Årsoppsummering Nasjonal IKT

Transkript

1 Nasjonal IKT

2 Årsoppsummering 2008 Nasjonal IKT Versjon: 1.0 Dato:

3 Innhold 0 NASJONAL IKT KORT OPPSUMMERT INNLEDNING FORMÅLET MED ÅRSOPPSUMMERINGEN OM NASJONAL IKT UNDERSTØTTELSE AV VIRKSOMHETENES MÅL OG DET HELHETLIGE PASIENT- OG BRUKERFORLØP OVERORDNET OPPSUMMERING FOR STRATEGI OG TILTAKSPLAN SENTRALE SAKER I SAMARBEID OG ARBEIDSFORMER ERFARING FRA NASJONAL IKTS ARBEID I HVORDAN KONTAKTE NASJONAL IKT? VEDLEGG 1 - NASJONAL IKTS VIKTIGSTE ORGANER STYRINGSGRUPPEN NASJONAL IKT PR NASJONAL IKTS PROSJEKTEIERFORUM PR EPJ FAGFORUM PR FAGFORUM ARKITEKTUR PR ORDLISTE Side 2 av 14

4 0 Nasjonal IKT kort oppsummert Nasjonal IKT er RHFenes felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Nasjonal IKT er sammensatt av representanter fra ledelsen i de regionale helseforetakene (RHF) og Helsedirektoratet, samt observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk Helsenett (NHN). Nasjonal IKTs mål og mandat er å være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKTs hovedfokus er utvikling av en nasjonal, omforent tilnærming innen utvalgte satsingsområder. I 2008 har man hatt 5 satsingsområder (Figur 1). Nasjonal IKT er i mindre grad involvert i utvikling, implementering og drift et ansvar de regionale helseforetakene selv har. Figur 1: Nasjonal IKTs satsingsområder for 2008 I 2008 var følgende saker sentrale i Nasjonal IKTs arbeid: - IKT-arkitektur. Ferdigstilling av rapport om felles systemarkitektur for helseforetakene. (Rapporten er tilgjengelig på En felles, tjenesteorientert IKT-arkitektur vil danne grunnlaget for bedre samordning og integrering av IKT-systemporteføljen på sikt. En viktig tjeneste i arkitekturen er Helsetjenesteenhetsregisteret. Dette er et register over den elektroniske adressen til alle som tilbyr helsetjenester i Norge. Nasjonal IKT overleverte registeret til drift i Samhandling. Utarbeidelse av sluttrapporten God vilje dårlig verktøy - et samarbeidsprosjekt med flere aktører. Rapporten kartlegger et område som blir mer og mer ressurskrevende for helsesektoren - Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre. Målet med prosjektet var å få fram mer kunnskap om informasjonsbehovet og kommunikasjonsformer i samhandlingen. Sluttrapporten fra prosjektet er tilgjengelig på - Kjernejournal. Nasjonal IKT er i gang med å kartlegge behov i spesialisthelsetjenesten som en kjernejournalløsning kan understøtte, undersøke det tekniske og juridiske handlingsrommet til en slik løsning, samt innhente erfaringer fra relevante prosjekter nasjonalt og internasjonalt. - Forprosjekt Definisjonskatalog. De regionale helseforetakene har valgt å benytte ulike elektroniske kurvesystemer, noe som fører til et behov for utvikling av felles begrepsdefinisjoner. Et forprosjekt i Nasjonal IKT vurderer mulighetene for dette. - Kvalitetsregistre Proof-of-Concept. Det finnes i dag nærmere 20 nasjonale kvalitetsregistre i Norge. De fleste av disse registrene er isolerte løsninger som ikke har tatt hensyn til hva som finnes av liknende IT-systemer i helsevesenet. Nasjonal IKT støtter gjennomføringen av et Proof of concept - prosjekt for en felles teknisk løsning for dette. Side 3 av 14

5 1 Innledning 1.1 Formålet med årsoppsummeringen Formålet med årsoppsummeringen fra Nasjonal IKT er å gi oppdragsgivere, samarbeidsparter og interessenter et overblikk over arbeidet i regi av Nasjonal IKT. Rapporten beskriver hva vi arbeider med, hvordan vi arbeider, hvordan dagens samarbeidsform fungerer og hvem vi samhandler med. Den trekker frem hovedpunktene i Nasjonal IKTs arbeid I 2008, og peker på arbeid Nasjonal IKT tar fatt på i Om Nasjonal IKT Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjør det mulig å ta ut samhandlings- og effektiviseringsgevinster i helsesektoren. Både effektivitet og kvalitet kan bedres med ny teknologi. Nasjonal IKT ble etablert på initiativ fra Helsedepartementet i styringsdokumentene for de regionale helseforetakene i Nasjonal IKT ble da etablert som en felles strategigruppe for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sammensatt av representanter fra ledelsen i de regionale helseforetakene (RHF) og Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet), samt observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Norsk Helsenett (NHN). Siden etableringen av Nasjonal IKT har det vært arbeidet aktivt for å sikre fagsidens representasjon og deltakelse i det nasjonale IKT-arbeidet. I 2006 ble gruppen styrket med konserntillitsvalgte fra de regionale helseforetakene. Nasjonal IKTs mål og mandat er å være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet gjennomføres i tråd med spesialisthelsetjenestens behov og innenfor rammene av "Samspill 2.0 ; Helse- og Omsorgsdepartementets (HOD) IKT-strategi for helsesektoren. Samspill 2.0 s gjennomgående visjon er et helhetlig pasient- og brukerforløp som understøttes av elektronisk samarbeid. Nasjonal IKT har fokus på strategiske spørsmål. Implementering og gevinstrealisering skjer imidlertid regionalt og lokalt, helt ned til den enkelte medarbeiders arbeidsprosesser og i pasientens møte med helsetjenestene. Derfor påvirker Nasjonal IKT alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, fra RHF og HF, til den enkeltes hverdag. For å styrke arbeidskapasiteten i Nasjonal IKT ble det etablert et programkontor høsten Programkontorets mandat er å koordinere og følge opp prosjektporteføljen til Nasjonal IKT. Programkontoret rapporterer til styringsgruppen for Nasjonal IKT. Figuren nedenfor viser overordnet organisasjonsstruktur mellom sentrale aktører relatert til Nasjonal IKTs arbeid. Side 4 av 14

6 RHFene Helsedir RHF Styrene RHFene Kommune - helsetjenesten Styringsgruppe Interesseorganisasjoner KS DNLF NSF Brukerorganisasjonene +++ Programkontor Sekretariat Prosjekteieṟ forum Norsk Helsenett HFene KITH Kompetansesentre NST NSEP Kunnskapssenteret +++ Prosjekter / tiltak Definisjoner Formell styringslinje Samarbeid og samhandling Figur 1 Overordnet samhandlingsstruktur mellom sentrale aktører relatert til Nasjonal IKTs arbeid 1.3 Understøttelse av virksomhetenes mål og det helhetlige pasient- og brukerforløp En gjennomgang av bruken av IKT i helseforetakene fra 2007 viste at de høyest prioriterte målene er 1 : 1. Støtte helhetlige og standardiserte pasientforløp. 2. Levere informasjon for å støtte ledelsesmessig ansvar. 3. Støtte prosesser for leveranse av god kvalitet. 4. Støtte effektivitetsforbedringer i kjerneprosessene: 5. Utnytte potensielle IKT-synergier. 6. Skape robusthet overfor framtidige endringer. Nasjonal IKTs prosjekter skal understøtte alle disse målene, men ha særlig fokus på å understøtte et mer helhetlig og sammenhengende pasientforløp (se illustrasjon i figur 2 under). Gode løsninger skal tilgjengeliggjøre rett informasjon, på rett sted, til rett tid og i rett format. For å få dette på plass, kreves det forståelse av de organisasjonsstrukturer, samhandlingsmønstre og prosesser som skal understøttes og av de faglige utfordringer medarbeidere i spesialisthelsetjenesten står overfor. På IKT-siden setter dette krav til informasjonsinnholdets kvalitet, struktur og form, og at underliggende IT-prosesser flytter, behandler og tilgjengeliggjør informasjon i forhold til pasientforløpet internt i sykehus, mellom sykehus og 1 Utredning av langsiktig organisering av IKT-området - NASJONAL IKT. Sluttrapport 13. mars 2006 Side 5 av 14

7 mellom de ulike behandlingsnivåene i helse- og omsorgssektoren. IT-prosessene muliggjøres og styres av underliggende applikasjoner, databaser m.m. Samhandlingen setter videre krav til at underliggende teknologi som fysisk infrastruktur, nettverk, herunder helsenettet, etc. er tilstrekkelig utbygget og kompatibelt. Figur 2 Understøttelse av pasientforløp Side 6 av 14

8 2 Overordnet oppsummering for Strategi og tiltaksplan Nasjonal IKTs arbeid i 2008 har vært gjennomført innenfor rammene av gjeldende strategi og tiltaksplan. For hvert satsningsområde er det definert et målbilde. Innenfor alle satsningsområdene har Nasjonal IKT ett eller flere tiltak som skal sørge for at definerte mål nås. Nasjonal IKTs strategi ble revidert våren 2008, og gjelder for perioden Figur 3 illustrerer satsningsområder for 2008, og viser i hvilke fase av prosjektene Nasjonal IKT er involvert. Nasjonal IKTs hovedfokus er på å skape felles arkitektur, og en omforent nasjonal strategi. Enkelte ganger er Nasjonal IKT også involvert i utvikling og implementering, men for det meste er dette ansvarsområder som påhviler de ulike regionale helseforetak. Unntaket vil typisk være utvikling av nye, nasjonale løsninger som skal tilbys alle. Figur 3 Satsingsområder i 2008 og Sentrale saker i 2008 For å gi et innblikk i prosjektene Nasjonal IKT jobber med presenterer vi et utvalg av prosjektene under Prosjekter som er ferdigstilt i 2008 Tiltak 12 Etablere en felles systemarkitektur for helseforetakene som grunnlag for bedre samordning og integrering av systemporteføljen. Tiltak 12 Felles systemarkitektur leverte sin sluttrapport den 10.september Rapporten er første versjon av et styringsdokument for en helhetlig arkitektur. Arkitekturen skal sikre bedre sammenheng mellom virksomheten i helseforetakene og nødvendig IKT-støtte. Målbildet i arkitekturen er en tjenesteorientert arkitektur der dagens store monolitter (eksempelvis PAS/EPJ) er splittet opp. Gjennom en tjenesteorientering vil IT-støtten bedre kunne tilpasses virksomheten etter hvert som denne endrer seg, for eksempel gjennom nye behandlingsformer eller i forbindelse med innføring av ny teknologi. Side 7 av 14

9 Rapporten anbefaler sentrale prinsipper for arkitektur og hvordan dette skal organiseres videre og forvaltes. Arbeidet med å forankre arkitekturen i sektoren startet med en dialogkonferanse om rapporten den 15. januar Rapporten ble vedtatt av Nasjonal IKT, og legger nå arkitekturmessige føringer på IKT arbeidet som pågår i spesialisthelsetjenesten. Rapporten skal vedtas som styringsdokument av styrene i hvert enkelt RHF våren En full realisering av visjonene i styringsdokumentet vil ta mange år og kreve store investeringer, men allerede i 2009 vil arkitekturen ha implikasjoner for f. eks. anskaffelser og vurdering av nye løsninger. At spesialisthelsetjenesten nå har en første versjon av et omforent arkitektur for sektoren, er et viktig steg i riktig retning og en forutsetning for tversgående løsninger. Tiltak 20.2, HER (Helsetjenesteenhetsregister) pilot - Regionalt rekvirentregister. Tiltak 20.2 HER- pilot leverte sin sluttrapport Helsetjenesteenhetsregisteret er et register over den elektroniske adressen til alle som tilbyr helsetjenester i Norge. Tjenesten tilbys over Norsk Helsenett. Tiltaket har oppnådd sine tre hovedmålsetninger: 1. Å sikre at helseforetakene kan ta Adresseregisteret i bruk på en forsvarlig måte gjennom praktisk utprøving (begrenset pilot) 2. Å sikre at Adresseregisteret blir populert med riktig informasjon fra helseforetakene som er i pilot, slik at andre aktører kan se gevinstene ved å ta det i bruk 3. Å sikre samordningen og vedlikeholdet av innhold på tvers av registrene hos helseforetak som er i pilot og som danner grunnlaget for innholdet i Adresseregisteret Selv om prosjektet er ferdigstilt, er ikke alle utfordringer knyttet til felles adresseregister løst. Arbeidet prosjektet har utført vil videreføres i hver region, og i regi av meldingsløftet. Tiltak 19.1 Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre. Sluttrapporten God vilje dårlig verktøy fra Tiltak 19.1 ble levert september Det trengs god kunnskap for å utvikle en god modell for samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Målet med prosjektet var å få fram mer kunnskap om informasjonsbehovet og kommunikasjonsformer i samhandlingen, med vekt på utskriving og oppfølging av pasienter. Prosjektet fant at samhandlingen i utskrivningssituasjonen i liten grad ser ut til å være berørt av den utviklingen som ellers har skjedd i sektoren når det gjelder elektronisk kommunikasjon. I sykehuset brukes elektroniske pasientjournaler, mens kommunene ivaretar intern kommunikasjon gjennom sine journal- og fagsystemer. Men når elektroniske systemer i sykehus og kommuner skal kommunisere skjer det i stor grad via utskrifter på papir som sendes i post eller på faks. Med prosjektet har man fått dypere innsikt i hva som foregår og hva som må på plass for å sikre god samhandling mellom ulike ledd i stadig viktige pasientgruppe omsorgstrengende eldre. Løsningene på Side 8 av 14

10 utfordringene vil trolig være en kombinasjon av organisatoriske, finansielle, teknologiske og prosessmessige løsninger Tiltak som startet opp i 2008 Tiltak 22 Utredning kjernejournal for spesialisthelsetjenesten (ELIN-s Kjernejournal) Elektronisk kommunikasjonen mellom helsepersonell har fram til i dag konsentrert seg om elektroniske meldinger (bl.a. henvisning, epikrise og rekvisisjoner). Helsefaglig meldingsutveksling fungerer godt for planlagte tjenester og når sender og mottaker er kjent på forhånd, men har begrensninger i uplanlagte situasjoner når det haster og når pasienten har vansker med å gjøre rede for seg. Det er behov for en løsning som kan gi rask tilgang til livsviktige og tilrettelagte helseopplysninger i kompliserte øyeblikkelig hjelp situasjoner. Elin-S Kjernejournal er etablert for å kartlegge behov i spesialisthelsetjenesten som en kjernejournalløsning kan understøtte, undersøke det tekniske og juridiske handlingsrommet til en slik løsning, samt innhente erfaringer fra relevante prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet skal legge frem anbefaling for innretning på spesialisthelsetjenestens deltagelse i et evt. nasjonalt kjernejournalprosjekt Tiltak 27 Forprosjekt Definisjonskatalog De regionale helseforetakene har valgt å benytte ulike elektroniske kurvesystemer. En definisjonskatalog er en katalog over begreper og definisjoner av disse. Definisjonene kan være verbale og kan i tillegg være tekniske, dvs. knytte sammen begrepet med andre begreper gjennom formelle relasjoner. Behovet for felles begrepsdefinisjoner i elektroniske kurvesystemer knytter seg til flere bruksscenarier /situasjoner: Utveksling av data. Analyse av longitudinelle data. Enhetlig terminologi i brukergrensesnitt - klinisk personell flytter mellom ulike stillinger og møter ulike systemer med ulik terminologi og underliggende begrepsapparat. Prosjektet skal se på hvordan begrepsdefinisjonene skal tilgjengeliggjøres og også hvilke organisatoriske mekanismer som kan sikre at definisjonene blir implementert i de aktuelle IT-systemene. Tiltak 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett Tiltak 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett er besluttet igangsatt som en videreføring av tidligere prosjekter. Som første leveranse skal prosjektet utarbeide en evalueringsrapport fra tiltak 15.4 Etablering og drift av Folkeregisterkatalog. Sluttrapporten danner grunnlag for søknad om distribusjon av Folkeregisterdata gjennom helsenettet til andre mottakere enn dem som var omfattet av dette pilotprosjektet. En slik søknadsprosess er neste aktivitet i tiltak En kritisk aktivitet i det videre arbeidet blir formell godkjenning av løsningen hos Finansdepartementet. Prosjektet vil også etablere et innføringsprosjekt, Folkeregisteret i Norsk Helsenett, som ivaretar det operative ansvaret for innføring av den etablerte katalogtjenesten. Katalogen tilgjengeliggjør folkeregisteropplysninger på en kvalitetsmessig tilfredsstillende måte med hensyn til tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet via en egnet online kommunikasjonsprotokoll. Prosjektet skal Side 9 av 14

11 også inngå ny avtale med Skattedirektoratet og Finansdepartementet om distribusjon av folkeregisteruttrekk på permanent basis. Tiltak 28.1 Kvalitetsregistre Proof-of-Concept Det finnes i dag nærmere 20 nasjonale kvalitetsregistre i Norge. De fleste av disse registrene er isolerte løsninger som ikke har tatt hensyn til hva som finnes av liknende IT-systemer i helsevesenet. Dette har flere uheldige konsekvenser. På bakgrunn av dette er en felles teknisk løsning for regionalt eide nasjonale kvalitetsregistre utredet. Utredningen konkluderer med at det bør gjennomføres et Proof of concept - prosjekt for en felles teknisk løsning. Tiltaket sees i sammenheng med Forprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt som gjennomføres i regi av HOD. Hovedmålsettingen med prosjektet er å implementere et kvalitetsregister, teste ut tekniske mekanismer, involvere alle helseregioner i arbeidet for å utnytte og bygge kompetanse, videreutvikle teknisk og funksjonelt målbilde. 2.3 Samarbeid og arbeidsformer Det har i sterkere grad enn tidligere blitt arbeidet for å etablere tettere koblinger mot andre, herunder eksisterende prosjekter og aktører som er relevante for Nasjonal IKT og spesialisthelsetjenesten. Et tettere samarbeid mellom prosjektene vil gagne begge parter gjennom bedre informasjonsflyt, læring på tvers og økt gjennomføringsevne gjennom felles ressursinnsats. Nasjonal IKTs arbeid og tiltak oppstår og gjennomføres i samhandlingen mellom ulike aktører; mellom RHFene og HFene, Helsedirektoratet, Norsk Helsenett, HOD, de nasjonale kompetansesentrene med flere. Å etablere og vedlikeholde gode samarbeidsformer er derfor en prioritert oppgave for Nasjonal IKT. 3 Erfaring fra Nasjonal IKTs arbeid i 2008 Nasjonal IKT ser økt samarbeid og bedret samordning som et resultat av arbeidet. Samarbeidet går innad i spesialisthelsetjenesten, og utad mot andre aktører som offentlige myndighetsorganer, private aktører, kommunale initiativer, kompetansesentrene etc. Nasjonal IKT får stadig flere henvendelser av ulike typer, alt fra prosjektideer fra ulike helseforetak til henvendelser fra andre nasjonale aktører som ønsker et samarbeid. Dette er en positiv trend. Utfordringen med dette er at det krever gjennomføringskapasitet i Nasjonal IKT, og vi ser en klar forventning om at Nasjonal IKT responderer med ressurser og beslutningsmyndighet langt ut over det dette samarbeidet er dimensjonert til og har myndighet til i dag. Godt synlige resultater fra tiltak som Nasjonal IKT har initiert og fulgt opp er for eksempel utredningene fra tiltak 12 (Nasjonal systemarkitektur) og tiltak 19 (Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre). Dette er typiske områder der Nasjonal IKT har stor verdi; ved tidlige og strategiske grep for utvikling av spesialisthelsetjenestens IKTløsninger. Disse utredningene ligger til grunn for et langsiktig utviklingsløp som adresserer viktige og voksende utfordringer for den sammenhengende behandlingskjeden, for den kliniske arbeidssituasjon og for en effektiv og sikker behandling. Det er imidlertid viktig for Nasjonal IKT å understreke at realiseringen av målbildene disse rapportene og strategiene peker på, vil være ressurskrevende og kreve mange års utvikling av IKT-løsninger, prosesser og organisering. Side 10 av 14

12 Nasjonal IKTs EPJ Fagforum og Arkitektur Fagforum leverer viktige bidrag og føringer når det gjelder å styre IKT utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. I gruppene utvikles det over tid et felles syn få sektorens utfordringer. Dette vil bidra til at de ulike RHFene i større grad arbeider i samme retning, og er en forutsetning for å skape enhetlige, nasjonale løsninger på sikt, samt for å unngå dobbeltarbeid og dubleringer. Arbeidet styrker det faglige arbeidet innenfor sentrale områder som helsefaglig IKT og arkitektur både nasjonalt og regionalt. Gruppene bidrar også til at lokale og regionale initiativ i større grad utvikler seg koordinert i en styrt retning. Nasjonal IKT har styrket sin posisjon som synlig aktør; som premissgiver og samhandlings- og kommunikasjonspart for IKT i spesialisthelsetjenesten. For aktører i sektoren og for aktører utenfor, er Nasjonal IKT det naturlige startpunkt når forhold knyttet til IKT skal diskuteres nasjonalt. Flere og flere forhold havner hos Nasjonal IKT som en del av saksgangen. Stadig flere blir også oppmerksomme på mer indirekte resultater fra arbeidet. Jevnlige møter og kontakt legger til rette for samordning på tvers av enheter i sektoren, løsning av felles problemer og utfordringer, deling av metodikk, kompetanse og informasjon i sektoren og overfor andre sektorer. Det bidrar også til konsensusdannelse når det gjelder langsiktige målbilder og veien en må gå for å oppnå disse målbildene. En hovedkonklusjon fra arbeidet i Nasjonal IKT i 2008 er at å løse felles utfordringer nasjonalt, og å koordinere og samordne sin aktivitet i større grad enn det som var situasjonene tidligere, er hensiktsmessig. Samarbeidet gir verdifulle bidrag både kvalitets- og ressursmessig. Erfaringen viser imidlertid at nåværende organisering har tydelige begrensninger, særlig med hensyn på ressurser og gjennomføringskraft. For å løse disse utfordringene har Styringsgruppen for Nasjonal IKT igangsatt prosjektet Langsiktig organisering av IKT-området. Prosjektet skulle se på hvordan IKT- arbeid i spesialisthelsetjenesten kan organiseres i framtiden, og styringsgruppen anbefalte etablering av Norsk Helse IKT til å videreføre arbeidet med Nasjonal IKT. Arbeidet ble avsluttet inntil videre i desember I forbindelse med Samhandlingsreformen er det ventet at Helseministeren vil fremlegge forslag til grep som vil omfatte hele helsesektoren (ikke bare spesialisthelsetjenesten) i løpet av april IKT vil få en sentral plass i denne reformen. Nasjonal IKT har gjennomført flere samtaler/møter med HOD i denne forbindelse og HOD har fått en god gjennomgang av arbeidet som har vært gjort i prosjektet Langsiktig organisering av IKTområdet. Det er viktig at premissene fra HOD legges før RHF-ene eventuelt gjør endringer i sin organisering av IKT-området. Nasjonal IKT vil derfor videreføres i sin nåværende form fram til samhandlingsreformen er presentert. Det vil deretter vurderes hvordan RHF-ene best kan tilrettelegge sin IKT-virksomhet i henhold til føringene fra HOD. 4 Hvordan kontakte Nasjonal IKT? Programkontoret Nasjonal IKT kan kontaktes vedrørende arbeidet i Nasjonal IKT: Dagfinn Hallseth Tlf: Dagfinn.Hallseth@no.pwc.com Tore Totland Tlf: Tore.Totland@no.pwc.com Side 11 av 14

13 5 Vedlegg 1 - Nasjonal IKTs viktigste organer 5.1 Styringsgruppen Nasjonal IKT pr Adm. dir. Herlof Nilssen, Helse Vest RHF (leder) Avdelingsdirektør Asbjørn Seim, Hdir Direktør Prosjekter og Teknologi Bård Helge Hofstad, Helse Midt-Norge RHF. Konserndirektør Steinar Martinsen, Helse Sør-Øst RHF Professor/kommunelege Anders Grimsmo, Helse Midt-Norge RHF IT-leder Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Seksjonsleder Torhild Heggestad, Haukeland Universitetssykehus Medisinsk fagsjef IT og analyse Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst RHF Seniorrådgiver Kai Rune Furberg, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Konserntillitsvalgt (SAN), Siri Cathrine Rølland, Helse Sør-Øst RHF Konserntillitsvalgt (Unio), Kirsti Jackobsen, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Steinar Lund, Helse- og omsorgsdepartementet (observatør) Adm. dir. Mette Vestli, Norsk Helsenett (observatør) Programkontoret Nasjonal IKT, Dagfinn Hallseth, (rådgiver) PricewaterhouseCoopers Programkontoret Nasjonal IKT, Tore Totland, (rådgiver) PricewaterhouseCoopers 5.2 Nasjonal IKTs Prosjekteierforum pr Konst. direktør IKT, Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Spesialrådgiver IKT Torunn Skancke, Helse Sør-Øst RHF IKT-direktør Hallgeir Lien, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHF IT-sjef Arild Pedersen, Helse Midt-Norge RHF Daglig leder, Paul Gundersen, Helse Midt-Norge IT (Hemit) IT-leder Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Direktør Ole Jan Hauge, Helse Nord IKT Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Prosjektdirektør Johnny Heggestad, Helse Vest RHF Adm. dir. Mette Vestli, Norsk Helsenett Seniorrådgiver Ellen Strålberg, Avdeling IT-strategi, Helsedirektoratet 5.3 EPJ Fagforum pr Førsteamanuensis/Overlege Arild Faxvaag, St.Olavs hospital HF, Helse Midt-Norge RHF (Leder) Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling, Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst RHF Rådgiver, seksjon for IKT Andreas Hering, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF Seksjonsleder dr.med. IT-avdelingen Hallvard Lærum, Rikshospitalet HF, Helse Sør-Øst RHF Direktør Strategisk enhet Hans Nielsen Hauge, Sykehuset Østfold, Helse Sør Øst RHF Klinikkleder, kirurgisk klinikk, Namsos, Wenche P Dehli, Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Midt-Norge RHF Overlege/Leder Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Jan Strømer, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Helse Nord RHF Seksjonsleder Fagavdelingen, Elisabeth Mentzoni, Nordlandssykehuset HF, Helse Nord RHF Rådgiver Darlén Gjølstad, Avdeling IT-strategi, Helsedirektoratet Trond S Johansen, NSEP (Sekr.) Side 12 av 14

14 5.4 Fagforum Arkitektur pr Avd. leder Anvendelse Per Olav Skjesol, Hemit (Leder), Helse Midt RHF Virksomhetsarkitekt Torill Kristiansen, Hemit, Helse Midt RHF Prosjektleder - Samvirkende kliniske informasjonssystemer Ronny Thommassen, Helse Nord IKT, Helse Nord RHF Leder Sikkerhet og Arkitektur Axel Bull, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst RHF Leder, Kompetansesenter for Arkitektur og Samhandling Andreas Brunvoll, Ullevål Universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF Systemarkitekt Torgny Neuman, Helse Vest IKT AS, Helse Vest RHF Integrasjonsarkitekt Terje Bremnes, Helse Vest IKT AS, Helse Vest RHF Side 13 av 14

15 6 Ordliste BIT DNLF EbXML ELIN EPJ eresept HEMIT HER HF HOD IHE IKT IPLO KITH KOKOM KS MRF NAV NHN NOU NSEP NSF NST PKI PLO RHF Helsedir SINTEF SKD SSP Bransjeorientert IT-prosjekt Den norske Legeforening Rammeverk for meldingsutveksling ELektronisk Informasjonsutveksling mellom praktiserende leger og samarbeidende personell og institusjoner Elektronisk pasientjournal Program for innføring av løsning for elektroniske resepter Helse Midt Norge IT Helsetjenesteenhetsregisteret ("Adressekatalogen") Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet Integrating the Healthcare Enterprise Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Individbasert pleie- og omsorgssystem Kompetansesenter for IT i sosial- og helsesektoren Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Kommunenes sentralforbund Medisinsk fødselsregister Arbeids- og velferdsforvaltningen Norsk Helsenett AS Norges offentlige utredninger Norsk senter for elektronisk pasientjournal Norsk sykepleierforbund Nasjonalt senter for telemedisin Public Key Infrastructure Pleie og omsorg Regionalt helseforetak Helsedirektoratet Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole Skattedirektoratet Standardiserings- og samordningsprogrammet Side 14 av 14