Oslo universitetssykehus Idéfase OUS Campus Oslo. Beskrivelse Demografisk utvikling i OUS befolkningsområde

Transkript

1 Vedlegg. 08 Demografi versjon

2 Prosjektinformasjon Prosjekt Fase Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjekteringsgruppe Idéfase OUS Campus Oslo Idéfase Oslo Universitetssykehus Prosjektdirektør Nils Hjorthol Dokumentinformasjon Tittel Idéfaserapport vedlegg demografi Beskrivelse Demografisk utvikling i OUS befolkningsområde Dokumentets plass i Hoveddokument (Ja/nei) Vedlegg (Ja/Nei) Tilgjenglighet strukturen Nei Ja Åpen Versjon Dato Forfatter Årsak Kapittel berørt ESL/SPR Godkjenning Versjon Dato Godkjent av Kommentarer SPR Bildekreditering for forside fra venstre: Cellegift Fotograf: Thea Tonnesen Telemetri Fotograf: Thea Tonnesen CT Fotograf: Katrine Lunke Apeland

3 Idéfaserapport vedlegg demografi Innhold 1 Befolkningsutvikling i OUS-området definisjoner og avgrensninger Historisk befolkningsutvikling i Helse SØ området, i tall Hele Norge Framskriving MMMM-alternativet Følsomhetsanalyser Helse Sør-Øst (Helse S-Ø området) Framskriving MMMM-alternativet Følsomhetsanalyser Oslo Forutsetninger Framskriving MMMM-alternativet Følsomhetsanalyser Etnisitet Dagens situasjon Framskriving innvandrere Ulikt helsetjenestebehov i ulike befolkningsgrupper Samlet oppsummering... 16

4 1 Befolkningsutvikling i OUS området definisjoner og avgrensninger Demografien er en sentral og styrende faktor for framtidas behov for helsetjenester. Hvor mange inbyggere blir det, og hvordan blir alderssammensetningen? Demografiske framskrivinger besvarer disse spørsmålene, men selvsagt med noe usikkerhet, i og med at både fødselsrater, dødelighet og flyttemønster endrer seg over tid. Demografi kan mer formelt defineres slik: Demografi er den vitenskapelige betegnelsen på befolkningslære. Det er studiet av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt, samt utviklingen av populasjonen, primært målt ved migrasjon, fertilitet og mortalitet I denne idefaseutredningen er den demografiske analysen knyttet til å belyse utviklingen i det befolkningsområdet OUS dekker. I praksis betyr dette: Hele landet for landsfunksjoner Helse Sør Øst området for regionfunksjoner Bydeler i Oslo for lokal og områdefunksjoner. Derfor omfattes alle disse nivåene. Befolkningsframskrivingene er basert på fire komponenter: fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. For å illustrere usikkerheten om den framtidige utviklingen gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om komponentene, med betegnelsene L (lav), M (mellom) og H (høy). Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Hovedalternativet som brukes her har betegnelsen MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter. I følsomhetsanalysene brukes alternativene som gir den laveste og høyeste nasjonal befolkningsvekst, de har betegnelsene LLML og HHMH. Disse regnes imidlertid som mindre realistiske, da det forutsetter at alle komponenter antar relativt ekstremverdier gjennom hele framskrivingsperioden. Fokus er på befolkningsframskriving for årene 2025, 2030 og De samme forutsetningene er brukt både for hele Norge, for Helse Sør Øst området og for Oslo. Tidsperspektivet for idefasen er satt til 2030, dvs. at kapasitet og areal ska beregnes ift. forventet 2030 befolkning. I kapasitetsberegningene legges mmmm alternativet fra Statistisk Sentralbyrå til grunn. Men i belysningen av den demografiske utviklingen er det både belyst et tidsperspektiv til 2040, og gjort følsomhetsanalyser ved å legge inn andre forutsetninger enn bare mmmmalternativet. Dette belyser noe av usikkerheten i slike analyser. Historisk sett har f.eks. Oslo vokst fortere enn mmm alternativet i framskrivingene har forutsett. OUS har lokal og områdefunksjoner for rundt innbyggere per i dag, og områdefunksjon for ytterligere rundt innbyggere. Regionfunksjonen omfatter ca. 1,5 mill innbyggere. I tillegg kommer de flerregionale funksjoner og landsfunksjonene. OUS er i tillegg «bakvakt» for andre sykehus på en del områder ut over det som formelt sett er definerte funksjoner.

5 2 Historisk befolkningsutvikling i Helse SØ området, i tall Figuren nedenfor viser den samlede befolkningsveksten per år i Norge Figur 1. Netto befolkningsvekst i Norge Som det framgår er fødselsoverskuddet relativt stabilt på per år, mens netto innflytting har svinget betydelig fra ned mot 0 i de årene det har vært lavest, til opp mot per år de siste årene. Dette viser også et bilde av usikkerheten i framskrivingene, særlig mht. netto inn eller utflytting. Nedenfor beskrives de langsiktige historiske trendene. Nedenfor blir befolkningsutviklingen i Norge fra 1950 vist. Sammen med Norge i sin helhet er Helse S Ø området (utenfor Oslo & Akershus) og Oslo & Akershus (OA) området bli belyst. Den øverste delen av tabell 1 viser befolkningen i de tre regionene, som skal undersøkes, med intervall på hvert tiende år fra Nederste del av tabellen viser befolkningsøkningen på de ene side, og akkumulert økning fra 1950 på den andre siden. Oppsummeringen er at befolkningen i OA området vokser raskere sammenlignet med Norge og Helse S Ø området. Figur 2 viser også dette. Figuren viser akkumulerte befolkningsøkningen fra 1950 for hvert område. Som vist på bildet så går linjene for Norge og Helse S Ø området tilnærmet parallelt, mens linjen for OA stiger raskere. Tabell 1. Befolkningsutvikling i Norge, Helse SØ området og Oslo & Akershus, Område Hele Norge Helse SØ 1) Oslo & Akershus Økning fra forrige periode Hele Norge 9,54 % 7,88 % 5,60 % 3,82 % 6,44 % 10,15 % Akkumulert 9,54 % 17,41 % 23,02 % 26,84 % 33,28 % 43,43 % Helse SØ 7,21 % 7,01 % 6,98 % 3,60 % 5,20 % 7,76 %

6 Akkumulert 7,21 % 14,21 % 21,20 % 24,80 % 30,00 % 37,76 % Oslo & Akershus 14,95 % 12,82 % 2,57 % 7,07 % 12,47 % 18,07 % Akkumulert 14,95 % 27,77 % 30,34 % 37,41 % 49,89 % 67,96 % 1) Helse SØ området uten Oslo og Akershus Figur 2. Akkumulert befolkningsøkning fra Hele Norge 3.1 Framskriving MMMM alternativet Tabell 2 nedenfor viser befolkningsframskriving i Norge inndelt i sju aldersgrupper. Som vises i tabellen, anslås økning i folketallet for alle aldersgrupper fram til I henhold til framskrivingen blir befolkningstallet i Norge rundt 6 millioner i 2030 og 6,4 millioner i 2040 eller 21 % og 28 % økning fra 2012 henholdsvis til 2030 og Det er også verdt å peke på at befolkningstallet i aldersgruppene 67 år og eldre øker raskere en i de yngre aldersgruppene. For eksempel blir aldersgruppen 67 år og eldre litt over 1 million mennesker i 2030 som er nesten 60 % økning fra 2012 og i 2040 har økningen blitt 93 %. Til sammenligning er økningen hos aldersgruppen % og 19 % henholdsvis til 2030 og Tabell 2. Befolkningsframskriving , hele Norge Aldersgruppe Sum Sum Sum

7 Når antall eldre øker raskere enn andre aldersgrupper, vil de utgjøre en større del av fremtidens befolkning. Figur 3 viser befolkningsfordelingen per aldersgruppe. De fire øverste fargene i figuren representerer gruppen 67 år og eldre. I 2012 utgjør de 13 % av befolkningen, men gruppen blir 17 % og 20 % henholdsvis i 2030 og Samtidig reduseres andelen for største aldersgruppen, åringer, fra 36 % i 2012 til 33 % i Figur 3. Aldersgruppe fordeling , hele Norge 3.2 Følsomhetsanalyser Det er usikkerhet er knyttet til befolkningsframskrivingene. For å sjekke følsomheten i framskrivingen ved justering av ulike forutsetninger, ble framskrivingene som gir de laveste og høyeste befolkningstallene hentet fra SSB. Disse framskrivingene har betegnelsene LLML og HHMH. Tabell 3 viser befolkningstall i Norge per aldersgruppe i forhold til lav og høy vekst. Tabell 3. Befolkningstall i Norge per aldersgruppe, lav og høy vekst. Lav vekst Høy vekst Aldersgruppe Sum Figur 4 viser hvordan LLML og HHMH alternativene avviker fra MMMM alternativet i prosent. Som figuren viser blir det, naturlig nok, mer avvik i framskrivingene når tidsperspektivet økes. Det er også verdt å peke på at forskjellen mellom HHMH og MMMM alternativene er mer enn forskjellen mellom LLML og MMMM i forhold til framskrevet befolkningstall i Det betyr at sannsynligheten at befolkningstallet blir høyere i 2040, enn det som framskrives i MMMM alternativet, er større enn at det blir lavere.

8 Figur 4. Følsomhetsanalyse, Norge 4 Helse Sør Øst (Helse S Ø området) 4.1 Framskriving MMMM alternativet Tabell 4 nedenfor viser befolkningsframskriving per fylke i Helser Sør Øst området fram til 2040, og befolkningsendringen fra Som tabellen viser, blir befolkningen i hele Helse S Ø området rundt 3,2 millioner mennesker i 2030, som er 24 % økning fra I 2040 blir befolkningen rundt 3,5 millioner eller 32 % økning fra Veksten i Hedmark, Oppland og Oslo blir litt annerledes en i de andre fylkene. Hedmark og Oppland vil oppleve lavere vekst en de andre fylker, mens befolkningen i Oslo øker raskere. Tabell 4. Befolkningsframskriving per fylke, Helse Sør Øst området Fylke Bef.tall Bef.tall Endring Bef.tall Endring Bef.tall Endring Østfold ,95 % ,16 % ,37 % Akershus ,87 % ,33 % ,33 % Oslo ,92 % ,97 % ,95 % Hedmark ,90 % ,39 % ,55 % Oppland ,76 % ,12 % ,09 % Buskerud ,04 % ,91 % ,95 % Vestfold ,82 % ,87 % ,55 % Aust Agder ,97 % ,39 % ,44 % Vest Agder ,78 % ,00 % ,99 % Sum Helse SØ ,40 % ,76 % ,07 % Tabell 5 og figur 5 nedenfor viser befolkningsutvikling for et «typisk» fylke i Helse S Ø området. På samme måte som for hele Norge, blir det kontinuerlig økning for alle aldersgrupper fram til Som for hele Norge vil aldersgruppen 67 og eldre øke raskere sammenlignet med andre aldersgrupper.

9 Hvis man ser på samme de aldersgrupper i figur 5 og figur 3, ser vi at endringen i fordelingen blir nesten den samme, dvs. gruppen 67 år og eldre vil bli rundt 20 % av befolkningen i 2040 sammenlignet med 13 % i Samtidig reduseres andelen åringer fra 36 % i 2012 til 33 % i Tabell 5. Befolkningsframskriving per aldersgruppe , Vest Agder Aldersgruppe Sum Sum Sum Figur 5. Aldersgruppe fordeling , Vest Agder 4.2 Følsomhetsanalyser Av samme grunn som omtalt i kapitel 3.3 er følsomheten for ulike beregningsforutsetninger i Helse S Ø området belyst nedenfor. Tabell 6 viser befolkningstall i Helse SØ området per fylke i forhold til lav og høy vekst. Tabell 6. Befolkningstall i Helse SØ området per fylke, lav og høy vekst Lav vekst Høy vekst Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland

10 Buskerud Vestfold Aust Agder Vest Agder Sum Helse SØ Figur 6 viser hvordan LLML og HHMH alternativene avviker fra MMMM alternativet i prosent. Som tidligere gir økt tidsperspektiv større usikkerhet. Figur 6. Følsomhetsanalyse, Helse SØ 5 Oslo 5.1 Forutsetninger Se generell beskrivelse av forutsetningene i kapitel 3.1. Oslo kommune oppdelt i bydeler med ulik demografiske utvikling. For eksempel forventes Sentrum å vokse med 69 % til 2025, mens Frogner kun forventes å vokse med 16,5 % i samme periode. 5.2 Framskriving MMMM alternativet Tabell 7 nedenfor viser befolkningsframskrivingen per bydel i Oslo fram til 2040 sammenlignet med Som tabellen viser, blir befolkningen i Oslo rundt mennesker i 2030 som er 29 % økning fra 2012 og i 2040 blir befolkningen rundt millioner eller 37 % økning på grunn av Dette er en raskere vekst i befolkningstall sammenlignet med Norge i alt og Helse SØ området.tabellen viser også at det er betydelig forskjell i befolkningsutviklingen mellom områdene i Oslo. Som vises i tabellen er utviklingen i OUS opptaksområdet relativt likt med gjennomsnittet for hele Oslo, mens i Diakonhjemmets område vil det bli mindre vekst i befolkningen. Derimot vil bli det bli en raskere befolkningsøkning i «Lovisenberg s bydeler». Tabell 7. Befolkningsframskriving per bydel i Oslo Bydeler Bef.tall Bef.tall Endring Bef.tall Endring Bef.tall Endring Sagene ,24 % ,26 % ,93 % Nordre Aker ,98 % ,90 % ,94 % Bjerke ,64 % ,95 % ,99 % Østensjø ,55 % ,70 % ,99 %

11 Nordstrand ,81 % ,62 % ,04 % Søndre Nordstrand ,66 % ,35 % ,87 % Sum OUS opptaksområdet ,07 % ,14 % ,45 % Frogner ,48 % ,83 % ,49 % Ullern ,98 % ,36 % ,91 % Vestre Aker ,83 % ,21 % ,65 % Sum Diakonhjemmet ,50 % ,65 % ,39 % Gamle Oslo ,53 % ,15 % ,25 % Grünerløkka ,27 % ,63 % ,64 % St. Hanshaugen ,12 % ,07 % ,95 % Sentrum ,74 % ,29 % ,95 % Sum Lovisenberg ,59 % ,30 % ,89 % Grorud ,28 % ,14 % ,14 % Stovner ,65 % ,30 % ,76 % Alna ,09 % ,94 % ,53 % Sum andre bydeler ,18 % ,97 % ,63 % Sum OUS Område ,52 % ,63 % ,71 % Figur 7. Bydelkart av Oslo

12 Tabell 8 og figur 8 nedenfor viser befolkningsutviklingen i Oslo per aldersgruppe. Igjen, på samme måte som for Norge i alt og Helse S Ø området, vil aldersgruppen 67 og eldre øke raskere sammenlignet med andre aldersgrupper. Oslo vil imidlertid fortsatt ha relativt færre mennesker som er eldre enn 67 år sammenlignet med hele Norge og Helse S Ø området. Ifølge framskrivingen vil antall mennesker 67 og eldre bli 12 % av befolkningen i 2030 (økning fra 10 % i 2012) sammenlignet med 16,5 % og 17 % henholdsvis til Helse S Ø området og i hele Norge. Tabell 8. Befolkningsframskriving per aldersgruppe , Oslo i alt. Aldersgruppe Sum Sum Sum Figur 8. Aldersgruppe fordeling , OUS opptaksområdet 5.3 Følsomhetsanalyser Av samme grunner som vist i kapitel 3.3 er følsomheten for ulike vekstforutsetninger i Helse S Ø området belyst. Tabell 9 viser befolkningstall i Oslo per bydel i forhold til lav og høy vekst.

13 Tabell 9. Befolkningstall i Oslo per bydel, lav og høy vekst Lav vekst Høy vekst Bydel Sagene Nordre Aker Bjerke Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Frogner Ullern Vestre Aker Gamle Oslo Grünerløkka St. Hanshaugen Sentrum Grorud Stovner Alna Sum Oslo i alt Figur 9 viser hvordan LLML og HHMH alternativene varierer fra MMMM alternativet i prosent. På samme måte som for hele Norge, blir det mere utslag i framskrivingene når tidsperspektivet forlenges, og forskjellen mellom HHMH og MMMM alternativene er betydelig mere enn forskjellen mellom LLML og MMMM. Dersom figur 9 blir sammenlignet med figurer 4 og 6, kommer det fram at følsomheten i befolkningsframskrivingene for Oslo er litt høyere enn tilsvarende tall i framskrivingene for hele Norge og Helse Sør Øst området.

14 Figur 9. Følsomhetsanalyse, Oslo 6 Etnisitet 6.1 Dagens situasjon Nedenfor er det vist en sammenligning av befolkningssammensetningen i Oslo og Norge. Tabell 10 viser antall innbyggere og innvandrere 1 i Norge og Oslo. Som tabellen viser er befolkningssammensetningen litt annerledes i Oslo enn i Norge som helhet. Oslo har ca.12 % av Norges innbyggere, mens nesten 27 % av Norges innvandrere bor i Oslo. Omlag 30 % av Oslos befolkningen er innvandrere, mens tilsvarende tall for hele landet er 14 %. Tabell 10. Innbyggere og innvandrere. Sammenligning mellom Norge i alt og Oslo. Norge Oslo % Oslo Antall innbyggere ,41 % Antall innvandrere ,66 % % Innvandrere 14,06 % 30,21 % Inndelt etter hvilket land innvandrerne kommer fra, er det en klar forskjell mellom Oslo og Norge. Figur 10 viser at mens halvparten av alle innvandrere i Norge er fra Europa, utgjør europeiske innvandrere bare omtrent tredjedel av antall innvandrere i Oslo. De to gruppene er ulike: Vestlige /europeiske arbeidsinnvandrere er "friskere" enn gjennomsnittsbefolkningen (og yngre). Ikke vestlige grupper (i praksis Asia og Afrika) har økt sykelighet. 1 Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre

15 Figur 10. Innvandrere sortert etter landbakgrunn. Sammenligning mellom Norge i alt og Oslo 6.2 Framskriving innvandrere Tabell 11 nedenfor viser framskriving i forhold til innvandrere. Tabellen viser antall innvandrere og relativ endring i forhold til 2012, både for middels nasjonal vekst (MMMM) og middels nasjonal vekst med høy innvandring (MMMH). Sammen med figur 11, viser tabellen at det forventes at det blir stadig økning i antall innvandrere de neste årene. Det er også verdt å merke seg at antall innvandrere fra Østeuropeiske EU land øker mye raskere enn innvandrere fra andre områder. Tabell 11. Framskriving i forhold til innvandrere etter opprinnelsesland Kategori Øst Europa utenfor EU, Afrika, Asia og Latin Amerika EU uten Øst Europa, samt EFTA, Nord Amerika, Australia og New Zealand Øst europeiske EU land Alle opprinnelsesland Alternativ Ant.innv. Ant.innv. Endring Ant.innv. Endring Ant.innv. Endring MMMM ,77 % ,38 % ,62 % MMMH ,51 % ,91 % ,69 % MMMM ,27 % ,92 % ,29 % MMMH ,45 % ,18 % ,87 % MMMM ,99 % ,89 % ,83 % MMMH ,91 % ,51 % ,73 % MMMM ,70 % ,11 % ,58 % MMMH ,45 % ,46 % ,86 % Figur 11: Framskriving i forhold til innvandrere, alle opprinnelsesland 6.3 Ulikt helsetjenestebehov i ulike befolkningsgrupper Selv om ikke norske offisielle statistikker har gode tall på dette, så finnes det likevel betydelig med informasjon. Øket ressursbehov til helsehjelp i innvandrerbefolkningen skyldes både

16 a) øket sykelighet og spesielle helseproblemer innen enkelte innvandrergrupper (dette godt dokumentert innen en rekke områder) og b) at helsehjelpen er mer krevende grunnet språkproblemer (behov for tolk) og kulturelle forskjeller. I rapporten Sosial ulikhet i helse mars 2014 s. 95 angis: I gjennomsnitt er innvandreres helse også dårligere enn i befolkningen som helhet, og ikke vestlige innvandrere ser ut til å ha noe mer alvorlige sykdommer. Kjønnsforskjellene i helse var oftere større blant innvandrerne i studien til Blom (2008) enn i befolkningen ellers, med dårligere helse blant kvinnene som hovedmønster. Forskjellene mellom pakistanske innvandrere og etnisk norske består selv etter kontroll for utdanning, sysselsetting, yrkesklasse og inntekt, selv om disse faktorene «forklarte» drøyt halvparten av den opprinnelige forskjellen (Syed m.fl. 2006). Svein Blom (Statistisk sentralbyrå 2008) konkluderte at innvandrere og deres etterkommere vurderer sin helse som mindre god enn hele befolkningen (67 % mot 86 %). Diabetes, hjertekarsykdom og overvekt en doktoravhandling hadde nylig dette som tema: "Cardiovascular disease, diabetes and ethnicity. Quality of diabetes care in a multiethnic general practice population in Oslo". Anh Thi Tran, University of Oslo 15. nov Avhandlingen viser at forekomsten av diabetes og hjerte og karsykdommer var minst dobbelt så høy i innvandrergrupper fra Asia og Afrika som hos etnisk norske og at gjennomsnittsalderen når diagnosen type 2 diabetes ble stilt var 8 15 år lavere. Innvandrere med type 2 diabetes hadde høyere blodsukker tross mer intensiv medikamentell behandling. Videre var de etniske forskjellene i hjertekarsykdommer enda større for pasienter uten diabetes, dvs disse forskjellene er ikke kun en diabetes type 2 effekt. Disse to store sykdomsgruppene har således en minst doblet sykelighet i innvandrerbefolkningen. Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner inkl. kronisk nyresykdom, øyeskader og sår, i tillegg til hjertekarsykdom. Folkehelseinstituttet rapporterer tilsvarende funn. De fant i 2012 bl. a. at 90 % av pakistanske kvinner har forhøyet risiko for å utvikle type 2 diabetes. Andelen overvekt er høy hos viktige innvandrergrupper med de komplikasjoner det fører med seg (hver fjerde av de eldste innvandrerkvinnene er overvektige), mens andelen mosjonister er lavere. Kreft vi har liten kunnskap om forekomst av kreft i de forskjellige innvandrergruppene da landbakgrunn ikke er en variabel i Kreftregisteret i dag. En studie ved Ahus viser at innvandrerkvinner med brystkreft langt oftere har fremskredet kreft ved diagnosetidspunktet og at dødeligheten for somaliske kvinner er høy (50 %). Kroniske og alvorlige infeksjoner forekomsten av alvorlige og svært behandlingskrevende infeksjoner som tuberkulose og HIV er langt høyere i innvandrergrupper fra Afrika og Asia. Tall fra FHI viser at halvparten av alle nye HIV tilfeller finnes hos flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Abort og familieplanlegging tall fra Norge og andre land viser høyere aborttall og større behov innen svangerskapsomsorg. Alvorlig, arvelig sykdom hos barn en rekke studier i Norge (Camilla Stoltenberg, FHI og Petter Strømme OUS) og utlandet viser en betydelig oversykelighet og overdødelighet (minst x 2) av en rekke alvorlige sykdommer inkl medfødt og nevrologisk sykdom hos barn i visse innvandrergrupper. Ulykker innvandrere har øket risiko både for trafikkulykker, drukning og brannskader. OUS fant at hver andre pasient < 15 år behandlet for brannskade var fra Asia, Afrika eller Latin Amerika.

17 Referanser: HOD. Likeverdige helse og omsorgstjenester god helse for alle. Nasjonal strategi om innvandreres helse ii/hod/nyheter ogpressemeldinger/nyheter/2013/helse og omsorgsminister lanserte strat.html?id= Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt. Mars Espen Dahl, Fakultet for samfunnsfag /Sosialforsk. Høyskolen i Oslo og Akershus (side 95). Marianne Tønnesen. Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge. Statistisk sentralbyrås rapporter 2014/4. Rabanal KS, Lindman AS, Selmer RM, Aamodt G (2012). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. European Journal of Preventive Cardiology. Kumar BN (2006) Ethnic differences in obesity and related risk factors for cardiovascular diseases among immigrants in Oslo, Norway. Faculty of Medicine, University of Oslo. 7 Samlet oppsummering Her er vist befolkningsframskrivinger for hele Norge, Helse S Ø området og Oslo. Fokus er på utviklingen fra 2012 og fram til 2025, 2030 og Framskrivingene er hentet fra SSB. De er basert på fire komponenter: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Den historiske befolkningsutvikling viser at fra 1950 har befolkningen i Helse S Ø området (uten Oslo og Akershus) vokset med om lag den samme hastighet som i hele landet. Befolkningen i Oslo og Akershus har på den annen side vokset mye raskere enn hele landet. De demografiske framskrivingene indikerer at denne trenden i befolkningsutviklingen vil fortsette, dvs. Oslos befolkningen vil øke raskere i Oslo enn i resten av landet sett under ett. I 2030 vil befolkningen bli ca mennesker i Oslo, i Helse S Ø området og i Norge i alt. Det betyr en forventet økningen fra 2012 til 2030 på 29 % i Oslo, 24 % i HSØ området og 21 % i hele landet. Framskrivingene viser også at alderssammensetningen blir annerledes i fremtiden enn i dag. Antall innbyggere 67 år og eldre blir relativt flere i 2030 enn i dag. I 2012 var det ca innbyggere i denne aldersgruppen. I 2030 er dette forventet å ha økt til ca og i 2040 til dvs. nærmere en dobling til Fordi de eldste aldersgruppene er de som bruker klart mest helsetjenester, er det av stor betydning for kapasiteten at denne aldersgruppen øker så mye i åra fram mot 2030 og Oslo er sammenlignet med hele Norge i forhold til innvandrere og etnisitet. Sammenligningen viser at innvandrere i Oslo utgjør 30 % av Oslos befolkningen mens de utgjør 14 % i hele Norge. Sammenligningen viser også at innvandrere med opprinnelsesland utenfor Europa er relativt flere i Oslo enn i hele Norge.