mekker nye muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mekker nye muligheter"

Transkript

1 juni Skoletrøtte elever: mekker nye muligheter side > ministortinget > de startet den arabiske våren > russisk matematikk i sandnes >

2 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 leder. Barnehagefinansiering til besvær > Hovedoppslaget i forrige nummer av Utdanning viste med all ønskelig tydelighet de negative konsekvensene av den nye finansieringsordningen for barnehagesektoren. Fra og med årsskiftet ble ansvaret for barnehagesektoren overlatt til kommunene gjennom rammefinansiering. Rapporter fra fylkesmennene rundt om i landet viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune. Et småbarn i en barnehage i en kommune i Finnmark utløser kroner i året, mens et tilsvarende barn i en barnehage i en kommune i Rogaland utløser kroner. De barnehagene som kommer dårligst ut, må enten tåle kraftige kutt eller i verste fall risikere å bli lagt ned. I Private barnehagers landsforbund er bekymringen ekstra stor, og de har satt i gang et omfattende kartleggingsprosjekt hvor de skal ta for seg alle kommunale barnehageregnskap i landet. Den eldste barnehagen i Bergen, Bergens Barneasyl, er blant barnehagene som nå sliter tungt. Det er den største private barnehagen i sentrum av byen med drøyt 80 plasser, og den får i år et underskudd på over en million kroner. En SV-politiker i Bergen sier at det går på stumpene for mange barnehager i kommunen. I store byer som Kristiansand og Stavanger har det også kommet sterke protester mot barnehagekuttene. Det er ikke tvil om at det er stramme rammer for barnehagesektoren i år, sier barnehagesjefen i Stavanger, Rannveig Eriksen, til Utdanning. Det passer selvsagt svært dårlig med et slikt nyhetsoppslag (som også er blitt fulgt godt opp av NRK) i et kommunevalgår hvor de rødgrønne regjeringspartiene nok en gang vil trekke fram at de har sørget for full barnehagedekning. Dersom barnehager blir lagt ned som følge av den nye finansieringsordningen, kan det få svært negative konsekvenser. Ikke bare for barna og deres foresatte, men også for mange førskolelærere, styrere og andre barnehageansatte. Den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet er nødt til å ta advarslene som kommer på alvor og ikke bare stole på at kommunene ordner opp på egen hånd. Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen fra Arbeiderpartiet, har forståelse for at de private barnehagene er misfornøyde med satsene. Vi kan ikke miste åtte millioner kroner uten at det får betydelige skadevirkninger, sier Iversen til Utdanning. Dette er den siste utgaven papirutgaven til Utdanning før ferien, men de som ønsker å følge med i nyhetsbildet og i utdanningsdebatten i løpet av sommeren, kan klikke seg inn på vår nettutgave, Den vil bli oppdatert jevnlig, blant annet med stoff fra verdenskongressen til Education International i Cape Town i juli. Ellers er det all grunn til å glede seg til Utdanning i helt ny drakt fra og med nr. 15/11 som kommer i september. Da presenterer vi også en egen lesebrettutgave av bladet. Vi ønsker alle våre lesere og våre mange forbindelser en riktig god, innholdsrik og varm sommer! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Jon Einar var klar for å slutte skolen allerede på åttende trinn. Men praksisplassen reddet ham. Nå er han lærling. Foto: Tom-Egil Jensen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 Veiledning bidrar til å rekruttere flere dyktige førskolelærere beholde førskolelærere i yrket sikre kvaliteten i barnehagene SISTE SKRIK.NO Foto: Jannecke Sanne TENK STORT OM DE SMÅ Gi nyutdannede førskolelærere den veiledningen de trenger Nyutdannede førskolelærere kommer rett fra skolebenken til en arbeidshverdag som er spennende, men også utfordrende. Det er derfor viktig å gi dem veiledning for å sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke. Ansvaret for veiledningen ligger hos barnehageeier. Les mer på

4 innhold. Utdanning > nr 12/17. juni 2011 Tema: Frafall i ungdomsskolen SIDE Skolen svikter de mest sårbare elevene Lei av å miste elever Sju av ti gutter sier de kjeder seg på skolen Frafall koster milliarder Satser gjennom «Ny giv» SIDE Aktuelt: 5... Praksissjokk helt unødvendig 6... Utdanningskriteriet må bort 7... Kan gi dårligere tilbud til ettåringer 8... Over 12 millioner i skolekutt 9... Vant pris med skrift om klima Virke og viten: De startet den arabiske våren Lærerne skal være forbilder Matematikklærere må vise at de liker faget SIDE 50 SIDE 30 SIDE 26 Rett fram: Aktuell profil: Tom Høgli Innspill: Skriving og lesing hand i hand Innspill: «Det er jo vi som er operaen» Innspill: Uholdbare konklusjoner om mobbing Innspill: Eit forsøk på å avsanne nokre påstandar Innspill: Drømmen om Finland Debatt Rett på sak: Øyvind Sørreime Kronikk: Psykososialt arbeid i videregående skole Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Entusiastisk samfunnsfaglærer «kopierer» Stortinget Portrettet: På kjøret med Tjora Fotoreportasje: En russer i Sandnes Lett Gylne øyeblikk Aktuell bok Sommerkryssord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 61 67

5 > Veiledning Helt unødvendig Nyutdannete lærere skulle fra i år ha fått veiledning og hjelp til å unngå praksissjokk, men ikke engang halvparten av de nye lærerne får veiledning. Det er helt unødvendig at så mange lærere må oppleve praksissjokket, sier lærer Håvard Tjora til Utdanning. TeksT: Jørgen Jelstad og Sonja Holterman > Under halvparten av de nyansatte lærerne i skolen får veiledning, viser en ny undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet. I 2009 ble Kunnskapsdepartementet og KS enige om å forsøke å gi alle nyutdannete lærere tilbud om veiledning. Målet var at ordningen skulle være på plass dette skoleåret. Lærer Håvard Tjora, som ble landskjent som superlærer i TV-serien Blanke ark, mener innføring av en type mentorordning for ferske lærere er et veldig viktig tiltak. Han synes det er dumt at innføringen av en slik ordning ser ut til å gå tregt. Det er helt unødvendig at så mange lærere må oppleve praksissjokket. Det er så mange ting ferske lærere trenger opplæring i, og hvis de ikke får det, må de ta det på gefühlen. Og det er ikke alltid nok. Hvis ingen hjelper en nyutdannet lærer med disse tingene, er jo det eneste alternativet å erfare det og gå på trynet først. Hadde alle hatt en mentor, kunne vi sluppet unna det, sier han. Han sier dette er noe han stadig får høre om fra nyutdannete lærere, og i sin faste spalte i Dagbladet kalte han det «et svik» at dette ikke var tatt mer tak i. Tjora mener at lærerutdanningene også burde tatt langt mer ansvar for å unngå praksissjokket, som ofte handler om andre ting enn teori og fag. Han skriver at lærerutdanningen også må diskutere hva det i praksis faktisk vil si å være lærer. Jeg var 24 år da jeg begynte som lærer, og etter en måned hadde jeg foreldremøte. Da møtte jeg over tretti foreldre. Alle var mye eldre enn meg, og alle hadde langt mer erfaring med å ha barn. Og jeg hadde ikke hatt ett ord om foreldremøte på utdanningen. Sånne ting burde vi absolutt lært noe om, sier Tjora til Utdanning. Håvard Tjora. Foto: Trond Sørås i 2009 ble kunnskapsdepartementet og ks enige om å forsøke å gi alle nyutdannete lærere tilbud om veiledning. Målet var at ordningen skulle være på plass dette skoleåret. Arkivfoto: Erik M. Sundt enda et tiltak som ikke følges opp Nok et eksempel på et nasjonalt tiltak som ikke blir fulgt opp godt nok lokalt, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet til forbundets nettside. > Undersøkelsen viser også at bare litt flere enn halvparten av veilederne mangler formell kompetanse. Blant dem som ikke har det, er det bare en liten andel som oppgir at de e r i f e r d m e d å s k a f f e s e g s l i k kompetanse. Tiltak som omtales som veiledning, er satt i gang i en god del kommuner, men altfor mange av disse holder ikke den kvaliteten vi må forvente, sier Ragnhild Lied. Kommunene som har startet med veiledning av nyutdannete, organiserer den forskjellig. Ikke alle har satt av fast tid til møter mellom veileder og nyutdannet eller til observasjon av hverandres undervisning. Kartleggingen viser at svært mange veiledere og nyutdannete har mangelfulle rammevilkår. Mange steder har verken veileder eller den som blir veiledet, fått redusert andre oppgaver for å gjennomføre veiledningen. Dette kan føre til dårligere kvalitet både på opplæringstilbudet til elevene og på veiledningen, sier Lied. Ragnhild lied. Arkivfoto: Tom-Egil Jensen Praksissjokk Vårt mål er at alle elever skal få bra undervisning i skolen. Til dette trenger vi trygge og kompetente lærere. Praksissjokket er et kjent fenomen, og det hjelper lite om vi utdanner flere lærere dersom de ikke blir i skolen. Derfor er det svært viktig at de nyutdannete blir fulgt opp godt når de møter hverdagen i skolen, sier Lied. Utdanningsforbundet mener det nå er opp til kommunene og fylkeskommunene å få orden på veiledningen. Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema. 5

6 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuelt. Fakta. > økonomi Utdanningskriteriet må bort Kommuner med høyt utdanningsnivå i befolkningen får mer barnehagepenger enn andre kommuner. Det har slått så uheldig ut at kriteriet kan bli tatt ut av beregningen. TeksT: Jørgen Jelstad > Vennesla er en såkalt fattig kommune med lavt utdanningsnivå, men folk med mindre utdanning trenger jo også barnehageplass, sier Sigrid Frigstad, leder for Snømyra barnehage i Vennesla i Vest-Agder. Beregningsmodellen for rammefinansieringen av barnehagene gjør at et lavt utdanningsnivå blant innbyggerne gir mindre penger til barnehager. En kommune som rammes hardt, er Vennesla, der man mener å ha mottatt rundt 13 millioner kroner mindre til barnehager enn i fjoråret. Ble oppringt av Halvorsen Sigrid Frigstad har stått i spissen for «Aksjon redd kvalitetsbarnehagen», som blant annet samlet tusen av Venneslas innbyggere til fakkeltog mot kuttene og en postkortaksjon rettet mot Kunnskapsdepartementet. Det førte til at ordfører i Verdal kommune, Bjørn iversen (Ap), sier flere ordførerkolleger i nord-trøndelag er provosert over at beregningssystemet for barnehagemidler ikke speiler virkeligheten. Han håper regjeringen er villig til å justere kursen. Foto: Leif Arne Holme kunnskapsminister Kristin Halvorsen i fjor høst ringte til Frigstad. Men hun fortalte bare at vi kunne ta det med ro og at det ikke var noe å bekymre seg for, at barnehagene skal behandles likeverdig, og at kvaliteten høynes. Det beroliger meg ikke, sier Frigstad. I fjor opplevde de barnehageansatte også kutt i sektoren, og hennes barnehage fikk da en million kroner mindre å rutte med. Alle utgifter stiger jo, som for eksempel lønn, mens inntektene forblir de samme eller blir mindre. I år har jeg måttet budsjettere med et underskudd, for jeg kan ikke skjære mer til beinet enn det jeg allerede har gjort, sier Frigstad. Må ha ny beregningsmodell Ordfører i Vennesla kommune, Torhild Brandsdal (KrF), er også opprørt over at kommunen taper flere millioner i overføringer med den nye finansieringen. Rammetilskuddet skal finansiere det tjenestetilbudet vi skal ha. Får vi mindre penger til barnehage, kan det selvsagt gå ut over barnehagetilbudet, men også ut over andre sektorer, sier Brandsdal. Hun mener regjeringen straks må vurdere beregningskriteriene for barnehager på nytt. Mange kommuner kommer veldig skjevt ut, og de må selv betale regningen for det, sier Brandsdal. Rammefinansiering av barnehagene > Fra 2011 har kommunene fått hele ansvaret for finansiering av barnehagene. 28 milliarder kroner, som tidligere var øremerkede statstilskudd, er tatt inn i rammeoverføringene til kommunene. kommunene beregner nå selv tilskuddene til de private barnehagene. Både private og kommunale barnehager roper varsku om store kutt og skjevheter i barnehagesektoren grunnet det nye systemet. > Les mer på utdanningsnytt.no slik beregner staten barnehagepenger til kommunene 1. Antall barn mellom tre og fem år. 2. Antall barn mellom ett og to år uten kontantstøtte. 3. Utdanningsnivå i kommunen. (Høyt utdanningsnivå = mer penger. Dette kriteriet teller minst i beregningsnøkkelen.) Helt uforståelig I industri- og landbruksfylket Nord-Trøndelag får flere kommuner mindre penger til barnehager på grunn av utdanningskriteriet. Ordførerne i både Steinkjer og Verdal snakker om millioner av kroner i tapte inntekter. Vi er blitt offer for en statlig omlegging som ikke er godt nok faglig begrunnet. Jeg håper staten vil justere kursen, sier ordfører i Verdal, Bjørn Iversen (Ap). Også fra industrikommunen Sarpsborg meldes det om tap på rundt ti millioner kroner som følge av rammefinansieringen. Uno Larsen, kommunalsjef for oppvekst i Sarpsborg, forteller at de har vært nødt til å finne penger andre steder i budsjettet for å dekke inn inntektstapet. Også for Sarpsborg har lavt utdanningsnivå slått ut negativt. Vi er en minsteinntektskommune som kommer dårlig ut i finansieringssystemet fra før. Da blir det nesten absurd at vi mister ti millioner kroner, mens Bærum kommune i Akershus, som er langt fra å være en minsteinntektskommune, går millioner i pluss med det nye systemet. Det er helt uforståelig, sier Larsen. mange kommuner reagerer Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, bekrefter overfor Utdanning at en negativ tilbakemelding fra mange kommuner handler om kriteriet knyttet til utdanningsnivå. > Mange kommuner reagerer, særlig de som kommer uheldig ut. Dette er imidlertid den minst viktige delen av beregningsnøkkelen. I KS har vi vært opptatt av at beregningene bak dette må sjekkes mot nye data, og vi er glade for at regjeringen har fulgt den oppfordringen i det de skriver i kommuneproposisjonen for 2012, sier Eide. Statistikken viser at det er høyere etterspørsel etter barnehageplasser i kommuner med høyt utdanningsnivå, og de trenger derfor flere barnehageplasser. Dette er bakgrunnen for at disse kommunene bevilges mer penger. Kommunal Rapport skriver at foreløpige analyser fra Kommunal- og regionaldepartementet viser at utdanningsnivå har mindre betydning for etterspørselen etter barnehageplass enn det man hadde trodd. Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet sier at utdanningskriteriet kan bli endret allerede når regjeringen legger fram statsbudsjettet i oktober. Det skal imidlertid ha en solid faglig begrunnelse. Vi ser en tendens til at kriteriet svekkes, sier Sandbakken til Kommunal Rapport. 6

7 Flere kommuner som har gitt et bedre barnehagetilbud enn det loven krever, må nå stramme inn tilbudet fordi det nye finansieringssystemet kun dekker de barna som har lovfestet rett til barnehageplass. Arkivfoto: Kristin Ellefsen kan gi dårligere tilbud til ettåringer Stavanger kommune mister så mye barnehagepenger at de må kutte ut tilbudet om rett til plass for ettåringer født sent på året, men de private barnehagene kan de ikke styre. TeksT: Jørgen Jelstad > Kommunen har gjort et politisk vedtak om at vi fra nå av kun skal tilby barnehageplass til de som har lovfestet rett til plass, sier Rannveig Eriksen, barnehagesjef i Stavanger kommune. Regjeringens definisjon av full barnehagedekning er at kommunene plikter å gi barnehageplass til alle ettåringer født før 1. september. Det betyr at mange barn som fyller ett år i løpet av årets fire siste måneder, ikke umiddelbart har barnehagerett. I noen kommuner har de fram til nå allikevel gitt rett til barnehageplass for alle ettåringer, også de som er født sent på året, men nå kan det være slutt. Stavanger kommune har beregnet at de mister 72 millioner kroner med overgangen til det nye finansieringssystemet. Mye av tapet bunner i at kommunen har gitt et barnehagetilbud bedre enn det loven krever som ikke dekkes av det nye finansieringssystemet. Nå har kommunen vedtatt et kutt på ti millioner kroner til barnehagene. For å spare penger garanteres nå kun barn med barnehagerett plass, men et slikt vedtak er vanskelig å håndheve ettersom de private barnehagene kan gjøre som de vil. Da er kommunen forpliktet til å finansiere dette, selv om vi ikke får midler til det fra staten, sier Eriksen. Kan ikke styre de private Flere kommuner mener det er problematisk at de ikke kan styre de private barnehagenes inntak av barn. Ifølge ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer har kommunen tapt rundt fem millioner kroner på omleggingen til rammefinansiering av barnehagene, og de er nå avhengige av at barnehagene bare tar inn barn med lovfestet rett til barnehageplass. Vi har lite styring over inntaket av barn slik systemet er nå. De private barnehagene kan velge å ta inn barn som ikke har lovfestet rett til plass, og vi plikter å betale. Rent økonomisk gjør dette at vårt budsjett svikter, sier Gram. Med det gamle systemet med øremerket statstilskudd per barn fikk barnehagene dekket det reelle antallet barn de tok inn uansett, uten at det medførte store ekstrautgifter for kommunene. Da tok staten regningen. Gjennom rammefinansiering dekkes ikke slike ekstraopptak av barn. All den tid regjeringen har bestemt at her er det unger med og uten lovfestet rett på plass, så burde vi hatt mulighet til å styre det samlede opptaket. Nå har dette ført til en merkverdighet i hele ordningen, sier Gram. 7

8 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuelt. > skolebudsjett Over 12 millioner i skolekutt I flere uker har det vært opprør i Stavanger-skolene, etter at de ansatte plutselig fikk vite at de måtte kutte 20,5 millioner kroner mer enn planlagt. Nå er pengene tilbakeført fra kommunen, men kuttene er fortsatt på over 12 millioner kroner. TeksT: Jørgen Jelstad > Stavanger kommune vedtok i fjor høst et kutt i skolebudsjettet på 12,6 millioner kroner for På våren var beløpet brått vokst til over 30 millioner kroner, og ingen av politikerne skjønte hvorfor. Vi hadde vedtatt et kutt i skolebudsjettet på 1 prosent, men med ett var det plusset på kutt langt over det vi hadde vedtatt. Det ville ført til kroner i kutt per skole i snitt, og det kunne ikke vi leve med, sier Odd Kristian Reme (Ap), leder for oppvekststyret i Stavanger kommune. Rådmannens omdisponeringer Grunnen var at rådmannen, uten å informere politikerne, hadde gjort interne omdisponeringer som førte til at skolene mistet 20,5 millioner kroner. Det gikk ikke politikerne med på, og dermed tilbakeføres nå pengene til skolebudsjettet. Skolekuttene i Stavanger er like fullt på 12,6 millioner kroner, det vil si et gjennomsnitt på kroner per skole. Noen skoler har måttet si opp lærere, kutte i leirskoletilbud og kutte i bibliotek- eller kantinetilbud. For en del skoler har dette fått ganske store konsekvenser. Andre skoler har kommet gjennom uten alvorlige kutt, sier Reme. kutt i skolebudsjettene i stavanger kommune fører til at skoler må si opp lærere og kutte i tilbud som leirskole, musikk og svømming. Arkivfoto: Lena Opseth Har måttet si opp lærere Rektor ved Austbø skole, Åsmund Glende Jakobsen, sier han er bekymret. Vi måtte kutte to lærerstillinger i fjor, og vi må kutte tre stillinger i år. I tillegg varsler kommunen om ytterligere kutt i skolebudsjettene neste år, sier Jakobsen. De har også måttet oppgi leirskole som følge av kuttene. Austbø-elevene gikk i slutten av mai ut i én dags streik mot reduserte bevilgninger til skolene. Også rektor Vibeke Vikse ved St. Svithun skole har merket kuttene. Vi har fått et generelt kutt i driftsbudsjettet på noen hundre tusen kroner, sier hun. De har måttet gjennomføre kutt når det gjelder leirskole, svømming, musikk, bibliotek og administrasjon. Ifølge Vikse er dette mer en følge av reduserte midler grunnet endringer i elevtallet, noe skolen ville opplevd uavhengig av årets kommunale kutt i skolebudsjettet. Vi er selvsagt bekymret for varslede videre kutt i skolebudsjettene i kommunen neste år, siden vi på en del områder driver skole helt på grensen økonomisk, sier Vikse. Ikke råd til svømming Leder for foreldrenes arbeidsutvalg ved St. Svithun skole, Gerd Mikkelsen, skriver i en e-post til Utdanning at det har vært stor bekymring over skolekuttene. Kuttene har ført til sparing for blant annet praktisk-estetiske fag. Det er også betenkelig at det ikke finnes penger til å drive svømmeopplæring, når svømmehallen på St. Svithun er nyoppusset og bydelen er mer eller mindre omgitt av vann på alle kanter, skriver Mikkelsen. utdanningsnytt.no Vil ha lærerkompetanse som valgkampsak Behovet for flere kompetente og kvalifiserte pedagoger må høyt på dagsorden i kommunevalgkampen. Det mener både Pedagogstudentene og Foreldreutvalget for grunnskolen. Elevorganisasjonen vil ha flere læreplasser og gode skolerådgivere. [10.06.] Legat til fysiker I år går William Nygaards legat til Cathrine W. Tellefsen. Hun er universitetslektor i fysikk og har siden 2003 vært tilknyttet Aschehoug forlag som forfatter i læreverk både i fysikk og naturfag til læreplanene i Kunnskapsløftet for videregående skole. [09.06] Må holde fast ved klimamålene Unio krever sammen med YS og Akademikerne at regjeringen holder fast ved klimamålene. I et felles brev til statsminister Jens Stoltenberg krever de tre hovedorganisasjonene at regjeringen må holde fast ved de ambisiøse klimamålene for innenlandske utslipp som ble vedtatt i Stortingets klimaforlik. Unio, YS og Akademikerne mener det er svært defensivt at LO går bort fra klimaforliket, skriver Unio på sin hjemmeside. [09.06.] Barnehage-uro over hele landet Bergens eldste barnehage varsler om nedleggelse, det er millionkutt i Stavanger og demonstrasjoner i Kristiansand. Bekymringsmeldinger fra fylkesmenn og uttrykt i medier viser et Barnehage-Norge som frykter for fremtiden. [08.06.] Krympende eldre ga førstepremie Årets Nysgjerrigper ble klasse 2D på Eiksmarka skole i Bærum i Akershus. De undret seg over hvorfor gamle mennesker krymper. 20 finalister kjempet om ti priser i Årets Nysgjerrigper, og det er blitt forsket på temaer som trening, velvære, humør og anatomi, heter det i en pressemelding fra Nysgjerrigper. [08.06.] 8

9 > Mediepris Vant pris med skrift om klima kort fra kloden Tusenvis av mennesker ble brent som hekser i Europa omkring år 1600 etter at de ble beskyldt for å ha forårsaket ekstremvær, skriver Audun Dybdahl i en prisvinnende artikkel om klima. TeksT: William Gunnesdal Fakta. Tidsskriftprisen 2011 en klimatolog forsker også på hvordan klima har påvirket menneskelig mentalitet. i middelalderen mente man at hekser forårsaket uår. Ill.: Wikimedia Commons > Dybdahls forskningsfelt er klimatologi i historisk sammenheng. I artikkelen lister han opp målet med historisk klimatologisk forskning: Den tar sikte på å avdekke forhold knyttet til vær, klima og klimarelaterte naturkatastrofer før nasjonale meteorologiske målestasjoner ble opprettet, med hovedvekt på det siste årtusenet. Forskningen skal avdekke hvordan klimatiske endringer, klimatiske anomalier og naturkatastrofer har påvirket samfunn og økonomi. I tillegg prøver man å finne ut hvordan vær og klima har påvirket menneskelig mentalitet. Her nevner Dybdahl i artikkelen hekseforfølgelsene omkring år Tusenvis av mennesker ble brent på bålet rundt om i Europa etter at de ble beskyldt for å ha forårsaket ekstremvær. Har du eksempler på at store naturkatastrofer har påvirket klimaet? Et vulkanutbrudd i Peru i 1601 hadde enorme konsekvenser for jordbruket, også i Norge. Folk observerte at det var som en sky foran sola. Mange mennesker sultet i hjel fordi kornet ikke ble modent i to-tre år på rad, svarer Dybdahl. Et hjelpemiddel til innblikk i temperaturforhold i tidligere tider er dendrokronologi, studiet av trærnes årringer. År med gode vekstvilkår gir brede årringer, det motsatte er tilfelle i år med kaldere somre. Kjenner man treets hogstår, eksempelvis det året treet ble brukt til bygningsmateriale, ser en av bredden på den siste årringen hvordan klimaet var det året. Ved å sammenholde analyser av mange slike prøver har en skaffet seg et godt overblikk over hvordan sommertemperaturene har vært i ulike år. Forskerne bruker også gamle bondedagbøker for å finne ut hvordan de årlige vekstforholdene har vært, sier Dybdahl til Utdanning. I samarbeidet med andre forskere er et av målene en oversikt over sommerklimaet i Norge gjennom de siste tusen år. Omkring år 1200 var det vanskelige tider i Norge, forteller sagaene. Dette kan en også se av årringetykkelsene. I dette samarbeidet skal jeg konsentrere meg om opplysningene vi har om tiendeoppgavene. Årlig skulle en betale inn til øvrigheten en tidel av gårdens årsproduksjon, et tema jeg skal skrive bok om. Kanskje kommer den om fire år, sier prisvinneren. I sin korte takketale for prisen kom Dybdahl med en appell: Forskningen bør ikke hvile, ikke engang ta et hvileskjær. > i år gikk Universitetsforlagets tidsskriftpris på kroner til professor Audun dybdahl for artikkelen «klima og demografiske kriser i norge i middelalder og tidlig nytid» i Historisk tidsskrift. dybdahl er professor ved norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. > UsA 4-åring stiller ut > Aelita Andre, fire år gammel, selger bildene sine for over kroner per stykk. Hun har en unik stil, sier Angela Di Bello, innehaver av Agora Gallery i New York der Aelita Andre stiller ut, ifølge BBC. Jenta sies å være den yngste profesjonelle kunstneren noensinne. Utstillingen består av ni bilder, og salget er allerede i gang, skriver Dagens Nyheter. Foreldrene, kunstnerne Nikka Kalashnikova og Michael Andre sier de er mest engstelige for å påvirke datteren og begrense hennes kunstneriske uttrykk. > ArgenTinA Blokkerte gatekryss > To søppelsamlere, medlemmer i Lastebilsjåførenes fagforening, blokkerer et gatekryss i Buenos Aires. De klandrer fagforeningen og dens leder Hugo Moyano for å ha forårsaket Gustavo González (33) død. Også søppelhenting er stanset i protest, skriver Buenos Aires Herald. Broren min støttet fagforeningen hele livet. Etter at et slag rammet ham forrige uke, måtte han vente 16 timer før fagforeningens helseforsikringsselskap sendte en sykebil, sa Estela González. Demonstrantene har meldt at protestene vil vare i ubestemt tid. > israel illegale i pirat-barnehager > 11 barn møtes daglig i Blessing Okparas lille leilighet, der hun driver en av Tel Avivs mange piratbarnehager for barn av illegale innvandrere. Barna bytter på å sitte i de to barnestolene for å spise mens de ser på TV, ifølge Agence France Presse (AFP). Byen har minst 50 slike. De er ikke barnehager, men fengsler, sier rådgiver Shlomo Maslawi til AFP. 9

10 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 aktuell profil!! Hvem: Tom Høgli (27) > fotballspiller og lærerskolestudent Aktuell med: Eksamen og bejublet høyreback på fotballandslaget. Med pizza oppkalt etter seg «Hei! Nei, det er ikke noe stress. Litt jobb nå i eksamensperioden, men ellers i året går det veldig fint. Det har gjort meg til en bedre spiller å ta utdannelse ved siden av man har godt av å være i et litt annet miljø og få trent opp hodet litt :-) Det gir meg ekstra overskudd. Hilsen Tom» TeksT: Sonja Holterman foto: Erlend Aas/Scanpix > Tom Høgli kom hilsenen fra. Og det var under et nettmøte på Norges Fotballforbunds sider han røpet at det ikke bare er tid for landskamper, men også eksamen. Høgli spiller fotball, både på landslaget og for Tromsø, der han også er lærerstudent. Nettmøtet med fotballinteresserte ble holdt etter kampen mellom Norge og Portugal i Lisboa i begynnelsen av juni. Den kampen kan ha virket forstyrrende inn på eksamenslesingen. Den må nok sies å være et høydepunkt for Høgli. Ett blant mange. NM i pizzabaking i Stavanger for noen år siden er et annet. Den høydenoteringen består av lammekjøtt og fire oster, heter Tomhøgli og er vinnerpizzaen. Om den ikke ruver i terrenget når fotballspilleren ser tilbake på de til nå 27 årene han har levd, er den kanskje som et berg. Godt synlig. Ifølge NRK P3 var det Tromsø-fan Halvor Nitteberg «Landslagets mest anonyme mann, er han blitt kalt.» som komponerte pizzaen. Det var naturlig at den ble oppkalt etter fotballspiller Høgli. Tromsø-spilleren synes også det smaker godt å holde portugisiske Cristiano Ronaldo nede. Og Norge Portugal-kampen har vel mer form av et fjell i Høglis personlige landskap. Den bør ruve. Men ikke som et enslig fjell. Tom Høgli har spilt høyreback på landslaget siden august Han kommer fra Evenskjer, den lille bygda på skjæret like ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Høgli spilte i Skånland og Omegn Idrettsforening, så for Bodø Glimt, og i 2007 skiftet han lag igjen. Men han holder seg i Nord- Norge og spiller for Tromsø. Der både spiller og studerer han. Høgli har spilt mange kamper, og gode kamper. Både på Norges landslag og på samelandslaget under verdensmesterskapet i fotball for etniske minoriteter. Høgli er halvt same og stolt av det. Det er også presidenten av Sametinget stolt av, har han sagt til flere aviser. Høgli har fått Gullballen, Kniksen-prisen for årets back, og for jobben mot Ronaldo fikk han høyt terningkast. Mange mener Portugal er et av verdens beste landslag, og like mange mener Ronaldo er en av de beste på det laget. Og lærerstudenten klarte å holde Real Madrid-stjernen forsvarlig langt borte fra ballen, i en forsvarlig stor del av kampen. Det smakte godt, røpet han til VG, Dagbladet og den ellers voldsomt interesserte fotballpressen. Høgli skal ha vært så god at Ronaldo fem minutter ute i annen omgang valgte å sparke ham ned. Ingenting annet nyttet, slo Nettavisen fast. Høgli har lært mye, men ikke portugisisk, og syntes det var leit. Han ville nemlig gitt Ronaldo noen saftige gloser etter den taklingen, sier han til VG. Saftige gloser kan han nok noen av, nordlending og same som han er, men skal man tro journalistene, har han ikke for vane å bruke dem. Landslagets mest anonyme mann er han blitt kalt. Det kan ikke være på grunn av fotballferdighetene. Beskjeden beskriver andre journalister han som. Men han blir også kalt Kong-Tom og Super-Tom. Etter kampen som fikk landslagstrener Egil «Drillo» Olsen til å kalle ham en av Europas beste høyrebacker, viser han seg som en dannet fyr. Jeg synes det var voldsomt, var hans kommentar til den kommentaren. Og på nettmøtet på Norges Fotballforbunds sider var han minst like dannet, som en ferdig utdannet lærer nesten, da han ble spurt om hvem han mener var den beste norske spilleren i kampen mot Portugal. «Jeg synes Brede Hangeland var best. Han er alltid god og stabil, sterk i duellspill og gjorde en kjempejobb i forsvaret. hilsen Tom.» 10

11

12 Skolen svikter de mest sårbare elevene

13 Utdanning > nr 12/17. juni 2010 tema. I en spørreundersøkelse gjort av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2010, sier 29,2 prosent av ungdomsskoleelevene at «jeg ville sluttet på skolen hvis jeg fikk tilbud om en jobb nå». 34,6 prosent av guttene og 24,5 prosent av jentene svarer dette. Side > Helge Tørklep, sosiallærer ved Ekholt grunnskole i Østfold, mener en praktisk opplæringsarena utenfor skolen kan redde elever fra å droppe ut på ungdomstrinnet.

14 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 tema.frafall i ungdomsskolen TEkST: Marianne Ruud, FoTo: Tom-Egil Jensen Lei av å miste elever Sosiallærer Helge Tørklep mener skolen svikter de mest sårbare elevene. Når skolene ikke har mulighet til å iverksette akutte tiltak som for eksempel praksisplass i bedrift, står mange elever i fare for å droppe ut allerede på ungdomstrinnet. > Utenfor Marcos motorsenter i Moss står mopeder og motorsykler som skal klargjøres til sommeren, parkert tett i tett. Verkstedet har i flere år tatt imot ungdomstrinnselever som har gitt opp skolen. Her får de følge med en fagperson på jobb én til tre dager i uka. Sosiallærer Helge Tørklep har bidratt med arbeidskraft. Han vil at elever som har opplevd skolen som altfor teoretisk og livsfjern, skal få mulighet til å bruke arbeidsplasser som praktisk mestringsarena. Praksisplass kan ende med både lærekontrakt og jobb. Men sosiallæreren møter både praktiske og økonomiske hindringer. Kommunen gir tilpasset opplæring etter beste evne. Men bare til nesten alle. Det forundrer meg at heller ikke den nye stortingsmeldingen om ungdomstrinnet foreslår tiltak for de mest sårbare barna, sier Tørklep, som jobber ved Ekholt skole i Rygge kommune i Østfold. Han anslår at rundt fem prosent av elevene hans har det så problematisk i skolen at de trenger en annen opplæringsarena i tillegg. Det kan være elever med sosiale problemer, psykiske problemer og faglige problemer. For oss i skolen er det frustrerende å måtte melde saker til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT, red.anm.) og barnevernet og dermed sette merkelapp eller diagnose på barnet før vi kan iverksette tiltak. Det bør være rom for flere lavterskeltilbud med oppfølging fra skolens side. Det som skal til for å få elevene inn på et annet spor, er at de opplever mestring. Da må kommunen og skolen i en krisesituasjon kunne legge til rette for tiltak som hjemmeundervisning og leksehjelp. Og fungerer ikke det, kan praksis i bedrift være et godt alternativ. Jeg har selv kontakt med yrkesutøvere som kan tenke seg å ta med en ungdom på jobb innen sitt fag én eller flere dager i uka, sier Tørklep og fortsetter: På papiret ser det bra ut med tilpasset opplæring, barnevern, PPT, skolehelsetjeneste og barne- og ungdomspsykiatri. Men hjelperne er ofte hjelpeløse når det gjelder disse elevene. Det hjelper ikke å snakke om problemene når vi ikke møter elevenes grunnleggende behov for mestring. Hjemmeundervisning, leksehjelp og praksisplass er rimelige tiltak. Jeg snakket med en forsker som hevdet at en ungdom som faller ut av skolen, kan koste samfunnet 20 millioner kroner gjennom et livsløp, sier Tørklep, som både er utdannet lærer og økonom. Enkelte elever opplever en krise i overgangen til ungdomstrinnet, fordi de får karakterer for første gang. Det føles som om en lyskaster settes på det de ikke kan. Som eksempel nevner han en gutt som slet med gangetabellen og ikke ville innrømme det verken for foreldrene, lærere eller medelever. Slike nederlag kan både føre til stille tilbaketrekking og utagerende atferd. Noen unge er dypt fortvilet over skolesituasjonen sin. Når skolen ikke håndterer dem, er det både et svik mot barna og en ufattelig sløsing med samfunnets ressurser. «Det bør være rom for flere lavterskeltilbud med oppfølging fra skolens side.» Helge Tørklep, sosiallærer ved Ekholt grunnskole i Rygge i Østfold. Hva har vært gjort for disse elevene i din kommune? Min kommune fikk for tre år siden penger til et prosjekt som skulle hjelpe sårbare elever til å takle krisen ved overgangen til ungdomstrinnet, men det er nå nedlagt. En permanent finansieringsordning kunne bidratt til å hindre at elever slutter. Mye gjøres av ildsjeler på dette feltet. Men alt kan ikke baseres på frivillig innsats, sier Tørklep. Daglig leder Stian Karlsen på Marcos motorsenter inviterer Utdanning, Tørklep og en av sine medarbeidere, Jon Einar, til pauserommet i annen etasje. Her er det rent, pent og ryddig. For fem år siden fant Tørklep praksisplass til eleven sin, Jon Einar, her på verkstedet. Da gikk Jon Einar på 8. trinn og var i ferd med å kutte ut skolen. Flere forsøk på å motivere ham til å fortsette mislyktes. Tørklep fortsatte å følge ham opp. Nå har Jon Einar jobbet på Marcos motorsenter i fire år. Jeg tror han har vært borte fra jobb i tre dager på disse fire årene, sier Stian Karlsen, som 14

15 Markku Tuominen ga Stian karlsen (t.h.) en alternativ opplæringsarena da sistnevnte gikk på ungdomstrinnet. Nå har karlsen overtatt bedriften og er daglig leder. skryter av hvilken dyktig mekaniker Jon Einar er i ferd med å bli. Jon Einar smiler sjenert. Han stortrives på jobb. Lære mer skal han også. Nå har Jon Einar tegnet lærekontrakt, forteller Karlsen stolt. Jon Einar setter tydelig pris på sjefens fornøyde tilbakemelding. Dette er jo så flotte ungdommer, hvisker sosiallærer Tørklep full av engasjement. Også Stian Karlsen har hatt en problematisk oppvekst. Han ville helst slutte på skolen før ungdomstrinnet. Jeg begynte å skulke mer og mer. Var hjemme og mekket på en gammel moped isteden. Jeg ville gjerne lære lesing og regning, men hva skulle jeg med samfunnsfag og religion? Det Sju av ti gutter sier at de kjeder seg på skolen > Forsker Tormod Øia i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NoVA) viser i sin rapport «Motivasjon, mestring og resultater» til at rundt 30 prosent av ungdomstrinnselevene sier de ville slutte hvis de hadde fått en jobb. Tallene sier noe om hvor mange elever som er lei skolen. Sju av ti gutter svarer at de kjeder seg. De med lav skolemotivasjon kjeder seg mest. Nesten 80 prosent av guttene opplever at undervisningen er blitt for teoretisk, sier han til Utdanning. Han mener skolen må tørre å differensiere mer hvis den skal ta vare på alle og gi alle et tilpasset opplæringstilbud. Jeg er veldig glad i fellesskolen. Likevel tror jeg skolen må bli bedre til å ta seg av de beste og de svakeste. Det kan gjøres gjennom å tilby ulike løp innenfor rammen av fellesskolen, mener forskeren. føltes meningsløst, sier han. Når begynte du å miste motivasjonen for skolen? I femte klasse. Verst ble det på ungdomstrinnet. Da ville jeg bare kutte ut skolen helt. Så fikk jeg tilbud om å jobbe her på verkstedet, først én dag i uka på 8. trinn, så to dager i uka på 9. trinn og til slutt tre dager på 10. trinn, forteller han. Det var tanten, som han bodde hos da, som hadde hørt at Marcos motorsenter ga ungdomsskoleelever praksisplass. Hun forhørte seg, og mannen som startet verkstedet, finske Markku Tuominen, sa ja til å ta imot nok en elev. Gjennom årene har ildsjelen reddet mange unge gutter fra å kutte ut ungdomsskolen. Den dagen Utdanning er på besøk, jobber Tuominen som hjelpelærer på Malakoff videregående skole i Moss. Han kommer litt for sent inn på møterommet, fordi han sa ja til en vikar- > 15

16 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 tema.frafall i ungdomsskolen > Lei av å miste elever time. Ja er et ord Tuominen har brukt flittig. Ros også. For selv om han ikke er utdannet pedagog, forklarer han med innlevelse hvordan man gir unge selvtillit og mestringsfølelse. Helseproblemer gjorde at han nylig overlot bedriften til sine medarbeidere. Karlsen kjøpte ham ut. To hjerneblødninger og alvorlig hjertetrøbbel gjorde at jeg måtte sette ned tempoet, forklarer han, men han klarer ikke helt å slippe kampen for å holde skoletrøtt ungdom på skolen. Derfor jobber han nå som hjelpelærer. En slags hjelpelærer, eller vaktmester kan du si, sier Tuominen med glimt i øyet. Han er utdannet bil- og motorsykkelmekaniker. Dessuten er han kjørelærer. Når han tenker tilbake på sin egen skolegang i Finland, på et lite sted mellom Åbo og Helsinki, blir han nostalgisk: Den finske skolen var streng, med mye pugging. Til avsluttende eksamen i matematikk på realskolen strøk jeg. Da hadde faren min nettopp fått jobb hos Bertel O. Steen i Norge. Før jeg dro, meldte jeg meg opp til ny eksamen og besto. Da jeg begynte på framhaldsskole i Norge, fikk jeg seks i matte, forteller han. Hva bør gjøres med skoletrøtte ungdomstrinnselever? For noen er 13 års skole med bare teoretiske fag åpenbart for mye. Gi dem mulighet til å jobbe praktisk i en bedrift og ta teorien der. Vi kan godt ha skolefag her, sier han og får anerkjennende nikk fra sine to tidligere medarbeidere. Også sosiallæreren har tatt poenget. Han mener dette er en metode som ikke er så ressurskrevende som mange hevder. Jeg kjenner flere håndverkere og andre som kan tenke seg å trappe litt ned på slutten av yrkeskarrieren. De vil gjerne ta med seg en ungdom ut på byggeplassen eller inn på verkstedet, men vi møter så mange formelle og uformelle hindringer. Først når en ungdom havner i barnevernet eller begynner med rus og kriminalitet, utløses det midler. Jeg vil begynne før de er der, sier Tørklep engasjert. Og alle som sitter rundt bordet, er enige med ham. For her møter vi gutter som fort kunne falt ut av skolen før videregående. Frafall koster milliarder > Lave karakterer og synkende motivasjon for læring i ungdomsskolen påvirker i stor grad om elever gjennomfører videregående skole eller ikke. En elev som ikke fullfører videregående opplæring, anslås å koste samfunnet kroner, viser beregninger fra Senter for økonomisk forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. «vi (er) redde for at hvis ungdom ikke blir stilt krav til, vil terskelen for å komme tilbake til skolen bli høyere og høyere.» Johan Søfteland, rektor ved Grålum ungdomsskole, Sarpsborg Tuominen har fått mange klapp på skulderen for innsatsen sin. Men han ville heller hatt økonomisk støtte. Da skulle han hjulpet enda flere. Det samme sier Karlsen, som selv fikk hjelp. Jeg skulle ønske at lærerne på skolen hadde hatt midler til å sette i verk tiltak uten masse papirer og byråkrati. Bedrifter som tar imot lærlinger, får tilskudd, men det gjelder ikke de som tar imot ungdomstrinnselever. Vi driver en bedrift som må ha inntjening for å kunne betale ut lønninger. Vi har fire ansatte, to med fagbrev. Skal vi lære opp flere, kreves det tid. Reddet praksisplassen her deg fra å kutte ut skolen? Du kan godt si det sånn. Jobben var i alle fall viktig. Dessuten er jeg veldig sta. Jeg kunne nok lett havnet i feil miljø. Det er bedre å jobbe her enn å begynne med rus, slår Karlsen fast. Og jobben har han aldri skulket. Bare noen få dager i løpet av de årene han har jobbet her, har han vært syk. Nå gjør han alt det administrative arbeidet. Han sitter mye ved PC-en, skriver søknader, tar hånd om kundekontakt, regnskap og en rekke andre oppgaver. På vinteren er det tøffere å få hjulene til å gå rundt. Bransjen er sesongbetont. Salg av mopedbiler er en nisje Karlsen nå prøver seg i. Rektor ved Grålum ungdomsskole i Sarpsborg, Johan Søfteland, kjenner seg godt igjen i Tørkleps beskrivelse av hvor viktig det er at skolen stiller opp for de mest sårbare elevene. Det går ikke en uke uten at ledelsen og personalet her på skolen drøfter de mest sårbare elevenes skolesituasjon. Det er den elevgruppa vi bruker aller mest tid på. Da jeg kom tilbake til skolen etter mange år som heltidstillitsvalgt i Utdanningsforbundet, opplevde jeg dette som et slags praksissjokk, sier han. Søfteland mener det er vanskelig å få forståelse for hvor mye skolens personale gjør for å gi også de mest utsatte elevene et godt opplæringstilbud. Behovet for spesialundervisning og utfordringene innen psykisk helse har økt. Skolen har opprettet forsterkede klasser og en rekke tilpassede opplegg for enkeltelever, men det Søfteland ønsker seg aller mest for å lykkes på dette feltet, er økt pedagogtetthet i skolen. Når vi forsøker å få forståelse for de oppgavene lærerne har i tillegg til det å undervise, oppfattes det gjerne som sutring. Du vil også Hjelpeapparatet blir for fragmentert, mener Johan Søfteland. Foto: Marianne Ruud finne lærere som mener de kun har ansvar for å undervise og ikke «alt det andre». Skolen har imidlertid et ansvar for alle elevene sine, også de som sliter psykisk og sosialt. Det gjøres en formidabel innsats på dette feltet, men fordi det handler om sårbare enkeltindivider som må beskyttes fra omtale, kan det ofte være vanskelig å nå ut med hva skolen faktisk gjør for disse elevene, sier han. Søfteland ramser opp forebyggende tiltak som individuelle samtaler, samtalegrupper, hjemmebesøk, hjemmeundervisning og praksisplasser. Skal vi lykkes med tilpasset opplæring for alle, trenger skolen å tilby et helt spekter av tiltak, fra et utvidet fagtilbud for de aller flinkeste til forebyggende og spesialtilpassede opplegg for dem som sliter mest. Det stilles i dag enorme krav til vellykkethet blant ungdom. Av og til synes jeg de lever livene sine som om de deltok i en såpeopera. De kan ha et lite realistisk og litt virkelighetsfjernt forhold til livet, sier han. Også Søfteland ser at noen elever har behov for opplæring utenfor skolen. Noen av våre elever får praksisopplæring på en gård. Her jobber det også en spesialpedagog som blant annet underviser i grunnleggende ferdigheter. Elevbedrift er også en viktig mestringsarena for mange. Her får elevene mulighet til å vise fram andre sider, sier han. Hva med hjelpeinstansene rundt skolen som skolehelsetjenesten, PPT, barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien? 16

17 Vi synes ofte at hjelpeapparatet blir for fragmentert. De ser sin del og bryr seg for lite om helheten. Skolen ser hele mennesket. Av og til tror vi elever for lett passiviseres. Når en elev ikke kommer på skolen, prøver skolen sammen med foresatte å legge en plan for tilbakeføring. Det kan være først skole en gang i uka, så to, med mer. Men vi får ofte tilbakemelding fra Barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) om at eleven er for syk. Selvsagt finnes det tilfeller der dette bare må respekteres. Likevel er vi redde for at hvis ungdom ikke blir stilt krav til, vil terskelen for å komme tilbake til skolen bli høyere og høyere. Kommunikasjonen mellom skole, hjem og de ulike helseinstitusjonene er en stor utfordring. Grålum, som mange andre ungdomsskoler, har ansatt vernepleier. Snart ansettes det i tillegg en barnevernspedagog. Disse yrkesgruppene har mye pedagogikk i utdanningen sin og er gode til å se muligheter lærerne ikke alltid ser, understreker Søfteland. Han ser det også som viktig med foreldreveiledningsprogrammer som virker. Samtidig innser han at det finnes tilfeller der tiltak må settes inn uten at foreldresamarbeidet fungerer. Barnevernet kan ikke foreta seg noe som helst uten samtykke fra foreldrene. I mange tilfeller kan det skape store problemer. Jon Einar har likt å mekke fra han var liten gutt. Etter først å ha villet kutte ut skolen på 8. trinn, er han nå lærling. Satser gjennom «Ny giv» Det treårige prosjektet i Rygge ble lagt ned da prosjektlederen sa opp stillingen sin. I og med at Rygge kommune nå deltar i «Ny giv», bruker vi heller ressursene der, sier kommunalsjef Svein Harald Lorentzen i Rygge kommune til Utdanning. > «Ny giv» er myndighetenes kampanje mot frafall i videregående opplæring. I tillegg har vi bygget opp et nettverk av rådgivere i skolen, og Nav finansierer en nettverkskoordinator i en prosjektstilling. Dessuten deltar vi i et prosjekt finansiert av Østfold fylkeskommune som går ut på å styrke de grunnleggende ferdighetene, sier kommunalsjef Lorentzen. Han legger til at det også blir viktig å samordne tiltakene. Derfor skal det være et møte om nettopp samordning i juni. Han ser det som avgjørende at det blir et godt samarbeid mellom de ulike aktørene. Ett av målene med alle tre prosjektene er å hindre at elever kutter ut skolen. Mange unge ønsker seg mer praktisk opplæring. Og noen kan tenke seg praksisplass i bedrift. Hvordan jobber Rygge kommune på dette feltet? Vi har et prosjekt vi kaller «Stasjonsveien», et snekkerverksted som ligger i Stasjonsveien her i Rygge. Her har noen ungdommer fått praksisopplæring én til tre dager i uka. Vi har også gitt praksisopplæring her til elever helt ned til 5. trinn. Mener du det er et behov for å gi ungdomstrinnselever praktisk opplæring på en alternativ opplæringsarena? Ja, vi er åpne for å se på slike løsninger for enkelte elever, sier Lorentzen til Utdanning. 17

18 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 litt av hvert. Landskurs for rådgivere Utdanning ønsker alle lesere en riktig god sommer! Foto: SXC > Rådgiverforum Norge feirer 40-årsjubileum med landskurs på Radisson Blu Lillehammer hotell september Landskurset for rådgivere 2011 vil sette søkelyset på hvordan man kan få flest mulig ut i yrkeslivet, enten gjennom den tradisjonelle yrkesutdanningen med avsluttende fagbrev eller gjennom mer individuelt tilpassede veier. Et annet sentralt tema er tidlig innsats for å kartlegge hvem som er i faresonen for ikke å fullføre grunnopplæringen. Blant årets foredragsholdere er professor John D. Krumboltz fra Stanford University i USA. Han har siden 1961 vært ansett som en av premissgiverne i utformingen av praksisorienterte teorier om karriereveiledning. Andre foredragsholdere er Morten Krogvold, Dag Hareide, Inge Eidsvåg og Thomas Norddahl. Det er Rådgiverforum Oppland som arrangerer kurset i et samarbeid med høyskolene i Gjøvik og Lillehammer. En del av programmet er lagt dit. En nærmere presentasjon av foredragsholdere og øvrig program finnes på landskurs.no. Fellesskapet i klassen er svekket > Klassefellesskapet er viktig for læring og sosialisering i ungdomsskolen. Individualiseringen av elevers læring ser ut til å ha bidratt til å svekke dette fellesskapet. Det har universitetslektor Nina Helgevold ved Universitetet i Stavanger kommet fram til i sin nye studie. Helgevold har hatt et langvarig feltarbeid i et norsk ungdomsskoleklasserom og har skrevet doktorgrad om det hun har funnet. Innføring av arbeidsplan og studietimer har bidratt til en individualisering av ungdomsskoleelevenes læring. Helgevold har funnet at det er nettopp den enkelte elevs rett til å ivareta egne individuelle interesser som gjør det vanskelig å få til et tradisjonsbasert faglig fellesskap som lærings- og sosialiseringsarena for elevene. Studien ser på interaksjonsformer på ungdomstrinnet, og Helgevold har sett at arbeidsformer i det moderne klasserommet er i endring og utformes i brytningen mellom det etablerte og det nye. Helgevold mener å se at vilkårene for sosialisering er blitt dårligere, og argumenterer for at det kan bidra til å ekskludere elever fra deltakelse i skolens virksomhet. Nina Helgevold. Foto: Universitetet i Stavanger Forskeren argumenterer for en revitalisering av klassefellesskapet som en betydningsfull lærings- og sosialiseringsarena for elevene. Av Sonja Holterman Tegnspråkrådgiver til Språkrådet > Den første rådgiveren i tegnspråk i Språkrådet er ansatt. Sonja Myhre Holten (46) kommer fra en stilling som seniorrådgiver ved Skådalen kompetansesenter. Hun er utdannet språkviter med mastergrad i tegnspråk, allmennlærer med første avdeling spesialpedagogikk og tegnspråklærer. Målet med stillingen er å styrke bruken av tegnspråk i samfunnet. En viktig arbeidsoppgave blir å utvikle samarbeid med ulike fag- og interesseorganisasjoner som arbeider med tegnspråk. Rådgiveren skal innhente relevant kunnskap om bruken av og statusen til norsk tegnspråk. Det vil også være en sentral oppgave å informere om og på tegnspråk. Rådgiveren skal gi råd om bruk av tegnspråk til det offentlige og til private, svare på spørsmål fra publikum og informere om tegnspråkbrukeres språklige rettigheter. Med stortingsmeldingen «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» ble norsk tegnspråk anerkjent som et fullverdig språk. Meldingen varslet at Språkrådets språkpolitiske ansvar skulle utvides til å gjelde mer enn bokmål og nynorsk. På grunnlag av dette har Språkrådet fått midler til å ansette en rådgiver i tegnspråk, heter det i en pressemelding fra Språkrådet. 18

19 «Der er ingen håpløse situasjoner, bare mennesker som går omkring med håpløse tanker og holdninger.» Norman Vincent Peale ( ), amerikansk prest og forfatter Vil ha kandidatar til Språkprisen 2011 > Har du lese god sakprosa i det siste og tenkt at denne skribenten/ forfattaren bør fram i lyset, så godt som han eller ho skriv? Kjenner du til leseverdige tekstar som fleire burde få høyra om? I så fall kan du føreslå dei for Språkrådet, som i haust skal dele ut to prisar for framifrå bruk av norsk i sakprosa, ein pris for kvar målform. Sakprosa er ei nemning som femner vidt, frå brosjyrar og vekeblad til nettstader og akademiske avhandlingar, frå lærebøker til pamflettar. Prisane kan gjevast for enkeltverk eller produksjonar frå dei siste fem åra og kan gå til einskildpersonar eller grupper. All tekst som høyrer til under kategorien sakprosa, kan vurderast, seier Ove Eide, leiar i juryen for Språkprisen, i ei pressemelding. Fristen for å nominere kandidatar er 20. juni. Det går mot slutten for eksamensbesvarelser med penn. Ill.foto: Bjørn Erik Larsen Farvel til penn og papir > Tiden er over for penn og papir som de viktigste arbeidsredskapene under eksamen. 26. mai hadde årets avgangselever i videregående skole eksamen i norsk, og over 80 prosent av dem leverte eksamen digitalt. Fra og med eksamen våren 2012 vil IKT-basert eksamen være normalordningen for alle eksamener i grunnskolen og i videregående opplæring, opplyser Utdanningsdirektoratet i en pressemelding. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr er fra 25,34 % til 26,62% 19

20 Utdanning > nr 12/17. juni 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om hvordan rollespill kan brukes i undervisningen om politiske beslutningsprosesser. Entusiastisk samfunnsfaglærer «kopierer» stortinget Atle Oanes har gått opp nye didaktiske veier i samfunnsfag i videregående skole. Han er primus motor for Mini-Stortinget, som engasjerer elever fra flere fylker. TeksT: William Gunnesdal > Mini-Stortinget denne våren var det sjette i rekken. Jeg tror det at vi har dette årlige arrangementet, har vært en klar medvirkende årsak til at søkningen til programfaget «Politikk og menneskerettigheter» har økt. I år har vi en full klasse på tredje trinn. Vi har aldri før hatt så mange på dette kurset, sier Oanes, som er lektor ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand. Mini-Stortinget er et rollespill med 200 deltakere, og det har som formål å øke elevenes innsikt i parlamentarismen og i Stortingets arbeidsmåter. Elevene melder seg til å være med på Mini-Stortinget, som varer i tre dager. De fordeler seg på de politiske partiene slik at de har samme politiske fordeling som representantene på Stortinget har. De fleste elevene kommer fra videregående trinn 3, men vi slipper også til andre som har lyst, sier han. Det blir også etablert en regjering før jul, med like mange ministre som i den virkelige regjeringen. Mini-Stortingets regjering består av statsministeren og ni fagstatsråder. De er alle fra min klasse. I denne gruppen begynner man å lage utkast til proposisjoner som skal behandles i Mini-Stortinget når dette «konstituerer» seg utpå vinteren. Resten av min klasse består av stortingsrepresentanter, og de går i gang med å lage spørsmål til spørretimene eller utforme representantspørsmål. Disse elevene må følge med i det som skjer i samfunnet ellers, for å finne aktuelle politiske saker å arbeide med, sier Oanes. Jeg er i denne fasen både politisk og språklig konsulent for regjeringen. Det blir ofte utarbeidet to tre utkast før alle er fornøyd. Geografisk spredning Presidentskapet er også fra Vågsbygd videregående skole, mens stortingspolitikerne ellers også kommer fra sju åtte andre skoler i Rogaland, Aust- og Vest-Agder. 20

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme Leirskole tilbudet for Tjømebarna Foreldreutvalgene Tjøme Økonomiplan 2013 2016 I rådmannens forslag til økonomiplan for 2013-2016 er det foreslått å redusere Lindhøys budsjett med 145.000 Kr per år fra

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 1 St. Svithun videregående skole Ca 750 elever og ca 100 (75+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10

VESTFOLD RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING FYLKESKOMMUNE. Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Kompetansesenter for læringsutvikling Oppfølgingstjenesten VESTFOLD FYLKESKOMMUNE RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTJENESTEN TOLERANSE TRYGGHET MESTRING Kompetansesenter for læringsutvikling skoleåret 2009/10 Innledning

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer