Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Bevertning kl Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Sivert Moen ordfører 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 22/17 Innhold Saker til behandling Referatsaker Arkivsaksnr RS 5/17 Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS /658 RS 6/17 PS 23/17 Særutskrift Valg av faste møtefullmektiger i forliksrådet Saker til behandling Trondheimsveien - E6 sør - Oppland/Hedmark grense - Jaktøya - bompengesøknad 2017/ /4220 PS 24/17 Sammenslåing av KomRev Trøndelag og Revisjon Midt-Norge 2016/2812 PS 25/17 Etablering av Gaulavassdraget vannområde 2017/1201 PS 26/17 Mulige andre saker _Rp_StørenNæringsområde_EndeligBehandling_ SLUTTVEDTAK Det er planlagt presentasjon fra Nye Veier PS 26/17 vil bli nærmere presentert i møtet. 2016/2140 3

4 Saker til behandling PS 22/17 Referatsaker 4

5 Møteprotokoll - Styret Møtedato/tid: kl 10:00-11:00 Møtested: Kongensgt. 9, 4.etasje. Møterom Gallestein Møtende medlemmer: Inga Balstad, leder Jan Ole Sund, nestleder Helge Bjørn Bæverfjord Oddlaug Børseth Brekken Torbjørn Berglann Andre møtende: Arvid Hanssen Arkivsak: 17/42 Merknader: Det fremkom ingen merknader til innkalling og saksliste. Sakliste: Saksnr. Saktittel 11/17 Godkjenning av protokoll fra styremøte /17 Referatsaker til styremøtet /17 Regnskap og årsberetning for /17 Utbetaling av egenkapital i forbindelse med sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat. 15/17 Orientering om status sammenslåingsprosess Komsek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, 16/17 Eventuelt. 5

6 Sak 11/17 Godkjening av protokoll fra styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Protokollen godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 12/17 Referatsaker til styremøtet Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Referatsakene tas til orientering. Behandling: Følgende referatsaker ble presentert i møtet: 1. Ressursbruk Konsek per Personellsituasjonen ut Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Sak 13/17 Regnskap og årsberetning for 2016 Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Styret vedtar årsberetningen og regnskapet for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS for Styret foreslår at det regnskapsmessige overskuddet for 2016 på kr ,02 overføres til annen egenkapital. Styret fremmer saken for representantskapet med følgende innstilling: Representantskapet fastsetter årsregnskapet for 2016 for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og slutter seg til styrets forslag om å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2016 på kr ,02 til konto annen egenkapital. 6

7 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Styret vedtar årsberetningen og regnskapet for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS for Styret foreslår at det regnskapsmessige overskuddet for 2016 på kr ,02 overføres til annen egenkapital. Styret fremmer saken for representantskapet med følgende innstilling: Representantskapet fastsetter årsregnskapet for 2016 for Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og slutter seg til styrets forslag om å avsette det regnskapsmessige overskuddet for 2016 på kr ,02 til konto annen egenkapital. Sak 14/17 Utbetaling av egenkapital i forbindelse med sammenslåing av kontrollutvalgssekretariat Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Under forutsetning av at alle tilslutter seg ny selskapsavtale utbetales kr av egenkapitalen til dagens deltakere i Konsek basert på andel av honorar i Sør-Trøndelag fylkeskommune får tilbakebetalt sin innskuddskapital når Trøndelag fylkeskommune tiltrer ny selskapsavtale. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Under forutsetning av at alle tilslutter seg ny selskapsavtale utbetales kr av egenkapitalen til dagens deltakere i Konsek basert på andel av honorar i Sør-Trøndelag fylkeskommune får tilbakebetalt sin innskuddskapital når Trøndelag fylkeskommune tiltrer ny selskapsavtale. Sak 15/17 Orientering om status sammenslåingsprosess Komsek Trøndelag IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Saken tas til orientering. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 7

8 Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 16/17 Eventuelt. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /17 Innstilling til styret Saken legges fram uten innstilling. Behandling: Vedtatt møteplan for styret ble drøftet. Følgende omforente forslag om å endre vedtatt møteplan ble fremmet og vedtatt: Styremøte oppsatt 1. juni flyttes til 13.juni. Vedtak: Styremøte oppsatt 1. juni flyttes til 13.juni. 8

9 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2017/761-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Formannskapet 11/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av faste møtefullmektiger i forliksrådet Ingress Det skal være et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd. Møtefullmektigene oppnevnes av kommunen hvert fjerde år. Saksopplysninger Følgende har i perioden hatt verv som møtefullmektig i forliksrådet: Olav Kjøtrød Tor Flagestad Stine Skårvold Da perioden for oppnevnte møtefullmektiger allerede er gått ut, haster det med å foreta nytt valg. Lensmannen opplyser pr telefon at nyoppnevnt møtefullmektig vil måtte kunne møte i forliksrådet Saken legges derfor fram for avgjørelse i formannskapet. Møtefullmektigene oppnevnes av kommunen hvert fjerde år. En møtefullmektig behøver ikke å være bosatt i kommunen. Personene som velges må være over 25 år, ha alminnelig god samfunnsmessig kunnskap, og beherske norsk språk godt både muntlig og skriftlig. Videre vil det være en fordel at de som oppnevnes har kunnskap om forliksrådets virksomhet. Rådmannens innstilling 1. Vedtak fattes i henhold til kommunelovens Følgende velges som møtefullmektiger i perioden : 9

10 Saksprotokoll i Formannskapet Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Formannskapet Bjørn Enge fremmet på vegne av valgnemnda følgende forslag: Følgende velges til møtefullmektiger i forliksrådet for perioden : Anita Wanvik Enlid Anita Lange Stine Skårvold Pkt. 1 enstemmig vedtatt. Enges forslag enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Vedtak fattes i henhold til kommunelovens Følgende velges som møtefullmektiger i forliksrådet i perioden : Anita Wanvik Enlid Anita Lange Stine Skårvold 10

11 Saker til behandling PS 23/17 Trondheimsveien - E6 sør - Oppland/Hedmark grense - Jaktøya - bompengesøknad 11

12 Saksframlegg Arkivnr. Q12 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 23/ Saksbehandler: Knut Dukane Trondheimsveien - E6 sør - Oppland/Hedmark grense - Jaktøya - bompengesøknad Dokumenter i saken: 1 I Saksfremlegg bompengesøknad - første Sør-Trøndelag fylkeskommune sending 2 I Saksfremlegg bompengesøknad E6 sør Sør-Trøndelag fylkeskommune 3 I Trondheimsveien - E6 sør - Sør-Trøndelag fylkeskommune bompengesøknad - notat av I Informasjonsfilm "Trondheimsveien" Trondheimsveien 5 S Bompengesøknad E-6 sør. Behandling i Midtre Gauldal kommune 6 I Ny E6 og bomstasjoner i Midtre Gauldal Jens Ingvar Vagnild 7 I Trondheimsveien Rennebu Kommune 8 X Særutskrift - Bompengesøknad E-6 sør. Behandling i Midtre Gauldal kommune 9 I Melding om politisk vedtak - bompengesøknad E6 sør- Jaktøysletta - Oppland/Hedmark grense Rennebu kommune 10 I Bompengefinansiering av ny E6 - Beboere sør for Fossum bru underskriftsliste 11 I Møtereferat om veien Krokstadsandan i Trondheimsveien Melhus kommune 12 U Krokstadsandveien Trondheimsveien 13 I VS: Uttalelse og innspill fra "bygg-vei" Rennebu kommune 14 I Bompengesøknaden E6 Vindåsliene - Korporalsbrua - Videre fremdrift 15 I Bompengesøknaden E6 Vindåsliene - Rennebu kommune Korporalsbrua. Videre fremdrift. 16 I Saksframlegg med lokalpolitiske vedtak for bompengeprosjektet E6 Vindåslien - Korporals bru Statens vegvesen - Region midt 12

13 17 I Saksframlegg med lokalpolitiske vedtak for bompengeprosjektet E6 Vindåslien - Korporals bru 18 I Saksframlegg med lokalpolitiske vedtak for bompengeprosjektet E6 Vindåslien - Korporals bru 19 S Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene - Korporalsbru - Behandling i Midtre Gauldal kommune 20 X Særutskrift - Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene - Korporalsbru - Behandling i Midtre Gauldal kommune 21 I Lokalpolitiske vedtak bompengesøknad Vindåsliene Korporalsbru 22 I Melding om politisk vedtak - Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene - Korporals bru 23 I E6 Ulsberg - Melhus: Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger 24 I Innkreving av bompenger på E6 for innbyggere bosatt sør for Fossum Bru i Soknedal 25 S Trondheimsveien - E6 sør - Oppland/Hedmark grense - Jaktøya - bompengesøknad Statens vegvesen - Region midt Statens vegvesen - Region midt Sør-Trøndelag fylkeskommune Rennebu kommune Nye veier AS Bygdalista Vedlegg 1 Saksgrunnlag E6 Ulsberg - Melhus_endelig versjon_ Ingress Denne saken omhandler hvordan bompengeordningen skal være på strekningen E6 Ulsberg Melhus. Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte saksutredning fra Nye Veier, gitte orienteringer og tidligere behandlinger i kommunestyret. Kommunestyret har behandlet saksområdet i 2013 og 2016 og følgende vedtak er truffet: Møte 28 januar 2013: 1. Midtre Gauldal kommune gir sin tilslutning til foreliggende bompengesøknad knyttet til utbygging av E6 sør Oppland/Hedmark grense Jaktøyen på strekningen Storpynten Skjerdingstad i Sør-Trøndelag med en kostnadsramme på 7 mrd. kr.(2014-kr eks. kompensasjon for merverdiavgift.) 13

14 2. Midtre Gauldal kommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50 % (inkl. dagens merverdiavgift på 9 %) statlig finansiering og maksimalt 50 % bompengeinntekter og med innkreving etter ferdigstillelse av anlegget. Sekundert starter bompengeinnkrevinga samtid med anleggsstart for den enkelte utbyggingsetappe. Maksimal bompengesats synes for høy og den statlige andelen bør økes. I den sammenheng vil Midtre Gauldal kommunen peke på at finansieringsopplegget er lagt til grunn en kunstig høy lånerente (6,5 %). Det må her legges inn en mer realistisk verdi, og besparelse som følger av dette må i sin helhet gå til å redusere egenfinansieringsandelen. 3. Midtre Gauldal kommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, bortsett fra at foreslått bompengestasjon ved Korporals bru flyttes til Fossum bru. Innbyggerne som bor sør for bomstasjonen, gis adgang til å søke fritak i samsvar med gjeldende regelverk. 4. Midtre Gauldal kommune forutsetter at anlegget bygges ut kontinuerlig med sikte på ferdigstillelse i Møte : 1. Midtre Gauldal kommunestyre gir sin tilslutning til at prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbrua blir delfinansiert med bompenger. 2. Det legges foreløpig til grunn en investeringskostnad for prosjektet på 1650 mill. kr (alle beløp i 2016 kroner) Endelige rammer (styrings- og kostnadsrammer) vil bli fastsatt etter ekstern kvalitetssikring (KS2) Det er forutsatt at 890 mill. kr av investeringskostnaden finansieres med statlige midler. Bompengebidraget er foreløpig beregnet til 760 mill. kr 3. Innkrevingen skjer i begge retninger i en automatisk bomstasjon som plasseres på Fossum. 4. Bompengeperioden er avgrenset til 15 år. 5. Midtre Gauldal kommunestyre aksepterer gjennomsnittlige bompengetakster på (2016) kr i bomstasjonen på Fossum. Med gjeldende forutsetninger tilsvarer dette (2016) kr per passering for kjøretøy i takstgruppe 1 og (2016) kr for kjøretøy i takstgruppe I tråd med nye takstretningslinjer legges til grunn at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke oppnår 20 % rabatt. Det gis ingen rabatt for kjøretøy i takstgruppe 2. Det er forutsatt at bompengesatsene blir justert i samsvar med prisutviklingen. 7. Kostnadsøkningen utover prisstigningen opp til kostnadsrammen for prosjektet skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle overskridelser ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler. 8. Dersom inntektene blir høyere og/eller finansieringsutgiftene lavere enn forutsatt, skal bompengetaksten reduseres eller bompengeperioden kortes ned. Endelig takst og rabattsystem skal legges fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar til. 9. Dersom det etter innkrevingen er igangsatt viser seg at bompengeselskapets økonomiske situasjon gjør det nødvendig, kan bompengeselskapet, etter avtale med Vegdirektoratet, øke takstene med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og/eller forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. 10. Midtre Gauldal kommunestyre godkjenner at det blir satt opp bomstasjon på lokalt vegnett dersom det oppstår uønsket trafikklekkasje fra ny E6 inn på lokalt vegnett. 11. Midtre Gauldal kommunestyre ber om at Sør-Trøndelag fylkeskommune garanterer for nødvendige bompengelån for utbygging av E6 Vindåsliene- Korporalsbrua. 14

15 12. Kommunestyret ber rådmannen utrede egen sak til kommunestyret i tråd med vedtak i K 3/13 av pkt. 3 med avbøtende tiltak for oppsittere mellom bomstasjonen v/fossum og Garli i god tid før innkreving starter. Vurdering Saksgrunnlaget utarbeidet av Nye Veier er grundig og rådmannen trekker derfor kun frem noe få forhold. Takstnivået som foreslås er på nivå med det som er vedtatt tidligere, men det legges opp til at tunge kjøretøy skal betale 2 ganger taksten av lette kjøretøy. Det er tidligere foreslått 3 ganger lettbiltakst, og for transportnæringen er endringen positiv. Trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20% rabatt. Innkrevingen vil foregå etterskuddsvis med en planlagt periode på 15 år, El- biler har i dagens nasjonale takstregler fritak for betaling av bompenger. I regjeringens forslag til Nasjonalbudsjettet for 2017 legges det opp til at lokale styresmakter kan bestemme hvorvidt disse skal betale bomavgift. Det skal videre etableres en nasjonal regel som sier at utslippsfrie biler skal ha halvparten av takstene til biler som ikke er nullutslippsbiler. Nye Veier legger til rette for fremtidig bompengebetaling fra lav og nullutslippsbiler i vedtaket, men forholdet må opp til senere behandling bl.a i Sør Trøndelag fylkeskommune om/når det skal innføres. Avbøtende tiltak for oppsittere mellom bomstasjonen v/fossum og Garli er et utfordrende forhold. Kommunestyret vedtok at egen sak om dette skulle fremmes for kommunestyret i god tid før innkreving starter. Innkreving er planlagt startet i 2028, men rådmannens oppfatning at kommunestyret allerede nå bl.a bør signalisere at kommunen forventer en god prosess om det blir aktuelt med trafikkregulerende tiltak på sideveier. Rådmannen slutter seg til forslag til vedtak som angitt i vedlagte saksutredning fra Nye Veier, men på grunn av kort tid til saksutredning så vil rådmannen kunne fremme nye momenter på møte i kommunestyret 4 mai. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å slutte seg til innstillingen fra Nye Veier AS om bompengefinansiering av utbyggingen av E6 på strekningen Ulsberg Melhus slik den fremkommer i vedlagte saksgrunnlag. 2. Midtre Gauldal forventer reell og god medvirkning om det blir aktuelt å vurdere trafikkregulerende tiltak på sideveier i fremtiden. 15

16 E6 Ulsberg Melhus FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon ] 16

17 17 1

18 Innhold 1. Innledning Omtale av prosjektet Dagens situasjon Omtale av utbyggingsprosjektet Planstatus Tidligere lokalpolitisk behandling Bompengeopplegg og trafikkgrunnlag Bompengeopplegg Trafikkgrunnlag Vurdering av konsekvenser for tungbiltrafikk mellom Orkanger og Ulsberg Utbyggings- og finansieringsopplegg Utbyggingsplan og kostnadsoverslag Finansieringsanalyse Finansieringsberegning med basis forutsetninger Finansieringsberegning med pessimistiske forutsetninger Fylkeskommunal garanti Avtale Anbefaling forslag til vedtak Videre prosess

19 1. Innledning I dette saksgrunnlaget legges det frem grunnlag for lokal behandling og vedtak om delfinansiering med bompenger av strekningen E6 Ulsberg Melhus i Sør-Trøndelag fylke. Prosjektet strekker seg gjennom kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus. Utbyggingen vil skje i regi av Nye Veier AS. Prosjektet er en del av KVU/KS1 for E6 Oppland grense- Jaktøya og Rv 3 Hedmark grense - Ulsberg. I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan legger Regjeringen stor vekt på å utvikle E6 til en trafikksikker og effektiv transportåre på hele strekningen Oslo Trondheim. I tillegg er det lagt vekt på at prosjektet Støren Skjerdingstad bidrar til å utvikle det felles bo- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen. Utbedring av strekningen Ulsberg Berkåk Løklia eliminerer en flaskehals for trafikken som kommer både fra E6 og rv 3, og øker trafikksikkerheten vesentlig. Meld. St. 25 ( ) På rett vei, Reformer i vegsektoren danner grunnlaget for Nye Veier AS sin prosjektportefølje. Utbygging av ny E6 er et av prosjektene som ligger i oppstartsporteføljen. Stortingsmeldingen legger til grunn at både statlige midler og bompenger skal benyttes til å finansiere utbyggingen. Formålet med dette saksframlegget er å danne grunnlag for kommunal/fylkeskommunal behandling og vedtak som sikrer tilslutning til delfinansiering av strekningen E6 Ulsberg Melhus med bompenger. Før saken fremmes for Stortinget må det foreligge bindende lokalpolitiske vedtak i berørte kommuner og fylkeskommunen om en bompengeordning for prosjektet. Det er videre en forutsetning at Trøndelag fylkeskommune stiller garanti for bompengeselskapets gjeld. Statens vegvesen har ansvaret for utbygging av prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbrua, og det foreligger lokalpolitisk tilslutning i alle berørte kommuner. Det gjenstår å fremme saken for Stortinget. Endelig vedtak om bompengefinansiering og innretning på ordningen vil bli fattet av Stortinget. 2. Omtale av prosjektet 2.1 Dagens situasjon E6 Ulsberg Melhus starter ved Ulsberg i Rennebu kommune og ender ved Skjerdingstad i Melhus kommune. Prosjektet strekker seg gjennom kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus. Strekningen er ca. 71 km lang, og er en sammenhengende strekning bortsett fra strekningen Vindåsliene Korporals bru i Midtre Gauldal som bygges ut av Statens vegvesen. Byggestart på denne ca. 6,5 km lange strekningen er planlagt høsten

20 Dagens E6 på strekningen Ulsberg Skjerdingstad (Melhus) er en to-felts veg som går gjennom flere tettsteder, og har lengre strekk med nedsatt fartsgrense. Strekningen har en høy andel tungtransport som frakter gods mellom Trøndelag og Østlandet. Dette gir mange ulykker og til tider redusert framkommelighet. Eksisterende E6 har varierende standard, fra svært dårlig til ganske brukbar, med ujevn kurvatur, stigning og bredde samt et stort antall kryss og avkjørsler. Vegen fungerer i dag både som hovedveg og som lokalveg, og det ligger en hel del støyutsatte boliger langs strekningen. Årsdøgntrafikken varierer fra ca ved Melhus til ca ved Ulsberg. Fartsgrensen varierer mellom 50,60,70 og 80 km/t. Sør og nord for Støren er det en kortere strekning med fartsgrense 90 km/t. 2.2 Omtale av utbyggingsprosjektet E6 Ulsberg Melhus er planlagt utbygd med to ulike standarder nord og sør for Støren. Fra Ulsberg til Støren er det planlagt 2-3 felts veg med fartsgrense 90 km/t. Fra Støren til Melhus er det planlagt fire-felts motorveg med fartsgrense 100 km/t. Det er planlagt planskilte kryss ved Ulsberg, Berkåk, Løklia, Støren, Hovin, Ler og Skjerdingstad. Antall kryss og kryssplassering vil bli vurdert i det videre arbeidet med prosjektet. Reiselengden fra Ulsberg til Skjerdingstad vil bli redusert fra dagens ca. 71 km til 67 km, hvorav Nye Veier skal bygge ca. 61 km. Reisetiden på den samlede strekningen vil bli redusert med ca. 14 min. Traséendringer for å redusere kostnad og kjørelengde vil bli vurdert i det videre arbeidet med prosjektet. For å øke samfunnsnytten vil det i det videre arbeidet med prosjektet bli vurdert kurvaturendringer for å øke fartsgrensen til 110 km/t nord for Støren og 100/110 km/t sør for Støren. Behov for kollektivtiltak ved kryss vil bli vurdert i samråd med fylkeskommunen. Det vil bli lagt vekt på ivaretakelse av ytre miljø, og det vil bli etablert betydelige støytiltak på strekningen. Det vil bli lagt spesielt vekt på fokus på Gaula som verna vassdrag, og på å minimalisere ulempene for landbruket. Dagens E6 vil i framtidig situasjon i stor grad fungere som lokalveg og omkjøringsveg, og forutsettes omklassifisert til fylkesveg. Nytteberegningene som er gjort for prosjektet viser at strekningen Ulsberg Melhus har en nettonytte over kostnader på I utviklingen av prosjektet vil det bli gjort tiltak for å søke å forbedre den samfunnsøkonomiske nytten. I dette inngår vurdering av tiltak for å redusere kostnader, og å heve fartsgrensen på strekningen for dermed å redusere reisetiden. 4 20

21 2.3 Planstatus Det foreligger godkjente kommunedelplaner for hele strekningen gjennom de tre kommunene. Det er i tillegg utarbeidet 6 reguleringsplaner hvorav 4 av disse er godkjent. Det forventes vedtak på de to siste planstrekningene i løpet av I forbindelse med arbeidet med å optimalisere traséen og øke fartsgrensen på strekningen vil det bli aktuelt å utarbeide større og mindre reguleringsendringer. 2.4 Tidligere lokalpolitisk behandling Alle berørte kommuner og Sør-Trøndelag fylkeskommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering og oppfølgende vedtak basert på en foreløpig bompengeutredning med finansieringsopplegg og plassering av bomsnitt for E6 på strekningen Ulsberg Melhus. Det vises i den sammenheng til bompengesøknaden fra Sør-Trøndelag fylkeskommune av Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort slikt vedtak 27. februar 2013: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune gir sin tilslutning til foreliggende bompengesøknad knyttet til utbygging av E6 sør Oppland/Hedmark grense Jaktøya på strekningen Storpynten Skjerdingstad i Sør-Trøndelag med en kostnadsramme på 7 mrd. kr. (2014-kroner eks. kompensasjon for merverdiavgift.) 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50 % (inkl. dagens merverdiavgift på 9 %) statlig finansiering og maksimalt 50 % bompengeinntekter og med innkreving parallelt med anleggets fremdrift, men vil allikevel påpeke at statens andel i anlegget bør økes. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, samt satsene ved den enkelte bomstasjon i tråd med bompengesøknaden/notat av 19. desember 2012 sine forutsetninger. 4. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at anlegget bygges ut kontinuerlig med sikte på ferdigstillelse i Fylkestinget gjorde videre slikt vedtak 19. juni 2013: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til bompengesøknaden, datert 31. mai 2013, og viser for øvrig til vedtak datert 27. februar Fylkestinget forutsetter at den løpende planlegging holder et tempo som ikke forsinker gjennomføringen i tråd med fremdriftsplanen i søknaden. 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptaket i bompengeselskapet. Garantien tar utgangspunkt i et maksimalt låneopptak på 3600 mill. kr. (løpende priser). Garantitiden er maksimalt 20 år fra lånets oppstart. 5 21

22 4. Ved lavere inntekter eller økte kostnader enn forventet legges følgende prioriteringer til grunn: a) Øke bompengeperioden med inntil 5 år. b) Øke takstene med inntil 5 %. c) Utsette anleggsstart på delprosjekt i henhold til vedtatt prioriteringsliste. 5. Fylkestinget gir sin tilslutning til at Trøndelag Bomveiselskap AS gis adgang til å innkreve bompenger på strekningen 6. Fylkesutvalget gis fullmakt til å foreta justeringer dersom det blir nødvendig. Fylkesutvalget gjorde følgende vedtak : 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar å oversende bompengesøknad E6 Vindåsliene Korporalsbrua med samlet finansieringsløsning for Ulsberg Melhus (Skjerdingstad) til videre behandling og godkjenning i Stortinget. 2. Når det gjelder bompengeinnkreving vises det til bompengesøknaden hvor det forutsettes at det regionale bomvegselskapet, Trøndelag bomveiselskap AS, som er eid av Sør- og Nord- Trøndelag Fylkeskommuner blir gitt adgang til å innkreve bompenger på strekningen samordnet med andre bompengeprosjekt selskapet administrerer for på den måten å redusere innkrevingskostnadene. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at maksimal bompengesats for hele strekningen er lik kr 180 som samlet gir en bompengeinntekt på maksimalt 3,5 mrd. kr. 3. Bompengeopplegg og trafikkgrunnlag 3.1 Bompengeopplegg Bompengeopplegget i dette saksgrunnlaget bygger videre på det bompengeopplegget som er utredet tidligere og som vist til i kap Det betyr at det planlegges fem bomstasjoner på strekningen. I tillegg kommer bomstasjonen som er ved Fossum og som delfinansierer utbyggingen av E6 Vindåsliene Korporalsbrua. Bomsnittene er planlagt som lukkede snitt, det vil si at det er planlagt bom på både ny og gammel E6. I den videre saksgangen vil det bli gjort en ytterligere faglig vurdering av behovet for bomsnittene på eksisterende E6. Eventuelle endringer i bompengeopplegget vil bli justert inn mot saksfremleggelse i Stortinget. Slik planene foreligger vil dette bety følgende plasserte bomsnitt som vist i figur 1 under: 1. Storpynten 2. Garli 3. Håggå 4. Røskaft 5. Skjerdingstad 6 22

23 Figur 1: Prinsipiell plassering av bomsnitt på ny E6 Nye Veier AS vil i de kontinuerlige porteføljeprioriteringene avgjøre tidspunkt og rekkefølge på utbyggingen. Det er i de finansielle beregningene lagt til grunn utbygging i årene med start bompengeinnkreving fra 2028 i alle bommene. I praksis vil det sannsynligvis være snakk om utbygging av delstrekninger som åpnes fortløpende for trafikk. Det betyr at 23 1

24 bompengeinnkrevingen vil kunne starte noe før det som er forutsatt i beregningene, og at det dermed blir en trinnvis opp- og nedtrapping på den totale bompengebelastningen på strekningen. Det vil kunne legge til rette for et noe lavere takstnivå og eller kortere nedbetalingstid og dermed forbedret samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er lagt til grunn etterskuddsvis bompengeinnkreving i 15 år i hvert bomsnitt, i perioden Tabell 1 under viser de ulike bommene på strekningen med tilhørende takster. Det er gjennomsnittstaksten som vil være det som skal legges til grunn ved fremtidige takstvedtak som gjennomføres av Statens vegvesen. Gjennomsnittstakst er her definert som gjennomsnittlig inntekt pr. passering. Dvs. det er det bilistene betaler i gjennomsnitt når en tar hensyn til effekten av rabatter, fritak og fordeling mellom tunge og lette kjøretøy. Tabell 1: Oversikt over takster i de ulike bommene Bomtakster Bom Gjennomsnittstakst Grunntakst takstgruppe kr Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Storpynten E6 Garli E6 Håggå E6 Røskaft Skjerdingstad Takstnivået som foreslås er på nivå med det som er vedtatt i tidligere behandlinger i Sør- Trøndelag fylkeskommune. I vedtaket av som omtalt i kap. 2.4, sies det at maksimal bompengesats for hele strekningen skal være 180 kr. Omregnet til 2017-kr blir det 206 kr, inkludert bompengetaksten på Fossum. Maksimal belastning i foreslåtte bompengeopplegget er kr uten rabatt, i tillegg til taksten på bommen på Vindåsliene Korporalsbru. Med rabatt så betaler en lettbil 138 kr + bommen på Fossum. Bommen på Fossum er i lokalt saksgrunnlag lagt til grunn med en rabattert takst for lettbil på 31,5 kr. Prop. 1S Tillegg 2 ( ) legger føringer på hvilket takst- og rabattsystem fremtidige bompengeproposisjoner kan legge til grunn. I samsvar med dette legges det til grunn en rabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 (lette kjøretøy under 3500 kg og M1 kjøretøy) som er utstyrt med elektronisk brikke og gyldig avtale. Det gis ikke rabatt for takstgruppe 2 - tunge kjøretøy (tillatt totalvekt fra og med 3500 kg). Dette er på grunn av at det er obligatorisk brikke for tungbil. Det legges opp til at tunge kjøretøy skal betale 2 ganger taksten av lette kjøretøy. Det er i tråd med de nasjonale føringene. I bompengesaken av ble det foreslått at tungbiler skulle betale 3-ganger lettbiltakst. Ved nå å kunne legge til grunn 2-gangen bidrar 2 24

25 en til at tungbiltrafikken på strekningen ikke betaler noe utover det som er vanlig. Det vil være positivt for en strekning som har en meget høy tungbilandel og som er en viktig transportåre for næringstransport, blant annet laksetransport. Det har betydning for inntektene og dermed fastsetting av bomtakstene, hvor stor andel av trafikantene som vil benytte seg av rabattordningen. Det er i bompengeberegningene antatt at 80 pst. av trafikantene vil betale med elektronisk brikke. Dette er basert på erfaringstall fra nærliggende bompengeprosjekter. En høy andel brikkebrukere vil redusere inntektene noe, men samtidig gi reduserte driftskostnader. Bompengeordningen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera etc.) blir plassert på portaler langs vegen. Det er derfor ikke forutsatt arealinngrep ut over det som er nødvendig for selve veganlegget og for plassering av stolper med kamera og annet utstyr, samt til parkeringsarealer for tilsyn med bomstasjonene. Konkret plassering av bommer på ny E6 vil bli endelig avklart i forbindelse med utarbeidelse av byggeplaner. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPASS), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer Forholdet til el-bil I dagens nasjonale takstregler har lav- og nullutslippsbiler fritak for betaling av bompenger. I Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett for 2017 legges det opp til at lokale styresmakter kan bestemme hvorvidt disse skal betale bomavgift. Det skal videre etableres en nasjonal regel som sier at utslippsfrie biler skal ha halvparten av takstene til biler som ikke er nullutslippsbiler. Samferdselsdepartementet har i brev til Statens vegvesen bedt Vegdirektoratet om å sette i gang et arbeid som legger til rette for at det skal være teknisk mulig å ta i bruk miljødifferensierte takster gjennom AutoPASS brikken. Foreløpig er derfor innføring av bompengebetaling for nullutslippsbiler på planleggingsstadiet. Tall fra Vegamot AS viser at det har vært en økende andel el-biler de siste årene. I 2015 var el-bil andelen som en andel av alle passeringer i bommene på dagens E6 øst-prosjekt i overkant av 5 pst. I 2016 var andelen på i overkant av 7 pst. Andelen el-biler en ventet å øke i årene som kommer. Dette medfører en risiko for fylkeskommunen som garantist for bompengelånet. Innføring av miljødifferensierte takster på E6 Ulsberg - Melhus vil måtte bli håndtert gjennom takstvedtak som Statens vegvesen har ansvar for å gjennomføre og som Trøndelag fylkeskommune vil få til behandling. Bompengeproposisjonen som skal legges fram vil operere med en gjennomsnittstakst. Ved å bruke gjennomsnittstakst vil en kunne ta høyde for andel nullutslippsbiler på det aktuelle tidspunkt for takstfastsettelse. Nye Veier AS vil legge til rette for fremtidig bompengebetaling fra lav- og nullutslippsbiler i de konkrete vedtaksforslagene i dette saksframlegget. På kort sikt, og konkret i denne saken, er det i de finansielle beregningene lagt til grunn en relativt høy andel svinn i passeringene på grunn av høy og forventet økende el-bil vekst. 3 25

26 3.2 Trafikkgrunnlag Beregningene er gjennomført med transportmodellen for region midt (RTM midt) i versjon Transportmodellen dekker Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal og beregner persontransport basert på kodet transporttilbud og data om innbyggerantall og arbeidsplasser. Transportmodellens tall benyttes til å se hvordan trafikken i utbygd situasjon endres i forhold til beregnet trafikk i dagens situasjon. Bomstasjonen på Fossum (som delfinansierer E6 Vindåsliene Korporalsbrua) er inkludert i trafikkberegningene for det samlede bompengeopplegget. Trafikkprognosene i bomsnittene er basert på reelle trafikktellinger i nærhet til bomsnittene. Figuren under gir en oversikt over trafikktellingene som er brukt i trafikkprognosene for de ulike bomsnittene og plasseringen av tellepunktene (sort strek). Trafikktallene er fra Figur 2: Trafikkdata i tellepunkter lang Ulsberg Melhus Trafikksituasjonen langs E6 mellom Ulsberg og Melhus bærer preg av en høy tungbilandel og økende trafikk nordover på strekningen. Syd for Støren ligger tungbilandelen 4 26

27 på 24% og 29 % som utgjør ca tunge kjøretøy. ÅDT ligger her på biler. Ved tettstedet Støren krysses E6 og Rv30. Nord for Støren øker totaltrafikken vesentlig med en ÅDT mellom ÅDT. Tungbilandelen ligger her rundt %. Prognosen for vekst for lettbiler etter 2022 er laget på grunnlag av transportmodellberegningene. Dette gir grunnlaget for beregning av årlig vekst i denne perioden. 1,2 % pr år for bomsnittene Storpynten og Garli 1,1 % pr år for bomsnittene Håggå og Rødskaft 1 % pr år for bomsnittet ved Skjerdingstad Årlig vekst er så benyttet til å framskrive beregnet ÅDT i 2022 til ÅDT i Det er ellers antatt at tungtrafikken vil få en vekst tilsvarende den generelle vekst-prognosen for tungtrafikk i Trøndelagsfylkene ("NTP-prognosen"). Veksten i tungtrafikken som er lagt inn i prognosen er: 16 % vekst fra 2014 til og med 2022 (tilsvarer en årlig vekst på 1,8 %). 56 % vekst fra 2014 til og med 2040 (tilsvarer en årlig vekst på 1,7 %). Trafikkbelastningen for E6 med og uten bompenger er vist i tabellen under. Tabell 2: Beregnet trafikk for ny E6 med og uten bompenger i 2022, [kjt/døgn] uten bom foreslått takst Avisning Bomsnitt Total Total Pst. SNITT Storpynten % SNITT Garli % SNITT Fossum % SNITT Håggå % SNITT Røskaft % SNITT Skjerdingstad % Beregningstallene viser trafikkmengder totalt i de lukkede snittene. Det vil si at total ÅDT per bomsnitt er på både ny og gammel E6 til sammen. Beregningsresultatene viser at utbygd E6 uten bomstasjoner leder mesteparten av trafikken som passerer snittene over på ny veg. Ved innføring av bommer ligger det kun igjen lokaltrafikk på eksisterende E6. Samlet avvisning er høyest i bomsnittene nord for Støren. Over bomsnitt Skjerdingstad faller trafikken over snittet med 28 % sammenliknet med utbygd uten bom. Avvisningsnivået er relativt likt for bomsnittene i Røskaft og Håggå. Sør for Støren er avvisningen i bomsnittene vesentlig lavere og ligger rundt 5-10 %. 5 27

28 Erfaringer fra tilsvarende prosjekter tyder på at transportmodellen har en tendens til å beregne for høy trafikkavvisning. Det er likevel grunn til å følge opp trafikkutviklingen på de alternative vegrutene etter at bompengeinnkrevingen er startet og eventuelt vurdere trafikkreduserende tiltak der dette er nødvendig. Trafikkberegningene med RTM vurderes å gi et tilfredsstillende bilde av situasjonen før og etter bygging av ny E18, med og uten bompengeinnkreving. Beregningsresultatene anbefales derfor lagt til grunn for finansieringsanalysen for nye E Vurdering av konsekvenser for tungbiltrafikk mellom Orkanger og Ulsberg Det er gjort en vurdering av hvordan ny E6 Ulsberg Melhus med bompengeinnkreving vil påvirke rutevalget for tungbiltrafikken mellom Orkanger og Ulsberg 1. Det ble vurdert om tungbiltrafikken i økende grad ville benytte Fv 700 fremfor E39 og ny E6. Vurderingen tok utgangspunkt i et takstnivå (788 kr for tungbil på hele strekningen) som ble utredet i en tidlig fase. Dette takstnivået er betydelig høyere enn det som foreslås i denne saken, og endringene vil derfor bli mindre enn det som beskrives under. Undersøkelsen av foreliggende trafikkdata viste at ca. 200 tunge kjøretøy bruker Fv 700 pr. døgn i dag, og at beregnet reisetid for tunge kjøretøy via Fv 700 i dag kun er et minutt raskere enn eksisterende E6. På ruten via E6 var det fram til bompenger på E39. Når bompengeinnkrevingen på E39 nå er avsluttet kan dette bidra til at mer trafikk vil velge E6 i perioden før E6 og tilhørende bomstasjoner settes i drift. Vurderingen sier at dersom bomtaksten på ny E6 blir så høy som 788 kr er det derimot naturlig å forvente at mer av tungtrafikken vil velge Fv 700 igjen. Dette betyr at tungtrafikken på Fv 700 fortsatt vil være der etter bompengeinnkrevingen på E6 starter, og at det muligens kan bli noen flere tunge som kommer i tillegg. Det antas uansett at det vil oppleves små endringer, maksimalt noen hundre kjøretøy. Dette begrunnes med at E39 vest for Orkanger i dag har 663 tunge kjøretøy, og at en majoritet av disse har reisemål lokalt (Orkanger og omegn) eller regionalt (Trondheimsområdet). På denne bakgrunn vurderes det ikke som aktuelt i denne omgang å gjøre vedtak om innføring av restriktive tiltak Fv 700. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, må det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse vegene. Statens vegvesen vil i samarbeid med lokale myndigheter ha ansvaret for å vurdere trafikksituasjonen på sidevegnettet. 1 Vurdering gjennomført av COWI på vegne av Nye Veier AS. 6 28

29 4. Utbyggings- og finansieringsopplegg 4.1 Utbyggingsplan og kostnadsoverslag Hele strekningen er i finansieringsberegningene lagt inn som utbygd i løpet av en 6-års periode. Nye Veier vil gjennom sine kontinuerlige porteføljeprioriteringer komme frem til konkrete delstrekninger og tidsperiode for utbygging. Gjeldende kostnadsoverslag for strekningen er på 15,9 mrd kr. Kostnaden er basert på anslagsmetoden og gjennomført av Statens vegvesen. Kostnadsanslaget inkluderer også 400 mill. kr for strekningen fra Skjerdingstad til Melhus. Det er uklart om Nye Veier eller Statens vegvesen vil få byggherreansvaret for denne strekningen. Det vil bli avklart på et senere tidspunkt. Det vil i forkant av utarbeidelse av stortingsproposisjon bli gjennomført kvalitetssikring av kostnadsoverslaget. Det legges til grunn at Samferdselsdepartementet og Nye Veier inngår en vegutbyggingsavtale for strekningen før saken fremmes for Stortinget. Gjennom vegutbyggingsavtalen vil Nye Veier AS forplikte seg til å gjennomføre utbyggingen for en avtalt pris. Dersom Nye Veier i dialog med lokale planmyndigheter klarer å finne løsninger som reduserer kostnadene, vil kostnadsreduksjonene kunne gi lavere bompengesatser. Som normalt legges det opp til at eventuelle kostnadsøkninger opp til 10% skal dekkes av partene ut fra deres relative bidrag. Det vil si at bompengeselskapet maksimalt skal bidra med 536 mill kr til dekning av kostnadsøkninger. Eventuelle overskridelser utover dette forutsettes å være Nye Veier AS sitt ansvar. Dersom kostnadene for utbyggingen blir lavere enn forutsatt, legges det til grunn at en besparelse på inntil 10 pst. fordeles mellom Nye Veier og selskapet i forhold til partenes andel av finansieringen. Kostnadsbesparelse ut over dette tilfaller Nye Veier AS. Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn regnet med, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke gjennomsnittstakstene med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og/eller forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Det forutsettes videre at takstene justeres i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. 4.2 Finansieringsanalyse Det er gjennomført finansieringsberegninger for bomkonseptet med basisforutsetninger og en pessimistisk følsomhetsanalyse. Følsomhetsanalyser gjennomføres for å se hvor følsomt prosjektet er for endringer i en del av forutsetningene. Det må tas hensyn til at bompengeselskapets økonomi skal kunne tåle en dårligere utvikling i viktige faktorer enn det som er forutsatt å være mest sannsynlig Finansieringsberegning med basis forutsetninger Det er et førende prinsipp at bompengeberegninger skal være basert på nøkterne og robuste forutsetninger. Totaliteten på finansieringsforutsetningene skal sikre at det ikke tas unødig risiko på vegne av fylkeskommunen som garantist for bompengelånet. Nivået på den beregningstekniske renten har stor betydning for nivået på bompengetakster, men har ikke betydning for reelle lånekostnader. Samferdselsdepartementet har i Prop. 1S ( ) 7 29

30 kommet med nye rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeproposisjoner. Her fremgår det at det skal legges til grunn en beregningsteknisk rente på 5,5 pst de første 10 årene og 6,5 pst de resterende årene for å ta høyde for usikkerhet om renteutvikling, trafikkprognoser og utbyggingskostnader. For øvrig er det også lagt til grunn 2,5 pst. prisstigning som gir en realrente på mellom 3 og 4 pst. Følgende øvrige forutsetninger ligger til grunn for basisberegningene i det anbefalte konseptet: - 15 års nedbetaling i hver bom. - Takster som vist i tabell 1. - Tunge kjøretøy betaler 2 ganger lettbiltakst pst. rabatt for biler i takstgruppe 1, ingen rabatt for tunge kjøretøy. - Årlig prisvekst 2,5 pst. Dette gjelder for anleggskostnader, driftskostnader og bomtakster. - Årlige innkrevingskostnader/driftskostnader settes til 7 mill kr i 5 bommer. - Lånerente på 5,5 pst. de første 10 årene, deretter 6,5 pst. ut innkrevingsperioden. - Innskuddsrente på 1,5 pst. de første 10 årene, 2,5 pst. de resterende årene. - Det antas at 13 pst. av lettbil-passeringene og 5 pst. av tungbil-passeringene har enten fritak for betaling eller bompengene ikke lar seg innkreve. - Beregnet trafikkgrunnlag og trafikkvekst i bomstasjonene som omtalt i kap Anleggskostnader på 15,9 mrd kr. Med disse forutsetningene er gjelden nedbetalt i løpet av 15 år etter at siste bom er igangsatt. Brutto bompengeinntekter er forventet å utgjøre om lag 8,2 mrd kr. Dette skal dekke bidrag til utbygging, renter og driftskostnader. Bidraget til utbyggingen er på vel 5,4 mrd kr. Bompenger vil dekke 34 pst. av forventet kostnad for prosjektet. Figur 3: Oversikt over utvikling i bompengeinntekter, byggekostnader, tilskudd fra Nye Veier og gjeld som forutsatt i finansieringsberegningene (2017-kr) MNOK Prosjekt: E6 Ulsberg - Melhus Netto bompengeinntekter Byggekostnader Tilskudd Gjeld og aksjekapital - UB 8 30

31 Bomstasjonene som settes opp vil være solidariske med hverandre i den betydning at gjelden sees i sammenheng for hele prosjektet. Nedbetaling av gjeldsforpliktelsene vil kunne gå raskere dersom trafikkgrunnlaget viser seg å være større enn beregnet og/eller dersom rentenivået er lavere enn forutsatt Finansieringsberegning med pessimistiske forutsetninger Det er knyttet usikkerhet til forutsetningene som er lagt til grunn. Det er derfor utført en beregning basert på følgende pessimistiske forutsetninger: - Bompengeselskapets dekker sin andel av en kostnadsøkning på 10 pst. - 6,5 pst. rente i hele innkrevingsperioden. - ÅDT i åpningsåret reduseres med 5 pst. Med disse forutsetningene beregnes innkrevingstiden til å bli forlenget til om lag 19,5 år, det vil si en økning på 4,5 år utover basisalternativet. Dette viser at prosjektet er relativt robust i forhold til ugunstige endringer i forutsetningene. I tillegg vil bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet ha en mulighet til å øke takstene med inntil 20 pst. utover prisstigning i løpet av innkrevingsperioden. 5. Fylkeskommunal garanti Det er forutsatt at det stilles fylkeskommunal selvskyldnergaranti for bompengeprosjektets gjeld. Garantistens utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med inntil 20 pst. og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Lånegarantien må ta høyde for ugunstig utvikling i forutsetningene for bompengefinansieringen. Dvs. at en beregning av maksimal lånegjeld vil være basert på pessimistiske forutsetninger om trafikkutvikling, kostnadsutvikling mv. Som omtalt i kapittel 4.2.2, er det utført en finansieringsanalyse for anbefalt bompengeopplegg som er basert på pessimistiske forutsetninger. Maksimal lånegjeld er da beregnet til om lag mill. i løpende kroneverdi. Lånegjelda vil være på det nivået i år Garantistene krever i tillegg at garantibeløpet tar høyde for ytterligere 10 pst. til å dekke omkostninger. Dette gir en beregnet garantiramme på om lag mill. løpende kr. Fylkeskommunale garantier skal godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 6. Avtale Etter at Stortinget har fattet vedtak om finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ulsberg Melhus vil det bli inngått avtale mellom Nye veier AS og Vegamot AS i tråd med gjeldende avtaleregime og de forutsetningene som legges til grunn i proposisjonen. 9 31

32 7. Anbefaling forslag til vedtak Nye Veier anbefaler at det gis tilslutning til videre arbeid med en bompengeordning som beskrevet i dette notatet. Bompengeopplegget innebærer fem bommer på ny E6 på strekningen mellom Ulsberg og Melhus. Dette er med bompengeinnkreving med lukkede bomsnitt. I det videre arbeidet inn mot en stortingsproposisjon vil det gjøres ytterligere behovsvurderinger av bommene på eksisterende E6/sidevegsnett. Det er positivt at et samlet bompenge- og finansieringsopplegg for hele strekningen kan gjennomføres med det takstnivået som tidligere er vedtatt. Samtidig sikres det at tungbiler ikke betaler mer enn 2-gangen av lettbiltakst slik at en legger til rette for at tungbil og næringstransport skal velge å kjøre ny E6 når den er ferdig. Trafikkberegninger er generelt betinget med usikkerhet og Nye Veier vil derfor legge opp til i vedtaksform at Statens vegvesen følger nøye med på hva som faktisk skjer med trafikkbelastningen på disse vegene når ny E6 med bompengeinnkreving står ferdig. Dersom trafikkøkningen skulle bli uakseptabelt høy, kan det være aktuelt å vurdere tiltak for å begrense trafikklekkasjen. Lokalpolitisk behandling av saken gjennomføres ved framlegging til vedtak i kommunene Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus. Bompengesøknaden oversendes til orientering til Oppdal og Trondheim kommune. Saken behandles i Sør-Trøndelag fylkesting og Fellesnemda når kommunale vedtak foreligger

33 Nye Veier AS har på bakgrunn av dette notatet og anbefalingen ovenfor utarbeidet følgende forslag til kommunale og fylkeskommunale vedtak: 1. Utbyggingen av E6 på strekningen Ulsberg- Melhus delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i 5 automatiske bomstasjoner på ny E6. Det forutsettes sidevegsbom ved hver bom på ny E6. Nye Veier AS vil gjøre en ytterligere faglig vurdering av behovet for sidevegsbom i forkant av framleggelsen av en stortingsproposisjon. 2. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. 3. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst rabatt. Trafikanter i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. Bom 4. Ved start på innkreving forutsettes det at gjennomsnittstakstene ikke overskrider (i kr) i de ulike bommene: Bomtakster 2017-kr Gjennomsnittstakst Grunntakst takstgruppe 1 Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Storpynten E6 Garli E6 Håggå E6 Røskaft Skjerdingstad Tunge biler betaler 2 ganger lettbiltakst. - Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. - Endelig takst- og rabattsystem skal legges fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen starter. 5. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, må det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse vegene. Statens vegvesen vil i samarbeid med lokale myndigheter ha ansvaret for å vurdere trafikksituasjonen på avlastet vegnett. 6. Det legges opp til betaling for lav- og nullutslippsbiler når nasjonale takstregler for dette er gjeldende. Bompengeopplegget vil da bli justert i takstvedtak etter avtale mellom Statens vegvesen og Trøndelag fylkeskommune. Gjennomsnittstaksten skal være førende for takstvedtak. 7. Det er en forutsetning at bompengeselskapet Vegamot AS får ansvaret for prosjektet E6 Ulsberg - Melhus

34 Gjelder bare fylkeskommunen: 8. Under forutsetning av Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning, garanterer Trøndelag fylkeskommune ved selvskyldnerkausjon for bompengeselskapets gjeld. Det samlede garantibeløpet (som tilsvarer bompengeselskapets maksimale gjeld beregnet ut fra pessimistiske forutsetninger) begrenses oppad til mill. kr med tillegg av 10 pst. av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Det samlede garantibeløpet blir følgelig mill. kr. Til grunn for garantivedtaket legges en beregningsteknisk lånerente på 6,5 pst. 9. Garantien gjelder fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner i byggeperioden, og gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfeller forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 28 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. Garantistens utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med inntil 20 pst. og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Garantien gjelder inntil bompengeselskapets gjeld er nedbetalt og reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Det forutsettes at garantien blir sikret 1. prioritet i retten til å kreve inn bompenger. 8. Videre prosess Nye Veier vil i etterkant av lokale vedtak inngå utbyggingsavtale med Samferdselsdepartementet for strekningen E6 Ulsberg - Melhus. Denne avtalen vil angi en kvalitetssikret forventet kostnad og endelig vederlag for Nye Veier AS. I utbyggingsavtalen vil det videre angis hvor stor andel av forventet kostnad som skal finansieres med bompenger. Deretter vil Samferdselsdepartementet legge fram en stortingsproposisjon for bompengefinansiering av ny E

35 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 24/ Saksbehandler: Knut Dukane Sammenslåing av KomRev Trøndelag og Revisjon Midt-Norge Dokumenter i saken: 1 I Brev til kommunene og kontrollutvalgene - utredning av sammenslåing av Komrev Trøndelag og Revisjon Midt- Norge 2 I Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap Revisjon Midt- Norge SA 3 I Oversendelse av sak fra representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS til behandling i kommunestyret 4 S Sammenslåing av KomRev Trøndelag og Revisjon Midt- Norge Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS Ingress Saksopplysninger: Det er utredet å slå sammen selskapene KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Representantskapene i begge selskap anbefaler en sammenslåing og som følge av det en oppløsning av dagens IKS selskap. Rapport om utredning med vedlegg ligger vedlagt. I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene. I vedtaket fra Revisjon 35

36 Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen som er gjennomført er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3 til rapporten. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser også videreføres inn i et nytt selskap. I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til rapporten om sammenslåing og vedlegg 1 og 2. I forslaget til vedtekter, som følger med rapporten, er lagt vekt på å videreføre gode hensyn som ligger i dagens lov om interkommunale selskap. Vedtektene er derfor utvidet i forhold til samvirkelovens minimumskrav, bl.a. for å ivareta større grad av kontroll for kommunene med foretaket. Det er også lagt vekt på KS sin veileder for kommunalt eierskap. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer kommune. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin tilsluttende uttalelse. Avtaler knyttet til leverandører og kunder overføres til nytt selskap, og reforhandles i nytt selskap. Det er ikke lovhjemmel for å omdanne IKS til SA selskap. Ved et positivt vedtak å etablere Revisjon Midt-Norge SA gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper, vil det derfor være nødvendig å oppløse Revisjon Midt-Norge IKS og Kom Rev Trøndelag IKS. Oppløsning av IKS krever godkjenning av departementet og må vedtas av alle eierkommunene. Rådmannens innstilling: 36

37 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar å slutte seg til samvirkeforetaket med navn Revisjon Midt-Norge SA. 2. Kommunestyret godkjenner utkast til vedtekter. 3. Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges: 4. Kommunestyret vedtar at Revisjon Midt-Norge IKS oppløses. 5. Kommunestyret godkjenner at alle aktiva og passiva i Revisjon Midt-Norge IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. Vedlegg: 1. Beslutningsgrunnlag nytt revisjonsselskap

38 Revisjon Midt-Norge SA UTREDNING SAMMENSLÅING AV SELSKAPENE REVISJON MIDT-NORGE IKS KOMREV TRØNDELAG IKS 38

39 Revisjon Midt-Norge SA REVISJON MIDT-NORGE SA Utredning om Sammenslåing av selskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS Forord Dette er en utredning om sammenslåing av de 2 revisjonsselskapene Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS. Utredningen er foretatt etter vedtak i representantskapene i april/mai I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. Styringsgruppen vil rette en stor takk til alle ansatte og tillitsvalgte som har bidratt positivt i det store omstillingsprosjektet. Steinkjer/Orkanger, Arnt Robert Haugan og Inge Storås Prosjektledelse 1 39

40 Revisjon Midt-Norge SA FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN OG MANDAT MULIGHETER OG UTFORDRINGER VURDERING AV SELSKAPSFORM ØKONOMI OG EIERFORPLIKTELSER ORGANISERING OG LOKALISERING FORHOLDET TIL DE ANSATTE TJENESTER HVORDAN GJENNOMFØRE EN PROSESS MED ETABLERING AV NYTT SELSKAP?

41 Revisjon Midt-Norge SA Sammendrag I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til vedlegg 1 og 2 i tillegg til rapporten. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser videreføres inn i et nytt selskap. Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. 3 41

42 Revisjon Midt-Norge SA Bakgrunn og mandat I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. Den nye Trøndelag fylkeskommune skal være etablert fra og fellesnemda/fylkestinget skal formelt velge revisor for den nye fylkeskommunen i oktober/ desember I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene uten noe spesifikt mandat. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Kommunene blir stadig mer profesjonelle og tjenestene blir mer komplekse og spesialiserte. Det tas i bruk ulike organisasjonsformer og samarbeidsmodeller i den kommunale virksomhet. Dette krever økt kompetanse og kapasitet også i revisjonsenhetene. Opprettelsen av KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS var begge framtidsrettet og riktig i forhold til de utfordringene man sto ovenfor i Selskapene var og er blant de største interkommunale selskapene innenfor revisjon i Norge. Kommuneloven ble endret i 2004 og åpnet blant annet opp for konkurranse innenfor kommunale revisjonstjenester. Det ble etablert et tydelig skille mellom bestiller og utfører av revisjonstjenester og vi fikk opprettelsen av nye kontrollutvalgssekretariat. KomRev Trøndelag IKS ble stiftet av 21 kommuner samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har i dag geografisk tilhørighet i Nord-Trøndelag, i tillegg til sørlig og indre del av Helgeland og er valgt revisor i 30 kommuner. Selskapet har 29 ansatte, med kontorsteder i Steinkjer (hovedkontor), Stjørdal, Namsos, Brønnøysund og Mosjøen. Revisjon Midt-Norge IKS ble stiftet og har 15 kommuner inkludert Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har geografisk tilhørighet i Sør-Trøndelag, med unntak av Trondheim, Fjellregionen og Fosen. Selskapet har 15 ansatte, med kontorsteder på Orkanger (hovedkontor) og i Trondheim. De siste 10 årene har det skjedd en rivende utvikling innen kommunal revisjon i Norge med økt bruk av forvaltningsrevisjon og selskapskontroller. Det er tatt ut synergier ved bedre metodebruk i regnskapsrevisjonen, samtidig som revisjonsenhetene er blitt utfordret på sin faglighet på 4 42

43 Revisjon Midt-Norge SA metodebruk og kommunikasjon. I tillegg ble begge selskapene pålagt økonomiske effektiviseringskrav i oppstarten som er innfridd. Nord-Trøndelag fylkeskommune har største eierandel i KomRev Trøndelag IKS med 15 %. I Revisjon Midt-Norge er Sør-Trøndelag fylkeskommune den største eieren med eierandel på 30 %. I august 2016 ble det i allmøte med ansatte etablert en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to selskapene; Prosjektledelse (2) Daglig lederne Styingsgruppe (9) Ledergruppene + 2 tillitsvalgte Referansegruppe (6) Arbeidsgruppe 1 (3) Selskapsform og avtale Arbeidsgruppe 2 (3) Eierskap og økonomi Arbeidsgruppe 3 (3) Administrative ordninger Arbeidsgruppe 4 (4) Tjenester Styringsgruppen har bestått av ledergruppene i de to selskapene pluss en tillitsvalgt fra hvert selskap. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. I tillegg ble det etablert en referansegruppe bestående av ordførere/rådmenn fra eierkommunene. I referansegruppen deltok følgende: Rådmann i STFK Rådmann i Melhus Leder i fylkesstyret KS Sør-Trøndelag Rådmann i Levanger Fylkesordfører i NTFK Leder i fylkesstyret KS Nord-Trøndelag Odd Inge Mjøen Katrine Lereggen Ståle Vaag Ola Stene Pål Sæther Eiden Marit Voll 5 43

44 Revisjon Midt-Norge SA Muligheter og utfordringer KS la i januar 2003 fram rapporten Omorganisering av kommunale revisjon. Her ble det anbefalt en modell med fylkesvise eller regionale enheter med en nasjonal overbygning. I utredningene som lå til grunn for opprettelsen av dagens to selskap i 2004, ble det både i Nord og Sør Trøndelag pekt på en trøndelagsenhet som en aktuell løsning. Den gang ble det et for stort steg å gå for ett selskap i Trøndelag, og man konkluderte med at det fikk være opp til det nye selskapet å vurdere en større enhet. Argumentene for sammenslåing den gangen fokuserte på at utvikling og endring i kommunal forvaltning medførte nye utfordringer for kommunerevisjonen. En større enhet ga større kompetansemiljø, bedre mulighet for faglig spesialisering og ville være mer robust i forhold til vakanser og turnover. Dette er fortsatt aktuelle argument for en sammenslåing. I tillegg vil det også være økonomiske stordriftsfordeler innenfor de administrative områdene i en sammenslått enhet. Det er vedtatt kommunesammenslåinger blant eierkommunene både i KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS. Endringene vil komme fra 2018 ved fylkeskommunenes sammenslåing, og fra 2020 når det gjelder de kommunesammenslåingene som nå er vedtatt. Når det gjelder kommunesammenslåinger kan det være at noen av disse kommer tidligere enn Stortinget vil i løpet av året og kommende år drøfte «nye runder» med kommunesammenslåinger. Færre kommuner betyr reduserte inntekter. Et større selskap vil lettere kunne tilpasse seg endrede rammebetingelser i form av reduserte inntekter enn hva de enkelte selskapene kan hver for seg. Reduksjon i antallet kommuner krever også færre ressurser. Dette gjør det nødvendig for selskapene å se på mulighetene for å samordne ressurser og kompetanse. Sammenslåing av kommuner vil også gi noe merarbeid til revisjonen i forkant og etterkant av sammenslåingstidspunktet. En større enhet vil lettere kunne håndtere denne arbeidsøkningen innenfor de ressursene man har til rådighet. Det er også utfordringer knyttet til en sammenslåing av de to revisjonsselskapene. En utfordring vil være å knytte sammen to kulturer til en felles bedriftskultur. Dette vil ta noe tid og må jobbes aktivt med for at det skal lykkes. Et sammenslått selskap vil dekke et stort geografisk område. En desentralisert kontorstruktur som det nye selskapet vil få, gir også noen styringsutfordringer internt. Dette handler om kommunikasjon og informasjonsflyt mellom kontorene. Det er også et spørsmål om større geografiske enheter og eventuelt nye selskapsformer utfordrer eierfølelsen kommunene har til selskapet. 6 44

45 Revisjon Midt-Norge SA Målsettingen er å bevare og videreutvikle en offentlig revisjonsenhet som har høy kompetanse innen kommunal revisjon, kommunalt regnskap og kommunal forvaltning. Selskapet skal levere kostnadseffektive tjenester til eierkommunene. For å kunne gi et best mulig beslutningsgrunnlag for en eventuell sammenslåing, er det særlig nødvendig å utrede temaene selskapsform, eierskap og økonomi. For disse temaene utgjør vedleggene som følger med rapporten en viktig del av vurderingene. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. 4. Vurdering av Selskapsform Dagens to selskap er begge organisert som interkommunale selskap. I forbindelse med en eventuell sammenslåing er det viktig å vurdere hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Utredningen følger som vedlegg 1 til denne rapporten. En oppsummering og anbefaling er gjengitt nedenfor. For en mer utfyllende vurdering anbefales det å lese vedlegget. Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne, skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmenaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. Eierne av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer i foretaket. Samvirkeforetaksformen kjennetegnes av at den typisk brukes der medlemmer ønsker å løse en oppgave i fellesskap. 7 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 45

46 Revisjon Midt-Norge SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes videre ved at medlemskapet er fleksibelt, ved at medlemskap som utgangspunkt er åpent for alle som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket, og at det er kort frist for utmelding. Begge deler kan imidlertid, med visse begrensninger, reguleres i vedtektene. Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som Kommuner, fylkes-kommuner Styret samtykker Kan begrenses i kan delta/eie? og andre IKS nektelse ved saklig vedtekter - saklig grunn grunn Hvordan avgjøres Likelydende vedtak i samtlige Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding? kst. innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen. Tre måneder. Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - konkursforbud Begrenset til aksjeinnskudd Begrenset til andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutnings-dyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamling Årsmøte 2/3 av alle Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte medlemmer. Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. Representantskap Styret Styret Oppsummering og anbefaling om selskapsform Utredningen om selskapsform viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en oversikt. 3 Kommunestyrer 8 46

47 Revisjon Midt-Norge SA For en del av punktene som er vurdert er det arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet, og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. Med kommende endringer innenfor kommunestruktur har det vært viktig å se på hvordan fleksibilitet på eiersiden kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Arbeidsgruppen har lagt betydelig vekt på at man ikke kjenner utfallet av det pågående lovarbeidet i EU angående regelverket om offentlig støtte i tilknytning til selskapsformen IKS. I vurderingen er det også tatt hensyn til at det i IKS stilles krav om personlig oppmøte av minst 2/3 av representantskapsmedlemmene, mens det i SA ikke stilles tilsvarende krav. Dette gir SAformen en fleksibilitet som vil komme til nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for revisjonsvirksomhet, eller andre tjenester som kan sammenlignes med kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. KS advokatene har gjort en vurdering av om samvirkeforetak kan være en aktuell organisasjonsform når kommuner skal drive en virksomhet i samarbeid med andre (oktober 2014). Konklusjonen i denne utredningen er at samvirke er en mulig organisasjonsform for kommunal revisjon. 9 47

48 Revisjon Midt-Norge SA Styringsgruppas anbefaling er derfor at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). I vedtektene som er foreslått er det forsøkt ivaretatt de behov vi mener eierne (kommunene) har når det gjelder styring av et selskap av denne type, og som ikke er ivaretatt i selve samvirkeloven. Se vedlegg 2 for forslag til vedtekter med utfyllende kommentarer. Vedtektene er gjennomgått av advokatene i KS for kvalitetssikring. 5. Økonomi og eierforpliktelser Selskapene har i dag etablert avtaler og honorar for de tjenestene kommunene får utført. Denne oversikten viser at det ikke er store forskjeller mellom selskapene når det gjelder honorar for sammenlignbare kommuner. Et nyetablert selskap må innrette sin driftsmodell slik at alle relevante kostnader ved driften reflekteres i selskapet og dermed i honoraret kommunene betaler. Organiseringen vil dermed ikke være i strid med støttereglene i EØS-avtalen. Dette er også tilfellet for dagens organisering. Forslagene som følger i vedlegget om fordeling av eierandel og stemmerett er basert på samvirkeforetak som selskapsform for et nytt selskap. I vedlegg 3 gis en samlet oversikt på økonomi og eierforpliktelser. Selskapenes regnskaper Status for selskapenes driftsinntekter/utgifter, eiendeler, gjeld og egenkapital i regnskapet for 2015 er gjengitt i en tabell i vedlegg 3. KomRev Trøndelag IKS følger kommunale regnskapsprinsipper, mens Revisjon Midt-Norge IKS følger regnskapsloven. Regnskapsloven gjelder for samvirkeforetak. Det foreslås at både aktiva og passiva flyttes med fra begge selskapene og inn i nytt selskap. Kostnadsfordeling Det foreslås at honorarene for dagens kommuner videreføres på samme nivå inn i et nytt selskap. Ut fra forslaget om å etablere selskapet som et samvirkeforetak er det i vedlegg 3 foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. I forslaget til vedtekter er det foreslått at omsetning (honorar) er det kriteriet som skal legges til grunn for antall stemmer på årsmøtet. Her er det lagt inn 6 ulike intervall for omsetning og fordeling av stemmer basert på dette. Denne modellen gir flere stemmer til medlemmer (kommuner) som har en forholdsvis større andel av omsetningen enn medlemmer som har en mindre andel av omsetningen. Innskudd Innskuddskapitalen i begge selskapene overføres til nytt selskap som en del av den generelle overføringen av aktiva og passiva

49 Revisjon Midt-Norge SA Dagens innskuddskapital i de to selskapene utgjør samlet kr I et nytt sammenslått selskap foreslås det et andelsinnskudd fra deltakerne som i sum gir en kapital på kr Andelsinnskuddet foreslås fastsatt med 6 ulike intervall med bakgrunn i innbyggertall. Basert på denne fordelingen er det behov for en justering av innskuddet for den enkelte kommune i forhold til dagens situasjon. Av praktiske årsaker foreslås det at denne endringen, som gjelder økning og reduksjon av eksisterende innskudd, løses med de aktiva som i dag er i selskapene. Se vedlegg 3 for forslag til ny fordeling av innskudd. Differansen for den enkelte kommune, mellom dagens innskudd og forslag til nytt innskudd, utlignes mot honoraret i løpet av en treårs periode. I et samvirkeforetak hefter eierne eller medlemmene for innskutt andelsinnskudd. I tillegg har medlemmene og foretaket en gjensidig rett til å gjøre opp kontraktrettslige retter og plikter som har oppstått i tilknytning til medlemskapet. Pensjon Begge revisjonsselskapene har KLP som sin pensjonsleverandør. Ansattes pensjonsordning er en ytelsesbasert pensjonsordning som gir en avtalt utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Det foreslås at medlemskapet i KLP videreføres i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. KLP har beregnet engangspremien i de to selskapene til sikringsordningen ved en eventuell avvikling. Ut fra en beregning per 1 oktober 2016 utgjør dette for KomRev Trøndelag IKS et premiebeløp på netto kr , mens for Revisjon Midt-Norge IKS er nettobeløpet kr For virksomheter som er tilsluttet avtalen om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (overføringsavtalen), skal det i forbindelse med avvikling kreves en engangspremie for forventede framtidig tilleggspremie til sikringsordningen. Det foreslås at dagens forpliktelser videreføres i et nytt selskap. 6. Organisering og lokalisering Navnet på nytt selskap blir Revisjon Midt-Norge SA. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres inn i det nye selskapet

50 Revisjon Midt-Norge SA Forholdet til de ansatte I utredningen har tillitsvalgte fra begge selskapene sittet i den interne styringsorganisasjonen for prosjektet. Dette for å sikre en best mulig prosess mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin uttalelse, jf. vedlegg 4. Ved etablering av et nytt selskap legges det til grunn at kapittel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. En virksomhetsoverdragelse gir alle ansatte tilbud om stilling i den nye revisjonsenheten med samme lønns- og arbeidsvilkår som de har i dag. De ansatte beholder sine individuelle arbeidsavtaler. Eventuelle behov for harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte må skje gjennom prosesser mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i nytt selskap. Eksisterende pensjonsordninger gjøres gjeldende for de overførte arbeidstakerne. Det nye selskapet meldes inn i arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift, slik tilfellet er for de to selskapene i dag. Dette sikrer at dagens avtaleverk på selskapsnivå også kan videreføres i nytt selskap. 8. Tjenester Innholdet i de tjenestene eierkommunene får fra dagens to selskapene er i all hovedsak sammenfallende. Utgangspunktet er derfor at de tjenestene som selskapene i dag utfører for sine eierkommuner videreføres i nytt selskap. Dette betyr at eierkommunene vil få levert tjenester innenfor regnskapsrevisjon, attestasjoner, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og rådgivning innenfor de avgrensninger som gjelder. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge selskapene har sett nærmere på tjenester og arbeidsform i de to selskapene. Innenfor alle arbeidsområdene er oppgaver, praksis og arbeidsverktøy kartlagt. Ut fra denne kartleggingen vil det arbeides videre med å bestemme beste praksis og samordning av tjenesteproduksjonen. Kartleggingen viser at det i arbeidsmetodikk og arbeidsverktøy er mye som er felles for begge selskap. Tiltak for å bidra til en bedre samhandling er allerede iverksatt i form av et tettere samarbeid. Dette handler om gjensidig kvalitetskontroll av hverandres arbeid, samarbeid om prosjekter og bistand til oppgaveløsning ved behov. Dagens leveranseavtaler som de to selskapene har med sine eierkommuner videreføres inn i nytt selskap. En eventuell gjennomgang og vurderinger av innholdet i leveranseavtalene er det naturlig å foreta etter en sammenslåing

51 Revisjon Midt-Norge SA Hvordan gjennomføre en prosess med etablering av nytt selskap? Forutsatt positive vedtak i favør av forslaget om sammenslåing av de to selskapene vil prosessen for gjennomføring av sammenslåingen se slik ut: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2. Det skal vedtas et stiftelsesdokument, med forslag om styremedlemmer, vedtekter og åpningsbalanse. Styret må deretter ansette en daglig leder. Det er en klar fordel om ansettelsen skjer i god tid før Avtale om overføring av aktiva og passiva («innmat») Det må utferdiges en avtale om overføring av de to selskapers aktiva og passiva til det nye selskapet. Der overføringen innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra kreditor. For avtaler om leie av lokaler gjelder husleieloven 8-4, om samtykke fra utleier. Ift de ansatte bør det klargjøres virkningen av at overføringen går inn under reglene i arbeidsmiljøloven kap 16 om virksomhetsoverdragelse. 3. Det nye selskapet må velges som revisor hos kundene. Det nye selskapet er et nytt rettssubjekt, og må formelt velges som revisor hos sine kunder/ medlemskommuner. 4. Avvikling av de gamle IKS-selskapene De gamle selskapene oppløses i tråd med reglene i IKS-loven. VEDLEGG: 1. Utredning om valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Forslag til vedtekter med kommentarer 3. FaktaArk andelsinnskudd stemmerett 4. Uttalelsene arbeidstakerorganisasjonene 5. Vedtekter 13 51

52 Revisjon Midt-Norge SA NOTATER 14 52

53 Utredning fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS: Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Rapport fra den interne arbeidsgruppa 53

54 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Forord Denne rapporten oppsummerer en intern arbeidsgruppes utredning av selskapsform/ organisasjonsform for et nytt, felles revisjonsselskap for eierkommunene og -fylkeskommunene (heretter «eierkommunene») i KomRev Trøndelag IKS (KRT) og Revisjon Midt-Norge IKS (RMN). Rapporten er del av et større, pågående utredningsarbeid i anledning sammenslåing av de to selskapene, og er utarbeidet på oppdrag fra styringsgruppa for denne utredningen. Rapporten er skrevet av Johannes Nestvold (KomRev Trøndelag IKS), Gard S. G. Lyng (Revisjon Midt- Norge IKS) og Frode Singstad (Revisjon Midt-Norge IKS) høsten Rapporten er bygget opp etter følgende struktur: Først en presentasjon av mandatet vi har jobbet etter, og en generell gjennomgang av aktuelle selskapsformer (kapitlene 1 og 2). Deretter følger en redegjørelse for de fleste punktene i mandatet (kapittel 3-10), der målet er å vurdere hvilken betydning selskapsformen har for disse punktene. På bakgrunn av dette kommer arbeidsgruppas anbefaling for valg av selskapsform (kapittel 11). Som vedlegg ligger en redegjørelse for prosessen med etablering av nytt selskap og nedlegging av de gamle, samt vårt forslag til vedtekter for det nye selskapet. Innhold 1. Mandat Aktuelle selskapsformer Fleksibilitet på eiersiden Gjennomføring av møter i eierorgan Økonomisk ansvar og risiko som eier Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Ansattes rettigheter Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Forbudet mot offentlig støtte Betydning for diverse offentligrettslige regler Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 2 54

55 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 1. Mandat Arbeidsgruppen har jobbet ut fra følgende mandat, gitt av styringsgruppen: Det nye selskapet vil ha fylkeskommunen og mange kommuner som eiere, og det må utredes alternative selskapsformer. Det anses som strategisk viktig å velge en selskapsform som gir fleksibilitet på eiersiden. Det er videre en pågående debatt om forvaltningens mulighet til å drive i markedet og hvordan dette skal håndteres i forhold til lov om offentlige anskaffelser. I utredningen må følgende forhold drøftes: gjennomføring av prosessen: nedlegging og nyetablering eller fusjon og omdannelse? en fleksibilitet med hensyn til inn- og uttreden av eiere ansattrettigheter pensjon og skatt (må avgrenses mot gruppe 2) gjennomføring av møter i eierorgan: har selskapsform betydning for virkeområde til offentlighetslova, forvaltningsloven eller regler om taushetsplikt? har selskapsform betydning for hvordan revisors uavhengighet vurderes eller oppfattes? hvordan skal en «kjøpe seg inn» i det nye selskapet, innskutt kapital økonomisk ansvar og risiko som eier økonomisk oppgjør ved uttreden en vurdering av egenregi vs næringsrettet virksomhet, sett i lys av forslag til endringer i lov om offentlige anskaffelser i samme selskap i eget selskap Utarbeide forslag til selskapsavtale. Viktig at det foreligger en kortversjon av utredningen som eventuelt kan ligge som vedlegg til beslutningsdokumentet. Selskapsavtalen kan og bør kvalitetssikres av eksterne ressurser, gjerne KS Bedrift eller KS Advokatene. Frist til prosjektledergruppa: KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 3 55

56 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 2. Aktuelle selskapsformer Denne utredningen tar utgangspunkt i følgende tre aktuelle selskapsformer 1 : Interkommunalt selskap (IKS), aksjeselskap (AS) og samvirkeforetak (SA). Her følger en kort, generell redegjørelse for de ulike selskapsformene. Interkommunalt selskap. Begge selskapene driver i dag sin virksomhet i tråd med lov om interkommunale selskap av nr. 6. Selskapsformen kjennetegnes ved at den har deltagere framfor eiere, og at det kun er kommuner, fylkeskommuner og andre IKS som kan være deltagere. Deltagerne har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og selskapet kan ikke gå konkurs. Selskapsformen er tilpasset en tett, offentlig eierstyring, ved blant annet at selskapsavtalen (tilsvarer vedtekter i AS) og endringer av denne skal vedtas i alle deltagernes kommunestyrer, medlemmer i representantskapet (som tilsvarer generalforsamling i AS) velges personlig av kommunestyrene, og at representantskapet har enkelte oppgaver som i et AS ligger til styret. Aksjeselskap reguleres av lov om aksjeselskaper nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper nr. 45. Eierne betegnes som aksjonærer (eier av aksjer), som skyter inn kapital i selskapet ved stiftelsen (aksjekapital). Eiernes ansvar for selskapets forpliktelser er begrenset til kapitalinnskuddet, og aksjeselskaper kan gå konkurs. Eierandeler skifter eier ved salg av aksjer. Samvirkeforetak opprettes etter reglene i lov om samvirkeforetak nr. 81. «Eierne» av et samvirkeforetak betegnes som medlemmer. Samvirkeforetak velges ofte der stifterne har en oppgave de vil løse i fellesskap. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Forenklet oversikt aktuelle selskapsformer: 2 Interkommunalt selskap Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) (IKS) Eierskap Deltagere - eierandeler Aksjonærer - aksjer Medlemmer - medlemskap Begrensninger i hvem som kan delta/eie? Kommuner, fylkeskommuner og andre IKS Styret samtykker nektelse ved saklig grunn Kan begrenses i vedtekter - saklig grunn Hvordan avgjøres innmelding? Likelydende vedtak i samtlige kst. Kjøp/salg av aksjer Styret godkjenner innmelding etter søknad Lovens utmeldingsfrist Ett års skriftlig varsel Ingen Tre måneder Eiernes ansvar og risiko Ubegrenset - Begrenset til Begrenset til konkursforbud aksjeinnskudd andelsinnskudd Styringsdokument Selskapsavtale Vedtekter Vedtekter Øverste styringsorgan Representantskap Generalforsamling Årsmøte Hvem vedtar/ endrer styringsdokumentet? Krav til beslutningsdyktig eierorgan Hvem representerer i eierorgan? Hvem vedtar budsjett og økonomiplan? Alle kst 3 «selv» Generalforsamlingen Årsmøtet 2/3 av stemmene Flertall av de møtende Flertall av de møtende Personlig valgte Fullmakt/valgt av kst. Fullmakt/valgt av kst. medlemmer med vara Representantskap Styret Styret 1 Et samvirkeforetak er strengt tatt ikke et selskap, men et foretak. Vi bruker likevel gjennomgående begrepene «selskap» og «selskapsform» i denne utredningen. 2 Denne oversikten er svært forenklet, og det er nyanser på flere av områdene. Disse framkommer av utredningen i det følgende. Oversikten er kun ment å gi en innledende oversikt. 3 Kommunestyrer KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 4 56

57 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 3. Fleksibilitet på eiersiden Bakgrunn Begge dagens selskaper er organisert som IKS; en selskapsform som av mange er opplevd å være lite fleksibel når det gjelder muligheten for at en kommune kan melde (kjøpe) seg inn i selskapet eller melde (selge) seg ut. Problemstillingen er aktualisert gjennom kommunereformen og de strukturendringene som kommer. I en situasjon med et kommunelandskap i endring, vil det være en stor fordel for både eierkommuner og selskapet med en noe enklere ordning for inn- og utmelding av kommuner. Dette er bakgrunnen for at fleksibilitet på eiersiden er et av punktene denne utredningen skal drøfte. Ulike selskapsformer Her redegjøres det for ulikheter knyttet til reglene for inn- og uttreden for de ulike selskapsformene. IKS I et IKS er det kun kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS som kan være deltagere, jf. IKS-loven 1. Inntreden forutsetter endring av selskapsavtalen. 4 For kommuner er myndigheten til å godta endringer av selskapsavtalen lagt til kommunestyret. Det innebærer at inntreden av et nytt medlem i et IKS betinger positivt og likelydende vedtak i kommunestyrene til samtlige eierkommuner. 5 Uttreden skjer normalt med ett års skriftlig varsel, med mindre annet er regulert i selskapsavtalen, jf. 30 første ledd. Ifølge forarbeidene er det ikke anledning til å avtale en lenger alminnelig oppsigelsesfrist, men i tredje punktum er det åpnet for at det kan avtales at avtalen i en viss tid kan gjøres uoppsigelig. 6 Også ved uttreden må selskapsavtalen endres, noe som innebærer at kommunestyrene i de gjenværende deltakerkommunene må vedta den på nytt. AS Utgangspunktet i et aksjeselskap er at enhver kan bli aksjonær, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Man blir aksjonær ved å delta ved stiftelsen av selskapet, eller ved senere kjøp av aksjer fra andre aksjonærer. Kjøp av aksjer betinger selvsagt at noen ønsker å selge. Kjøpet betinger videre samtykke fra selskapets styre, med krav om saklig grunn for ev. å nekte å godta aksjonæren, jf. asl annet ledd. Generalforsamlingen kan også vedta nytegning av aksjer ved kapitalforhøyelse, slik at nye eiere kan komme til, jf. aksjeloven SA Samvirkeforetaksformen kjennetegnes ved at medlemskap er fleksibelt. I et samvirkeforetak skal medlemskap være åpent for de som kan få sine økonomiske interesser ivaretatt av foretaket. 8 Det kan inntas begrensninger for medlemskap i vedtektene, såfremt det er saklig grunn for dette. I et SA 4 Andeler i selskapet kan bare overdras dersom det foreligger samtykke fra de øvrige deltagerne, jf. 26 første ledd. 5 Et alternativ til inntreden er eierskifte av eierandel hvor ny eier trer inn i tidligere eiers rettsstilling med hensyn til rettigheter og forpliktelser, jf. 26 andre ledd. Dette vil si at ny eier vil måtte akseptere den allerede etablert rettsstilling og et eventuelt forutgående gjeldsansvar som står i forhold til dennes eierandel. Dette er erfaringsmessig mindre aktuelt for dette type selskap. 6 Ot.prp. nr. 53 ( ), avsnitt Aksjeloven har bestemmelser om forkjøpsrett og fortrinnsrett til nye aksjer, jf flg og 10-4 flg. Bestemmelsene om forkjøpsrett ved eierskifte kan settes til side i vedtektene, mens fortrinnsretten ved nytegning som hovedregel ikke kan det, se. imidlertid I forarbeidene er det uttrykkelig sagt at kommuner kan være medlemmer i et samvirke. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 5 57

58 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap skjer innmelding ved en søknad til og behandling av styret. Styret kan nekte innmelding ved saklig grunn. Uttreden av selskapet skjer skriftlig og det kan som utgangspunkt ikke fastsettes en lengre frist i vedtektene enn tre måneder. Fristen kan forlenges utover tre måneder, dersom det foreligger «tungtveiende, saklige grunner». jf. 22 andre ledd. Se nærmere om denne problemstillingen under «drøfting og anbefaling». Drøfting og anbefaling Inntreden En hovedforskjell mellom selskapsformene er at det i et AS og SA er styret som avgjør spørsmål om innmelding, mens det i et IKS krever positivt og likelydende vedtak i samtlige eierkommuners kommunestyrer. Sett fra eiersiden vil inntreden i et IKS derfor fremstå som en tyngre prosess enn inntreden i et AS eller et SA, og slik begrense fleksibiliteten på deltagersiden. Når man skal veie hensynet til fleksibilitet, bør man ikke glemme at deltagernes medbestemmelse i spørsmålet om hvem som skal være eiere, trolig styrker deltagernes eierfølelse. For inntreden i AS forutsetter det at aksjer er å få kjøpt. For SA foreligger det ingen tilsvarende begrensning. Arbeidsgruppas syn er derfor at SA er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel inntreden i foretaket. Uttreden Som aksjonær i et AS trer man ut av selskapet ved å selge aksjene. Øvrige aksjonærer har forkjøpsrett, altså rett til å tre inn i salgsavtalen. Ved salg av aksjer i et kommunalt revisjonsselskap får man fort spørsmål om det foreligger et fungerende marked for kjøp og salg av disse aksjene. Det kan vise seg vanskelig å få solgt aksjene, hvilket indikerer at selskapsformen er mindre fleksibel med tanke på uttreden. Uttreden fra et SA og et IKS har ikke samme begrensning som AS. For disse selskapsformene vil utmeldingen som hovedregel anses gjennomført ved utløpet av utmeldingsfristen. For IKS kommer det i tillegg krav om at alle gjenværende kommuner må vedta ny selskapsavtale, som i praksis vil gjøre at utmeldingsprosessen kan oppleves som tungvint for øvrige eiere. Særlig om utmeldingsfristen for SA Samvirkeloven har som utgangspunkt at det skal være enkelt å melde seg ut og inn i foretaket. Derfor er utmeldingsfristen som hovedregel satt til 3 måneder. Om foretaket ønsker å ha en lengre frist, forutsetter det «tungtveiende, saklige grunner». Spørsmålet her er om hva som kreves for å sette lengre frist for utmelding av et kommunalt revisjonsselskap enn det hovedregelen tilsier. Det er her to hensyn som må veies opp mot hverandre: Medlemmets ønske om fleksibel og rask uttreden, mot selskapets behov for stabile forhold og effektiv ressursutnyttelse i markedet. Stabilitet i denne forbindelse indikerer trygghet for omsetning av tjenestene som foretaket skal levere. Også sett fra arbeidstakersiden vil behov for stabilitet, i form av kontinuitet på eiersiden, være viktig. Selskapets behov for «stabile leveranser og en viss kontinuitet på medlemssiden», er relevant ved vurderingen av fristens lengde, og er i lovens forarbeider trukket fram som et tungt argument for å forlenge fristen. Forarbeidene peker også på at forholdet til utmeldingsfristen kan være viktigere for mindre selskaper enn for større igjen fordi en utmelding i et lite selskap kan ramme «urimelig hardt». I vårt tilfelle vil det sammenslåtte selskapet bli å anse som et av Norges største kommunale revisjonsselskaper, men sammenlignet med foretak som Coop, Tine og Felleskjøpet, er det åpenbart likevel snakk om et KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 6 58

59 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap mindre selskap. Hovedregelen om tre måneders utmeldingsfrist vil også kunne ramme mellomstore selskap tungt dersom en gruppe medlemmer bestemmer seg for å melde seg ut i samme periode. Forarbeidene åpner opp for at fristen i enkelte tilfeller bør kunne utvides eller settes til en bestemt dato i året ut fra et «planleggingshensyn». Dette er svært relevant for et revisjonsselskap som i stor grad baserer sin produksjon på et fast årshjul, med avleggelsen av revisjonsberetninger om våren som en sentral milepæl. Et tilleggs argument er at private selskaper som hovedregel velger revisor på den ordinære generalforsamlingen om våren (en gang per år). Også dette taler for at utmeldingsfristen bør tilpasses revisjonens årshjul, slik at en unngår utmeldinger for eksempel midt i årsoppgjøret(februar-april). Etter arbeidsgruppas vurdering viser denne gjennomgangen at mange av de hensynene departementet vektlegger som argument for å forlenge fristen utover lovens regel, i høyeste grad er til stede for vår virksomhet. Med andre ord foreligger det tungtveiende, saklige grunner for å legge til grunn en lengre utmeldingsfrist en samvirkelovens utgangspunkt. Arbeidsgruppas syn er at en utmeldingsfrist på 12 måneder, eventuelt konkretisert til en fast dato på forsommeren, harmonerer godt med de planleggingshensynene forarbeidene viser til. Arbeidsgruppas vurdering er derfor at SA også er den selskapsformen som i størst grad ivaretar hensynet til fleksibel uttreden. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 7 59

60 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 4. Gjennomføring av møter i eierorgan Bakgrunn Bakgrunnen for at gjennomføring av møter i eierorgan er tatt opp som et eget punkt i mandatet, er at mange IKS har opplevd at IKS-lovens krav til personlig oppmøte kan gjøre det utfordrende å sikre at representantskapet er beslutningsdyktig. Her vil vi derfor redegjøre for hvordan dette stiller seg for de ulike selskapstypene. Ulike selskapsformer IKS IKS-loven 9 bestemmer at representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Møter i representantskap kan kun gjennomføres ved fysisk oppmøte fra de valgte representantene, 9 og bruk av fullmakt til stedfortreder er i strid med IKS-loven. 10 AS Aksjelovens hovedregel er at generalforsamlingen treffer beslutninger ved alminnelig flertall av de fremmøtte/avgitte stemmene, jf. asl Loven oppstiller ingen nedre grense for hvor stor andel av aksjene som må være representert for at organet skal være beslutningsdyktig, såfremt innkalling er lovlig eller godkjent. En aksjonær har anledning til å bemyndige en annen, ved fullmakt, til å møte og stemme for seg i generalforsamlingen, jf. asl Endring av vedtekter krever to tredjedeler av de avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert, jf første ledd. Aksjeloven åpner for at det kan vedtektsfestes andre flertallskrav, jf tredje ledd. SA For samvirkeforetak er reglene tilsvarende som for aksjeselskap. Hovedregelen er alminnelig flertall av de avgitte stemmene, men dette kan endres i vedtektene, jf. samvirkeloven 53 første og tredje ledd. Også for samvirkeforetak krever vedtektsendring to tredjedeler av de avgitte stemmene, jf. 54. Et medlem har som utgangspunkt anledning til å gi fullmakt til en annen til å møte og stemme på sine vegne i årsmøtet, såfremt annet ikke er fastsatt i vedtektene, jf. samvirkeloven 36. Drøfting og anbefaling IKS-modellen stiller langt større krav til deltakelse på møter i eierorgan enn AS og SA. På den ene siden kan man anse IKS-modellen som en garanti for at eierkommunene må følge opp sitt eierskap i selskapet, ved bla. å møte i eierorganet, noe som må ses på som positivt. På den andre siden er det erfaringsmessig en til dels stor utfordring å sikre at representantskapet i det hele tatt er beslutningsdyktig. Utfordringen er ofte større jo flere eiere man har, og jo større geografisk område de er spredt over. Arbeidsgruppas vurdering er at AS og SA på dette området innebærer en fleksibilitet som det nye selskapet vil kunne ha stor nytte av. Vi begrunner dette særlig med at det nye selskapet vil få mange eierkommuner spredt over et stort geografisk område. Den fleksibiliteten AS eller SA gir, vil sikre at 9 Jf. Brev fra KMD til KS Bedrift, datert Det skyldes at IKS-lovens ordning er at representantene skal velges personlig av kommunestyret selv, jf. iksl. 6. Det er stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i sak 05/3032. For å sikre representasjon på møter i representantskap, velger derfor de fleste kommuner en personlig vara til kommunens representant. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 8 60

61 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap eierorganet uansett er beslutningsdyktig, uavhengig av hvor mange av selskapets aksjonærer/ medlemmer som møter. Dette får som konsekvens at man ikke vil ha den samme garantien som etter IKS-loven, for at en viss andel av eierne er nødt til å møte opp. Fra selskapets side kan det være negativt, for eksempel i tilfeller der selskapet har behov for å drøfte viktige strategiske spørsmål med sine eiere/medlemmer. Etter arbeidsgruppas syn kan dette avhjelpes ved å jobbe på andre måter for å sikre at kommunene skal være representert ved politisk ledelse på de viktige møtene i eierorgan, ev. på uformelle eiermøter. Dette kan for eksempel nedfelles i en felles eierstrategi som kommunene vedtar i sine kommunestyrer, og som gjennom dette forplikter kommunene i større grad enn hva som følger av loven. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 9 61

62 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 5. Økonomisk ansvar og risiko som eier Bakgrunn Spørsmålet om eiernes ansvar og risiko for selskapets drift og forpliktelser blir satt på prøve i forbindelse med gjeldsforfølgning fra kreditorene. Der selskapets likvide midler ikke er tilstrekkelige til å gi dekning for de krav selskapet har rettet mot seg, kommer dette særlig på spissen. Ulike selskapsformer I dette avsnittet vil vi redegjøre for ulikheter med hensyn til reglene for eiernes økonomiske ansvar og risiko knyttet til de ulike organiseringsformene: Interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. IKS Interkommunale selskaper skiller seg fra aksjeselskap og samvirkeforetak når det gjelder ansvarsform. Til sammen har deltagerne i et IKS økonomisk ansvar for selskapets totale forpliktelser. På den måten er ansvaret ovenfor kreditorene ubegrenset, jf iks-loven 3. Derimot er den enkelte deltagers ansvar begrenset til en prosent- eller brøkdel av forpliktelsene. Det innebærer at den enkelte kreditor må forholde seg til hver enkelt deltager for den forholdsmessige del av forpliktelsen. Det ubegrensede ansvaret deltagerne har i IKS forsterkes ved at lovens 23 oppstiller et konkursforbud for interkommunale selskaper. Se nærmere om dette i utredningens kapittel 9. AS For aksjeselskap har ikke eierne (aksjonærene) ansvar for selskapets forpliktelser, jf. aksjeloven 1-2 første ledd. Utgangspunktet er at eierne kun er økonomisk ansvarlig, og dermed kan tape sitt aksjeinnskudd (aksjekapital). Kreditorene må derfor forholde seg til selskapet for dekning av sine krav. Aksjeselskap kan gå konkurs. SA Medlemmene i et samvirkeforetak forplikter seg eventuelt til å betale inn et innskuddsbeløp i foretaket og vil i likhet med aksjonærer i et aksjeselskap være økonomisk ansvarlig for dette beløpet, jf. 16 første ledd nr. 2. Utover dette har ingen av medlemmene et personlig ansvar for de forpliktelser et samvirkeforetak pådrar seg jf. samvirkeloven 1 andre ledd nr. 2. Foretaket kan gå konkurs. Drøfting og anbefaling Sett fra en eiers ståsted vil fordelene ved å organisere virksomheter i et aksjeselskap eller et samvirkeforetak være at den økonomiske risikoen i større grad er forutsigbar, vurdert opp mot et interkommunalt selskap, der ansvaret er ubegrenset. Uten direkte styring og kontroll med virksomheten vil ansvarets omfang kunne være uoversiktlig. Vurderingen av risiko må naturlig nok - ses på bakgrunn av den virksomhet som drives og det formål denne skal tjene. Kommunal revisjon må anses som en virksomhet der den økonomiske risikoen kan anses som lav: lav økonomisk risiko inntektene er i all hovedsak styrt av deltakerne forutsigbar drift oppgavene er kjente og kostnadene varierer i liten grad over tid lite kapitalkrevende virksomhet - ikke behov for å ta opp lån ut over det som er knyttet til daglig drift KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 10 62

63 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Fordi risikoen knyttet til eier- eller medlemskap i et selskap som driver med kommunal revisjon er såpass begrenset, er arbeidsgruppens syn at dette spørsmålet ikke bør ha avgjørende betydning for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 11 63

64 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 6. Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester direkte fra selskapet uten å følge anskaffelsesregelverket, på grunn av unntak for såkalt utvidet egenregi (heretter bare «egenregi») 11. Bakgrunn/regelverk Uansett selskapsform vil den nye revisjonsenheten være et selvstendig rettssubjekt, og ikke del av noen kommune. Når kommuner og fylkeskommuner går utenfor sin egen organisasjon for å få utført tjenester, er hovedregelen at de skal sikre konkurranse om det aktuelle oppdraget. Regelverket for offentlige anskaffelser har imidlertid et viktig unntak fra denne regelen: Utvidet egenregi. Dette unntaket kommer til anvendelse når oppdragsgiver og leverandør er så tett knyttet opp til hverandre, ofte gjennom eierskap og omsetning, at det er naturlig å anse leverandøren som en forlengelse av oppdragsgivers virksomhet. For at det nye selskapet skal kunne utføre revisjonstjenester i utvidet egenregi, altså uten konkurranse, må følgende kriterier være oppfylt: 12 a) oppdragsgiver må utøve en kontroll over selskapet som svarer til den kontroll han utøver over sin egen virksomhet b) selskapet må utføre mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiver eller andre rettssubjekter som oppdragsgiver kontrollerer c) det kan ikke være privat deltakelse i selskapet Relevante særtrekk ved de ulike selskapsformene IKS Det er flere kjennetegn ved IKS-formen som gjør at den er meget godt egnet til å oppfylle vilkårene for egenregi. Det skyldes at IKS i sin form er tilpasset offentlig sektor, med særregler for å ivareta hensynene til en tett, offentlig eierstyring, og har nær sammenheng med at deltakerne i et IKS er ansvarlige for selskapets forpliktelser fullt ut. Blant særreglene for IKS kan vi nevne at det er eierne, gjennom representantskapet, som vedtar selskapets budsjett, der dette ligger til styret i aksjeselskap og samvirke. Videre må endringer i selskapsavtalen i et IKS vedtas av alle kommunestyrene i deltakerkommunene, der det i et AS gjøres endringer i vedtektene i generalforsamlingen. Reglene om når eierorganet er beslutningsdyktig er et annet eksempel, fordi det medfører at kommunene i større grad er forpliktet til å møte opp og utøve eierstyring. Alt dette er forhold som medfører at kommunenes kontroll med virksomheten styrkes. I tillegg kommer at et IKS ikke kan ha private eiere/deltakere, noe som gjør problemstillinger knyttet til vilkår c) uaktuelle. AS Aksjeselskapsformen har ikke de samme kjennetegn som IKS, når det gjelder eierstyring og kontroll. Derimot kjennetegnes aksjeselskap av at det typisk vil ha som formål å skaffe avkasting på innskutt 11 «Egenregi» eller «klassisk egenregi» er egentlig arbeid som kommunen utfører med egne ressurser. «Utvidet egenregi» er arbeid som kommunen får utført av andre, men der visse vilkår gjør at det likevel anses som egenregi. Det er dette som er aktuelt her. For enkelhets skyld benevner vi likevel «utvidet egenregi» med «egenregi» i denne rapporten. 12 Unntaket for utvidet egenregi har lenge vært en del av den ulovfestede EU-retten, og er mange ganger stadfestet av EU-domstolen og KOFA. Unntaket ble kodifisert ved et EUs Direktiv 2014/24/EU, og gjennomføres i norsk rett i 3-1 og 3-2 i den nye forskriften om offentlige anskaffelser som vil gjelde fra KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 12 64

65 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap kapital. Det er likevel grunn til å tro at også et aksjeselskap, med de rette tilpasningene i vedtektene, kan oppfylle alle vilkårene for utvidet egenregi. SA I forarbeidene til lov om samvirkeforetak er det fremhevet at samvirkeforetak er en egen organisasjonsform, og «ikke en variant av selskap eller forening». 13 Dette gjør at den innflytelsen medlemmene har i et SA, ikke uten videre er den samme som en eier i et selskap kan utøve. I forhold til selskaper er for eksempel deltakernes økonomiske rettigheter i et samvirkeforetak begrenset. Dette gjelder likevel først og fremst innskrenkede muligheter til å utnytte foretaket til kapitalformål, noe som kan gjøre det mindre interessant å utnytte foretaket for kommersielle formål. Det i seg selv bør heller være et argument for at kontrollkriteriet kan være oppfylt (på grunn av mindre markedsorientering), enn det motsatte. Et annet kjennetegn ved SA er at det i motsetning til AS typisk ikke vil ha som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, men at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling og omsetning med foretaket. Dette er i seg selv et moment som taler for at kontrollkriteriet kan være oppfylt. KS-advokatene har i rapporten «Samvirkeforetak for kommuner» (2014), konkludert med at det ikke er noe til hinder for at samvirkeforetaksformen kan oppfylle kriteriene for egenregi. Drøfting og anbefaling Så langt vi kan se, er det liten grunn til å problematisere oppfyllelsen av vilkårene b) og c) over i relasjon til valget av selskapsform. Vilkår b) (omsetningskriteriet) vil være det samme uavhengig av selskapsform. Det sentrale for oppfyllelse av dette vilkåret er at selskapet, uavhengig av selskapsform, sikrer at det har minst 80% av sin omsetning rettet mot eierkommunene. Vilkår c) (ingen private eiere) kan løses ved en tydelig angivelse i vedtektene for SA eller AS av at kun kommuner og fylkeskommuner kan være eiere/medlemmer. For IKS er det som nevnt ingen aktuell problemstilling. Hva gjelder vilkår a) (kontrollkriteriet) viser vår gjennomgang at IKS-formen har noen særregler som gjør at deltakerkommuner i et IKS, uten videre regulering, må sies å ha større kontroll med IKS-et enn eierkommuner i et AS eller medlemmer i et SA. Vi ser likevel ikke at dette kan være avgjørende. I den grad det er ønskelig, kan man vedtekts regulere flere forhold som vil bidra til å styrke kommunenes kontroll også med AS eller SA. Eksempler på forhold som kan bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt (uavhengig av selskapsform), er: at vedtektene innskrenker styrets myndighet til fordel for eierorganet at kommunenes representanter i eierorgan er sentrale personer i kommunens ledelse Det er videre et særtrekk med den virksomheten revisjonsenheten driver, som antagelig også vil bidra til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Det er at kommunene, gjennom kontrollutvalgene, også er gitt ansvar for en annen form for kontroll med revisjonen. Kontrollutvalget skal blant annet uttale seg om budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen/fylkeskommunen, og kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyre. Videre er revisjonens tjenester, som forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, basert på bestillinger fra kommunens kontrollutvalg, gjerne med spesifisering av ressursramme og frister. Kommunene har på denne måten en relativt direkte kontroll med planleggingen og finansieringen av flere av selskapets aktiviteter. Disse forholdene bidrar til å begrense selskapets muligheter til å forfølge andre interesser enn kommunenes, og reduserer selskapets selvstendighet betraktelig 13 NOU 2002: 6 s KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 13 65

66 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap sammenlignet med andre virksomheter. Så lenge det vedtektsfestes at selskapets hovedformål er å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon, jf. kommuneloven 78, mener vi at dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. Arbeidsgruppas konklusjon er at valg av selskapsform ikke er avgjørende for om kommunene kan kjøpe tjenester direkte fra revisjonsenheten etter unntaket for egenregi. Arbeidsgruppas syn er at det er visse særtrekk ved IKS-formen som gjør at den uten videre tilpasninger er bedre egnet enn de andre til å oppfylle kriteriene for egenregi, men at også AS og SA kan tilpasses på en slik måte at kriteriene blir oppfylt. Forskjellen mellom AS og SA i dette henseende er noe mindre, men antagelig kan man legge til grunn at det er større rom for å vedtekts regulere forhold som vil gi eiere tettere kontroll med virksomheten i et SA enn i et AS. 14 Videre kan det være et argument at der AS typisk har som formål å skaffe avkastning på innskutt kapital, har SA som formål at medlemmene skal hente ut sine fordeler gjennom samhandling med foretaket. Det innebærer at et samvirkeforetak etter sin art sjeldnere er egnet til å forfølge andre interesser enn eiernes. Arbeidsgruppas syn er at disse forholdene til sammen gjør at SA er noe bedre egnet til å oppfylle kravet til egenregi enn AS. Arbeidsgruppa anbefaler på grunnlag av drøftingene over å vedtekts regulere visse forhold som bidrar til å sikre at vilkårene for egenregi er oppfylt: selskapets hovedformål skal være å drive revisjon av kommunal virksomhet og tjenesteproduksjon etter kommuneloven 78 begrensninger i hvem som kan være eiere/medlemmer: kun kommuner/fylkeskommuner begrensninger i styrets myndighet til fordel for eierorgan: 15 o årsmøtet/generalforsamling vedtar budsjett o årsmøtet/generalforsamling fastsetter 4-årig økonomiplan o årsmøtet/ generalforsamling vedtar selskapets strategier selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere, men kun så lenge hovedaktiviteten (80%) er rettet mot eierne I tillegg bør selskapet sikre seg at eierkommunene i størst mulig grad blir representert ved politisk ledelse i eierorgan. Dette er et viktig bidrag til å sikre at kontrollkriteriet er oppfylt. 14 Se «Samvirkeforetak for kommuner», KS advokatene på oppdrag fra KS bedrift 15 Det kan antagelig problematiseres om en slik begrensning av styrets myndighet strider med aksjelovens ansvarsdeling i en slik grad at vedtekter som går langt i så henseende må sies å ikke være i tråd med aksjeloven. På grunn av arbeidsgruppens konklusjon i kap. 11 har vi ikke vurdert dette fullt ut. For SA er de neppe noe problem, da samvirkeloven i større grad må sies å åpne for frihet til å vedtekts regulere den type forhold. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 14 66

67 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 7. Ansattes rettigheter Her redegjør vi for om valg av selskapsform har betydning for de ansattes rettigheter. Ivaretagelse av de ansatte må anses som en vesentlig forutsetning for at etableringen av et nytt felles selskap skal bli vellykket. Bakgrunn/regelverk Virksomhetsoverdragelse Etableringen av et nytt felles revisjonsselskap kan enten gjennomføres som fusjon, der ett selskap overtar det andre, eller som overføring til nyetablert selskap, med påfølgende avvikling av de gamle selskapene. I begge tilfellene vil endringen innebære at arbeidsforholdet overføres til et nytt rettssubjekt (for samtlige eller for flere av de ansatte). Arbeidsmiljøloven (aml) kap. 16 har regler om ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Ved fusjon innebærer fusjonsavtalen at virksomheten til det selskap som innfusjoneres, overdras til det overtagende selskap. En nyetablering forutsetter at innholdet (samtlige posisjoner) i de gamle selskapene overdras til det nye selskapet. Aml 16-1 fastsetter at reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder for alle kategorier ansatte. I dette tilfellet er ikke kravet til videreføring av aktivitetens identitet problematisk, i det virksomheten skal fortsette å utføre revisjonstjenester også etter endringen. Etter aml 16-2 overføres alle rettigheter og plikter som tilligger arbeidsforholdet til ny arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse. Overføringen gjelder først og fremst selve arbeidsforholdet, som da videreføres på samme vilkår. Overføringen omfatter alle rettigheter og plikter som omfattes av arbeidsforholdet, som lønn, bonus, forsikringer, feriepenger, diett/reiser. Også forhold som innvirker mer indirekte på arbeidsforholdet overføres, som ansiennitet. Ny arbeidsgiver blir også som utgangspunkt bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver har inngått; for vår del gjelder det Hovedtariffavtalen, 16 som også omfatter bestemmelser om pensjon. Pensjonsrettigheter skal som hovedregel føres videre i det nye selskapet, jf. aml (3). Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen Ansattes medbestemmelse og involvering i prosessen ved sammenslåing av de to virksomheter, hviler både på reglene i arbeidsmiljøloven kap. 16, se 16-5, og på Hovedavtalen KS , del B, 1.4 Omstilling og utvikling. I begge regelsett forutsettes at arbeidstakernes tillitsvalgte informeres og tas med i drøftelser om omorganiseringen som følger av virksomhetsoverdragelsen. Arbeidsgivers styringsrett Selv om de ansatte har rett til å delta i drøftelsen, er det likevel et rom for arbeidsgiver til å utøve sin styringsrett. Styringsretten har arbeidsgiver i kraft av nettopp å være arbeidsgiver. Blant annet omfatter styringsretten fordelingen av arbeidsoppgaver blant de ansatte, opprettelse eller nedleggelse av kontorsteder. Ulike selskapsformer. Drøfting. Slik arbeidsgruppen ser det vil valget av selskapsform ikke innvirke på de ansattes opparbeidede rettigheter og plikter i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen (nyetablering eller fusjon). 16 Hovedavtalen, særtrykk for bedriftene og Hovedtariffavtalen for konkurranseutsatte bedrifter KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 15 67

68 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 8. Revisors uavhengighet og betydningen av dette ved valg av selskapsform Bakgrunn/regelverk Det stilles krav til at revisor skal være uavhengig og da uavhengig av den virksomhet som revideres. Andre ord som benyttes for det samme er objektiv, nøytral, saklig og upartisk. Det motsatte er gjerne betegnet som vilkårlig, partisk og subjektiv. Kravet om uavhengighet er helt sentralt for at omverdenen kan ha tillit til resultatet av revisjonen; med andre ord er revisors troverdighet helt avhengig av at revisor er uavhengig. Kommuneloven 79 bestemmer at en revisor ikke kan revidere noen han/hun har slik tilknytning til at det kan svekke revisorens uavhengighet eller objektivitet. Revisor kan heller ikke revidere revisjonsenheten i de tilfelle det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. Reglene i kommuneloven om uavhengighet, og reglene i forvaltningsloven om inhabilitet, gjelder for alle som utøver revisjon ovenfor kommuner og fylkeskommuner, uten tanke på om revisors ansettelsesforhold er direkte i kommunen selv, i et kommunalt foretak eller et kommunalt eid selskap. Ulike selskapsformer Spørsmålet er om valget av selskapsform vil innvirke på allmennhetens opplevelse av revisors uavhengighet, og dermed på troverdigheten av revisjonsresultatet (for eksempel en revisjonsberetning eller en forvaltningsrevisjonsrapport). IKS Selskapsformen IKS er ansett som kommunenes eierform og er spesialtilpasset kommunenes virksomhet. Her har regelverket lagt til rette for en mer direkte eierstyring, gjennom blant annet at det er lagt mer beslutningsmyndighet i representantskapet enn det er til en generalforsamling i et aksjeselskap. Det innebærer i teorien en mer direkte involvering fra eiernes side, samtidig som formålet for revisjonsselskapet nettopp er å revidere sine eiere. Det kan gi grunn til å stille spørsmål ved om allmenheten oppfatter at revisor i et kommunalt eid IKS er tilstrekkelig uavhengig av sine eiere. AS For et aksjeselskap er selskapets overlevelse i markedet avhengig av omsetning og overskudd. Selskapet vil i all hovedsak ha kommunale aksjonærer som kunder. 17 Det innebærer at selskapet selv vil kunne oppfatte seg som avhengig av en «god tone» ovenfor sin eier, nettopp for å sikre videre omsetning. Dette kan noen i allmennheten oppleve som grunnlag for at revisor ikke er tilstrekkelig uavhengig. SA For samvirkeforetaket vil vi foreslå at omsetningen, i form av bestilling av revisjon fra medlemmenes side, fastsettes i vedtektene. Det kan da hevdes at foretaket er mindre avhengig av sine medlemmer i forhold til videre drift. 17 Det følger av kravet om at minst 80% av omsetningen må være rettet mot eiere, jf. kap Kommunenes muligheter til å kjøpe revisjonstjenester i egenregi KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 16 68

69 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap Drøfting Valget av selskapsform vil juridisk sett ikke spille noen rolle for revisors uavhengighet. Det er imidlertid vår oppfatning at både IKS og AS har elementer ved seg som av allmenheten kan oppleves som mindre uavhengig av eierne enn samvirkeforetak. Arbeidsgruppens syn er likevel at disse forskjellene neppe kan være avgjørende for valg av selskapsform. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 17 69

70 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 9. Forbudet mot offentlig støtte Bakgrunn/regelverk EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte 18 skal hindre at offentlige myndigheter gjennom ulike former for støtte gir enkelte aktører en bedre konkurranseposisjon enn aktører som ikke nyter godt av slik støtte. Støttebegrepet favner vidt, og kan omfatte alt fra direkte tilskudd til fritak fra avgifter, billig husleie eller salg av rimelige tomter. Regelverket om offentlig støtte er generelt, og gjelder uavhengig av organisasjonsform. Men spørsmålet om offentlig støtte kan oppstå i ulike varianter, avhengig av hvordan virksomheten er organisert. For virksomheter som er egne rettssubjekt (ikke del av en kommune), kan spørsmålet om offentlig støtte bli aktualisert i to varianter: For det første kan det være spørsmål om det er særlige trekk ved organisasjonsformen som gjør at den i seg selv er problematisk i forhold til støtteregelverket. For det andre kan det oppstå spørsmål om hvorvidt kommunen som eier opptrer i tråd med det såkalte markedsinvestorprinsippet overfor virksomheten, eller på annen måte gir virksomheten et økonomisk gode som den ellers ikke ville fått. Her gjennomgår vi først særtrekk ved de aktuelle organisasjonsformene, og drøfter i hvilken grad de har betydning for spørsmålet om offentlig støtte. Deretter gjennomgår vi de generelle begrensningene som følger av markedsinvestorprinsippet, og som må legges til grunn for den nye virksomheten uavhengig av valgt selskapsform. Ulike selskapstyper IKS Eierne/deltagerne i et IKS har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, og loven inneholder et forbud mot at IKS kan gå konkurs. Ifølge departementet har EFTAs overvåkningsorgan ESA gått langt i å antyde at dagens IKS-lov er i strid med offentlig støtte-regelverket, nettopp på grunn av ansvarsreglene, og bør endres. 19 Med dette som bakgrunn sendte Kommunal og moderniseringsdepartementet høsten 2014 ut et forslag på høring om endringer i IKS-loven. 20 Forslaget gikk ut på at ansvarsformen ble endret til begrenset ansvar og at konkursforbudet ble opphevet. De fleste høringssvarene til forslaget var negative, og departementet gikk ikke videre med det. Departementet har i etterkant sagt at endringer i IKS-loven må ses i sammenheng med «andre pågående saker og prosesser». 21 Blant annet har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter, herunder fremme alternative forslag til måter det offentlige kan organisere sin økonomiske aktivitet på, slik at offentlig eid virksomhet drives i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Utvalget skal legge frem en rapport høsten Vi antar at det vil neppe bli fremmet forslag om endringer i IKS-loven før dette arbeidet er ferdigstilt. I det tidligere nevnte høringsnotatet hadde KMD skissert alternative forslag til å bringe de norske reglene i samsvar med regelverket om offentlig støtte. Blant annet ble det foreslått å begrense IKS- 18 EØS-avtalen art. 61(1), jf. Lov om offentlig støtte 19 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER, KMD, Kommuneproposisjonen for 2017 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 18 70

71 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap loven til å gjelde selskaper som driver ikke-økonomisk aktivitet. I kommuneproposisjonen for 2017 skriver departementet følgende: Departementet har vurdert innspillene fra høringsrunden (IKS-loven) og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Ved å forby IKS-ene å drive med såkalt økonomisk aktivitet, vil ikke selskapene være omfattet av regelverket om offentlig støtte. Departementets foreløpige vurdering er at en lovendring som avskjærer IKS-ene fra å utføre økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand har flere fordeler. Dette løsningsalternativet fikk også klart mest støtte blant høringsinstansene. Økonomisk aktivitet er i offentlig støtte-regelverket definert som all aktivitet som drives i et marked, i konkurranse med andre. Motsatsen til økonomisk aktivitet er offentlig myndighetsutøvelse. Dersom IKS-loven skulle bli endret slik at den forbeholdes ikke-økonomisk aktivitet, vil det bringe noen nye problemstillinger på banen for det nye revisjonsselskapet. Vi legger til grunn at det nydannede selskapet uansett kommer til å drive med økonomisk aktivitet i offentlig støtte-regelverks betydning. De tjenestene selskapet selger i et marked i mer eller mindre reell konkurranse med andre, er uten tvil «økonomisk aktivitet». Et vanskeligere spørsmål er om de ordinære revisjonstjenestene selskapet yter til sine eierkommuner etter koml. 78 er å anse som «økonomisk aktivitet». EU-retten utvikler seg stadig på dette området, og det er ikke lett å komme med noen klar konklusjon. Hvis man kunne forutsette at hovedaktiviteten (revisjon av kommuner og fylkeskommuner) ikke var økonomisk aktivitet, kunne en løsning ha vært at denne aktiviteten ble beholdt i et IKS, mens de markedsorienterte tjenestene kunne ytes av et datterselskap organisert som aksjeselskap(as). I så fall måtte man ha vært oppmerksom på kryssubsidieringsproblematikk. Etter arbeidsgruppas syn er det ikke grunn til å gå lenger i en drøftelse av slike eventualiteter per i dag, når det uansett ikke er klart hvordan en ny IKS-lov vil se ut. AS Det er ingen særtrekk ved aksjeselskapsformen som i seg selv skulle gjøre den mindre egnet til å drive virksomhet i tråd med forbudet mot offentlig støtte. I et aksjeselskap har ingen av eierne økonomisk ansvar for mer enn innskutt kapital, og ingen av eierne har ansvar for selskapets forpliktelser. Man kan dermed ikke sette spørsmålstegn ved om eierne gir noen form for garanti eller offentlig støtte til virksomheten gjennom selskapsformen i seg selv. SA Det er på samme måte som for aksjeselskap vanskelig å se at det er trekk ved samvirkeforetaksmodellen som gjør at den i seg selv skal innebære særlige problemer opp mot støtteregelverket. Heller ikke i et samvirkeforetak har noen av deltakerne økonomisk ansvar for mer enn de har skutt inn, og ingen av deltakerne har ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan dermed ikke reises spørsmål ved om samvirkeforetak som foretaksform nyter godt av garantier fra kommunene som medlemmer. Drøfting og anbefaling Etter arbeidsgruppas syn, er den usikkerheten som hefter ved IKS-formen og forholdet til offentlig støtte-regelverket isolert sett et argument for å velge en annen selskapsform. Men som vi så vidt skisserer over, kan det godt tenkes at det vil finnes løsninger for å fortsette virksomheten også i et IKS, noe avhengig av hvilke lovendringer som eventuelt måtte komme. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 19 71

72 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap I det videre redegjør vi for hvilke føringer som på grunn av offentlig støtte-regelverket uansett må ligge til grunn for opprettelsen og driften det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform. Ved avgjørelsen av om det foreligger offentlig støtte fra for eksempel en kommune til et selskap det har eierandeler i, er det i praksis lagt avgjørende vekt på det såkalte markedsinvestorprinsippet. I dette ligger det at dersom det offentlige yter støtte til sin egen virksomhet i større utstrekning enn en privat investor ville gjøre, kan det foreligge ulovlig offentlig støtte. Dette prinsippet vil ha betydning for hvordan kommunene kan opptre overfor selskapet som medlem, garantist, långiver osv., og dermed hvordan selskapet bør innrette sin virksomhet. Det finnes en mengde føringer for disse problemstillingene i litteratur, rettspraksis, praksis i ESA og ESAs retningslinjer. Her nøyer vi oss med å trekke opp et viktig prinsipp: det nyetablerte selskapet bør innrette sin driftsmodell slik at alle relevante utgifter ved driften reflekteres i selskapet, og slik at selskapet i minst mulig grad bør ha fordeler knyttet rimelige tjenester fra kommunene. Det gjelder alt fra lav husleie eller billig kjøp av tomt, til rimelig tilgang til tekniske tjenester (internett osv.) fra kommunene. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 20 72

73 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 10. Betydning for diverse offentligrettslige regler Bakgrunn I det følgende vil vi se nærmere på om valget av selskapsform har innvirkning på virkeområdet for offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. Offentlighetsloven Offentlighetsloven har visse bestemmelser som har relevans for alle som utfører revisjon for kommuner og fylkeskommuner, i kraft av den rollen de har som revisor. Et eksempel på det er regelen om utsatt innsyn for rapporter i lovens 5 andre ledd. Disse bestemmelsene gjelder uavhengig av hva slags selskap revisor er ansatt i. Det som er spørsmålet her, er om valg av selskapsform har betydning for om det nye selskapet som sådan er omfattet av lovens virkeområde. Offentlighetsloven 2 bestemmer at loven gjelder: a) staten, fylkeskommunane og kommunane b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet. Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den månaden da vilkåra vart oppfylte» Som det fremgår av kapittel 6 foran, kan det nye selskapet ikke ha innslag av private eiere. Det innebærer at selskapet vil oppfylle vilkårene c) og d) over, uavhengig av selskapsform, fordi kommuner/fylkeskommuner vil ha flertallet av stemmene på generalforsamlingen og rett til å velge samtlige medlemmer i disse organer. Dette gjelder likevel ikke hvis selskapet skal drive næring i direkte konkurranse med, og på like vilkår som, private. Etter arbeidsgruppens vurdering er kommunerevisjon, i fullt ut kommunalt eide selskap, ikke å anse som «næring i direkte konkurranse med og på like vilkår som private». 22 Arbeidsgruppen legger dermed til grunn at det nye selskapet, uavhengig av valgt selskapsform, vil omfattes av virkeområdet for offentlighetsloven. Forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder ifølge 1 «den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov». Som forvaltningsorgan regnes «et hvert organ for stat eller kommune.» Utgangspunktet er at organisering av foretak som AS, SA eller IKS vil være egne rettssubjekter og at forvaltningsloven dermed ikke gjelder. Avgjørende for om virkeområdet allikevel kommer til 22 Det er i tråd med Sivilombudsmannens praksis for eksempel i sak 2998/1203 Karmøy Havnevesen KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 21 73

74 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap anvendelse vil være om organet utøver offentlig myndighet eller ikke. Dersom det er tilfelle vil loven komme til anvendelse for denne delen av virksomheten 23. Som et utgangspunkt vil ikke revisjonsselskaper utøve offentlig forvaltning i form av vedtaksmyndighet. Å gjennomføre revisjon vil heller ikke komme inn under legalitetsprinsippet på en slik måte at en direkte vil gripe inn i borgernes rettigheter og plikter. Revisor har med andre ord ingen myndighet til å kunne pålegge en kommune å rette sine mangler, men bare påpeke og avdekke avvik. Arbeidsgruppen finner ut fra dette at det nye selskapet ikke kommer til å utøve offentlig myndighet og vil dermed heller ikke komme inn under virkeområdet for forvaltningsloven. Særlig om forholdet til revisors taushetsplikt og habilitet Kommunelovens regler om revisors taushetsplikt ble endret med virkning fra 1. januar Endringene medførte at revisor ikke lenger hadde taushetsplikt om «det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen», noe som ble tolket som en nokså altomfattende taushetsplikt. Bestemmelsen henviser nå i stedet til forvaltningsloven 13 til 13 e, og innebærer at revisor har samme taushetsplikt som alle andre etter forvaltningsloven altså i hovedsak begrenset til personlige forhold og forretningshemmeligheter. Uansett følger taushetsplikten rollen som revisor, og vil gjelde uavhengig av valget av selskapsform. På samme måte vil forvaltningslovens habilitetsregler utfylle kravene til uavhengighet i kommunelovens 79, som gjelder for revisor. For IKS gjelder i tillegg habilitetsreglene for ansatte og styret, jf. IKS-loven 15, kommuneloven 40 nr. 3, se forvaltningslovens kapittel II. Arkivloven Plikten til å etablere arkiv følger av arkivloven. Av arkivlovens 6 fremgår det at: «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid». Kulturdepartementet har i brev av til NKRF (Norges kommunerevisorforbund) fastslått at arkivloven ikke gjelder for interkommunale revisjonsselskap organisert som IKS. I brevet heter det likevel: [S]elv om et organ ikke er omfattet av arkivloven etter gjeldende regelverk, tas det sikte på å harmonisere arkivlovens og offentlighetslovens virkeområder, slik at de rettssubjekter som har journalføringsplikt etter offentlighetsloven også skal ha arkivplikt etter arkivlova med tilhørende forskrifter. Med andre ord er kommunale revisjonsselskaper organisert som IKS ikke å anses som arkivpliktige etter arkivlova kapittel II per i dag, men de kan komme til å bli det. Arbeidsgruppen antar at de samme hensyn gjelder for kommunale revisjonsselskap organisert som AS og SA, slik at vi kan legge til grunn den samme forståelsen for disse. Arbeidsgruppen anbefaler at det tas stilling til om arkivlovens kapittel II på grunn av departementets uttalelser i brevet over skal legges til grunn for det nye selskapet. I en omstillingsfase hvor interne rutiner og struktur uansett skal gjennomgås, kan det være ressursbesparende å innlemme en slik 23 Ot.prp. nr. 53 ( ) avsnitt og 6.8. KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 22 74

75 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap arkivpraksis fra begynnelsen av. Dette er også påpekt i anbefalinger gitt av NKRF, uavhengig av selskapsformen 24. Arbeidsgruppa presiserer at plikten til å føre journal uansett vil gjelde for det nye selskapet, fordi denne plikten følger offentlighetslovens virkeområde. 25 Oppsummering og anbefaling Gjennomgangen viser at offentlighetsloven vil gjelde for det nye selskapet uavhengig av selskapsform. Dette medfører også at selskapet vil få journalføringsplikt. Forvaltningsloven vil ikke komme til direkte til anvendelse overfor kommunale revisjonsselskaper, men indirekte gjennom vurderingen av habilitet og taushetsplikt. Arkivplikten etter arkivlovens kapittel II får ikke anvendelse overfor noen av selskapsformene. En tilpasning kan vurderes med tanke på at nye regler vil kunne tre i kraft. 24 einfo 13/2 - Arkivplikt og organisasjonsform, side Jf. arkivforskriftens 2-6, jf. offentlighetsloven 10 KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 23 75

76 Valg av selskapsform for nytt, felles revisjonsselskap 11. Oppsummering og arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppas gjennomgang av de enkelte punktene i mandatet viser at det er fordeler og ulemper med alle de aktuelle selskapsformene. Det er likevel noen fordeler og ulemper som veier tyngre enn andre. For en del av punktene i mandatet, er arbeidsgruppas syn at disse ikke har særlig betydning for valg av selskapsform. Dette gjelder ansattrettigheter, virkeområdet for offentligrettslig lovgivning, revisors uavhengighet og eierkommunenes økonomiske ansvar. Arbeidsgruppa mener at kommunenes adgang til å kjøpe tjenester fra selskapet i egenregi kan opprettholdes uavhengig av selskapsform. IKS-loven er likevel i seg selv klart best egnet til å oppfylle kravene kjøp i egenregi, og SA er bedre egnet enn AS. I mandatet understrekes viktigheten av å sikre fleksibilitet på eiersiden. For aksjeselskapsformen ligger en særlig ulempe i at inn- og uttreden forutsetter et fungerende marked for kjøp og salg av aksjer. Arbeidsgruppa er skeptisk til hvordan dette vil fungere for en interkommunal revisjonsenhet, og dette er alene et argument som gjør at vi anser aksjeselskapsformen for å være lite aktuell. For IKS er det en kjensgjerning at reglene for inn og uttreden kan oppleves som tungvinte. Det gjelder særlig kravet om likelydende vedtak i alle kommunestyrer. For et selskap som vil få over 40 eiere, sier det seg selv at det vil være hensiktsmessig med en mer fleksibel ordning. Arbeidsgruppas klare vurdering er at samvirkeforetaksformen er best egnet til å ivareta fleksibilitet på eiersiden, ved at en kommune enkelt kan melde seg inn og et medlem kan gå ut av foretaket ved utmelding innen en gitt frist. Vi mener at det er grunnlag for å sette en lengre utmeldingsfrist enn samvirkelovens hovedregel om tre måneder for dette selskapet, og at vedtektene bør sette begrensninger på hvem som kan bli medlemmer. Et punkt som arbeidsgruppen har tillagt betydelig vekt, er betydningen av det EØS-rettslige forbudet mot offentlig støtte. Vi kjenner ikke resultatet av det lovarbeidet som pågår, og det medfører en reell usikkerhet for IKS-formens framtid. Det ligger uløst om det blir mulig å drive revisjonstjenester i et IKS i fremtiden. Arbeidsgruppa mener at dette er et tungtveiende argument mot å benytte IKS som selskapsform for det nye selskapet. Et annet punkt som taler mot IKS, er IKS-lovens krav til gjennomføring av møter i representantskapet. Der IKS-loven krever fysisk oppmøte av minimum 2/3 av de personlig valgte medlemmene for å være beslutningsdyktig, holder det etter samvirkeloven med flertall av de møtende medlemmene, og disse kan møte med fullmakt. På dette punktet innebærer samvirkeforetaksformen en fleksibilitet som vil komme til stor nytte i et nytt selskap med mange eiere spredt over et stort, geografisk område. Arbeidsgruppa ser i all hovedsak ett tydelig argument mot samvirkeforetaksformen, og det er rett og slett at den er relativt lite utprøvd som foretaksform for kommunal revisjon. Det er en risiko for at det kan oppstå problemstillinger som ingen har tenkt på. Vi mener likevel at fordelene ved å velge denne selskapsformen er så store, at dette momentet har mindre betydning i avveiningen. Samvirkeforetaksformen er skreddersydd for medlemmer som ønsker å løse en oppgave i fellesskap, og det er akkurat hva kommunal revisjon i egenregi handler om. Arbeidsgruppas anbefaling er at det nye selskapet etableres som et samvirkeforetak (SA). KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS 24 76

77 Vedlegg 1: Gjennomføring av prosessen Ved den prosessen som de to IKS-selskapenes styrer og representantskap har satt i gang, vil et eventuelt positivt vedtak innebære at de to selskapene skal smeltes sammen og bli til ett. Spørsmålet i dette kapittelet er hvordan sammensmeltingsprosessen må gjennomføres. Vi tar her utgangspunkt i arbeidsgruppens forslag om at det nye selskapet organiseres som samvirkeforetak. Ved en slik sammensmelting kan man se for seg to ulike alternativer for å komme frem til det endelige resultatet: A. Fusjon av to IKS-selskaper, for etterfølgende omdannelse til SA, eller B. Stiftelse av ett nytt SA, overføring av «innmat» fra de to eksisterende IKS, og deretter nedleggelse av de gamle IKS. Omdannelse av selskaper krever positiv lovhjemmel. Slik lovhjemmel foreligger ikke for omdannelse fra IKS til SA (eller AS, for den del). Av den grunn er alternativ 1. ovenfor ikke aktuell. Prosessen ved sammensmelting må derved foretas i følgende etapper: 1. Stiftelse av et nytt SA Stiftelse av foretaket følger reglene i samvirkeloven kap 2, der stiftelsesdokument, vedtekter og åpningsbalanse er de sentrale dokumenter i prosessen. Som vedlegg til nærværende utredning ligger et forslag til vedtekter. I stiftelsesdokumentet skal det opplyses om hvem som er medlemmer i styret i foretaket ved stiftelsen, jf samvirkeloven 9. Det betyr at styrevalg må foretas i forbindelse med stiftelsen av foretaket. Foretaket meldes Foretaksregisteret etter stiftelse. Styret vil deretter, som en av sine viktigste oppgave, ansette en daglig leder. Ansettelsen må komme i tid etter at foretaket er stiftet. 2. Avtale om overføring av samtlige posisjoner («innmat») Dagens selskaper besitter både positiv og negativ formue, og sitter i en rekke rettslige posisjoner. Det er viktig at alt det vi kaller for «innmat» overføres samlet til det nye selskapet, som er stiftet ift pkt 1. En slik avtale baseres på ordinær avtalerett. For de tilfeller en overføring av rettslig posisjon innebærer et debitorskifte, må det sikres samtykke fra den som innehar kreditorposisjonen. Relatert til de ansatte bør (må) det fremgå klart av avtalen at overdragelsen er å anse som en virksomhetsoverdragelse, i tråd med reglene i aml kap 16. Grunnen til det er at prosessen har godt av klarhet i forhold til hva de ansatte har å forholde seg til og at det ikke etterlates noe tvil om at alle ansatte beholder alle de rettigheter (og plikter) som de hadde i forhold til den tidligere arbeidsgiveren. Ved overføring er det nye selskap i drift. Det er sentralt i prosessen at det det nye selskapet, som er et nytt rettssubjekt med nytt org.nr, må formelt oppnevnes som ny revisor hos samtlige kunder/ medlemskommuner. 77

78 3. Avvikling av de gamle IKS-selskapene Etter at overføringen som nevnt i pkt 2 er gjennomført, fremstår de gamle selskapene som «tomme». Selskapene har da ingen verdier tilbake, foruten det som trengs for avviklingsprosessen, og de har heller ingen avtaleposisjoner tilbake. Det ligger da an til at selskapene oppløses, jf iks-loven 32, forutsatt enighet blant deltagerne. Oppløsningsvedtaket krever godkjennelse av departementet. Selve prosedyren mht. avvikling/ oppløsning beskrives i iks-loven 33 og 34, der det valgte avviklingsstyret har kompetanse til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Sluttført avvikling meldes Foretaksregisteret 78

79 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA - kommentarutgave Om kommentarutgaven: Kommentarenes hensikt er å fremheve på hvilke områder vedtektene skiller seg fra samvirkelovens minstekrav (og standardvedtekter), og begrunne hvorfor de gjør det. Selve vedtektene står i vanlig skrift, alle kommentarer står i kursiv. Innledende om samvirkeforetak: Valget av samvirkeforetak som foretaksform for det nye revisjonsselskapet er grundig utredet og drøftet i en egen rapport. Vedtektene er utformet med tanke på å ivareta de hensynene som melder seg ved opprettelse og drift av et kommunalt eid revisjonsselskap i denne foretaksformen. Det er også sett hen til EØS-regler og forventet utvikling for disse. Det gjelder særlig regelverket for offentlige anskaffelser og muligheten for at foretaket kan selge tjenester innenfor unntaket for utvidet egenregi, og forbudet mot offentlig støtte. For at en virksomhet skal være et samvirkeforetak, må den oppfylle tre sentrale vilkår i samvirkeforetakslovens 1: vilkåret om økonomisk hovedformål (formålskriteriet), vilkåret om omsetning mellom foretak og medlem (omsetningskriteriet), og vilkåret om at avkastningen kan fordeles etter omsetning (fordelingskriteriet). Formålskriteriet innebærer at samvirkeforetaket må ivareta medlemmenes interesser enten som tilbyder eller etterspørrer av varer eller tjenester. Foretakets formål må være å dekke felles ønsker og behov for medlemmene. Det innebærer at det normalt er medlemmene selv som er den største kundegruppen/brukergruppen. Omsetningskriteriet innebærer at det må finne sted en form for samhandling eller aktivitet mellom samvirket og medlemmet, og at denne samhandlingen eller aktiviteten må ha en økonomisk verdi. Hvordan kravet til omsetning eller samhandling med foretaket blir realisert, bør fremgå av vedtektene. Med andre ord bør vedtektene beskrive hvordan omsetningen med foretaket skal finne sted. Fordelingskriteriet bygger på prinsippet om at former for utdeling fra foretaket skal skje etter omsetning. Det skyldes at tanken med et samvirke, er at medlemmenes økonomiske deltagelse skal komme medlemmene til gode i forhold til deres bruk av samvirket. Derfor kan utdeling enten skje ved at overskuddet forblir i samvirket, eller at det bestemmes at det skal betales utbytte til medlemmene etter deres omsetning med samvirket. 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Kommentar: Dette punktet er som etter loven. Et samvirkeforetak er en begrenset ansvarsform. Det betyr at medlemmenes ansvar for foretakets forpliktelser begrenser seg til det andelsinnskuddet de har innbetalt, jf. 4. Se rapporten «utredning av selskapsform» for mer om hva denne ansvarsformen innebærer sammenlignet med for eksempel IKS. 79

80 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. Kommentar: Det skal alltid gå fram av vedtektene i hvilken kommune foretaket har sitt forretningskontor. Foretaket står fritt til å vedtektsfeste ev. andre kontorsteder. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. Kommentar: Her er det inntatt flere presiseringer sammenlignet med lovens minstekrav. For at en sammenslutning skal kunne være et samvirkeforetak, er det et krav om en omsetning mellom medlemmene og foretaket (omsetningskriteriet). Kravet om at medlemmene kjøper hoveddelen av sine revisjonstjenester fra foretaket, sikrer en slik omsetning. Begrunnelsen for å begrense foretakets adgang til å selge tjenester til andre enn medlemmene til 20% av den totale omsetningen, er kommunenes mulighet til å kjøpe tjenester fra foretaket i egenregi (jf. ny forskrift om offentlige anskaffelser 3-1(1) bokstav b). Begrensningen i hvem som kan bli medlem er nødvendig fordi det i en SA-modell ellers er vid adgang til å kreve å bli medlem. For det nye revisjonsselskapet vil det være naturlig å holde medlemskapet åpent for andre kommuner enn de som er medlem på stiftelsestidspunktet, så lenge disse ligger i et geografisk område som gjør det forretningsmessig gunstig å levere revisjonstjenester til dem. Derfor er det geografiske området begrenset til Trøndelag og områdene rundt. Det nye foretaket vil ha mulighet til å selge tjenester til både slike og andre kommuner uten at de trer inn i foretaket som medlemmer, så lenge ikke denne omsetningen overstiger 20 %. 80

81 Innmeldinger skal etter SA-loven vedtas innen 2 mnd. fra søknad er mottatt. Dette er utslagsgivende for at det ikke er foreslått å legge myndigheten til å vedta innmeldinger til årsmøtet. Siste avsnitt om medlemskap i KS Bedrift og offentlig tjenestepensjon i KLP er tatt inn etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene i de to fusjonerende enhetene. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. Kommentar: Loven stiller i liten grad krav om/til andelsinnskudd. En fordeling ut fra innbyggertall synes hensiktsmessig. Målet ved beregning av og fordeling av andelsinnskudd har vært å sikre en mest mulig smidig overføring og konvertering av medlemskommunenes eierandeler i de gamle IKS-ene til andelsinnskudd i det mye foretaket. I praksis vil andelsinnskuddet avregnes mot egenkapitalen i dagens IKS-er. Se beregningsgrunnlaget for fordelingen av andelsinnskudd i Vedlegg 3 Faktaark andelsinnskudd stemmerett. Det er opp til foretaket om det vil kreve inn medlemskontingent. Slik kontingent anses ikke hensiktsmessig for dette foretaket. 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 81

82 Kommentar: Foretakets formål er å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, ikke å aggregere inntekter til medlemmene gjennom overskudd. Medlemmene bør likevel ha anledning til å bestemme at hele eller deler av årsoverskuddet skal gå til etterbetaling til medlemmene. Etter samvirkeloven, og det såkalte omsetningsprinsippet som er redegjort for over, skal i så fall fordelingen av etterbetalingen baseres på omsetning med foretaket, ikke størrelsen på andelsinnskuddet. Utover dette blir etterbetalingen i praksis å sammenligne med utbetaling av utbytte i et aksjeselskap eller «Utdeling av selskapets midler» i et IKS. 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. Kommentar: Første ledd bestemmer at det skal velges en fast møteleder med vara for årsmøtet. Disse velges for kommunevalgperioden (altså fram til det første møtet etter neste kommunevalg), og har ansvaret for å lede årsmøtene. Etter samvirkeloven er det styret som kaller inn årsmøtet, jf. lovens 48, men den faste møtelederen for årsmøtet vil lede det. Valg av møteleder med vara skal skje etter innstilling fra valgkomiteen, jf. 8. Bestemmelsens andre ledd gir årsmøtet tre oppgaver som etter loven ligger til styret: vedta budsjett, økonomiplan og strategier. (I tillegg presiseres at årsmøtet skal velge valgkomite.) Begrunnelsen for denne endringen i myndighet er at kommunenes kjøp av tjenester i egenregi forutsetter at kommunene har kontroll med foretaket (kontrollkriteriet). Kommunenes kontroll med foretaket øker når medlemmene gjennom årsmøtet blir tillagt myndighet som ellers ville ha ligget til styret. 82

83 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Kommentar: Etter SA-loven kan stemmegivningen på årsmøtet enten baseres på én stemme per medlem, eller på omsetning med foretaket. Det er ikke adgang til å basere stemmegivning på for eksempel innbyggertall. Se beregningsgrunnlaget for denne fordelingen av stemmer i Vedlegg 3 Faktaark andelsinnskudd stemmerett. Ingen medlemmer kan ha flertall alene. I et samvirkeforetak kan medlemmene representeres ved fullmakt, men ingen kan være fullmektig for mer enn et medlem, jf. samvirkelovens Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. Kommentar: Lovens minstekrav er et styre med tre medlemmer. I foretak med mer enn 30 ansatte kan et flertall av dem kreve at styret skal ha en ansattrepresentant. Et styre med syv medlemmer, herunder én ansattrepresentant, vil være godt rustet til å ivareta foretakets 83

84 behov for kompetanse, samt legitimitet blant medlemskommuner og ansatte. Nærmere krav til rekruttering til styret vil kunne stilles i retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Krav til sammensetning av styret og bruk av valgkomite følger ikke av loven. Dette er likevel uttrykk for god, kommunal eierstyring, og dermed naturlig å vedtektsfeste for et slikt foretak. Det samme er kravet om at årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Samvirkelovens likhetsprinsipp krever en viss likebehandling av medlemmene som benytter seg av foretakets tjenester. Derfor bør foretaket ha rutiner som sikrer at tjenesteavtalene inngås i tråd med dette prinsippet. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. Kommentar: Lovens hovedregel er 3 mnd. utmeldingsfrist. Ett års utmeldingsfrist er satt med begrunnelse i behovet for kontinuitet og forutsigbarhet for revisjonsselskapet, samt det årshjulet revisjon naturlig følger. SA-loven 22 (3) slår fast at «Medlemmene og foretaket har ved utmelding ein gjensidig rett til å gjere opp kontraktsrettslege rettar og plikter som har oppstått i tilknyting til medlemskapen.» Pensjonsforpliktelser overfor ansatte må kunne sies å være en slik plikt. Dermed er det kurant å regulere hvordan denne delen av oppgjøret skal finne sted i vedtektene. Dette er avklart med KS Bedrift. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. Kommentar: Som etter loven. 84

85 Generelle kommentarer: Ansvar og oppgaver for styret og daglig leder reguleres i en styreinstruks, jf. og er derfor i liten grad regulert i vedtektene. Etter samvirkeloven er det ikke krav om at årsmøtet skal vedta noen låneramme. Det skyldes at medlemmene i et SA ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, og at det dermed er lite naturlig for medlemmene å regulere hvilke lån foretaket bør ta opp. I et samvirkeforetak ligger beslutninger om låneopptak naturlig til styrets ansvar. Dette skiller seg med andre ord fra et IKS, der medlemskommunene hefter fullt ut for selskapets forpliktelser, og dermed gjennom loven er gitt større innvirkning på selskapets mulighet til å ta opp lån. 85

86 Faktaopplysninger om selskapene Revisjon Midt-Norge KomRev Trøndelag Nytt selskap Antall ansatte 15 (13) RR revisorer 7 (6) FR revisorer 6 (5) 8 13 Andre Sum driftsutgifter - budsjett Skjulte kostnader Innskudd eierkapital Frie fond - Regnskap Sum egenkapital - regnskap per Pensjonskostnad - budsjett Beregnet engangspremie KLP - per Premiefond per Nto engangspremie per

87 Beregning av andelsinnskudd Basert på innbyggertall per 07/2016 Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Intervall Under over Fylkeskommuner Agdenes Frøya Klæbu Vefsn Steinkjer Trøndelag Tydal Hemne Midtre Gauldal Verdal Stjørdal Snillfjord Hitra Skaun Levanger Høylandet Meldal Nærøy Namsos Lierne Selbu Inderøy Orkdal Namsskogan Overhalla Brønnøy Melhus Røyrvik Grong Malvik Fosnes Snåsa Leka Verran Flatanger Frosta Namdalseid Meråker Bindal Sømna Vega Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall kommuner Innskudd Total per gruppe Sum Dagens kapital Endring

88 Forslag til fordeling av stemmerett på årsmøtet. Basert på budsjettert 2017-omsetning (honorar) Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 Intervall Under 0.5 mill mill 1-2 mill 2-3 mill 3-5 mill Mer enn 5 mill Agdenes Frøya Malvik Trøndelag Snillfjord Hemne Melhus Tydal Hitra Orkdal Høylandet Klæbu Namsos Lierne Meldal Steinkjer Namsskogan Midtre Gauldal Levanger Røyrvik Selbu Verdal Fosnes Skaun Stjørdal Leka Overhalla Brønnøy Flatanger Grong Vefsn Namdalseid Verran Snåsa Nærøy Frosta Inderøy Meråker Bindal Vega Sømna Vevelstad Grane Hattfjelldal Antall medlemmer Antall stemmer

89 89

90 90

91 91

92 92

93 VEDTEKTER FOR REVISJON MIDT-NORGE SA 1 Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak med foretaksnavn Revisjon Midt-Norge SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 2 Forretningssted Forretningskontoret er i Steinkjer kommune. 3 Virksomhet Foretaket skal drive revisjon av de kommuner og fylkeskommuner som har medlemskap i foretaket, i tråd med den til enhver tid gjeldende kommunelov. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. Foretaket forplikter seg til å dekke medlemmenes behov for revisjonstjenester, og medlemmene forplikter seg til å kjøpe hoveddelen av sine revisjonstjenester fra samvirkeforetaket. Foretaket kan selge tjenester til andre rettssubjekter som eies helt eller delvis av et eller flere av medlemmene, eller til andre, så lenge den totale andelen av denne omsetningen ikke overstiger 20 % av foretakets totale omsetning. Foretaket kan inngå på eiersiden i andre foretak eller selskap der dette er hensiktsmessig for oppfyllelsen av foretakets hovedformål. Medlemskap er ikke åpent for andre enn kommuner og fylkeskommuner beliggende i Trøndelag og nærliggende områder. Foretaket skal være medlem i KS Bedrift. Foretakets ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon i KLP. 4 Andelsinnskudd Hvert medlem skal betale andelsinnskudd etter følgende fordeling, basert på innbyggertall: Folketall Innskudd Under Over Fylkeskommuner Årsoverskudd skal ikke benyttes til å bygge opp kapitalkonti for enkeltmedlemmer. Utover dette gjelder bestemmelsene i vedtektenes punkt 5 om anvendelse av årsoverskudd. Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. 93

94 5 Anvendelse av årsoverskudd Overskudd skal som hovedregel forbli i virksomheten og komme medlemmene til gode gjennom gode og effektive revisjonstjenester. Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling til medlemmene basert på omsetning, jf. samvirkeloven 27 6 Årsmøtet Årsmøtet velger fast møteleder med vara på det første møtet etter kommunevalg. På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. Godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd. 2. Budsjett for kommende år etter forslag fra styret. 3. Økonomiplan for de fire neste budsjettår etter forslag fra styret. 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften. 5. Valg til valgkomite og styre etter vedtektenes 8 6. Valg av revisor 7. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. 7 Stemmerett på årsmøtet Medlemmenes stemmerett på årsmøtet er basert på fjorårets omsetning med foretaket etter denne modellen: Fjorårets omsetning Antall stemmer Under 0.5 mill mill mill mill mill 8 Mer enn 5 mill 12 8 Styre, valgkomite og daglig leder Foretaket skal ha et styre med 6 medlemmer med numeriske varamedlemmer som velges av årsmøtet, og 1 medlem med varamedlem som velges av og blant de ansatte. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet. Styret skal sammensettes ut fra selskapets behov for kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Av styremedlemmene som velges av årsmøtet, skal det være tre av hvert 94

95 kjønn. Styresammensetningen skal så langt som mulig gjenspeile medlemskommunenes geografi. Foretaket skal ha en valgkomite, med 3 medlemmer. Valgkomiteen avgir en begrunnet innstilling til valg av medlemmer til styret. Årsmøtet skal fastsette retningslinjer for komiteens arbeid. Valgkomiteen innstiller også på valg av møteleder med vara til årsmøtet, jf. 6. Årsmøtet skal fastsette en styreinstruks. Styret har myndighet til å inngå tjenesteavtaler med det enkelte medlem som tjenestemottaker. Slik myndighet kan delegeres til daglig leder. Dersom denne myndigheten delegeres, skal styret fastsette prinsipper for avtalenes innhold som sikrer behandling av medlemmene i tråd med samvirkelovens likhetsprinsipp, dog slik at forskjellsbehandling er tillatt dersom dette er saklig begrunnet i tråd med samvirkeloven. Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret. 9 Uttreden Uttreden kan foretas med ett års varsel. Utmelding skal skje skriftlig. Ved utmelding har medlemmet krav på å få tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Innskuddet utbetales på uttredelsestidspunktet. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Ved uttreden skal det foretas en beregning av pensjonsforpliktelsen ved opphør (engangspremie) per dato. Medlemmer som trer ut av selskapet må innbetale sin andel av foretakets engangspremie. 10 Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av foretaket Foretakets medlemmer har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd. Gjenværende midler utover dette skal tilfalle dem som er medlemmer på oppløsningstidspunktet. Fordelingen av midlene skal skje på grunnlag av deres omsetning med foretaket de siste tre årene. 95

96 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2017/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 25/ Saksbehandler: Knut Dukane Etablering av Gaulavassdraget vannområde Dokumenter i saken: 1 S Etablering av Gaulavassdraget vannområde Ingress Denne saken tar opp om Midtre Gauldal kommune skal inngå i et samarbeid for å følge opp vanndirektivet mm. Saksopplysninger (Felles saksfremlegg) Rammedirektivet for vann, vanndirektivet, er et av EUs viktigste miljødirektiver og banebrytende for norsk vannforvaltning. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, vannforskriften, trådte i kraft og implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett. Hovedmålet er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningen skal løpe fra fjord til fjell, være samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, tilrettelagt for bred medvirkning og sette konkrete og målbare miljømål. Dette medfører behov for ny organisering av arbeidet med vann i nedslagsfeltene. Hvorfor organisering i nedslagsfelt? Vannforskriften endrer vannforvaltningen i Norge gjennom å samle den i nedslagsfelt på tvers av etater. Forskriften endrer ikke myndighetsforholdene, men medfører en stor oppgave om å sikre en nedlagsfeltbasert tilnærming og forutsetter praktisk gjennomføring av tiltak som følge av planleggingen. En helthetlig vannforvaltning medfører at vannet skal forvaltes der det renner på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. Vannregion Trøndelag er delt inn i 12 vannområder som følger nedslagsfeltene for vann (se kart). Gaulavassdraget er et slikt vannområde. Holtålen, Midtre-Gauldal, Melhus, Skaun og Trondheim utgjør hoveddelen av arealet og vannmengden i vannområdet. Tilgrensende kommuner drenerer også til Gaula men i 96

97 begrenset grad. Samarbeid innad i vannområdet Gaula er viktig for en helhetlig forvaltning av vassdraget. Regional vannforvaltningsplan Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag ble vedtatt og endelig godkjent av Klima- og miljødepartementet Vannforskriften forutsetter at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Den regionale vannforvaltningsplanen er rettslig bindende for alle etater som berører vann i arbeidet, setter konkrete miljømål for alt vann, og omfatter slik alt vann i Gaulavassdraget vannområde. Dette medfører at berørte sektorer må følge opp med undersøkelser og miljøforbedrende tiltak i mange vannforekomster som ikke er i god nok tilstand. Miljømålet skal være oppnådd innen utgangen av planperioden i Vannforvaltningsplanen beskriver minimumstilstanden vi skal ha i vannet. Øvrige reguleringer gjennom lover og forskrifter kan sette strengere krav, f.eks. i forhold til drikkevann og visse verneområder. Status for vannforekomstene i vannområde Gaula Tiltaksanalysen til Gaula vannområde peker på gruveforurensning, spredte avløp, avrenning fra landbruk, fremmede arter og inngrep som påvirker laksefisk som de viktigste påvirkningene. Av totalt 367 overflatevannforekomster er 153 (47,4%) i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 med mindre tiltak iverksettes. Disse skal følges opp spesielt med tanke på forbedringer gjennom relevante tiltak. Kommunenes/vannområdets oppgaver Kommunen er en viktig sektormyndighet i vannforvaltningen, med myndighet for mange områder som er relevante for vannmiljøet. En betydelig del av arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen har allerede foregått i vannområder og kommuner. Kommunene leverte tiltaksanalyser som inngikk som sentrale data i den regionale planen. Tiltaksanalysene inneholdt forslag til tiltak og miljømål i kommunenes vannforekomster. Vi er nå inne i gjennomføringsfasen der tiltakene i den regionale vannforvaltningsplanen skal gjennomføres og miljømålene nås. Kommunal planlegging må ses i lys av dette. Kommunene må i løpet av gjennomføringsfasen vurdere og vedta å gjennomføre de tiltakene som har positiv kost/nytte-effekt. I følge regional vannforvaltningsplan skal kommunene i vannområde Gaula gjennomføre tiltak som f.eks: - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg - Utbedring av utilstrekkelige renseanlegg - Sørge for tilstrekkelig med kantvegetasjon langs vassdrag - Sørge for at rundballer lagres på forsvarlig måte i forhold til vann - Følge opp gjødselplaner - Sørge for at vannforskriften ivaretas i kommunal planlegging på tvers av etater - Gjennomføre biotoptiltak for anadrom laksefisk - Overvåke vassdrag, også i samarbeid med andre etater som f.eks. Fylkesmannen - Informasjonstiltak Organisering av arbeid i vannområdet: Vannområdet organiseres med vannområdeutvalg, og det bør ansettes en koordinator på vegne av deltakerkommunene som sikrer daglig oppfølging av arbeidet: 97

98 Vannområdeutvalget (VOU) består av en politisk representant fra hver av kommunene, samt vara. Politiske representanter til VOU ble oppnevnt i kommunene i I Midtre Gauldal er Svein Fløttum og Torstein Rognes oppnevnt. o VOU skal fungere som styringsgruppe for arbeidet i Gaulavassdraget, og stå i tett kontakt med administrasjonen eller koordinator (se nedenfor). o Én av representantene i VOU kan utpekes til å representere Gaulavassdraget i vannregionutvalget (VRU) for vannregion Trøndelag. o VOU for Gaulavassdraget er ikke konstituert. Vannregionmyndigheten tar initiativ til konstituering når koordinatorspørsmålet er avklart. Vannområdekoordinator. Normalt ansettes en vannområdekoordinator i en av de deltakende kommunene for å håndtere oppgaven med oppfølging av vannforskriften løpende. o Koordinatoren står for daglig drift av vannområdet, eies av kommunene og arbeider med administrasjonene særlig rettet mot temaer som plan, miljø, landbruk og kommunal teknikk. o Koordinatoren er en drivkraft for å sikre helhetlig tilnærming til arbeidet med vann, slik vannforskriften forutsetter. Har erfaringsvis stor evne til å sikre prosjektmidler og sette i gang konkrete prosjekter rettet mot vann. o Koordinatoren skal: Sikre iverksetting av regional plan for å nå miljømål Få i gang prosjektgruppe, eventuelt temagrupper for vannområdet Innkalle til møter i vannområdet Etablere lokal referansegruppe i vannområdet Søke om driftsmidler, prosjektmidler og overvåkningsmidler Holde faglig kontakt med Fylkesmannen Ha nødvendig kontakt med øvrige sektormyndigheter Delta i arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag Benytte seg av faglige verktøy, herunder vann-nett og vannmiljø-databasen Sørge for at informasjon legges ut på vannportalen.no Administrere overvåkningsprosjekter i vannområdet Være pådriver for samarbeidsprosjekter i vannområdet o Vannregionmyndigheten anbefaler en koordinator med vannfaglig interesse og kompetanse. Det vil være nødvendig for koordinator å stille på de fleste møter i vannregionens regi. o Vertskommune og arbeidsgiveransvar må bestemmes. o Basert på erfaring, omfanget av kommunens plikter samt det store behovet for samarbeid i vannområdene tilrår vi minimum en 50% stilling, og stiller med inntil i årlig driftsstøtte fra vannregionmyndigheten. o Mulighet for ev. samarbeid med vannområde Nea-Nidelva for å sikre 100% stilling bør drøftes. Økonomi Nedenfor presenteres forslag til budsjett og finansieringsplan for arbeidet fra og med 2018, samt tall for Utgiftene tar utgangspunkt i en 50% stilling som anbefales som et minimum. Dette er nødvendig dersom koordinator skal ha kapasitet til å jobbe med konkrete miljøprosjekter i kommunene. En mindre stillingsprosent kan begrense arbeidet til rent prosessuelle oppgaver. Utgifter Lønn koordinator 50% Avklares 98

99 Admin. kostnader Reise VOU-møter (1500 pr. gang) Prosjektgruppemøter (1500 pr. gang) Kurs/konferanse Undersøkelser, deltakelse i prosjekt, etc Totalt: Finansieringen avhenger av at kommunene bidrar for å dekke koordinatorstillingen. Tilskuddet fra vannregion Trøndelag kommer over statsbudsjettet, og kan derfor variere. Merk at det finnes utestående midler fra 2016 som gjøres tilgjengelige for vannområdet om koordinator ansettes. Finansiering Tilskudd VRM Overvåkningsmidler FMST (søknad) Skjønnsmidler FMST (prosjekt) Avklares Andre kilder Tilskudd VRM (midler for 2016) Egeninnsats kommunene (50t à kr. 500) Holtålen Midtre-Gauldal Melhus Avklares Skaun Trondheim Sum Prosjektperioden bør ikke være kortere enn 3 år. Egenandelen til hver enkelt kommune er satt opp flatt, men det er anledning til å bruke annen fordelingsnøkkel. Eksempelvis regner vannområde Orkla de kommunale bidragene ut fra antall vannforekomster som er risiko for ikke å nå god miljøtilstand innenfor vannområdets grenser. Dette har en viss sammenheng med både areal, folketall og menneskelig aktivitet i området. Dette gir Meldal og Orkdal kommuner en andel på 30 % hver, Rennebu har andel på 20 % mens Oppdal og Tynset har andel på 10 % hver. Fylkesmannen har tidligere bevilget skjønnsmidler til drift av vannområder. Vannområdet bør søke om slike midler, men dette er ikke regnet med i dette budsjettet. I tillegg til driftsmidlene kan vannområdet søke om midler fra flere ulike fond, bl.a. om midler til vannovervåkning hos fylkesmannen. Slike prosjektmidler er ikke tatt med i driftsbudsjettet. Alternative modeller: Alternativ 1: Ut fra omfanget av oppgaver, behovet for iverksetting og tettere oppfølging av arbeidet med helhetlig vannforvaltning, og nåværende og framtidig behov for langsiktig og tettere samarbeid om vannforvaltningen i Gaulavassdraget vannområde, vil X kommune tilrå at kommunen deltar i samarbeid om koordinatorstilling for vannområdet. a. X kommune vedtar å gå inn for at det ansettes koordinator i 100% stilling i vannområde Gaula. b. X kommune vedtar å gi et tilskudd på kr X i 2017 og X i 2018, 2019 og 2020 til koordinatorstilling for vannområde Gaula. 99

100 c. X kommune vedtar å stille som vertskommune/arbeidsgiver for koordinator for Gaulavassdraget vannområde. d. X kommune bidrar med egeninnsats jfr. budsjettforslaget. e. Kommunestyret i X delegerer til rådmannen å oppnevne kontaktpersoner i kommunen som koordinator kan involvere i relevante saksområder. Alternativ 2: Ut fra omfanget av oppgaver, behovet for iverksetting og tettere oppfølging av arbeidet med helhetlig vannforvaltning, og nåværende og framtidig behov for langsiktig og tettere samarbeid om vannforvaltningen i Gaulavassdraget vannområde, vil X kommune tilrå at kommunen deltar i samarbeid om koordinatorstilling for vannområdet. 1. X kommune vedtar å gå inn for at det ansettes koordinator i 50% stilling i vannområde Gaula. 2. X kommune vedtar å gi et tilskudd på kr X i 2017 og X i 2018, 2019 og 2020 til koordinatorstilling for vannområde Gaula. 3. X kommune vedtar å stille som vertskommune/arbeidsgiver for koordinator for Gaulavassdraget vannområde. 4. X kommune bidrar med egeninnsats jfr. budsjettforslaget. 5. Kommunestyret i X delegerer til rådmannen å oppnevne kontaktpersoner i kommunen som koordinator kan involvere i relevante saksområder. Alternativ 3: Ut fra omfanget av oppgaver, behovet for iverksetting og tettere oppfølging av arbeidet med helhetlig vannforvaltning, og nåværende og framtidig behov for langsiktig og tettere samarbeid om vannforvaltningen i Gaulavassdraget vannområde, vil X kommune tilrå at kommunen deltar i samarbeid om koordinatorstilling for vannområdet. 1. X kommune vedtar å gå inn for at det ansettes koordinator i 50% stilling i vannområde Gaula og at det søkes samarbeid med Nea-Nidelva vannområde for å etablere en 100% stilling tilsammen. 2. X kommune vedtar å gi et tilskudd på kr X i 2017 og X i 2018, 2019 og 2020 til koordinatorstilling for vannområde Gaula. 3. X kommune vedtar å stille som vertskommune/arbeidsgiver for koordinator for Gaulavassdraget vannområde. 4. X kommune bidrar med egeninnsats jfr. budsjettforslaget. 5. Kommunestyret i X delegerer til rådmannen å oppnevne kontaktpersoner i kommunen som koordinator kan involvere i relevante saksområder. Rådmannen mener at det er hensiktsmessig å inngå i et samarbeid for å løse aktuelle oppgaver knyttet til vannforvaltningen. Rådmannen fremmer alternativ 3 som første prioritet. Det synes fornuftig å etablere en 100% stilling, men før en kjenner omfanget av oppgavene bør dette skje ved et samarbeid med NEA Rådmannens innstilling: Ut fra oppgaveomfang og nåværende og framtidig behov for samarbeid om vannforvaltningen i Gaulavassdraget vannområde, samt få til konkret innsats, så tilrår Midtre Gauldal kommune at kommunen deltar i samarbeid om koordinatorstilling. 1. Midtre Gauldal kommune vedtar at det ansettes koordinator i 50% stilling i vannområde Gaula og at det søkes samarbeid med Nea- Nidelva vannområde for å etablere en 100% stilling til sammen 100

101 2. Midtre Gauldal kommune vedtar å gi et tilskudd på inntil kr ,- i 2017 og i 2018, 2019 og 2020 til en koordinatorstilling 3. Midtre Gauldal kommune bidrar med egeninnsats, jfr budsjettforslag 4. Rådmannen oppnevner kontaktpersoner i kommunen som kan involvere i relevante saksområder 5. Eventuelle kostnader i 2017 dekkes innen rammeområde 6. Kostnader for senere år innarbeides i Handlingsprogram med økonomiplan. 101

102 102

103 103

104 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 26/ Saksbehandler: Hubertina Doeven/Siri Solem _Rp_StørenNæringsområde_EndeligBehandling_SLUTTVEDT AK Dokumenter i saken: 1 U Varsel om planoppstart med forespørsel Sør Trøndelag Fylkeskommune om kulturminneundersøkelse 2 I Svar på forespørsel om Sør-Trøndelag fylkeskommune kulturminneundersøkelser i forbindelse med oppstart med reguleringsplan av Haukdalsmyra i Midtre Gauldal kommune - Foreløpig vurdering av kulturminneinteresser 3 U Varsel om oppstart av reguleringsarbeid Allskog SA m.fl. for Haukdalsmyra næringsområde. Planprogram til offentlig ettersyn og høring. 4 U Annonse - varsel om oppstart av Trønderbladet m.fl. planarbeid 5 U Varsel om oppstart av reguleringsarbeid Sivert Nygård m.fl. for Haukdalsmyra næringsområde. Planprogram til offentlig ettersyn 6 I Varsel om arkeologisk registrering - Sør-Trøndelag fylkeskommune oppstart av planarbeid for Haukdalsmyra 7 I SV: Varsel om arkeologisk registrering, Sør-Trøndelag fylkeskommune oppstart av planarbeid for Haukdalsmyra, Midtre Gauldal 8 I Uttalelse fra Mattilsynet - planprogram Mattilsynet Haukdalsmyra 9 I Svar - mottatt brev om reguleringsarbeid John Ivar Næsgård 10 I Fwd: Eiendom i planprogram - OVF Svein Fløttum 11 I Svar - Haukdalsmyra næringsområde - Planprogram til offentlig ettersyn og Arild Haanshus 104

105 høring 12 I Uttalelse til reguleringsarbeid for Haukdalsmyra næringsområde 13 I Uttalelse til oppstart av reguleringsarbeid for Haukdalsmyra 14 I Uttalelse - Reguleringsarbeid Haukdalsmyra næringsområde 15 I Svar på varsel om oppstart av reguleringsarbeid samt offentlig ettersyn og høring av planprogram for Haukdalsmyra næringsområde i Midtre Gauldal kommune 16 I Innspill - Regulering - Haukdalsmyra - Varsel om vannkilder beliggende i området 17 I Midtre Gauldal kommune - uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Haukdalsmyra næringsområde 18 I Aksept for undersøkelser i planområdet - Haukdalsmyra 19 I Merknader til planprogram - Haukdalsmyra 20 I Sametingets uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid - Haukdalsmyra næringsområde - Midtre Gauldal kommune 21 I Innspill til oppstart av reguleringsarbeid for Haukdalsmyra 22 I Innspill til reguleringarbeidet for Haukdalsmyra næringsområde 23 I Innspill - Reguleringsplan for Haukdalsmyra 24 I Regulering av Haukdalsmyra. Foreløpige resultater etter delvis gjennomført arkeologisk registrering 25 I Innspill - oppstart reguleringsplan for Haukdalsmyra 26 I Innspill til reguleringsarbeid for Haukdalsmyra reguleringsområde 27 I Vedr oppstart av reguleringsarbeid med planprogram for Haukdalsmyra næringsområde 28 I Uttalelse til planprogram - varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Haukdalsmyra næringsområde Mattilsynet FNF Sør-Trøndelag Gauldal nett AS Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Lars Wollan Ressem Jernbaneverket Rolf Haukdal og Eli D Haukdal Rolf Haukdal og Eli D Haukdal Sametinget Jon Kristian Haukdal m.fl. Frank-Arne Gallavara Henrik Aas Knut Harald Stomsvik Bjerkan Stav Advokatfirma Deloitte Advokatfirma AS Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 31 I Reguleringsplan for Haukdalsmyra Multiconsult 32 I Uttalelse planprogram Haukdalsmyra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag 33 I Fylkesmannens uttalelse til planprogram - varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Haukdalsmyra næringsområde - Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 105

106 34 I Svar på varsel om oppstart - Statens vegvesen - Region midt Reguleringsplan - Haukdalsmyra i Midtre-Gauldal kommune 35 S Fastsetting av Planprogram Haukdalsmyra Næringsområde 36 I Vedr planarbeid for Haukdalsmyra Sør-Trøndelag fylkeskommune næringsområde - kopi av brev til Henrik Aas 38 X Særutskrift - Fastsetting av Planprogram Haukdalsmyra Næringsområde 39 I Vedrørende ny plassering - Norsk Sør-Trøndelag fylkeskommune Kylling 40 U Kunngjøringsannonse Trønderbladet m.fl. 41 U Kunngjøring - Fastsatt planprogram for Anders Gunhildsøien m.fl. Haukdalsmyra Næringsområde 42 X Fwd: Haukdalsmyra - biologiske undersøkelser 43 I Fwd: SV: Haukdalsmyra Næringsområde Sør-Trøndelag fylkeskommune 44 U Informasjon om synfaring for Roar Myren Skårvold m.fl. kulturminner. 45 U Orientering om foreløpig utkast til veitrase opp til mulig fremtidig næringsområde 46 I Oppsummering etter befaring - vei til Haukdalsmyra 47 X Avbøtende tiltak Haukdalsmyra - tema naturmangfold 48 U Veitrase til Haukdalsmyra Næringsområde - Forundersøkelser 49 U Veitrase opp til Haukdalsmyra Næringsområde - Forundersøkelser 50 I Re: Orientering om foreløpig utkast til veitrase opp til mulig fremtidig næringsområde 51 S _Rp_HaukdalsmyraNæring sområde_1gangsbehandling 52 I Vei til fremtidig næringsområde - Haukdalsmyra 53 I KU Haukdalsmyra - tema naturmangfold - rapportutkast 54 I Svar - angående arkeologiske undersøkelser 55 U Veitrase til Haukdalsmyra Næringsområde - Forundersøkelse 56 U Veitrase til Haukdalsmyra Næringsområde - Forundersøkelser 57 I Haukdalsmyra næringsområde - Konsekvensutredning på tema naturmangfold - versjon Bjerkan Stav Advokatfirma v/ola Oldren m.fl. Sør-Trøndelag fylkeskommune Advokat Bjerkan Stav på vegne av grunneier Sivert Nygård Kenneth og Tale Moe Ørnulf Rognes Advokatfirmaet Nidaros DA Miljøfaglig utredning AS Bjerkan Stav advokatfirma AS 58 U Annonse i Trønderbladet og Trønderbladet m.fl. Gauldalsposten 59 U Høringsbrev - Reguleringsplan for Jernbaneveket m.fl. Advokat Bjerkan Stav på vegne av Sivert Nygård Advokatfirmaet Nidaros DA på vegne av Kenneth Moe Miljøfaglig utredning AS m.fl. 106

107 Haukdalsmyra Næringsområde ( ) i Midtre Gauldal Kommune 60 U Høringsbrev - Reguleringsplan for Adresseliste Haukdalsmyra Næringsområde ( ) i Midtre Gauldal Kommune 61 U Svar - angående arkeologiske Bjerkan Stav advokatfirma AS undersøkelser 62 I Haukdalsmyra - oppdatert rapport tema Miljøfaglig Utredning AS naturmangfold 63 I Planforslag Sweco 64 I Fwd: Sosikontroll Haukdalsmyra Norconsult Næringsområde 65 I SV: Sosikontroll Haukdalsmyra Sweco Næringsområde 66 U Annonse åpent folkemøte Trønderbladet m.fl. 67 I Merknader - Reguleringsplan for Gauldal brann og redning IKS Haukdalsmyra Næringsområde ( ) i Midtre Gauldal Kommune 68 I Uttalelse - Reguleringsplan Gauldal nett AS Haukdalsmyra 69 I Sametingets uttalelse - Høring av Sametinget reguleringsplan - Haukdalsmyra næringsområde 70 I SV: Reguleringsplan for Haukdalsmyra Kartverket Næringsområde 71 I Hallrånan - arkeologiske undersøkelser Bjerkan Stav Advokatfirma AS 72 U Tillatelse til å gjennomføre arkeologisk Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/knut forundersøkelser på gbnr.44/1 73 U Drøftingsmøte vedrørende høring av reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde 74 I Uttalelse til offentlig ettersyn reguleringsplan for Haukdalsmyra næringsområde - Jernbaneverket 75 I Arkeologisk rapport - reguleringsplan for Haukdalsmyra næringsområde i Midtre Gauldal 76 I Innspill til Reguleringsplan for Haukdalsmyra næringsområde 77 I Tilrådning til Riksantikvaren med kopi til NTNU Vitenskapsmuseet. Dispensasjon ihht kml 8.4, Haukdalsmyra Næringsområde 78 I Uttalelse til Høringsbrev - Reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde Stomsvik Fylkesmannen i Sør - Trøndelag m.fl. Jernbaneverket Sør-Trøndelag fylkeskommune Støren betong AS Sør-Trøndelag fylkeskommune Mattilsynet 79 I Innspill til reguleringsplan for Ørnulf Rognes Haukdalsmyra næringsområde 80 I Ber om utsatt frist - høringsuttalelse FNF - Forum for Natur og Friluftsliv i 107

108 Haukdalsmyra Sør-Trøndelag 81 N Innspill - landbruksveger Siri Solem 82 I Foreløpig uttalelse vedrørende Sør-Trøndelag fylkeskommune reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde i Midtre Gauldal Kommune 83 I Ber om utsatt frist - høringsuttalelse Haukdalsmyra - påminnelse FNF Sør-Trøndelag 84 I Vedrørende forslag til reguleringsplan for Haukdal og Ramstad Grunneierlag SA Haukdalsmyra industriområde og anleggelse av ny fylkesvei mellom Haukdalen og Støren 85 I Forslag til endring av veitrase som vist i Eli og Rolf Haukdal høringsforslaget til reguleringsplanen for Haukdalsmyra industriområde 86 I Innspill til reguleringsarbeidet i Jon K.Haukdal m/flere forbindelse med næringsområdet Haukdalsmyra 87 N Høringssvar - Reguleringsplan for Siri Solem Haukdalsmyra Næringsområde. 88 N Uttalelse fra folkehelsekoordinator i Siri Solem Midtre Gauldal kommune vedr. reguleringsplan for Haukdalsmyra næringsområde 89 I Høringssvar Reguleringsplan for Haukdalsmyra næringsområde NiT Midtre Gauldal - Næringsforeningen i Trondheimsregionen Midtre Gauldal kommune 90 I Merknader og innspill til reguleringsplan Rolf Flåteplass Moe for Haukdalsmyra Næringsområde 91 I Uttalelse til Reguleringsplan for Sabima - Stans tapet av naturmangfold Haukdalsmyra Næringsområde (PlanId ) - innspill fra Sabima 92 I Høringsuttalelse - vei til fremtidig Advokatfirmaet Nidaros DA næringsområde - Haukdalsmyra 93 I Høringsuttalelse - Haukdalsmyra Bjerkan Stav Advokatfirma Næringsområde - Sivert Nygaard 94 I Innspill til reguleringsplan - Henrik Aas Haukdalsmyra Næringsområde 95 I Samordna uttalelse - reguleringsplan for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Haukdalsmyra næringsområde - Midtre Gauldal kommune 96 I Svar - Høring - Reguleringsplan for Norges vassdrags- og energidirektorat Haukdalsmyra Næringsområde 97 I Endelig uttalelse vedrørende Sør-Trøndelag fylkeskommune reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde i Midtre Gauldal kommune 98 U Angående innsigelse til reguleringsplan Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for Haukdalsmyra Næringsområde planid 1648_2016_ I Imøtekommet - vilkår for egengodkjenning - reguleringsplan for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 108

109 Haukdalsmyra næringsområde - Midtre Gauldal 100 I Vilkår for egengodkjenning og forholdet til berørte kulturminner - Haukdalsmyra 101 S _Rp_StørenNæringsområde _2.gangsbehandling_SLUTTVEDTAK 102 U Invitasjon til arbeidsmøte ang. merknader driftsveger - Reguleringsplan Haukdalsmyra Næringsområde 103 S Status og videre fremdrift for planarbeidet med Støren Næringsområde (Haukdalsmyra Næringsområde ) 104 X Særutskrift Status og videre fremdrift for planarbeidet med Støren Næringsområde (Haukdalsmyra Næringsområde ) 105 X Referat fra møte onsdag 8 mars med NHP 106 S _Rp_StørenNæringsområde _begrensethøring 107 X Særutskrift _Rp_StørenNæringsområde _begrensethøring 108 U Høringsbrev begrenset høring- Reguleringsplan for Støren Næringsområde ( ) 109 U Annonse i Trønderbladet og Gauldalsposten 110 I Uttalelse - reguleringsplan for Støren Næringsområde - begrenset høring og offentlig ettersyn 111 I Utttalelse til Reguleringsplan for Støren Næringsområde 112 I SV: Reguleringsplan for Støren Næringsområde - utsatt frist for levering 113 I Innspill - Reguleringsplan for Støren Næringsomeråde 114 I Dispensasjon kml id , Støren Næringsområde - kopi av brev til Riksantikvaren og NTNU Vitenskapsmuseet 115 I Vedr begrenset høring Støren Næringsområde, Midtre Gauldal kommune - Sør-Trøndelag fylkeskommune ber om utsatt høringsfrist 116 I Uttalelse - Begrenset høring - Reguleringsplan for Støren Næringsområde - PlanId U Bekreftelse på utsatt frist - Vedr begrenset høring Støren næringsområde 118 I Uttalelse - Høring reguleringsplan Støren industriområde 119 I Høringsbrev Reguleringsplan for Støren næringsområde Sør-Trøndelag fylkeskommune Kenneth Moe m.fl. Adresseliste Trønderbladet m.fl. Bane Nor SF Mattilsynet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ørnulf Rognes Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat Sør-Trøndelag fylkeskommune Eivind Nygaard Sivert Nygaard 109

110 120 I Sametingets uttalelse til begrenste høring av reguleringsplan - Støren næringsområde, Midtre Gauldal kommune 121 S _Rp_StørenNæringsområde _EndeligBehandling_SLUTTVEDTAK 122 I Merknader og innspill til reguleringsplan for Støren næringsområde (begrenset høring) 123 I Samordna uttalelse til begrenset høring - reguleringsplan for Støren Næringsområde - Midtre Gauldal kommune 124 I Vedr begrenset høring - Reguleringsplan for Støren Næringsområde 125 I Datarapport fra grunnundersøkelse Haukdalsmyra fase 1 Sametinget Rolf Flåteplass Moe Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Sweco Norge AS Vedlegg 1 Plankart Plankart Plankart Plankart Planbeskrivelse 6 Planbestemmelser 7 Merknader hovedhøring Ingress Reguleringsplan for Støren Næringsområde legges fram til endelig behandling og sluttvedtak Saksopplysninger Reguleringsplan for Støren Næringsområde legges fram til endelig behandling og sluttvedtak i kommunestyret i denne saken. Prosessen har hatt følgende behandlinger: Vedtak om igangsetting av reguleringsarbeid for Haukdalsmyra næringsområde (Kommunestyret sak 44/16, møtedato ) Informasjonsmøte med berørte grunneiere ( ) Varsel om oppstart med planprogram offentlig ettersyn i perioden Personlig varsel av berørte grunneier, samt dialogmøter Fastsetting av planprogram (Kommunestyret sak 70/16, møtedato ) Løpende utveksling av informasjon med regionale myndigheter, aktuelle grunneiere samt andre interessenter. Regionalt planforum ble orientert den Første gangs behandling Utlegging til offentlig ettersyn /Høring (Kommunestyret sak 85/16, møtedato ) 110

111 Kommunestyret delegerer myndighet til Utvalg for Næring, Plan og Miljø (NPM) for å sende planen ut på begrenset høring (sak 13/17, møtedato ) Vedtak om begrenset høring i NPM-utvalget (sak 44/17, ) Begrenset høring med høringsfrist Den begrensete høringen ble gjennomført for å imøtekomme en del innspill og konkrete vilkår for egengodkjenning (innsigelser). Hovedmomentene i disse endringene var følgende: Kroken ved FV 30 omgjøres fra LNF(R) til Næringsområde i tråd med vedtatt kommunedelplan Støren Kulvert for storfe legges inn ved Skårvold Avkjørsler/bruksrettigheter til berørte grunneiers eiendommer er gjennomgått og beskrevet systematisk i planbeskrivelsen. Avkjørsler ligger likevel i plankartet. Avstanden mellom gang- og sykkelveg og næringsveg er tatt bort. Det legges opp til en løsning hvor det etableres et 3 meter bredt fortau langs kjørevegen (med fortauskant). Gang- og sykkelveg flyttes fra sørsiden til nordsiden av næringsveg Veg over Haukdalsmyra tas ut av planen Dagens vegkryss ved mynthaugen justeres nordover for å få en rettere atkomst til industriområdet, og for å unngå inngrep i kulturminne registering. Arealet langs eksisterende adkomst (skogsbilvei) legges som midlertidig anleggsområde. Det reguleres ny adkomst og parkeringsplass ved Mynthaugen. Rådmannen har vært opptatt å få gjennomført disse endringene blant annet av hensyn til ivaretakelse av grunneieres rettigheter og fremtidig drift av deres landbrukseiendommer, samt hensyn til økonomien og dermed realismen i prosjektet. I tillegg var det også svært viktig å få ryddet i vilkårene for egengodkjenning som forelå. Rådmannen viser ellers i sin helhet til vedlegg1- Innspill/Merknader til reguleringsplanens «hoved-høring». Rådmannens kommentar og anbefalinger er gitt til de enkelte innspillene Når det gjelder den begrensende høringen er følgende merknader kommet inn i tillegg: - Fylkesmannen i Sør Trøndelag ingen vilkår for egengodkjenning. Det påpekes imidlertid at planbestemmelse pkt. 4.4 om støy ikke er presis i forhold til hvilke eiendommer som blir utsatt for støy. Det påpekes videre at det ikke foreligger oversikt over massebalansen i prosjektet. Ellers foreligger ingen merknader. - Bane Nor ingen merknader - Direktoratet for mineralforvaltning ingen merknader - Statens vegvesen anbefaler at gang- og sykkelvei reguleres til fortau, slik at løsningen blir i tråd med håndbok N Mattilsynet ingen ytterligere merknader enn at justeringene ikke forverrer vannforsyningen i området. - NVE ingen merknader - Sametinget brev datert 20.4 er for sent innkommet men har ikke betydning da myndigheten ikke har noen merknader Sør-Trøndelag fylkeskommunen (STFK) Har bedt om utvidet høringsfrist med bakgrunn i behov for ny dispensasjonssøknad til Riksantikvaren. Søknaden gjelder konflikt med kulturminne id , mens to tidligere fangstgroper (id og ), samt jernvinneanlegg (id ) har falt ut av planen.. Riksantikvaren v/sør Trøndelag Fylkeskommune har følgende vilkår for egengodkjenning: 111

112 «Før iverksettingen av tiltak i medhold av planen skal det foretas arkeologisk utgravning av følgende berørte og automatisk fredete kulturminner: fangstgropene ID (#1) og ID (#2). Områdene ved den uavklarte gravhaugen ID (#3) og en parsell dyrket mark på Halråen gnr. 44, bnr. 4 unntas rettsvirkning inntil arkeologiske søk er gjennomført og en eventuell dispensasjonssøknad er behandlet (Gjelder plankart 004). Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket.» Ørnulf Rognes Registrer at ingen av sine innspill og synspunkter i tidligere høringer/dialogmøter er tatt med i den nye høringen. Forlanger på dette grunnlaget at all videre aktivitet stopper umiddelbart på sin eiendom. Grunneieren hadde også merknad til hoved-høringen. Eivind Nygaard Tar opp og påpeker en rekke negative påvirkninger knyttet til landskap og miljø. Vesentlig påpekes at ikke fornybare ressurser går tapt, naturmiljø, friluftsliv og kulturmiljø reduseres og muligheter for forurensning økes tilsvarende. Det vises i sin helhet til vedlagte merknad. 112

113 Sivert Nygaard Viser innledningsvis til tidligere innsendte merknader til hoved-høringen, samt klage fra desember Nygaard har følgende tilleggsbemerkninger: - Ang. jordbruk vil 13 daa dyrkajord ved Halrånan gå tapt samt 20 daa kalve/ungdyrhamning, som er ferdigstilt i 2015 med støtte av SMIL-midler. Utmarksbeite blir betydelig redusert fordi veien deler arealet. Nydyrkningsarealet blir også delt og gi dårligere arrondering, noe som vanskeliggjør drift. - Ang. skogbruk vil veien legge beslag på større skogarealer av bra bonitet og skogdrift ved Lekåsen vil kreve ny driftsveg og sikringstiltak. Forhåndsundersøkelser og anleggsarbeider vil gi skade på framtidig skog. - Ang. grusforekomst er det registrert et større område løsmasser av lokal viktighet. Det varsles erstatningskrav som følge at beslaget den nye veien utgjør. Kommunen bør søke andre løsninger for etablering av nytt industriområde. Som ikke legger beslag på sammenhengende jord- og skogbruksarealer og som ikke virker ødeleggende for allerede eksisterende næringsdrift. Rolf Flåteplass Moe Det vises til tidligere innsendte merknader fra hoved høringen. Moe har følgende tilleggsbemerkninger: - Det kreves at det tas inn fotgjengerfelt over FV.30 til eiendommen 43/1 fra nytt fotgjengerfelt. - Det kreves at boligmassen på eiendommen 43/1 omfattes av støymålinger og avbøtende tiltak ette er gjeldende retningslinjer som om det skulle ligge i innenfor planområdet - Det bes ta høyde for at eiendommen 43/1 påkobles kommunalt avløpsnett ved fremføring til næringsområde. - Ved fremføring av strøm, vann og avløp til planlagt riggområde på eiendommen 42/2 og 42/9 bes det om dettet dimensjoneres for senere utnyttelse av eiendommen. - Det bes om at lunneplasser etableres som en del av anleggsarbeidet for vegen. - Midtre Gauldal kommune gjøres ansvarlig for privatrettslige anliggender og kostnader som angår rettigheter til adkomst over eiendommen 44/1 til 43/1, da ny planlagt vei avskjærer gammel adkomstveg. - Det er samtidig ønskelig at MGK v/sweco areal vurderer og planlegger eiendommen 42/2 likt med Støren Næringsområde. Vilkår for egengodkjenning Reguleringsplan for Støren Næringsområde kan i utgangspunktet bare vedtas i sin helhet dersom Kommunestyret imøtekommer vilkår for egengodkjenning ved sluttbehandlingen. Dersom kommunestyret mener at vllkår for egengodkjenning ikke skal imøtekommes, kan kommunestyret anmode om mekling/ny forhaning om ny og omforent løsning. Dersom meklingen ikke fører frem vil går saken videre til kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vurdering Rådmannen gjør innledningsvis oppmerksom på at Norsk Kylling i skrivende stund fortsatt ikke har besluttet endelig lokalisering av sitt nye anlegg. Samtidig er det kjent at bedriften for egen del har utsatt fristen for nybygging. Planprosessen Det er gjennomført en meget effektiv planprosess. Det har underveis vært mulighet for å delta på åpent informasjonsmøte, avholdt dialogmøter for direkte- og indirekte berørte grunneiere, 113

114 orientering i brevs form og i lokalaviser, samtidig som alle dokumenter har vært utlagt på kommunens hjemmeside. Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning anses godt ivaretatt. Det er i tillegg, mer enn ellers, lagt opp til oppsøkende virksomhet. Det har gjennom hele prosessen vært tilrettelagt for informasjonsutveksling. Dette betyr likevel ikke at alle får sine innspill ivaretatt. Reguleringsplanen vil medføre fordeler for noen og ulemper for andre i større og mindre grad. Dette er beklagelig men nødvendig for å ivareta samfunnsnyttige viktige utviklingstrekk. Rådmannen har ment at det var og er svært viktig at den endelige reguleringsplanen skulle være et godt beslutningsgrunnlag for videre utvikling og utbygging av de aktuelle områder nært Haukdalsmyra, med tanke på nytt næringsareal. Da selve Haukdalsmyra ble valgt bort til fordel for OVF-teigen, var det naturlig å endre navnet. For at nytt næringsområde ikke skulle ha en misvisende henvisning samt gjøre arealene mer beskrivende i regionalt sammenheng, ble plannavnet endret til «Støren næringsområde». Behov for begrenset høring ble tydelig etter at selve høringen og utlegging til offentlig ettersyn var avsluttet. Det var kommet inn såpass mange merknader, samt direkte varsel om innsigelser at Rådmannen så behovet for å kvalitetssikre planen ytterligere, med justeringene som er gjort. I den begrensete høringen tas kun opp merknader som angår endringene i forhold til høringsdokumentet. Planen framstår nå som godt nok for vedtak og egengodkjenning. Merknader ved begrenset høring Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Støy Rådmannen mener at problematikken rundt støy blir ivaretatt i bestemmelse 4.4. Det vil i den videre prosessen bli gitt tilbud om støyskjerming for de dette måtte angå i tråd med gjeldende retningslinjer. Deponi Massebalansen i prosjektet er vurdert og rådmannen mener det nå er behov for å utarbeide en reguleringsplan for massedeponi. Det er ikke funnet et godt egnet område for massedeponi innenfor gjeldende planområde, og det er heller ikke avsatt områder til dette formålet i overordnet plan. Dette medfører at det må gjennomføres en egen reguleringsplanprosess på massedeponi umiddelbart. Plan for massedeponi er ikke vedtatt i gjeldende planstrategi og det anbefales derfor at Kommunestyret vedtar oppstart av planarbeidet for massedeponi. Statens Vegvesen Gang- og sykkelvei Rådmannen mener det er hensiktsmessig å opprettholde gang- og sykkelvei framfor fortau slik at både gående og syklende har trygge trafikale forhold. Sør Trøndelag Fylkeskommune Vilkår for egengodkjenning Det er positivt at justering av vei i ny plan medfører at færre kulturminner enn tidligere forutsatt blir berørt av tiltakene. Vilkår for egengodkjenning medfører likevel at to kulturminner berøres av tiltaket. Rådmannen anbefaler å imøtekomme vilkår for egengodkjenning, da det normal praksis at automatisk fredete kulturminner må utgraves. Ørnulf Rognes Planområdet ble avgrenset tidlig i prosessen til å omhandle veitrase og selve næringsområde med tilhørende skjæringer og fyllinger. Bakgrunnen for dette var at målet med reguleringsplanen var å effektivt tilrettelegge for et nytt næringsområde for flytting av Norsk Kylling. Bolig, næring og evt. andre innspill er derfor ikke vurdert nå, men vil bli et tema ved revisjon av Kommunedelplan Støren. For øvrig er innspillet om vegstandard tatt inn i bestemmelsens

115 Sivert Nygaard, Eivind Nygaard Jord-, skogbruk, landskap og miljø Planforslaget vil som kjent få konsekvenser for omtalte tema. Rådmannen mener likevel at planen ivaretar dette på en så god måte som det er mulig ut i fra at det skal tilrettelegges for et større sammenhengende næringsområde på Støren. Rolf Moe En reguleringsplan må ikke være i strid med reguleringsmessige krav i Plan- og bygningsloven. Dette medfører at det ikke er mulig å gi bestemmelser om privatrettslige forhold i plankart og bestemmelser. Rådmannen mener derfor at oppfølgende prosesser skal ivareta privatrettslige prosesser som Moe viser til. Avkjørsler er imidlertid lagt inn i kartet. Når det gjelder krav vedrørende FV. 30 viser Rådmannen til at dette er en eksisterende offentlig vei som er åpen for all ferdsel. Ved utvikling av Kroken anbefaler Rådmannen at det settes krav i bestemmelsene om påkobling til kommunalt ledningsnett ved fremtidig detaljregulering av området. Øvrige innspill er ivaretatt. Forhåndsundersøkelser Reguleringsplanarbeidet krever det at det gjennomføres geotekniske undersøkelser (grunnboringer) og kulturminneregistreringer. Ved fysiske inngrep på grunneiendom kreves det imidlertid særskilt tillatelse fra grunneierne. Per nå er det kun en grunneier som ikke har gitt slik tillatelse. Dette medfører at områder unntas rettsvirkning i planen (merket hvitt) og at grunnundersøkelser ikke er fullstendig gjennomført. Det er fra kommunens side engasjert juridisk kompetanse i saken og rådmannen forventer at nødvendige tillatelser vil foreligge i løpet av kort tid. Endringer i plankart og planbestemmelser: Rådmannen anbefaler følgende endringer i plankartet: - Mulighet for avkjørsel til eiendommen gbnr. 43/1, 44/1 legges inn ved FV To avkjøringer ved Skulmoen legges inn i plankartet. - Midlertidig anleggsområde (MA) legges som bestemmelsesområde langs dagens adkomstvei over Skulmoen til Gammelvollen, slik at dagens vei kan benyttes i en tidlig fase av anleggsarbeidet. Rådmannen anbefaler følgende tillegg i planbestemmelsene: Det tillates anlagt kulvert storfe/småfe og lunneplasser i direkte tilknytning til veganlegget Vei fra o_sv og frem til 44/5 skal dimensjoneres for tyngre kjøretøy (BN5) Det kreves påkobling til kommunalt ledningsnett ved utvikling av området. Det vises for øvrig til dokument fra hoved høringen vedlagt der tidligere innspill er kommentert nærmere. Reguleringsplanen er justert i forhold til merknader. 115

116 Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune vedtar planid _Rp_StørenNæringsområde med følgende endringer i plankart: - Avkjørsel til eiendommen gbnr. 43/1, 44/1 legges inn ved FV To avkjøringer ved Skulmoen legges inn i plankartet. - Midlertidig anleggsområde (MA) legges som bestemmelsesområde langs dagens adkomstvei over Skulmoen til Gammelvollen. - Og følgende endringer i planbestemmelser: «Det tillates anlagt kulvert for storfe/småfe og lunneplasser i direkte tilknytning til veganlegget» «Vei fra o_sv og frem til 44/5 skal dimensjoneres for tyngre kjøretøy» (BN5) «Det kreves påkobling til kommunalt ledningsnett ved utvikling av området». Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningsloven Midtre Gauldal kommune vedtar samtidig igangsetting av planarbeid for massedeponi i forbindelse med Støren Næringsområde. 116

117 N= N= N= N= N= Skålvoll N= ikt Fris 85 10x m Frisikt 10x85 m 6x85 m Frisikt m kt 6x85 Frisi N= N= LL N= N= N= N= N= N= N= N= N= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Hallrånnån N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= t 4x85 Frisik N= m Frisik t 4x85 m H370 Haukdalsmyra f_skv2 Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= N= N= o_sgs N= N= H140 N= m N= Frisi kt 6x85 kt isi Fr Frisikt 6x85 m Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= x8 10 m BN5 16,5 daa %-BRA=50% MR ikt ikt is Fr 85 6x 10x 85 m H t 6x ik Fris Fris m m o_s V N= Tegnforklaring H370 GS o_s Reguleringsplan PBL 2008 Kultuminne som søkes frigitt (12) #1 - #2 N= BN Næringsbebyggelse (1300) BVF Vannforsyningsanlegg (1541) Midlertidig anleggsbelte/riggområde (91) MA / MR Linjesymbol RpGrense teknisk infrastruktur o_svg Veg (2010) SV MA o_sgs o_svg RpFormålGrense RpBestemmelseGrense RpSikringGrense SKV Kjøreveg (2011) SGS Gang-/sykkelveg (2015) SVG Annen veggrunn - grøntareal (2019) SPP Parkeringsplasser (2082) GN Naturområde - grønnstruktur (3020) RpFareGrense RpAngittHensynGrense N= RpBåndleggingGrense Byggegrense (1211) Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Landbruksformål (5110) LL N= N= H140 Frisikt (140) H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) H570 Bevaring kulturmiljø (570) H730 Båndlegging etter lov om kulturminner (730) N Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB 4-5 Dato for basiskart: Ekvidistanse 1m 1:2000 m Koordinatsystem: NN1954 Arealplan-ID: Detaljregulering Med tilhørende reguleringsbestemmelser N= Forslagstiller: Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato SIGN. Revisjon Revisjon Kommunestyret sitt vedtak N= DATO Revisjon Dato Dato SAKSNR. Endring etter 1. gangs offentlig ettersyn Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra til gangs behandling Sak 44/ Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= PLANEN ER UTARBEIDET AV: REG Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av 117 TEGNNR. DATO SWECO Norge AS Dato Plansjef SIGN.

118 N= N= o_sgs N= N= N= Skålvoll N= ikt Fris 85 10x m Frisikt 10x85 m 6x85 m Frisikt m t 6x85 Frisik N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= LL Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= N= N= N= N= N= N= N= N= N= m t 4x85 m Haukdalsmyra N= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= o_bvf Ø= o_sv N= N= Frisik LL o_svg N= t 4x85 Frisik f_skv1 MA Ø= Ø= Ø= Ø= Hallrånnån N= N= o_sv N= N= o_svg H730_1 H570 N= Fris ikt 6x85 m N= Frisikt 6x85 m Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= MA N= #1 H730_2 H570 Tegnforklaring N= Reguleringsplan PBL 2008 #2 Kultuminne som søkes frigitt (12) #1 - #2 BN Næringsbebyggelse (1300) BVF Vannforsyningsanlegg (1541) Midlertidig anleggsbelte/riggområde (91) MA / MR Linjesymbol o_svg RpGrense teknisk infrastruktur RpFormålGrense RpBestemmelseGrense N= Veg (2010) SV RpSikringGrense SKV Kjøreveg (2011) SGS Gang-/sykkelveg (2015) SVG Annen veggrunn - grøntareal (2019) SPP Parkeringsplasser (2082) GN Naturområde - grønnstruktur (3020) sik Fri RpFareGrense RpAngittHensynGrense 5m x8 t4 LL MA Fris ikt 4x RpBåndleggingGrense Byggegrense (1211) 85 m LL Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) o_spp Regulert senterlinje (1221) N= Frisiktlinje (1222) Punktsymboler o_bvf o_svg Landbruksformål (5110) LL N= BN daa %-BYA=85% Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) H140 Frisikt (140) H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) H570 Bevaring kulturmiljø (570) H730 Båndlegging etter lov om kulturminner (730) N Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB 4-5 Dato for basiskart: Ekvidistanse 1m 1:2000 m Koordinatsystem: NN1954 N= Arealplan-ID: Detaljregulering Med tilhørende reguleringsbestemmelser Forslagstiller: Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN o_gn SAKSNR. DATO SIGN. N= Dato Revisjon Dato Dato Revisjon Revisjon Kommunestyret sitt vedtak BN daa %-BYA=50% Endring etter 1.gangs offentlig ettersyn Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra til gangs behandling Sak 44/ N= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= PLANEN ER UTARBEIDET AV: REG Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av 118 TEGNNR. DATO SWECO Norge AS Dato Plansjef SIGN.

119 o_svg N= Fri t sik 85 4x LL m MA Fris ikt 4x8 5 m LL o_spp N= N= N= o_bvf N= Skålvoll N= ikt Fris o_svg 85 10x m Frisikt 10x85 m m 6x85 Frisikt m kt 6x85 Frisi N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= N= Hallrånnån N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= N= Frisik N= t 4x85 m Frisik t 4x85 m BN daa %-BYA=85% Haukdalsmyra Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= N= N= N= N= N= Frisi kt 6x85 m N= Frisikt 6x85 m Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= o_gn N= BN daa %-BYA=50% Tegnforklaring Reguleringsplan PBL 2008 Kultuminne som søkes frigitt (12) #1 - #2 N= BN Næringsbebyggelse (1300) BVF Vannforsyningsanlegg (1541) Midlertidig anleggsbelte/riggområde (91) MA / MR Linjesymbol RpGrense teknisk infrastruktur Veg (2010) SV BN daa %-BYA=85% RpFormålGrense RpBestemmelseGrense RpSikringGrense SKV Kjøreveg (2011) SGS Gang-/sykkelveg (2015) SVG Annen veggrunn - grøntareal (2019) SPP Parkeringsplasser (2082) GN Naturområde - grønnstruktur (3020) RpFareGrense RpAngittHensynGrense N= RpBåndleggingGrense Byggegrense (1211) Bebyggelse som forutsettes fjernet (1215) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) Punktsymboler Avkjørsel - både inn og utkjøring (1242) Landbruksformål (5110) LL N= BN daa %-BYA=70% N= H140 Frisikt (140) H370 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) (370) H570 Bevaring kulturmiljø (570) H730 Båndlegging etter lov om kulturminner (730) N Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB 4-5 Dato for basiskart: Ekvidistanse 1m 1:2000 m Koordinatsystem: NN1954 Arealplan-ID: Detaljregulering Med tilhørende reguleringsbestemmelser N= Forslagstiller: Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato SIGN. Revisjon Revisjon Kommunestyret sitt vedtak N= DATO Revisjon Dato Dato SAKSNR. Endring etter 1.gangs offentlig ettersyn Ny 2. gangs behandling m Offentlig ettersyn fra...til... isi kt 6x gangs behandling Offentlig ettersyn fra til Fr Frisik t 6x85 m o_sv 1. gangs behandling Sak 44/ Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= PLANEN ER UTARBEIDET AV: REG Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av 119 TEGNNR. DATO SWECO Norge AS Dato Plansjef SIGN.

120 N= N= N= N= N= N= N= N= Skålvoll Utsnitt 1 Utsnitt 2 Ø= Ø= Ø= Hallrånnån Haukdalsmyra MA o_svg LL N= o_sv N= LL MA Tegnforklaring o_svg o_sgs o_svg # 3 o_sv o_sgs Reguleringsplan PBL Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SV SGS SVG Veg (2010) Gang-/sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift LL Landbruksformål (5110) Bestemmelseområder #1 - #2 Kultuminne som søkes frigitt (12) MA Linjesymbol Anlegg- og riggområde (91) RpGrense Formålgrense Bestemmelsegrense Regulert senterlinje (1221) LL Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: FKB UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 N N= Høydegrunnlag: NN1954 Detaljregulering Haukdalsmyra næringsområde Arealplan-ID: N= Midtre Gauldal kommune Med tilhørende reguleringsbestemmelser SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Forslagstiller: Midtre Gauldal kommune SAKS- NR. DATO SIGN. Ø= Utsnitt 1 Utsnitt Ø= Ø= Dato Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon Endring etter 1. gangs offentlig ettersyn Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid Sak 44/ Oppstartsmøte PLANEN ER UTARBEIDET AV: SWECO Norge AS TEGNNR. DATO SIGN. REG Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef

121 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING REGULERINGSPLAN FOR HAUKDALSMYRA NÆRINGOMRÅDE Til 2. gangs offentlig ettersyn Fotografert Sweco PlanID: Planforslag er datert: Revisjon av planbeskrivelse etter 1. gangs off. ettersyn: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse/vedtak i kommunestyret i Midtre Gauldal kommune: Sweco Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo 121

122 Endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn Reguleringsplan for Haukdalsmyra ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet , og det har i forbindelse med høringsrunden kommet inn flere merknader og kommentarer til planforslaget. Merknadene er gjennomgått og kommentert av Midtre Gauldal kommune i eget dokument som vedlegg til reguleringsplanen. En del av merknadene har ført til at planforslaget er revidert. Blant annet har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget for den delen som gjelder ny veg over selve Haukdalsmyra. Nedenfor er gjennomførte reguleringsendringer i etterkant av offentlig ettersyn listet opp: Som følge av innsigelse til reguleringsplanen for den delen som gjelder over selve Haukdalsmyra, så er planområdet snevret inn og veien over myra er tatt ut av planen. Vegtraseen er noe justert og går nå direkte opp til næringsområdene ved OVF-teigen. Gang- og sykkelveg langs adkomstvegen er erstattet med et 3 meter bredt fortau. Dette er lagt på motsatt side av adkomstvegen for å redusere behovet for vegkryssing for myke trafikanter. Det anlegges fortau for å redusere arealinngrepet i området og begrense størrelse på skjæringer og fyllinger. Det er skissert løsninger for driftsadkomster fra den nye adkomstvegen til utmark og skogsområder. Disse er vist i plankartet med avkjøringspil, og beskrevet nærmere i planbeskrivelsen. Eksakt adkomst og opparbeidelse av driftsvegene skal detaljeres og avtales med grunneiere etter at reguleringsplanen er godkjent. I forhold til kulturminner så er uavklart gravhaug #id samt parsell dyrket mark på Halråen (44/4) tatt ut av planen og unntatt rettsvirkning i påvente av arkeologiske undersøkelser. Disse områdene er vist på egne kartblad, som det må gjøres egne vedtak for når undersøkelsene er gjennomført. Planbeskrivelsen er justert og rettet opp i forhold til endringer i planforslaget. Det er ikke gjort endringer i konsekvensutredningen eller ROS-analysen. Områdenes verdi, omfang av inngrepet og konsekvensen er tilstrekkelig belyst i konsekvensutredningen slik den foreligger. Ved at vegen over Haukdalsmyra tas ut av planen så vil samtidig konsekvensene av tiltaket reduseres. Det samme gjelder for ROS-analysen. Som følge av endringene i planforslaget så legges reguleringsplanen ut på 2. gangs offentlig ettersyn. 122

123 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn for planforslaget Planområdet Målsetting fra planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Organisering av planarbeidet Vurderte alternativer Næringstomt Vegadkomster Eiendomsforhold Innkomne merknader Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Kommunale arealplaner Dagens arealbruk Veg Geoteknikk Ingeniørgeologi Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Trafikkvurderinger Utslipp til luft lukt Avfallshåndtering Vann- og avløp, samt vannforsyning Elektro Hydrologi Klima og energi Beskrivelse av planforslaget Reguleringsformål og bestemmelser Næringsareal Naturområde grønnstruktur Utforming av veger Valg av standardklasse Gang- og sykkelveger Behov for rekkverk Kryssløsninger, avkjørsler, driftsveger Geoteknikk Ingeniørgeologi Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Utslipp til luft lukt Avfallshåndtering PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 1(57) 123

124 4.14 Vann og avløp, samt vannforsyning Elektro Hydrologi Klima og energi Konsekvensutredning Endringer etter offentlig ettersyn KU-tabell Sammendrag av KU-notat for nærmiljø og friluftsliv Sammendrag av KU-notat for landskap Sammendrag av KU-notat for naturmangfold Sammendrag av KU-notat for kulturmiljø Sammendrag av KU-notat for naturressurser Avbøtende tiltak Vurdering etter naturmangfoldloven Øvrige virkninger av planforslaget Forholdet til gjeldende kommunale planer Eiendomsforhold og grunnerverv Veg Geoteknikk Ingeniørgeologi Naturressurser Trafikkvurderinger Støy Utslipp til luft lukt Avfallshåndtering Vann- og avløp, samt vannforsyning Elektro Hydrologi Klima og energi Sysselsetting og bosetting Økonomiske konsekvenser Konsekvenser i anleggstiden Risiko- og sårbarhet (ROS-analyse) VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 KU-notat Nærmiljø og friluftsliv KU-notat Landskapsbilde KU-notat Naturmangfold KU-notat Kulturmiljø KU-notat Naturressurser Fagrapport Ingeniørgeologi Fagrapport Geoteknikk Fagrapport Hydrologi Fagrapport Sysselsetting, bosetting og økonomiske konsekvenser ROS-analyse Tekniske tegninger veg (plan- og profiltegninger/c-tegninger) Tekniske tegninger vann og avløp (plan- og profiltegninger/h-tegninger) Tekniske tegninger elektro (plantegninger (eks. kabler)/i-tegninger) Støykart 2(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 124

125 Tabelloversikt Tabell 4-1: Oversikt over eiendommer og skogsbilveger som blir lagt om i reguleringsplanforslaget.. 21 Tabell 5-1: Sammendrag av KU-notat for nærmiljø og friluftsliv Tabell 5-2: Sammendrag av KU-notat for landskap Tabell 5-3: Sammendrag av KU-notat for naturmangfold Tabell 5-4: Sammendrag av KU-notat for kulturmiljø Tabell 5-5: Sammendrag av KU-notat for naturressurser Tabell 6-1: Oversikt over planforslaget og gjeldende kommunale planer Tabell 6-2: Bygninger forutsettes innløst som følge av planforslaget Tabell 6-3: Oversikt over arealbeslag som følge av planforslaget Tabell 6-4: Estimerte klimagassutslipp for beskrevne tiltak i planforslaget, fordelt på ulike utslippskilder Figuroversikt Figur 1-1: Planområdets beliggenhet (kartkilde: kilden skog og landskap, bearbeidet Sweco, )... 4 Figur 2-1: Forslag til alternative vegtraseer vist i vedtatt planprogram Figur 2-2: Alternative adkomster (kilde: Sweco, ) Figur 3-1 kommuneplanens arealdel, Delplan Støren, vedtatt til venstre, og Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal til høyre Figur 3-2 Oversikt over arealbruken i og rundt planområdet (kartkilde: Skog og landskap, ) Figur 3-3: Dagens vegsystem (kartkilde: finn.no, bearbeidet Sweco, ) Figur 3-4: ÅDT (kjt/døgn) i dagens situasjon (kartkilde: NVDB, bearbeidet Sweco, ) Figur 3-5: Registrerte ulykker siden 1. januar 2011 (kartkilde: NVDB, bearbeidet Sweco, ) Figur 4-1: Normalprofil for H1-veg, total vegbredde 7,5 meter (Statens vegvesens Håndbok N100, 2013) Figur 4-2: 3D-modell av ferdig planert næringsområde. (Sweco, ) Figur 4-3: Oversiktskart med plassering av næringstomt. Naboer til næringstomten er markert med sort omriss (kartkilde: ortofoto Midtre Gauldal kommune, bearbeidet Sweco, ) Figur 5-1: Konsekvensvifte som angir verdiskala og omfang (Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, 2014) Figur 6-1: Foreslått adkomstveg til Haukdalsmyra (Sweco, ) Figur 6-2: ÅDT i fremtidig situasjon (Sweco, ) Figur 6-3: Beregning i 1,5 meters høyde over terreng som viser effekten av en 1,5 meter høy lokal skjerm (Sweco, ) Figur 6-4: Trafikknomogram for planlagt veg til Haukdalsmyra ( Sort strek angir markering for beregnet trafikk (ÅDT) for planlagt vegstrekning Figur 6-5: Befolkningsframskrivinger mot 2040, aldersgrupper, og vekstrate (kilde: SSB, november 2016) Figur 6-6: Stor fjellskjæring omkring pr 1100 (fotografert Sweco, 10. oktober 2016) Figur 6-7: Bilde viser leddumper med ca. 40 tonns nettolast (kilde: Bygge.no, ) Figur 6-8: Bilde viser mulig område for deponi, øst for næringsområdet (kartkilde: ortofoto Midtre Gauldal kommune, bearbeidet Sweco, ) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 3(57) 125

126 1 Innledning og bakgrunn for planforslaget 1.1 Planområdet Opprinnelig planområde i forbindelse med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble beskrevet slik (kommunens planprogram): «Planavgrensningen i nord følger FV 30 fra Prestteigen og østover til avslutning av dyrka mark ved Skårvollen. Mot sør vest går avgrensingen i lia mot Kamnebben, før den går sørover i retning øst for Haukdalsvatnet og videre sørover til grensa mot dyrka marka i Haukdalen til den kommer til Haukdalsveien. Mot vest følger den veglinje og kryssing av Sokna for å inkludere Haukdalsbrua i planområdet. Nordover mot Støren er avgrensingen lagt på østsiden av Sokna ned til rasteplass der den krysser elva og følger E6 nordover til FV 30. Planområdet er på ca daa.» I forbindelse med utarbeidelse av planforslag til 1. gangs offentlig ettersyn ble planområdet snevret inn i forhold til avgrensing i vedtatt planprogram Planområdet strakk seg fra Haukdalsgrenda i sør til Skålvoll i nord, i et smalt belte langs vestsiden av Haukdalsmyra, samt et område til næring nordøst for Lekåsen, jfr. Figur 1-1. Planområdet til 1. gangs offentlig ettersyn omfatter et areal på ca. 985 daa. Figur 1-1: Planområdets beliggenhet (kartkilde: kilden skog og landskap, bearbeidet Sweco, ). I løpet av 1. gangs offentlig ettersyn kom det innsigelse til reguleringsplanforslaget i forhold til fremføring av veglinjen over selve Haukdalsmyra, som følge av negative konsekvenser for naturmiljøet i området. På bakgrunn av dette er vegen over Haukdalsmyra tatt ut av reguleringsplanen, og planområdet består nå kun av adkomstvegen fra Fv 30 og opp til næringsområdet. 1.2 Målsetting fra planforslaget Kommunen ser behov for større, sammenhengende næringsarealer for framtidig etablering. Det vil samtidig være en stor fordel om næringsareal ligger i tilknytning til Støren som kommunesenter med tanke på sosial og teknisk infrastruktur. Ny firefelts E6 til Støren antas også å gjøre kommunen mer attraktiv for framtidig næringsutvikling. Per i dag er det arealknapphet når det gjelder næringsareal av denne størrelsesorden, og nyetablering er utfordrende sett i sammenheng med allerede etablerte formål eller hensyn. Målsettingen med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av næring og framtidig vekst. 4(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 126

127 1.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Som vedtatt planprogram for Haukdalsmyra (fastsatt i Kommunestyret sak 70/16) fastslår i punkt 5.1, punkt 2: «Forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning utløses krav om konsekvensutredning (KU) ved utvikling av næringsområde på antatt størrelsesorden Haukdalsmyra. KU skal klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, og sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket. KU vil inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for vedtak av reguleringsplan for Haukdalsmyra.» 2 Planprosess og medvirkning 2.1 Organisering av planarbeidet Organisering: Midtre Gauldal kommune (MGK) har, som tiltakshaver, engasjert Sweco Norge AS som konsulent i arbeidet med utarbeidelse av planen. Midtre Gauldal kommune, som planeiere, vil ha ansvar for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Miljøfaglig Utredning AS har utarbeidet rapport Konsekvensutredning på tema naturmangfold for Haukdalsmyra Næringsområde og hatt direkte kontakt med oppdragsgiver. Konsekvensutredningen er vedlegg nr. 3. Rapporten er benyttet som kilde for sammendrag av tema naturmangfold i denne planbeskrivelsen (kapittel 3.8, 4.9 og 5.5). Varsel om oppstart: Det ble varslet oppstart av Reguleringsplanarbeid for Haukdalsmyra Næringsområde i Midtre Gauldal kommune , med frist for merknader Kunngjøring ble gjort i form av eget brev til grunneiere og offentlige instanser, lokalavisen og kommunens egen hjemmeside. Planprogram: Forslag til planprogram for området ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart. Planprogrammet utarbeidet for «Reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde» ble vedtatt av kommunestyret i Midtre Gauldal i møte Møter: Midtre Gauldal kommune har hatt flere møter med berørte grunneiere. Medvirkning: Både gjennom høring av planprogrammet og videre under reguleringsarbeidet er det gitt anledning for alle til å gi uttalelse og komme med innspill til planarbeidet. 1. gangs offentlig ettersyn: Reguleringsplanen ble lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn i tidsrommet Dokumentene var tilgjengelige på kommunens hjemmesider, og ble sendt til berørte pater og høringsinstanser. Merknader og innspill i forbindelse med offentlig ettersyn er oppsummert i eget vedlegg til planbeskrivelsen. I forbindelse med offentlig ettersyn ble det gjennomført folkemøte 30. november og åpen kontordag 1. desember Det har i tillegg blitt gjennomført egne møter med berørte grunneiere i forhold til avklaring vedrørende driftsavkjørsler. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 5(57) 127

128 2.2 Vurderte alternativer Næringstomt Næringsområde på Nerøyen ble vurdert tatt inn i Kommunedelplan (KDP) Støren i 2014, med formål om tilrettelegging for Norsk Kylling. Arealet har en størrelse på ca. 90 daa. Det viste seg imidlertid at arealet ble for lite da Norsk Kylling har behov for et sammenhengende næringsareal på ca. 160 daa. Ingen andre arealplaner i MGK har avsatt næringsarealer i en slik størrelsesorden. Støren ble vurdert opp imot resten av MGK som videre utviklingsområde på grunn av: - Stor etterspørsel etter næringsarealer på Støren - Avstand til Trondheim - Ny E6 med firefelts til Støren er under planlegging - Godt tilrettelagt med teknisk infrastruktur - Godt tilrettelagt med skole, barnehage, helse - Støren er kollektivknutepunkt mellom Støren, Oppdal og Trondheim - Over halvparten av kommunens innbyggere bor på Støren. Mange av dem som jobber på Norsk Kylling er etablert her. På Støren møtes elver, E6 og fylkesveg 30 samt Rørosbanen og Dovrebanen. I tillegg er deler av terrenget svært bratt og ulendt. I dalbunnen er det videre godt utviklet infrastruktur, bosetting med tilrettelegging for ytterligere fortetting i henhold til nasjonale mål om samordnet bolig, areal- og transportplanlegging. Arealer som ikke er bebygd er enten dyrka mark, ligger i sone for verna vassdrag, er naturområder i forbindelse med vassdrag samtidig som store arealer er definert som flomsoner. Norsk Kylling er i dag etablert i et område som kalles Engan, hvor det etter hvert har utviklet seg en blanding av bolig og næring. Engan området har tilsammen en størrelse på 160 daa. Dersom Norsk Kylling skulle ha utviklet seg videre her må boligområdet gå tapt. Ytterligere utvikling her ville vært vanskelig på grunn av terrengformasjoner. Kollektivknutepunktet for jernbane ligger også i Engan, og MGK har lagt til rette for en fremtidig fortetting av bolig i tilknytning til dette området. Med bakgrunn i dette har MGK sett seg nødt til å vurdere arealer utover dalbunnen. Vest for Støren har vi Soknesmoen/ Flatreitan. Her ligger boligområder fra tallet. Områdene videre vestover har stor helning og er uaktuelle for tilrettelegging for større næringsarealer. Øst for Støren har vi boligområdet Frøset. Dette er det største boligområde vi har på Støren og i henhold til vedtatt Kommunedelplan er det tilrettelagt for utvidelse av boligområde på ca. 150 daa. Det fins ikke muligheter for større næringsarealer i dette området, uten at det blir både langt og bratt med adkomst. Haukdalsmyra Næringsområde ble derfor valgt på grunn av: - Større og delvis uberørt område som kan tilrettelegges for fremtidig og langsiktig utvikling - Vi berører her i mindre grad enn andre alternativer: dyrka mark, verna vassdrag, flomproblematikk, unngår blanding av bolig og næring, terrenget er slik at det er mulig å komme opp til området med større biler, vi får muligheter til en gjennomgangstrase for veg osv. 6(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 128

129 2.2.2 Vegadkomster I varsel om oppstart av reguleringsplan og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble det skissert 7 forskjellige vegtraseer for å gi adkomst til planområdet. I innledende fase av prosjektet har de ulike løsningene blitt vurdert i forhold til hverandre, og det er kun ett alternativ som videre har blitt behandlet i konsekvensutredningen. Nedenfor følger en oppsummering av alternativsvurderingene og begrunnelse for valg av løsning. Figur 2-1: Forslag til alternative vegtraseer vist i vedtatt planprogram PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 7(57) 129

130 Alternativ 1: Dette alternativet kommer i minst konflikt med dyrka mark, ikke i konflikt med fremtidig utviklingsområde for bolig og dagens kulturminneområde rundt kirka. Adkomsten starter i et allerede godkjent næringsområde i henhold til KDP Støren og adkomst trekkes bort fra sentrum, det er mulig å oppfylle krav fra Norsk Kylling til 6 % stigning på veglinja, men det medfører en del jord- og fjellskjæringer samt fyllinger i starten av traseen. Veglinjen berører ikke verna vassdrag og ligger utenom flomsone for 200-årsflom for Gaula. Den unngår også kjente områder for biologisk mangfold. Alternativ 2: Viser til alternativ 3 i forhold til boligutvikling. Området et for øvrig tenkt som et «grønt område» i forbindelse med fremtidig utviklingsområde for bolig. Samtidig ligger denne traseen nært opp til den sonen av Skårvollbekken som er en restaurert og viktig gytebekk for sjøørret. Alternativ 3: Følger etablert vegtrase langs Kjørkvollvegen fram til Brauta, forbi Støren kirke og gjennom etablert boligområde. Arealet Støren kirke og østover mot Gammelgården ligger i hensynssone for Kulturmiljø i Kommunedelplan Støren. Dette har sannsynligvis vært sentrum i bygda i tidligere tider. Arealet videre sørover er avsatt som et fremtidig boligområde med høy fortetting i eksisterende KDP. Dette er en av de mest sentralt beliggende områdene for utvikling av bolig i tilknytning til offentlig tilbud og sentrum for øvrig i Støren. Det er lite gunstig og lite ønskelig med en industriveg gjennom dette området. Alternativet medfører til dels store fyllinger og løsmasseskjæringer i stigningen opp mot Haukdalsmyra. Alternativ 4: En veg her vil gå igjennom etablert næringsområde for Kjellstad Trelast, som forøvrig påpeker at de har stort behov for det arealet de har i dag. Dette alternativet ville sannsynligvis beslaglagt mest dyrka mark. Vegen vil bli liggende i flom- og vernesone til Sokna. Alternativet medfører til dels store fyllinger og løsmasseskjæringer i stigningen opp mot Haukdalsmyra. Alternativ 5: Ble vurdert i kommuneplanprosessen i 2007 og ble stoppet på grunn av innsigelse om dyrka mark øst for Sokna. Fylkeslandbruksstyret stod for innsigelsen. Alternativet medfører bruk av dyrka mark i forbindelse med bru og veg. Samtidig ville det sannsynligvis gått med noe areal i forbindelse med etablering av vegsystem i Liøya med tanke på å komme seg over dagens E6. Dette ville ha redusert størrelsen på dagens næringsareal. Alternativet er vurdert som mindre aktuelt på grunn av økonomiske konsekvenser i forhold til etablering av bru over både E6 og Sokna. En slik løsning vil også gi økt trafikkbelastning inn mot dagens etablerte skole og barnehage i krysset ved Prestteigen. Alternativ 5 berører et færre antall grunneiere enn alternativ 1. Alternativet medfører til dels store fyllinger og løsmasseskjæringer i stigningen opp mot Haukdalsmyra. Alternativ 6: Utredet i forbindelse med regulering av E6 - Korporalsbru Prestteigen. Alternativet ble uaktuelt på grunn av at ingeniørgeologiske undersøkelser viste ustabile masser i området samt at området er rasutsatt. Terrenget er svært sidebratt, og etablering av en vegtrase her ville medføre et skråningsutslag ut i elven Sokna. På grunn av topografien i området er det ikke mulig å tilfredsstille kravet om 6 % stigning på veglinjen opp til Haukdalsmyra. Alternativ 7: Adkomst til Haukdalsmyra fra syd, via fylkesveg 631 til Hauka. Alternativet er inkludert i planforslaget for å sikre en redundant løsning til området. Som en del av beslutningsgrunnlaget er vegalternativene 1, 3, 4 og 5 prosjektert for å se hvordan de vil virke inn på ulike interesser. Alternativene er vist i figuren nedenfor. 8(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 130

131 Figur 2-2: Alternative adkomster (kilde: Sweco, ). Kostnadsoverslag: Som en del av alternativsvurderingen er det utarbeidet et kostnadsoverslag for alternativene 1, 3, 4 og 5. Beregningen gjelder for de ulike alternativene fram til krysset med adkomstvegen til næringsområdet. Kostnadsoverslaget et utført på et tidlig stadium av oppdraget ut fra foreløpige antatte mengdeberegninger, og gir ikke en riktig totalkostnad/entreprisekostnad ettersom detaljeringsnivået på prosjekteringen er for lavt. Det er antatt en usikkerhet i kostnadene på %. Beregningene gir et godt grunnlag for å kunne vurdere alternativene mot hverandre. Overslaget viser at alternativ 5 er det mest kostbare alternativet. Alternativ 3 og 4 er lavest og har omtrent lik kostnad. Alternativ 1 er noe dyrere enn alternativene 3 og 4. Konklusjon og valg av alternativ: Med bakgrunn i vektingen ovenfor har kommunen besluttet at alternativ 1 inngår i reguleringsplanen med konsekvensutredning. Begrunnelsen for dette er at alternativet har minst konsekvenser for dyrkamark og eksisterende bomiljø og trafikksikkerhet i området. Dette veier opp for at alternativet er noe dyrere enn alternativ 3 og 4. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 9(57) 131

132 2.3 Eiendomsforhold Planen berører en rekke hjemmelshavere, i hovedsak private. Oversikt over hjemmelshavere kan fås som separat vedlegg til denne planbeskrivelsen. 2.4 Innkomne merknader Varsel om oppstart og planprogram Det kom inn innspill til planprogram og varsel om oppstart fra ulike myndigheter, statlige sektorinteresser og private grunneiere. Midtre Gauldal kommune har behandlet disse og oppsummering kan fås som separat vedlegg til denne planbeskrivelsen. 1. gangs offentlig ettersyn I forbindelse med 1. gangs offentlig ettersyn har det kommet inn en rekke innspill til reguleringsplanen, både skriftlig og gjennom folkemøte og åpen kontordag. Midtre Gauldal kommune har behandlet disse, oppsummering kan fås som separat vedlegg til planbeskrivelsen. 3 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Kommunale arealplaner Planområdet ligger hovedsakelig innenfor plangrensen til Kommunedelplan Støren. En sør og østlig del av planområdet omfattes likevel av Kommuneplanens arealdel Figur 3-1 kommuneplanens arealdel, Delplan Støren, vedtatt til venstre, og Kommuneplanens arealdel for Midtre Gauldal til høyre. Planforslaget påvirker følgende formål i Støren kommunedelplan, vedtatt : Reguleringsplan for Haukdalsmyra Næringsområde har betydning for følgende formål i Støren kommunedelplan (vedtatt ): O_V2 Areal avsatt til Riksveg, E6 og fylkesveger AN_F1 Areal avsatt til framtidig næringsvirksomhet (Kroken) LNF NO8 Vassdrag H560_1 Bevaring naturmiljø (i tilknytning til vassdrag) RU4 Råstoffutvinning (uregulert) 10(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 132

133 Planforslaget grenser til følgende formål i Støren kommunedelplan, vedtatt : B1 Boligbebyggelse (uregulert) Planforslaget påvirker følgende formål i kommuneplanens arealdel : LNF sone Dagens arealbruk Dagens arealbruk innenfor planområdet domineres av jordbruk, skog, myr, samt ferskvann, jfr. Figur 3-2. Figur 3-2 Oversikt over arealbruken i og rundt planområdet (kartkilde: Skog og landskap, ). 3.3 Veg Det er ingen hovedveger innenfor planområdet i dag. Nord for planområdet ligger fylkesveg 30, som vestover leder mot Støren sentrum og østover mot Røros. ÅDT for denne vegen er ifølge nasjonal vegdatabank ca kjøretøy/døgn. Andelen tungtrafikk er ca. 11 %. Øvrige veger i planområdet er lokale adkomstveger til boligområdene og gardsbrukene. Videre opp mot Haukdalsmyra går det skogsbilveger som er benyttet til land- og skogbruket i området. 3.4 Geoteknikk Sweco er ikke kjent med at det foreligger geotekniske grunnundersøkelser i planområdet, men det er startet et omfattende program med grunnundersøkelser langs adkomstvegen for å skaffe oversikt over grunnforholdene i området. Grunnforholdene er for øvrig vurdert basert på befaring langs veglinjen og kvartærgeologiske kart. Det er ikke avmerket kjente faresoner for kvikkleireskred i planområdet. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 11(57) 133

134 NGU sitt løsmassekart over området viser at området ved Skårvoll, domineres av breelv- og bresjøavsetninger. Det er også markert marine havavsetninger i dette området. Marin grense på Støren ligger ca. på kote Sørlig del av veglinjen går stort sett over myr og moreneavsetninger. 3.5 Ingeniørgeologi Vegen går fra ca. kote +80 helt i starten og opp til ca. kote +230 på Haukadalsmyra. Første del av traseen går gjennom sidebratt terreng stedvis uten vegetasjon. Vegen ligger her på en kombinasjon av fylling og i bergskjæring. Videre går veglinjen går stort sett i skogkledt småkupert terreng, stedvis sideskrått. Sideskrått terreng i kombinasjon med tilpasning til stedlig bebyggelse, gir en veglinje som ved to strekninger får bergskjæringer opp til 26 meter på det høyeste. Geometritilpasning av bergskjæring for å redusere rasfare mot veg gir et bidrag til denne totale skjæringshøyden. Det forventes små mektigheter av løsmasser over bergskjæringer. Bergmassen i planområdet veksler mellom fyllitt og kvartsitt. Den kan typisk karakteriseres som lite til moderat oppsprukket med to til tre sprekkesett. Sprekkesettene som er observert har gunstig orientering med tanke på utglidning av blokker i bergskjæringene. Det er angitt aktsomhetsområder for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang i nordlig og sørlig del av prosjektområdet. 3.6 Nærmiljø og friluftsliv Nord og sør for skogsområdet rundt Haukdalsmyra er det spredt boligbebyggelse med enkelte boligklynger. Jordbruk dominerer, men områdene har også skogsområder som benyttes noe som nærfriluftsområde. Rundt Haukdalsmyra er det flere skogsveger som blir benyttet noe til turaktivitet. Kirkevegen er en av disse vegene. Det er en eldre veg som går fra Haukdalen og videre øst for myra. Her er det også tilrettelagt med en trimpost som er et naturlig målpunkt for utfarter. Våttåsen, en registrert bygdeborg, er et annet målpunkt som flere nå benytter seg av som turmål. Se konsekvensutredningsnotatet for nærmiljø og friluftsliv for utvidet tekst om temaet. 3.7 Landskapsbilde Landskapets hovedform preges av brede U-formede dalfører med skogkledde lier og åser. Middels store til store elver som bukter seg makelig nederst i dalføret er et særpreg. Typisk for det regionale landskapsbilde er også de flate jordbruksarealene som knytter seg helt ned til elvene. Åssidene er viktigste element for dannelsen av landskapsrommet og på avstand kan de betraktes som nokså uniforme vegger opp fra dalene. Går man tettere på åssidene er imidlertid terrenget nokså kupert med små koller, terrengterrasser, bekkedrag og mindre juv. Dette gjelder i særdeleshet den nordvendte åssiden fra Haukdalsmyra og ned mot Støren. Åssidene har også spredte rydninger, og skogbruket bidrar på sin måte til en viss dynamikk i landskapsbildet over tid. Åsformasjonen som Haukdalsmyra ligger på er dominert av granskog. Innimellom de ulike toppene på åsdraget sør for Støren ligger Haukdalsmyra. Myra er stor og åpen med en avlang utforming og ligger utstrakt i retning nord mot sør. Tross sin størrelse er ikke selve myra synlig fra dalbunnen. 3.8 Naturmangfold Det er store biologiske verdier innenfor og i tilknytning planområdet. Flere viktige naturtyper er registrert, særlig knyttet til myr og gammelskog. Haukdalsmyra er en av lokalitetene som utgjør et større myrkompleks med dels svært rike partier. Flere rødlista arter er registrert i tilknytning til naturtypene. Området er et viktig viltområde for hjortevilt, men det er ingen kjente trekkveger. Særlig myrområdene og områdene rundt Lekåsen er viktige for fugl, og hønsehauk benytter seg av og hekker i området. 12(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 134

135 Skårvollbekken, Brautbekken og en navnløs bekk som går ut fra Haukdalsmyra har alle anadrom strekning og er viktige for sjøørret. Bekkene drenerer til Gaulavassdraget som er et varig verna vassdrag. Naturverdier i området er nærmere beskrevet i konsekvensutredning for tema naturmangfold utført av Miljøfaglig Utredning AS, jfr. vedlegg 3 KU-notat Naturmiljø. 3.9 Kulturmiljø Tiltaket ligger i østlige deler av Støren i Midtre Gauldal kommune. Området har et kulturlandskap med stor tidsdybde, varierte stedstypiske kulturminner fra jernalder og frem til i dag. Innenfor planområdet og dets influensområde til 1. gangs offentlig ettersyn var det registrert 21 kulturminner og kulturmiljø. De representerer i all hovedsak menneskenes utnyttelse av utmarka, slik som jakt, jern-, kull og tjærefremstilling. I tillegg er det registrert seks bygningsmiljø/ tun med eldre bebyggelse. I etterkant av 1. gangs offentlig ettersyn er planområdet innsnevret, slik at det nå er 5 registerte kulturminner innafor planområdet Naturressurser Det er verdier i planområdet knyttet til landbruk, skogbruk, mineralressurser og jakt av høstbart vilt. Planområdet dekkes for det meste av produktiv skog, med middels bonitet. Det er oppdyrket arealer rundt Støren og Haukdalen, mens det har blitt godkjent flere arealer for oppdyrking ved Haukdalsmyra. I tillegg er det større sammenhengende arealer med dyrkbar jord. Ved Rødbekken er det en løsmasseforekomst hvor det tidligere har vært grusuttak, men som fortsatt har potensial som ressurs. Området benyttes til jakt av stor- og småvilt, og inngår i et større jaktområde Trafikkvurderinger Kjøreadkomst Planområdet har i dagens situasjon kjøreadkomst via Kjørkvollveien, som kobler seg til fylkesveg 30 i et vikepliktsregulert T-kryss. Kjørkvollveien er en blindveg, se Figur 3-3. Figur 3-3: Dagens vegsystem (kartkilde: finn.no, bearbeidet Sweco, ). PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 13(57) 135

136 Trafikkmengder I Nasjonal vegdatabank (NVDB) finnes det ingen informasjon om trafikkmengdene i Kjørkvollveien. Det finnes derimot tall for fylkesveg 30 og E6, som er vist på figuren nedenfor. Alle tallene på figuren er årsdøgntrafikk (ÅDT), det vil si totalt antall biler som benytter vegen et helt år, dividert på 365. I henhold til vanlig praksis er alle tall rundet av til nærmeste 100. Figur 3-4: ÅDT (kjt/døgn) i dagens situasjon (kartkilde: NVDB, bearbeidet Sweco, ). På fylkesveg 30 forbi Kjørkvollveien er det ifølge NVDB et trafikkvolum på 2300 kjt/døgn. Vi understreker at det er usikkerheter i tallgrunnlaget. På fylkesveg 623 er det vist kun 200 kjt/døgn. Dette tallet er trolig for lavt, da boligområdet Hundhåmmåren trolig gir en større bilturproduksjon enn 200 kjt/døgn. Man ser dessuten at tallene på fylkesveg 30 på hver side av dette krysset ikke stemmer, minst 500 biler «blir borte» i krysset. Uansett er det trolig snakk om beskjedne trafikkmengder på fylkesveg 30 i dagens situasjon. 14(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 136

137 Ulykkessituasjon Figuren nedenfor viser registrerte personskadeulykker som har inntruffet siden 1. januar Figur 3-5: Registrerte ulykker siden 1. januar 2011 (kartkilde: NVDB, bearbeidet Sweco, ). Figuren viser at det har skjedd 2 personskadeulykker på lokalvegnettet siden starten av Ulykkene er oppsummert nedenfor. Ulykke 1: Utforkjøringsulykke, lettere skadd, bilulykke. Ulykke 2: Kryssulykke, lettere skadd, bilulykke 2 ulykker på 5 år er for lite til å karakterisere fylkesveg 30 som en ulykkesstrekning Utslipp til luft lukt I dagens situasjon er det trafikk på Kjørkvollveien som vil være kilde for utslipp til luft. Det eksisterer ikke informasjon om trafikk på denne vegen i Nasjonal vegdatabank (NVDB), men trafikken i dag anses som så liten at den ikke vil medføre luftforurensning over grenseverdier satt i forurensningsforskriften eller «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520» Avfallshåndtering Avfallshåndtering i Midtre Gauldal kommune håndteres av det interkommunale selskapet Envina IKS. Det er per i dag ingen avfallshåndtering innen planområdet, da området er uten bebyggelse Vann- og avløp, samt vannforsyning Midtre Gauldal kommune har sin vannforsyning fra tre grunnvannsbrønner på østsiden av Gaula ved Mosøya. Fra grunnvannsbrønnene ledes vannet til et behandlingsanlegg før det trykksettes med et utgangstrykk på ca. 9 bar før videre fordeling ut på det kommunale nettet. Kommunalt forsyningsnett dekker i hovedsak Støren sentrum med tilgrensende bolig og næringsarealer sør, øst og vest for sentrum. Vannverket har konsesjon på å ta ut ca. 29 liter/s ( m 3 /år) og registreringer fra 2015 PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 15(57) 137

138 viser et uttak i snitt på 23 l/s ( m3/år). For full utnyttelse har kommunen i tillegg etablert en fjerde brønn som i påvente av økt behov, ennå ikke er tatt i bruk. For avløp er det i dag etablert et kommunalt avløpsnett (spillvann) for de samme områdene som vannforsyningen. Spillvannet ledes til kommunalt avløpsrenseanlegg på Moøya ved Støren sentrum. Renseanlegget er dimensjonert for PE og det belastes i dag med ca PE. For området som berøres av dette tiltaket er det i hovedsak eksisterende vann og avløpsledninger for bolig- og næringsområdet i og langs Kjørkvollveien, sør for fylkesveg 30 som berøres. Vannforsyningen er etablert fra kommunal hovedledning vest for Gaula og opp langs Kjørkvollveien. Spillvannet fra området ledes via en kommunal avløpspumpestasjon sør for Sokna og frem til det kommunale avløpsrenseanlegget på Moøya. Overvann i dette området håndteres i hovedsak lokalt fra den enkelte eiendom. Innenfor planområdet med ny adkomstveg og areal avsatt til næring, er det i dag ikke etablert offentlig anlegg for vann og avløp, men tiltaket kan komme i berøring med private vannforsyningsanlegg. I innspill til planprogrammet (gnr/bnr 44/6) kommer det frem at det ligger flere vannkilder i planområdet (Nygård, Råa, Brauta og Vollan). Kun en privat brønn er registrert i den nasjonale grunnvannsdatabasen Granada. Dette er en energibrønn tilhørende eiendommen Kalvhåggån Elektro Innenfor planlagt område for regulering er det i dag tre aktører for strøm og tele som er i konflikt med nye tiltak. Dette er Trønderenergi Nett, Gauldal Nett og Telenor. Det tas forbehold om at det kan være lokale leverandører av TV-/telesignaler som ikke er registrert. Trønderenergi Nett har konsesjon for alle anlegg over 22kV i området. De har en trafostasjon i Støren samt en 66kV luftlinje som ligger fra trafostasjonen og videre over Haukdalsmyra. Gauldal Nett har konsesjon for distribusjonsnett, nett tom. 22kV. Innenfor tiltaksområdet har Gauldal Nett i dag bare lavspenningsforsyning til boliger. Telenor har i dag tele-/fiberkabler innenfor tiltaksområdet. Når det gjelder eksisterende teknisk infrastruktur vil det være konflikter med telekabler, 66kV luftlinje og lavspentforsyning i luft ved etablering av ny veg og avkjøring fra fylkesveg Hydrologi Planområdet ligger i Gaula og Sokna vassdraget (vassdragsnr. 122.C1 og 122.BA0). Planområdet ligger i nedbørsfeltet til Skåvellbekken, del av Gaula vassdraget. I tillegg ligger mindre deler av planområdet i nord, øst og vest i nedbørfeltene til noen små bekker som renner til Sokna eller Gaula. Nedbørfeltene i området er ikke regulert, og er preget av stor arealandel skog og myr, og liten andel dyrket mark og urbant/tett areal. Nedbørfeltet til Skåvellbekken har bebygd og dyrket mark i et flatt område i nord, et bratt parti med skog, og spredt myrareal i skog med kupert terreng sørover. 16(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 138

139 3.17 Klima og energi Det er lite virksomhet i området som per i dag fører til klimagassutslipp av noen særlig grad. Området er heller med på å binde karbon i skog/jord og myr. Det store unntaket fra dette er eksisterende drenering av Haukdalsmyra, som sannsynligvis fører til en del klimagassutslipp. Haukdalsmyra ble drenert rundt 1972, men det er sannsynlig at dreneringen fortsatt gir netto utslipp av klimagasser fra myra. Området har per i dag ingen utbygd energiforsyning, for eksempel i form av strømforsyning. 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Reguleringsformål og bestemmelser Reguleringsformålene går fram av plankartene og planbestemmelsene, og omtales derfor ikke nærmere her. 4.2 Næringsareal Det tilrettelegges for utvikling av næringsområder i et område øst for Brautbekken med gbnr 45/1. Området eies i dag av Opplysningsvesenets fond (OVF). Total tilrettelegges det for ca. 275 daa til næringsformål. Områdene skal benyttes til industri- og fabrikkvirksomhet, prosessindustri og foredlingsbedrifter, herunder næringsmiddelindustri o.l. Det er ønskelig at bygningsmassene legges mest mulig i bakkant av tomtene for å redusere silhuettvirkninger for omgivelsene. I forhold til vannforsyning til området er det behov for å etablere et høydebasseng. Detaljplassering av dette avklares i byggeplanfasen, og skal plasseres innenfor områder regulert til næringsformål, fortrinnsvis BN4 eller BN3. Næringsbebyggelse 1 (BN1) Området får adkomst fra ny hovedveg i ca. profil 700. Området ligger ca. 20 meter lavere enn BN2, og det tillates en høy utnyttelsesgrad av tomta, BYA = 85 %. Areal til parkering inngår i dette tallet og det skal tilrettelegges for inntil 300 parkeringsplasser. Det forutsettes at bygningsmassen plasseres i bakkant av eiendommen. Maks gesimshøyde er 25 meter over planert terreng. Det kan tillates at deler av bygningsmassen, trappehus, heishus og tekniske installasjoner opp til en høyde på 30 meter over planert terreng under forutsetning at plassering og utseende godkjennes av bygningsmyndighetene. Næringsbebyggelse 2 (BN2) Området får adkomst fra nord via ny hovedveg til området. Området ligger godt tilbaketrukket i terrenget og vil ikke være like synlig for omgivelsene som de andre næringsarealene. Det tillates en høy utnyttelsesgrad av denne tomta, BYA = 85 %. Areal til parkering inngår i dette tallet og det skal tilrettelegges for inntil 200 parkeringsplasser. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 17(57) 139

140 Maks gesimshøyde er 25 meter over planert terreng. Det kan tillates at deler av bygningsmassen, trappehus, heishus og tekniske installasjoner opp til en høyde på 30 meter over planert terreng under forutsetning at plassering og utseende godkjennes av bygningsmyndighetene. Næringsbebyggelse 3 (BN3) Området får adkomst fra nord via ny hovedveg til området og via BN4. Detaljer rundt framføring av veg over BN4 må avklares i byggeplanfasen. BN3 ligger høyt i terrenget og vil dermed være noe mer eksponert for omgivelsene. BYA settes til 50 %. Areal til parkering inngår i dette tallet og det skal tilrettelegges for inntil 50 parkeringsplasser. Maks gesimshøyde settes til 12,5 meter. Næringsbebyggelse 4 (BN4) Området får adkomst fra nord via ny hovedveg. Området ligger også noe høyere i terrenget enn BN3, men er mer tilbaketrukket i forhold til omgivelsene. Det tillates BYA = 70 %. Areal til parkering inngår i dette tallet og det skal tilrettelegges for inntil 100 parkeringsplasser. Maks gesimshøyde settes til 20 meter. Næringsbebyggelse 5 (BN5) Gjelder område på gnr/bnr 42/2 (Kroken) som i kommunedelplanen er avsatt til næringsformål. Gjeldende bestemmelser fra kommunedelplanen videreføres. Det legges til rett for adkomst til området fra den nye vegen. BRA settes til 50 %, og området skal benyttes til arealkrevende industri, håndverk og lagervirksomhet middels besøks- og arbeidskraftintensiv. Maks gesimshøyde settes til 12 meter og maks mønehøyde er 15 meter. 4.3 Naturområde grønnstruktur Arealene til næringsformål ligger i en nordvendt helning, for å ta opp høyde i terrenget blir det etablert fjellskjæringer mellom de ulike tomtene. For å redusere virkningen i forhold til landskapsbildet er det lagt inn buffersoner rundt og mellom arealene. Disse er regulert til naturområde grønnstruktur og skal benyttes til å vegetere med skog. 4.4 Utforming av veger Som grunnlag for reguleringsplanen er det utarbeidet plan- og profiltegninger som viser planen noe mer detaljert enn reguleringsplankartet. Som følge av innsigelse ved 1. gangs offentlig ettersyn til den delen av reguleringsplanen som gjelder over Haukdalsmyra, så er denne delen tatt ut av planforslaget. Adkomst til næringsområdet legges derfor fra Fv Valg av standardklasse Ny veg næringsområdene er planlagt med standardklasse H1 fra Statens vegvesens håndbok N100, Veg og gateutforming. Dette er nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger med ÅDT < og fartsgrense 60 km/t. Vegen bygges med tverrprofil som vist i figuren nedenfor. 18(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 140

141 Figur 4-1: Normalprofil for H1-veg, total vegbredde 7,5 meter (Statens vegvesens Håndbok N100, 2013). Vegen og kryssområdene er dimensjonert for modulvogntog i tråd med NA-rundskriv 2015/14 «Krav til utforming for modulvogntog i N100». Vegen er prosjektert med maks 6 % stigning. I kryssområdene er vegen flatet ut til maks 3 % stigning. Vegen er forsøkt lagt mest mulig skånsomt i terrenget, men utfordrende topografi særlig nord i planområdet gjør at det blir behov for en del fyllinger og skjæringer. Fra profil ligger vegen i til dels dyp løsmasseskjæring, det er på denne strekningen lagt inn murer for å redusere skråningsutslaget. Det blir til dels høye fjellskjæringer ved Kalvhåggån, disse er utformet med en 5 meter bred fjellhylle for å sikre mot nedfall på vegen. Vegen er forsøkt tilpasset terrengformasjonene og samtidig ivareta kulturminner i størst mulig grad Gang- og sykkelveger I etterkant av offentlig ettersyn er det gjort følgende endringer av planforslaget: Gang- og sykkelvegen er erstattet med 3 meter fortau. Fortauet er lagt til motsatt side av adkomstvegen. Håndbok N100 anbefaler at det etableres rabatt mellom kjøreveg og gang/sykkelveg når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere. I pressemelding Nr. 174/16 gjør for øvrig Vegdirektoratet det tydelig at kommuner og fylker har stor frihet i hvordan de bygger gang- og sykkelveger, hvor de kan fravike Statens vegvesens krav til standard når det gjelder bredde og kvalitet. Adkomstvegen ligger i et område med utfordrende terreng, og det er svært kostnadsbesparende å kunne redusere den totale vegbredden og dermed behovet for omfattende terrenginngrep. Det legges derfor opp til en løsning hvor det etableres 3 meter bredt fortau langs kjørevegen. Kantstein mot fortau planlegges med 16 cm vis. Det vurderes at tallet på gående og syklende i området vil bli lavt, og at løsningen vil gi et akseptabelt tilbud trafikksikkerhetsmessig. Fortauet er sammenhengende langs hele hovedvegen opp til næringsområdet. Gang- og sykkelvegen får samme stigning som tilliggende kjøreveg, det vil si maks 6 %. Krav til universell utforming når stigningen er over 100 meter lang er 5 %, dette lar seg ikke gjennomføre på grunn av topografien i området. Som avbøtende tiltak bør det i byggeplanen derfor legges opp til hvileplasser langs fortauet i stigningen opp mot Haukdalsmyra. Som alternativ til å følge langsgående gang- og sykkelveg legges det opp til at Kjørkvollveien fungerer som kombinert adkomstveg og løsning for gående og syklende ved at det etableres en gangvegforbindelse ved Skulmoen og inn på den nye vegen. Dette vil føre til bedre tilgjengelighet til gangvegsystemet for gående og syklende i nærområdet, men har på deler av strekningen en stigning på ca. 13 % og er dermed ikke universelt utformet. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 19(57) 141

142 Langs fylkesveg 30 er det regulert gang- og sykkelveg fram mot dagens gangvegsystem ved Kjørkvollvegen Behov for rekkverk I områder med høye fyllinger eller påkjøringsfarlige sidehinder må det etableres rekkverk for å hindre alvorlige trafikkulykker. Detaljer rundt plassering og utforming av disse må vurderes ved utarbeidelse av byggeplan for tiltaket Kryssløsninger, avkjørsler, driftsveger I nord kobles den nye vegen til fylkesveg 30 like sør for Skålvoll. Krysset er dimensjonert for modulvogntog og er tilrettelagt med dråpe i sidevegen. Det er regulert avkjørsler til boliger og dyrka mark langs den nye vegen der det er nødvendig. Nye avkjørsler til boliger er også vist med avkjøringspiler i plankartet. Landbruksveger knytter seg til den nye industrivegen, slik at adkomst til landbruksområdene opprettholdes. Avkjørsler til eksisterende landbruksområder er vist med avkjøringspiler i plankartet. I tabellen nedenfor er aktuelle nye skogsbilveger beskrevet for hver eiendom. Disse er vurdert gjennom befaring av området. På grunn av at den nye vegen avskjærer flere skogsteiger samt at det er sidebratt terreng, lar det seg ikke løse at hver eiendom får egen adkomst til skogsområdene. Det er derfor lagt til rette for felles løsninger som sikrer at alle grunneiere får adkomst til utmark. Reguleringsplanen tar ikke stilling til gjerdehold, dette avtales med hver grunneier i forbindelse med grunnervervsprosesser. Ny adkomstveg til næringsområdet er kommunal veg, og behov for nye driftsavkjørsler i forbindelse med jord-, og skogbruk avtales med Midtre Gauldal kommune. 20(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 142

143 Tabell 4-1: Oversikt over eiendommer og skogsbilveger som blir lagt om i reguleringsplanforslaget. Eiendom (gnr/bnr) Løsning 44/1 og 43/1 Dagens driftsveg til dyrkamarka blir avskåret av den nye vegen. Det legges derfor til rette for å krysse den nye vegen i plan (magenta heltrukket linje). Driftsvegen gir tilkomst til dyrkamark og skogsområdene på sørsiden av vegen, og skal også gi tilkomst til gnr/bnr 43/1. Den nye vegen gir noen driftsutfordringer i forhold til beitedyr på utmark. For å legge til rette for sikker kryssing av den nye vegen etableres det en krøtterundergang (magenta stiplet linje) med dimensjon 2,5 x 2,5 meter. I forhold til skogsdrift så tillates det etablert lunneplass innenfor magenta område. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 21(57) 143

144 Eiendom (gnr/bnr) Løsning 44/16, Eiendommen ved Kalvhåggån har i dag avkjørsel mot Kjørkvollveien. Det legges til rette for at eiendommen kan få direkte avkjørsel til den nye veglinjen, dette er vist med avkjøringspil i reguleringsplankartet. Dagens skogsbilveger til utmarksområdene avskjæres av den nye veglinjen, og det må etableres nye driftsveger i området. På grunn av svært bratt sideterreng og høyde fjellskjæringer i dette området så lar det seg ikke gjøre å sikre adkomst til utmarka innenfor egne eiendomsgrenser. Det legges derfor opp til at det etableres skogsbilveg fra den nye vegen som legges over gnr/bnr 45/8 og bort til området. Det er også mulig å benytte skogsbilveger fra gnr/bnr 44/1. 22(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 144

145 Eiendom (gnr/bnr) Løsning 45/8, 45/32, 45/37 Alle eiendommene får avskåret sine driftsveger som følge av etablering av ny adkomstveg til næringsområdet. Magenta linje i midten viser forslag til ny, felles skogsbilveg inn til området. Denne vil være felles for eiendommene 45/8,32 og 37. Terrenget i dette området er utfordrende og bratt, og detaljert plassering av vegen må avklares i byggeplanfasen. Foreslått trase har en stigning på ca. 20 % og gjør at det kan drives rasjonelt skogbruk på eiendommene. Det legges til rette for etablering av ny lunneplass inntil den nye vegen. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 23(57) 145

146 Eiendom (gnr/bnr) Løsning 44/3 Dagens skogsbilveg ved Skulmoen avskjæres av den nye veglinjen. I dette området ligger veglinjen i dyp skjæring hvor det samtidig skal etableres murer for å begrense skråningsutslaget. Skissert løsning viser at det er mulig å komme opp med ny skogsbilveg som kobler seg på dagens trase. Den nye vegen får en maksimal stigning på ca. 20 %. Nord for den nye adkomsvegen blir dagens skogsbilveg avskåret. Man må derfor benytte den nye adkomstvegen i ca. 300 meter før man kan komme innpå dagens driftsveger ved Skulmoen. Driftsveger mot Haukdalsmyra avskjæres som følge av at den nye adkomstvegen leggs på fylling gjennom dette området. Ny driftsveg er foreslått lagt om for å spare kulturminner i området og unngå fyllinger mot dette. 24(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 146

147 Eiendom (gnr/bnr) Løsning Driftsavkjørsel ved Ca. profil 3300 leggs om som vist i figuren over. 44/4, 44/5 Det legges opp til ny driftsveg direkte fra adkomstvegen, som knytter seg til eksisterende skogsbilveger mot 44/3. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 25(57) 147

148 Eiendom (gnr/bnr) Løsning Eiendommer sør for næringsområdet Sør for den nye næringsområdet opprettholdes dagens skogsbilveger gjennom nye adkomster skissert med magenta linjer på kartet. 4.5 Geoteknikk Den planlagte veglinjen vil gå i et område med varierende grunnforhold. Det er behov for både skjæringer og fyllinger av betydelig størrelse. Med bakgrunn i tilgjengelig informasjon og observasjoner fra befaringen som ble utført vurderes tiltaket som gjennomførbart. Det gjenstår imidlertid omfattende arbeider for å nå de kravene som gjelder for geotekniske vurderinger i reguleringsplaner, disse arbeidene er nå igangstatt. Geotekniske grunnundersøkelser kan avdekke forhold som vil være problematiske for å få ført fram vegen. Dette kan for eksempel være kvikkleire/bløt leire i områder hvor det er plassert større skjæringer og fyllinger. Det er derfor viktig at det utføres geotekniske grunnundersøkelse så tidlig som mulig i planarbeidet. Dette blir gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Geotekniske grunnundersøkelser er blitt utført i løpet av januar og februar i 2017 fra avkjøringen ved fv. 30, for ca 1 km av den totale vegstrekningen. Det er foreløpig ikke avdekket forhold som vil være problematiske for å få ført fram vegen i dette partiet. Det gjenstår å utføre grunnundersøkelser for den resterende vegstrekningen på ca 3,4 km opp mot næringseiendommene. 4.6 Ingeniørgeologi Planlagt trase vil gi behov for utarbeidelse av skjæringer i berg over tre strekninger: Profil : Skjæringshøyder opp mot 26 meter med bratt sideterreng og nærhet til bebyggelse. Profil : Tosidig skjæring med høyder opp mot 7 meter. Flatt sideterreng. 26(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 148

149 Profil : Tosidig skjæring med høyder opp mot 21 meter. Svakt hellende sideterreng. For kontroll med stabiliteten planlegges alle skjæringer høyere enn meter utarbeidet med 5 meter bred hylle. Gjennomføring av planlagt vegtrase vil medføre omfattende berguttak som stiller krav til utførende byggherre og entreprenør blant annet med tanke på rystelser fra sprengning på eksisterende hus og konstruksjoner, fremkast og sprut av bergmasser ved sprengning og oppfølging av bergsikringsarbeider og vurdering av permanent sikring under bygging. Det forventes behov for spredt- til systematisk bolting av alle bergskjæringer. Det utelukkes ikke bruk av steinsprang- og isnett. Tiltaket slik det nå fremstår er gjennomførbart med vanlige sikringsmetoder for bergskjæringer. Vegetasjon og løsmasser ved skjæringstopp må fjernes og eventuelt stabilitetssikres med støttemur eller lignende. Det gjenstår noe arbeid for å nå kravene som stilles for ingeniørgeologiske vurderinger for reguleringsplan. Ytterligere detaljering av ingeniørgeologiske forhold må utføres i neste planfase. 4.7 Nærmiljø og friluftsliv I planforslaget inngår det en gang og sykkelveg gjennom området som tilrettelegger for gående og syklende. Dette bidrar til en bedre situasjon for både nærmiljø og friluftsliv. Se konsekvensutredningsnotatet for nærmiljø og friluftsliv for utvidet tekst om temaet. 4.8 Landskapsbilde Det inngår ikke konkrete landskapsmessige tiltak i planforslaget. Det vises generelt til delkapittel 4.4 Utforming av veger. Landskapsarkitekt har gitt innspill til fagansvarlige for vegtraseen og plankartet undervegs i prosessen. Det forutsettes at konkrete terrengtilpasninger og utforming av eventuelle avbøtende tiltak gjøres i byggeplanfasen. Det er utarbeidet landskapsmodell for utforming av næringsområdene ved OVF-teigen, for å optimalisere inngrepet i landskapet og den nye adkomstvegen. Beregningene viser et overskudd av masser på ca m3 i forbindelse med tomteopparbeidelsen. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 27(57) 149

150 Figur 4-2: 3D-modell av ferdig planert næringsområde. (Sweco, ). For øvrig henvises det til konsekvensutredningsnotatet for landskapsbilde som går dypere inn på omfanget og konsekvensene av tiltaket. 4.9 Naturmangfold Det er gitt faglige innspill underveis i planprosessen for å tilpasse veglinje for å minske tap av naturmangfold. I vedlagt konsekvensutredning på tema naturmangfold, utarbeidet av Miljøfaglig Utredning AS, er det nærmere beskrevet verdier, omfang og konsekvens tiltaket har på naturmangfold i området. For å redusere konsekvensen for naturmangfold av tiltaket så er veglinjen over selve Haukdalsmyra tatt ut av reguleringsplanen. Dette medfører at konsekvensene for naturmiljø er betydelig redusert etter 1. gangs offentlig ettersyn Kulturmiljø Planforslaget innebærer at det vil bli bygget en veg gjennom et kulturlandskap som har en rekke kjente automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner. Det er direkte konflikt til tre kulturminner som må fjernes. Dette gjelder følgende kulturminner: ID (Gravhaug, uavklart vernestatus) ID (Fangstgrop, automatisk fredet) ID (Fangstgrop, automatisk fredet) To av kulturminnene er automatisk freda, og en må søke dispensasjon fra Kulturminneloven for at de skal kunne graves ut. Det er regulert to hensynssoner bevaring kulturmiljø, H570, som sammenfaller med båndlegging automatisk freda kulturminner, H730. Dette gjelder for følgende kulturminner: ID (Fangstgrop, automatisk fredet) 28(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 150

151 ID (Kullgrop, automatisk fredet) Kravet om 9-undersøkelser er per i dag ikke oppfylt. Det er potensiale for nye funn flere steder. Se kapittel «Usikre moment» i fagets KU-notat, vedlegg 4. I påvente av arkeologiske registeringer er området rundt ID tatt ut av planen. Det samme gjelder et dyrka område ved Hallrånnan, som vurderes å ha stort potensiale for arkeologiske funn. Disse områdene er unntatt rettsvirkning ved vedtak av reguleringsplanen fram til arkeologiske undersøkelser er gjennomført og områdene frigitt Naturressurser Det vil gjøres noen endringer av veger knyttet til skogbruk, dette er beskrevet i kapittel En viktig oppgradering er at det nye vegsystemet kan brukes til skogdrift gjennom hele året, noe som i stor grad forenkler tilkomsten til utmark og skogsområder. Godkjente planer for nydyrking vil ikke endres som følge av dette planforslaget. I konsekvensutredningsnotatet står det nærmere beskrevet hvilke verdier som finnes i området og hvordan disse vil bli påvirket av tiltaket Utslipp til luft lukt Planforslaget inkluderer ny veg opp til næringstomter med tilhørende adkomstveg (referanse til tegning/kart som viser planforslaget). Planforslaget vil ha innvirkning på utslipp til luft-lukt i form av trafikk på planlagt veg og utslipp av lukt fra næringstomt som er planlagt benyttet av Norsk Kylling AS. I figur 4-3 under ses næringstomten og planlagt veg. På kartet er også nærmeste nabo (gnr/bnr 45/37) avmerket med sort omriss. Avstand fra næringstomt er cirka 350 meter. Tiltak for å unngå lukt fra virksomheten skal iverksettes. Figur 4-3: Oversiktskart med plassering av næringstomt. Naboer til næringstomten er markert med sort omriss (kartkilde: ortofoto Midtre Gauldal kommune, bearbeidet Sweco, ). PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 29(57) 151

152 4.13 Avfallshåndtering Avfallshåndtering i Midtre Gauldal kommune håndteres av det interkommunale selskapet Envina IKS. Utforming av avfallshåndteringen for planområdet bør gjøres i dialog med Envina. Ved utarbeidelse av nye områder for næringsvirksomhet, bør det i størst mulig grad etableres felles avfallshåndtering for flere bedrifter. Fortrinnsvis nedgravde bunntømte systemer. I tilknytning til tømmepunktene må det anlegges forsvarlig snuplass for lastebil. Det må legges til rette for kildesortering av avfall, inkludert matavfall. Slakteavfall fra Norsk Kylling håndteres separat ved eksisterende fabrikk. Dette vil også være tilfelle ved en ny fabrikk. Håndtering av slakteavfall må forgå slik at man unngår ubehagelig lukt eller forurensning Vann og avløp, samt vannforsyning Vannforsyning til ny fabrikk for Norsk Kylling Norsk Kylling har de siste årene hatt et vannforbruk som varierer fra ca m 3 / mnd. I perioden har maksimalt vannforbruk per døgn variert fra m 3, noe som gir et snittforbruk på mellom 15,8 17,8 liter/s. For 2015 var forbruket på totalt m3 noe som utgjorde nesten halvparten av det totale uttaket fra vannverket. Vannforbruket ved Norsk Kylling forventes å øke ved etablering av ny fabrikk, da produksjonen skal økes. Det forventes derimot ikke at vannforbruket vil øke proporsjonalt med økt produksjon ved fabrikken. Utforming av en moderne fabrikk bør gi mulighet for gjenbruk av prosessvann/kjølevann og en vannbesparende produksjonsprosess sammenliknet med dagens produksjonslinje. For å sikre tilstrekkelig vannforsyning med de forventede mengder som er nødvendig, anbefales etablert et høydebasseng innenfor planområdet. Dette for også å ivareta leveringssikkerheten innenfor timeforbruket som vil variere innenfor døgnet. Bassenget anbefales etablert innenfor område regulert til næring hvor vannet trykksettes direkte fra basseng til forbruker. Plassering og dimensjonering av basseng må detaljeres og dimensjoneres nærmere ut fra områdets utforming og vannforbruket til ny fabrikk. I tillegg til forbruksvann, må også bassenget være stort nok til å sikre tilstrekkelig beredskap i tilfelle brann. En vil anta et basseng på ca m3 som et minimum. For videre å sikre nødvendig kapasitet og forsyningssikkerhet er det fra kommunen ønskelig at det legges to vannledninger fra kommunalt nett nede ved Gaula og frem til næringsarealet. Dette som en sikkerhet i tilfelle brudd samt fleksibilitet i forhold til bassengets funksjon mht. fylling/tapping. Nødvendig dimensjon på vannledningene må fastsettes når det totale vannbehovet for ny fabrikk er fastsatt. Hovedtrase for VA er presentert på tegning H001-H004. Vannforsyningen etableres med uttak fra kommunal hovedledning på vestsiden av Gaula. Her ligger i dag en Ø160mm hovedledning med ca. 9 bars trykk som kommer fra vannbehandlingsanlegget ved Mosøya. Herifra legges 2 stk. hovedledninger sørvestover og krysser fylkesveg 30 ved avkjøring Kjørkvollveien. Videre følges Kjørkvollveien frem til Støren kirke før traséen anlegges over dyrka mark og opp til ny adkomstveg til næringsområdet. Langs adkomstvegen legges traséen i planlagt g/s-veg. 30(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 152

153 Planlagt adkomstveg skal fremføres til sørenden av næringsområdet. Området her ligger på ca. KT 296 moh. For å få vann opp anbefales anlagt 2 trykkøkningsstasjoner (ca. KT 140 og KT 230) for å kunne benytte rør- og rørdeler innenfor «normale» trykk-klasser. Avløp Avløpet fra næringsområdet ledes ut på to separate avløpsledninger en for spillvann (sanitærvann) og en for renset prosessvann fra fabrikken. Rørtraseen anlegges i felles trasé med vannforsyningen ned langs adkomstveg og frem til tilknytting (spillvann) eksisterende spillvannsnett ved Kjørkvollveien, og renset prosessvann til utslipp i Gaula. Adkomstvegen anlegges med jevnt fall i hele vegen lengde på mellom 3 og 6 %. Kapasitet på eksisterende spillvannsnett og avløpspumpestasjon må avklares nærmere i detaljeringsfase og dimensjonering av selvfallsledninger må detaljeres nærmere etter at utslippsmengder og renseprosess er fastsatt. Det antas at Norsk Kylling etablererer eget renseanlegg for prosessvann innenfor eiendommen. Utslippspunktet for prosessvann i Gaula må ta hensyn til eksisterende grunnvannsanlegg ved Mosøya og det anbefales å føre utslippsledningen et stykke nedstrøms utløpet fra Sokna for å sikre størst mulig vannføring ved utslippspunktet. Eksakt trasé mellom fylkesveg 30 og utslippspunkt må detaljeres nærmere i samarbeid med NVE. Norsk Kylling må selv søke utslippstillatelse på bakgrunn av forventet utslipp. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er forurensningsmyndighet. Overvann fra veg/næringsområde håndteres i størst mulig grad lokalt og det anbefales lagt opp til utstrakt bruk av fordrøyningsanlegg og infiltrasjon for å unngå støtbelastninger på kryssende/tilgrensende bekker og vassdrag. Se for øvrig kapittel 6.13 Hydrologi Elektro Gauldal Nett opplyser om at Norsk Kylling i sine nåværende lokaler har et årlig forbruk på 14GWh. Dette tilsvarer et maksimalt effektbehov på 2,5-4 MW, avhengig av brukstid. Norsk Kylling har ambisjoner om at effektbehovet ikke skal øke ved et nytt anlegg, men at det skal være mulig å effektivisere driften i nye lokaler. Norsk Kylling ønsker også en redundant forsyning til nytt anlegg. Det presiseres at alle foreløpige løsninger er antatt frem til en mer detaljert oversikt over forbruk og installasjoner er spesifisert. Strømforsyning til næringsområde kan utføres på to måter. Begge alternativene er drøftet med Gauldal Nett og Trønderenergi Nett på et overordnet nivå. Alternativ 1: Gauldal Nett legger 2 stk. kabler(22kv) fra Støren trafostasjon frem til næringsområdet, hvor nettstasjon etableres. Grøftetrase for fremføring av disse kablene kan legges sammen med veganlegget ev. VA-trase. Alternativ 2: etablere ny trafostasjon ved 66 kv luftlinje som ligger inntil planområde, med tilhørende avganger for distribusjonsnett(22kv) til en ny nettstasjon for Norsk Kylling. Uavhengig av valgt løsning for strømforsyning må det etableres føringsveger for fiber opp til næringsområdet, grøftetrase for legging av fiberrør og kummer plasseres i forbindelse med veganlegg. Belysningsanlegg bør etableres for veg og gang/sykkelveg. I tillegg informeres det om at alle tiltak nærmere enn 25 m til Trønderenergi Nett sine anlegg, inkludert luftlinjer, skal meldes til Trønderenergi Nett før arbeid starter. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 31(57) 153

154 4.16 Hydrologi Etter offentlig ettersyn er vegen over Haukdalsmyra tatt ut av reguleringsplanen, slik at Haukdalsmyra vil bli uberørt. Ved bekkekryssinger er det behov for enten å legge bekkene i rør eller bygge en konstruksjon\bru. Endring i arealbruk, hovedsakelig fra skog og myr til veg og næringsareal, vil øke avrenningen fra området Klima og energi Etablering av veg og tilhørende infrastruktur vil gi økte klimagassutslipp fra området i form av utslipp fra transporter, fra energibruk i ny næringsvirksomhet, fra materialbruk ved bygging og fra redusert karbonbinding i skog/jord og myr. Etablering av ny næringsvirksomhet vil medføre behov for utbygging av energiforsyning til området. Med tanke på behov for ny infrastruktur vil det i hovedsak dreie seg om utbygging av strømforsyning, se også beskrivelse i kapittel 4.15 Elektro. For å begrense behov for infrastruktur knyttet til energiforsyning bør det etterstrebes størst mulig bruk av lokale energikilder, som bioenergi og solenergi. 32(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 154

155 5 Konsekvensutredning 5.1 Endringer etter offentlig ettersyn Konsekventutredningen er ikke korrigert som følge av endringer i reguleringsplanen etter offentlig ettersyn. Ettersom vegen over Haukdalsmyra er tatt ut av reguleringsplanen så vil både temaenes verdi og omfang i stor grad reduseres, slik at konsekvensgraden til tiltaket blir mer positivt. 5.2 KU-tabell I henhold til forskrift om konsekvensutredning utløses det krav om konsekvensutredning (KU) ved utvikling av næringsområde på antatt størrelsesorden Haukdalsmyra (forskriftenes vedlegg I, punkt 1). For henvisning til delområder, se vedlagte KU-notat (vedlegg 1-5). Konsekvensgrad vurderes ved bruk av konsekvensviften fra Statens vegvesen V712 Konsekvensanalyser (2014). Verdiskalaen utgjør x-aksen i vifta, mens omfanget utgjør y-aksen. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). Figur 5-1: Konsekvensvifte som angir verdiskala og omfang (Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser, 2014). PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 33(57) 155

156 5.3 Sammendrag av KU-notat for nærmiljø og friluftsliv For informasjon om delområdene, se vedlegg 1. Tabell 5-1: Sammendrag av KU-notat for nærmiljø og friluftsliv Verdi Omfang Konsekvens Delområde A med boliger og skogholt som inneholder stisystem har en verdi på middels jfr. kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv (håndbok V712) Delområde A: En samlet vurdering viser at tiltaket vil skape en barriere mellom bebygd areal og skogsområder. Tiltaket vil likevel skape en bedre tilgjengelighet til området med bedre tilrettelagte gang- og sykkelveger. Tiltakets omfang settes til middels negativt. Delområde A: Middels negativ konsekvens (- -) Delområde B med flere målpunkt, deriblant Våttåsen som også er identitetsskapende. Bruken av området er nokså lav. Verdien vurderes derfor til middels jfr. kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv (håndbok V712). Delområde C med få boliger og flere skogsveger som ikke har en stor bruksbelastning. Delområdet vurderes til en verdi derfor til lav jfr. kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv (håndbok V712). Dette området har en lavere tetthet boliger derfor blir ikke verdien like høy sammenlignet med delområde A. Delområde B: De største negative konsekvensene knytter seg til det fysiske inngrepet i skogsområdet, samt fragmentering av nærfriluftslivsområder som benyttes av en mindre brukergruppe. Tiltaket vil også skape økt tilgjengelighet til området. Tiltakets omfang settes til middels negativt. Delområde C: De største negative konsekvensene knyttes til at det legges en ny veg nær eksisterende boliger som vil føre til økt barriereeffekt og faremomenter i delområdet. Dersom man tar årsdøgntrafikken i betraktning er det ikke et stort inngrep, sammenlignes dette med 0- alternativet vil tiltak særlig berøre noen kvaliteter for nærmiljøet i Haukdalsgrenda. Delområde B: Middels negativ konsekvens (- -) Delområde C: Liten negativ konsekvens (-) 34(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 156

157 5.4 Sammendrag av KU-notat for landskap For informasjon om delområdene, se vedlegg 2. Tabell 5-2: Sammendrag av KU-notat for landskap Verdi Omfang Konsekvens Delområde A: Delområde A: Tiltaket berører lite av delområdet. Liten negativ Vegtraseens start ved fylkesveg 30 og 450 konsekvens meter vestover er relativt godt forankret i (-) landskapet ved foten av åssiden. Intet til liten negativt omfang. Delområde A: Flatt og relativt åpent landskap dominert av jordbruket med spredt bebyggelse bestående av gårder og eneboliger. To næringseiendommer av betydelig størrelse bryter noe med landskapsbildet som ellers er typisk for lavereliggende arealer i bunnen av dalførene. Middels verdi. Delområde B: Jordbruksareal på platå liggende på et nivå over delområde A, og kupert, nordvendt åsside opp mot åskammen. Granskogen som dominerende visuelt element. Svært eksponert sett fra Støren tettsted. Landskapsbilde typisk for regionen. Middels til stor verdi. Delområde C: Topografien varierer fra kupert til myke former, men er gjennomgående dominert av granskogen. På de høyereliggende områdene avtar barskogen noe til fordel for løvtrær. Eksponert sett fra Støren i varierende grad. Landskapsbilde typisk for regionen. Middels verdi. Delområde D: Haukdalsmyra åpent og langstrakt myrområde. Estetisk egenverdi og verdifull naturtype av nasjonal betydning rikmyr. Stor verdi. Delområde E: Haukdalsgrenda grend preget av jordbrukslandskapet og spredt bebyggelse. Granskogen dominerer sørvendt åsside over grenda. Middels verdi. Delområde B: Vegtraseen bryter åssiden som helthetlig landskapsform. Vegens dimensjon kan vanskelig harmonere i et kupert og sidebratt terreng. Det samme gjelder næringsarealet. Manglende terrengdekning i sørenden utgjør en risiko for at bygg på tomta kan skape silhuetter mot horisonten. Tiltaket må påregnes å være eksponert fra Støren med omegn. Middels til stort negativt omfang. Delområde C og D: Vegtraseen bukter seg vekselsvis mellom de to definerte delområdene. Veg ligger godt i terrenget. 0-alternativet viser til etablering av jordbruksareal på/ved myra. Vegens tilstedeværelse og dimensjon vil endre oppfattelsen av landskapsbilde gjennom delområdene i betydelig grad. Oppfattelsen av naturtypens særegenhet svekkes. Middels til stort negativt omfang. Delområde E: Vegen følger landskapets hovedform, men med utslag i form av jordskjæring og mindre fyllinger. Vegens skala er stor i forhold til grendas landskapelige skala. Lite til middels negativt omfang. Delområde B: Stor negativ konsekvens (- - -) Delområde C: Stor negativ konsekvens (- - -) Delområde D: Stor negativ konsekvens (- - -) Delområde E: Liten negativ konsekvens (-) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 35(57) 157

158 5.5 Sammendrag av KU-notat for naturmangfold For informasjon om delområdene, se vedlegg 3. Tabell 5-3: Sammendrag av KU-notat for naturmangfold 1 Verdi Omfang Konsekvens Verdien for naturmangfoldet vurderes samlet sett som stor. Det er flere viktige naturtyper i området (27 viktige naturtyper registrert under kartlegging i forbindelse med konsekvensutredning), i tillegg er det viktige viltområder for hjortevilt og hekkeplass for hønsehauk. Bekkene som munner ut i Gaula er sjøørretførende. Industriområde: Tiltaket vil medføre tap av ei lokalt viktig intakt lavlandsmyr, og komme nært verdifull gammelskog, som gir omfang litt til middels negativ. Vegtraseene vil berøre flere viktige og svært viktige naturtyper. Flere myrer (rikmyrer og intakte lavlandsmyrer) vil bli direkte berørt av vegtrase, hvor tiltaket vil føre til endret vannbalanse, jf. kapittel En rik barskoglokalitet vil berøres. Det største inngrepet vil være langs Haukdalsmyra hvor vegtrase går i myra. Dette vil endre vannbalansen, som igjen vil kunne endre artsmangfoldet på myra. I tillegg kan dette ha effekt på våtmarksfugl. Vegtrase vil legges oppstrøms anadrom strekning for berørte bekker, og vil ha liten innvirkning på verdiene for sjøørret. Tiltaket kan ha noe innvirkning på bekkene i anleggsfase i form av avrenning. Omfang vurderes til middels til stort negativt. Industriområde: Liten negativ konsekvens (-) Vegtraseene: Middels til stor negativ konsekvens (- - -) 1 Vurderinger av tiltakets påvirkning på naturverdier i området er nærmere beskrevet i konsekvensutredning på tema naturmangfold utført av Miljøfaglig Utredning AS, i vedlegg 3 KU-notat Naturmangfold. 36(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 158

159 5.6 Sammendrag av KU-notat for kulturmiljø Under viser tabell over kulturmiljøene som er utreda i det aktuelle reguleringsarbeidet. For en oversikt over geografisk plassering, type kulturminner og ID-nummer fra Askeladden-databasen, se fagtemaets KU-notat, vedlegg 4. Tabell 5-4: Sammendrag av KU-notat for kulturmiljø Kulturmiljø Verdi Omfang Konsekvens 1 Stor Lite negativt Lite negativ (-) 2 Liten Intet Ubetydelig (0) 3 Liten Intet Ubetydelig (0) 4 Liten Lite negativt Lite negativ (-) 5 Stor Middels - stor negativt Middels - stor negativ (--/---) 6 Middels - stor Stort negativt Stor negativ (---) 7 Stor Stort negativt Stor negativ (---) 8 Middels - stor Intet Ubetydelig (0) 9 Middels - stor Stort negativt Stor negativ (---) 10 Middels Intet Ubetydelig (0) 11 Middels Intet Ubetydelig (0) 12 Særlig stor Middels negativt Stor negativ (---) 13 Middels Middels negativt Middels negativ (--) 14 Liten - middels Lite negativt Lite negativ (-) 15 Liten - middels Intet Ubetydelig (0) 16 Liten Intet Ubetydelig (0) 17 Liten Intet Ubetydelig (0) 18 Liten Lite negativt Lite negativ (-) 19 Liten Lite negativt Lite negativ (-) 20 Middels - stor Intet Ubetydelig (0) 21 Middels Lite negativt Lite negativ (-) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 37(57) 159

160 5.7 Sammendrag av KU-notat for naturressurser For informasjon om delområdene, se vedlegg 5. Tabell 5-5: Sammendrag av KU-notat for naturressurser Verdi Omfang Konsekvens Jordbruk: Planområdet har flere arealer med oppdyrket mark, sammenhengende dyrkbar mark, og dyrkbart innmarksbeite og gis dermed stor verdi. Jordbruk: Ca. 32. daa fulldyrka jord vil beslaglegges, i tillegg til potensiell dyrkbar jord. Omfanget settes dermed til middels til stor. Jordbruk: Stor negativ konsekvens (- - -) Skogbruk: Det er særlig i området som reguleres til industri som har sammenhengende produksjonsskog med middels bonitet og gode driftsforhold, og gis dermed middels verdi Mineralressurser: En større løsmasseforekomst gis middels verdi på grunn av at det er en vanlig forekommende ressurs og forekomstens størrelse. Høstbare ressurser: Siden området er et godt viltområde og brukes til jakt av flere, settes verdien til middels til stor. Skogbruk: Arealbeslag av et større areal med produktiv skog gir middels til stort omfang. Mineralressurs: Vegtrase vil legge beslag på noe areal, men det meste av forekomsten kan fortsatt nyttes. Omfanget ses på som ubetydelig. Høstbare ressurser: Planområdet utgjør en liten del av det totale jaktområde, og arealbeslag vil ikke innvirke tildeling av kvote for jakt. Omfanget ses på som lite. Skogbruk: Middels negativ konsekvens (- -) Mineralressurs: Ubetydelig konsekvens (0) Høstbare ressurser: Liten negativ konsekvens (-) 5.8 Avbøtende tiltak Foreslåtte avbøtende tiltak er: Nærmiljø og friluftsliv: Etter at tiltaket beskrevet i reguleringsplanen blir gjennomført vil deler av området bli endret. Dette kan benyttes til å øke attraktiviteten til området, ettersom det vil få en mye bedre tilgjengelighet for alle brukergrupper. Dette gjelder både de som lever innenfor delområdene, men også de utenfor. Med en aktiv utbygging av stinettet til de mange åsene, og da kanskje særlig Våttåsen, kan dette bli et ettertraktet friluftsområde. God tilgjengelighet opp til området, både til fots, sykkel og kjørende bidrar til at mange kan tenke seg å benytte området. Dersom stisystem tilrettelegges med universell utforming kan mange grupper som ikke benyttet område i dag få øyene opp for Haukdalsområdet som nærfriluftsområde. Dette vil bidra positivt for både nærmiljø og friluftsliv. Landskapsbilde: Det bør benyttes matte jordfarger på fasader og taktekking, alternativt trekledning i naturtoner. Blanke plater av metall, glass o.l. bør ikke tillates. Vindusflater på fasader mot nord bør minimaliseres og begrenses til hva som er strengt nødvendig. 38(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 160

161 Nordvendte skråninger fra næringsarealene og grøntareal på nordenden av de ulike deltomtene i næringsarealet bør beplantes med stedegne trær for å redusere silhuettvirkning av bygningsmassen. Naturmangfold: Omlegging av veg på vestsiden av Haukdalsmyra. Tilpasse vegtrase mot vest for å unngå at vegen berører myra. Dette er et tiltak som vil redusere konsekvensen for naturmiljø. Berøre minst mulig viktige naturtyper under anleggsfase. Områder hvor viktige naturtyper er registrert skal ikke benyttes til riggområde eller deponi. Kartlegge fremmede, uønska plantearter og ved funn lage tiltaksplan med beskrivelse for hvordan disse skal behandles. Naturlig revegetering med stedegen vegetasjon av arealer langs veg, berørt i anleggsfase. Begrense avrenning ut i bekkene ved bygging av veg. Restaurering av nordenden av Haukdalsmyra. Lukke dagens grøft for å for å reversere drenering og øke verdi for våtmarksfugl. Sikre bevaring av gammelskogslokaliteter ved å foreslå område som frivillig vern på østsiden av Haukdalsmyra Kulturmiljø: Avbøtende tiltak vil være at veien blir tilpasset landskapet mest mulig. Dette vil bli tatt opp i vedlagte KU-notat for fagtema landskapsbilde, vedlegg 2. Vi har gjort flere øvelser for å forsøke å tilpasse vegen til kulturminner og miljø som vil bli fysisk berørte. Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å tilrettelegge Våttan bygdeborg og tilstøtende kulturminner ved å etablere parkeringsplass, informasjonsskilt og stier. Å regulere hensynssoner for bevaring av kulturmiljø vil i seg selv også være et avbøtende tiltak. I anleggsperioden skal det settes opp gjerder i grensen til hensynssonene/ båndleggingssonene før arbeid med rydding av vegetasjon og maskinelle inngrep. Naturressurser Matjordlaget hvor dyrka mark midlertidig og permanent beslaglegges skal spares. Toppmassene skaves av og lagres separat i ranker med maksimalt 2 meters høyde. Ved midlertidig arealbeslag skal massene tilbakeføres. Anleggstrafikk skal i størst mulig grad unngås på dyrka mark. Det må undersøkes om floghavre, eller andre sykdommer finnes på berørte eiendommer før man starter anleggsarbeidet. Dersom maskiner og utstyr har vært i område hvor det er mistanke om floghavre eller sykdommer knytta til jordbruk, skal maskiner og utstyr være rengjort. Veger og avkjørsler som benyttes av skog- og landbruk skal beholde sine adkomstmuligheter. Det bør ses på om områder som blir berørt av tiltaket kan omgjøres til dyrka mark, som f.eks. riggområde. Overskuddsmasser av matjord etter arealbeslag kan om man ikke finner nytt areal til nydyrking, nyttes på godkjente arealer i området som er under bearbeiding til dyrka mark. 5.9 Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 Vurderingen er hentet fra konsekvensutredning på tema naturmangfold, utarbeidet av Miljøfaglig Utredning AS. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 39(57) 161

162 - 8 Kunnskapsgrunnlaget: Lokalkunnskapen er basert både på søk i litteratur, offentlige databaser og på eget feltarbeid. Utredningene har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger, med særlig vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper. Vurderingene av virkningene på naturverdiene er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. - 9 Føre-var prinsippet: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som ganske godt. Det er enkelte usikkerheter knyttet til bl.a. fuglelivet, som bør tilsi at en benytter føre-var-prinsippet i noen grad Økosystemtilnærming og samlet belastning: Både myrmiljøer og gammelskog er utsatt for en pågående negativ utvikling i lokal og regional sammenheng, og det planlagte tiltaket øker denne belastningen i noen grad, særlig for myr. Haukdalsmyra og skogområdene opp mot Lekåsen utgjør et sammenhengende verdifullt område, der flere krevende arter samtidig er avhengig av at området forvaltes som en helhet Kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Foreliggende planer gir i liten grad grunnlag for å evaluere hvordan disse to paragrafene er benyttet, men foreløpige vegplaner høsten 2016 inneholdt et forslag om veg på østsiden av Haukdalsmyra. Dette ville samlet sett gitt minst store til meget store negative konsekvenser for naturmangfoldet. Planendringene som medføre flytting av vegen over på vestsiden har derfor redusert konfliktgraden en god del. 6 Øvrige virkninger av planforslaget 6.1 Forholdet til gjeldende kommunale planer Planområdet omfattes hovedsakelig av Kommunedelplan Støren. En sør og østlig del av planområdet omfattes likevel av Kommuneplanens arealdel Reguleringsplanen er ikke i tråd med overordnede kommunale arealplaner og reguleringsplan er derfor konsekvensutredet. Tabell 6-1: Oversikt over planforslaget og gjeldende kommunale planer. Støren kommunedelplan, vedtatt O_V2 Areal avsatt til Riksveg, E6 og fylkesveger Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal. AN_F1 Areal avsatt til framtidig næringsvirksomhet Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal. (Kroken) LNF Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal, samt næringstomt NO8 Vassdrag Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal (vassdrag legges i rør) H560_1 Bevaring naturmiljø i tilknytning til vassdrag Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal (vassdrag legges i rør) RU4 Råstoffutvinning (uregulert) Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal Kommuneplanens arealdel LNF sone 1 Område som egner seg for mindre boliggruppe Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal, samt næringstomt Erstattes med areal for vegtrase med tilhørende areal 40(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 162

163 6.2 Eiendomsforhold og grunnerverv Innløsning av bebyggelse Forslag til innløsning av bebyggelse går fram av Tabell 6-2: Bygninger forutsettes innløst som følge av planforslaget. Tabell 6-2: Bygninger forutsettes innløst som følge av planforslaget. Eiendom Vurdering 44/1 privat eid Annen landbruksbygning. Behov for areal til etablering av ny veg. Forslag: Innløses. 44/1 privat eid Fritidsbygg. Behov for areal til etablering av ny veg. Forslag: Innløses. 45/37 privat eid Hus for dyr/landbrukslager/silo. Behov for areal til etablering av ny veg. Forslag: Innløses. 6.3 Veg Vegsystemet er dimensjonert i henhold til standardklasse H1. Krav til minste horisontalkurvatur er R = 125 meter. Ved profil ligger vegen med horisontalkurve R = 85 meter. På grunn av topografien i området er det ikke mulig å tilfredsstille kravene til håndboken her. Som avbøtende tiltak er stigningen gjennom kurven redusert fra 6 % til 3 %. Eventuelt andre avbøtende tiltak, som bakgrunnsmarkering av kurven, vurderes i byggeplanfasen. Den nye vegen vil være kommunal veg, og håndbøkene til Statens vegvesen er derfor kun veiledende. 6.4 Geoteknikk For å oppnå nødvendig stabilitet av veglinjen vil det være behov for fyllinger og skjæringer av betydelig størrelse. Dette er relativt store inngrep og tiltaket vil være godt synlig fra Støren sentrum. Det vil også være behov for mye massetransport i forbindelse med disse arbeidene. I planforslaget er det valgt å benytte støttemurer langs deler av veglinjen. Dette reduserer behovet for skjæringer og vil gi en betydelig reduksjon av gravevolumet. Plassering av støttemurene er vist i vegmodellen. 6.5 Ingeniørgeologi I forbindelse med utarbeidelse av skjæringer i berg er det behov for å utføre bergsprengningsarbeider. Dette vil kunne gi rystelser, støt og steinsprut på nærliggende bebyggelse og infrastruktur. Støt og steinsprut unngås ved tildekking av salver og tilpasning av sprengningsplan. Stabiliteten i bergskjæringene vil ivaretas ved kontinuerlig ved bruk av bolting og steinsprangsnett. Vegetasjon og løsmasser ved skjæringstopp må fjernes og løsmasser eventuelt stabilitetssikres med støttemur eller lignende. For kontroll med rystelser må det for neste planfase fastsettes rystelseskrav og utarbeides plan rystelsesmålinger i anleggsfasen i henhold til NS8141. Bygging av veg i sideskrått terreng kan påvirke hydrogeologiske forhold. Brønner i området må kartlegges. Rasfarevurdering av steinsprang, snøskred og jord- og flomskred må vurderes nærmere og spesielt i de områder hvor veglinjen krysser aktsomhetsområder. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 41(57) 163

164 6.6 Naturressurser Det blir noe bortfall av dyrkamark som følge av planforslaget, se tabell Tabell 6-3. Tabell 6-3: Oversikt over arealbeslag som følge av planforslaget. gnr/bnr Markslag Areal teig (daa) Arealbeslag (daa) Midlertidig arealbeslag (anleggsfase) (daa) 42/2 Fulldyrka jord 5,6 0,8 4,7 42/2 Innmarksbeite 14,8 5,2 9,4 Gjenstående små arealer (daa) 44/1 Fulldyrka jord 34 1,7 1,1 44/1 Fulldyrka jord 36,4 1,0 1,2 44/16 Fulldyrka jord 2 0,5 1,0 45/232 Fulldyrka jord 3,4 2,7 0,3 0,7 45/37 Fulldyrka jord 9,0 5,3 0,6 0,9 44/4 Fulldyrka jord 10,1 7,6 3,8 0.8 SUM 115,3 24,8 22,1 2,4 6.7 Trafikkvurderinger Adkomstløsning Hovedadkomsten til planområdet vil være fra nord, via en ny veg som kobler seg til fylkesveg 30 syd for Kjørkvollveien, se figuren nedenfor. Figur 6-1: Foreslått adkomstveg til Haukdalsmyra (Sweco, ). 42(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 164

165 Bilturproduksjon Vi har beregnet forventet bilturproduksjon ut fra opplysninger om dagens og fremtidig drift ved Norsk Kylling. Bilturproduksjonen er beregnet på følgende måte: Lette kjøretøy per virkedøgn (YDT). Dagens fabrikk har 365 fast ansatte og 20 vikarer. Vi antar at de fast ansatte er på jobb hver dag, og at vikarene brukes som reserverer ved fravær blant de fast ansatte. Vi antar 2 bilturer per ansatt per dag (1 tur til og 1 tur fra). Dette vurderes å være et relativt høyt anslag. Riktignok vil det antakeligvis være noe møtevirksomhet/besøkende, men dette vil trolig oppveies av at enkelte ansatte vil organisere samkjøring. Gange og sykling antas å utgjøre en neglisjerbar andel av reisene, da adkomstvegen har 6 % stigning omtrent hele vegen. Med 365 ansatte og 2 bilturer per ansatt, får vi en bilturproduksjon på 730 bilturer per virkedøgn (YDT). Tunge kjøretøy per virkedøgn (YDT). Når ny fabrikk er ferdig, vil det ifølge våre opplysninger ankomme 70 tunge kjøretøy til fabrikken hver dag. Det kan i fremtiden bli ytterligere en fordobling av produksjonen, men bruk av modulvogntog medfører at antall kjøretøy neppe vil doble seg. Vi antar at 100 kjøretøy per døgn vil kjøre til fabrikken i fremtidig situasjon, det vil si at tunge kjøretøy gir YDT 200. Total YDT og ÅDT. Total YDT for fremtidig fabrikk for Norsk Kylling er beregnet til = 930. Vi har fått opplyst at det tidvis er helgeproduksjon, men at dette ikke gjelder hver helg. Vi antar derfor at ÅDT utgjør 86 % (6/7) av YDT, altså 800 kjt/døgn. Med utbygging av de andre næringsområdene på OVF-teigen antar vi at den nye adkomstvegen får ÅDT 1200 kjt/døgn. Vi forutsetter at stort sett all nyskapt trafikk vil være rettet mot E6 og sentrum, og kommer frem til et trafikkgrunnlag som vist på figuren nedenfor. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 43(57) 165

166 Figur 6-2: ÅDT i fremtidig situasjon (Sweco, ). På fylkesveg 30 vest for det nye krysset er det beregnet at ÅDT blir På østsiden blir ÅDT 2300, som i dag. Selv om det er beregnet en relativt stor prosentmessig økning i trafikken på fylkesveg 30 vest for adkomstkrysset, ligger trafikktallene godt innenfor kryssets kapasitet. Antakeligvis vil den største forsinkelsen finne sted i adkomstvegen når de ansatte skal kjøre hjem fra arbeidet. Dette gjelder spesielt om alle ansatte er ferdige på jobb samtidig. For fylkesveg 30 vil konsekvensene være mindre. Trafikken til næringsområdet vil stort sett ankomme fra nord, og behøver derfor ikke vike når den skal kjøre av fra fylkesveg 30. I henhold til Statens vegvesens håndbok V121 «Geometrisk utforming av veg og gatekryss» gjelder følgende med tanke på høyresvingefelt: «Ved fartsgrense 50 og 60 km/t brukes høyresvingefelt bare dersom det er kapasitetsproblemer i krysset». Fartsgrensen på fylkesveg 30 er 60 km/t, og i henhold til håndboken er det ikke behov for høyresvingefelt i krysset. Trafikksikkerhet Antall trafikkulykker på en strekning henger nært sammen med trafikkvolumet på strekningen. Det kan altså forventes en økning i antall trafikkulykker på fylkesveg 30 sammenlignet med dagens situasjon. Som omtalt tidligere er det intet som tyder på at fylkesveg 30 er spesielt ulykkesutsatt, og vegen bør sånn sett være normalt godt rustet for å håndtere den beregnete trafikkøkningen. Trafikksikkerheten i adkomstkrysset antas å bli ivaretatt siden det planlegges i henhold til gjeldende vegnormaler. 44(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 166

167 6.8 Støy Regelverk Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Her settes det krav til høyeste tillatte støynivå på utendørs oppholdsareal, samt innendørs støynivå i oppholdsrom. Ved endringer i støysituasjon, som f.eks. ved omlegging av veger, må disse oppfylles. Det kan utløse krav om støyskjerming og lokale støyreduserende tiltak. Beregningsmetode Støyberegningene er utført ved bruk av Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy med beregningsprogrammet CadnaA, versjon Det er benyttet digital terrengmodell. 1. ordens refleksjoner er medregnet. Det er antatt markabsorpsjon = 1 ("myk mark"). Bygninger er gitt absorpsjonsfaktor på 0,21. Støysonekart er beregnet med oppløsning 10 m x10 m og i 4 meters høyde over terreng, i tråd med T For å bedre kunne vurdere støyforhold på utendørs oppholdsareal er det også gjort beregninger i 1,5 meters høyde (tilsvarer «ørehøyde»). Trafikktall Trafikkgrunnlag for beregningene er beskrevet i kapittel 6.7 Trafikkvurderinger. Beregninger og vurderinger Det er landet en veglinje som fra nordsiden følger fjellkanten opp mot myra. Vegen passerer 4 småbruk i en avstand fra 30 til 70 meter. Lydnivå på fasade er beregnet til mellom dba. Støyisolerende tiltak på fasade vil ikke være nødvendig her, forutsatt normal kvalitet på bygningsmassen. Uteområdene vil ha lydnivå lavere enn grenseverdien på 55 dba (i 1,5 meters høyde over terreng). Mulig unntak er gården Kalvhåggan, der den nordligste delen av tomta ligger i nedre grense av gul sone i 4 meters beregningshøyde. En beregning 1,5 meter over terreng viser at det kun er et område der det i dag er skog som vil bli liggende i nedre del av gul sone. Det er en garasje rett sørøst for bolighuset her som ikke er med i digitale kartgrunnlaget. Den er tegnet inn basert på flyfoto for å få med den skjermende effekten den har. Det er mest sannsynlig ikke behov for skjermingstiltak her, men det kommer litt an på hva som defineres som utendørs oppholdsareal på tomta. Om det viser seg at det er behov for skjerming her, er det snakk om maksimalt 50 meter lokal støyskjerm med høyde 1,5 meter. Figur 6-3 Figur 6-3: Beregning i 1,5 meters høyde over terreng som viser effekten av en 1,5 meter høy lokal skjerm (Sweco, ).viser effekten av en slik skjerm. Den vil bare være aktuell om området rett sør for garasjen er et viktig utendørs oppholdsareal. Dette må avklares med grunneier. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 45(57) 167

168 Figur 6-3: Beregning i 1,5 meters høyde over terreng som viser effekten av en 1,5 meter høy lokal skjerm (Sweco, ). Et veldig grovt prisoverslag er ,- pr. løpemeter skjerm, her altså 0,25 0,5 million for 50 meter skjerm. En slik skjerm vil også redusere lydnivå på fasade med 1 2 db. Når vegen kommer opp på selve myra, går hoveddelen av trafikken til Norsk Kyllings anlegg. Videre over myra er det relativt lav trafikk, og støyutbredelsen er liten. Nedre grense for gul sone går grovt regnet meter til hver side ut fra vegens senterlinje. Siden det i dag ikke er noen veg over myra, vil en ny veg likevel gi en stor endring av støynivå i området. T-1442 sier følgende om rekreasjonsområder og stille områder: Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. Videre foreslås det i tabell 2 i T-1442 en øvre grense for ekvivalent støynivå på Lden = 40 dba for stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted. Sett i forhold til dette blir det berørte området ganske stort, med en utstrekning på opptil 300 meter langs hele vegstrekningen. Dette er en uunngåelig konsekvens når man bygger veg i jomfruelig terreng, og så lenge dette ikke er et veldig populært friluftsområde, noe som kan godtas. Støysonekart for hele området beregnet i 4 meters høyde finnes som vedlegg, fordelt på 10 kartutsnitt navngitt fra X01 X Utslipp til luft lukt Vurderingen av virkning av planforslaget er gjort med hensyn på utslipp av svevestøv for planlagt adkomstveg for Haukdalsmyra og næringstomt og utslipp av lukt fra planlagt bruk av næringstomt. Utslipp av svevestøv fra planlagt veg Det er gjort en forenklet vurdering av utslipp av svevestøv med Norsk Institutt for Luftforurensning sitt forenklede beregningsverktøy trafikknomogram. Trafikknomogram benyttes i byer og tettsteder hvor kjørehastigheten er over 30 km/t, piggdekkandelen er over 20 % og tungtrafikkandelen er over 4 %. Trafikknomogrammet viser utstrekning av luftforurensningssoner avhengig av trafikkmengde (ÅDT). Inndata for vurderingen ses i Figur 6-4 under og det er satt inn horisontal sort strek for beregnet ÅDT for ny veg. 46(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 168

169 Figur 6-4: Trafikknomogram for planlagt veg til Haukdalsmyra ( Sort strek angir markering for beregnet trafikk (ÅDT) for planlagt vegstrekning. Som en ser av figuren (sort strek krysser ikke gul eller rød linje) vil det ikke være overskridelser av grenseverdier for luftforurensning i henhold til T-1520 for svevestøv. Det vil med andre ord ikke være en utstrekning av gul eller rød luftforurensningssone langs planlagt veg. Utslipp av lukt fra planlagt næringstomt Det er tidligere gjort utredning av utslipp av lukt fra Norsk Kylling AS sitt eksisterende anlegg (Aquateam rapport nr.: ). Der fremkommer det at dagens fabrikk ikke klarer å overholde utslippskrav i henhold til «Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven, TA-3019» om maksimal månedlig 99 % timefraktil på 1 oue/m 3 for mest berørte bolighus. Disse beregningene er dog meget konservative da det blant annet i beregningene er antatt full åpning av porter i arbeidstid og at det er antatt drift alle dager gjennom året (inkludert søndager og helligdager). I beregningene er det medtatt terrenginformasjon og vindforhold. Næringstomten i planforslaget er plassert i dalside sør for fylkesveg 30. Dominerende vindretning i dalføret vil være sør til sør-øst og følger dalføret. Dominerende vindretning høyere opp vil være vest. Vindretning ved planlagt næringstomt er forventet å følge hovedvindretning i dalføret som er sør til sør-øst men med innslag av en vestlig komponent grunnet høydevind som er mer elle mindre upåvirket av dalføret. I forhold til nåværende drift skal nytt anlegg ha en renseløsning som skal tilfredsstille utslippskravet for mest berørte bolighus i henhold til TA Dette må dokumenteres i utslippssøknad for nytt anlegg før etablering. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 47(57) 169

170 6.10 Avfallshåndtering Ved etablering av nytt næringsareal, har man mulighet til å legge til rette for moderne, kostnadseffektive og miljøvennlige tømmeordninger, med nedgravde systemer. Dette minsker utfordringer med lukt og forsøpling fra fulle søppelkasser. Tømming av avfall vil bidra til økt bruk av vegen, men vil i seg selv ikke føre til negative konsekvenser. Håndtering av slakteavfall fra Norsk Kylling vil bli håndtert separat Vann- og avløp, samt vannforsyning For andre fremtidige bedrifter, må vannbehovet sees i forhold til vannverkets totale kapasitet og faktisk forbruk ved Norsk Kyllings nye fabrikk. Basert på dagens forbruk og anslått totalkapasitet har vannverket kapasitet til å forsyne ny fabrikk, selv med et noe økt vannforbruk. Ved etablering av ytterligere næringsvirksomhet må vannforbruket vurderes opp mot eksisterende kapasitet og ved etablering av flere vannkrevende bedrifter, kan det være behov for både å øke grunnvannsuttaket og kapasiteten ved vannbehandlingsanlegget. For å legge til rette for fremtidig vannforsyning og avløpsnett sørover langs Haukdalsmyra avsettes tilknyttingsmuligheter i krysset hvor adkomstvegen deles mellom næringsområdet og Haukdalsmyra. Da dette området ligger på et lavere nivå enn næringsområdet vil fremtidig utbygging her kunne forsynes med selvfall fra nytt høydebasseng. Private vannkilder innenfor planområdet som berøres av tiltaket må kartlegges før byggeplaner utarbeides. Vannkilder som kan bli påvirket av arbeidene med ny infrastruktur, må håndteres spesielt. Blant annet må man få avklart eksisterende kapasitet og vannkvalitet. Erstatning av vannkilder som forringes som følge av arbeidene, må fastsettes og løsninger for å sikre kontinuerlig vannforsyning må innarbeides i det videre arbeidet. Om mulig bør det tilstrebes løsninger for å tilknytte berørte parter offentlig vann fra ny forsyningsledning. Ev. energibrønner som berøres må for å fungere optimalt opprettholde dagens vannstand. Det er derfor viktig at vannstanden i brønnene måles, helst to ganger, før byggestart. Dersom tiltaket medfører at vannstanden senkes må det iverksettes tiltak som f.eks. fylling med et varmeledende medium for å opprettholde brønnens funksjonalitet Elektro Konfliktpunket med høyspentlinje krever varsomhet i arbeide samt varsling til netteier, krav til frihøyde over veg må også kontrolleres. I hensynssone for høyspenningsanlegg gjelder restriksjonssone for høyspentlinjer. Tiltak i dette området skal godkjennes av netteier. Når det gjelder strømforsyning vil begge alternativer som er nevnt tidligere få konsekvenser. Alternativ 1: Det vil være behov for to nye avganger i Støren trafostasjon, i tillegg vil det være anledning for Gauldal Nett å kreve anleggsbidrag for arbeidet. Alternativ 2: En slik løsning krever konsesjonsbehandling hos NVE, og må blant annet ha en utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser. Dette vil, ifølge Trønderenergi Nett, ta meget lang tid, mer enn 1 år. Dette alternativet vil måte utredes nærmere dersom det samlede effektbehovet for næringsområdet blir stort, eksempelvis dersom det etableres annen industrivirksomhet i området. 48(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 170

171 6.13 Hydrologi I etterkant av offentlig ettersyn er vegen over Haukdalsmyra tatt ut av planen. Tiltaket vil derfor ikke ha konsekvens for avrenning fra Haukdalsmyra, og Haukdalsmyrbekken vil forbli uberørt. Influensområde Tiltak i planområdet kan medføre hydrologiske forandringer i nedbørfelt, der nedbørfeltareal som ligger nedstrøms tiltakene vil bli berørt. Influensområdet i forhold til hydrologiske forhold omfatter følgende deler av nedbørfeltet Skåvellbekken: Rødbekken, Brautbekken, og arealet mellom planlagt veg strekning bekkekryssing Rødbekken til fylkesveg 30 og nord-vestlig nedbørfeltgrense av Skåvellbekken. I tillegg til ovenfor beskrevet influensområde berører tiltak noen mindre arealer utenfor nedbørfeltene Skåvellbekken: arealene berørt av planlagt veg langs den nordvestlige grensen av nedbørfeltet Skåvellbekken; arealet ved Kroken, der planlagt veg treffer på fylkesveg 30. Disse områdene ble ikke regnet med i influensområdet, dvs. de ble ikke vurdert, enten på grunn av udefinert avgrensing av avrenning / spredt avrenning (f.eks. arealene som har avrenning til Sokna eller Gaula ved Støren). Flomfare Økningen i flomvannføringen, etter utbygging, i Skåvellbekken ble beregnet til henholdsvis 7,1 %. For området langs Skåvellbekken i bebygd område, dvs. i området av Støren mellom planlagt veg og Sokna/Gaula, kan det ha betydning med hensyn til noe økt flomfare og fare for erosjon langs bekkeløp. Økt flomfare som følge av høyere avrenning er forårsaket av økt andel tette overflater. For å utligne denne effekten og dermed hindre økt avrenning fra området planlegges det løsninger som tilrettelegger for lokal fordrøyning av vann og flomdemping. Aktuelle tiltak er: Bygge så stort areal som mulig på tomten til Norsk Kylling som permeabel overflate og planlegge tilstrekkelig grøntareal. Samle vann fra tette overflater og tak på tomten, og fordrøye vannet lokalt i filtergrøft eller - basseng i grøntareal på tomten. «Sette av areal for fordrøyning av overvann fra veg slik at overvann kan infiltreres, og ikke samles og slippes ut direkte i tilgrensende/kryssende bekker» Ellers er følgende viktig for å forebygge flomskader: Dimensjonere bekkekryssinger under vegen med kapasitet til å avlede 200-årsflommen inklusive klimatillegg og økt avrenning, og sikre dem mot erosjon. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 49(57) 171

172 Vegbygging Belastning naturtype myr/våtmark På tomten til Norsk Kylling erstattes ca m 2 myr med tett overflate. Det fører til noe økt avrenning fra dette området, men vurderes å ha ellers liten betydning for de hydrologiske forholdene. Inngrep i bekker Vegbyggingen medfører inngrep i bekker der vegen krysser dem. Det er fire bekkekryssinger i planområdet. Bekkekryssinger kan redusere vannavledningskapasitet i bekkeløp lokalt. Det er derfor viktig å dimensjonere bekkekryssingene under vegen med tilstrekkelig kapasitet for flomsituasjoner. I anleggsfasen kan byggeaktivitet føre til midlertidig tørrlegging av bekker, særlig i perioder med lavvann. For å unngå eventuelle skader fra tørrlegging er det viktig å utføre byggingen over en kort periode, slik at påvirkningen fra byggefasen holdes på et minimum. En kort byggeperiode vil også redusere risikoen for flom og flomskader i anleggsperioden Klima og energi Beskrevne tiltak i planforslaget vil medføre stor økning av forventede klimagassutslipp fra området. I tabellen nedenfor er det gjort grove estimater på forventede årlige klimagassutslipp fra de viktigste utslippskildene (utslipp fra materialbruk er til stor del indirekte utslipp). Til sammenligning viser faktadelen til kommunens energi- og klimaplan at årlige klimagassutslipp i kommunen er ca tonn CO2-ekvivalenter. Tabell 6-4: Estimerte klimagassutslipp for beskrevne tiltak i planforslaget, fordelt på ulike utslippskilder. Utslippskilde Estimerte årlige utslipp (tonn CO 2-ekvivalenter) Transporter i driftsfasen 700 Energibruk i driftsfasen (basert på tall for bioenergi og naturgass) Materialbruk 500 Redusert karbonbinding i skog/jord 20 Redusert karbonbinding i myr 200 For noen av utslippskildene er estimatene svært usikre og avhengig av hvordan utbygging og drift vil bli gjennomført. For energibruk i driftsfasen av nytt næringsområde er utslippene avhengige av aktivitetsnivået og valgt energikilde (som indikeres av tallintervallet i tabellen). For vegbygging er utslipp fra materialbruk ved bygging fordelt på forventet levetid på vegen/konstruksjonen. Redusert karbonbinding i skog/jord og i myr er svært avhengige av lokale forhold og detaljert utforming av tiltakene i planforslaget. Det er antatt at ny vegtrase vil føre til økt drenering av Haukdalsmyra og at omfanget på masseuttak og håndtering av myrmasser vil ha stor påvirkning på klimagassutslippene fra planområdet, siden myrmasser har et svært høyt karboninnhold. Hvis uttak av myrmasser fra Haukdalsmyra og nytt næringsområde ikke håndteres på en god måte (for eksempel ved restaurering av myr andre plasser) vil klimagassutslippene fra myr kunne bli vesentlig større enn indikert i tabellen. Energieffektive løsninger og bevisst sammensetning av energikilder i energiforsyningen vil gi vesentlig redusert bruk av naturresurser og reduserte klimagassutslipp. I størst mulig grad bør energibehovet dekkes av fornybare og lokale energikilder, som bioenergi og sol. Avbøtende tiltak: Bruk av overskuddsmasser ved inngrep i Haukdalsmyra og andre myrområder til å lukke eksisterende grøft. Alternativt brukes overskuddsmasser fra myr i de tiltak som omfattes av 50(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 172

173 reguleringsplan (som for eksempel jordforbedringsmiddel/vekstjord eller toppmasser i andre vegetasjonstyper). Bruk av store maskiner i myrområder begrenses til et minimum. Det brukes mest mulig energieffektive løsninger i bygg og til produksjonsformål på området. Lokale fornybare energikilder som bioenergi og solenergi brukes i størst mulig omfang Sysselsetting og bosetting Norsk Kylling er en norsk næringsmiddelbedrift som slakter og videreforedler kylling og kalkun. Bedriften ligger på Støren i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag og er siden 2012 heleid av REMA Bedriften er hovedleverandør av kylling- og kalkunprodukter til REMA 1000 og Bunnpris og hadde i 2012 en omsetning på omkring en milliard kroner. Dette tilsvarer rundt 30% av kyllingmarkedet i Norge. Midtre Gauldal er forventet å ta sin del av ønsket befolkningsvekst i regionen. Statistisk sentralbyrå stipulerer høy vekst i Midtre Gauldal i årene som kommer. SSB anslår at nesten 8000 mennesker vil bo i kommunen i Dette innebærer en økning på 6 prosent. Rundt halvparten av innbyggerne i Midtre Gauldal bor i Størens 11 grunnkretser. Fram til 2011 ble det ikke født nok barn til å veie opp for antall døde, og det var derfor negativt fødselsoverskudd og det er prosentvis færre i arbeidsdyktig alder i kommunen enn for fylket og Norge (kilde SSB). I følge kommunens rapport «Tiltaksplan for næringsutvikling», er Midtre Gauldals næringsliv, en sterk vekstbransje. Dette skyldes noen få store aktører i kommunen, deriblant Norsk Kylling AS i Støren og noen større treindustrier. Midtre Gauldal har flere småbedrifter (rundt 85 %), mens kun litt over 1 % av kommunens bedrifter har over 30 ansatte. Med 350 årsverk i Norsk Kylling er over 10 prosent av alle sysselsatte i kommunen ansatt der. I perioden fra 2008 til 2015 ble det skapt over 300 nye arbeidsplasser i Støren kommune, en økning på 13 prosent. Dette tilsvarer veksten befolkningen i samme periode. Midtre Gauldal kommune har 3333 sysselsatte innbyggere og 3051 arbeidsplasser. Det betyr at kommunen har en sterk netto utpendling. Men bak disse tallene skjuler det seg en betydelig brutto utog innpendling. For de fleste andre næringer er det netto utpendling, og spesielt innen industri og tjenesteyting er det mange som pendler ut av kommunen. Konsekvenser av nytt næringsareal ved Haukdalsmyra kan bli demografiske endringer, endringer i boligsammensettingen, etterspørsel etter barnehage, skole og omsorgstjenester kan endres og det kan skje endringer av sosiale nettverk ved at de som er ansatt ved Norsk Kyllings virksomhet kanskje må flytte. Vedlegg 9 ser på sammenhengen mellom næringsbedriften Norsk Kylling og andre næringsbedrifter Økonomiske konsekvenser Ringvirkninger av bedriften Norsk Kyllings etablering på Støren, synliggjøres i vedlegg 9. Denne tematiserer hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkningen og næringslivet lokalt og regionalt. Kommunesektoren har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleieog omsorgstjenester (eldreomsorg). Dette er tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 51(57) 173

174 aldersgrupper av befolkningen, og hvor utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen. Færre arbeidsplasser betyr at inntektene blir mindre, men utgiftene blir ikke nødvendigvis mindre. Dette vil utfordre kommunefinansene. Figur 6-5: Befolkningsframskrivinger mot 2040, aldersgrupper, og vekstrate (kilde: SSB, november 2016). Vedlegg 9 inneholder en kort beskrivelse om bedriftens etablering i Støren er til fordel eller til ulempe for samfunnet samt at det tydeliggjøres hvilke veivalg en står ovenfor. Etableringens betydning i forhold til kommunal økonomi og mulige skatteinntekter synliggjøres som et tenkt eksempel Konsekvenser i anleggstiden Generelt Anleggsgjennomføringen blir utfordrende på deler av de planlagte vegstrekningene, blant annet som følge av nærføring til eiendommer og bygninger. Kompleksiteten forsterkes av en varierende topografi og til dels usikre grunnforhold, videre blir inngrepet stort både med hensyn til utgraving/sprenging og nye fyllinger. Det er gjort faglige vurderinger av de mest krevende lokalitetene i anleggsområdet og gjennomgangen indikerer at prosjektet lar seg gjennomføre med akseptable ulemper for naboer og grunneiere. En av de mest utfordrende stedene vil være fjellskjæringen mellom ca. pr , her når skjæringshøyden opptil 26 meter og det vil sannsynligvis være behov for å vurdere evakuering av de nærmeste boligene. Det vil også være naturlig å vurdere tiltak for å beskytte bygningsmassen for eksempel i form av en midlertidig voll. 52(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 174

175 Figur 6-6: Stor fjellskjæring omkring pr 1100 (fotografert Sweco, 10. oktober 2016). Videre vil det bli til dels store utgravinger i noen løsmasseskjæringer, disse skjæringene må følges tett opp når det gjelder hvilke masser som berøres. Kvartærgeologisk kart, vist i vedlegg 7 Fagrapport geoteknikk, angir at den nedre del av prosjektet ligger under maringrense (kote 174), dermed er det mulig å treffe på ustabile marine avsetninger. Det vil derfor være behov for nærmere grunnundersøkelser for å fastsette hvilke tiltak man må gjennomføre anleggsteknisk for å få en kontrollert og sikker utgraving av massene. De samme vurderinger må også ligge til grunn for områdene hvor det må legges ut nye fyllinger over eksisterende løsmasser. Man vil i prosjektet også komme i kontakt med myrmasser, her må man være spesielt oppmerksom på deponering slik at man ikke forurenser åpne vassdrag. Anleggstrafikk: Dette prosjektet vil få en omfattende massetransport, foreløpige beregninger viser at ca (løse) m3 jord-, fjell og myrmasser skal flyttes i forbindelse med vegbyggingen, det er ekvivalent med lastebiler eller lass fra dumper vist på bilde under. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 53(57) 175

176 Figur 6-7: Bilde viser leddumper med ca. 40 tonns nettolast (kilde: Bygge.no, ). Det betyr en massiv anleggstransport innen et relativt komprimert anleggsområde i nærheten av tett bebyggelse. Det er ikke mulig at et slikt omfattende arbeide vil gå ubemerket hen i nærmiljøet. Det er derfor viktig at anlegget følges nøye opp og reguleres innenfor gjeldende regelverk for forurensning. Det vil bli gjennomført tiltak for å redusere ulempene så langt det praktisk lar seg gjøre Støy og støv i anleggsfasen Bygge- og anleggsstøy og luftforurensning forutsettes å oppfylle kravene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og tilsvarende for luft (T-1520). Disse gir anbefalte grenser for støy og luft fra bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene for støy er lempelige for kortvarig anleggsaktivitet på dagtid, men strengere for langvarig drift. Det er entreprenørens ansvar at grenseverdiene overholdes. Se planbestemmelsenes 4.2 Vilkår i bygge- og anleggsperioden for nærmere detaljer. Entreprenøren skal gjennomføre støvdempende tiltak knyttet til anleggstrafikk og massehåndtering i anleggsområdet. Eksempler på slike tiltak er spylestasjoner for maskiner og biler, vanning av anleggsveger og i knuseanlegg. Forurensing til jord og vann i bygge- og anleggsfasen Tiltak for håndtering av forurensing til jord og vann i bygge- og anleggsfasen ivaretas i planbestemmelsene. Der stilles det krav til Miljøoppfølgingsplan i forbindelse med igangsettingstillatelse. 54(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 176

177 Deponi overskuddsmasser Det er ikke avsatt område for deponering av masser innenfor reguleringsplanen. Det er vurdert et område øst for næringsarealene til massedeponi, og det må utarbeides egen reguleringsplan for deponi før anleggsstart. Foreløpig anslag viser at det kan deponeres ca m3 i dette massedeponiet. Figur 6-8: Bilde viser mulig område for deponi, øst for næringsområdet (kartkilde: ortofoto Midtre Gauldal kommune, bearbeidet Sweco, ). Anleggs- og riggområder I planområdet er det satt av areal til anlegg- og riggområder, som er nødvendige areal i forbindelse med anleggsarbeidet. Arealene er merket av i plankartet som midlertidig anleggsområde (MA) og midlertidig riggområde (MR). Etter endt anleggsgjennomføring vil disse arealene istandsettes og tilbakeføres til underliggende arealformål. Arealene skal benyttes til anleggsvirksomhet og til mindre mellomlagring av masser i linjen. Adkomster Der anleggsbeltet krysser avkjørsler og adkomstveger/driftsveger, skal anleggsdriften planlegges og utføres slik at annen aktivitet i tilknytning til land- og skogbruk ikke forhindres. Jordbruksarealer Der jordbruksarealer benyttes midlertidig av utbygger i anleggsperioden får vi ofte en utfordring med at jorda blir for kompakt og dermed forringes i videre landbruksproduksjon. I planbestemmelsenes 4.2 Vilkår i bygge- og anleggsperioden er det beskrevet tiltak for å bevare en produktiv matjord. PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 55(57) 177

178 6.18 Risiko- og sårbarhet (ROS-analyse) Det er avdekket flere tiltak som er nødvendige å gjennomføre for å redusere risiko. Dette gjelder tiltak for å opprettholde grunnvannstand og ivareta naturmiljøet ved Haukdalsmyra, ivareta automatisk fredede kulturminner nordvest for Haukdalsmyra, forebygge ulykker ved sprengningsarbeider og hindre vannforurensning. Videre må det gjennomføres grunnundersøkelser i forbindelse med byggeplanfasen, og det må planlegges sikringstiltak mot steinsprang. I tillegg skal og bør en lang rekke tiltak vurderes for å redusere risiko i anleggs- og driftsfasen, slik det går fram av tiltaksoversikten vedlagte ROS-analyse. 56(57) PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 178

179 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Vedlegg 11 Vedlegg 12 Vedlegg 13 Vedlegg 14 KU-notat Nærmiljø og friluftsliv KU-notat Landskapsbilde KU-notat Naturmangfold KU-notat Kulturmiljø KU-notat Naturressurser Fagrapport Ingeniørgeologi Fagrapport Geoteknikk Fagrapport Hydrologi Fagrapport Sysselsetting, bosetting og økonomiske konsekvenser ROS-analyse Tekniske tegninger veg (plan- og profiltegninger/c-tegninger) Tekniske tegninger vann og avløp (plan- og profiltegninger/h-tegninger) Tekniske tegninger elektro (plantegninger (eks. kabler)/i-tegninger) Støykart PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING 57(57) 179

180 PLANBESTEMMELSER HAUKDALSMYRA - REGULERINGSPLAN FOR HAUKDALSMYRA NÆRINGOMRÅDE Til 2. gangs offentlig ettersyn Fotografert Sweco PlanID: Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse/vedtak i kommunestyret i Midtre Gauldal kommune: PLANBESTEMMELSER HAUKDALSMYRA NÆRINGSOMRÅDE 180

E6 Ulsberg Melhus. FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon

E6 Ulsberg Melhus. FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon E6 Ulsberg Melhus FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon 24.04.2017] 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Omtale av prosjektet... 3 2.1 Dagens situasjon...

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Saksfremlegg

OPPDAL KOMMUNE. Saksfremlegg OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2017/644-2/Q33 1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 17/21 09.05.2017 Kommunestyret 17/50 24.05.2017 E6 Ulsberg

Detaljer

Bompengefinansiering ny E6 Ranheim Åsen (- Steinkjer)

Bompengefinansiering ny E6 Ranheim Åsen (- Steinkjer) Bompengefinansiering ny E6 Ranheim Åsen (- Steinkjer) Orientering for Levanger kommunestyre Arild Nygård - fagansvarlig bompengeprosesser Levanger 10. mai 2017 Hva sier Meld. St. 25 (2014-2015) om hvordan

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret E6 Ranheim Åsen. Delfinansiering med bompenger

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret E6 Ranheim Åsen. Delfinansiering med bompenger Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/1940-2 Saksbehandler: Liv-Edel Berg Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.05.2017 Kommunestyret 23.05.2017 E6 Ranheim Åsen. Delfinansiering med

Detaljer

E6 Ranheim - Åsen. FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon

E6 Ranheim - Åsen. FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon E6 Ranheim - Åsen FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling [Endelig versjon 24.04.2017] 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Omtale av prosjektet... 3 2.1 Dagens situasjon...

Detaljer

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Prop. 146 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. juni 2015, godkjent

Detaljer

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på E6 mellom Ringebu og Otta, strekningen Frya Sjoa i Oppland Tilråding

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q33 Arkivsaksnr: 2017/4211-2 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret E6 Ranheim - Åsen. Lokalpolitisk behandling av forslag

Detaljer

Prop. 171 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 171 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 171 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av fv 33 på strekningene Skardtjernet Tonsvatnet og Bjørgokrysset Nedre Øydgarden i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,

Detaljer

Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen Ranheim-Åsen

Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen Ranheim-Åsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr: 2017/1494-3 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen

Detaljer

Prop. 6 S. ( ) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 6 S. ( ) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 6 S (2012 2013) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av planlagt utbygging av fv. 33 på strekningen Skreifjella Totenvika i Østre Toten kommune i Oppland Tilråding

Detaljer

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 176 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen Ørje og Knapstad Retvet

Detaljer

Prop. 131 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen Moelv i Hedmark

Prop. 131 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen Moelv i Hedmark Prop. 131 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen Moelv i Hedmark Tilråding fra Samferdselsdepartementet 11. mai 2016,

Detaljer

Orienteringer: Hytterenovasjon v/direktør Innherred Renovasjon Geir Tore Leira Nye Veier AS E6 Ranheim Åsen

Orienteringer: Hytterenovasjon v/direktør Innherred Renovasjon Geir Tore Leira Nye Veier AS E6 Ranheim Åsen Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: 10.05.2017 Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 12/2116 Lnr.: 22526/16 Ark.: PLAN 12/2116 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold E16 Eggemoen - Olum. Lokalpolitisk behandling av bompengeutredningen Lovhjemmel: Rådmannens

Detaljer

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Prop. 86 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Tilråding fra Samferdselsdepartementet 18. mars 2016, godkjent

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016 Møtested: Asker rådhus. Knud Askers vei 25, Asker Møterom: Asker Møtedato: 27.04.2016 Tid: 15:00 17:00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

E6 Kolomoen-Moelv Forslag til opplegg for delfinansiering med bompenger

E6 Kolomoen-Moelv Forslag til opplegg for delfinansiering med bompenger Saknr. 16/2125-1 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 Kolomoen-Moelv Forslag til opplegg for delfinansiering med bompenger Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt

Detaljer

Innhold. 1. Innledning Omtale av prosjektet Lokalpolitisk behandling Trafikkgrunnlag Utbyggings- og finansieringsopplegg 9

Innhold. 1. Innledning Omtale av prosjektet Lokalpolitisk behandling Trafikkgrunnlag Utbyggings- og finansieringsopplegg 9 1 2 Innhold 1. Innledning 3 2. Omtale av prosjektet 4 3. Lokalpolitisk behandling 5 4. Trafikkgrunnlag 8 5. Utbyggings- og finansieringsopplegg 9 5.1 Statlige midler 9 5.2 Bompengeopplegg 10 5.3 Følsomhetsvurderinger

Detaljer

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt?

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt? Fakta om bompenger Utarbeidet for E6-forum Oppland, av Statens vegvesen v/e6 Biri-Otta-prosjektet og Oppland fylkeskommune. Det som fremgår her, er vanlig praksis for alle norske vegprosjekt. Her får du

Detaljer

Prop. 46 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 46 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 46 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bjørum Skaret i Akershus og Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

E18 TVEDESTRAND - ARENDAL. NYE FORUTSETNINGER FOR FINANSIERING.

E18 TVEDESTRAND - ARENDAL. NYE FORUTSETNINGER FOR FINANSIERING. 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 28.01.2016 2015/1602-2745/2016 / 255 Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget E18 TVEDESTRAND - ARENDAL. NYE FORUTSETNINGER FOR FINANSIERING.

Detaljer

Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner grense - Jaren

Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner grense - Jaren Arkivsaksnr.: 06/169 Lnr.: 312/17 Ark.: PLAN 84 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner

Detaljer

RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING

RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING Arkivsaksnr.: 06/169-181 Arkivnr.: PLAN 84 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING Hjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner

Detaljer

Finansiering av E18 Vestkorridoren

Finansiering av E18 Vestkorridoren Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring 27. februar 2014 Finansiering av E18 Vestkorridoren Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger 1. Innledning

Detaljer

Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene

Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene Saknr. 17/305-2 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Prop. 124 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 124 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 124 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbrua i Sør-Trøndelag Tilråding frå Samferdselsdepartementet

Detaljer

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2017/2992-2 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Omlegging av takst og rabattstruktur Namdal bompengeselskap Utvalg

Detaljer

Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. xxx S (2012-2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 4 på strekningene Lunner grense Jaren og Lygna sør i Oppland 1 1. Innledning Samferdselsdepartementet

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Statens vegvesen. E16 Eggemoen - Olum. Oversendelse av grunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger

Statens vegvesen. E16 Eggemoen - Olum. Oversendelse av grunnlag for lokalpolitisk behandling av forslag til delfinansiering med bompenger Statens vegvesen Lunner kommune Sandsveien 1 2740 ROA Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Jon-Terje Bekken / 24058368 15/224296-1 02.11.2015 E16

Detaljer

Prop. 101 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 101 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 101 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering og utbygging av E16 på strekningen Fønhus Bagn i Sør-Aurdal kommune i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

St.prp. nr. 59 ( ) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland

St.prp. nr. 59 ( ) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland St.prp. nr. 59 (2008 2009) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Region øst 5. november 2008 2 Sammendrag

Detaljer

Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene

Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Saknr. 17/306-3 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak)

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Prop. 13 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, utbygging og finansiering E6 Minnesund Skaberud Dovrebanen Langset Kleverud Tilråding fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/5348 Klassering: Q10 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk E6 RANHEIM - ÅSEN. FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER.

Detaljer

Prop. 49 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E134 Damåsen Saggrenda i Buskerud

Prop. 49 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E134 Damåsen Saggrenda i Buskerud Prop. 49 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E134 Damåsen Saggrenda i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. desember 2014,

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro

E18 Retvet - Vinterbro Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring September 2014 E18 Retvet - Vinterbro Mulighetsstudie for delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokale prinsippvedtak

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HIHA-15/4469-2 37838/15 08.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 23.04.2015

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus St.prp. nr. 47 (2003 2004) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Rv

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning FORSLAG TIL DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV FV 34 GRIME - VESLEELVA

NOTAT. 1. Innledning FORSLAG TIL DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV FV 34 GRIME - VESLEELVA NOTAT Oppdrag Fv 34 Grime - Vesleelva Kunde Statens vegvesen Region øst Notat nr. 2/2010 Til Fra Kopi Rambøll Norge AS FORSLAG TIL DELVIS BOMPENGEFINANSIERING AV FV 34 GRIME - VESLEELVA Dato 2010-06-10

Detaljer

Rv 3 /Rv 25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet i Løten og Elverum kommuner. Revidert forslag til utbyggings- og finansieringsopplegg

Rv 3 /Rv 25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet i Løten og Elverum kommuner. Revidert forslag til utbyggings- og finansieringsopplegg Saknr. 15/8865-14 Saksbehandler: Rune Hoff Rv 3 /Rv 25 Ommangsvollen - Grundset/Basthjørnet i Løten og Elverum kommuner. Revidert forslag til utbyggings- og finansieringsopplegg Innstilling til vedtak:

Detaljer

E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger. Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak

E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger. Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak Region øst Prosjektavdeling øst Prosjekt Vestoppland Dato: 22. oktober 2012 GRUNNLAG FOR

Detaljer

Robert Svarva Ordfører

Robert Svarva Ordfører Levanger kommune Møteinnkalling Rev. 24.04.17 PS 44/17 Nye Veier AS - godkjenning av bompengefinansiering Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: 26.04.2017 Tid:

Detaljer

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Saksutskrift Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Arkivsak-dok. 16/01961-12 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2017 64/17

Detaljer

Om utbygging og finansiering av rv 306 Kirkebakken Re grense i Vestfold

Om utbygging og finansiering av rv 306 Kirkebakken Re grense i Vestfold Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 80 (2005 2006) Om utbygging og finansiering av rv 306 Kirkebakken Re grense i Vestfold Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 8. september 2006, godkjent i statsråd

Detaljer

Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal

Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal Arkiv: Q33 Arkivsaksnr: 2017/1212-2 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal

Detaljer

Fv.156 Bråtan-Tusse Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger SKISSE TIL FINANSIERING MED BOMPENGER

Fv.156 Bråtan-Tusse Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger SKISSE TIL FINANSIERING MED BOMPENGER Fv.156 Bråtan-Tusse Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger SKISSE TIL FINANSIERING MED BOMPENGER Region øst Oslo kontorsted 04.05.2017 Figur 1: Oversikt over traseer som foreslås konsekvensutredet

Detaljer

Status Bypakke Nord-Jæren. Stine Haave Åsland 5. januar 2017

Status Bypakke Nord-Jæren. Stine Haave Åsland 5. januar 2017 Status Bypakke Nord-Jæren Stine Haave Åsland 5. januar 2017 Samferdselsdepartementets vurdering av Bypakke Nord-Jæren Ambisjonene i pakken er i tråd med de nasjonale målene for trafikkvekst i storbyområdene

Detaljer

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Regionalenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Vår ref.: 201200153-30 Lillehammer, 4. juni 2015 Deres ref.: Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Vedlagt følger forslag til innstilling

Detaljer

St.prp. nr. 74 (2000-2001)

St.prp. nr. 74 (2000-2001) St.prp. nr. 74 (2000-2001) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 27. april 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Prop. 123 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 123 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 123 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E18 på strekningen Bommestad Sky i Vestfold Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. april

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten 28.11.2005 INNLEDNING... 3 1 PROSJEKTOVERSIKT... 4 1.1 AKTUELLE PROSJEKTER:... 4 1.1.1 Forslag til Fremdriftsplan... 6 1.2 STATLIGE INVESTERINGER... 6 1.2.1

Detaljer

Prop. 45 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 45 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 45 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Gjennomføring av rv 3/rv 25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet i Hedmark som OPS-prosjekt Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.11.2009 61916/2009 2004/3191 113 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2009 09/160 Formannskapet 23.11.2009 09/171 Bystyret 10.12.2009

Detaljer

Prop. 135 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 135 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 135 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne,

Detaljer

Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse.

Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse. Saknr. 12/3486-15 Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst).

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst). Meld.St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Spørsmål 6. Av vedlegg 1 framgår det at det for veiprosjekter i regi av Statens vegvesen fram til første halvdel av 2030-tallet skal gjennomføres

Detaljer

Omlegging av takst og rabattsystemet for Halsnøysambandet

Omlegging av takst og rabattsystemet for Halsnøysambandet Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/28476-67 31.03.2017 Omlegging av takst og rabattsystemet

Detaljer

Vurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen

Vurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/178774-2 14.03.2017 Vurdering

Detaljer

St.prp. nr. 60 (2008 2009)

St.prp. nr. 60 (2008 2009) St.prp. nr. 60 (2008 2009) Om utbygging og finansiering av E18 på strekningen Sky-Langangen i Vestfold og Telemark Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

Byrådssak 79/17. Sotrasambandet, Rv 555 (Storavatnet-Kolltveit) - bompengesøknad ESARK

Byrådssak 79/17. Sotrasambandet, Rv 555 (Storavatnet-Kolltveit) - bompengesøknad ESARK Byrådssak 79/17 Sotrasambandet, Rv 555 (Storavatnet-Kolltveit) - bompengesøknad OHST ESARK-5120-201306115-209 Hva saken gjelder: 15. juni 2016 vedtok bystyret prinsippsak om bompengefinansiering for Rv

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo

E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo E18 Ørje - Vinterbro 2021? Prosjektet er ca. 70 km langt 18.12.2013 2016 Anslått totalkostnad ca. 10 mrd kr 5 parseller er ferdig bygget 2014 2018??? 2016 9

Detaljer

Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbru. Saksframlegg for lokalpolitisk behandling av bompengeopplegg; 1.

Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbru. Saksframlegg for lokalpolitisk behandling av bompengeopplegg; 1. Delvis bompengefinansiering av prosjektet E6 Vindåsliene Korporalsbru Saksframlegg for lokalpolitisk behandling av bompengeopplegg; 1. Innledning E6 Trondheim Oppland grense er viktig del av en nasjonal

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 28.10.08 108/08 Utvalg for byutvikling (melding)

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 28.10.08 108/08 Utvalg for byutvikling (melding) SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Seksjonleder : 200703820 : E: Q10 : Håkon Auglend : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 28.10.08 108/08 Utvalg for byutvikling

Detaljer

Statens vegvesen. Forslag om omlegging av takst og rabattstruktur på strekningen fv 255 Jørstad Segelstad bru

Statens vegvesen. Forslag om omlegging av takst og rabattstruktur på strekningen fv 255 Jørstad Segelstad bru Statens vegvesen Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Wilberg /

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Hitra rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 16:30

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Hitra rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 16:30 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra rådhus Dato: 13.04.2016 Tidspunkt: 14:00 16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Prop. 148 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 148 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 148 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Nord-Trøndelag grense Korgen, inkl. Brattåsen Lien i Vefsn og Grane kommunar

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Prop. 108 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 108 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 108 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 36 på strekninga Slåttekås Årnes i kommunane Nome og Sauherad i Telemark og kostnadsramme

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/8181-32 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Gunnar Schultz, Gran kommune Ivar Odnes, Oppland fylkeskommune

Gunnar Schultz, Gran kommune Ivar Odnes, Oppland fylkeskommune MØTEPROTOKOLL Regionrådet Dato: 02.12.2016 kl. 9:00 Sted: Hadeland Videregående Skole Arkivsak: 16/00195 Møtt: Møtende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen: Protokollfører: Harald Tyrdal, Lunner

Detaljer

Innst. 396 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 131 S ( )

Innst. 396 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 131 S ( ) Innst. 396 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 131 S (2015 2016) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Bompengefinansiering av E6 på

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger Rv. 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger 1 Januar 2009 Forord 2 Rv 34 utgjør hovedforbindelsen mot hovedstadsområdet, hovedflyplass, Gran og Lunner

Detaljer

E18 Gulli-Langangen, finansiering

E18 Gulli-Langangen, finansiering Arkivsak 201102013-2 Arkivnr. Saksbehandler SivTørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 16.06.2011 57/11 Fylkestinget 21.06.2011 47/11 E18 Gulli-Langangen, finansiering Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Finansiering og utbygging av tiltak på fylkesveg Presterødbakken/kryss/gs veg

Finansiering og utbygging av tiltak på fylkesveg Presterødbakken/kryss/gs veg Arkivsak-dok. 201605245-1 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal 07.06.2016 49/16 Fylkestinget 2015-2019 16.06.2016 43/16 Finansiering

Detaljer

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering

St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering St.prp. nr. 84 (2002 2003) Om utbygging av riksveg 544 Halsnøysambandet med delvis bompengefinansiering Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Møteprotokoll - Styret

Møteprotokoll - Styret Møteprotokoll - Styret /tid: 25.03.2014 kl. 15:15 16:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Quality Hotel Panorama Oddlaug B. Brekken, leder Arve Slørdahl Helge

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2015-2019. Fillan den: 25.04.2016. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2015-2019

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2015-2019. Fillan den: 25.04.2016. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2015-2019 HITRA KOMMUNE Fillan den: 25.04.2016 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2015-2019 Innkalling til møte i Formannskapet 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Ordførers

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Formannskapet. Møtested: Løten Møtedato: 16.06.2010 Tid: 13.30. Til stede på møtet

MØTEPROTOKOLL. Søndre Land kommune side 1. Formannskapet. Møtested: Løten Møtedato: 16.06.2010 Tid: 13.30. Til stede på møtet Søndre Land kommune side 1 Møtested: Løten Møtedato: 16.06.2010 Tid: 13.30 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Reidar Eriksen, Gerd Myklebust Wang, Magna Svendsen, Kai Werner Evensen,

Detaljer

Rv. 4 Roa - Lygna S., forslag til finansiering med bompenger

Rv. 4 Roa - Lygna S., forslag til finansiering med bompenger Arkivsaksnr.: 06 / 169 Lnr.: 3196 / 17 Ark.: PLAN 84 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Rv. 4 Roa - Lygna S., forslag til finansiering med bompenger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Prop. 131 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 131 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 131 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka Utbygging og finansiering av prosjektet E18 Melleby Momarken i Østfold Tilråding

Detaljer

Prop. 133 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 133 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 133 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av prosjekt og tiltak på fv 714 Stokkhaugen Sunde i Sør-Trøndelag, trinn 2 Tilråding frå Samferdselsdepartementet

Detaljer

St.prp. nr. 41 ( ) Om utvidelse av bompengeinnkrevingen. for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse. (Krifast) i Møre og Romsdal

St.prp. nr. 41 ( ) Om utvidelse av bompengeinnkrevingen. for Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse. (Krifast) i Møre og Romsdal Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 41 (2007 2008) Om utvidelse av bompengeinnkrevingen på Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse (Krifast) i Møre og Romsdal Tilråding fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

UTREDNING. Rv 4 Vurdering av bompengeordningen

UTREDNING. Rv 4 Vurdering av bompengeordningen UTREDNING Rv 4 Vurdering av bompengeordningen Arbeidsgruppen 15. desember 2002 1 Bakgrunn St.prp. nr. 74 (2000-2001) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av rv 4 i Oppland la til grunn at utbyggingen

Detaljer

Prop. 134 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark

Prop. 134 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark Prop. 134 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark Innhold 1 Innledning... 5 2 Lokalpolitisk behandling...

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anita Ravlo Sand MEDL AP/SP/KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Anita Ravlo Sand MEDL AP/SP/KRF Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: 26.04.2017 Tid: 13:00 14:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Robert

Detaljer

Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen

Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Januar 2011 Finansiering av Langsundforbindelsen 2 1. INNLEDNING OG ANBEFALNING... 3 2. BAKGRUNN... 4 Kommunedelplan... 4 Reguleringsplan... 4 Handlingsprogram

Detaljer

Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen

Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Finansiering av Fv. 863 Langsundforbindelsen Januar 2011 INNLEDNING OG ANBEFALNING...3 2. BAKGRUNN...4 Kommunedelplan...4 Reguleringsplan...4 Handlingsprogram for 2010 2019...5 3. PROSJEKTBESKRIVELSE...5

Detaljer