Kommunikasjon i profesjonelle læringsfellesskap

Transkript

1 Kultur for læring Samling for PP-tjenesten Kommunikasjon i profesjonelle læringsfellesskap Hilde Forfang og Mette Marit Jenssen

2 «Verdensborgeren»

3

4

5

6 Profesjonelle læringsfellesskap (PFL) Fra individuell planlegging til samarbeid om elevenes læring og utvikling Samarbeidet baseres på gjensidig avhengighet, felles ansvar og personlig ansvarlighet 1. Hva er det vi ønsker at elevene skal lære eller utvikle? 2. Hvordan kan vi vite om våre elever lærer eller utvikler seg? 3. Hva gjør vi når elevene ikke lærer eller utvikler seg? 4. Hvordan kan vi differensiere, slik at alle elever stimuleres best mulig? (Dufour & Marzano, 2015)

7 Profesjonelle læringsfellesskap, betingelser 1. Medlemmer av et profesjonelt læringsfelleskap har en felles forståelse av hvilke verdier og visjoner som ligger til grunn for skolens virksomhet. 2. De tar et kollektivt ansvar for elevenes læring og læringsutbytte. 3. De arbeider med reflekterende og profesjonelle undersøkende metoder som f eks kollegabasert observasjon og feedback. 4. De samarbeider på et praktisk plan, f eks med felles undervisning, kollega-feedback og evaluering. 5. De fremmer læring og kompetanseutvikling i fellesskap blant lærerne i gruppa. (Stoll, L. 2006)

8 Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap Gjensidig støtte og tillit mellom lærere/ansatte Har en felles forståelse av hvilke verdier og visjoner som ligger til grunn for skolens virksomhet. En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og der det er avsatt tid Kollektivt ansvar for elevenes læring og læringsutbytte Fokus på å forbedre barn og unge sin læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke Fokus på de profesjonelles vekst og utvikling En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap De arbeider med reflekterende og profesjonelle undersøkende metoder som f eks kollegabasert observasjon og feedback. De samarbeider på et praktisk plan, f.eks med felles undervisning, kollega-feedback og evaluering.

9 Profesjonelle(lærende)møter (Knut Roald, 2012) Møte forberedt Klar intensjon Like mye spørsmål som meninger og forslag Positiv holdning til felles prosesser Se etter sammenhenger framfor årsaker Positive erfaringer framfor negative Heterogene grupper Prioritere før vedtak Sett mål Gi ansvar for gjennomføring

10 Kilde: Læringsledelse Hedmark Fylkeskommune Dette er en positiv utvikling fordi vi vet at profesjonelle læringsfelleskap og samarbeid mellom lærere bidrar til å øke kvaliteten på undervisningen og dermed også elevenes læringsutbytte (DuFour & Marzano, 2011). SePU

11 Profesjonelle læringsfellesskap i Kultur for læring Lærergrupper Gruppeledere

12 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap Figur 3.2. Relasjonen mellom skolelederens adferd og elevenes prestasjoner gjennom samarbeidende team i et profesjonelt læringsfellesskap (DuFour & Marzano, 2015, s. 53)

13 Veileder

14

15 Til refleksjon Hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler tenker dere skolene/barnehagene står overfor i utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap? styrker svakheter muligheter trusler

16 Veiledning Veiledning til lærergrupper skaper betingelser for felles refleksjon i kollegiet, og øker sjansen for utvikling av praksis (Qvortrup)

17 Intensjon Vet vi hvorfor vi er her? Hva skal dette møtet lede til? Hva skal vi ha gjennomført når vi er ferdig med møtet? Hva ønsker jeg at denne veiledningsprosessen skal føre til?

18 Rammer i et veiledningsmøte Tidsrammer Fysiske rammer Arbeidsmåter Roller (for eksempel PP-tjenesten som prosessveileder eller faglig ekspert) Mentale rammer / valgte sannheter

19 Rammekompetanse Gruppeleder har ansvar for å sette en ramme for møtet Intensjon for møtet Avklare tidsrammer Plan for møtet Gruppeleder har ansvar for å Holde fast i rammen for møtet Være fleksibel, tillate at man glir noe på rammen Bidra aktivt til at alle som er tilstede blir lyttet til Oppsummering av møtet med ansvarsfordeling

20 Øvelse på rammer Intervju med: intervjuer intervjuobjekt observatør Tema: defineres av intervjuobjekt Intervjuer prøver å holde rammen Intervjuobjekt prøver å skli på rammen Observatør oppsummerer hva han/hun la merke til Tidsramme for hvert intervju er 2-3 minutter

21 Valgte sannheter jeg er ikke glad i karuseller jeg er ikke flink til å spille piano det er mannen min som må forandre seg det er ikke mulig å endre denne skolen det er god undervisning når man sitter mange i en sal og hører på en foreleser

22 Valgte sannheter, summeoppgave Hvilke valgte sannheter har jeg og min PP-tjeneste om systemrettet arbeid? Hvilke valgte sannheter er nyttige for meg og oss?

23 Veileder i profesjonelle læringsfelleskap Delta på fagøkter/ fagdager / nettverk etc. Sørge for dialog og samarbeid med gruppelederne, avtale tidspunkt for veiledning Møte forberedt ifht. veiledningsgrunnlag(skjema for arbeid med pedagogisk analyse brukes som veiledningsgrunnlag fra gruppene til veileder). Veiledning kan være å: Veilede gruppeledere Veilede lærergrupper Pedagogiske problemstillinger (knyttet til gruppens valgte utfordringer) Prosess (pedagogisk analyse)

24 Pedagogisk analyse med veilederblikket Mål Datagrunnlag Analyse Utvikle tiltak Gjennomføre Evaluere Problemformulering

25 Veiledning i pedagogisk analyse Konkretisering av veiledning

26

27

28 KOMMUNIKASJON

29

30 Pacing Leading

31 Pacing Leading Pacing Leading Pacing: Anerkjennende kommunikasjon Søke andres beskrivelse Sortere på jeg og du, unngå benektelser symmetrisk kommunikasjon Leading: Stille forventninger og krav, etterlyse intensjon Gi kongruente tilbakemeldinger Veilede og utfordre, komme med forslag Redusere kompleksitet Sjekke ut felles forståelse

32 Summeoppgave: Fortell om et eksempel hvor du mestret med Pacing og Leading. Hva var viktig, hva gjorde du?

33 Kommunikasjonsmønstre Kommunikasjonssystemer kan kjennetegnes som forløp med en serie utvekslinger som etter hvert danner mønstre både for kommunikasjonen og relasjonen.

34 Eksempel på symmetrisk kommunikasjon En symmetrisk kommunikasjon kan komme til uttrykk som vist i denne dialogen: A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg... B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også... B: Ja.. Det er slik når jeg har felles faggjennomgang også.. A: Ja,... det er jo det som er problemet B: Mhmm... konsentrasjon det er det det er... A: Ja... B:. A:..

35 Oppsummert symmetrisk kommunikasjon Oppsummert kan vi si at den symmetriske kommunikasjonen kjennetegnes av følgende punkter: Bekrefter andres utsagn og oppfatninger Ensidig sterk grad av støtte og lojalitet Frykt for å såre hverandre Stenger for ny informasjon Fremdrift, refleksjon og utvikling er ikke mulig

36 Komplementær kommunikasjon For å endre kommunikasjonsmønsteret må interaksjonen brytes eller forstyrres Kommunikasjonsmønsteret brytes/forstyrres ved blant annet at noen våger å stille spørsmål. Når spørsmålet stilles brytes det sirkulære samspillet og den nye kommunikasjonen betraktes som komplementær noe som vil bidrar til refleksjon og utvikling (Bateson 1972). For å våge dette trenger man tillit og trygghet, noe som blir etablert ved at gruppemedlemmene også viser støtte og anerkjennelse til hverandre gjennom den symmetriske interaksjon.

37 Eksempel på komplementær kommunikasjon For eksempel kunne dialogen ovenfor kommet til uttrykk på følgende måte: A: Han klarer jo ikke å konsentrer seg... B: Ja.. det er akkurat slik i mine timer også... B: Ja.. Det er slik når jeg har felles faggjennomgang også C: Er det slik i alle fag? C: Er det slik i alle disse settingene? A: Tja... det må jeg undersøke... B: Det kan jo være at det vi holder på med er for vanskelig... D: Han gidder ikke... A: Han følger jo med når det er ting han liker... C: Vi må sjekke ut hva han mestrer... A:.. B:. A:.. C:..

38 Oppsummert komplementær kommuniksjon Oppsummert kjennetegnes den komplementære kommunikasjonen av følgende punkter: Utfordrer hverandre på verbale/nonverbale uttrykk Stiller spørsmål og er kritisk lyttende Etterlyser begrunnelser for utsagn Opptatt av å utvide egen og andres forståelse Er åpen for ny informasjon og kunnskap Fremdrift, refleksjon og utvikling er mulig

39 Til refleksjon Hvilke erfaringer har dere jf. symmetrisk og komplementær kommunikasjon i veiledning? Hvordan kan dere som veiledere bidra til god kommunikasjon i de ulike gruppene?

40 Spørsmål fremmer refleksjon Spørsmål er en veileders viktigste redskap. - Med spørsmål kan en undersøke, utforske, påvirke Det å stille spørsmål åpner for refleksjoner over faktorer som belyser, opprettholder og forsterker det det skal reflekteres over. Spørsmål inneholder også stor makt til å kunne styre andres oppmerksomhet og lede refleksjonen i en bestemt retning. Peter Lang sier; Would you like to be able to control peoples minds? Then ask them questions! REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

41 Hvem er involvert? Hva gjorde du i situasjonen? Hvordan utarter det seg? Hva skjedde først hva skjedde etterpå? Modell av Karl Tomms fire spørsmålstyper Hva er det enkleste som kan gjøres med størst effekt? Hva vil være det første skritt? Hvem blir involvert? Hvilke mål vil du sette opp? Hva ville andre ha fortalt? Hva ville andre fortalt om din måte å håndtere dette på? I hvilke situasjoner er det vanskeligst? I hvilke situasjoner fungerer det greit? Hva vil du gjøre annerledes? Hva kjennetegner den ideelle situasjonen? Hva gjør du/andre i den ideelle situasjonen? Hva ville være det viktigste for deg å lykkes med?

42 Metakommunikasjon som redskap for å skape fremdrift Gruppeleder får et særlig ansvar for å være oppmerksom på utvikling av kommunikasjonsformer som hemmer fremdrift. Veileder kan være en god støtte. Det er mulig å stoppe arbeidet ved bruk av signalet time-out for å benytte metakommunikasjon. Det innebærer at man snakker om: hvordan man opplever kommunikasjonsformen om hvordan man opplever fremdrift hvordan man kan endre utviklingen av et hemmende kommunikasjonsmønster.

43 SIMULERING LÆRERGRUPPEMØTE

44 Case 10. trinn 18 av 44 elever oppleves umotiverte, beskrives som underytere Veileder har fått veiledningsdokument tilsendt i forkant

45 Deltakere Gruppemøtet 8 deltakere: 1. Regissør 2. Gruppeleder 3. Veileder 4. Lærer 5. Lærer 6. Lærer 7. Lærer 8. Lærer Observatører 8-10 personer

46 Litteraturliste Bateson, Gregory (1972): Steps to an Ecology of Mind. Chicago: The University of Chicago Press. DuFour, R. & Marzano, R. J. (2011). Leaders of learning: how district, school, and classroom leaders improve student achievement. Bloomington, Ind: Solution Tree Press DuFour, R. & Marzano, R. J. (2015). Ledere af læring: Dafolo Glaze, Avis Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Pedagogisk analyse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2016):Det vet vi om. Bruk av kartleggingsresultater i skolen. Gyldendal forlag Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring: Fagbokforlaget Stoll, L., Bolam, R., MacMahon, A., Wallace, M., & Thomas, S. (2006). Professional learning communities: A review of the literature. Journal of Educational Change, 7 (4) s