Kvinners innteld. Avgiftsøkning. Flere konkurser. Nye nekkeltall

Transkript

1 Mer til bolig Boutgiftene utgjør en stadig større andel av folks private forbruk, side 3 Kvinners innteld Flere kvinner har fått en pensjonsgivende inntekt over kroner, side 4 Avgiftsøkning Kommunenes avgifter og gebyrer har økt kraftig de siste årene, side 5 Flere konkurser De mange konkursene har rammet varehandelen sterkere enn andre næringer, side 5 Nye nekkeltall Aktuelle konjunkturtall og nøkkeltall for Norge, side 6 og 7

2 Ny statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, boliger, februar 1993 Hagebruksavlingar, 1992 Hotellstatistikk, januar 1993 Overformynderiene. Midler forvaltet, 31. desember 1991 Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 4. kv Ny Fylkestingsvalget 1991 Publikasjonen gir detaljerte resultater over valgdeltakelse og fordeling av stemmer og representanter ved fylkestingsvalget i For de valgte representantene til fylkestingene er det gitt opplysninger om deres fordeling etter kjønn, alder og yrkeskategorier (Norges offisielle statistikk C; 60, 129 sider, kr 75, ISBN ) Folke- og boligtelling 1990 Publikasjonen er en dokumentasjon av de statistiske metodene i Folke- og boligtelling Denne folketellingen er en utvalgstelling kombinert med data fra ulike administrative dataregistre (Rapporter 93/4, 47 sider, kr 90, ISBN ) Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: , eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt. 17, Postboks 8134 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefax: Avfallsstatistikk i stopeskjea "Eksisterende statistikk og opplysninger om avfall og gjenvinning er mangelfull og usikker og er til hinder for effektiv vurdering av tiltak og virkemidler innen avfallsfeltet." Dette framgår av Stortingsmelding nr. 44 ( ) "Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling". Målsettinga for den nasjonale avfallspolitikken, er at det skal produseres mindre avfall og at mye mer av det avfallet som nødvendigvis ma oppstå, skal gjenvinnes. Prinsippet om at produsenten har ansvaret for sitt avfall, innføres. Med dette som utgangspunkt og med Statens forurensningstilsyn (SFT) som samarbeidspartner, er SSB nå i gang med å bygge opp en nasjonal statistikk over avfall og gjenvinning. Vi har valgt å begynne med de kommunale renovasjonsordninger, og i fjor ble det gjennomført en prøveundersøkelse i 22 utvalgte kommuner. Hovedkonklusjonene fra denne undersøkelsen er tidligere gjengitt i Ukens statistikk (nr ). På grunnlag av disse erfaringene, ble det besluttet a foreta en spørreundersøkelse som omfatter samtlige kommuner. En slik undersøkelse er nå i gang. Vel vitende om stadig økende motvilje mot "skjemaveldet", har det innledende arbeidet vært konsentrert om muligheter til å benytte eksisterende administrative registre som datakilde. Resultatet viser imidlertid at ingen slike registre inneholder opplysninger om avfall - med unntak av SFTs register over de aller største, mest forurensende bedriftene. I samsvar med SSBs uttalte ønske om best mulig koordinering av all datainnsamling, har vi forsøkt å finne alternative datakilder. Mange kommuner og noen fylker har nedlagt til dels store ressurser i forsøk på a kartlegge avfallet fra "sine" bedrifter. En gjennomgang av resultatene fra noen av disse undersøkelsene, viser imidlertid at de ikke kan brukes som grunnlag for en nasjonal statistikk. For a_ komme videre mot det nasjonale målet, må vi derfor ut - etter et ensartet, samlet monster - å spørre den enkelte avfallsprodusent. I vår vil det bli foretatt en prøveundersøkelse rettet mot et par hundre utvalgte bedrifter innen næringsmiddel-, trevare- og kjemisk industri, verkstedproduksjon samt bygge- og anleggsvirksomhet. Det legges stor vekt på at oppgavebyrden skal bli så liten som mulig for den enkelte bedrift, og vi håper på forståelse og godt samarbeid med det berørte næringsliv. 2 Ukens statistikk nr. 8/93

3 Forbruksundersøkelsene, : Alle betaler mer for A bo Boutgiftene har okt betydelig de senere årene for alle husholdningsgrupper. Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for , viser at landets husholdninger i dette tidsrommet brukte gjennomsnittlig 26,5 prosent av utgiftene sine til bolig, lys og brensel. Boutgiftene har økt nokså jevnt de siste 20 år. Størstedelen av økningen har funnet sted i siste halvdel av 80- tallet, og det er utgiftene til renter på boliglån og til husleie som har bidratt mest til dette var de gjennomsnittlige boutgiftene kroner (1991-priser) SAMINNISITILET iskr "sstil - Samfunnsspeilet nr foreligger i uke 9 med artikler om: Likestilling: Utdanning, arbeid og inntekt Holdninger til innvandrere Utdanning og sosial bakgrunn Forbruksutviklingen Enslige forsørgeres levekår Flytting mellom byer AIDS i Afrika Samfunnsspeilet kommer i 1993 med 4 nummer og koster kr 110,- for et årsabonnement. Bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 8131 Dep Oslo. Tlf.: Fax: eller 12,9 prosent av forbruket, mens tallene i var kroner (17,7 prosent). Regnet i 1991-priser var gjennomsnittshusholdningens utgifter til bolig kroner pr. år i Bedre standard Økningen i boutgiftene må ses i sammenheng med at boligstandarden er hevet. En del av velstandsveksten de siste tiårene er tatt ut i form av bedre og større boliger. Ved siden av at det er blitt flere større boliger, er også husholdningene gjennomgående blitt mindre. Det er blitt færre barn pr. familie og det er blitt flere enslige. Alt dette er faktorer som i seg selv bidrar til å øke bokostnadene. Enslige bruker størst andel av utgiftene sine til boligformål, barnefamiliene betaler mest. I utgjorde boutgiftene 31,3 prosent for enslige mellom 16 og 44 år og 33,0 prosent for enslige i alderen år. Enslige alderspensjonister hadde ikke så høye utgifter i kroner, men fordi deres samlede forbruk er forholdsvis lavt, utgjorde boutgiftene også en relativt høy andel for dem (29,2 prosent). Økningen i boutgiftene var imidlertid størst for de unge enslige. Ensliges årlige boutgifter varierte fra kroner for aldersgruppen år til kroner for gruppen år. Par med barn Par med små barn (yngste barn 0-6 år) betalte i kroner pr. ar i gjennomsnitt, eller 28,7 prosent av samlet forbruk. Par med store barn (yngste barn 7-19 år) betalte kroner pr. år (24,4 prosent). Barnefamilienes reelle bokostnader ble fordoblet fra til , og de har hatt en større økning i boutgiftene enn gjennomsnittsfamilien. Par uten barn er i en mellomstilling både med hensyn til kostnader og andeler. I forhold til enslige i tilsvarende aldersgruppe, er det forbundet med "stordriftsfordeler" å bo flere i samme bolig. Boutgiftene pr. person er lavere enn for enslige, og andelen av samlet forbruk ligger også klart under tilsvarende for enslige. Par i alderen år brukte 27,9 prosent av utgiftene sine til bolig, par mellom 45 og 64 år 25,7 prosent og par i alderen år 22,1 prosent. Også her er det de yngste som over tid har hatt sterkest økning i boutgiftene, både i beløp og ikke minst som andel av totalut tene. Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Forbruksundersøkelsene. Utgis: Hvert 3. år i Ukens statistikk og som publikasjon i serien Norges offisielle statistikk (NOS). NOS Forbruksundersøkelse vil bli publisert ca. uke 12, Se også artikkel i Samfunnsspeilet nr , som kommer i uke 9. Mer informasjon: Anne Lodberg-Holm, tlf , Stein Opdahl, tlf Vedleggstabeller side: UKENS STATISTIKK presenterer hver uke aktuell statistikk og andre nyheter fra Statistisk sentralbyrå. Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Skånvik (red.), Tom L. Andersen (konjunkturtall og ok. indikatorer). Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen. Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby. Design: Bates Strategisk Design. Trykk: LOBO Grafisk as. Priser: Pr. år: kr 590,-. Ertkeltnr.: kr 35,-. Salg/abonnement: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonrtementservice, Postboks 8131 Dep., 0033 OSLO. Telefon: Telefax: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå. Ukens statistikk nr. 8/93 3

4 Skattestatistikk, 1991: Flere kvinner med høyere inntekt Stadig flere kvinner får en arbeidsinntekt over kroner, viser Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret Antall kvinner med en pensjonsgivende inntekt på kroner eller mer, økte med 35,5 prosent fra 1990 til Blant menn var den tilsvarende økningen 10,6 prosent. Oslo og Akershus hadde høyest andel kvinner med arbeidsinntekt over kroner. I Oslo hadde 14,4 prosent av kvinnene kroner eller mer i arbeidsinntekt. Den tilsvarende andelen i Akershus var 12,3 prosent, mens landsgjennomsnittet var 7,2 prosent. Flest i lønnet arbeid Akershus og Finnmark hadde størst andel kvinner med arbeidsinntekt i I disse fylkene hadde hhv. 72,6 og 72,4 prosent av kvinnene pensjonsgivende inntekt. Østfold og Telemark hadde lavest andel kvinner med arbeidsinntekt. I begge disse fylkene var andelen 60,3 prosent. Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Skattestatistikk. Utgis: Årlig i Ukens statistikk og Regionalstatistikk. Inntektsfordeling for menn og kvinner i de enkelte kommuner blir offentliggjort i Regionalstatistikk nr. 2, Mer informasjon: Mads Ivar Kirkeberg, tlf og Borge Strand, tlf Vedleggstabeller side: Salg av petroleumsprodukter, januar 1993: Redusert januarsalg Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt pr. person 17 år og over, fordelt etter kjønn. Alle fylker og landet totalt Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Av den voksne befolkningen (17 Menn El Kvinner år og over) var 28,7 prosent uten arbeidsinntekt i Blant kvinner var 35,2 prosent uten arbeidsinntekt. Tilsvarende andel for menn var 22 prosent. Det ble solgt 583 mill, liter petroleumsprodukter i januar i år, viser foreløpige oppgaver. Dette er en nedgang på 1,4 prosent i forhold til januar i fjor. Det var 20 utkjøringsdager i januar i år, 2 færre enn samme måned i fjor. I de siste 12 månedene ble det solgt mill, liter petroleumsprodukter. Dette er en økning på 0,8 prosent i forhold til tilsvarende periode ett år tidligere. Salget av bilbensin gikk ned med 2,3 prosent. Salget av blyfri bensin utgjorde 56,0 prosent, mot 47,3 i forrige 12-månedersperiode. Autodieselsalget økte med 7,4 prosent, mens salget av fyringsparafin og fyringsolje nr. 1 og nr. 2 gikk samlet ned med 5,8 prosent. De tallene som oppgis her viser ikke forbruket, men salget. For å komme frem til forbruket, må en korrigere for lagerendringer hos brukerne. Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Salg av petroleumsprodukter. Statistikken er et samarbeid mellom Norsk Petroleumsinstitutt og SSB. Utgis: Hver måned i Ukens statistikk, også tilgjengelig i Statistisk månedshefte og SSB- DATA. Mer informasjon: Toril Staveli, tlf Vedleggstab eller side: Den gjennomsnittlige arbeidsinntekten var kroner i inntektsåret For menn var gjennomsnittet kroner, mens kvinnene i gjennomsnitt tjente kroner. Gjennomsnittlig samlet skatt og avgift utgjorde kroner for begge kjønn sett under ett. Dette tilsvarer 32 prosent av gjennomsnittlig arbeidsinntekt. En oversikt over nettoformuen viser at 62 prosent av de voksne skattyterne var uten formue, 17 prosent hadde en formue mellom og kroner, og 20 prosent hadde en formue mellom og 1 million kroner. 1 prosent av befolkningen hadde en nettoformue på 1 million kroner eller mer. Grunnlag og begreper Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for personlige skattytere. Statistikken omfatter alle på 17 år og eldre, i alt personer. Grunnlaget for statistikken er opplysninger fra den personlige selvangivelsen, dvs. utlignede skatter, avgifter og beregningsgrunnlagene for disse. Pensjonsgivende inntekt (arbeidsinntekt) omfatter pensjonsgivende lønnsinntekt og pensjonsgivende næringsinntekt. I tillegg inngår inntekt som etter sin art er pensjonsgivende, dvs, for personer over 69 år, i pensjonsgivende inntekt. Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital. Gjeldsbeløp er trukket fra. Formuesbeløp som ligger under grensene for skattlegging er også inkludert. Samlet skatt og avgift omfatter skatt av inntekt og formue til kommune, fylke og stat, samt avgifter til folketrygden. 4 Ukens statistikk nr. 8/93

5 Phi 411 go 1. lib A irm ors =NI Statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr Vedleggstabeller 25. februar 1993 Innhold Emne Nr. Side Forbruksundersøkelsene, Utgift pr. husholdning pr. år etter vare- og tjenestegruppe priser Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe Utgift pr. husholdning pr. år i forskjellige landsdeler og bostedsstrok, etter vare- og tjenestegruppe Forbruksutgift i alt pr. år for ulike husholdninger priser Åpnede konkurser, Åpnede konkurser etter kvartal og fylke Åpnede konkurser etter måned Åpnede konkurser. Tallet på foretak, sysselsatte og omsetningsverdi, etter næring. Prosent og Åpnede konkurser etter sysselsettingsgruppe/omsetningsgruppe og næring Salg av petroleumsprodukter, januar Salg av petroleumsprodukter. Mill. liter. Foreløpige tall Totalt salg av petroleumsprodukter, etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter, etter fylke. Mill. liter. Foreløpige tall Salg av petroleumsprodukter etter kjøpergruppe Mill. liter Salg av petroleumsprodukter etter fylke Mill. liter 16 Skattestatistikk, Antall personer 17 år og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt og gjennomsnittlig samlet skatt/avgift. Gjennomsnittlig samlet skatt/avgift i prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt. Hele landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Antall personer 17 år og over, etter alder, kjønn og pensjonsgivende inntekt. Hele landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Antall personer 17 år og over, etter kjønn, pensjonsgivende inntekt og nettoformue ved kommuneskatteligningen. Hele landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for personer 17 år og over, etter utdanning og fylke. Hele landet Antall personer 17 år og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Fylke. Ekskl. kontinentalsokkelen '21

6 Forbruksundersøkelsene, Tabell 1. Utgift pr. husholdning pr. år etter vare- og tjenestegruppe priser VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPE UTGIFT KRONER ANDEL AV FORBRUKS- UTGIFT I ALT PROSENT FORBRUKSUTGIFT I ALT ,0 0 MATVARER ,8 00 MJØL, GRYN OG BAKERVARER ,6 001 Mjøl og gryn 521 0,3 002 Flatbrød, knekkebrød og smorbrodkjeks 348 0,2 003 Braid ,7 004 Kaker 675 0,4 005 Makaroni og cornflakes 152 0,1 01 KJØTT OG KJØTTVARER ,7 011 Ferskt kjøtt og flesk ,5 012 Saltet, røykt og tørket kjøtt og flesk ,6 013 Kjøtthermetikk 260 0,1 014 Ferske produkter av kjøtt ,4 015 Fryst kjøtt og kjøttvarer 306 0,2 02 FISK OG FISKEVARER ,1 021 Fersk fisk, fileter 653 0,4 022 Fryst fisk, fileter 285 0,2 023 Saltet, røykt og tørket fisk, skalldyr 472 0,3 024 Middagshermetikk 72 0,0 025 Småhermetikk 276 0,1 026 Ferske produkter av fisk 292 0,2 03 MJØLK, FLOTE, OST OG EGG ,9 031 Mjølk ,4 032 Flote 515 0,3 034 Ost ,9 035 Egg 555 0,3 04 SPISEFETT OG OLJER 737 0,4 041 Smør 134 0,1 042 Margarin og spiseolje 603 0,3 05 GRØNNSAKER, FRUKT OG BER 051 Kål og gulrotter ,1 0,2 052 Andre friske grønnsaker 628 0,3 053 Epler, parer og plommer 054 Sitrusfrukter, bananer og druer ,3 0,4 055 Tørket frukt og matter 189 0,1 056 Friske bar 301 0,2 057 Konserverte grønnsaker 417 0,2 058 Konserverte frukt og bar 798 0,4 06 POTETER OG VARER AV POTETER 785 0,4 061 Poteter 062 Varer av poteter ,2 0,2 07 SUKKER 291 0,2 071 Sukker 291 0,2 08 KAFFE, TE, KAKAO OG KOKESJOKOLADE 842 0,5 081 Kaffe 635 0,3 082 Te 111 0,1 083 Kakao og kokesjokolade 96 0,1 09 ANDRE MATVARER ,9 091 Spisesjokolade og drops ,7 092 Iskrem 515 0,3 093 Annet ,0 1 DRIKKEVARER OG TOBAKK ,7 11 DRIKKEVARER ,3 111 Mineralvann og brus , ,7 113 Vin, brennevin og sprit ,9

7 Forbruksundersøkelsene, Tabell 1 (forts.). Utgift pr. husholdning pr. Ar etter vare- og tjenestegruppe priser VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPE UTGIFT KRONER ANDEL AV FORBRUKS- UTGIFT I ALT PROSENT 12 TOBAKK ,5 121 Sigarer og sigarillos 14 0,0 122 Sigaretter ,8 123 Røyketobakk ,6 124 Annet 91 0,0 2 KLIER OG SKOTØY ,4 21 BEKLEDNINGSARTIKLER ,1 211 Skjorter og nattøy 410 0,2 212 Kjoler, bluser og forklar ,6 213 Dresser, drakter og jakker ,9 214 KAper, frakker og regntøy ,7 215 Strømper og sokker 387 0,2 216 Undertøy og babytøy 407 0,2 217 Trikotasjevarer ,8 218 Pels og skinnvarer, ekte og kunstig skinn 609 0,3 219 Hatter, luer og hansker 106 0,1 22 TOYER, GARN O.L 737 0,4 221 Toyer 156 0,1 222 Garn og sytråd 264 0,1 223 Annet 317 0,2 23 SKOTØY OG SKOREPARASJONER ,0 231 Skotøy av lær ,9 232 Gummifottøy 73 0,0 233 Annet skotøy 42 0,0 234 Reparasjoner av skotøy 40 0,0 3 BOLIG, LYS OG BRENSEL ,5 31 BOLIG- OG VEDLIKEHOLDSUTGIFTER ,8 311 Renter av lån ,0 312 Forsikring ,6 313 Vannavgift 870 0,5 314 Andre avgifter ,7 315 Husleie og leie av fritidshus 316 Vedlikeholdsutgifter ,2 4,0 32 LYS OG BRENSEL 321 Elektrisitet 322 Petroleum og fyringsolje 323 Ved og tory 324 Kull og koks MØBLER OG HUSHOLDNINGSARTIKLER ,0 41 MØBLER OG GOLVTEPPER ,2 411 Møbler ,8 412 Golvtepper og golvløpere 369 0,2 413 Lamper og lampetter 372 0,2 42 TEKSTILER, UTSTYRSVARER OG PRYDGJENSTANDER ,0 421 Tekstiler og utstyrsvarer ,6 422 Prydgjenstander 820 0,4 43 KOMFYRER, KJØLESKAP OG ANNET ELEKTRISK UTSTYR ,4 431 Komfyrer og andre koke- og varmeapparater 627 0,3 432 Støvsugere 407 0,2 433 Vaskemaskiner 432 0,2 434 Kjøleskap og fryseskap 481 0,3 435 Sy- og strikkemaskiner 87 0,0 436 Elektriske varmeovner og andre el.apparater 531 0,3 44 DEKKETØY, GLASS OG KJØKKENUTSTYR ,8 441 Porselen, steintøy og glass 352 0,2 442 Spisebestikk 151 0,1 443 Annet kjøkkentøy 268 0,1 444 Glødelamper 205 0,1 445 Annet 491 0,3 4,7 4,0 0,5 0,1 0,0

8 Forbruksundersøkelsene, Tabell 1 (forts.). Utgift pr. husholdning pr. ár etter vare- og tjenestegruppe priser VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPE UTGIFT KRONER ANDEL AV FORBRUKS- UTGIFT I ALT PROSENT 45 DIVERSE HUSHOLDNINGSARTIKLER OG TJENESTER ,5 451 Vaskepulver 248 0,1 452 Andre rengjøringsmidler 437 0,1 453 Andre varer ,6 454 Vask, rensing og farging 79 0,0 455 Reparasjon av møbler og husholdningsartikler 172 0,1 456 Forsikring av innbo og løsøre 642 0,3 46 LEID HJELP TIL HJEMMET ,1 461 Leid hjelp til hjemmet ,1 5 HELSEPLEIE ,4 51 HELSEPLEIE ,4 511 Medisiner og helseartikler ,6 512 Briller og ortopedisk utstyr 527 0,3 513 Tannlegehjelp ,1 514 Legehjelp ,3 516 Massasje og fysikalsk behandling 318 0,2 6 REISER OG TRANSPORT ,2 61 KJØP AV EGNE TRANSPORTMIDLER ,1 611 Kjøp av bil og tilhenger 612 Kjøp av motorsykkel og sykkel ,7 0,4 62 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER ,1 621 Bensin og olje ,3 622 Reservedeler og vedlikeholdsutgifter 623 Verkstedreparasjoner ,9 0,9 624 Forsikring av transportmidler 625 Andre utgifter ,8 1,2 63 BRUK AV OFFENTLIGE TRANSPORTMIDLER ,2 631 Jernbane 451 0,2 632 Sporvei og forstadsbane 226 0,1 633 Skip 754 0,4 634 Fly ,6 635 Buss ,6 636 Drosjebil 459 0,2 637 Flytteutgifter og frakt 26 0,0 638 Frie reiser ,0 64 PORTO, TELEFON OG TELEGRAM ,7 641 Porto 173 0,1 642 Telefon og telegram ,6 7 FRITIDSSYSLER OG UTDANNING ,7 71 FRITIDSUTSTYR ,8 710 Fjernsynsmottakere ,6 711 Radio, platespillere mv 927 0,5 712 Musikkinstrumenter 208 0,1 713 Fotoutstyr og optiske artikler 300 0,2 714 Kjøp av båter, båtmotorer og våpen ,7 715 Sportsutstyr 533 0,3 716 Plater, lydbånd og film 809 0,4 717 Leketøy og hobbyartikler ,0 718 Blomster og prydbusker ,6 719 Utstyr til og reparasjon av fritidsutstyr 933 0,5 72 OFFENTLIGE FORESTILLINGER OG ANDRE TJENESTER ,0 721 Kinobesøk 195 0,1 722 Teaterbesøk 110 0,1 723 Andre forestillinger 790 0,4 724 Fjernsynslisens ,6 725 Lotteri, tipping og andre spilleutgifter ,2 726 Fotografering og hobbykursavgifter ,6

9 Forbruksundersøkelsene, Tabell 1 (forts.). Utgift pr. husholdning pr. Ar etter vare- og tjenestegruppe priser VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPE UTGIFT KRONER ANDEL AV FORBRUKS- UTGIFT I ALT PROSENT 73 BOKER, AVISER OG TIDSSKRIFTER ,1 731 Bolter ,7 732 Aviser ,9 733 Ukeblader og tidsskrifter 997 0,5 74 SKOLEGANG ,7 741 Skolegang ,7 8 ANDRE VARER OG TJENESTER ,2 81 PERSONLIG HYGIENE ,0 811 Hårpleie og skjønnhetspleie 812 Kosmetiske preparater ,8 0,7 813 Toalett- og barbersåpe 155 0,1 814 Andre toalettartikler 815 0,4 82 REISEEFFEKTER, UR OG SMYKKER ,7 821 Reiseeffekter 822 Ur ,1 0,1 823 Smykker 824 Andre varer ,2 0,3 83 RESTAURANTER, HOTELL OG SELSKAPSREISER ,0 831 Utgifter på restaurant, kafe ol ,0 832 Selskapsreiser og andre reiser ,7 833 Utgifter ved hotell/pensjonater, innenlands 662 0,4 84 TJENESTER FRA FINANSINSTITUSJONER 132 0, Tjenester fra finansinstitusjoner 132 0,1 85 ANDRE TJENESTER 573 0,3 851 Andre tjenester 573 0,3 TALLET PA HUSHOLDNINGER 3657 PERSONER PR. HUSHOLDNING 2,41

10 Forbruksundersøkelsene, VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPPE Tabell 2. Utgift pr. husholdning pr. Ar i forskjellige typer av husholdninger, ENSLIGE ALLE (ENPERSON-HUSHOLDNINGER) PAR UTEN BARN HUS- HOLD- NINGER AR R AR AR AR AR KRONER FORBRUKSUTGIFT I ALT MATVARER MJØL, GRYN OG BAKERVARER KJØTT OG KJØTTVARER FISK OG FISKEVARER MJØLK, FLOTE, OST OG EGG SPISEFETT OG OLJER GRØNNSAKER, FRUKT OG BER POTETER OG VARER AV POTETER SUKKER KAFFE, TE, KAKAO OG KOKESJOKOLADE ANDRE MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK DRIKKEVARER TOBAKK KLER OG SKOTØY BEKLEDNINGSARTIKLER TOYER, GARN 0.L SKOTØY OG SKOREPARASJONER BOLIG, LYS OG BRENSEL BOLIG- OG VEDLIKEHOLDSUTGIFTER LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGSARTIKLER MØBLER OG GOLVTEPPER TEKSTILER, UTSTYRSVARER OG PRYDGJENSTANDER KOMFYRER, KJØLESKAP OG ANNET ELEKTRISK UTSTYR DEKKETØY, GLASS OG KJØKKENUTSTYR DIVERSE HUSHOLDNINGSARTIKLER OG TJENESTER LEID HJELP TIL HJEMMET HELSEPLEIE HELSEPLEIE REISER OG TRANSPORT KJØP AV EGNE TRANSPORTMIDLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER BRUK AV OFFENTLIGE TRANSPORTMIDLER PORTO, TELEFON OG TELEGRAM FRITIDSSYSLER OG UTDANNING FRITIDSUTSTYR OFFENTLIGE FORESTILLINGER OG ANDRE TJENESTER BOKER, AVISER OG TIDSSKRIFTER SKOLEGANG ANDRE VARER OG TJENESTER PERSONLIG HYGIENE REISEEFFEKTER, UR OG SMYKKER RESTAURANTER, HOTELL OG SELSKAPSREISER TJENESTER FRA FINANSINSTITUSJONER ANDRE TJENESTER TALLET PA HUSHOLDNINGER ANDEL AV HUSHOLDNINGER 100,0 10,6 7,2 13,6 6,5 7,8 9,7 PERSONER PR. HUSHOLDNING 2,41 1,00 1,00 1,00 2,00 2,00 2,00

11 Forbruksundersøkelsene, etter vare- og tjenestegruppe PAR MED BARN, YNGSTE BARN ÅRAR AR MOR ELLER FAR MED BARN, ANDRE HUSHOLDNINGER VARE- VARE- OG YNGSTE BARN NR. TJENESTEGRUPPE 0-19 AR UTEN MED BARN BARN KRONER FORBRUKSUTGIFT I ALT MATVARER MJØL, GRYN OG BAKERVARER KJØTT OG KJØTTVARER FISK OG FISKEVARER MJØLK, FLOTE, OST OG EGG SPISEFETT OG OLJER GRØNNSAKER, FRUKT OG BER POTETER OG VARER AV POTETER SUKKER KAFFE, TE, KAKAO OG KOKESJOK ANDRE MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK DRIKKEVARER TOBAKK KLER OG SKOTØY BEKLEDNINGSARTIKLER TOYER, GARN O.L SKOTØY OG SKOREPARASJONER BOLIG, LYS OG BRENSEL BOLIG- OG VEDLIKEHOLDSUTG LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGSART MØBLER OG GOLVTEPPER TEKSTILER, UTSTYRSVARER MV KOMFYRER, KJØLESKAP MV DEKKETØY, GLASS OG KJØKKENUTSTYR DIV.HUSHOLDN.ART. OG TJENESTER LEID HJELP TIL HJEMMET HELSEPLEIE HELSEPLEIE REISER OG TRANSPORT KJØP AV EGNE TRANSPORTMIDLER DRIFT/VEDLIKEH. AV TRANSPORTM BRUK AV OFFENTLIGE TRANSPORTM PORTO, TELEFON OG TELEGRAM FRITIDSSYSLER OG UTDANNING FRITIDSUTSTYR OFFENTLIGE FORESTILLINGER MV BOKER, AVISER OG TIDSSKRIFTER SKOLEGANG ANDRE VARER OG TJENESTER PERSONLIG HYGIENE REISEEFFEKTER, UR, SMYKKER RESTAURANTER, HOTELL, REISER TJENESTER FRA FINANSINST ANDRE TJENESTER TALLET PA HUSHOLDNINGER 14,1 15,4 5,2 4,4 4,0 1,5 ANDEL AV HUSHOLDNINGER 4,05 3,96 3,25 2,48 2,26 4,23 PERSONER PR. HUSHOLDNING 7

12 Forbruksundersøkelsene, VARE- VARE- OG NR. TJENESTEGRUPPE Tabell 3. Utglft pr. husholdning pr. Ar I forskjellige landsdeler og bostedsstrøk, LANDSDEL ALLE HUS- ØSTLANDET HOLD- NINGER I OSLO OST- AGDER VEST- TRONDE- NORD- ALT OG LANDET OG LANDET LAG NORGE AKERS- ELLERS ROGA- HUS LAND KRONER FORBRUKSUTGIFT I ALT MATVARER MJØL, GRYN OG BAKERVARER KJØTT OG KJØTTVARER FISK OG FISKEVARER MJØLK, FLOTE, OST OG EGG SPISEFETT OG OLJER GRØNNSAKER, FRUKT OG BER POTETER OG VARER AV POTETER SUKKER KAFFE, TE, KAKAO OG KOKESJOKOLADE ANDRE MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK DRIKKEVARER TOBAKK KLER OG SKOTØY BEKLEDNINGSARTIKLER TOYER, GARN O.L SKOTØY OG SKOREPARASJONER BOLIG, LYS OG BRENSEL BOLIG- OG VEDLIKEHOLDSUTGIFTER LYS OG BRENSEL NOBLER OG HUSHOLDNINGSARTIKLER MØBLER OG GOLVTEPPER TEKSTILER, UTSTYRSVARER OG PRYDGJENSTANDER KOMFYRER, KJØLESKAP OG ANNET ELEKTRISK UTSTYR DEKKETØY, GLASS OG KJØKKENUTSTYR DIVERSE HUSHOLDNINGSARTIKLER OG TJENESTER LEID HJELP TIL HJEMMET HELSEPLEIE HELSEPLEIE REISER OG TRANSPORT KJØP AV EGNE TRANSPORTMIDLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER BRUK AV OFFENTLIGE TRANSPORTMIDLER PORTO, TELEFON OG TELEGRAM FRITIDSSYSLER OG UTDANNING FRITIDSUTSTYR OFFENTLIGE FORESTILLINGER OG ANDRE TJENESTER BOKER, AVISER OG TIDSSKRIFTER SKOLEGANG ANDRE VARER OG TJENESTER PERSONLIG HYGIENE REISEEFFEKTER, UR OG SMYKKER RESTAURANTER, HOTELL OG SELSKAPSREISER TJENESTER FRA FINANSINSTITUSJONER ANDRE TJENESTER TALLET PA HUSHOLDNINGER ANDEL AV HUSHOLDNINGER 100,0 50, 2 23,5 26,7 12,4 17,1 9,5 10,8 PERSONER PR. HUSHOLDNING 2,41 2,29 2,10 2,46 2,66 2,48 2,38 2,04 8

13 Forbruksundersøkelsene, etter vare- og tjenestegruppe BOSTEDSSTRØK SPREDTBYGD TETTBYGD STROK OSLO, VARE- VARE- OG STROK (UTENOM OSLO, BERGEN NR. TJENESTEGRUPPE BERGEN OG OG TRONDHEIM) TRONDHEIM KRONER FORBRUKSUTGIFT I ALT MATVARER MJØL, GRYN OG BAKERVARER KJØTT OG KJØTTVARER FISK OG FISKEVARER MJØLK, FLOTE, OST OG EGG SPISEFETT OG OLJER GRØNNSAKER, FRUKT OG HER POTETER OG VARER AV POTETER SUKKER KAFFE, TE, KAKAO OG KOKESJOKOLADE ANDRE MATVARER DRIKKEVARER OG TOBAKK DRIKKEVARER TOBAKK KLER OG SKOTØY BEKLEDNINGSARTIKLER TOYER, GARN O.L SKOTØY OG SKOREPARASJONER BOLIG, LYS OG BRENSEL BOLIG- OG VEDLIKEHOLDSUTGIFTER LYS OG BRENSEL MØBLER OG HUSHOLDNINGSARTIKLER MØBLER OG GOLVTEPPER TEKSTILER, UTSTYRSVARER OG PRYDGJENSTANDER KOMFYRER, KJØLESKAP OG ANNET ELEKTRISK UTSTYR DEKKETØY, GLASS OG KJØKKENUTSTYR DIVERSE HUSHOLDNINGSARTIKLER OG TJENESTER LEID HJELP TIL HJEMMET HELSEPLEIE HELSEPLEIE REISER OG TRANSPORT KJØP AV EGNE TRANSPORTMIDLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER BRUK AV OFFENTLIGE TRANSPORTMIDLER PORTO, TELEFON OG TELEGRAM FRITIDSSYSLER OG UTDANNING FRITIDSUTSTYR OFFENTLIGE FORESTILLINGER OG ANDRE TJENESTER BOKER, AVISER OG TIDSSKRIFTER SKOLEGANG ANDRE VARER OG TJENESTER PERSONLIG HYGIENE REISEEFFEKTER, UR OG SMYKKER RESTAURANTER, HOTELL OG SELSKAPSREISER TJENESTER FRA FINANSINSTITUSJONER ANDRE TJENESTER TALLET PA HUSHOLDNINGER 18,7 59,8 21,4 ANDEL AV HUSHOLDNINGER 2,57 2,49 2,03 PERSONER PR. HUSHOLDNING 9

14 Forbruksundersøkelsene, Tabell 4. Forbruksutgift I aft pr. Ar for ulike husholdninger priser Alle Enslige år år år Par uten barn år år år Par med barn Yngste barn 0-6 år 186 Yngste barn 7-19 år

15 Åpnede konkurser, 1992 Tabell 1. Apnede konkurser etter kvartal og fylke I alt I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. I alt 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trønde1ag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2. Apnede konkurser etter maned Hele Aret Januar Februar Mars , April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

16 Åpnede konkurser, 1992 Tabell 3. Åpnede konkurser. Tallet pa foretak, sysselsatte og omsetningsverdi, etter mowing 1). Prosent Næring Tallet på foretak I alt Prosent Prosent Prosent Tallet på foretak I alt Prosent Prosent Sysselsatte Omsetningsverdi Sysselsatte Omsetningsverdi Prosent I ALT Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst , Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikke- og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, leer og lervarer Produksjon av trevarer og treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi-, plastprodukter, mineraler og metaller Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport og lagring (inkl. innenriks sjøfart) Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Av dette Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og privat tjenesteyting Uoppgitt 2) , ) Oppgavene over sysselsetting og omsetning refererer seg til siste normale driftsår. 2) Omfatter foretak som det ikke har vert mulig A identifisere i Bedrifts- og foretaksregistret. Gruppen kan også omfatte personlig næringsdrivende (bl.a. blonder og fiskere) og lønnstakere. 12

17 Åpnede konkurser, 1992 Tabell 4. Åpnede konkurser etter sysselsettingsgruppe/omsetningsgruppe og flawing Sysselsettingsgrupper Omsetningsgrupper ( 1000 kr) Næring Tallet på foretak og over og over Tallet på foretak I ALT Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikke- og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lervarer Produksjon av trevarer og treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi-, plastprodukter, mineraler og metaller Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartøyer) Industriproduksjon ellers Bygge- og anleggsvirksomhet.. Varehandel Engros- og agenturhandel Detaljhandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport og lagring (inkl. innenriks sjøfart) Finansiering, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Av dette Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og privat tjenesteyting Uoppgitt

18 Salg av petroleumsprodukter, januar 1993 Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter 1). Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar Feb Feb t.o.m. t.o.m. -Ian Ian Endring i prosent Endring prosent Totalt salg , ,4 Bilbensin , ,2 Av dette: Blyfri , ,0 Autodiesel , ,1 Fyringsparafin , ,1 Jetdrivstoff , ,5 Marine gassoljer , ,9 Av dette: Bunkers , ,3 Fyringsolje nr , ,8 Fyringsolje nr , ,2 Tung fyringsolje , ,4 Av dette: Bunkers , ,2 Smøremidler , ,3 Andre petroleumsprodukter 2) , ,9 1) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen). Tabell 2. Totalt salg av petroleumsprodukter 1), etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Feb Feb Endring t.o.m. t.o.m.i Ian Ian prosent Totalt salg ,8 Januar Endring prosent ,4 Jordbruk og skogbruk ,6 Fiske og fangst ,8 Bergverk, industri og kraftforsyning ,7 Bygg og anlegg ,0 Boliger, forretningsbygg kontorer mv ,9 Transport ,7 Av dette: Bunkers ,1 Offentlig virksomhet ,8 Annet salg 2) , , , , , ,8 2, , , ,9 1) Se fotnote 1), tabell 1. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import mv. Tabell 3. innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter, etter fylke 1). MIII. liter. Foreløpige tall Siste tolv måneder og med endringer fra tilsvarende periode ett år tidligere Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Fyringsolje nr. 1 Fyringsolje nr. 2 Feb Endring Feb t.o.m.it.o.m. 'an rosent 'an Endring i rosent Feb Endring Feb t.o.m.it.o.m. 'an rosent 'an Endring i rosent Feb Endring t.o.m. 'an rosent I alt , , , , ,3 Østfold 130-5,2 93 8,0 17 3,5 44 3,0 5-22,2 Akershus 253-2, ,6 19-2,5 47-6,4 14-4,4 Oslo 207-3, , ,1 56-5,0 62-4,7 Hedmark 116-4, ,2 13-4,5 25 2,4 3-13,4 Oppland 121-1,7 98 7,9 10 3, ,6 2-29,5 Buskerud 153-2,2 88 5, , ,5 6-10,1 Vestfold 113-2,7 50 7,4 12 5, ,5 7-24,7 Telemark 95-3,1 56 3,5 8 3,8 15 9,0 1-60,1 Aust-Agder 59-2,2 30 5,8 4-5,9 9-13,3 3-2,7 Vest-Agder 77-3,7 40 8,2 6-6, , ,2 Rogaland 173 0, ,7 10-1,0 32-3, ,3 Hordaland 187 0, ,8 17 3,2 32 0, ,6 Sogn og Fjordane 51 0, ,4 3-1,6 8-7, ,3 More og Romsdal 111 0,6 67 4,8 7 2,6 15-5,6 9-1,7 Sør-Trøndelag 136-3,4 95 6,5 9 3, , ,6 Nord-Trøndelag. 72-2,9 61 4,1 3 5,9 7-19,8 5-26,2 Nordland 119-2,7 85 3,0 12 2,4 29 0,9 19 4,6 Troms 76-2,1 50 2,7 6 3,4 23-6,8 6-33,8 Finnmark 41-0,8 38 6,1 5-7,1 19 3,2 7-12,1 Ikke fordelt 2) ) Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet. 2) Omfatter bl.a. industriens direkte import. 14

19 Salg av petroleumsprodukter, januar 1993 Tabell 4. Salg av petroleumsprodukter etter kjøpergruppe Mill. liter Kjøpergruppe Salg i alt Bilbensin Autodisel Fyringsparafin Fyringsolje nr.1 I alt Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Industri, bergverk og kraftforsyning Treforedling Annen industri/bergverk Kraftforsyning Bygg og anlegg Boliger, forretningsbygg mv Småhus Boligblokker Kontorer mv Transport Vegtransport Innenriks sjøtransport Utenriks sjøtransport (bunkers) Luftfart Offentlig virksomhet Fylker og kommuner Staten N S B Andre kjøpergrupper og uspesifisert salg 2) Marine Andre Fyrings- Tung- gassoljer Tungoljer petroleumsolje nr.2 destillat og diesel produkter 1) I alt Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Industri, bergverk og kraftforsyning Treforedling Annen industri/bergverk Kraftforsyning Bygg og anlegg Boliger, forretningsbygg mv Småhus Boligblokker Kontorer mv Transport Vegtransport Innenriks sjøtransport Utenriks sjøtransport (bunkers) Luftfart Offentlig virksomhet Fylker og kommuner Staten N S B Andre kjøpergrupper og uspesifisert salg 2)

20 Salg av petroleumsprodukter, januar 1993 Tabell 5. Salg av petroleumsprodukter etter fylke MIII. liter Fylke Salg I alt Salg til innenlands forbruk I alt Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Fyringsolje nr.1 Fyringsolje nr.2 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Moire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fylkesfordelt ( Spesialdestillat Marine gassoljer og diesel Tungoljer Andre petroleumsprodukt 2) I alt Marine gassoljer og diesel Tungoljer I alt, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Moire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fylkesfordelt ( ) Se note 1, tabell 4. 2) Se note 2, tabell 4.

21 Skattestatistikk, 1991 Tabell 1. Antall personer 17 Ar og over, etter Norm og pensjonsgivende Inntekt. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt og gjennomsnittlig samlet skatt/avgift. Gjennomsnittlig samlet skatt/avgift I prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt. Hele landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Gjennomsnittlig Kjønn/ pensjonsgivende inntekt Antall pensjons- samlet skatt givende inntekt Kroner Prosent Begge kjønn og over Menn og over Kvinner og over

22 Skattestatistikk, 1991 Tabell 2. Antall personer 17 år og over, etter alder, kjønn og pensjonsgivende inntekt. Hele landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Kjønn/ pensjonsgivende inntekt I alt år år år år år år 67 år og over Begge kjønn og over Menn og over Kvinner og over

23 Skattestatistikk, 1991 Tabell 3. Antall personer 17 Ar og over, etter Norm, pensjonsgivende Inntekt og nettoformue ved kommuneskatteligningen. Hole landet. Ekskl. kontinentalsokkelen Kjønn/ pensjonsgivende inntekt I alt Nettoformue ved kommuneskatteligningen mill og over Begge kjønn og over Menn og over Kvinner og over

24 Skattestatistikk, 1991 Tabell 4. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for personer 17 år og over, etter utdanning og fylke. Hele landet Utdanning Fylke Alle Grunnskole Videre- Universitet gående høyskole skole Uoppgitt utdanning HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

25 Skattestatistikk, 1991 Tabell 5. Antall personer 17 år og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Fylke. Ekskl. kontinentalsokkelen Kjønn/ Hele Østfold Akershus Oslo Hedmark pensjonsgivende inntekt landet Begge kjønn og over Menn og over Kvinner og over

26 Skattestatistikk, 1991 Tabell 5 (forts.). Antall personer 17 år og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Fylke. Ekskl. kontinentalsokkelen Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Kjønn/ pensjonsgivende inntekt Begge kjønn og over Menn e og over Kvinner IT og over

27 Skattestatistikk, 1991 Tabell 5 (forts.). Antall personer 17 år og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Fylke. Ekskl. kontinentalsokkelen Kjønn/ Vest- Rogaland Hordaland Sogn og More og pensjonsgivende inntekt Agder Fjordane Romsdal Begge kjønn og over Menn og over Kvinner og over

28 Skattestatistikk, 1991 Tabell 5 (forts.). Antall personer 17 Ar og over, etter kjønn og pensjonsgivende inntekt. Fylke. Ekskl. kontinentalsokkelen Kjønn/ Sør- Nord- Nordland Troms Finnmark pensjonsgivende inntekt Trøndelag Trøndelag Begge kjønn '67: r og over Menn r og over Kvinner og over

29 Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig, januar 1993: Sterk økning i kommunale avgifter De kommunale avgiftene har de siste årene økt kraftig, og langt mer enn konsumprisveksten. Kloakkavgiftene har hatt den sterkeste økningen. Fra januar i fjor til samme måned i år har kloakkavgiften ;At med 11,9 prosent. Sett i forhold til januar 1990 har denne avgiften økt med 32 prosent. økningen i avgiftene har vært sterkest i Trøndelag og Agder/Rogaland. Disse fylkene har i løpet av den siste treårsperioden økt kloakkavgiften med over 40 prosent. Konsumprisindeksen har i samme periode økt med 9,2 prosent. For renovasjon, feiing og vannavgift har prisene steget med 5-6 prosent i forhold til januar Nordsj øavtalen Noe av prisøkningen er knyttet til oppfølgingen av Nordsjøvedtakene som blant annet innebærer at det i perioden skulle investeres i kommunale avløpsanlegg. Ut fra prinsippet om at forurenseren skal betale, blir kostnadene i størst mulig grad dekket gjennom en økning i de kommunale kloakkavgiftene. Momsøkningen fra 20 til 22 prosent har også hatt en direkte innvirkning på prisøkningene. Selv om det er avgiftsøkninger som preger totaltallene, viser det seg også at noen få kommuner har redusert enkelte satser. I enkelte kommuner skyldes dette at den aktuelle tjenesten har gått med overskudd, eller at en sterk økning i betalingen har gjort det mulig å redusere avgiftene på andre tjenester knyttet til bolig. SSBs undersøkelse baserer seg på opplysninger innhentet fra 66 kommuner spredt over hele landet. Utvalgskonununene dekker samlet om lag 50 prosent av landets befolkning. Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig. Utgis: To ganger i året i Ukens statistikk. Mer informasjon: Torstein Hamnes, tlf Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig. Januar januar 1993 Reno- Klovasjon.Feiing. Vann. akk. Pst. Pst. Pst. Pst. endr. endr. endr. endr. Hele landet 6,0 5,1 6,3 11,9 Østlandet' 8,8 7,4 5,3 11,2 Agder/ Rogaland 2 1, ,2 Vestlandet 3 4,7 2, ,4 Trøndelag 2,4 3,3 10,5 16,0 Nord-Norge 4,7 4,2 8,7 11,4 Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark. 2 Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland. Hordaland, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Åpnede konkurser, 1992: Flest konkurser i varehandelen I løpet av 1992 ble det åpnet i alt konkurser, som er en økning på 17 prosent fra året for. Varehandelen er den næringsgruppen som har flest konkurser. I denne gruppen finner en 26 prosent av de konkursrammede foretakene. Av fylkene hadde Oslo flest konkurser. Konkursøkningen i første kvartal 1992 var på 24 prosent, annet kvartal viser en nedgang på 2 prosent, mens tredje kvartal viste 20 prosent økning. Den sterkeste økningen kom i fjerde kvartal med 27 prosent. Oslo hadde konkurser i 1992, deretter fulgte Akershus med 603, Hordaland med 597 og Buskerud hadde 499. Færrest konkurser hadde Sogn og Fjordane med 82 og Aust-Agder med 70. Varehandel er den næringen som har flest konkurser med 26 prosent av totaltallet, deretter følger bygge- og anleggsvirksomhet med 13 prosent og industri med 10 prosent. Dette har tradisjonelt vært næringene med flest konkurser. Med unntak av 1990 har konkurstallene vært stigende pd 80- og 90-tallet. Den sterkeste økningen i antall konkurser kom mellom 1987 og 1988, der veksten var på hele 87,5 prosent. Småbedrifter Det er i hovedsak små bedrifter med lav omsetning og få sysselsatte som går konkurs, og denne tendensen ser en innenfor de fleste næringsgrupper. I fj or kom 95 prosent av alle konkursene i foretak med mindre enn ti ansatte, og bare 0,5 prosent hadde mer enn 50 ansatte. 80 prosent av de konkursrammede hadde en årlig omsetning under 0,5 mill. kroner. Det er få bedrifter med høy omsetning i konkurstallene. 7 prosent av foretakene hadde 5 mill. kroner eller mer i årlig omsetning. Statistikken omfatter Konkurstallene omfatter bare ordinære åpnede konkurser, og inkluderer ikke selskaper som er tvangsopplost på grunn av manglende innsendt årsregnskap til Bronnoysundregistrene. Tallene for 1990 er dels basert på Bronnoysundregistrenes meldinger og dels på meldinger fra Norsk Lysningsblad. Etter 1990 baserer statistikken over åpnede konkurser seg kun på opplysninger fra Bronnoysundregistrene. Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Åpnede konkurser. Utgis: Hvert kvartal i Ukens statistikk og i heftet Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Mer informasjon: Svein Lotsberg, tlf eller Kjersti Halvorsrud, tlf Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr. 8/93 5

30 MINI , Aktuelle konjun kturtall Konsumpriser i Norge vs. EF. Prosentvis endring fra aret for Arbeidslledighet personer. Sesongjusten / A / EF Reg. ledigé + tiltak... A U-ledigh / 120 Norge e%1 Registrert ledige Jul! 89 Jan 90 Juli 90 Jan 91 Juli 01 Jan 92 Juli 92 Jan Juli 89 Jan 90 Juli 90 Jan 91 MI 91 Jan 92 Juli 92 Jan Detaljomsetningsvolumet i alt. Sesongjustert. 1990=100 Industriproduksjonen i alt. Sesongjustert. 1990= Juli 89 Jan 90 Jul 90 Jan 91 Jul! 91 Jan 92 Juli 92 Jamn 93 Jul 89 Jan 90 Juli 90 Jan 91 Juli 91 Jan 92 Jul 92 Jan 93 Norsk og internasjonalt rentenivå. 3-måneders eurorenter 00- Eksport- og importvolum. Tradisjonelle varer. Sesongjustert. 1988= NOK 18 Eksport %\ _. : E CU %, DEM In. 4N., 100 Import Uke Uke 1 90 Uke Uke 1 91 Uke Uke 92 Uke Uke 193Uke kv kv kv kv w w kv w. 93 BO 6 Ukens stati:stikk nr. 8/93

31 A Nokkeltall for Norge: Økonomiske indikatorer pr. 23. februar 1993 Måleenhet Periode Nivå,111119M Ujusterte tall Sesongjusterte tall Pst. endring fra tilsv. Pst. endring fra periode året før Nivå foreg. periode Nasjonalregnskapstall BNP Mill, 1990-kr 4.kv * 2, ,1 BNP for fastlands-norge Mill kr 4.kv * 1, ,5 Privat konsum Mill kr 4.kv * 1, ,7 Bruttoinvesteringer, fastlands-norge Mill kr 4.kv " -0, ,4 Tradisjonell vareeksport Mill kr 4.kv * 7, ,5 Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) 1990=100 Des ,3 2,4 97,7-2,5 Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) 1990=100 Des, ,7 7,4 93,4-5,1 Produksjonen av olje og gass Mtoelo Des ,6 Ordretilgang. verkstedprodukter og metaller (verdi) 1976=100 4.kv ,9-11,7 265,7 8,0 Investeringer, industri Mill. kr 4.kv ) -11, ) 13,9 Påløpte investeringer, oljevirksomhet Mill. kr 4.kv ) 13,7 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Antall Des , ,9 Andre bygg, igangsatt bruksareal 1000 ri-12 Des ,2 39,1 122'g -8.5 Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) 1. kv. 1992=100 3.kv ,3 Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdi) 1. kv. 1992=100 3.kv ,5 Tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 1990=100 3.kv ,3-0,9 Overnattinger ved norske hotelier, i alt 1000 Des ,8 Utenriksøkonomi Vareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Jan " -3,6 Tradisjonell vareeksport Mill. kr Jan * -7, ,4 Råolje og naturgass Mill. kr Jan " -0,0 Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Jan * -13, ,1 Driftsbalansen, hittil i år5) Mill. kr Jan. - nov * -34,4 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) 1990=100 Des ,7 14,1 115,5 20,1 Personbilregistreringer, nye Antall Jan, * 6, ,7 Priser, lønninger Konsumprisindeksen 1979=100 Jan ,2 2,5 248,1 0,2 Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 4.kv, ,7-4.8 Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 4.kv ,3-4,1 Prisindeks for nye eneboliger 1989=100 3.kv ,7 0,6 Byggekostnadsindeks for boligblokk 1978=100 Jan ,8 0,4 Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 3.kv ,71 2,9 Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnit 6 $/fat Uke 7 18,05-3,0 Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) kv ,2 2002', -0,2 Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) kv ,7 1234' -0,8 Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 4.kv, 92 5,4 5,84) Registrerte arbeidsledige 7, 1000 Jan, ,9 1198) Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltak 7) 1000 Jan, ,2 1758) 0,6 Finansielle markeder Eurorenter (tre-månedersplasseringe NOK Pst, pr. år Uke 7 9,1 USD Pst, pr. år Uke 7 3,2 DEM Pst, pr. år Uke 7 8,4 ECU Pst, pr. år Uke 7 9,8 Valutakurser USD Kr/$ Uke 7 6,99 Innenlandsk kreditt (K1) 9) ' 10) Mrd. kr Des ,2-1,4,A MI ) Mtoe = millioner tonn oljeekvivalenter. 2) Årsanslag registrert i 4. kvartal , Utførte investeringer i 3. kvartal ) Desember 1992, 3-måneders glidende sentrert gjennomsnitt. 51 Omfatter balanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stanader. 8) Kilde: Financial Times. 7) Kilde: Arbeidsdirektoratet. 8, Desember ) Kilde: Norges Bank, 10) K1 gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum. " Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. 8/93 7

32 Porto betalt for avisframsending Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 8131 Dep OSLO Ukens statistikk nr Ny statistikkteksttabeller (Hoveddel) (Vedlegg) Side: Side: Forbruksundersøkel se ne, Skattestatistikk, Salg av petroleumsprodukter, januar Kommunale avgifter og gebyrer knyttet til bolig, januar Åpnede konkurser, Annet stoff Aktuelle konjunkturtall 6 Nøkkeltall for Norge 7 mill mid Statistisk sentralbyrå ISSN