Sluttrapport. Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Transkript

1 Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Sluttrapport For NFU Nord-Trøndelag Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

2 Forord Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en nasjonal menneskerettighetsorganisasjon for mennesker med utviklingshemming. Organisasjonens virksomhet bygger på tilhørighet og likeverd som grunnleggende og allmennmenneskelige rettigheter. NFU er til for å gjøre hverdagen lettere for mennesker med utviklingshemming og familiene deres. Samtaler mellom medlemmer i organisasjonen berører felles utfordringer. En slik samtale mellom 4 mødre til ungdommer med utviklingshemming berørte vektøkning og inaktivitet hos sine ungdommer og utfordringer i forbindelse med å flytte fra foreldrehjemmet. Regimet omkring kjøleskapet er krevende, og det er mange bidragsytere som kan gjøre en jobb slik at flere riktige valg blir gjort både i forhold til kosthold og aktivitet. I den første tiden jobbet mødrene sammen med representanter fra forskjellige etater og virksomheter, og ideen ble etter hvert brakt inn for styret i NFU i Nord-Trøndelag. Styret konkluderte med at å gjennomføre et prosjekt med fokus på kosthold og fysisk aktivitet ville måtte gjøres sammen med samarbeidspartnere med fagkunnskap og gjennomføringskraft og det ville kunne være aktuelt å søke finansiering fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektideen ble presentert for NFUs landsstyre, og ideen ble applaudert. Det ble videre tatt kontakt med vernepleierutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) sin avdeling i Namsos. HiNT ville meget gjerne delta i et slikt prosjekt og prosjektideen fikk det løft som måtte til for å finne veien fra ide til realisering. Prosjektinnholdet kom fram gjennom et grundig arbeid - i første fase i NFU Nord-Trøndelag, men i neste fase i hovedsak sammen med vernepleierutdanninga ved HiNT Namsos. Det var en forutsetning at prosjektet skulle være lystbetont og "hverdagslig" og framstå som et arbeid hvor mennesker med utviklingshemming var hovedaktørene, men hvor nær- og fagpersoner skulle delta med aktiviteter og tilrettelegging basert på deltaking og likestilling. Prosjektinnhold og gjennomføring er beskrevet i rapporten Prosjektet har i kortform blitt omtalt slik: "Lettere når jeg er aktiv" er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU), Høgskolen i Nord Trøndelag (HINT) og Verdal, Inderøy og Namsos kommuner. Prosjektet er finansiert av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og retter seg mot personer med utviklingshemming og har fokus på aktivitet og kosthold. Målet med prosjektet er at: personer med utviklingshemming skal kunne ha et aktivt liv ut fra egne ønsker personer med utviklingshemming og deres støttepersoner skal få økt kunnskap om betydningen av sunt kosthold Intensjonen med dette arbeidet er å gi grunnlag for et godt liv, med deltakelse og likestilling i samfunnet. Samarbeidsprosjektet Lettere når jeg er aktiv er ferdig. Norsk Forbund for utviklingshemmede i Nord-Trøndelag er stolt over at en krevende ide om å sette fokus på feil kosthold og inaktivitet har blitt realisert. Styret i NFU i Nord-Trøndelag retter en stor takk til alle bidragsytere både finansielt, faglig og praktisk, men aller mest til vernepleierutdanninga ved HiNTs avdeling i Namsos. Vi retter også en takk til kommunene Verdal, Inderøy og Namsos for deltakelse og til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som innvilget søknader om finansiering. NFU, Nord-Trøndelag v/ Fylkesleder 2

3 Sammendrag Lettere når jeg er aktiv! er et prosjekt hvor NFU i Nord-Trøndelag samarbeider med tre kommuner og Høgskolen i fylket. Bakgrunn for prosjektet var en antakelse om stor grad av inaktivitet og lite kunnskap om ernæring og kosthold blant personer med utviklingshemming. Målsettingen for arbeidet har vært: Å bidra til bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemming gjennom å bevisstgjøre personer med utviklingshemming og deres støttepersoner den betydningen kosthold og fysisk aktivitet har. I en treårsperiode har det vært arbeidet med ulike aktiviteter knyttet til sunt kosthold og aktivitet blant personer med utviklingshemming, pårørende og ansatte tjenesteytere. Den enkelte deltaker har deltatt i mange nye fritidsaktiviteter. Det har vært fysiske aktiviteter, hobbyaktivitet og sosiale aktiviteter. Disse har vært gjennomført med alle prosjektdeltakerne sammen, i grupper av deltakere, i det ordinære organisasjonslivet og for enkeltdeltakere. Deltakerne har også deltatt i ernæringskurs og kurs i matlaging. Deltakerne og mange støttepersoner har økt sin kompetanse om sunt kosthold. Aktivitetene i prosjektet er planlagt og gjennomført i samarbeid mellom alle deltakerne. I sluttrapporten fra prosjektet beskriver vi mange erfaringer fra arbeidet. En erfaring vi vil trekke fram her er betydningen av de sosiale relasjonene som er utviklet mellom deltakerne i prosjektet. Alle sier de har fått flere venner. Dette i seg selv betyr økt aktivitet i hverdagslivet, og som i neste omgang også kan gi bedre livskvalitet. 3

4 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjektgjennomføring og metode Prosjektets fase 1, Planlegging Prosjektets fase 2, Gjennomføring Verdal kommune Inderøy kommune Namsos kommune Aktivitet i alle tre kommuner Fellessamlinger Kompetansehevingsprogram Studenter i prosjektet Prosjektets fase 3, Formidling Metode Resultater og resultatvurdering Delmål Delmål Delmål Delmål Prosjektorganiseringen Oppsummering, videre planer og konklusjon Oppsummering og videre planer Videre planer i NFU Oppsummering fra, og videre planer i Verdal kommune Videre planer i Inderøy kommune Oppsummering fra, og videre planer i Namsos kommune Videre planer i vernepleierutdanninga i HINT Avslutning Prosjektmedarbeiders avsluttende kommentarer Hovedmål Referanser vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelsen for Lettere når jeg er aktiv! Vedlegg 2 Evalueringsrapport for 2008 Vedlegg 3 Skjema for kartlegging av fritidsønsker Vedlegg 4 Invitasjon til fellessamling, februar 2009 Vedlegg 5 Evalueringsrapport fra Kompetansehevingsprogrammet Vedlegg 6 Program for fellessamling, mai

5 1. Bakgrunn for prosjektet Noen mødre til ungdom med utviklingshemming diskuterte utfordringer knyttet til kosthold og aktivitet hos personer med utviklingshemming generelt. Disse mødrene mente de så en klar sammenheng mellom vektøkning og inaktivitet hos ungdom med utviklingshemming og flytting fra foreldrehjemmet til egen heim. Denne diskusjonen ble starten på prosjektet Lettere når jeg er aktiv!. Gjennom sitt engasjement i NFU tok de tre mødrene saken inn i NFUs arbeid, og i samarbeid med vernepleierutdanninga i HINT utarbeidet NFU en prosjektbeskrivelse, vedlegg 1. Denne prosjektbeskrivelsen ble grunnlag for en søknad om prosjektmidler til Extrastiftelsen Helse- og rehabilitering. Prosjektet fikk tildelt midler fra 2008, til sammen vel 2,3 millioner kroner over en treårsperiode. I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i følgende forhold: I samfunnet er det et fokus på fedme som samfunnsmessig utfordring og derav kosthold og ernæring i sammenheng med fysisk aktivitet som viktige områder å arbeide med for å motvirke en samfunnsmessig fedmeepidemi (Departementene 2007). Lite av de generelle opplysningskampanjene om temaet er beregnet på personer med utviklingshemming (Departementene 2007, Sosial- og helsedepartementet 2005). Det er derfor grunn til å tro at mange personer med utviklingshemming mangler kunnskap om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av hjelp. Denne hjelpen kan ytes av mange, for eksempel av pårørende og av ansatte tjenesteytere. Det er derfor nødvendig at både pårørende og offentlig ansatte har bred kompetanse om kosthold og ernæring, og om fysisk aktivitet og tilrettelegging for slik aktivitet, for at personer med utviklingshemming skal kunne ta del i den kunnskapen som finnes. Vi mener også at personer med utviklingshemming selv må inneha et kunnskaps- og ferdighetsgrunnlag for å kunne ta egne valg i eget liv. Dette gjelder i livet generelt og i spørsmål knyttet til kost og ernæring spesielt. Med dette utgangspunktet startet arbeidet i prosjektet Lettere når jeg er aktiv! og avslutter arbeidet nå, I arbeidet med prosjektbeskrivelsen etablerte NFU et samarbeid med tre kommuner i Nord- Trøndelag; Verdal, Inderøy og Namsos. Fra starten av arbeidet var det en forutsetning at prosjektet skulle rettes mot personer med utviklingshemming og deres støttepersoner som her 5

6 ble definert til pårørende og offentlig ansatte tjenesteytere. Hovedtyngden av arbeidet i prosjektet har derfor foregått blant ti til tolv utvalgte personer med utviklingshemming mellom 18 og 40 år, og deres støttepersoner i hver av de tre kommunene. Videre har vernepleierutdanninga i HINT vært en samarbeidspart i dette arbeidet. Vernepleierutdanninga utdanner bachelorkandidater som ofte får roller som tjenesteytere til personer med utviklingshemming. Dette er derfor en viktig målgruppe for prosjektets målsettinger. Forøvrig har høgskolen bachelorstudier og etter- og videreutdanninger for flere profesjoner innenfor feltet. Prosjektorganiseringen ble beskrevet og illustrert tidlig i arbeidet. Denne ble justert i starten av arbeidet, og er siden fulgt slik den framstår nå. Figur 1 Organisering av prosjektet Dette har vært en god organisering for prosjektet. Hovedtyngden av arbeidet har foregått i de tre kommunene, Verdal, Inderøy og Namsos. Her har arbeidet vært koordinert fra prosjektgruppen som har vært satt sammen fra alle deltakergruppene; deltakere, pårørende, ansatte tjenesteytere og representanter fra NFU. Den enkelte kommune har selv organisert arbeidet og strukturen på arbeidet. I hver prosjektgruppe har det vært en ansvarlig person. De tre ansvarlige i hver kommune, i tillegg til prosjektansvarlig i HINT, har hatt et løpende samarbeid gjennom hele prosjektet. Styringsgruppen har gitt føringer for arbeidet i prosjektet og for retningen på prosjektets fokusering. Referansegruppen er i liten grad benyttet som gruppe. Årsaken til dette ligger nok i at prosjektledelsen generelt og prosjektmedarbeider 6

7 spesielt ikke har prioritert arbeidet med å samle gruppen. Noe av kompetansen som ligger i referansegruppen er imidlertid benyttet internt i kommunene, og da spesielt knyttet til enkeltaktiviteter. 7

8 2. Prosjektgjennomføring og metode En plan for hele prosjektet ble beskrevet og illustrert i prosjektbeskrivelsen. Det er denne planen som har vært grunnlag for arbeidet, og som har vært fulgt gjennom hele prosjektperioden: Figur 2, Prosjektplan I illustrasjonen er NFU, HINT og de tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos synliggjort som sentrale aktører. Dette er i tråd med det arbeidet som er gjort. Hovedtyngden av arbeidet har foregått blant personer med utviklingshemming og deres støttepersoner i de tre kommunene. HINT har hatt en koordinerende rolle i arbeidet, samtidig som studenter har vært deltakende som støttepersoner og veiledere, og flere ansatte i høgskolen har hatt roller som gruppeveiledere. NFU har vært prosjektets eier og drevet prosjektet fram etter de planer og intensjoner organisasjonen har. Prosessen i prosjektet har vært gyldig på flere plan. Overordnet sett er prosjektet drevet med den strukturen som skisseres. Prosjektet ble identifisert og vurdert, søkeprosessen gjennomført, arbeidet etablert, igangsatt og gjennomført. Hele arbeidet har blitt evaluert. Dette er også en prosess som har vært gjeldende for hver av de tre fasene: Planlegging, Gjennomføring og Formidling. Arbeidet i den enkelte fase har blitt identifisert, vurdert, etablert, igangsatt, gjennomført og evaluert. I tillegg følger hvert enkelt tiltak innenfor den enkelte fase en tilsvarende prosess. De tre fasene har i utgangspunktet vært gjennomført etter angitt rekkefølge og med det innholdet som ble definert i utarbeidelsen av planen. Men den løpende gjennomføringen og evalueringen, har 8

9 gitt konsekvenser for videre planlegging av tiltak. Dette er i tråd med den metodiske tilnærmingen prosjektet har benyttet, og som er beskrevet i kapittelet Metode. Prosjektledelse og styring av prosjektet har fungert slik det var planlagt med en styringsgruppe ledet av NFU og prosjektleder fra HINT. 2.1 Prosjektets fase 1, Planlegging En kartleggingskonferanse sto sentralt i planleggingsfasen. Denne konferansen hadde til hensikt å danne grunnlag for utvikling av tiltakene i fase 2, gjennomføring. Kartleggingskonferansen ble gjennomført den , og var den første felles samlingen av alle prosjektdeltakere og støttepersoner i prosjektet. Konferansen er beskrevet i evalueringsrapporten for 2008, vedlegg 2. På denne konferansen kom det fram ideer til tiltak i prosjektet. Ideene til tiltak ble utviklet i grupper. Vi hadde grupper hvor personer med utviklingshemming arbeidet sammen, grupper hvor støttepersoner arbeidet sammen og grupper hvor personer med utviklingshemming og støttepersoner arbeidet sammen. Gjennom hele fase 2 i prosjektet er det tiltakene fra kartleggingskonferansen sammen med målene for prosjektet som har vært grunnlag for arbeidet internt i de tre kommunene og i prosjektet som helhet. Konferansen ble også en felles markering av starten på prosjektets fase 2, en markert start for den enkelte kommune, og en markering av deltakelsen i prosjektet for den enkelte. Det å se konsekvensene av å skulle delta i et prosjekt er ikke uten videre enkelt. Denne samlingen ble derfor en konkretisering og et bilde på det videre arbeidet for den enkelte. En konklusjon fra denne kartleggingskonferansen var betydningen av å samle alle prosjektdeltakerne til ulike aktiviteter generelt og til arbeid med prosjektet spesielt. I samarbeidet deltakerne imellom ble det utviklet gode ideer og planer for arbeidet. Det var tydelig at verdien av slike treff var stor for den enkelte, og for prosjektet. Før kartleggingskonferansen hadde arbeidet med å etablere prosjektorganiseringen og rekruttere deltakere til prosjektet hatt hovedfokus i hver enkelt kommune og hos prosjektledelsen. Denne prosessen foregikk noe ulikt i de tre kommunene og er nærmere beskrevet i evalueringsrapporten for Men felles for alle deler av prosjektet var at arbeidet var etablert og i gang i løpet av planleggingsfasen. 9

10 Planleggingsfasen hadde fokus på å forankre prosjektet i den enkelte kommune på den måten at hver enkelt deltaker og støtteperson skulle få et bevisst forhold til prosjektet og til deltakelse i prosjektarbeidet. Dette ble først og fremst gjort gjennom informasjon til deltakere, støttepersoner og til ledere i kommunen. Støttepersoner innebærer både pårørende og kommunalt ansatte tjenesteytere. Vi ser at samhandlingen mellom disse to gruppene har fungert forskjellig. I en av kommunene fungerer dette samarbeidet godt gjennom arbeidet i prosjektgruppen. I en annen kommune er pårørende drivkraften i arbeidet, både i prosjektgruppen og i arbeidet med gjennomføring av aktivitetene. I en kommune er det ansatte tjenesteytere som i hovedsak driver prosjektet. Dette har vært en gjennomgående struktur i arbeidet gjennom hele prosjektet. 2.2 Prosjektets fase 2, Gjennomføring Gjennomføringsfasen var planlagt som hoveddelen i prosjektet. Det var tidlig i arbeidet uttrykt en intensjon om å få mest mulig aktivitet ut av prosjektet, og da aktivitet knyttet til kosthold og til deltakelse i ulike former for fysisk aktivitet og fritidsaktiviteter generelt. Slik har gjennomføringsfasen vært viet aktiviteter internt i de tre kommunene og felles for alle tre kommuner. I dette kapittelet beskrives aktiviteten internt i de tre kommunene og det gis en oversikt over aktivitet som har vært felles for alle tre kommuner. Videre beskrives fellessamlingene, kompetansehevingsprogrammet og studenters rolle i prosjektet Verdal kommune I Verdal kommune har det vært lagt vekt på å samle prosjektdeltakerne og støttepersonene til ulike aktiviteter gjennom hele gjennomføringsfasen. Dette har vært kickoff-samlinger, fisketurer, sykkelturer og folkedans. Kurset En sunnere hverdag har vært gjennomført for alle deltakerne i kommunen. Dette er et kurs i sunn livsførsel med vekt på ernæring, matlaging og aktivitet. Kurset er beskrevet i en egen delrapport, En sunnere hverdag. Det er gjennomført et dagskurs for støttepersoner med temaet Kost og ernæring med vekt på hjelperrollen. Dette var et kurs i samarbeid med Frambu kompetansesenter. Inderøy og Namsos fikk også invitasjon til å delta med en representant på dette kurset. Videre er det arrangert et ernæringskurs for støttepersoner. Dette var et kurs over 3 kvelder à 3 timer for 8 10

11 10 støttepersoner. En ernæringsfysiolog og en kokk hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av kurset. Andre aktiviteter som har vært gjennomført for enkeltdeltakere eller grupper av deltakere er stavgang, svømming, håndball, fotball, treningsstudio, allidrett i gymsal og friluftsgruppe. Treningsstudio er beskrevet i en egen delrapport, Treningsstudio. En trampoline er innkjøpt til kommunens dagsenter, og for noen har dette bidratt til økt aktivitet. Noen av aktivitetene er etablerte aktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne. Andre er ordinære aktiviteter i det lokale foreningslivet og atter andre aktiviteter er planlagt og gjennomført med utgangspunkt i prosjektet. En viktig satsing i prosjektets regi har vært Knaill Teaterlag og teateroppsetningen Kanal Fenomenal. Teater var et ønske fra deltakere i kommunen allerede på kartleggingskonferansen. I siste del av gjennomføringsfasen ble det besluttet å arbeide med en forestilling. Kanal Fenomenal hadde premiere i april 2010, og ble en ubetinget suksess. Teaterproduksjonen er beskrevet i delrapporten Teater Inderøy kommune I Inderøy kommune har det vært fokus på å samle prosjektdeltakerne til faste treff gjennom hele gjennomføringsfasen. Først ble et uteområde opparbeidet og utbedret av deltakere og støttepersoner. Dette området ble lenge brukt som samlingsplass. Her ble det gjennomført ulike aktiviteter og det ble laget sunn mat på bål. Videre har det vært gjennomført svømming i et lokalt basseng en kveld i uken for prosjektdeltakerne. Denne aktiviteten er beskrevet i en egen delrapport, Svømming. Det er også etablert en stavganggruppe for de som ønsker en slik aktivitet, og treningsstudio er introdusert for alle deltakerne. Noen har fortsatt å bruke treningsstudioet regelmessig, og denne aktiviteten er beskrevet i en egen delrapport, Treningsstudio. Det har også vært gjennomført et kurs i matlaging over 8 kvelder av 3 timer, for alle prosjektdeltakerne. Dette kurset er beskrevet i delrapporten Kokkekurs. Av enkeltstående aktiviteter er det arrangert båttur og fisketur, og enkeltdeltakere deltar i band, kor, fotball og skytterlag. I siste del av gjennomføringsfasen er en internettkafe, e@, i kommunens sentrum tatt i bruk som samlingsplass. Her treffes deltakere og støttepersoner til filmkvelder og sosiale treff. Det har også vært lagt mye arbeid i å informere om prosjektet innad i kommunen og ut til frivillige lag og foreninger. Det har latt seg gjøre å etablere samarbeid om aktiviteter med sanitetsforeningen på stedet. Samarbeid med andre organisasjoner er også i gang, blant annet motorsportforbundet som har en målsetting om å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i sitt arbeid. 11

12 2.2.3 Namsos kommune I Namsos kommune har det vært gjennomført ulike aktiviteter som introduksjon til deltakerne. Noen av aktivitetene har blitt etablert mer permanent, mens andre aktiviteter har vært engangshendelser. Det har vært snøscooterturer, fiske, ridning, baneskyting og leikaring. I perioder i gjennomføringsfasen har det vært ukentlige treff for deltakerne i prosjektet. Disse treffene har vært brukt som sosiale sammenkomster med ulike hobbyaktiviteter og sunn matlaging. Det har vært kinokvelder, svømming, stavgang og ballspill i gymsal. Sumba er introdusert som aktivitet, og flere deltar i dette. Treningsstudio er introdusert for alle deltakerne, og noen har fortsatt med slik trening. Dette er beskrevet i delrapporten Treningsstudio. En gruppe deltakere har deltatt i en veiledningsgruppe med kosthold og aktivitet som tema. En deltaker har begynt å sparke fotball på et etablert lag. Dette er beskrevet i en egen delrapport, Fotball. Det har vært gjennomført et kurs i matlaging for alle kursdeltakerne over fem kvelder à tre timer. Dette kurset er beskrevet i en egen delrapport, Kokkekurs. Det har også vært gjennomført et kurs i kosthold, ernæring og matlaging for støttepersoner. En ernæringsfysiolog og en kokk hadde ansvar for dette kurset, og 8 10 støttepersoner deltok i kurset Aktivitet i alle tre kommuner Det er gjennomført en individuell kartlegging av aktivitetsinteresser hos alle deltakerne i prosjektet, vedlegg 3. Denne kartleggingen har vært brukt som grunnlag for planlegging og gjennomføring av aktiviteter for deltakerne og som grunnlag for samtaler rundt den enkeltes ønsker. I alle de tre kommunene har kost og ernæring vært tema på ulike samlinger uavhengig av samlingens øvrige innhold. Både prosjektdeltakere og støttepersoner har vært opptatt av temaet som en sentral del av prosjektet. Aktiviteter har vært gjennomført med utgangspunkt i de ideene og ønskene som kom fram på kartleggingskonferansen og med utgangspunkt i den individuelle kartleggingen som er gjort. Enkelte aktiviteter har vært gjennomført med tanke på å prøve ut og finne fritidsaktiviteter som kan videreføres og bli en del av den enkeltes etablerte fritid. Andre aktiviteter har vært gjennomført som enkeltstående hendelser som en engangsopplevelse. Denne vekslingen har vært et bevisst valg ut fra de ønskene som kom fram tidlig i prosjektet. 12

13 I hver av de kommunale prosjektgruppene har det vært en prosjektleder. Disse tre, i tillegg til prosjektmedarbeider i HINT, har hatt et løpende samarbeid gjennom hele gjennomføringsfasen. Det har vært gjennomført ti møter totalt, fire telefonmøter og seks møter i HINTs lokaler på Steinkjer. Dette har vært et nyttig samarbeid for framdriften i den enkelte kommune og for prosjektet samlet. Det har vært utvekslet ideer, utfordringer i arbeidet har vært diskutert og det har vært lagt planer for fellesaktivitet. Det har også vært et forum for generell fagdiskusjon og formidling av informasjon som for eksempel informasjon om ny litteratur Fellessamlinger Det ble tidlig klart at deltakerne i prosjektet ønsket noe fellesaktivitet. Allerede på kartleggingskonferansen ble det knyttet kontakter deltakerne i mellom. Det var et tydelig ønske om å utvikle denne kontakten. Begrepet fellessamlinger ble derfor etablert. Erfaringene med kartleggingskonferansen var så gode at vi raskt bestemte å arbeide for å gjennomføre en felles samling midtveis i gjennomføringsfasen. Vi la vekt på erfaringsutveksling og justering av arbeidet. Denne fellessamlingen ble gjennomført på Finsås kurssenter i februar 2009 som en todagers samling, vedlegg 4. Her ble erfaringen med arbeidet i prosjektet oppsummert så langt. I tråd med målsettingene for arbeidet ble kursen justert. Det ble også lagt vekt på friluftsliv og vinteraktivitet på denne samlingen. All aktivitet ble gjennomført i fellesskap mellom prosjektdeltakere og støttepersoner. Dette bidro til å samle alle delaktige i prosjektet på en god måte. Med bakgrunn i deltakernes ønsker om å treffes på tvers av kommunene, tok hver kommune utfordringen med å arrangere ulike samlinger. Totalt har det vært gjennomført åtte slike samlinger. Verdal kommune har arrangert en hyggekveld, med underholdning, musikk, dans og servering. Videre har Verdal arrangert bassengdisco i Dampsaga Bad på Steinkjer, og til slutt har de invitert alle prosjektdeltakerne til teaterpremiere på forestillingen Kanal Fenomenal. Denne forestillingen ble gjennomført som en aktivitet i prosjektets regi. Inderøy kommune har arrangert en todagers samling på Sund Folkehøgskole. Her hadde uteaktivitet fokus, med blant annet natursti og volleyballspill. Men høydepunktene på denne samlingen var uten tvil helikoptertur og rafting for alle som ønsket det. Begge deler var ønsker fra kartleggingskonferansen, men som få hadde hatt tro på at dette var mulig å gjennomføre. Når 13

14 dette faktisk lot seg gjennomføre var det derfor stor entusiasme rundt disse aktivitetene. Inderøy arrangerte også julebordsbassengdisco i Namsos kommune har arrangert bowlingturneringer på Steinkjer to ganger. Det har også vært arrangert en dansekveld i Namsos med musikk, dans og servering Kompetansehevingsprogram Tidlig i gjennomføringsfasen ble det klart at det var vanskelig å få gjennomført tiltak rettet mot støttepersonene i prosjektet, og da spesielt kommunalt ansatte tjenesteytere. Veiledningsgrupper var et tiltak som ble forsøkt gjennomført, uten at dette lyktes i noen av kommunene. Styringsgruppen for prosjektet besluttet derfor å gjennomføre et kompetansehevingsprogram for ansatte i de tre kommunene. Styringsgruppen, gjennom fylkesmannens representant i gruppen, inngikk et samarbeid med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag om et slikt program. HINT fikk ansvaret for å utarbeide og gjennomføre programmet. Hver kommune fikk 10 plasser, 30 personer startet kompetansehevingsprogrammet og 28 personer gjennomførte programmet. Kompetansehevingsprogrammet besto av fire heldags forelesninger og fire veiledningssamlinger à 2 timer. Studenter fra HINTs veilederutdanninger på Levanger og i Namsos fungerte som veiledere, og ansatte i HINT gjennomførte hovedvekten av forelesningene. Programmet gikk fra november 2009 til mars Kompetansehevingsprogrammet er nærmere beskrevet i en egen evalueringsrapport (Johansen og Haugenes 2010) vedlegg Studenter i prosjektet I gjennomføringsfasen har førsteårs bachelorstudenter i vernepleie hatt sin praksis i alle de tre kommunene. I to av kommunene, Verdal og Namsos, har to studenter gjennomført sin praksis. En student i studieåret 08 09, og en student i studieåret I Inderøy kommune har en student hatt sin praksis i studieåret Praksisstudiene til disse studentene har vært organisert som en alternativt organisert praksisperiode. I det ligger at praksistiden strekkes ut over hele studieåret i stedet for å gjennomføres som en samlet periode. Dette betyr at studentene må arbeide med praksisstudier, i dette tilfellet prosjektet, parallelt med teoristudier i deler av studieåret. I tillegg har andre studenter i ordinære praksisperioder vært involvert i arbeidet med prosjektet gjennom sine roller som tjenesteytere til deltakere i prosjektet. Videre 14

15 har studenter fra veilederutdanningene i HINT gjennomført sin veiledningspraksis i kompetansehevingsprogrammet. Dette er nærmere beskrevet i evalueringsrapporten fra kompetansehevingsprogrammet (Johansen og Haugenes 2010). 2.3 Prosjektets fase 3, Formidling I formidlingsfasen, den siste fasen i prosjektet, har vi arbeidet med å trekke sammen tråder fra alle deler av prosjektet. Som en avslutning på gjennomføringsfasen og start på formidlingsfasen gjennomførte vi en felles erfaringskonferanse i mai Programmet for denne konferansen ble gjennomført med bakgrunn i de to foregående konferansene vi har gjennomført og med utgangspunkt i de erfaringene vi har gjort der, vedlegg 6. Det betyr at vi vekslet mellom aktiviteter og teoretisk arbeid. Denne gangen hadde vi fokus på sommeraktiviteter, som ballspill, kanopadling, fiske og lignende. Det teoretiske arbeidet inneholdt oppsummeringer blant både støttepersoner og deltakere, plan for videreføring i den enkelte kommune og erfaringsutveksling fra arbeidet samlet. Arbeidet ble gjennomført i grupper og i plenumssamlinger. Tilbakemeldingene var svært positive, både fra deltakere og fra støttepersoner. Ved at denne samlingen gikk over tre dager, fra ettermiddag dag en til ettermiddag dag tre, ble det mer ro over arbeidet. Alle fikk god tid til å prøve ulike aktiviteter, og det var god tid til arbeidet i gruppene. Det videre arbeidet i formidlingsfasen består i hovedsak av rapportskriving. Hver kommune har valgt ut tre aktiviteter som beskrives spesielt i egne rapporter. Disse delrapportene kan fungere som eksempler på hvordan aktiviteter i prosjektet er gjennomført, samtidig som det er en intensjon at disse delrapportene kan være en inspirasjon for andre. Denne sluttrapporten fra prosjektet vil fungere som en formidling av prosjektets erfaringer i tillegg til å være rapportering til Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. I tillegg til disse skriftlige arbeidene er det tatt videoopptak fra noen fellesaktiviteter. Disse videoklippene er tenkt satt sammen til en kort videofilm som hver deltaker får. Effekten av en slik film ligger ikke først og fremst i formidling av prosjektet, men som en hjelp til deltakerne om å huske de temaene som har vært tatt opp gjennom arbeidet med prosjektet. Dette kan bidra til en videreføring av arbeidet for den enkelte. Det er også tatt et betydelig antall bilder fra aktiviteter gjennom hele prosjektet. Disse bildene vil, i likhet med videofilmen, ha verdi for den enkelte deltaker som et utgangspunkt for egen refleksjon og som utgangspunkt for samtale. 15

16 I alle faser av prosjektet har vi vært opptatt av å informere om arbeidet og formidle erfaringer etter hvert. Dette gjelder i NFU, i HINT, i de tre deltakerkommunene og i andre kommuner og organisasjoner som har ønsket slik informasjon. Vi har hele tiden hatt en positiv holdning til alle henvendelser om orientering rundt prosjektet. Vi har også forsøkt å benytte pressen til å informere om ulike aktiviteter og arrangement. Dette har ført til flere oppslag i lokalpressen og i NRK i Nord-Trøndelag. Prosjektet som prosjekt, temaet for prosjektet og innholdet i arbeidet er derfor godt kjent i distriktet. 2.4 Metode I prosjektet har vi brukt aksjonsforskning som metodisk grunnlag og som arbeidsform. Aksjonsforskning har til hensikt å skape endring og samtidig utvikle ny kunnskap (Malterud 2003). I dette arbeidet har nettopp disse to sidene stått sentralt. Intensjonen har vært å skape endring i form av ny kunnskap og endret livsførsel for deltakere og støttepersoner. Samtidig som erfaringene skal gi oss ny kunnskap om hvordan slike endringer kan gjennomføres generelt. Prosessen i aksjonsforskning innebærer: Problemdefinering, Målsetting, Planlegging og utvikling av tiltak, Beskrive tiltak, Gjennomføre tiltak og Evaluere arbeidet (Mc Niff og Whitehead 2006). Aksjonene eller tiltakene er først og fremst knyttet til endringene, og evalueringene er i hovedsak knyttet til forskningsdelen (Malterud 2003). Aksjonsforskning som arbeidsform innebærer stor grad av deltakerstyring. Det er i det enkelte miljø kunnskapen om hverdagslivet befinner seg. Når hensikten med dette arbeidet er endring, er det også naturlig og nødvendig at arbeidet har utgangspunkt i miljøet. I arbeidet med denne sluttrapporten er all dokumentasjon fra prosjektet brukt som grunnlag. Dette har vært rapporter fra ulike aktiviteter, sluttrapporter fra delprosjekter, møtereferater og notater fra ulike aktiviteter. Enkeltdeler av rapporten er diskutert med prosjektlederne i kommunene, de har kommet med innspill som er innarbeidet i rapporten. I arbeidet med delrapportene er det gjennomført intervju med deltakere og støttepersoner som har vært involvert i den aktuelle aktiviteten. Prosjektmedarbeider i HINT har skrevet et utkast til rapport som så er sendt ut til informantene som har kommet med innspill og kommentarer. Til slutt er alle rapportene sendt til prosjektlederne i kommunene. De har gjennomgått alt materialet. Dette har vært en tidkrevende arbeidsform, men samtidig en arbeidsform som har 16

17 gitt mulighet for å få fram flere synspunkter enn hvis en person skulle skrevet alt. Det er også en arbeidsmåte som kan sies å være i tråd med aksjonsforskning som arbeidsform. 17

18 3. Resultater og resultatvurdering Målene i prosjektbeskrivelsen har vært utgangspunkt for arbeidet gjennom hele prosjektet. I beskrivelsen av de resultatene vi har oppnådd i prosjektet, eller de erfaringene vi har gjort, er det derfor naturlig å ta utgangspunkt i de fire delmålene og i prosjektorganiseringen. Det vil imidlertid være slik at flere områder går over i hverandre, og erfaringene er knyttet til flere delmål. Kapittelet er derfor skrevet i sammenheng. Det er også slik at vi har gjort erfaringer kontinuerlig og på mange nivå gjennom hele prosjektet. De erfaringene vi trekker fram her er bare noen av de samlede erfaringene som er gjort. Den enkelte kommune, enkeltdeltakere og den enkelte støtteperson vil sitte igjen med sine erfaringer fra arbeidet som det er vanskelig å konkretisere og beskrive. Utvalget og vektleggingen her er gjort av prosjektmedarbeider i HINT, og bygger på en løpende analyse av arbeidet. I de tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos er det arbeid rettet mot deltakerne i prosjektet som har hatt fokus. Intensjonene i prosjektet og bakgrunn for prosjektet er også rettet mot personer med utviklingshemming. Derfor mener vi at fokuset på delmål 1 er riktig og naturlig i dette kapittelet. 3.1 Delmål 1 Øke praktisk kompetanse hos mennesker med utviklingshemning om kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen. Mange deltakere viser god kompetanse i kostholds- og ernæringsspørsmål. Denne kunnskapen er synlig i mange sammenhenger. Det har vært mange samtaler og diskusjoner om kosthold, og de fleste deltakerne deltar i disse diskusjonene med egne innspill og synspunkter. Drikke er særlig fokusert. Alle deltakerne har vært opptatt av at vann er sunt å drikke, brus er usunt og andre sukkerholdige drikker er heller ikke bra for kroppen. Nøkkelhullsmerking er kjent for mange av deltakerne. Lettprodukter er også et kjent begrep. Betydningen av at frukt og grønt er sunt og nødvendig å spise er også kjent. Noen hadde kanskje denne kunnskapen før prosjektet startet, men mange har tilegnet seg mye ny kunnskap underveis i arbeidet. Det er imidlertid et åpent spørsmål om denne kunnskapen fører til endringer i livsførsel. Forskjellen på liv og lære er nok et fenomen som er gjeldende i like stor grad for deltakerne i prosjektet som for alle andre. Det å vite hva som er sunt å spise er en ting. Å gjennomføre det i praksis er noe annet. Vi mener likevel at nytteverdien av denne kunnskapen er klar. Det og faktisk 18

19 kunne velge, for eksempel type drikke, må ha betydning for den enkelte, til forskjell fra og ikke kjenne til alternativene. Når det gjelder fysisk aktivitet spesielt, og aktivitet generelt, mener vi at erfaringsbakgrunnen til den enkelte er betydelig utvidet. Mange har forsøkt aktiviteter de aldri har deltatt i tidligere, og dermed funnet nye og interessante fritidsaktiviteter. Vi mener at de fleste deltakerne i prosjektet har god innsikt i betydningen av fysisk aktivitet. Dette er kunnskap flere har fått gjennom prosjektet. Om det er slik at den enkelte har bedre kompetanse på å finne nye aktiviteter, komme i gang med aktivitet og følge opp aktiviteter, er mer uklart. Det er mulig at noen har fått erfaring med å bruke ulike informasjonskanaler som aviser, internett, oppslag og lignende, og dermed har funnet en måte å holde seg orientert om aktivitetstilbud. Men dette forutsetter gode leseferdigheter, og utelukker dermed mange av deltakerne og mange med utviklingshemming generelt. Her er det et klart behov for tilrettelegging. Når aktivitsplaner i prosjektet har vært annonsert gjennom illustrerte oppslag, for eksempel hjemme hos deltakerne, har alle kunnet følge med og følge opp det som skulle skje. Når deltakerne selv har kjennskap til mulige aktiviteter har det vist seg at er det større mulighet for at disse blir gjennomført enn om bare støttepersoner har denne kjennskapen. Det betyr at tilrettelagt annonsering har betydning for om personer med utviklingshemming skal kunne nås. Vi har valgt å inkludere deltakerne i flere ledd i prosjektorganisasjonen, og vi har involvert deltakerne i stor grad i planleggingen av aktiviteter. I flere fellessamlinger har vi brukt en seminarform for å få fram deltakernes synspunkter i størst mulig grad. Vi har sett at dette er arbeidsformer som har vært nyttige for prosjektets framdrift, samtidig som vi mener den enkelte deltaker har hatt nytte av arbeidet for egen del. Flere deltakere har gode bidrag inn i arbeidet. I samhandlingen deltakerne imellom har det kommet fram gode innspill. De fleste deltakerne har gitt uttrykk for at de har likt arbeidet. Mange personer med utviklingshemming blir avskåret fra denne typen arbeid. Dette begrunnes ofte med utviklingshemmingen som sådan eller manglende abstraksjonsevne spesielt. I mange tilfeller vil dette være en utfordring, og det vil være viktig å tilrettelegge slik at den enkelte ikke blir stilt i forlegenhet. Det er nødvendig å gi alle mulighet til å få fram egne meninger og ta del i andres synspunkter. Vi har sett at prosessveiledere, skrivehjelp og billedbruk er eksempler på tilrettelegging som er nyttig for mange i en slik arbeidsprosess. 19

20 En av de viktigste erfaringene deltakerne framhever fra prosjektet er de båndene som er knyttet mellom deltakerne, og de vennskap som har utviklet seg i disse tre årene. Prosjektet har blitt en anledning til å treffe nye mennesker, og flere har funnet tonen innad i egen kommune eller på tvers av kommunene. Flere har utvekslet telefonnummer og har kontakt via telefonsamtaler eller sms. Noen har kontakt gjennom ulike nettsteder som faceboock, msn, nettby og lignende. Noen har også besøkt hverandre på eget initiativ eller med hjelp av støttepersoner. Personer med utviklingshemming har generelt få venner (Tøssebro og Lundeby 2002, Innstrand 2009). Vi vurderer det slik at den muligheten et slikt prosjekt gir for nettverksbygging, og da spesielt vennenettverket er uvurderlig. Det er vanskelig å måle betydningen av vennskap, men vennskap er betraktet som et viktig element i god livskvalitet (Innstrand 2009), Vennskap og gode nettverk er også betraktet som forebyggende for utvikling av psykiske plager (Gundersen og moynahan 2006). Men vennskap og større nettverk vil også bety økt aktivitet for den enkelte. Aktiviteten kan ha mange former. Det kan være å gå på besøk, og å ta imot besøk som krever aktivitet. Og det kan være lettere å gjøre ting sammen, for eksempel å gå på kino eller å gå en tur. For deltakerne i prosjektet har dette arbeidet først og fremst blitt en avgrenset periode over tre år med mye aktivitet og mange nye opplevelser. Men nettopp betydningen av vennskap i dette arbeidet har vært svært betydningsfullt slik vi vurderer det. Det viser seg at personer med utviklingshemming i stor grad er prisgitt støttepersoner i sin hverdag, og støttepersonene påvirker deres livsførsel. Deltakerne i prosjektet spenner over et vidt funksjonsnivå. Funksjonsnivået ser imidlertid ikke ut til å ha avgjørende betydning for avhengighet av støttepersoner. Det kan være til større eller mindre deler av tilretteleggingen eller til motivasjon og ideutveksling. Støttepersoner og deres kompetanse vil derfor ha stor betydning for den enkeltes liv. En viktig erfaring vi også har gjort er at tilgjengelighet til aktiviteter er begrenset. Idrettsaktiviteter har fokus på høy grad av prestasjon. Her har vi flere ganger blitt møtt med at personer med utviklingshemming ikke passer inn, med mindre det er spesielt tilrettelagte lag eller klubber som for eksempel egne fotball- og håndballag. Disse er imidlertid gode arenaer for mange av deltakerne i prosjektet. At andre typer lag og foreninger også er vanskelig tilgjengelig for personer med utviklingshemming er mer overraskende. Det er nødvendig med nøye planlegging, informasjon og støtte fra enkeltpersoner i prosessen med å inkludere personer med utviklingshemming i frivillige lag og foreninger. Her kan imidlertid Fritid med 20

21 Bistand sin arbeidsmodell være en god hjelp 1 ( De utfordringene vi har erfart er et tankekors, og må utfordre oss alle, i våre liv, til større åpenhet for forskjellighet på de arenaer vi selv benytter. 3.2 Delmål 2 Øke støttepersonenes kompetanse ved å konkretisere hvilken betydning kosthold og fysisk aktivitet har for livskvaliteten til mennesker med utviklingshemning. I arbeidet med dette prosjektet erfarte vi tidlig at det var en utfordring å gjennomføre tiltak rettet mot støttepersonene. Det er nok flere årsaker til dette, men et forhold, var de strukturelle hindringene som ligger i fastlagte systemer som for eksempel rutiner og turnusordninger. Samtidig så vi at det var mange utfordringer knyttet til manglende grunnleggende generell kompetanse hos flere kommunalt ansatte tjenesteytere. Disse erfaringene førte til at vi planla, tilrettela og gjennomførte et eget kompetansehevingsprogram, Min rolle og funksjon som tjenesteyter; holdninger og verdier, for denne gruppen. Innholdet i kompetansehevingsprogrammet var kommunikasjon, etikk, lovverk, empowerment og pårørende som ressurs. Egen rolle som tjenesteyter i forhold til aktivitet og kosthold lå under som et gjennomgangstema. Programmet ble gjennomført som en veksling mellom forelesninger og veiledning i faste grupper. Nettopp denne vekslingen vurderte mange av kursdeltakerne til å være spesielt godt egnet for arbeid med temaene (Johansen og Haugenes 2010). Gjennomføringen av dette kompetansehevingsprogrammet var en stor satsing i prosjektets regi, og erfaringene herfra vil kunne ha betydning for videre arbeid med kompetanseheving i den enkelte kommune. Betydningen av å delta i ulike aktiviteter og arrangement sammen med deltakerne er en viktig erfaring støttepersoner fra alle de tre kommunene formidler. Samhandlingen mellom deltakere og støttepersoner blir annerledes i et arbeid som dette har vært, enn i ordinære hjelper mottakerroller. Likeverdigheten blir mer framtredende, og den enkeltes ressurser blir mer synlige enn hjelpavhengigheten. Dette gir støttepersonene et bedre grunnlag for å bli kjent med hele personen, og flere sier at de nå har mer å snakke om, kjenner hverandres styrker og utfordringer bedre og derfor kan gi bedre hjelp generelt. Flere støttepersoner sier at de 1 Fritid med Bistand har utviklet en for å hjelpe mennesker inn i selvvalgte fritidsaktiviteter. Metoden består av seks trinn. Disse trinnene er: Uforpliktende informasjonsmøte, Ønsker og drømmer, Kartlegging av fritidsaktiviteter, Valg av aktiviteter, Finne tilrettelegger og Inkludering. Innholdet i trinnene beskrives på nettsiden til Fritid med Bistand. 21

22 gjennom prosjektet har blitt mer bevisst sin egen betydning som person i samhandling med deltakerne. Den enkeltes personlige kompetanse (Skau 2005) vil derfor være et viktig anliggende å utvikle. Ut over en slik personlig erfaring ligger også betydningen av å delta i arbeidet, i erfaringen med å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter knyttet til både kostholdsdelen og aktivitetsdelen i prosjektet. Flere sier ar den erfaringen gir bedre grunnlag for videre arbeid med tilsvarende oppgaver. Det er mange offentlig ansatte tjenesteytere som har deltatt i kost- og ernæringskurs. De sier at dette er nyttige kurs som har bidratt til å øke kompetansen innenfor ernæringsspørsmål generelt og kostholdsveiledning og matlaging spesielt. Det er utfordrende å veilede andre i kostholdsspørsmål. Slik veiledning kan lett bli moraliserende, og den enkelte tjenesteyters kompetanse, både etisk og juridisk blir svært viktig. Veiledning forutsetter også god kunnskap om temaet, og det forutsetter kunnskap om de utfordringene personer med utviklingshemming har for å kunne forstå abstrakte fenomener. Mye av arbeidet rundt kost og ernæring har derfor vært rettet mot konkretisering. Flere har fått erfaring med slik tilrettelegging og vil kunne videreføre denne erfaringen. 3.3 Delmål 3 Kartlegge kulturelle, strukturelle og holdningsmessige barrierer i systemet og hos støttepersoner. Et viktig forhold som vi mener det er viktig å trekke fram er betydningen av at personer med utviklingshemming har vært mer synlig gjennom arbeidet med prosjektet. Det er mange som har fått nye erfaringer med, og blitt kjent med personer med utviklingshemming på en annerledes måte enn tidligere. Det gjelder støttepersoner, og det gjelder ikke minst andre. Det kan være ansatte i ulike virksomheter prosjektet har brukt i sine aktiviteter. Det kan være medlemmer i ulike lag og foreninger, og det kan være tilfeldige i lokalmiljøet generelt. Når den enkelte deltaker øker sitt aktivitetsnivå vil det bety at vedkommende blir mer synlig på flere arenaer. Dette ser vi som en viktig del av prosjektet. De strukturer som representerer rammer for tjenesteyting til personer med utviklingshemming kan virke fremmende, men også hemmende på den enkeltes livsførsel. Vi har sett at innholdet i individuelle planer og enkeltvedtak har gitt mulighet for bistand i tilrettelegging for aktivitet. Men vi har også sett det motsatte; at planer og vedtak har vært så spesifikke, eller så lite 22

23 konkrete i sin utforming at de har ekskludert deltakere fra aktivitet. Slik vi har erfart det er intensjoner og formål med lovverk generelt lite kjent blant støttepersoner. Det vil derfor være vanskelig å innformere om, og innfri formålet for den enkelte tjenesteyter. Turnusordninger er et annet område som mange støttepersoner er opptatt av. Fleksible turnusløsninger kan gi rom for å fremme aktivitet hos den enkelte deltaker, mens rigide turnusløsninger kan hemme aktivitet. Enkelte støttepersoner har erfaring med at de ansattes helgeturnus er organisert ut fra tolvtimers arbeidsdag. Dette innebærer mange utfordringer, men flere støttepersoner i prosjektet hevder at dette gir større rom for aktivitet for tjenestemottakere i helgene. Matkultur er et område vi har viet tid og oppmerksomhet til i prosjektet. Vi har sett at kaker er svært hyppig brukt i sosiale settinger der personer med utviklingshemming vanker. Men vi har også sett at fokus på dette fenomenet, og endring til for eksempel å servere frukt og grønnsaker som alternativ til kaker har blitt godt mottatt hos deltakerne og hos støttepersonene. Men det er klart at høy grad av bevissthet rundt temaet hos flere i et miljø er nødvendig for å endre rutiner. Endringer til sunnere kostholdsvaner generelt er antakelig ikke permanent, men krever stadig nye diskusjoner og påminnelser i et miljø. Kompetanse i, og erfaring med prosjektarbeid har variert fra kommune til kommune. I Verdal kommune er det bred erfaring med prosjektrettet arbeid innenfor helse- og sosialtjenesten. Dette har vist seg gjennom engasjementet for prosjektet generelt i kommunen. Ulike tiltak har omfattet flere tjenesteytere, og flere har hatt ansvar for deler av arbeidet. Dette har gjort at aktiviteten har vært bred og ringvirkningene har vært tydelige i kommunen. I og med at prosjektorganiseringen har vært tydelig har også alle involverte fått sin plass i arbeidet. Dette gjelder både deltakere, pårørende og ansatte tjenesteytere. Det kan se ut til at det kan være gode gevinster i å øke kompetanse på prosjektarbeid blant kommunalt ansatte. Blant pårørende går engasjementet for prosjektet i all hovedsak gjennom NFU. Arbeidet i interesseorganisasjonen kan gi noe av den samme erfaringsbakgrunn som prosjektrettet arbeid. 3.4 Delmål 4 Utvikle tiltak og organisering som har individets behov og ønsker som utgangspunkt. Det er utarbeidet en individuell kartlegging sammen med hver enkelt deltaker i prosjektet. Sammen med de ønsker og ideer som har kommet fram i fellesskap er denne kartleggingen 23

24 brukt som grunnlag for gjennomføringen av aktiviteter. I prosjektet er det studenter som har gjennomført den individuelle kartleggingen sammen med deltakerne. En kan tenke seg at en slik kartlegging må foretas sammen med støttepersoner som kjenner den enkelte godt. Dette er et poeng for å forstå individuelle ytringsformer. Men samtidig har studenter ofte den tiden og roen som skal til for å få fram ideer og for å bli godt kjent. Vår erfaring er at dette har fungert godt. Kartlegginger av fritidsønsker kan derfor være en mulig studentoppgave. Samarbeid rundt utvikling av tiltak og ideer til tiltak har vist seg å være en god arbeidsform. I diskusjonene har det kommet fram mange ideer som en kan tenke seg ikke ville ha kommet fram hos en og en. Variert erfaringsbakgrunn gir spenn i ideutvekslingen. I møtet mellom flere utvikles og konkretiseres også ideene, og de tas videre til konkret handling. For personer med utviklingshemming er det ofte denne siste delen, fra planer til konkret handling, som kan være vanskelig. En kan ha lyst til å gå i svømmehallen, men mangle kunnskaper om åpningstider og ferdigheter i å finne fram til hallen, og til å ta seg fram i svømmehallen. En annen kan ha lyst til å gå i skogen, men mangle kunnskaper og ferdigheter til å komme seg ut. I prosjektet har for eksempel prosessveiledere hatt ansvar for å fange opp ideene som har kommet fram i gruppediskusjoner, og det har vært en prosjektorganisasjon som har tatt ideene videre til konkrete aktiviteter. Dette er en struktur som vanligvis ikke finnes i kommunene. Det kan likevel være verdt å ta med erfaringer fra arbeidsformen. Ikke nødvendigvis prosjektorganiseringen som sådan, men for eksempel diskusjonsforum eller diskusjonsgrupper der ulike tema kan tas opp og ideer kan komme fram og utvikles. Dette kan kanskje være en oppgave for studenter i en kommune. Kulturetaten i den enkelte kommune bør også være en mulig arena for å arbeide med slike tema. En viktig erfaring vi har gjort i dette arbeidet er at roller og rollemønstre følger oss i ulike arbeidsformer. Vi har sett at samarbeid mellom deltakere og støttepersoner som kjenner hverandre, og samarbeider til daglig ofte tar form av tjenestemottaker tjenesteyterroller. Prosessveiledere som ikke kjenner deltakerne godt har opplevd større grad av aktivitet og engasjement fra deltakerne når støttepersonene ikke er tilstede, enn når de er tilstede. Dette er på mange måter naturlig hvis hjelperrollen til daglig innebærer å definere rammer og tydeliggjøre genser. Den samme erfaringen har studenter som har deltatt i prosjektet når studenten har hatt rollen som prosjektmedarbeider og ikke som ordinær tjenesteyter. Dette har skapt interessante diskusjoner støttepersoner imellom. Det sies ofte at personer med utviklingshemming har behov for stabile omgivelser, og at dette også gjelder personer den 24