Møteinnkalling. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 08:15

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 08:15 Forfall meldes via Osen kommunes hjemmeside, eller til Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Steinar Storhaug Medlem OS-AP Hege Green Strøm Medlem OS-AP Egil Arve Johannessen Medlem OS-AP Line Stein Varaordfører OS-SP Astrid Jakobsen Medlem OS-SP Trygve Rånes Medlem OS-SP Stener Andre Hepsø Medlem OS-FRP Jørn Nordmeland Medlem OS-KRF/V Håvard Strand Medlem OS-KRF/V Ann Jorid T. Gåsmo Medlem OS-KRF/V Per Asbjørn Rødøy Medlem OS-KRF/V Kristian Momyr Medlem OS-UAV Solvår Anita Johansen Medlem OS-BYS -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 1/17 Møtebok og vedlegg fra styremøte i Fosen Regionråd RS 2/17 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg RS 3/17 RS 4/17 Høring om oppheving av vannscooterforskriften Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer videreføres i 2017 RS 5/17 Naturskadeerstatning - Endring fra RS 6/17 Garantiansvar og eierandel 2016 RS 7/17 Strand fiskerihavn - Osen kommune - Sør -Trøndelag - tilskudd RS 8/17 PS 1/17 Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt Politiske saker: Stortingsvalget delegasjon av myndighet og elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen PS 2/17 Årsrapport for næringsfondene PS 3/17 Søknad fra Osen kirkelige fellesråd om midler til utbedring av Kjøleanlegg i bårehuset PS 4/17 Opprette tilstandsrapport for barnehagene i Osen kommune PS 5/17 Tilstandsrapport for skolene i Osen 2016 Orienteringssaker: Steinsdalen, den John Einar Høvik Ordfører -2-

3 -3-

4 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Styret i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ TB Møtedato: STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Tid: «Auditoriet», Åsly skole, Rissa kommune Fredag , kl 1000 (etter representantskapsmøtene i Fosen Helse IKS) Disse møtte: Ogne Undertun Tom Myrvold Ove Vollan Jon Husdal (vara for Vibeke Stjern) Steinar Saghaug Einar Eian Line Stein (vara for John Einar Høvik) Bjugn Ørland Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Fullmakt: Vibeke Stjern, Åfjord kommune John Einar Høvik, Osen kommune Jon Husdal, Åfjord. Line Stein, Osen Andre med møterett (som har meldt forfall): Snorre Glørstad, Ørland kommune, Bjørn Ståle Aalberg, Leksvik kommune, Alf Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Karen Espelund, Torhild Aarbergsbotten, Dag Ystad og Frode Revhaug, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Gunn Karin Olsen, Helge Olden, tillitsvalgte. Karianne O. Tung, Stortinget, Bjørn Damhaug, Næringsalliansen på Fosen, Vidar Daltveit, Fosen Regionråd. Ellers møtte: Vigdis Bolås, Rissa kommune, Emil Raaen, Bjugn kommune, Roar Leirset, Osen kommune, Gaute Krogfjord, Ørland kommune, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan kommune, Per Ola Johansen, Åfjord kommune, Ole Harris Hanssen og Asle Brustad, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Kirsti Leirtrø, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Torun Bakken fra sekretariatet, Fosen Regionråd. Næringsalliansen på Fosen deltok under orienteringssakene i styremøtet. Møteleder: Styrets leder Ove Vollan Styremøtet ble holdt umiddelbart etter representantskapsmøtene i Fosen IKS Oppmøte i styremøtet ifølge ovennevnte liste. Ved oppstarten av møtet ble vi ønsket velkommen til Rissa kommune av ordfører Ove Vollan med følgende innledning; -4-

5 «Velkommen til Rissa og nye Åsly skole. Det er fantastisk bra at vi reddet alle tre polititjenestestedene på Fosen, vi har kommet langt med kommunesammenslåingen i Indre Fosen, og har felles kommunestyremøter, utvalgsmøter etc. allerede på nyåret, næringsarbeidet i 2017 blir gjennom Indre Fosen Utvikling. Vi jobber ellers med bru, vei, fiber, omstillingsprogram for næringslivet, ny basishall blir ferdig i april, nytt kystkulturmuseum står ferdig til sommeren, sykefraværet er kraftig redusert og regionrådet inviteres til Siste Viking 17. august neste år» Innkalling og sakliste til styremøtet ble deretter enstemmig godkjent. Saker til behandling: SAK 16/16 Oppfølging av styrets vedtak Arbeidsutvalgets innstilling: Saken tas til orientering. Styrets vedtak: Styret tar orienteringen, med AU sine kommentarer, til etterretning. SAK 17/16 Læringsplattform for kommunene på Fosen- KS læring Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Forutsatt at kostnadsbildet ikke endres blir KS Læring valgt som læringsplattform for Fosenkommunene. Styrets vedtak: 1. Forutsatt at kostnadsbildet ikke endres blir KS Læring valgt som læringsplattform for Fosenkommunene. SAK 18/16 Digital forsendelse- SvarUT- for kommunene på Fosen Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Forutsatt at kostnadsbildet ikke blir endret skal Fosen basen i ephorte sak/arkivsystemet splittes iht. løsningsalternativ 1 slik at hver kommune får sin egen base. Styrets vedtak: 1. Forutsatt at kostnadsbildet ikke blir endret skal Fosen basen i ephorte sak/arkivsystemet splittes iht. løsningsalternativ 1 slik at hver kommune får sin egen base. SAK 19/16 Anskaffelse av løsning for nettbasert rekruttering Arbeidsutvalgets innstilling: -5-

6 1. Personalforum Fosen sørger sammen med representant for Fosen Regionråd for å koordinere og gjennomføre anskaffelse av nettbasert rekrutteringsløsning for kommunene på Fosen. 2. Etter faglig vurdering fra personalforum og sak/arkiv-gruppa på Fosen blir Webcruiter valgt som leverandør. 3. Sammen med prosjektleder for Døgnåpen Digital Forvaltning, Eirin Folde, gjennomfører leder for efagrådet og medlem av personalforum, Ola A Stavne, forhandlinger med leverandør om innholdet i kontrakten med spesielt fokus på pris, integrasjon med RettPåSak og etableringen av JobbPåFosen - en felles rekrutteringsportal for næringslivet og kommunene på Fosen. 4. Saken fremlegges Fosen Regionråd for endelig vedtak. Styrets vedtak: 1. Personalforum Fosen sørger sammen med representant for Fosen Regionråd for å koordinere og gjennomføre anskaffelse av nettbasert rekrutteringsløsning for kommunene på Fosen. 2. Etter faglig vurdering fra personalforum og sak/arkiv-gruppa på Fosen blir Webcruiter valgt som leverandør. 3. Sammen med prosjektleder for Døgnåpen Digital Forvaltning, Eirin Folde, gjennomfører leder for efagrådet og medlem av personalforum, Ola A Stavne, forhandlinger med leverandør om innholdet i kontrakten med spesielt fokus på pris, integrasjon med RettPåSak og etableringen av JobbPåFosen - en felles rekrutteringsportal for næringslivet og kommunene på Fosen. 4. Saken fremlegges Fosen Regionråd for endelig vedtak. SAK 20/16 Søknad om medfinansiering av prosjekttiltak, Næringsalliansen på Fosen Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Arbeidsutvalget anbefaler at delfinansieringen fra regionalt næringsfond i finansieringsplanene for de ulike prosjekttiltakene vedtas med forbehold om at kommunene opprettholder sin andel pålydende kr ,- finansiert av folkekommunene sine regionale næringsfondstilskudd. 2. Dersom tilskudd fra regionale næringsfond fra fylkeskommunene bortfaller reduseres andel fra Fosen Regionråd med tilsvarende kronebeløp. Styrets vedtak: 1. Finansieringsandel av prosjekttiltakene fra Fosen Regionråd reduseres med kr ,- som følge av bortfall av regionalt næringstilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. 2. Næringsalliansen sine fire prosjekt delfinansieres med kr ,- fra næringsfondet i Fosen regionråd. SAK 21/16 DIGITAL DØGNÅPEN FORVALTNING - FORLENGELSE AV PROSJEKTPERIODE -6-

7 Vurdering: Prosjektet Digital døgnåpen forvaltning har siden prosjektets oppstart i august 2014 bidratt til å styrke regionen gjennom økt samhandling, effektivisering, kvalitetsløft, overholdelse av lovgiving og flere felles tjenester på tvers av kommunegrensene. Prosjektet har fått stor regional og kommunal oppmerksomhet, og bidrar til kompetanseøkning og digital innovasjon i nasjonal målestokk. Digital innovasjon krever fokus over tid, og det er nesten 200 aktuelle skjema/søknader som kan heldigitaliseres i kommunal forvaltning. I tillegg er det behov for kompetanse og påtrykk innen digitalisering i et bredere perspektiv - som f.eks. innen velferdsteknologi. Prosjektet jobber ut nye tekniske løsninger og har sterkt fokus på tjenesteutvikling og gevinstrealisering. Dette er et arbeid som tar tid og krever modning og endringsvilje hos deltagerkommunene. Det er behov for å ha et videre fokus på arbeidet som er igangsatt, for å sikre at ting ikke stopper opp desember Det er viktig at arbeidet med de kommunale nettsidene, Fosenportalen, RettPåsak, tjenesteutvikling (arbeidsprosessanalyser og gevinstrealisering) og deltagelsen i nasjonale piloter blir videreført som prosjekt videre Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Prosjektet Digital døgnåpen forvaltning videreføres til og med desember Driftsbudsjettet for Digital døgnåpen forvaltning videreføres til og med desember 2019 Styrets vedtak: 1. Prosjektet Digital døgnåpen forvaltning videreføres til og med desember Kostnadene for videreføring av prosjektet utredes og fremlegges for styret i Fosen Regionråd i aprilmøtet 2017 Orienteringssaker: Oppstart pilotdeltakelse Næringsvennlig Region v/ingvill Flo Innledning og oppstart av pilotprosjektet Næringsvennlig region. Spørsmål og innspill til prosessen fra styret i Fosen Regionråd og Næringsalliansen på Fosen. Presentasjon vedlagt møtebok. Næringsalliansen så langt og videre planer for 2017 v/bjørn Damhaug Presentasjon av de fire ulike prosjektplanene innenfor de valgte innsatsområdene i strategisk næringsplan for Fosenregionen. Prosjektplanene er vedlagt møtebok. Presentasjon av Ingeniørtropp Ørland Flystasjon v/raymond Gustu Presentasjon vedlagt møtebok. Møtet slutt kl Tusen takk til Fosenmat og KulturCompagniet for servering og møtelokaler på Åsly skole og takk til Rissa kommune for gjestfriheten. Torun Bakken Referent -7-

8 -8-

9 Luftforsvaret 132 Luftving Maskin og Konstruksjon (Luftingeniør) ØHF Luftingeniør Ørland flystasjon

10 Luftforsvaret 132 Luftving Agenda Maskin og Konstruksjon Kompetanse Kapasiteter Oppdrag vi kan gjennomføre Spørsmål Luftingeniør Ørland flystasjon

11 Luftforsvaret 132 Luftving Maskin og Konstruksjon Organisasjon Ledelse: Lt. Raymond Gustu og Gren. Åshild Bruskeland Maskin-lag: 4 anleggsmaskinførere Lastebil-lag: 4 lastebil sjåfører/ingeniørassistenter Luftingeniør Ørland flystasjon

12 Luftforsvaret 132 Luftving Maskiner og kjøretøy 3 Gravemaskiner 4 Hjullastere 5 Lastebiler og 2(1) MB 240 Vibrovals 10T Maskinhenger Luftingeniør Ørland flystasjon

13 Luftforsvaret 132 Luftving Tilleggsutstyr En stor verktøysats m/sveiseutstyr mm. Snekkersatser, murersatser osv. Stor kompressor Laste/løfte utstyr Betong sag, hoppetusse og mini vals Luftingeniør Ørland flystasjon

14 Luftforsvaret 132 Luftving Hva vi kan gjøre - Prosjektering og planlegging - Bygg- og anleggsoppdrag - Parkeringsplasser - Grøfting/ gravearbeider - Veibygging/vedlikehold - Snekkerarbeider - Små til middels store betongarbeider - Murerarbeider - Konstruksjonsarbeider - Masseforflytning - Transport Luftingeniør Ørland flystasjon

15 Luftforsvaret 132 Luftving Hva vi kan gjøre Luftingeniør Ørland flystasjon

16 Luftforsvaret 132 Luftving Kontrakt Klar arbeidsbeskrivelse som definerer sluttilstanden for arbeidet. Unngå uoverensstemmelser i etterkant Luftingeniør Ørland flystasjon

17 Luftforsvaret 132 Luftving Gratis arbeid Maskin og Konstruksjon stiller med maskiner, kjøretøy, utstyr og personell. Mens «byggherre» sørger for innkjøp av nødvendige materialer, masser, utstyr ect. Luftingeniør Ørland flystasjon

18 Luftforsvaret 132 Luftving Spørsmål? Luftingeniør Ørland flystasjon

19 Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet -19-

20 Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR Mulighetsområde ENERGI Mulighetsområde HAVROMMET Mulighetsområde EKSISTERENDE NÆRINGSLIV -20-

21 Innovasjonspolitikken (aktører) Myndighet Statlig Departement Fylkesmannen SIVA Forskningsrådet Innovasjon Norge Fylkeskommunal Fylkeskommune KS Kommunal Regionale utviklingsselskaper Kommune Operasjonsfelt Nasjonalt Regionalt Lokalt Politikk for Innovative regioner (Fitjar, Isaksen og Knudsen, 2016) -21-

22 Det offentlige skal legge til rette for vekst og utvikling i næringslivet gjennom sin samfunns- og næringsutviklerrolle Næringsvennlig region (NVR) skal være til hjelp når næringssamarbeid etableres, utvikles og implementeres i en region, f.eks.: Etablering av kommunesamarbeid Ulike former for regionalt samarbeid NVR skal utvikle og forbedre næringsutviklerrollen på regionalt og kommunalt nivå, og styrke næringsarbeidet i eksisterende og nye regioner -22-

23 Verktøyet setter bedriften i sentrum for den fremtidige næringsutviklerrollen og deres prioriteringer -23-

24 Formålet med verktøyet er å få bedre næringsutviklingstjenester for bedriftene i en region Kartlegge hvor godt de offentlige tjenestene fungerer overfor næringslivet (regions- og kommunenivå) Identifisere de viktigste forbedringsområdene for å tilby tjenester tilpasset næringslivets behov Utarbeide ny og forbedret organisering av næringsutviklerrollen, smartere og mer næringslivsorienterte arbeidsprosesser Gjennomføre og implementere ny og forbedret organisering -24-

25 Suksesskriterier for en god tjeneste til næringslivet For å vurdere regionens næringsutviklingsarbeid vurderes ni suksesskriterier for vekst og (regional) næringsutvikling Visjon og troverdig næringsstrategi basert på prioritert og profilert område Balansert forhold mellom ambisjonsnivå, organisasjonsstruktur og økonomiske og menneskelige ressurser Lederskap Entreprenører / Individfaktoren Involvering av forsknings- og utdanningsinstitusjoner Sterkt bedriftsengasjement Geografisk knutepunkt Langsiktighet Kontinuitet i persongalleri -25-

26 Hva skal man oppnå? Et tydelig lederskap/næringsutviklerrolle med klare roller og ansvarsforhold for aktørene i næringsapparatet (hvem gjør hva overfor næringslivet) Gode rammevilkår for næringen Effektive og bedriftsorienterte tjenester (rask saksbehandling, god service og brukervennlige kanaler) Gode arenaer for samarbeid og kommunikasjon mellom næringsliv, kommune/region og forsknings- og utdanningsinstitusjoner Et balansert forhold mellom ambisjonsnivå, økonomiske og menneskelige ressurser Sterkt bedriftsengasjement

27 Hvem er verktøyet NVR for? Regionråd med representanter for alle kommuner, representert ved politisk og administrativ ledelse Kommunene ved rådmann og ansatte som berøres av kartleggingen, samt politisk ledelse Nærings- og utviklingsaktører (nærings- og vekstselskaper og næringshager) Utdanningsinstitusjoner som har stor betydning for næringsutviklingen i regionen Bedriftsrepresentanter, spesielt fra bransjer som er prioritert i regional og/eller kommunale næringsplaner * Gjelder både på regionsnivå og for den enkelte kommune -27-

28 NVR gjennomføres i tre faser Formål per fase Forstudie Utvikle strategi for næringsutviklerrollen (overordnet) Forprosjekt Utvikle og detaljere organisering og arbeidsprosesser i den fremtidige næringsutviklerrollen for regionen/kommunene Hovedprosjekt Gjennomføre og implementere næringsutviklerrollen i henhold til planen som er lagt i forstudie og forprosjekt 3-6 måneder 6-8 måneder 1 år -28-

29 Aktiviteter i de ulike fasene Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt FRAMTID Hvem jobber med næringsutvikling i regionen? Politiske planer og ambisjoner for næringssamarbeid Klargjøre roller og ansvarsforhold Utvikle detaljert organisering regionsnivå (roller og ansvar) Utvikle detaljert organisering kommunenivå (roller og ansvar) Utvikle samarbeidsformer mellom aktørene (klare grensesnitt) Overgangs- og implementeringsplaner Utvikle smartere arbeidsprosesser Nye roller og arbeidsprosesser iverksettes Opplæring, måling og evaluering Plan for møteplasser og kommunikasjon med næringslivet Web-undersøkelse målgrupper Intervju av målgrupper Oppsummere NÅ-situasjon, forbedringsområder og utviklingsplaner HVOR ER VI I DAG? -29-

30 Prosjektorganisering Ressursgruppe Etter nærmere avtale Prosjekteier Regionrådet Prosjektansvarlig Torun Prosjektleder Ingvill (PwC) Prosjektgruppe Bjørn, Torun, Ingvill Styringsgruppe Torun Bakken Karen Espelund (fk) Terje Sørvik (fk) Geir Lyngås (Distriktsenteret) Ola Magnus Aurdal (KMD) Johannes Skaar, Rune Fromeide (Innovasjon Norge) Ingvill (PwC) Prosjektet organiseres i henhold til PLPmetodikken, med en beslutningsdyktig styringsgruppe utnevnt av prosjekteier og en prosjektgruppe som følger opp de løpende aktivitetene. En ressursgruppe kan oppnevnes for å gi støtte til prosjektgruppene på spesifikke områder. -30-

31 Hvor starter vi? Et planmessig grunnlag for næringssamarbeid i regionen bør foreligge før man starter - strategisk næringsanalyse (for regionen) - en regional næringsplan Det bør være politisk og administrativ forankring for planene på regionsnivå, og hos den enkelte kommune Man må etablere en styrings- og prosjektgruppe som har kontinuitet i arbeidet i alle prosjektfasene Man må skape motivasjon hos målgruppene for å delta i arbeidet -31-

32 Hva skal være resultat etter endt forstudie? En beskrivelse av NÅ-situasjonen med: En beskrivelse av næringslivets behov En oversikt over næringslivets sammensetning og konkurransefortrinn En oversikt over næringsutviklingsaktører, roller og ansvarsforhold En oversikt over hvordan utdanningsinstitusjoner bidrar i næringsutviklingsarbeidet Variasjon i kommunenes organisering og prioritering av næringsutviklingsoppgaver En oversikt over dagens samarbeidsformer En beskrivelse av kapasitet og kompetanse på område næringsutvikling Vurdering av styrker og svakheter, muligheter og utfordringer Vurdering av mulige samarbeidsformer mellom kommuner i regionen En oppsummering av endringsbehov, herunder strategiimplikasjoner for framtidig organisering av næringsutviklerrollen En overordnet anbefaling til hvordan regionen samlet, i samarbeid mellom kommuner eller enkeltvis, kan jobbe videre med utvikling av næringsutviklerrollen Plan for forprosjekt NVR -32-

33 Diskusjon 1. Hva er de viktigste behovene til næringslivet for å skape vekst og utvikling vurdert opp mot handlingsrommet til det offentlige virkemiddelapparatet? 2. Hvordan kan næringsapparatet legge til rette for å skape gode rammevilkår for utvikling i regionen Drøft m.a. følgende områder: Kommunalt planarbeid Kompetansetiltak Tilskudds- og finansieringsordninger Bedriftsutviklingsprogrammer Arena for samarbeid og nettverk Annet? 3. Hva er de viktigste styrkene med måten næringsutviklingsarbeidet er organisert på i dag? 4. Hva er de største utfordringene med måten næringsutviklingsarbeidet er organisert på i dag? 5. Innspill og forventninger til prosessen? -33-

34 Intervju og dokumentstudier Tema intervju og web-undersøkelse Organisering og struktur, roller og ansvarsforhold Kapasitet og kompetanse Dokumentstudier Identifisere og prioritere hvilke planer og dokumenter som bør analyseres og vurderes i forbindelse med forstudie Overordnede analyser og planer for næringsutvikling Sentrale arbeidsprosesser som følges opp i næringsutviklerrollen i dag Informasjon, kommunikasjon og samhandling med næringslivet Hva er de viktigste verdiene man jobber etter (kulturen) Forbedringsforslag -34-

35 Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til 2020 Prosjektplan for perioden 4. kvartal 2016 t.o.m. 4 kvartal 2017 A. Mulighetsområde: FORSVAR B. Forankring: Vedtatt SNP for Fosen 2016 til 2020 strategidokument og handlingsplan C. Deltakerkommuner: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa Leksvik D. Status og organisering av prosjektet (hvorfor prosjektet gjennomføres, samhandling med regional forsvarskoordinator): FORSVAR er ett av fire mulighetsområder i SNP Fosen 2016 til Oppstarten av det operative arbeidet skjer i september Mulighetsområde må sees i sammenheng med allerede etablert struktur på Fosen, herunder prosjekt Forsvarskoordinator (Fosen Innovasjon AS). I forståelse med koordinators oppdragsgiver er denne gitt oppgaven som prosjektleder for mulighetsområde FORSVAR i SNP for Fosen 2016 til E. Mål: Hovedmål: Aktivitetsmål: Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Økt verdiskaping på Fosen basert på etableringen av kampflybasen Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om Forsvaret som kunde Utvikle regionale leveranser til Forsvaret Profilering av kampflybaseutbyggingen og muligheter knyttet til dette Tettere samarbeid mellom kommunene i tyngdepunkt Midt-Norge Innhold og gjennomføring (Kort beskrivelse av prosjektet innhold og aktiviteter. Beskrivelse av oppstart, aktiviteter, framdrift og rapportering): - Organisering og etablering av prosjektgruppe vedtatt i møte i NA Fosen Første arbeidsmøte og konstituering av prosjektgruppa - Ørland Utarbeidelse av prosjektplan for perioden , etter at Forsvarskoordinatorfunksjonen og dens aktiviteter ble endelig definert. G. Strategier og tiltak (ref. SNP Fosen 2016 til 2020 handlingsplana) Strategi 1 Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om Forsvaret som kunde Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: -35- Ressursbehov: 1

36 1 Arrangere relevante seminarer/workshops for regionalt næringsliv, informere om forsvarssatsingen på regionale møteplasser 2 Utnytte forsvarskoordinatorfunksjonen som et kontaktledd mellom Forsvarets behov og leveranser fra regionalt næringsliv 3 Samarbeide med BASE ØRLAND klyngen for å utnytte klyngens kompetanse og nettverk Prosjektleder har hovedansvar Forsvarsteamet: Innspill til seminartema og målgrupper for arrangementene, bistand til gjennomføring av arrangementer, mobilisere bedrifter/deltakere, bistå med profilering av seminarer/workshops i relevante nettverk/forum, etc Prosjektleder arbeider fortløpende mot Forsvaret Forsvarsteamet bidrar med innspill fra og om regionale bedrifter som har ambisjoner om leveranser til Forsvaret Jevnlig kontakt mellom forsvarsteamet og klyngens leder - jobbe med å utvikle synergier av forsvarets utbygging og drift av flybasen Fortløpende Fortløpende Fortløpende Strategi 2 Utvikle regionale leveranser mot Forsvaret Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: 1 Arbeide aktivt for at lokale matprodusenter og Prosjektleder arbeider fortløpende med dette 1 Q 2017 andre produsenter kan oppnå leveranser til Forsvarsteamet deltar med innspill til aktuelle flystasjonen og andre offentlige institusjoner bedrifter/produsenter, eventuelt Jobbe for å få etablert egen salgsorganisasjon. mobilisering av bedrifter eller prosjekter Leveringsdyktige produsenter. Deltakere i teamet kan ta prosjektledelse av 2 Bidra til å etablere prosjekter og/eller nettverk av bedrifter/bransjer som kan føre til regionale leveranseprosjekter til Forsvaret og andre offentlige institusjoner (Etablere flere prosjekter «i samme gate» som under Tiltak 1) Tilrettelegge for work-shop/ seminarer konkrete prosjekter Prosjektleder arbeider fortløpende med dette. Forsvarsteamet deltar med innspill til aktuelle bedrifter/produsenter, eventuelt også mobilisering av bedrifter eller prosjekter, og deltakere i teamet kan også bidra med prosjektledelse av konkrete prosjekter Aktører: Fylke OI FosenMat Offentlige Fortløpende Ressursbehov: 2-36-

37 mottakere bl a Forsvaret Strategi 3 Profilering av forsvarsutbyggingen og muligheter knyttet til denne Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: 1 Markedsføring gjennom regionens Forsvarsteamet initierer og skriver saker og Fortløpende websider/fosenportalen, minst 6 oppslag pr år blir fortløpende enige om kanal/ formidlingsplattform. 2 Minst 2 midtnorske eller nasjonale presseoppslag hvert år (utover Fosna-Folket) Felles ansvar. Prosjektleder har hovedansvar Forsvarsteamet bistår med pressekontakter, mot relevante media, innspill til nyhetssaker som kan fenge pressen etc. Fortløpende Ressursbehov: Strategi 4 Tettere samarbeid mellom kommunene i tyngdepunkt Midt-Norge Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: 1 Initiere økt politisk samarbeid i Trøndelag for å Prosjektleder har hovedansvar, Fortløpende bedre rammebetingelsene for Forsvarets Forsvarsteamet bistår med fram snakking av virksomhet forsvarssatsingen i relevante fora og bidrar på forespørsel og etter behov Ressursbehov: 2 Analysere muligheter for utvikling av et tilbud for rask psykisk helsehjelp til forsvarets veteraner (også politi) som opplever traumer/ psykiske helseutfordringer etter utenlandstjeneste. Tiltaket har potensial utover Forsvar og kan omfatte debrifing av brann- og redningspersonell, helsepersonell o.l. i fbm større ulykker mv. 3 Kartlegging av Forsvarets utdanningsbehov og jobbe med tilrettelegging av nye tilbud, herunder Forsvarsteamet tar tak i denne saken sammen, og fordeler roller og ansvar etter hvert som prosjektet utvikler seg. Aktører: FVT, Fosen Helse, Kommuner, RVTS Midt, NHO Service, ManPower, BUF-etat, Veteranorg, Forsvaret. Prosjektleder har hovedansvar Aktører: FOKUS, Fosen ressurs, FVS, 2016/2017 Diverse reiseaktivitet innen videreutvikle mil/siv helsesamarbeid 1-2Q

38 flymekanikerutdanning (samhandling med FOKUS m.fl.) Samarbeid med Forsvaret om generell studiekompetanse til aktuelt personell. Lærlingetilbudet i Regionen. Økt regional rekruttering. 4 Arbeid / «Jobb for to» kartlegging av behov og muligheter Karriereskiftkurs med regionale aktører. (Partnere, fast ansatte på tur ut av Forsvaret og veteraner) Kartlegging av status - ant pendlere, jobbsituasjon medflyttere, hva skal til for å holde på de som kommer. Studieforbundet AOF Mil/Siv samarbeid som kan utvikles mer. Dialog mellom skoler og Forsvaret. PL, forsvarsteamet i samarb med Forsvarets Veterantjeneste (FVT) regionalt. Avhengig av hvor kompetansen finnes -38-4

39 H. Organisering: Styret i Fosen Regionråd prosjekteier og Næringsallia oppdragsgiv nsen på er Fosen Overordna prosjektgruppe: styringsgrup Leder av NA Fosen Bjørn pe Damhaug Leder av mulighetsområde EKSISTERENDE INDUSTRI Arne Martin Solli Leder av mulighetsområde FORSVAR Erling Eriksen Leder av mulighetsområde Mulighetso ENERGI Rolf Øia Mulighetsor mråde Leder av mulighetsområde måde EKSISTEREN HAVROMMET FORSVAR Arnt-Ivar DE INDUSTRI Kverndal Prosjektleder: Arne Martin Solli Prosjektteam: Bjørn Damhaug Veronica Næss Olbert Aasan Prosjektleder: Erling Eriksen Prosjektteam: Tor Langvold Silje Nesset Torbjørn Dahle Mulighetso mråde ENERGI Prosjektleder: Rolf Øia Prosjektteam: Einar Eian Arnt-Ivar Kverndal -39- Sekretari at: Sekretær for NA Fosen Mulighetso mråde HAVROMME T Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Prosjektteam: Olbert Aasan Erik Jakobsen Jørn Gjerdingen 5

40 I. AVSLUTNING OG RAPPORTERING A. Hvordan avsluttes prosjektet? B. Rapportering type rapport (notat, analyse, rapport) og dokument. Hvem vil motta rapporten? Er det behov for at sluttrapportens innhold legges fram for politisk beslutning i regionrådet og/eller i kommunene? C. Formidling/media/presse? A. Prosjektet i sin nåværende form varer så lenger forsvarskoordinatorrollen er aktiv. Dersom rollen endres eller fjernes, avsluttes prosjektet og det etableres eventuelt et nytt prosjekt med relevant innhold. B. Forsvarskoordinator legger fram kvartalsvis rapport for oppdragsgiver. Denne rapporten kan danne grunnlag for generell prosjektrapportering for Næringsalliansen en gang i halvåret. Enkelte av tiltakene i prosjektet vil gi grunnlag for egne rapporter C. To av prosjektets delmål handler direkte om formidling: Direkte informasjon og kunnskapsformidling til regionens næringsliv, og formidling i ulike media. Ut over dette er handler Forsvarskoordinatorrollen i stor grad om formidling, både mot Forsvaret, politikere, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner etc. Økonomi: KOSTNADER Kjøpte tjenester Eksterne kostnader Egeninnsats SUM (NA Fosen) Strategi nr. 1 Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om Forsvaret som kunde Strategi nr. 2 Utvikling av regionale leveranser mot Forsvaret Strategi nr. 3 Profilering av forsvarsutbyggingen og muligheter knyttet til denne Strategi nr. 4 Bidra til tettere samarbeid mellom forsvarskommunene i tyngdepunkt Midt-Norge Prosjektmøter SUM ,

41 FINANSIERING av totalkostnaden Kommentar/beskrivelse/mv SUM Statlige tilskudd ByR Fosen fase 2 midler (fra KMD) Tilskudd fra fylkeskommuner Tilskudd fra kommuner Tilskudd fra Fosen Regionråd Regionalt Næringsfond Byr Fosen fase 2 midler og evt tilleggsbevilgning fra fondet Andre finansieringskilder Egeninnsats SUM Andre forhold: (Andre forhold for prosjektet som kan ha betydning for måloppnåelse, gjennomføring, mv.) 7-41-

42 Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til 2020 prosjektplan for perioden 4. kvartal 2016 t.o.m. 4. kvartal 2017 A. Mulighetsområde: EKSISTERENDE NÆRINGSLIV - endring, innovasjon og utvikling B. Forankring: Vedtatt SNP for Fosen 2016 til 2020 strategidokument og handlingsplan C. Deltakerkommuner: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik D. Status (hvorfor prosjektet gjennomføres): Eksisterende næringsliv er ett av fire mulighetsområder i SNP Fosen 2016 til Målet er å styrke bedriftene som allerede er lokalisert i Fosen ved å øke samhandel innad i Fosen og å danne grupperinger som kan jobbe styrket sammen utad. E. Mål: Hovedmål: Delmål nr. 1: Delmål nr. 2: Delmål nr. 3: Delmål nr. 4: Økt verdiskaping gjennom næringsutvikling og økt sysselsetting i eksisterende bedrifter Kompetanseheving (for å styrke Fosenbedrifter til større og mer komplekse jobber og for bedre service) Nettverksbygging blant eksisterende næringsliv (for økt bruk av Fosenbedrifter til kommunale, private og bedriftsinnkjøp av varer og tjenester) Gode og relevante forretnings- og fremtidsplaner i eksisterende næringsliv Bedret infrastruktur (bredbånd, mobildekning, fjordkryssing, vegnett, flyrute) F. Innhold og gjennomføring (Kort beskrivelse av prosjektet innhold og aktiviteter. Beskrivelse av oppstart, aktiviteter, framdrift og rapportering): - Organisering og etablering av prosjektgruppe vedtatt i møte i NA Fosen Første arbeidsmøte og konstituering av prosjektgruppa, Tromsø (i fbm nasjonal nettverkssamling for ByR fase 2) 5. oktober Samjobbing via nett om prosjektplan i løpet av oktober - Utarbeidelse av prosjektplan for perioden

43 G. Strategier og tiltak (ref. SNP Fosen 2016 til 2020 handlingsplana) Strategi nr. 1 Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Arrangere Fosenkonferansen Egen gruppe opprettet bestående Årlig aktivitet av Dahle, Nesset, Kverndal og Solli Nr. 2 Øke antall SkatteFUNN søknader 1. Markedsføring: Årlig aktivitet Kommunale næringsapparat og næringsforeninger 2. Gjennomføring: Fosen Innovasjon AS Nr. 3 Øke antall kompetansemeglingsprosjekter 1. Markedsføring: Årlig aktivitet Kommunale næringsapparat og næringsforeninger. 2. Gjennomføring: Fosen Innovasjon AS Nr. 4 Profilering gjennom Fosenportalen Egen gruppe opprettet bestående Spørreundersøkelse og/eller annet av Gjerdingen Pedersen og Solli blant næringslivet: Nr. 5 Deltakelse på prioriterte regionale og nasjonale arenaer (fagkonferanser, innovasjonskonferanser, konferanser i regi av forskningsmiljøene m.v.) Nr. 6 Ta i bruk Innovasjon Norge sitt verktøy / program «Næringsvennlig region» Damhaug informerer om relevante konferanser. NA vurderer og beslutter hvilke man skal delta på og hvem som representerer. Bakken behovskartlegging Fortløpende Prosjektmandat og prosjektplan er under utarbeidelse. Fremlegges styret i FR i møte 11/11/16 Ressursbehov: Ingen Fosen Innovasjon kan ta betalt ved prosenter av skattebesparing. Abonnement på SurveyMonkey NA kan yte tilskudd til deltakere på prioriterte konferanser Egeninnsats 2-43-

44 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Synliggjøre kompetansen til de lokale utviklingsaktørene utarbeide felles CV eller annen formidling Tilby lokalt næringsliv kompetanseheving og oppfølging innenfor utvalgte områder for å bidra til å styrke inntjening / lønnsomhet. (Gjennomføre workshop med leverandører av regnskaps- og rådgivingstjenester, revisorer og banker finne ut «hvor skoen trykker») Synliggjøre tilbud og fordeler tilgjengelig i næringshageprogrammet. Tilsvarende inviterer utviklingsaktørene lokalt næringsliv til deltakelse i andre program. Det er bekreftet at Fosen er pilot for verktøyet NVR Jensen Iverksetting 1 Q 17 Egeninnsats Jensen og Schei Iverksetting 1 Q 17 Fosen Innovasjon AS og de øvrige utviklingsaktørene i regionen Fortløpende Strategi nr. 2 Kartlegge kunnskaps- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / Ressursbehov: milepælplan: Nr. 1 Gjennomføre kartlegginger av kompetansebehov Solli, Bakken Oppstart 1 Q 17 SurveyMonkey abonnement Innleie av ekspertise Nr. 2 Ta i bruk Innovasjon Norge sitt verktøy / program «SMB utvikling» Bakken Oppstart 3 Q

45 Strategi nr. 3 Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / Ressursbehov: milepælplan: Nr. 1 Kartlegge næringsaktører som vil komplementere eksisterende næringsliv i regionen og som det er kommersielt grunnlag for. Solli Oppstart 1 Q 17 Leie resurser for gjennomføring av gap analyse eller annet analyseverktøy Nr. 2 Jobbe proaktivt med de som er aktuell med sikte på å få dem etablert i regionen. Solli informerer NA, som oppnevner NAs hovedkontakt mot eventuell potensiell aktør Fortløpende Strategi nr. 4 Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Utvikle gode og relevante regionale Handelslekkasjen egen gruppe Oppstart 1 Q 17 samarbeidsprosjekter i NA-Fosen opprettet: Næss, Nesset, ÅU, Aasan - Handelslekkasje. Egen gruppe opprettet. Fokuser på kartlegging og forbedring av servicenivå. Herunder forhold til netthandel. - Ta i bruk Connect Norge: Prosjekt Solli Oppstart 1 Q 17 SMB/Vekstarena som er rettet mot utfordringer knyttet til digitalisering (hjelpe bedrifter å vokse gjennom å tilpasse seg en ny digital hverdag med fokus på tilførsel av kompetanse, nettverk og kapital). Ressursbehov: 4-45-

46 Nr. 2 Utvikle gode samarbeidsarenaer der utviklingsaktørene møtes og utvikler nye relasjoner og koblinger. Leder næringsalliansen Damhaug Fortløpende 5-46-

47 H. Organisering: Styret i Fosen Regionråd prosjekteier og oppdragsgiver Næringsalliansen på Fosen styringsgruppe Overordna prosjektgruppe: Leder av NA Fosen Bjørn Damhaug Leder av mulighetsområde EKSISTERENDE NÆRINGSLIV Arne Martin Solli Leder av mulighetsområde FORSVAR Erling Eriksen Leder av mulighetsområde ENERGI Rolf Øia Leder av mulighetsområde HAVROMMET Arnt-Ivar Kverndal Sekretariat: Sekretær for NA Fosen Mulighetsområde EKSISTERENDE NÆRINGSLIV Prosjektleder: Arne Martin Solli Prosjektteam: Bjørn Damhaug Olbert Aasan Benjamin Schei Mulighetsområde FORSVAR Prosjektleder: Erling Eriksen Prosjektteam: Tor Langvold Silje Nesset Torbjørn Dahle Mulighetsområde ENERGI Prosjektleder: Rolf Øia Prosjektteam: Einar Eian Arnt-Ivar Kverndal Mulighetsområde HAVROMMET Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Prosjektteam: Olbert Aasan Erik Jakobsen Jørn Gjerdingen Pedersen Rolf Øia Bjørn Damhaug 6-47-

48 I. AVSLUTNING OG RAPPORTERING A. Hvordan avsluttes prosjektet? B. Rapportering type rapport (notat, analyse, rapport) og dokument. Hvem vil motta rapporten? Er det behov for at sluttrapportens innhold legges fram for politisk beslutning i regionrådet og/eller i kommunene? C. Formidling/media/presse? A. Prosjektet i sin nåværende form varer ut planperioden for SNP Fosen 2016 til B. Prosjektleder/prosjektteamet legger fram prosjektrapportering for Næringsalliansen en gang i halvåret. Enkelte av tiltakene i prosjektet vil gi grunnlag for egne rapporter. C. Prosjektleder/prosjektteamet legger ut relevant informasjon om valgte strategier og tiltak på Fosenportalen inkl. framdrift i arbeidet og oppnådde resultat. Prosjektleder/prosjektteamet skal også være offensiv mht kunnskapsformidling om hva som skjer innenfor mulighetsområdet til media/presse. G. Økonomi: KOSTNADER Strategi nr. 1 Strategi nr. 2 Strategi nr. 3 Strategi nr. 4 Sørge for at NA Fosen er tett på og relevant for eksisterende næringsliv på Fosen * Kartlegge kunnskap- og kompetansebehov i eksisterende næringsliv på Fosen ** Komplementere (supplere) eksisterende næringsliv med aktører regionen har for få eller for lite av *** Forstørre regionen gjennom økt samarbeid, gode relasjoner og smarte digitale løsninger **** Kjøpte tjenester (NA Fosen) Eksterne kostnader Egeninnsats SUM SUM

49 FINANSIERING av totalkostnaden Kommentar/beskrivelse/mv SUM Statlige tilskudd ByR Fosen Fase Tilskudd fra fylkeskommuner Tilskudd fra kommuner Tilskudd fra Fosen Regionråd Regionalt Næringsfond ByR Fosen fase 2 midler og evt. tilleggsbevilgning fra fondet Andre finansieringskilder Egeninnsats SUM J. Andre forhold: (Andre forhold for prosjektet som kan ha betydning for måloppnåelse, gjennomføring, mv.) 8-49-

50 Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan A. Mulighetsområde: Energi B. Forankring: Vedtatt SNP for Fosen 2016 til 2020 strategidokument og handlingsplan C. Deltakerkommuner: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa Leksvik D. Status (hvorfor prosjektet gjennomføres): Energi er ett av fire mulighetsområder i SNP Fosen Oppstart av det operative arbeidet skjer i oktober/november 2016 E. Mål: Hovedmål: Delmål nr. 1: Delmål nr. 2: Økt verdiskapning på Fosen i tilknytning til vindkraftutbyggingen og vekst i arbeidsplasser utfra den økte fokus i samfunnet på 100% fornybar energi. Sikre betydelig lokal verdiskapning under vindkraftutbyggingen Ny etablering av virksomheter og lokale arbeidsplasser tilknyttet fornybar energi. F. Innhold og gjennomføring (Kort beskrivelse av prosjektet innhold og aktiviteter. Beskrivelse av oppstart, aktiviteter, framdrift og rapportering): A. Organisering og etablering av prosjektgruppe vedtatt i møte i NA Fosen B. Første arbeidsmøte og konstituering av prosjektgruppa, Åfjord C. Utarbeidelse av prosjektplan for perioden

51 G. Strategier og tiltak (ref. SNP Fosen 2016 til 2020 handlingsplana) Strategi nr. 1 Øke kunnskapen hos regionalt næringsliv om vindkraftutbyggingen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Tiltaksplan: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Ressursbehov: Nr. 1 Innhente all informasjon A. Gjennom møter med utbyggerne innhente nødvendig informasjon som skal deles A) Team Energi November/desember 2016 Nr. 2 Forberede informasjonsseminar A. Lage program B. Invitere næringsliv A. Team Energi B. NA kanaler November 2016 November 2016 Nr. 3 Nr. 4 Gjennomføre informasjonsseminarer/workshop for næringsliv på Fosen (lokasjon Rissa, Bjugn, Åfjord) WEB portal vind og nyhetsbrev som informasjonskanaler A. Seminar i Åfjord B. Bjugn c. Rissa A) Bruke VINDFO.NO som kanal B) Legg ut informasjon løpende C) Eget nyhetsbrev som kan abonneres på som gjelder vindutbyggingen A. Team Energi B. Team Energi c. Team Energi A) Rolf B) ÅU C) NA kanaler A. desember 2016 B. desember 2016 c. Januar 2016 A) Nov 16 B) løpende C) November + løpende Nr. 5 Opprette 1.linje tjeneste for kontakt for leverandører A) Opprett egen dedikert mail adresse for koordinerte henvendelser? Eks: vind@na.no, A) ÅU A) November 2-51-

52 Strategi nr. 2 Avdekke potensial for- og legge til rette for utvikling av leveranser fra regionalt næringsliv Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Tiltaksplan: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Behovsavklaringsskjema for A. Utarbeide skjema A) Team Energi Nov/des. 16 systematisk gjennomgang med utbyggerne Nr. 2 Avdekke i dialog med utbyggerne leveransebehov på kort og lang sikt og sørge for at de har fokus på regional utvikling og verdiskapning A. Vestas B. Statkraft (Fosen Vind) C. Trønderenergi D. Statnett E. Løpende med entreprenører som vinner anbud A) Rolf B) Rolf C) Rolf D) Rolf E) Rolf A. Nov/des 16 B. Nov/des 16 C. Nov/des 16 D. Nov/des 16 E. Løpende Ressursbehov: Nr. 3 Nr. 4 Bygge opp og vedlikeholde leverandørdatabase som dekker leveransebehov. Kartlegge om Fosen som region greier å dekke behov A) «Bygge» den tekniske basen B) Slå sammen eksisterende baser Vindsenter Fosen og legge inn nye i en felles base som et resultat seminar Strategi 1-1 A,B,C C) Vedlikehold av basen A) Basert på avdekkede behov Strategi 2-2 og base leverandører fra Strategi 2-3 kartlegges kapasitet og kompetanse på Fosen. Avdekke hull. A) ÅU B) ÅU C) ÅU A) Nov/des 16 B) 2016 C) Løpende A) Team Energi A) 2017 løpende Nr. 5 Tette leverandør hull avdekket i Strategi 2.4 A) Kontakte leverandører som kan ha mulighet for leveranser, men som ikke står i basen A) Team Energi A) 2017 løpende 3-52-

53 Nr. 6 Kartlegge eksisterende endringsvillig industri på Fosen mht. mulighet rundt leveranser av tjenester og produkter til ny bransje A) Kartlegge all industri A) Gjennomføre 1-1 møter med industrien Nr. 7 Koble industri og utbyggere A) Arrangere treff for endringsvillig industri og utbyggerne A) Team Energi 2017 A) Team Energi 2017 Nr. 8 Koble leverandører på operativ drift gjennom FFS AS A) Sikre at alle potensielle leverandører kobles mot operativ drift gjennom valgt samarbeidspartner FFS. A) Team Energi 2016/

54 Strategi nr. 3 I samarbeid med regionale energiselskap, kartlegge og eventuelt følge opp nye industrielle muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Tiltaksplan: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Hydrogen pilot produksjon Valsneset Rolf og Arnt Ivar 14.Nov 16. fortsettelse av prosjekt PILOT Nr. 2 Videreføring av prosjekt Pilot. Jobbe for å få forpliktende sluttkjøpere av Hydrogen fra Valsneset. Jobbe mot offentlige myndigheter regionalt og sentralt for å forsterke offentlige incentiver. Sørge for å få medieomtaler. Øke kompetansen i NA energi A) Oppsummeringsmøte med Trønderenergi, Fosen Kraft og Sintef for å legge plan for veien videre. A) jobbe mot kjøpere av hydrogen regionalt B)Jobbe for å påvirke offentlige myndigheter mht. for eksempel nullutslipp innen laks o.a. C) Kontakt mot NRK + Adressa + Fosna D) Kurs/opplesing innen fagfeltet A) Team Energi B) Team Energi C) Team Energi D) Team Energi Løpende frem til sommer 2017 før ny evaluering gjøres. Ressursbehov: Nr. 3 Nr.4 Kartlegge nye industrielle muligheter/knoppskyting i kjølvannet av fokus på fornybar grønn energi, men som ikke direkte er i tilknytning til selve vindkraftutbyggingen. Etablering av nye virksomheter basert på det grønne skifte basert på resultater Strategi 3-3 A) Kartlegge knoppskyting andre steder i Europa/verden med store vindparker. Hente erfaring som kan gi oss grunnlag for videre arbeid. A. Møter med offentlige støttespillere som Enova, Siva, forskningsrådet for å kartlegge muligheter for støtte såfremt etableringsmuligheter synliggjøres. B. Jobbe direkte mot industrimiljø for å markedsføre Fosen lokalisering Team Energi Team Energi Løpende Løpende 5-54-

55 Strategi nr. 4 Kartlegge og eventuelt følge opp nye og andre utviklings muligheter knyttet til vindkraftutbyggingen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Tiltaksplan Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Kartlegge mulighet for etablering av A) Møte med NTNU for å presentere Rolf + Arnt Ivar 2017 FOU miljø på Fosen samt i eller ved et mulighetsscenario mht. Bachelor vindkraftanleggene. grad i energi plassert på Fosen Kompetansemiljøer er ofte start på B) Møte med Sintef for å diskutere knoppskyting av selskap, da det muligheter for utviklingsprosjekt skapes utviklingsmiljø. knyttet til fornybar energi plassert Nr. 2 Sikre lokal rekruttering som bidrar til å sikre lokal kompetanse innen energi/vindkraft gjennom voksenopplæring på Fosen A) Møte med fylke og VGS for å diskutere muligheter for utvidede program B) Informasjonsmøter elever VGS Team Energi +Ledere for voksenopplæring +VGS 2017 Ressursbehov: Nr. 3 Jobbe for å sikre rekruttering av personell til vindkraft vedlikehold gjennom utdanning lokalt. Bruke rapport fra Sintef datert som grunnlag. Initiativer til samarbeid mellom VGS og Fylke for å ta ut synergiene med utbygging for å sikre lokal rekruttering. Diskutere og synliggjøre behovet for nye utdanningsretninger generelt A) Møte med utbyggerne for å følge opp Sintef rapport samt diskutere lærlingeplasser B) Møte med Fylke B) møte med kommunene C) møte med VGS D) møte samlet med Kommunene/Fylke/ VGS Team Energi

56 innen et raskt voksende fornybarbransje. Nr. 4 Kompetansesenter. Kartlegge muligheter for å få utviklet et grønt kompetansesenter knyttet til fornybar energi sammen med vedlikehold for vindkraft og pkt. 2+3 over, etter modell eks: Blått komp.senter Frøya A) Utarbeide prospekt på «glanset papir» B) Gjennomføre møter med Statkraft og Trønderenergi for å få forankring C) Gjennomføre møter med Siva og annen potensielle eiere/driftere av et slikt senter D) Såfremt suksess B+C jobbe med å finne potensielle leietakere. Det utarbeides egne planer for dette i så fall. A) Team Energi B) Team Energi C) Team Energi D) Team Energi A) Nov/des 16 B) Nov/des 16 C) 2017 D)

57 H. Organisering: Styret i Fosen Regionråd prosjekteier og oppdragsgiver Næringsalliansen på Fosen styringsgruppe Overordna prosjektgruppe: Leder av NA Fosen Bjørn Damhaug Leder av mulighetsområde EKSISTERENDE INDUSTRI Arne Martin Solli Leder av mulighetsområde FORSVAR Erling Eriksen Leder av mulighetsområde ENERGI Rolf Øia Leder av mulighetsområde HAVROMMET Arnt-Ivar Kverndal Sekretariat: Sekretær for NA Fosen Mulighetsområde EKSISTERENDE INDUSTRI Prosjektleder: Arne Martin Solli Prosjektteam: Bjørn Damhaug Veronica Næss Olbert Aasan Benjamin Schei Mulighetsormåde FORSVAR Prosjektleder: Erling Eriksen Prosjektteam: Tor Langvold Silje Nesset Torbjørn Dahle Mulighetsområde ENERGI Prosjektleder: Rolf Øia Prosjektteam: Einar Eian Arnt-Ivar Kverndal Mulighetsområde HAVROMMET Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Prosjektteam: Olbert Aasan Erik Jakobsen Jørn Gjerdingen Pedersen Rolf Øia Bjørn Damhaug 8-57-

58 I. AVSLUTNING OG RAPPORTERING A. Hvordan avsluttes prosjektet? B. Rapportering type rapport (notat, analyse, rapport) og dokument. Hvem vil motta rapporten? Er det behov for at sluttrapportens innhold legges fram for politisk beslutning i regionrådet og/eller i kommunene? C. Formidling/media/presse? G. Økonomi: KOSTNADER Kjøpte tjenester Eksterne kostnader Egeninnsats SUM (NA Fosen) Strategi nr. 1 Fotnote Strategi nr. 2 Fotnote Strategi nr. 3 Fotnote Strategi nr. 4 Fotnote SUM ) 187t fakturert, 187t egeninnsats, 3 samlinger, reisekostnader 2) 125t fakturert,125t egeninnsats, 62t kjøpt opprettelse og vedlikehold database lev, reisekostnader 3) 250t fakturert, 250t egeninnsats, kjøp av fagkompetanse bl.a. Hydrogen (Sintef), reisekostnader 4) 187t fakturert, 187t egeninnsats, Kjøpte tjenester prosjekt bl.a. komp.senter, reisekostnader 9-58-

59 FINANSIERING av totalkostnaden Kommentar/beskrivelse/mv SUM Statlige tilskudd ByR Fosen fase Tilskudd fra fylkeskommuner Tilskudd fra kommuner Tilskudd fra Fosen Regionråd Regionalt Næringsfond ByR Fosen fase 2 midler og evt. tilleggsbevilgning fra fondet Andre finansieringskilder Egeninnsats SUM ,- J. Andre forhold: (Andre forhold for prosjektet som kan ha betydning for måloppnåelse, gjennomføring, mv.)

60 Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan A. Mulighetsområde: HAVROMMET B. Forankring: Vedtatt SNP for Fosen 2016 til 2020 strategidokument og handlingsplan C. Deltakerkommuner: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa Leksvik D. Status (hvorfor prosjektet gjennomføres): HAVROMMET er ett av fire mulighetsområder i SNP Fosen 2016 til Oppstarten av det operative arbeidet skjer i september E. Mål: Hovedmål: Økt verdiskaping på Fosen basert på ressurser fra havrommet Delmål nr. 1: - Økt sysselsetting Delmål nr. 2: - Felles forvaltning av havrommet utenfor Fosen F. Innhold og gjennomføring (Kort beskrivelse av prosjektet innhold og aktiviteter. Beskrivelse av oppstart, aktiviteter, framdrift og rapportering): - Organisering og etablering av prosjektgruppe vedtatt i møte i NA Fosen Første arbeidsmøte og konstituering av prosjektgruppa, Åfjord Gjennomgang i prosjektledergruppa hhv og Behandling i NA Fosen i møte i Osen Behandling i Fosen Regionråd i desember

61 G. Strategier og tiltak (ref. SNP Fosen 2016 til 2020 handlingsplana) Strategi nr. 1 Arbeid for gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Arbeide for utvikling av felles kystsoneplan for Fosen: A) Kontakter Siri Vannebo for status vedr kystsoneplanlegging på A) Olbert Aasan Oktober Fosen og hvordan vi kan løfte dette temaet i NA Fosen? Ressursbehov: B) Invitere kommunene på Fosen til felles møte om framtidig arealforvaltning av havrommet utenfor Fosen B) Team Havrommet Desember C) Gjennomføre bi-laterale møter med de ulike relevante aktører (regionale myndigheter, bransjer, bedrifter, mv) for å kartlegge både planer og behov (egen liste utarbeides) C) Team Havrommet Oktober desember Utarbeide sjekkliste på hva som bør tas opp i møtet D) Vi arrangerer et felles møte mellom næringsaktørene og de lokale/regionale myndigheter med hensikt å bli enig om hvordan de ulike planer og behov kan håndteres/avstemmes/følges opp på en best mulig måte D) Team Havrommet Q Nr. 2 Arrangere myndighetsmøter og møter med virkemiddelapparatet: A) Inngangen til møte mellom de marine næringene og myndighetene vil være framtidig forvaltning av havrommet jf tiltak nr. 1 A) Team Havrommet Tidligst mars 2017 Nr. 3 Jobbe fram utdannings- og rekrutteringstiltak av betydning for næringene: A) Kartlegge hvilke kompetansebehov som er relevant for utnyttelse av havrommet på Fosen i årene framover (se også 1D) A) Team Havrommet Januar 2017 Sjekklisten B) Bruke kartleggingen aktivt mot både elever, skoler og utdanningsinstitusjoner B) Team Havrommet Vår/sommer

62 Tiltak nr. 4 Felles innspill fra regionen til relevante myndigheter: A) Fremme innspill til overordna planmyndigheter basert på de behov som regionen har; eksempelvis: I. rammevilkår II. infrastruktur III. videregående utdanning IV. utdanningsinstitusjoner og FoU A) Fosen Regionråd Første halvår 2017 Ha en beredskap ifht de planprosesser som går! Strategi nr. 2 Nye ressurser i havet kartlegging, vurdering og eventuelt oppfølging av muligheter på Fosen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Kartlegging og vurdering av mulighetene på Fosen: Ressursbehov: A) Tar kontakt med NTNU ved Ingrid Schjølberg som er ansvarlig for Havrom-satsinga på NTNU. Hvordan kan Fosen ta en posisjon? B) Avklare mulighetene for utnyttelse av Havrommet på Fosen; gjennom dialog med: - Aktuelle aktører - FoU institusjoner - Lokale myndigheter - NA Fosen C) Marin Strategiplan Trøndelag; hvordan kan Fosenregionen være med på å bidra mht konkrete aktiviteter og resultater? Avklare samarbeid med MST/Det Marine Partnerskapet A) Arnt-Ivar Kverndal B) Team Havrommet C) Arnt-Ivar Kverndal Oktober Q Desember

63 Nr. 2 Utvikle nærings-/markedsrettede prosjekter: A) Kommer som en følge /resultat av tiltak nr. 1. Følges opp kontinuerlig sak for sak A) Team Havrommet Kontinuerlig Strategi nr. 3 Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om hva havbruksnæringene har behov for og hvem som kan levere Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Arrangere relevante møter / etablere arenaer der vi kobler bedriftene: Ressursbehov: A) Utnytte lokale nettverk og relasjoner og gjøre koblinger mellom bedrifter der det er grunnlag for det. Starte med dialog med Salmar, MH og andre for å finne en god arbeidsmodell. B) Gjennomføre de tiltak og aktiviteter som resultat av punkt A A): Salmar: Rolf Øia MH: Arnt-Ivar Kverndal Fosen Yard: Olbert Aasan Hepsø: Jørn G. Pedersen B) Team Havrommet November/Desember 2016 Høst 16 / vår 17 Nr. 2 Tilrettelegge for mobilisering av bedriftsprosjekter, FoU- eller fellesprosjekter: A) Vurdere om bruk av alternative energikilder kan være et aktuelt tema for havbruksnæringen A) Team Havrommet og Team Energi Høst 2016 Strategi nr. 4 Samarbeide tett med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen Tiltak: Beskrivelse av tiltaket: Ansvarsfordeling: Framdriftsplan / milepælplan: Nr. 1 Koble regionen til NCE Aqua TECH Cluster: Ressursbehov: A) Klyngen kommer formelt i gang fra Vi tar et initiativ i høst ifht hvordan Fosen-regionen kan samarbeide med klyngen A) Bjørn Damhaug Høst

64 Nr. 2 Tilrettelegge for at havbruksklyngene legger arrangementer til Fosen A) Bjørn Damhaug 2017 Nr. 3 Nr. 4 Kunnskapsutveksling fra NVE Aqua TECH Cluster og Fosenregionen (erfaringer, utviklingsprosjekter, m.m.) Samarbeid om studentbesøk / - prosjekter A) Tar dette temaet med oss i samtaler vi har med NTNU jf strategi 2, tiltak 1A A) Team Havrommet 2017 A) Team Havrommet og NA Fosen Høst

65 H. Organisering: Styret i Fosen Regionråd prosjekteier og Næringsallia oppdragsgiv nsen på er Fosen Overordna prosjektgruppe: styringsgrup Leder av NA Fosen Bjørn pe Damhaug Leder av mulighetsområde EKSISTERENDE INDUSTRI Arne Martin Solli Leder av mulighetsområde FORSVAR Erling Eriksen Leder av mulighetsområde Mulighetso ENERGI Rolf Øia Mulighetso mråde Leder av mulighetsområde mråde EKSISTEREN HAVROMMET FORSVAR Arnt-Ivar DE INDUSTRI Kverndal Prosjektleder: Arne Martin Solli Prosjektteam: Bjørn Damhaug Prosjektleder: Erling Eriksen Prosjektteam: Tor Langvold Silje Nesset Torbjørn Dahle Mulighetso mråde ENERGI Prosjektleder: Rolf Øia Prosjektteam: Einar Eian Arnt-Ivar Kverndal -65- Sekretari at: Sekretær for NA Fosen Mulighetso mråde HAVROMME T Prosjektleder: Arnt-Ivar Kverndal Prosjektteam: Olbert Aasan Erik Jakobsen 6

66 I. AVSLUTNING OG RAPPORTERING A. Hvordan avsluttes prosjektet? B. Rapportering type rapport (notat, analyse, rapport) og dokument. Hvem vil motta rapporten? Er det behov for at sluttrapportens innhold legges fram for politisk beslutning i regionrådet og/eller i kommunene? C. Formidling/media/presse? G. Økonomi: KOSTNADER Strategi nr. 1 Strategi nr. 2 Strategi nr. 3 Strategi nr. 4 Arbeide med gode og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringene på Fosen Nye ressurser i havet kartlegging, vurdering og eventuelt oppfølging av muligheter på Fosen Økt kunnskap i næringslivet på Fosen om hva havbruksnæringene har behov for og hvem som kan levere Samarbeide tett med midtnorske klynger innen havbruk for å dra synergieffekter til Fosen Kjøpte tjenester (NA Fosen) Eksterne kostnader Egeninnsats SUM Prosjektmøter SUM

67 FINANSIERING av totalkostnaden Kommentar/beskrivelse/mv SUM Statlige tilskudd ByR Fosen fase 2 midler (fra KMD) Tilskudd fra fylkeskommuner Tilskudd fra kommuner Tilskudd fra Fosen Regionråd Regionalt Næringsfond Andre finansieringskilder Egeninnsats SUM J. Andre forhold: (Andre forhold for prosjektet som kan ha betydning for måloppnåelse, gjennomføring, mv.) 8-67-

68 -68- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/ html Side 1 av Fra: Bakken Torun[Torun.Bakken@fosen.net] Dato: :41:09 Til: Aalberg Bjørn Ståle; Bakken Torun; Bjugn Postmottak; Eian Einar; Folde Eirin; Raaen Emil; Daltveit Vidar; Frønes Åge; Olsen Gunn Karin; Dønheim-Nilsen Gøril; helge.olden@orland.kommune.no; Høvik John Einar; Postmottak Leksvik kommune; Undertun Ogne; Ole Edvard Antonsen (ole.antonsen@stfk.no); Postmottak Osen kommune; Vollan Ove; Johansen Per; Postmottak Rissa kommune; Postmottak Roan kommune; Leirset Roar; Hemmingsen Roy Bjarne; Snorre Glørstad (snorre.glorstad@orland.kommune.no); Saghaug Steinar; Tom Myrvold (tom.myrvold@orland.kommune.no); Tom Myrvold (tommyrvold@gmail.com); Stjern Vibeke; vidar.daltveit@getmail.no; Bolås Vigdis; Ørland kommune (E-post); Postmottak Åfjord kommune Kopi: Alf-Petter Tenfjord (fmstapt@fylkesmannen.no); Anne Torill Rødsjø ; ann-karin.mellingen@ntfk.no; Arnt-Ivar Kverndal; Asle Brustad; Ramdal Aud Dagmar; Bjørn Damhaug (bjorn@foseninnovasjon.no); Bjørnar Buhaug (bjornar.buhaug@gmail.com); Dag Ystad, NTFK; Jakobsen Erik (Roan kommune); Erik Jakobsen (erikjakobsen@hotmail.com); Erik Jakobsen (so-skole@online.no); Finn Olav Odde (finn.olav.odde@orland.kommune.no); Finn Olav Odde (fodde@fosenkraft.no); Fylkesmannen i Nord- Trøndelag; fylkesordforer@ntfk.no; Gleny.Foslie@stfk.no; Singsaas Gunnar; Gunnar Singsaas (gunnar.singsaas@stfk.no); Gunnhild Tettli (gunnhildtettli@hotmail.com); Hanne Kongsvik; Skjæggestad Hanne; Hanne Skjæggestad (hskjag@broadpark.no); Eide Hans; Husdal Jon; Håkan Berdahl; Berdahl Håkan; Inger Christensen (inger.christensen@stfk.no); Husdal Jon; Nordmeland Jørn; Karen Espelund (karen.espelund@stfk.no); Karianne Oldernes Tung (kot@stortinget.no); Karsten Selseth Landrø (Karsten.Selseth.Landro@stfk.no); Kirsti Leirtrø (kirsti.leirtro@stfk.no); Skaldebø Kjell-Inge; Knut Ola Vang (Knut.Ola.Vang@gmail.com); Knut Ring (knut.ring@aof.no); Knut Ring (knutring@broadpark.no); knut@fosenvegene.no; Kristian Momyr (kristian@momyr.no); Kristine Graneng (kgr@sp.no); Larsen Monica; Stenkløv Leena; Leif Harald Hanssen (leif.harald.hanssen@stfk.no); Stein Line; Line Stein (staa-o@online.no); Darell Liv; Darell Liv; Maria Gjølgali; Gjølgali Maria; Merethe Kopreitan Dahl (merethekopreitan@yahoo.no); Ola Håvard Krogfjord (krogfjord@online.no); Ole Harris Hansen; Skjærvik Per Kristian; Postmottak Fylkesmannen ST (fmstpostmottak@fylkesmannen.no); postmottak@ntfk.no; postmottak@stfk.no; Karlsen Robert; Tore Dyrendahl (tore.dyrendahl@stfk.no); Torhild O. Aarbergsbotten (torhild.aarbergsbotten@stfk.no); Bakken Torun Skjærvø; Vegard Austmo; Vigdis Espnes Landheim; Wiklund Berit Groeggen; Øystein M Eide; Alexsander Killingberg (alexander.killingberg@fosna-folket.no); Berit Baumberger; Brekstad NRK (E-post); Inge Fornes (E-post); KS - Nord-Trøndelag (E-post); KS - Sør- Trøndelag (E-post); Michael Momyr (michael@momyr.no); NRK- Trøndelag (E-post); Redaksjonen Adresseavisen (E-post); Redaksjonen FF (E-post); P5 Fosen; Redaksjonen Trønder Avisa (E-post); Svein Almli (E-post); terje.dybvik@fosna-folket.no; tomas.kothe-ness@adresseavisen.no; Vigdis Harsvik (E-post) Tittel: Møtebok og vedlegg fra styremøte i Fosen Regionråd Til styremedlemmer i Fosen Regionråd. Vedlagt er møtebok fra styremøte i Fosen Regionråd 16.desember 2016 Presentasjonen fra oppstart pilotprosjekt Næringsvennlig region og presentasjon fra Ingeniørtropp ved Ørland flystasjon legges også ved. I tillegg de fire prosjektplanene for Næringsalliansen på Fosen sine prosjekter som ble presentert for styret i samme møte. Med ønske om God Jul Torun Bakken Utviklingsleder FOSEN REGIONRÅD cid:image001.png@01d25aba.159a5b20

69 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til forenklinger i regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg. I høringsnotatet foreslår departementet at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg legges til det enkelte kommunestyret. Departementet foreslår at regler om fastsetting av kommunevåpen skal inngå i kommuneloven. Det foreslås videre å oppheve lov om flagging på kommunens offentlige bygninger. Dette innebærer at det ikke lenger vil være noe krav om godkjenning av Kongen for å kunne benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg. Høringsuttalelser skal gis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" på Høringsfristen er 15. mars Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene blir publisert på departementets nettsider. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør legges fram for eller sendes videre til underliggende organer eller organisasjoner som ikke står på høringslisten. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Anders Huitfeldt seniorrådgiver Vedlegg Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler: Anders Huitfeldt NO- Org no. postmottak@kmd.dep.no

70 Høringsinstanser Departementene Fylkeskommunene Fylkesmannsembetene Kommunene Brønnøysundregistrene Den norske kirke Posten Riksarkivet Sametinget Sivilombudsmannen Sysselmannen på Svalbard Universiteter og høgskoler Aftenposten Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Den norske Helsingforskomité Den norske Revisorforening Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Institutt for samfunnsforsking (ISF) KS Kommunesektorens organisasjon Landsorganisasjonen i Norge (LO) Norges Blindeforbund Side 2-70-

71 Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Heraldisk Forening Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk Journalistlag Norsk Kulturvernforbund Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening Norsk Rådmannsforum Norsk Telegrambyrå (NTB) NRK Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Statens Kartverk TV2 Utdanningsforbundet Unio Valgforum Verdens Gang (VG) Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) Arbeiderpartiet Demokratene Det Liberale Folkepartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Kystpartiet Miljøpartiet de Grøne Norges Kommunistiske Parti Partiet De Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Rødt Samfunnspartiet Side 3-71-

72 Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Tverrpolitisk Folkevalgte Venstre Side 4-72-

73 Høringsnotat om forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg 1 Innledning Gjeldende rett Prinsippet om det kommunale selvstyret Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger Gjeldende praksis for godkjenning av kommunevåpen Vern av kommunevåpen Pariskonvensjonen Straffeloven Varemerkeloven og designloven Skiltforskriften Godkjenning av kommunevåpen i andre nordiske land Danmark Sverige Finland Island Departementets vurdering Kompetanse til å fastsette kommunevåpen Vurdering av behovet for offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen9 4.3 Vern av kommunevåpen Oppheving av lov om flagging på kommunale bygninger Ikrafttredelse Økonomiske og administrative konsekvenser Lovforslag Side 1 av

74 1 Innledning I Sundvolden-erklæringen heter det: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. ( ) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Kommunevåpen som skal benyttes i kommuneflagg på kommunens offentlige bygninger, eiendommer og institusjoner, må etter lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger godkjennes av Kongen. Kommunevåpen er offisielle emblemer for kommuner. Våpen benyttes også av fylkeskommuner mens enkelte byer benytter segl. I det følgende omtales for enkelthetens skyld kun kommuner og kommunevåpen, selv om forslaget også omfatter fylkesvåpen og segl. Siden kommunevåpen må godkjennes av Kongen for å benyttes i kommuneflagg, er gjeldende praksis at det samtidig søkes om Kongens godkjenning av selve kommunevåpenet etter at Arkivverket har gjort en vurdering av kommunens søknad. Godkjenningsordningen for kommunevåpen er ikke nærmere regulert i lovverket, men er basert på langvarig forvaltningspraksis. Departementet mener at reglene om fastsetting av kommunevåpen bør fremgå av lov eller forskrift. For å styrke det kommunale selvstyret og flytte makt og ansvar til kommunene, foreslår regjeringen at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg legges til det enkelte kommunestyret. Det foreslås videre å oppheve lov om flagging på kommunens offentlige bygninger. Dette innebærer at det ikke lenger vil være noe krav om godkjenning av Kongen for å kunne benytte kommunevåpenet i et kommuneflagg. 2 Gjeldende rett 2.1 Prinsippet om det kommunale selvstyret Kommunalt selvstyre betegner grunnleggende sett kommunenes rett til å styre seg selv. Kommunene er selvstendige forvaltningsorganer. De er ikke underlagt andre statlige organ enn Stortinget som lovgiver, så lenge ikke andre underordningsforhold følger av lov. Regjeringen og departementene har således ingen generell styrings-, instruksjons- eller overprøvingsmyndighet over kommunene. Slik myndighet må ha hjemmel i lov. Det kommunale selvstyret ble grunnlovfestet våren Bestemmelsen fastsatt i Grunnloven 49 lyder: Side 2 av

75 Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov. Kommunenes rolle som lokaldemokratiske organer legger til rette for at innbyggere og lokalsamfunn kan råde over saker som angår dem selv, og påvirke egen samfunnsutvikling. Det kommunale selvstyret er derfor viktig både for å fremme nærdemokratiet og den lokale selvråderetten. 2.2 Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger slår fast at kommunene bare kan bruke det norske flagget uten splitt og tunge, det samiske flagget og "kommune- eller fylkesflagg som er godkjent av Kongen" på "bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner".. Ved en lovendring som trådte i kraft i 2014 ble det inntatt en unntaksbestemmelse som innebærer at forbudet mot å benytte andre flagg enn de nevnte ikke gjelder når "bygninger med tilhørende grunn ( ) brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse". Videre ble det tatt inn en bestemmelse som fastslår at forbudet ikke gjelder for "frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner." Brudd på loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, men loven har ikke vært håndhevet strengt. Loven har sin bakgrunn i de politiske motsetningene i Norge på 1930-tallet. Formålet var å forhindre at kommunale bygninger ble brukt til politiske markeringer. Loven krever at kommuneflagg som skal benyttes på kommunens offentlige bygninger mv. må godkjennes av Kongen, men regulerer ikke godkjenningsordningen nærmere. Ordlyden nevner ikke kommunevåpen, men siden disse i praksis benyttes som motiv i kommuneflaggene har gjeldende praksis vært at også selve kommunevåpenet har blitt godkjent av Kongen. 2.3 Gjeldende praksis for godkjenning av kommunevåpen Dagens ordning for godkjenning av kommunevåpen er ikke lov- eller forskriftsfestet, men basert på langvarig forvaltningspraksis siden Praksisen innebærer at Arkivverket både fungerer som rådgivende instans for kommunene i forbindelse med utforming av nytt våpen og avgir en rådgivende uttalelse til departementet før kommunevåpen og kommuneflagg fastsettes av Kongen i statsråd. Arkivverkets tilrådning er formelt sett ikke bindende, men det finnes ingen eksempler på søknader hvor Arkivverkets tilrådning ikke har vært fulgt. Side 3 av

76 Arkivverket har siden 1930-tallet blant annet lagt vekt på at våpenet skal ha enkle former, ett motiv og to farger og ledsages av en våpenbeskrivelse (blasonering). Prinsippene er nærmere forklart på Arkivverkets nettsted. Disse prinsippene har blitt lagt til grunn i Arkivverkets vurdering av enkeltsaker, men er ikke lov- eller forskriftsfestet. Arkivverkets praksis er relativt streng sammenliknet med praksisen i andre land, der det også er tillatt med mer detaljerte og ornamenterte kommunevåpen. Praksisen siden 1930-tallet er også strengere enn tidligere praksis i Norge. Mange godkjente norske våpenskjold av eldre dato er derfor mer detaljerte og ornamenterte enn praksis siden 1930-tallet har åpnet for. Det er ikke forbudt å benytte kommunevåpen uten godkjenning av Kongen, og enkelte kommuner benytter slike våpen. Godkjenningen har kun betydning for kommunenes adgang til å benytte flagg med kommunevåpen på kommunens offentlige bygninger. Den kongelige resolusjonen om kommunevåpen fastsetter en våpendefinisjon som innebærer at våpenet beskrives med ord (blasoneres). Resolusjonen gjengir ikke og refererer ikke til et bilde av våpenet. Ved kommunesammenslåinger har kommunevåpen normalt ikke blitt fastsatt i samme kongelige resolusjon som selve kommunesammenslåingen. Dette kan skyldes at kommuner som slår seg sammen ofte vil ha behov for å utsette fastsettingen av nytt kommunevåpen til etter sammenslåingen. Det er derfor ikke aktuelt å vurdere om kommunevåpen skal godkjennes av Kongen i samme resolusjon som sammenslåingen. I de senere årene har det vært svært få saker om godkjenning av kommunevåpen. Kommunereformen vil imidlertid føre til at det igjen blir flere slike saker. 2.4 Vern av kommunevåpen Pariskonvensjonen Kommunale og fylkeskommunale våpen og segl, er norske offentlige våpen, og vernet mot misbruk etter flere lovbestemmelser. Etter Pariskonvensjonen 20. mars 1883 om vern av industriell eiendomsrett artikkel 6ter bokstav a er Norge folkerettslig forpliktet til å forby uautorisert registrering og bruk som varemerke av "armorial bearings, flags, and other State emblems". Forbudet omfatter "any imitation from a heraldic point of view". Forpliktelsene etter Pariskonvensjonen er gjennomført i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) 165 bokstav b, lov 26 mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) 15 første ledd bokstav c og lov 14 mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) 7 første ledd nr. 2. Bestemmelsene verner både norske og utenlandske våpen, merker og segl mot misbruk Straffeloven Straffeloven 165 bokstav b inneholder et generelt forbud mot uhjemlet bruk av offentlig våpen, merke eller segl. Bestemmelsen forbyr at noen: Side 4 av

77 uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike ( ). Uhjemlet bruk av slike emblemer straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Bestemmelsen stiller ikke krav om at våpenet må oppfylle nærmere vilkår for å oppnå beskyttelse mot misbruk, utover å være et norsk offentlig våpen. Det stilles derfor ikke krav om at våpenet må være godkjent av Kongen for å oppnå beskyttelse. Også et våpen som er fastsatt av kommunestyret, vil derfor regnes som et "offentlig våpen" og vil være beskyttet mot uhjemlet bruk etter straffebestemmelsen Varemerkeloven og designloven Det generelle forbudet i straffeloven 165 bokstav b suppleres av særskilte bestemmelser i varemerkeloven og designloven som verner mot misbruk i form av søknad om registering av et offentlig våpen som varemerke eller design. Etter varemerkeloven 15 første ledd bokstav c kan et varemerke ikke registreres hvis det: uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven 165 bokstav b og 166, et statsflagg, eller noe som er egnet til å oppfattes som slikt tegn eller flagg. Som nevnt vil et kommunevåpen fastsatt av et kommunestyre regnes som et offentlig våpen iht. straffeloven, og vil derfor også være vernet mot å registreres som varemerke. Kongens godkjenning er derfor ikke avgjørende for å oppnå vern etter loven. Et tilsvarende registreringshinder for design finnes i designloven 7 første ledd nr. 2. Heller ikke denne loven stiller krav om Kongens godkjenning for å være vernet mot registrering uten kommunens tillatelse. Registreringshindrene er såkalte absolutte registreringshindre som håndheves av Patentstyret av eget tiltak. Hvis et merke eller design likevel skulle bli registrert i strid med bestemmelsene i varemerkeloven 15 første ledd bokstav c eller designloven 7 første ledd nr. 2, vil kommunen kunne kreve registreringen opphevet ved innsigelse eller administrativ overprøving hos Patentstyret, eller ved dom. 2.5 Skiltforskriften Vegdirektoratets normal om trafikkskilt (Del 4A Vegvisningsskilt: Planlegging og anvendelse Håndbok N300) fastsatt med hjemmel i forskrift 7. oktober 2005 nr om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) inneholder krav til stedsnavnskilt. Normalen stiller ikke krav om at fylkes- eller kommunevåpen må være godkjent for kunne benyttes på vegskilt ved kommunegrensen. Kongens godkjenning er altså ikke et vilkår for at kommunevåpen brukes på veiskilt. Side 5 av

78 3 Godkjenning av kommunevåpen i andre nordiske land 3.1 Danmark Den danske kommuneloven 4 (lov om kommunernes styrelse) har regler om kommunevåpen: Stk. 2. Kommunevåben og -segl, der er registreret i Patent- og Varemærkestyrelsen, er forbeholdt de kommunale myndigheder i den pågældende kommune. ( ) Stk. 4. Erhvervs- og vækstministeren fastsætter regler om ansøgning, registrering, udslettelse m.v. af kommunevåben og -segl samt regler om gebyrer for indlevering af ansøgninger og for udskrifter af registeret. Patent- og Varemærkestyrelsen fører et register over kommunevåben og -segl. Ifølge bekendtgørelse om registrering af kommunevåben og -segl (BEK nr 600 af 12/06/2007), inngis søknad om registrering av kommunestyret sammen med en anbefaling fra Rigsarkivet. I motsetning til regelverket i Norge, kreves det altså ingen godkjenning fra departementet eller fra regjeringen. For søknaden om registrering må kommunen betale et søknadsgebyr på DKK Bekendtgørelse om registrering af kommunevåben og -segl stiller vilkår for registrering av kommunevåpen: 4. Et identifikationsvåben eller -segl kan ikke registreres: 1. hvis det uden hjemmel består af eller indeholder: a) statsvåben eller -flag eller andre statskendetegn eller noget, der kan forveksles hermed, b) tegn og emblemer, der har offentlig interesse eller noget, der kan forveksles hermed eller c) et registreret eller til registrering ansøgt varemærke eller fællesmærke eller noget, der kan forveksles med sådanne mærker eller tegn, 2. hvis det er i strid med heraldiske principper, herunder om det kan forveksles med et allerede registreret kommunevåben eller -segl, eller 3. hvis det er registreret som historisk våben eller segl, jf. 6. Et kommunevåpen som er i strid med prinsipper som gjelder for utformingen av danske våpen (heraldiske prinsipper), kan altså ikke registreres. Det har imidlertid unntaksvis funnet sted registreringer i strid med Rigsarkivets tilrådning. Som i Norge er ikke de heraldiske prinsippene lov- eller forskriftsfestet. Anvendelsen av dem beror på et faglig skjønn. Side 6 av

79 3.2 Sverige Svenske kommunevåpen kan ha flere motiver og flere felt; ikke bare ett som den norske kommunale heraldikktradisjonen foreskriver. De kan også ha flere farger og beskrivelsen (blasoneringen) kan være mer spesifisert. Riksarkivets arbeid med statlig og kommunal heraldikk er regulert av förordning med instruktion för Riksarkivet (2009:1593). Riksarkivet gjør sitt arbeid med kommunal heraldikk på oppdrag fra kommunene. Som det heter på nettsiden til det svenske riksarkivet: Riksarkivet har ansvar för att heraldiska vapen och symboler, som syftar på staten eller statsmyndigheter, utförs i enlighet med gängse heraldiska normer samt att lagen som styr deras användning följs. Riksarkivet verkar även för god kommunal heraldik genom rådgivning och framställning av modellritningar. Riksarkivets heraldiske virksomhet ledes av en statsheraldiker og en heraldisk kunstner. En heraldisk nemnd uttaler seg i saker om statlige og kommunale våpen. Svenske kommunevåpen blir registrert hos Patent- och registreringsverket (registreringsmyndigheten). Registreringen skjer på vilkår om heraldisk vurdering: "Registrering får ske endast om statens heraldiska nämnd har avgivit yttrande i ärendet om antagande av vapnet.". Registreringen koster SEK Finland Tidligere måtte finske kommunevåpen godkjennes av Inrikesministeriet etter at Riksarkivet hadde kommet med en uttalelse. Etter kommuneloven av 1995, kan imidlertid finske kommuner fastsette sitt eget våpen. Kommunene må imidlertid innhente en uttalelse fra Riksarkivet før våpenet fastsettes. Dette er videreført i kommunallag av ( /410): Kommunen kan ha ett kommunvapen som godkänts av fullmäktige. Innan vapnet godkänns ska kommunen inhämta Riksarkivets utlåtande. Kommunstyrelsen eller någon annan i förvaltningsstadgan förordnad kommunal myndighet övervakar användningen av vapnet. Det finske Riksarkivet har ikke et offisielt register over kommunevåpen, men Finlands kommunförbund har et uoffisielt register. 3.4 Island Regelverket om islandske kommunevåpen er inntatt i den islandske kommuneloven art. 6. I engelsk oversettelse lyder bestemmelsen: Each municipal council may decide on a logo for the municipality. Registration of a municipal logo grants the municipal council the sole right to its use. Side 7 av

80 Municipal logos shall be registered with the Icelandic Patent Office, which shall accept applications and examine whether the logos are suitable for registration. The appropriate Minister shall set further rules on the registration of municipal logos, including as regards applications and how they are handled, conditions for registration, invalidation, publication and fees for applications and certificates from the municipal logo registry. Kommunevåpen registreres hos patentmyndigheten som kontrollerer om våpenet oppfyller krav i lov eller reglement. Kriteriene for vurderingen av utformingen av kommunevåpenet i forbindelse med registreringen framgår av forskrift. I forskriften art. 4 fremgår det blant annet at motivet på våpenet må ha en enkel og tydelig symbolikk for å oppfylle vilkårene for registrering.. I art. 5 fremgår det (i norsk oversettelse) at kommunevåpenet ikke kan registreres i visse tilfeller: Kommunevåpen kan ikke registreres dersom våpenet uten tillatelse inneholder: 1. Nasjonalflagg, nasjonalsymbol, et offisielt internasjonalt symbol, våpenskjold eller annet tegn er egnet til å forveksles med de ovennevnte merker; 2. Offisielle sertifiseringsmerke eller offisielt stempel eller annet som er egnet til å forveksles med ovennevnte merker, eller 3. Registrert merkevare, logo [for eksempel symbol knyttet til fotballklubb eller lignende] eller kvalitetsmerke [for eksempel svanemerket] eller -navn, merke som andre tidligere har søkt om registrering for eller annet som er egnet til å forveksles med de ovennevnte merkene. Registreringen koster ISK , dvs. om lag kr Departementets vurdering 4.1 Kompetanse til å fastsette kommunevåpen Hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at kompetansen til å fastsette kommunevåpen, segl og fylkesvåpen bør ligge hos den enkelte kommunen og fylkeskommunen. Utforming av kommunevåpen handler om identitetsbygging og profilering som er særlig viktig i forbindelse med kommunesammenslåinger. Departementet mener derfor at dette er et område som kommunene bør ha kompetanse til å styre på egenhånd. Det kan ventes at omfanget av søknader om kommunevåpen vil øke i forbindelse med kommunereformen. Å legge kompetansen til den enkelte kommunen vil bidra til å avlaste både kommunene og regjeringen i forbindelse med kommunereformen. Departementet mener at kommunevåpen er av en slik betydning at kompetansen bør ligge hos det enkelte kommunestyret/fylkesting. At kommunestyret/fylkesting har eksklusiv kompetanse bør fremgå av lovbestemmelsen i kommuneloven. Side 8 av

81 4.2 Vurdering av behovet for offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen Departementet kan ikke se at estetiske hensyn tilsier at det er nødvendig med offentligrettslige regler om utforming av kommunevåpen. Selv om det kan være en fordel med enkle og lett gjenkjennelige våpen f.eks. på vegskilt, benyttes allerede mange ikkegodkjente kommunevåpen samt eldre og mer ornamenterte kommunevåpen. Det vises for øvrig til at øvrige nordiske land gjennomgående har en noe mer liberal praksis for utforming av kommunevåpen. Departementet mener derfor at det ikke eksisterer noen tungtveiende nasjonale hensyn som tilsier at det bør fastsettes nærmere offentligrettslige regler for å begrense kommunenes frihet til å utforme egne kommunevåpen. For å bidra til en levende kommunal heraldikk, vil det være ønskelig at allmennheten har tilgang til informasjon om utformingen og bakgrunnen for norske kommunevåpen. Arkivverket lanserer i disse dager en nettside med bilder og oversikt over norske kommunevåpen. For at Arkivverkets oversikt skal være mest mulig oppdatert, bør kommunen så raskt som mulig sende over en tegning og eventuelt en nærmere beskrivelse av våpenet til Arkivverket. Det bør derfor fastsettes en plikt i kommuneloven for kommunen til å sende inn endelig fastsatt kommunevåpen til Arkivverket. Dersom den gjeldende ordningen for godkjenning av kommunevåpen ikke videreføres, kan kommunene om nødvendig benytte ekstern bistand til utformingen av utkast til våpen eller en etterfølgende vurdering av utkast. Dette vil kunne åpne opp for etablering av konsulenttjenester og større kontakt med fagmiljøer som Norsk Heraldisk Forening. Som følge av dette og endringen av Arkivverkets rolle, mener departementet at forslaget ikke vil svekke den kommunale heraldiske tradisjonen, men snarere bidra til å opprettholde et levende miljø for kommunal heraldikk i Norge. 4.3 Vern av kommunevåpen Selv om kommunevåpenet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget, vil det fortsatt regnes som et "offentlig våpen" etter bestemmelsene i straffeloven, varemerkeloven og designloven. Våpenet vil derfor ha samme vern som i dag mot å registreres som varemerke eller som design av kommersielle aktører, og mot på annen måte å benyttes uten kommunens tillatelse. Departementet antar at sannsynligheten for at en kommune fastsetter og benytter et kommunevåpen som er egnet til å forveksles med et eldre kommunevåpen er svært lav, siden kommunen vil ha egeninteresse av å unngå forveksling. Arkivverket vil ha publisert en samlet oversikt over alle kommunevåpen på sin nettside, og kommunene kan dermed enkelt orientere seg om eksisterende kommunevåpen. Å opprette en statlig kontroll- eller registreringsordning fremstår derfor som et uforholdsmessig ressurskrevende og kostbart tiltak. En langt mer kostnadseffektiv løsning vil være at det i kommuneloven fastsettes en bestemmelse om kommunevåpen, som stiller krav om at våpenet må være "unikt og ikke være egnet til å forveksles med eksisterende våpen eller segl". I situasjoner hvor to kommuner fastsetter nye våpen som kan forveksles, vil tidspunktet Side 9 av

82 for kommunestyrets vedtak være avgjørende for hvilket våpen som regnes som eldst. Det anses mindre praktisk at det fastsettes kommunevåpen som er like eller egnet til forveksling med andre staters eller større internasjonale organisasjoners flagg, symboler, segl, våpenskjold eller andre merker. Slike tegn er lett tilgjengelig på Internett, og er gjennomgående utformet i en annen stil enn kommunevåpen. Det fremstår derfor som relativt lite sannsynlig at en kommune vil velge et våpen som kan forveksles med slike kjennetegn. Kommunen må likefullt gjøre en grundig vurdering av slike forhold, eventuelt hente inn kompetanse fra konsulentfirmaer som tilbyr slike tjenester eller rådføre seg med kompetente fagmiljøer. 4.4 Oppheving av lov om flagging på kommunale bygninger Lov om flagging fra 1933 var en reaksjon på noen få tilfeller av røde flagg på 1. mai på sentrale flaggstenger på enkelte steder i landet. Det må derfor vurderes om det fortsatt er behov for et nasjonalt regelverk for å begrense den enkelte kommunes adgang til å utforme en egen praksis for flagging fra kommunale bygninger. Departementet mener at situasjonen i dag er annerledes enn situasjonen på 1930-tallet. Videre antas det at eventuelle motsetninger i mindre grad vil markeres med flaggbruk fra offentlige bygninger. Departementet legger videre til grunn at enkeltstående tilfeller av kontroversiell flagging, vil bli debattert i den enkelte kommunen og eventuelt bli gjenstand for reaksjoner lokalt. Opphevingen innebærer at kommunene har anledning til å flagge med andre symboler enn kommunevåpenet og andre typer flagg i forbindelse med spesielle begivenheter. Det vil fortsatt være anledning for kommunene til å føre en restriktiv praksis. Det sentrale med endringen er at skjønnsutøvelsen kan skje i den enkelte kommune, og at det ikke legges begrensninger for flagging fra kommunens egne bygninger gjennom et nasjonalt regelverk. 4.5 Ikrafttredelse Dersom lovforslaget blir vedtatt, kan kommuner som arbeider med sammenslåinger basere seg på en forenklet prosess for utarbeiding og godkjenning av kommunevåpen. En ny bestemmelse i kommuneloven vil kunne tre i kraft samtidig med øvrig regelverk i den nye kommuneloven, jf. NOU 2016:4 Ny Kommunelov. Departementet tar sikte på å fremme et forslag til ny kommunelov for Stortinget, slik at den nye loven kan tre i kraft i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i Departementet ber likevel om høringsinstansenes synspunkter på om det er nødvendig at en ny regel i kommuneloven om kommunevåpen, trer i kraft tidligere enn dette. Det bes særlig om innspill fra kommuner i prosess for sammenslåing som belyser hvilken praktisk betydning det vil ha dersom reglene først trer i kraft samtidig med den nye kommuneloven. Det vises til at fastsettelse av kommunevåpen etter gjeldende praksis, normalt utsettes til etter sammenslåingen og ikke inngår i samme resolusjon som sammenslåingen. Det er derfor Side 10 av

83 mulig å utsette formell fastsetting av kommunevåpen til etter sammenslåingen. Videre vil en godkjenning etter gjeldende regelverk strengt tatt kun ha formell betydning for kommunenes adgang til å flagge med flagg med kommunevåpenet fra kommunens bygninger. Det vil derfor også kunne være aktuelt å oppheve denne loven før en bestemmelse om kommunevåpen inntas i den nye kommuneloven. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser I dag er omfanget av saker om kommunevåpen svært begrenset. Dersom godkjenningsordningen ikke videreføres, vil det kunne begrense ressursbruken til Arkivverket og sentralforvaltningen i forbindelse med fremtidige kommunesammenslåinger. Endringen vil kunne innebære at kommunene i større grad må vurdere å innhente sakkyndig bistand utenfra. Departementet antar at kommunene også etter gjeldende ordning benytter en del sakkyndig bistand, for eksempel fra det lokale designmiljøet og vurderinger fra fagfolk for å unngå forvekslingsfare med andre kommunevåpen. Behovet for og omfanget av sakkyndig bistand, vil være opp til den enkelte kommune å vurdere. Det antas derfor at nødvendige økonomiske og administrative konsekvensene vil være svært begrenset for kommunesektoren. På denne bakgrunn mener departementet at en endring av ordningen med godkjenning av kommunevåpen og kommuneflagg ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det samme gjelder oppheving av lov om flagging fra kommunale bygninger. 6 Lovforslag I Ny kommunelov evt. i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer: I X skal lyde: Kommunestyret selv fatter vedtak om kommunevåpen eller kommunesegl. Fylkestinget selv fatter vedtak om våpen for fylkeskommunen. Våpen eller segl etter første ledd skal være unikt og ikke være egnet til å forveksles med eksisterende våpen eller segl. Våpen eller segl skal sendes til Arkivverket uten ugrunnet opphold etter vedtak etter første ledd. Side 11 av

84 Lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunens offentlige bygninger oppheves. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. II III Side 12 av

85 -85- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648147_fix.html Side 1 av Fra: Ester.Fjelleng@kmd.dep.no[Ester.Fjelleng@kmd.dep.no] Dato: :13:51 Til: Tittel: 16/ Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg Se vedlagte saksdokumenter.

86 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

87 Høringsfristen er 23. mars Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L ( ). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2-87-

88 badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L ( ). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3-88-

89 Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( )). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4-89-

90 utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5-90-

91 Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på og Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6-91-

92 fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 ( )) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7-92-

93 passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 ( ) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8-93-

94 "Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 ( ) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 ( ) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9-94-

95 et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side

96 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side

97 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus fylkeskommune Postboks OSLO Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu Sentrum ANDEBU Andøy kommune Postboks ANDENES Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Aremark kommune 1798 AREMARK Arendal kommune Serviceboks ARENDAL Asker kommune Postboks ASKER Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Askvoll Kommune Boks ASKVOLL Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune 6480 AUKRA Aure kommune 6690 AURE Aurland kommune 5741 AURLAND Aurskog-Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Austevoll kommune 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Bruhagen 6530 AVERØY Balestrand kommune Kong Bels veg BALESTRAND Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhuset 9050 STORSTEINNES Bamble kommune Rådhuset 3970 LANGESUND Bardu kommune Postboks BARDU Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Beiarn kommune Postboks MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal Kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks BODØ Bokn kommune Boknatunvegen BOKN Bremanger kommune Postboks SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Side

98 Adresseliste Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Bygland kommune 4745 BYGLAND Bykle kommune 4754 BYKLE Bærum kommune 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks BÅTSFJORD Den Norske Turistforening Youngstorget OSLO Oslo og omegn Den Norske Turistforening Postboks 7 Sentrum 0101 OSLO Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks TØNSBERG beredskap Dovre kommune 2662 DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsveien DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldensvei 1850 MYSEN Eidskog kommune Postboks SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks EGERSUND Elverum kommune Storgt ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsvn ENEBAKK Engerdal kommune 2440 ENGERDAL Etne kommune Postboks ETNE Etnedal kommune 2890 Etnedal Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Evjemoen 4735 EVJE Farsund kommune Postboks FARSUND Fauske kommune Postboks FAUSKE Fedje kommune 5947 FEDJE Fet kommune Postboks FETSUND Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnøy kommune 4160 FINNØY Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 Sentrum 6001 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Side

99 Side 14 Adresseliste Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks STRAUME Flakstad kommune Rådhuset 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Flesberg kommune 3623 LAMPELAND Flora kommune Postboks FLORØ Flå kommune 3539 FLÅ Folldal kommune Nyberg 2580 FOLLDAL Forsand kommune 4110 FORSAND Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Fosnes kommune 7856 JØA Framtiden i Våre Hender Fredensborgveien 24 G 0177 OSLO Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lyches vei 23 B 1338 SANDVIKA Frogn kommune Postboks DRØBAK Froland Kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks SISTRANDA Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034, Statens Hus 2306 HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59, Statens Hus 4001 STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks FØRDE -99-

100 Adresseliste Gamvik kommune Postboks MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune 2651 ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Postboks GJERDRUM Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen 1, Storahuset 4330 ÅLGÅRD Gjøvik kommune Serviceboks 2810 GJØVIK Gloppen kommune 6823 SANDANE Gol kommune Gamlevegen GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune 8680 TROFORS Granvin herad Postboks GRANVIN Gratangen kommune 9470 GRATANGEN Greenpeace Postboks 6803 St Olavsplass 0130 OSLO Grimstad kommune Serviceboks GRIMSTAD Grong kommune Postboks GRONG Grue kommune 2260 KIRKENÆR Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhuset 8452 Storkmarknes Halden kommune Postboks HALDEN Halsa kommune 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST Haram kommune 6270 BRATTVÅG Hareid kommune Hareid rådhus 6060 HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Fjellvn BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Postboks HAUGESUND Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Postboks OSLO Hemne kommune Trondheimsven KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks FOSNAVÅG Hitra kommune 7240 HITRA Hjartdal kommune 3692 SAULAND Side

101 Side 16 Adresseliste Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune 1827 HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune 3576 HOL Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Holmestrand kommune Postboks HOLMESTRAND Holtålen kommune 7380 ÅLEN Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Horten kommune Postboks HORTEN Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 OSLO Hovedredningssentralen Sør- Norge Flyplassveien SOLA Hurdal kommune Rådhuset 2090 HURDAL Hurum kommune Øvre Skoledalen KLOKKARSTUA Hvaler kommune 1680 SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune 4595 TINGVATN Høyanger kommune Postboks HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Postboks JEVNAKER Jondal kommune 5627 JONDAL Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Rådshusg KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Postboks KLEPPE Klæbu kommune Postboks KLÆBU Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kongelig norsk seilforening Huk aveny OSLO Kongsberg kommune Postboks KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Kragerø kommune Postboks KRAGERØ -101-

102 Adresseliste Kristiansand kommune Postboks KRISTIANSAND S Kristiansund kommune Rådhuset Kaibakken KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturvernets Fellesorganisasjon Stortingsgaten OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kvalsund kommune 9620 KVALSUND Kvam herad Kvam rådhus, Grovagjelet NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata KVINESDAL Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidgata KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen kommune Rådhuser 9161 BURFJORD Kystvakten Postboks 800 postmottak 2617 JØRSTADMOEN Kystverket Postboks ÅLESUND Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Postboks LARVIK Lavangen kommune Nessveien Tennevold Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Rådhusveien FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Postboks LEVANGER Lier kommune Postboks LIER Lierne kommune Postboks NORDLI Lillehammer kommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Lillesand kommune Postboks LILLESAND Lindesnes kommune Postboks SØR-AUDNEDAL Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lom kommune Sognefjellsvegen LOM Loppa kommune Parkveien ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Postboks ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Side

103 Adresseliste Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Lyngen kommune Standv LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Lørenskog kommune Rådhuset 1470 LØRENSKOG Løten kommune Postboks LØTEN Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Mandal kommune Serviceboks MANDAL Marker kommune Postboks ØRJE Marnardal kommune 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Meland kommune Postboks FREKHAUG Meldal kommune Rådhuset 7336 MELDAL Melhus Kommune Rådhusvn MELHUS Meløy kommune Postboks ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grunerløkka 0505 OSLO Modalen kommune Postboks MODALEN Modum kommune Postboks VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes Kommune Rådmannskontoret 8390 REINE Moss kommune Postboks MOSS Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Målselv kommune 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Namsos kommune Serviceboks Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune 2030 NANNESTAD Narvik kommune Brannbakken 1, Pb NARVIK Natur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Naturvernforbundet Mariboesgate OSLO Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nedre Eiker Kommune Postboks C 3051 MJØNDALEN Nes kommune Kommunehuset 3540 NESBYEN Nes kommune Postboks ÅRNES Nesna kommune Movegen NESNA Nesodden kommune Postboks NESODDTANGEN Side

104 Adresseliste Nesseby kommune 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL NHO - Hordaland Postboks 694 Sentrum 5807 BERGEN NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 OSLO Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Moveien NITTEDAL Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Postboks FAGERNES Norddal kommune 6210 VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordkapp kommune Postboks HONNINGSVÅG Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Odal kommune 2120 SAGSTUA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Nordreisa kommune 9156 STORSLETT Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Nore og Uvdal kommune 3630 RØDBERG Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Dykkerforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Hytteforbund Parkveien 51B 0256 OSLO Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO Norges Seilforbund Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Norsk Almennings Forbund v/ Sjåk almenning 2690 SKJÅK Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata OSLO Norsk friluftsliv Nedre Slottsgate OSLO Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Norsk Sjøoffisersforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO NORSKOG Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO Notodden kommune Postboks NOTODDEN Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Nærøy kommune Rådmannskontoret 7970 KOLVEREID Side

105 Adresseliste Nærøyfjorden verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nøtterøy kommune Postboks BORGHEIM Odda kommune 5751 ODDA Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Oljedirektoratet Boks STAVANGER Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Orkdal kommune Postboks ORKANGER Os kommune Postboks OS Os kommune 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7864 OVERHALLA Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Radøy kommune Krossvegen MANGER Rakkestad kommune Pb RAKKESTAD Rana Kommune Postboks Mo i Rana Randaberg kommune Postboks RANDABERG Rauma kommune 6300 ÅNDALSNES Re kommune Tingvoll 3175 RAMNES Reddvillaksen.no - Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge Uranienborg terrasse OSLO Redningsselskapet Postboks HØVIK Regjeringsadvokaten Postboks 8012 DEP 0030 OSLO Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Rindal kommune 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata RINGEBU Ringerike kommune Serviceboks HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks BRUMUNDDAL Rissa kommune Rissa Rådhus 7100 RISSA Risør kommune Postboks RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien 1570 DILLING Side

106 Adresseliste Rælingen kommune Postboks FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Rådhuset 1640 RÅDE Sabima Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Salangen kommune 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune Rådhuset 8250 ROGNAN Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samnanger kommune 5650 TYSSE Sande kommune 6084 LARSNES Sande kommune Postboks SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Sauda kommune Postboks SAUDA Sauherad kommune 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansensgate OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Sjøfartsdirektoratet Postboks HAUGESUND Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skien Kommune Postboks 3004 Handelstorget 3703 Skien Skiptvet kommune Storveien SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 SKJERVØY Skjåk kommune 2690 SKJÅK Skodje kommune 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks EVENSKJER Smøla kommune 6570 SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune 7760 SNÅSA Side

107 Adresseliste Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks SOLA Solund kommune Postboks HARDBAKKE Songdalen kommune Postboks NODELAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgaten SPYDEBERG Stange kommune Postboks STANGE Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Stavanger kommune Postboks STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8281 LEINESFJORD Steinkjer kommune Serviceboks STEINKJER Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Stokke kommune Postboks STOKKE Stord Kommune Postboks STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Postboks Koppang Storfjord kommune 9046 OTEREN Strand kommune Postboks JØRPELAND Stranda kommune 6201 STRANDA Stryn kommune Tonningsgata STRYN Stølsheimen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Sula kommune Postboks LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen SAND Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks SUNNDALSØRA Surnadal kommune 6650 SURNADAL Sveio kommune Postboks SVEIO Svelvik kommune Postboks SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks SØGNE Sømna kommune 8920 SØMNA Søndre Land kommune 2860 HOV Sør-Aurdal kommune Tingvoll 2930 BAGN Sørfold kommune RÅDHUSET 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Postboks SKARNES Sørreisa kommune 9310 SØRREISA Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Side

108 Adresseliste Sør-Varanger kommune Boks 406, 9915 KIRKENES Tana kommune Rådhusv TANA Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Time kommune Postboks BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Tinn kommune Postboks RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata TJØME Tokke kommune 3880 DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Tolldirektoratet Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Torsken kommune Postboks GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvik 9304 VANGSVIK Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Tromsø kommune Postboks TROMSØ Trondheim kommune Munkegata TRONDHEIM Trysil kommune Postboks TRYSIL Træna kommune Postboks TRÆNA Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Tvedestrand kommune Postboks TVEDESTRAND Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Tynset Rådhus 2500 TYNSET Tysfjord kommune Postboks DRAG Tysnes kommune Kommunehuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune 5570 AKSDAL Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen ULVIK Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning Postboks 1148 Sentrum 0104 OSLO Utsira kommune 5547 UTSIRA Vadsø kommune Postboks VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsensgt DALEKVAM Valle kommune 4747 VALLE Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅBYGD Vardø kommune Postboks VARDØ Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune 8980 VEGA Vega verneområdestyre Fylkesmannen i Nordland, Moloveien BODØ Side

109 Adresseliste Vegårshei kommune Myra 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks VENNESLA Verdal kommune 7650 VERDAL Verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen Postboks SKIEN landskapsvernområde Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Verneområdestyre for Setesdal Vesthei Verneområdestyret for Geiranger-Herdalen Verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder Verneområdestyret for Lyngsalpan Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområde Verneområdestyret for Trollheimen Verneområdstyret Oksøy - Ryvingen og Flekkefjord landsksapsvernområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 6404 MOLDE Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND Verran kommune 7790 MALM Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestby kommune Postboks Vestby Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Vestnes kommune 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vikna kommune 7901 RØRVIK Villreinrådet i Norge 2881 AUST-TORPA Vindafjord kommune 5580 ØLEN Vinje kommune 3890 VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Postboks VOSS Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Side

110 Adresseliste Vågå kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Våler kommune Postboks VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD WWF-Norge Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO ØKOKRIM Postboks 8193 Dep 0034 OSLO Øksnes kommune 8439 MYRE Ørland kommune Postboks BREKSTAD Ørskog kommune 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Rådhuset 6150 ØRSTA Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Østre Toten kommune Postboks LENA Øvre Eiker Kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Øyer kommune 2636 ØYER Øygarden kommune 5336 TJELDSTØ Øystre Slidre kommune 2940 HEGGENES Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune 6025 ÅLESUND Ålfotbreen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Åmli kommune 4865 ÅMLI Åmot kommune Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Ås kommune Postboks ÅS Åseral kommune 4540 ÅSERAL Åsnes kommune 2270 FLISA Hege Feiring (e.f.) Side

111 Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Fastsatt av Samferdselsdepartementet. med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 14 annet ledd og 42 annet ledd. I forskrift 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner gjøres følgende endringer: Ny 9A. Regulering av bruk av fritidsfartøy For å ivareta hensynet til trygg ferdsel, forsvarlig forvaltning av farvannet, miljø eller friluftsliv reguleres bruk av fritidsfartøy som følger a). b).. c) -111-

112 -112- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648359_fix.html Side 1 av Fra: Robert.Gvein@kld.dep.no[Robert.Gvein@kld.dep.no] Dato: :15:52 Til: postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; post@aremark.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; post@asker.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; postmottak@askoy.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aukra.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; post@aurland.kommune.no; postmottak@ahk.no; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; post@averoy.kommune.no; postmottak@balestrand.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; postmottak@bergen.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; Bjugn Postmottak; postmottak@bodo.kommune.no; post@bokn.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; postkasse@bronnoy.kommune.no; post@bygland.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; post@baerum.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@drangedal.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; post@donna.kommune.no; post@eid.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; post@eidsvoll.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; postmottak@elverum.kommune.no; postmottak@enebakk.kommune.no; postmottak@engerdal.kommune.no; firmapost@etne.kommune.no; postmottak@etnedal.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; postmottak@fet.kommune.no; post@finnoy.kommune.no; fitjar@fitjar.kommune.no; post@fjaler.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@flatanger.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; post@flesberg.kommune.no; postmottak@flora.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; postmottak@folldal.kommune.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@fosnes.kommune.no; Postmottak@fredrikstad.kommune.no; postmottak@frogn.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@frosta.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; postmottak@gjerdrum.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; Postmottak@gjovik.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; postmottak@grong.kommune.no; post@grue.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; postmottak@halden.kommune.no; post@halsa.kommune.no; postmottak@hamar.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; post@hasvik.kommune.no; post@hattfjelldal-kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@hobol.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; postmottak@hornindal.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; postmottak@hurdal.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; postmottak@hyllestad.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@hoylandet.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; postmottak@jevnaker.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; post@karmoy.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@kongsvinger.kommune.no; post@kragero.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; post@kvanangen.kommune.no; post@kafjord.kommune.no; postmottak@lardal.kommune.no; postmottak@larvik.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no;

113 -113- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648359_fix.html Side 2 av postmottak@leirfjord.kommune.no; post@leka.kommune.no; Postmottak Leksvik kommune; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; postmottak@lierne.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; post@lunner.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@lorenskog.kommune.no; post@loten.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; post@marker.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@meraker.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; postmottak@modum.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; postmottak@namdalseid.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@namsskogan.kommune.no; postmottak@nannestad.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@nes-ak.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@nesodden.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; info@nissedal.kommune.no; postmottak@nittedal.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; nak@nord-aurdal.kommune.no; post@norddal.kommune.no; postmottak@nord-fron.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@nordre-land.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@naroy.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; post@odda.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; postmottak@oppegard.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; postmottak@os.kommune.no; Postmottak Osen kommune; post@osteroy.kommune.no; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@rakkestad.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; post@rauma.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; postmottak@rendalen.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; post@rindal.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.no; postmottak@ringsaker.kommune.no; Postmottak Rissa kommune; post@risor.kommune.no; Postmottak Roan kommune; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@rygge.kommune.no; postmottak@ralingen.kommune.no; postmottak@rodoy.kommune.no; postmottak@romskog.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@royrvik.kommune.no; post@rade.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@samnanger.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; postmottak@sandeve.kommune.no; postmottak@sandefjord.kommune.no; postmottak@sandnes.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; postmottak@sarpsborg.com; post@sauda.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; Postmottak@selbu.kommune.no; post@selje.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; postmottak@siljan.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@skedsmo.kommune.no; postmottak@ski.kommune.no; skien.postmottak@skien.kommune.no; postmottak@skiptvet.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@smola.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; epost@sola.kommune.no; post@solund.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; post@spydeberg.kommune.no; post@stange.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; postmottak@stjordal.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; postmottak@stor-elvdal.kommune.no; post@storfjord.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; post@stranda.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; post@sula.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; postmottak@sveio.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@sogne.kommune.no; post@somna.kommune.no; epost@sondre-land.kommune.no; postmottak@sor-aurdal.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sor-odal.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@sorum.kommune.no; postmottak@sor-varanger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; post@time.kommune.no;

114 -114- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648359_fix.html Side 3 av postmottak@tingvoll.kommune.no; postmottak@tinn.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; post@tjome.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; postmottak@tolga.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@trysil.kommune.no; post@trana.kommune.no; postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@tvedestrand.kommune.no; postmottak@tydal.kommune.no; postmottak@tynset.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; post@tysnes.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@tonsberg.kommune.no; postmottak@ullensaker.kommune.no; postmottak@ullensvang.herad.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@utsira.kommune.no; postmottak@vadso.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; post@valle.kommune.no; post@vang.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; postkasse@vega.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; post@vestby.kommune.no; postmottak@vestnes.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; postmottak@vik.kommune.no; vikna@vikna.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; postmottak@valer-of.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@ostre-toten.kommune.no; Post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; post@oystre-slidre.kommune.no; Postmottak Åfjord kommune; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no; post@amli.kommune.no; postmottak@amot.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; post@as.kommune.no; post@aseral.kommune.no; post@asnes.kommune.no; postmottak@akershusfk.no; postmottak@austagderfk.no; postmottak@bfk.no; postmottak@ffk.no; postmottak@hedmark.org; hfk@hfk.no; post@mrfylke.no; post@nfk.no; postmottak@ntfk.no; postmottak@oppland.org; firmapost@rogfk.no; postmottak.sentraladm@sfj.no; postmottak@stfk.no; post@t-fk.no; postmottak@tromsfylke.no; postmottak@vaf.no; firmapost@vfk.no; sentralpost@ostfoldfk.no; fmbupost@fylkesmannen.no; fmfipostmottak@fylkesmannen.no; postmottak@fmhe.no; fmhopostmottak@fylkesmannen.no; fmmrpostmottak@fylkesmannen.no; fmnopost@fylkesmannen.no; fmntpost@fylkesmannen.no; fmoppost@fylkesmannen.no; fmoapostmottak@fylkesmannen.no; fmropost@fylkesmannen.no; fmsfpost@fylkesmannen.no; fmstpostmottak@fylkesmannen.no; fmtepost@fylkesmannen.no; fmtrpostmottak@fylkesmannen.no; fmvepost@fylkesmannen.no; fmospostmottak@fylkesmannen.no; postmottak@difi.no; postmottak@dsb.no; postmottak@fiskeridir.no; postmottak@helsedir.no; postmottak@landbruksdirektoratet.no; post@miljodir.no; nve@nve.no; postboks@npd.no; politidirektoratet@politiet.no; post@sdir.no; post@toll.no; post.okokrim@politiet.no; postmottak@regjeringsadvokaten.no; post@kystvakten.no; post@kystverket.no; post@konkurransetilsynet.no; postmottak@riksadvokaten.no; postmottak@ra.no; samediggi@samediggi.no; ssb@ssb.no; info@turistforeningen.no; post@dntoslo.no; post@norskfriluftsliv.no; firmapost@xn--sjmannsforbundet-mxb.no; oslo@sjooff.no; post@framtiden.no; post@wwf.no; naturvern@naturvernforbundet.no; nmf@nmf.no; friluft@online.no; info.no@greenpeace.org; info@virke.no; firmapost@nho.no; ks@ks.no; info@bellona.no; info@nu.no; norges@hytteforbund.no; nif-post@idrettsforbundet.no; seiling@nif.idrett.no; dykking@nif.idrett.no; seiling@nif.idrett.no; servicetorget@redcross.no; kontakt@reddvillaksen.no; post@nssr.no; post@jrccstavanger.no; post@skogeier.no; firmapost@norskog.no; post@statskog.no; aaboen@nalf.no; bondelaget@bondelaget.no; post@smabrukarlaget.no; sabima@sabima.no; post@miljodir.no; ve@lundogco.no; fmtepko@fylkesmannen.no; post@svr.no; fmoppost@fylkesmannen.no; fmtrrub@fylkesmannen.no; fmtrpostmottak@fylkesmannen.no; fmtrpostmottak@fylkesmannen.no; fmvabvi@fylkesmannen.no; post@kulturvern.no; naustdal-gjengedal@fylkesmannen.no; fmsfano@fylkesmannen.no; fmnopost@fylkesmannen.no; alfotbreen@fylkesmannen.no; oystein@vidda.no; Postmottak@asd.dep.no; Postmottak@bld.dep.no; postmottak@fin.dep.no; postmottak@fd.dep.no; postmottak@hod.dep.no; postmottak@jd.dep.no; postmottak@kmd.dep.no; POSTMOTTAK@kud.dep.no; postmottak@kd.dep.no; Postmottak@lmd.dep.no; postmottak@nfd.dep.no; Postmottak@OED.DEP.no; postmottak@sd.dep.no; postmottak@mfa.no; nho.hordaland@nho.no; post@nhoreiseliv.no; postmottak@agdenes.kommune.no; post@alstahaug.kommune.no; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@alvdal.kommune.no Tittel: 16/1904 Høring om oppheving av vannscooterforskriften Denne e-posten er sendt på vegne av Klima- og miljødepartementet. Vennligst ikke svar direkte til avsender, men bruk postmottak@kld.dep.no dersom du har behov for å svare på denne e-posten, eller har andre henvendelser til departementet

115 -115- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648359_fix.html Side 4 av

116 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer videreføres i 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet viderefører forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer i Forsøket gjennomføres innenfor dagens rammer med noen presiseringer gitt i dette brevet. Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer startet i Etter utvidelsen i 2015 omfatter forsøket de tolv fylkene Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Samordningsforsøket innebærer at fylkesmannen har fått økt ansvar for å bidra til dialog og samordne statlige innsigelser i planleggingen. Fylkesmannen har også fått myndighet til å avskjære innsigelser fra statlige etater. Formålet med forsøket er å få til en mer effektiv og målrettet behandling av plansaker, og et bedre samarbeid mellom kommuner og statlige myndigheter. Det er også et mål at forsøket skal bidra til å styrke kvaliteten og gjennomførbarheten av kommunale arealplaner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte en evaluering av samordningsforsøket høsten Evalueringsrapporten fra NORUT ble sendt til berørte departement, statsetater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner for innspill våren Evalueringsrapporten og tilbakemeldingene til departementet viser at forsøket har bidratt til bedre dialog mellom statlige etater og kommunen, at innsigelsene er bedre begrunnet, og at Postadresse Kontoradresse Telefon* Planavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersgt Bjørn Casper Horgen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

117 statsetatene er mer løsningsorienterte. Ulike rutiner i fylkene og kortere høringsfrist er utfordrende for statsetatene. Noen statsetater mener at det legges for lite vekt på samordning i tidlig planfase, og at vegen til kommunene blir lengre når de må sende uttalelser via fylkesmannen. Dette kan gå ut over den direkte dialogen mellom sektormyndigheten og kommunen. Kommunene er i stor grad positive til ordningen, men har ulikt syn på om det er staten eller kommunene som skal foreta avveiingen mellom ulike interesser. Noen kommuner ønsker at staten skal samordne sine interesser, mens andre fremhever at kommunen er planmyndighet og bør avveie innsigelser. Fylkeskommunene mener at samordning av statlige interessekonflikter og motstridende innsigelser er en politisk oppgave, som bør legges til et regionalt folkevalgt organ. Fylkesmennene er positive til ordningen, men ønsker tydeligere føringer for gjennomføringen for å sikre lik praksis i fylkene. Avskjæringsmyndigheten fremheves som viktig, men blir i liten grad benyttet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har besluttet å videreføre samordningsforsøket innenfor dagens rammer i 12 fylker fram til Departementet viser til pågående prosesser knyttet til regionreformen og framtidig struktur for fylkesmannsembetene, og vil vurdere videreføring av samordningsforsøket som permanent ordning i sammenheng med disse prosessene. Departementet ønsker også å få mer erfaring fra fylkene som har deltatt i samordningsforsøket fra Disse har deltatt i forsøket i en relativt kort periode, og har begrenset erfaring med samordning av innsigelser. Rammene for gjennomføring av samordningsforsøket er gitt i brev av fra tidligere Miljøverndepartementet og i brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rammene videreføres med noen presiseringer, som skal bidra til en mer enhetlig praktisering av forsøket i de ulike fylkene. Tidlig fase ved oppstart av planarbeid og utforming av planforslag - Fylkesmannen skal bidra til at berørte statlige fagmyndigheter gir innspill til kommunale planer ved oppstart av planarbeid. Det skal gå klart fram av innspillene om nasjonale eller viktige regionale interesser kan bli berørt. - Fylkesmannen skal bidra til at statlige myndigheter er aktive medspillere underveis i arbeidet med utforming av planforslag. - Fylkesmannen skal bidra til at regionalt planforum brukes aktivt av berørte statlige myndigheter og kommunene i fylket. Planforslag som kan komme i konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser bør diskuteres i regionalt planforum før offentlig ettersyn. - Fylkesmannen har i denne fasen ingen utvidet samordningsrolle ut over det som framgår av plan- og bygningsloven. Det innebærer at fylkesmannen skal bidra til best mulig dialog med kommunene og til samordning mellom statlige myndigheter, samarbeide med fylkeskommunen om å få fram nasjonale og viktige regionale interesser osv. Fylkesmannen gis ingen myndighet til å overprøve statlige myndigheter ut over eget ansvarsområde. - Plikten etter plan- og bygningsloven 3-2 til å delta i planleggingen og gi kommunene informasjon som har betydning for planleggingen, tilligger hver enkelt statlig Side

118 fagmyndighet. Samordningsforsøket endrer ikke rollefordelingen mellom fylkesmann og fylkeskommune slik den er beskrevet i 3-2. Høringsfasen offentlig ettersyn og høring - Forsøket innebærer ingen endring av de normale høringsfristene som kommunene setter. Det forutsettes at de statlige fagmyndighetene og fylkesmannen i rollen som samordner, gjør det som skal til for å holde fristen. I enkelte tilfeller kan det være behov for at høringsfristen utvides, og fylkesmannen må avklare dette med kommunene og fagmyndighetene i hvert enkelt tilfelle. - De statlige fagmyndighetene sender høringsuttalelser med innsigelse til fylkesmannen. Høringsuttalelser uten innsigelse sendes til kommunen med kopi til fylkesmannen som grunnlag for samordnet statlig vurdering. - Fylkesmannen samordner innsigelsene i samråd med høringsinstansene og får dermed en utvidet rolle. Fylkesmannen skal vurdere de innkomne innsigelser og gi en samlet uttalelse til kommunen, der det tas stilling til hvilke innsigelser som skal fremmes. Fylkesmannen kan her avskjære en innsigelse, slik at denne ikke blir fremmet for kommunen. Det forutsettes at slik avskjæring skjer i dialog med vedkommende myndighet. - Eventuelle andre rutiner for oversendelse og samordning som er innført i forsøket, kan videreføres ut forsøksperioden. - Fylkesmannen kan avskjære innsigelser som: o ikke er begrunnet i nasjonale eller vesentlige regionale interesser, jf. pbl 5-4 første ledd o ligger utenfor vedkommende organs saksområde, jf. pbl 5-4 første ledd o har kommet etter høringsfristen, jf pbl 5-4 siste ledd o har vært eller kunne vært fremmet tidligere, jf. pbl 5-5, første ledd o er fremmet uten at statsetaten har deltatt i planprosessen, jf pbl 5-5 siste ledd. o er motstridende og hindrer kommunen i å fatte planvedtak - Det overlates til fylkesmennene å finne praktiske løsninger for samordnet uttalelse. De enkelte statlige myndigheters høringsuttalelser, inkludert innsigelser som er avskåret, skal følge fylkesmannens samlede uttalelse. - Om mulig bør det inviteres til dialogmøte før innsigelsene sendes til kommunen. Fylkeskommunen bør delta i møtene dersom innsigelsene berører deres ansvarsområde eller regionale planer. - Dersom fylkesmannen avskjærer en innsigelse, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet ha adgang til å innkalle arealplan etter plan- og bygningsloven tredje ledd og tredje ledd. Dersom en innsigelsesmyndighet mener at en innsigelse er så viktig at planen bør innkalles etter disse reglene, må dette avklares med det aktuelle fagdepartement, som eventuelt tar saken opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bearbeiding av planen etter høring - samråd, kommunens vedtak og eventuell mekling - Etter at fylkesmannen har kommet med sin samordnede høringsuttalelse, forutsettes det at kommunen og innsigelsesmyndighetene arbeider aktivt for å finne løsninger. Fylkesmannen bidrar til å finne løsninger ved behov. Fylkeskommunen bør delta i Side

119 møter dersom saker berører deres ansvarsområde eller regionale planer. Regionalt planforum er en aktuell arena for å avklare innsigelser som berører flere parter. - Fylkesmannens rolle som mekler ved innsigelser er uendret. Det betyr at fylkesmannen er mekler mellom kommunen og det fagorganet som har fremmet innsigelsen. Det er imidlertid et mål med forsøket at samordningen vil gjøre at flere saker løses før mekling, og at færre saker må sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Oversendelse til departementet der det gjenstår innsigelser etter kommunestyrets planvedtak, følger de ordinære rutinene. Departementet legger opp til å videreføre det økonomiske tilskuddet til gjennomføringen av forsøket i 2017, under forutsetning av det blir dekning for dette i statsbudsjettet for Med hilsen Jarle Jensen (e.f.) ekspedisjonssjef Bjørn Casper Horgen avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side

120 Adresseliste Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene i Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Oppland Klima- og miljødepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Kulturdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Kunnskapsdepartementet Forsvarsdepartementet Olje- og energidepartementet Avinor Den norske kirke v/bispedømmerådene Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Jernbaneverket Kystverket Luftfartstilsynet Mattilsynet Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Politidirektoratet Riksantikvaren Sametinget Vegdirektoratet Statsbygg KS Side

121 -121- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648166_fix.html Side 1 av Fra: Melinda-Furulund.Wollaug@kmd.dep.no[Melinda-Furulund.Wollaug@kmd.dep.no] Dato: :49:53 Til: postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@akershus-fk.no; post@alstahaug.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; postmottak@askoy.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aukra.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; postmottak@austagderfk.no; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; post@averoy.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; postmottak@bergen.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; Bjugn Postmottak; postmottak@bodo.kommune.no; postmottak@bokn.kommune.no; postmottak@bronnoy.kommune.no; postmottak@bfk.no; post@bygland.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@drangedal.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; post@donna.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; firmapost@etne.kommune.no; postmottak@etnedal.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; postmottak@ffk.no; post@finnoy.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; post@flesberg.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; post@forsand.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; post@gjerstad.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@gjovik.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; post@halsa.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; post@hattfjelldal-kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hedmark.org; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; post@heroy-no.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; hfk@post.hfk.no; postmottak@horten.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; postmottak@karmoy.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; post@kragero.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; postmottak@kvanangen.kommune.no; post@kafjord.kommune.no; postmottak@larvik.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; postmottak@leirfjord.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@lardal.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; post@lunner.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@midtregauldal.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; post@modum.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; post@mrfylke.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; postmottak@nissedal.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; nak@nord-aurdal.kommune.no; post@norddal.kommune.no; post@nord-fron.kommune.no; post@nfk.no; postmottak@nordreland.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; postmottak@ntfk.no; post@nore-oguvdal.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; epost@odda.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; postmottak@oppland.org;

122 -122- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648166_fix.html Side 2 av postmottak@orkdal.kommune.no; Postmottak@Os.kommune.no; Postmottak Osen kommune; postmottak@oslo.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; post@rauma.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; post@rindal.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.no; Postmottak Rissa kommune; post@risor.kommune.no; Postmottak Roan kommune; firmapost@rogfk.no; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@rodoy.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@samnanger.kommune.no; postmottak@sandeve.kommune.no; postmottak@sandefjord.kommune.no; postmottak@sandnes.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; post@sauda.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; postmottak@selbu.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; post@siljan.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; skien.postmottak@skien.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@smola.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak.sentraladm@sfj.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; epost@sola.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; post@storfjord.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; post@stranda.kommune.no; post@sula.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; postmottak@sveio.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@sogne.kommune.no; post@somna.kommune.no; epost@sondre-land.kommune.no; postmottak@sor-aurdal.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@stfk.no; post@t-fk.no; post@time.kommune.no; postmottak@tingvoll.kommune.no; postmottak@tinn.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; post@tjome.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@tromsfylke.no; postmottak@tromso.kommune.no; postmottak@trondheim.kommune.no; post@trana.kommune.no; post@tvedestrand.kommune.no; postmottak@tydal.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; fsk@tysnes.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@tonsberg.kommune.no; postmottak@ullensvang.herad.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@utsira.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; post@valle.kommune.no; post@vang.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; postkasse@vega.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@vaf.no; firmapost@vfk.no; postmottak@vestnes.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; sentralpost@ostfoldfk.no; postmottak@ostre-toten.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; post@oystre-slidre.kommune.no; Postmottak Åfjord kommune; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no; post@amli.kommune.no; post@aseral.kommune.no Tittel: 14/ Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer videreføres i 2017 Se vedlagte saksdokumenter.

123 Til Fylkesmannens beredskapsavdeling Ny ordning for naturskadeerstatning innføres Statlig naturskadeerstatning endres fra årsskiftet, og de som rammes av naturskade får nå en raskere vei til vedtak i sin sak. Landbruksdirektoratet informerer her om innholdet i endringen, og inviterer til samarbeid om informasjon videre ut til kommunene og fylkesmannens nettverk forøvrig. Frem til nå har skadelidte henvendt seg til lensmannen for å få bistand til å søke om naturskadeerstatning. Fra skal skadelidte søke selv via et elektronisk søknadsskjema på nett, direkte til Landbruksdirektoratet. Dette vil gi en mer effektiv prosess, større grad av likebehandling og gi den skadelidte et større eierskap til hele søknadsprosessen. Endringen er i tråd med digitaliseringen i offentlig sektor, og skal være en forbedring av tilbudet til innbyggerne. Landbruksdirektoratet mener det er viktig at Fylkesmannens beredskapsavdeling får god informasjon om endringen, slik at dere er godt forberedt til å informere i deres nettverk om endringen. Bakgrunn for ny lov om naturskadeerstatning Den nye loven erstatter «Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)» fra Opprinnelig naturskadelov ble innført i 1961, og er unik i Europa. Landbruksdirektoratet har siden 1961 forvaltet den statlige erstatningsordningen for naturskader. Ordningen dekker naturskade på fast eiendom og løsøre som ikke dekkes av alminnelig forsikring. Ordningen er viktig for alle privatpersoner, veilag og andre virksomheter som utsettes for naturskade. Den 1. januar 2017 trer en ny lov for naturskadeerstatning i kraft. Målet med omleggingen er: 1. Raskere, enklere og mindre byråkratisk søknadsprosess for skadelidte 2. Mer åpenhet og lettere tilgang til ordningen 3. God veiledning til befolkningen om den statlige ordningen for naturskadeerstatning Hva betyr endringen i praksis? Dekningsområdet er i hovedsak det samme som i dagens lov, og skadetyper som dekkes vil også være de samme. Den største endringen som trer i kraft er at det innføres et elektronisk søknadsskjema hvor det er den enkeltes ansvar å søke om erstatning og, som del av dette, innhente anbud for gjenoppretting av naturskaden. Lensmannen vil ikke lenger ha en rolle i behandlingen av naturskadesaker, og skadelidte skal nå forholde seg direkte til Landbruksdirektoratet, som vil forvalte hele ordningen fra søknad til vedtak og eventuell erstatningsutbetaling

124 En enkel og lett tilgjengelig ordning Målet er at de som utsettes for naturskade skal finne god informasjon om den statlige erstatningsordningen og oppleve det som enkelt å søke erstatning på nett. Derfor har Landbruksdirektoratet lagt vekt på å utvikle god og tydelig informasjon om ordningen på vår nettside og et enkelt, digitalt søknadsskjema med gode veiledningstekster. Siden blir tilgjengelig fra årsskiftet. For å nå ut til skadelidte som kanskje ikke kjenner til erstatningsordningen og gjøre det enklest mulig å finne og bruke det digitale søknadsskjemaet, vil vi ta i bruk både tradisjonelle og sosiale medier for å nå ut til personer i naturskaderammede områder. Samarbeid om god informasjon til deres målgrupper Innføringen av ny lov innebærer et økt informasjonsbehov blant målgrupper dere er i berøring med. En naturskade kan oppleves som en krise for den som rammes, og informasjonsbehovet vil være stort for den enkelte. Vi ser at vi har en felles interesse i et godt samarbeid om å formidle riktig informasjon til deres målgrupper. Fylkesmannens beredskapsavdeling, og kanskje særlig beredskapsansvarlige i kommunene, vil kunne få henvendelser i forbindelse med naturskade. Da kan dere henvise til vår nettside for mer informasjon og veiledning. Over nyttår vil vi også sende dere en brosjyre i PDF- format, som kan være nyttig for å videreformidle informasjon om ordningen, samt en artikkel dere kan bruke for å informere på nett/intranett om dere ønsker. Landbruksdirektoratet informerer gjerne nærmere om den nye ordningen for naturskadeerstatning, Dersom dere har spørsmål eller ønsker å komme med innspill, håper vi at dere tar direkte kontakt med oss. Med vennlig hilsen, Gunn Eide Leder Seksjon for Landbruks- og naturskadeerstatning -124-

125 -125- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648187_fix.html Side 1 av Fra: Dag Otto Skar[fmstdos@fylkesmannen.no] Dato: :42:56 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: NATURSKADEERSTATNING - Endring fra Fra: Skar, Dag Otto <fmstdos@fylkesmannen.no> Til: Kommuner, fylkesberedskapsrådet og samarbeidspartnere i Sør-Trøndelag Vedlagt informasjon om endring i Naturskadeloven og prosedyrene for innmelding av naturskadeerstatning. Fra har ikke politiet/lensmennene noen rolle i dette og det opprettes en nettside, hvor publikum kan henvende seg direkte til Landbruksdirektoratet for naturskadeerstatning. Mvh. Dag Otto Skar/fylkesberedskapssjef

126 -126-

127 -127-

128 Midt-Norge Osen kommune 7740 STEINSDALEN Deres ref.: Vår ref.: 2016/763-6 Arkiv nr.: Saksbehandler: Terje B. Misund Dato: Strand fiskerihavn - Osen kommune - Sør -Trøndelag - tilskudd kap 1360 post 60 Viser til søknad om tilskudd til flytekai i Strand fiskerihavn datert I statsbudsjettet for 2017 er der bevilget kr ,- (inntil 50% av godkjent kostnad) til det omsøkte tiltaket og vedlagt følger avtaledokument som bes signert og returnert. Det er viktig at mottaker av tilskudd setter seg godt inn i vilkårene for utbetaling for å sikre nødvendig dokumentering under gjennomføring av tiltaket. Tilsagnet vil bli utbetalt når vi mottar utbetalingsanmodning vedlagt dokumentasjon iht vilkårene for tilskuddet. Med hilsen Harald Tronstad regiondirektør Terje B. Misund senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Strand fiskerihavn - Osen kommune - Sør -Trøndelag - Avtaledokument Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson -128-

129 Tilsagn om tilskudd over statsbudsjettet kap post 60 for 2017 til flytebrygger i Strand fiskerihavn Osen kommune Fiskerihavn : Strand Kommune : Osen Fylke : Sør-Trøndelag Organisasjonsnummer : Bank-/postgirokontonummer : Tilskuddsgrunnlag : kr Tilsagnsbeløp : kr Planlagt utbetalt : 2017 : kr I samsvar med søknad og innvilget tilskudd over statsbudsjettet for 2017 kap post 60 oversendes herved tilsagnsbrev for deres prosjekt i Strand fiskerihavn. Det bes om at bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagnet (siste side) signeres og oversendes Kystverket innen 1.mai d.å. Det vises til kommunens søknad datert om statlig tilskudd til flytebrygger i Strand fiskerihavn. Tiltaket ble tatt opp til finansiering gjennom St.prp. nr. 1, Samferdselsdepartementet for i år, med et tilskudd på 50% av de tilskuddsberettigede kostnadene, begrenset oppad til kr ,-. Tilsagnet er knyttet opp mot følgende tiltak: FLYTEKAI 1. Byggeplasskostnader/rigg kr Fylling for landgang kr Flytekai inkl landgang kr Uforutsett kr Planlegging/prosjektering kr SUM GODKJENT KOSTNAD/INVESTERING KR Finansieringsplan: Statsbudsjettets kap post 60 kr Kommunal egenandel kr Sum finansiering kr

130 2 VILKÅR FOR TILDELING AV STATSMIDLER FRA KAP POST 60 Følgende vilkår er fastsatt i henhold til retningslinjer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak, Retningslinjer for tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak, Statsbudsjettets kap Kystverket post 60 - Tilskudd til kommunene: 1.0Vilkår 1.1 Utbyggingen skal utføres i samsvar med søknaden inkl. vedlegg. Tiltaket skal utføres med kommunen som byggherre og under forsvarlig stedlig byggekontroll. Kommunen skal innen 1. mai d.å. oversende signert bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagn (siste side) til Kystverket sammen med kommunens budsjettvedtak der finansiering av kommunal egenandel for prosjektet framgår. Sammen med aksept skal kommunen oversende en fremdriftsplan for prosjektet som inneholder kvartalsvis rapportering og tidspunkt(er) for utbetalinger. Prosjekteier skal i ettertid rapportere til Kystverket i henhold til denne planen. Dersom Kystverket ikke har mottatt underskrevet tilsagnsbrev innen d.å. trekkes tilsagnet i sin helhet tilbake uten nærmere varsel. 1.2 Tilsagnet er gyldig til Det kan søkes om inntil ett års forlengelse av tilsagnets gyldighet. Søknad om forlengelse må sendes Kystverkets sentrale postmottak innen 1.9 samme år som tilsagnets gyldighet utløper. Tilsagn som ikke er sluttrapportert innen tilsagnsåret bortfaller og kan ikke påregnes utbetalt. 1.3 Anlegget skal eies av kommunen, eller gjennom tinglyst avtale disponeres fritt av kommunen for den bindingstid som er angitt i vilkår 1.5. Ved tilskudd til kaianlegg skal kaien kunne benyttes av alle fiskefartøy etter de havneregler kommunen fastsetter. 1.4 Reguleringsplan skal sikre bruk av arealene i samsvar med anvendelse av målrettet virkemidler. Arealformålene skal ha hensiktsmessige bestemmelser knyttet til fiskerivirksomhet. Godkjent reguleringsplan sendes Kystverket så snart den foreligger og senest samtidig med første anmodning om utbetaling. 1.5 Tiltaket skal reserveres til formålet i avtalt bindingstid. Tiltaket kan ikke selges eller overdras andre i bindingstiden uten tillatelse fra og på de vilkår som fastsettes av Kystverket. Bindingstiden er følgende: - Molo, fast kai og utdyping av havn: 20 år - Flytebrygge: 15 år Hvis anlegget fjernes eller ikke er tilgjengelig til avtalt formål i bindingstiden, plikter kommunen å betale tilbake resttilskudd, lineært avskrevet over avtalt bindingstid for tilskuddet. Bindingstiden beregnes avrundet til nærmeste hele år regnet fra dato for kommunens -130-

131 3 utbetalingskrav til Kystverket. 1.6 Det skal føres spesifisert regnskap for arbeidene. Regnskapet skal settes opp slik at det kan sammenliknes både med kostnadsoverslaget som ligger til grunn for statstilskuddet og de enkelte postene som er tilskuddsberettiget i henhold til retningslinjene. Regnskap satt opp ihht. tabell 1 på side 5 skal oversendes Kystverket for godkjenning ved utbetalingsanmodninger. Utbetaling gjennomføres ikke før regnskapet er i henhold til tabell 1. Når tiltaket er ferdig etablert skal regnskapet i sin helhet revisorbekreftes. Uten slik bekreftelse er utbetaling av tilskudd avgrenset til 75 % av tilskuddsbeløpet. Dersom prosjektet ikke er fullført ihht. søknad, til oppgitt kostnad, eller inneholder poster som ikke er tilskuddsberettiget, vil Kystverket redusere tilskuddet. Revisor skal ha tilgang på alle relevante dokumenter, deriblant tilsagnsbrev, eventuelle utbetalingsanmodninger, timelister og bilag. Revisorbekreftelsen skal inneholde følgende avtalte kontrollhandlinger 1.7 Tilsagnet vil kunne bortfalle helt eller delvis dersom støttemottaker uten skriftlig forhåndssamtykke fra Kystverket, endrer planene som ligger til grunn for tilsagnet. Dersom prosjektet finansieres rimeligere enn forutsatt, vil Kystverket redusere sin finansieringsandel forholdsmessig. 1.8 Kystverket har til enhver tid adgang til å iverksette kontroll for å påse at vilkårene for statstilskuddet overholdes. Dette følger av bevilgningsreglementet i Staten 10 andre ledd. Riksrevisjonen kan av eget tiltak iverksette kontroll med at tilskuddsmidler brukes etter forutsetningene. Dette følger av Riksrevisjonsloven Ved salg eller overdragelse av anlegget eller tilhørende arealer tilknyttet anlegget uten at Kystverket har gitt tillatelse, kan Kystverket kreve tilbakebetaling av tilskuddet helt eller delvis. (jf. vilkår 1.3 og 1.5) 1.10 Omtale av prosjektet: ved omtale av prosjektet i media, eller på støttemottakers hjemmeside eller lignende skal det opplyses at Kystverket har støttet prosjektet. Logo kan enten lastes ned på (prosjektet er realisert/finansiert med støtte fra Kystverket) eller oversendes av saksbehandler. Logoen skal benyttes i skriftlig omtale av prosjektet. 2.0Dokumentasjon for utbetaling For å få utbetalt tilskuddet må støttemottaker skriftlig kontakte Kystverkets regionkontor og sende inn følgende dokumentasjon: - Skriftlig rapport som beskriver hvordan prosjektet er gjennomført

132 4 - Søknad om delutbetaling må inneholde dokumentasjon av påløpte tilskuddsberettigede kostnader. Delutbetaling foretas ikke før vedtak om fullfinansiering er skriftlig dokumentert. Slik dokumentasjon skal følge som vedlegg ved retur av undertegnet bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagn. Rapportering av påløpte kostnader skal fylles ut ihht. tabell 1 på side 6. - Reguleringsplan for området som samsvarer med formålet med bruk av anlegget (før første utbetaling). - Oppmåling ved Sjøkartverket for endret innsegling eller bunntopografi. - Bekreftelse på at kommunen formelt står som anleggseier / rettighetshaver. - Revisorbekreftet regnskap (ved sluttutbetaling) og kostnadsoppsett som kan sammenlignes med planene som ligger til grunn for tilsagnet. Regnskapet i sin helhet skal oppbevares av støttemottaker og skal kun oversendes Kystverkets regionkontor på forespørsel. - Eventuelle tillatelser etter Plan- og bygningsloven og Havne- og farvannsloven skal legges ved utbetalingsanmodning. - Ferdigattest for tiltaket skal vedlegges. 3.0 Utbetaling og sluttkontroll - Bekreftelse på aksept av vilkår for tilsagn(dersom dette ikke er levert tidligere). Fremdriftsplan inkl. plan for utbetalinger for prosjektet sendes Kystverket innen Tildelt tilskudd over ,- kan utbetales i to utbetalinger med en delutbetaling og en sluttutbetaling. Delutbetalingen skal stå i forhold til prosjektets fremdrift innenfor 75 % av tilskuddsrammen. - Når arbeidet er fullført, vilkårene er oppfylt og anlegget er besiktiget av Kystverkets regionkontor vil sluttutbetaling kunne finne sted. Økonomirapportering Tabell som skal benyttes ved utbetalingsanmodninger. Budsjettall eksl. mva: Tabell 1: Post Budsjett Regnskap Merknad Fylling for landgang Flytekai inkl landgang Uforutsett Planlegging/prosjektering Sum

133 5 BEKREFTELSE PÅ AKSEPT AV VILKÅR FOR TILSAGN Prosjekt: Prosjekteier: Flytekai Strand fiskerihavn Osen kommune Organisasjonsnummer: Beløp: Saksnr: 2016/763 Jeg bekrefter på vegne av Osen kommune at det fortsatt er aktuelt å gjennomføre prosjektet, og at tilskuddet mottas på de vilkår som er satt Sted, dato og Signatur -133-

134 -134- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648630_fix.html Side 1 av Fra: Terje B. Misund[terje.misund@kystverket.no] Dato: :20:37 Til: Postmottak Osen kommune Tittel: Strand fiskerihavn - Osen kommune - Sør -Trøndelag - tilskudd kap 1360 post 60 Tilskudd til infrastruktur i fiskerihavn kap 1360 Post 60

135 -135-

136 -136-

137 -137-

138 -138-

139 -139- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_osen_p_uni/648817_fix.html Side 1 av Fra: Linda Evebø[Linda.Evebo@politiet.no] Dato: :55:53 Til: Postmottak Trøndelag politidistrikt; 'Bindal kommune:'; 'Trondheim kommune:'; 'Hemne kommune:'; 'Snillfjord kommune:'; 'Hitra kommune:'; 'Frøya kommune:'; 'Ørland kommune:'; 'Agdenes kommune:'; Postmottak Rissa kommune; Bjugn Postmottak; Postmottak Åfjord kommune; Postmottak Roan kommune; Postmottak Osen kommune; 'Oppdal kommune:'; 'Rennebu kommune:'; 'Meldal kommune:'; 'Orkdal kommune:'; 'Røros kommune:'; 'Holtålen kommune:'; 'Midtre Gauldal kommune:'; 'Melhus kommune:'; 'Skaun kommune:'; 'Klæbu kommune:'; 'Malvik kommune:'; 'Selbu kommune:'; 'Tydal kommune:'; 'Steinkjer kommune:'; 'Namsos kommune:'; 'Meråker kommune:'; 'Stjørdal kommune:'; 'Frosta kommune:'; Postmottak Leksvik kommune; 'Levanger kommune:'; 'Verdal kommune:'; 'Verran kommune:'; 'Namdalseid kommune:'; 'Snåsa kommune:'; 'Lierne kommune:'; 'Røyrvik kommune:'; 'Namsskogan kommune:'; 'Grong kommune:'; 'Høylandet kommune:'; 'Overhalla kommune:'; 'Fosnes kommune:'; 'Flatanger kommune:'; 'Vikna kommune:'; 'Nærøy kommune:'; 'Leka kommune:'; 'Inderøy kommune:' Tittel: Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt Til Trøndelag politidistrikt og berørte kommuner, Vedlagt følger brev med beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i lokal struktur for Trøndelag politidistrikt. Med hilsen Linda Evebø Sen.rådg. Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring Politidirektoratet

140 Politiskesaker -140-

141 Politiskesaker -141-

142 OSEN KOMMUNE Arkiv: 011 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/17 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid T. Angen STORTINGSVALGET ELEKTRONISK AVKRYSSING I MANNTALLET PÅ VALGDAGEN Vedlegg 1 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Sakens bakgrunn og innhold: Det er åpnet for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, jf. valgloven 9-5 a). Det er frivillig for kommunene å bruke elektronisk avkryssing, men hvis man velger å bruke det må ordningen benyttes i alle valglokalene. Vurdering: Kommunene som har vært med på ordningen som forsøk er fornøyde med løsningen. Fordelen er at elektronisk avkryssing innebærer en mer effektiv valgavvikling både i valglokalet og under opptellingen, og en mer ensartet valghandling. Fram til i dag har velgere som har avgitt stemme i en annen krets enn de er manntallsført, måttet avgi stemme i konvolutt. Med elektronisk avkryssing blir valghandlingen mer ensartet for alle velgere på valgdagen; de kan avgi stemme rett i urnen i hvilket valglokale de ønsker i kommunen, og ordningen med fremmedstemmer i konvolutt blir borte. Elektronisk avkryssing i manntall forutsetter stabil nettilgang i alle valglokalene på valgdagen, og pc i alle valglokaler. Det er viktig at gode løsninger for å sikre stabilt nett er avklart i god tid før valgdagen. Hvis nettilgangen skulle bli borte på valgdagen vil løsningen være at stemmer legges i beredskapskonvolutt. Rådmannens innstilling: Osen kommune innfører elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen ved Stortingsvalget

143 Valgstyrene Deres ref.: Vår ref.: 2016/126 Dato: Elektronisk avkryssing i manntall på valgdagen Valgdirektoratet viser til brev fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet av angåend endringer i valgloven. Blant endringene ble det tilføyd en ny bestemmelse i 9-5 a om elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Med dette brevet ønsker direktoratet å gi valgstyrene i kommunene no e ut fyllende informasjon om hva en overgang til elektronisk avkryssing vil innebære. Elektronisk avkryssing i manntallet har blitt gjennomført som et forsøk ved de tre siste valgene. Evalueringene har vist at kommunene som har deltatt i forsøket har vært svært fornøyde, og ønsker ikke å gå tilbake til rutinen med papirmanntall. Hensikten m ed å innføre elektronisk avkryssing i manntallet som en permanent frivillig ordning, er at dette vil effektivisere valgavviklingen på valgdagen både for velgere og valgfunksjonærer. Dette gjelder både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. I tillegg vil elektronisk avkryssing redusere antallet feilavkrysninger i manntallet, da valgfunksjonæren gjerne benytter strekkoden på valgkortet for å slå opp velgeren i manntallet. Bruk av elektronisk avkryssing i manntallet vil videre føre til en mer ensartet valghandling for velgeren, uavhengig av hvor i kommunen man stemmer. Dette fordi man vil fjerne bruken av konvolutter for velgere som stemmer i en annen krets enn vedkommend er manntallsført. Dette vil også i større grad sikre prinsippet om hemme lig e valg. Dersom kommunen velger å benytte seg av denne ordningen, er det enkelte hensyn som må tas i planleggingen av valggjennomføringen. Valgdirektoratet ønsker å skissere disse, slik at kommunen i best mulig grad kan forberede seg til neste års valg. Utstyr/nettilgang Dersom kommunen ønsker å innføre elektronisk avkrysning i manntallet på valgdagen, er det Postadresse Postboks 2080 NO Tønsberg post@valg.no Kontoradresse Rambergveien Tønsberg Telefon Org no Saksbehandler Lise Merkesdal Tlf

144 en forutsetning at dette innføres i samtlige av kommunens kretser. Kommunen må forsikre seg om at det er stabil nettilgang i alle valglokalene på valgdagen. Direktoratet vurderer at det kan være hensiktsmessig å undersøke dette i forkant av valgdagen. Valgdirektoratet vil anbefale en kablet nettløsning, da dette er den sikreste måten å sørge for stabil nettilgang. Videre er det viktig å sørge for gode back-up løsninger på nettilgangen, i tilfelle tilgangen er ustabil. Mulige back-up løsninger vil kunne være trådløst nett, eller kjøpte rutere med 4Gnettilgang. Det kan være fordelaktig å få bistand fra eventuelle IT-ansvarlige i kommunen til dette arbeidet. Merk at det ikke er anledning til å benytte papirmanntall som en back-up løsning. Dersom kommunen velger å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet, er dette det eneste manntallet som skal benyttes for avkryssinger. Ved en innføring av elektronisk avkrysning i manntallet, vil kommunen måtte benytte PC-er i alle valglokalene. Kommunen må derfor sørge for at det finnes tilstrekkelig antall PC-er til å håndtere velgermassen i valglokalene. Dersom kommunen må kjøpe inn nye PC er til dette formålet, er det viktig at det settes av midler i valgbudsjettet til dette. Betydning for rutiner Fremmede stemmer Elektronisk avkryssing i manntallet vil bety en rutineendring for kommunene. For kommuner med flere kretser, vil man ikke lenger motta fremmede stemmer. Dette skyldes at et elektronisk manntall vil gi tilgang til manntallet for hele kommunen. Velgeren kan da gå til hvilken som helst valglokale i kommunen, avgi stemmen rett i urnen og bli krysset av i manntallet. Denne rutineendringen innebærer dermed at kommunen ikke trenger å behandle fremmede stemmer etter at valglokalene er stengt. Kommunene må imidlertid forholde seg til en ny stemmetype, kalt beredskapsstemmer. Beredskap Dersom kommunen opplever å miste tilgang til nettet i løpet av valgdagen, og ikke greier å få koblet til back-up løsningen, må kommunen benytte en beredskapsrutine. Ved en eventuell beredskapssituasjon, må stemmegivninger avlegges i konvolutt. Det vil foreligge spesifikke oransje beredskapskonvolutter som skal benyttes i dette tilfellet. Beredskapsstemmene må behandles sentralt i kommunen etter at valglokalene er stengt. Det er ikke anledning for kommunen å benytte beredskapsrutinen i stedet for elektronisk avkryssing. Dersom kommunen velger å benytte elektronisk manntall, skal dette være tilgjengelig i alle kommunens valglokaler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med en forskrift for en beredskapsprosedyre. Denne vil være mye tilsvarende den som allerede benyttes under

145 forhåndsstemmeperioden. Kretsvise resultater Det er fortsatt slik at velgeren tilhører en bestemt krets. Velgeren kan imidlertid stemme hvor som helst i kommunen. Når velgeren slipper stemmeseddelen rett i urnen, vil det ikke være mulig å spore denne tilbake til vedkommende. Stemmeseddelen må derfor telles opp i den kretsen hvor velgeren faktisk møtte opp og avga sin stemme. Dette innebærer at kretsvise resultater og oppmøteprosent kan bli noe annerledes fra tidligere år. Det er viktig å merke at resultater og oppmøteprosent ikke blir feil, men de vil gjelde for faktisk oppmøte og resultat i den aktuelle kretsen. Videre så vil det ikke bli noe forskjell i resultater og oppmøteprosent totalt for hele kommunen. Mer informasjon om elektronisk avkryssing i manntallet vil komme på Valgmedarbeiderportalen. Det vil også bli gitt innføring i bruken av elektronisk avkryssing under opplæringen for valgmedarbeiderne våren Ved eventuelle spørsmål, kan dette rettes til post@valg.no Med hilsen Elin Olderlund avdelingsleder Lise Merkesdal rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: fylkesvalgstyrene

146 OSEN KOMMUNE Arkiv: U01 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Osen kommunestyre Saksbehandler: Ivar Dybdahl ÅRSRAPPORT FOR NÆRINGSFONDENE Vedlegg 1 Årsrapport næringsfond Årsrapport næringsfond Årsrapport næringsfond 2015 Sakens bakgrunn og innhold: Årsrapporten for bruken av næringsfondsmidlene for 2015 er tidligere ikke lagt fram for kommunestyret, kun for formannskapet. Informasjonen som er gitt formannskapet legges herved fram for kommunestyret: Årsmelding Osen kommunale næringsfond 2015 Næringslivet i Osen Næringslivet består primært av bedrifter innen fiske, akvakultur, landbruk og teletjenester, samt enkelte entreprenør- og turistbedrifter. Kommunen har i underkant av innbyggere. Kommunen satser aktivt på å stimulere og styrke bedrifter innen disse områdene. Satsingen innen teletjenester har vært meget vellykket og bedriften One2Cel har etablert seg solid i kommunehuset. Bedriften har økt arbeidstokken i løpet av Kommunen har stabil arbeidskraft og tilnærmet ingen ledighet. Opp til 21 leiligheter i «Sandviksberget Panorama» er under bygging. Det vil føre til en betydelig bedring av boligtilbudet i kommunen. Det er potensial for å utvikle turismen i området. Vurderinger Kommunen har i sin næringsplan vedtatt å satse på landbruk, havbruk/fiske og turisme

147 Slik er fordelingen av tilsagn på de ulike næringer: Fiske 11% Turisme 6% Landbruk 13% Annen virksomhet 70% Det er totalt gitt tilsagn om støtte fra næringsfondene på kr , hvorav kr er årets bevilgning fra STFK. Det er gitt tilsagn om støtte til prosjekter med en samlet kostnad på kr. I kategorien fiske er det gitt støtte til kjøp av fiskekvoter. Det er en betydelig nedgang i støtten i forhold til fjoråret, noe som skyldes reduksjon i antall søknader. Næringsfondets støtte til landbruket består i støtte til oppkjøp av melkekvoter, samt støtte til fjøsplanlegging. Oppkjøp av statlige melkekvoter utgjør liter, mens privat oppkjøp av melkekvoter utgjør liter. Literprisen på privat oppkjøp av kvoter er stiger kraftig, og er nå langt høyere enn prisen for statlige kvoter. Støtten fra næringsfondet utgjør kr 0,75 per kvoteliter uavhengig av om det er statlige eller private kvoter. Nytt av året er at det er gitt støtte til fjøsplanlegging Innovasjon Norges støtteordning for dette formålet falt bort fra 1. januar Næringsfondene har gått inn med støtte for å dekke opp for bortfallet Satsing på støtte til melkekvotekjøp har vært meget vellykket og har bidratt til å øke størrelsen på brukene i kommunen. Dette er helt i tråd med nasjonal politikk. Støtten til «annen virksomhet» utgjør størsteparten av årets tilsagn. To nyetableringer med tilsagn på tilsammen kr trekker opp denne posten. Begge tilsagn er innen sjøtransport og service. Tilsagn fra Næringsfond I utgjør kr og fra Næringsfond II kr , til sammen kr Sakene er behandlet i Osen Næringsfondsstyre og Årsrapport til KMD er innsendt Oversikter (lagt ved som vedlegg) Tilsagnsoversikt (fra RF 13.50) Begge næringsfond Ramme / saldo oversikt (fra RF 13.50) Begge næringsfond Rådmannens innstilling: Årsrapporten tas til etterretning. Roar Leirset Rådmann

148 År Søknadsnr Arkivsak Tittel Søker Bud.år Ramme Budsjettområde Prosjektstatus Tilskudd Tilbakeført Saldo /343 Utvikling av programvare for kvalitetssikring Hepsø Notservice AS 2015 NF1 NF1 Avsluttet /342 Tilskudd til utarbeidelse av tilstandsanalyse Hepsø Notservice AS 2015 NF1 NF1 Innvilget /1178 Søknad om tilskudd til Fjøsplanlegging løsdrift. Jarle Henning Stein 2015 NF1 NF1 Innvilget /5242 Støtte til kjøp av Varebil Skaret Varetaxi AS 2015 NF1 NF1 Innvilget /5243 Støtte til markedsføring Aqua Nor 2015 Hepsø Notservice AS 2015 NF1 NF1 Avsluttet /5244 Kjøp av kvote for NVG-sild STENER HEPSØ FISKEBÅTREDERI AS 2015 NF1 NF1 Avsluttet /4797 Kjøp av torskekvote HEPSØFJORD AS 2015 NF1 NF1 Avsluttet /5245 Tverrpluggen sjøtransport Sundet, Henning 2015 NF1 NF1 Avsluttet /0010 Kjøp av industribygg STEIN MASKIN AS 2015 NF1 NF1 Innvilget /5247 Etablering av service-bedrift for havbruksnæringen Høvik, Einar 2015 NF1 NF1 Innvilget /5249 Utvidelse av overnattingskapasitet - kjøp av boligbrakke Seter Brygge A/S 2015 NF1 NF1 Innvilget /0016 Søknad om støtte til investering i nytt utstyr og fasiliteter Drageid leirskole 2015 NF1 NF1 Innvilget /4803 Søknad om tilskudd til kjøp av melkekvoter osen produsentlag, Tine 2015 NF1 NF1 Innvilget /2652 Kompetanseheving (løyvekurs) og markedsføring SNS Landservice AS 2015 NF1 NF1 Innvilget /4902 Søknad om støtte til merkemaskin for rør Strandplast AS 2015 NF1 NF1 Innvilget TOTALT

149 År Søknadsnr Arkivsak Tittel Søker Bud.år Ramme Budsjettområde Prosjektstatus Tilskudd Tilbakeført Saldo /6254 SØKNAD OM TILSKUDD GRUNNLAGSINVESTERINGER STRØM Peter Hepsø Rederi AS 2015 NF2 NF2 Avsluttet /1922 Utvidelse av hall på Strand industriområde FOSEN BÅT & MOTOR AS 2015 NF2 NF2 Innvilget /5245 Tverrpluggen sjøtransport Sundet, Henning 2015 NF2 NF2 Avsluttet /4643 Søknad om støtte til innkjøp av ny panteautomat Coop Steinkjer SA 2015 NF2 NF2 Innvilget /5247 Etablering av service-bedrift for havbruksnæringen Høvik, Einar 2015 NF2 NF2 Innvilget /5249 Utvidelse av overnattingskapasitet - kjøp av boligbrakke Seter Brygge A/S 2015 NF2 NF2 Innvilget /5251 "Blå Katt" - Støtte til profilering/markedsføring Galleri Den Blå Katt DA 2015 NF2 NF2 Innvilget /2652 Kompetanseheving (løyvekurs) og markedsføring SNS Landservice AS 2015 NF2 NF2 Innvilget TOTALT

150 Osen kommunes Næringsfond I - Rapport fra RF Postering Posteringsdato Posteringstype Bevilgning Inn Ut Overført til Overføring Renter gamle lån Overføring Avdrag gamle lån Overføring Tilbakeført bevilgning Tilbakeføring Bevilgning fra STFK Bevilgning Overført fra Overføring TOTALT Osen kommunes Næringsfond II - Rapport fra RF Postering Posteringsdato Posteringstype Bevilgning Inn Ut Overført til Overføring Overført fra Overføring TOTALT

151 OSEN KOMMUNE Arkiv: 223 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/17 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset SØKNAD FRA OSEN KIRKELIGE FELLESRÅD OM MIDLER TIL UTBEDRING AV KJØLEANLEGG I BÅREHUSET Vedlegg: Søknad fra Osen kirkelige fellesråd Sakens bakgrunn og innhold: Osen kirkelige fellesråd søker i brev av om midler til ekstraordinært tilskudd til investering på kr ,- til bytte av kjøleaggregat og fordamper ved Osen kirkes bårehus. Vurdering: Det er uheldig at søknaden ikke kom inn tidsnok til at den kunne behandles i ordinær budsjettbehandling. Saken må likevel tas til behandling ut fra sin viktighet. Omsøkte bytte av kjøleaggregat og fordamper anses som helt nødvendig. Da kirkelig fellesråd ikke har innestående midler til å foreta investeringen på egen hånd, anses det som påkrevd at Osen kommune innvilger søknaden. Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre innvilger søknad fra Osen kirkelige fellesråd på kr ,- til bytte av kjøleaggregat og fordamper ved Osen kirkes bårehus. Tilskuddet dekkes inn over konto , ubundne investeringsfond

152 Den norske kirke Osen kirkekontor Rådhusveien STEINSDALEN Osen kommune Sentraladministrasjonen Rådhusveien Steinsdalen Osen 23. des Søknad om støtte til utbedring av kjøleanlegget i bårehuset. Kjøleaggregatet ved Osen kirke, bårehuset er gåent. Det ble installert i mars Det er selve aggregatet som er gåent, og aggregatet ble installert med et kjølemedium som pr 2016 ikke lenger er tillatt i bruk. Fordamperen kan muligens fortsatt benyttes ved innstallering av nytt kjøleaggregat, men anbefaling fra installatør og kirketjener er at det installeres nytt aggregat og ny fordamper ved Osen kirkes bårehus. Det er tatt kontakt med tre installatører: Fosenkraft Installasjon hadde ikke aggregat som var aktuelt for Osen sokn GK Kjøleteknikk Midt-Norge Av disse er det kjøleteknikk Midt-Norge som kom ut med det laveste tilbudet på kr 36290,- eks1mva. Osen kirkelige fellesråd søker med dette Osen kommune om et ekstraordinært tilskudd stort kr ,- til bytte av kjøleaggregat og fordamper ved Osen kirkes bårehus. Med vennlig hilsen Signe Lillian Nordmeland Kirkeverge 7 1c en. Osen Sokn, Signe Lillian Fagerdal Nordmeland, kirkeverge. Telefoner: (kontor) Mobil. E-post: osen.soknposen.kommune.no Kommunehuset, Rådhusveien 13, 7740 Steinsdalen -152-

153 OSEN KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg /17 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes OPPRETTE TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGENE I OSEN KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: I grunnskolen er det lovpålagt å utarbeide en tilstandsrapport hvert år. For barnehager er det ikke lovpålagt, men det er likevel viktig at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i barnehagesektoren i kommunen. Dette er nødvendig både for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Vurdering: Barnehagene utarbeider en årlig Årsmelding via Utdanningsdirektoratet sine sider, men det vil være nyttig å kunne utarbeide en tilstandsrapport på lik linje med den skolene har. Barnehagene selv er villige til å legge ned arbeid i en slik rapport, dersom det gis klarsignal til dette. Her er det ønskelig å kunne si mer om det faglige innholdet og utviklingsarbeid i barnehagen, i tillegg til det tallmaterialet som ligger i årsmeldingen. Oppsummering: Det vil være en god mulighet å kunne gi barnehageeier god kjennskap og kunnskap om barnehagehverdagen og barnehagefaget ved å innføre tilstandsrapport for barnehagene. Barnehagestyrerne er også positive til dette. Sektorleders innstilling: Hovedutvalget for utdanning, kultur og omsorg anbefaler Osen kommune å innføre Tilstandsrapport for barnehagene. Hovedutvalget for utdanning, kultur og omsorg ønsker at første Tilstandsrapport er klar til utvalgsmøtet 31.mai, med påfølgende orientering i Kommunestyret

154 Saksprotokoll i Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg Behandling: Sektorleders innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalgets innstilling til Osen kommunestyre: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg anbefaler Osen kommune å innføre Tilstandsrapport for barnehagene. Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg ønsker at første Tilstandsrapport er klar til utvalgsmøtet 31.mai, med påfølgende orientering i Kommunestyret

155 OSEN KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/17 Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg /17 Osen kommunestyre Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I OSEN 2016 Vedlegg 1 Tilstandsrapport Strand skole Tilstandsrapport Seter skole Tilstandsrapport for grunnskolene i Osen 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I Osen er det innarbeidet som praksis at vi rapporterer om tilstanden i skolene i etterkant av et kalenderår, i praksis i mars måned. Tilstandsrapporten for 2016 inneholder alle obligatoriske- og anbefalte Indikatorer som genereres på Utdanningsdirektoratet sine sider, samt et eget avsnitt om spesialundervisning. Videre er det utarbeidet egne rapporter fra hver enkelt skole i henhold til «Årshjul for Oppvekst og kultur» og tilhørende rutinebeskrivelse. Skolenes egne rapporter er vedlagt som vedlegg. Rapportene har ikke fått innspill fra skolenes Samarbeidsutvalg slik det står i rutinebeskrivelsen. Rapporten har som mål å gi et bilde av situasjonen i skolen og fremskaffe et bilde over områder som må videreutvikles i skolene våre. Grunnet nye folk på flere nivåer, er ikke rapporten gjennomgått med hovedtillitsvalgt i UDF før UKO. Rapporten er gjennomgått i fagmøte for rektorene. Vurdering: Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i den rapportgeneratoren som er laget av Udir. Data hentes direkte ut av det tallmaterialet som rapporteres inn fra skolene. Vurderingene og målsetningene er gjort av saksbehandler. Generelt er tilstandsrapporten et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Når det gjelder de vurderinger og konklusjoner som er gjort, så fremkommer de av den vedlagte rapporten

156 Det viktigste saksdokumentet i denne saken er altså selve rapporten i tillegg til vedleggene fra skolene. De data som fremkommer i rapporten gjelder ikke enkeltskoler, men hele Osen kommune. På den måten får vi det antall elever med i rapporten som gjør at vi kan publisere rapporten. Oppsummering: Viser til Sammendrag side 4 og Konklusjon side 28 i rapporten. Sektorleders innstilling: Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg anbefaler Osen kommunestyre å fatte følgende vedtak: Osen kommunestyre tar rapporten med vedleggene fra de enkelte skoler til etterretning og slutter seg til de konklusjonene som fremkommer av rapporten. Osen kommune som skoleeier vil be om at følgende satsinger tas med i skolenes utviklingsplaner: o Læringsmiljø: Vi ser at vi fortsatt har en del å hente på Vurdering for læring, Elevdemokrati og Motivasjon. Skoleeier har tatt initiativ til at det arbeidet som ble gjort i SKU-satsingen og Vurdering for læring blir gjenopptatt. Videre er det viktig at skolene deltar og forplikter seg i det regionale nettverket. Her er det nå arbeid med Relasjonsbygging elev/lærer som står for tur. Kommunene legger en del ressurser inn i det regionale samarbeidet, og da er det viktig at skolene deltar og forplikter seg i samarbeidet her, slik at vi får mest igjen for midlene vi legger inn. o Mobbing. Fortsatt er det bekymringsfullt at vi har elever som opplever mobbing i skolehverdagen. Vi har fått sertifisert den ene skolen i tråd med Olweus-programmets retningslinjer, men dette betyr ikke at vi kan slappe av i arbeidet mot mobbing. Skolene må fortsatt ha samme trykk og fokus i arbeidet, og evt trekke inn andre samarbeidspartnere dersom vi finner dette hensiktsmessig. o Lesing. Fortsatt må det jobbes med lesing som en grunnleggende ferdighet. Leseinnlæringa er et felles ansvar i alle fag. Dette er også en del av arbeidet når arbeidet under SKUsatsingen skal i gang igjen. Skoleeier vil peke på hvor viktig det er at hver enkelt faglærer ser sin rolle i leseopplæringa, og at leseopplæringa har konsekvenser for elevenes forutsetning for å tilegne seg kunnskap i alle fag. o Regning: Vi finner ikke at våre resultater i regning (nasjonale prøver) utvikler seg slik som vi gjerne skulle ønske. Når vi i tillegg ser på Realfagsbarometeret, støtter dette om at utviklingen innenfor både matematikk og naturfag ikke er slik vi skulle ønske oss. Dette er en nasjonal utfordring, noe som gjør at vi har fått satsingen «Tett på Realfag». Skoleeier har tatt initiativ til å vurdere, sammen med skolene og barnehagene, om det ettervhert blir aktuelt å søke om deltakelse i denne satsingen. o Ekstern skolevurdering. Skoleeier synes det er viktig at skolene våre er med på den regionale ordningen med ekstern skolevurdering. Begge skolene har nylig blitt vurdert, og skoleeier må sammen med skolene følge opp de planene som er lagt i etterkant av vurderingene. Saksprotokoll i Hovedutvalget for Utdanning, Kultur og Omsorg

157 Behandling: Sektorleders innstilling enstemmig vedtatt. Fellers forlag fra hovedutvalget: Følgende legges til i innstillingen: På hvert av satsingsområdene utarbeides det konkrete tiltak. Tiltaksplanen skal ha målbare/evaluerbare mål. Forslaget enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Hovedutvalgets innstilling til Osen kommunestyre: Osen kommunestyre tar rapporten med vedleggene fra de enkelte skoler til etterretning og slutter seg til de konklusjonene som fremkommer av rapporten. Osen kommune som skoleeier vil be om at følgende satsinger tas med i skolenes utviklingsplaner: o Læringsmiljø: Vi ser at vi fortsatt har en del å hente på Vurdering for læring, Elevdemokrati og Motivasjon. Skoleeier har tatt initiativ til at det arbeidet som ble gjort i SKU-satsingen og Vurdering for læring blir gjenopptatt. Videre er det viktig at skolene deltar og forplikter seg i det regionale nettverket. Her er det nå arbeid med Relasjonsbygging elev/lærer som står for tur. Kommunene legger en del ressurser inn i det regionale samarbeidet, og da er det viktig at skolene deltar og forplikter seg i samarbeidet her, slik at vi får mest igjen for midlene vi legger inn. a) Mobbing. Fortsatt er det bekymringsfullt at vi har elever som opplever mobbing i skolehverdagen. Vi har fått sertifisert den ene skolen i tråd med Olweusprogrammets retningslinjer, men dette betyr ikke at vi kan slappe av i arbeidet mot mobbing. Skolene må fortsatt ha samme trykk og fokus i arbeidet, og evt trekke inn andre samarbeidspartnere dersom vi finner dette hensiktsmessig. b) Lesing. Fortsatt må det jobbes med lesing som en grunnleggende ferdighet. Leseinnlæringa er et felles ansvar i alle fag. Dette er også en del av arbeidet når arbeidet under SKU-satsingen skal i gang igjen. Skoleeier vil peke på hvor viktig det er at hver enkelt faglærer ser sin rolle i leseopplæringa, og at leseopplæringa har konsekvenser for elevenes forutsetning for å tilegne seg kunnskap i alle fag. c) Regning: Vi finner ikke at våre resultater i regning (nasjonale prøver) utvikler seg slik som vi gjerne skulle ønske. Når vi i tillegg ser på Realfagsbarometeret, støtter dette om at utviklingen innenfor både matematikk og naturfag ikke er slik vi skulle ønske oss. Dette er en nasjonal utfordring, noe som gjør at vi har fått satsingen «Tett på Realfag». Skoleeier har tatt initiativ til å vurdere, sammen med skolene og barnehagene, om det ettervhert blir aktuelt å søke om deltakelse i denne satsingen. d) Ekstern skolevurdering. Skoleeier synes det er viktig at skolene våre er med på den regionale ordningen med ekstern skolevurdering. Begge skolene har nylig blitt vurdert, og skoleeier må sammen med skolene følge opp de planene som er lagt i etterkant av vurderingene

158 På hvert av satsingsområdene utarbeides det konkrete tiltak. Tiltaksplanen skal ha målbare/evaluerbare mål

159 Tilstandsrapport Strand barne- og ungdomsskole

160 Innhold 1. Om skolen Arbeidsmiljø Skolebasert kompetanseutvikling... 5 Olweus Uteskole Elevundersøkelsen... 8 Trivsel... 9 Motivasjon... 9 Hjem-skole samarbeid fra elevens synspunkt... 9 Støtte fra lærere... 9 Arbeidsforhold og læring... 9 Medvirkning... 9 Regler på skolen Trygt miljø Utdanning- og yrkesrådgivning Regning Lesing Fysisk læringsmiljø Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Ståstedsanalysen Nasjonale prøver lesing klasse klasse klasse Nasjonale prøver regning klasse klasse klasse Nasjonale prøver engelsk klasse klasse klasse

161 12. Eksamen våren Skolens rådsorgan Strand skoles samarbeidsutvalg Skolemiljøutvalget Foreldrenes arbeidsutvalg Elevrådet Andre

162 1. Om skolen Strand barne- og ungdomsskole har pr. dato 95 elever og er en fådelt skole. Elevtallet har vært rimelig stabilt de siste årene, men vi ser nå en tendens til nedgang basert på antall barn i barnehagen. I skoleåret 2017/2018 ser det ut til at vi får like mange elever som inneværende skoleår, men deretter blir det en reduksjon. I inneværende skoleår har vi 8 klassegrupper, fordelt på to hovedtrinn. Ungdomstrinnet deler bygning med Strand barnehage. Voksenopplæringen ble høsten 2016 flyttet til skolen og de disponerer fra desember 2016 eget lokale i skolens kjeller. Voksenopplæringen har i skrivende stund 15 elever. Skolen har 24 ansatte. Dette inkluderer rektor, pedagoger, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, merkantil stilling og to renholdere. De som har direkte kontakt med elevene er 6 barne- og ungdomsarbeidere/assistenter. Kun en av disse har 100 % stiling. Vi har 15 pedagoger i varierende stillinger, samt en fremmedspråklærer som underviser via Skype. Vi har 10 klasserom vi kan benytte, to grupperom, bibliotek, musikkrom, naturfagrom, SFOrom, kjøkken og kunst og håndverksavdeling, samt nevnte klasserom til voksenopplæringen. Voksne på skolen har tre arbeidsrom, kopirom, personalrom og to møterom til disposisjon. I tillegg er flerbrukshallen og basseng mye i bruk, både på dagtid og på kveldstid. På uteområdet har vi ballbinge, to fotball-/stikkballbaner og lekeplass. Perskogen er uteområdet som benyttes jevnlig til uteskole. Her har vi nå gapahuk med sitteplass til hele trinn, samt nye bålplasser. Naturfagrom, håndverksavdeling og kjøkken er oppusset for få år siden og rommene holder en god standard. 2. Arbeidsmiljø Vi har i det siste året gjennomgått en ROS-analyse for det fysiske miljøet på skolen. Denne dekker forhold som gjelder både elever og voksne. Denne analysen er gjennomgått av de voksne på skolen og rådsorgan. Etter den runden kom det forslag til forbedringer for å unngå ulykker/skader. Noen av tiltakene er gjennomført, andre er satt på vent. Verneombud går årlig sine runder for å monitorere det fysiske miljøet for ansatte. Rapport gjennomgås sammen med rektor i etterkant

163 Arbeidsmiljøet blant de voksne betegner vi selv som bra. Vi har lite fravær som skyldes korttidssykdom og antall med lang sykmelding er få. Felles pauserom for alle ansatte gjør at vi har anledning til å møtes i felles pauser, noe som blir godt benyttet. Det er et viktig møtested for samtaler og sosialt lag på tvers av trinn og yrke. 3. Skolebasert kompetanseutvikling Strand barne- og ungdomsskole kom med i pulje 2 på skolebasert kompetanseutvikling. Dette er et prosjekt initiert av utdanningsdirektoratet og vi har i perioden august 2014 til desember 2015 har støtte fra Høyskolen i Sør-Trøndelag. Skole hadde egen ressurslærer som var frikjøpt noen timer i uka for å følge opp dette arbeidet. Før vi startet med dette ble det avgjort at Strand barne- og ungdomsskole skulle legge hovedvekt på LESING og KLASSELEDELSE. Prosjektet er nå avsluttet, men arbeidet fortsetter i hele Fosenregionen. Skoleledere møtes på samling to ganger i året for å diskutere og legge felles planer. Strand skole har fremdeles støtte fra HiST en kort periode. I den tiden skal vi fortsette arbeidet med kollegaveiledning og økt samarbeid om både faglige utfordringer og vurdering av elever og elevarbeid. Vi har denne høsten fokusert noe mer på klasseledelse og vi har begynt med kollegabasert veiledning. Dette innebærer så langt at pedagoger går inn i timene til hverandre og observerer time eller deler av time. Hva de skal se etter er avtalt på forhånd. Etter endt observasjonsøkt tar de en oppsummerende samtale med tilbakemeldinger og felles refleksjon. Denne måten å arbeide på er noe vi kommer til å videreutvikle og benytte mer i tiden framover. Skolen sitter med mye faglig, pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse som vi må benytte og dele på en bedre måte enn det vi har gjort tidligere. Forrige år arbeidet vi med en leseplan for skolen. Denne er vi ikke i mål med da det ble et forholdsvis tidkrevende arbeid. Skolen benytter den strategiske leseplanen utarbeidet på Fosen, men ønsker fremdeles en mer spisset plan for vår skole. Olweus Strand barne- og ungdomsskole nådde våren 2016 sitt mål om å bli sertifisert som Olweusskole. Dette er noe vi har arbeidet mot i flere år. En sertifisering bekrefter at vi arbeider etter de planer og maler som er satt av Olweusprogrammet og vi føler med det at vi har den kvalitet i dette arbeider som programmet krever

164 Rektor er fremdeles godkjent instruktør og drar stor nytte av dette i det interne arbeidet på skolen. For å kunne resertifiseres som instruktør er kravet fra Olweusprogrammet at instruktør er med på to samlinger i året. Disse samlingene er i Trondheim, Oslo eller Bergen. Pr. dato har vi to ressurslærere på skolen. Disse leder arbeidet med implementering sammen med rektor. De styrer de pedagogiske samtalegruppene på hvert sitt trinn, i tillegg til at de er med å planlegge og lede de to årlige personalmøtene. Ressurslærerne har vært på kurs i Olweusprogrammet for å få litt dypere kunnskap om programmet. Disse kursene arrangeres i Rissa hver høst. For å kunne bli godkjent som Olweusskole må følgende være på plass; Nr. Tiltak Kommentar 1 To personalmøter i året Ett på høsten og ett på våren 2 Fem samtalegrupper i året Vi bruker 3 hvert semester 3 Kursing av nytilsatte Hver september 4 Gjennomføre Olweusundersøkelsen på våren Hver vår 5 Inspeksjonsplan som revideres jevnlig 6 Inspeksjonslogg Føres daglig 7 Bruke de fire reglene fra Olweusprogrammet mot mobbing Tas opp i Olweusmøter og når det er naturlig etter hendelser 8 To Olweusmøter i måneden i hver klasse Timeplanfestet 9 Olweus tas opp som tema i elevråd to ganger i året Kontaktlærer elevråd ansvarlig for dette 10 Mobbing tas opp i alle elevsamtaler Inn i rutiner 11 Mobbing tas som tema i alle konferansetimer Inn i rutiner 12 Olweus er tema på minst to foreldremøter i året Inn i rutiner 13 Skolen skal kjenne til og bruke prosedyrene i Olweusprogrammet Gått gjennom i fellestid, den enkeltes ansvar 14 De ansatte skal ha god kjennskap til 9a og veileder for denne Gått gjennom på fellestid, deretter den enkeltes ansvar 15 Skolen skal ha en kvalitetsplan Ferdigstilt våren Skolen skal benytte de sjekklister som følger med Olweusprogrammet 17 Det skal skrives referat fra alle møter og disse samler vi i egen perm Gangen videre er en resertifisering annethvert år. I gang og føres etter jevnlig Arbeidet med at alle elever skal ha et godt psykososialt miljø på skolen styres av Opplæringslovens 9 a. 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring

165 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. For å kunne finne ut hvordan vi ligger an i dette arbeidet, benytter vi tall fra Olweusundersøkelsen og Elevundersøkelsen. Olweusundersøkelsen gjennomfører alle elever i klasse hver vår. Elevundersøkelsen gjennomfører alle elever i klasse hver høst. Strand barne- og ungdomsskoles psykososiale miljø for elevene er noe vi diskuterer jevnlig og arbeider med i samtaler med elever og ansatte, jfr. krav for sertifisering. Vi kan følge med dette i den årlige Elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen. Fremdeles viser tallene at vi har for høye tall på mobbing og andre krenkelser. Til tross for at undersøkelsene viser for høye tall, meldes svært få mobbesaker og elevene oppgir å ha det bra på skolen (84,9% oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen). År Ikke mobbet på Mobbet en sjelden Sum skolen gang ,9 17,9 85, ,5 16,4 90, ,7 20,8 92,5 Videre ser vi i Elevundersøkelsen at det er i skolegården eller uteområde hvor elevene blir mobbet. Ingen oppgir at garderobe før/etter kroppsøving er et problem, selv om dette er noe som nasjonalt blir nevnt i media. I Olweusundersøkelsen som ble gjennomført våren 2016 sier 10,6 % av elevene at de er blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere, 72,7 % sier at de ikke blir mobbet i det hele tatt. Tallet avviker litt fra Elevundersøkelsen, noe som kan være på grunn at tidspunkt undersøkelsen ble tatt eller noe endring i elevmassen mellom vår og høst. Olweusundersøkelsen gir mer spesifikke svar på hva slags mobbing som skjer, og vi ser har at det dreier seg mest om verbal mobbing og utestenging. Skoleplassen og gang/korridor blir oppgitt som arena for mobbing. Dette understreker for oss at det er viktig å ha høy voksentetthet i friminutt, samt at en må være svært oppmerksom i overgang mellom friminutt og undervisningsøkt. Videre har elevene da undersøkelsen ble tatt, stor tillit til at de voksne hjelper den som blir mobbet

166 Olweusundersøkelsen gir også mer svar på i hvilke trinn hvor en har størst utfordringer, men dette er informasjon lederteam og ressurspersoner jobber internt med. Som skole må vi erkjenne at så lenge en elev føler seg krenket i skolen eller i nærmiljøet, så har voksne på og rundt skolen et klart ansvar til å hjelpe eleven med dette. Og vi skal jobbe med krenkelse som et vidt begrep, ikke avgrense det til mobbeproblematikk. I og med at vi bruker de ferdige undersøkelsene fra sentralt hold, mangler vi en måte å finne tall på hvordan de yngre elevene opplever sin skolehverdag. Vi har selvfølgelig Olweusmøter ukentlig og samtaler jevnlig, men vi får ingen tall ut av dette som er sammenlignbare over år. Ut fra dette ser vi at vi bør få til en undersøkelse som også de yngre elevene kan ta på vårparten. Dette er noe vi må utarbeide selv og skolens Olweusteam blir sentralt i dette arbeidet. 4. Uteskole 5. Elevundersøkelsen Det er pålagt fra utdanningsdirektoratet at Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst, samt at det er valgfritt om vi gjennomfører denne på nytt på våren- her på Strand barne- og ungdomsskole har vi valgt å gjennomføre Elevundersøkelsen på høsten og Olweusundersøkelse på våren. Elevundersøkelsen for 2016 ble gjennomført i begynnelsen av november. Av de inviterte elevene (alle fra klasse) hadde vi en svarprosent på 91,7%. En enkeltstående undersøkelse sier ikke mye om utviklingen på skolen, men dersom vi sammenligner med flere år kan vi se om vi har en positiv eller negativ utvikling på områder som trivsel og læringsmiljø. Når en ser på tallene fra vår skole, så ser finner en utfordringer med tolking da vi har få elever på hvert trinn. Prikkreglene gjør at dersom det er 5 elever eller mindre som har brukt et svaralternativ, blir dette «prikket» og vi mister den informasjonen. Dette kommer særskilt tydelig fram i de tema hvor kun ungdomsskolen svarer, da ser vi at nesten alt er «prikket» ut. Grunn til denne regel er å sikre at undersøkelsen er anonym og at elevene med det skal føle seg trygg nok til å svare ærlig. Nøkkeltallene er fra 0 som laveste score og til 5 er høyeste

167 Trivsel Her har vi hatt stødige snitt-tall på 3,9 de siste årene. Elevene oppgir at de har noen å være sammen med og at de trives med elevgruppa. Fra 2015 til 2016 har nøkkkeltall gått opp fra 3,9 til 4,2, noe vi er fornøyd med. Vi må likevel strebe for at alle våre elever trives og at vi skal nærme oss de nøkkeltall vi hadde i 2011 (4,6) Motivasjon Når en ser på nøkkeltallene for elevenes motivasjon, så har disse gått ned de siste årene fra 4,2 i 2010 til 3,9 i 2015 og deretter opp til 4,0 i Dette er noe alle jobber med og vi er på leit etter nye/forbedrede motivasjonsfaktorer. På den andre side liker elevene skolearbeidet bedre enn før, så det er en liten nøtt. Hjem-skole samarbeid fra elevens synspunkt Elevene oppgir at foreldrene er opptatt av skolearbeid og at de får støtte av foreldre/foresatte (4,2) og at de får hjelp med leksene (4,3). Disse tallene har vært rimelig stabile de siste årene. Vi ser for øvrig en at tall som indikerer hva elevene tror at foresatte mener om skolens viktighet er gått ned fra 4,9 til 4,7. Støtte fra lærere Elevenes følelse av at lærerne bryr seg om dem, har blitt bedre siden Elevene mener at lærerne har tro på at elevene kan gjøre det bra i skolen, som er utrolig viktig for elevenes videre læring. Her har vi nå nøkkeltall på 4,4 og med det en forbedring på 0,3 fra Det samme gjelder om lærerne behandler de behandler elevene med respekt og om lærerne hjelper elevene med å forstå arbeidsoppgaver. En liten forbedring på alle disse nøkkeltallene. Arbeidsforhold og læring Arbeidsro i timene oppgir elevene at de ønsker bedre. Her er nøkkeltallet på 3,7, og det er en forbedring på 0,3 fra høsten Elevene oppgir også at det er aksept for å gjøre feil som en del av læreprosessen og at de får nok utfordringer og passende lekser. Til tross for dette forstår ikke alltid elevene hvorfor de skal gjøre alle arbeidsoppgaver. Viktigheten med det de lærer på skolen er elevene opptatt av, men ikke alle ser at de får bruk for alt. Nøkkeltall som angår vurdering og forståelse for hva som må til for å få gode resultat, har gått oppover. Likevel savnes kriterier for karakterer slik at elevene kan vite hva som må til for å gå en eller to karakterer opp i ett eller flere fag. Høsten 2015 var nøkkeltall for hyppighet på tilbakemeldinger på 3,2 og her kan vi se en forbedring da høsten 2016 gir nøkkeltall 3,9. Medvirkning til vurdering har hatt forbedring siden 2013, men vi har nok å gå på nøkkeltall 3,2, noe som tross alt er en forbedring på 0,5 poeng. Medvirkning Elevene har elevråd og scor på tilrettelegging for dette er i år 4,0 og det er forbedring på 0,5. vi ser den samme tendens i utviklinger når det gjelder om elevenes forslag bli hørt og om

168 elevene får være med på å lage regler. Ut fra denne undersøkelsen er elevene mer fornøyd med sin mulighet til påvirkning på egen hverdag, noe som vi falle positivt ut i bygging av både tillit og elevdemokrati. Regler på skolen Når elevene blir spurt om de kjenner skolens regler, kommer nøkkeltallet på 4,3, noe som er en forbedring på 0,1 fra i Samme forbedrende trend ser en når elevene blir spurt om de voksne sørger for at regler blir holdt. Vi har derimot noe arbeid igjen når det gjelder håndheving av konsekvenser (nøkkeltall 3,6), selv om det er bedre enn tidligere. Vi ser her en forbedring over tid og det skyldes at regelverket er blitt revidert og forenklet slik at elever lettere vet hva de har å forholde seg til. Økt tydelighet fra de voksne har også gitt utslag, selv om vi ikke er i mål med dette. Trygt miljø De voksne på skolen mener det er viktig at elevene er greie mot hverandre og det formidles (nøkkeltall 4,8). Elevene oppgir å kunne snakke med noen dersom de blir plaget. Det er få ganger noen blir plaget og de gangene det skjer kan det iflg. tallene tyde på at det er klassekammerater og det skjer ute. Vi ser i alle disse nøkkeltallene er positiv trend for Strand barne- og ungdomsskole over tid. Når elevene blir spurt om hvordan uheldige episoder blir fulgt opp, er svar på disse prikket ut. Vi kan for øvrig se på Olweusundersøkelsen for å lete noen svar. Her finner vi grovt sett svar på hvem som er aktiv som både mobber og offer. Utdanning- og yrkesrådgivning Elevene oppgir at de er middels fornøyd med rådgiving, men en kan ikke lese så mye mer ut av tallene da oppfølgingsspørsmålene er prikket ut. Regning Nøkkeltall for å bruke regning i flere fag enn matematikk og for å undersøke ting elev lurer på, ligger på 3,6 og 2,7. Det er vanskelig å lese noe ut fra dette da tall fra tidligere år er prikket ut. Lesing Her er det fire spørsmål som går på variasjon i lesetekster, veiledning i lesing, lesestrategier og begrepsstrategier. På tre disse områdene har vi en forbedring de tre siste årene. På utsagnet På skolen lærer jeg hvordan jeg skal arbeide med teksten før jeg leser den har vi 0,1 poeng mindre enn høsten Fysisk læringsmiljø Fram til 2014 kan en lese en forbedring, men alle tall for høsten 2016 er «prikket» ut. Dette på grunn av liten elevgruppe

169 6. Foreldreundersøkelsen Pr skrivende stund er svarprosent på 34,8 og en betydelig forbedring fra tidligere år, noe vi på skolen er svært glad for. Vi har ikke gjennomført denne undersøkelsen på noen år, så å finne noe å sammenligne med å finne en trend er vanskelig. Likevel kan en se på hvilke utsagn foreldre er fornøyd eller ikke. De områdene det er lavest score på gjelder om elev fortsetter å arbeide med lekser selv om de er vanskelige, om foreldre får veiledning fra skolen om hvordan en kan hjelpe elev med leksearbeid og følge opp dette, om ansatte reagerer når noen gjør eller sier noe ubehagelig mot en elev, skolehelsetjenesten, håndtering av mobbing, om foreldre får invitasjon til foreldremøter og mulighet til å møte på utviklingssamtaler på dagtid. Score som gjaldt lesing, skriving og regning var også mellom 3,2 og 3,8. En ser i undersøkelsen av svært mange hadde benyttet svaralternativ Vet Ikke og dette gir oss noe utfordringer i tolking. Lesing, skriving og regning er basiskunnskaper og disse svarene gir oss pekepinn på at vi må gjøre en bedre jobb og signalisere ut til foresatte om hva vi gjør inne i undervisningsøktene. 7. Lærerundersøkelsen Denne ble gjennomført av alle ansatte i november Svarprosenten var på 85,7. Her har både pedagoger og andre ansatte som er i direkte kontakt med elevene i undervisninsøkter besvart spørsmålene. Også denne undersøkelsen er det en stund siden ble gjennomført, så tallene gir oss ikke direkte sammenligningsmateriale fra forrige år. En kan likevel se litt på hva de ansatte er fornøyd eller misfornøyd med. Ansatte er fornøyd med at elevene vet hvilke regler som gjelder og at den enkelte voksne ser til at regler blir fulgt, mengde uheldige hendelser mellom elever og arbeid med lesing i alle klasser. De ønsker en forbedring i at elevene skal prioritere å bruke tid på skolearbeid, elevene skal arbeide selv om de synes oppgavene er vanskelige, alle voksne skal reagere likt på regelbrudd, veiledning fra ledelsen og tilrettelegging for mer samarbeid. 8. Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Dette er et godt hjelpemiddel for skolene i skolebasert vurdering. En vil etter undersøkelser skape et felles utgangspunkt for refleksjon over skolens praksis og en vil kunne på en oversiktlig måte se hvor en bør satse videre på sitt interne utviklingsarbeid. Ståstedsanalysen består av tre faser;

170 1. Innsamlet informasjon om skolen. Her laster en ned den informasjon som ligger i Skoleporten. Dette om handler blant annet elevtall, nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.m. 2. Egenvurdering av skolens praksis. Det er i denne fasen de ansatte går på nett og besvarer gitte påstander om skolens praksis. Hoveddelen av dette omhandler kompetanse og motivasjon, tilpasset opplæring og vurdering, læringsmiljø og rådgivning, kultur forlæring, ledelse og profesjonsutvikling og samarbeid. Som tilleggsområde valgte skolene i Osen i år klasseledelse og realfag. Denne fasen ble for Strand barne- og ungdomsskole gjennomført i begynnelsen av november I fase tre arbeider personalet med de resultat som er kommet fram. Det er viktig at flest mulig er med på dette da kommende satsningsområder bør og skal ha en god forankring i hele personalet. Ståstedsanalysen ble gjennomført høsten 2016 og da noe med henblikk på sammenligne resultat med den som ble gjort før ekstern skolevurdering, samt se på vårt arbeid med regning. Når en sammenligner med tallene fra høsten 2015, ser vi en positiv trend på bortimot alle områder, noe som er svært positivt for skolen som organisasjon. Unntak er om vi samarbeider med relevante aktører utenfor skolen om utdanning og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning. En ser også at det ansatte mener at de ikke har nødvendig kompetanse innenfor digital teknologi, et resultat som er lavere enn sist vi gjennomførte undersøkelsen. Alle måltall i ståstedsanalysen er ikke udelt positive, men vi ser en klar forbedring og med dette leser vi at vi er på rett vei, både pedagogisk og sosialt. 9. Nasjonale prøver lesing 5.klasse Elevresultatene fordeles i tre mestringsnivå som graderes etter elevens evne til å finne informasjon, tolke en tekst og deretter reflektere over det en har lest og trekke egne slutninger. Nasjonalt ligger 24 % av elevene i nivå 1, 49 % av elevene ligger i nivå 2 og 26 % av elevene ligger i øverste nivå. Her på Strand barne- og ungdomsskole ligger over halvparten av elevene i nivå 1 og vi har mindre enn landsgjennomsnitt på nivå 2 og 3. Dette er vi ikke fornøyd med og vi bruker nå våre lese/skriveveiledere til å legge en strategi for å forbedre dette. Vi har ikke tall fra Udir for å se om vi har en forbedring eller ikke på denne prøven. Vi ser at elevene greier å finne informasjon, men de er dårlige til å tolke og reflektere over det de har lest. 8.klasse Elevresultatene fordeles i fem mestringsnivå som graderes etter elevens evne til å finne informasjon, tolke en tekst og deretter reflektere over det en har lest og trekke egne slutninger

171 Nasjonalt er 8 % av elevene i nivå 1, 21 % i nivå 2, 38 % i nivå 3, 21 % i nivå 4 og 11 % i nivå fem. Her har vi ingen i nivå 1. nesten halvparten av elevene i 8.klasse ligger i nivå 3. dette året lå vi noe bedre an enn landsgjennomsnittet, men vi ønsker likevel en forbedring hos denne elevgruppen da flere i nivå 3 burde gjennomsnittlig vært i nivå 4. Vi har ikke tall fra Udir for å se om vi har en forbedring eller ikke på denne prøven. 9.klasse Elevresultatene fordeles i tre mestringsnivå som graderes etter elevens evne til å finne informasjon, tolke en tekst og deretter reflektere over det en har lest og trekke egne slutninger. Nasjonalt er 5 % av elevene i nivå 1, 14 % i nivå 2, 33 % i nivå 3, 27 % i nivå 4 og 20 % i nivå 5. Her ved vår skole har vi ingen elever i nivå 1, noe som er bra. Vi har heller ingen i nivå 4, noe som er mer bekymringsfullt. Vi ønsker en betydelig heving av nivået på hele gruppa, til tross for at vi har elever i nivå 5. Vi har ikke tall fra Udir for å se om vi har en forbedring eller ikke på denne prøven. 10. Nasjonale prøver regning 5.klasse Også her fordeles elevene i tre mestringsnivå basert på deres evne til å løse matematiske oppgaver, tekstoppgaver, lese av diagram og tabeller, beskrive figurer og mønster, benytte koordinatsystem, løse sammensatte problemer m.v. Nasjonalt ligger 24 % av elevene i nivå 1, 51 % ligger i nivå 2 og 25 % ligger i nivå 3. Ved Strand barne- og ungdomsskole lå over halve klassen i nivå 1, noe vi er langt fra fornøyd med. Faglærer og klassestyrer arbeider med gruppa for å finne veien videre. Resultatet er en antydning bedre enn forrige år. 8.klasse Også her fordeles elevene i fem mestringsnivå basert på deres evne til å løse matematiske oppgaver, tekstoppgaver, lese av diagram og tabeller, beskrive figurer og mønster, benytte koordinatsystem, løse sammensatte problemer m.v. Nasjonalt ligger 8 % av elevene på nivå 1, 22 % ligger på nivå 2, 38 % ligger på nivå 3, 22 % ligger på nivå 4 og 11 % ligger på nivå 5. Her ved vår skole har vi ingen på øverste nivå, elevene ligger rundt nivå 3. Vi ønsker en forbedring på dette og ser at elevene trenger øvelse i å tolke diagram og tekstoppgaver. Årets resultat er noe sterkere enn forrige skoleår

172 9. klasse Også her fordeles elevene i fem mestringsnivå basert på deres evne til å løse matematiske oppgaver, tekstoppgaver, lese av diagram og tabeller, beskrive figurer og mønster, benytte koordinatsystem, løse sammensatte problemer m.v. Nasjonalt ligger 4 % av elevene på nivå 1, 15 % ligger på nivå 2, 34 % ligger på nivå 3, 27 % ligger på nivå 4 og 20 % ligger på nivå 5. Heller ikke her har vi elever på øverste nivå og sier oss ikke fornøyd med resultatet når nesten halvparten av klassen havner i nivå 2. Elevene trenger samme øvelser som nevnt for 8.klasse, samt øvelse i mer komplekse og sammensatte oppgaver. Faglærer har tatt grep og jobber med klassen. Vi har ikke grunnlagstall fra Udir for å sammenligne med forrige kull. 11. Nasjonale prøver engelsk 5.klasse Elevene rangeres i tre nivå ut etter evne til å forståelse, finne ord og detaljer i en tekst, følge instruksjoner, koble sammen ord og bilde, grammatikk, forstå en noe lengre tekst m.v. Nasjonalt er 26 % av elevene på nivå 1, 50 % er på nivå 2 og 24 % er på nivå 3. Her ved Strand barne- og ungdomsskole er halvparten i nivå 2, noen få i nivå 3 og en god andel i nivå 1. Dette er ikke alarmerende, men vi ønsker et hevet nivå slik at flere av elevene beveger seg oppover mot nivå 3. Årets resultat er noe sterkere enn forrige skoleår. 8.klasse Elevene fordele i 5 nivå fordelt etter noe samme kriterier som 5.klasse, men da med høyere krav. Nasjonalt ligger 9 % av elevene på laveste nivå, 19 % ligger på nivå 2, 42 % ligger i nivå 3, 19 % ligger i nivå 4 og 11 % på høyeste nivå. Her på skolen har vi i år ingen i nivå 4, ellers har vi flere i nivå 2 og 3 enn nasjonalt. Vi ønsker en heving slik at vi ikke neste år har elever i nivå 1. Årets nivå er noe lavere enn forrige skoleår. 9.klasse Har ikke nasjonale prøver i engelsk

173 12. Eksamen våren 2016 Skriftlig 2015/ Matematikk 3,0 (snitt nasjonalt 3,3) Lokal gitt eksamen - KRLE 4,6 (snitt nasjonalt 4,4) - Engelsk 3,5 (snitt nasjonalt 4,5) Resultat for elever som tok skriftlig eksamen våren 2016 ser vi oss ikke helt fornøyd med. Vi ligger 0,3 under landsgjennomsnittet og ønsker å nærme oss dette i året som kommer. Videre ser en på muntlig engelsk hvor vi ligger ett poeng under snitt nasjonalt. Resultatet er lavere enn forventet, men vi har likevel kunne si oss brukbart førnøyd da karakter stemmer nogenlunde med de standpunktkarakterer som ble gitt. Resultat i KRLE ligger over nasjonalt gjennomsnitt og vi er fornøyd med det. Vi ser oss ikke som mål å alltid være over det nasjonale snittet, men vi skal være i nærheten. Resultatene er sjelden overraskende for oss da vi har en liten elevgruppe som vi kjenner godt, både faglig og sosialt. 13. Skolens rådsorgan Strand skoles samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget er skolens øverste organ og består av rektor, to foreldrerepresentanter, to elevrepresentanter, politisk valgt representant, to pedagoger og en valgt fra andre ansatte. En av foreldrerepresentantene er leder, sekretærrollen bekles av pedagog. Utvalget har møte en gang hver måned. Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget består av to foreldrerepresentanter, to elevrepresentanter, en politisk valgt, en pedagog og rektor. Leder er en av foreldrerepresentantene. Skolemiljøutvalget arbeider med saker som er viktig for det fysiske og psykososiale miljøet for elevene. Utvalget har møte en gang pr. måned. Foreldrenes arbeidsutvalg Alle klasser og SFO har en representant i foreldreutvalget. Utvalget har møter en gang hver måned og rektor deltar på disse møtene i informasjonsaker og i saker hvor det er ønskelig med noen avklaringer fra skolens side. Foreldreutvalgets leder har møter med rektor når dette er nødvendig. Foreldreutvalget er en aktiv samarbeidspartner om utvikling av Strand barne- og ungdomsskole

174 Elevrådet Elevrådet er sammensatt av 10 elever, to fra hver klasse fra og med 5.klasse til og med 10.klasse. De har en egen kontaktperson/kontaktlærer som hjelper med koordinering og planlegging av rådets virksomhet. Elevråd har egen leder, nestleder og sekretær. Leder og nestleder er faste medlemmer i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget. Leder har faste møter med rektor etter gjennomførte møter i elevrådet. Andre Ut over de lovpålagte organ, har de fagforeningene aktive grupper på skolen. Utdanningsforbundet rommer de aller fleste lærerne, mens Delta og Fagforbundet har medlemmer fra øvrige ansatte. Plasstillitsvalgt i disse forbundene har planlagte møter med rektor gjennom hele året

175 Tilstandsrapport for Seter skole og barnehage 2016 Elevtallsutvikling, ansatteoversikt, voksentetthet. Skoleåret 2015/2016 var det 13 elever ved Seter skole, ingen avgangselever, mens det i skoleåret 2016/2017 er 15 elever. For siste halvdel av 2016 er fordelingen slik: Klassetrinn Antall elever Elevtallsutviklingen har de siste år vært negativ. Barnehagen har kun tre barn ved årsskiftet, mens det ventes to ettåringer til barnehagen i løpet av februar Som det framgår av tabellen har skolen tre avgangselever inneværende skoleår, mens det høsten 2017 er en førsteklassing. Elevtallet ved skolestart høst 2017 vil da være 13, mens barnehagen vil ha fire barn. I så små samfunn som Seter vil en barnefamilies til- eller fraflytting ha stor betydning for barnehage og skole. Det er derfor avgjørende å legge til rette for at flere familier kan etablere seg på Seter, og dermed styrke oppvekstmiljøet og grunnlaget for kommunale tjenester på nordsiden av Svesfjorden. Inneværende skoleår har skolen i overkant av 4 lærerårsverk, men to av lærerne har studiepermisjon for videreutdanning i 37,5 % hver. I deler av året har en lærer foreldrepermisjon i deler av stillingen sin. Lærertettheten blir derfor om lag 4. Elevtallet tilsier to-deling av skolen; i barnetrinn og ungdomstrinn, og det gis grunnressurser ut fra dette. Enkeltvedtak i forbindelse med spesialundervisning, med tilhørende finansiering, gir skolen mulighet til å dele barnetrinnet i to grupper i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Der hele barnetrinnet er samlet, brukes delvis assistent for å styrke enkeltelever og lærerens mulighet til å tilpasse undervisningen til alle elever. Skolens rektor har permisjon inneværende skoleår. Internt opprykk førte til utlysing av en midlertidig lærerstilling, som ble besatt i løpet av høsten. Administrativt har høsten vært preget av «rektor under opplæring» i tillegg til at lærerstillinger ikke har vært fullt besatt p.g.a. permisjoner. Skolen har lærere med god kompetanse i de fleste fag, to lærere i videreutdanning, og alle lærerne er aktive søkere til nye studieplasser. Pr. i dag mangler skolen formalkompetanse i engelsk for barnetrinn

176 Sammenstilling/ vurdering av nasjonale prøver. I så små skoler som vår, må sammenstilling av resultater fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver ses i sammenheng med annen informasjon om elevene. Tallene vil heller ikke kunne offentliggjøres, men inngå i samlet statistikk for kommunen. Informasjon om enkeltelever, elevgrupper, satsingsområder og lokalt læreplanarbeid må inngå i vurderingen av resultatene internt, og vi finner det hensiktsmessig å se trendene over tid, kanskje med så langt perspektiv som 5-10 år. Skolen følger kommunens plan for gjennomføring av prøver, kartlegginger og undersøkelser, og resultatene gjennomgås av samlet kollegium sammen med representanter for PPT. Analyseverktøy for nasjonale prøver og veiledere for oppfølging av kartlegginger hjelper lærerne å bruke prøvene som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen har fokus på at alle lærere, i alle fag, har ansvar for å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig, regning og bruk av digitale verktøy. Etter flere år med satsing på lesing i alle fag, blant annet med aktiv bruk av leseveiledere, ser vi nå en klar tendens til positiv utvikling her. Det samme gjelder digitale ferdigheter. I engelsk og regning kan vi ikke si at vi har den samme tydelige tendensen. Det er imidlertid å håpe at de siste års satsing på videreutdanning av lærere i regning og matematikk vil gi resultater over noe tid. Skolen har hatt rimelig gode resultater i standpunktkarakterer og eksamen i norsk og engelsk. Sist år hadde vi ikke avgangselever. Skolen har ingen konkret plan for lokal forberedelse, gjennomføring og oppfølging av nasjonale prøver og kartlegginger ut over den interkommunale planen (Strategisk plan og Håndbok). Det kommer fram i lærernes ståstedsanalyse at ikke alle bruker resultatene fra disse prøvene i det daglige arbeidet med læringsaktiviteter. Det er derfor et mål å få laget en slik plan i løpet av året. Planen kan med fordel være felles for Osen-skolene. Status/ vurdering av læringsarbeidet i skolen. Som oppvekstsenter har Seter skole og barnehage gode muligheter for å se læringsarbeidet en sammenhengende prosess fra starten i barnehagen til overgangen til videregående skole. Skoleforberedende tiltak arbeides det aktivt med i barnehagen til daglig, mer og mer systematisk etter som personalet blir skolert. Femåringene i barnehagen får tilbud om èn ukentlig førskoletime fra høstferien til sommerferien, der de arbeider sammen med småskolen i basisfag

177 Dette gjør at læringsarbeidet kan startes fra dag èn i første klasse, da elevene er kjent med miljøet, forventningene, kravene og spillereglene. Opplæringa ved Seter skole og barnehage skjer i tråd med Opplæringslova, Kunnskapsløftet og Individuelle Opplæringsplaner, men med plikt til, og stor lokal frihet til å variere tilnærming til lærestoffet. Hos oss er nærmiljøet viktig som læringsarena; skolen ut i nærmiljøet og nærmiljøet inn i skolen for å bidra til trivsel, trygghet, identitet og motivasjon for læring basert på kjente og praktiske oppgaver i kjent miljø. Ukentlig uteskole for hele barnetrinnet er et tverrfaglig og aldersblandet tiltak som knytter undervisninga tett til elevenes egen erfaringsbakgrunn og nære miljø. Skolens omgivelser brukes da som kunnskapskilde og læringsarena samtidig som elevene får fysisk aktivitet inn som en naturlig del av skolehverdagen. Hvilken lærer som har uteskolen er gjennomtenkt med hensyn til hvilke fag som legges inn, men kan godt variere fra år til år. Slik får også uteskolen ulik vekting og fokus på ulike emner over tid. Lærerne på Seter er flinke til å skape læringsfellesskap på tvers av alder. Dette er ei utfordring som krever mye forarbeid. Opptil seks ulike klassetrinn skal ha undervisning samtidig, av èn lærer, og alle skal få nok utfordringer og oppleve mestring. Bruk av læringspartner, og å la eldre elever veilede yngre er en metode skolen bruker med hell i så måte. Kollegiet har de siste årene arbeidet for å lage rullerende årsplaner som sikrer at alle elever får opplæring i forhold til alle kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Dette er et utfordrende arbeid som vi ikke er i mål med, og som vi kanskje aldri skal bli helt ferdig med, da skolen hele tida vil være i endring. Skolen har arbeidet med å etablere en felles pedagogisk plattform, og med klart definerte lokale mål for skolen, men dette er ikke fullført eller nedfelt i behandlede planer. Nå arbeides det også med å se dette arbeidet felles for kommunens skoler og barnehager. I forbindelse med Ungdomstrinnsatsinga (UiU) og evaluering av skolebasert kompetanseutvikling (SKU) mener lærerne at det er bedre kvalitet på pedagogisk fellestid etter dette arbeidet. Kollegiet har også flere faglige diskusjoner og felles refleksjoner, noe som fører til felles forståelse av at lærersamarbeid er viktig. Et videre steg i dette arbeidet vil være kollegaveiledning / kollegaobservasjoner, og dette planlegges i vårhalvåret. Status for skole/ heim- samarbeid Skolen har tett samarbeid med foreldre/ foresatte og FAU. Dette samarbeidet er viktig og har stor betydning for elevens læring. At heim og skole snakker samme «språk» og gir sammenfallende signaler til elevene har betydning for læringsmiljø og læringsutbytte

178 I høst har skolen og FAU samarbeidet om planlegging og gjennomføring av en skoletur for elever, lærere og foresatte. Tre dager til ende ble trønderhovedstaden besøkt med sosialt, kulturelt og faglig innhold. Foreldreundersøkelsen gjennomføres uke 1. Resultat av Elevundersøkelsen Gjennomføres uke 1 Trivsel Motivasjon Heim skole Støtte fra lærerne Arbeidsforhold og læring Vurdering og læring Medvirkning Trygt miljø Vurdering av arbeidsmiljøet ved skolen Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig i januar/februar. Tidligere års samtaler viser arbeidsmiljøet oppleves som godt. Sykefraværet er lavt, og vi kjenner ikke til at fravær er jobbrelatert. Det har ikke vært langtidsfravær i året. Lærernes arbeidsplasser må anses godkjent, med unntak av behov for lydisolering mellom arbeidsrom og barnehage. Dette utstyret har ankommet skolen og vil bli montert i løpet av januar. Det er behov for ny vernerunde på skole og barnehage. Lærerundersøkelsen gjennomføres uke 1. Medarbeidersamtaler i uke 1 og 2. Tilbakemelding på utviklingsarbeid i skolen Her vises det til tilstandsrapport for forrige år. Utviklingsarbeid foregår kontinuerlig, men vi er ikke flinke nok til å oppsummere og avslutte arbeidet, og sikre implementering. Dette er skolelederne så smått i gang med, og vi har god nytte av møtepunkter med felles fokus sammen med sektorleder

179 Inneværende år har skolen gjennomført ekstern skolevurdering med tema «Hvordan sikres kompetansemålene i aldersblandede grupper». Vurderingsgruppa konkluderer med at skolen er i gang med gode utviklingsprosesser som må videreføres og landes. Personalet bør videre reflektere over egen vurderingspraksis. Oppfølgingsarbeidet er skissert i tilsvar til skoleeier og Regionkonsulenten, datert , oppsummert i åtte punkter. Det arbeides med alle punktene, og dette arbeidet vil fortsette gjennom året. Høsten har, som beskrevet tidligere, vært preget av rektor under opplæring, permisjoner og ikke fylte lærerstillinger. Under disse forhold har det vært mest fokus på å holde elevenes hverdager i gang, og mindre på skolens utviklingsarbeid. Dette vil bedres fra februar, da vi endelig blir fulltallig. Statusvurdering av det psykososiale miljøet på skolen Skolen har i flere år arbeidet med Olweus- programmet, og ønsker å bli sertifisert som Olweus- skole. Ved siste gjennomgang, vår 2016, fikk skolen positive tilbakemeldinger på det praktiske arbeidet, men vi manglet dokumentasjonsrutiner og kvalitetsplan for å bli godkjent. Dette håper vi å få i orden til våren Forrige års elevundersøkelse viste at enkeltelever ved Seter skole opplever å bli mobbet på skolen. Skolen opprettet også undersøkelsessaker med påfølgende oppfølging i løpet av året. Det har ikke blitt avdekket mobbing ved skolen i forbindelse med disse sakene, men vi bør og skal ha fokus på det psykososiale miljøet kontinuerlig. Olweusundersøkelsen ble gjennomført tidlig vår 2016 som oppfølging til resultatene vi så i elevundersøkelsen, men resultatene forsvant i Olweus-databasen, og kunne ikke gjenopprettes. Det er en svakhet ved systemet til Olweus, og førte til stor frustrasjon hos oss, da det er tidkrevende å forberede og gjennomføre undersøkelsen. Skolens årshjul synliggjør sosiale trivselstiltak, arrangement og aktiviteter som også kan bidra til å avdekke og forebygge mobbing. Dette gjelder også turer, som i startuka på høsten, Trondheimsturen med FAU, mellomtrinnets leirskole og ungdomsskolens utenlandstur. I skole- og barnehagelederforum er det nå tatt initiativ til at arbeid med sosial læreplan for skolene/ barnehagene skal starte opp. Dette har vært diskutert i flere år, men kanskje kan det bli en realitet når vi tenker felles plan for skolene og barnehagene

180 Eventuelt andre punkter skolen ønsker å ta med Grønt Flagg Seter skole og barnehage ble våren 2016 godkjent som miljøsertifisert skole, og kunne heise det synlige beviset i form av grønt flagg. Grunntanken er at miljøbevisste barn blir miljøbevisste voksne. Derfor er det viktig å starte opplæringa tidlig, og involvere heimene i arbeidet. Vi har hatt fokus på å begrense søppel og kildesortere riktig. Elevene har også gjort innsats i nærmiljøet, og før jul arrangerte foreldre og elever byttedag på skolen. Her kunne alt av vinterutstyr tas med for bytte, gi bort, salg, og oppmøtet og byttingen var bra. Det grønne flagget må fortjenes hvert år, slik at arbeidet med miljøbevissthet må være en kontinuerlig prosess. Det er ønskelig at arbeidet skal være en naturlig del av hverdagen, men foreløpig ser vi at vi stadig må ha nye aksjoner for å sikre at hverdagsrutinene opprettholdes. Fysisk aktivitet Helse og inaktivitet er i dag ikke bare et problem på individnivå, men et samfunnsproblem. Grunnlaget for et fysisk aktivt og friskt liv dannes i tidlig alder Derfor må skolen bidra med å forebygge. Fysisk aktivitet fører til bedre læring, bedre skoleprestasjoner, bedre folkehelse og bedre trivsel og læringsmiljø. Geir Resalands doktorgradsavhandling 60 minutter daglig fysisk aktivitet for barn i skolen (HiSF), viser at det beste tiltaket for å forebygge de store livsstilsykdommene er at alle barn og unge har 60 minutter daglig fysisk aktivitet i skolen. Her på Seter har vi spredd kroppsøving/ svømming og uteskole på ulike dager, slik at fysisk aktivitet inngår i timeplanen tre dager pr uke. Skolen har meget god kompetanse i kroppsøving. På barnetrinnet brukes i tillegg treningsprogrammet Røris ukentlig, og alle elever har en time friminutt daglig. På Seter brukes friminuttene til fysisk aktive leiker og spill, og vi ser sjelden passive elever. På ungdomsskolen har elevene selv valgt Natur, miljø og friluftsliv som valgfag. Dette bidrar også til at elevene får mer fysisk aktivitet inn i skolehverdagen. Inspeksjonslærer har ansvar for involvere alle i leik og spill, eventuelt initiere/organisere aktiviteter som inviterer til samspill. Det er likevel grunn til å opprettholde fokus på fysisk aktivitet, da vi ser en tendens til at elevene på Seter også er mindre fysisk aktive nå enn tidligere

181 Seter skole og barnehage, 30. desember Lillian Dombu Konstituert rektor

182 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fredag 16. desember, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral

183 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

184 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning i grunnskolen Spesialundervisning i skolehverdagen Spesialundervisning - utvikling over år System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...28 Side 3 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

185 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for 2016 inneholder alle obligatoriske indikatorer og alle anbefalte indikatorer. Ut over dette har vi igjen tatt inn en lokalt valgt indikator; spesialundervisning. Vi har data som viser at vi fortsatt er meget høgt på statistikken over kommuner med stort antall elever som får spesialundervisning. Det er ikke minst viktig å vite hvorfor det er slik. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et overblikk over hvordan det står til i skolene våre. Hva er vi gode på, hva kan vi forbedre? Denne innsikten og kunnskapen skal brukes aktivt i dialogen med skolene og dermed bidra til å skape utvikling i skolene våre. Uten tvil har skolelederne, altså rektorene, en stor og krevende oppgaven med å drive og sikre en god kvalitet for alle i et krevende spenningsfelt mellom mange aktører og interessenter. Svingninger i resultatene som vi fremlegger blir større enn de nasjonale svingningene grunnet lavt elevtall. Dette er det viktig at vi har med oss i bakhodet når vi ser på tallene og gjør et forsøk på analyse om hvorfor det er slik. Samtidig er det viktig at vi ikke lar store de svingningene forklares av lavt elevtall. Vi skal være oppdaterte på arbeidsmetoder, vurderingsformer og relasjonsbygging mellom elev og ansatt, slik at miljøet for læring blir best mulig hele tiden. Vi ser at vi har hatt en jevn stigning i resultatet på læringskulturen, noe som kan tyde på at det hos oss er en god kultur for læring blant elevene. Da skulle det ligge godt til rette for læring, og det pedagogiske personalet har et godt utgangspunkt for å utøve faget og legge til rette for læring sammen med elevene. Skole og skoledrift er ikke statisk. Oppsummert vil jeg si at vi har mange dyktige medarbeidere i skolene våre som gjør en utmerket jobb og som viser vilje til å finne de gode løsningene for alle. Likevel; det finnes områder som vi klart kan bli bedre på, det er også skolene enige i. Side 4 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

186 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Osen kommune skal legge til rette for trivsel og bosetting og på den måten sikre et stabilt elevtall i skolene våre. Osen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 16,7 12,9 14,8 15,0 14,5 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 93,7 95,3 89,9 95,0 93,3 Osen kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 5 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

187 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Det er en målsetning for Osen kommune å opprettholde folketallet. En forutsetning for dette er at vi har tilvekst og stabilitet i barne- og elvetallet. De prognosene vi har i dag indikerer en nedgang i elevtallet på 25% i løpet av en 7-års periode. Det er en ganske alvorlig utvikling og en stor utfordring for kommunens framtid Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Lærertettheten i Osen skal være god og på høyde med vår gruppe; kommunegruppe 5. Det skal satses på videreutdanning for å sikre god, stabil og tidsriktig kompetanse i skolene våre. Side 6 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

188 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

189 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Både i fra foreldrene og fra de ansatte i skolen er det alltid et ønske om en best mulig lærertetthet. Lærertetthet alene er ikke ensbetydende med at resultater og oppfølging blir optimal, dette krever også mye av elever og ansatte og det samspillet som foregår på læringsarenaen. Jo mindre forholdene er, jo vanskeligere er det å sammenligne tallene med kommuner, fylket og landet. Tallene som foreliggerviser en god lærertetthet i Osen. Videre har vi en lærerstand med høg og god kompetanse. Kompetansekravene er i stadig endring, slik at videreutdanning er viktig også i fortsettelsen. Videre vil videreutdanning være et ledd i det å beholde dyktige folk og for å skaffe oss den kompetansen vi trenger i skolene våre Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 8 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

190 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Målet er at alle elevene i Osen skal ha et optimalt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er grunnlaget for den enkelte elevs læring. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

191 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering På alle læringsmiljøindekser i elevundersøkelsen ligger vi ihovedsak under middels resultat, bortsett fra mestring for u-trinn og læringskultur for m-trinn. Videre ser vi at støtte fra lærerne, vurdering for læring og elevdemokrati går ned, samtidig som mobbing i elevundersøkelsen øker (utrinn). Dette er ikke godt nok. Skolene må gå kritisk inn og analysere dette og finne ut hvorfor resutlatet er som det er, for så å legge opp strategier og tiltak for å forbedre dette. Et godt læringsmiljø og gode relasjoner mellom ansatt og elev er grunnleggednde viktig for å oppnå optimal læring. Skolen har jobbet med klasseledelse og vurdering for læring, og mye tyder på at dette ikke har satt seg Side 10 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

192 Kan inneholde data under publiseringsgrense. skikkelig når vi ser på disse resultatene. Dette må følges opp i fortsettelsen av både skoleledelse og skoleeier. Mobbetallene i skolene våre kan vi ikke være fornøyde med. Det jobbes jevnt med å forbedre det psykososiale miljøet i skolene våre, men likevel ser vi at tallene har økt noe. Olweus-programmet er et systematisk program, men det krever at det følges fullt og helt, og en sertifisering er en måling på arbeidet som er gjort. Det er viktig at arbeidet fortsetter med samme trykk, og at programmet følges etter intensjonen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Alle barn i Osen skal ha et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

193 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vi har svært små tall som grunnlag for denne undersøkelsen i Osen. Hvert årskull er i gjennomsnitt på ca 11 elever. Av disse ser vi at vi nå har 22,2% av elevene på 10. trinn har sagt at de er blitt mobbet 2-3 ganger pr. måned eller mer, og dette kan vi ikke være fornøyd med. Så lenge vi har de tallene vi har, må arbeidet mot mobbing fortsette. Skolene må ta dette på alvor og jobbe grundig med Olweusundersøkelsen. Involvering av både elever, foreldre og ansatte er viktig for at vi skal sikre en trygg og god skolehverdag for alle elevene våre. Endringer i Oppl.l. 9a ser ut til å stille enda større krav til skolene, og dette må vi ta på alvor Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 12 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

194 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Osen har det vært et hovedfokus på lesing som en grunnleggende ferdighet. Ansvaret for å sikre gode leseferdigheter ligger til alle som jobber i skolen og i alle fag. Osen kommune har som mål at færrest mulig elever skal prestere på mestringsnivå 1 i lesing, regning og engelsk. Side 13 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

195 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

196 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

197 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleeiers egenvurdering Osen kommune har svært små elevgrupper og vi ser at vi fortsatt har, og har hatt, for dårlige resultater på de nasjonale prøvene på 5. trinn de siste åra, særlig når det gjelder lesing og regning. Vi har en liten fremgang fra forrige år når det gjelder lesing og engelsk, men fortsatt er det bekymringsfullt når omkring halvparten av elevene våre scorer på laveste nivå, nivå 1 i lesing og regning. Det vi her snakker om er innlæringen av grunnleggende ferdigheter i skolene våre. Begynneropplæringa er viktig, og da er det samtidig viktig at vi har et godt grunnlag fra barnehagen. Samarbeid barnehage og skole er en viktig faktor Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Side 16 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

198 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål I Osen skal det være et hovedfokus på lesing som en grunnleggende ferdighet. Ansvaret for å sikre gode leseferdigheter ligger til alle som jobber i skolen og i alle fag. Side 17 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

199 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

200 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Lesing Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

201 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Regning Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

202 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vi ser at resultatene i lesing på 8.trinn har endret seg siden forrige år. Vi har økt andel elever nede på nivå 1, samtidig som vi har fått en større andel på nivå 3. Andelen på nivå 4 har gått noe ned, men på nivå 5 har vi fått en god økning, og det er vi fornøyde med. Resultatet i regning er jevnt over dårligere enn forrige gang, men det gledelige her er at vi fortsatt har en andel elever på høyeste nivå, nivå 5. Resultatet i engelsk viser at vi har en økt andel av elever på nivå 1 og 3 (totalt 80%), men ser også at vi har en andel elever på nivå 5. Mye tyder på at vi ikke lykkes helt med språkopplæringa fortsatt, og at dette delvis kan ses i sammenheng med resultater i lesing. Side 21 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

203 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Osen kommune kan ha som ambisjon at vi skal ha et resultat over gjennomsnittet i fylket i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Store svingninger i elevtall vil gi store svingninger i de statisktiske resultatene. Lokalt mål må derfor være at alle elevene skal ha faglige resultater som gjenspeiler elevenes potensiale. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Osen kommune skoleeier - Norsk hovedmål skriftlig eksamen * * * * * Kommunegruppe 05 - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,3 3,3 3,3 3,5 Sør-Trøndelag fylke - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,5 3,5 3,5 Nasjonalt - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Osen kommune skoleeier - Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,9 4,5 3,9 3,5 Kommunegruppe 05 - Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,9 4,0 3,9 Sør-Trøndelag fylke - Norsk hovedmål standpunkt 3,9 3,8 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt - Norsk hovedmål standpunkt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Osen kommune skoleeier - Matematikk skriftlig eksamen * * * * 3,0 Kommunegruppe 05 - Matematikk skriftlig eksamen 3,0 2,9 2,9 2,8 3,1 Sør-Trøndelag fylke - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,0 3,0 2,9 3,4 Nasjonalt - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Osen kommune skoleeier - Matematikk standpunkt 3,9 3,7 4,0 3,5 3,5 Kommunegruppe 05 - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 Sør-Trøndelag fylke - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 Nasjonalt - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Osen kommune skoleeier - Engelsk skriftlig eksamen * * * * * Kommunegruppe 05 - Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,8 3,7 3,6 3,4 Sør-Trøndelag fylke - Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Nasjonalt - Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Osen kommune skoleeier - Engelsk skriftlig standpunkt 4,1 4,6 4,4 4,1 3,7 Kommunegruppe 05 - Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,8 3,9 4,0 4,0 Sør-Trøndelag fylke - Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Nasjonalt - Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Osen kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Side 22 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

204 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Vi har også i år tatt ut noen tall fra diagrammet, grunnet små elevgrupper. Våren 2016 hadde begge skolene eksamen i samme fag, slik at det er mulig å offentliggjøre tall for årets eksamen. Generelt kan vi se at vi i år resultatmessig har havnet noe under resultatene til vår kommunegruppe, og at vi også har gått resultatmessig noe ned i forhold til foregående år. Vi har noe avvik mellom eksamensresultater og standpunktkarakterer, noe som vi må være oppmerksomme på i det videre vurderingsarbeidet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Optimal læring for den enkelte elev er skolens viktigste mål, slik at alle elever får utnyttet sitt læringspotensiale. Grunnskolepoengene skal gi et ærlig og reflektert bilde av resultatene vi produserer i skolen. Side 23 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember

205 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Osen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Elevene fra Osen har over år oppnådd gode sluttresultater ved endt grunnskole. Det er viktig å huske at ikke alle kan oppnå de høyeste scorene i alle fag. Vi ser at årets resultater for grunnskolepoeng har gått noe ned fra forrige år (som vi kan sammenligne oss med), og selv om små elevgrupper gir store utslag på tallene, er det viktig at vi fokuserer på å gi elevene det beste Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 24 av 28 - Tilstandsrapport for grunnskolen desember