SKOLELEDEREN. Skal vi møte hat og voldelig ekstremisme, må vi samarbeide. Workshop på St Olav vgs: Nr. 4 mai 2015 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Skal vi møte hat og voldelig ekstremisme, må vi samarbeide. Workshop på St Olav vgs: Nr. 4 mai 2015 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 4 mai 2015 Fagblad for skoleledelse Workshop på St Olav vgs: Skal vi møte hat og voldelig ekstremisme, må vi samarbeide s 8: Kunnskap om godt læringsmiljø må omsettes i handling s 10: Rapport fra IB-linja på Blindern videregående skole s. 8 s. 10 s. 12 s 12: God personlig oppfølging i program for internasjonal skoleleledelse

2 Reis tryggere med YS Medlemskort med MasterCard HK DNBE 0786 Søk nå få gratis lommebok! Søk om kortet innen 14 dager og få tilsendt en lekker lommebok i skinn sammen med ditt nye YS Medlemskort. Les mer og søk om kortet på Sparerente 2,0 % fra første krone. Nom. kredittrente 11,45 %. Eff. rente 16,6 %, kr ,- o/ 12 mnd totalt kr YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Nylig ble søkertallene til høyere utdanning presentert. Det er gledelig lesning for alle som er opptatt av å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen omsorg- og opplæringsområdet i årene som kommer. Til helse- og omsorgsutdanningene, som omfatter blant annet sykepleier-, sosionom-, vernepleier- og barnevernspedagogutdanninger, er økningen henholdsvis på 17.5, 5.7, 21.5 og 5.7 prosent. Dette er utdanninger som kvalifiserer for arbeidskraft som høyst sannsynlig blir stadig mer etterspurt i skoler og barnehager i tiden fremover. Ikke minst gir Djupedalutvalgets utredning om «Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» klare anbefalinger om å sikre kompetanse og kapasitet for å styrke skolenes beredskap når det gjelder utfordringer på psykososialt og helsefaglig område. Dersom anbefalingene følges opp med ressurser og fullmakter, kan en jo håpe at langt flere ledere settes i stand til å bygge et engasjert og kvalifisert «lag rundt elevene» som kan bistå lærerne på dette viktige området. Det er ikke bare innenfor sosial- og helsefaglig område vi kan glede oss over økt søkning. Også når det gjelder lærerutdanningene gir tallene grunn til optimisme. For selv om økning på 8.3, 8.4 og 7.5 prosent på henholdsvis GLU 1-7, 5-10 og lektorutdanning på langt nær er nok til å dekke behovet for kvalifiserte lærere i årene fremover, går det i alle fall i riktig retning. Fullt så lovende er det dessverre ikke for barnehageområdet der det er tilnærmet status quo i forhold til fjoråret. Her må nok regjeringen initiere et reelt «barnehagelærerløft». Å søke på et studium er en ting; om en er kvalifisert til opptak noe annet. Det er selvsagt ikke slik at alle søkere til lærerutdanningene kommer rett fra videregående skole, men det er ganske sannsynlig at de fleste ikke har mye annet å vise til enn vitnemål fra videregående opplæring. Selv om vitnemålet bygger på innsats og resultater gjennom hele grunnopplæringen, er det ikke til å komme forbi at innsatsen de aller siste ukene i skoleløpet har betydning for endelig vitnemål og valgmulighetene videre. Det er derfor stor grunn til å være bekymret når en leser og erfarer hvordan deler av russen forbereder seg og lader opp til selve innspurten. Timer og dager som burde vært benyttet til målrettet læringsinnsats brukes i stedet til uvettig festing og aktiviteter som i alle fall ikke er særlig læringsstøttende. Heller ikke på sosialt område ser det ut som om en del russeaktiviteter støtter opp om det barnehage og skole har jobbet iherdig med i mange år. Ikke uten grunn ser mange skoleledere i videregående skole med stor bekymring og en del frustrasjon frem mot den årlige russefeiringen. Erfaring har vist at i tillegg til manglende fokus på skolearbeid, er det er god grunn til bekymring i forhold til uhell, ulykker og voldsepisoder av mer og mindre alvorlig art, som får konsekvenser også på lang sikt. I tillegg vet vi at de unge utsettes for massivt kjøpepress fra leverandører av arrangementer, klær og et stadig større utvalg av russeeffekter som medfører at noen sitter med store lån når «moroa» er over. Heldigvis melder også mange skoleledere om ansvarsfulle russekull og utfordringer som er håndterbare, men tradisjonen med å feire før en har vist seg fortjent til det, eller har gjennomført «løpet», er uansett vanskelig å forklare. Forsøk på å endre russefeiringen inn i et bedre spor har så langt strandet på myndigheter som hevder at russefeiring er et privat anliggende og ikke skolens ansvar. Jeg har ikke møtt mange skoleledere som ikke veldig sterkt kjenner på at dette angår skolen i aller høyeste grad, og som krysser fingre for at innsats fra foreldre, skole og elevene selv gjennom mange år, ikke i løpet av noen få uker mister noe av sin verdi Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK Det er lansert en ny nasjonal veileder som skolene kan bruke i det viktige arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er justisog beredskapsdepartementet som har utarbeidet den etter innspill fra seks departementer. Den er laget for at lærere, politi, helsearbeidere, ungdomsarbeidere raskt skal kunne sette i gang tiltak når utfordringer oppstår. Veilederen skal gjøre skolen tryggere på at hva som er skolens ansvar og oppgaver ved alvorlig bekymring for at elever er kommet inn i en radikaliseringsprosess. Å nei, ikke et nok et samfunnsproblem som skal løses i skolen!? Vel, dette handler mye om tilhørighet og skolemiljø og utsatte elever. Lykkes skolen med å få til inkludering og aksept, kan det hjelpe oss et stykke på vei. Ingen enkle svar duger i forhold til denne problematikken. Det er mange veier til Rom eller til Syria, for å si det med et mer aktuelt bilde. På en workshop som St Olav videregående skole arrangerte for et utvalg av sine elever, med nettopp dette som tema, ble det sagt fra flere av innlederne at «de som står utenfor og ikke har noen flokk, er lette å lede og villede». Forekomst av mobbing i forskjellige land Mobbing på skolen forekommer i mange land og har fått økende oppmerksomhet blant forskere i løpet av de siste tiår. AV: POST. DOC DIAN LIU *, LÆRINGSMILJØSENTERET I STAVANGER * Teksten er et utdrag fra en artikkel på nettsidene til senteret av Post. Doc. Dian Liu om internasjonal forskning om mobbing. Artikkelen er i utgangspunktet skrevet på engelsk og er oversatt av Skolelederen. Illustrasjopnsfoto: shutterstock.com Det er foretatt undersøkelser om utbredelsen av mobbing i global sammenheng. En fersk studie viste at i de 40 land som var med, hadde 10,7 % av ungdommen opptrådt som mobbere, 12,6 % var offer og 3,6 % beskrev seg selv som en blanding av mobber og offer. Undersøkelsen dreide seg om en periode på to måneder (Craig et al., 2009). I en empirisk studie utført i Hellas sa 26,4 % av de av de spurte elevene at de hadde opplevd mobbing minst en gang i måneden og 4,1 % var involvert i ukentlig mobbing (Magklara et al., 2012). En enda høyere utbredelse fant man i en annen studie, hvor omtrent halvparten var involvert i mobbing. I tillegg fant man ut at det var mer sannsynlig at elever i ungdomsskolen erfarte mobbing i forhold til hva yngre elever gjorde (Psalti, 2012). I Nord-Irland, i følge en undersøkelse som involverte 7223 tenåringer, rapporterte en femdel av respondentene at de var utsatt for mobbing, og nesten en tidel var mob- 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Linda Fagermo Hjørnevik stilling Avdelingsleder skole Bjørndalsskogen skole skoleslag/elevtall Barneskole 1-7 / 300 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Å kunne møte elever, foreldre og lærere der de er og forsøke å forstå deres behov for på den måten skape en god dialog, samtidig som man inspirerer og motiverer til utviklingen. Men først og fremst liker jeg jobben min med all dens variasjon, er en positiv person og gleder meg til hver dag der jeg får utvikle skolen sammen med flinke kollegaer. Solformørkelse i Bodø fredag 20. mars. (foto: Trond Nordal) bere på skoleområdet, oftest utført ved måltidsituasjoner og i sportsaktiviteter (McGuckin et al.; 2009). Forskere har også undersøkt utbredelsen av mobbing blant etniske grupper. I Sverige hadde elever med utenlandsk bakgrunn mye større sannsynlighet for å bli mobbere eller offer eller begge deler; 25,2 % av elevene rapporterte om slike hendelser (Carleby et al., 2013). Finske forskere undersøkte blant 364 utenlands-adopterte barn og fant at 8 % hadde plaget andre, mens 19 % var selv mobbet (Raaska et al, 2012). En hollandsk studie tyder likevel på at etnisitet ikke nødvendigvis betyr høyere grad av involvering i mobbing. Selv om tyrkiske og marokkanske elever mobbet andre mer enn de hollandske gjorde, var det ingen korrelasjon i forhold til bakgrunn hos de som var ofre (Tolsma et al., 2013). I USA svarte 50 % av de 1229 respondentene at de hadde opplevd mobbing minst en gang på skolen. Halvparten sa de ville ta igjen, mens en femdel ville forholde seg passive. En majoritet av de som var tilstede og så mobbingen, ville prøve å gripe inn å stoppe det, mens 16 % ikke ville gjøre noe. 20 % ville slutte seg til mobberne. Selv om de fleste elevene så på mobbing som noe negativt, oppga 42 % at de hadde plaget andre på skolen (Brown et al., 2005). Data fra mer nylig forskning avslørte at 13 % av respondentene var mobbere, 15 % offer og 13 % begge deler (Lovegrove et al., 2012). Utbredelsen blant funksjonshemmede var enda høyere, med 24,5 % utsatte på barnetrinnet, 34,1 % på mellomtrinnet (Blake et al., 2012). Basert på nasjonale representative data som involverte ungdommer i latin-amerikanske og karibiske land, anslår forskere at ofrene utgjør fra 17 til 39 % av de spurte. Jenter var oftere representert i mobbing basert på utseendet, mens gutter oftere var involvert i fysisk aggresjon (McClanahan et al., 2015). I Brasil utgjorde 7,6 % av utvalget av 2355 elever mobbegruppen, mens 5,7 % var offer. 9,6 % var begge deler. I tillegg rapporterte omtrent en firedel at de ofte var involvert i mobbing (Isolan et al., 2013). Kinesiske forskere viste, på bakgrunn av en undersøkelse blant elever, at mer enn en femdel (20,83 %) var involvert i mobbing; 8,6 % var mobbere, 18,99 % var offer og 6,74 % var begge deler (Wang et al., 2012). En fersk undersøkelse fra Taiwan viste at den selv-rapporterte utbredelsen utgjorde 10,7 % mobbere og 5,5 % ofre. Passive tilskuere utgjorde 29,9 % (Cheng & Cheng, 2013). Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Still spørsmål og be om hjelp. Bygg gode relasjoner til foreldre, elever og dine medarbeidere. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer ser den enkelte og er en tydelig voksen med humor og godt humør. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Da hadde jeg valgt å starte dagen med en skriveøkt, der jeg fikk være kreativ og kunne samarbeide med andre elever. Deretter ville jeg hatt en økt med praktisk matematikk for så å avslutte dagen med kunst og håndverk. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er veldig glad i å lese. Er medlem av flere bokklubber men leser helst krim av forfattere som; Jo Nesbø, Dan Brown, Gunnar Staalesen, Unni Lindell og Karin Fossum. Vil likevel anbefale HAVETS KATEDRAL av Ildefonso Falcones. En bok jeg er glad for at jeg har lest. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Liker å lytte til Eric Clapton og Queen, men er egentlig altetende. Litt rock og litt pop. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Jeg er nok litt sesongbetont og varierer alt etter årstidene, men en god rødvin hører med til et godt måltid. Må være dessert. Gjerne frukt, strødd/raspet med hvit sjokolade i ovn i fem minutter som serveres med vaniljeis Skolelederen 5

6 Samer mobbes ti ganger så mye som andre nordmenn Hver fjerde same har opplevd å bli mobbet. TEKST: MODOLF MOEN. FOTO: UNIVERSITETET I TROMSØ Det var ingen i TV3 som reagerte, men de forsto at det de gjorde berørte mange. Det er viktig å sette søkelyset på hvordan samer brukes i media, sier Ketil Lenert Hansen. Forskeren viste nylig partnerskapet i Manifest mot mobbing et klipp fra reality-programmet Paradise Hotel da de gjestet Sametinget i april. I innslaget klippes to av deltakerne, som omtales som «helt der ute», inn i et gammelt foto av en kystsamefamilie på Hitra. Hansens egen slekt. Innslaget vakte sterke negative reaksjoner i sosiale media, og TV3 har beklaget innslaget, forteller forskeren. Ketil Lenert Hansen fra Norges Arktiske Universitet etterlyser mer forskning på mobbing og etnisitet. Rørte ved noe Jeg fikk mange tilbakemeldinger fra folk som sa at dette rørte ved noe i dem. Mange samer lever fortsatt med tap av identitet og en opplevelse av å bli sett ned på av storsamfunnet, sier Hansen. Hansen, som jobber ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, har forsket på mobbing i tolv år. Han sitter på det han kaller «bekymringsvekkende tall» som tydelig viser at den samiske befolkningen er vesentlig mer utsatt for mobbing enn såkalte majoritetsnordmenn. En større undersøkelse hos den voksne delen av den samiske befolkningen viser at nesten fire av ti av de respondentene som har samiske besteforeldre på begge sider har opplevd å bli mobbet. Dette tallet er ti ganger høyere enn hos befolkningen generelt, sier Hansen. Mangler tillit til det offentlige Respondentene nevner både skolen, helsevesenet og arbeidsmarkedet som arenaer der de har opplevd å bli diskriminert på grunn av sin etnisitet. Hansen tror dette har ført til at mange samiske foreldre ikke har tillit til de offentlige tjenestene, særlig skolen. Mye er historisk berettiget. Fornorskingen har satt sitt preg på det samiske samfunnet, og i noen tilfeller videreføres egne negative opplevelser til neste generasjon. Forskeren har funnet sterk sammenheng mellom det å ha opplevd mobbing tidligere og nåværende helsetilstand. Store helsemessige konsekvenser Å bli mobbet har betydelige helsemessige konsekvenser og henger tett sammen med stress-, angst- og depresjonssymptomer. Det er vesentlig dårligere selvrapportert helse hos samene som opplever seg diskriminert. Det er imidlertid ikke bare voksne samer, når de ser tilbake på livet, som melder om mobbing. Det samme gjelder også samiske barn i dag, påpeker Hansen. Selv om Elevundersøkelsen ikke har spesifikke tall på mobbing av samer, viser tallene at Finnmark, som er det fylket i landet med høyest andel samer, ligger på mobbe-toppen i landet. I Finnmark er det 5,5 prosent av barna som har opplevd å bli mobbet to ganger i måneden eller mer. Snittet i landet for øvrig er 3,9 prosent, sier Hansen. Hansen etterlyser mer forskning på mobbing i skolen og etnisitet og håper at Djupedalsutvalgets anbefalinger vil føre til at det avsettes øremerkede midler til slik forskning. 6 Skolelederen

7 Raskt Veilederen.no Raskere Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populære oppslagsverk. Og mye raskere å bruke. Reglene du leter etter er nå bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

8 KUNNSKAP må omsettes Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er pekt ut som en viktig aktør av Djupedalsutvalget i det foreslåtte skoleomfattende prosjektet mot mobbing. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Vi vet mye om hvor skoen trykker. Det å være en autoritativ leder som er god på relasjoner, men også er tydelig på hvor grensen går, gjelder for alle nivåer, sier professor Unni Vere Midthassel. Nasjonalt senter for for læringsmiljø og atferdsforsking (Læringsmiljøsenteret) har hovedsete ved Universitetet i Stavanger, med en egen avdeling i Porsgrunn (tidligere Lillegården kompetansesenter). Senteret har rundt 40 ansatte og senterets leder er professor Unni Vere Midthassel. Vi har tatt kontakt med henne i forbindelse med at Djupedal-utvalget pekte på at senteret er en fremtidig aktør når innholdet i utredningen skal omgjøres til praksis. Utvalget ønsker blant annet at staten setter i verk et stort skoleomfattende prosjekt om inkludering fra 2016 til 2023 hvor alle skoler i Norge får økt kompetanse om skolekultur, krenkelser og mobbing. Det er en god og solid utredning om et viktig om råde, sier Midthassel. En helhetlig og konsistent praksis Er det realistisk å få til et skoleomfattende prosjekt slik utvalget ønsker? Midthassel viser til satsinga på ungdomstrinn i utvikling og på vurdering for læring som eksempler på nasjonale kompetanseløft. Gjennom disse satsingene gjøres det nyttige erfaringer som blir viktige ved en eventuell ny storsatsing. Det er selvfølgelig en utfordring med en så omfattende kompetanseutvikling: Fører den til endringer i praksis? Her må det jobbes tett koplet til det praktiske arbeidet i skolen. Det er svært viktig å jobbe med læringsmiljø. Kunnskap om et godt læringsmiljø må omsettes i handling. Vi må få til en helhetlig, konsistent praksis. For utvikling av gode læringsmiljø er det også viktig med tett samarbeid med foreldrene. Midthassel peker også på PPT som viktige støttespillere og at lærerutdanningen må være en viktig aktør i etter- og videreutdanning. Ledelse på mange plan Rapporten trekker fram at det må være et lag rundt eleven. I denne sammenheng er klasseledelse og kontaktlærerens funksjon viktig. Klasselederen må vite hvordan det sosiale system fungerer og hvordan han/hun virker og samhandler i dette systemet. Midthassel nevner forsøk som er gjort med filming av lærere. Her får en se hvordan en faktisk virker og samhandler. Dette kan gi ny innsikt. Det handler om ledelse på mange plan. Enkeltlærere kan være gode og ha gode læringsmiljøer i sine klasser. Men for å skape gode skolemiljø kreves et systematisk 8 Skolelederen

9 til handling arbeid der hele skolen er med. For å skape gode skolekulturer, må en ha skoleledere som både støtter, inspirerer, presser og utfordrer. Selvsagt må også skoleeier kjenne sitt ansvar ved både å legge til rette og å forvente systematisk arbeid med skolemiljøet på alle skoler. Vi vet mye om hvor skoen trykker. Det å være en autoritativ leder som er god på relasjoner, men også er tydelig på hvor grensen går, gjelder for alle nivåer, påpeker Midthassel. Alle må ha kunnskap om hvordan en bygger relasjoner og påvirker grupper. I alle miljø kan det dukke opp atferd en ikke ønsker. Krenkende handlinger og mobbing vil kunne oppstå. Den gode skolen har imidlertid øyne som ser. Den fanger opp og vet hva de skal gjøre. De har gode systemer. Struktur og kultur henger sammen. Alle kjenner til hvilke spilleregler som gjelder, og det er tydelige rammer. Det er tidsbesparende å ta tak i ting tidlig og bygge gode rutiner. Handlingskompetanse Å vite hva som kreves er en nøkkel. Hvis du er usikker, er det lettest ikke å gjøre noe. Å ha ferdigheter til å handle gir trygghet. Hvordan snakker lærer med de involverte om mobbing? Dette er samtaler en må øve på! Det gir også trygghet dersom skolen har et felles reaksjonsmønster og har en avklart holdning til hva som ikke tolereres: sånn gjør vi det hos oss. Midthassel tror det er lurt å endre paragraf 9a slik utvalget foreslår. Å sikre elevene sosial tilhørighet i tillegg til helse, trivsel og læring, er viktig dersom vi ønsker en inkluderende skole. Forslaget om at skolene skal ha en aktivitetsplikt, er et tydelig signal om handling. Loven vi har nå fungerer ikke godt nok. Det er fint hvis det blir enklere for foreldrene å klage hvis barna blir krenket og skolen ikke følger opp. Mange føler seg maktesløse når systemet er for vanskelig. Skolen må få hjelp utenfra i vanskelige mobbesaker, og PPT kan være viktige hjelpere. Hvis PPTs mandat blir breiere, slik utvalget foreslår, kan de bli en viktig kommunal støtte til skolenes arbeid med skolemiljøet. At en er to parter sammen som skal oppdra, må en ta på alvor. Hvordan trekkes foreldrene med på en god måte? Foreldrekurs og utviklingsprosjekter for foreldre og skolesamarbeid vil kunne være en hjelp, tror Midthassel. Godt læringsmiljø Et godt læringsmiljø gir trygghet. I et miljø hvor det er omsorg og raushet er terskelen høyere for at det ikke utvikler seg mobbing. Det er likevel viktig å ha beredskap og bevissthet rundt enkelthendelser som virker krenkende. Skoleledere som innrømmer at dette er utfordringer de jobber med, inviterer lettere foreldre til å si fra dersom eleven opplever krenkelser eller mobbing. Da går det an å gjøre noe med det. At det tas tak i problemer som oppstår i miljøet, er også kjennetegn på gode læringsmiljø. Læringsmiljø og læring henger sammen. Et trygt psykososialt miljø er en forutsetning for læring samtidig som det også er et mål i seg selv. Læreres valg av arbeidsmåter og organisering påvirker det sosiale samspillet i klassen. Det kan brukes bevisst for eksempel til å løfte enkeltelevers sosiale status. Jo mer kompliserte arbeidsmetoder, med større grad av elevsamarbeid, dess tydeligere regler og rutiner trengs. Mange lærere er flinke og mange kan bli bedre. Kollegaveiledning og lærende nettverk kan hjelpe lærere til å videreutvikle sin egen kompetanse som klasseledere. Senterets oppgaver Kompetanseutvikling er en av senterets viktige arbeidsoppgaver og mobbing er et sentralt tema det jobbes med. Senterets aktiviteter er tredelt. De har en omfattende utadrettet virksomhet, som blant annet omfatter program, prosjekt, veiledning og kurs rettet mot skoler, barnehager og PP-tjeneste. En annen del er forskning og publisering internasjonalt og nasjonalt. Den siste er undervisning og rettleiing i lærerudanning, særlig på master- og doktorgradsnivå. Senterets nettside er en viktig kommunikasjonskanal ut til skole- Norge. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet er senteret med på å bygge opp veiledningsgrupper og bistå skoler som strever med mobbing. I veiledningsgruppene trekker de med fagpersoner fra ulike deler av landet og bidrar gjennom det til å bygge ressurser som også kan være til hjelp for skoler utenom dette prosjektet. Senteret er involvert i ulike prosjekt som har til hensikt å utvikle kompetanse lokalt enten i PPT eller i nettverk av skoler. De er også med på satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Et større forskningsprosjekt om klasseledelse, finansiert gjennom Forskningsrådet, er godt i gang. Her brukes både spørreundersøkelser, intervjuer og filming av klasse og lærere. I dette prosjektet samarbeider senteret både med lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark, lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger og internasjonale forskere i Oxford, Gøteborg og Pennsylvania. Midthassel nevner også internasjonale samarbeidspartnere når det gjelder forskning om mobbing, blant annet i Irland og Østerrike. Samarbeid på tvers av landegrensene er veldig spennende og lærerikt, sier professor Midthassel. På senterets nettsider finnes mye nyttig informasjon om mobbing. Her er også egne sider om for eksempel skoleutvikling og ledelse og klasseledelse. (http://laringsmiljosenteret.uis.no/) Skolelederen 9

10 HVORFOR undervisningsprogram på engelsk i Norge? På IB-linja velger elevene 6 fag innenfor 6 forskjellige fag-grupper. I tillegg har de tre tematiske kjerneområder som alle må igjennom. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Den eldste skolen med IBlinje i Norge er Berg videregående skole i Oslo. Her ble International Baccalaureate startet i Nå har Berg flyttet sammen med Fagerborg og blitt til Blindern videregående skole. IB-linja består. Den har nå i underkant av 100 elever. All undervisning foregår på engelsk. Det viktigste inntakskriteriet er at elevene er motiverte; dette vil gå fram gjennom intervjuer og anbefalinger fra tidligere skole. Vi ser I salg hos en bokhandel nær deg eller i nettbutikk. Planleggingsbøker 15/16 Barnehage Grunnskole Videregående Skoleleder Et komplett arbeidsverktøy for lærere og skoleledere, med et pedagogisk planleggingssystem som gir full fleksibilitet og oversikt. Finnes som innbundet og spiralisert i A4. Tlf.: selvsagt også på karakterene, men det er ikke nødvendigvis bare elever med gode karakterer som søker, forklarer IB-koordinator Michael Watters. Han opplyser at det er tre forskjellige kategorier elever som velger IB: «vanlige» norske elever som ønsker et alternativ og som muligens har planer om å studere i utlandet. Andre kategori er en blanding av at de er norske og har bodd i utlandet i lengre eller kortere perioder. Disse elevene har kanskje vokst opp i et to-språklig hjem. Den tredje kategorien er de som har utenlandsk bakgrunn; noen av disse er tilknyttet ambassader. Fag og kjerneområder IB-linja legger vekt på å utdanne hele mennesket, forteller IB-koordinator Michael Watters. Elever som skal ta IB Diploma Programme i VG2 og VG3, skal velge 6 fag fra forskjellige fagområder. Disse områdene er morsmål, fremmedspråk, historieog sosialvitenskap, naturvitenskap, matematikk og kunstfag. Litt spissformulert kan en si at realister også må lære om poesi. Minst tre fag skal velges med høyeste vanskelighetsgrad. Watters bekrefter at dette nivået er krevende. I tillegg skal de ha fullført og bestått 3 kjerneområder. Det første er Theory of Knowledge, som inneholder blant annet filosofi, kritisk tenkning og hva er læring? Det andre området er at elevene skal skrive et Extended essay med utgangspunkt i et forskningsspørsmål. Det skal dekke flere fagområder, og de får oppnevnt en veileder. Innenfor området Creativity, action, service (CAS) skal elevene opptjene 150 timer over to år, 50 timer i hvert av områdene. Dette kan for eksempel dreie seg om frivillig arbeid, idrett og musikalske aktiviteter. Vurdering Det er utarbeidet et klart og tydelig system i forhold til vurderingskriterier. Elevenes resultater blir målt mot spesifiserte kriterier som baserer seg på mål og innhold i det enkelte fag. Det gis også en beskrivelse av hva som skal til for å oppnå den og den poengsummen. Omtrent 30 % av vurderingene gjøres internt. Oppgaver som gjøres på skolen, og som vurderes på skolen, sendes i stor grad også til 10 Skolelederen Annonse-88x127.indd :02

11 T.h.: IB passet bra i forhold til min bakgrunn, sier Gabriel Bezerra Sæther. T.v.: Marta Binelli kan tenke seg studier i utlandet etter IB. Michael Watters er IB-koordinator på Blindern videregående skole. eksterne moderatorer som sjekker at lærerne har lagt seg på et rett karakternivå (fra 1 til 7). Alle IB-skolene i hele verden avholder eksamen likt og det er den samme eksamen. Den avholdes i mai og karakterene settes globalt; oppgavene sendes til sensur over hele verden og prosessen er nøye overvåket av IB sentralt. Dette gjør at karakterene fra IB er til å stole på, og internasjonalt vet universitetene at IB-elever kommer godt forberedt til studier, sier Watters. Flere undervisningsprogram Alle skoler som ønsker å tilby IB-linje må først autoriseres. Det er en omfattende prosess, og kravene er like overalt. Skolene forplikter seg også til å delta i en pågående utviklingsprosess. Det er ikke en spesiell kvalifisering for å bli lærer på IB-linja, men man inngår i en kontinuerlig kompetanseheving med internasjonale workshops og oppdatering via nett. Det blir en sterk fellesskapsfølelse internasjonalt mellom de som underviser på IB, sier Watters. Innholdet i fagene er også i utvikling og tas opp til revisjon med jevne mellomrom. Elevene betaler en årlig avgift på 6500 kroner per år på IB. Dette er en eksamensavgift. De får noen av bøkene, men ikke alle. Det er ikke bare videregående skole som tilbyr undervisningsprogram innenfor IB-sytemet. Det er et undervisningsprogram for barnetrinnet Primary Years Programme (4-12 år) og et for ungdomstrinnet Middle Years Programme (12-17 år). Det finnes flere skoletilbud innenfor alle programmene i Norge. Internasjonalt finnes det for øvrig 2500 IB-skoler i 140 land. På Blindern videregående skole har de også tilbud om en internasjonal VG1-klasse hvor de prøver å samle alle førsteklassingene som kan tenke seg å starte på IB-linja i VG2. Hva sier elevene? Marta Binelli og Gabriel Bezerra Sæther går på VG2 på IB-linja på Blindern. Vi ville gjerne vite hvorfor de har valgt denne linja? Det var litt tilfeldig for mitt vedkommende. Jeg har en bror som har gått her. I fjor var hadde jeg et utvekslingsår i USA, og da ble det mer naturlig for meg å ha undervisning på engelsk. Jeg synes IB-linja åpner for mange muligheter og er ikke fremmed for tanken om å studere i England, sier Marta. Jeg har en far i Utenriksdepartementet. Vi har bodd 4 år i Uganda og ett år i New York. Det passet bedre med måten IB er lagt opp i forhold til denne bakgrunnen. Dessuten ønsket jeg å gå på en skole som krever mye av elevene. Jeg kan også tenke meg å jobbe internasjonalt, for eksempel i FN-systemet, og da tror jeg dette er et godt utgangspunkt, svarer Gabriel. I og med at IB er kjent internasjonalt, gjenkjenner «alle» universitet hva vi kan og hva karakterene står for. Er det mer krevende å gå på IB enn vanlig studiespesialiserende? Det er til tider krevende. Det forventes at vi jobber mye med skole. På den annen side kan vi konsentrere oss om 6 fag mot studiespesialiserende som har 14 fag. Det betyr at vi kan gå dypere inn i hvert fag. Det blir nok enda mer å gjøre i VG3, sier Marta. Gabriel bekrefter at man må være veldig motivert for å velge IB og at man må jobbe mye med skolen. Men så er det også viktig for han at de lærer mye og at det stilles høye krav. Det blir ikke kjedelig; jeg har jo valgt alle fagene selv! Marta og Gabriel har valgt litt forskjellige fag. De nevner for eksempel fag som antropologi, økonomi, historie, engelsk og norsk litteratur. Alle må velge ett realfag. Klassene endrer seg i forhold til fagvalg gjennom dagen. Det er 50 elever på trinnet så de blir kjent med alle og sier det er et godt miljø. Når det gjelder undervisningsmetodene, sier Marta og Gabriel at det er mye dialog og diskusjon. Det forventes at du kan begrunne dine svar. Det er god variasjon mellom individuelt- og gruppearbeid Skolelederen 11

12 Program for internasjonal skoleledelse TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD International School Leadership er et modulbasert lederutviklingsprogram. Det er basert på erfaringene man har gjort med profesjonell lederutvikling blant annet i Ontario i Canada. Programmet er delt inn i tre nivåer og hvert nivå består av et antall moduler. Det er nettbasert, og det er en profesjonell veileder som følger deg tett opp. Programmet har fokus på effektiv praksis, kunnskaper og ferdigheter. Det å bidra til å forbedre elevresultatene er en skoleleders primære oppgave. Følger man hele sertifiseringsprogrammet kan man oppnå poeng i en internasjonal mastergrad. Modulbasert Assisterende rektor Peter Fossland og undervisningsinspektør Elisabeth Rudi Lund ved Ekeberg skole i Oslo har fulgt modul 1 i programmet. Den har overskriften Skoleledelse som pådriver for skoleutvikling. Rudi Lund skal følge alle 6 modulene til sertifiseringsnivå 1, hun har allerede startet på nummer 2, mens Fossland vurderer videre oppfølging senere. Det går nemlig an å ta modulene på forskjellige tidspunkt på året og legge det inn i planene når det passer. Modulene går over 6 uker, og det er cirka 4 oppgaver i uken, inkludert et refleksjonsnotat. De to regner med en tidsbruk på 4 til 6 timer i uka, i begynnelsen litt mer. Alt foregår på engelsk. Det er en solid gruppe med forskere som står bak og har vært rådgivere for programmet; professorene Michael Fullan, Andy Hargreaves, Ken Leithwood og Avis Glace for å nevne noen. Refleksjon og respons Fossland og Rudi Lund er entusiastiske i forhold til hva de har fått ut av å delta på første modul. De har løst oppgaver på nett og fått og gitt tilbakemelding fra andre studenter fra hele verden på presentasjonene de og andre har skrevet. Det har vært en ukentlig oppsummerings- og refleksjonssamtale med veileder via webinar, dvs både med lyd og bilde. Temaene har vært ulike aspekter ved skoleutvikling, ledelsesdimensjoner og ferdigheter: Hvor står jeg som leder? Hva er konteksten på min skole? Hva er neste steg for å oppnå ønsket praksis? På oppgavene til temaene skal de skrive en egen refleksjon og gi respons til andre. Siden nesten alle verdensdeler er representert blant deltakerne, lurer vi på om synspunkt på skole er veldig forskjellig? Egentlig ikke. Det er universelle temaer hvor forskningen er ganske samstemt. Det er likevel interessant å høre hvordan man gjør lokale tilpasninger og har forskjellige tilnærminger innenfor de ulike utdanningssystemene. Og det er unikt å få lære i et internasjonalt nettverk! sier Fossland og Rudi Lund. Profesjonell og relevant veiledning Begge legger de vekt på at det har vært en svært profesjonell veileder. Hun har vært veldig tilgjengelig og interessert, og det har vært lagt til rette slik at det skulle passe med hensyn til tidsforskjellene fra Canada. Det siste refleksjonsnotatet hadde for eksempel veilederen kommentert med et ti minutters videoklipp til hver enkelt God dialog og individuell praksisveiledning i canadisk basert skolelederprogram Undervisningsinspektør Elisabeth Rudi Lund og assisterende rektor Peter Fossland synes programmet for sertifisering i internasjonal skoleledelse virker veldig lovende. Begge legger vekt på at de har fått god personlig oppfølging fra en dyktig veileder. deltaker. Dette har vært god inspirasjon og input til egen praksis, påpeker Rudi Lund. Rektorskolen på nytt? Både Fossland og Rudi Lund har tidligere tatt mastergrad i skoleledelse ved BI. Er dette masterstudiet på nytt, vil vi vite? Forskningen bygger på det samme, men dette er mye mer sentrert og individuelt 12 Skolelederen

13 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning rettet med hyppige dialoger. Mens modulen står på er det «levende» hele tida med nye innlegg hver dag. Innenfor programmet er det lagt stor vekt på at eksempler skal følges opp av handlinger; vi får tilbakemelding på egen praksis og ideer til hvordan vi kan arbeide og løse oppgaver. Det er mange relevante innspill og erfaringer fra de andre deltakerne, fastslår de to lederne. Motivasjon for å lære mer Hvordan får man tilpasset et slikt program i en hektisk hverdag? All videreutdanning krever motivasjon. Vi har vært to fra lederteamet ved vår skole og har bragt problemstillingene inn i hele teamet. Å ta dette programmet som et lederteam er en god lederutvikling og veldig motiverende! Å være en lærende leder kan ha stor symbolsk verdi. En god start er å innrømme at det er noe en ikke kan og har behov for å lære. Det er premisset for læring/utvikling. Vår evne til å endre jobb atferd og lære nye ting er betinget av at det eksisterer tillit i organisasjonen. Dette gjelder for alle som skal lære. Vi ser på tillit som noe mer enn bare kvaliteten på relasjonene. En leders evne til å løse komplekse problemstillinger gir integritet og bidrar også til tillit. Trygghet i en læringsprosess betyr at det må være lov å feile. Uten det lærer vi ikke noe nytt. Eierskap til egen læring og ansvarliggjøring av den enkelte blir sentrale elementer for å få ønsket atferd til å skje. Men det er også viktig å ha skolens kontekst klart for seg; det skal ikke endres for en hver pris. Hvilken jobbatferd bør bevares, foredles eller erstattes? Dette er aktuelle spørsmål ledere bør reflektere over i skoleutviklingsarbeidet, sier Fossland. To moduler på seminar i Oslo I modul 2 arbeider Rudi Lund nå med temaet Hva kjennetegner effektive skoler og skolesystemer? Det er verdibasert og balansert. Vi ser på ansvarliggjøring i hele systemet. Rudi Lund skal som nevnt ta alle 6 modulene på nivå 1. Hun vurderer om hun skal ta et par av de gjenstående modulene on site altså via et seminar (i Odense). Aktuelle temaer videre er: Å bygge relasjoner og utvikle medarbeidere, Sette mål og forventninger med basis i data som er samlet inn, Å lede forbedring av undervisning i alle klasserom og med alle typer elever. Den siste modulen er en prosjektoppgave hvor en skal vise veien fra teori til praksis. Noen av modulene kan man altså få via seminar. Et slikt seminar med modul 1 og 2 gjennomfører ISL i samarbeid med Skolelederforbundet i Oslo i september. Programmet går da over tre dager, med to overnattinger. Informasjon finnes på nettsidene til Skolelederforbundet eller på Veilederutdanning: Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Studiet retter seg mot alle som ønsker å veilede i skolen og som ønsker profesjonell utvikling. Emnene kvalifiserer til å bli mentor for nyutdannede lærere og lærer-studenter i praksis. Høsten 2015 tilbyr Institutt for lærerutdanning og skoleforskning tre studieemner VEIL4005 Veiledning i skolen. 5 studiepoeng. Innføringsemne. Undervisning 28. og 29. august. VEIL4015 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen studiepoeng. Fordypningsemne. Undervisning 16. september til primo desember. VEIL4020 Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen studiepoeng. Fordypningsemne. Undervisning 2. september til primo desember. INNHOLD Veiledning i skolen: Metoder og roller Lærerprofesjonen, lærerarbeidet og profesjonell utvikling Læringsledelse og skolen som lærende organisasjon FoU-arbeid i didaktisk perspektiv Etikk og maktstrukturer i profesjonell veiledning Søknadsfrist: 15. juni 2015 Mer informasjon: Skolelederen 13

14 Voldelig ekstremisme på dagsorden Elever på St Olav videregående skole drøftet voldelig ekstremisme med utgangspunkt i foredrag om samspill og tilhøriget. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Sammen mot voldelig ekstremisme og hat; Emma Minge fra elevrådet og ordfører i Ungdommens bystyre, Regina A. Brovold leder for Elevtjenesten, Yousef Bartho Assidiq fra JustUnity, «relasjonshøvding» Francois El-Safadi, SLT-koordinator Tone Faale og elev- og lærlingombudet Henrikke Bugdø-Aarseth. På St. Olav videregående skole i Sarpsborg har de hvert år en solidaritetsaksjon; dette året var det en SOS Barnebyaksjonsdag. Aksjonsdagen for SOS Barneby er tredelt; den består av en skolejogg med deltakeravgift, en innsamlingsaksjon og en workshop. Det mest spesielle er gjennomføring av en workshop mot radikalisering og ekstremisme for 28 av skolens elever. Det utgjør en representant fra hver av klassene, og vi har med foredragsholdere som Yousef Bartho Assidiq (Minotenk/ JustUnity) og «relasjonshøvding» Francois El-Safadi, forteller leder for elevtjenesten ved skolen, Regina A. Brovold. Hun sier at det er elevrådet og elevenes engasjement som er utgangspunktet for denne workshopen. Som medarrangører har hun både elev- og lærlingombudet Henrikke Bugdø-Aarseth i Østfold fylkeskommune og SLT-koordinator Tone Faale i Sarpsborg kommune. Hva er radikalisering? Rektor Tormod Korpås ønsket velkommen. Samlingen fant sted på fylkeshuset i Østfold. Emma Minge er første foredragsholder. Hun er elev på St Olav og ordfører. (Ordfører i Ungdommens bystyre, som består av to representanter fra elevrådene ved barne- og ungdomsskolene og de fire videregående skolene i Sarpsborg til sammen 42 representanter.) Emma legger vekt på at ungdom gjerne vil være med på å forebygge ekstremisme, og at å involvere ungdom er nødvendig. Vi hører om ekstremisme over alt, men mitt mål er at også at barn og unge skal forstå tematikken. Tilhørighet og trygghet er viktig, og skolen er en viktig arena når det gjelder forebygging og for å legge til rette for dette. Vi må se på muligheter istedenfor begrensninger; flerkultur er en ressurs, sa Minge. Sarpsborgs svar på Kling og Klang, Stein Olsen og Pål André Brandstorp, som driver med forebyggende arbeid i politiet i Sarpsborg, snakket litt om sitt arbeid. De viste til tall fra media som viste at det kjente tallet på IS-krigere fra Østfold var men mørketallene 14 Skolelederen

15 Stein Olsen fra forebyggende tjeneste i politiet og Yousef Bartho Assidiq holdt innlegg på workshopen Rebecka Fredh ville gjerne vite mer om denne problemstillingen og synes hun lærte mye på seminaret/workshopen. var sannsynligvis høyere. 4 fra Østfold var bekreftet døde. Forebygging er selvsagt en krevende oppgave, det er det ingen tvil om. De kom inn på at det var mange grunner til at ungdom velger så kontroversielle virkemidler; tilhørighet, mobbing, manglende integrering, få venner, misforstått eventyrlyst osv. Radikalisering er ikke synonymt med voldelig ekstremisme, men brukes nå ofte i denne sammenheng. Begrepet ble problematisert av flere av innlederne. Uten radikale, folk som tenker annerledes og skiller seg ut fra flertallet, blir det ingen utvikling, sa Francois El- Safadi. Jeg lurer på hva PST hadde sagt til virksomheten til Olav den Hellige hvis de hadde eksistert for 1000 år siden, sa Tone Faale. Politiet understreket også at det ikke var negativt «å være radikal» og la opp til å drøfte med ungdommene hva radikalisering betød i sammenheng med voldelig ekstremisme. Yousefs historie Det er ikke monstre som reiser til Syria. Vi må se mennesket bak. Alle har vært barn, men noen har mistet noe på veien. Det er ungdom som har falt utenfor. Yousef Bartho Assidiq kom akkurat fra en familie i Halden som hadde mistet en sønn som IS-kriger. Assidiq fortalte sin egen historie. Den gjorde sterkt inntrykk. Han vokste opp som en «vanlig» norsk gutt i en trygg familiesituasjon på Nøtterøy. I 2009 konverterte han til islam. Det førte til oppstand, både i familien og i lokalsamfunnet. Han opplevde mer og mer en følelse av å være utstøtt. En del ble redde: han ble blant annet kalt landssviker og terrorist. Han søkte etter en annen «flokk». I Larvik fikk han en god venn, Mohyeldeen Mohammad. Han ble med i et miljø som nærmest jaktet på bevis på at det var en krig mellom vesten og troende muslimer. Det er lett å tenke slik når man føler at en er i en offer-rolle. Verden ser ut slik som du tror den er. Assidiq ble med på møte hos Arfan Bhatti. Her ble det diskutert både demonstrasjoner og mer dramatiske, voldelige virkemidler. Under demonstrasjonen holdt han appell og la selv vekt på at det skulle være ytringsfrihet. Den andre appellanten truet med et nytt 11. september i Norge. Det ble medieoppstyr, og han ble selvfølgelig assosiert med gruppas holdninger. Han måtte ta et valg. Egentlig stod han for at alle mennesker var like mye verdt og at vold og trusler ikke var akseptabelt. Han tok avstand fra gruppa og begynte å jobbe for å få radikalisert ungdom ut av disse miljøene. Assidiq har stiftet organisasjonen JustUnity, sammen med Faten Mahdi Al-Hussaini, for å jobbe for dette og drive opplysningsarbeid. Han vet at det er en vanskelig oppgave: Ingen vil forlate et slikt miljø før de er sikre på at de har noe annet. Ekstreme grupper er det eneste de har i livet sitt. Workshop Francois El-Safadi innledet og ledet workshopen med elevene. Han sa at man blir ekstremist på bakgrunn av ekstreme opplevelser ikke på bakgrunn av hudfarge og religion. Han snakket mye om «flokken», den trygge gruppa vi omgir oss med, som inkluderer familie, venner og jobb-relasjoner. Det å være i samspill med andre mennesker; det som gir den gode selvfølelsen. De som står utenfor og ikke har noen flokk er lette å lede og villede. Ensom er ikke det samme som å være alene. Å være alene er noe du velger at du er ensom er noe andre velger for deg. Det ble gode diskusjoner i elevgruppa om relasjoner og eksludering. Alle ansatte ved skolen som ønsket å følge programmet, kunne se det på videooverføring. Elevene tar det med seg og fortsetter diskusjon om disse problemstillingene i sine klasser. En av elevene vi snakket med, Rebecka Fredh, syntes seminaret og workshopen var veldig interessant og ville gjerne være med å bidra. Hun hadde bare lest om denne problemstillingen i nyhetene og synes det var fint å få mer grundig informasjon. Assidiqs historie gjorde et sterkt inntrykk, sa hun Skolelederen 15

16 GIR BEDRE SKOLER En fersk undersøkelse viser at langsiktig arbeid med kompetanseutvikling med hjelp av eksterne kompetansemiljøer og aktiv bruk av kartleggingsverktøy gir bedre skoler TEKST: STEINAR SUND Et helhetlig arbeid med kvalitetsheving av læringsmiljøet ser ut til å gi de beste resultatene, konkluderer rapporten som er utarbeidet av Bjørn Berg, Thomas Nordahl og Ann Margareth Aasen. (foto:høgskolen i Hedmark) En fersk rapport fra prosjektet Bedre Læringsmiljø, som ble satt i gang for fem år siden, viser at norske skoler har mye å lære av dette prosjektet. Rapporten, som er utarbeidet av Bjørn Berg, Thomas Nordahl og Ann Margareth Aasen ved Høgskolen i Hedmark, viser nemlig at denne typen arbeid skaper bedre læringsmiljø, bedre lærere, mer læring og større trivsel blant elevene. Prosjektet Bedre læringsmiljø ble satt i gang i 2010 med støtte fra Utdanningsdirektoratet og med 86 deltakende skoler. De deltakende skolene fikk midler til å videre utvikle og forbedre sitt eget læringsmiljø gjennom å arbeide forskningsbasert og ved å knytte seg til et eksternt kompetansemiljø. I denne tiden har det blitt arbeidet med å utvikle skolene på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap. Alle lærerne skal ha deltatt i dette arbeidet, og man har lagt stor vekt på tidsperspektivet. Mange tidligere utviklingsprosjekter i norsk skole har i følge rapporten både hatt for korte tidsperspektiver og vært lite systematiske og altomfattende. I tillegg har man lagt vekt på å tilknytte skolene til eksterne kompetansemiljøer. Dette anses for å være nødvendig for å få til endring. Forfatterne mener det er nødvendig med et eksternt blikk inn i skolen. I tillegg til dette har skolene blitt oppfordret til å bruke kartleggingsverktøy som elevundersøkelsen aktivt, for å følge med på egen utvikling slik at det er mulig å gjennomføre endringer i egen praksis. Kartlegging I fjor gjennomførte Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en kartleggingsundersøkelse for å finne ut hvordan prosjektet hadde gått, om målet på den enkelte skole var nådd, om hvordan lærere og elever opplever kvaliteten ved læringsmiljøet i ettertid og om lærerne har greid å endre praksis slik at de har blitt mer kunnskapsbasert. Resultatene ble hentet inn gjennom en spørreundersøkelse blant både elever og lærere som ble gjennomgått og analysert ved hjelp av statistiske metoder. Rapporten konkluderer blant annet med at de skolene som skåret høyest på en faktor, også skåret veldig bra på de øvrige indikatorene for kvalitet på læringsmiljøet. Et helhetlig arbeid med kvalitetsheving av læringsmiljøet ser ut til å gi de beste resultatene, konkluderer rapporten som er utarbeidet av Bjørn Berg, Thomas Nordahl og Ann Margareth Aasen. I følge rapporten har skolene samlet i undersøkelsen skåret høyere enn i andre og tidligere kartleggingsundersøkelser. Denne undersøkelsen gir derfor en indikasjon på at det er et ganske godt læringsmiljø i de undersøkte skolene, men samtidig viser den kvalitetsforskjeller både mellom skoler og innad i skoler som krever videre arbeid, fastslår rapporten. Gir resultater over tid Lærerne svarer også gjennomgående bekreftende på at de har drøftet egen praksis og arbeidet aktivt i prosjektet. Skolene har arbeidet systematisk med prosjektet over tid og dermed sannsynligvis bidratt til at skolenes kapasitet er videreutviklet. Dette indikerer systematisk arbeid over lang tid der alle lærerne arbeider ut fra de samme målene, som gir resultater til beste for elevene. Undersøkelsen viste med andre ord at de skolene som hadde arbeidet mest systematisk med utviklingsarbeidet, skåret høyest både på læringsmiljø og elevenes læringsutbytte. Lærerne hadde i følge rapporten også utviklet et godt samarbeid og var gjennomgående tilfredse med sin rolle som lærer. Resultatene tydet med andre ord på at disse skolene hadde utviklet et profesjonelt læringsfellesskap gjennom kollektiv kompetanseutvikling. 16 Skolelederen

17 Denne forskningen viser dessuten at eksterne ressurspersoner er viktige for endringsprosesser i skolen, sier professor May Britt Postholm ved NTNU. (foto: privat) kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf :55:49 Støttes av forskning Professor May Britt Postholm ved Program for Lærerutdanning på NTNU opplever prosjektet Bedre Skole som godt når det gjelder å utvikle læringsmiljøet i skolene og viser til at arbeidet som gjøres i denne satsningen støttes av både nasjonal og internasjonal forskning. Hun forteller at forskningen gjennomført på piloteringen av den skolebaserte kompetanseutviklingen i 2012 og 2013, som hun selv har vært med på, viser at skoleledelsen er viktig dersom kollektive læringsfellesskap blant lærerne på skolen skal føre til endringer i praksis og også til et bedre læringsmiljø for lærerne. Denne forskningen viser dessuten at eksterne ressurspersoner er viktige for endringsprosesser i skolen, legger hun til. Eksterne ressurspersoner kan bidra med ny forståelse når det gjelder både prosess og innhold, det vil si hvordan det kan jobbes kollektivt med ulike områder. Samtidig mener hun det er vesentlig at lærerne opplever innholdet i satsningen som sentral for dem selv. Det innebærer at det må avsettes god tid til initieringen av en slik satsning, slik at alle får mulighet til å utvikle eierskap til arbeidet som skal utføres. Internasjonal forskning viser i følge henne også at læreres gruppeprosesser bidrar til et bedre læringsmiljø blant lærerne. Et godt læringsmiljø blant lærerne får betydning for deres trivsel og jobbtilfredshet på skolen, noe som igjen virker positivt inn på deres møte med elevene. Dette er også dokumentert blant annet gjennom hennes egen forskning. Et godt prosjekt NTNU-professoren har derfor stor tro på prosjektet. Min konklusjon er at prosjektet Bedre skole er godt, men det forutsetter at kompetansemiljøene har god forståelse for organisasjonsutvikling og det innholdet som det skal jobbes med, sier hun. I tillegg mener hun det er nødvendig at skoleledelsen involveres i arbeidet, slik at ledelsen kan bringe arbeidet videre også etter at eksterne kompetansepersoner har trukket seg ut. HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR? GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY! C M Y CM MY CY CMY K SPAR TID OG PENGER STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET SIKKERHET OG TRYGGHET Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg ERFARNE REISESPESIALISTER KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd. Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Kontakt oss for gratis tilbud: groups.kilroy.no Skolelederen 17

18 Tema På forbunds siden sist Stor etterspørsel etter omdømmekurs Skolelederforbundets nyopprettede kurs i omdømmebygging opplever stor pågang. Ledere opplever at arbeidet med å styrke skolens relasjon til omverdenen som viktigere enn noen sinne. Ikke bare er et godt omdømme viktig for skole-hjem-samarbeidet, det bidrar også til elevrekruttering og godt samarbeid mellom skole og samfunnsliv. Det hjelper ikke å gjøre en god jobb, hvis ingen får vite om det, sier kursholder Modolf Moen, politisk rådgiver i Skolelederforbundet. I år opprettet Skolelederforbundet et nytt kurs i omdømmebygging for skoler. Gjennom kurset får skoleledere praktisk opplæring i hvordan de kan utforme en strategi for omdømmebygging av sin skole, samt får respons på sin «prøvestrategi» fra kursleder og de andre kursdeltakerne. Kursene har stor pågang. Forventningene til skolen i dag er svært sammensatte. Foresatte og elever stiller strengere krav, og det samme kan sies om presset fra nasjonale og lokale skolemyndigheter. Mange ledere opplever at det gode arbeidet som skolen gjør ikke får nok oppmerksomhet. Her har skolen mye å lære av andre organisasjoner når det gjelder å ta ordet og snakke positivt om seg selv. Det er et lederansvar å stake ut en god omdømmebyggingsstrategi, og vi ser på det som svært positivt at flere av våre medlemmer ser nytten av faglig påfyll på dette området, sier Moen. Modolf Moen har hatt fagansvar for Skolelederforbundets kommunikasjonsarbeid i fem år. Han er utdannet journalist med erfaring fra VG og har videreutdanning i markedskommunikasjon og organisasjonsadferd. Kurset holdes på bestilling ute hos fylkes- og lokallag. veiledning PÅ RETT SPOR? spesialpedagogikk kompetanse Vi tilbyr videreutdanning for pedagoger. påfyll deltid utdanningsvalg kunst og kultur multikulturell språk 18 Skolelederen

19 GAndAlf Tøffe dager på skolen Er boken beskyttet med plast, tåler den mer Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokpermer fra OrbitArena holder lenger, gjør bøkene sterkere og mindre utsatt for skader. OrbitArena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele landet. Ta godt vare på bøkene bestill de ferdig plastet neste gang.

20 Leserbrev Kolonisering, apartheid, segregering, historieforfalskning det er vanskelig å skille ut skole som tema uavhengig av de samfunnsmessige forholdene vi observerte på studietur til Palestina og Israel i påska. AV: JORUNN AANENSEN KALVIK, INSPEKTØR WILDS MINNE SKOLE, KRISTIANSAND Kan man konsentrere seg om skole i Palestina? Forfatteren av leserbrevet, Jorunn Aanensen Kalvik, ved den omstridte muren. Folkehelseinstituttet regner med at prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. I Norge. I verdens rikeste land, i et av verdens beste land å leve i, i et av verdens best fungerende demokratier. I et land hvor vi er opptatt av menneskerettigheter, og hvor vi liker å se på oss selv som en nasjon med viktige bidrag til konfliktløsing i mange av verdens øvrige land. Israelske bosettere har konfiskert land på Vestbredden siden De ulovlige koloniene har ekspandert kraftig, på tross av alle fredsavtaler som er inngått. Systemet rundt koloniene gjør det nærmest umulig for palestinerne å dyrke jorda og ferdes rundt i sitt eget land. Israelerne har full kontroll over vannforsyning i de palestinske områdene, palestinske hus blir revet for å gi plass for israelske bosettere, og det blir bygd veier som er reservert for israelerne. Menneskerettigheter brytes systematisk. Muren som stadig bygges, kalles både for sikkerhetsgjerde, separasjonsmur og apartheidmur. Systemer som segregerer og diskriminerer på denne måten kaller vi apartheidsystemer. Muren er plassert av israelere på dyrkbar, palestinsk jord og rundt palestinske byer og landsbyer. Hverdagen for palestinere er prega av frihetsberøvelse, undertrykkelse og overgrep. Det er hva vi så. Natt og dag foregår det militære operasjoner på palestinsk område, hvor israelske militære styrker og politi bryter seg inn i palestinske hjem for å fengsle palestinere, barn så vel som voksne. Military Court Watch, en organisasjon som overvåker behandlingen av palestinske barn i israelske fengsler, har i en UNICEF-rapport fra 2014 konkludert med store psykiske lidelser blant barn og unge i de palestinske områdene. Årlig sitter et tusentalls palestinske barn i fengsel, hvor de blir til dels mishandla. Dette er klart i strid med internasjonale lover, og det bidrar også til å skape traumatiserte barn som seinere blir traumatiserte voksne. Hvordan er det mulig for palestinske barn og unge i dette landet å konsentrere seg om skole? Gerard Horton i Military Court Watch, som reisefølget møtte på Vestbredden i påska, fortalte om en israelsk politikk som gjør det mulig med ulovlig kolonisering av palestinsk land. Han fortalte om de ulike rettighetene jøder og palestinere har og var spesielt opptatt av å fortelle om rettssystemet, hvor israelere dømmes i sivile domstoler for samme sak som en palestiner vil dømmes i en militær domstol. Palestinske barn og unge fengsles kollektivt ofte bare på mistanke. Mange familier sliter med ettervirkningene av prosesser og erfaringer de har vært igjennom med israelske myndigheter. Som skoleleder bekymrer det meg at den palestinske befolkningen utsettes for slike fysiske og psykiske lidelser som vi ble presentert for på vår studietur. Vi opplevde å stå i kø og å bli sendt lange omveier fordi veiene ble stengt. Landet har mange checkpoints som må passeres. Det gjør det vanskelig å planlegge hverdagen først og fremst for palestinerne. For oss medførte det kortvarig frustrasjon men først og fremst stor grad av empati og sympati med et folk som kollektivt behandles på denne måten av israelske styresmakter. En studietur i et okkupert land har gitt innsikt i et svært tungvint levesett for palestinere, og vi fikk høre om en oppvoksende slekt som sliter med store traumer. Noen tilfeldige barn som vi fikk kontakt med på gata i Jerusalem gikk fortsatt på skole, men de fortalte alle hvor mange ganger de har sittet i fengsel. De 20 Skolelederen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

IB International Baccalaureate

IB International Baccalaureate IB International Baccalaureate Er du glad i engelsk? interessert i å studere i utlandet? opptatt av å komme vel rustet på universitetet? tiltrukket av et internasjonalt miljø? klar for utfordringer? Da

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB

International Baccalaureate (IB) og Pre-IB International Baccalaureate (IB) og Pre-IB 2 International Baccalaureate (IB) IB-linjen finnes på over 2000 skoler i nesten 150 land. Dette er noe for deg som vil studere videre på universitet i utlandet

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer