HANDLINGSPROGRAM Landsstyrets innstillinger til landsmøte november 2002

Transkript

1 HANDLINGSPROGRAM Landsstyrets innstillinger til landsmøte november 2002 September

2 INNLEDNING LOs handlingsprogram gjelder også for vårt forbund, og må således anses som grunnlaget for vårt handlingsprogram. Forbundets formålsparagraf fastsetter prinsipielle standpunkt på en rekke områder som sammen med handlingsprogrammet skal danne grunnlaget for aktivitetsnivå og prioriteringer sentralt og lokalt. Handlingsprogrammet skal legges til grunn for utvikling av forbundets handlingsplaner for det enkelte satsningsområde. Samfunnsutviklingen preges av raske og omfattende endringer. Privatisering, outsourcing og økt konkurranseutsetting på stadig flere felt driver fram krav om økt effektivitet og fortjeneste til eierne. Børsverdi og utbytte til aksjonærene kommer foran samfunnsoppgavene som skal løses. Viktige deler av infrastrukturen er allerede delprivatisert, og norske og utenlandske investorer overtar på områder som har vært politisk styrt. Naturressurser, viktig industri og landets infrastruktur står i fare for å komme ut av nasjonal kontroll. Offentlig eierskap er et viktig ledd i å sikre nasjonal kontroll og hindre utflagging. Tendensen i arbeidslivet er at det skjer en brutalisering ved at store grupper skyves ut med tilhørende økt press på dem som blir igjen. Denne utviklingen må bekjempes. Alle må få mulighet til å delta i verdiskapningen i landet med sitt arbeid. Økt krav til lønnsomhet må ikke få gå på bekostning av sikkerheten og arbeidsmiljøet. Derfor må lovverket som skal beskytte arbeidstakerne bedres og overtredelser må få konsekvenser for de ansvarlige. EL & IT Forbundet skal bruke de virkemidler og ressurser som forbundet rår over til å påvirke samfunsutviklingen generelt, og ute på arbeidsplassene. Forbundet skal gjøre dette gjennom aktivt engasjement i samfunnsdebatten, mot de politiske myndigheter og mot de politiske partiene. Forbundet skal følge utviklingen på arbeidsplassene for å motvirke en utvikling som vil være negativ for våre medlemmer. EL & IT Forbundet skal påvirke samfunnsutviklingen gjennom aktivt engasjement i samfunnsdebatten, mot de politiske myndigheter og mot de politiske partiene. EL & IT Forbundet vil samarbeide med de partier som støtter vårt grunnsyn for å påvirke denne utviklingen med en alternativ politikk. NÆRINGSPOLITIKK Forbundet mener at samlet innsats innen forskning og utvikling (FoU) må opp på tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) og vil ha en prioritering av forskningen innen våre områder generelt, og innen IKT spesielt. 2

3 El & IT Forbundet skal ha en aktiv næringspolitikk for forbundets bransjer. Energibransjen EL & IT Forbundet er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i elforsyningen, og vi har mange medlemmer som arbeider på offshoreinstallasjoner på norsk sokkel eller i leverandørindustrien. Forbundet er opptatt av både å ivareta våre interesser som arbeidstakerorganisasjon og som energipolitisk aktør. Gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE/eierandeler på kontinentalsokkelen) kontrollerer den norske stat enorme verdier og dermed også store framtidige inntekter til fellesskapet. SDØE er et viktig redskap for å sikre samfunnet en rimelig andel av de store verdiene olje- og gassressursene representerer. SDØE må opprettholdes og tilføres betydelige andeler også ved framtidige konsesjonsrunder. Statoil forvalter i dag statens interesser i SDØE. Det vil i framtiden være et selvstendig mål å øke fleksibiliteten på forbrukersiden, slik at det blir mulig å erstatte vannkraft med andre energiformer i tørrår. Et annet viktig spørsmål er hvordan vannkraften forvaltes i framtiden. Hvem som har råderetten, eierskapet og får anledning til å høste avkastningen av den verdifulle naturressursen og de store verdier som er investert i vannkraftproduksjonen er av stor betydning. Bransjen er preget av omorganiseringer, fusjoner og oppkjøp. Presset på ansatte har blitt sterkere og kravene til effektiv drift har økt som følge av NVEs effektiviseringspålegg. EL & IT Forbundet vil aktivt kjempe for å opprettholde offentlig eierskap i kraftforsyningen, og at det norske eierskapet innen nettvirksomheten svekkes ytterligere. EL & IT Forbundet skal bidra til å sikre ansattes innflytelse over omstillingsprosessene og aktivt motarbeide oppsigelser i bransjen Bevare og videreutvikle offentlig eierskap til naturressursene, samt produksjon og distribusjon av energi. Forsvare konsesjonslovene, herunder hjemfallsretten. Satsing på opprusting av eksisterende kraftverk og bygging av småkraftverk. Støtte til utbygging av alternative fornybare energikilder. Direkte bruk av naturgass. Satsing på energiøkonomisering (ENØK). Økt satsing på FoU innen energiproduksjon og bruk. Stanse outsourcing av drift og vedlikehold innen næringen. Sterkt offentlig eierskap innen sektoren. Nei til videre nedsalg av statens eierandeler i Statoil og Hydro. Direkte bruk av gass. Utbygging av nødvendig infrastruktur i offentlig regi. Økt FoU-innsats innen området. Fortsatt tildeling av andeler til SDØE/Petoro. 3

4 Lisensenes varighet må kortes ned, og lete- og utbyggingstiden må strammes kraftig inn. Større fokus på sikkerhet for ansatte. Strengere miljøkrav med hensyn til utslipp og andre miljøbelastninger. Installasjonsbransjen Forbundet skal være en aktiv medspiller i utviklingen som skjer og kommer til å skje i installasjonsbransjen. Vi vil påvirke myndigheter og bedrifter til å arbeide for en utvikling som våre medlemmer er tjent med. Vi vil ha en bransje som gjør at flere velger å arbeide i bransjen fram mot sin pensjonsalder. Pensjon blir et viktig tema i den kommende perioden. Vi skal samarbeide aktivt med andre organisasjoner, både i inn- og utland, for å følge med i utviklingen. En bransje med kun seriøse aktører. Fagarbeidere med høy faglig kompetanse. Bedre de tillitsvalgtes muligheter for påvirkning av bedriftenes utvikling. Drøfte bredt i organisasjonen den utviklingen som til enhver tid skjer i bransjen. Gode arbeidsvilkår for våre medlemmer. Hindre at bruk av utenlandsk arbeidskraft medfører sosial dumping. Offentlige byggherrer skal ha et særlig ansvar for forsvarlig gjennomføring i forhold til byggetider, faste ansettelser og HMS-arbeid. IKT-bransjen Teknologisk utvikling og omfattende deregulering og markedsstyring har skapt store samfunnsmessige forandringer. De viktigste impulsene for den teknologiske revolusjonen kommer fra utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er en overordnet målsetting at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang til disse tjenestene. Privatisering av statlige telemonopoler og deregulering av IKT-sektoren har redusert mulighetene for politisk styring i forhold til teknologiutvikling, utbygging av infrastruktur og tjenestetilbud og utviklingen av nasjonale FoU-program. Teknologiutviklingen har skapt nye næringspolitiske muligheter, ikke minst for distriktene. Offentlig innsats er imidlertid en viktig betingelse for å utnytte disse mulighetene. Sikre teknologinøytralitet og hindre formidlingsmonopol. Opprettholde allmennkringkastingen. NRK som fortsatt heleid statsselskap. Staten skal opprettholde dagens trefiredelers majoritetseierskap i Telenor. 4

5 Utviding av begrepet universelle tjenester til også å gjelde bredbånd, samt innføring av maksimalpris. Alle offentlige institusjoner skal ha bredbåndstilknytning. UTDANNING Kompetanse blir viktig, både for den enkeltes livskvalitet, for bedriftenes konkurranseevne og for samfunnets mulighet for utvikling. Uten en bevisst politikk for fordeling av kunnskap vil kunnskapssamfunnet utvikle seg til et nytt klassesamfunn der skillet går mellom de som har utdanning og de som ikke har. I vår tid preget av raske og omfattende endringer i arbeids- og samfunnsliv, er det en fare for at de som ikke får tilgang til kompetanseutvikling vil falle utenfor arbeidsmarkedet. Utdanningsmulighetene blir således viktig for verdiskapningen, samfunnet, bedrifter og for det enkelte mennesket. I det framtidige arbeidsmarkedet vil utdanning bli avgjørende for den enkeltes jobbsikkerhet, både for å henge med i omstillinger på arbeidsplassen, og for mulighetene til å søke nye jobber. Spredning av kompetanse påvirker også bedriftsdemokratiet og utviklingen av demokratiet generelt. Skole- og utdanningspolitikken må være likeverdig og uavhengig av økonomi og må ha som mål å utnytte den enkeltes mulighet for å tilegne seg kunnskap All utdanning må ha et innhold som gir nødvendig kompetanse til de arbeidsoppgaver en blir stilt overfor i arbeidslivet, og gi grunnlag for videreutdanning gjennom hele yrkeslivet. Den offentlige studiefinansieringen må sikre alle rett og mulighet til høyere utdanning. Fagutdanning basert på offentlige læreplaner og en avlagt fagprøve eller attest for gjennomført utdanning. Alle må sikres rett og mulighet til å gjennomføre etter- og videreutdanning (EVU), bla ved at den enkelte får rett til uttak av en del av arbeidstiden til EVU med lønn. Lavest mulig studielånsrente. Offentlig og privat utdanningstilbud tilrettelagt for dem som har omsorgsansvar. Partsammensatte opplæringsutvalg i alle bedrifter. Tillitsvalgtopplæring For El & IT Forbundet som for hele fagbevegelsen, er deltakelse og engasjement fra medlemmene den største utfordringen. Vi må oppnå deltakelse og engasjement gjennom tillitsvalgtopplæringen, men også sørge for læring og kompetanseutvikling i alle møtesituasjoner mellom forbundet og medlemmene. 5

6 God faglig skolering av tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Tillitsvalgtopplæring i samsvar med medlemmenes og tillitsvalgtes behov. Tillitsvalgtopplæring som bygger på fagbevegelsens verdigrunnlag. Tillitsvalgtopplæring av en viss lengde og et visst omfang godkjent som formell kompetanse, og anerkjent og godskrevet i forhold til det offentlige utdanningssystemet. Tydeliggjøre overfor medlemmene de fagligpolitiske problemstillingene forbundet arbeider med for å skape større bevissthet blant medlemmene. LIKESTILLING For å komme nærmere en reell likestilling mellom kvinner og menn må likestillingsarbeidet prioriteres. Kontantstøtten må fjernes. Kravet er full barnehagedekning i hele landet. Prisen på barnehageplasser og skolefritidsordninger må ned, og på sikt må disse bli gratistilbud. Slik kontantstøtten fungerer i dag har den reversert barnehageutbyggingen. Forbundet mener at en må prioritere kravet om at menn fullt ut gis selvstendige fødselspengerettigheter, og at taket på 6 G heves fremfor en utvidelse av fødselspermisjonen. Dersom fødselspermisjonen blir utvidet, må en utvidelse forbeholdes fedre. Det må drives holdningsskapende arbeid for å få menn til å ta ut større del av omsorgspermisjonen. Det er avgjørende at likestillingsarbeid opprioriteres i den enkelte bedrift for å få oppfylt flere av målene forbundet har om likestilling. Det gjelder rekruttering av kvinner til mannsdominerte arbeidsplasser, rekruttere kvinner i lederstillinger, samt utlikne lønnsforskjeller. Det må arbeides for å få flere kvinner inn i ledende posisjoner i bedriftene. Dette krever bedre fordeling av ansvaret i hjemmet, at dagens ledere ser behovet for bedre kjønnsfordeling på ledernivå, og at lederstillinger endres slik at det er mulig å kombinere karriere og familie. For å bryte opp det kjønnsdelte arbeidsmarked må menn motiveres til å gå inn i omsorgsyrker og kvinner til å ta arbeid i de typiske mannsyrker. Alle organisasjonsledd må jobbe aktivt for å få flere kvinner inn i lederposisjoner. Forbundets ulike organisasjonsledd må bli flinkere til å inkludere alle yrkesgrupper vi organiserer innenfor i forhold til hvilke saker som blir tatt opp på styremøter, medlemsmøter osv. Flere kvinner i mannsdominerte yrker ved å motivere kvinner til å tenke utradisjonelt med hensyn til karrierevalg. Det inngås likestillingsavtaler med alle bedrifter forbundet har tariffavtale med. 6

7 Forbundets overenskomster må inneholde bestemmelser om svangerskapspermisjon med full lønn. Det er fortsatt forskjell på kvinner og menns lønninger. Disse lønnsforskjeller må motarbeides. Styrking av arbeidstakers reservasjonsrett mot pålagt overtid slik at småbarnsfedre kan ta sin del av omsorgsarbeidet. Kvinners posisjon i forbundet må styrkes. Alle organisasjonsledd må jobbe for å få flere kvinner inn i lederverv. Forbundet tilrettelegger praktiske og økonomiske tiltak slik at også fagorganiserte med omsorgsansvar har en reell mulighet til å delta i fagligpolitisk virksomhet. Forbundet vil solidarisk støtte lønnskampen til lavtlønte, kvinnedominerte grupper. LØNNS OG ARBEIDSVILKÅR Lønns og arbeidsvilkår for den enkelte skal reguleres gjennom kollektivavtaler og lovverk. Forbundets grunnleggende oppgave er å sikre medlemmene gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Økende markedsliberalisme, nedbygging av velferdsstaten og stadig hardere press på opparbeidede rettigheter og vilkår for arbeidsfolk er en av de største politiske utfordringene for fagbevegelsen i dag. Det er derfor viktig at EL & IT Forbundet ikke viker i den ideologiske kampen for den norske modellen av arbeidslivet som har sitt grunnlag i lover og kollektive avtaler. Dette samspillet mellom lov og avtaler er et av de grunnleggende kjennetegn ved det norske samfunnet og må videreføres. Lønnspolitikken må sikre medlemmene en rettferdig andel av verdiskapningen samtidig som den skal bidra til solidaritet mellom grupper av arbeidstakere. For EL & IT Forbundet er det uakseptabelt med noen form for inngrep i den frie forhandlingsretten. EL & IT Forbundet sin tariffpolitikk skal utformes gjennom bred deltakelse i organisasjonen og dermed ha et godt fundamentert demokratisk grunnlag. Dette vil sikre våre forhandlere det beste grunnlag for å gjennomføre forhandlinger. Forbundet skal aktivt forsvare og videreutvikle de kollektive tariffavtalene, bla gjennom verving og oppretting av tariffavtaler innenfor forbundets organisasjonsområder. Forbundet skal arbeide for at medlemmer som har sitt yrke innen samme område skal ha like vilkår. Vi vil derfor arbeide for at tariffavtalene harmoniseres slik at dette oppnås. Motarbeide lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, med bla forpliktende bestemmelser om likestilling i overenskomstene. Full sysselsetting skal være et sentralt element i tariffpolitikken. 7

8 Forsvare normalarbeidsdagen. Arbeide for 30 timers uke/6 timers dag. For pendlere som ikke kan ha nattkvarter i eget hjem. De store ulikhetene i pensjonsvilkår fører til konkurranse om medlemmenes arbeidsvilkår. Forbundet vil forsvare eksisterende pensjonsordninger og arbeide for bedre pensjonsvilkår for dem som i dag ikke har gode løsninger. Målet er bransjevise og avtalefestede ytelsesbaserte pensjoner. Forbundet skal arbeide for at det innføres muligheter for i større grad å svare på angrep fra arbeidsgiverne gjennom streik og andre former for aksjoner. ARBEIDSMILJØ Utvikling av et strengt og konsekvent offentlig lov- og avtaleverk er nødvendig for å ivareta ansattes og samfunnets sikkerhet ved organisering av arbeidet, ved tekniske installasjoner og andre fysiske innretninger. Forbundet ønsker et konsekvent regelverk som sikrer den svake part og ikke overlater vurderingen til den annen parts ofte subjektive vurderinger. Helse, miljø og sikkerhet Forbundet skal ha en aktiv helse-, miljø- og sikkerhetspolitikk. Ved å tilby bransjerettet tilpasset opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) til alle HMS-aktører i forbundets bransjer, skal vi skape et høyt HMS-nivå for alle våre medlemmer og bransjene generelt. Internkontroll er blitt det viktigste styringsredskapet for en aktiv HMS-politikk i alle bedrifter og på alle arbeidsplasser. Det er derfor viktig at våre medlemmer deltar når det gjelder å utforme og bestemme hvordan HMS-nivået i virksomhetene skal være. Tilsyn og kontroll skal fortsatt være en offentlig oppgave, og tilsyn og kontroll er viktige elementer for å sørge for at eiere og ledere tar sitt HMS-ansvar på alvor. Forbundet skal arbeide mot en privatisering av offentlige tilsyn og direktorater, samt at forbundet skal arbeide for bedre og mer effektive offentlige tilsyn. Arbeidsmiljølovens bestemmelser må forsvares og praktiseres slik at det sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Sørge for at alle som har behov for, eller som etter loven skal ha opplæring i, HMS får den beste bransjetilpassede opplæring. Arbeide for at tilsyn og kontroll skal være en offentlig oppgave. 8

9 ANTIRASISME OG INTERNASJONAL SOLIDARITET EL & IT Forbundet vil delta aktivt i kampen mot rasisme i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. EL & IT Forbundet vil arbeide aktivt for å rekruttere tillitsvalgte fra minoritetskulturer. EL & IT Forbundet vil legge vekt på internasjonal faglig solidaritet både lokalt og sentralt. REKRUTTERING Andelen organiserte er nedadgående også i bransjer med tradisjon for organisering. Dette får konsekvenser for bransjen generelt og den enkelte arbeidstaker. Forbundet må prioritere økt rekruttering i de bransjene vi organiserer. Dette vil styrke medlemmenes opparbeide rettigheter, øke innflytelse på egen arbeidssituasjon, og øke styrken ved forhandlinger. Videre vil vi styrke forbundets økonomi for derved å sikre en høy aktivitet i forhold til forbundets prioriterte satsingsområder. Deler av IKT-bransjen har hittil utmerket seg som fagforeningsfiendtlig. Antifagforeningsholdninger finnes både i selskapenes ledelse og i enkelte bransjeorganisasjoner. Hyppige endringer i organisasjon og eierskap forsterker problemene med å bygge opp kultur og tradisjoner for kollektive løsninger. El & IT Forbundets satsing på organisering av de ansatte i denne bransjen må derfor videreføres. Alle medlemmer og tillitsvalgte har et ansvar for rekruttering for å oppnå forbundets mål. Økt organisasjonsgrad i alle bransjer forbundet organiserer. Organisere ansatte i IKT-sektoren. Forbundet prioriterer vervearbeidet og avsetter økonomiske og menneskelig ressurser til verving og oppfølging. 9