Plan for utredningsoppdrag(fase 1)

Transkript

1 Plan for utredningsoppdrag(fase 1) AKTIV ALDRING Prosjektplan Aktiv Aldring

2 Innholdsfortegnelse 1 MANDAT BAKGRUNN TOLKNING UTREDNINGSGRUPPE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING UTREDNINGSARBEIDET GJENNOMFØRING VEDLEGG 1 Fra høringsutkastet Regional folkehelsestrategi VEDLEGG 2 Sentral dokumenter Nasjonale myndigheter vil «utvikle arbeidet knyttet til aktiv aldring for å bidra til et samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom» Voksne og eldre anbefales å være moderat fysisk aktive i til sammen minst 300 minutter pr uke. Personer over 65 år og med nedsatt evne til å bevege seg, anbefales å utøve fysisk aktivitet som har som hensikt å bedre balanse og forebygge fall, tre eller flere ganger i uken. Videre anbefaler Verdens helseorganisasjon at eldre som av helsemessige grunner ikke kan være så aktive som anbefalingene tilsier, er så aktive som mulig med utgangspunkt i evne og kondisjon. 81 (HDIR-rapp 2014-IS-2167) Prosjektplan Aktiv Aldring

3 1 MANDAT Telemark fylkesting vedtok i desember 2013 ved behandlingen av Regional strategi for folkehelse i Telemark , at fylkeskommunen tar initiativ til å utrede nærmere om og eventuelt hvordan folkehelsesatsingen kan bidra innenfor Samhandlingsreformen med helsefremmende og forebyggende tiltak. Utredningsarbeidet bør ha spesiell oppmerksomhet omkring de helseutfordringene som kan forebygges i alderdommen. Dette vil spesielt dreie seg om fallskader, psykiske lidelser og demens. Utredningsarbeidet bør også undersøke nærmere muligheten for å igangsette konkrete utviklingstiltak i kommunene. Mer konkret innebærer dette å utvikle metoder eller konsepter som eventuelt kan spres og implementeres i bredere skala etter en utviklingsperiode i enkelte forsøkskommuner. Mer konkret innebærer dette å utvikle metoder eller konsepter som eventuelt kan spres og implementeres i bredere skala etter en utviklingsperiode i enkelte forsøkskommuner. Her er spesielt nevnt Hverdagsrehabilitering, Fredericiamodellen, Helsestasjon for eldre. Aktuelle samarbeidsaktører i dette arbeidet vil foruten kommunene være Fylkesmannen og frivillige organisasjoner. 2 BAKGRUNN Hovedbegrunnelsen for satsingen på eldre er den demografiske utviklingen og at vi i den nærmeste fremtid vil ha en langt større andel eldre i befolkningen. Som følge av at andelen eldre i befolkningen øker, er det også rimelig å forvente en økt forekomst av demens, fallskader og livsstilssykdommer som kols, diabetes, hjerte- og karsykdommer. Den demografiske endringen vil også kunne resultere i at langt flere enn i dag vil ha behov for en mer tilrettelagt tilværelse på grunn av funksjonsnedsettelse, samt at flere vil ha behov for helseog omsorgstjenester på grunn av annen type helsesvikt. Som følge av dette kan vi anta at kommunenes kostnader til pleie- og omsorgsformål vil øke betydelig fra 2020, gitt dagens omsorgsnivå. Med dette som bakteppe, vil det være to hovedbegrunnelser for en satsing på eldre: Prosjektplan Aktiv Aldring

4 1. For det første vil forebyggende virksomhet bidra til at flere kan få en bedre livskvalitet i alderdommen. Bl.a. vil det å forebygge mot ensomhet være en viktig del av dette arbeidet. 2. For det andre vil bedre tilrettelegging for eldre og forebygging av sykdommer i alderdommen kunne bidra til å redusere behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester eller spesialisthelsetjenester, noe som igjen vil påvirke både kommunale og statlige kostnader til helse og omsorg. Selv om dette er kostnader som ligger et stykke frem i tid, er det likevel grunn til å starte arbeidet med å utvikle forebyggende metoder og arbeidsformer siden endringsarbeid i seg selv vil ta tid, samtidig som det tar tid å få ut effekter av nye tiltak. Dessuten, helse- og omsorgssektoren er allerede så presset at det uansett økning andelen eldre eller ikke, bør gjøres grep for å redusere behovet ved eksempelvis å vri innsatsen fra kjøp av sykehjemsplasser til hjelp til selvhjelp/rehabilitering i eget hjem. Slike grep vil kunne gi kommunene økt økonomisk handlingsrom. (Bydel St.Hanshaugen, Oslo «trente» vekk 60 sykehjemsplasser på 2 år 30 mill.kroner spart - Kommunal Rapport) I de nærmeste tiårene står det norske samfunnet overfor store og helt nye utfordringer der hensynet til samfunnets bærekraft må forenes med en aldersvennlig samfunnsutvikling. Regional strategi for folkehelse hadde i høringsutkastet forslag til mål og strategier for en eldresatsing (se vedlegg 1). Kommunene gav i høringen ønske om en nærmere utredning bl.a. for å unngå at det iverksettes parallelle satsinger. Her ble det spesielt vist til Samhandlingsreformen og de avtaler som foreligger mellom Helseforetaket Telemark og kommunene som omhandler forebyggende innsats. 3 TOLKNING Oppdraget i fase 1 er todelt kunnskapsgrunnlaget statistikk, kartlegging av tiltak og aktører analysen Oppgaver fase 1 1. Kartlegge kommunenes helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot målgruppa med spesielt fokus på helseutfordringer som kan forebygges; fallskader, psykiske lidelser herunder ensomhet, samt demens. 2. Utarbeide en oversikt over aktører av en vesentlig betydning, roller og tiltak 3. Utrede/vurdere OM det er behov for den regionale folkehelsesatsingen å bidra Dersom svaret er ja, kommer Prosjektplan Aktiv Aldring

5 Fase 2 1. Utarbeide en strategi med konkrete forslag til HVORDAN regional folkehelsesatsing kan bidra og HVEM som er de mest sentrale aktørene 2. Vurdere muligheten for å igangsette konkrete utviklingstiltak i kommunene, utvikle metoder eller konsepter som kan spres og implementeres i bredere skala etter en utviklingsperiode i enkelte forsøkskommuner eksempelvis Hverdagsrehabilitering, Fredericamodellen, Hjemmebesøk hos eldre, Helsestasjon for eldre m.fl. 4 UTREDNINGSGRUPPE Fase 1 trenger bidrag fra ulike fagområder innen aldring og helse for både for å prioritere og å finne fram til hvilke momenter kartlegging bør inneholde for mest mulig riktig vurderingsgrunnlag en utredningsgruppe. I mandatet ligger føring for hvem som er sentrale medspillere. Det finnes både nasjonal og lokal kunnskap og forskning om temaet som det må tas hensyn til, mange flere mange aktører enn det det er hensiktsmessig at en arbeidsgruppe kan romme. Det legges derfor opp til å invitere til et par åpne møter for å fange opp de fleste som kan bidra i forhold til temaet en type referansegruppe. Med hensyn til forankring er det viktig at kommunene er med i alle ledd og i hele prosessen. Prosjektplan Aktiv Aldring

6 5 KUNNSKAPSGRUNNLAG OG METODISK TILNÆRMING 1. Det meste av kartleggingsarbeidet vil være innsamling via utredningsgruppa og eventuelle andre kompetansemiljøer 2. Dersom det er hensiktsmessig vil vi samarbeide med aktører som har planlagt å innhente informasjon fra kommunene som vil være interessant for denne utredningen. 3. Det gjøres en vurdering av om det skal innhentes ytterligere informasjon fra kommunene (spørreskjema/questback), dersom det er kunnskap som mangler. 4. Det vurderes eventuelt intervju med rådmannsgruppen 6 UTREDNINGSARBEIDET En mulig struktur på delutredningen kan være 1. Kunnskapsgrunnlaget (statistikk, føringer, forskning mv.) Samhandlingsreformen samarbeidsavtalen mellom STHF og kommunene Kommunen - Overordnede planarbeid tverrsektoriell tilnærming - Boligplanlegging - Helsefremmende og forebyggende tiltak for seniorgruppen, samt aktører - Tjenestetrappen med hovedfokus hjemmeboende eldre - Samhandling med frivillig sektor Ulike tema - Fysisk aktivitet - Fallskader - Psykiske lidelser og ensomhet - Demens Prosjektplan Aktiv Aldring

7 2. Analysen - enten samlet f.eks. fordelt pr kommune her eller under hvert enkelt punkt over 7 GJENNOMFØRING Faseinndeling Fase 1 - Ferdig i løpet av 2014 Fase 2 Ferdig i løpet av første halvår 2015 Når - dato Aktivitet arbeidsoppgaver fase 1 Aktører ansvar 3.september Innspillsmøte. Forberede kartleggingsarbeidet samarbeid, koordinering HIT, frivillig sektor, TFF 3.sept 1.nov Innsamling av informasjon/kartlegging HIT, Kommuner Frivillig, STHF 10.sept Møte med KS TFK Primo oktober Utredningsgruppen formelt nedsatt TFK 1.okober Møte Utredningsgruppen Utredningsgruppen Kartleggingen og videre prosess Eventuell Questback-tilpasning TFK 1.nov Kartlegging/Questback sendes eventuelt ut TFK 13.oktober Fylkesutvalget - orienteringssak TFK Ultimo oktober Fellesmøte utredningsgruppen og referansegruppen Utredningsgruppen Referansemøtet Ultimo oktober Eventuelle intervju med rådmenn Kommunene,TFK 15.nov KS Rådmannsutvalget TFK 15.nov Frist svar eventuell Questback TFK 1.des. Vurderingsgrunnlaget ferdig TFK Primo des Møte utredningsgruppen Første utkast analysen/vurderingen Utredningsgruppen Medio des? Fellesmøte utredningsgruppen og referansegruppen Dialog om utkastet analysen/vurderingen Utredningsgruppen Referansemøtet 31.desember Analyse/vurdering ferdig Utredningsgruppen Febr - første møte i 2015 Fylkesutvalget Delutredning/fase 1 - Forslag til eventuell Fase 2 legges fram TFK Prosjektplan Aktiv Aldring

8 8 VEDLEGG 1 Fra høringsutkastet Regional folkehelsestrategi Satsingsområdet aldring Det overordnede målet med satsingsområdet eldre er å opprettholde god livskvalitet hos eldre og at færre eldre i framtiden har behov for bistand eller omfattende bistand. Disse målene antas å begrense forventet utgiftsvekst innenfor pleie- og omsorgssektoren. Følgende målsettinger kan være gode og målbare indikatorer for et slikt overordnet mål: Hovedmål Utsette pleiebehov lengst mulig Operasjonelle mål Redusert andel brukere av pleie og omsorgstjenester med omfattende bistandsbehov (aldersjustert). Redusert andel brukere av pleie og omsorgstjenester totalt Økte den fysiske og sosiale aktiviteten til eldre over 70 år Hovedmålet for satsingsområdet tar utgangspunkt i at alderdommen naturlig skaper et hjelpebehov. Jo eldre befolkningen blir, jf. de demografiske endringene, desto større blir også det samlede hjelpebehovet. Antakelsen som ligger til grunn for det definerte målet, er imidlertid at omfanget av den enkeltes hjelpebehov kan reduseres til tross for aldringen. F.eks. er det mulig å redusere alvorligheten av demens og annen funksjonssvikt gjennom forebyggende tiltak. Vi antar med andre ord at både fysisk tilrettelegging og mer aktive tiltak vil bidra til å redusere både bistandsbehovet til den enkelte og andelen av den eldre befolkningen som trenger bistand. Strategier Innenfor satsingsområdet aldring er det utformet følgende tre hovedstrategier: Fysisk tilrettelegging (universell utforming) o Ivaretas i Areal og transportplan (ATP) o Ivaretas i Strategi for idrett og friluftsliv o Planveiledning overfor kommunene Utvikling og spredning av forebyggende tiltak o Hverdagsrehabilitering o Oppsøkende virksomhet hos eldre Prosjektplan Aktiv Aldring

9 o Forebyggende treningsgrupper for eldre Mobilisering av friske eldre til frivillig arbeid o Barn og unge o Omsorg De tre strategiene tar for seg henholdsvis fysisk tilrettelegging, utvikling av forebyggende tiltak og mobilisering av eldre. Når det gjelder fysisk tilrettelegging legger strategien opp til at dette ivaretas i hovedsak av ATP. Dette gjelder også lokalbaserte nærmiljøtiltak som f.eks. tiltakene «Sentrumsnære stier» og «Gode møteplasser». Hovedsatsingen vil således være å teste ut de tre foreslåtte utviklingsprosjektene med tanke på eventuelt å spre og implementere tilbudet til kommunene i Telemark. Bakgrunnen for en slik strategi er at det normalt vil være stor utviklingskostnader med implementering av denne typen metoder. Ved å gjennomføre forsøksprosjekter, vil disse kostnadene reduseres ved implementering i andre kommuner. Relevante aktører og ressurser Innenfor satsingsområdet aldring vil kommunene spille en avgjørende rolle i arbeidet med utvikling og spredning av forebyggende tiltak. I tillegg vil det være aktuelt å etablere prosjektgrupper som er ansvarlig for å planlegge, drifte og evaluere utviklingsprosjektene. I tillegg vil slike utviklingsprosjekter måtte støttes av regional eller nasjonal finansiering. I forhold til satsingen på å mobilisere eldre til deltakelse, vil de viktigste aktørene være frivillige organisasjoner, samt offentlige virksomheter som kan stå for planlegging og finansiering. Prosjektplan Aktiv Aldring

10 9 VEDLEGG 2 Sentrale dokumenter Internasjonalt Europas hovedstrategi 1. Health 2020: policy framework and strategy/ Helse 2020 Europeisk verdi- og kunnskapsbasert rammeverk for handling på tvers av myndigheter og samfunn for å fremme helse og trivsel. Godkjent av 53 land i WHO s europeiske region. Inspirasjonskilde for kommuner og fylkeskommuner når de skal utarbeide mål og strategier bl.a. i tråd med Folkehelseloven. De prioriterte strategiske områdene for å investere i helse og mobilisere menneskers egne ressurser er: - sunn aldring i et livsløpsperspektiv - støttende miljø - helse og omsorgstjenester tilpasset en aldrende befolkning - styring av kunnskapsgrunnlag og forskning Nasjonale føringer (de mest sentrale) Samhandlingsreformen Bakteppet for Folkehelseloven og ny Helse- og omsorgslov Omsorgsplan 2015 (St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Helsedirektoratet - Rapport nr.is-2203 Samfunnsutvikling for god folkehelse, kap. 12 AKTIV, SUNN og TRYGG ALDRING Helsedirektoratet Rapport nr. IS-2183 (febr 2014) Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge. Oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014 HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse fra Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg Folkehelserapporten 2014, Helsedirektoratet - Samfunnsutvikling for god folkehelse 30.juni Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge Helse hos eldre i Norge. Ny folkehelsemelding kommer i nye grep derav å gi aktiv og sunn aldring en større plass Regionale rapporter og føringer Senter for omsorgsforskning Sør Rapport nr Aktiv omsorg prioritering, kompetanse og kompetansebehov Prosjektplan Aktiv Aldring

11 Def. aktiv omsorg: en tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse. Deltakelse og sikkerhet, hvor formålet er opprettholdelse av livskvalitet for den enkelte i hele livsløpet. HIT flere vil følge Prosjektplan Aktiv Aldring