Møteinnkalling. Primærnæringsutvalget. Møtested: Rådhuset, Nygårdsgata 16, møterom Nygaard 3. etg Tidspunkt: kl. 09:15

Transkript

1 Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Rådhuset, Nygårdsgata 16, møterom Nygaard 3. etg Tidspunkt: kl. 09:15 Eventuelle forfall meldes til Mariann Gagnås, telefon , e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad Sigvald Oppebøen (sign) leder

2 Primærnæringsutvalgets møte Sakliste Side PS 10/23 PS 10/24 PS 10/25 Referatsaker Gnr 56 bnr 8, Onsøy Fornyet behandling av søknad om konsesjon på erverv av tilleggseiendom øker: Inger Lise Håkensen Gnr 40 bnr 1 - Skåraveien, Onsøy Søknad om konsesjon på erverv av tilleggsjord/skog Søker: Simen Skåra PS 10/26 Feriefullmakt - Primærnæringsutvalget sommeren 2010 PS 10/27 PS 10/28 PS 10/29 Konsesjon Dale Store, gnr 58 bnr 1 med flere, Onsøy Søkere: David og Karin Birgitte Dahle, Gressvik Omdisponering av dyrket mark og skogsmark til kjøre- og ridevei for hest gnr 425, bnr 1, Enhuus gård, tiltakshaver Thomas Holmbue, Enhuusveien 29, Kråkerøy Gnr 738 bnr 9, Rolvsøy Søknad om dispensasjon fra jordlovens krav om 10 års leietid ved jordleie. Søker: Trond A. Hauge PS 10/30 Gnr 12 bnr 1-Svirød, Mosseveien 234 Søknad om konsesjon Søker: Finn Westgaard PS 10/31 Gnr 101 bnr 6 med flere, Huseby lille, vallestrandveien 2 Søknad om konsesjon Søker: Alexander Karlsen

3 PS 10/23 Referatsaker RS 10/15 Kopi: Klage over Fykesmannens vedtak av i sak om odelsfrigjøring av eiendommen gbnr 214/21 RS 10/16 Naturmangfoldlov fra Høring av forslag til forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer

4 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/1827 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 60048/2010 Klassering: 56/8 Saksbehandler: Karin Løkken Torp Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /24 Gnr 56 bnr 8, Onsøy Fornyet behandling av søknad om konsesjon på erverv av tilleggseiendom Søker: Inger Lise Håkensen Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonslovens 2 og 9 og delegerte fullmakter innvilges Inger Lise Håkensen konsesjon på erverv av omsøkt del av gnr 56 bnr 8 i Fredrikstad 2. Prisen på kr ,- er noe høy, men aksepteres 3. Som vilkår settes at eiendommen sammenføyes med søkers egen eiendom, gnr 71 bnr 2 og 3. Ved sammenføyningen må antall matrikkelnummer reduseres mest mulig. Fredrikstad, Sammendrag I møte 27. april, sak 10/13 fikk Svein Thorvaldsen tillatelse til fradeling fra gnr 56 bnr 8 tun med tilgrensende arealer, totalt ca 14 dekar for å selge det som tilleggsjord til naboeiendom. Fradelingssaken ble først lagt fram til behandling og utsatt i møte 23.mars, sak 10/10 og konsesjonssøknad fra nabo Inger Lise Håkensen ble utsatt i samme møte, sak 10/11. Primærnæringsutvalget gjorde da følgende vedtak i konsesjonssaken: Saken utsettes i påvente av nytt vedtak i utsatt sak 10/10 i møte 23/3-10. Siden fradeling av tun ble innvilget 27. april legges konsesjonssøknad fra Inger Lise Håkensen på erverv av resten av eiendommen fram for behandling av Primærnæringsutvalget. Håkensen skal bruke eiendommen som tilleggseiendom til egen landbrukseiendom gnr 71 bnr 2 og 3. Avtalt pris er kr ,- Rådmannen vurderer prisen som høy men akseptabel. Det er en god bruksrasjonalisering og søknaden anbefales. Vedlegg

5 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel M 1: Kopi av sak 10/11 med vedlegg, behandlet i Primærnæringsutvalgets møte Kopi av sak 10/13 behandlet av Primærnæringsutvalget Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I møte 27. april, sak 10/13 fikk Svein Thorvaldsen tillatelse til fradeling fra gnr 56 bnr 8 tun med tilgrensende arealer, totalt ca 14 dekar for å selge det som tilleggsjord til naboeiendom. Fradelingssaken ble først lagt fram til behandling og utsatt i møte 23.mars, sak 10/10 og konsesjonssøknad fra nabo Inger Lise Håkensen ble utsatt i samme møte, sak 10/11. Primærnæringsutvalget gjorde da følgende vedtak i konsesjonssaken: Saken utsettes i påvente av nytt vedtak i utsatt sak 10/10 i møte 23/3-10. Siden fradeling av tun ble innvilget 27. april legges konsesjonssøknad fra Inger Lise Håkensen på erverv av resten av eiendommen fram for behandling av Primærnæringsutvalget. Håkensen skal bruke eiendommen som tilleggseiendom til egen landbrukseiendom gnr 71 bnr 2 og 3. Avtalt pris er kr ,- Omsøkte eiendom ligger på Fjelle i Onsøy. Fratrukket fradelt parsell fra forrige sak består eiendommen i følge gårdskart fra Skog og landskap av 22,4 dekar skog og 122 dekar annet areal. Søker eier fra før gnr 71 bnr 2 og 3 som i følge Gårdkart fra Skog og Landskap består av 105,5 dekar fulldyrka jord, 140,3 dekar produktiv skog, 229,9 dekar annet og 1,9 dekar ikke klassifisert. Arealet er fordelt på to teiger hvor den største med dyrka arealer ligger lengst sør. Konsesjonseiendommen grenser inntil søkers eiendom i sørøst. Søker driver kornproduksjon Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: Framtidige generasjoners behov. Landbruksnæringen Behovet for utbyggingsgrunn Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser Hensynet til bosettingen Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal blant annet tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelser for norsk landbruk. Det skal legges særlig vekt på om ervervet innebærer en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om

6 ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet (Rundskriv M- 2/2009, M-1/2010, M-4/2004, M-7/2002, M-3/2002). Konsesjonssøker har behov for tilleggseiendom. Omsøkte eiendom grenser inn til søkers eiendom. Omsøkte erverv medfører en god bruksrasjonalisering. Konsesjonseiendommen består av 22,4 dekar produktiv skog som vurderes å ha en verdi på kr ,- Det øvrige er 122 dekar som antas å ha minimal avkastningsverdi. Det kan likevel forsvares å sette litt verdi på arealet, det vokser noen få trær innimellom, og det vil være mulig å ta ut litt brensel. En verdi på kr 250,- pr dekar gir en total verdi på eiendommen på: kr , x kr. 200,- = kr ,- Dette er såpass nært opp mot avtalt pris at kjøpesummen kan aksepteres.

7 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/4896 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 49802/2010 Klassering: 40/1 Saksbehandler: Karin Løkken Torp Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /25 Gnr 40 bnr 1 - Skåraveien, Onsøy Søknad om konsesjon på erverv av tilleggsjord/skog Søker: Simen Skåra Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonslovens 2 og 9 innvilges Simen Skåra konsesjon på erverv av gnr 40 bnr 1 i Fredrikstad. 2. Prisen på kr ,- godkjennes. 3. Som vilkår settes at eiendommen sammenføyes med søkers egen eiendom med hovednummer gnr 41 bnr 1. Ved sammenføyningen må enheten få færrest mulig matrikkelnummer. Fredrikstad, Sammendrag I juni 2008 fikk Anne-Grethe Kruse Gulliksen tillatelse til fradeling av to parseller, inklusiv tun fra sin eiendom gnr 40 bnr 1. Formålet med fradelingen var å selge det øvrige som tilleggsjord til nabobruk. Nabo Simen Skåra har nå kjøpt øvrig eiendom som tilleggsjord og søker konsesjon på ervervet. Avtalt pris er på kr ,-. Rådmannen vurderer at saken er kurant og anbefaler at konsesjon innvilges med vilkår om sammenføyning av konsesjonseiendommen med søkers tidligere eiendom. Vedlegg 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel M 1: Gårdskart gnr 40 bnr 1 - M 1: Gårdskart gnr 41 bnr 1 - M 1: Ortofotokart gnr 40 bnr 1, hovedteig - M 1: Ortofotokart gnr 40 bnr 1, skogsteig - M 1: Konsesjonssøknad, datert Kjøpekontrakt datert Verdivurdering gnr 40 bnr 1, datert PNU's sak 08/35

8 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I juni 2008 fikk Anne-Grethe Kruse Gulliksen tillatelse til fradeling av to parseller inklusiv tun fra sin eiendom gnr 40 bnr 1 for å selge resten av eiendommen som tilleggsjord til nabobruk. PNU gjorde følgende vedtak i sak 08/35: I medhold av jordloven og delegerte fullmakter innvilges fradeling fra gnr 40 bnr 1 for salg av øvrig eiendom som tilleggsjord/skog til bruk i drift. Fradeling av følgende godkjennes parseller: 1. Skogsteig i Skåraåsen, som vist på vedlagte ortofotokart, ca 48 dekar. 2. Tun på tomt, som vist på vedlagte ortofotokart, ca 10 dekar. Parsell 2 er begrenset i forhold til søknad ved at den stripa som går opp langs elva ikke er tillatt fradelt. Bakgrunnen for dette er at fradelinger av tomter inntil dyrka arealer ofte medfører driftsmessige ulemper. Hvis tunet skal fradeles som omsøkt, vil det medføre at den sørligste delen av jordet blir omrammet med tomt i vest, sør og øst. I dette tilfelle får tunet likevel en forholdsvis stor tomt om den reduseres med den stripa som går opp langs elva i øst. Arealreduksjonen er minimal. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at fradeling er et ledd i bruksrasjonalisering og anses som samfunnsinteresse av stor vekt. Som vilkår for fradelinga settes: Resterende arealer selges som planlagt til nabobruk til landbruksmessig forsvarlig pris. Fradelt skogsteig i Skåraåsen drives sammen med og regnes som en driftsenhet sammen med Harald Kruses eiendom gnr 726 bnr 5. Anne-Grethe Kruse Gulliksen har solgt resteiendommen som tilleggsjord til nabo Simen Skåra for kr ,- Han søker nå konsesjon på ervervet. Konsesjonseiendommen er på totalt ca 296 dekar i følge oppmålinger på ortofotokart. Hovedteigteigen med innmark ligger på Skåra, langs Seutelva, og er på ca 138 dekar. En skogsteig ligger ved Sprinkelet og er på 158 dekar. I følge gårdskart fra Skog og landskap er det totalt 101,9 dekar fulldyrka jord på hovedteigen. Det øvrige på denne teigen er utmark langs Seutelva. Begge teigene ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Simen Skåra eier fra før driftsenheten gnr 41 bnr 1 (med flere tilhørende matrikkelnummer) Denne eiendommen består i følge gårdkart fra Skog og landskap av 175 dekar fulldyrka jord, 215,7 dekar produktiv skog, 119,5 dekar annet markslag og 7,4 dekar som ikke er klassifisert. Skåra driver med kornproduksjon og bruket har behov for tilleggsjord. Omsøkte eiendom har vært drevet sammen med søkers eiendom i mange år. Eiendommene har ikke felles grense, men det er liten avstand mellom dem, ca 60 meter mellom innmarksteiger i sør.

9 Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: Framtidige generasjoners behov. Landbruksnæringen Behovet for utbyggingsgrunn Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser Hensynet til bosettingen Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal blant annet tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelser for norsk landbruk. Det skal legges hovedvekt på om ervervet innebærer en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. (Rundskriv M- 2/2009, M-1/2010, M-4/2004, M-7/2002, M-3/2002). Konsesjonssøker har behov for tilleggsjord og arronderingsmessig ligger det godt til rette for å drive begge eiendommene sammen, ervervet må anses å være en god bruksrasjonalisering. Bruket antas å gi en avling noe over gjennomsnittet for distriktet, ca 480 kg ved halvparten hvetedyrking. Ved å bruke Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sine tall, og bruke en gjennomsnittlig kornpris på kr. 2,10 og 4 % kapitaliseringsrente, kommer en fram til en jordverdi på kr ,- pr dekar. Arealet på 102 dekar gir da følgende totalverdi av jorda: 102 x kr ,- = kr ,- Siden omsøkte erverv er en god bruksrasjonalisering kan en i dette tilfelle akseptere et tilegg på 50 % av jordverdien, dvs det kan aksepteres en pris på jorda på kr ,- Avtalt pris på kr ,- for eiendommen ligger innenfor det som vurderes å være en akseptabel pris.

10 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/9990 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 70387/2010 Klassering: 035 Saksbehandler: Mariann Gagnås Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /26 Feriefullmakt - Primærnæringsutvalget sommeren 2010 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: Leder av Primærnæringsutvalget gis fullmakt, på vegne av utvalget, til å avgjøre saker som ikke kan vente til utvalget samles igjen etter sommerferien. Fullmakten begrenses til å gjelde kurante saker. Vedtak fattet etter feriefullmakt refereres i utvalgets første møte etter ferien. Fredrikstad, Sammendrag Saken gjelder feriefullmakt til leder av Primærnæringsutvalget for saker som ikke kan vente med avgjørelser til utvalgets første møte etter sommerferien Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Erfaringsmessig kan det komme saker i løpet av ferietiden hvor det er ønskelig med rask avgjørelse, og det vil være hensiktsmessig at leder av Primærnæringsutvalget gis fullmakt til å fatte vedtak i slike hastesaker. I vanskelige saker kan det være uheldig at avgjørelse tas av leder alene, slik at fullmakten bør begrenses til kurant saker Tilsvarende fullmakt til har vært gitt tidligere år. Økonomiske konsekvenser

11 Ansattes medbestemmelse Vurdering Rådmannen anbefaler at leder av Primærnæringsutvalget gis fullmakt til å avgjøre kurante hastesaker på vegne av utvalget.

12 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/7537 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 72093/2010 Klassering: 58/1 Saksbehandler: Åsa Danielsen Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /27 Konsesjon - Dale Store, gnr 58 bnr 1 med flere, Onsøy Søkere David og Karin Birgitte Dahle, Gressvik Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven og gitte fullmakter innvilges David og Karin Birgitte Dahle konsesjon på ervervet av gnr 58, bnr 1,3,2,8,9 og ideell del 12337/ av gnr 59, bnr 123, Dale i Onsøy, Fredrikstad 2. Kjøpesummen på kr godkjennes. 3. Det er et vilkår at søkerne bosetter seg på eiendommen innen og bebor den i minst 5 år. Vilkåret begrunnes med at eiere som selv bor på eiendommen i større grad har interesse av og anledning til å ivareta eiendommens ressurser og kulturlandskapet. Fredrikstad, Sammendrag Det søkes om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Dale i Onsøy som selvstendig driftsenhet og bosted. Dale, gbr 58/1 m flere, er på 594 daa, hvorav 112 dekar er dyrket mark. Kjøpesummen er kr Rådmannen innstiller på at konsesjon innvilges. Vedlegg 1. Søknad om konsesjon datert med vedlegg 2. Kjøpekontrakt datert Gårdskart datert Takst over eiendommen datert Oversiktskart M 1: Økonomisk kart nedfotografert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger David og Karen Birgitte Dahle har kjøpt landbrukseiendommen Dale i Onsøy, gnr 58, bnr 1 m/ flere, samt 59/123 ideell part 12337/114264, og søker konsesjon på denne.

13 Eiendommen ligger sør for Gressvik og har arealer på begge sider av riksvei 117. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område med store verdier for friluftslivet. Eiendommen er taksert av Egil Holmsen, Rygge. Ifølge denne er eiendommen på 112 dekar dyrket mark og 397 dekar skogsmark og 85 dekar annet areal. Jorda er fordelt på 10 skifter av varierende arrondering og størrelse, et skifte på østsiden og to på vestsiden av riksveien har god arrondering, de øvrige er små. Det er overveiende leirholdig moldjord, men også partier med sandholdig jord. Dreneringen er noe mangelfull. Arealene er i dag bortforpaktet og benyttes til grasproduksjon. Leiepris er 280 kr pr dekar. Takst kr. Skogen/utmarka består av 62 dekar produktivt areal, 3 dekar høy bonitet, 35 dekar middels og 24 dekar lav bonitet, resten er impediment. Hovedtreslag er furu. Det er et attraktivt turområde, er også en god viltbiotop, særlig for rådyr. Takst kr. Bebyggelsen består av flere hovedsakelig eldre hus. Våningshuset er oppført i 1813 i halvannen etasje med 88 m2 grunnflate, restaurert i 1927 og Det er i vanlig god stand og er godt vedlikeholdt, takst kr Bryggerhus på 35 m2 fra 1927 har 2 rom nede med grue og bakerovn og 2 soverom oppe, takst kr Driftsbygning fra 1930-tallet uten innlagt vann, består av fjøs, stall og låve, totalt ca 320 m2. Taket er tekket med aluminiumsplater fra 1980 og Benyttes hovedsakelig til lagring av ved. Takst Vognskjul/potetkjeller er fra 1932 og har 80 m2 grunnflate, det har frostfri kjeller. Taket er tekket av aluminiumsplater. Stabbur i 2 etasjer fra 1870 har 24 m2. Taket er tekket med aluminiumsplater. Enkelt vedskjul fra 1945 er på 30 m2. Garasje fra 1965 er på 30 m2, ikke støpt gulv. Den har 2 vippeporter, hvorav den ene er defekt. Taket er tekket med aluminiumsplater. Øvrige uthus er taksert samlet til kr Jakthytte med uthus i samme stil ble oppført i 2006 lengst vest i utmarka og har vært benyttet i forbindelse med Inn på tunet prosjekt. Hytta er på 15 m2 med romslig terrasse. Den er solid oppført, fullisolert, taket er tekket med teglstein. Takst Bostedsverdi er satt til kr i taksten. Søkerne ønsker å flytte dit og drive med korn- og grasproduksjon og drifte utmarksbeitene med hest eller småfe. David Dahle har landbrukserfaring ved at han fra han var gutt har hjulpet til på flere gårder i Onsøy. Han er maskinentreprenør i felleseid firma (Fjelle og Dahle) og har fagbrev i anleggsbransjen. Han har vokst opp som nærmeste nabo til Dale Store og har vært mye der i sin oppvekst. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering

14 Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: Framtidige generasjoners behov. Landbruksnæringen Behovet for utbyggingsgrunn Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser Hensynet til bosettingen Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal blant annet tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelser for norsk landbruk. Det skal legges hovedvekt på om ervervet innebærer en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. (Rundskriv M- 2/2009, M-1/2010, M-4/2004, M-7/2002, M-3/2002). Rådmannens prisvurdering. Den dyrka jorda er fordelt på 10 teiger, med dels dårlig drenering, mye er best egnet til grasdyrking. Verdien er under gjennomsnittet for distriktet. Med en gjennomsnittspris på kr 4000 blir jordverdien Skogen er uthogd, gjenstående er furu av lav kvalitet og det er overvekt av lavere bonitet, samt mye skrapskog og fjell. Jaktrett har tradisjonelt ikke høy verdi i Fredrikstad. Verdien settes til 1500 kr pr dekar produktivt, i alt kr, den øvrige utmark med tun og annet areal, 1000 kr pr dekar, i alt Rådmannen slutter seg til prissettingen i avholdte takst på bygningsmassen, kr. Gården ligger fritt og idyllisk til, ca 1 mil fra Fredrikstad sentrum, boverdi settes til kr. Totalt vil dette utgjøre kr. Gitte pris faller innenfor dette. Etter de framlagte opplysningene anses kjøperne skikket til å drive eiendommen. Det stilles ikke krav til gjennomført landbruksutdanning. Søkerne kjøper Dale som en selvstendig enhet. I området er det små bruk med mange enkeltteiger, som i de fleste tilfeller leies bort. Søkerne har alt forespurt i området om det er mulig å overta noen av leieforholdene. Å få en ny aktiv brukerfamilie i området er positivt så vel for gjeldende eiendom som for området. Søkerne ønsker å tilflytte eiendommen så snart som mulig. Det fremmes likevel formalt krav om tilflytting innen og boplikt i 5 år. Vilkåret begrunnes med at eiere som selv bor på eiendommen i større grad har interesse av og anledning til å ivareta eiendommens ressurser og kulturlandskapet.

15 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/6283 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 71671/2010 Klassering: 425/1 Saksbehandler: Åsa Danielsen Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /28 Omdisponering av dyrket mark og skogsmark til kjøre- og ridevei for hest - gnr 425, bnr 1, Enhuus gård, Tiltakshaver Thomas Holmboe, Enhuusveien 29, Kråkerøy Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I henhold til jordlovens 9 og delegerte fullmakter godkjennes omdisponering av ca 4 dekar dyrka mark og 2 dekar dyrkbar mark for anlegg av kjøre- ridevei for hest på eiendommen Enhuus gård, gbnr 425/1, Fredrikstad kommune. 2. Det er et vilkår at traseen fjernes og dyrkes opp dersom næringsvirksomheten med hest i framtiden legges ned. Fredrikstad, Sammendrag Søknaden gjelder omdisponering av 5,7 dekar dyrket og dyrkbar mark til ride- og kjørevei for hest, som er en viktig del av gårdens næringsgrunnlag. Traseen legges i ytterkant av jorder, dels gjengrodd beite og skogsmark. Rådmannen anbefaler søknaden på vilkår. Vedlegg 1. Søknad om omdisponering datert med kart 2. Gårdskart M:1/15500 datert Foreløpig svar datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Thomas Holmboe søker om omdisponering av et totalareal på 5,7 dekar dyrka mark og skogsmark til ride- og kjørevei for hest. Hest er en viktig del av gårdens næringsgrunnlag og dette ønskes styrket ytterligere ved stell av travhest som trenger miljøforandring. For å slippe å komme i konflikt med turgåere og hyttetrafikk ønskes opparbeidet separat veisystem på egen eiendom til hestene.

16 Veien vil gå i kanten av dyrket mark, langs gammel beitemark og gjennom skogsmark. Den vil bygges med 20 cm subbus over duk, 2,5 m i bredde i totalt 2,3 km lengde. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering Jordlovens 9: Dyrka jord må ikkje brukast til formål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert egna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytte jorda til det aktuelle formålet ikkje er sett i gang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. I rundskriv M-6/2003 ble myndigheten overført fra departementet til kommunen. I kommuneplanen ligger eiendommen i LNF (område for landbruk, natur og friluft) med store verdier for friluftslivet. Enhuus gård, gbnr 425/1, er ifølge Skog og landskap på 86 dekar fulldyrka mark, 193 dekar produkstiv skog og 301 dekar annet areal. Det drives korn- og grasproduksjon og oppstalling av hest. Rehabilitering av travere er en ny næring på gården som det satses på. I forbindelse med næringsutvikling rundt hest er det klart behov for stier/veier for trening. Enhuus ligger i et område med mange hytter og annet friluftsliv. At det utvikles hesteveier på egen grunn er gunstig både for egen næring og hensyn til allmennheten i området for å hindre motsetninger ved bruk av offentlig veinett. Legging av duk uten bortkjøring av matjorda vil dessuten gjøre det mulig å fjerne pukk og duk og på ny dyrke arealet dersom framtidig endring av driften på gården gjør det aktuelt. Anleggelsen av vei planlegges i 2 etapper, hvor veien rundt den dyrka marka i øst vil skje i etappe 2, antakelig om et års tid. Dette vurderes av Rådmannen å være positivt for å få erfaring med veien og vurdering av behovet for sistnevnte utvidelse. Det anbefales å godkjenne omdisponeringen på vilkår om tilbakeføring ved nedlegging av hestedriften.

17 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/4630 Dokumentnr.: 7 Løpenr.: 70931/2010 Klassering: 738/9 Saksbehandler: Karin Løkken Torp Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /29 Gnr 738 bnr 9, Rolvsøy Søknad om dispensasjon fra jordlovens krav om 10 års leietid ved jordleie Søker: Trond A. Hauge Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av jordlovens 8 a og delegerte fullmakter innvilges Trond A. Hauge utsettelse på driveplikt etter jordlovens 8 på gnr 738 bnr 9 fram til Det er et vilkår at jordarealet fram til leies bort på kontrakt som tilleggsjord til nabobruk og som gir en god driftsmessig løsning. Kopi av inngått kontrakt oversendes landbruksforvaltningen innen Det er ved avgjørelsen lagt vekt på søkers livssituasjon, at han har barn som trenger tid før de kan avgjøre om de ønsker å overta og drive eiendommen. Ytterligere utsettelse kan ikke påregnes innvilget. Når utsettelsesperioden er gått må eiendommen drives av eier eller arealet må leies bort som tilleggsareal til bruk i drift på minimum 10-års leiekontrakt og som gir en god driftmessig løsning. Fredrikstad, Sammendrag Fra 1. juli 2009 er det trådt i kraft en ny 8 i jordloven som sier at hvis eier av jordbruksareal selv ikke driver arealet må arealet leies bort som tilleggsjord til bruk i drift på minimum 10 års leietid. Trond Hauge har leid bort jordbruksarealet på sin eiendom gnr 738 bnr 9 som tilleggsjord til nabobruk gnr 202 bnr 6, eid av Tore Solberg i ca 10 år, arealet har vært leid bort på kontrakter med 3 års varighet. Trond Hauge ønsker nå å inngå ny 3-årig leieavtale. Han ønsker ikke å leie ut på 10-års leietid for han har barn som kan være interessert i å drive eiendommen, men de er for unge til å bestemme seg for å drive nå. Rådmannen anbefaler at det gis en utsettelse på 3 år på driveplikten slik at familien får tid på seg til å avgjøre om noen vil overta og drive selv.

18 Vedlegg 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel M 1: Gårdskart M 1: Brev vedrørende jordleieavtale fra Trond A. Hauge, datert Brev vedrørende jordleieavtale fra Trond A. Hauge, datert Brev vedrørende 3-årig jordleieavtale, fra kommunen, datert Brev/søknad om dispensasjon fra 10-års leieavtale, datert , fra Trond A. Hauge 7 Brev fra kommunen datert Brev fra kommunen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger 1. juli 2009 trådte i kraft ny 8 i jordloven som pålegger eier av dyrka arealer enten å drive dem selv eller å leie arealene bort som tilleggsjord til nabobruk på minimum 10 års leietid. Trond Hauge eier landbrukseiendommen gnr 738 bnr 9 som ligger i Rolvsøy ved vannverket, i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Eiendommen består i følge gårdkart fra Skog og landskap av 87 dekar fulldyrka jord, 1 dekar innmarksbeite 117,9 dekar produktiv skog, 34 dekar annet markslag og 5,3 dekar som ikke er klassifisert. Det dyrka arealet har de siste 9 10 år blitt leid bort som tilleggsjord til nabobruket gnr 202 bnr 6 som driver med kjøttfe (charolais). Leietiden har vært på tre år om gangen. Siste leiekontrakt er gått ut og Trond Hauge ønsker å leie ut på ny 3-årskontrakt fra og med i år. Han ønsker ikke lengre leietid for han har barn som nå er for unge til å kunne drive eiendommen, men som vil være voksne (nærmere 20 år) om 3 år. Ved en utsettelse på driveplikten vil barna få muligheten til å vurdere drift av eiendommen. Det er investert i ny traktor på bruket. Leietaker Tore Solberg har behov for tilleggsjord og gnr 738 bnr 9 ligger godt til rette som leiejord til Tore Solbergs gård. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering Jordloven sier følgende om driveplikt av jordbruksareal: 8. Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.

19 Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år. 8a. Fritak frå driveplikt Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter 8 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon. Intensjonen med 8 er i følge rundskriv M-3/2009 at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, slik at ønske om å sikre matproduksjon ivaretas samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt. I dette tilfelle søkes det om en utsettelse av driveplikten i 3 år slik at brukers barn kan få mulighet å vurdere overtakelse og drift av eiendommen. Rådmannen vurderer at en kan vektlegge søkers livssituasjon og innvilge en utsettelse på driveplikten slik at brukers barn kan få muligheten til å vurdere om de ønsker å overta drift av eiendommen. Ytterligere utsettelse bør ikke gis, da en stadig utsettelse av driveplikten vil uthule intensjonen med jordlovens 8.

20 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/6678 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 72356/2010 Klassering: 12/1 Saksbehandler: Karin Løkken Torp Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /30 Gnr 12 bnr 1-Svirød, Mosseveien 234 Søknad om konsesjon Søker: Finn Westgaard Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonslovens 2 og 9 innvilges Finn Westgaard konsesjon på erverv av gnr 12 bnr 1 i Fredrikstad. 2. Prisen på kr ,- ligger under grensen på kr ,- hvor prisvurdering skal foretas. 3. Som vilkår settes at søker tilflytter eiendommen innen og bebor den sammenhengende i minimum 5 år. Vilkåret begrunnes med at en eier som selv bor på eiendommen i større grad vil ha anledning til å ivareta eiendommens ressurser og kulturlandskapet. Fredrikstad, Sammendrag Finn Westgaard har kjøpt landbrukseiendommen Svirød gnr 12 bnr 1 fra Sonja Helene Jacobsen for kr ,- Han søker nå konsesjon på ervervet. I konsesjonssøknaden anfører han at han vil bosette seg på eiendommen, men trenger noe tid til oppussing. Rådmannen vurderer at saken er kurant. Prisen er under grensen for prisvurdering (kr ,-). Det anbefales at konsesjon innvilges med vilkår om at søker får personlig boplikt på eiendommen med 1,5 års tilflyttingsfrist. Vedlegg 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel M 1: Gårdskart M 1: Konsesjonssøknad datert Kjøpekontrakt datert Takst datert

21 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Brev fra kommunen datert Saksopplysninger Finn Westgaard f har kjøpt eiendommen Svirød gnr 12 bnr 1 fra Sonja Helene Jacobsen f Prisen på eiendommen er kr ,- Eiendommen ligger på Svirød, mellom fylkesvei 110 og jernbanen, i kommuneplanens arealdel vist som LNF-område med særlig verdifullt kulturlandskap, bygnings- og kulturmiljø. Beliggenheten mellom vei og jernbane må antas å virke negativt på hvor attraktiv eiendommen er som bosted. I følge jordregister fra Skog og Landskap har eiendommen følgende arealfordeling: Fulldyrka jord : 37,2 dekar Produktiv skog : 23,5 dekar Annet markslag : 10,1 dekar Ikke klassifisert : 0,7 dekar Totalt : 71,5 dekar Eiendommen er godt arrondert, og ligger samlet med det dyrka arealet delt på 2 skifter. Det ene er på 16,2 dekar og ligger umiddelbart øst for tunet. Det andre er på 21 dekar og ligger 200 m sør for husene. Arealene er i følge takst drenert og har tilfredsstillende grøftetilstand. Bruket har ikke vært i selvstendig drift på mange år. Jorda har vært bortleid senere år. Jorda antas å gi en avling som ligger på gjennomsnittet for området. Skogen er av lavere bonitet. Eiendommens bygninger består av et våningshus fra 1910, eldre og enkel standard men godt vedlikeholdt. Huset har ikke bad eller WC. I tillegg er et vognskjul fra 1945 med 30 kvm grunnflate med garasjetilbygg fra 1967 på 19 kvm, en frittstående garasje fra 1970 på 18 kvm og et vedskjul fra 1942 på 22 kvm. Søker har til hensikt å tilflytte og bebo eiendommen men bemerker at han trenger noe tid til oppussing. Søker er anleggsarbeider i jernbanen og har arbeidet med skogbruk, linjerydding i mange år. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: Framtidige generasjoners behov.

22 Landbruksnæringen Behovet for utbyggingsgrunn Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser Hensynet til bosettingen Det er et hovedmål i landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal blant annet tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelser for norsk landbruk. Det skal legges hovedvekt på om ervervet innebærer en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. (Rundskriv M-1/2010, M-2/2009,M-4/2004, M-7/2002, M-3/2002). Rundskriv M1/2010 fastslår at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr ,- skal prisvurdering unnlates. Følgelig skal ikke prisen på kr ,- vurderes. Etter de framlagte opplysninger anses kjøper å være skikket til å drive eiendommen. Det stilles ikke krav om å ha gjennomført landbruksutdanning. En eier som bor på bruket vil i større grad ha anledning til å ivareta brukets ressurser og kulturlandskapet. Det er derfor relevant å sette krav om at eier bebor bruket. I dette tilfelle synes det rimelig å gi erverver en tilflyttingsfrist på 1,5 år for å få tid til noe modernisering av boligen.

23 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/6348 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 72707/2010 Klassering: 101/6 Saksbehandler: Karin Løkken Torp Møtebok Behandlet av Utvalgssaksnr. Møtedato Primærnæringsutvalget /31 Gnr 101 bnr 6 med flere, Huseby lille, Vallestrandveien 2 Søknad om konsesjon Søker: Alexander Karlsen Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Primærnæringsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonslovens 2 og 9 innvilges Alexander Karlsen konsesjon på erverv av gnr 101 bnr 6, gnr 110 bnr 7 og 52 og gnr 111 bnr 12 i Fredrikstad. 2. Prisen på kr ,- aksepteres. 3. Som vilkår settes at søker tilflytter eiendommen innen og bebor den sammenhengende i minimum 5 år. Vilkåret begrunnes med at en eier som selv bor på eiendommen i større grad vil ha anledning til å ivareta eiendommens ressurser og kulturlandskapet. Fredrikstad, Sammendrag Alexander Karlsen har kjøpt landbrukseiendommen Huseby Lille med hovednr gnr 101 bnr 6, fra Alexander Nilsen for kr ,- Han søker nå konsesjon på ervervet. I konsesjonssøknaden oppgir han at han vil tilflytte eiendommen innen ett år og bebo den i minimum 5 år sammenhengende. Rådmannen vurderer at saken er kurant. Prisen er akseptabel. Det anbefales at konsesjon innvilges med vilkår om at søker får personlig boplikt på eiendommen med 1 års tilflyttingsfrist. Vedlegg 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel M 1: Gårdskart M 1: Konsesjonssøknad datert Kjøpekontrakt datert Verditakst datert

24 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Oversendelsesbrev fra Arne Ingar Bossum datert Brev fra kommunen datert Saksopplysninger Alexander Karlsen f har kjøpt eiendommen Huseby Lille gnr 101 bnr 6 gnr 110 bnr 7 og 52 og gnr 111 bnr 12 fra Alexander Nilsen f Prisen på eiendommen er kr ,- Eiendommen ligger ved Fjærå, i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Hovedteigen med tun ligger innenfor LNF-område med særlig verdifullt kulturlandskap, bygnings- og kulturmiljø. Beliggenheten ved Elingårdskilen må antas å gjøre eiendommen attraktiv som bosted. I følge jordregister fra Skog og Landskap har eiendommen følgende arealfordeling: Fulldyrka jord : 46,7 dekar Produktiv skog : 21,0 dekar Annet markslag : 9,4 dekar Ikke klassifisert : 2,6 dekar Totalt : 79,7 dekar Eiendommen er fordelt på to teiger hvor hovedteig med tun og 16,7 dekar fulldyrka jord ligger innerst i Elingårdskilen, ca 200meter fra vannkanten. Den andre teigen med øvrig dyrka areal samt brukets utmark ligger ca 1 km lengre vest. Jordbruksarealene har i følge takst gammel og dels ukjent drenering. På den vestligste teigen har det tidvis vært problemer med overvann, men dette var i forbindelse med veiombygging og skal ikke være et problem nå. Bruket har ikke vært i selvstendig drift på flere år. Jorda har vært bortleid. Jorda antas å gi en avling som ligger på gjennomsnittet for området, kanskje litt lavere. Skogen har greie driftsforhold, men er uten særlig eldre virke til avvirking. Ca halvparten av skogen er av lavere bonitet, resten har mye høy bonitet. Eiendommens bygninger består av et våningshus fra 1897, tilbygd i Huset har i følge takst alminnelig bra teknisk standard, litt eldre og middels bra bostandard men med noe oppgraderingsbehov. Driftsbygning fra 1942 med grunnflate på 162 kvm, er utidsmessig og trenger vedlikehold. Bryggerhus fra 1920 årene med grunnflate 38 kvm er gjennomført omfatende restaurering på i Det er innredet bad med dusjkabinett og WC, slik at det i dag har en bra bostandard. En eldre garasje, opprinnelig oppført som grisehus, er på 21 kvm og fungerer greit som garasje/lager. Søker har til hensikt å tilflytte og bebo eiendommen. Søker er anleggsmaskinfører og har jobbet aktivt i jordbruksbransjen siden 12-årsalderen. Økonomiske konsekvenser Ansattes medbestemmelse Vurdering

25 Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av landbrukseiendommer for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: Framtidige generasjoners behov. Landbruksnæringen Behovet for utbyggingsgrunn Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser Hensynet til bosettingen Det er et hovedmål i landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal blant annet tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelser for norsk landbruk. Det skal legges hovedvekt på om ervervet innebærer en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. (Rundskriv M-1/2010, M-2/2009,M-4/2004, M-7/2002, M-3/2002). Dyrka arealer antas å gi en avling noe under gjennomsnittet for distriktet. Kapitalisert jordverdi settes til kr. 5000,- pr dekar. Samlet jordverdi på 46,7 dekar blir kr ,- Skogen verdsettes til kr. 1300,- pr dekar. Samlet for 21 dekar blir skogverdien kr ,- Vedlagte takst vurderes å gi en realistisk verdi av bygningsmassen, hvor samlet verdi er satt til kr ,- Eiendommen vurderes å ha høy boverdi, og det kan aksepteres et tillegg på boverdi på kr ,- Ut fra dette kan prisen på kr ,- aksepteres. Etter de framlagte opplysninger anses kjøper å være skikket til å drive eiendommen. Det stilles ikke krav om å ha gjennomført landbruksutdanning. En eier som bor på bruket vil i større grad ha anledning til å ivareta brukets ressurser og kulturlandskapet. Det er derfor relevant å sette krav om at eier bebor bruket. I dette tilfelle synes det rimelig å gi erverver en tilflyttingsfrist på 1år.