D SIDE. 8Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Jan Kjøtkontrollen Nr. 10/83 9.

Transkript

1 Nr. 10/83 9. mars 1983 EMNE- GRUPPE INN HO L REGISTRER- D SIDE INGSPERIODE 18 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel 1. sept Innførsel og utførsel etter transportmåte 4. kv Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Jan Lønnsstatistikk for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kv Universitetsstudenter i høstsemesteret Detaljomsetningen Jan Skattestatistikk. Gjennomsnittstall for personlige skattytere Kjøtkontrollen Månedsstatistikk over innbetalt og fordelt skatt Jan Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 1 (SU nr. 10, 1983) LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. SEPTEMBER 1982 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 10, 1982) Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for menn i varehandel var kr og for kvinner kr Overtidsgodtgjørelsen pr måned i 1981 var kr for menn og kr 31 for kvinner. Overtidsgodtgjørelsen er ikke tatt med i månedsfortjenesten. Fra september 1981 til september 1982 steg gjennomsnittfortjenesten med 11,4 prosent for menn og med 11,8 prosent for kvinner. Statistikken bygger på et utvalg av bedrifter og omfatter bedrifter med heltidsansatte i engros- og detaljhandel. Agentur- og kommisjonshandel er ikke med. Unntatt fra undersøkelsen er eiere og familiearbeidskraft uten fast lønn og fast arbeidstid, ansatte vesentlig sysselsatt med produksjons- eller reparasjonsarbeid, rengjøringshjelp og deltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel. Oslo og landet ellers Stillingsgruppe MENN Månedsfortjeneste 1. september 1982 Overtids- Ansatte godt- Provi- 1. sept. gjørelse Kontant Natural- sjon, 1982 I alt pr. måned lønn lonn gratiale i 1981 etc. Kr Stigning fortjenesten fra 1. sept til 1. sept Ansatte i alt ,4 Oslo ,1 Landet ellers ,8 Kontorfunksjonærer ,4 Oslo ,5 Landet ellers ,7 Butikkfunksjonærer ,5 Oslo ,0 Landet ellers ,3 Lagerfunksjonærer ,9 Oslo ,3 Landet ellers ,1 Transportarbeidere ,3 Oslo ,5 Landet ellers ,3 Salgsfunksjonærer ,4 Oslo ,3 Landet ellers ,4 KVINNER Ansatte i alt ,8 Oslo ,4 Landet ellers ,6 Kontorfunksjonærer ,8 Oslo ,6 Landet ellers ,4 Butikkfunksjonærer ,5 Oslo ,6 Landet ellers ,5

3 2 (SU nr. 10, 1983) INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER TRANSPORTMÅTE I 4. KVARTAL 1982 I 4. kvartal 1982 utgjorde vekten av innforte varer (unntatt fly, skip og andre flytende innretninger) i alt tusen tonn. Av dette ble tusen tonn (27 prosent) fraktet med norske skip, tusen tonn (53 prosent) med utenlandske skip, 142 tusen tonn (3 prosent) med jernbane på ferje eller bil på ferje, 262 tusen tonn (5 prosent) med jernbane, 660 tusen tonn (12 prosent) med bil og 3 tusen tonn (0,1 prosent) med fly. Vekten av utførte varer i 4. kvartal utgjorde i alt tusen tonn. Med norske skip ble det fraktet tusen tonn (22 prosent), med utenlandske tusen tonn (14 prosent), med jernbane pa ferje eller bil på ferje 89 tusen tonn (0,6 prosent), med jernbane 161 tusen tonn (1 prosent), med bil 403 tusen tonn (3 prosent) og med fly 1 tusen tonn. Rå mineralolje og gass utført i rør utgjorde tusen tonn (59 prosent). Fordelingen på varegrupper viser at 37 prosent av den innførte,mengde bestod av mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 9 prosent for rå mineraler, 8 prosent for andre malmer enn jernmalm, 6 prosent hver for fast brensel og for metaller og 5 prosent for tømmer og trelast. For utførselen var vektandelen 74 prosent for mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 5 prosent for rå mineraler, unntatt malmer og 4 prosent for metaller.

4 3 Innførsel og utførsel etter transportmåte i 4. kvartal ) tonn Varegruppe 2) Innførsel I alt Me Me norske utenl. Med Me An e re Med Med jernski ski bane l ' f midler 3 fl, transportbil ferje ) 96,1 1. Korn 11,7 83,0 0,7 0,0 0,7 0,0 0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker 58,0 11,5 13,4 12,7 10,69, 9 0,0 0,0 3. Andre matvarer, fôrstoffer, drikkevarer og tobakk 151,2 29,9 42,2 12,7 18,6 47,7 0,1 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefrø 119,7 2,6 113,5 1,2 0,3 2,2 0,0 0,0 5. Tower, trelast 270,0 6,3 27,1 1,0 55,7 180,0 0,0 0,0 6. Gjødsel 220,1 63,3 148,0 0,1 7,8 1,0 0,0 0,0 7. Rå mineraler, unntatt malmer de ,9 173,9 235,9 2,7 2,3 50,2 0,0 0,0 8. Jernmalm og skrapjern 15,0 0,5 13,5 1,0 0,0 9. Andre malmer 427,0 97,3 326,4 0,4 0,4 2,5 0,0 0,0 10. Andre råvarer 71,6 29,6 3,7 2,9 23,4 11,9 0,2 0,0 11. Fast brensel 12. Mineralolje, -produkter og gass 13. Mineralsk tjære og naturgass 14. Kjemiske produkter 341,1 219,7 118,0 0,4 0,1 3,1 0,0 0, ,0 510, ,6 2,2 1,9 17,2 0,0 0,0 28,8 17,9 10,3 0,5 0,1 0,1 0,0 0,0 209,4 49,2 51, 6 24,8 12,8 70,9 0,1 0,0 15. Kalk, sement o.a mineralske produkter 16. Metaller 17. Arbeider av uedle metaller 139,1 41,1 17, 5 11,2 12,0 57,2 0,0 0,0 342,0 158,7,8 9,0 42,6 30,8 0,1 0,0 46,5 10,4 3,3 9,0 4,9 18,7 0,1 0,1 18. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 156,9 37,3 29, 0 22,0 27,1 39,8 1,3 0,2 19. Diverse ferdigvarer 216,7 13,1 17, i 28,9 39,6 116,1 1,2 0,8 20. Annet, uspesifisert 0,5 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 I alt 5 398, , ,7 142,1 261,6 660,1 3,1 Utførsel 1. Korn 0,2 0,0 0, ,0 0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker 0,1 0,0 0,0 0,0-0,1-3. Andre matvarer, fôrstoffer, drikkevarer og tobakk 228,1 103,7 47,9 7,7 10,7 57,7 0,5 0,0 4. Fett, fete oljer og oljefrø 55,5 34,5 12,4 1,9 0,2 6,6 0,0 5. Tower, trelast 230,2 23,1 19,7 16,3 45,0 56,1-70,1 6. Gjødsel 490,7 186,8 280,5 0,3 19,7 3,5 T. Rå mineraler, unntatt malmer de WO 703,8 288,5 360,0 2,0 24,2 29,0 8. Jernmalm og skrapjern 257,1 75,1 178,8 0,0 2,9 0, Andre malmer 148,4 54,9 79,3 3,8 4,5 5,8 0,0 0,0 10. Andre råvarer 162,7 44,3 66,6 4,7 5,4 41,7 0,0 0,0 11. Fast brensel 89,1 51,0 37,9 0,0 0,1-12. Mineralolje, -produkter og gass , ,5 551,8 0,0 0,0 2,9 0, ,0 13. Mineralsk tjære og naturgass Odde 16,1 4,7 11, Kjemiske produkter 410,9 160,2 136,4 14,4 17,1 82,7 0,0 0,0 15. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 48,5 29,8 4,6 1,8 0,8 11,6 0,0 0,0 16. Metaller 554,9 364,9 127,4 9,5 17,5 35,6 0,0 0,0 17. Arbeider av uedle metaller 19,1 3,8 2,0 2,0 1,4 10,0 0,0 0,0 18. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a flytende innretning) 19. Diverse ferdigvarer 20. Annet, uspesifisert 54,0 290,0 0,4 8,7 147,1 0,1 11,9 6,6 80,8 17,8 0,0 0,1 4,3 22,0 0,5 6,7 37,3 0,3 0,1 0,2 0,0 I alt , , ,5 89,0 160,6 402,8 1, ,2 1) Unntatt fly, skip oda. flytende innretninger. 2) Varenomenklaturen for transportstatistikk i Europa (CTSE). 3) Omfatter rørtransport, flot, slep og postsendinger. 0,0 0,1 0,0

5 4 (SU nr. 10, 1983) PRODUKSJONEN I OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I JANUAR 1983 Statistisk Sentralbyrås produksjonindeks (bruttoprodukt) for januar viser 2 prosent nedgang fra samme måned året for. Indekstallene var 141 og 139 (1975=). For industrien var nedgangen 1 prosent, og for utvinning av råolje og naturgass 3 prosent. Ved vurdering av tallene må en ta hensyn til at 1. nyttårsdag falt på en lørdag i år og på en fredag i fjor. Produksjonsindekseni alt gikk de siste 3 måneder ned med 1 prosent i forhold til samme periode ett år tidligere. Indeksen for industri gikk ned med 3 prosent i samme tidsrom. Sesongkorrigert produksjonsindeks gikk for perioden november-januar opp med 4,4 prosent fra foregående tremånedersperiode. Indeksen for industrien alene gikk opp med 0,4 prosent i samme tidsrom. Produksjonen i utekonkurrerende næringer gikk ned med 2,3 prosent, mens den i hjemmekonkurrerende næringer gikk opp med 1,3 prosent og i skjermede næringer med 1,1 prosent. Sesongkorrigerte tall for produksjonen av varer til eksport gikk i perioden november-januar opp med 0,3 prosent, varer til konsum med 1,5 prosent, varer til investering med 1,1 prosent, og varer til vareinnsats medregnet lagerendringer med 1,8 prosent. I de sesongkorrigerte beregningene er olje- og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor unntatt for total produksjonsindeks. Tabell 1. Produksjonsindeks. 1975=. Hovedtall Endring Nov.-jan. Endring Januar i pst. i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , Oljeutvinning og bergverksdrift , , Industri ,4 97-3, Kraftforsyning , , Etter konkurransetype: Skjermet industri , , Utenkonkurrerende industri og bergverksdrift , , Hjemmekonkurrerende industri ,4 97-2,5 Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport , , Konsum -0, ,2 106 Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg 101-1, , Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer) , ,

6 Tabell 2. Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) = 5 A. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning i alt Total a) I alt 1 B. Oljeutvinning og bergverksdrift d) e) b) c) Utvinning Bryt- av råing av olje kull og naturgass Bryting og Bergutvin- verksning drift av ellers malm a) b) Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk I alt C. Industri 1) 2) 3) Produk- Produksjon av sjon av I alt nærings- drikkemidler varer 4) Produksjon av tobakksvarer Andeler i prosent,00 10,88 0,12 8,54 1,00 1,22 77,53 8,86 4,26 2,82 1, * * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar

7 Tabell 2 (forts). Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) = c) Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer I alt Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær unntatt skotøy 6 1 2) 3) 4) 5) 1 Produksjon av lær og skinnvarer unntatt klær og skotoy C. Industri forts. Produkskotøy sjon av d) Produksjon av trevarer 2) Produksjon av sjon av Produk- trevarer møbler I alt unntatt og I alt møbler og innredninger innredninger av tre 3) e) Treforedling, grafisk prod. og forlagsv. 1) 2) 3) Trefor- edling Grafisk produksjon og forlags- somhet virk Andeler i prosent 3,92 1,92 1,52 0,22 0,26 8,15 6,01 2,14 10,02 4,12 5, * * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar

8 Tabell 2 forts.). Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) = 7 C. Industri (forts.. -_L_yi_a_ ii-op_las_-t2loç f) Produksjon av kjemiske produkter, mineraloljekul _ 1, uri(ter_ lul 1) 2) 3) 4) 5) 6) Raffi- Produknering av Produk- sjon og Produk- jordolje, Produksjon av sjon av reparasjon av produk- I alt kjemisk- sjon av kjemiske sjon av råvarer tekniske plast gummiprodukter produk- jordolje varer og kullter rodukter 1 I alt g) Produksjon av mineraler 2) 3) Produk- Produksjon av sjon av keramiske mineprodukter, ralske glass og produkter glassvarer ellers Andeler i prosent 8,40 2,77 2,05 1,53 0,55 1,50 3,51 0,74 2, * * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar

9 Tabell 2 (forts.). Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) = h Produksjon av metal ler 1) 2) 3) Produksjon av jern, I alt stål og ferrolegeringer Produksjon av ikkejernholdige metaller 8 C. Industri (forts.) D. Produksjon av verksted rodukter 2 3) 4) 5 Produk- Produksjon av I alt sjon av metall- maskiner varer Produksjon av elektriske apparater og materiell Produksjon av transportmidler 6) Produksjon av tekn. og vitenskapelige instrumenter, foto- og optiske artikler Indu- Kraftstri- forproduk- syning sjon ellers 37 an Andeler i prosent 7,14 4,69 2,45 26,81 5,97 6,62 5,68 8,33 0,21 0,72 11, * * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar

10 9 Tabell 2 (forts.). Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) = Indeks for bruttoproduksjon = a) b) Ute- Skjermet konkurindustri rerende industri og bergverk E. Etter konkurranset pe l) F. Produksjon etter anvendelse c) Hjemmekonkurrerende a industri 1) 2) 3) Investe- Konsum- rings- I alt varevareindustri industri Eksport Konsum b) c) d) e) Vareinn- Vare- Inves- sats i innsats tering bygg og ellers anlegg Andeler i prosent 14,77 17,15 47,95 8,94 39,01 27,00 16,68 6,09 9,16 41, * * Januar Februar... " Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Januar

11 Tabell 3. Produksjonsindeks etter næring =. Sesongkorrigert A. Oljeutvinning,bergverksdrift, industri og kraftforsyning a) b) c) d) a) b) Skjer- Utemet konkur- Berg- Kraft- indu- Indurerende I alt verks- for- stri stri indu- drift syning stri og bergverk 10 B. Etter konkurransetype C. Produksjon etter anvendelse c) Hjemmekonkurrerende a) b) c) d) e) industri Vare- 1) 2) 3) inn- Vare- Kon- Eks- Kon- Inves- sats inn- Invessumport sum tering i bygg sats terings- I alt vareog ellers vare- indu- anlegg industri stri Andeler i prosent,00 2,34 74,45 11,59 14,77 17,15 47,94 8,94 39,01 21,97 15,66 6,09 8,95 36, Januar 118 Februar 118 Mars 118 April 121 Mai 125 Juni 120 Juli 126 August 128 September Oktober 127 November 132 Desember ; F Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember.. d Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Odd Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September did Oktober November Desember Januar

12 1 1 PRODUKSJONSINDEKS = Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 160 Sesongkorrigert indeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning A A A A, UI"I I J, IIIIIi I i! t I I t L FMA MJJ ASOND JFM AMJJ ASO ND J FMAM JJA SOND JF MAMJ JASON D Produksjonsindeks for industri Sesongkorrigert indeks for industri J FM AMJJA SON DJF MAMJJ ASO NDJ FMA MJJAS OND JFM AMJJA SON D

13 12 (SU nr. 10, 1983) LØNNSSTATISTIKK FOR ARBEIDERE I BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI I 3. KVARTAL 1982 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 7, 1982) Statistisk Sentralbyrå har for 3. kvartal 1982 utarbeidd en statistikk over gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i bergverksdrift og industri. Voksne mannlige arbeidere hadde en gjennomsnittlig timefortjeneste på kr 50,97 og voksne kvinnelige arbeidere kr 42,77. Både i 1981 og 1982 forelå resultatene av inntektsoppgjørene så seint at lønnsstatistikken for 3. kvartal i begge årene er påvirket av etterbetalinger for timer arbeidd i 2. kvartal. Ved hjelp av tilleggsberegninger kan omfanget av etterbetalingene for voksne menn i bergverksdrift og industri anslås til kr 1,07 pr. time i 3. kvartal 1981 og kr 0,69 pr. time i 3. kvartal For kvinner var de tilsvarende tall henholdsvis kr 1,00 og kr 0,82. Regnet eksklusive etterbetalinger steg timefortjenesten for voksne menn med 11,2 prosent fra 3. kvartal 1981 til 3. kvartal 1982 og for kvinner med 11,8 prosent. Arbeidstakernes bidrag til Lavlønnsfondet er ikke tatt med i fortjenestetallene. Den gjennomsnittlige timefortjenesten i alt omfatter all lønn inntjent i arbeidstiden. Lorin under sykdom, feriepenger (lønn) og betaling for bevegelige helgedager er ikke tatt med. I 1977 ble det holdt en omfattende lønnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri. Tellingen omfattet i prinsippet alle bedrifter med 5 eller flere sysselsatte. I enkelte industrigrupper med mange små bedrifter ble også bedrifter med mindre enn 5 sysselsatte tatt med. Statistikken for 1982 bygger på et utvalg av de bedriftene som var med i lønnstellingen. Alle medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening innen bergverksdrift og industri som sendte inn oppgaver til Norsk ArbeidsgiVerforenings kvartalsstatistikk, er med. Statistikken omfatter også et utvalg av bedrifter som ikke er tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. I alt bygger statistikken på oppgaver fra bedrifter. Materialet er gruppert etter næringshovedgrupper i Standard for næringsgruppering og etter tariffområder.

14 - Gjennomsnittlig timefortjeneste for menn og kvinner i ulike næringshovedgrupper. 3. kvartal 1982 Timefortjeneste For- Timer i prosent i Stigningl) ikke medregnet for- Time- Over- skjel- av alle fortje- overtidstillegg tjenesten tids- lige arbeidde timer Næringshovedgruppe o.a. tillegg li 3.kvartal neste til- andre Over i alt Akkord- legg til- Akkordlønns- arbeid tids- atal legg arbeid arbeid arbeid 1982 Kroner I Prosent 13 VOKSNE MENN 50,97 47,26 48,99 1,09 2,24 22,5 3,1 10,1 230 Bryting og utvinning av malm 55,64 46,19 52,60 0,88 3,59 77,5 2,6 8,6 290 Bergverksdrift ellers 50,56 46,74 51,26 0,90 1,29 36,0 2,8 7, Produksjon av næringsmidler 46,71 43,01 48,50 1,28 1,09 24,3 4,7 11, Produksjon av drikkevarer 51,69 45,48 50,83 1,19 2,23 52,2 4,7 19,4 314 Produksjon av tobakksvarer 48,82 45,15 48,20 0,75 0,13 91,5 3,4 17,4 321 Produksjon av tekstilvarer.. 43,25 41,53 40,25 0,37 1,66 23,9 1,5 8,6 322 Produksjon av klær, unntatt skotøy 41,53 40,12 44,54 0,33 0,07 22,7 1,5 7,7 324 Produksjon av skotøy 39,94 40,62 38,80 0,20 0,05 50,8 0,8 9,2 331 Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger 47,09 44,82 48,75 0,42 0,62 31,1 1,7 13,1 332 Produksjon av møbler og innredninger av tre 45,16 43,45 46,33 0,20 0,68 28,7 0,8 11,1 341 Treforedling 50,44 44,56 46,05 1,00 4,22 44,4 2,6 10,8 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 66,41 59,37-3,20 3,84 4,7 17,3 351 Produksjon av kjemiske råvarer 54,21 48,06 49,10 0,64 5,47 4,2 1,6 0,1 352 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter 48,54 46,66 45,35 0,55 1,49 12,2 1,9 9,7 354 Produksjon av jordolje- og kullprodukter 55,18 49,52 65,39 1,20 4,19 1,7 3,5 10,6 355 Produksjon og reparasjon av gummiprodukter 46,45 44,29 47,15 0,41 1,36 13,5 1,6 14,9 356 Produksjon av plastvarer 46,63 44,06 46,40 0,71 1,62 10,2 2,2 10,8 361 Produksjon av keramiske produkter 50,70 47,06 43,71 0,50 3,20 2,0 1,9 11,0 362 Produksjon av glass og glassvarer 48,58 43,26 42,54 0,68 5,08 61,9 2,0 10,6 369 Produksjon av mineralske produkter ellers 51,69 46,86 50,71 1,00 1,88 50,6 3,6 12,3 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 52,23 46,95 51,11 1,05 2,49 41,8 2,6 9,0 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 50,74 47,29 45,47 0,67 2,80 1,0 1,7 5,4 381 Produksjon av metallvarer 49,21 47,39 47,73 0,71 1,06 14,0 2,2 7,6 382 Produksjon av maskiner 53,53 49,50 52,38 1,30 2,44 10,1 3,7 10,6 383 Produksjon av elektriske apparater og materiell 53,53 51,34 51,50 0,68 1,48 21,8 2,2 13,3 384 Produksjon av transportmidler 53,21 48,36 49,31 1,82 2,92 11,4 4,9 9,6 385 Produksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler 55,66 50,74 55,73 2,16 2,42 6,8 3,9 12,8 390 Industriproduksjon ellers 46,78 45,06 51,16 0,17 0,59 15,8 0,5 9, Reparasjon av motorkjøretøyer 47,75 45,56 50,56 0,38 0,82 19,9 1,3 11,0 1) Tallene for 3. kvartal 1981 og 1982 omfatter etterbetaling for 2. kvartal.

15 - - Gjennomsnittlig timefortjeneste for menn og kvinner i ulike næringshovedgrupper. ' 3. kvartal 1982 Næringshovedgruppe 14 Timefortjeneste For- Timer i prosent StigninglY ikke medregnet i for- Time- Over- skjel- av alle overtidstillegg, tjenesten fortje- tids- lige arbeidde timer o.a. tillegg3. kvartal neste 77-a _ til andre Over i alt Akkord- legg til- Akkordlønns- tids-. 3, kvartal arbeid legg arbeid arbeid arbeid 1982 Kroner IProsent VOKSNE KVINNER 42,77 41,27 42,19 0,35 0,87 30,5 1,3 11, Produkson av næringsmidler 40,66 38,91 41,15 0,50 0,56 27,5 2,4 12, Produksjon av drikkevarer 45,74 43,11 44,94 0,64 1,10 48,3 2,8 17,4 314 Produksjon av tobakksvarer 45,18 41,35 44,90 0,30 0,09 96,8 1,7 17,0 321 Produksjon av tekstilvarer 38,45 36,70 39,11 0,10 0,77 36,6 0,5 8,5 322 Produksjon av klær, unntatt skotøy 38,37 36,78 40,32 0,07 0,09 40,4 0,4 9,2 323 Produksjon av lær og lær- og skinnvarer, unntatt klær og skotøy 38,28 36,08 40,20 0,02 0,46 41,7 0,2 10,7 324 Produksjon av skotøy 38,08 39,06 37,02 0,05 50,3 0,2 8,8 331 Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger 44,12 43,47 44,21 0,16 0,25 33,1 0,7 13,2 332 Produksjon av møbler og innredninger av tre 42,58 40,53 46,31 0,05 0,29 29,6 0,3 11,8 341 Treforedling 44,46 41,97 42,69 0,27 1,90 44,6 0,7 11,5 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 53,32 51,14-1,03 1,16 1,7 17,6 352 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter 44,59 44,35 41,77 0,22 0,68 2,55 0,9 13,7 355 Produksjon og reparasjon av gummiprodukter 44,22 42,96 42,17 0,09 1,37 26,2 0,4 17,7 356 Produksjon av plastvarer 41,99 40,26 42,49 0,26 1,30 7,5 0,9 10,8 361 Produksjon av keramiske produkter 44,08 43,77 39,68 0,08 0,96 17,7 0,4 11,8 362 Produksjon av glass og glassvarer 44,26 41,63 40,01 0,30 3,51 73,1 0,8 9,6 381 Produksjon av metallvarer 42,53 41,01 44,73 0,20 0,60 19,4 0,9 4,1 382 Produksjon av maskiner 46,56 45,92 45,73 0,21 0,46 15,9 0,9 8,6 383 Produksjon av elektriske apparater og materiell 47,34 47,46 44,36 0,24 0,79 37,2 0,9 13,8 390 Industriproduksjon ellers 42,37 41,45 46,98 0,07 0,63 3,9 0,3 12,0 1) Tallene for 3. kvartal 1981 og 1982 omfatter etterbetaling for 2. kvartal.

16 15 (SU nr. 10, 1983) UNIVERSITETSSTUDENTER I HOSTSEMESTERET 1982 I høstsemesteret 1982 var det i alt studenter ved landets universiteter, viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er nær flere enn i høstesemesteret Økningen var sterkest innen samfunnsfag og juridiske fag, med henholdsvis 10 og 8 prosent. Filologi, teologi, medisin og odontologi hadde nedgang i tallet på studenter. Ved inndeling etter studium har fakultetsgrensene ved Universitetet i Oslo vært monster også for de andre lærestedene. Historiske og filosofiske fag og kristendomskunnskap er derfor gruppert under filologi, og pedagogikk (unntatt Pedagogisk seminar) under samfunnsfag. Studenter som er registrert ved mer enn ett lærested i samme semester, vil forekomme flere ganger i det totale studenttallet. I publikasjonen Universiteter og høgskoler vil det bli korrigert for slike dobbelttellinger, og det endelige tallet vil derfor bli noe lavere enn det som presenteres her. Studenter ved universitetene i høstsemesteret, etter studium og lærested Foreløpige tall I alt Av dette am unns- donto- Examen Filologi Teologi Jus fagrealfag Medisin logi phil Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Trondheim Av dette: Norges lærerhøgskole Norges tekniske høgskole Universitetet i Tromso ) Menighetsfakultetet Norges landbrukshøgskole 8802) Norges veterinærhøgskole _ Arkitekthøgskolen i Oslo _ _ Statens kunstakademi Musikkhøgskolen _ - Norges idrettshøgskole Norges Handelshøyskole _ 1) Omfatter også fiskerifag (90). 2) Omfatter også hovedkurs i pedagogikk (17) og forkurs ().

17 16 (SU nr. 10, 1983) DETALJOMSETNINGEN I JANUAR 1983 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen for januar viser en økning på 8 prosent i forhold til samme maned i Indekstallene var 125 og 134 (1979=). StOrst økning var det for detaljhandel med møbler og innbo, som gikk opp med 12 prosent. Verdien av detaljomsetningen i november-januar var 6 prosent hoyere enn i samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 10 prosent. Detaljomsetningen med nærings- og nytelsesmidler gikk opp med 4 prosent, detaljomsetning med motorkjøretøyer og bensin med 10 prosent, detaljomsetningen med beklednings- og tekstilvarer med 2 prosent og detaljomsetning med møbler og innbo med 6 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en økning på 1,1 Prosent fra august-oktober til november-januar. Sesongkorrigert indeks for januar var 145. Tabell 1. Detaljomsetningsindeks 1979 = Endring prosent Gjennomsnitt Endring 81/82 82/83 prosent Jan Detaljhandel i alt , ,6 134 Varehushandel , ,0 121 D.h. med nærings- og nytelsesmidler , ,7 126 D.h. med beklednings- og tekstilvarer , ,9 138 D.h. med møbler og innbo ,5 155 D.h. med jern- og fargevarer, glass, steintøy og sportsutstyr ,5 115 D.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer 1145, ,6 95 D.h. med motorkjøretøyer og bensin , ,5 150 Detaljhandel ellers , ,9 126 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Sesongkorrigert = /..I.1.9-5_2LLL_!PLL:2LLL22LL Jan Detaljhandel i alt _ Aug.-okt.1 191/..L.-121._ / Endring rosent 1,1

18 17 Figur 1. Detaljomsetningsindeks = Detaljhandel i alt Detaljhandel i alt, sesongkorrigert I I 180 h 14-, II II I i 170 I i I I 170 i Il l i 160 U I i I A i I I I 150 I /,1 1 l i 150 I I 1 t I..1 I 140 i I,1 I 140 / I I I 130 I I 1 / 130 N, 1.1 I \ ' l 1...,.., 120 I N 1 1 /- 120 / i / - /, / ',/ 'rliallit [ j JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2. Endring i prosent fra januar 1982 til januar 1983 (januarindeksen i parentes) = Detaljhandel i alt (134) D.h. med beklednings- og tekstilvarer (138) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen Detaljhandel ellers (126) D.h. med jern- og fargevarer, glass, steintøy, sport (115) D.h. med ur, optikk, musikk, gull- og sølvvarer (95) Varehushandel (121) D.h. med nærings- og nytelsesmidler (126) D.h. med motorkjøretøyer og bensin (150) _ I) D.h. med møbler og innbo (155) Endring i prosent

19 18 (SU nr. 10, 1983) SKATTESTATISTIKK GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk for inntektsåret 1981 viser at gjennomsnittlig nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskattelikningen var kroner. Gjennomsnittsinntekten ate med 13 prosent fra 1980 til Nyest inntekt pr personlig skattyter blant fylkene hadde Oslo, med kroner. Inntekten var lavest i Oppland med kroner. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skattelikning for forskottspliktige skattytere og fra den særskilte skatteordning for sjøfolk. Oppgavene over nettoinntekt pluss særfradrag og nettoformue omfatter bare beløp som er ilagt kommuneskatt. I nettoinntekten er medregnet arbeidsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter, pensjonsinntekter og visse stonader. Enkelte inntektsarter (f.eks renter av bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte belop. Til fradrag i nettoinntekten er bl.a. kommet utgifter til inntekts ervervelse, gjeldsrenter, pliktig underholdsbidrag og pensjonspremier. Nettoinntekten pr. innenby(gd)s personlig skattyteromfatter ikke inntekt opptjent av sjøfolk og heller ikke inntekt skattlagt i andre kommuner enn bostedskommunen. Slike inntekter er medregnet i tallene for nettoinntekt pr. personlig skattyter og nettoinntekt pr. innbygger. Nettoformuen omfatter verdien av rørlig og urørlig eiendom og fordringer. Gjeldsbeløp er trukket fra. En del formuesarter, f.eks. fast eiendom, er ofte lavt vurdert. Enkelte formusearter (f.eks bankinnskott) er bare medregnet utover bestemte beløp. Utliknet skatt omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat og medlemsavgift til folketrygden. I skatten er fratrukket forsørgerfradrag og skattefradrag for bankinnskott og livsforsikringspremie. Ved beregningen av gjennomsnittstallene pr. innbygger er nyttet innbyggertallet pr. 1. januar I tabell 2 er det presentert gjennomsnittstall for personlige skattytere for 1981 sammen med tilsvarende tall for 1979 og Gjennomsnittstall for personlige skattytere i de enkelte kommuner blir offentliggjort i Nye distriktstall.

20 Tabell 1. Gjennomsnittstall for personlige skattytere. Fylke Kroner 19 Fylke Pr. personlig skattyter Pr. innenby(gd)s personlig skatt ter Pr. innbygger Nettoformue pr. innbygger Utliknet skatt pr. innbygger HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2. Gjennomsnittstall for personlige skattytere. Fylke. Kroner Nettoinntekt pluss særfradrag HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Wire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

21 20 (SU nr. 10, 1983) KJØTKONTROLLEN 1982 Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det blei kontrollert tonn slakt i 1982, mot tonn i Tala gjeld godkjend vare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver for kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i 1982 var tonn svineslakt ( i 1981) og tonn ( i 1981) slakt av storfe, kalv, sau, geit og hest. Det blei ellers kontrollert tonn fjørfeslakt, tonn reinslakt (tamrein og villrein), tonn kvalkjøt og tonn andre dyr. Gjennomsnittsvektene for dei kontrollerte slakta i 1982 var for svin 77 kg, for ku 227 kg, for kvige/okse 209 kg, for spedkalv 22,9 kg, for annan kalv 81 kg, for sau og lam 19,3 kg, for geit og kje 11,6 kg og for hest 249 kg. Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Talet på slakt I alt 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. Tonn I alt 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal I ALT Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein, kval og andre dyr

22 Tabell 3. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt etter landsdelar Talet på slakt 21 Aust- Agder/ Vestlandet Rogaland landet Trøndelag Nord- Noreg Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Tabell 4. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt etter landsdelar Tonn Aust- Agder/ Vestlandet Rogaland landet Trøndelag Nord- Noreg I ALT Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spedkalv Annan kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein, kval og andre dyr Tabell 5. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. Gjennomsnittsvekt. Kg Ar Kvartal Landsdel Hest Ku Kvige/ Sped- Annan okse kalv kalv Sau Geit Svin ,9 227,1 208,0 21,2 79,1 19,6 10,6 82, ,7 227,3 209,2 21,4 81,9 18,9 10,6 82, ,8 229,6 209,9 22,1 83,3 19,0 11,0 82, ,0 227,8 217,7 21,8 85,0 19,0 11,3 81, ,6 226,5 209,0 22,9 81,2 19,3 11,6 77, kvartal 248,9 232,2 220,8 22,6 84,4 23,0 6,1 77,4 2. kvartal 252,9 230,5 211,8 22,1 87,3 26,6 10,5 77,2 3. kvartal 247,2 221,6 201,4 23,3 75,1 18,7 14,1 78,0 4. kvartal 247,3 224,5 198,3 22,8 74,7 19,0 16,7 75,8 Landsdelar Austlandet 258,4 229,9 213,7 23,7 81,0 19,6 10,7 77,4 Agder/Rogaland 247,1 222,1 215,0 21,8 84,8 18,3 9,8 76,4 Vestlandet 223,2 218,3 197,0 23,4 86,1 19,3 9,3 77,5 Trøndelag 251,6 233,9 219,6 23,3 75,7 19,1 10,7 77,0 Nord-Noreg 235,2 229,4 193,8 24,8 65,3 20,5 17,1 76,7

23 22 (SU nr. 10, 1983) MÅNEDSSTATISTIKK OVER INNBETALT OG FORDELT SKATT. JANUAR 1983 Statistisk Sentralbyrå lager i samarbeid med Skattedirektoratet, de kommunale datasentralene, kommunekassererne og skattefogdene en statistikk over innbetalte og fordelte skatter. Statistikken bygger på månedsoppgjørsskjemaet fra kommunekassererne over innbetalte og fordelte skatter og avgifter. Tabellene viser både månedstall og sum hittil i år for hele landet og det enkelte fylke. Videre vises endringstall i forhold til samme periode året for. Tall for den enkelte kommune og det enkelte fylke gis i Nye distriktstall. Med "Skatteinngang i alt" menes den del av de totale skatteinntekter som blir inntektsført hos kommunekassererne og som blir fordelt til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygd. Av skatteinntekter som faller utenfor, kan nevnes sjømannsskatt og indirekte skatter. For landet i alt viser tabellen at skatteinngangen for januar 1983 var på 5 820,8 mill. kr. Det vil si en stigning på 20 prosent i forhold til samme måned året før. Av fylkene var det Oslo som hadde den største veksten med 47 prosent og Møre og Romsdal den minste veksten på 6 prosent. Tallene for Oslo og Rogaland er ikke sammenlignbare med Aret før da de direkte skattene på oljeutvinning som tidligere ikke var med i statistikken, inntektsføres her.

24 23 TABELL OVER KOMMUNAL/FYLKESKOMMUNAL SKATTEINNGANG MEDREGNET SJOMANNSSKATT FOR JANUAR MANED MILL.KR NR. KOMMUNE OLJE- SKATT, ORDINAR HERAV MEDLEMS- ARBEIDS- ORDINAR INN- SKATTE- SKATT KOM- AVGIFT GIVER SKATT TEKTS- INNGANG TIL MUNAL TIL AVGIFT TIL SKATT I ALT PRIMAR- SJØ-FOLKE- TIL FYLKES- STAT, KOM- MANNS- TRYGDEN FOLKE- KOM- FELLES- MUNEN SKATT TRYGDEN MUNEN SKATT MV. ENDRING I PROSENT I FORHOLD TIL SAMME PERIODE ARET FOR SKATTE- ARBEIDS ORDINAR INNGANG GIVER SKATT I ALT AVGIFT TIL TIL FYLKES- FOLKE- KOM- TRYGDENMUNEN LANDFT I ALT 5820,8 1603,3 1151,8 1175,0 725,6 1165, ØSTFOLD 307,3 85,5-67,0 64,1 43,7 47, AKERSHUS 684,0 185,6-153, ,8 150, OSLO 670,2 215,0-84, , HEDMARK 274,4 73,9-60,6 64,6 38,5 36, OPPLAND 214,1 62,4 _ 51,5 37,7 32,5 30, BUSKERUD 287,8 82,1 _ 62,3 44,1 43,8 55, VESTFOLD 261,4 74,3-56,0 40,0 39,4 51, TELEMARK 210,7 55,6-42,0 57,2 27,1 28, AUST-AGDER 118,6 37,1 _ 25,4 21,0 16,5 18, VEST-AGDER 186,4 50,7-41,0 37,5 26,6 30, ROGALAND 722,0 169,4 _ 87,4 99,7 90,7 274, HORDALAND 446,8 115,4 94,2 107,5 60,5 69, SOGN OG FJORDANE 125,0 34,0-27,1 31,0 17,0 15, MORE OG ROMSDAL 287,9 78,3 _ 63,1 64,0 40,9 41, SØR - TRONDELAG 208,9 55,2-46,1 48,9 28,5 30, NORD - TRØNDELAG 169,7 46,4 _ 39,6 36,1 24, NORDLAND 341,3 96,3 78,7 63,6 51,7 51, TROMS 186,9 53,0-44,2 33,5 28,0 28, FINNMARK 117,3 32,9-27,8 20,9 17,

25 24 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MÅNEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 1, 1983 Tallene er mottatt i tiden 28/2-4/3 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. Danmark (tabell 88) Verdi av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. D.a. Nov (11 847) b) Utførsel Kol. D.b. Nov (11 200) Sverige (tabell 89) Konsumprisindeks Kol. G Jan. 312 (305) Timefortjeneste Kol. H Nov. 39,49 (39,56) Storbritannia (tabell 90) Sysselsetting Kol. A 3. kvartal (20 614) Arbeidsløyse Kol. B Des ,7 (2 950,8) Detaljomsetningsindeks Kol. D Jan. 126 (129) Reuter's råvareindeks, uketall 21/2-25/2 303 (302) Reuter's råvareindeks Kol. H Febr. 301 (289) Engrosprisindeks Kol. I Jan. 468 (466) Vest-Tyskland (tabell 92) Engrosprisindeks Kol. H Jan. 192 (194) U S A (tabell 94) Detaljomsetning Kol. E Jan. 91,6 (92,5) Moody's råvareindeks, uketall 21/2-25/2 260 (264) Moody's råvareindeks Kol. I Febr. 261 (253)

26 25 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR OG HITTIL I MARS 1983 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Godstransport på kysten 1980 Leie- og egentransport med skip br. tonn 1980 Sidetall 147 Pris kr 15,00 Veitrafikkulykker 1981 Sidetall 184 Pris kr 15,00 Samferdselsstatistikk 1981 Sidetall 275 Pris kr 20,00 Kredittmarkedstatistikk Private kredittforetak og finansieringsselskaper 1981 Sidetall 106 Pris kr 15,00 Regional dødelighet Sidetall Pris kr 15,00 Dødsårsaker 1981 Sidetall 99 Pris kr 15,00 Landbruksteljing 20. juni 1979 Hefte V Husdyr Sidetall 140 Pris kr 15,00 Økonomisk utsyn over året 1982 Sidetall 176 Pris kr 30,00 I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Flyttemønstre Norge Sidetall 238 Pris kr 20,00 (SOS nr. 50) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks Sidetall 120 Pris kr 15,00 (RAPP nr. 82/29) Undersøkelse om kopiering i skoleverket 1981/82 Sidetall 58 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 82/33) Planregnskap for Østfold Sidetall 50 Pris kr 10,00 (RAPP nr. 82/35) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Statistisk ukehefte Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 72,00 Pr. hefte " 6,00 Pris: Årsabonnement kr 96,00 Pr. hefte " 4,00 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme.. Oppgaver mangler - Null 0 og 0,0 Mindre enn 0,5 og 0,05 av den brukte enhet

27 OVERSIKT OVER SYSTEMATISK GRUPPERING AV MELDINGER I STATISTISK UKEHEFTE 1983 NR. EMNEGRUPPE 1 Miljø. Geografiske forhold 2 Befolkning 3 Helseforhold 4 Arbeidsmarked. Sysselsetting 5 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 6 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 7 Fiske og fangst 8 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 9 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN