Kultur for læring Samling for PP-tjenesten. Lars Arild Myhr august 2017

Transkript

1 Kultur for læring Samling for PP-tjenesten Lars Arild Myhr august 2017

2 Tirsdag 22/8 Onsdag 23/ Introduksjon til samlingen Kultur for læring, bakgrunn og målsettinger PP-tjenestens rolle i kapasitetsbygging Kommunikasjon og veiledning i profesjonelle læringsfellesskap Lunch Lunch Praksisfortelling fra Odal PPT Pedagogisk analyse som verktøy i forbedringsarbeid Bruk av kartleggingsresultater Kommunikasjon og veiledning forts. Kollektiv kompetanseutvikling i Kultur for læring, bruk av nettressursen.

3 Målet med disse fagdagene er økt kompetanse knyttet til: PP-tjenesten som aktør i FoU-prosjektet Kultur for læring veiledning i pedagogisk analyse

4 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle de 22 kommunene Fylkesmannen Utdanningsforbundet NHO & KS Foreldreutvalget Høgskolen i Innlandet

5 Oppvekstforum, Faggruppeutvalget (FoU) NØ H SØ G Utdanningsdirektøren Utdanningsforbundet 4 kommunalsjefer PP-tjenesten SePU KS

6 Kultur for læring i Hedmark Situasjonsforståelse Målsetting Strategier

7 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

8 Kultur for læring? (Niemiec & Ryan, 2009) Innsats & engasjement Tilhørighet Mestring

9

10 Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng Kilde: SSB 10

11 Mors utdanningsnivå og barns kompetanse (Sunnevåg 2012) Høyere utdanning Videregående opplæring Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole

12 Gjennomføringsgrad vgo elever Landet Hedmark kull 2002 kull 2003 kull 2004 kull 2005 kull 2006 kull 2007 kull 2008 kull 2009 kull 2010 kull

13 Fra NPM til Capacity Building Et nytt paradigme i utvikling og ledelse i utdanningssektoren Inspirert av utviklingsprogrammet K-12 i provinsen Ontario i Canada Realistiske felles mål Resultatorientering Kollektiv kompetanseheving Partnerskap & samarbeid Samarbeid med forskningsfeltet Lars Qvortrup, IU 2014

14 Implementerings- og endringsmodell Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet Tiltak Veiledning Endring i praksis Utvikling av felles forståelse og samarbeid Tilpasning til lokal kontekst

15 Vidensnotat om anvendelse af forskning i grundskolen (Dyssegaard & Egelund, 2017) Anvendelse af ressourcepersoner skal: Støtte i ba de forberedelsen og iværksættelsen af den nye indsats eller praksis Være tilgængelig ba de før, under og efter iværksættelse Være aktiv, effektiv og forbedre lærernes kompetencer Kunne samarbejde med skoleledelsen Have personalets tillid Støtte med coaching Fremme gennemførelse

16 I en dansk sammenhæng kan ressourcepersoner og støttesystemer være ministerielle lærings- konsulenter, kommunale konsulenter og vejledere, PPR og vejledere pa de enkelte skoler og repræsentanter fra skolernes ledelse. Dyssegaard & Egelund, 2017

17 Målsettinger i Kultur for læring De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres. Elevene skal i sterkere grad tilegne seg kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

18 Videre oppfølging av satsingsområder : 1. Oppvekstforum samordning i Hedmark 2. Etablering av systematisk databasert forbedringsarbeid gjennom analyse av resultater på ulike kartleggingsundersøkelser. Etablering av en egen portal for kommuner og skoler i Hedmark. Ø Oppstart høst Skolebasert kompetanseutvikling ved alle skoler i Hedmark. Kommunene og skolene definerer egne satsingsområder der det skal prøves ut forskningsbasert kunnskap om undervisning. Ø Oppstart Mastergrad i utdanningsledelse Ø Oppstart høst 2017

19 2020 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling Skole 2018 Kartlegging 2

20 2021 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling Barnehage 2019 Kartlegging 2

21 PLF / Lærende nettverk i Hedmark Oppvekstforum for fylket Nettverk for barnehagemyndighet, skoleeiere & HTV Fylke / region Regionale nettverk for skoleledere/styrere, PPtjenesten & ATV Region / kommune Nettverk på skolene og i barnehagene Faste team, midlertidige grupper

22 Pedagogisk analyse R Overordnede målsettinger E Innhenting av data/informasjon V Problemformulering I Analyse av opprettholdende faktorer D Utvikling av strategier og tiltak E Gjennomføring av valgte tiltak R Evaluering E

23 Inkluderende fellesskap - barnehagenivå Dagtibudets målsetning: Alle børn skal oppleve at være en del af børnefællesskabet Datagrunnlag: Kortlegningen viser at mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med. Observationer viser at noen piger dominerer og at andre holder seg tilbage. Problemformulering: Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med

24 Intet systematisk arbejde omkring sociale færdigheder og kompetencer Begrænset dialog mellem pigernes forældre og stuens voksne Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med Konfliktfyldte relationer mellem pigerne Tre piger dominerer i børnegruppen

25 Gruppeniveau at være en del af børnefællesskabet Udfordring: Mange 4-5 årige piger oplever ikke at have nogen at lege med Opretholdende faktorer/ forklaringer Intet systematisk arbejde omkring sociale færdigheder og kompetencer Konfliktfyldte relationer mellem pigerne Tre piger dominerer i børnegruppen Begrænset dialog mellem pigernes forældre og stuens voksne Pædagogiske tiltag og strategier Pædagogerne taler løbende med børnene omkring regler for god kammeratadfærd. Til samling laves et sæt regler, som hænges op på stuen. Pædagogerne har i den næste tid særligt opmærksomhed på at give de aktuelle piger positiv opmærksomhed og på at rose pigerne når de leger godt sammen. Der iværksættes målrettede tiltag der fremmer sociale kompetencer og inklusion. Pædagogerne orienterer og inddrage pigernes forældre omkring de iværksatte tiltag og strategier Forskningsmæssigt grundlag/reference Regler reducerer problematisk adfærd og skaber et trygt læringsmiljø (Tveit 2012) En støttende relation og positiv relation mellem børn og pædagoger fremmer børnenes sociale kompetencer (Drugli 2014) Udvikling af sociale kompetencer reducerer uhensigtsmæssigt adfærd og fremmer inklusion (Lamer 2013) Den pædagogiske indsats i dagtilbud virker bedst hvis der støttes op om barnets samlede miljø i via et samarbejde med forældrene (Christoffersen, Højen- Sørensen & Laugesen 2014)

26 Forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for endring og forbedring Data om egen skole Svak Sterk Svak

27 Elevinvolveri ng krever tid Manglende kunnskap hos lærerne om formelle krav til vurderingsarbeidet Dokumentasjonskrav Vanskelig å endre gamle tradisjoner vedr. elevinvolvering U-skolene har lav score på elevdeltakelse i vurderingsarbeidet? Liten variasjon i vurderingsfor mer Manglende strategier hos læreren

28 STRATEGI OG TILTAKSDEL 5. Utvikling av strategier og tiltak Opprettholdende faktorer Manglende strategier hos læreren Liten variasjon i vurderingsformer Pedagogiske tiltak/strategier Kompetanseheving på vurderingsarbeid og læringsstrategier Forskningsmessig grunnlag Timperley & Hattie, «The power of feedback» (2007) Manglende kunnskap hos lærerne om formelle krav til vurderingsarbeidet Opplæring på regelverket Lærere oppfyller formelle krav som ikke finnes (NTNU 2016) Elevinvolvering krever tid Drøfte behov for felles VFL- plan med barneskolene Allen & Pianta, lærere bør i større grad jobbe med felles strategier (2008)

29 6. Implementering av valgte tiltak Tiltak Strategi for implementering Kompetanseheving på vurderingsarbeid og læringsstrategier Profesjonelle læringsfellesskap - fagtekst med refleksjonsoppgaver - krav til utprøving - kollegaobservasjoner Drøfte behov for felles VFL- plan med barneskolene Vi melder inn felles VFL-plan som faglig tema i ledernettverket i kretsen. Opplæring på regelverket 2 faglige økter i fellestid med repetisjon fra tidligere opplæring. Gi drøftingsoppgaver som retter seg mot hva vi faktisk gjør, for eksempel hva vi bør slutte med.

30 Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18) PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes. Disse forventningene handler om samhandling, og kan ikke besvares av PPT alene. De må fortolkes og oversettes til lokale mål og tiltak i hver kommune og på hver barnehage/skole.

31 Kvalitetskriterium i PP-tenesta PP-tenesta er ei fagleg kompetent teneste PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng PP-tenesta bidreg til tidleg innsats PP-tenesta arbeider førebyggjande /

32 PP-tenesta arbeider førebyggjande Kommunen og fylkeskommunen har i samarbeid med PP-tenesta, barnehagane og skolane konkretisert det ansvaret og dei rollene PPtenesta har i det førebyggjande arbeidet. Barnehagemyndigheit, barnehageeigar, PP-tenesta og barnehagane har ei felles forståing av ein inkluderande barnehage Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har ei felles forståing av inkluderande opplæring.. PP-tenesta og barnehagane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med dokumentasjon i barnehagane. Skoleeigar, PP-tenesta og skolane har rutinar for korleis PP-tenesta kan gjere seg kjend med skolebasert vurdering.

33 Sentrale problemstillinger for PPT Hvordan kan PP-tjenesten forankre sin rolle og funksjon i kommunenes helhetlige arbeid for utvikling av inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole? Hvordan kan PP-tjenesten utvikle og forberede samarbeidsformer med barnehager og skoler slik at samarbeidet i større grad bidrar til bedre resultater for barn og elever? Hvordan kan PP-tjenesten utvikle kompetanse som er mer relevant for å bidra til økt læringsutbytte for barn og elever? Hvordan kan PP-tjenesten utvikles som en kollektiv lærende organisasjon?

34 Langsiktig mål for PP-tjenesten Hva skal kjennetegne deres PP-tjeneste om tre år? Hvilke kjennetegn er det som gjenstår å realisere? Hvilke data har dere om dette? Lag en rangert prioritering på tre kjennetegn som skal realiseres: 1.? 2.? 3.?

35 Hemmere Fremmere Kjennetegn Fremmere Hemmere

36 Hemmere / fremmere Tiltak Forskningmessig begrunnelse

37 Tiltak Tiltaksplan Evaluering

38 2020 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling Skole 2018 Kartlegging 2

39 2021 Videreføring & Forarbeid Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling Barnehage 2019 Kartlegging 2

40

41

42

43

44

45

46

47

48