Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2013/HP Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2013 og handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2013/HP 2013-2016. Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016."

Transkript

1 Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2013 og handlingsplan Side 1

2 INNHALD Forord av ordførar Målkart 4 Forslag til budsjett 2013 og handlingsplan rammetillegg, rammeauke , m.v. Forslag driftsrammer 2013 og retningsgjevande rammer Forslag investeringsbudsjett kommentarar 13 Forslag investeringsbudsjett taldel 18 Netto driftsresultat 22 Økonomiutvalet si innstilling til vedtak 23 Grunnlag og premissar for handlingsplanen Folketalsutviklinga 26 Statsbudsjettet 2013 og kommunane 27 Fellesinntekter/-utgifter Finansutgifter/-inntekter Andre fellesinntekter/-utgifter Oppsummering/saldering fellesinntekter/-utgifter Pensjonsutgifter og pensjonskostnader ETATSDEL Sentraladministrasjonen 39 Etat for skule og barnehage 43 Etat for helse, sosial og omsorg 47 Etat for lokal utvikling inkl. VA 58 Klepp kyrkjelege fellesråd 62 VEDLEGG Særutskrift møtebok frå møte i formannskapet/økonomiutvalet , f.sak 99/12 Budsjettforslag frå kontrollutvalet Budsjettskjemaer: Økonomisk oversikt - drift og investeringar Side 2

3 FORORD VED ORDFØRAR Handlingsplanen og budsjettet er den viktigaste saka me behandler. Med mange nye politikarar i både hovudutval, formannskap og kommunestyre var det stort behov for å verte godt kjende med tenestene til kommunen. Det vart bestemt i løpet av budsjettprosessen i fjor at ein ynskte ein grundigare prosess denne gongen. Arbeidet starta tidlegare for politikarane sin del enn før. Hovudutvala har gått nøye gjennom kvar sine tenesteområde for å vera godt kjende med kva tenester kommunen tilbyr, kor mange som nyt godt av dei og kva kvalitet me har lagt oss på. Eit fokus har vore kva som er lovpålagde tenester og spørsmålet om kva kvalitet som er lovpålagt. Det siste spørsmålet hadde ikkje eit svar med to strekar under. Det har vore ein nyttig og lærerik prosess. Det har vore litt fokus på Ordførar Ane Mari Braut Nese (H) budsjettprosessen i Klepp, som frå før er spesiell. Rådmann og hans stab presenterer ikkje eit ferdig saldert budsjett. Han legg fram eit budsjett som viser fortsett drift, kun justert for løns- og prisvekst. Nye tiltak og nye krav utanfrå i forhald til forrige år vert presenterte for politikarane. På denne måten vert politikarane involverte tidleg og får kunnskap om tenestene og den økonomiske situasjonen som er heilt unik. Politikarane i hovudutvala har denne gongen også teke del i jobben med å sortere og prioritere dei nye oppgåvene og tiltaka i sine respektive utval/tenesteområde. Økonomiplanutvalet har sidan fordelt midlane slik det synest mest naturleg. Eg trur prosessen kan oppsummerast slik: I Klepp kan politikarane seia at det er vårt budsjett. Økonomiutvalet og i siste runde kommunestyret fordeler budsjettet i rammer. Dette betyr at kvar etat får sin pott med pengar. Det er hovudutvala som prioriterer korleis dei skal bruke pengane. Me ser at veksten i løyvingane til kommunane ikkje står i forhald til veksten i kommunen vår. Dette betyr at me må følgje nøye med og tenke kreativt for å få kronene til å strekkje til. Samhandlingsreformen og samarbeidet med nabokommunane har ført med seg mange gode nye tiltak og måtar å arbeide på. F.eks prosjektet Kvardagsrehabilitering som me trur vil vera nyttig for både innbyggjarar, helse, livskvalitet og kommuneøkonomi, og som me har valt å prioritere med det første. I så måte vart Helse og Omsorg budsjettvinnar i år. For å få til dette og andre prosjekt i samhandlingsreformen, såg formannskapet seg nøydde til å stramme inn drifta på andre område. Dette blir hovudutvala sine oppgåver frå nyåret. Det er dei som er nærast på tenestene og ser best kvar ein kan gjera endringar med akseptable konsekvenser. Det er i forslaget i år brukt litt pengar frå fond til drifta. Økonomiutvalet anser dette som forsvarleg for denne gong. Det er ikkje noko me kan basera drifta på kvart år. Då forsvinn fondet raskt. Me har sett det som nødvendig for å koma over ein kneik der ein snur i frå å reparare sjukdom og skader til å forebyggje. I ein periode må me gjera mykje av begge, og det krever meir. Arbeidet i økonomiplanutvalet har vore svært godt. Ein har lytta til alle innspel, og til alle sine meiningar med respekt. Det har vore gode diskusjonar og rom for å tenke høgt. Eit einstemmig forslag frå økonomiplanutvalet viser at det er innbyggjarane sitt beste som er målet. Med eit stramt og fornuftig budsjett har me all grunn til å tru at Klepp kjem til å vera ein god kommune å bu i også dei neste åra. For økonomiutvalet Ane Mari Braut Nese ordførar Side 3

4 1. MÅL-KART INNBYGG- ARAR Kommunemål Indikatorar Metode Resultat 2011 Mål 2013 God service overfor publikum Innbyggjarane skal oppleve å bli tatt på alvor i møte med kommunen sine tilsette. BU Ikkje gjennomført 80% 5 og 6 Publikum er nøgde med tenestene BU Ikkje gjennomført 80% 5 og 6 Tilgjengelige og gode nettsider Norge.no 5 stjerner 5 stjerner Brukartilpassing Norge.no 77% 75% Tilgjenge Norge.no 75% 75% 0-toleranse for mobbing i skulane Trivsel, fagleg rettleiing, elevdemokrati og fysisk læringsmiljø over landsgj snitt Statistikk Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår Elevundersøkinga gj snitt av 7. og 10. steg 9 1. tertial 2012 Trivsel: 4,3 Elevdem: 3,7 Fysisk læringsmiljø: 3,2 Fagleg rettleiing: 3,4 0 Trivsel: 4,5 Elevdem: 3,5 Fysisk læringsmiljø: 3,1 Fagleg rettleiing: 3,3 God kvalitet og tilgjenge på tenestene Alle nyfødde skal få besøk av helsesøster innan 14 dagar Fristane i undersøkingssaker barnevern skal haldast Elevutbyttet skal vera over landsgjennomsnittet Statistikk Statistikk Testar i lesing 1-3,rekning 1-2 Nasjonale prøver (N p) og Eksamen (Eks) snitt av faga eng, no, matem. 100% 97% Lesing: 9,7 % under grense Rekning: 13,5 % under gr N p 5. steg: 1,9 N p 8. steg: 2,9 Eks: 3,3 (2012-tal) 100% 100% Lesing: 15 % under grense Rekning: 17,5 % under gr 5. steg: 2,1 8. steg: 3,2 Eks: 3,4 Side 4

5 Det skal vere tilstrekkeleg med heildøgnsplassar KD, statistikk 8-10 på venteliste 100% dekning Innbyggjarane er i stand til å bu heime, trass store hjelpebehov Ressursbruk pr. brukar i heimetenesten 3,1 tim. pr.veke Min. 3,6 tim. pr.veke Brukarundersøking Blir gjennomført i 2013 Aktivitet og arbeid framfor sosialhjelp Det skal ikkje mangla bustader for vanskeligsstilte Kvalifiseringsprogram i NAV skal nyttast aktivt Fleire skal koma ut i arbeidslivet etter endt kvalifiseringsprogram Venteliste Statistikk Statistikk Pr. des 2011 var det 21 på venteliste (Kleppetunet og pensjonatet ikkje medrekna) 23 deltakarar har avslutta- 1 til arbeid/anna Under 20 på venteliste 28 personar 30% (nasjonalt mål) Oppfølgingkommunen sitt ansvar i samhandlingsreform en Ein trygg kommune Snu i døra Alle utskrivingsklare pasientar skal tas imot frå første dag Nye, førebyggande tiltak skal setjast i verk Tal på kommunale tiltak som skal redusera skader og ulukker Statistikk 12 deltakarar: 4 til arbeid m/lønnstilskot 5 til statlige tiltak/sjukemelde 3 til passive løysingar Samhandlingsreformen er ikkje iverksett på ventelista 0 liggedøgn KD Oppstart strakshjelp døgntilbod Oppstart frisklivsentral KD 5 Min 5 Ein bærekraftig folketilvekst Kommunen skal ha ein folketilvekst som mogleggjer at tenestetilbod og tenestenivå vert oppretthalde SSB, statistikk 2,5 % Side 5

6 MEDAR- BEIDARAR Kommunemål Indikatorar Metode Resultat 2011 Mål 2013 Klepp kommune skal vera ein attraktiv arbeidsplass Sjukefråver (Blir rapportert pr.tertial) Tilfredse arbeidstakarar Statistikk Medarbeidarkartlegginga 6,9 % Helheitlig vurd. 4,7 Under 6 % 5 Kompetente medarbeidarar Fagpersonell i alle fagstillingar KD Ped leiarar: 78% Sjukepl.inst. 91% Sjukepl. hj.syk 100% 100 % 100 % 100 % Auke i talet på lærlingar KD 1,9 pr tusen 2 pr tusen SAMFUNN/ MILJØ Kommunemål Indikatorar Metode Resultat 2011 Mål 2013 Deltaking i lokalsamfunnet for alle Klepp skal vera attraktiv for allsidige og arbeidsintensive næringsetableringar Tal bygningar og fellesområde tilrettelagt for alle Leggje til rette for nyetabler-ingar, særleg for miljø- og teknologibaserte verksemder. Auke talet på arbeidsplasser i Klepp mellom anna for å redusere omfanget av arbeidsreiser KD 5 tiltak Tiltak i 5 bygg/område Evaluering Statistikk SSB Greater Stavanger Areal reg. til nær-ing som ikkje er utbygd: Ca. 354 da arbeidsplassar (2011) Kunna dekka etterspurnad for prioriterte verksemder 7715 arbeidsplassar Levande landskap Redusert omdisponert naturareal Redusert avgang jordbruksjord Redusert klimagassutslepp Godt utbygd turvegnett Statistikk (markslag) (daa) Statistikk (daa) CO 2 -ekv. (tonn) Jfr. Klimaplanen Km turvegar pr innb Omd da. Omd. 2011: 103 da Mindre enn 50 da Mindre enn 100 da Side 6

7 ØKONOMI Kommunemål Indikatorar Metode Resultat 2011 Mål 2013 Sunn kommuneøkonomi som sikrar handlingsrom Revisor skal finna internkontrollen/- rutinane tilfredsstillande KD/revisjonsrapport Merknadar frå revisjon vedr.: Moms-komp Tilskot ressurs-krevj. brukarar Finansreglem Unngå nye rutinesvikt/ feilfunn Ta vare på kommunen sine eigedomar Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Andel lånefin. av invest. Netto lånegjeld i % driftsinntektene Gjennomføra vedlikehaldet slik at kvaliteten på bygg og anlegg blir i samsvar med gjeldande regelverk og kommunale vedtak Økonomiske ressursar brukt til vedlikehald/vaktmeister pr. m2 Rekneskap Evaluering Rekneskap 143 4,3 % 8 % 70 % 48 % >2 % > 5 % <70 % < 50 % Pålegg og kjende manglar skal vera konsekvensvurderte og evt. utbetra innan 12 månader. 150 KD = Kommunale data BU = Brukarundersøking Side 7

8 2. ØKONOMIUTVALET SITT FORSLAG TIL BUDSJETT/ HANDLINGSPLAN Driftsrammer og investeringsbudsjett Total omsetnad 2.1. Innleiing Økonomiutvalet er opptatt av at det etablerte tenestetilbodet i Klepp kommune skal kunne oppretthaldast. Ambisjonen er vidare å kunne styrke dei områda som treng det mest. Økonomiutvalet ser at dette blir vanskeleg å oppnå. Pressa økonomi, store folketalsendringar og nye/auka oppgaver jf. m.a. samhandlingsreformen - skaper store utfordringar for Klepp og kommunesektoren forøvrig i åra framover ser ut til å bli eit relativt godt økonomisk år for kommunesektoren og for Klepp kommune. God skatteinngang har gitt oss noko større økonomisk handlingsrom, og alt tyder på at vi vil gå ut med overskot i Men samstundes er presset på einskilde tenesteområde stort, og i etat for helse, sosial og omsorg går det mot underskot til tross for rammestyrking både i 1. og 2.tertial. Målt i høve til oppjustert anslag for reknskapstal i 2012 vert realauken i dei frie inntektene i 2013 bra men heller ikkje meir enn det må vera. I oppsummering av frie inntekter lengre bak i heftet ser vi at den er ca. 14 mill. eller ca. 1 ¾ %. Regjeringa meiner at dette skal kompensere for dei demografiske endringane, dvs. folketalsutviklinga samt for auka pensjonskostnader. Dei demografiske endringane påvirker etterspurnaden etter tenester i dei ulike aldersgruppene, og økonomiutvalet har etter beste evne søkt å fordele realauken mot dei gruppene som treng det mest. Prosentandel av folketalet i ulike aldersgrupper pr Kjelde: SSB Klepp Rogaland Landet I dette bildet er det ei utfordring at mange økonomisk tunge brukarar tilhøyrer dei 0-5 år 9,6 8,6 7,5 aldersgruppene som i inntektsystemet gir 6-15 år 15,1 13,5 12,4 minst uttelling i dei frie inntektene pr. innbyggjar. Dette gjeld dei mellom 18 og år 66,1 67,0 67, år 6,7 7,3 8,7 år. Ein god del av våre mest hjelpetrengande brukarar er under år 2,1 2,9 3,6 år. 90 år og eldre 0,4 0,7 0,8 Samstundes viser folketalsfordelinga jf. tabell framføre - at vår andel av eldre over 67 år er lågare enn i Rogaland og heile landet sett under eitt. Isolert sett gir dette stort trekk i rammetilskotet. Folketalsframskriving Klepp kommune Kjelde: SSB år år år år år år og eldre Sum Men dette vil koma til å endra seg i løpet av nokre år. Iflg. SSB sine folketalsframskrivingar jf. tabell til venstre - vil talet på personar over 67 år i Klepp auke med med over 22 % fram mot Vi vil Side 8

9 kome til å sjå ein stor auke også på landsbasis, men truleg ikkje så mykje som i Klepp. Økonomiutvalet rekner uansett med at styresmaktene kompenserer for dei demografiske endringane i åra framover. I forslaget til handlingsplan for åra er det lagt inn forventning om årleg realauke i dei frie inntektene på 14 mill. Anslaget er rekna ut frå stipulert andel (3,3 o/oo) av 4 mrd. Denne forventede realauken gjer at ein i stor grad kan oppretthalde aktivitetsnivået - og samstundes demme opp noko for auka etterspurnad etter kommunale tenester men langt frå nok. Jf. omtale av tiltak utanfor ramma nedanfor. Paralellt med styrking av rammene vil økonomiutvalet påpeike at etatane og hovudutvala har ansvar for å drive mest mogleg kostnadseffektivt herunder sjå på tenester og aktiviteter som kan drivast rimelegare - utan å forringe kvaliteten. Økonomiutvalet har difor lagt inn trekk i rammene til dei tre etatane frå 2014 på tils. 4,5 mill. årleg. 2.2 Forslag til rammestyrking/-endringar i perioden I mill.kr ETAT/RAMMEOMR. Tiltak/teneste SENTRALADM. KS-kontingent.,IT-drift, endr. rammetilsk.(-vergemålsref.) 0,7 0,7 0,7 0,7 SKULE OG BARNEHAGE Nye lærerstillinger, diverse endringer rammetilsk.(skule/barneh.) 1,9 3,6 3,6 3,6 Forventet innsparingstiltak -2,5-2,5-2,5 SUM skule og barnehage 1,9 1,1 1,1 1,1 HELSE,SOS OG OMSORG Generell rammestyrking, endring rammetilskotet(-øyebl.hjelp/rus) 11,0 11,0 11,0 11,0 Forventet innsparingstiltak -1,5-1,5-1,5 Prosjekt kvardagsrehabilitering 1,3 1,3 SUM helse,sosial og omsorg 12,3 10,8 9,5 9,5 LOKAL UTVIKLING Oppvekstleder, brann, tilsk.idr.lag endr. i rammetilskotet(rus) 1,5 1,5 1,5 1,5 Forventet innsparingstiltak -0,5-0,5-0,5 SUM lokal utvikling 1,5 1,0 1,0 1,0 KYRKJA Generell rammestyrking 0,1 0,1 0,1 0,1 Netto rammetillegg/-endringar 16,5 13,7 12,4 12,4 Økonomiutvalet påpeike at dei formåla som er knytt til rammetillegga, og som er lista opp i oversikten framføre er retningsgjevande. Økonomiutvalet føreset at hovudutvala foretar den endelege vurdering og fordeling av midlane. Side 9

10 2.3 Forslag til netto driftsrammer Inkl. foran nemnde tillegg/endringar vert det gitt følgjande netto driftsrammer i perioden: Rammer i mill.kr Sentraladministrasjonen 35,4 34,9 35,4 34,9 Skule og barnehage 376,7 381,4 383,4 383,4 Helse, sosial og omsorg 286,9 286,3 285,2 291,2 Lokal utvikling 76,4 75,1 76,7 76,7 Kyrkja 7,9 7,9 7,9 7,9 SUM 783,3 785,6 788,6 794,1 Netto driftsrammer 2013: 783,3 mill.fordelt i prosent pr. rammeområde 36,6 9,8 1,0 %-fordeling pr. etat 4,5 48,1 Sentraladministr asjonen Skule og barnehage Helse, sosial og omsorg Lokal utvikling 2.4 Nominell og reell rammeauke Tabellen viser at det er gitt ei samla realauke i netto driftsrammer frå 2012 til 2013 på 2,0 %. Beløp i mill.kr Korr. rammer Korr.rammer Nominell Realauke auke i % i % Sentraladministrasjonen 33,3 34,9 4,8 1,5 Skule og barnehage 363,2 376,7 3,7 0,4 Helse, sosial og omsorg 266,0 286,9 7,9 4,6 Lokal utvikling 72,7 75,4 3,7 0,4 Kyrkja 7,6 7,9 3,9 0,6 SUM 742,8 781,8 5,3 2,0 Tala er korrigert for eingongsløyvingar og særskilde rammeauke, herunder midlar til val (2013), midlar til ekstraordinært vedlikehald (2013/2013) og midlar til ekstraordinært tilskot til idrettslag (2012). Rammetillegg gitt ved 1. og 2.tertial 2012, og som skal vidareførast, er tatt med. 2.5 Spesifiserte driftsrammer 2013/retningsgjevande driftsrammer Side 10

11 RETN.GJEVANDE DRIFTSRAMMER Pr Økonomiutvalet si innstilling oekpl /rev.rammer Beløp i 1000 kr 2013-priser Pris-/lønsjusteringsfaktor 2013: Tillegg/ JUST. Tillegg/ JUST. Tillegg/ JUST. Tillegg/ JUST. Tillegg/ JUST. 3,20 Øvrige rammer RAMME Pris/ endringer RAMME Pris/ endringer RAMME Pris/ endringer RAMME Pris/ endringer RAMME Pris/ endringer 3,40 Skule og barnehagek.sak lønns- v/politisk RAMME K.SAK lønns- v/politisk RAMME K.SAK lønns- v/politisk RAMME K.SAK lønns- v/politisk RAMME K.SAK lønns- v/politisk RAMME 3,50 Helse,sos og omsorg98/11 just. behandl. 98/11 just. behandl. 98/11 just. behandl. 98/11 just. behandl. just. behandl. SENTRALADM Rammetillegg v/1.tertial Pris- og lønsjustering Redusert pensjonspremie Rammetillegg SUM SENTRALADM SKULE OG BARNEHAGAR Rammered.: Red.STP-pensj. (overf. h/s/o) Rammetill.v/1.tertial-12 (komp.endr.kont.støtte) Overført strømbudsjett til LU Pris- og lønnsjustering Redusert pensjonspremie Rammetillegg pr Innsparingstiltak SUM SKULAR OG BARNEHAGAR HELSE OG OMSORG Overført fra skule & barnehage Rammetillegg v/1.tertial Pris- og lønnsjustering Rammestyrking-12: Fra overskot Redusert pensjonspremie Utsett oppstart ny avd. Kleppheimen 1 år Rammetilleg pr Prosjekt kvardagsrehabilitering Innsparingstiltak SUM HELSE,SOSIAL,OMSORG LOKAL UTVIKLING Strømbudsjett overført fra skule og barneh Pris- og lønnsjustering Redusert pensjonspremie Rammetillegg pr Innsparingstiltak SUM LU KYRKJA Rammetillegg v/1.tertial Pris- og lønnsjustering Rammetillegg pr SUM KYRKJA SUM TOTAL Side 11

12 2.7. Investeringsbudsjett Totalt vert det budsjettert med 448 mill. i investeringar i perioden. Økonomiutvalet viser til brei omtale av investeringane nedanfor. Investeringane krev bruk av lån på 313 mill. herav nytt låneopptak på 303 mill. Tidlegare opptatte, ubrukte lånemidler frå 2012 utgjer resterande 10 mill. 313 mill. inneber ein låneandel på 70 %. INVESTERINGAR mill.kr. %-andel SENTRALADM./IT 24,0 5,4 BUSTADER 37,6 8,4 SKULE 183,6 41,0 BARNEHAGE 45,5 10,2 HELSE/OMSORG 48,5 10,8 KYRKJE/GRAVPLASSER 29,5 6,6 SAMF./GANGVEGER/TEKN. 44,7 10,0 VATN/AVLØP 34,5 7,7 SUM 447,9 100,0 Graf som viser årlege budsjetterte investeringsutgifter og låneandeler i mill.kr Investeringer Bruk av lån 448 mill. 313 mill Total omsetnad Det er budsjettert med ei total 0 omsetning i 2013 på 1,3 mrd. kr. I tabellene og grafane nedanfor er inntekts- og utgiftssida grovfordelt h.h.v. i mill.kr og i %: TOTAL OMSETNING INNTEKTER 2013 I MILL.KR. DRIFTSINNTEKTER 1074 RENTEINNT./UTBYTTE 39 BRUK AV LÅN 146 MOTT.AVDRAG/KAP.INNT. 22 BRUK AV FOND 18 SUM 1299 TOTAL OMSETNING UTGIFTER 2013 I MILL.KR. DRIFTSUTGIFTER 1009 INVESTERINGAR 184 RENTE-/AVDRAGSUTG. 71 AVSETTINGER 14 UTLÅN/AVDRAG ETABL.LÅN 21 SUM 1299 BRUK AV LÅN 11 % RENTEINNT./ UTBYTTE 3 % MOTT.AV- DRAG/KAP. INNTEKTER 2 % BRUK AV FOND 1 % INVESTER- INGAR 14 % RENTE- /AVDRAGS- UTG. 5 % AVSETT- INGAR 1 % UTLÅN/AV- DRAG STARTLÅN 2 % Herav 815 mill. I skatt og rammetilskot (frie inntekter) DRIFTSINN - TEKTER 82 % Herav 705 mill. løn/sosiale utgifter DRIFTS- UTGIFTER 78 % Side 12

13 3. INVESTERINGSBUDSJETT Innleiing I sitt framlegg til økonomiutvalet i samband med behandling av investeringsbudsjettet skriv rådmannen: Mange av investeringane som er foreslått dei første par åra er oppfølging av allereie oppstarta og vedtekne prosjekt. Forslaget til investeringsbudsjett har klart største investerings-ramme dei første to åra, mens det er forholdsvis færre prosjekt mot slutten av perioden. Dette er delvis ein konsekvens av at det etter rådmannens vurdering er behov for å redusera investeringsnivået frå det omfanget som vi har hatt dei siste åra (for dermed å styrka drifta), og delvis uttrykk for at endringane i oppgåver og krav skjer så raskt at det er vanskeleg å forutsjå kva som vil koma som naudsynte investeringar mot slutten av 4-årsperioden. I dette ligg det signal om at det truleg vil koma opp investeringsprosjekt som må løysast før 2016 som me ikkje har innar-beida i dette forslaget. Dette kan kommunestyret ta omsyn til ved endeleg vedtak av handlingsplan ved å setja av ein pott kalla diverse investeringar i dei 2 siste åra, og gjennom dette får fram eit signal om kva rammer for investeringar som kommunen sin økonomi gir rom for. Det er her viktig å minne om samanhengen mellom drift og investeringar. Kostnadene til renter og avdrag belastar drifta direkte, og gir reduserte driftsrammer. Rekneeksempel: Med eit normalt rentenivå på 5 % og 20 års avdragstid vil eit komm-unalt låneopptak på 10 mill kr medføre driftsutgifter på 1 mill det første heile året etter at investeringa er gjort. I dag er rentenivået lågare, men ekspertane forventar ei normal lånerente på 4 5 % i løpet av 4-årsperioden. Økonomiutvalet tar rådmannen sine vurderingar til førebels orientering. * * * Økonomiutvalet sitt forslag til investeringsbudsjett i perioden utgjer 447,9 mill., inkl. VA-sektoren. Tabell og graf som viser investeringsbudsjett fordelt på hovudformål h.h.v. i mill. og i %: INVESTERINGAR mill.kr. %-andel SENTRALADM./IT 24,0 5,4 BUSTADER 37,6 8,4 SKULE 183,6 41,0 BARNEHAGE 45,5 10,2 HELSE/OMSORG 48,5 10,8 KYRKJE/GRAVPLASSER 29,5 6,6 SAMF./GANGVEGER/TEKN. 44,7 10,0 VATN/AVLØP 34,5 7,7 SUM 447,9 100,0 LU/SAMF./ G-/S.VEGER. 10 % KYRKJE/GRAV PLASSER 6 % HELSE/ OMSORG 11 % VATN/AVLØP 8 % BARNEHAGE 10 % SENTRALADM./IT 5 % SKULE 41 % BUSTADER 9 % Side 13

14 70 % av investeringane, eller 313 mill. er forutsatt finansiert med lån. - Jf. foreslått målsetting om at lånefinansiert andel av investeringsbudsjettet ikkje skal overstige 70 %. Gjer merksam på at låneopptak i Husbanken for vidareutlån (Startlån) ikkje er inkludert i desse tala. I planperioden er det nye Tu skule som dominerer med 135 mill. (I tillegg til 7 mill som er løyvd i 2012.) 3.2 Sentraladministrasjonen/IKT På IKT er det kome inn investeringsbehov i 2012 som ikkje var planlagd når investeringsbudsjettet blei laga for 1 år sidan. Dette gjeld særleg kjøling på maskinrommet (ca. 1,5 mill.) og overgang frå Lotus til Microsoft for epost/kalendar og intranett/internett (ca. 2 mill.). Dessutan er forbruk på investeringsbudsjettet hittil i 2012 blitt vesentleg høgare enn forventa (ca 2 mill. høgare). Når behovet for 2012 og 2013 sjåast samla, og med uendra budsjett for 2012 (5 mill.) trengs det 7,5 mill. i 2013 for at oppgåver vi ser som nødvendige skal kunne gjennomførast i løpet av 2012 og Dette er 2,5 mill. meir enn vedtatt budsjett for Viktig oppgradering av nettverket er skjøve frå 2012 til 2013, først og fremst fordi vi ikkje har arbeidskapasitet i 2012, men bør ikkje skyvast ytterlegare ut i tid. Tilsvarande gjeld for ein del sikkerhetsverktøy. Det same gjeld overgang til NOARK 5 for systema på sikker sone som er nødvendige av arkivomsyn. ID-handtering (inkl. Feide) bør heller ikkje utsettast lenger enn til tidleg i 2013, helst ved skolestart i januar Behovet for IKT-investeringar i 2013 vert gruppert i følgjande hovudområde: Fornying av maskinvare, forbetringar av nettverket, trådlaus tilgang i skolane, sikring i dataromet og andre sikkerhetstiltak, system for effektivisering av brukeradministrasjon, nytt system for e-post/ kalender og internett/intranett, og innføring av godkjend arkivstandard i fagsystem for helse- og omsorg. Kommunen sin avhengighet av velfungerande nettverk og system er blitt så stor at sikring av tilgang til system og data må ha høg prioritet. Systemet for e-post/kalendar og internett/intranett blei tatt i bruk for ca. 10 år sida og det er på høg tid å skaffe seg eit meir framtidsretta system basert på moderne verkty. Overgang til fullelektroniske arkiv, også for fagsystema, stiller krav til bruk av godkjend arkivstandard. Dei manuelle rutinane vi nytter for å definere nye brukarar, og seinare vedlikehalde informasjonen, er arbeidskrevjande og fører til frustrasjon og tidstap for brukarane. Det finnast nå system for å kunne automatisere rutinane. Vi ser eit klart effektiviseringspotensiale her. Til løypande utskifting av pc til dei folkevalde er det lagt inn 0,1 mill. pr.år. Det er lagt inn midlar til oppgradering av utstyr for overføring av kommunestyremøta via heimesida. Ut over dette er det foreslått (redusert) løyving til flytting/innreiing arkiv i rådhuskjellaren. For rådhuset er det elles lagt inn 1,2 mill. til ombyggings-/oppussingsarbeider, i første rekkje i festsalen og kommunestyresalen. Desse midlane framkjem under LU sine prosjekt. Side 14

15 3.3 Flyktningebustader Bustader vanskelegstilte Omsorgsbustader Økonomiutvalet gjorde i 2010 vedtak om å løyva 6 mill. kvart år i perioden til kjøp av flyktningbustadar. Då kommunestyret vedtok rammene for mottak i 2013, blei denne ramma auka til 8 mill pr år. Dette er lagt inn i investeringsbudsjettet. I tillegg er kostnadene med nye bustader for vanskelegstilte i Stasjonsvegen ført vidare i samsvar med vedteken plan. 5,6 mill kr er ført opp i 2013/ Bustadtomter Det er ikkje avsett midlar til opparbeiding av nye bustadtomter i planperioden. 3.5 Etat for skule og barnehage Barnehagesektoren Det er ført opp til saman 45,5 mill til barnehageføremål i perioden. Kostnadene er usikre. Stedsval for ny barnehage er enno ikkje avklart. Skulesektoren Den største investeringa i denne handlingsplanen er ny skule på Tu som skal stå ferdig i Basert på investeringskalkylen er dette prosjektet ført opp med 145,4 mill kr i perioden Av dette er 137,8 mill med i budsjettet for denne handlingsplanperioden. Kommunestyret vedtok i handlingsplanen for rehabilitering av Orre og Engelsvoll skular. Desse løyvingane er vidareført i samsvar med vedteken plan. Den 3. skulen med betydelege rehabiliteringsbehov er Kleppe skule. Her var det i handlingsplan lagt inn forslag om startløyving med 4 mill kr i Ein del tiltak av akutt karakter er løyst i løpet av 2012 over driftsbudsjettet. Så langt er det ikkje utarbeidd tilstandsrapport og/eller samla planar for rehabilitering av Kleppe skule. Rådmannen tilrår derfor at oppstartsløyvinga blir utsett til Som nytt tiltak er det i 2013 lagt inn 1 mill kr til skjerming og utbetring av arbeidsrom for lærarane ved Kleppe skule. Dette gjeld for dei lærarane som ikkje fekk arbeidsrom i det nye tilbygget. Det har i fleire år vore eigne investeringsmidlar til IKT i skular og barnehagar. Dette er ført opp med sam beløp som i år - 2 mill - kvart år i planperioden. Investeringane følgjer godkjend IKT-plan. Andre nye tiltak på skulesektoren er auka løyving til opprusting av uteområda og eit mindre beløp for å leggja til rette for elevar med rørslehemming (UU-tiltak). Det er og lagt inn i budsjettet forslag til løyving i 2016 til flytting av modulbygget som nå står på Tu. Flytting kan skje når dei planlagde barnehagelokala i gamleskulen er opprusta. Det er ikkje teke stilling til kor modulbygget skal flyttast. 3.6 Etat for helse, sosial og omsorg Det er lagt inn i budsjettforslaget løyving til to nye byggjeprosjekt innan helse/omsorg: Side 15

16 NAV sine lokale i Kleppetunet har vist seg å vera altfor små i høve til det kontoret treng for å fungere etter intensjonen. I tillegg har talet på tilsette auka vesentleg sidan oppstart. Ein har til nå prøvd å løyse dette med mellombels løysingar rundt om i bygget, men dette fungerer ikkje godt nok. Dersom Nav- kontoret skal halde fram med å vere i Kleppetunet, er det derfor naudsynt å skaffe nye kontorlokale i tilknyting til eksisterande NAV-kontor. Dei treng kontorplass til ca. 10 personar ut over det dei har i dag. Det er utarbeidd eit forslag til utviding som inneber at den fløya der Nav.kontoret er lokalisert blir bygd ut mot vegen. Utbygginga vil skje i 2 etasjar for å tilpasse bygget til eksisterande bygg. Kostnadene med denne utbygginga er rekna til 11,2 mill kr, og vil i tillegg til nye areal til NAV gi rom for utvidingar av kontorareala som i dag blir nytta til ulike kommunale tiltak for barn/unge. Dei delane av lokala som NAV skal overta vil gi kommunen auka leigeinntekter. Det andre store tiltaket er avlastnings- og barnebustad. Rammene for dette byggjeprosjektet blei fastlagd i Kommunestyresak 30/12. Det er lagt inn 34,5 mill kr til bygging og inventar fordelt på 2013 og 14. I tillegg er det lagt inn 1 mill kr i 2013 til utstyr og lokale for øyeblikkeleg hjelp samarbeidsprosjektet for Jærkommunane. Desse kostnadene vil bli fordelte mellom deltakarkommunane. I 2014 er det og lagt inn kr til kommunen sin andel av kostnadene med å ta i bruk digitalt nødnett. Dette gjeld teknisk utstyr, nye radioar, behov for kabling, endring av ventilasjon etc. 3.7 Kyrkja Den største satsinga innan kyrkjebudsjettet i perioden er opparbeiding av kyrkjegarden på Kleppe. Det vil truleg vera behov for å ta den i bruk i løpet av 2014/2015, og det hastar derfor å koma i gang med arbeidet. Kalkylen for opparbeidinga er usikker. Det er samla sett av 25 mill i perioden. Det kan bli aktuelt med trinnvis opparbeiding. Eiga sak med førebels kalkyle og skisse til framdriftsplan vil bli lagt fram mot slutten av Fellesrådet har prioritert investeringar i kyrkjebygg slik: Sikringstiltak kyrkjene i 2013 Kyrkjelydssal Orre 6,4 mill fordelt på 2013 og 2014 Ny kyrkje og tomt Kleppe 11 mill fordelt på åra (Beløp eks. mva) Kr til sikringsarbeid er innarbeidd i forslaget for Økonomiutvalet har også teke med første del av løyvinga til ny kyrkjelydssal på Orre i 2016 med 3,4 mill kr. Dette tilseier at prosjektet kan realiserast i åra 2016/17. Økonomiutvalet har lagt inn 1 mill. til prosjektering av ny kyrkje på Kleppe i Økonomiutvalet reknar med at avklaring om plassering av kykrja fell på plass gjennom pågåande reguleringsarbeid i løpet av Vidare skal det utarbeidast meir detaljerte planar og teik- Side 16

17 ningar samt økonomiske kalkyler for investering og drift. Deretter vil det vera aktuelt for kommunen å drøfte med fellesrådet dei vidare rammer for kommunen sitt bidrag til prosjektet. 3.8 Etat for lokal utvikling Gang- og sykkelvegar har vore prioritert gjennom fleire år, og g/s-vegen langs Orrevegen nærmar seg sluttføring hausten Gang- og sykkelveg langs fv 216 Grødalandsvegen er neste prosjekt, og denne er ført opp med 9,3 mill kr i Frå og med 2012 skal alle arkivlokala i kommunen tilfredsstille krava i arkivforskriftas kap IV om oppbevaring og sikring av offentlege arkiv. Det betyr mellom anna at tilfluktsrom ikkje kan nyttas til arkiv. Flytting av arkiv til dagens stollager er anslått til kr Til trafikksikring er det fleire einskildpostar med årlege løyvingar. Desse er vidareførte. I tillegg er det sett av 1 mill kr til forskottering av fotgjengertunnel i planlagt rundkjøring fv 505/261 på Orstad. Tilbakebetaling kan truleg bli del av framtidige utbyggingsavtalar i området. Løyvingane til klimatiltak, maskinkjøp og turvegar er vidareført som tidlegare, og løyvinga til nytt idrettsgolv i Klepphallen er ført opp i samsvar med gjeldande handlingsplan. Nytt prosjekt er lys på turvegen langs Frøylandsvatnet frå Laland til Time grense. Dette er kostnadsrekna til 4,2 mill kr og fordelt over 2013 og Økonomiutvalet har forutsatt økonomisk bidrag både frå Time kommune og frå spelemidlar til prosjektet. Det er løyvd 2,9 mill kr til stenging av avkjøringar i Parkvegen til og med Dette må rebudsjetterast, men rådmannen legg så langt ikkje opp til auka løyvingar i Kostnadene med kjøp av meieriet er og lagt inn i Overtaking vil skje mot slutten av året. Det er sett av 1 mill. til bygningsmessige tiltak/ev. rivingskostnader i Løyvinga er lagt inn saman med årets midlar til sentrumsplantiltak. 3.9 VAR-sektoren Oppgradering vassledning Åse Betring av forsyningssituasjonen til sørvestre deler av kommunen. 5 mill. Vatn næringsområde Tu Betring av forsyningssituasjonen på Tu, mellom anna næringsområdet i Vardheia. 1 mill. VA Skas Kloakkering av Skasområdet/tiltak langs Figgjoelva som del av Jæren vannområde. 2 mill. Nye VA-prosjekt i samsvar med kommunedelplan for vatn og avløp er ført opp med 5 mill i 2013 og 8 mill pr. år frå Side 17

18 T/oekpl Investeringsbudsjett økonomiutvalet sitt forslag Driftskonsekvenser Pr OPPR. TILLEGG/ TOT. TIL VERV: Vedlikehold, energi, renhold, vaktmester (LU) BUDSJ. REBUDSJ. 11 DISP.-12 DRIFT: Lønnsutg., sos.utg, driftsutg. forøvrig Alle beløp i 1000 kr Sum Sum Sentraladm IT - felles VERV: 0 PC-utstyr folkevalde Telefoni/IP/kabling Flytte arkiv frå tilfluktsrom SUM SENTRALADM Bustader 0 Flyktningbustader Utleigebustader Stasjonsvn Omsorgsbustader brannsikring Bust.vanskeligst. Grønvegen/Heimdal SUM BUSTADER Tomter Pollestad SUM TOMTER Skule IKT - skular og barnehagar Uteområde skulane Søppelsikring ved skulane Inneklima/brannsikring skuler Engelsvoll rehab. (ekskl løyving) Engelsvoll fasade/vinduer Orre rehab Kleppe rehab Bore skule modulbygg Tu skule Horpestad - eternittak Kleppe skule arbeidsrom Kleppe skule arbeidsrom - inventar Flytting modulbygg UU - tiltak skoler Ny skule Tu x x 0 Ny skule Tu - inventar Orstad skule - grendahuset - ombygging SUM GRUNNSKULEN Barnehagar Borsheim barnhage - omb gamle Lyngmarka barnehage inventar Ny barnehage drift/verv Ny barnehage - uteområde Ny barnehage - inventar SUM BARNEHAGAR Side 18

19 Driftskonsekvenser OPPRINN. TILLEGG/ TOTALT VERV: Vedlikehold, energi, renhold, vaktmester (LU) BUDSJETTREBUDSJ. 11BUD./TIL DISP DRIFT: Lønnsutg., sos.utg, driftsutg. forøvrig Helse Sum Sum Kleppheimen omb.dagsenter - inventar Kleppheimen utbedring Hagestove Kleppetunet Ombygging Kleppetunet 3.etg Ombygging Kleppetunet NAV Kjøkken dagsenter Kleppheimen (35/11) Inventar og utstyr Kleppheimen Utbygging Kleppetunet/NAV Avlastning og barnebustad Drift Inventar avlastning og barnebustad Digitalt nødnett Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kleppheimen kjøkken Ny sjukeheim, Sirkelen (i h.t.rev.kostn.oversl) VERV: 0 Ny sjukeheim, inventar SUM HELSE Kyrkja Sum Sum Gravplass Bore og Kleppe Sikringstiltak/alarm Kyrkjelydsal Orre Lydutstyr - fekvensomlegg. kirkene Ny kyrkje Klepp ENØK-tiltak kirkene Utvidelse Bore kyrkje Orre gamle kyrkje - rehab Orre gamle kyrkje - steingard/mur Lager Klepp kyrkjegard Mur Klepp kyrkjegard Orstad/Frøyland kyrkje SUM KYRKJA Lokal utvikling Sum Sum Trafikksikring Sentrum/Meieriet Gang- og sykkelveg, Horpestad Rundkjøring, G/S Horpestad Fotgjengertunell Orstad Fv 505/ Gang- og sykkelveg, Grødalandsvegen Ny gang-/sykkelveg Utvidelse komm.veg Kilehaugen Utvidelse p.plass Engelsvoll s&bh Turveg Grude Transportplan Nord-Jæren Klimaplan/ENØK Ny el-tavle Klepphallen + utstyr Side 19

20 Driftskonsekvenser OPPRINN. TILLEGG/ TOTALT VERV: Vedlikehold, energi, renhold, vaktmester (LU) Lokal utvikling - forts. BUDSJETTREBUDSJ. 11BUD./TIL DISP DRIFT: Lønnsutg., sos.utg, driftsutg. forøvrig Sum Sum Diverse grunnerverv Kjøp areal Kleppeloen Kjøp Meieriet Rådhus - ombygging Veglys Parkvegen Maskinkjøp LU Turstiar/friluftsliv Bru Frøylandsvatnet 0? 0 0 Lys Frøylandsvatnet Laland-Time grense Nytt idrettsgolv i Klepphallen Veg Borestranda (reiselivsanl.) SUM LOKAL UTVIKLING Total investering (eks.var) OPPRINN. TILLEGG/ TOTALT BUDSJETTREBUDSJ. 11BUD./TIL DISP FINANSIERINGSPLAN: Sum Sal av tomter Pollestad Trafikksikkerhetsmidler, nye prosjekt Rogaland fylkesk - Rundkj Horpestad Tilskot frå Husbanken flyktningbustader Tilskot frå Husbanken utleigebustader Tilskot fra NAV - ombygg.kleppetunet Statstilskot Kleppetunet II Statstilskot avlasting/barnebustad Tippemidler lys Frøylandsvatnet Tilskot frå Time komm. Lys Frøyl.vatn Tilskot øyebl.hjelp/døgnpl. Etabl Avdrag frå Lyse Avdrag frå Klepp Energi Anleggsbidrag VEG reiselivsanl. Bore Ubrukt rest mva.komp.-11 (disp.fond) Bruk av ubrukte lån-11 og Bruk av disp.fond for øvrig Momskomp. Investeringer Sum salsinnt., refusjonar, tilskott, driftsmidlar Låneopptak: Husbanklån flyktningbustader Husbanklån utleigebust. Stasj.vegen Bust.vanskeligst. Grønvegen/Heimdal Ordinært låneopptak Sum låneopptak Total finansiering (eks.var) Side 20

21 Driftskonsekvenser VA Sum Sum Oppgradering vassledning Åse Vatn næringsområde Tu Reiselivsanlegg Bore VA VA Skas Nye VA-prosjekt SUM VA FINANSIERINGSPLAN VA: Bruk av ubrukte lån Anleggsbidrag VA reiselivsanl. Bore (Nye) Låneopptak VA SUM finansiering Sum låneopptak EKS. Husbanken Husbanken SUM LÅNEOPPTAK INKL. HUSBANKEN NB + 10 mill. ubenyttet i se E Snitt %-andel lånefinansiert Beregning moms-komp. av investeringer Sum SUM INVESTERINGAR EKS. VA SUM INVESTERINGAR VA TOTALT INVESTERINGAR UTEN MOMSREF. 0 VAR-sektoren Tomter Pollestad Div. vegprosj./samferdsel uten mva.ref Investeringar (tilskot til) kyrkja Diverse grunnerverv Grunnerverv:Kleppeloen Kjøp meieriet INVESTERINGAR MED MOMSREF MOMSKOMP Avr. 17,0 31,7 31,3 23,8 12,4 6,0 Side 21

22 4. NETTO DRIFTSRESULTAT Målsettinga for netto driftsresultat har i mange år vore 3 % (av driftsinntektene), som er i samsvar med oppmodinga frå sentralt hald. I førre handlingsplan ( ) vedtok imidlertid kommunestyret å sette målet ned til 2 %. Bakgrunnen er at ein meiner at 3 % er urealistisk, m.a. som følgje av kraftig auke i renter og avdrag. Dei siste 8-10 åra har momskompensasjon av investeringar utgjort den viktigaste delen av netto driftsresultat. Bakgrunnen er at momskompen blir inntektsført i (via) driftsrekneskapen. Utan denne føringa ville netto driftsresultat ha vore langt svakere for Klepp - og for dei aller fleste andre kommunane. Departementet har no bestemt at desse inntektene skal førast (direkte) i investeringsrekneskapen frå 2014! Dette vil, i allefall på kort sikt, bety svekking av driftsresultatet. For Klepp kommune vil endringa kun ha rekneskapsteknisk effekt, og ikkje reell verknad på den driftsmessige handlefridomen. Dette fordi Klepp kommune i alle år har brukt momskompen til å (del)finansiere investeringane. Den er som nemnd berre ført via driftsrekneskapen (og over i investeringsrekneskapen). Det er eit spørsmål om dei sentrale styresmaktene vil halde fast ved 3 %-målet, eller vil neddempe/tilpasse målet til den endra føringsmåten? For å få riktig sammenlikning mellom perioden før og etter føringsendringa (2014) er momskompen halde utanfor i heile perioden. Av grafen nedanfor ser vi at netto driftsresultat ligg mellom 0 og 1 % - med unntak for Det grunn til framheve 2011 som eit godt økonomisk år, med eit brukbart driftsresultatet sjølv utan å rekne med momskompen. Prognosen for inneverande år (2012) på 0,5 % er relativt usikker. Det er grunn til å tru at resultatet kan bli noko bedre enn dette. Graf: Netto driftsesultat i % av driftsinntektene ekskl. momskomp. av investeringar. Rekneskap Budsjett 2012 og prognose HP Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (ekskl. mva.komp. av inv.) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-2,9 1,0 0,5 0,4 0,1 0,2 R 2011 B Side 22

23 5. ØKONOMIUTVALET SI INNSTILLING TIL VEDTAK 1. a Forslag til nettoramme for kvart rammeområde for 2013 og retningsgjevande rammer , slik det framgår av side 11, vert godkjent. b Forslag til investeringsbudsjett 2013 med tilhøyrande finansieringsplan, slik det framgår av side 18-21, vert godkjent. c Forslag til budsjett for 2013 for fellesinntekter/-utgifter (herunder skatt, rammetilskot, andre statstilskot, renter, avdrag, utbyte, avsetjingar og overføringar til kapitalrekneskapen og reserverte tilleggsløyvingar) side 35, vert godkjent. 2. Forskotsskatt og forskotstrekk på formue og inntekt vert rekna etter følgjande satsar: For personlege skatteytarar og dødsbu som vert likna etter 15-3 i skattelova: (*) Skatt på inntekt vert fastsett i h.t. det høgaste skatteøre som Stortinget vedtar. Skatt på inntekt (*) 11,6 % Skatt på formue 1 % 3. a Til finansiering av investeringar i 2013 vert det godkjent eit samla låneopptak på kr , som fordeler seg slik: - Ordinære investeringar... kr VAR-investeringar... kr Bustader vanskelegstilte (Husbanken)... kr Flyktningbustader (Husbanken) kr b Nedbetalingstid på lån , ekskl. lån i Husbanken, skal ikkje overskride 20 år. Nedbetalingstid på lån i Husbanken skal ikkje overskride 25 år. c Låneopptaka vert gjort i samsvar med retningslinjer og innanfor fullmakter i vedtatt finansreglement av a For lån til vidare utlån frå Husbanken (Startlån) vert det i 2013 tatt opp inntil 15 mill.kr. b I medhald av retningslinjene frå Husbanken krev Klepp kommune inn eit administrasjonsgebyr på ¼ % pr. utlån. 5. a Framlegg til kommunemål, indikatorar og mål 2013 vert godkjent. b Under fokusområde økonomi vert lagt til grunn følgjande mål i % av driftsinntektene: - Netto driftsresultat: >2 %. - Likviditet: Arbeidskapital >15 %. - Andel lånefinansiering av investeringar <70 % - Disposisjonsfond > 5 % - Netto lånegjeld (langsiktig gjeld utlån - ubrukte lån) < 50 % Side 23

24 6. Kommunale avgifter/betalingssatsar vert endra slik i 2013: Foreldrebetaling barnehagar: Gjeldande makspris (følgjer retninglinjer frå sentralt hald) Kr pr.mnd. Eigenbetaling omsorgstenester 3,5 % (1) Kulturskulen 3,5 % Foreldrebetaling SFO 3,5 % Husleige kommunale bustader 3,5 % Plangebyr og situasjonsplaner 3,5 % Søknad utslippstillatelse 3,5 % Oppmålingsgebyr Konsesjonsgebyr Renovasjonsavgift Gebyr slam Feieavgift (1) 3,5 % = stipulert kommunal kostnadsvekst (deflator) 10 % Eiga sak 25 % Eige sak -10 % Eige sak 15 % Eige sak 5% Eige sak 7. Hovudutvala får ansvar for å tilrå tiltak for å redusere nettoutgiftene i etatane. Vedtaka skal fattast i løpet av 1. halvår 2013, og tiltakslista kan omfatte strukturelle tiltak, kvalitetsendring eller inntektsauke. Tiltaka skal kunna gjennomførast seinast frå årsskiftet 2013/14. Omfanget av innsparingstiltaka skal minst utgjere: - Skule og barnehage 2,5 mill kr - Helse- og omsorg 1,5 mill kr - Lokal utvikling 0,5 mill kr 8. Etat for skule og barnehage blir tilført midlar til 5 nye lærarårsverk frå Kostnadsreduserande tiltak (jf. pkt 7) skal finansiere minst 2,1 mill av heilårskostnadene for dei nye stillingane frå og med Lokala som i dag blir nytta til kontaktsenter i 2. etasje Fredheim (Vinkelen) blir frigjort og overført til barnehageføremål frå og med OUT blir overført frå LU-kultur til H/O (truleg barnevern) frå Endeleg organisatorisk plassering blir fastlagt i eigen sak om organisering av oppvekstarbeidet. 11. Oppstart av drifta i dei siste sjukeheimsplassane i Kleppheimen 3. etasje blir utsett til Side 24

25 12. Kommunestyret vil at prosjekt Kvardagsrehabilitering i omsorgstenesta snarast skal setjas i verk i 2013 som eit toårig prosjekt. Det er nødvendig å disponere 4 årsverk til dette. Etat for Helse, sosial og omsorg omdisponerer to årsverk innafor etaten og det blir oppretta ytterlegare to årsverk (prosjektstillingar). Prosjektstillingane blir finansierte ved å redusera avsetning til fondet for auka pensjonskostnader. 13. Forslag til handlingsplan for Klepp kommune vert godkjent. Side 25

26 6. GRUNNLAG OG PREMISSAR FOR BUDSJETTET OG HANDLINGSPLANEN 6.1 Folketalsutvikling I 2011 auka folketalet i Klepp med 349 personar. Dette utgjer ein prosentvis vekst på 2,0%. Folketalet har dei siste ti åra vekse med 2,4% i gjennomsnitt. Reknar ein dei siste 5 åra er gjennomsnittleg vekst på 3,0%. Folketalet i Klepp var på personar, som utgjer ein vekst på 1,6% første halvår. Det er difor all grunn til å tru at ein vil få ein høgare prosentvis vekst i folketal i 2012 enn ein registrerte i Første halvår i 2011 blei det fødde 139 barn i Klepp, medan tilsvarande tal for 2012 er 151. Netto innflytting første halvår i 2011 var på 97 personar, medan tilsvarande tal for 2012 er 175, altså ei markant auke frå I det siste tiåret var 2007 året med høgaste nettotilflytting med totalt 410 personar. Veksten dei komande år er avhengig av fleire ulike faktorar. Etter nokre år med nedgang i veksten tyder det på at pila svingar oppover igjen i Veksten i Klepp er i høg grad også avhengig av veksten i regionen elles. I regionalplanen for Jæren blir det lagt opp til framleis høg vekst. Lokalt vil tilbod om bustader, bustadtomter og arbeidsplassar påverka veksten. I HP er det lagt inn 2,5 % årleg vekst i perioden. Anslaget er m.a. nytta i berekninga av vekststilskotet. Det er også lagt til grunn 2,5 % auke i Ved berekning av skatteutjamninga 2013 (-2015) tar ein utgangspunkt i folketalet pr Side 26

27 6.2. KOMMUNESEKTOREN OG STATSBUD- SJETTET 2013 Skatteanslaget 2012 er oppjustert med nærare 5 mrd. KOMMUNESEKTOREN SINE INNTEKTER 2012 Skatteanslaget for 2012 er oppjustert med tils. 4,9 mrd. I første omgang 2,3 mrd. ved revidert nasjonalbudsjett. Deretter, i samband med forslaget til statsbudsjett for 2013 med 2,6 mrd. Realvekstoverslaget for samla inntekter (for heile kommunesektoren inkl. fylkeskommunane) er etter dette på 6,9 mrd. Herav frie inntekter med ein realvekst på 5,4 mrd., eller + 1,9 %. KOMMUNESEKTOREN SINE INNTEKTER 2013 Kommunane sin del av realveksten i dei frie inntektene i 2013 vert 4,2 mrd. Målt etter korrigert anslag på rekneskap 2012 blir veksten 2,3 mrd. Skatteanslag 2013 for kommunane: + 5,4 % Uendra kommunal skattøyre: 11,6 % Det er foretatt innlemminger og korreksjonar i rammetilskotet i 2013 med tils. 1 milliard. Regjeringa legg opp til ein realvekst i kommunesektoren sine samla inntekter på 6,8 mrd. Av denne veksten er 5 mrd. frie inntekter herav til kommunane 4,2 mrd. Desse tala er målt i høve til anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett i mai. Målt i høve til korrigert anslag rekneskap 2012 (hvor nemnde auka skatteanslag er tatt med) utgjer realveksten i dei samla inntektene 4,1 mill. og auken i dei frie inntektene 2,3 mrd. Regjeringa viser til at den frie veksten må sjåast i samanheng med meirutgifter knytt til folketalsutviklinga og auka pensjonskostnader. Justert anslag for meirutgifter knytt til den demografiske utviklinga i 2013 er på ca. 3 mrd. Eit grovt anslag for auken i pensjonskostnadane er på 1,4 mrd. Skatteanslaget for kommunane i 2013 er sett opp med ein nominell auke på 5,4 % - basert på oppjustert anslag i Den kommunale skattøyren er ikkje endra sett i høve til 2012 (11,6 %). I dette ligg målsetting om at skatteinntektene for kommunane skal utgjere 40 % av dei samla inntektene. Det er gjort følgjande innlemminger og korreksjoner i rammetilskotet (innbyggjartilskotet) i 2013: mill.kr INNLEMMINGAR: Kommunalt rusarbeid 333 Driftstilskot barnehage 10 KORREKSJONAR: Vidareføring nominell foreldrebetaling i barnehagar i 2012, heilårsverknad av etterspørselseffet 63 Nominell vidareføring av foreldrebetaling i barnehagar Omlegging av kontantstøtteordninga, heilårsverknad Opptrapping tilskot ikkje-komm.-barnehagar heilårsverknad verknad 58 Side 27

28 Innføring valgfag på 8.trinn heilårsverknad endring i Innføring valgfag på 9.trinn endring Innføring kulturskuletilbod i skule/sfo 72 Verjemålsreforma -38 Uttrekk frigjorte midlar ved utbygging tilbod augeblikkleg hjelp -83 Uttrekk for å auke skjønsramma i samband med naturskade -150 Div.andre uttrekk -28 SUM Pris-/lønsauke i kommunesektoren i 2013 (deflator) er anslått til 3,3 %. Verknaden av desse endringane for Klepp kommune er omtalt nedanfor under ramme-/innbyggjartilskotet. Det vert i tillegg gjort justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage, på grunn av endringa i kontantstøtteordninga frå august M.a. inneber dette at kontantstøttekriteriet får lågare vekting, mens alderskriteriet (0-5 år) får høgare vekting. Isolert sett vert nettoeffekten av desse to kriterieendringane marginal for Klepp kommune. Pris-/lønsveksten (deflator) i kommunesektoren i 2013 er anslått til 3,3 %, det same som i Av større nye eller endra øyremerka tilskot i 2013 kan nemnast: mill.kr Løyving 2013 Auke i høve til 2012 Dagaktivitetstilbod demente 1) Forsøk med styrka lærartettleik i ungdomsskulen 2) 157 Vidareføring/styrking av barnevernet ) Gjeld ikkje opptrapping av årsverk dagaktivitetsplassar. Dette må dekkjast innanfor auken i dei frie inntektene. 2) I utgangspunktet dedikert for Klepp ungdomsskule med 5 årsverk 6.3. FELLESINNTEKTER/-UTGIFTER Frie inntekter skatt Skatteanslaget for 2011 vert sett til -3,5 % 2012: Regjeringa sitt skatteanslag for landet har vore oppjustert fleire gonger i løpet av Siste gong i samband med Statsbudsjettet for 2013, kor det vert lagt til grunn ein vekst i 2012 på 6,5 % - mot 4,5 % i førre runde. Også Klepp kommune sitt lokale anslag har vore justert opp i løpet av året. Siste gong i samband med tertialrapport II - som var utarbeidd før statsbudsjettet for 2013 vart framlagt. Rådmannen sitt forslag i tertialrapporten legg opp til 5,5 % auke til Klepp (og 5 % auke på landsbasis). Side 28

29 Dei no oppjusterte tala frå regjeringa gir grunnlag for ein netto skatteauke på ytterlegare 5,2 mill., som bidreg til styrka rekneskapsresultat (antatt overskot) i Skatteanslaget for Klepp for 2013 vert budsjettert i samsvar med landsprognosen: + 5,4 % Totalt innbyggjartilskot for landet i 2013 er på 109,3 mrd., eller kr pr. innbyggjar. Klepp kommune sin del av innbyggjartilskotet utgjer 392,5 mill. Innlemmingar og korreksjonar i innbyggjartilskotet utløyse ei netto oppjustering av rammene på ca. 1,5 mill. 2013: Auka skatteinngang i 2012 gir oppjustert basis for skatteanslaget for På grunnlag av den oppjusterte basisen legg økonomiutvalet opp til ein skattevekst på 5,4 % - som er i samsvar med landsprognosen og som gir ein skatteinngang på 445 mil. Frie inntekter rammetilskot Innbyggjartilskotet Innbyggjartilskotet utgjer ryggrada i rammetilskotet, og utgjer i 2013 ca. 109,3 mrd., eller kr pr. innbyggjar. I desse tala ligg dei nemnde innlemmingar og korreksjonar på vel 1 mrd. Klepp sin del av dei 109,3 mrd. utgjer 392,5 mill. Beløpet er rekna ut frå vår andel av innbyggjartalet i landet pr (3,6 o/oo). Innanfor desse midlane ligg dei nemnde innlemmingar og korreksjonar på ca. 1 milliard, som er spesifisert i tabellen framføre. Desse midlane vert brote ned på kommunenivå, og Klepp kommune sin andel framgår av tabell nedanfor. Midlane vert igjen brote ned på tenestenivå, og ein har funne det naturleg at respektive etatar får eller blir trukke for sin del av desse. Spesifisert fordeling framgår av tabell nedanfor. vj/oekpl /div.tab. Landet Klepp Klepp Tillegg komm. komm. Ramme- TILLEGG/ENDRINGER I INNBYGGJARTILSKOTET 2013 eller trekk sin andel sin andel justering i ramme- FØR ETTER tilskotet utg.utjamn. utg.utj. mill.kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr SENTRALADMINISTRASJONEN Vergemålsreforma (overformynderiet) BARNEHAGE Innlemming driftstilskot barnehage Viderf. av makspris foreldrebet - helårsvirkn. av endr Viderf. av makspris foreldrebet - halvårsvirkn. av endr (*) Økt etterspørsel pga. endret kontantstøtte - helårsvirkn. av endr Opptrapp. likebeh. komm./ikkje-komm. barneh.- helårsv. av endr Opptrapp. likebeh. komm./ikkje-komm. barneh.- halvårsv. av endr SKULE Valgfag ungd.trinn 2 tim. - helårsvirkn. av endring (*) Valgfag ungd.trinn 2 tim. - halvårsvirkn. av endring Kulturskuletilbod i skule/sfo HELSE OG SOSIAL Frigjorte midler ved utbygging av øyeblikkelig-hjelp-tilbud Innlemming tilskot til kommunalt rusarbeide SUM TILL./ENDR. I INNB.TILSKOTET 2013 som krever rammejustering (*) Midlane er lagt inn i ramma tidlegare og/eller at gjeldande aktivitetsendring vert tilpassa innanfor tildelt ramme. Side 29

30 Utgiftsutjamninga Klepp kommune sitt berekna utgiftsbehov i 2013 utgjer 96,8 % av gjennomsnittet. Dette utløyse eit trekk i innbyggjartilskotet (utgiftsutjamning) på ca. 26 mill. Gjennom utgiftsutjamninga får kommunane kompensasjon eller trekk for kostnadsskilnader - skilnader som dei sjølve ikkje kan påvirke. Det gjeld til dømes aldersfordelinga, og strukturelle og sosiale tilhøve i kommunen. Det foretas ei omfordeling i innbyggjartiilskotet frå dei kommunane som er billigare å drive enn landsgjennomsnittet, til dei kommunane som er dyrare å drive enn landsgjennomsnittet. Denne omfordelinga skjer i praksis gjennom kostnadsnøklane. I indeksen for berekna utgiftsbehov er landsgjennomsnittet 1,00. Kommunar med ein indeks som er mindre enn 1,00 har eit utgiftsbehov som er mindre enn landsgjennomsnittet og motsatt. Utgiftsbehovet for kommunane er i 2013 berekna til eit gjennomsnitt på kr pr. innbyggjar. Klepp kommune sitt utgiftsbehov er etter kriteriene berekna til 96,8 % av dette, eller til kr pr. innbyggjar. Dette inneber at Klepp er pr. definisjon ein meir lettdreven kommune enn landsgjennomsnittet, og får dermed eit trekk i innbyggjartilskotet. Dette utgjer kr 970 pr. innbyggjar, og totalt ca. 25,9 mill. Tabell som oppsummerer utgiftsutjamninga for Klepp kommune Utgiftsutj. for Klepp kommune Vekting 1000 kr 1000 kr Kriterium Aldersfordeling 0,682 0, Øvrige kriterier 0,318 0, Sum 1,000 1, NB. Tabellen må korrigerast for netto verknad av statlige /private skuler med eit ytterlegare trekk på knapt 0,2 mill.. Totalt trekk i 2013 vert etter dette 26,1 mill. Tilskot som inngår i rammetilskotet etter særskild fordeling I dei siste to-tre åra har følgjande tilskot vore gitt etter såkalla særskilt fordeling: Styrking av kommunane sitt finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapiordninga Kvalifiseringsprogrammet. Tilskota, som i 2012 utgjør tils. 4,1 mill. for Klepp kommune er f.o.m lagt over i innbyggjartilskotet/utgiftsutjamninga. Inntektsgarantitilskot (INGAR) Føremålet med INGAR er å gje kommunane skjerming mot brå svikt i rammetilskotet, og dermed gjere inntektssystemet meir fleksibelt og føreseieleg. Gjennom ordninga avgrensar ein negtiv vekst i høve til landsgjennomsnittet. INGAR blir finansiert med eit likt trekk pr. innbyggjar i alle kommunane INGAR tek utgangspunkt i endringa i totalt rammetilskot på nasjonalt nivå - i kroner pr. innbyggjar. Ingen kommunar skal ha ein vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er lågare enn kr 300 under berekna vekst på landbasis pr. innbyggjar. Side 30

31 I 2013 går vekstgrensa for å få del i INGAR på kr 335 pr. innbyggjar. Tabellen nedanfor syner at Klepp kommune sitt inntektsnivå ligg over kompensasjonsgrensa (kr 488). Vi må i staden bidra med 1,1 mill. i finansieringa av INGAR. Klepp kommune sitt rammetilskot er for stort til å få inntektsgarantitilskot. Innbyggjartal pr Korrigert rammetilskot 2013 Klepp i mill.kr. 366,4 Korrigert rammetilskot 2012 Klepp i mill.kr. 357,6 Absolutt korrgiert vekst mill.kr 8,8 Absolutt korrigert vekst pr. innb. i kr. 488 Korr. vekst pr. innbyggjar på landsbasis i kr 635 "Minstefrådrag" (vekst som ikkje blir kompensert) -300 Vekstgrense pr. innb. for å få INGAR i kr. 335 Klepp ligg over kompensasjonsgrensa pr. innb. ( ) 153 Finansiering av INGAR pr. innb. i kr -62 INGAR for Klepp totalt i kr. mill.kr -1,1 KS sine berekningar viser at utslaga av INGAR i åra fram til 2016 vil bli marginale for Klepp kommune. (+/- ½ mill.). Veksttilskot Klepp kommune får 4,3 mill. i veksttilskot i 2013 mot 7,2 mill. i 2012 Redusert folketalsauke gir avtakande veksttilskot. Tilskotet er ein kompensasjon til kommunar med særleg høg folketalsauke. Vekstilskotet vert gitt til kommunar som gjennom dei siste tre åra har hatt ein gjennomsnittleg folketalsauke ut over 175 % av landsgjennomsnittet i same periode. I tillegg må kommunane ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet dei siste tre åra. Tilskotet vert gitt som eit fast beløp pr. nye innbyggjar ut over vekstgrensa. For 2012 er satsen pr. nye innbyggjar sett til kr Veksttilskotet i 2013 for Klepp kommune er rekna til 4,3 mill., som er ein reduksjon på 2,9 mill. i høve til Tilskotet er rekna av folketalsauken i treårsperioden Basert på ein årleg folketalsauke på 2,5 % i Klepp og landet 1,4 % i 2013 og i HP-perioden, vil veksttilskotet etter dagens reglar bli ganske marginalt etter Tabell som viser stipulert veksttilskot for Klepp kommune fram til er rekneskapstal. Berekning av veksttilskot (2010) Folketalsauke Klepp 2,8 2,0 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 i % Landet 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 Gjennomsnitt av folketal for perioden Gj.snitl. folketalsauke i % i aktuell periode 3,30 3,47 3,18 2,77 2,44 2,33 2,50 Pronose antal innbyggjarar over grensa Veksttilskott mill.kr 8,9 9,3 7,2 4,3 1,6-0,2 1,1 Side 31

32 Oppsummering frie inntekter FRIE INNTEKTER mill.kr Realvekstpåslag frie inntekter Anslag rekneskap-12 Budsjett Endring Basert på tertial-12 Skatt 418,4 445,1 26,7 Inntektsutjamning -5,0-2,2 2,8 413,4 442,9 29,5 Rammetilskot: Innbyggjartilskot 367,2 392,5 25,3 Utgiftsutjamning -17,3-26,1-8,8 Tilskot etter særsk.fordeling 4,1 0-4,1 INGAR -1,2-1,1 0,1 Veksttilskot 7,2 4,3-2,9 Div. tillegg 0,4 0-0,4 SUM rammetilskot 360,4 369,6 9,2 Skjønsmidlar språkdeling 3,0 3,0 0,0 SUM FRIE INNTEKTER 776,8 815,5 38,7 3,3 % løns- og priskompensasjon 25,0 Realauke frie inntekter 13,7 Realvekstpåslag : Årleg realauke på landsbasis 4 mrd. Klepp kommune sin andel 3,3 o/oo av dette = 14 mill. i åra I regjeringa sitt forslag til statsbudsjett 2013 er realauken i dei frie inntektene i kommunesektoren i 2012 oppjustert (etter auka skatteanslag) til 5,4 mrd. Av dette utgjer kommunane sin del om lag 4,5 mrd. For 2013 er tilsvarande realvekstanslag 5,0 mrd. for heile kommunesektoren og 4,2 mrd. til kommunane. Jf. omtale side 27 framføre. Regjeringa begrunner ein stor del av nemnde auke med den demografiske utviklinga. Folketalsutviklinga/-endringane vil merkast enda sterkare på kommunane sitt utgifts-/tenestenivå i åra framover. Det må difor vera grunn til å forvente at regjering og Storting følgjer opp tilsvarande på inntektssida. Ut frå dette resonnementet meiner økonomiutvalet det er forsvarleg - og nødvendig - å leggja inn eit tilsvarande anslag på realvekst i heile HP-perioden - på 4 milliarder pr. år. Klepp kommune sin andel vert sett til 3,3 o/oo basert på erfaringstal og statistikk frå tidlegare fordeling av dei totale frie inntektene. Dette vil gi oss realauke i dei frie inntektene på 14 mill. i året frå I løpet av 3 år i 2016 vil akkumulert realvekstpåslag vera 42 mill. Side 32

33 6.4. FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER Lånegjeldsutvikling og avdrag Prognosen for gjeldsutviklinga i perioden (ekskl. START-lån) baserer seg på foreliggjande forslag til investeringar i perioden på 448 mill. inkl. VA-sektoren. Av dette er 313 mill., eller 70 %, forutsatt finansiert med lån. Sjå eige avsnitt nedanfor om investeringsbudsjettet. Grafer: Utvikling lånegjeld i mill.kr. i perioden ( ) HP ekskl. STARTlån og prognose brutto lånegjeld i % av driftsinntektene (lånegrad): Prognose brutto lånegjeld mill.kr pr Prognose brutto lånegjeld i % av driftsinntektene R R Rentebetingelser Det er lagt til grunn følgjande renteforutsetningar i HP-perioden: Anslag renteutgifter/-innt. %-p.a Snitt eksisterende og nye lån eks.husb. 3,0 % 3,5% 4,0% 4,5% Husbanken 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % Anslag renteinntekter % p.a. Ansvarlege lån til Lyse og Klepp Energi 3-mnd. NIBOR + 2,0 % Renter bankinnskot 3-mndr. NIBOR + 1,0 % Renter/avkastning obl.fond/andre Snitt i hele HP-perioden 4,5 % plasseringer Rentekompensasjon frå staten Følgjer Husbanken sine flytande rentebetingelser. Avdragstid ordinære lån er basert på 20 år f.o.m (25 år i perioden ). Avdragstid Husbanklån 25 år uten avdragsfrihet. Side 33

34 Utbytte E-verka Anslaget for både Lyse og Klepp Energi baserer seg på kva som er rimeleg å forvente i høve til dagens nivå. For Lyse baseres utbyttet på eit jamnt, årleg overskot i storleik 380 mill. Klepp kommune som eigar av Klepp Energi har forventing om stigande utbytte, sjølv om nedbetaling av ansvarleg lån tar til f.o.m Ein må vera merksam på at dersom utbyttet (eller deler av det) vert dekkja av eigekapitalen, og ikkje av overskot, så kan ikkje dette førast som inntekt i drifta. Da må dette førast i kapital-/investeringsrekneskapen. UTBYTTE Mill.kr LYSE LYSE KLEPP ENERGI Totalt i mill.kr. Klepp kommune i mill.kr. Klepp komm. mill.kr ANDRE FELLESINNTEKTER/-UTGIFTER Seniortiltak, eigeassuranse AFP år og premieavvik Til dekning av vikarutgifter i samband med seniortiltak vert det sett av årleg 1 mill. Eigenassuransen (til KLP) for AFP-uttak år har auka ganske mykje dei siste par åra, og det vert behov for å setja av minst 3 mill. årleg. Om forbruket auke ytterlegare bør ein vurdere å gå tilbake til vanleg utjamningpremie i KLP. Premien for 100 % utjamning ligg på 1 % av pensjonsgrunnlaget. Nivået på pensjonsgrunnlaget ligg rundt 300 mill. Til nedbetaling av akkumulert premieavvik (14,1 mill. pr ) vert sett av 2 mill. årleg. Denne gjelda til oss sjølv forventes å auke i 2012, men antas samstundes å bli banka ned til under 20 mill. i løpet av påfølgjande år; Sjå eige avsnitt om pensjon nedanfor. Amortiserings(nedbetalings) tida er sett ned frå 15 til 10 år f.o.m Side 34

35 6.6. PROGNOSE FELLESINNTEKTER/-UTGIFTER PROGNOSE FELLESINNTEKTER/-UTGIFTER I h.t. økonomiutvalet si saldering pr Vedtatt HP basert på anslag R-11: Klepp +4,5 % og landet +4,5 % Pr Vedtatt HP-12. Basert på inngått skatt-11: 396,6*101,4 = 402,2, HP 2012: Vedt.statsbud./Stolp : Klepp +3,5/landet +2,9 % - ikke reg.inn 2012 HANDLINGSPLAN Rev.nasj.budsj.-12: Klepp + 4,5 % og landet + 4,5 % REGN- OPPR. REVID. Korr. anslag Faste 2013-priser Korr.anslag.2.tert.-12: Klepp + 5,5 % og landet + 5,0 % SKAP VEDTATT BUDSJ. i.h.t. stats- Korr.anslag-12 i statsbud.-13: + 6,5 % tert. budsj SKATT FORMUE/INNTEKT 396,6 402,2 414,4 422,3 445,1 445,1 445,1 445,1 INNTEKTSUTJAMNING -6,2 1,2-3,8-3,8-2,2-2,2-2,2-2,2 NETTO SKATT 390,4 403,4 410,6 418,6 442,9 442,9 442,9 442,9 INNBYGGJARTILSKOT 326,4 367,2 367,2 367,2 392,5 392,5 392,5 392,5 UTGIFTSUTJAMNING -17,6-17,3-17,3-17,3-26,1-26,1-26,1-26,1 INNTEKTSGARANTITILSKOT -2,5-1,2-1,2-1,2-1,1-1,1-1,1-1,1 MIN.SPRÅKL. ELEV/FRUKT-GRØNT/FYSIOTERAP. 5,0 4,1 4,1 4, VEKSTTILSKOT 9,3 7,2 7,2 7,2 4,3 1,6 0,0 1,1 DIV. tillegg/2012: Komp. auke barnehageplasser 0,6 0,4 0,4 SUM RAMMETILSKOT 321,2 360,0 360,4 360,4 369,6 366,9 365,3 366,4 SKJØNN: SPRÅKDELING: 4,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Påslag realvekst frie inntekter: 3,3 o/oo av 4 mrd. 14,0 28,0 42,0 FRIE INNT.+SKJØNN + REALVEKST 715,6 766,4 774,0 782,0 815,5 826,8 839,2 854,3 Momskompensasjon investeringer 32,2 17,0 17,0 31,7 31,3 FELLESINNTEKTER: Komp.R/A omsorgbol./h&s + R skoler/sv.hall. 3,4 3,0 3,0 3,0 3,0 2,8 2,7 2,7 Tilsk.grunnskuleref.-97 (art 1816) 1,0 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 KLEPP ENERGI A/S: UTBYTTE 5,0 6,0 6,0 6,0 7,0 8,0 9,0 9,0 RENTER LÅN 40 mill. 2,0 2,1 2,1 2,1 2,0 2,1 2,3 2,3 FRIKRAFT 1,8 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 LYSE ENERGI A/S: UTBYTTE 14,4 14,8 14,8 14,8 16,0 16,0 16,0 16,0 RENTER LÅN 127 mill 5,7 5,5 5,5 5,5 5,5 5,8 6,1 6,3 RENTEINNT. INNSK./PLASSERING 6,2 4,6 4,6 4,6 5,2 5,5 6,1 6,1 Renter SWAP,fondsobl., kursgevinst 2,9 Renteinnt. Etabl.-/START-lån 3,1 3,6 3,6 3,6 3,4 3,6 3,9 4,2 Div.inntekter 1,4 Kalk. renter og avskr.- overføring fra VA 1,3 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 48,2 44,3 44,3 44,3 46,6 48,4 50,5 51,1 A. SUM FELLESINNTEKTER 796,0 810,7 818,3 826,3 862,2 875,2 889,8 905,5 RENTEUTG. Ekskl. etabl./start-lån 18,5 20,5 21,0 21,0 22,0 26,4 29,7 31,5 SWAP-renter og kurstap 2,7 RENTEUTG. Etabl./START-lån 3,6 3,6 3,6 3,6 3,4 3,6 3,9 4,2 AVDRAG ekskl. etabl./start-lån 35,0 40,8 40,8 40,8 45,8 51,8 56,8 59,3 B. SUM FELLESUTGIFTER 59,8 64,9 65,4 65,4 71,2 81,7 90,3 95,0 C. NTO. TIL DISPOSISJON (A-B) 736,2 745,8 752,9 760,9 791,0 793,5 799,4 810,5 17,0 Overf. driftsmidler til invest.= momskomp inv. (føres i inv.reknesk. frå 2014) 12,9 17,0 17,0 31,7 31,3 Særlege utg./innt./overf./avsettingar: Seniortiltak: Vikarutgifter 0,6 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Dekn. akk. premieavvik KLP/STP 1,7 2,5 2,5 2,5 2,0 2,0 2,0 2,0 Årets premieavvik KLP/STP (0,6-2,6) 2,0 Egenass. AFP år 2,4 1,5 1,5 1,5 3,0 3,0 3,0 3,0 Avsett.forsikringsfond (eigenandel) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Avsett. VAR's andel rentinntekter/div./+ korr 0,1 Frå overskot 2011: Særlig rammestyrk. H&S -2,0-2,0 Avsetting disposisjonsfondet (2012: 0,9 + 1.tert.: 4,7 Avs.fond) 21,8 0,9 5,6 5,6 0,0 0,0 0,0 2,0 Avsett del av redusert pensjon KLP 2013 (til dekn.auka pensj.kostn.) 1,3 1,6 3,0 3,0 Avsett til driftskonsekvenser investeringer 1,4 5,0 Div.utg 1,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 D. SUM OVERF./AVSETTINGER 42,9 6,3 9,0 9,0 7,7 7,9 10,8 16,4 (C-D) TIL FORDELING PÅ ETATANE 693,3 739,5 743,9 751,9 783,4 785,6 788,7 794,1 KORR.FORDELTE RAMMER - se eget vedlegg pr ,9 739,5 743,9 743,9 783,4 785,6 788,7 794,1 REST UDISPONERT (botnlinje) 11,8 0,0 0,0 8,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 35

36 6.7 PENSJONSUTGIFTER OG -KOSTNADER Generelt Prinsippet om finansielt/utgiftsorientert regnskap i kommunesektoren ble brutt i 2002; ved innføring av kostnader i samband med pensjon. Styresmaktene grunna dette med at man ville ha eit meir stabilt, jamnare og føreseielig nivå på kommunane sine årlege pensjonsutgifter. Pensjonspremiane varierer frå år til år - m.a. pga. svingingar i pris- og lønsauken (løns-og G- reguleringa). For å redusere desse svingingane påla altså staten kommunane å gå over til å føre kostnadene. Skilnaden mellom pensjonskostnader og utgifter (premie) kan i grove trekk forklarast slik: Kostnadane er basert på Norsk aktuarstandard, der man bruker forventa løn på pensjoneringstidspunktet som grunnlag. Bruken av sluttløn er hovudårsaka til at pensjonskostnaden er å anse som eit jamnt nivå. Ved beregning av pensjonsutgifta/premien bruker man dei tilsette si løn på berekningstidspunktet (datoløn) som grunnlag. Det er altså skilnaden mellom utgifter og kostnader premieavviket som er den sentrale faktor i denne rekneskapsmessige hybriden. Når utgiftene (pensjonspremien) overstig kostnadane blir premieavviket positivt og teknisk sett forbedrer det kommunen sitt rekneskapsesultat. Avviket vert ført i balansen som ei gjeld til oss sjølv, og kommunestyret har vedtatt at dette skal dekkjast inn over 10 år (tidlegare 15 år). Klepp kommune hadde pr eit akkumulert premieavvik på ca. 14 mill. Rørslene dei siste fire åra totalt og fordelt på KLP og Statens pensjonskasse (lærarar) er som følgjer: Premieavvik Akkum. inkl. arbeidsgjevaravgift) premie Beløp i 1000 kr. Årets Årets Årets Årets avvik prem.avvik prem.avvik prem.avvik prem.avvik KLP Statens pensj.kasse SUM premieavvik Auka pensjonsutgift (premie) i 2012 Tidlegare på året er det blitt varsla auka pensjonspremie. Hovudårsaka er at den garanterte avkastinga som skal dekkje ny pensjonsopptening er sett ned til 2,5 % av Kredittilsynet. For å ivareta pensjonsoppteninga må premiane aukast. I tillegg er det kome eit par andre endringar (m.a nye/auka solvenskrav frå EU) som også bidreg til premieauke i Premieauken er ikkje budsjettert, og skaper eit meirforbruk i etatane på mellom 4 og 5 mill. Men med auka premie går det samstundes i retning av at vi får eit positivt premieavvik i Premien overstig pensjonskostnadane og differansen gir ei forbedring av rekneskapsresultatet. Det er grunn til å tru at denne differansen vil oppveie størstedelen av den varsla premieauken. Medaljen si bakside er at akkumulert premieavvik (gjeld til oss sjølv) vil auke ytterlegare i Side 36

37 Auka pensjonskostnader og redusert premie i 2013 Dei finansielle grepa som er gjennomført av Kredittilsynet i 2012 auke pensjonspremiane i Men dei vil også påvirke pensjonskostnadene f.o.m KRD uttaler m.a. i statsbudsjettet for 2013: dei økonomiske forutsetningene for beregning av den regnskapsmessige pensjonskostnaden for 2013 skal strammes ytterligare inn. Desse signala gir grunn til å tru at pensjonskostnadene i 2013 vert større enn pensjonsutgiftene (premiene). Dvs. motsatt situasjon i høve til Vi får da negativt premieavvik som isolert sett forverrer rekneskapsresultatet. Oppsida er at dette bidreg til å banke ned gammelt premieavvik. Like fullt må me fronte ein situasjon med forverra rekneskapsresultat. Truleg kan dette løysast ved at pensjonspremiane i 2013 er sett ned. KLP varslar om lågare premie pga. lågare løns-og G-regulering i 2013 enn i Vi har budsjettert med same premiesats som 2012, men premiane i 2013 vert iflg. KLP 2 %-poeng lågare. Dette kan gje oss ei redusert utgift på mellom 5 og 6 mill. Økonomiutvalet tilrår at desse midlane vert trukke inn frå etatane sine rammer, og avsett heilt eller delvis til å oppveie det negative premieavviket. Oppsummering 2012: Auka pensjonsutgifter (premie) vil i stor grad bli dekkja av positivt premieavvik 2013: Auka pensjonskostnader kan dekkjast av reduserte pensjonsutgifter (premie). Økonomiutvalet har trukke inn 6 mill. frå etatane sine rammer. Om lag halvparten av dette vert sett av til å dekke - heilt eller delvis - auka pensjonskostnader Side 37

38 Side 38

39 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen omfattar rådmannen, politisk sekretariat, sentralarkiv, sentralbord, personal, lærlingar, økonomi, rekneskap/løn, budsjett, finans, innkjøp, skattoppkrevjing og IT. I 2013 er sentraladministrasjonen tildelt ei pris- og lønsjustert nettoramme på 34,9 mill. Dette utgjer 4,5 % av total nettoramme på 772,9 mill. Dei øvrige åra ligg ramma mellom 34,4 og 34,9 mill. avhengig av valår eller ikkje. Fellestenestene, personalavdelinga og politisk sekretariat Generelt Hovudbilete av situasjonen er at det blir arbeidd godt innan alle dei sentrale arbeidsfelta politisk sekretariat, sentralarkivet, sentralbordet (servicetorget i rådhuset) og personaltenestene. Samtidig ser ein behovet for å utvida engasjementet på fleire område, men ressurssituasjonen har avgrensa desse muligheitene. Politisk sekretariat, sentralarkivet og sentralbordet (servicetorget i rådhuset) arbeider innan stramme rammer med små ressursar i forhold til alle dei oppgåvene som skal løysast. Det er fleire personar i redusert stilling pga seniortiltak. I tillegg kjem det auka trykket etter at sentralbordsfunksjonane blei sentraliserte Hausten 2012 starta ein ny kontorlærling som ein etter ei tid kan forventa vil avhjelpe noko på dei tronge rammene. Samstundes krev det ressursar å følgje dette opp på ein god måte. Etter ei samla vurdering vil ein ikkje be om stillingsauke i 2013, men vurdere situasjonen fortløpande. Det er viktig å satse på programvare som kan gjera administrasjon og vedlikehald så lite ressurskrevjande som mulig. Dette vil og gje betre service for innbyggjarane. Lærlingeplassar er eit satsingsområde for kommunen. Med bakgrunn i tidligare vedtak ønskjer ein å auke talet dei næraste åra. Då det er noko usikkert både kva antal ein endar opp med og kostnadane knytt til desse er det foreslått utanfor ramma ein gradvis auke frå kr ,- i 2013 til ,- i Kontingenten til KS har auka jamt og trutt dei siste åra, herunder særleg dei såkalla OUmidlane. Berekna meirutgifter i 2013 vert om lag kr I trengs tilsvarande rammeauke. Denne kontingentauken som stadig vert pålagt kommunane er belastande for sentraladministrasjonen som i utgangspunktet har tronge rammer. I 2013 skal det avviklast Stortingsval. Avvikling av val medfører alltid ekstra kostnad for kommunen. I tillegg til det som er budsjettert innafor ramma må ein rekna med utgift på ca kr Det meste av valutstyret er gamalt, det er til valet i 2013 nødvendig med utskifting / supplering. Side 39

40 Etter lov om trudomssamfunn av 13. juni skal trussamfunn ha eit tilskot frå kommunen tilsvarande det Den Norske kyrkja får pr medlem. Eit samla drifts- og investeringsbudsjett skal leggjast til grunn for utrekninga. Sett i høve til antatt investeringsnivå i vil avsette midlar stort sett dekke tilskotet desse åra. I 2016 kan det bli behov for rammeauke på ca. kr Utfordringar/handlingsmål i 2013 Styrkje utnyttinga av sak/arkivsystemet og integrasjon med andre fagsystem. Vidareutvikla elektronisk dokumentflyt og styrke internopplæring. Vidareutvikling av tenester og service til publikum på web/internett. Styrkje service og vidareutvikle elektronisk kommunikasjon for/mot politikarane. Leggja godt grunnlag for heile kommunen slik at vi utviklar eit godt arbeidsmiljø, god rekruttering og god oppfølging av gravide og sjuke som kan føra til redusert sjukefråvær. Stortings- og sametingsvalet Økonomiavdelinga Økonomiavdelinga er ei eining med mange fagdisiplinar. Å ivareta kravet til oppdatert kompetanse er ei stor utfordring. Dette gjeld innanfor alle fagfelta, men kanskje i størst grad innanfor IKT. Vi har 3 ½ stilling + leiar som arbeider i IKT-avd. sentralt. I tillegg kjem stillingsressursane til IKT i etatane. Ut over dette bruker ein i noko grad innleidd kompetanse og arbeidskraft til oppgraderingar og anna support. Likevel er det eit stort behov for å styrkje den faste bemanninga. Noverande stab rekk ikkje over dei oppgåver og tenester som skal løysast. Samstundes er det samla kompetansefeltet avgrensa sett i høve til det spekter av nye tenester som vert etterspurt. Rådmannen varsla om stoda også i førre handlingsplan, og det vert no fremma forslag om ny stilling i IKT-avdelinga frå Stillinga kan og sjåast på som ei overlapping i dei tilfelle at nokon av dei eldste i avdelinga vel å gå ut i AFP eller pensjon i HP-perioden. Driftskostnadane på IKT vil auke i 2013 i høve til tidlegare år. Dette skuldast m.a. at Det er tatt i bruk nye løysningar, mens vi i svært liten grad kan fase ut gamle. Med stadig fleire avanserte løysningar i drift aukar behovet for å leige inn ekspertise frå leverandørane. Behovet skyldast dels manglande mulighet for oss til å inneha tilstrekkeleg spisskompetanse på så mange ulike område, og dels manglande kapasitet og ressursar (personell) i IKT-avdelinga. Vi har gått over frå linjer leid hos Telenor til fiber frå Klepp energi. Fiberlinjene gir vesentleg betre kapasitet og kvalitet, men kostar opp mot det dobbelte av det vi har betalt tidligare. Dette er ei utvikling som har pågått dei siste 2-3 åra, men vil først få full effekt i IT-løysningane for Sirkelen har gradvis gitt auka driftskostnader i 2012, og vil få full effekt i Det gjeld bl.a. telefoni, både kostnad for trafikk og for service- og vedlikehald på utstyr. Side 40

41 Skatteavdelinga (med sine 2,6 stillingsheimlar) vil frå bli slått saman med skattekontora i Time, Gjesdal og Hå - og vert kalt Jæren kemnerkontor. Kontoret vert etablert i Bryne, med Time kommune som vertskommune. Felleskontoret har fått tilskot frå Fylkesmannen, som i hovudsak går til etableringskostnader. Drifta av kontoret vil bli fordelt etter folketal. Om dette matchar heilt med skatteavdelinga sin del av gjeldande budsjett her i Klepp er enno ikkje avklart. Noko avvik/auke må ein nok rekna med først og fremst pga. husleige. Kontoret vil halde til i same bygning som Skatt Vest på Bryne. Innanfor rekneskap og innkjøp vert det lagt ned stor innsats på effektivisering, med vidareutvikling av m.a. e-handel/e-faktura og andre tenester/rutiner. Dette skal vi halde fram med. Det er sett krav om at e-faktura skal nyttast på statlege innkjøp frå , og direktoratet (Difi) har sett høge mål for kommunane frå Fagleg innkjøpsleiar blei tilsett i nyoppretta stilling våren Dette styrker arbeidet vårt på dette området noko heile kommuneorganisasjonen vil dra nytte av. Utfordringar/handlingsmål i Halde fram med effektiviserings- / forbetringstiltak. Vidareføre satsing på IKT/digitale løysningar og bruk av e-handel/e-faktura Forsere innkjøpsarbeidet. Få på plass rutinar og oppdatert reglement og sikre at desse vert følgt Styrke opplæring og kompetanseheving innanfor dei ulike fagfelta, økonomi, lønn, innkjøp og IKT. Vurdere/evaluere organisasjonsstrukturen på økonomi- (og personal) tenestene Oppsummering driftstiltak utanfor ramma: mill.kr KS-/OU-kontingent 0,25 0,25 0,25 0,25 Ny stilling IKT 0,4 0,6 0,6 0,6 IKT-drift 0,5 0,6 0,7 0,7 Lærlingar 0,5 0,6 0,7 0,7 Tilskot trusamfunn 0,25 Val 0,15 0,1 SUM 1,8 2,05 2,35 2,5 Investeringar IKT Det er kome inn investeringsbehov i 2012 som ikkje var planlagt når investeringsbudsjettet blei laga for 1 år sidan. Dette gjeld særleg kjøling på maskinrommet (ca. 1,5 mill.) og overgang frå Lotus til Microsoft for epost/kalendar og intranett/internett (ca. 2 mill.). Dessutan er forbruk på investeringsbudsjettet hittil i 2012 blitt vesentleg høgare enn forventa (ca 2 mill. høgare). Side 41

42 Når behovet for 2012 og 2013 blir sett på samla, og med uendra budsjett for 2012 (5 mill.) trengs det 7,5 mill. i 2013 for at oppgåver vi ser som nødvendige skal kunne gjennomførast i løpet av 2012 og Dette er 2,5 mill. meir enn vedtatt budsjett for Viktig oppgradering av nettverket er skyve frå 2012 til 2013, først og fremst fordi vi ikkje har arbeidskapasitet i 2012, men bør ikkje skyvast ytterlegare ut i tid. Tilsvarande gjeld for ein del sikkerhetsverktøy. Det same gjeld overgang til NOARK 5 for systema på sikker sone som er nødvendige av arkivomsyn. ID-handtering (inkl. Feide) bør heller ikkje utsettast lenger enn til tidleg i 2013, helst ved skulestart i januar Behovet for IKT-investeringar i 2013 vert gruppert i følgjande hovudområde: Fornying av maskinvare, forbetringar av nettverket, trådlaus tilgang i skulane, sikring i dataromet og andre sikkerhetstiltak, system for effektivisering av brukeradministrasjon, nytt system for e-post/ kalender og internett/intranett, og innføring av godkjent arkivstandard i fagsystem for helse- og omsorg. Kommunen sin avhengighet av velfungerande nettverk og system er blitt så stor at sikring av tilgang til system og data må ha høg prioritet. Systemet for e-post/kalendar og internett/intranett blei tatt i bruk for ca. 10 år sida og det er på høg tid å skaffe seg eit meir framtidsretta system basert på moderne verkty. Overgang til fullelektroniske arkiv, også for fagsystema, stiller krav til bruk av godkjent arkivstandard. Dei manuelle rutinane vi nytter for å definere nye brukarar, og seinare vedlikehalde informasjonen, er arbeidskrevjande og fører til frustrasjon og tidstap for brukarane. Det finst nå system for å kunne automatisere rutinane. Vi ser eit klart effektiviseringspotensiale her. Midlar til løypande utskifting av pc til dei folkevalde er lagt inn med 0,1 mill.pr.år. Det er lagt inn midlar til oppgradering av utstyr for overføring av kommunestyremøta via heimesida. Ut over dette er det foreslått (redusert) løyving til flytting/innreiing av arkiv i rådhuskjellaren. For rådhuset er det elles lagt inn 1,2 mill. til ombyggings-/oppussingsarbeid, i første rekkje i festsalen og kommunestyresalen. Desse midlane framkjem under LU sine prosjekt. Klepp kommune, Kåre Strand rådmann Viggo Johansen økonomisjef Side 42

43 Etat for skule og barnehage Om rammer og behov Vedteken netto driftsramme for 2013 er på kr 377,38 mill. Det er då føreteke ein rammereduksjon på kr 2 mill. som gjeld reduksjon av premie til Statens pensjonskasse. Desse midlane er overførte til helse- og sosialetaten. Det er og inkludert eit rammetillegg på kr som skal vera kompensasjon for endring i kontantstøtteordninga. For 2012 fekk etaten styrka ramma med kr 2,3 mill.. Dette tillegget gjeld i hovudsak justeringar innanfor barnehagedrifta. I tillegg kjem ny ordning med 1,5 time valfag i skulen frå 8. trinn frå hausten Økonomisjefen viser til grovmaska berekningar og har koma fram til at dette er midlar som vil verta vidareført til 2013 og vil utgjera eit rammetillegg på: Endra kontantstøtte: kr Valfag: Det er i tillegg lagt inn 1 mill. i generell rammestyrking. Desse midlane vil verta nytta til lærarstillingar frå Ramma er og redusert med kr som skal vera med å dekka nyoppretta stilling som innkjøpsleiar. Det er gjort vedtak om at Lokal utvikling frå 2012 tek ansvaret for straumutgifter i skulane og barnehagane. Ramma er difor redusert med kr 5,2 mill. jf nye retningsgjevande rammer pr Kommunalsjefen reknar med at den endelege ramma til etaten vil sjå slik ut: Tildelt ramme jf. Skriv frå rådmannen kr Vidareføring av rammetilskot til barnehage/valfag Sum kr Grunnskulen To år på rad melder nå skulane at dei ikkje klarer å gje lovpålagt norskopplæring til elevar som har anna morsmål enn norsk og som har rett til særskild språkopplæring, jfr. Oppl l 2-8. Det same gjeld for elevar med rett til spesialundervisning etter Oppl l 5-1 og elevar med spesielle behov (Oppl l 1-3). Rapportane frå rektorane seier at med dei ressursane som er til minoritetsspråklege elevar, blir elevane sitjande i altfor mange timar utan å få nødvendig læring. Det same gjeld for elevar med store lese-, skrive- og reknevanskar. Å sikra eit forsvarleg opplæringstilbod til begge desse gruppene er ei lovpålagt oppgåve. Situasjonen verkar også inn på læringsresultata i grunnskulen i Klepp. Om ressursutfordringane gir PPT desse varsla i årsrapporten: Utfordringar vidare vil m.a vera fokus på auke i spesialundervisning som fører til at skulane har mindre ressursar til generell styrking og tilpassa opplæring. PPT ser det som viktig at dette vert sett på dagsorden og drøfta med skuleleiinga. Og: PPT ser fortsatt ein tendens til at minoritetsspråklege ikkje får den norskopplæringa dei treng for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Dette fører til at elevane pga mangelfull norskopplæring og/eller dårlege norskferdighetar vert vurdert til å ha behov for spesialundervisning. Side 43

44 Skulane har vanskar med å rekruttera nok lærarar. Prognosane for distriktet syner at denne rekrutteringssituasjonen vil forverra seg framover. Kommunalsjefen er redd for at det vil bli endå vanskelegare å rekruttera lærarar om ikkje det blir sett av meir midlar spesialundervisning og tilpassa opplæring. Nåverande situasjon tærer for mykje på lærarane. Omdisponering av ressursar og 1 mill ekstra frå kommunestyret har gjort det mulig å auka med 3,5 lærarstillingar frå Det er meldt om behov for 12 stillingar. Med dei ressursrammene skulane har til disposisjon, blir det gjort ein iherdig innsats for å gje elevane eit godt læringsutbytte. Utbyttet i lesing og rekning er veldig godt for dei første klassestega. Resultata på nasjonale prøver og eksamen er ikkje tilfredsstillande. (Viser til tilstandsrapport grunnskulen lagt fram i hovudutval og kommunestyre i vår). Også i år ligg eksamensresultata under nasjonalt nivå. Grunnskulane i Klepp er kjende, også på nasjonalt nivå, for å driva aktivt pedagogisk utviklingsarbeid. Kommunen har hatt, og har, tett oppfølging frå eksterne kompetansemiljø. Ut frå dette burde dei målbare læringsresultata vore betre. Ei delforklaring kan vera at grunnskulen gjennom mange år ikkje har hatt ressursar til å løfta minoritetsspråklege elevar og særleg den store gruppa elevar som ligg under middels Situasjonen er også prega av at nye tiltak blir sette i verk frå nasjonalt nivå. Tiltaka er kvar for seg gode, men er stadig underfinansierte. Dermed må etaten og skulane dekka utgiftene ved å redusera undervisninga. Eit døme er ny valfagsordning frå 1.8. Og frå neste skuleår blir den statlege satsinga Ny Giv gjennomført i Klepp. Ny Giv er ekstra undervisning for dei elevane i 10. klasse som får dårlege resultat men ikkje har spesialundervisning. Staten dekker lærarane sin kompetanseheving til dette, men ikkje undervisninga. Ingen av desse ordningane blir fullfinansiert frå staten si side. Etaten må finna deking for kr ca 1 mill for å finansiera eigenandelen (Ny Giv kr , summen for valfagsordninga er noko usikker ennå.) Barnehagen I handlingsplanen for 2012 blei desse innsparingstiltaka gjennomført. Det blei teke bort kr som har vore reserve for barnehagar som får ekstra store utgifter på grunn av stort sjukefråvær. Det blei ikkje lagt ut 2 % auke på drifta. Det blei halde att kr 300 pr barn pr barnehage. Som ein følge av auken i talet på barn med spesielle behov i barnehagane, har og behovet for tid til administrasjon innan dette området auka. Det er difor eit mål å få auka administrasjonstida i dei 4 barnehagane der styraren har ansvaret for den spesialpedagogiske hjelpa i sin sone. Dette omfattar blant anna fordeling av ressursar, økonomi, personalansvar og skriving av enkeltvedtak. Den største utfordringa for barnehagane er rekruttering av førskulelærarar. Det er 15 pedagogiske leiarar på dispensasjon i dei kommunale barnehagane. Stipendordning til tilsette i barnehagane har vore det tiltaket som gir mest effekt. Det er sett av kr årleg til dette tiltaket ved å redusera på driftsmidlar. Desse midlane burde vore tilført ekstra. Kompetanseheving Etat for skule og barnehage har 595 fast tilsette i heil- og delstillingar. Desse må få eit kursog kompetansetilbod som gjer at dei meistrar jobben og kan gje brukarane eit best mogleg Side 44

45 tilbod. Kompetansetilbodet er ein del av kommunen sin samla arbeidsgjevar- og personalpolitikk. Etaten må framstå som attraktiv for å halda på og rekruttera medarbeidarar. Det statlege tilskotet til kompetansetiltak for lærarar er redusert frå kr i 2008 til kr i Kommunalsjefen har i fleire år peika på behovet for ei rammeauke som kan gje tilsette eit tilbod om etter- og vidareutdanning som før. Det er innført ei ny nasjonal ordning for vidareutdanning av lærarar, Kompetanse for kvalitet. Ordninga inneber at kommunen dekker 40 % av lønskostnadene ved at lærarar får tid til å ta vidareutdanning. Etaten har omdisponert midlar slik at 3 lærarar dette året kan ta slik vidareutdanning. Etaten sitt behov for å styrka den faglege kompetansen, særleg på ungdomssteget, er langt høgare. Det er også innført ei nasjonal ordning med rettleiing av nyutdanna lærarar. Målet er å sikra at elevane får eit fullgodt tilbod også med nyutdanna, og at dei nyutdanna meistrar yrket og blir verande. Også denne ordninga, som kostar etaten kring kr ,- pr skuleår, er finansiert ved å redusera ramma til skulane, som dermed går ut over elevtimar. Etaten har og behov for midlar til å sluttføra satsinga på lesing med Lesesenteret/UiS og også til å vidareføra matematikksatsinga i samarbeid med NTNU. Kommunalsjefen er uroleg for dei langsiktige konsekvensane av stadig å redusera skulane sine rammer for å kunna gjennomføra naudsynte og pålagte oppgåver (som å sikra fagkompetanse, Ny Giv og rettleiing av nyutdanna). Kulturskulen Det er ca 100 elevar på venteliste også i år. Ventelista er størst for gitar og slagverk. Med kr ekstra på årsbasis vil denne ventelista bli monaleg redusert. Kulturskulen har 320 elevar. Skulen har framstått som ein god kvalitetsskule. Elevane får 20 minutt opplæring i kvar økt. Dette er 5 minutt mindre enn mange andre kommunar gir. Dette er også eit rekrutteringstiltak. Kostnaden vil vera kr om elevtalet blir redusert med 40 elevar (kr gjeld bortfall av inntekter). Ved utviding gjennom stillingsauke blir kostnaden kr PPT PPT har 8,3 årsverk frå Eit årsverk blei omgjort frå fagteam til PPT. Ventetida har vore 1 3 mnd siste året. Målet er å vera under 1 mnd. PPT reknar med å klara det framover. Etatskontoret Auken i barnehageplassar har vore stor dei siste åra, i 2007 var det 829 plassar, medan talet i august 2012 er 1297 barnehageplassar. Etatskontoret har hatt same bemanninga. Kommunalsjefen har i fleire år bede om ressursar som står i forhold til auken. Det er ikkje lenger mulig å la tilstanden vera slik han er. Frå 1.8. blir det derfor lagt inn midlar til ei stilling. For 2013 blir kostnaden kr Heilårskostnaden vidare blir kr Klepp blir med dei andre Jærkommunane på Jærskulen. Årskostnaden for tiltaket er ca kr Kommunalsjefen reknar med å ta dette att i effektivisering over nokre år. I første omgang vil dette bli finansiert av fondsmidlar. Side 45

46 Forslag til tiltak utanfor ramma Tiltak utanfor ramma Særskild norskopplæring for elevar frå språklege minoritetar (oppl.l 2.8) 2 årsverk Tilpassa opplæring og spesial undervisning 9 årsverk (oppl l 1.3 og 5.1) Kompetanseheving for tilsette Sum Andre tiltak utanfor ramma: - Auka ressurs til sekretær og leiing i avdelingane (jfr vedteken plan) kr 1,5 mill - Kulturskulen auka kapasitet kr 0,3 mill Analyse av etaten sin ressurssituasjon Gjennomgangen i dette dokumentet syner at etaten særleg slit med å ha nok ressursar til å gje den lovpålagte opplæringa i skulen. Klepp kommune er i endring både i storleik, miljø og kultur. Dette pregar kvardagen og familieforholda for barn og unge. Læringskulturen og kunnskapsinnsatsen treng styrking. I fleire år har behovet for meir ressursar auka. Rammeauken har ikkje dekka dette behovet, og det har derfor gått ut over dei elevane som har behov for ekstra hjelp særleg i norsk og matematikk. I tillegg har det kvart år vore ekstrakostnader som etaten ikkje får rammedekning for. Det er tidlegare peika på innsparingspotensiale ved Klepp familie- og friluftsbarnehage og å vurdera rimelegare ordning for den opne barnehagen og strukturelle tiltak i barnehage og skule. Avgiftsauke Rådmann har sett grensa for avgiftsauke utan særskilt vedtak til 3,5 %. Kommunalsjefen vil tilrå at satsane for kulturskulen og SFO aukar med 3,5 %. Klepp kommune må forhalda seg til den til ei kvar tid lovfesta maksimalpris for ein barnehageplass. Maksimalprisen for ein heildagsplass er pr. i dag er kr pr. månad. Investeringar Følgande investeringar er aktuelle for perioden: - Ny barnehage i Opprusting av gamle Borsheim barnehage til 1-2 ny avd Ny Tu skule ferdig i Renovering Engelsvoll skule og Orre skule (sjå LU) - Inneluftforbetringar etter plan i LU - Auka midlar til å forbetra uteområda i barnehagane og på skulane Trond Roy Pedersen kommunalsjef Side 46

47 Etat for helse, sosial og omsorg Ved 1.tertial 2012 førespeila etaten eit meirforbruk grunna manglande dekking av underskotet frå 2011 samt stigande utgifter i enkelte avdelingar. Prognosen vart satt til 7,5 millionar kroner i meirforbruk.etaten fekk etter behandlinga av rapporten 6 mill.kr. i rammeauke (tilsvarande underskotet 2011). 2 av desse millionane var eingongspengar for I hovudutvalssak 27/12 skisserte etaten ei underdekking for budsjett 2013 pga. manglande rammetilpassing i Nokre av grunnane til dette er at nye ressurskrevjande brukarar har kome inn i drifta etter 1 tertial, samt høgt forbruk i sosialtenesta og barnevernet.. Prognosen for meirforbruket for 2012 blei då estimert til 3,3 millionar kroner. Hovudutvalet fatta følgjande samrøystes vedtak: Hovudutval for helse og omsorg oppmodar til at etaten i forbindelse med budsjett for 2013 og handlingsplan for blir tilført midlar for handtering av underdekking i eksisterande ramme (inkl. heilårseffekten for nye ressurskrevjande brukarar i 2012) så langt det lar seg gjera i forhold til auke i kommunens totale inntektsramme. Hovudutval for helse og omsorg oppmodar til at det vert gjort ei utgreiing for å sikra forutsigbarhet i etatens økonomiske rammer, knytte til store upåverkbare utgifter utanfor ramma, (til dømes ressurskrevjande brukarar og tunge tiltak i barnevernet). Når det gjeld nye tiltak oppmodar hovudutvalet til prioritering av førebygging og rehabilitering. Rekkefølgja på tiltaka vil vere avhengig av pkt. 4. Hovudutval for helse og omsorg anbefaler at det vert vurdert å bruka frie fondsmidlar for å investera i prosjektet kvardagsrehabilitering jf hovudutvalsak 30/12 med hensikt å redusera veksten i framtidige kostnader. Framstillinga i dette notatet byggjer i hovudsak på dette vedtaket og dei signala som kom fram i møtet. Underdekking 2013: For å kunne seie noko om situasjonen i 2013, er det først nødvendig å sjå nærare på utviklinga i Etaten fekk ved 1.tertial millionar i rammeauke. Av desse var 2 millionar eingongsmidlar for 2012 og vil ikkje bli vidareført til 2013 Vidare har etaten fått 2 nye ressurskrevjande brukarar etter 1. tertial Kostnadane for desse gjeld for 2 halvår 2012, men vil få heilårseffekt i Helse Stavanger har aukt kommunen sitt a konto beløp med bakgrunn i innbyggjarane si bruk av sjukehuset hittil i år (Dette gjeld ikkje utskrivingsklare pasientar). Institusjonstenesta ser no at det kan la seg gjere å spara inn ressursar på Kleppheimen etter at pasientar er overflytta til Sirkelen. Dette kan gje ein innsparing på 0,9 mill. Side 47

48 Førebels rekneskapsprognose/ny tiltak/innstramming 2012 Prognose pr. 1.tertial 2012: 7,5 mill Ny ressurskrevjande bruker i omsorgsavdelinga(1): 0,9 mill Ny ressurskrevjande bruker i psykisk helseteneste(2): 1,3 mill Aukt kommunal medfinansiering Helse STVG: 0,5 mill Ytterlegare innsparing institusjonsdrift(kleppheimen): -0,9 mill Tilleggsbevilling 1.tertial 2012: -6,0 mill Sum meirforbruk 2012: 3,3 mill Underdekking ved inngangen av budsjett 2013 Sum meirforbruk 2012: Eingongspengar 2012: Sum underdekking ,3 mill 2,0 mill 5,3 mill Dette betyr at det ikkje er realistisk å vidareføre nåværande drift i 2013, før denne undefinansieringa er kompensert i etaten si ramme. Etaten startar såleis budsjetteringa med manglande dekking av utgifter det ikkje er mogleg å spare inn, utan for store konsekvenser. Hovudutvalet såg ikkje syn på å redusere i drifta for å dekkje dette inn. Etat for helse,sosial og omsorg si ramme er fordelt på følgjande vis (i heile 1000): Helse,sosial og omsorgsramma: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Adm.avd.(inkl. reservelønn Helse og sosial avdelinga Omsorgsavdelinga Nav/Sosial Etaten totalt Kommentar til ramma: Auken i ramma 2014 skuldast ei trekk i 2013 som ikkje blei vidareført i 2014, grunna saldering av kommunen sitt totalbudsjett. Vidare auker ramma i 2015 grunna ei planlagd oppretting av 8 nye senger på Sirkelen. Ressurskrevjande tenester: Dette er ei ordning som refunderer delar av lønsutgiftene for dei tyngste brukararne i etaten. I løpet av ordninga si levetid har utgiftene og inntekene vakse kvart år. Inntektene auker i høve til utgiftene. I 2007 fekk etaten dekka 36 % av lønsutgiftene, medan i 2011 fekk etaten dekka 39 %. Dette tyder på at kvar brukar blir dyrare for kvart år, noko som utgiftsauken visar. Utgiftane har auke med 50 % sidan Side 48

49 Auken i netto utgifter frå 2010 til 2011 er på 12,4%, tilsvarande 5,5 mill. kr. Dette har ikkje vore kompensert i ramma. Talet på brukarar har og vakse i takt med utgiftane. År Brukarar For 2013 har etaten estimert ei bruttoutgift på ca. kr. 83 millionar. Talet på brukarar har då steget til 31. Inntekta er berekna til ca. kr.33,5 millionar. Hovudvekta av utgiftene og inntektene ligg i heimetenesta, resten fordelt på seksjon for psykiatri og barnevern. Talet på inntekter er usikre då ein ennå ikkje har oversikt over storleiken av eigenandelane for Statleg tilskot til rusfeltet: Den statlege opptrappingsperioden for rusfeltet går ut Våren 2012 signaliserte fylkesmannen at perioden ville bli forlenga ut Nå er det kome melding om at tilskotsmidla som i 2012 er gitt til ulike prosjekt, frå 2013 vil bli innlemma i det generelle rammetilskotet til kommunen. Klepp kommune har vore særs aktiv i arbeidet i høve til rusmisbrukarar. Kommunen har p.t statleg tilskot til følgjande prosjekt: På Veg: Eit prosjekt for oppfølging av den einskilde rusmisbrukar. Dette prosjektet har 4 årsverk og har motteke 2 millionar kroner i Prosjektet blir dreve av helse-,sosial og omsorgsetaten. Møteplassen: Kafe og aktivitetstilbod for rusmisbrukarar. Mottok kr i 2012 og er organisert innafor LU. Arbeidstiltak Jæren industripartner: Dette er eit samarbeid mellom Klepp,Time og Hå. Klepp sin andel kosta kr Tiltaket tilbyr arbeidsplassar til rusmisbrukere. Etat for helse-,sosial og omsorg har ansvaret for Klepp kommune i høve til dette prosjektet. Opptrappingsperioden for rusfeltet går no over i ei permanent driftsfase. Det er store forventningar til at staten vidareførar prosjektmidlar til finansiering av permanent drift. Men Side 49

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK

SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK SENTRALADMINISTRASJONEN Postadresse: Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 02.11.2015 85/15 Saksbehandler: Stein Kittelsen Arkiv: 145

Detaljer

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

Saksprotokoll. Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Saksprotokoll Utval: Kommunestyret Møtedato: 14.12.2015 Arkivsak: 15/1144 Sak: 101/15 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 Formannskapet 30.11.2015 sak 90/15 Formannskapet si einstemmige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Stein Kittelsen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/3462-1 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING/TERTIALRAPPORT 2-2016 Vurdering: Oppsummering Samla venter

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll. Sak: 84/18 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN

Saksprotokoll. Sak: 84/18 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN Saksprotokoll Utval: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2018 Arkivsak: 18/1743 Sak: 84/18 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 TILRÅDING frå formannskapet til kommunestyret: 1. A. Forslag

Detaljer

Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2012/HP 2012-2015. Foto: Svein Oftedal

Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2012/HP 2012-2015. Foto: Svein Oftedal Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2012/HP 2012-2015 Foto: Svein Oftedal ~1~ INNHALD side Forord av ordførar 3 Målkart 4 Forslag til budsjett 2012 og handlingsplan 2012-2015 - rammetillegg, rammeauke

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017 - Vedatt av kommunestyret i møte 16.12.2013 - sak 73/13

Budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017 - Vedatt av kommunestyret i møte 16.12.2013 - sak 73/13 Budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017 - Vedatt av kommunestyret i møte 16.12.2013 - sak 73/13 1 INNHALD MÅL-KART 2014 (-2017).. DRIFT 2014-2017 Hovudoversikt drift. Budsjettskjema 1 A Drift.. Budsjettskjema

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar:

1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Vedtak i Ulstein kommunestyre, 12.12.2013: 1. Rådmann sitt framlegg til økonomiplan 2014 2017 og budsjett 2014 vert vedteke slik det framgår av heftet med følgjande endringar: Driftstiltak: Tiltak 2014

Detaljer

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR

STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR STORDAL KOMMUNE SAKSPAPIR Endeleg vedtaksorgan: Kommunestyret Saksansvarleg.: Lars Joranger Arkiv: Objekt: FE-145 Arkivsaksnummer 12/881 SAKSGANG Saksnr Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksbehandlar

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017

Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017 Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2014/handlingsplan 2014-2017 1 INNHALD Forord av ordførar... 3 Målkart.. 5 Økonomiutvalet sitt forslag til budsjett 2014 og handlingsplan 2014-2017 9 Forslag netto

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.02.2018 Dykkar dato 29.01.2018 Vår referanse 2018/1603 331.1 Dykkar referanse Stord kommune, Postboks 304, 5402 Stord STORD KOMMUNE - BUDSJETT OG

Detaljer

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek.

Saksframlegg. Skattesatsar/ marginavsetning: Skatten for 2015 på formue og inntekt vert å fastsette til dei maksimalsatsar som Stortinget vedtek. Bygland kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/680 Sakshandsamar: Frantz Are Nilsen Dato: 05.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Vilt- og fiskenemnd 11.11.2014 17/14 Rådet for eldre og funksjonshemma

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2018 Dykkar dato 06.02.2018 Vår referanse 2018/1930 331.1 Dykkar referanse Fusa kommune, Postboks 24, 5649 Eikelandsosen FUSA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16

Hovudutval Plan og Ressurs har behandla saka i møte sak 80/16 Hemsedal kommune SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/00633-3 Saksbehandler Ola Frogner Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovudutval for Plan og Ressurs og Hovudutval for Livsløp 07.11.2016

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.04.2017 Dykkar dato 07.02.2017 Vår referanse 2017/1798 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT 2017

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2010/1109 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 16.11.2010 Investeringsbudsjett 2011 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.11.2012 Økonomiplan for 2013-2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.02.2016 Dykkar dato 06.01.2016 Vår referanse 2016/309 331.1 Dykkar referanse Lindås kommune, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ LINDÅS KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011

Styresak. Framlegg til vedtak: Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010. Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 23.06.2010 Sakshandsamar: Jon Bolstad Saka gjeld: Søknad om ekstraløyving til investeringar i 2010-2011 Arkivsak 2009/2936 Styresak 042/10

Detaljer

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN

Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Klepp kommune SENTRALADMINISTRASJONEN Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 03/00793-002 000584/03 150&00 SEN/ØKO/VJ ØKONOMIREGLEMENT - DELEGERING I BUDSJETTSAKER

Detaljer

Kyrkja. Kostradokument nr. 16. Førebuande dokument til arbeidet med budsjettet for Gjennomgang av funksjonar under rammeområdet Kyrkja

Kyrkja. Kostradokument nr. 16. Førebuande dokument til arbeidet med budsjettet for Gjennomgang av funksjonar under rammeområdet Kyrkja Kyrkja Kostradokument nr. 16 Førebuande dokument til arbeidet med budsjettet for 21 Gjennomgang av funksjonar under rammeområdet Kyrkja Side 1 av 6 Kyrkja - Budsjett pr. 1. tertial 29 Funksjon/ Tenester

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap /17 Giske kommunestyre GISKE KOMMUNE Arkiv: JournalpostID: 17/13637 Sakshandsamar: Ann Kristin Thu Dato: 24.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Giske formannskap 13.11.2017 108/17 Giske kommunestyre Økonomiplan

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.09.2012 Budsjettrammer 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 108/2016 Formannskapet PS Kommunestyret

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 108/2016 Formannskapet PS Kommunestyret Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Per Inge Olsen FE - 150 16/2650 Saksnr Utvalg Type Dato 108/2016 Formannskapet PS 30.11.2016 Kommunestyret PS Budsjett 2017 Vedlegg: Rådmannen sitt framlegg til

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.08.2015 Dykkar dato 18.02.2015 Vår referanse 2015/2747 331.1 Dykkar referanse 14/699 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B

Styresak. Arkivsak Styremøte 06.02. 2008 2007/371/110 Styresak 010/08 B Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 23.01.2008 Sakhandsamar: Terje Arne Krokvik Saka gjeld: Investeringar og lån 2008 med 5-årig investeringsplan Arkivsak Styremøte 06.02. 2008

Detaljer

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08

Budsjett 2009. Intern Service Helse Førde 05.12.08 Budsjett 2009 Intern Service Helse Førde 05.12.08 UTFORDRINGSBILDET FOR INTERN SERVICE Generelt I 2007 vart budsjettet for DIS saldert mot rekneskap for 2006 med ei nedskjering på 5 mill. kroner. I budsjettprosessen

Detaljer

Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016

Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016 Økonomireglement Delegering i budsjettsaker, rapportering og rekneskap Vedtatt av kommunestyret 14. november 2016 1 DRIFTSBUDSJETTET 1.1 Kommunestyret 1.1.1 Kommunestyret skal innan utgangen av året (31.12.)

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.06.2016 Dykkar dato 09.06.2016 Vår referanse 2016/7787 331.1 Dykkar referanse Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/5041 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 20.november 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 20.november 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.01.2015 Dykkar dato 28.11.2014 Vår referanse 2014/14543 331.1 Dykkar referanse 14/752 Stord kommune, Postboks 304, 5402 Stord STORD KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 25.04.2016 Dykkar dato 30.03.2016 Vår referanse 2016/4260 331.1 Dykkar referanse Fusa kommune, Postboks 24, 5649 Eikelandsosen FUSA KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan med budsjett for 2013

Økonomiplan med budsjett for 2013 KORTVERSJON Ein tydeleg medspelar Økonomiplan 2013-2016 med budsjett for 2013 Fylkesrådmannen sine kommentarar SKAL BEHANDLAST I: Hovudutvala 12. november 2012 Fylkesutvalet 27. november 2012 Fylkestinget

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.05.2018 Dykkar dato 20.12.2017 Vår referanse 2017/15560 331.1 Dykkar referanse Lindås kommune, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ LINDÅS KOMMUNE -

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.05.2017 Dykkar dato 19.01.2017 Vår referanse 2017/1174 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

NOTAT. Frå: Rådmannen. Saka gjeld:

NOTAT. Frå: Rådmannen. Saka gjeld: Økonomiavdelinga Dato: 28.11.2013 Arkiv: 210 Vår ref (saksnr.): 13/830-81 Journalpostid.: 13/29330 Dykkar ref.: NOTAT EMNE: RÅDMANNENS FORSLAG TIL ENDRING I BUDSJETT/ØKONOMIPLAN FOR 2014-2017 SOM FØLGJE

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03..2013 Dykkar dato 25.10.2012 Vår referanse 2013/1742 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune Postboks 184 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Offentleg møteprotokoll

Offentleg møteprotokoll Offentleg møteprotokoll Utval : FORMANNSKAPET Møtedato: 13.12.11 Sakliste Utvalsaktype/nr. Arkivsaknr. Tittel PS 84/11 11/948 GEBYR- OG BETALINSSATSAR 2012 - LANDBRUK- OG TEKNISK PS 85/11 11/949 FORELDREBETALING

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga.

Folketalet har gått noko opp sidan årsskiftet, men er framleis noko under målsettinga. STATUSRAPPORT PR 01.05.2017 INNLEIING Rådmannen legg med dette fram 1. statusrapport for 2017. Rådmannen meiner at rapporten viser at den økonomiske situasjonen er krevjande. Hovudårsaka til dette er meirkostnaden

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 29.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 29.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 16.03.2015 Dykkar dato 04.02.2015 Vår referanse 2015/1962 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Trond Roy Pedersen Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 16/430-3 Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-150 Arkivsaksnr: 16/838 16/ Budsjett 2017 og økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-150 Arkivsaksnr: 16/838 16/ Budsjett 2017 og økonomiplan SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-150 Arkivsaksnr: 16/838 16/18981 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Utval: Møtedato: Saksnr.: Administrasjonsutvalet 29.11.2016 004/16 Arbeidsmiljøutvalet

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 155 Arkivsaksnr.: 2010/1115 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 18.11.2010 Økonomiplan 2011-2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

May Britt Vihovde(V) fremmet Venstre sitt forslag til budsjett 2013 og økonomiplan

May Britt Vihovde(V) fremmet Venstre sitt forslag til budsjett 2013 og økonomiplan May Britt Vihovde(V) fremmet Venstre sitt forslag til budsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Punkta 1 til 12 som i rådmannens forslag Saldering av budsjettet er som følgjer (alle verdiar som endringar

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE

Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Klepp kommune ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 13/550-116 26979/14 B13 OPP/OPP/TRP BARNEHAGE- OG SKULEBRUKSPLAN

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Forslag til kommunebudsjett 2019 og økonomiplan

Forslag til kommunebudsjett 2019 og økonomiplan Forslag til kommunebudsjett 2019 og økonomiplan 2019 2022 Forslag frå Høgre og Arbeidarpartiet Formannskapet 114/18, 27. november 2018 Side 1 av 5 Budsjett 2019 med økonomiplan 2019-2022 1. Austevoll kommunestyre

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Hjartdal kommune Møtedato: 28.10.2013 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 09:00 16:45 Saksnr til og frå: 071/13-074/13 Møteprotokoll for Formannskapet Møtet blei styrt av: ordførar Sven Tore Løkslid Medlemene

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.06.2015 Dykkar dato 29.04.2015 Vår referanse 2015/6219 331.1 Dykkar referanse 14/3513 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer