Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS/Svåheia vindpark og

Transkript

1 s!!'! N V E Norges vassdrags-og energidirektorat G L 1;0 pt Bakgrunn for utredningsprogram Søker/sak: Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS/Svåheia vindpark og avfallsanlegg Fylke/kommune: Rnnaland/lioPrcnnd knmmnne a Ansvarlig: Arne Olsen, KTE Sign.: L ti V11 t /j/ M Saksbehandlere: Lars Håkon l3jugan/anja Saxebøl, KTE Dato: Sign.: Vår ref.: NVE KTE: 67/05 Sendes til: Dalane Vind AS, Dalane Miljøverk IKS og Eigersund kommune Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS: Melding om Svåheia vindpark og avfallsanlegg i Eigersund kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram. Innhold 1. Innledning Beh andling HØring Møter Innkomne merknader Uttalelser fra lokale og regionale myndigheter Uttalelser fra sentrale myndigheter Uttalelser fra tekniske instanser Uttalelser fra interesseorganisasjoner og andre Merknader fra Miljøverndepartementet Generelt om utredningsprogram NV Es kommentarer til utredningsprogrammet Begrunnelse for tiltaket Forholdet til andre planer Økonomi og vindforhold Infrastruktur og anleggsbeskrivelse Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Biologisk mangfold (naturtyper, flora og fauna) Støy, skyggekast og refleksblink Luftfart Jordbruk... 16

2 isr Side 2 N V E 5.12 Annen arealbruk Forurensning Samfunnsmessige virkninger Undersøkelser Metode og samarbeid Samordning av behandling etter plan- og bygningsloven og energiloven Innledning I medhold av plan- og bygningsloven kap VII-a 3 sendte Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS den inn melding med forslag til utredningsprogram for Svåheia vindpark og avfallsanlegg. Dalane Vind AS planlegger en vindpark med en installert effekt på ca. 20 MW. Hver vindturbin vil kunne få en installert effekt på 2 til 3 MW. Selskapet planlegger å knytte vindparken til det eksisterende kraftledningsnettet ved å oppgradere eksisterende 15 kv kraftledning fra vindparken til Skåra transformatorstasjon. Samtidig planlegger Dalane Miljøverk IKS en utvidelse av avfallsanlegget på Svåheia. Det skal utarbeides en felles konsekvensutredning av vindkraftanlegget og utvidelsen av avfallsanlegget. NVE og Eigersund kommune har i samråd med Miljøverndepartementet besluttet at NVE skal være ansvarlig myndighet etter bestemmelsene om konsekvensutredninger for begge de planlagte tiltakene. I dette notatet sammenfattes og drøftes de høringsuttalelser som har kommet inn til meldingen. På grunnlag av det foreslåtte utredningsprogrammet i meldingen, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev. 2. Behandling NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. 2.1 Høring Meldingen om Svåheia vindpark og avfallsanlegg ble sendt på høring til berørte instanser Høringsfristen ble satt til Meldingen ble sendt på høring til følgende instanser/organisasjoner: Eigersund kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Meteorologisk institutt, Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Natur og Ungdom, Bellona, Norges Miljøvernforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening avd. Rogaland, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskeforbund, Rogaland Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag, Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland, Forsvarsbygg, Telenor, Luftfartstilsynet, Avinor Hovedkontoret, Lyse Nett og Statnett SF. Meldingen ble sendt på orientering til: Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk Institutt for by- og regionsforskning, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Enova SF. Utsending av melding, utlegging til offentlig ettersyn og innbydelse til offentlig møte ble kunngjort i Norsk Lysingsblad, Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad og Haugesunds Avis. NVE har forelagt konsekvensutredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredninger 7.

3 Side MØter NVE arrangerte offentlig møte om saken på kontoret til Dalane Enegi i Egersund NVE orienterte om behandlingsprosessen for meldingen og tiltakshaverne orienterte om selve prosjektet og planene for gjennomføring. Samme dag ble det holdt møte med Eigersund kommune og regionale myndigheter på Egersund Rådhus. NVE og tiltakshaverne holdt samme orientering som på det offentlige møtet. 3. Innkomne merknader Det har kommet inn 13 merknader til meldingen og forslaget til utredningsprogram for vindparken og avfallsanlegget. 3.1 Uttalelser fra lokale og regionale myndigheter Eigersund kommune uttaler i melding om oppstart av reguleringsplan for tiltaket av at det for avfallsanlegget er viktig å kartlegge en del konsekvenser knyttet til støy, lukt, måseplager og lignende og at avbøtende tiltak må beskrives. Videre beskrives det hva som bør utredes under temaene landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og ferdsel, miljø, fugl, annen fauna, vegetasjon, flora og naturtype, konsekvenser for eksisterende bebyggelse i plan- og influensområdet, støy og skyggekast, forholdet til annen arealbruk og samfunnsmessige virkninger. Under de ulike punktene oppgis i stor grad de samme krav som NVE vanligvis stiller til vindkraftverk. Spesielt påpeker de følgende: Under temaet landskap bes det om at synlighetsanalysen tar for seg nærvirkning (0-1 km), nær fjernvirkning (1-3 km) og fjern fjernvirkning (3-10km). Under temaet kulturminner og kulturmiljø nevnes spesielt Gamle postveg. Under temaet "miljø" ber de om en vurdering av konsekvenser ved avrenning til sjø og vassdrag og at avløp og avrenning fra virksomheten avklares. Videre uttaler de at det bør lages en 3D-modell som viser hvordan området vil se ut etter utbygging. Under temaet "samfunnsmessige virkninger" ber de om at det foretas en vurdering av de samfunnsmessige virkningene av vindparken og avfallsplassen. Her nevnes spesielt sysselsetting og konsekvenser for næringslivet i regionen og kommunen. Rogaland fylkeskommune, Regionalutvi klingsavdelingen, skriver i brev av at ved etablering av større vindparker, er de negative landskapsmessige effektene svært framtredende. Rogaland fylkeskommune er nå i ferd med å starte opp arbeidet med en egen fylkesdelplan for vindkraft. I denne prosessen ser de det som viktig å ha et godt samarbeid med NVE for å kunne framskaffe et bredest mulig faktagrunnlag som basis for helhetlige vurderinger på fylkesnivå. Det oppgis at de vil komme nærmere tilbake til fylkesdelplanarbeidet senere. Rogaland fylkeskommune har følgende utredningskrav: I fylkeskommunens kartlegging av "Vakre landskap" fra 1996 er de ytre delene av planområdet vurdert å ha høy landskapsverdi av fylkesinteresse. De landskapsmessige konsekvensene av vindkraftparken må vurderes opp mot dette.

4 Side 4 Q", Selv om planområdet er relativt lite, og det skal samlokaliseres med et etablert avfallsdeponi, mener de det er det viktig å gjennomføre en grundig utredning av konsekvensene en eventuell vindpark vil få for den lokale flora og fauna, særlig med vekt på rødlistearter. I brev av til Riksantikvaren skriver Rogaland fylkeskommune, Regionalutviklingsavdelingen, videre følgende: De kan ikke se at noen fornminner vil komme i direkte konflikt med tiltaksområdet. Flere fornminner vil imidlertid komme i indirekte konflikt. Som vedlegg til brevet følger et kart som viser at det er flere kjente gravrøyser, hustufter og gårdsanlegg i nærområdene til tiltaksområdet. På bakgrunn av de kjente funnene i nærområdene mener Rogaland fylkeskommune at det kan være potensial for funn av nye bosettingsstrukturer i deler av tiltaksområdet. Når det gjelder nyere tids kulturminner opplyses det at det fra gammelt av var to veiforbindelser mellom Eigersund og Sokndal, "Den indre rideveg" og "Den ytre ferdselsveg". Sistnevnte veg går gjennom planområdet. Videre ligger Svanes broer, som til sammen utgjør et viktig veghistorisk miljø, like vest for planområdet. I nærområdene til planområdet er det også flere kjente verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Blant annet et Sefrak-registrert naust i verneklasse B på Lærde, flere Sefrak-B bygninger på Heia ved Mong og flere Sefrak-B bygninger på Stapnes. Rogaland fylkeskommune mener at følgene krav må tas med i utredningsprogrammet: Graden av skjemming av kulturminneverdiene innenfor og utenfor tiltaksområdet må drøftes. Det må stilles krav om konkretisering og mer detaljert kartfesting av tiltakene, blant annet for å kunne brukes som grunnlag for å gjennomføre realistiske visualiseringer. Krav om registrering av nyere tids kulturminner, også utover bygninger. 3.2 Uttalelser fra sentrale myndigheter Riksantikvaren skriver i brev av at utredningsprogrammet bør inneholde følgende punkter: At undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen og at dette bør presiseres i utredningsprogrammet. Dette begrunnes med at uten at undersøkelsesplikten er oppfylt vil det være stor usikkerhet knyttet til om prosjektet kan gjennomføres som planlagt og at kulturminneinteresser også skal være en premiss under konsesjonsbehandlingen. At registrering, verdi- og konfliktvurdering av nyere tids kulturminner også bør inngå som en del av konsekvensutredningen. At det skal utarbeides synlighetskart. Videre mener de det er ønskelig at utredningsprogrammet presiserer hva slags representative steder prosjektet skal visualiseres fra. Det bes om at tiltaket visualiseres fra viktige kulturmiljøer. Det minnes om at valg av standpunkt for visualiseringer bør gjøres i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Luftfartstilsynet skriver i brev av at forholdet til sivil luftfart, eller mulige konsekvenser for denne, ikke er omtalt i meldingen. De tilrår at følgende utredes: Om vindparken vil påvirke omkringliggende radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg for luftfarten, også anlegg ikke umiddelbart i nærheten. Om vindparken kan påvirke inn- og utflygingsprosedyrer for nærliggende lufthavner.

5 i Side 5 _ Om vindparken eller tilhørende ledningsnett og andre installasjoner kan utgjøre andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtopererende fly og helikopter. I forbindelse med utredningen anbefales det at tiltakshaver tar kontakt med Avinor AS, flysikringsdivisjonen, samt aktuelle operatører av lavtopererende fly og helikopter (for eksempel forsvaret og luftambulansetjeneste), og småfly. For ordens skyld nevner de også at alle installasjoner må kunngjøres, merkes og hindermarkeres i henhold til gjeldene forskifter dersom de kommer til utførelse. Direktoratet for naturforvaltning skriver i brev av at deres kommentarer dreier seg om det foreslåtte vindkraftanlegget. I utgangspunktet er de positive til at vindkraftverket foreslås lokalisert i tilknytning til et eksisterende inngrep for å minske miljøkonflikter. Imidlertid skulle de gjerne sett at meldingen i større grad presenterte eksisterende tilgjengelig informasjon om arealbruk og miljøforhold i tiltakets influensområde. Videre savner de et godt oversiktskart med avstanden fra planområdet til veg, sjø, bebyggelse, krafilinjenett m.m. De etterlyser også en omtale av den eksisterende egnethetsanalysen og den planlagte fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland. På grunn av det eksisterende avfallsanlegget antar de at deler av Svåheia har liten verdi for friluftsliv i dag. Imidlertid ser de at kvalitetene på nærliggende friluftsområder, blant annet turstien "Postvegen", til dels kan bli betydelig endret som følge av vindkraftutbygginga. Når det gjelder mulige konsekvenser for flora og fauna i området konstaterer de at biologisk mangfold i området omkring avfallsplassen oppgis å være kartlagt, og at det foreligger en vurdering av mulige konsekvenser for plante- og dyreliv ved en utbygging i tråd med kommuneplanens arealdel (områdene er tidligere avsatt til byggeområder). Imidlertid påpeker de at meldingen ikke refererer innholdet i disse to rapportene på noen tydelig måte og at de ikke kan se at den gir noen form for vurdering av i hvilken grad det er mulig å basere konsekvensutredningene på eksisterende kunnskap. Direktoratet for naturforvaltning har følgende utredningskrav: Utredningsprogrammet bør suppleres med en innledende del, som slår fast at konsekvensutredningen blant annet skal beskrive 0-alternativet, jf. vedlegg II, punkt B a-c, i den nye forskriften om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Temaet landskap bør starte med krav om avklaring av det visuelle influensområdet for tiltaket, og kart som viser dette. Videre bør det stilles krav om en landskapsanalyse med presentasjon av landskapets kvaliteter, særtrekk og verdier, og en vurdering av landskapets tålegrense i forhold til tekniske inngrep av denne typen. Konsekvensvurderingen må bygge på en landskapsfaglig analyse av området. Det må videre være krav om visualisering av tiltaket og verbal konsekvensbeskrivelse/-vurdering. Det bes om at tiltaket blir visualisert fra turstien "Postvegen". De minner om at konsekvensen for friluftsliv ofte vil være endret opplevelsesverdi. Derfor ber de om at det for aktuelle friluftsområder omkring anlegget skal utarbeides en vurdering av deres kvaliteter/opplevelsesverdier. Videre at hva som gjør turstien "Postvegen" og andre lokaliteter i influensområdet attraktive for friluftsliv beskrives, og i hvilken grad opplevelsesverdiene endres som følge av tiltakene. Det bes om at det endelige programmet fastslår i hvor stor grad man kan bygge konsekvensutredningen på eksisterende registreringer av hva som kreves av nye registreringer og vurderinger. Videre bes det om at det spesifiseres hva slags metodikk som skal brukes.

6 sz Side 6 N V E Ved behov for ytterligere kartlegginger anbefales det at DNs kartleggingshåndbøker blir brukt. Det oppgis at det ytterst ved kysten sørvest for avfallsområdet ligger et mindre areal som vises som inngrepsfri sone 2 (1-3 kilometer fra nærmeste tyngre, tekniske inngrep) på Direktoratet for naturforvaltnings kart over inngrepsfrie områder i. Norge. DN antar at tiltaket vil medføre at dette området mister inngrepsfri status. Fordi arealet er svært lite, oppgis det at DN ikke kommer til å vektlegge tapet av inngrepsfritt areal ved sin vurdering av den framtidige konsesjonssøknaden. Ettersom tiltaket medfører en faktisk reduksjon, og temaet ikke er berørt i meldinga, ber de imidlertid om at konsekvensutredningen synliggjør dette området på et kart, oppgir størrelsen, og fastslår hvor mye inngrepsfritt areal i sone 2 som går tapt som følge av tiltaket. 3.3 Uttalelser fra tekniske instanser Lyse Nett AS skriver i brev av at anlegget må tilfredsstille krav til tekniske løsninger, spenningskvalitet, reaktiv effekt, mulighet for å nedregulere effekten ved behov m.m. Det opplyses om at det er satt i gang arbeid med en dynamisk analyse av nettet med den planlagte vindkraften i Sør-Rogaland. Foreløpige resultater viser at det vil bli for liten margin til spenningsstabilitetsgrensen dersom det blir brukt vanlige asynkrongeneratorer i en stor del av vindparkene. Etter deres vurdering bør det derfor brukes dobbeltmatet asynkrongeneratorer, synkrongeneratorer eller noe tilsvarende for å få til tilfredsstillende regulering av spenning og reaktiv effekt. Dersom ovennevnte krav til tilfredsstilt, ser de positivt på å få nye kraftverk tilknyttet nettet i området. Vindkraftverkene kan redusere tap i sentralnettet og periodevis også bedre effektbalansen. Lyse Nett AS har følgende utredningskrav: Den skisserte netilknytningen med spenningsoppgradering av en 15 kv linje til 50 kv mellom Svåheia og Skåra ser ut til å kunne være et godt alternativ, men det bør også vurderes om nettilknytningen til Svåheia alternativt kan samordnes med nettilknytningen til den planlagte Eigersund vindpark. Disse to nettilknytningsalternativene bør sammenlignes samfunnsøkonomisk. Statuett SF skriver i brev av at en vindpark ved Svåheia vil bedre effekt- og energibalansen i området i tunglast, og at den ved enkelte feilsituasjoner vil bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Statnett har imidlertid ikke vurdert eventuelle konsekvenser for regionalnettet i området. De minner om at på grunn av de mange vindkraftplanene i Sør-Rogaland og Vest-Agder, pågår det for tiden et prosjekt hvor en søker å finne ut hvor stor mengde vindkraft som kan mates inn i dette i området. Lyse Nett leder dette arbeidet, mens aktuelle vindkraftaktører, lokale elverk og Statnett er bidragsytere til prosjektet. Tidsplanen for prosjektet var at en rapport med skisse til løsning skulle foreligge 1. halvår Rapporten er blitt noe forsinket, grunnet innspill til høringsutkastene. Statnetts har vurdert vindparkens konsekvenser for det overliggende nett og har i så måte ingen andre spesifikke kommenterer til meldingen om et nytt vindkraftverk ved Svåheia annet enn at Statnett forutsetter at kravene i FoS, FoL og VtA overholdes. I henhold til forskrift om systemansvaret (FoS) i kraftsystemet, 14, kan nye anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Statnett har utarbeidet. en veileder med retningslinjer med bakgrunn i FoS. Dette dokumentet, «Veiledende tekniske krav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet» (VIA) beskriver hvilke krav nye anlegg må oppfylle.

7 ssn Side 7 N V E Statnett forutsetter at vindkraftverkets forbruk av reaktiv effekt kompenseres slik at vindkraftverket ikke påvirker nettet negativt. Videre minnes det om at det i forskrift om leveringskvalitet (FoL) bl.a. er satt krav til flimmer, spenningsdipper, overharmoniske strømmer og spenninger som vindkraftverket må overholde og dimensjoneres for å tåle. 3.4 Uttalelser fra interesseorganisasjoner og andre John Birkeland, grunneier av gnr 26 bnr 1, skriver i brev av at Dalane, og Svåheia-området spesielt, er kjent for den gode særpregede naturen bestående av snaue berg og lyngheier. Bergarten i Dalane-området, hovedsakelig bestående av anortositt, er kjent over hele verden som et geologisk fenomen. Dette særpregede "månelandskapet" kan virke uten verdi, men som landskap er den en sjeldenhet. Etter Birkelands vurdering vil de visuelle konsekvensene av en vindpark i stor grad Ødelegge denne naturen i området. Videre vises det til at lyngheiene i seg selv er bevaringsverdige. Det minnes om at disse pga. forurensninger stadig blir færre og sjeldnere og at bønder som ønsker å ta vare på disse tradisjonelle lyngheiene i dag får Økonomisk tilskudd til dette. Etter hans vurdering vil det være vanskelig å forstå at det gis tillatelse til et slikt anlegg hvor tilgrensende områder har så stor interesse for allmenheten og hvor anlegget vil bli så nær bebyggelse. Birkeland frykter økte støyproblemer, utover de lydene man i dag allerede hører fra avfallsplassen, for områdene Branndal, Rodvelt, Mong og Lædre som alle har en stor verdi for både nåværende og fremtidig friluftsliv. Det opplyses at man det meste av året har en nordlig trekk/vind i luften som bærer med seg støy og at både fastboende og hytteeiere vil bli berørt av støy og visuell forurensning. Av viktige kulturminner/kulturmiljø nevnes Postveien, den gamle ytre hovedferdselsveien fra Egersund til Sokndal, hvor man i dag kan nyte opplevelsen av stillhet og ro langs strekningen Lædre- Mong, og den veiløse gården "Heia" i Mong som vil bli nærmeste nabo til vindparken. Birkeland har følgende utredningskrav: Det bør vurderes om det er nødvendig med et renseanlegg for å hindre ytterligere avrenning til. Postveien. Det bør vurderes hvilke helsemessige påvirkninger et slik anlegg kan påføre fastboende i de tilgrensende områdene rundt Svåheia. Dette må inkludere ubehag og påvirkninger fra rotorstøy, skyggekasting og refleksblink. Etter hans vurdering vil refleksblink bli til stor sjenanse på store deler av hans eiendom. Det bør vurderes hvilke virkninger en utvidelse av avfallsanlegget og bygging av en vindpark vil få for: o o o Ivaretakelse av, og fremtidig bosetning på, de tilgrensende småbruk og eiendommer En framtidig tilrettelegging av hyttefelt på tilgrensende eiendommer Trafikkbelastning på veinettet Irene B. Helleren skriver i brev av at de som eiere av gnr.25/bnr.23 ønsker å protestere mot igangsetting og utvidelse av Svåheia vindpark og avfallsanlegg. Dette fordi anlegget legges så nært områder med fastboende og i et område som også er av stor interesse for allmenn ferdsel og friluftsliv. Det vises til at både fastboende på nord- og sørsiden av anlegget, fritidseiendommer og tilrettelagte friluftsområder vil bli berørt.

8 !S!2 Side 8 N V E Når det gjelder konsekvensene ved anlegget, frykter Helleren mye av det samme som Birkeland omtaler i sin uttalelse. Dette gjelder de visuelle ulempene, støy, konsekvenser for landskapet i området, konsekvenser for friluftsliv, frykt for forurensning av Postvegen og konsekvenser for kulturlandskapet på gården "Heia". Etter hennes vurdering vil en utvidelse av avfallsanlegget og bygging av vindpark videre føre til en betydelig verdiforringelse av de tilgrensende områdene. Helleren har følgende utredningskrav: + Vurdering av de helsemessige konsekvensene av påvirkning fra støy, skyggekasting og refleksblink på fastboende i området rundt Svåheia. Hvilke erfaringer har vi i Norge om anlegg med så høye vindmøller og nært befolkede områder? Hvilke erfaringer har vi i Norge fra anlegg med så høye vindmøller nær kystområder og i landet generelt? Rolf Mong har i brev av følgende krav: + For å skåne landskapet og redusere eksponeringen av vindparken bør det satses på lavere og mindre vindmøller. Antall vindmøller bør dessuten reduseres til 6. De to Østligste må fjernes helt fra planen. Støy, virkninger og influensområde av skyggekast og refleksblink må beskrives og vurderes for de berørte parter i Mong. + Man må sørge for at sigevann ikke ødelegger Sandvika som badeplass og friluftsområde. Det vises her til at dette er den eneste badeplassen i mils omkrets der bunnforholdene er ideelle for barn og at stedet brukes flittig av beboerne i Mang, Lædre og Stapnes. Man må vurdere om anlegget vil kunne få konsekvenser for Trodletjørn, som mange husholdninger i Mong bruker som drikkevannskilde. Problemene som kan oppstå må vies stor oppmerksomhet og vurderes spesielt. Konsekvensene for de berørte eiendommene i buffersonen i området vest for Mongveien må vurderes, spesielt hvordan eiendommene vil forringes i verdi og hvordan dette kan kompenseres. Johan 0. Mong skriver i brev av at eiendommen Heia i Mong, et tidligere småbruk som nå er fritidsbolig, er i bruk hele året, stort sett hver uke. I sommerhalvåret benyttes både inn- og utmark som beiteområde for sau. Eiendommen ligger i et område som er mye brukt til fiske, rekreasjon og friluftsliv. For Øvrig har han og søsknene i mange år hatt konkrete planer om å legge ut nordre del av eiendommen til hyttetomter. Etter hans vurdering vil det planlagte anlegget sterkt redusere eiendommens verdi som fritids- og rekreasjonsområde og dens økonomiske verdi vil i praksis bli borte. Særlig fryktes de visuelle konsekvensene og støy. Allerede i dag er nærheten til avfallsplassen merkbar i form av støy. Det minnes om at bekken som renner ut i Sandvika har sitt utspring i Saulelltjødna, som ligger i området hvor fremtidig utvidelse av deponiet er tenkt lagt, og det fryktes at sigevann fra anlegget vil medføre stor fare for forurensning av badeplassen. I forbindelse med planleggingen av hyttetomtene har de erfart at det er strenge regler for hvor nær den gamle Postveien man tillater bygging. På bakgrunn av dette lurer de på om ikke et anlegg med så store dimensjoner som en vindpark vil komme i konflikt med både friluftsinteressene og Ønsket om vern av

9 :is Side 9 N V E kulturhistoriske verdier. Videre påpekes det at støy og lukt heller ikke er forenelig med gode naturopplevelser. Videre uttrykkes det bekymring for de transportmessige forholdene for sentrum og langs riksvei 44 både i utbyggingsperioden og etterpå. Dette gjelder økt fare for støyplager, luftforurensning og problemer med trafikkavviklingen. Johan Mong har følgende utredningskrav: Hvilke restriksjoner eiendommen Heia blir lagt under, med hensyn til framtidig aktivitet/utbygging og eventuell endring av eksisterende bygningsmasse Hvordan støynivå og visuelt inntrykk vil oppleves fra Buktefjellstjødna, Tormodsknuten Øst for Saufjellet, ulike steder langs Postveien, fra sjøsiden (særlig visuelt inntrykk) og fra eksisterende bebyggelse på Heia (først og fremst støy) Hvordan skyggekast og refleksblink fra vindmøllene vil kunne oppleves fra området på Østsiden av Saufjellet og langs Postveien Faren for forurensning av sjøen pga. sigevann i Sandvika, Juvåg og sjøområdene utenfor, med hensyn til stedbunden fisk, skalldyr, flora på havbunnen og bademuligheter i Sandvika De trafikkmessige effekter av at avfall fraktes til Svåheia fra et mye større område enn tidligere og under utbyggingsperioden for vindkraftanlegget. Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland (FNF-Rogaland ) skriver i brev av at de i utgangspunktet stiller seg positiv til en samordning mellom en vindpark og avfallsanlegg. Etter deres vurdering bør imidlertid alle planlagte vindparker i Rogaland sees i sammenheng og vurderes i forhold til en overordnet plan som nå er under utarbeiding i Rogaland fylke. FNF-Rogaland har følgende utredningskrav: Konsekvensene for vilt- og dyrelivet bør utredes. Konsekvensene for friluftsliv og landskap bør utredes. Naturvernforbundet i Rogaland kommer i brev av med en felles uttalelse meldingene om vindparker på Moi-ILaksesvelafjellet, Ulvarudla og Svåheia. Fordi norsk natur med urørt karakter reduseres i rask tempo slik at urørt natur får stadig høyere verdi både for det biologiske mangfold og for menneskets livskvalitet, og et stort antall vindparker er under planlegging i Rogaland og tilgrensende fylker, er de bekymret for at vindparkene samlet sett vil kunne gi store negative påvirkninger på landskap, natur og friluftslivet i regionen. De krever derfor at det ikke blir gitt konsesjon til nye vindparker før Rogaland fylke har laget fylkesplan for vindkraftutbygging. De påpeker at vindparkene det her er snakk om i hovedsak berøre høyereliggende kystnære naturområder. Disse områdene vil ofte inneholde like naturtyper, plante- og dyrearter. Den samlende belastningen på disse kan derfor bli stor selv om vindparkene enkeltvis ikke har store negative konsekvenser. Generelt for vindparker mener de at det må gjøres langtidsstudier av effekter av vindparker på fugl, fordi vi i dag ikke har tilstrekkelig erfaringsgrunnlag. Videre er det viktig å unngå bygging i villmark eller andre større områder av sammenhengende og urørt eller lite påvirket natur, bygging i eller nær artsrike lokaliteter og vakre områder eller spesielle og sjeldne naturtyper samt bygging i eller nær kulturlandskaper hvor moderne vindmøller ikke harmonerer med eksisterende kulturverdier eller

10 ir Side 10 N V E viktige opplevelseskvaliteter. Videre bør man unngå omfattende og spredt utbygging i åpne kystområder. En samlet utbygging på færre lokaliteter vil normalt være bedre. Naturvernforbundet kommer med følgende utredningskrav: Tiltakshaver pålegges å redegjøre for de ulike naturtypene i anleggsområdet. Det bør utarbeides en metodikk for hvordan konsekvensene skal beskrives lokalt og regionalt. Naturtypene som skal beskrives bør fastsettes av et kompetent fagorgan (f.eks Direktoratet for naturforvaltning eller NINA). Tiltakshaver pålegges å gjøre regionale vurderinger av eventuelle rødlistearter som finnes innenfor lokaliteten. For eksempel, dersom det er en nøkkelbiotop for kongeørn i lokaliteten, hvordan vil det berøre kongeørnbestanden regionalt dersom denne biotopen går tapt. Dersom kunnskapene om rødlistearter er mangelfulle må tiltakshaver pålegges å gjennomføre tilstrekkelig feltarbeid for å komplettere kunnskapene. Forholdet til lokal og regionalt friluftsliv må utredes. 3.5 Merknader fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet (MD) skriver i brev av at de har ingen merknader til NVEs utkast til utredningsprogram. 4. Generelt om utredningsprogram En konsekvensutredning skal i nødvendig utstrekning omfatte de punkter som er listet opp i vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger av På bakgrunn av forskriften, innholdet i meldingen, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger skal NVE meddele et eget konsekvensutredningsprogram for tiltaket. I dette utredningsprogrammet skal NVE spesifisere og avgrense utredningskravene for direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn til de forhold som etter NVEs vurdering er vesentlige og beslutningsrelevante. I dette tilfellet inkluderer det planlagte tiltaket både en vindpark og utvidelse av eksisterende avfallsanlegg i området. Det skal utarbeides en felles konsekvensutredning for hele tiltaket. NVE og Eigersund kommune har i samråd med Miljøverndepartementet besluttet at NVE skal være ansvarlig myndighet etter bestemmelsene om konsekvensutredninger for begge de planlagte tiltakene. NVE har utformet et konsekvensutredningsprogram for Svåheia vindpark og avfallsanlegg. Når det gjelder vindparken, omfattes også intern infrastruktur, dvs. kabler fra hver enkelt vindmølle til en felles transformator for vindparken, nødvendige elektriske anlegg for nettilknytning, interne veger og atkomstveg av utredningsprogrammet. Utredningsprogrammet er gitt til Dalane Vind AS og Dalane Miljøverk IKS i eget brev. 5. NVEs kommentarer til utredningsprogrammet NVE har, i samråde med Eigersund kommune, tatt utgangspunkt i forslag til utredningsprogram som tiltakshaverne la frem i meldingen. I tillegg er vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger, høringsinnspill, egne vurderinger og erfaring fra fastsettelse av andre utredningsprogram lagt til grunn. Under følger NVEs kommentarer til hvorfor tiltakshavernes forslag til utredningsprogram er supplert og presisert med nye utredningskrav på de enkelte temaene. Det gis også kommentarer til hvorfor eventuelle krav fra høringsinstanser ikke er tatt med i utredningsprogrammet.

11 nrr Side 11 NVE Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt, og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmåte. Etter NVEs vurdering vil en konsekvensutreding som gjennomføres etter fastsatt utredningsprogram gi et godt grunnlag for å kunne vurdere om det bør gis konsesjon for det planlagte tiltaket eller ikke. 5.1 Begrunnelse for tiltaket På bakgrunn av forskrift om konsekvensutredninger, innkomne høringsuttalelser og egne vurderinger vil NVE stille krav om at det skal gis en kort begrunnelse for tiltaket. 5.2 Forholdet til andre planer På bakgrunn av vedlegg II i forskift om konsekvensutredninger, innkomne merknader og egne vurderinger vil NVE under dette temaet stille en rekke utredningskrav som ikke var foreslått i meldingen. Rogaland fylkeskommune skriver i sin uttalelse at de i forbindelse med sitt eget arbeid med en fylkesdelplan for vindkraft ser det som viktig å ha et godt samarbeid med NVE for fremskaffe et bredest mulig faktagrunnlag. DN etterlyser en omtale av den eksisterende egnethetsanalysen og den planlagte fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland. NVE er enig i at forholdet til igangsatt planarbeid bør belyses i forbindelse med konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden. NVE vil derfor i utredningsprogrammet stille krav om at forholdet til kommunale eller fylkeskommunale planer for planområdet, eller andre områder som indirekte berøres av tiltaket, skal beskrives.. Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland (FNF-Rogaland) ber om at alle planlagte vindparker i Rogaland sees i sammenheng og vurderes i forhold til fylkesdelplanen som nå er under utarbeiding i Rogaland fylke. Naturvernforbundet i Rogaland uttaler at de er bekymret for at det store antallet vindparker som nå er under planlegging i Rogaland og tilgrensende fylker samlet sett vil kunne gii store negative påvirkninger på landskap, natur og friluftslivet i regionen. De krever derfor at det ikke blir gitt konsesjon til nye vindparker før Rogaland fylke har laget fylkesplan for vindkraftutbygging. NVE vil her vise til brev til Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune fra Miljøverndepartementet av hvor det står at (...) Som det fremgår av MiljØverndepartementets brev av 4. mars 2005 til berørte fylkeskommuner og fylkesmenn er det nå bestemt at det skal gjennomføres tematiske konfliktvurderinger av meldte og konsesjonssøkte vindkraftanlegg. (... ) Videre står det om planlagt fylkesdelplan i Rogaland: (...) i Rogaland ser for seg at en fylkesdelplan for vindkraft er tenkt å innebære en vurdering av meldte og aktuelle (ikke meldte ) utbyggingsplaner i fylket. Det er grunn til å understreke at en slik vurdering av foreliggende prosjektplaner vil grense opp mot det pågående arbeidet med tematiske konfliktvurderinger av meldte og omsøkte vindkraftprosjekter (...) Avslutningsvis sier man i brevet følgende om NVEs konsesjonsbehandling fylkesdelplaner: og forholdet til eventuelle (...) arbeidet med eventuelle fylkesdelplaner for vindkraft ikke skal medføre forsinkelser for konsesjons- og planbehandling av vindkraftprosjekter (...).

12 :Yr Side 12 N V E Av Stortingsmelding nr. 11 ( ) Om Sametingets virksomhet i 2003, går det frem at tematiske konfliktvurderinger skal bidra til at meldte og konsekvensutredete vindkraftprosjekter kan ses i sammenheng og tilrettelegge for en mer samlet vurdering av konsekvensene av de planlagte vindparkene. De tematiske konfliktvurderingene skal inngå i grunnlaget for konsesjons- og planbehandlingen av vindkraftverk. Dette arbeidet er nå i gang. Mer informasjon om dette finner man på NVEs internettsider På bakgrunn av ovenstående finner NVE det ikke aktuelt å utsette konsesjonsbehandlingen av vindparker i Rogaland til etter at Rogaland fylke er ferdig med sin fylkesplan for vindkraftutbygging. 5.3 Økonomi og vindforhold Avfallsanlegget På bakgrunn av egne vurderinger og innspill fra Eigersund kommune, vil NVE stille krav om at det kort skal gis en kort beskrivelse av Økonomien i prosjektet. Beskrivelsen skal inkludere både de planlagte investeringene og driften av anlegget Vindparken Vindforholdene i planområdet har stor betydning for energiproduksjonen til en vindpark. I konsekvensutredningsprogrammet er derfor "Vindforhold og Økonomi" et eget utredningstema. Vindressursene i planområdet skal beskrives med middelvindhastighet gjennom året. Omfang av vindmålinger på stedet og metodikklmodeller som ligger til grunn for den oppgitte vindressursen skal fremgå av beskrivelsen. Prosjektets antatte investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader i ØrelkWh, forventet årlig energiproduksjon basert på forventet antall vindtimer (på merkeeffekt) og forventet levetid skal også oppgis. 5.4 Infrastruktur og anleggsbeskrivelse Lyse Nett uttaler at den skisserte nettilknytningen med spenningsoppgradering av eksisterende 15 kv linje til 50 kv mellom Svåheia og Skåra ser ut til å kunne være et godt alternativ, men at det også bør vurderes om nettilknytningen til Svåheia alternativt kan samordnes med nettilknytningen til den planlagte Eigersund vindpark. Videre ber de om at disse to nettilknytningsalternativene bør sammenlignes samfunnsøkonomisk. NVE legger til grunn at Dalane Vind AS vurderer begge disse alternativene. NVE vil her vise til utredningsprogrammets krav om at aktuelle løsninger skal vurderes. I en slik vurdering er det naturlig at det gis en teknisk/økonomisk beskrivelse av det planlagte tiltaket. Videre skal gjøres en vurdering av de ulike alternativenes eventuelle virkninger for natur, miljø og samfunn og konsekvensene ved de ulike skal alternativene sammenlignes, jf. 10. avsnitt i utredningsprogrammets innledning. Rogaland fylkeskommune ber om at det stilles krav om konkretisering og mer detaljert kartfesting av tiltakene, blant annet for å kunne brukes som grunnlag for å gjennomføre realistiske visualiseringer. NVE er enig i at tiltaket skal konkretiseres og kartfestes, jf. krav i kapitlene 4.2 og 4.3 i utredningsprogrammet. For avfallsanlegget vil NVE på bakgrunn av egne vurderinger også stille krav om at det skal gis en beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt.

13 Q". Side Landskap Rogaland fylkeskommune uttaler at de ytre delene av planområdet er vurdert å ha høy landskapsverdi av fylkesinteresse i fylkeskommunens kartlegging av "Vakre landskap" fra De minner derfor om at de landskapsmessige konsekvensene av vindparken må vurderes opp mot dette. John Birkeland påpeker at Dalane, og Svåheia-området spesielt, er kjent for den gode særpregede naturen bestående av snaue berg og lyngheier. Videre minner han om at bergarten i Dalane-området, hovedsakelig bestående av anortositt, er kjent over hele verden som et geologisk fenomen. Rolf Mong uttaler at for å skåne landskapet og redusere eksponeringen av vindparken bør det satses på lavere og mindre vindmøller. Etter hans vurdering bør antall vindmøller reduseres til 6 og de to østligste bør fjernes helt fra planen. Eigersund kommune ber om at synlighetsanalysen skal ta for seg nærvirkning (0-1 km), nær fjernvirkning (1-3 km) og fjern fjernvirkning (3-10km). DN ber om at det stilles krav om avklaring av det visuelle influensområdet for tiltaket, og kart som viser dette. NVE vil her vise till utredningsprogrammets krav om at de estetiske/visuelle virkninger av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veier, skal beskrives og vurderes og at det skal utarbeides synlighetskart som avklarer visuelt influensområde. NVE vil også stille krav om at visualiseringene skal omfatte andre planlagte vindparker i området. I den forbindelse vil NVE minne om Norsk Vind Energi AS sin planlagte Egersund vindpark i Eigersund kommune. Videre uttaler Eigersund kommune at det bør lages en 3D-modell som viser hvordan området vil se ut etter utbygging. Etter NVEs oppfatning vil fotorealistiske visualiseringer gi et godt og tilfredsstillende bilde av hvordan tiltaket vil kunne oppfattes i landskapet og hvordan landskapet vil se ut etter utbygging. FNF-Rogaland ber om at konsekvensene for landskap utredes. Videre bes det om en landskapsanalyse med presentasjon av landskapets kvaliteter, særtrekk og verdier, og en vurdering av landskapets tåtegrense i forhold til tekniske inngrep av denne typen. Det påpekes at konsekvensvurderingen må bygge på en landskapsfaglig analyse av området og at det videre må være krav om visualisering av tiltaket og verbal konsekvensbeskrivelse/-vurdering. På bakgrunn av innholdet i meldingen, innkomne merknader og egne vurderinger vil NVE stille krav om at det skal gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet for tiltaket, der en omtaler landskapstypen og dennes tåleevne overfor fysiske inngrep, samt hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur- og kulturmiljøet. Riksantikvaren ber om at utredningsprogrammet presiserer hva slags representative steder prosjektet skal visualiseres fra. Riksantikvaren forutsetter at tiltaket visualiseres fra viktige kulturmiljøer. Videre anbefales det at valg av standpunkt for visualiseringer gjøres i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Johan Mong ber om en vurdering av hvordan visuelt inntrykk vil oppleves fra Buktefjellstjødna, Tormodsknuten Øst for Saufjellet, ulike steder langs turstien "Postveien" og fra sjøsiden utredes. DN ber om at tiltaket blir visualisert fra turstien "Postvegen ". NVE vil ikke sette bestemte krav til valg av visualiseringspunkter, men legger til grunn at tiltakshaverne vurderer ovennevnte forslag når standpunkter for visualisering skal bestemmes. NVE ber om at nær- og fjernvirkning av inngrepet synliggjøres fra representative steder ved hjelp av fotorealistiske teknikker. Visualiseringspunktene bør fastsettes etter samråd med relevante berørte interesser. 5.6 Kulturminner og kulturmiljø Rogaland fylkeskommune uttaler at de ikke kan se at noen fornminner vil komme i direkte konflikt med tiltaksområdet. Flere fornminner vil imidlertid komme i indirekte konflikt. På bakgrunn av de

14 Side 14 kjente funnene i nærområdene mener de at det kan være potensial for funn av nye bosettingsstrukturer i deler av tiltaksområdet. Når det gjelder nyere tids kulturminner opplyses det at det fra gammelt av var to veiforbindelser mellom Eigersund og Sokndal, "Den indre rideveg" og "Den ytre ferdselsveg". Det opplyses at "Den ytre ferdselsveg", også kalt Postvegen vil gå gjennom planområdet. Videre påpeker de at Svanes broer, som til sammen utgjør et viktig veghistorisk miljø, ligger like vest for planområdet. Det opplyses også at det i nærområdene til planområdet er flere kjente verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Blant annet et Sefrak-registrert naust i verneklasse B på Lærde, flere Sefrak-B bygninger på Heia ved Mong og flere Sefrak-B bygninger på Stapnes. Det bes om at graden av skjemming av kulturminneverdiene innenfor og utenfor tiltaksområdet drøftes og at det stilles krav om at registrering av nyere tids kulturminner i planområdet skal registrere mer enn bare bygninger. Riksantikvaren ber om at registrering, verdi- og konfliktvurdering av nyere tids kulturminner også bør inngå som en del av konsekvensutredningen. Som foreslått i meldingen vil NVE stille krav om at kjente automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner skal angis og kulturminnenes verdi skal vurderes. Videre skal kjente verdifulle kulturminner/kulturmiljø, også utenfor planområdet, som blir vesentlig visuelt berørt av tiltaket kort beskrive og tiltaket skal visualiseres fra spesielt verdifulle kulturminner/kulturmiljø som blir vesentlig visuelt berørt av tiltaket. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Riksantikvaren ber om at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredningen og at dette bør presiseres i utredningsprogrammet. Det vises her til at uten at undersøkelsesplikten er oppfylt vil det være stor usikkerhet knyttet til om prosjektet kan gjennomføres som planlagt og at kulturminneinteresser også skal være en premiss under konsesjonsbehandlingen. NVE finner det ikke hensiktsmessig at undersøkelsesplikten tas inn i utredningsprogrammet. Forholdet til undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 bør avklares i samarbeid mellom tiltakshaver og kulturrninnemyndighetene. NVE er av den oppfatning at det vanligvis vil være hensiktsmessig at undersøkelsesplikten gjennomføres i etterkant av et eventuelt endelig konsesjonsvedtak, fordi ønsket plassering av vindmøller, veier og annen infrastruktur da vil være avklart, slikt at tiltakshaver ikke påføres unødige kostnader på et tidlig stadium av prosjektet. 5.7 Friluftsliv og ferdsel DN vil minne om at konsekvensen for friluftsliv ofte vil være endret opplevelsesverdi. De ber derfor om at man for aktuelle friluftsområder omkring anlegget innarbeider i utredningsprogrammet en vurdering av deres kvaliteter/opplevelsesverdier. Hva som gjør turstien "Postvegen" og andre lokaliteter i influensområdet attraktive for friluftsliv bør beskrives,. og videre i hvilken grad opplevelsesverdiene endres som følge av tiltakene. FNF-Rogaland ber om at konsekvensene for friluftsliv utredes. Naturvernforbundet i Rogaland ber om at forholdet til lokalt og regionalt friluftsliv utredes. Planområdet er det viktigste området for vurderinger av konsekvensene for friluftsliv. NVE er likevel enig i at konsekvensutredningen også skal inkludere viktige friluftsområder utenfor, men nær planområdet. NVE vil derfor stille krav om at man i tillegg til å beskrive dagens bruk av planområdet til friluftsaktiviteter, skal beskrive andre viktige friluftsområder som berøres av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, påvirkning av opplevelsesverdien i området, lettere adkomst og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet) vil påvirke dagens bruk av området (jakt, fiske, turgåing med mer). Eksisterende

15 nrz Side 15 NVe dokumentasjon skal gjennomgås, og eventuelt kompletteres med samtaler/intervjuer med lokale og regionale myndigheter og aktuelle berørte lokale interesser. 5.8 Biologisk mangfold (naturtyper, flora og fauna) DN påpeker at de på bakgrunn av innholdet i meldingen ikke kan konkludere med at kartleggingen av biologisk mangfold og den vurderingen som allerede er gjennomført er tilstrekkelig. Naturvernforbundet i. Rogaland ber om.at tiltakshaver pålegges å gjennomføre tilstrekkelig feltarbeid for å komplettere kunnskapene dersom kunnskapene om rødlistearter er mangelfulle. NVE er enig i at konsekvensutredningen skal inkludere feltarbeid dersom eksisterende kunnskap viser seg å være mangelfull. Etter NVEs vurdering skal konsekvensutredningen imidlertid så langt som mulig basere seg på eksisterende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås og eventuelt suppleres med feltbefaringer og kontakt med lokalkjente. Naturvernforbundet i Rogaland ber om at tiltakshaver pålegges å gjøre regionale vurderinger av eventuelle rødlistearter som finnes innenfor lokaliteten. NVE vil her vise til at det i utredningsprogrammet vil bli stilt krav om at naturtyper i eller nær planområdet som er viktige for det biologiske mangfoldet skal beskrives. Videre skal, dersom verdifulle naturtyper berøres, omfanget av inngrepet beskrives og det skal gjøres en vurdering av antatte konsekvenser. Det skal også gjøres en vurdering av hvordan eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket. FNF- Rogaland ber om at konsekvensene for vilt- og dyrelivet bør utredes. NVE vil her vise til kravene i utredningsprogrammets kapittel 8.3. Naturvernforbundet i Rogaland ber om at tiltakshaver pålegges å redegjøre for de ulike naturtypene i anleggsområdet. NVE slutter seg til dette, jf. kravene i utredningsprogrammets kapittel Støy, skyggekast og refleksblink Birkeland og Helleren frykter at refleksblink vil bli til stor sjenanse på store deler av hans eiendom og mener det bør vurderes hvilke helsemessige påvirkninger et slik anlegg kan påføre fastboende i de tilgrensende områdene rundt Svåheia. En slik vurdering må inkludere ubehag og påvirkninger fra rotorstøy, skyggekasting og refleksblink. Rolf Mong ber om at slikte virkninger også vurderes for de berørte partene i Mang Støy Johan Mong ber om en vurdering av hvordan støy vil oppleves fra Buktefjellstjødna, Tormodsknuten Øst for Saufjellet, ulike steder langs Postveien og fra eksisterende bebyggelse på Heia. Birkeland frykter økte støyproblemer, utover de lydene man i dag allerede hører fra avfallsplassen, for områdene Branndal, Rodvelt, Mong og Lædre som han viser til at alle har en stor verdi for både nåværende og fremtidig friluftsliv. Det opplyses at man det meste av året har en nordlig trekk/vind i luften som bærer med seg støy og at både fastboende og hytteeiere vil bli berørt av støy og visuell forurensning. I tillegg til at det skal utarbeides et støysonekart for vindparken, ber NVE om at det gjøres en vurdering av hvordan støy kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Antatt støynivå ved nærmeste bebyggelse skal angis og det skal kort vurderes om støynivået kan forandre seg over tid. Støy i forbindelse med anleggsperioden skal kort beskrives. Fordi terrengets utforming påvirker hva man kan høre av støy, ber NVE tiltakshaver vurdere hvorvidt vindskygge kan forventes å påvirke støyutbredelsen.

16 :!: Side 16 N V E Skyggekast og refleksblink Johan Mong ber om en vurdering av hvordan skyggekast og refleksblink fra vindmøllene vil kunne oppleves fra området på Østsiden av Saufjellet og langs Postveien. Som foreslått i meldingen skal det gjøres en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Videre skal, dersom nærliggende bebyggelse vil bli berørt av skyggekast, ventet variasjon gjennom året og døgnet beskrives og omfanget skal kort vurderes Luftfart Luftfartstilsynet skriver i brev av at forholdet til sivil luftfart, eller mulige konsekvenser for denne, ikke er omtalt i meldingen. De tilrår at følgende utredes: Om vindparken vil påvirke omkringliggende radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg for luftfarten, også anlegg ikke umiddelbart i nærheten. Om vindparken kan påvirke inn- og utflygingsprosedyrer for nærliggende lufthavner. Om vindparken eller tilhørende ledningsnett og andre installasjoner kan utgjøre andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtopererende fly og helikopter. NVE slutter seg til dette og har tatt inn de ovennevnte utredningskravene utredningsprogrammet. under temaet "Luftfart" i 5.11 Jordbruk Som foreslått i meldingen, vil det i utredningsprogrammet konsekvenser for jord- og skogbruket i området. bli stilt krav til vurdering av tiltakets mulige 5.12 Annen arealbruk Johan O. Mong påpeker at eiendommen Heia i Mong, et tidligere småbruk som nå er fritidsbolig, er i bruk hele året, stort sett hver uke. I sommerhalvåret benyttes både inn- og utmark som beiteområde for sau. Det oppgis at han og søsknene i mange år hatt konkrete planer om å legge ut nordre del av eiendommen til hyttetomter. Etter hans vurdering vil det planlagte anlegget sterkt redusere eiendommens verdi som fritids- og rekreasjonsområde og dens Økonomiske verdi vil i praksis bli borte. Særlig fryktes de visuelle konsekvensene og økt støy. Det bes om en beskrivelse av hvilke restriksjoner eiendommen Heia vil bli lagt under, særlig hvordan framtidig aktivitet/utbygging og eventuell endring av eksisterende bygningsmasse vil påvirkes. Birkeland ber om en vurdering av hvilke virkninger en utvidelse av avfallsanlegget og bygging av en vindpark vil få for ivaretakelse av, og fremtidig bosetning på, de tilgrensende småbruk og eiendommer og en framtidig tilrettelegging av hyttefelt på tilgrensende eiendommer. Videre mener han at trafikkbelastningen på veinettet bør vurderes. Rolf Mong krever at konsekvensene for de berørte eiendommene i buffersonen i området vest for Mongveien vurderes, og da spesielt hvordan eiendommene vil forringes i verdi og hvordan dette kan kompenseres. NVE legger til grunn at konsekvenser for tilgrensende eiendommer vurderes under de temaer i utredningsprogrammet hvor dette er relevant, herunder blant annet 4. kulepunkt under "Annen arealbruk", 2. kulepunkt under "Nettilknytning for vindparken" og temaet "Støy, skyggekast og refleksblink". NVE vil imidlertid ikke stille krav om at det skal gjøres en vurdering av i hvor stor grad eiendommer utenfor planområdet vil forringes i verdi.