Norsk Fjørfelag. Lokallagsledermøte
|
|
- Vibeke Askeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Fjørfelag Lokallagsledermøte Av Karianne Fuglerud Ingerø & Ylva Freed, NFL 1. desember avholdt Norsk Fjørfelag lokallagsledermøtet hos Jarle Hole, i møtefasiliteter tilknyttet storfefjøset på gården. På møtet deltok styret og administrasjonen i NFL sentralt, lokallagsledere og leder i Eggprodusentenes Interesseklubb. På agendaen stod produsentøkonomi, produksjonsformer i eggproduksjon, jordbruksforhandlingene og omdømmebygging. Det var gode diskusjoner og bra engasjementet i forsamlingen. På Lokallagsledermøtet legger vi opp til kompetanseheving og diskusjoner som skal gi bakgrunnskunnskap for de tillitsvalgte i organisasjonen. Diskusjon og dialog i en samlet gruppe er viktig, og slike møtearenaer er en god og effektiv måte å spre kunnskap mellom tillitsvalgte og skape engasjement. Norsk Fjørfelag sitt innspill til Jordbruksforhandlingene er også tema på samlingene. I 2016 ble det avholdt to møter for våre lokallagsledere i Norsk Fjørfelag, ett i januar og ett i desember. Møtet i januar er omtalt i Fjørfe nr Tillitsvalgte i Norsk Fjørfelag, både sentral og lokalt, skal ivareta alle fjørfeproduksjoner og fjørfeprodusenters interesser. De tillitsvalgte skal ivareta også andre produksjoner og driftsformer enn hva de nødvendigvis driver med selv, og innebærer også å snakke på vegne av produsenter som kanskje leverer til en annen varemottaker enn hva du selv gjør. For å få mest mulig variert kompetanse blant de tillitsvalgte i NFL skal det legges opp til best mulig representasjon fra alle produksjonsformene innen fjørfe. Tilknytning til både samvirke og private varemottakere blant de tillitsvalgte skal prioriteres. Men som nevnt tilstreber vi også at lokallagsledersamlingen skal gi kompetanseheving slik at alle spiller på lag i organisasjonen. Vi gjengir i korthet temaene på de neste sidene og innspillet til Jordbruksforhandlingene i sin helhet. Lokallagsledermøtet ble avholdt hos Jarle Hole i møtefasiliteter over storfefjøset. Det ble også tid til omvisning i det nybygde slaktekyllinghuset på gården. Foto: KFI 15
2 TEMA 1: Produsentøkonomi I arbeidsplanen for Norske Fjørfelag 2016/2017 har vi to fokuspunkter som gjelder økonomi: Ha fokus på produsentøkonomi ved å ha tilgang til dekningsbidragskalkyler og lønnsomhetsanalyser. Videreføre arbeidet med å utarbeide dokumentasjon for utviklingen i produsentøkonomien for egg og kjøtt i forhold til jordbruksforhandlingene. På lokallagsledermøtet ble det vist sammenstilling av offentlige tall som hvert å publiseres i Handbok for driftsplanlegging. I tillegg ble det vist til arbeidet med tilsvarende oversikter fra Rogaland Fjørfelag som har arbeidet med dette en tid. Sammenligning av dekningsbidragskalkylene siste år viser klart at økonomien ikke har utviklet seg i riktig retning for produsentene, i noen av produksjonsformene for fjørfe. TEMA 2: Omdømmebygging Styret i NFL ønsker å starte arbeidet med hvilken strategi vi skal ha for å skape et godt omdømme for NFL og fjørfenæringen. I lokallagledermøtet var veterinær Celine Heimberg invitert for å dele sine erfaringer fra sin tid som ansatt i pelsdyrnæringen. Hun var opptatt av at fjørfenæringen bør vise åpenhet rundt produksjonen. Hun var tilhenger av å invitere folk på gården og vise frem næringen til både barn og voksne. La de få et forhold til produksjonen, til dyra og til maten de skal spise. Selvsagt under næringens overholdelse av smitteslusing. Hun oppfordret til å fremstå troverdig og som stolte produsenter - for vi har mye bra å vise frem. Vi er en næring som er fremoverlent og selv initierer dyrevelferdsprogram og tiltak for å bedre egen produksjon. Det er så mye bra å snakke om å vise frem. Men ingen produksjon er ufeilbar. Bruk de, både produsenter og fagfolk, som kan sitt fag og produksjon og som har god faglige tyngde. Troverdighet ut i media og mot forbruker er viktig. TEMA 3: Gode fagmøter På møtet ble det vist til Handbok for driftsplanlegging med tall for fjørfeproduksjonene. For kylling vises det at fra 2012 til 2016 skjer det en nedgang i dekningsbidraget fra 5,28 kr til 3,69 kr per kylling. Det ble foreslått i møtet at NFL sentralt holder seg fortløpende oppdatert med sammenstilling av dekningsbidragskalkyler basert på offentlige tall. I tillegg var det forslag om at lokallag i ulike deler av landet samarbeider med produsentlag i områdene Trøndelag, Rogaland og Østlandet om å spille på lag for å innhente godt tallmateriale. I samarbeid med styret i NFL sentralt og administrasjonen så kan vi sammen få til tallmateriale som følger med på utviklingen i produsentøkonomien. Det ble videre foreslått at temaet produsentøkonomi og dekningsbidragskalkyler fast skal stå på agendaen på Lokallagsledermøtet hvert år. Dersom vi får til gode sammenstillinger fra år til år kan disse publiseres i Fjørfe og brukes i ulike sammenhenger. Vi sikrer på denne måten en god kilde til informasjon og historikk på økonomisk utvikling. Administrasjonen, styret sentralt og lokallaga arbeider videre med å lage disse oversiktene slik at de kan publiseres i Celine Heiberg, Ole-Petter Riis og Tone Steinsland sjekker teknikken. Foto: KFI Heimberg oppfordret også til å ikke være en bakstreversk næring. Om man liker det eller ei så går det mot bås-fritt og bur-fritt. Vær forberedt på at det skjer, men arbeid for gode overgangsordninger isteden for å prøve å motsette seg at det går den veien. Omdømmebygging er en omfattende og tidkrevende prosess. NFL startet så smått med bevisstgjøring omkring temaet på lokallagsledersamlingen. På årsmøtet i Egersund har vi også fokus på temaet, som vi vil arbeide videre med inn i I Lokallagsledermøtet diskuterte vi også hva som skal til for å arrangere gode fagmøter. Det ble vurdert hvor mange møter en kan forvente at en fjørfeprodusentent ønsker å reise på i løpet av ett år. Det er ikke alltid enkelt å kombinere gårdsdriften med mange og lange møter. Det ble videre understreket at NFL må prioriterer dagsaktuelle temaer, men det må ikke bare omhandler politikk og de grunnleggende rammebetingelsene. Den mer praktiske hverdagen til produsentene, tips til egen produksjon, er noe man som produsent verdsetter å få input på og som gjør at man ønsker å delta på møter. Det sosiale rundt møtearenaen skal ikke undervurderes. Det skal være kjekt å treffe fjørfekollegaer. NFL ønsker å bli enda bedre på å skape de gode møtearenaene. 16
3 TEMA 4: Krav om egg fra frittgående høner Nortura har startet en kartlegging av miljøinnredninger hos eggprodusentene, og signalisert omstilling til frittgående. Rogaland Fjørfelag har i den anledning sendt inn et innspill vedrørende en eventuell omstillingsprosess til styret i NFL. Styret i NFL sentralt ønsket en diskusjon om denne saken sammen med alle lokallagene, slik at alle får anledning til å si sin mening. NFL tar utgangpunkt i at dette er et kjedestyrt ønske hvor forbruker blir fratatt valgmulighetene til selv å velge om de ønsker egg fra driftsformen miljøinnredning. Dette mener NFL er svært uheldig. Vi har flere gode og lovlige produksjonsformer i Norge. Fjørfenæringen er ikke bakstreversk, men sett i lys av ønske om kun egg fra frittgående høner er det lov å spørre seg hva som ville skje hvis kjedene kun ønsker å selge melk fra løsdriftsfjøs. Det er ikke rart det kommer sterke reaksjoner på at en lovlig driftsform nesten blir pålagt å fase ut. Det er ikke lenge siden eggnæringen omstilte i Enda en omstilling innen så kort tid vil være økonomisk belastende for mange produsenter med TEMA 5: Jordbruksforhandlingene 2017 Lokallagsledersamlingen i NFL er et nødvendig fora for diskusjon om NFL sitt innspill til jordbruksforhandlingene. Det er helt avgjørende at vi har tilnærmet nye og moderne innredninger. I møtet ble det konkludert med at: Varemottaker på forhånd må gjøre kjedene/ markedet oppmerksom på både priskonsekvens og risikobildet, knyttet til en omstilling. Eggprodusentene har en klar forventning om økt eggpris for å kompensere både omstilling og mer-arbeid i frittgående produksjonen. En investering til ombygging kan betraktes som urimelig tatt i betraktning omstillingen i Det er behov for en lang overgangsperiode som koordineres med reell etterspørsel hos forbruker. Det ble forfattet og oversendt et brev til styret i Nortura, hvor det oppfordres til å nøye vurdere og formidle konsekvensene ovenfor kundene. NFL inviterte til en tett dialog i en eventuelt forestående prosess. NFL arbeider etter Lokallagsmøtet fortsatt med saken. Det har vært dialog både mellom lokallag og NFL og mellom NFL og Nortura. Ønsker du som medlem mer informasjon så ta kontakt med styret, kontaktinformasjon finner du på s. 6 i Fjørfe. representasjon fra alle deler av landet, og aktive bidragsytere fra lokallagene i dette arbeidet. I 2017 ønsket vi å komme tidlig på banen og innspillet ble behandlet allerede i desember. NFL sitt innspill gjengis i sin helhet nedenfor. Norsk Fjørfelag sitt innspill til Jordbruksforhandlingene 2017 Foto: KFI Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag (NFL), vil med denne henvendelsen be Norges Bondelag ta med seg følgende momenter i arbeidet med landbrukets krav ved årets jordbruksforhandlinger. Markedsregulering på egg Volummodellen, med en markedsregulator, er et godt verktøy for å sikre bondens avsetning i et sesongbetont marked, samt gi forbrukerne stabil forsyning og pris gjennom året. Produsentene finansierer avsetningstiltak via omsetningsavgiften. Det er blitt lagt frem en rapport som foreslår 3 hovedmåter å regulere markedet på. Tiltak som rapporten konkluderer med er virkningsfulle for å sikre prisambisjon og stabile priser. Imidlertid har verktøyene til markedsregulator blitt reduserte over tid. Dette er utfordrende når nyetableringer skjer i overskuddssituasjoner. Ny Landbruksmelding som ble lagt frem i desember 2016, har ikke endret NFL sin mening vedrørende dette tema. Markedbalanseringsordningen må opprettholde. Se også NFL sitt høringsinnspill til Landbruksmeldingen. NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende virkemidler for å balansere markedet i overskuddssituasjoner. Konsesjonsgrenser Slaktekylling og kalkun Konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun ble vedtatt doblet i Markedet var fra før av i ubalanse, med mye kyllingkjøtt på lager. Slaktekyl- 17
4 lingproduksjonen er blitt gjenstand for en uheldig kombinasjon av omstendigheter og salget har enda ikke tatt seg helt opp. Markedet for kalkunkjøtt er i ubalanse og det produseres for tiden med reduksjoner. Dette påvirker produsentenes sitt økonomiske resultat negativt. Forutsigbare rammebetingelser er nå meget viktig for produsentene. NFL poengterer at konsesjonsgrensene for hvitt kjøtt må opprettholdes. Konsumegg Konsesjonsgrensene bidrar i dag blant annet til en spredning av produksjonen over hele landet, hvilket er en viktig del av verdiskapingen landbruket. Videre bidrar en spredning av produksjonen til å opprettholde en dyrehelse i verdensklasse. En eventuell økt etterspørsel av egg klarer eksisterende produksjon og moderat etablering av nye produsenter å dekke inn. Det er med andre ord ikke behov økte konsesjonsgrenser. Ved en endring av konsesjonsgrensene vil vi risikere at markedet kollapser og at økonomien i næringa blir enda dårligere. NFL poengterer at konsesjonsgrensene for konsumegg må opprettholdes. Direkte tilskudd - Egg Økonomien i eggproduksjonen har siden omstillingen i 2012 vært synkende. Satsen for produksjonstilskudd til høner over 20 uker er også blitt redusert fra 12 kr/høne til 10 kr/høne. I tillegg gis det kun tilskudd til maksimalt høner. Dette er historisk knyttet til den gamle konsesjonsgrensen på høner og er en ulogisk differensiering. NFL foreslår derfor en forenkling i tildelingen av produksjonstilskuddet. NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen, stk, blir berettiget produksjonstilskudd og at satsen økes fra 10 kr/høne til 12 kr/høne. Det ekstra tilskuddet for produksjon i Nord-Norge, 24 kr per høne for de første hønene, opprettholdes. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Den nye landbruksmeldingen foreslår å fjerne tilskudd til ferie- og fritid og utbetale tilsvarende beløp via husdyrtilskuddet. Kylling og kalkun er ikke berettiget tilskudd til husdyr, hvilket innebærer at disse produksjonene risikerer å ende opp med et økonomisk tap. NFL ser det også som en fordel at midlene er øremerket til avløsning, slik at bonden prioriterer å ta seg fri. NFL mener at hvis endringen blir aktuell, må produksjoner som per i dag er berettiget tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, men ikke husdyrtilskudd, kompenseres for dette. NFL ønsker at tilskudd til avløsning ved ferie og fritid opprettholdes og at satsen per dyr minimum bør justeres opp tilsvarende den generelle lønnsøkningen. Videre ønsker NFL at eventuelle endringer i tilskuddet tilpasses de dyreslag som per i dag ikke er berettiget produksjonstilskudd. Avløsertilskudd for rugeeggproduksjon I jordbruksavtalen er verpehøne klassifisert som «høne over 20 uker». Det innebærer at rugeggprodusentene er berettiget tilskudd for sine høner. Hvis man ikke har verpehøner på telledato så er man allikevel berettiget tilskudd på grunnlag av antall høner i forrige innsett. Oppholdet kan i normale tilfeller ikke være lengre enn 12 uker, med mindre omsetningsrådet har fattet vedtak om fortidsslakting. Da kan oppholdet være lengre. Det står følgende i jordbruksavtalen: For foretak med konsumeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet. Denne formuleringen er uheldig for rugeeggprodusentene ettersom vedtak i omsetningsrådet ikke gjelder for rugeeggprodusentene. NFL mener at dersom en rugeeggprodusent, grunnet markedssituasjonen, slakter ut sine dyr før planlagt dato så bør vedkommende også være berettiget tilskudd, selv med lengre oppholdsperiode enn 12 uker. NFL foreslår at teksten endres til følgende: For foretak med konsumeggproduksjon som på registreringsdato har opphold mellom to innsett av høner og som med kontrakt kan dokumentere kjøp av nye høner, beregnes tilskuddet ut fra antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato. Oppholdsperioden mellom innsettene kan ikke være lenger enn 12 uker, regnet fra slakting av forrige besetning til nytt kull er 20 uker gamle. Foretak som slakter ut dyrene før ordinær slakteuke for innsettet, kan gis tilskudd for en lengre oppholdsperiode enn 12 uker dersom tiltaket gjennomføres etter vedtak i Omsetningsrådet eller grunnet markedssituasjonen for hvitt kjøtt. Frivillige tiltak innen fjørfenæringen Norsk fjørfenæring ligger i verdenstoppen vedrørende dyrevelferd og ønsker å fortsette med dette, både for å beholde tillit i det norske markedet, men også fordi at god dyrevelferd gir god produksjonsøkonomi og godt arbeidsmiljø. I tillegg er hensynet til dyrene en verdifaktor. Norge har verdens beste fjørfeproduksjon hvor gode produksjonsresultater kombineres med god dyrehelse, dyrevelferd og svært lavt antibiotikaforbruk. Dette er resultat av god dialog og arbeid utført av næringen i samarbeid med det offentlige. Et samarbeid som danner et godt grunnlag for å videreutvikle norsk fjørfeproduksjon. 18
5 Til tross for at dyrevelferd vektes tungt av forbruker viser det seg at et fellesgode som dyrevelferd er en kostnad det kan være vanskelig å hente ut i markedet, særlig dersom hensikten er å bedre dyrevelferd i majoriteten av dyreholdene. I Norge har vi praksis med å bruke tilskudd til å stimulere adferd, som for eksempel økt beiting, men det er per i dag ikke tilskudd knyttet til dyrevelferd. EU har tilskuddssystemer som kan finansiere tilskudd til produsenter som gjør tiltak for å bedre dyrevelferden utover minimumskrav i regelverket i hvert enkelt land. Dette blir for eksempel gjort i Finland. NFL foreslår at det etableres er offentlig program hvor bøndene som bruker sysselsettingstiltak i husene kan søke om tilskudd for å dekke den merkostnad tiltakene medfører, både i form av materiell og tidsbruk. Se også vedlagte dokumenter for en nærmere beskrivelse av programmet i Finland og hvordan et slikt program kan etableres i Norge. NFL foreslår at det avsettes midler over jordbruksavtalen til en bredt sammensatt kompetansegruppe som utreder/utvikler/etablerer et program som premierer sysselsettingstiltak også i Norge. En slik gruppe bør inkludere både næringen og forsknings-miljøene. Korn og kraftfôr Geno, Norsvin og Norsk Fjørfelag kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene i 2017 når det gjelder korn og kraftfôrkvalitet, i prioritert rekkefølge. 1. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av import. Viktig å støtte videre forskning for utvinning av protein fra havog skogråstoff, «Foods of Norway» er et godt eksempel. 2. Det er en kjensgjerning at endring i klima vil påvirke oss i framtida, det vil bli varmere og våtere. Derfor prioriteres fortsatt FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser 3. Det bør stimuleres til økt dyrking av økologisk korn, økonomien i økologisk kornproduksjon burde være interessant for flere enn de som i dag dyrker økologisk. Husdyrorganisasjonene ber fortsatt Felleskjøpene og bransjen være aktive i veiledning og rådgivning mot bonde for å vri dyrking av kornslag, sorter og kvalitet i ønsket retning. Prisnedskriving på korn I fôr til fjørfe brukes en stor andel norske råvarer. Produsentene ønsker å produsere fjørfeprodukter på norsk fôr. Det er svært avgjørende for økonomien at kraftfôrprisene ikke øker. Prisnedskriving på korn er den mest effektive måten å gi kornbøndene nødvendig løft og samtidig demme opp for en stadig økende kraftfôrpris. NFL ber innstendig om at dersom kornprisen økes så skal prisnedskrivingen på korn forandres tilsvarende. Frakttilskudd for kraftfôr, slakt og egg Fjørfe har en viktig plass i store deler av distriktslandbruket. Innfrakttilskudd for egg er et viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for varemottakerne å hente inn egg fra produsenter lenger unna eggpakkeriene. Distriktstilskudd på egg og fjørfekjøtt og frakttilskuddet på kraftfôr bør sees i lys av hvilke ekstra kostnader distriktslandbruket har, som sonetilleggene på kraftfôret, ulik nettleie og forbruk av energi, samt andre forhold. Målet må være et rettferdig landbruk med tilnærmet like rammevilkår uavhengig av geografi og avstander til leverandører og varemottaker. NFL foreslår at ordningen med frakttilskudd opprettholdes. Avskrivningssats for husdyrbygg Det skjer en stadig utvikling i kravene til husdyrnæringen. Nye krav gjør husene ubrukelige til fjørfeproduksjon etter 20 år. Det er ikke mange 20 år gamle fjørfehus som fremdeles er i produksjon i dag, og man kan ikke forvente at utviklingen kommer til å stoppe. Eldre husdyrbygg er vanskelige å omdisponere til annen bruk. Dette er bygningsmasse dedikert til fjørfehold. Skal man fortsette med husdyrproduksjonen i et fjørfehus utover 20 år må bygningen totalrenoveres for å opprettholde tilfredsstillende biosikkerhet. I bygg for slaktekyllingproduksjon medfører dyreholdet en særlig slitasje pga. krav til vask og desinfeksjon. Et slaktekyllinghus blir vasket ned og desinfisert 160 ganger i løpet av 20 år med 8 innsett i året. Avskrivningssatsen for husdyrbygg ble i 2012 økt fra 4% til 6%. Denne økningen reduserte avskrivningstiden for husdyrbygg fra år til år. NFL forslår at satsen i det minste opprettholdes eller endres til 8%, slik at avskrivningstiden blir ca. 20 år. Tollvern Et sterkt tollvern er viktig for at norske produsenter kan produsere norsk hvitt kjøtt og egg på mest mulig norske råvarer. NFL mener at det må opprettholdes et sterkt tollvern på landbruksprodukter for å sikre avsetning og pris til produsent, samt høy matvaresikkerhet til forbruker. For Norsk Fjørfelag Bernt Mikalsen Styreleder Ylva Freed Daglig leder 19
Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerNorsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014
Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerBondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015
Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange
DetaljerForord Norsk fjørfeproduksjon...13
Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon
DetaljerTrådfarge på brodering i nærheten av Varm grey 7c pms norsk Fjørfelag Til Brodering. Broderingskort ligger hos SA Firmagaver.
ÅRSMELDING 2015 GoudyolSt BT sort Trådfarge på brodering i nærheten av Varm grey 7c pms norsk Fjørfelag Til Brodering. Broderingskort ligger hos SA Firmagaver GoudyolSt BT Høydeformat, sort GoudyolSt BT
DetaljerÅrsmøte 2015 Norsk Fjørfelag
Årsmøte 2015 Norsk Fjørfelag Styreleder Jan Arne Broen, ordfører Jostein Ljones og Daglig leder Ylva Freed under årsmøtet. Foto: KFI Karianne Fuglerud Ingerø, NFL Årsmøtet i Norsk Fjørfelag ble avholdt
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerNorsvin SA vil på vegne av svineprodusentene kreve følgende:
Jordbrukets forhandlingsutvalg Norges Bondelag Norges Bonde- og småbrukarlag Hamar 5/3-2018 Innspill til; JORDBUKSOPPGJØRET 2018 Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske
DetaljerLandbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
DetaljerVerpehøns. Juni Verpehøns
Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom
DetaljerHandlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring
Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2018 2021 Godkjent av Bransjestyremøtet 12. desember 2017 FORMÅLET MED HANDLINGSPLANEN Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk
DetaljerHøring - regelverk under Omsetningsrådet
Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.
DetaljerHøringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerForskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-
DetaljerHELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING
HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2018 2021 Formålet med handlingsplanen Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk forbedringsarbeid
DetaljerStrategi- og arbeidsplan 2012
Strategi- og arbeidsplan 2012 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerMedlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)
Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I
DetaljerÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211
ÅRSMELDING 2011 Norsk FJØRFELAG 21 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Stavanger 2011. Foto: KFI Årsmeldingen er skrevet for perioden 1.1.2011 til 31.12.2011. I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerLagsarbeid Årsmelding 2012 Norsk Fjørfelag ÅRSMELDING 2012. Fjørfe 04-13
ÅRSMELDING 2012 Norsk FjØRFELAG 1 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Bergen 2012. Foto: Nils Steinsland Årsmeldingen for perioden 1.1.2012 til 31.12.2012. 2012 - et begivenhetsrikt år for fjørfebransjen
DetaljerHvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerSamvirke, trenger vi det? 1
Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerUTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE
UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre
1 2 3 4 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 22.05.19 Anerkjent av Mattilsynet
DetaljerSTYRETS FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER
STYRETS FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER Tekstforklaring merkander: Foreslått ny tekst er merket Tekst foreslått slettet er merket 1. VEDTEKTER FOR NORSK FJØRFELAG 2. Stiftet 27. juni 1884 3. Siste endreting
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato HKL
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT acci va,,f Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 20070233 HKL 19.12.2007 Omsetningsrådets vedtak av 6. desember 2007 - Opplysningskontoret for egg og
DetaljerMeld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon
Meld. St. 11 (2016 2017) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon 7 Avtalesystemet og inntekt Oppsummering kapittel 7 Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken,
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet
Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra organisasjoner i representantskapet Norske Landbrukstenester Norsvin Tyr Norsk Fjørfelag Norsk Skogeierforbund Hoff Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau og Geit Landkreditt
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerMarkedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam
Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil
DetaljerJordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerInnspill til partene i årets jordbruksforhandlinger
Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014
DetaljerKyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger
Kyllingbladet Nr. 9 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. september 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Det ble klekket 614 000 kyllinger av
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerRundskriv Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til eggpakkeri. Eggpakkerier
Rundskriv 2018-06 Eggpakkerier Kontaktperson: Ingeborg Seip Vår dato: 10.01.2018 Vår referanse: 18/1 Rundskriv erstatter: 2017-12 Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til eggpakkeri Landbruksdirektoratet
Detaljer1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL
1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS
DetaljerMarkedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer
DetaljerSluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland
Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerOPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013
OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
Detaljer2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?
Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt
DetaljerNytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerNYTT FAGSYSTEM & TILSKUDDSSYSTEM:
NYTT FAGSYSTEM & TILSKUDDSSYSTEM: Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning og fritid Frøydis Gillund, Landbruksavdelinga 22.09.2016 Bakgrunn Bedre mulighet for kontroll av tilskuddsordningene Et representativt
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerLandbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbukarlag
Rundskriv 17/10 Nortura SA Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Arne Magnussen AS Toten Eggpakkeri AS Jonas H. Meling AS Nødland & Gundersen Eftf. AS Kontaktperson: Jing Kjernsvik (tlf 24 13 11 04) og
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerKORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerSJEKKLISTE FOR EGENREVISJON
KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg
Detaljer«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»
«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerEvaluering av tilskudd til økologisk landbruk. Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso
Evaluering av tilskudd til økologisk landbruk Kontaktmøte NLR-Debio Gardermoen 21. november 2012 Bjørn Huso Formål med evalueringen Vurdere resultatoppnåelse, kostnads- og og forvaltninsgeffektiviteten
DetaljerKvalitetssystem i landbruket
Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerKyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun
Kyllingbladet Nr. 2 2011 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. februar 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i januar Klekketallene for kylling av verperase
DetaljerÅrsmøtet i Norske Felleskjøp 2015
Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering
DetaljerBærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg
Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig
DetaljerP R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål
DetaljerPristilskudd og avgifter for egg som er levert til listeført eggpakkeri
Rundskriv 2017-12 Listeførte eggpakkerier Kontaktperson: Ingeborg Seip Vår dato: 09.03.2017 Vår referanse: 17/1 Rundskriv erstatter: Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til listeført eggpakkeri
DetaljerArbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue
Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerHøring: Ny administrativ norm for ammoniakk - konsekvenser for landbruket
1 av 6 Arbeidstilsynet Postboks 4720 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Inger Johanne Sikkeland 22.12.2011 10/00298-14 22 05 45 21 Deres dato 12.10.2010 Deres referanse 2008/34076 96354/2010 Høring: Ny administrativ
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerRundskriv Innledning. 2. Opplysningsplikt og kontroll. Kontroll av svine- og fjørfeproduksjonen 2016
Rundskriv 2017-19 Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder Postboks 788, Stoa 4809 ARENDAL Kontaktperson: Kate Nystedt, Sara Grindaker, Therese Jeanette Mosti og Pål Aasvestad Vår dato: 30.06.2017 Vår referanse:
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerNystad, 40 mål, ikke hverken eller..
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerHøringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»
1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en
DetaljerI tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.
V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis
Detaljer