KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER

Transkript

1 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER

2 INNHOLD FORORD Ullensaker Befolkningstall Nåværende befolkning Historisk befolkningsutvikling... 3 Ullensaker... 3 Øvre Romerike Endringer i befolkningen Befolkningsframskrivinger Aldersfordelt befolkningsframskriving Innvandring til Ullensaker landbakgrunn og utvikling over tid Folkehelse og levekår Folkehelseprofiler Levealder Dødsårsaker Psykisk helse Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker Utdanningsnivået i kommunene i Akershus Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker Inntektsutvikling og fattigdom Arbeidsledighet Uføretrygdede Arealbruk Faktisk arealbruk Vernet areal i Ullensaker Omdisponering av jordressurser Boligutvikling Utvikling av boligmassen i kommunen Planlagt boligbygging boligbyggeprogrammet, planavklarte områder Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger Prisutvikling på boliger Næring Sysselsetting og arbeidsplasser Pendling Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen Transport og samferdsel Oslo lufthavn Gardermoen Vegtrafikk VEDLEGG Forklaring til de ulike indikatorene i folkehelsebarometrene kap Kommuneplan for Ullensaker Statistikk, sist korrigert KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

3 FORORD Statistikkhefte som vedlegg til kommuneplanen er et grunnlagsdokument i forhold til de utfordringer kommunen som tjenesteyter skal håndtere i årene framover. Dokumentet omhandler temaer som gir oversikt over befolkningen, dens sammensetning, forventet vekst og kommunens utfordringer innenfor ulike sektorer. Dokumentet er også et utgangspunkt for kommunens oversiktsarbeid i forhold til folkehelse. Et mer fullstendig dokument som viser dette vil bli utarbeidet som grunnlag for ny planstrategi i løpet av høsten Ullensaker Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og hadde pr innbyggere. Kommunen ligger ca. 25 km nordøst for Oslo, på Øvre Romerike. Jessheim fikk bystatus i 2012, og har i dag ca innbyggere. Andre tettsteder i kommunen er Kløfta, Borgen, Nordkisa, Mogreina, Algarheim og Sand. Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Flyplassen er porten til Norge og samtidig vår port ut til verden. Etableringen av hovedflyplassen har medført en rivende utvikling av både boligbygging og næringsetableringer i kommunen. Tidligere var forsvaret og landbruket de viktigste arbeidsplassene. Nå er det flyplassen, handel, hoteller og transport/logistikk som dominerer i næringslivet. Kultur og tjenesteyting øker, blant annet som følge av Jessheims rolle som regionsenter. 2 Befolkningstall 2.1 Nåværende befolkning Det bor omtrent like mange menn og kvinner i Ullensaker. Det varierer litt mellom de ulike aldersgruppene, men forskjellene er små, se Tabell 1. Ikke overraskende er det flere kvinner enn menn blant kommunens eldste, slik det også er i befolkningen for øvrig, landet sett under ett. Tabell 1. Befolkningens sammensetning 1. januar 2014 (Kilde: SSB) Alder Menn Kvinner 0-4 år år år år år år år år år år KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 1

4 50-54 år år år år år år år år år år år og eldre 0 0 SUM Totalt pr Figur 1 viser alders- og kjønnsfordelingen på kommunens innbyggere ved årsskiftet 2013/2014. Ullensaker har en relativt ung befolkning med mange innbyggere i yrkesaktiv alder, og mange barn i barnehage- og skolealder. Antallet eldre er relativt lavt, men vil sannsynligvis stige i løpet av de neste tiårene. Den store innflyttingen til kommunen utgjøres stort sett av barnefamilier, og i mindre grad av eldre mennesker. 100 år eller eldre år år år år år år år år år 0-4 år Kvinner Menn Figur 1. Befolkningspyramide pr (Kilde: SSB) 2 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

5 2.2 Historisk befolkningsutvikling Ullensaker Befolkningen i Ullensaker er mer enn tredoblet siden slutten av 50-tallet innbyggere ble passert i 1954/55. Kommunen opplevde sterk befolkningsvekt på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Kommunen hadde vokst til innbyggere i 1970/71, og hadde en jevn vekst fram mot år 2000 da kommunens innbyggertall nådde Fra 2000 og fram til i dag har kommunen hatt en historisk sterk vekst med ca nye innbyggere på 14 år. Veksten skjøt fart etter åpningen av Oslo lufthavn i Befolkningsutvikling Tall pr. 1. januar Figur 2. Befolkningsutviklingen i Ullensaker (Kilde: SSB) Øvre Romerike Ved årsskiftet 2013/2014 bodde det ca mennesker på Øvre Romerike (kommunene: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Nes og Ullensaker). Det innebærer en befolkningsøkning i regionen på drøyt nye innbyggere de 10 siste årene, og der Ullensaker alene har tatt i mot omtrent halvparten av disse, ca Tabell 2. Innbyggertall pr i kommunene på Øvre Romerike (kilde: SSB) Kommune Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Totalt KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 3

6 Den viktigste faktoren som påvirker befolkningsutviklingen i kommunen og regionen er tilflytting. I de seks siste årene har tilflyttingen til Øvre Romerike vært på ca personer årlig. Samtidig har kommunen og regionen et stabilt og høyt fødselsoverskudd. Veksten er ikke jevnt fordelt. Hurdal skiller seg ut med svak vekst og tilbakegang enkelte år. Det ser imidlertid ut som denne trenden er i ferd med å snu. Det ventes fortsatt sterk vekst i hele Osloregionen, og Ullensaker forventes å få sin del av denne. Mer om forventet vekst under kapittelet om befolkningsframskrivinger. 2.3 Endringer i befolkningen Tabell 3 viser endringer i befolkningen. Det er stor grad av mobilitet og et relativt stort og stabilt fødselsoverskudd. Befolkningsveksten, som antall nye innbyggere, nådde en foreløpig topp i 2008 med 1204 nye innbyggere. Det ser ut til at veksten i 2014 vil bli høyere enn de foregående årene ettersom befolkningsveksten første halvår har vært på 532 nye innbyggere. Veksten har vært høy over tid, men vi ser at det varierer litt fra år til år. Tabell 3. Årlige endringer i Ullensakers befolkning i perioden (Kilde: SSB) Folketallet 1. januar Fødde Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting (innenlandsk) Utflytting (innenlandsk) Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folkevekst Folketallet 31. desember Befolkningsframskrivinger I figur 3 nedenfor fremkommer fire ulike befolkningsprognoser basert på litt ulike forutsetninger. MMMM er Statistisk sentralbyrås middelalternativ, der det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels innvandring. I alternativ 1 legges boligbyggeprogrammet til grunn, i dette alternativet vil folkemengden øke til innbyggere ved utgangen av I alternativ 2, der boligbyggeprogrammet er jevnt fordelt i perioden, vil folkemengden øke til i I alternativ 3, Fylkeskommunens middelalternativ (hovedalternativ), vil folkemengden øke til innbyggere i 2030, her har man lagt en årlig boligbygging på 460 nye boliger årlig til grunn for prognosen. 4 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

7 Figur 3. Framskrivning av folkemengde i Ullensaker til 2030, Kompas (kommunens egen prognose) og SSBs med utgangspunkt i befolkningstall pr (Kilde: SSB). Prognosene for folkemengden i Ullensaker viser at i 2030 vil det være omtrent innbyggere i kommunen. Dersom befolkningsveksten utvikler seg i henhold til prognosen vil den prosentvise veksten i Ullensaker falle fra 3,2 % til 2,2 % i slutten av perioden fram til Det er usikkerhet knyttet til denne utviklingen. Blant annet vil den framtidige utviklingen i arbeids- og boligmarkedet lokalt og regionalt påvirke dette. Befolkningsframskrivingen (SSB) tilsier en årlig vekst på i overkant av 1000 personer i Ullensaker i perioden. 2.5 Aldersfordelt befolkningsframskriving I figur 4 er befolkningsprognosen splittet opp i ulike funksjonelle aldersgrupper, men med et kortere tidsperspektiv (fram til 2020). De funksjonelle aldersgruppene innebærer at inndelingen er gjort i forhold til behovet for tjenester som barnehageplass, ulike elevgrupper osv. Befolkningsprognosen, figur 3, viser at Ullensaker vil ha en befolkning på ca innbyggere i I følge prognosen vil andelen barn og unge øke, men relativt beskjedent i perioden fra 2013 til Antall eldre over 67 år øker mer. Den prosentvise fordelingen mellom de ulike befolkningsgruppene, de funksjonelle aldersgruppene, endrer seg lite fram mot 2020, men antall innbyggere i de ulike gruppene øker likevel kraftig pga. befolkningsveksten. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 5

8 %-fordeling aldersgrupper 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Antall innbyggere Eldre Yrkesaktive Videregående Ungdomsskole Barneskole Barnehage 0 år Folketall Aksetittel Figur 4. Aldersfordelt befolkningsframskriving (Kilde: SSB) 2.6 Innvandring til Ullensaker landbakgrunn og utvikling over tid Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en som selv har innvandret fra utlandet eller som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Andelen innvandrere i Ullensakers befolkning har økt de siste årene, se tabell 4. Pr hadde 19,2 % av kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn. Tabell 4. Innvandrerbefolkningen i Ullensaker pr i årene , absolutte tall. Statistikken er ikke uttømmende, innbyggere med ikke oppgitt statsborgerskap og statsløse kommer i tillegg. (Kilde: SSB) Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Totalt Over halvpartene av innvandrerbefolkningen i Ullensaker har europeisk bakgrunn. De fleste av disse kommer fra Polen, Baltikum og Sverige. Den andre dominerende gruppen er asiater. I tillegg oppholder det seg til enhver tid utenlandske statsborgere i kommunen som ikke er folkeregisterført. Dette er for det meste ukependlere og sesongarbeidere. Dette kan ha betydning for kommunens tjenestetilbud som f.eks. legevakttjenesten da disse ikke har fått tildelt fastlege, og etterspørsel etter NAV sine tjenester og støtteordninger. Vi har pr. dags dato ikke statistikk eller annet tallmateriale som sier noe om disse utfordringene. Alle tall fra Statistisk sentralbyrå omfatter folkeregistrerte personer. 6 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

9 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia Figur 5. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen i Ullensaker, prosent (Kilde: SSB) Tabell 5 viser antallet innvandrere fordelt på landgrupper. I tabellen er det tatt med de 20 største opprinnelseslandene. Den største landgruppen i Ullensaker i 2014 har bakgrunn fra Polen og utgjør 732 personer. Antall innvandrere fra Polen og Litauen har økt med mer enn 50 % de siste to årene. Tabell 5. Innvandrerbefolkningen på Øvre Romerike pr i 2013 og 2014, samt endringen i prosent fra 2012 til 2014 (Kilde: SSB). Antall Endring i % Land Fra Polen ,2 Pakistan ,8 Sverige ,5 Litauen ,8 Irak ,0 Vietnam ,7 Kosovo ,4 Danmark ,3 Bosnia-Hercegovina ,1 Sri Lanka ,4 Filippinene ,8 Russland ,3 Thailand ,5 Afghanistan ,5 Tyskland ,7 Iran ,7 India ,5 Island ,1 Finland ,4 Storbritannia ,3 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 7

10 3 Folkehelse og levekår 3.1 Folkehelseprofiler Folkehelseprofilene for Akershus viser forskjellene i de ulike regionene. Øvre Romerike har de absolutt dårligste resultatene i forhold til både levekår og helsestatistikk, se tabell 6. En mer detaljert forklaring til de ulike indikatorene i de to folkehelsebarometrene (tabell 6 og 7) følger dokumentet som vedlegg. Tabell 6. Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI) Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus forholdstall Norge = 100 Delregioner** Fylke Tema Nr Indikator Follo Asker/Bærum N Romerike Ø Romerike Akershus*** Norge 1 Fødte 90 90, , Befolkningsvekst i prosent 1,47 1,33 1,88 2,25 1,7 1,3 3 Befolkning i yrkesaktiv alder 98 97, , Befolkning over 80 år Befolkning over 80 år framskrevet , , Andel(%) av bef. over 80 år pr. 3,2 4,5 3,3 3,8 3,7 4,5 1/1-11 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 3,5 4,15 3,5 3,7 3,7 4, Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Grunnskole som høyeste , utdanning 9 Lavinntekt 77 76, , Inntektsulikhet, Gini , , Arbeidsledige , Uføretrygdede 71 62, , Barn av enslige forsørgere , Forskriftsmessig drikkevann mht Ecoli Vannverk(%) med tilfredsstillende , res. 15 Personskader, behandles i sykehus , Trives på skolen, 10. klasse , Mobbes på skolen, 10. klasse 95 96, , Laveste mestringsnivå i lesing , Frafall i videregående skole , Leve 20 Røyking, kvinner i prosent * * * * * 20 vaner 21 Overvekt * * * * * 0 22 Sosial ulikhet i dødelighet * * * * * 0 23 Behandlet i sykehus , Psykisk lidelse, behandlet i , sykehus 25 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere , Hjerte-karsykdom, behandlet i , sykehus 27 Hjerte- karsykdom, dødelighet 89 64, KOLS, behandlet i sykehus , , KOLS og astma, , legemiddelbrukere 30 Kreft, dødelighet , Type-2 diabetes, 97 68, , legemiddelbrukere 32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 98 95, , Lav fødselsvekt 93 90, , Høy fødselsvekt , Om befolkningen Levekår Miljø Skole Helse og sykdom Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre ann enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere ann enn landet for øvrig dette året/perioden 8 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

11 Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres * Data mangler ** Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene samlet. *** Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene. På Øvre Romerike skiller Gjerdrum kommune seg ut, med bedre resultater på de fleste områdene sammenlignet med de andre kommunene. Ullensaker er imidlertid i endring, profilen er i ferd med å endre seg i positiv retning. På flere indikatorer ligger Ullensaker bedre enn gjennomsnittet for Øvre Romerike, se tabell 7. Tabell 7: Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI) Folkehelsebarometer for Øvre Romerike forholdstall Norge = 100 (unntak rad 2 og 20 som er andeler år 2010) Kommuner Delregion Fylke Tema Nr. Indikator Gje Ull Nes Eid Nan Hur Ø Rom.** Akershus 1 Fødte , Befolkningsvekst i prosent 2,9 3,4 1,2 2,1 1,8 0,08 2,3 1,7 3 Befolkning i yrkesaktiv alder , Befolkning over 80 år Befolkning over 80 år framskrevet ,7 90 Andel(%) av bef. over 80 år pr. 1/1-11 2,7 2,6 4 3,9 3 6,4 3,8 3,7 Andel(%) av bef. over 80 år pr ,8 4 3,4 3,1 6 3,7 3,7 6 Forventet levealder, menn Forventet levealder, kvinner Grunnskole som høyeste utdanning , Lavinntekt , Inntektsulikhet, Gini , Arbeidsledige , Uføretrygdede , Barn av enslige forsørgere , Forskriftsmessig drikkevann mht. Ecoli Vannverk(%) med tilfredsstillende res , Personskader, behandles i sykehus , Trives på skolen, 10. klasse , Mobbes på skolen, 10. klasse , Laveste mestringsnivå i lesing * 87, Frafall i videregående skole ,7 92 Leve 20 Røyking, kvinner i prosent * * * * * * * * vaner 21 Overvekt * * * * * * * * 22 Sosial ulikhet i dødelighet * * * * * * * * 23 Behandlet i sykehus , Psykisk lidelse, behandlet i sykehus , Psykisk lidelse, legemiddelbrukere , Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus Hjerte- karsykdom, dødelighet KOLS, behandlet i sykehus , KOLS og astma, legemiddelbrukere , Kreft, dødelighet , Type-2 diabetes, legemiddelbrukere , Hoftebrudd, behandlet i sykehus , Lav fødselsvekt , Høy fødselsvekt ,7 105 Om befolkningen Levekår Miljø Skole Helse og sykdom Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig dette året/perioden Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres * Data mangler ** Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 9

12 delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene samlet. *** Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene. 3.2 Levealder Levealderen har steget for både menn og kvinner i perioden fra 1970 og fram til i dag. Kvinners levealder er høyere enn menns. Figur 6 viser at forskjellen i levealder mellom kvinner og menn har blitt mindre. I Ullensaker har forventet levealder for menn økt fra 74 år til 77 år, og for kvinner fra 80 år til 82 år. Ullensaker ligger likt med landsgjennomsnittet, mens forventet levealder i Akershus er noe høyere menn kvinner menn kvinner Figur 6. Gjennomsnittlig levealder i Akershus fra for kvinner og menn (kilde: Akershus fylkeskommunes tabellbank) 10 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

13 3.3 Dødsårsaker Av dødsårsaker som er spesifisert er kreft mest vanlig, se figur 7. Forekomsten av kreft i Ullensaker er høyere enn gjennomsnittet for både Akershus og hele landet. Dødeligheten er spesielt høy når det gjelder lungekreft, lymfekreft og leukemier Alle dødsårsaker Voldsomme dødsfall (V01- Y89) Kreft (C00-C97) KOLS (J44) Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Figur 7. Figuren viser dødsfall pr innbyggere fra perioden for utvalgte kommuner i Akershus (kilde: Akershus fylkeskommunes tabellbank) Figur 8 viser dødeligheten for kreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet. Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med andre kommuner og landsgjennomsnittet. Dødeligheten har gått litt ned i perioden Figur 8. Dødelighet (0-74 år) per , standardisert, glidende gjennomsnitt (Kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 11

14 Figur 9 viser dødeligheten for lungekreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet. Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dødeligheten har derimot gått ned i perioden Figur 9. Figuren viser dødsfall pga. lungekreft pr innbyggere fra perioden for utvalgte kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) Ullensaker har høy andel med KOLS. Det vet vi har stor sammenheng med røykevaner. Legemiddelbruk mot KOLS og astma er stigende, og Ullensaker er det relativt lavt antall dødsfall på grunn av KOLS, men flere hos kvinner enn menn sammenlignet med de andre kommunene på Øvre Romerike. Figur 10. Figuren viser dødsfall pga. KOLS pr innbyggere fra perioden for utvalgte kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) 12 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

15 Figur 11. Brukere av legemidler mot KOLS og astma utlevert på resept til personer år. Kjønn samlet. (Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank) Antallet dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er i Ullensaker likt med landsgjennomsnittet, men høyere for menn enn for kvinner. Figur 12. Figuren viser dødsfall pga. Hjerte- og kar sykdommer pr innbyggere fra perioden for utvalgte kommuner i Akershus. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 13

16 Psykisk helse Mange går til fastlege pga. psykiske lidelser i Ullensaker, og mange bruker legemidler i form av sovemidler, beroligende midler og smertestillende. Vi vet at blant ungdom, og særlig hos jentene er det en økende utvikling av depressive tilstander og bruk av legemidler. Figur 13. Legemiddelbrukere kvinner, år, per 1000, standardisert (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) Figur 14. Legemiddelbrukere kvinner, år, per 1000, standardisert (Kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet) 14 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

17 3.4 Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Ullensaker Akershus Eidsvoll Nannestad Hurdal Nes Gjerdrum Landet 0, Figur 15. Koeffisient for aldersbæreevne (Kilde: SSB) Figur 15 viser koeffisient for aldersbæreevne. Det er et uttrykk for forholdet mellom antallet personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) og pensjonister (67 år og eldre). Høy koeffisient er et uttrykk for at befolkningen er relativt ung. Aldersbæreevnen for Ullensaker er god. Kommunen har mange innbyggere i yrkesaktiv alder noe som gjør at det er ca. 6 personer i arbeid for hver pensjonist, i Hurdal som har en eldre befolkning er det bare ca. 3,5 yrkesaktive pr. pensjonist. Ullensaker ligger her over både fylkes- og landsgjennomsnittet. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Landet Akershus Ullensaker 2,0 0, Figur 16. Familieomsorgskoeffisient (Kilde: SSB) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 15

18 Figur 16 viser familieomsorgskoeffisienten. Tallet uttrykker antallet eldre over 85 år pr. 100 personer i aldersgruppen år. Aldersgruppen år er den gruppen som yter størst omsorg til de aller eldste. Den er et uttrykk for potensialet for familiebasert omsorg. Endringene i befolkningens alderssammensetning har betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Det vil kunne påvirke framtidige familieomsorgsmønstre. Ullensaker kommune kommer på grunn av sin unge befolkning godt ut også ved en slik måling, figuren viser at i 2012 var det litt over 6 eldre pr. hundre personer i aldersgruppa år. Noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for Akershus og for Norge. 3.5 Utdanningsnivået i kommunene i Akershus 2013 Det generelle utdanningsnivået i Akershus kommunene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået mellom de ulike regionene i fylket. I dag har ca. 24 % av befolkningen i Ullensaker høyere utdanning, tabell 8. Dette er en lavere andel enn både for Akershus og Norge, men en høyere andel enn de andre kommunene på Øvre Romerike unntatt Gjerdrum. Asker og Bærum er den regionen i Norge med høyest utdanningsnivå. Også i Follo er det gjennomsnittlige utdanningsnivået høyere enn landsgjennomsnittet. I vår region og på Nedre Romerike ligger utdanningsnivået fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Tabell 8. Befolkningen (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2013, prosent (Kilde: SSB) Kommune/region Universitet/høyskole Videregående skole Grunnskole ASKER/BÆRUM 48,3 34,1 17,6 Ski 33,4 41,7 24,9 FOLLO 36,7 40,0 23,3 Lørenskog 30,7 41,0 28,3 Skedsmo 28,8 42,1 29,1 NEDRE ROMERIKE 26,3 43,1 30,6 Gjerdrum 27,6 44,0 28,4 Ullensaker 24,4 44,5 31,2 Eidsvoll 21,2 43,8 35,0 Nannestad 19,5 45,2 35,4 Hurdal 17,9 43,7 38,4 Nes 18,6 45,6 35,7 ØVRE ROMERIKE 21,5 44,5 34,0 AKERSHUS 35,1 39,7 25,2 OSLO 47,5 31,3 21,2 NORGE 30,4 41,7 27,9 16 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

19 3.6 Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker Utdanningsnivået i Ullensaker har endret seg noe i løpet av tidsperioden fra Andelen personer med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå har holdt seg relativt stabilt på rundt 45 % i hele perioden fra 1970 til 2013, mens andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har gått betydelig ned. Betydelig høyere andel i 2013 enn i 1970 har en kort (3-årig) universitets- og høyskoleutdanning, andelen har økt med ca. 15 %. Andelen personer med lang universitets- og høyskoleutdannelse (5 år eller mer) er derimot fortsatt lav i Ullensaker, med ca. 5 % Grunnskole Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Figur 17. Oversikt over utdanningsnivået i Ullensaker, prosent (Kilde: Akershus fylkeskommune tabellbank) 3.7 Inntektsutvikling og fattigdom Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikasjon på sosiale helseforskjeller i kommunen. Tabell 9 under viser ulike personinntektsmål for husholdningene etter skatt i Medianinntekten er den midterste inntekten, ikke gjennomsnittsinntekten. Inntektene til alle husholdninger settes ved siden av hverandre i stigende rekkefølge. Deretter velger man ut den midterste, som altså er medianinntekten. Det siste tallet i tabellen gir et uttrykk for hvor stor andel av barn under 18 år som lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. EU regner at de som lever i familier med en inntekt under 60 % av landets medianinntekt er fattige, mens OECD har satt grensen for fattigdom til inntekt 50 % under medianinntekten. I Akershus statistikk 1/2013 er EUs definisjon lagt til grunn. I Akershus viser tabellen at Oppegård kommune i 2011 hadde den høyeste medianinntekten i fylket, de ligger også høyt på medianinntekt for enslige forsørgere med barn under 18 år, og har den laveste andelen barn som lever under fattigdomsgrensa. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 17

20 På Øvre Romerike utpeker Gjerdrum seg med den høyeste medianinntekten både for husholdningene totalt og for husholdninger med enslig forsørger med barn. Gjerdrum har også færrest fattige barn i vår region. Ullensaker, Nes og Nannestad kommer ganske likt ut inntektsmessig, men vesentlig lavere enn Gjerdrum. Ullensaker har likevel flere barn som vokser opp i lavinntektsfamilier enn Nes og Nannestad. Alle kommunene på Øvre Romerike, bortsett fra Gjerdrum, ligger under fylkesgjennomsnittet for medianinntekt, men over landsgjennomsnittet (bortsett fra Hurdal). Tabell 9. Ulike personinntektsmål for husholdninger etter skatt, samt inntektsfordeling, Hentet fra Akershus statistikk 1/2013, del av tabell s. 29 (Kilde: SSB). Medianinntekt for alle husholdninger Medianinntekt-enslig med barn 0-17 år Andel personer under 18 år i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, jf. EUskalaen Region Follo Vestby ,7 Ski ,1 Ås ,2 Frogn ,9 Nesodden ,0 Oppegård ,9 Enebakk ,6 Asker og Bærum Bærum ,3 Asker ,9 Nedre Romerike Aurskog-Høland ,1 Sørum ,0 Fet ,6 Rælingen ,8 Lørenskog ,1 Skedsmo ,6 Nittedal ,8 Øvre Romerike Gjerdrum ,1 Ullensaker ,4 Nes ,1 Eidsvoll ,3 Nannestad ,9 Hurdal ,1 Akershus ,1 Oslo ,7 Norge ,5 3.8 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten på Øvre Romerike varierer mellom kommunene. Ullensaker har den høyeste registrerte ledigheten, mens Gjerdrum har den laveste. I Ullensaker var 3,6 % av arbeidsstyrken registrert som ledige i september 2014, mens tilsvarende tall for Gjerdrum var 1,9 %. Ledigheten i Ullensaker har variert mellom 2,9 og 3,9 % i perioden januar 2010 til september 2014, med en registrert topp i januar Arbeidsledigheten i Ullensaker er nå høyere en gjennomsnittet for Akershus, 2,6 %, og landsgjennomsnittet som i september var på 2,7 %. 18 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

21 4,5 Arbeidsledige på Øvre Romerike 4 Prosent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal 0 Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014 Figur 18. Oversikt over alle ledige i prosent i perioden januar 2010 til september 2014 (Kilde: SSB) I Ullensaker som i de andre kommunene på Øvre Romerike, i Akershus og landet for øvrig er ledigheten blant arbeidstakere under 30 år vesentlig høyere enn for arbeidstakere over 30 år. I Ullensaker er det pr. september 2014 registrert en arbeidsledighet på 4,7 % for de under 30 år. I januar var ledigheten enda høyere, 5,3 %. Prosent 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Arbeidsledige i Norge etter alder Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep år år år Figur 19. Arbeidsledige i Norge etter alder (Kilde: SSB) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 19

22 Tabell 10. Arbeidsledige over og under 30 år i kommunene på Øvre Romerike i prosent (Kilde: SSB) Kommune Alder Jan2010 Jan2011 Jan2012 Jan2013 Jan2014 Sep2014 Gjerdrum år 2,3 2,4 1,8 1,3 1,5 1, år 3,0 4,3 3,4 2,9 2,2 2, år 2,2 1,9 1,5 0,9 1,4 1,6 Ullensaker år 2,9 3,3 3,0 3,3 3,9 3, år 4,5 5,0 4,8 5,1 5,3 4, år 2,4 2,9 2,5 2,8 3,5 3,3 Nes år 3,0 3,1 2,7 2,9 3,2 2, år 5,9 5,3 4,3 5,4 4,8 4, år 2,3 2,5 2,3 2,2 2,7 2,4 Eidsvoll år 3,1 3,3 3,1 3,1 3,2 3, år 4,7 5,7 4,4 4,8 4,6 4, år 2,7 2,6 2,7 2,6 2,8 3,0 Nannestad år 3,1 2,9 2,6 2,6 3,1 3, år 4,8 3,8 4,3 4,0 4,8 4, år 2,6 2,6 2,1 2,1 2,6 2,6 Hurdal år 2,6 2,7 2,1 2,5 2,7 2, år 5,7 4,3 5,3 5,6 4,6 3, år 1,8 2,3 1,3 1,7 2,2 1,7 Akershus år 2,6 2,5 2,3 2,3 2,6 2, år 3,7 3,7 3,5 3,4 3,7 3, år 2,3 2,2 2,0 2,0 2,3 2,3 Oslo år 3,9 3,8 3,2 3,3 3,8 3, år 4,3 4,1 3,4 3,6 3,9 3, år 3,7 3,7 3,1 3,2 3,7 3,5 Norge år 3,2 3,1 2,7 2,7 3,0 2, år 4,6 4,5 4,0 3,9 4,1 3, år 2,7 2,7 2,3 2,3 2,6 2,4 I figur 20 er ledighetstall for Ullensaker sammenlignet med tilsvarende tall for hele Norge, Oslo og Akershus. I 2010 var ledighetstallene for Ullensaker vesentlig lavere enn for landet som helhet, mens vi nå i 2014 har høyere ledighet enn landsgjennomsnittet. Ledigheten i Ullensaker har økt de siste årene, men var enda høyere tidlig på året enn nå. 20 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

23 4,5 Arbeidsledige -jan 2010 til sep ,5 Prosent 3 2,5 2 1,5 Hele landet år Akershus år Oslo år Ullensaker år 1 0,5 0 Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014 Figur 20. Arbeidsledige i prosent. Sammenligning mellom hele landet, Oslo, Akershus og Ullensaker (Kilde: SSB) Figur 21 viser utviklingen i antall ledige utenlandske statsborgere i kommunen. Utenlandske statsborgere omfatter alle som ikke er norske statsborgere. Gruppen utenlandske statsborgere utgjorde ca. 40 % av gruppen helt ledige i august Figur 21. Antall arbeidsledige utenlandske statsborgere i kommunen fra januar 2013 til august KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 21

24 3.9 Uføretrygdede Figuren under viser utviklingen i antall uføretrygdede i aldersgruppen 45 til 66 år i perioden 2003 til 2010 for kommunene på Øvre Romerike samt gjennomsnittet for Akershus og for landet. Andelen med uføretrygd i denne aldersgruppen viser en fallende tendens i alle kommuner. I Ullensaker er om lag 17 % av innbyggerne i aldersgruppen år uføretrygdet. Kommunen har flere trygdede i denne aldersgruppen enn gjennomsnittet for Akershus, andelen er likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Blant kommunene på Øvre Romerike kommer Gjerdrum best ut med ca. 14 %, og Eidsvoll dårligst med ca. 21 %. Figur 22. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen år, prosent (Kilde: SSB) Bildet er noe annerledes for aldersgruppen år. I denne aldersgruppen faller også andelen med uføretrygd i alle kommuner. Ullensaker har lavest andel uføretrygdede i denne aldersgruppen på Øvre Romerike, kommunen ligger også under gjennomsnittet for Akershus. Det er få som lever på uføretrygd i denne aldersgruppen slik at forskjellene kommunene i mellom uansett blir marginale. Figur 23. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen år, prosent (Kilde: SSB) 22 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

25 4 Arealbruk 4.1 Faktisk arealbruk Tabell 10 viser den faktiske arealbruken i Ullensaker (ikke planstatus). Størst andel av byggeområdene blir brukt til transport og annen infrastruktur. Årsaken til dette er at størstedelen av hovedflyplassen ligger i kommunen, samt hovedvegene E6 og E16, og to jernbanetraseer, Hovedbanen og Gardermobanen/Dovrebanen. Boligbebyggelse utgjør til sammen 7,09 km 2. Næringsarealene utgjør 3,35 km 2. De største arealene nyttes til jord- og skogbruk. Tabell 11. Faktisk arealbruk i Ullensaker kommune i 2013 (Kilde: SSB) 2013 Areal (km 2 ) Boligbebyggelse 7,09 Fritidsbebyggelse 0,11 Bebygd område for landbruk og fiske 2,78 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 3,35 Undervisning, barnehage, helse- og sosialinstitusjoner, kultur og religiøse aktiviteter 0,6 Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur 19,92 Beredskapstjenester og Forsvaret 0,76 Grønne områder, idretts- og sportsområder 1,68 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 0,96 Sum byggeområder 37,25 Jordbruksareal 88,07 Skog 116,9 Åpen fastmark 6,02 Våtmark 1,64 Ferskvann 2,57 Sum LNF 215,2 4.2 Vernet areal i Ullensaker I alt sju større og mindre områder er vernet i Ullensaker, fire landskapsvernområder og tre naturreservater. Landskapsvernområdene utgjør til sammen 13,98 km², mens naturreservatene til sammen utgjør 0,35 km². De fire landskapsvernområdene er: Elstad, Romerike (ravinelandskapet rett sør for flyplassen), Nordbytjern og Aurmoen. Elstad og Nordbytjern ligger i sin helhet innenfor kommunen, mens Romerike og Aurmoen også ligger i Nannestad. De tre naturreservatene i Ullensaker er: Ljøgottjern, Sandtjern og Svenskestutjernet. I tillegg grenser kommunen inntil et naturreservat i Nes, Grenimåsan, ved Jødahl. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 23

26 4.3 Omdisponering av jordressurser Omdisponering av dyrkbar jord er sterkt varierende fra år til år, se Tabell 11. Arealene registreres som omdisponert når det foreligger en vedtatt reguleringsplan som gir LNFområder (landbruk, natur, friluftsliv) nye formål. Arealer som er planavklart i kommuneplanen eller kommunedelplaner regnes ikke som omdisponert før det er utarbeidet reguleringsplan for området. Tabell 12. Antall dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert (Kilde: SSB, KOSTRA) Omdisponering av dyrka jord Omdisponering av dyrkbar jord Omdisponering av dyrka jord etter jordloven Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven Omdisponering av dyrka jord etter plan- og bygningsloven Omdisponering av dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven Omdisponering i alt KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

27 5 Boligutvikling 5.1 Utvikling av boligmassen i kommunen Over halvparten av alle boligene i Ullensaker er eneboliger, se tabell 13. Imidlertid er denne andelen synkende. Siden 2006 har andelen blokkleiligheter økt med 10 %-poeng fra 11 til 21 % av den totale boligmassen. Andelen rekkehus synker, mens andelen tomannsboliger er konstant. Tabell 13. Utvikling av boligmassen fordelt på typer, prosent (Kilde: SSB) Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Planlagt boligbygging boligbyggeprogrammet, planavklarte områder Det foreslås å øke måltallet for antall boliger som skal bygges årlig i Ullensaker fra 350 til 500. Boligbygge-programmet har en betydelig overkapasitet årlig sett i forhold til målsettingen. I gjeldende boligbyggeprogram, vedtatt høsten 2014, legges det til rette for bygging av ca nye boliger fram til Grunnen til dette er at erfaringsmessig vil ikke alle innmeldte prosjekter realiseres innenfor de tidsrammer som planlagt. Det er et betydelig etterslep av tidligere kvoter som ikke har blitt realisert i henhold til boligbyggeprogrammet. 5.3 Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger Årlig boligbygging har i statistikkperioden til dels vært høyere enn kommuneplanens målsetting. Toppåret var 2007 med 620 fullførte boliger. Det lavest antallet var i 2011 med bare 132 fullførte boliger, noe som er en ettervirkning etter finanskrisen. De senere årene har boligbyggingen i Ullensaker igjen tatt seg opp. I løpet av 2013 ble det igangsatt 392 boliger og 433 ble fullført. I første halvdel av 2014 ble det igangsatt 161 boliger, og ferdigstilt 143. Tabell 13. Årlig boligbygging fordelt på typer. IG: igangsatt, FF: fullført (Kilde: SSB) År Status IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF IG FF Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Andre Sum KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 25

28 5.4 Prisutvikling på boliger Figur 23 viser utviklingen i kvadratmeterprisen for ulike boligtyper i perioden 2003 til Prisene er omtrent doblet for alle boligtypene. Prisveksten er lavest for eneboliger. Det må tas forbehold om at kronebeløpene ikke er prisjustert Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Figur 23. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger i Ullensaker perioden (Kilde SSB). I den samme perioden viser utviklingen at omsetningen av boliger har vært høy. Tall for dette fremkommer av figur 24. Fram til 2006 var det størst omsetning av eneboliger, mens det de senere årene har vært lik omsetning av antall eneboliger og leiligheter, eller det har vært omsatt flest leiligheter Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Figur 24. Antall boliger som ble omsatt i Ullensaker i tidsperioden Kilde: SSB 26 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

29 6 Næring 6.1 Sysselsetting og arbeidsplasser Tabell 16 viser at i underkant av personer hadde sitt arbeid i Ullensaker i 2013, og at det er ca sysselsatte personer bosatt i Ullensaker. Flest ansatte var det innenfor logistikk (transport og lagring). Drøyt personer var sysselsatt i denne bransjen. Næringstypen varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter over 4000 personer. I tillegg sysselsetter næringstypen helse- og sosialtjenester, overnattings- og serveringsvirksomhet samt offentlig administrasjon, herunder forsvaret, mange i Ullensaker. Tallene i tabellen er basert på bedriftenes selvrapportering, og bedriftene kan ha ulik oppfatning av hvilken næringstype/kategori de regner seg innenfor. Det kan derfor være feilføringer i datagrunnlaget. Tabell 16. Sysselsatte bosatt i Ullensaker, og sysselsatte i kommunen (Kilde: SSB) 2013 Ullensaker Sysselsatte personer etter bosted (Ullensaker) Sysselsatte personer etter arbeidssted (Ullensaker) Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 48 0 Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring - logistikk Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Til sammen De viktigste næringene i Ullensaker når det gjelder omsetning og antall arbeidsplasser kan i all hovedsak knyttes til tre hovednæringsområder, jf. Næringsplanen: varehandel, reiseliv/hotell og transport/logistikk. Innenfor varehandelen er det omsetning av landbruksmaskiner, biler og handel knyttet til de to store kjøpesentrene på Jessheim og Kløfta som er de store bærebjelkene. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 27

30 I 2009 utgjorde salget av landbruksmaskiner omtrent 63 % av omsetningen i varehandelen i Ullensaker, noe som tilsier en omsetning på ca. 9 milliarder kroner. I området rundt flyplassen er det etablert mange store hoteller og konferansesentre (9 i 2007) med en samlet omsetning på 700 millioner kroner og ca. 670 ansatte ( ). Innenfor transport og logistikk sektoren har mange bedrifter etablert seg i Ullensaker i kjølevannet av flyplassen. I 2007 var det 9 bedrifter i denne bransjen i kommunen som omsatte for mer enn 100 millioner kroner. De hadde en samlet omsetning på 6 milliarder kroner i 2007, inkludert OSLs omsetning med i overkant av 3,3 milliarder i omsetning. Tall og datagrunnlaget er hentet fra Næringsplan for Ullensaker Pendling Tabell 17 viser at totalt antall arbeidsplasser i Ullensaker i 2011 var i underkant av Videre viser tabellen at av sysselsatte Ullsokninger hadde om lag halvparten sitt arbeid i kommunen. De fleste som har sitt arbeid utenfor kommunen pendler til Oslo personer hadde sitt arbeid i hovedstaden. Omtrent 3000 personer bosatt i Oslo arbeider i Ullensaker. Ellers er det verdt å merke seg at samtlige fylker er representert blant de som har sitt arbeid i kommunen. Tabell 17. Tabell over inn- og utpendling (Kilde: SSB) Sysselsatte personer i Ullensaker etter bosted 2011 Sysselsatte Ullsokninger etter arbeidssted Follo Vestregionen Nedre Romerike Øvre Romerike unntatt Ullensaker Ullensaker Sum Akershus Oslo Østlandet for øvrig Agder Vestlandet Trøndelag Nord-Norge I ALT KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

31 6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen Tabell 18 viser prognosen for sysselsetting ved Oslo lufthavn. Oslo lufthavn AS sysselsetter i 2014 ca. 500 personer. I tillegg jobber ca på OSL i over 100 andre selskaper. Transportøkonomisk institutt regner med at sekundær sysselsetting er 2,5 ganger større enn antallet direkte tilsatte på lufthavna. Passasjerveksten har vært sterkere enn det tabellen viser. Tabell 18. Framskrevet flytrafikk og sysselsetting ved Oslo lufthavn (Kilde: AsplanViak/OSL) År Antall passasjerer (mill.) Direkte sysselsatte Sysselsatte pr mill. passasjerer Sekundært sysselsatte Trafikken i 2013 var på nesten 23 mill. passasjer, over nivået som var beregnet for Det indikerer at antall sysselsatte ved lufthavna er ca , noe som er ganske nært de totalt som OSL oppgir i Sekundært sysselsatte vil være i størrelsesorden Trafikktall for 2014 indikerer en fortsatt sterk vekst, spesielt for utlandstrafikken. I årets ni første måneder har over 18,5 mill. passasjerer reist over Oslo lufthavn. Kapittel 6.3 må sees i sammenheng med kapittel 7.1 om Oslo lufthavn Gardermoen. KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 29

32 7 Transport og samferdsel 7.1 Oslo lufthavn Gardermoen Det har vært en nesten uavbrutt økning av antallet passasjerer over Oslo lufthavn siden I 2013 hadde lufthavnen nesten 23 millioner passasjerer. Dette er ca. 1,1 mill. færre en Kastrup i København, men ca. 2,3 mill. flere enn Arlanda (Stockholm). Prognosen (Figur 25) for passasjerveksten indikerer at det vil være ca. 37 millioner passasjerer i På dette nivået anser OSL at vil være behov for en tredje rullebane. Tabell 19. Utviklingen i antall passasjerer over Oslo lufthavn Gardermoen (Kilde: OSL) Innland Utland Totalt ,0 Millioner passasjerer 60,0 50,0 40,0 30,0 Millioner passasjerer 20,0 10,0 0, Figur 25. Prognose for antall passasjerer (Kilde OSL) Kapittel 7.1 må sees i sammenheng med kapittel 6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen. 7.2 Vegtrafikk Trafikktall for de viktigste vegene i kommune er økende, se figur 27. Trafikk på E6 ved Hovinmoen gikk ned da det ble innført bompenger. For Hovinmoen mangler tall for perioden Trolig forsvant mye av lokaltrafikken fra E6. Det er grunn til å anta at resterende trafikk representerer gjennomgangstrafikk på E6, altså en ÅDT på kjøretøy. Legger en trafikktallene ved Ulvesund bru (øst for Vormsund i Nes kommune) til grunn viser de at det aller meste av trafikken på E16 (RV2) er gjennomgangstrafikk. ÅDT ved 30 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK

33 Borgen i 2012 var på kjøretøy noe som er 2156 flere enn ved Ulvesund bru. For Borgen mangler tall for perioden Ellers er det verdt å merke seg at trafikken på E6 (Kløfta) og E16 (RV35) gikk ned i 2008 og Dette har trolig sammenheng med en nedgang i flytrafikken i samme periode. Trafikken på E16 (RV2) viser ikke samme sensitivitet i forhold til flytrafikken E6 Kløfta E6 Hovinmoen E16 Borgen E16 Ulvesund bru E16 Gardermoen Figur 27. Trafikktall (ÅDT) for de viktigste vegene i kommunen (Kilde: Statens vegvesen) KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , STATISTIKK 31