Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet eller møtesekretær snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr. PS 16/15 PS 17/15 Innhald Godkjenning av protokoll Referatsaker PS 18/15 Timetal i skule PS 19/15 Matpengar i barnehage og SFO PS 20/15 Årsmelding for Kviteseid kommune 2014 PS 21/15 PS 22/15 Årsrekneskap Kviteseid kommune Revidering av avtale mellom krisesenteret og kommunane i Telemark. Lukka

4 PS16/15Godkjenningavprotokoll

5 PS17/15Referatsaker

6 Kviteseid kommune Arkiv: A10 Saksmappe: 2015/787-1 Sakshand.: Tor Borgenvik Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 19/ Formannskapet 54/ Kommunestyret 26/ Matpengar i barnehage og SFO Vedlegg: 1 Matpengar vedlegg Faktiske tilhøve: Dagsatsen for mat i barnehage og SFO blei sett opp i 2014 frå 10 til 20 kr i Resultatet blei at inntektene frå mat blei nesten kr. Utgiftene til matvarer var i same år kr. Differansen mellom inntekter og utgifter blei avsett til «matfond» ut frå at det har vore ei alminneleg oppfatning at inntektene ikkje kan vere større enn matvareutgiftene. Kommunen har dermed kr ståande på slike fond ved årsskiftet 2014/2015. Kunnskapen om at ein slik situasjon kunne oppstå resulterte i at satsen blei sett ned til 15 kr for Det er med andre ord trong for ein systematisk gjennomgang, rydding i budsjetta og ei ryddig handtering av foreldrebetalinga. Vurdering: 1. Nokre generelle retningsliner for Kviteseid Sjølvkost Lov og førsegner seier at det gjeld ein maksimalsats for foreldrebetaling i barnehagane på kr Betaling for kost kan kome i tillegg. Dette skal skje etter eit sjølvkostprinsipp, slik vi kjenner frå gebyr på VAR-området. Kommunen kan dekke kostnadene sine, men ikkje tene pengar på salet. Ein kan mao ikkje snikinnføre ei foreldrebetaling for sjølve barnehagedrifta gjennom kostpengar. Sjølvkostomgrepet omfattar meir enn sjølve matvarene. I den grad kommunen har kostnader utover sjølve råvarene kan dei takast med i sjølvkostgrunnlaget. Den tida personalet brukar på å vere saman med ungane under måltidet er det ikkje naturleg å ta med, ettersom den ville vore nytta til anna samvær viss det ikkje var servering i barnehagen. Men arbeidstid til å lage maten, utgifter til td. tallerken og skei, oppvask, rydding etterpå samt fakturering, oppfylgjing av restansar er kostnader kommunen har.

7 Ein kunne tenke seg å føre eit detaljert detaljrekneskap i kvar barnehage som dokumenterer kostnadene. Vi foreslår heller at vi nytter ein sjablong på 10%. Dette er eit nivå som barnehagestyrarane vurderer som opplagt mindre enn ein kunne dokumentere med eit stort dokumentasjonsarbeid. Men det representer eit utvida kostnadsomgrep i høve det som blei nytta for 2014 der alle inntekter utover råvarekostnaden blei avsett til fond. Frå og med 2015 blir det med andre ord slik at dersom inntektene i den einskilde barnehagen er høgare enn utgifter til matvarer multiplisert med 1,1 skal pengane settast av til fond for bruk til dette sjølvkostområdet i framtida. Vi legg same prinsipp til grunn i SFO-ordningane. Kosthald. Kosthald er viktig for folkehelsa. Ikkje minst for ungar. Vi foreslår derfor at kommunen definerer ein kostpolitikk som barnehageeigar. Dette bør skje iform av ei målsetting som setter standarden for kosthaldet i barnehagane våre, og er eit tiltak som inngår i kommunen sin folkehelsepolitikk. Standarden blir gjort kjent for foreldra. Det er ein del av kontrakta mellom foreldre og barnehagen, og den dannar grunnlag for kostpengane. Vi foreslår derfor fylgjande kostpolitikk: «Barnehagane i Kviteseid skal ha eit variert og sunt kosthald som gjev ungane gode kostvanar. Det skal vere eit godt innslag av fisk, frukt og grønt. Varm mat skal serverast ein gong i veka. Gjennom ein dagsats skal foreldra dekke kommunen sine kostnader til kost. Satsen blir fastsett årleg i budsjettet for barnehageåret» 2. Rydding i budsjetta. Barnehagestyrarane si hovudvurdering er at det er rimeleg samsvar mellom målsettinga over og den dagsatsen vi nå har på kr 15 per dag. Men det krevst ei opprydding i budsjetta som i utgangspunkt kan framstå noko tilfeldige i høve rekneskapstala for Vi ryddar dermed i to trinn idet vi viser til vedleggstabellen i saka. Trinn 1 er å justere inntektsanslaga. Det verker rimeleg å leggje til grunn at beste prognose på 2015 er rekneskapstala for 2014 x 15/20 kr. Gjer vi dette skal inntektspostane opp med ca kr samla. Fordelinga går fram av vedleggstabellen sin kolonne 6. Trinn 2 er å justere utgiftspostane i høve til inntektsanslaga basert på 15 kr per dag og kostmålet i pkt 1 over. Dette gjer vi ved at matvarebudsjettet blir fastsett til inntektsanslaget x 0,91. Dette på basis av ein sjølvkostbetraktning der matvareutgifter utgjer 90% av sjølvkostgrunnlaget og andre kostnader 10%. Når vi gjer dette skal matvarebudsjetta opp med ca kr samla. Igjen fylgjer fordelinga av kolonne 7 i vedleggstabellen. 3. Handtering av fonda Det primære er å ha ein fornuftig balanse mellom matvareutgifter og matpengeinntekter. Det blir gjort i pkt 2 over. Vi kjenner frå VAR-området at oppbyggjing av store sjølvkostfond er uheldig. Paradokslat nok kan det skape problem å ha for mykje pengar.nesten kr er i denne samanhengen eit betydeleg beløp. Pengane er innelåst til sjølvkostområdet. Mens VAR-abonnentar er stabile «kundar» vil barnehageperioden vere meir kortvarig. Det er derfor uheldig at nokre foreldre betale inn for mykje og at andre får glede av dette seinare. I prinsippet kan fonda brukast til: a) Å auke matvareutgiftene utover dei tala som fylgjer av pkt 2 over. Sidan vi jo i pkt 1 har lagt opp til ein fornuftig kostpolitikk vil utgifter utover dette framstå som eit element av sløsing. Kviteseid kommune sløser ikkje; korkje med skattebetalarane eller foreldra sine pengar. b) Å overlate til samarbeidsutvala å avgjere om pengane skal tilbakebetalast, eller om foreldra ynsker at pengane skal gå tilbake til barnehagen i form av utstyr eller likande. Barnehagestyrarane ynskjer denne ordninga og reknar med at mange foreldre vil ynskje nytt utstyr i barnehagen framfor pengar tilbake.

8 c) Å betale tilbake pengar fysisk til foreldra. Økonomiavdelinga meiner det er svært praktisk tungvint. d) Å innføre rabatt eller gratisperiode inntil fonda er oppbrukt. Alternativ a) og c) fell vekk før «finalen». Rådmannen er deretter i tvil. Alt b) er ei pragmatisk løysing som vi veit blir vald ein del stader der ein har vore i same situasjon. Når vi likevel tilrår alternativ d) er det fordi: Slik det står i saka si prinsipielle del ville det vere å snikinnføre ei betaling utover makspris. Retten til makspris er ein individuelle rett. Juridisk sett kan neppe samarbeidsutvala frata denne retten frå kvar og ein av foreldra. Det kunne vere fristande å få hjelp til ei oppvaskmaskin, nokre leikeapparat eller kva det skal vere som elles vil bli, og skal vere, ei kommunal utgift. I det lange løp står ein seg på å vere heilt ryddig slik vi var da vi tilbakebetalte vassavgifter etter same modell, da som ein rabatt på 2. halvår. Men det vil neppe vere i strid med regelverket, eller intensjonen bak det, å motta individuelle gåver til eit eller fleire føremål, evt frå mange gjevarar. I valet mellom gratis ein periode og rabatt i ein lengre legg vi vekt på at det er fornuftig å kvitte seg med fonda snarast råd. Mao vil det ikkje bli fakturert kostpengar i ein periode for kvar barnehage og SFO-ordning. Dette inneber at vi lagar ein inntektssvikt som for kvar barnehage/sfo blir kompensert for med bruk av bunde driftsfond. Denne perioden startar frå og med august. Ordninga er fundert på at kommunen skal oppføre seg ordentleg og med eit gjennomsiktig berekningsgrunnlag. Men det gjer ingenting om gratis kost ein periode får eit visst «jippopreg». Gratisperioden blir sjølvsagt ulik i kvar barnehage/sfo avhengig av kor store fonda er. 4. Andre element Kommunestyret vedtek nå kostpengar for kalenderåret. Vi finn det meir naturleg heretter å ha ein sats for barnehage/sfo-året. Rådmannen si tilråding: 1. Kviteseid kommune har slik kostpolitikk i barnehagane og i SFO «Barnehagane i Kviteseid skal ha eit variert og sunt kosthald som gjev ungane gode kostvanar. Det skal vere eit godt innslag av fisk, frukt og grønt. Varm mat skal serverast ein gong i veka. Gjennom ein dagsats skal foreldra dekke kommunen sine kostnader til kost. Satsen blir fastsett årleg i budsjettet for barnehageåret.» 2. For barnehageåret 2015/2016 er dagsatsen 15 kr. 3. For skuleåret 2015/2016 er satsen kr 15 i SFO. Deltidsopphald på dagar utanom onsdag er kr Sjølvkostfonda for SFO og barnehage blir avvikla ved å ha ein gratisperiode i kvar barnehage og SFO-ordning. Rådmannen får fullmakt til å fastsette lengda på perioden ut frå storleik på sjølvkostfonda og kva ein elles kunne ha fått av månadlege inntekter. 5. Inntekter og utgifter i kvar barnehage blir justert i tråd med vedleggstabell til saka.

9 MATPENGAR OG FINANSIERING Konto Konto(T) RSK 2014 Fond Budsj 2015 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Nytt budsjett Diff Rsk 2014x3/4 Sjølvkost Bruke fond Matvarer Innbetalte matpengar Skulefritidstilbod Kviteseid skule Matvarer Innbetalte matpengar Bruk av bunde driftsfond Barnehage Matvarer Innbetalte matpengar Bruk av bunde driftsfond Skulefritidstilbod Straumsnes oppvekstsenter Matvarer Innbetalte matpengar Bruk av bunde driftsfond Barnehage Matvarer Innbetalte matpengar Bruk av bunde driftsfond Skulefritidstilbod Brunkeberg oppvekstsenter Matvarer Innbetalte matpengar Bruk av bunde driftsfond Barnehage Kviteseid barnehage SUM MATPENGAR SUM INNBETALING SUM FOND VED INNGANGEN TIL ÅRET

10 Kviteseid kommune Arkiv: 004 Saksmappe: 2015/729-2 Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalet 8/ Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 20/ Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 23/ Formannskapet 52/ Kommunestyret 23/ Årsmelding for Kviteseid kommune Årsmelding for Kviteseid kommune 2014 Faktiske tilhøve: Med dette vert kommunen si årsmelding for 2014 lagt frå. Årsmeldinga er ein del av årsrekneskapen, men desse vert lagt fram i to parallelle saker. Årsmeldinga er rådmannen si orientering til kommunestyret om året som har gjenge. Årsrapporter frå dei interkommunale selskapa vert lagt fram som eigne saker. Årsmeldinga gjev eit bilete av aktivitetsnivået og ei beskriving av tenestetilbodet til innbyggjarane. Vurdering: Årsmeldinga er eit omfattande dokument og det gjev eit godt bilete av aktivitetsnivået i kommunen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek årsmeldinga 2014 til orientering.

11 Kviteseid kommune Arkiv: 200 Saksmappe: 2014/ Sakshand.: Lothar Edel Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalet 9/ Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 24/ Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 21/ Formannskapet 51/ Kommunestyret 22/ Årsrekneskap Kviteseid kommune Vedlegg: 1 Årsrekneskap Kviteseid kommune 2 Melding frå revisor - uttale om årsrekneskapen 3 Møteprotokoll Kontrollutvalet i Kviteseid kommune Faktiske tilhøve: Driftsrekneskapen 2014 vert lagt fram med eit mindreforbruk på 3,554 mill kroner. Resultatet skyldast i hovudsak bruk av disposisjonsfond og er overført til «ikkje disponera del av driftsresultatet». Nettodriftsresultat visar et mindreforbruk på kr ,-. Mykje av det positive resultatet skyldast et pensjonspremieavvik som er større enn budsjettert. Dette førar til mindre kostnadsføring i år men auka kostnadsnivå i framtida Investeringsrekneskapen 2014 vert lagt fram i balanse. Vurdering: Kviteseid kommune har framleis ein usunn økonomi. Sjølv om resultatet viser eit mindreforbruk så er utvikling av disposisjonsfond framleis negativ. Dei oppsparte midlar frå tidligare år krympar og handlefridom reduserast. Kviteseid kommune har til tider dårlig likviditet. Det er difor desto viktigare at sparetiltaka som er vedteke for 2015 og i økonomiplanen framover følgjast. Dette vil etter kvart føre til en betring av den økonomiske situasjonen. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommunestyret godkjenner årsrekneskapen 2014 for Kviteseid kommune slik den er lagt fram.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 k VIIIL fifiik II TELEMARK KOMMUNEREVISJON Hovedkontor: Fylkeshuset, 3706 Skien Tlf.: 35 9l Fax: 35 9l e-post: wwwtekomrevno IKS T Distriktskontor: Kommunestyret i Kviteseid kommune P flfb l<fi Tlf.: 35 os 90 oo Fax:3S I5 Foretaksregisteret: MVA Vår ref.:15/919/hr Deres ref.: Arkivkode: Melding frå revisor Uttale om årsrekneskapen Vi har revidert årsrekneskapen for Kviteseid kommune som viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr Ãrsrekneskapen er samansett av balanse per 31. desember 2014, driftsrekneskap, investeringsrekneskap, og økonomiske oversikter for rekneskapsåret avslutta per denne datoen, og ein omtale av vesentlege rekneskapsprinsipp som er nytta, og andre noteopplysningar. Administrasjonssjefen sitt ansvar for årsrekneskapen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide årsrekneskapen og for at den gir ei dekkande framstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finn nødvendig for å gjere det mogleg å utarbeide ein årsrekneskap som ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon, korkje som følgje av misleg framferd eller feil. Revisor sine oppgåver og plikter Oppgåva vår er, på grunnlag av revisjonen vår, å gi uttrykk for ei meining om denne årsrekneskapen. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Noreg, medrekna International Standards on Auditing. Revisjonsstandardane krev at vi etterlever etiske krav og planlegg og gjennomfører revisjonen for å oppnå tryggande sikkerheit for at årsrekneskapen ikkje inneheld vesentleg feilinformasjon. Ein revisjon inneber utføring av handlingar for å innhente revisjonsbevis for beløpa og opplysninganei årsrekneskapen. Dei valde handlingane avheng av revisor sitt skjønn, mellom anna vurderinga av risikoane for at årsrekneskapen inneheld vesentleg feilinformasjon, anten det skuldast misleg framferd eller feil. Ved ei slik risikovurdering tar revisor omsyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunen si utarbeiding av ein årsrekneskap som gir ei dekkande framstilling. Føremålet er å utforme revisjonshandlingar som er formålstenlege etter tilhøva, men ikkje å gi uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll. Ein revisjon omfattar også ei vurdering av om dei rekneskapsprinsippa som er nytta, er formålstenlege, og om rekneskapsestimata som er utarbeidd av leiinga, er rimelege, og ei vurdering av den samla presentasjonen av årsrekneskapen. Vi meiner at innhenta revisjonsbevis er tilstrekkeleg og formålstenleg som grunnlag for konklusjonen vår.

38 VIII : I '= :Ik ' II llil VU\><K KOMMUNEREVISION IKS 2 Konklusjon Vi meiner at årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ein dekkande framstilling av den finansielle stillinga til Kviteseid kommune per 31. desember 2014 og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. Presísering Utan at det har noko å sei for konklusjonen i avsnittet over vil vi presisere at Kviteseid kommunes årsrekneskap og årsmelding ikkje er levert innan fristen, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Ãrsrekneskapen er levert og årsmelding er levert Utsegn om andre tilhøve Konklusjon om budsjett Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen idet alt vesentlege er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsmeldinga Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, meiner vi at opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er omtalt ovanfor, og kontrollhandlingar vi har funne nødvendige etter internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikkje er revisjon eller forenkla revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», meiner vi at leiinga har oppfylt si plikt til å sørgje for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av kommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. BØ, Telemark kommunerevisjon.4 IKS ) i'#"`, l I i \ otfàr KI pfiié -V oppdragsansvarleg revisor ' Hildegunn Rui V;/;(z_/V jg,.i f Km oppdragsrevisor Kopi: Kontrollutvalet Formannskapet Rådmann

39 Kviteseid kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2015/797-1 Sakshand.: Olav O. Kaasa Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 22/ Revidering av avtale mellom krisesenteret og kommunane i Telemark. Saka er skriven av Svein Gjerseth, dagleg leiar for Krisesenteret i Telemark Dokument i saka: Dagens avtale av Forslag til ny avtale Vedlagde dokument: Forslag til ny avtale Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om krisesentertilbod (krisesenterlova) Faktiske tilhøve: Alle kommunar i Telemark, med unntak av Notodden, samarbeider om et felles krisesenter der Skien er vertskommune. Samarbeidet har eksistert sida Samarbeidsavtalen kommunane har inngått har behov for revidering. Vurdering: Det er ingen store prinsipielle endringar i forslag til ny avtale, men det er en del omformuleringar og presiseringar. I tillegg til nytt oppsett med endra punkt, finnes føljande endringar i forslag til ny avtale: Nr. Punkt Dagens avtale Forslag til endring 1 Deltaking Inkluderer alle kommunar i Telemark Presiserer at samarbeidet inkluderer alle kommunar i Telemark med unntak av 2 Formål Peker på feil og gammalt lovverk. 4 Organisering av samarbeidet Dagens avtale deler denne informasjon opp i to deler. Notodden kommune. Rettslig grunnlag er oppdatert og formålet i avtale er identisk til den som står i Krisesenterlova av Viser til rettslig grunnlag for vertskommuneavtale og samlar

40 og presiserer informasjon om korleis samarbeidet er organisert. 5 Samarbeidsrådet Dagens avtale krev to (2) representantar frå kvar region i samarbeidet. Unødvendig med 2, nok men ein representant. Den nye avtalen krev berre ein representant frå kvar av dei 4 regionane. 6 Vertskommunen forpliktelser og ansvar Refererer til gammal lovverk Visar til nytt lovverk og presiserer vertskommunens arbeidsgivaransvar. 7 Samarbeidskommunens forpliktingar Kommunens forpliktingar framstilles annleis enn det som er riktig i dag. Omformulering av kommunens forpliktingar. Nytt er at alle kommunar skal oppnemne ein kontaktperson som krisesenteret kan halde seg til. 8 Økonomi Seier noe om fordelingsnøkkel, drøfting av rammer og evt. overforbruk. Same som den gamle avtalen samt en presisering ift kva skjer i det tilfelle det er et meir- og mindreforbruk. 9 Rapportering Om årsrapportering Ingen endring. 10 Utreiing av samarbeidet Om avvikling av Ingen endring. samarbeidet og fordeling av eigedel. 11 Endringar i avtalen Om korleis endringar i Ingen endring. avtalen skal skje. 12 Tvisteløysningar Om handtering av ueinigheit mellom kommunane. Same formulering om ueinigheit, men med setning om at oppseiing kan bringes inn for departementet. Endringar i avtalen er gjort for å tilpasse avtalen til dagens lovverk og rutinar for samarbeid. Det er ingen endringar som påvirker kommunane økonomisk.

41 Rådmannen si tilråding: Samarbeidsavtalen mellom Skien kommune og Kviteseid kommune om krisesenter (Krisesenteret i Telemark) blir vedtekne slik ho ligg føre.

42 [Skriv inn tekst] Samarbeidsavtale om Krisesenteret i Telemark 1) Deltagere Deltagere i denne avtalen er alle kommunene i Telemark, med unntak av Notodden kommune. 2) Formål Samarbeidsavtalen skal sikre formålet som er nedfelt i lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova av ). Formålet er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold og trusler om vold i nære relasjoner. 3) Organisering av samarbeidet Samarbeidet er forankret i Kommuneloven 28 c. Krisesenteret i Telemark er organisert som vertskommunesamarbeid med Skien som vertskommune. Skien som vertskommune har ansvar for enhetens drift, organisering og personalansvar for de ansatte. Samarbeidsavtalen vedtas og undertegnes av kompetent organ i hver enkelt kommune. Hver enkelt kommune er ansvarlig for at det foretas følgende delegasjoner: a) Kommunestyret gir rådmannen myndighet til å inngå nødvendige avtaler innenfor rammene vedtatt for vertskommunesamarbeidet Krisesenteret i Telemark. Det skal fremgå av delegasjonen at rådmannens kompetanse kan videre delegeres til rådmannen i vertskommunen i tråd med bestemmelsene i samarbeidsavtalen. b) Rådmannen i samarbeidskommunene gir rådmannen i vertskommunen kompetanse som fastsatt i samarbeidsavtalen for vertskommunesamarbeidet. Rådmannen i vertskommunene gir daglig leder for Krisesenteret i Telemark myndighet til å behandle og treffe nødvendige avgjørelser i saker som angår den daglige driften av Krisesenteret. 4) Samarbeidsrådet Det etableres et samarbeidsråd bestående av representanter fra samarbeidskommunene. Leder for Krisesenteret innkaller og leder møtene i samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet er rådgivende overfor daglig leder og skal sikre samarbeidskommunene informasjon og

43 [Skriv inn tekst] innflytelse på driften. Samarbeidskommunene representeres via sitt regionsamarbeid. Samarbeidsrådet skal bestå av 1-en- representant for hver av de fire regionene kommunene i Telemark (Grenlandssamarbeidet, Vest-Telemark, Midt-Telemark og Kongsbergregionen); til sammen fire 4 representanter. Kommuneregionene har ansvaret for å velge 1 representant hver. Samarbeidsrådet møtes to ganger i året og har følgende oppgaver: Drøfte samarbeidserfaringer inkludert driftserfaringer. Drøfte de økonomiske rammene for virksomheten. Gi råd ved utarbeidelse av virksomhetsplan, budsjett og årsmelding. Godkjenne og drøfte eventuelle endringer i retningslinjer for samhandlingen mellom Krisesenteret og samarbeidskommunene. 5. Vertskommunenes forpliktelser og ansvar Skien kommune som vertskommune skal sørge for at Krisesenteret i Telemark drives i henhold til denne avtalen og bestemmelsene om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven). Krisesenteret i Telemark skal ivareta de deltagende kommunenes forpliktelser i henhold til Krisesenterloven. Vertskommunen tildeles ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar for Krisesenterets ansatte. 6. Samarbeidskommunenes forpliktelser Hver av de samarbeidende kommunene forplikter seg til å delta aktivt i oppfølgingen av Krisesenterarbeidet på alle nivåer i egen kommune. Den enkelte samarbeidskommune forplikter seg til å oppnevne en kontaktperson som Krisesenteret kan forholde seg til i samarbeidet. Det utarbeides retningslinjer som nærmere beskriver dette. Retningslinjene godkjennes og eventuelt endres av samarbeidsrådet. 7. Økonomi Alle driftsutgifter fra etableringspunktet fordeles prosentvis mellom de samarbeidende kommunene i forhold til folketallet i den enkelte kommune.

44 [Skriv inn tekst] Samarbeidsrådet drøfter årlig de økonomiske rammene for virksomheten. Det skal utarbeides et budsjett og et årsregnskap som behandles i samarbeidsrådet. Dersom dette går ut over forventet pris og lønnsvekst må det behandles i alle deltagende kommuner som en del av de ordinære budsjettvedtak. Evt. mindre forbruk skal komme alle kommuner i samarbeidet til gode etter samme fordelingsnøkkel som for utgiftsfordeling. Meir forbruk fordelast på same måte. 8. Rapportering Årsrapporten for virksomheten skal oversendes de deltakende kommunene. 10. Uttredelse av samarbeidet Kommunestyret i den enkelte deltagerkommune kan ensidig si opp sitt deltagerforhold i samarbeidet med ett års varsel, ellers etter reglene i kommuneloven 28 - i. Ved avvikling av Krisesenteret i Telemark, eller uttredelse av en eller flere de deltakene kommuner, blir eierandeler og gjeld å fordele mellom de deltakende kommunene etter den fordelingsnøkkelen som følger av samarbeidsavtalens pkt. 7 om økonomi. 11. Endringer av avtalen Eventuelle endringer av samarbeidsavtalen drøftes i samarbeidsrådet og vedas av kompetent organ i hver enkelt kommune. 12. Tvisteløsninger Uenighet mellom vertskommunen og den enkelte av de samarbeidende kommunene om forståelsen av avtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger. Oppsigelse av avtale om interkommunalt samarbeid kan bringes inn for departementet.

45 [Skriv inn tekst] Underskrifter: Rådmann i Skien kommune Rådmann i X kommune