Statsråd Tora Åsland, Ærede gjester, Kolleger og studenter -

Transkript

1 Statsråd Tora Åsland, Ærede gjester, Kolleger og studenter - There is a time for every purpose under heaven, synger Pete Sieger i en sang jeg vet mange kjenner. Så også i akademia. - En tid for å lære, - En tid for å påvirke og endre verden til det litt bedre, - En tid for å høste, - En tid for å sende stafettpinnen videre I dag er dagen hvor jeg med stor tillit og et lettet hjerte legger symbolet på rektorrollen, kjedet, over på Hans Fredrik Hoens skuldre. Min rektorperiode ble lang, kanskje lengre enn noens tidligere. Da jeg startet i januar 2002 var det med treårs mandat, det ble mer enn 8½ år. Etter to perioder ba Tora Åsland rektorene ved NVH og UMB ta et år ekstra for å sikre at arbeidet med fusjon og samlokalisering på Ås kom inn i et godt spor. Det er det nå, og det kjennes mer enn riktig å slippe nye krefter til. Ved UMB, det levende universitet, fikk vi i 2005 ny logo, biogrammet. Den levende logoen, som har unike symbolkombinasjoner for hver eneste dag, uttrykker et biologisk grunnprinsipp at livet består av fremvekst, tilbakedanning og påfølgende gjenbruk av enkle elementer. Logoen fikk for tre år siden pris for godt design. Jeg ønsker at også det nye universitetet på Ås skal representeres av en levende logo. Hva som står av tekst rundt, navnet, kan gjerne endres. Logoens uttrykk derimot som representerer universitetets helhet, står der, lett gjenkjennelig, selv om enkeltelementene varierer i størrelse og dominans over tid. Enten det som endres symboliserer institutter, fagområder, eller som i dag, - rektorer. Hva har så skjedd her i det første tiår av 2000-tallet? Har vi utrettet nok på UMB? Hvordan forsvarer vi vår plass i det norske utdannings- og forskningssystemet? Fortjener vi de snart 700 millionene Stortinget bevilger? Svarene vil komme om 10, 20 og 50 år. Valgene vi har gjort, i styret, rektoratet, på instituttene og i sentraladministrasjonen, former utviklingen av UMB og det nye universitetet, og legger en del av grunnlaget for fremtiden. Universitetets posisjon og renommé er imidlertid i ennå større grad avhengig av det daglige arbeid som gjøres av våre ansatte og av våre studenter. Det er sterkt fokus på vitenskaplige prestasjoner og resultater. Universitetene skal utvikle ny kunnskap til beste for fremtiden. Vi lever av kvalitet, hardt arbeid, og av skapende enere. Men enere lever ikke i vakuum. Tiden som rektor har lært meg hvor avhengige også de beste forskerne våre er av at totallogistikken på UMB er på plass. Kort sagt at det fungerer rundt dem. Administrasjon, økonomi, kvalitetssikring, teknisk støtte. Derfor har jeg følgende råd til min etterfølger. Vær like mye rektor for alle ansatte ved UMB: for gartneren, som steller vår vakre campus, og studieveilederen, som må tåle studentenes frustrasjon, for professoren og forskeren. Alle må bidra for at helheten skal fungere. Vi på UMB forstår at det må gode rothår til for å få fram en vakker blomst. Som sagt vet ingen i dag hva som vil stå igjen fra denne rektorperioden. Men jeg kan trekke fram noen av de tingene som jeg synes har vært særlig viktige:

2 Første januar 2005 var NLH historie. Universitetet for miljø- og biovitenskap en realitet. Da vår minister dengang, Kristin Clemet, overleverte regjeringens beslutning, var det endepunktet for en lang kamp for å få godkjenning for de akademiske resultater og den rollen NLH hadde innenfor et viktig segment av norsk høyere utdanning. Vi hadde ingen regionpolitikere eller næringsklynger som bladde opp penger for å få universitetsstatus på Ås. Det var summen av vår faglige produksjon, både av studenter og doktorgrader, og våre institusjonelle systemer, som overbeviste NOKUT om at vi tilfredsstilte kravene til universitet. Vi passerte lista med god margin. Det er jeg stolt av. Har vi så sviktet bøndene og matproduksjonen til fordel for livet på den akademiske grønne gren? Jeg har selvsagt mange ganger møtt påstander om dette. Og jeg har tilbakevist dem. Nedgangen i studentsøkning til mange av de tradisjonelle landbruksstudiene kom allerede på 1990-tallet, og et universitet med sviktende studentrekruttering er ikke liv laga. Vi har fornyet studieporteføljen. Nye fag er kommet til. Utdanningene innen klassiske mat- og bioproduksjonsfag har fått en mer generisk karakter, bedre egnet til dagens krav om at en universitetsutdanning også skal gi et solid grunnlag for livslang læring. Plante- miljø- og skogstudiene går videre, og revitaliseres av nye studenter og samfunnsspørsmål. Mulighetene for husdyrforskning og -utdanning øker kraftig når veterinærutdanningen kommer til nye lokaler på Ås. Vår eldste profesjonsutdanning, landskapsarkitektur, er stadig livskraftig. Tidligere tiders landbruksøkonomer tituleres i dag samfunnsøkonom eller siviløkonom. Jeg noterte med glede Dagens næringslivs positive leder i sommer om UMBs beslutning om å utdanne økonomer med særlige kunnskaper om bærekraft og grønne fagområder. Listen av endringer er lengre, og representerer etter min oppfatning en verdig videreutvikling av arven fra den Høiere landbruksskole på Ås, som vi feiret 150 års jubileum for i fjor. Likevel: Fornyelsen må fortsette. Her er det ingen laurbær å hvile på. Jeg har lyst til å dvele kort ved studentsøkningen. Vi hadde en nedgang i 2004 med utgangspunkt i innføring av realfagskrav. Derfra en gledelig økning, hvert eneste år, på til sammen 42% flere førsteprioritetssøkere til I samme periode økte antall førsteprioritetssøkere nasjonalt med 9%. Gjennomsnitt kan som kjent skjule stor spredning. Vi har stadig studieprogrammer som gjerne skulle hatt økte søkertall. På Ås var vi blant de første utdanningsinstitusjonene som grep de nye mulighetene kvalitetsreformen ga til å ansette faglige ledere. Inspirert av vår professor i organisasjonsfag, Per Ove Røkholt, som var en viktig rådgiver for en nybakt rektor i 2002, opprettet jeg en rådgivende ledergruppe med prorektorer, instituttledere og leder av studentdemokratiet som medlemmer, etter hvert også universitetsdirektøren. Gruppens sammensetning speiler en viktig verdi på UMB: Studentene er selvsagte borgere i vårt universitetssamfunn. Borgere har rettigheter, men også plikt til å mene. Studentdemokratiets ledere har brukt denne kanalen godt, og mange drøftinger har fått nye vinklinger takket være det. Norske studentledere snakker mye sammen. Når det gjelder studentmedvirkning har vært hyggelig å registrere en Look to UMB holdning mer enn en gang!

3 En valgt rektor er daglig leder og universitetets styreleder. Som styreleder har jeg fått lede mer enn 80 møter. Støtten fra styremedlemmene er uvurderlig. Ordningen med eksterne styrerepresentanter oppnevnt av departementet har etter min mening ubetinget beriket styrets arbeid, og skapt bedre resultater enn vi ville fått ved intern rekruttering. Gode styringssystemer er imidlertid ikke en totalforsikring mot at det skjer uheldige ting. Den saken jeg aller helst ville vært foruten var det forskerjukset som ble avdekket midt i rektorperioden. UMB er ikke alene om å ha opplevd forskningsjuks, noe jeg dessverre tror er en uunngåelig bivirkning av det intense konkurranseregimet som preger dagens forskningverden. UMB har etter dette innført et kvalitetssikringssystem for lagring av rådata fra forskning. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den desidert største enkeltsaken, og saken som jeg har jobbet med i hele rektortiden, er den nå vedtatte samorganiseringen med Norges veterinærhøgskole, og lokaliseringen av NVH og Veterinærinstituttet på Campus Ås. Starten var som kjent et dokument 8 forslag fra Venstre i Utredninger og planarbeid er støttet av vekslende regjeringer, og alle partier utenom FrP har, fra regjeringsposisjon, bidratt positivt til det resultatet vi nå har fått. Mye arbeid gjenstår, både planlegging og bygging. Alle som har sitt virke her på Ås blir affisert når det skal investeres for milliarder i nærområdet. Men når det nye Campus tas i bruk våren 2018 representerer investeringen et fremtidsrettet svar fra våre politikere på den internasjonale kritikken om at Norge i altfor stor grad består av små og fragmenterte akademiske miljøer. Så blir det opp til oss å gjøre det nye Life Science universitetet til det faglige kraftsenteret vi brenner for. Dette vil bli ennå mer interessant når flyttesaken er avsluttet, og vi kan begynne å høste faglige resultater av investeringen. Jeg vil spesielt takke vår statsråd, Tora Åsland, for det personlige engasjement du viser for denne saken. Jeg har lagt vekt på at UMB skal ha en åpen og samarbeidende tilnærming til omverdenen. Jeg mener at vi har lykkes, selv om det alltid er rom for å bli bedre. Gjennom de viktige forskningssentrene våre, APC, Cigene og Cenbio, har toppforskerne samarbeid med UiO, NTNU og UiB. NVH, Nofima og Sintef er også tunge deltagere. Samarbeidet med våre aller nærmeste på Campus er godt. Både på ledelsesplan og forskerplan får vi til viktige ting felles. Likevel påvirkes samarbeidet av at vi er plassert innenfor et konkurransesystem som ikke er designet for å optimalisere nytten av offentlige investeringer i FoU-virksomhet. Vi blir alle langsiktige tapere i et system hvor kortsiktige seire vinnes den ene dag hos instituttene, den neste dag på universitetssiden. Kostnadskrevende infrastruktur, nødvendig for å være internasjonalt konkurransedyktig, må bli felleseie for hele det nye Campus Ås, for å skaffe et driftsvolum som forsvarer investeringene, og lar oss betjene både norsk og internasjonal forskning og kunnskapsbasert innovasjon. Vi har i perioden fordypet samarbeidet med våre naboer innen universitets- og høyskolesektoren. Gjennom Oslofjordalliansen startet UMB sammen med høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold i 2008 arbeidet med å koordinere og supplere hverandres teknologiutdanninger med tanke på å danne en Oslofjorden

4 School of Technology. Samarbeidet har hatt positive virkninger både på søkning og på tilgjengelige studieplasser. Som utålmodig rektor beklager jeg at jeg ikke fikk oppleve berikende fjordomspennede undervisningsopplegg med de beste lærerne fra alle miljøer. Kanskje i løpet av høsten? Jeg vil gjerne nevne samarbeidet med Høgskolen i Oslo om folkehelsevitenskap. Mange erfarne studenter søker, og vi får gode tilbakemeldinger. Til slutt er det naturlig å nevne at UMB jobber med høgskolene i Nord-Trøndelag og Hedmark for å koordinere eksisterende landbruksutdanning, og sikre gode utdanningsløp for studentene. Spennende arbeid! Det er to felter jeg gjerne skulle ha dekket bedre i dag: Innovasjon og internasjonalisering. Tiden strekker ikke til. Likevel: Mange av UMBs forskere har et nært forhold til næringslivet, og er viktige innovasjonspartnere. UMB må synliggjøre bedre hva vi gjør nå det er lenge siden oppdrettslaksen og Jarlsbergosten forlot laboratoriene på Ås. Jeg mener også at innovasjon må gis en mye tyngre tellekant av myndighetene, hvis kunnskapsbasert verdiskapning skal bli det fundamentet for norsk velstand etter oljen som alle roper på. UMBs internasjonale engasjement for utvikling er sterkt. Våre forskere har et solid rennomé og er etterspurte av myndigheter og samarbeidspartnere når matsikkerhet, energi- og klimaspørsmål står på dagsordenen. I rektorperioden har det skjedd nye gledelige ting: Vi har utviklet en samarbeidsrelasjon med University of Minnesota, hjulpet av Nord-Amerika strategien, og av sterkt engasjement fra landbruks- og matdepartementet. Vi har også fått nye spennende relasjoner til Kinesiske universiteter takket være ildsjeler blant forskerne våre. Jeg vil avslutte med å ønske Rektor Hans Fredrik Hoen lykke til med en både krevende og spennende rektorperiode. Takken min går til alle dere på UMB som har hjulpet, støttet, samarbeidet, diskutert og kritisert i disse 8.5 årene. - Alle forskerne og andre kolleger som har stilt opp med foredrag på utallige møter for politikere, næringsliv og myndigheter. - Instituttlederne som jeg har møtt ukentlig, - Alle medarbeiderne i sirkus, som jeg har møtt daglig - Prorektorene, som har bidratt tungt til utformingen av UMBs strategier, politikk, og ikke minst representasjon i de mange eksterne fora som gjerne vil høre UMBs meninger. Jeg gjør et unntak og nevner dere alle: Anne Marte Tronsmo, Trine Hvoslef Eide, Morten Bakken, Ruth Haug og Morten Sørlie: En stor takk for givende samarbeid i lette og tunge saker. Takken går også til alle samarbeidspartnerne på campus, på NVH, i Oslofjordalliansen og i Universitetsalliansen Oslo, UHR, og de utallige andre fra politikk, forvaltning og næringsliv som jeg har vært så heldig å få møte som leder på Universitetet for miljø og biovitenskap. Til slutt: Takk for meg!

5