Verdt å bruke. Tid for årsmøter. Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5. Informasjon fra Mjøsen Skog BA

Transkript

1 MjøsNytt Informasjon fra Mjøsen Skog BA Verdt å bruke Finn din skogbruksleder i Mjøsen Skog på side 4 og 5 ÅRSBERETNING 2010 MJØSEN SKOG BA VERDIER I VEKST Tid for årsmøter Årsberetningen for 2010 er stiftet inn i dette nummeret av Mjøsnytt. Siste side gir en oversikt over møtedatoene. Ta med deg årsberetningen og møt opp!

2 Markedsbildet Status for vinteren Din lokale skogbruksleder Vi står til tjeneste Driftskapasiteten Press på kapasiteten i vinter Bioenergi Økt omsetning av brensel Valget er skog! Frister med stipend Styretur til Ås-miljøet Fokus på utdanning og FoU Frivillig vern og verdivurderinger Mjøsen Skog hjelper deg Oversikt over lokale møter Skogeierlagsårsmøter og andelseiermøter Mjøsen Skog BA Kirkegata 70, Postboks 84, 2601 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: mjosen@mjosen.no Web: Redaktør: Berit Sanness Redaksjonen avsluttet: Produksjon: Dialecta Kommunikasjon AS Forsidefoto: Berit Sanness Regnskapets time Mjøsen Skog oppnådde et totalresultat på 13,5 mill. kroner i Det var vesentlig bedre enn budsjett og skyldes at både driftsresultat og finansresultatet kom bedre ut enn det som var lagt til grunn i vårt årsbudsjett. Totalomsetningen endte på 478,9 mill. kroner, som ikke er langt unna toppårene 2007 og 2008, da vi nærmet oss en halv milliard i omsetning. Driftsresultatet ble på 5,8 mill kroner. Inkludert i dette resultatet ligger også bonusutbetalinger til andelseierne for tømmer leveranser på til sammen 5,0 mill. kroner. Tømmeromsetningen gjennom Mjøsen Skog endte på et relativt høyt nivå i 2010 etter god etterspørsel og prisøkninger både på sagtømmer og massevirke. I alt kjøpte Mjøsen Skog kbm rundvirke fra skogeierne i løpet av fjoråret til en verdi av 303 mill. kroner. Sammenlignet med 2009 er det en volumøkning på 11 prosent, og i verdi utgjør økningen 26 prosent for alt rundvirke. I Mjøsen Skogs over 100-årige historie er det bare fire år som har hatt høyere tømmeromsetning. Dette var bedre enn vi turde å håpe da vi la budsjettet i slutten av det utfordrende året 2009, og er hovedårsaken til at driftsresultatet ble bedre enn forventet. Alle forretningsområder gikk i pluss i Det betyr at både distriktstjenesten med sin oppdragsvirksomhet, skogbruksplanleggingen og biobrenselomsetningen bidro positivt til driften i løpet av fjoråret, i tillegg til tømmeromsetningen. Distriktstjenesten oppnådde sin høyeste omsetning noensinne med 105,5 mill. kroner. Mjøsen Skogs andelen av tømmerdriftene øker fortsatt. Også oppdragene innenfor skogkultur er økende. Samtidig erfarer vi at det er en vei å gå før investeringstakten på skogkulturområdet er der den skal være. Innen skogbruksplanlegging har Mjøsen Skog en sterk markedsposisjon. Vi leverte i 2010 nærmere 1000 skogbruksplaner som dekker et skogareal på 1,45 mill. dekar. På dette området erfarer vi at det er krevende å ta store løft i utvikling av digitale løsninger som skal spille sammen med resten av verdikjeden, og samtidig skape fullt tilfredsstillende resultater på løpende drift. Omsatt volum av energiflis nådde et nivå på ca løskbm i 2010, og dette er godt over en dobling fra året før. På bio brensel området er vi fortsatt i en oppbyggingsfase, og inntjeningen er ikke på nivå med det som trengs for å drive med sunne økonomisk e resultatkrav, inkludert betaling for råstoffet til skogeier. Økt omsetningsvolum er imidlertid en viktig forutsetning for å etablere en industrielt orientert verdikjede innen biobrensel. Dersom vi skal sikre at skogsiden får sin andel av markedet for fornybar energi er det etter mitt syn nødvendig å være med nå. Vårt finansresultat endte på 7,8 mill. kroner. Den viktigste posten er urealisert verdistigning på Norske Skog-aksjer. Selv om vi solgte en del aksjer i 2010, har vi fortsatt de fleste igjen. Når et samvirkeforetak som Mjøsen Skog skal gjøre opp status er det flere forhold enn bunnlinjen som teller. Vårt viktigste mål er i realiteten hvilke verdier og hvilken nytte vi totalt skaper for skogeierne, og først og fremst for våre eiere. Da blir det også vesentlig å se på hva vi har tatt av kostnader og investeringer i vid forstand for å levere løsninger for morgendagen. Det handler bl.a. om å knytte til seg og bygge opp dyktige ansatte, utvikle konkurransedyktige løsninger og å vise gjennomføringskraft. Markedets dom er i bunn og grunn den viktigste. Og i så måte er det hyggelig at våre markedsandeler holder seg oppe eller øker i Men vi har ydmykhet innfor den viktigste gruppen som skal vurdere årsresultatet. Det er det våre eiere som skal gjøre gjennom andelseiermøter og seinere i Mjøsen Skogs årsmøte. Jeg vil oppfordre våre andelseiere til å møte fram på andelseiermøtet og skogeierlagets årsmøte! Et godt samspill mellom engasjerte eiere og motiverte ansatte er den beste resept for å skape et robust og konkurransedyktig samvirkeforetak. k o m m e n t a r av Erik A. Dahl

3 trelast sagtømmer MASSEVIRKE Kontakt din skogbruksleder for detaljert prisinformasjon! MarkedsBildet n Massevirke betydelig opp (pluss kr/m³) n Sagtømmer betydelig ned (minus 35 kr/m³) n Gode driftsforhold og stor hogstinteresse n Driftskapasiteten utnyttes maksimalt. Kapasiteten er fylt opp n Meget stor etterspørsel etter massevirke n Etterspørselen etter sagtømmer er litt under et normalår n Utnytt prisoppgangen på massevirke. Drei mest mulig av hogsten mot massevirkerike bestand og tynninger. Etterlengtet prisnivå på massevirke Massevirke gran passerer 300 kr/m³ i hele Mjøsen Skogs geografi. Treforedlings industrie ns muligheter til fiberimport til en lav pris er betydelig redusert de siste årene. Industrien i de nordiske landene søker derfor i større grad å dekke sitt råstoffbehov fra hjemmemarkedene. Mjøsen Skog opplever nå meget stor etter spørsel etter massevirke, og det har ført til en betydelig prisoppgang fra årsskiftet. Masse virke gran har en pris på kr/m³, og vi må tilbake til starten av 1990 tallet for å finne tilsvarende priser. Massevirke furu har også et betydelig prisløft og betales med 285 kr/m³ i hele om rådet. Energigran får likedan en betydelig økning på 35 kr/m³ og betales med 280 kr/m³. Markedsmessig er det i dag ingen signaler på at prisnivåene på massevirke skal få en synkende kurve videre utover året. Sagtømmer Flere land økte i 2010 trelastproduksjon betydelig mer enn etterspørselen. Det kan nevnes at Sverige og Finland samlet har produse rt 3 mill. m³ mer trelast i 2010 sammen lignet med året før. Lageroppbygging av trelast på sagbrukene har ført til et press på sagtømmerprisen og vi har vært nødt til å akseptere en prisnedgang fra årsskif tet på 35 kr/m³ på både gran og furu. Trelastmarkedet ser ikke lyst ut for vinteren, men det oppgis at lagrene til sluttkundene er forholdsvis lave, slik at vi får håpe på at det peker oppover igjen når våren kommer. Etterspørselen etter tømmer nå i vinter er litt lavere enn i et normalår. Prisforholdet mellom sagtømmer og massevirke forventes å føre til en lavere sagtømmerandel. Det kan likevel bli en utfordring å oppnå balanse i sagtømmeravsetningen i vinter. Prisbildet hogstperiode 1 4 Virket må være henteklar senest 16. april. Nivå sagtømmerpriser Gran, snittpris: 465 kr/ m³ Furu, snittpris: 440 kr/ m³ Sagtømmerprisene vil variere etter dimensjonssammensetningen. Hvis en har skog hvor en kan få ut en stor gjennomsnittsstokk, vil sagtømmerprisen bli høyere enn snittprisen og motsatt ved små dimensjoner. Nivå massevirkepriser Massevirke gran: kr/ m³ Massevirke furu: 285 kr/ m³ Energigran: 280 kr/m³ Tørrgran: 285 kr/m³ AV BJØRN NÆSVOLD bn@mjosen.no FOTO: Berit sanness 3

4 Lesja Skjåk Her finner du din lokale skogbruksleder DETTE kan vi hjelpe deg med Vinstra n Sluttavvirkning n Markberedning n Planting n Ungskogpleie n Tynning n «VerdiVekst» (Forvaltningsavtaler) n Pleie av kulturlandskap/ rydding av veikant Lillehammer Gjøvik Ottestad FOTO: ANNE MÆHLUM Les mer på 4 MjøsNytt 1/2011

5 FOTO Berit Sanness (1,3 6) FOTO: ANNE MÆHLUM (2) Harald Skjevdal Produksjonsleder Mob Trond Wangen Fron-Ringebu Mob Ronny Hagen Prosjektleder Mob Ola Løkken Sel-Ottadalen Mob Solfrid Marie Lien Lesja-Dovre Mob Egil Malme Sør-Gudbrandsdal Mob Trond Prestrud Sør-Gudbrandsdal Mob Elisabeth Gill Prosjektleder Mob Jon Braastad Produksjonsleder Mob Kjetil Engen Gjøvik Mob Knut Håkon Ouren Gjøvik Starter 1. april Bård Bjørgo Toten Mob Bjørn Eilert Øveraasen Toten Mob Helge Andreas Nordli Produksjonsleder Mob Anders Flugsrud Ringsaker Mob Anne Guri Kløvstad Pådriver Ringsaker Mob Frank Monsen Hedmarken Mob Håvard Dufseth Hedmarken Starter 1. april Tore Bekkedal Eidsvoll Mob

6 Driftskapasiteten i vinter Gode priser kombinert med svært gode driftsforhold har ført til stor pågang etter hogst. Utfordringen er å ha en driftskapasitet som er stor nok til å møte denne pågangen. Mindre kapasitet i Norge Etter flere år med noe lavere aktivitet er vi nå kommet dit at det ikke er overkapasitet på maskiner. Det skyldes flere ting. Det har vært tøffe tider i skogen over flere år. Noen entreprenører har derfor innstilt sin virksomhet. Andre har valgt å kjøre ett skift på grunn av et stramt arbeidsmarked. Økt kapasitet i Mjøsen Skog Selv om dette totalt har ført til mindre kapasitet i Norge, så har vi i Mjøsen Skog fått økt driftskapasitet. Selv med denne økningen er vi nå kommet dit hen at drifter må utsettes til våren. Nesten ingen hogger selv Før om vintrene har noen skogeiere hogd selv. Samtidig har vi sett at kvantumet som har blitt hogd av skogeier selv, har gått ned over tid. Dessverre er denne utviklingen blitt enda tydeligere i vinter. Det er nesten ingen som hogger tømmet sitt selv lengre. Økt omsetning av brensel Omsetningen av brensel øker fortsatt i omfang, og for 2010 ble det omsatt nær løskbm brenselflis gjennom Mjøsen Skog. De store utbyggingene innen vårt nærmarked er fortsatt ikke realisert. Det er imidlertid planlagt utbygging av industrielle anlegg for varmeproduksjon både i Brumunddal og på Raufoss i løpet av det nærmeste året. Oplandske Bioenergi AS holder en veldig høy takt i sine utbyggingsprosjekter, og flere anlegg er satt i drift det siste året. Inneværende fyringssesong leverer Mjøsen Skog til 17 forskjellige varmesentraler. Vi har alle typer anlegg innen vår kundeportefølje, fra små nærvarmeanlegg med et årsforbruk på noen hundre kubikkmeter flis, til store industrielle anlegg med en årsproduksjon på 50 GWh eller mer. I tillegg leveres det flis til gardsvarmeanlegg i nærområdet til vår termi nal på Rudshøgda. Produksjon og omsetning av biobrensel har etter hvert blitt et betydelig aktivitetsområde for Mjøsen Skog. Fra inneværende fyringssesong er det to terrenggående flishoggere som er i drift gjennom hele året. Det er to spesialmaskiner for heltredrift, i tillegg til at det øvrige driftsapparatet blir benyttet på denne typen drifter i perioder det ikke er egnet for å drive ordinære drifter innen sluttavvirkning og tynning. Etter hvert som vi får avsetning for GROT (greiner og topper) i det norske markedet, er det viktig å kunne øke uttaket av dette brenselråstoffet i våre sluttavvirkninger. Brenseltype Skogsflis Terminalflis Sum Mjøsen Skogs leveranser av brenselflis fordelt på stammevedflis (fliset rundvirke fra terminalen på Rudshøgda) og skogsflis (flis av heltre og GROT), løs kbm. 6 MjøsNytt 1/2011

7 Effektive reiseruter Mjøsen Skog har iverksatt tiltak for å prøve å få det apparatet som går hos oss til å øke kapasiteten litt i vinter. Det å ha effektive reiseruter er spesielt viktig. Status for dem som melder inn tømmer nå er at det må settes på drift til våren. Det er god plass for å få utført drifter når vi kommer til våren og sommeren. AV JOHANNES BERGUM jbe@mjosen.no Hogstinteressen er for tiden stor blant Mjøsen Skogs andelseiere. FOTO: EGIL MALME FOTO: PER MAGNE BRYHN Mjøsen Skog FSC-sertifisert I desember 2010 ble Mjøsen Skog FSC-sertifisert av det danske konsulentfirmaet Orbicon, som er Soil Association Woodmarks skandinaviske representant innen FSC-sertifisering. Denne sertifiseringen blir et frivillig tillegg til dagens PEFC-sertifisering. Mjøsen Skog har gjennomført FSC-sertifiseringen som svar på markedssignaler. Det arbeides aktivt for å øke driftskapasiteten i Mjøsen Skog, både for ordinære driftsoppdrag og innen drift av bioenergiråstoff. Det er likevel slik at etterspørselen er større enn det dagens kapasitet kan dekke i de period er det er gode driftsforhol d. Kapasitets oppbyggingen må imidlertid tilpasse s våre avsetningsmuligheter, og da er vi avhengige av at markedet evner og er villig til å betale for brensel fra skog. AV PER MAGNE BRYHN pmb@mjosen.no En andelseier som ønsker å levere FSC-sertifisert virke, må inngå en skriftlig avtale med Mjøsen Skog hvor andelseier forplikter seg til å følge FSCs prinsipper og kriterier. Kravene inkluderer bl.a. å sette av 10 % av skogarealet som et miljøareal. Minimum 5 % av miljøarealet skal forvaltes urørt. I dette arealet inkluderes verneområder, nøkkelbiotoper, viktige naturtyper, rødlista forekomster av sopp, karplanter, m.m., kantsoner, sumpskoger myrskog, reirlokaliteter av rødlista rovfugl, skrapskog, impediment, mindre myrer og vann. Aktuelle arealer skal dokumenteres på kart. Det skal også etableres en forvaltningsplan, som er tilnærmet lik dagens landskapsøkologiske plan. En forvaltningsplan er et tillegg til skogbruksplan. Det utbetales et FSC-tillegg på 10 kr/m³ for FSC-sertifisert virke. I tillegg utbetales det i 2011 et introduksjonstillegg på 10 kr/m³ for dette tømmeret. AV BERIT SANNESS bs@mjosen.no 7

8 Vil satse på skogbruk Mari Meisingset (16) fra Lillehammer har dette skoleåret praksisopphold i Mjøsen Skog som ledd i naturbruksutdanning ved Gausdal vg skole. Jeg trives kjempegodt. Dette er mer spennende enn mye annet. Jeg har allerede bestemt meg for å satse på videre på skogbruk, sier Mari Meisingset. FOTO: EGIL MALME Mjøsen Skog har i flere år hatt elever på natur bruks lin je n/skogbrukselever ved videregående skoler i Innlandet på praksisopphold i bedriften. Én dag i uka er eleven med en av skogbrukslederne på jobb. Erfaringene så langt er gode. Skogbruk er kjempespennende, og jeg lærer noe nytt hver dag. Nå ønsker jeg å gå videre på Sønsterud, sier Mari Meisingset. Valget er skog...fordi det er... Denne våren skal mange elever beslutte hvilken utdanning de ønsker å satse på de neste årene. Har du ungdom i huset som skal ta dette valget, anbefaler vi en titt på før valget tas. Knapt noen annen næring kan tilby et så rikholdig spekter av jobber innenfor sin sektor som skogbruket. Skognæringen baserer seg på stadig mer høyteknologiske løsninger, og skogforvaltningen er kunnskapsbasert og bærekraftig. Skogbruk på videregående nivå Ungdom som skal overta gård med skog kan med fordel velge naturbruk i den videregåend e skolen. Det andre året kan man spesialisere seg i skogbruk. Ønsker man å gå videre på høyskole, kan man skaffe seg generell studiekompetanse i løpet av det tredje skoleåret. Alternativt til tredje skoleår er to år som lærling for å få fagbrev som skogsoperatør. Hvis man ønsker å ta en bachelor i skogfag ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås bør man gå studiespesialisering med realfag. Se Topputdanning ved UMB Skogfaglig kompetanse er etterspurt i Norge i dag. Skogens positive bidrag for å møte de globale klimautfordringene understreker hvordan skogkompetanse vil bli viktigere for samfunnet framover. Aldersfordelingen blant ansatte i skognæringen indikerer dessuten at det vil bli behov for mange kandidater med høyere utdanning om få år. Skogbruksutdanning gir mulighet for å arbeide med bl.a. Skogbehandling, skogsdrift og teknikk Intern og ekstern kommunikasjon, veiledning Skogbruksplanlegging Forskning og utvikling Miljø og sertifisering Foredling av råstoffet til papir, trelast og biobrensel Internasjonalt arbeid Ved UMB får man den høyeste skogfaglige utdanningen i Norge; med bachelor og deretter master i skogfag. Velger man en master i skogfag (forstkandidat) ved UMB, får man en ledelsesutdanning på masternivå. Den naturvitenskapelige plattformen gjør at man kan gå inn i mange typer jobber - nasjonalt og internasjonalt. Forstkandidater får jobb over alt hvor man håndterer skog- og utmark. Se Høyskolen i Hedmark avd. Evenstad tilbyr bl.a. bachelor i skogfag og bachelor i utmarksforvaltning. Se Frister med stipend Gjennom Skoglauget etablerte skognæringen i 2010 en stipendordning for skogfagsstudenter ved UMB. Ordningen finansieres av Mjøsen Skog, de øvrige skogeierandelslagene samt Norskog. Bachelorstipend Pengestipend kr 5000, utbetales etter fullført 1. studieår. Bokstipend kr 3900 og PC-støtte kr 3000 utbetales tidlig i høstsemesteret. Ved studieavbrudd betales pengestipendet tilbake. Ordningen gjelder også for studenter som i løpet av 1. studieår skifter fra annen studieretning til Skogfag. Mastergradstipend Kr pr. student i beste halvdel av kullet (maks 10 studenter). Master(oppgave)pris Kr for beste masteroppgave. 8 MjøsNytt 1/2011

9 Styretur til Ås-miljøet n Spennende n Meningsfullt n Framtidsrettet n Verdt å satse på Både skognæringen og samfunnet har behov for skogbrukskandidater med utdanning fra UMB. Det var (f.v.) UMB-rektor Hans Fredrik Hoen, instituttleder Ørjan Totland og Mjøsen Skogs styreleder Even Mengshoel skjønt enige om da de møttes i begynnelsen av januar. I januar la styret i Mjøsen Skog turen til Ås og hadde møter med ledelsen ved UMB og ved Skog og Landskap. Styret fikk en oversikt over pågående relevant forskning ved begge institusjoner. Det ble også anledning til å utveksle synspunkter på mulighetene for ytterligere kontant og samarbeid i tiden som kommer. FOTO: BERIT SANNESS Kunnskapsbasert og utviklingsorientert bedrift Mjøsen Skog har allerede i dag prosjektsamarbeid med UMB (Universitetet for miljø- og bioviten skap) og med Norsk institutt for Skog og Landskap. -Vi er en kunnskapsbasert bedrift som legger vekt på å være utviklingsorientert. Forskningsvirksomheten ved de to institusjone ne på Ås har derfor stor betydning. Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet, sa adm.dir. Erik A. Dahl i Mjøsen Skog under møtene med UMB og Skog og Landskap. Forskningsbasert undervisning -Vi leverer forskningsbasert undervisning. Det er forskningsvirksomheten ved UMB som er motoren i den faglige utviklingen ved instituttene, sa rektor Hans Fredrik Hoen. Han roste samarbeidet med Skoglauget i forhold til rekruttering til skogbruksutdanningen ved UMB. -Jeg opplever det som en av mine forpliktelser som instituttleder å beholde skogfag som eget studium. Instituttet ønsker økt samarbeid med næringen om masteroppgaver, og vi bør også øke kontakten med skognæringen i prosessen for å utvikle innholdet i studiet, sa Ørjan Totlan d, instituttleder ved Institutt for Naturforvaltning. Skogbruksstudentene på studietur Mjøsen Skog har allerede fulgt opp kontaktmøtet med UMB. Alle skogbruksstudentene i klasse er invitert til et todagers besøk til Mjøsen Skog februar. Formålet er å gi studentene kjennskap til Mjøsen Skog, til utfordringer som næringen er opptatt av og å se på muligheter for masteroppgaver. Studentene vil også møte Skogbrukets Kursinstitutt og Fylkesmannen i Oppland under oppholdet. FOTO: Egil Malme

10 Mjøsen Skog hjelper deg: Frivillig vern eneste farbare vei I Mjøsen Skogs geografi vil frivillig vern-prosesser i bekkekløfter være et viktig bidrag for å komplettere skogvernet i Norge. Bildet er fra Sulustaddalen i Østre Toten kommune. Styret i Mjøsen Skog mener skogeiersamvirkets utstrakte hånd til Staten om frivillig vern av skog er en suksesshistorie. Tvangsvern eller midlertidig vern av privat skog aksepteres ikke. Lansert i år 2000 Med bakgrunn i konfliktsituasjonen i vernearbeidet ble ordningen «frivillig vern» lansert av Norges Skogeierforbund i år Konseptet ble faktisk først testet ut på et temamøte i forbindelse med årsmøtet i Mjøsen Skog i april Det kom ingen motforestillinger fra de omkring 100 tillitsvalgte i salen på forslaget fra direktør Nils Bøhn i Skogeierforbundet. Forslaget ble deretter lansert som Skogeierforbundets nye strategi under årsmøtet i Skogeierforbundet i juni samme år. I perioden gjennomførte Norges Skogeierforbund og Miljøverndepartementet et prosjekt for å etablere egnede rutiner ved gjennomføring av frivillige verneprosesser. I 2003 vedtok Stortinget at skogvernet skulle økes betydelig, uten at det ble kvantifisert, og at dette i all hovedsak skulle skje ved frivillighet. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført som ledd i evalueringen av arbeidsformen, kommer det tydelig fram at konfliktnivået er vesentlig redusert. Derimot er ikke naturvernorganisasjonene fornøyd på grunn av at de ikke kommer i inngrep med prosessene før det «meste er bestemt». Redusert saksbehandling høyere erstatning Undersøkelsen viser også at saksbehandlingstiden har gått vesentlig ned, samt at prosesskostnadene er redusert med ca. 15 % fra tidligere verneprosesser. Også i den offentlige forvaltning benytte s langt mindre ressurser ved frivillige prosesse r. Erstatningsutmålingene i frivillig vern ligger gjennomsnittlig ca. 10 % høyere enn i tradisjonelt vern. Geografisk skjevhet Ved evalueringstidspunktet vises en geografisk skjevhet i tilbudte områder. Konsentrasjonene ligger i Øst-Norge og Trøndelagsfylkene. I rapporten «Frivillig vern av skog evaluering av arbeidsform» stilles det spørsmål ved om de biologisk viktigste områdene kan løses ved frivillighet, eller om det i framtiden også vil bli behov for det tradisjonelle vernet. Naturfaglig evaluering NINA-rapporten «Naturfaglig evaluering av Frivillig vern-områder» konkluderer med at frivillig skogvern bidrar i stor grad til å dekke norsk naturvariasjon. Frivillig vern gir minst like god dekning av viktige naturtyper, leveområder for rødlistearter og store skogområder som det tradisjonelle skogvernet. AV JAN GAUTE LIE jgl@mjosen.no Evaluering av «frivillig vern» I 2009 ga Direktoratet for Naturforvaltning forskningsinstituttene NINA (Norsk institutt for naturforskning) og NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) i oppdrag å evaluere ordningen «frivillig vern». Arbeidet endte i to sluttrapporter; «Frivillig vern av skog evaluering av arbeidsform» utgitt av NINA og NIBR og «Naturfaglig evaluering av Frivillig vern-områder» utgitt av NINA. Gjennomgående høye verneverdier I følge rapporten «Frivillig vern av sko g evaluering av arbeidsform» tilbys det et langt større areal enn Miljøverndepartementets bestilling. Områder som går til vernevedtak i tråd med naturvernloven/naturmangfoldloven (fra 2009) innehar gjennomgående høye verneverdier. Redusert konfliktnivå FOTO: ANNE MÆHLUM Frivillig vern i Mjøsen Skogs område Næringspolitisk rådgiver Jan Gaute Lie er Mjøsen Skogs mann i arbeidet med frivillig vern. Han kan kontaktes på mob Mjøsen Skogs rolle i frivillig vern-prosessen er å bistå aktuelle grunneiere i å forberede tilbud til aktuell Fylkesmann. Mjøsen Skog bidrar også i forhandlinger om erstatningsbeløp, verneforskrift og vernegrense. Forfatterne av NINA-rapporten «Naturfagli g evaluering av Frivillig vernområder» påpeke r at det fortsatt er mangler i skogverne t. I Mjøsen Skogs geografi vil frivillig vern-prosesser i bekkekløfter være et viktig bidrag for å komplettere skogvernet. Også prosesser i lavereliggende områder vil kunne bidra til å dekke mangelen. Vernevedtak som resultat Siden ordningen startet har flere områder i Mjøsen Skogs område blitt vernet etter frivillige verneprosesser. I løpet av 2010 er det fattet vernevedtak i Kongelig Resolusjo n for Sulustaddalen, Svartdalstjern a 10 MjøsNytt 1/2011

11 Personalnytt FOTO: BERIT SANNESS Tilbyr bistand ved verdivurdering av arealer FOTO: GEIR KORSVOLD Forstkandidat Kent Ove Moren (30) begynner i nyopprettet stilling i avdelin g for Areal og Ressurser for å jobbe med eiendomssaker, verditakster, konsekvens analyser og andre ting rundt grunnavståelse. Kent Ove Moren har utmarks utdanning fra Høyskolen i Hedma rk og mastergrad innen skogfag fra UMB på Ås. Han kommer fra stillingen som skogbruksleder i Løten og Vang. Tidliger e jobbet han med verdivurderinger i Nettsko g. Han kan kontaktes på mobil I mange sammenhenger kan det være behov for å vurdere verdien av skogarealer, eller å få utført en skogfaglig økonomisk analyse av ulike tiltak i skogen. Mjøsen Skog ønsker nå å utvikle og øke sitt tjenestetilbud på dette fagområdet. Ny seksjon Mjøsen Skog har nå etablert en ny seksjo n for «Rådgivningstjenester» i avdeling for Areal og Ressurs. Seksjonen skal tilby tjenester innen verdivurderinger/-takster, skogfaglige analyser og rådgivning omkring skogøkonomiske spørsmål. Erstatningssaker ved grunnerverv Det kan være behov for å verdivurdere skog i forbindelse med vern eller grunnerverv av skogarealer. Som en uavhengig part tilbyr Mjøsen Skog nå å utarbeide erstatningstakster ved vern, utbygginger (vei, bane, og utvidelse av Totenåsen naturreservat i Østre Toten kommune, samt Frilset-Jøndal i Eidsvoll kommune. Totalt har vedtak etter frivillig vernprosesser i vårt område berørt omkring dekar produktiv skog ved utgange n av Pågående prosesser Flere områder i Mjøsen Skogs geografi er for tiden i frivillig vern-prosess. I disse tilfellene har Staten ved aktuell Fylkesmann takket ja til tilbudet fra grunn eierne. Anslagsvis berøres dekar produktiv skog i Mjøsen Skogs geografi av pågående prosesser. Ved utgangen av 2010 er det kun to tilbudte områder der Staten ikke har tatt stilling. AV JAN GAUTE LIE jgl@mjosen.no linje, bebygging) eller andre former for grunnerverv. Dette er et nytt tjenestetilbud fra Mjøsen Skog. Eierskifter og kjøp/salg Det kan også være behov for å verdivurdere skogarealet i tilknytning til eierskifte, ved kjøp/salg av skogareal eller i forbindelse med finansiering. Mjøsen Skog tilbyr nå å utføre verdivurderingen i slike tilfeller. Skogøkonomiske spørsmål Mjøsen Skog vil også tilby spisskompetanse innen skogøkonomiske spørsmål. Det kan f.eks. være i form av strategisk planlegging av eiendomsforvaltning over lengre perioder for å optimalisere utnyttelsen av ressursene som er til stede. I forbindelse med eierskifte kan det være ekstra viktig å få gjort slik planlegging. Mange kan ha noe å hente på dette. Alle oppfordres til å ta kontakt med Mjøsen Skog dersom en føler behov for skogfaglig bistand eller rådgivning! AV KENT OVE MOREN kom@mjosen.no Bankkontonummer Vi trenger bankkontonummer på alle andelseiere for utbetaling av utbytte og tømmeroppgjør. Husk også å melde endringer av bankkontonummer. Forstkandidat Håvard Dufseth (28) begynner som skogbruksleder på Hedmarke n og tar over etter Kent Ove Moren, som går over i ny stilling i avdeling for Areal og Ressurser. Håvard Dufseth kommer fra Vang. Han har mastergrad innen skogfag fra UMB på Ås. De to årene etter at han var ferdig på UMB, har han vært trainee på Skog og Landskap. Skogingeniør Knut Håkon Ouren (32) begynner som skogbruksleder på kontorsted Gjøvik. Han har sin skogutdanning fra Evenstad. Før han tok bachelor i skogfag ved Høyskolen i Hedmark tok han fagbrev som skogmaskinoperatør. Knut Håkon Ouren er fra Biri og har siden endt utdanning jobbet i Forsvaret og hos Rørlegger Jørstad. Landbruksøkonom Kjell Joar Rognstad (54) begynner den 1. mars i ett års vikari at som næringspolitisk rådgiver i Mjøsen Skog. Kjell Joar Rognstad gikk ut som landbruksøkonom ved NLH i Han er fra Lillehammer og har arbeidet i ulike stillinger i den offentlige landbruksforvaltningen, fra 1994 hos Fylkesmanne n i Oppland. Rognstad fungerte som landbruks direktør i og er i dag seniorrådgiver samme sted. FOTO: UMB FOTO: BERIT SANNESS FOTO: BERIT SANNESS 11

12 Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks 84, 2601 Lillehammer Årsmøter i skogeierlagene/ Andelseiermøter Mars 2011 Skogeierlagene avholder sine årsmøter sammen med Mjøsen Skogs andelseier møter. Her vil du møte styret i skogeierlag et, representanter fra det lokale skogbruket og fra styret i Mjøsen Skog. Alle andelseiere vil motta innkallin g og årsmelding fra sitt skogeierlag minim um 8 dager før møtet. De som har takket ja til elektronisk masseinformasjon vil motta sakspapirene på e-post. Skogeierlag Møtedato Sted Kl Lesja Onsdag 16. mars Lora Grendehus Dovre Torsdag 17. mars Vertshuset Jetta, Dovre Skjåk Lom Mandag 14. mars Fossberg Hotell, Lom Vågå Tirsdag 15. mars Vågå Hotell Sel Tirsdag 8. mars Grand Gjestegård, Otta Heidal Onsdag 9. mars Weistad Kafe Fron Tirsdag 8. mars Sødorp Gjestegård Ringebu-Fåvang Torsdag 10. mars Ringebu Prestegard Øyer-Tretten Mandag 7. mars Skarsmoen Gård Gausdal Onsdag 16. mars Bødal Bygdahus Fåberg Torsdag 10. mars Jorekstad Biri Tirsdag 8. mars Honne Gjøvik Mandag 7. mars Mæhlum Gård, Vardalsv Østre Toten Mandag 14. mars Hoff Gjestegiveri Vestre Toten Torsdag 17. mars Aas Kommunelokale Brøttum Mandag 7. mars Brøtheim Ringsaker Veldre Onsdag 9. mars Tingvang Nes Furnes Tirsdag 8. mars Kvilheim Vang Løten Torsdag 10. mars Kilde Stange Onsdag 9. mars Egerom, Vallset Feiring Fredag 11. mars Fløygir Eidsvoll Torsdag 17. mars Gamle Nebbenes Kafeteria Ta med deg årsberetningen og møt opp! Velkommen!