Innledning. Opptakskrav. Faglig innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Opptakskrav. Faglig innhold"

Transkript

1

2 Innledning Samfunnssikkerhet og miljø er et fagområde der en studerer ekstraordinære hendelser og påkjenninger som det moderne samfunnet utsettes for. Trusler mot sikkerhet og robusthet i samfunnet kan være både natur- og menneskeskapte, og kjennetegnes ofte av komplekse mønstre der teknologiske og sosiale faktorer virker sammen. Eksempler på dette er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon, transport samt endringer i sosiale relasjoner og atferd. Håndtering av risikoforhold og trusler bygger på vurderinger og prioriteringer som gjøres av ulike aktører og interessegrupper i samfunnet. Samfunnssikkerhet som studiefelt krever med andre ord en tilnærming med mange ulike faglige perspektiv. Det 3-årige bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø har som hovedmål å gi kandidatene et yrkesrettet studium som kan anvendes innenfor offentlig forvaltning, organisasjoner og privat næringsliv. Studiet fokuserer på forebygging og håndtering av risiko i ulike sammenhenger. Studiet skal i tillegg gi kunnskaper til å bedømme de samfunnsmessige konsekvenser av beslutninger. Miljøaspektet i studiet er viet særskilt oppmerksomhet. Håndtering av ulike trusler mot den sårbare naturen og samfunnene i nordområdene representerer spesielle utfordringer. Industriell og teknologisk utvikling i Barentsregionen, samt beredskapen som blir nødvendig både lokalt og regionalt, krever økt kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer kriser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og begrenset infrastruktur. Bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø er bygget opp som et tverrfaglig studium i nær tilknytning til ingeniørutdanningen i Sikkerhet og miljø. Som påbygning til bachelorstudiet, tilbyr institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet også master i samfunnssikkerhet med fordypningsretningen Sikkerhet og beredskap i nordområdene. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er erfaring fra industri, administrasjon og organisasjonsarbeid. Relevant utdanning er utdanning/kurs innen administrasjon, HMS, organisasjonsarbeid og tekniske fag. Fagkrav: Norsk videregående kurs, Engelsk grunnkurs, Matematikk grunnkurs. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Faglig innhold Emnenes omfang angis i studiepoeng. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng. Ca 40 studiepoeng er felles med ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Valgfagene skal kunne bidra til faglig bredde og/eller fordypning. Bacheloroppgaven er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av studiet, og skal være metodeog problem-orientert. Oppgaven bør ta utgangspunkt i en for utdanningen realistisk problemstilling og legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra relevante fagområder. Bacheloroppgaven kan utføres i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. 2

3 Undervisnings- og læringsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå studiets læringsmål. I tillegg til faglig utvikling, skal studentene utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurderingsformene skal velges slik at de bidrar til en god og læringsfremmende testing av kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer (tabell 1) eller som bestått / ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan fullført/ikke-fullført benyttes. Tabell 1 Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen utarbeidet av universitets- og høgskolerådet. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. For en rekke emner må et arbeidskrav være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Dersom en eksamen består av flere deler, må normalt alle deler være bestått for å få eksamen godkjent. Se ellers Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Pensumlitteratur Pensumliste foreligger ved emnets start. Internasjonalisering Det er lagt til rette for utveksling i 5. semester. De som ønsker et utvekslingsopphold bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. 3

4 Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap - LUK1: Kandidaten har god innsikt i teorier og problemstillinger innenfor sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer med særskilt vekt på nordområdene. Kandidaten har kunnskap om metoder og analytiske tilnærminger som verktøy for vurdering av risiko, sårbarhet og bærekraft. - LUK2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om samfunnsvitenskapelig metode. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen eget fagområde. - LUK3: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagområde, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. - LUK4: Kandidaten har kunnskap om risikosamfunnet og utvikling av samfunnssikkerhet som fagområde. Kandidaten har god innsikt i disse fagenes rolle for utviklingen i nordområdene, Norge og det internasjonale samfunn. Ferdigheter - LUF1: Kandidaten kan foreta begrunnede valg på bakgrunn av faglig kunnskap og relevant forskning innenfor Samfunnssikkerhet og miljø. Kandidaten kan anvende metoder og analytiske tilnærminger for å belyse praktiske og teoretiske problem-stillinger innenfor faget. - LUF2: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. - LUF3: Kandidaten kan innhente og anvende informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. - LUF4: Kandidaten kan beherske relevante faglige analytiske tilnærminger og fagterminologi Generell kompetanse - LUG1: Kandidaten kan reflektere over egen rolle som fagperson i prosesser der ulike interesser og etiske avveininger gjør seg gjeldende. - LUG2: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og vitenskapelige retningslinjer. - LUG3: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig, og gjennom ulike relevante uttrykksformer. LUG4: Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som har bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. - LUG5: Kandidaten kjenner til vitenskapelig og teknologisk nytenkning innenfor samfunnssikkerhet og miljø, og hvordan dette påvirker samfunnsutviklingen. 4

5 Samfunnssikkerhet og miljø kull semester SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode 10 sp. SVF-1201 Miljø og sårbarhet i Arktis 10 sp. SVF-1202 Ulykker og sikkerhet 10 sp. 2. semester SVF-1203 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging 10 sp. SVF-1204 Offentlig organisering og styring 10 sp. SVF-1205 Risiko, samfunn og infrastruktur 10 sp. 3. semester SIK-1003 HMS 10 sp SVF-2101 Øvelser i nordområdene 10 sp. SVF-2102 Miljø- og ressursforvaltning 10 sp 4. semester SVF-2103 Risikoanalyse 10 sp. SIK-2002 MTO (Menneske, Teknologi og Organisasjon) 10 sp. SVF-2104 Miljøovervåking 10 sp. 5. semester SVF-2105 Kvalitetssikring og kvalitetsledelse 10 sp. (anbefalt valgemne) Valgemne 10 sp. BED-2012 Prosjektledelse 10 sp (anbefalt valgemne) 6. semester SVF-2106 Krisehåndtering 10 sp SVF-2120 Bacheloroppgave 20 sp. Det tas forbehold om endringer i studieplanen. Endringer innbefatter også emnebeskrivelsene som inngår i studieplanen. 5

6 Navn Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode og emnenivå: Emnetype Engelsk tittel: SVF-1050 Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 100 % overlapp med ØS204 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk. Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis 6

7 Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser 7

8 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Miljø og sårbarhet i Arktis Engelsk tittel: Environment and Vulnerability in the Arctic SVF-1201 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Overlapp 100 % overlapp med SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis og 70 % overlapp med SIK-1002 Miljø og sårbarhet i Arktis for ingeniører. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Økologi Oseanografi Meteorologi og klima Forurensinger Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har faglig grunnlag for å forstå økologiske og miljømessige forhold i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om ulike miljøgifter og radioaktive forurensinger som truer naturen i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om følgene av sur nedbør i Arktis samt miljømessige konsekvenser olje- og gassutvinning i arktiske områder. Kandidaten har kunnskap om havstrømmer og klimatiske forhold i Arktis. Kandidaten har kunnskap om klima og effekter av klimaendringene Ferdigheter Kandidaten kan innenfor de nevnte temaene avdekke og analysere et problem av miljømessig eller klimatisk art, samt foreslå tiltak som kan redusere/løse problemet. Generell kompetanse Kandidaten forstår hvordan miljø og klima påvirker naturen i Arktis, samt kan tilegne seg ytterligere kunnskap innenfor nevnte tema. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, øvinger, prosjektoppgave under veiledning. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 8

9 Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Øvingsoppgavene må være godkjent for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Øvingsoppgaver individuelt eller i gruppe. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum I all hovedsak norsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 9

10 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ulykker og sikkerhet Engelsk tittel: Accidents and Safety SVF-1202 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS121 Ulykker og sikkerhet. Ingen utover opptakskravet til studiet. Rammen for emnet er teorier om ulykker i organisasjoner, ulykkesforebygging og ulykkesgranskninger. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om de ulike faktorene som kan forårsake en ulykke, og hvordan disse kan spille sammen på ulike måter i forkant av ulykken. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for de kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle faktorene som kan påvirke forløpet til en ulykke. Ferdigheter: Kandidaten skal være i stand til å analysere en ulykke for videre å kunne formidle og anvende lærings- og oppfølgingspunkter i sammenheng med sikkerhetsarbeid. Kandidaten skal også ha innsikt i hvordan ulike typer systemer er sårbare og robuste på forskjellige måter, og være i stand til å organisere beredskap i tråd med et gitt systems kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle egenart. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulykkesforebyggende og -mitigerende arbeid i ulike typer organisasjoner og i ulike miljø, og være i stand til å uføre enkel granskningsmetodikk og/eller benytte funn fra ulykkesgranskninger i slikt arbeid. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, semesteroppgave (gruppevis) med påfølgende muntlig fremføring. Semesteroppgaven gjennomføres under veiledning. Vurderingen skjer på grunnlag av: Semesteroppgave i gruppe Muntlig, individuell eksamen Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgaven må være godkjent for å 10

11 Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Semesteroppgave med påfølgende gruppevis framføring. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Ingen. Ingen. Norsk (deler av pensum er på engelsk). Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 11

12 Navn Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Municipal Safety and Contingency Planning SVF-1203 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 100 % overlapp med SS130 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging. Ingen utover opptakskravene til studiet. Rammer for emnet er kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging, samt planleggingsprosesser på kommunalt nivå. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan kommunale planleggings- og beslutningssystemer er bygget opp, og innsikt i rollefordelingen mellom administrasjon og politikk. Videre skal kandidaten kjenne de ulike lover og regler som planleggingen bygger på, og hvilke krav sentrale myndigheter stiller til kommunene når det gjelder vektlegging av samfunnssikkerhet. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende relevante verktøy knyttet til kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging. Videre skal kandidaten vite hva som kjennetegner god beredskap på lokalt, interkommunalt og regionalt nivå, og hvilke faktorer som påvirker kommuners evne til å opparbeide god beredskap. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne bidra faglig til å opparbeide og/eller opprettholde beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanlegging, utarbeide og/eller vedlikeholde og skape oppmerksomhet rundt beredskaps- og kriseplaner på kommunalt nivå, samt ivaretakelsen av sikkerhetshensyn i kommunenes arealplanlegging. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, øvingsoppgaver og individuell, obligatorisk semesteroppgave. 12

13 Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Vurderingen skjer på grunnlag av: Skriftlig, individuell oppgave Muntlig, individuell eksamen Bokstavkarakter A-F. For å kunne gå opp til muntlig eksamen må den individuelle oppgaven være godkjent. Begge deler må bestås. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Semesteroppgave. Ingen Ingen Norsk Oppgis ved semesterstart. 13

14 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Offentlig organisering og styring Engelsk tittel: Public Organisation and Management. SVF-1204 Kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 100 % overlapp medss131 Offentlig organisering og styring. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil, først, fokusere på ulike organisasjonsteoretiske perspektiv. Det blir lagt vekt på hvordan organisasjoners strukturmessige og aktørmessige faktorer medvirker til å forme individuell og organisatorisk atferd. Videre vil emnet presentere oppbyggingen av det politiske og administrative systemet i Norge. Emnet vil bl.a. belyse følgende tema: Ulike organisasjonsteoretiske perspektiv Forholdet mellom stat og kommune Ulike modeller for planlegging og deres bruksområde Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for ulike tilnærminger til å analysere organisasjoner. Kandidaten har opparbeidet kunnskap om ulike modeller for organisasjoner oppbygning og funksjon. Kandidaten har utviklet en grunnleggende forståelse for hvordan å analysere planprosesser i det offentlige. Kandidaten har opparbeidet forståelse om oppbyggingen av det politisk-administrative systemet på statlig og kommunalt nivå. Ferdigheter: Kandidaten kan vurdere organisasjoners opp bygning og funksjon med referanse til teori. Kandidaten kan analysere planprosesser innen det offentlige med referanse til ulike faglige tilnærminger. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av politisk-administrative prosesser. Kandidaten kan innhente, bearbeide og presentere informasjon tilknyttet planprosesser i kommunene. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. 14

15 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, seminar, øvinger. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. Kontinuasjons-eksamen For å få adgang til eksamen må 75 % av øvingene, samt presentasjoner på seminar være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Øvinger og presentasjoner på seminar. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 15

16 Navn Risiko, samfunn og infrastruktur Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Risk, Community and Infrastructure SVF-1205 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 10 studiepoeng. 100 % overlapp med SS120 Risikosamfunnet og samfunnets infrastruktur. Emnet bygger på SVF-1202 Ulykker og sikkerhet. Rammen for emnet er samfunnsfaglig teori om risikosamfunnet, i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det gis en innføring i grunnleggende teorier om risikopersepsjon, sårbarhet og robusthet, og vi studerer praksis i ulike samfunn i forhold til disse begrepene. Videre studeres sårbarheter i samfunnets infrastruktur, samt ulike verktøy og tiltak for å forebygge og avgrense skader ved svikt, for eksempel i forhold til lokalisering og arealbruk. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan vi som samfunn på ulike nivå opplever, definerer og forvalter risiko, og hvordan vi som system gjør valg og prioriteringer i felles sikkerhetsarbeid. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for sårbare og robuste elementer i kritisk infrastruktur i Norge, og hvordan vi ivaretar sikkerheten i ulike sektorer, slik som tele/it, kraftforsyning og samferdsel. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende kunnskap om ulike tilnærminger til risiko i forbindelse med sikkerhetsarbeid knyttet til viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur, transport og samferdsel. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne kople en analytisk tilnærming til risiko med praktisk sikkerhets- og forebyggingsarbeid, og forstå de grunnleggende forutsetningene for sårbarhet og robusthet i et samfunn. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Samlingsbaserte forelesninger, gruppearbeid i form av øvingsoppgaver Muntlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. Adgang til eksamen når minst 75% av øvingsoppgavene er godkjent. 16

17 Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 17

18 Navn HMS (helse, miljø og sikkerhet) Engelsk tittel: HSE (Health, Safety and Environment) Emnekode og emnenivå: SIK-1003 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM112 HMS. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Generelt: HMS-regelverk til lands, til sjøs og i lufta, herunder formålet med regelverket Tilsynsmyndighetenes rolle og ansvar Ansvarsfordeling og medvirkning i virksomhetene Hvordan bygge opp et internkontrollsystem/kvalitetssikringssystem Særlig vektlegging av arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) Yrkeshygiene og arbeids- og miljømedisin: o Introduksjon til arbeidsmedisin med innføring i hvordan ytre påvirkninger kan ha betydning for menneskekroppen o Kjemikalier o Støy o Vibrasjon o Prøvetakingsstrategi o Inneklima o Yrkesskade/yrkessykdom o Risikokommunikasjon o Administrative normer, HMS datablad og merking Psykososiale forhold: o Arbeidsmiljøloven o Kartlegging av arbeidsmiljøet o Intervensjon/praksis Deltema: konflikt/stress Emnet er obligatorisk for studenter på Studieretning for: Sikkerhet og miljø Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om rammene for HMS-arbeid generelt, herunder lovverk, ansvarlige i virksomheter og tilsynsmyndigheter. Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge og igangsette HMS-arbeid i henhold til internkontrollforskriften. 18

19 Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i; a) HMS-lovene og hvordan de utformes og implementeres i virksomheter. b) Begrunnelsen for rammeverket og viktigheten av HMS-arbeid. Undervisning og Forelesninger og øvinger. arbeidsform Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvingsoppgavene må være godkjente for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 19

20 Navn Øvelser i nordområdene Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Exercises in the high North SVF-2101 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingen. Ingen utover opptakskravene til studiet. Emnet fokuserer på planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike typer øvelser i forskjellige organisasjoner og miljø. Særskilte krav, utfordringer og læringsmuligheter som er spesielle for nordområdene vil bli vektlagt. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvorfor og hvordan øvelser blir organisert, samt kunnskap om regler og lovverk som er relevant i forhold til øvelser. Videre skal kandidaten ha kjennskap til uliketyper øvelser som kan anvendes, både på operativt, taktisk og strategisk nivå, samt egnethet og læringseffekt av disse i ulike typer organisasjoner og miljø. Kandidaten skal ha særskilt kunnskap om de muligheter og utfordringer som er knyttet til øvelser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og svak infrastruktur, og hva man har lært fra internasjonale øvelser i Barentsregionen. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne bidra på et overordnet nivå til organisering, gjennomføring og læring av øvelser, Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå og være i stand til å formidle betydningen av øvelser i norsk og internasjonalt beredskapsarbeid, og ha særskilt kompetanse på øvelser i nordområdene. Videre skal kandidaten vite hvordan ulike typer øvelser planlegges, gjennomføres og evalueres, og ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner i slikt arbeid. Forelesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser. Obligatorisk øvelsesrapport. Eksamen og vurdering Muntlig, individuell eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 20

21 Kontinuasjons-eksamen For å få adgang til eksamen må øvelsesrapporten være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvelsesrapport. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 21

22 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Miljø- og ressursforvaltning Engelsk tittel: Environment and Resource Management SVF-2102 Kan tas ikke som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS133 Ressursforvaltning. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil først fokusere på miljø- og naturressurser som en global problemstilling og ulike internasjonale avtaler som er etablert for å handtere dette. Deretter gjennomgås ulike teorier, prinsipper og reguleringer som grunnlag for forvaltning av naturressurser. Emnet vil gjennomgå en rekke case over miljø- og ressursforvaltning i nordområdene Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for et systemperspektiv på forvaltningen av miljø- og naturressurser. Kandidaten har kunnskap om ulike miljøutfordringer globalt og i nordområdene. Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier om miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten har oversikt over ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser. Kandidaten har kunnskap til ulike forvaltningssystemer for miljøog naturressurser i nordområdene. Ferdigheter: Kandidaten kan analysere ulike former for forvaltningen av miljøog naturressurser med referanse til en faglig basert modell. Kandidaten kan vurdere bruken av ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser tilknyttet ulike case. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av menneskelig aktivitets innvirkning på naturen. Kandidaten har forståelse av behovet for en helhetlig og systematisk tilnærming til miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. 22

23 Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesning, seminar, øvinger. 5 timers skriftlig eksamen. Bokastavkarakter A-F. For å få adgang til eksamen må 75 % av øvingene, samt presentasjoner på seminar være bestått. Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Øvinger og muntlige presentasjoner. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 23

24 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Risikoanalyse Engelsk tittel: Risk Analysis SVF-2103 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng. Overlapp 100 % overlapp med SM210 Risikoanalyse, 75 % overlapp med SM209 Risikoanalyse for ingeniør og 75 % overlapp med SIK-2001 Risikoanalyse for ingeniører. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Sentrale begreper: risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet. Teorier: Kritisk vurdering av teorier og metoder for sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyringsprinsipper: Analysens plass i sikkerhetsstyringen. Analyseprosessen og nedbrytning av krav. Analyser i ulike faser. Akseptkriterier for risiko (i forhold til personell, miljø og økonomiske verdier). Planlegging og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser: formål, analysegruppe, tidsplanlegging, kommunikasjon, dokumentasjon, fareidentifikasjon, årsaksanalyse, konsekvensanalyse, bruk av erfaringsdata, risikoberegning, m.m. Beslutningsprosessen. Økonomiske aspekter, kost/nytte-analyser, ALARP. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk emne i bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om begrepet risiko og forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse og -styring. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne planlegge og igangsette forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse. Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet og hvordan risiko identifiseres med hensyn til helse miljø og sikkerhet. Kandidaten skal ha kompetanse når det gjelder bruk av erfaringsdata i risikoberegning Undervisning og arbeidsform Forelesninger, seminar og prosjektoppgave i gruppe. 24

25 Eksamen og vurdering Vurderingen skjer på grunnlag av: Prosjektoppgave (teller 50 %) 4 timers skriftlig eksamen (teller 50 %) Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Det gis bokstavkarakter A-F. Begge deler må bestås. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til skriftlig eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Engelsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 25

26 Navn MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Human, Organization and Technology SIK-2002 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM311 MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet gir en inngående kunnskap om interaksjonen mellom menneske, teknologi og organisasjon. Studentene skal opparbeide kunnskap om hvorfor ulykker skjer, hvordan ulykkesforløp kartlegges og granskes. Emnet skal gi studentene et innblikk i de utfordringer profesjonsutøvere og operative team står overfor, med hovedvekt på tema som menneskelige faktorer (Human Factors), kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Emnet er obligatorisk for studenter på Samfunnssikkerhet og miljø og anbefalt valgfag for studenter på bachelor i Sikkerhet og miljø. Kunnskaper: - Kandidaten har en grunnleggende forståelse for hvordan og hvorfor ulykker inntreffer med hensyn til samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. - Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper som gir grunnlag for videre fordyping i emnet human factors. - Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode. Ferdigheter: - Kandidaten kan identifisere problemstillinger relevant i human factors faget, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. - Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for sikkerhetsarbeid innenfor transportsektoren i et historisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse: - Kandidaten er bevisst etiske aspekter ved ulykkesgranskning - Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Forelesning, seminarundervisning, gruppearbeid. Vurdering skjer på bakgrunn av: - Semesteroppgave (teller 40 %) - Muntlig presentasjon av prosjekt (Bestått / ikke bestått) - Individuell muntlig eksaminasjon (teller 60 %) Semesteroppgaven skrives i grupper à 3-4 studenter. Med utgangspunkt i en eksisterende havarirapport skal studentene utvikle egen problemstilling 26

27 og belyse denne ved hjelp av aktuell teori. Gruppene skal deretter presentere prosjektet muntlig og holde frem de viktigste funnene for medstudenter og andre interessenter. Siste ledd i vurderingen er individuell muntlig eksamen med basis i semesteroppgaven, gruppepresentasjon av prosjektet og pensum. Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgaven teller 40 % og individuell muntlig eksamen 60 % av endelig karakter. Muntlig gruppevis presentasjon vurderes med godkjent / ikke godkjent. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser For å kunne gå opp til muntlig eksamen må studentene ha bestått semesteroppgaven og fått godkjent den muntlige presentasjonen av eksamensprosjektet. Norsk Oppgis ved semesterstart. 27

28 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Miljøovervåking Environmental Monitoring SVF-2104 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS132 Miljøovervåking. Bygger på SVF-1201Miljø og sårbarhet i Arktis og SVF2102 Miljø- og ressursforvaltning. Emnet omfatter miljøovervåking i luft, vann (ferskvann og marint miljø) samt på landjorda. Forurensingskilder og effekter av forurensning. Risikorelaterte tema for miljøovervåking, nasjonal og internasjonal lovgivning og norsk miljøforvaltning. Det er spesielt fokus på forurensning i Arktis og risikorelaterte temaer. Eksempler på miljøforurensning, konsekvenser og opprydding vil gis gjennom case og praktiske eksempler. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har god oversikt over kilder, årsaker og effekter av forurensning i luft akvatiske og terrestriske miljøer. Kandidaten har oversikt over nasjonale og internasjonale lover, vedtak og konvensjoner som regulerer miljøforurensning og informasjon om deres tilgjengelighet via internett. Kandidaten har god oversikt over metoder og instrumenter for miljø-overvåking. Kandidaten har kunnskap om status når det gjelder forurensing og forurensningens effekt på miljø og menneskers helse i Norge. Kandidaten har spesifikk kunnskap om de typene miljøovervåking og elementene som er nødvendige for å utarbeide en overvåkingsplan. Kandidaten vil på bakgrunn av en rekke relevante case-studier, ha reelle eksempler på miljøforurensning, dens konsekvenser og opprydning. Ferdigheter: Kandidaten kan analysere situasjonen i Norge når det gjelder miljøforurensning, og er i stand til å identifisere kildene, potensielle effekter og hvilke videre handlinger som må gjøres. 28

29 Kandidaten er i stand til å vurdere alvorligheten av ulykker ved å anvende en spesiell internasjonal skala for hendelser og ulykker til å analysere miljø- og helserisiko. Kandidaten kan velge hvilke miljøkomponenter en bør ta prøve av i ulike tilfeller (luft, akvatisk, terrestrisk forurensning) og ut fra prøvene identifisere egnede målemetoder. Kandidaten er i stand til å identifisere relevante internasjonale konvensjoner eller lokale vedtak og reguleringer i Norge som er mulig å anvende i forhold til luft, akvatisk og terrestrisk forurensning for forvaltning og overvåking. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for hvordan det totale systemet for miljøovervåking fungerer, med fokus på overvåking i luft, det akvatiske og terrestriske miljø. Kandidaten har forståelse for norsk miljøforvaltning. Kandidaten har forståelse for forurensningenes egenskaper, grad av persistens i miljøet og næringskjedene, effekter på helse og handlinger for lindre. Kandidaten kan delta i gruppearbeid og diskusjoner. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, case-studier, gruppediskusjoner. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Undervisningen er på engelsk og/eller norsk. På eksamen kan kandidaten velge mellom å levere på engelsk eller norsk. Oppgis ved semesterstart. 29

30 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Kvalitetssikring og kvalitetsledelse Engelsk tittel: Quality Assurance and Quality Management. SVF-2105 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Overlapp 100 % overlapp med SM211 Kvalitetssikring og kvalitetsledelse og 50 % overlapp med MS303 Kvalitetssikring/HMS og ISM. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet gir innføring i fagområdene kvalitetssikring, internkontroll og ledelse, og har som formål å sette studentene i stand til å delta i oppbygging, implementering og drift av kvalitets- og internkontrollsystemer. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er anbefalt valgfag på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskaper: Kunne forklare kvalitetsfagets historie, tradisjoner og egenart Kunne forklare grunnleggende kvalitetsbegreper, -prinsipper, - modeller og metoder i faget Kunne redegjøre for FoU-arbeid i tilknytning til kvalitet Ferdigheter: Kunne beskrive en virksomhet som et prosessnettverk Kunne utvikle og implementere et formelt kvalitetssystem for en virksomhet med utgangspunkt i ISO-9001:2008 Kunne bruke metoder og teknikker for kontroll og forbedringer av produkter og prosesser Kompetanse: Kunne formidle sentralt fagstoff om kvalitetssikring Kunne drive et kvalitetsprosjekt over tid alene og i gruppe Ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger knyttet til kvalitet eller manglende kvalitet Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger. Det skrives prosjektoppgave under veiledning. Vurdering skjer på grunnlag av 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. 30

31 Prosjektoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Prosjektoppgave. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 31

32 Navn Prosjektledelse Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: BED-2012 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Emnet er anbefalt valgfag for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis 32

33 Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser 33

34 Navn Krisehåndtering Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Crisis Management SVF-2106 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram 100 % overlapp med SM320 Krisehandtering. Emnet bygger på SVF-2101 Øvelser i nordområdene. Innenfor rammen av grunnleggende teorier om kriser, vektlegger emnet de praktiske aspektene ved krisehåndtering i Norge. Relevante etaters organisering, koordinering og utfordringer vil bli belyst. Det gis også en innføring i mediahåndtering i kriser og internasjonal krisehåndtering. Emnet er obligatorisk for studenter som tar bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø eller Sikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan norsk krisehåndtering er organisert, på strategisk, taktisk og operativt nivå. Videre skal kandidaten ha kunnskap om ulike aktørers roller og ansvar på et skadested. I tillegg skal kandidaten ha innsikt i medias arbeidsmetoder og utfordringer også de etiske i dekningen av kriser, og en grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal krisehåndtering blir organisert. Ferdigheter: Kandidaten skal være i stand til å planlegge og organisere beredskap, håndtering og læring i forhold til ulykker, i henhold til nasjonale regler og forskrifter. Videre skal kandidaten ha evne til å vurdere hvordan lokale forhold kan representere utfordringer i dette arbeidet. Kandidaten skal også kunne forholde seg til media på en fagmessig måte, og være i stand til å organisere informasjonsarbeid i et kriserammet system. Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i norsk beredskap, krisehåndtering og læringsprosesser etter kriser, samt kunnskap om informasjons- og mediehåndtering under og etter en krise. Videre skal kandidaten ha kunnskap om grunnprinsippene i internasjonal krisehåndtering. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger og obligatoriske øvinger eller øvelse. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 34

35 Adgang til eksamen forutsetter godkjente øvinger eller deltakelse på øvelse. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvinger eller øvelse. Nærmere informasjon blir gitt ved semesterstart. Ingen. Ingen. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 35

36 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bacheloroppgave Engelsk tittel: Bachelor Thesis SVF-2120 Kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. 100 % overlapp med SS490 Hovedprosjekt. For å få starte på bacheloroppgaven, må studenten ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår av studieprogrammet Samfunnssikkerhet og miljø. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode må være bestått. Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, der studentene benytter de kunnskapene de har ervervet gjennom studiet. Emnet er obligatorisk på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten kjenner til relevante metoder og arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og presentere (muntlig og skriftlig) et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studieretningens fagområder. Kandidaten kan anvende relevante metodeverktøy. Generell kompetanse: Kandidaten kan integrere tidligere ervervede kunnskaper og tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Bacheloroppgaven skrives i grupper à 3-4 studenter. Det gis veiledning på oppgaven. Vurderingen skjer på bakgrunn av: 1. Bacheloroppgaven 2. Muntlig presentasjon av oppgaven, sammen med individuell eksaminasjon. For å kunne presentere oppgaven muntlig samt gå opp til individuell eksaminasjon, må oppgaven være bestått. Det gis en samlet 36

37 bokstavkarakter A-F. Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke får bestått må levere ny oppgaven kommende studieår. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Norsk eller engelsk. Oppgis ved semesterstart. 37

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi den 23. oktober 2018 Gjeldende fra høst 2019

Detaljer

Samfunnssikkerhet og miljø

Samfunnssikkerhet og miljø STUDIEPLAN BACHELOR Studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø (Societal Safety and Environment) 180 studiepoeng Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad STUDIEPLAN Bachelor internasjonal beredskap 180 studiepoeng Campus Harstad Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi den 23.10.2018 Navn på studieprogram Oppnådd

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Samfunnssikkerhet og miljø studiepoeng (Societal Safety and Environment)

STUDIEPLAN. Samfunnssikkerhet og miljø studiepoeng (Societal Safety and Environment) STUDIEPLAN BACHELOR Studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Societal Safety and Environment) Gjeldende fra høsten 2011 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i samfunnsplanlegging og ved Institutt for samfunnsvitenskap den 7. februar 2019

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Studieplan /1. Bachelor i beredskap og krisehåndtering. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Bachelor i beredskap og krisehåndtering. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Bachelor i beredskap og krisehåndtering ECTS credits: 180 Academic level and organisation of the study programme Studiet er normert til tre år, og er en grunnutdanning. Fullført studium gir

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplanfor bachelor i journalistikk Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG STUDIEPLAN Árbediehtu: Teoretisk tilnærming til tradisjonell kunnskap og metoder for dokumentering og formidling av tradisjonell kunnskap 15 sp & Tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse. 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene

Studieprogrambeskrivelse. 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene 1. Innledning Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt uønskede hendelser og påkjenninger som samfunnet

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i idrett 2017-2020 180 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Studiets navn er Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

samfunnsvitenskap Søknadsfrist NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Nettpedagogikk i fleksible studier

Nettpedagogikk i fleksible studier Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer