Nr 2 mars Tidsskrift for norsk optometri. De svenske synshemmedes tilbud. Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene

Transkript

1 Nr 2 mars 2007 Tidsskrift for norsk optometri De svenske synshemmedes tilbud Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene

2

3 Innhold mars 2007 Nyheter Hva tjener en optiker?... 4 Reklamasjonsfrist - igjen... 4 Svenske optikere kan få diagnostika... 5 Nytt om nettsidene... 5 Flysikkerhet og kontaktlinsevæsker... 5 Dick Bruenech nå også professor 2 i Danmark... 6 Lesevansker oftest arvelig... 8 Vant fram i Trygderetten NEL til norsk helsepersonell Profil Kovin Naidoo: Synsprosjekter må gi hjelp til selvhjelp! Artikler Tilbakeblikk: Optikernes posisjon stadig sterkere Høgskolen i Kalmar: Søker optometrilærere som vil forske De svenske synshemmedes tilbud Spørreundersøkelse: Fornøyd med kontakten Retinaklinikken Aleris Syncentralen: De svaksyntes egen sentral Norge bør nå vurdere å delta i et hjelpeprosjekt om barn og syn, sa Kovin Naidoo, en av de internasjonale lederne i Vision 2020, da han nylig var på Norgesbesøk. Bildet er fra Tanzania og tatt av de norske studentene som var der i Lov og rett Markedsføring og prisopplysning i optikerbransjen Fagartikler Nyere behandlingsformer ved keratoconus Digitale luper Fagkonferanser Kommunikasjon på studentdagen Synsforum Øst: Håp for pasienter med våt AMD Sol og snø i Stockholm Optikeren har besøkt Sverige og blitt informert om de svenske synssentralene. På bildet ser vi optiker Susanne Berggren som samtaler med en av brukerne på Syncentralen i Kalmar. Foto: Inger 62 Faste spalter Leder:... 2 Aktivitetskalender... 3 Nytt fra NOF Litt om mangt Bransjenytt Bokanmeldelse Sakspapirer landsmøte og generalforsamling Forsidefoto: Mehmet Timur Dilsiz Vårens brillemote og mye annet ble presentert på vinterens Stockholmsmesse. Her et speil for å få opp humøret! Foto: Gro Horgen Vikesdal 74 Optikeren 2/2007

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2250 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Finn deg et spor! Her hvor jeg bor er det fantastiske forhold for å gå på ski for tiden. Milevis med flotte skiløyper duver innover skogen. Kun føre og dagsform bestemmer fremdriften. Det som er så fint med et skispor er at du slipper å tråkke opp et selv, sporet leder deg til noe, som er oppsøkt før. Ofte er det de erfarne skiløperne som er tidlig ute og tråkker opp sporene de som vet hvor sporene skal gå. Det nærmer seg landsmøte på Kongsberg og alle oppfordres selvfølgelig til å delta. Det er viktig å fylle opp den faglige ryggsekken. Årets arrangement på Kongsberg vil være et godt alternativ i så måte. Det er spekket med foredrag og aktiviteter rettet mot øyets fremre segment. Mye tid er viet refraktiv kirurgi. Grunnen til dette er at det innenfor refraktiv kirurgi foregår mye forskning og utvikling som også berører vårt fag direkte, samt at dette er den nye store faglige møteplassen norske optikere og norske øyeleger har lokalt. Det vil være ulike foredrag om emnet og du har muligheten til å se en laseroperasjon foregå på direkten! Så vidt vi vet er dette første gang en slik seanse arrangeres i Norge. Ellers viser programmet til årets landsmøte et stort engasjement. Det er mye å velge i faktisk så mye at du som fagperson optiker vil reise hjem med en følelse at det er mer å lære. Hvis en føler seg utlært i vårt fag, vil jeg påstå at en er gått ut på dato! Norges Optikerforbund har et stadig større fokus på videre- og etterutdanning. Vi er stolte av at det er stor oppslutning blant våre medlemmer om å samle seg poeng. Poeng betyr kunnskap. Og kunnskap er viktig fordi vi hver dag formidler denne til våre pasienter. God kommunikasjon kan være vanskelig, men det er alltid lettere når en kan fortelle om nye ting en har lært eller erfaringer fra kollegaer en har snakket med. Optikere i Norge er flinke til å lære hverandre, til våre pasienters beste. Så vi kan med stor sikkerhet si at jo flere poeng dere samler i faglig sammenheng, desto sikrere er vi på at våre pasienter har gode opplevelser i møte med sin optiker. Det skjer mye innen optometri i Norden for tiden. Ny utdannelse er meislet ut i Danmark. I Sverige er det tatt syvmilssteg de siste årene innen utdanning og organisering i bransjen som de vil høste av fremover. Det satses hardt på forskning. I Norge har samarbeidet med våre leverandører sikret forskning og kompetanseoppbygging i flere tiår. På Avdeling for Optometri og Synsvitenskap (AFOS) forskes det som aldri før. Nå hovedsakelig med penger gitt via offentlig støtte. Norges Optikerforbund ønsker å kunne være bidragsyter og stimulere til ennå mer forskning. Kanskje ikke rent finansielt, men å være med og finne andre stimuli som gir mer aktivitet innen forskning i vårt fagområde. Informasjon om dette på selve Landsmøtet! Heldigvis er det mange dyktige fagpersoner i vår bransje som står frem. Det arrangeres stadig lokale kurs og holdes foredrag med høyt faglig nivå og stor personlig entusiasme. Østfoldmøtet har blitt et begrep. Dette er en god måte å treffe kollegaer på og få faglig påfylling. Herved oppfordres andre lokale ildsjeler å starte opp likende arrangement i sitt lokalmiljø. Det vil være et viktig bidrag til bransjen som alle setter pris på. Det er ofte entusiastene som viser vei også i vårt miljø. Jeg håper vi treffes på Kongsberg. Kongsberg er stedet der mange optikere føler seg hjemme. Mange har gått opp sine første optometriske skispor her. Det er ingen grunn til å sitte inne og se ut. Kom deg ut i skog og mark og nyt det å være ute. Følg sporene til noen og se hva de har opplevd! Hans Torvald Haugo Nestleder NOF

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 20. april Norges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling 20. april 22. april Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment april Optrafair og Optometry 2007, Birmingham, mai MIDO 2007, Milano, Italia, mai ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, mai Vision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida mai 3. juni BCLA Clinical Conference, Manchester, UK, 2. juni Nordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundet juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA, august Fagdag, Interoptik august Messe: Interoptik august ProVista-seminar, Arendal september Messe: Synsam oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania oktober SILMO, Paris, oktober Academy 2007, Tampa, Florida, november Hong Kong Optical Fair, januar 2008 Eyecare 3000 Belfast, januar 2008 Eyecare 3000 Glasgow,

6 Nyheter Hva tjener en optiker? I løpet av mars måned sender Norges Optikerforbund ut et spørreskjema til alle sine medlemmer for å finne ut av hva optikere i 2007 tjener sett i forhold til utdanning, bosted, alder og erfaring. Tekst: Inger Lewandowski - Bakgrunnen for dette er at vi stadig har henvendelser både fra optikere som søker jobb og fra arbeidsgivere som er usikre på hva de skal tilby sin nyansatte optiker, sier generalsekretær Tone Garaas. Det er hele ni år siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort av NOF, og noen vil antagelig si at det nå sannelig er på tide igjen. Men man har ikke vært helt uten tall i denne perioden, for i 2003 støttet NOF en studentgruppe som også kartla lønnsnivået. Deres undersøkelse stod referert i Optikeren nummer 2, Spørreundersøkelsen, som kun sendes ut på epost og i form av en lenke, kan besvares enkelt ved å følge lenken. Tone Garaas håper at mange tar seg tid til å svare, til beste for alle, både arbeidstakere og arbeidsgivere. Foto: Reiulf Grønnevik Reklamasjonsfrist igjen I Optikeren nummer 7, 2006, kunne vi lese at det var håp om at en klagesak fra Rogaland ville skaffe større klarhet i spørsmålet om det er to eller fem års reklamasjonsfrist på briller. Dessverre ser saken nå ut til å bli forsinket, blant annet på grunn av stort arbeidspress på forbrukerkontoret. Saken gjelder en brilleinnfatning av metall hvor lakken flasser av. Brillen er tre år gammel og kostet ny kr Den bærer ikke tegn til slitasje. Kunden med støtte av Forbrukerkontoret i Rogaland, mener at brillefatningen må erstattes av optikeren. De viser til forbrukerkjøpslovens reklamasjonsfrist på to eller fem år, og mener at i dette tilfelle skal det være fem år. Optikeren, med støtte av NOFs advokat Kari Paulsrud, hevder på sin side at reklamasjonsfristen skal være to år og begrunner dette med at briller og brillefatninger er medisinsk utstyr og underlagt en egen norm for brillefatninger. Denne setter krav til simulert to års testing mot nikkellekkasje. Nå synes det som om denne saken er stoppet opp, men NOF informerer om at finnes flere tilsvarende tvistesaker mellom optikere og forbrukerkontoret. Det forventes at flere vil ta kontakt med sekretariatet for å be om støtte. 6 Optikeren 2/2007

7 Nyheter Svenske optikere kan få diagnostika Den svenske Socialstyrelsen har denne vinteren lagd en utredning om optikernes arbeidsoppgaver. Der foreslår de blant annet at optikere med tilleggsutdanning skal få bruke diagnostiske dråper ved synsundersøkelser. Tekst: Inger Lewandowski I en artikkel i den svenske optikerbransjens tidsskrift OPTIK leser vi at Socialstyrelsen har kommet med en omfattende utredning om optikernes arbeidsoppgaver. Et av de viktigste forslagene her er bruk av diagnostika ved synsundersøkelser. Gjennom å gi diagnostiske dråper øker sjansen for å oppdage sykdommer, og optikernes henvisninger til øyelegene blir bedre. Dette øker pasientsikkerheten, kommenterer styreleder Paul Folkeson til OPTIK. På samme måte som i Norge, er det en forutsetning at optikerne gjennomgår en formell kompetanse for å kunne bruke slike dråper. Karolinska Institutet har lagd forslag til utdanning i et såkalt magisterår. Et annet spørsmål som har blitt vurdert av Socialstyrelsen er hvorvidt optikere kan forordne synshjelpemidler til Nytt om nettsidene barn under åtte år. I dag kan svenske optikere gjøre synsundersøkelser, men kan kun forordne optiske synshjelpemidler, hvis barnet først har vært hos øyelege. Karolinska Institutet har foreslått å bygge ut optikernes utdannelse, slik at optikere skal kunne arbeide selvstendig med barn. Optikerbransjen støtter KI i dette og sammen ser man på konkrete forslag til videreutdanning. Socialstyrelsen har uttalt seg positivt til å endre reglene for forordning av synshjelpemidler til barn under 8 år når slik videreutdanning kan tilbys. Socialstyrelsen uttaler at den anser optikervirksomhet til en stor del å være førstelinje helsetjeneste innen synshelseområdet, og at signalene fra regjeringen og høringssvarene tolkes slik at det er riktig å forsterke optikerne rolle opp mot den medisinske virksomheten. Bedre service til medlemmene på NOFs nettsider. Nå kan du sjekke egne EU-poeng, selge og kjøpe og rette opp dine egne medlemsdata. Tekst: Per Kristian Knudsen (pelle@pellesweb.no) Vi er godt i gang med å oppdatere alle etterutdanningspoengene i systemet. Du finner dem under Mine EU-poeng på medlemssidene. Føler du det er poeng som mangler eller det er kurs som ikke vises, ta kontakt via synsinfo@optikerforbund.no. På medlemssidene finner du nå også Stillingsmarked og Kjøp og salg. Disse to markedene er gratis for NOF/SI-medlemmer. Send e-post til sekretariatet synsinfo@optikerforbund.no. Det er viktig at du tar en kikk på menyvalget Min kontaktinfo og sjekker at vi har oppdatert informasjon på deg. Problemer med å logge deg på medlemssidene? Prøv først å klikke på Glemt passord. Tast inn e-postadressen din og du vil umiddelbart motta brukernavn og passord. Skjer ikke dette, skyldes det mest sannsynlig at vi har feil e-postadresse registrert. Send oss en e-post på synsinfo@ optikerforbund.no. Lite tips tilslutt. Vet du at du kan abonnere på Artikler og Innholdsfortegnelse på Optikeren? Gå inn på klikk på bildet av Optikeren, og velg Abonnement og registrer deg med e-postadressen din. Flysikkerhet og kontaktlinsevæsker Som kjent ble det fra 6. november 2006 innført nye sikkerhetsregler for håndbagasje på fly. I en pressemelding orienterer Avinor om reglene. Kontaktlinsevæske, dagslinser og sterilt saltvann regnes som medisin og er unntatt fra de generelle reglene. Det er lov å ha med flytende medisin som er nødvendig for bruk på hele reisen, i håndbagasjen. Det er ikke nødvendig å putte den i plastposen, men den skal vises uoppfordret i sikkerhetskontrollen. Man må også være forberedt på å dokumentere at medisinen er til seg og eget behov, ved for eksempel å smake på den, smøre litt på huden eller lignende, men det er ikke krav om legeerklæring eller kopi av resept. Det anbefales likevel å ta med attest fra lege eller behandlingssted hvis medisinen ikke kan åpnes for kontroll (eksempelvis sprøytedoseringer). Dokumentasjonen må være på engelsk hvis reisen går utenlands. Medisin kan tas med i beholdere som er større enn 100 milliliter. Generelle regler Alt annet flytende som vann, brus, gele, voks, krem, lotion, roll-on, parfyme, lipgloss, barberskum, aerosoler (spraybokser), lightere, flytende markørpenner og annet med lignende konsistens kan kun has med i håndbagasjen hvis beholderen ikke rommer mer enn 100 milliliter. Det er ikke begrensninger på antallet slike beholdere, men de må få plass i en lukket plastpose med rominnhold på en liter. Kilde: Pressemelding fra Avinor -Inger Optikeren 2/2007 7

8 Nyheter Professor Dick Bruenech - Nå også professor 2 i Danmark Dick Bruenech har inngått avtale med Randers Tekniske høyskole om forskning og undervisning på det nye treårige bachelorstudiet i optometri som starter høsten Som i Norge krever myndighetene i Danmark at man for å drive med undervisning på høyere nivå, også må drive med forskning, forteller Bruenech. Da må det investeres i utstyr og personell. Skoleleder og optometrist Svend-Erik Runberg har investert i et fullverdig biologisk laboratorium på Randers Tekniske høyskole, og studiet er lagt opp etter EUdiplomet. På sikt skal skolen produsere doktorgrader i samarbeid med et universitet. Også Høgskolen i Buskerud har inngått en generell avtale med Randers, og Bruenech har inngått en spesiell avtale fra 1. desember i fjor. Dick Bruenech er meget begeistret for å kunne få være med på å bygge opp forskning i Danmark innen okulær nevroanatomi. Vi som forsker innen dette området er få, sier han, - derfor er det bra at vi på sikt blir flere. Engasjementet i Danmark betyr ikke at du slutter på Kongsberg? - Nei, basen min blir på Kongsberg så lenge det her er helhjertet satsing på biomedisinske fag, svarer han, og er forberedt på mye reising i tiden som kommer. - Inger Dick Brueneck har holdt foredrag i Danmark også tidligere. Foto: Trine Langaas 8 Optikeren 2/2007

9

10 Nyheter Lesevansker oftest arvelig Et tvillingprosjekt på tvers av kontinentene viser at årsaken til lesevansker hos barn oftest skyldes arv. Miljøet spiller en langt mindre rolle enn forskerne har trodd. I et langsiktig forskningsprosjekt på tvillinger har forskere fra Australia, USA og Sverige studert leseferdigheter hos 900 tvillingpar, totalt 1800 barn. I tillegg har tvillinger fra Rogaland og Hordaland blitt testet. Barna ble testet i språk og språkforståelse første gang da de var fem år. Siden da de var seks, sju og åtte år gamle. De ble altså testet både før og etter at de hadde startet opp med formell lese- og skriveopplæring på skolen. Foreldrene ble intervjuet om tvillingenes hjemmemiljø. Resultatene viser at selv om barn har hatt samme skrive- og leseopplæring og har blitt påvirket av det samme miljøet, blir de ikke automatisk like gode til å lese og skrive. Variasjonen mellom de som leser bra og de som leser dårlig etter ett år i skolen, er stor. Grunnen er at arv spiller en dominerende rolle. 70 prosent av variasjonen kan forklares genetisk og 20 prosent ut fra miljø, mener forskerne. Kilde: forskning.no Illustrasjonsfoto: Sam LeVan 10 Optikeren 2/2007

11

12 Nyheter Vant fram i Trygderetten En pasient som lider av sykdommen keratokonus på begge øynene, fikk av Rikstrygdeverket avslag på søknad om dekning av utgifter til tilpassing av kontaktlinser foretatt av optiker. Med bistand fra NOFs advokat Kari Paulsrud vant han fram med sin klage i Trygderetten. Tekst: Inger Lewandowski NN har øyesykdommen keratokonus og bruker kontaktlinser for dette. Han har flere ganger kjøpt kontaktlinser og fått tilpasset disse hos en privat optiker, Bryne Optikk AS i Rogaland. Betaling for linser og optikerarbeid skjedde etter avtale mellom optikeren og Hjelpemiddelsentralen. Avslag på krav om dekning av utgifter Avtalen mellom Hjelpemiddelsentralen og flere lokale optikere i Rogaland ble inngått i Pasienter hos optikere med slik avtale, fikk sine kontaktlinser og konsultasjonshonoraret dekket etter regning. I henhold til avtalen skulle konsultasjon faktureres med kr. 500 per time, noe som skjedde, også for pasient NN. Men den sendte Rikstrygdeverket ut et informasjonsbrev om at regelverket skulle tolkes annerledes og praksis legges om. Her ble det presisert følgende: ifølge Hjelpemiddelforskriften 10-7 og i Bidragsforskriften 5-22 kan det gis arbeidspenger til optikere for montering av briller i innfatning, men det gis ikke arbeidspenger til optiker for tilpasning av linser. Hjelpemiddelsentralen på sin side fulgte opp brevet fra Rikstrygdeverket med et brev til optikerne hvor den presiserte at pasientene heretter må betale konsultasjon/honorar for tilpasning av linser. Med bakgrunn i dette brevet ble pasient NNs krav om dekning av utgifter til tilpasning av kontaktlinser datert 27. mai 2005, avslått. Klage på vedtaket Vedtaket ble påklaget til Trygderetten av pasienten med hjelp av Thomas Bergsaker i Bryne Optikk. Begrunnelsen var at pasienten er blitt utsatt for ulovlig forskjellsbehandling, sammenlignet med de pasienter som får sine kontaktlinser tilpasset på hjelpemiddelsentralen. Der er optikerarbeidet gratis. Dessuten har han tidligere fått dekket sine utgifter av kontaktlinser basert på avtalen inngått mellom optiker og Hjelpemiddelsentralen. Det ble hevdet at Rikstrygdeverket med et brev ikke kan endre en mangeårig praksis og frata medlemmer i Folketrygden rettigheter. Trygderettens vurdering Retten mener at rundskrivet fra Hjelpemiddelsentralen representerer en oppsigelse av avtalen med de samarbeidende private optikerne, for så vidt gjelder dekning av utgifter til kontaktlinser. Men fordi avtalen hadde en oppsigelsesfrist på tre måneder, og pasient NNs krav om dekning av utgifter ble sendt før oppsigelsestiden var ute, gis han rett til stønad til dekning av tilpasningsutgiftene. Retten er usikker på om Hjelpemiddelsentralen selv har foretatt kostnadsfritt den nødvendige tilpasningen av kontaktlinser. Hvis så er, og pasienten ikke blir informert om dette, er retten enig med NN og hans prosessfullmektig i at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, men retten mener det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på dette. Pasient NN gis rett til stønad til dekning av utgifter til tilpasning av kontaktlinser hos optiker. NAV Klage og anke Vest, som var motparter i saken, pålegges å betale saksomkostninger med kr NEL til norsk helsepersonell På får alle som er norsk helsepersonell gratis tilgang til Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) fra 1. februar Av Mette Pedersen, Sosial- og helsedirektoratet ( Dette er et praktisk oppslagsverk som kan brukes av alle i helsetjenesten, og som kan bidra til en kvalitetsheving av arbeidet, sier direktør John-Arne Røttingen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Om NEL NEL har vært på markedet i åtte år, og har etablert seg som et praktisk, elektronisk oppslagsverk til bruk for helsepersonell i en travel hverdag. NEL inneholder blant annet pasientinformasjon og beskrivelser av kliniske prosedyrer, symptomer og sykdommer. I tillegg finnes informasjon om førstehjelp, legemidler, trygdemedisin, vaksiner og legemiddelinteraksjoner Praktiske verktøy som skjemaer og diagnoselistene ICD-10 og ICPC er også lett tilgjengelig. I de enkelte kapitlene finnes lenker til relaterte tilstander, undersøkelser, behandlinger, undervisningsprogram, illustrasjoner, bilder og videoer. Ikke bare for leger NEL er utarbeidet for norsk helsetjeneste av norske fagfolk. Produktet ble opprinnelig laget for allmennleger, men er et nyttig kunnskapsverktøy for mange grupper helsepersonell. Vi vil jobbe for å få flere i helsevesenet til å ta tjenesten i bruk, sier redaktør for Helsebiblioteket Magne Nylenna. Har du spørsmål kontakt Norsk Helseinformatikk, tlf eller e-post: nhi@nhi.no. 12 Optikeren 2/2007

13

14 Profil: Kovin Naidoo - Synsprosjekter må gi hjelp til selvhjelp! Optometrien vil ikke ekspandere i verden hvis vi ikke lar majoriteten av verdens befolkning nyte godt av våre tjenester, sier sørafrikaneren Kovin Naidoo. Han ser sitt hjertebarn Vision 2020, som en mulighet for optometrien globalt sett, og han er opptatt av at prosjektene skal gi hjelp til selvhjelp. Tekst og foto: Inger Lewandowski Fakta om Kovin Naidoo Født i Sør-Afrika i 1966 Tidlig aktiv apartheidmotstander og medlem av ANC Optometrist utdannet fra universitetet i Durban og fra USA Avdelingsleder på optometriavdelingen universitetet i Durban fra , nå seniorforeleser ved samme avdeling Fakultetsmedlem i Pennsylvania College of Optometry Undervisningsområde: Øyesykdommer og folkehelse Hovedansvarlig for den afrikanske delen av en studie om refraksjonsfeil hos barn, foretatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2002 Initiativtaker til dannelsen av African Vision Research Institute Deltaker i WHOs arbeidsgruppe for refraksjonsfeil Direktør for International Center for Eyecare Education (ICEE) i Afrika Tidligere deltaker i Vision 2020s utviklingskomité og nå medlem av ledelsen i Vision 2020 Nestleder i International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) i Afrika Styreleder i Red Cross Air Emergency Services Styremedlem i World Council of Optometry (WCO) I 2002 utnevnt til African Optometrist of the Year Optikeren møtte Kovin Naidoo en kald februardag i Oslo. Da hadde han i oppdrag av Pennsylvania College of Optometry tilbrakt helgen på Kongsberg med undervisning for masterstudentene. Men det er ikke det vi vil snakke med Kovin Naidoo om, men om hans hjertebarn: Vision Vision 2020 støttes av Verdens Helseorganisasjon - Vision 2020 kom i stand etter et initiativ fra tre store organisasjoner, World Council of Optometry (WCO), International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) og International Center for Eyecare Education (ICEE). Gjennom Vision 2020 forenes kreftene for å nå målsettingen om at all unødvendig blindhet skal være avskaffet innen år Største forskjellen på Vision 2020 og andre prosjekter er at dette arbeidet også involverer regjeringer, fordi Verdens Helseorganisasjon (WHO) er involvert. Dette er unikt, sier Naidoo og forteller at forslagene fra Vision 2020 derfor tas derfor mye mer alvorlig på nasjonalt nivå av helseministre etc. - Når nasjonale optikerorganisasjoner tar kontakt med sine myndigheter og gjør oppmerksom på målene som er satt, opplever de at myndighetene føler seg mer forpliktet til å følge opp, nettopp fordi WHO er involvert. Dette fører også til at vi får mye mer ut av den innsatsen som gjøres. Naidoo er godt kjent med en rekke øyehelseprogram som er knyttet til sykehus og andre institusjoner. Disse er fantastiske, men i virkeligheten er de små øyer av tilbud i et hav av mennesker uten et øyehelsetilbud. Og det forblir slik! sier han engasjert, - og hvis færre enn personer ut av totalt millioner mennesker får et øyehelsetilbud, vil det måtte komme en tid da man spør seg om dette tilbudet er bra, og det gjelder samme hvor godt tilbudet er! - Det som er viktig med Vision 2020 er lokal deltakelse og eierskap og at regjeringer pushes til å ta ansvar for menneskene. Vision 2020 bør være en katalysator for endringer, men ikke nødvendigvis implementere endringer. Det er viktigere å bruke tid på å utvikle en modell som kan mangfoldiggjøres, enn å bare bruke tiden på å gjøre synsundersøkelser og så komme tilbake til hjemlandet etterpå. Det er viktig å skape bærekraftige løsninger! All verdens penger kan ikke løse utviklingsproblemene. Disse kan bare løses ved å mobilisere lokale menneskelige ressurser og lokale ressurser i regjeringen, slik at øyehelse blir en integrert del av det nasjonale helsesystemet. Ros til Norge og Haydom Hospital Kovin Naidoo synes at det norske engasjementet ved Haydom Hospital i Tanzania er den rette måten å gjøre hjelpearbeid på. Her har man kommet inn, tilbudt sine tjenester, bygd opp et verksted og lært opp noen til å arbeide der. Når studentene ikke lenger er der, vokser likevel tilbudet til befolkningen, og man har gitt folk i Tanzania en kunnskap som de kan bruke til å utvikle tilsvarende prosjekter andre steder i landet, hvor behovet er stort, sier han. Dette betyr at arbeidet får ringvirkninger. Det er mange som nå må tenke nytt i forhold til hjelpearbeid, sier han. - I stedet for å sende eksempelvis en øyekirurg med stor kunnskap til et land for å operere i ti år, er det bedre å la han lære opp folk i Tanzania i ett år, så kan han reise til Bolivia neste år etc. På denne måten får man mye mer igjen for pengene. Dette er utfordringen nå for Vision Man begynner å tenke i disse banene, men det er lang vei frem før alle prosjekt gjøres på denne måten. For meg er det oppløftende at diskusjonene nå dreier seg om akkurat dette. En god organisasjon som jobber i et utviklingsland er en organisasjon som jobber for å gjøre seg selv overflødig i landet! Vi vil vite hva pengene brukes til I Norge har bransjelederne uttalt at vil bidra til å finansiere gode prosjekt, men at de ønsker å vite hva pengene går til konkret. De ønsker å støtte bestemte prosjekt. - Faktisk talt ønsker jeg at mange flere mennesker i verden vil forlange like mye som de norske optometristene, 14 Optikeren 2/2007

15 Optometrist og en av nøkkelpersonene i Vision 2020 Kovin Naidoo

16 Kovin Naidoo på Karl Johansgate en sur vinterdag med NOFs sekk. for jeg vet at det historisk sett har vært en rekke prosjekt som til dels har vært mislykket. Optometry giving Sight, som er organisasjonen som skal samle penger til Vision 2020-prosjekter, er nettopp av denne grunn opptatt av at prosjektene som skal gå i deres navn, må gjennomgå nøye vurdering, kontroll og oppfølging. Jeg tror at først og fremst bør NOF si at det er bra at medlemmene forlanger kontroll og ledelse av et prosjekt, dernest er det viktig at dere identifiserer et prosjekt som det er enighet om. Sist men ikke minst, er det viktig å se at Vision 2020 er en mulighet for optometrien globalt sett. I mange, mange år gjennom hele historien har optometrister kun blitt sett på som engasjert i privat sektor og blitt betraktet som irrelevant til nasjonalt helsesystem. Vision 2020 har ført optometrien inn i kjernen av øyehelsetjenester for majoriteten av verdens befolkning. Dette er en mulighet. Optometry giving Sight er opprettet for å gi mulighet til å finansiere dette arbeidet. Går mye av pengene til administrasjon? - Nei, en god ting med Optometry giving Sight er at pengene til administrasjon kommer fra hovedpartnerne, IAPB, ICEE og WCO. Med all skepsisen til innsamling av penger i vår verden i dag, gir organisasjonene hermed klar beskjed om verdien av dette arbeidet, og om at de virkelig mener at fattige folk i hele verden må få tilgang til øyehelsetjenester. Hva bør Norge gjøre nå? Hvor bør etter din mening norsk innsats nå settes inn? På et videre arbeid i Tanzania, hvor vi har startet, eller på et annet prosjekt? Hva bør vi gjøre? - Jeg tror at prosjektet i Tanzania kan utvides. Mye arbeid der involverer ikke penger, men mer rådgivning av en ekspert. Hvordan skal en optikerforretning se ut? Hva trengs? Hvordan skal den drives? Dere har i Norge mange som har drevet optiske forretninger, kanskje ønsker noen å reise ned for å evaluere arbeidet som er blitt gjort og for å bidra med råd og hjelp til forbedringer etc. Noen bør bidra til å lage rutiner, blant annet for å sørge for at de personene som trenger å komme til sykehusets øyeavdeling blir sendt dit, og ved å lære opp lærere, sykepleier eller andre til å foreta screeninger av barn slik at øyeproblemer blir fanget opp. Kovin Naidoo forteller at han også har snakket på studentene på HiBu som skal reise til Tanzania, om at de kanskje bør sette opp en workshop for å lære folk der nede å foreta synsscreeing. Det er også et behov for å utvide klinikken til også å se på svaksynte. Naidoo er imponert over skolens nye helsefag, og synes det er flott at studentene på denne måten forberedes før de drar ut på utviklingsprosjekt. - Men dersom Norge ønsker å utvide sitt engasjement i Optometry giving Sight, bør dere også engasjere dere i et annet prosjekt, og jeg tror at det beste stedet å starte er med et program som går direkte på barn, sier Naidoo. - Dette kan gjøres relativt enkelt idet man eksempelvis screener barn på 50 skoler. Optometry giving Sight har flere slike prosjekt, hvor Norge kunne velge å ta ansvar for ett. Fordelen med å støtte et prosjekt med skolebarn er at bistanden går mye lenger enn til det enkelte barnet, fordi blant andre politikere elsker arbeid med barn. Jeg tror også at å engasjere seg i slike prosjekter fører til at det investeres mer i øyehelse. Dette vil også kunne være starten på andre øyehelseprosjekt i samfunnet. Bestem dere for hvilket prosjekt dere ønsker å engasjere dere i, legg det fram for WCO, ICC eller IAPB og be om aksept for at de pengene som samles inn i Norge går direkte til dette prosjektet, er Kovin Naidoos råd. Halvparten av barna på blindeskolene er ikke blinde Kovin Naidoo forteller om et prosjekt som angår skolebarn, og som allerede er i gang. Det er et prosjekt hvor man drar rundt på blindeskoler for å plukke ut barn som ikke er blinde. - Tenk på det, sier han, - omtrent halvparten av barna på disse blindeskolene er ikke blinde, men trenger bare et par briller. De har -10D, ingen har refraksjonert dem, ingen har sørget for at de har fått en brille. De har brukt år på å lære blindeskrift til tross for at de i virkeligheten ikke er blinde! Optometrien ekspanderer hvis majoriteten får løst sine synsproblem Kovin Naidoo er opptatt av at det å jobbe for at all unødvendig blindhet skal utryddes, ikke er et veldedighetsarbeid, men faktisk en plikt som optikerne har. Det er vårt hovedansvar å ta oss av folk med alle typer synsfeil, og vi må skamme oss hvis vi ikke greier det! sier han. Optometrien ønsker å utvide sitt tjenesteområde blant annet med diagnostiske og terapeutiske medikamenter, men så lenge folk ikke får briller eller det ikke finnes hjelp for de svaksynte, har vi ingenting å være stolte av. De mest sentrale områdene må først ivaretas! Privat sektor av optometri vil aldri ekspandere i verden hvis vi ikke lar majoriteten av befolkningen nyte godt av våre tjenester. Men gjør vi det, vil vi også se at vårt arbeidsfelt vil ekspandere. Optometry giving Sight er en mulighet til å framskynde utviklingen i stedet for bare å vente på vanlige ressurser som kommer fra regjeringer, nasjonale organisasjoner etc. Vi kan gå ut og samle inn penger til prosjekter og bruke pengene på en god måte! Ved å bruke penger til gode prosjekter vil man, foruten å få en egen tilfredsstillelse, også gjøre en forskjell for de menneskene som er nyter godt av vårt arbeid. Forskning på Vision 2020-prosjekter Kovin Naidoo har enda en interessant innfallsvinkel for norske optikere: Forskning på Vision 2020-prosjekter. Mange prosjekter skulle vært forsket på, sier han. Organisering og evaluering, hvorfor fungerer noe, mens noe annet ikke fungerer? Denne type forskning ville også kunne være til nytte for Norge. Og vi må vokte oss vel for å tro at Vision 2020 bare dreier seg om utviklingsland. Folk blir blinde også i de industrialiserte landene! AMD, vår dårlige livsstil som blant annet fører til diabetes. Dere har like stort ansvar for eget folk som til andre! Jeg mener at optometrien bør ta ledelsen i å forske på disse tingene; hvordan skal man løse problemene på best mulig måte? Dette er også en oppgave for Norge! avlutter Kovin Naidoo. 16 Optikeren 2/2007