Geir Veland og Bjørn Andersen. Finansnæringen i Norge. Betydning, omfang og utviklingsmuligheter
|
|
- Anne-Lise Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geir Veland og Bjørn Andersen Finansnæringen i Norge Betydning, omfang og utviklingsmuligheter
2
3 Geir Veland og Bjørn Andersen Finansnæringen i Norge Betydning, omfang og utviklingsmuligheter Fafo-rapport 2008:01
4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS
5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Problemstillinger og metode Finansnæringen i Norge kjennetegn og betydning Om finansnæringen Finansnæringens direkte virkninger Kjennetegn ved finansnæringens samfunnsrolle Finansnæringens indirekte virkninger Innledning Finansnæringens betydning for andre næringer Andre ringvirkninger Finansnæringen som institusjonell eier Finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv Innledning Finansnæringen i Sverige, Danmark og Norge strukturelle kjennetegn Verdiskaping og sysselsetting Globalisering og internasjonalisering finansielle sentra Den nordiske finansnæringen hva gjøres? Betingelser for utvikling av finansnæringen Innledning Rammevilkår Innovasjon og kundebehandling Finansnæringen i tiden framover Oppsummering av aktørintervjuene
6 6 Hva nå? En oppsummering og sentrale parametre for utvikling av finansnæringen Den norske finansnæringen en oppsummering Hva nå? Litteratur Vedlegg 1 Nærmere om trender og utfordringer i norsk kapitalforvaltning Vedlegg
7 Forord Finansnæringen har en viktig og sentral funksjon som kapitalformidler, risikoavlaster og kapitalforvalter i samfunnet. Den ivaretar oppgaver og funksjoner som er nødvendige for at samfunnsmaskineriet skal fungere best mulig effektivt. Finansnæringen har derigjennom en viss betydning for både sysselsetting og verdiskaping i økonomien, både direkte og indirekte. Hvor stor er finansnæringen i Norge, hvor mange sysselsetter den, og hvor stor er den direkte verdiskapingen som følge av næringens virksomhet? Hva betyr den for andre næringer? Hvor produktiv er næringen i et nordisk perspektiv, hvor stor er konkurransekraften til den norske finansnæringen, og hvordan ser næringens framtid ut? Dette er noen av de sentrale problemstillingene Storebrand ønsker at Fafo skal belyse nærmere. Utgangspunktet er at finansnæringens rolle og betydning er lite dokumentert og dermed underkommunisert. En slik dokumentasjon og deravfølgende bevisstgjøring av næringens betydning og utviklingsmuligheter kan være av betydning for næringens videre vekst og utvikling. Denne rapporten har fire hoveddeler: beskrivelse av finansnæringens kjennetegn, betydning og samfunnsrolle, næringens indirekte virkninger i forhold til den betydning finansnæringen har for andre næringer og rollen som institusjonell eier, finansnæringen i et globalt perspektiv og betingelser for videre utvikling av næringen. Prosjektet er utført på oppdrag fra Storebrand ASA. Det er gjennomført 2 prosjektmøter med oppdragsgiver, og vi vil takke for konstruktive innspill i prosjektet fra Jan Otto Risebrobakken i Storebrand og tidligere børsdirektør Sven Arild Andersen. Prosjektet har vært ledet av forsker Geir Veland, som har forfattet rapporten sammen med forsker Bjørn Andersen. Vi takker Jon M. Hippe fra Fafo for gode bidrag i hele prosjektperioden. En takk rettes også til vår publikasjonsavdeling som har ferdiggjort manuskriptet på en utmerket måte. Forfatterne er helt og holdent ansvarlige for innholdet i rapporten, og for de feil og mangler som måtte forekomme. Oslo, januar 2008 Geir Veland, prosjektleder 5
8 6
9 Sammendrag Denne rapporten handler om finansnæringens rolle og betydning i Norge. Rapporten baserer seg på kvantitative data om finansnæringen og dens samfunnsmessige betydning og samtaleintervjuer med informanter både i og utenfor finansnæringen. Følgende temaer behandles i rapporten: kjennetegn ved og betydningen av finansnæringen, herunder næringens samfunnsrolle og direkte virkninger på sysselsetting og verdiskaping, næringens indirekte virkninger, herunder betydning for andre næringer og som institusjonell eier, finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv og betingelser for en videre utvikling av finansnæringen i framtiden. Kjennetegn, sysselsetting, verdiskaping og produktivitet Finansnæringen ivaretar og utøver viktige funksjoner i samfunnet, der næringens hovedfunksjoner omfatter kapitalformidling, kapitalforvaltning og risikoavlastning. Ved utgangen av 2006 sysselsatte finansnæringen cirka arbeidstakere. Sysselsettingen har siden 2000 vært relativt stabil, mens verdiskapingen i løpende priser har vist en vekst på nesten 80 prosent i denne 6-årsperioden og utgjorde i 2006 litt over 71 milliarder kroner. Produktiviteten, målt som verdiskaping per utførte timeverk, økte i samme periode med 80 prosent, fra 510 kroner per time i 2000 til 918 kroner i Gjennomsnittlig for fastlands-norge ligger verdiskapingen på 410 kroner per timeverk. Dette vil si at finansnæringen i forhold til gjennomsnittet i privat sektor (fastlands-norge) har en verdiskaping per timeverk som er ca. 124 prosent høyere i I forhold til privat sektor samlet, dvs. inkludert oljesektoren, er verdiskapingen per timeverk 62 prosent høyere i finansnæringen. Verdiskaping per normalårsverk, som også er et produktivitetsmål, men målt etter volumendring, viser også en betydelig vekst i finansnæringen, cirka 53 prosent i seks-årsperioden, mens gjennomsnittet for fastlands-norge i samme periode er cirka 15 prosent. Finansnæringens samfunnsansvar Corporate Social Responsibility (CSR), eller bedriftenes samfunnsansvar, har fått økende betydning i den norske finansnæringen de senere år. Næringen har vært katalysator og viktigste drivkraft for utviklingen av CSR i Norge, og av enkeltinstitusjoner er det KLP, DnB NOR og særlig Storebrand som er ledende innen CSR og samfunns- 7
10 ansvarlige investeringer (SRI) både nasjonalt og internasjonalt, som kan trekkes fram. Også innen sparebanknæringen er CSR gitt økende oppmerksomhet. Den såkalte «Terra-saken» har vist at omdømmerisiko i sin ytterste konsekvens kan bety liv eller død for enkeltinstitusjoner og kan samtidig skade en hel nærings omdømme og tillit. Finansnæringens indirekte virkninger Finansnæringen har en betydelig indirekte virkning på sysselsetting og verdiskaping i andre næringer, primært gjennom næringens kjerneaktivitet (kapitaltilførsel, lånevirksomhet, rådgivning, betaingsformidling osv.), men også gjennom kjøp av varer og tjenester. I tillegg får det offentlige skatteinntekter både fra virksomhetene og fra de ansatte. McKinsey (2007) har beregnet at én arbeidsplass i finansnæringen skaper ytterligere to arbeidsplasser i andre næringer. Dersom dette legges til grunn, innebærer det at den norske finansnæringen samlet skaper om lag arbeidsplasser i Norge. Finansnæringen har gjennom sin kjernevirksomhet også en viktig funksjon som kunnskaps- og kompetanseoverfører til andre næringer. Finansnæringen som institusjonell eier Finansnæringen har utviklet seg til å bli en betydelig institusjonell eier i norske og utenlandske selskaper, og den har også på dette området vært den avgjørende drivkraften bak introduksjon og utøvelse av nye normer for Corporate Governance eller eierstyring i Norge. Mens samfunnsansvar mer er å oppfatte som en selvpålagt begrensning av moralsk forpliktende handlinger, er eierstyring neppe lenger noe som kan oppfattes som en frivillig sak for de store børsnoterte selskapene. Finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv Den norske finansnæringen har en noe lavere verdiskaping per timeverk (produktivitet) enn den danske finansnæringen, men betydelig høyere enn den svenske. Produktivitetsveksten er imidlertid sterkest i Norge og svakest i Sverige. Både strukturelle forskjeller, effektivitetsforskjeller og forskjeller i grad av overveltning av verdiskaping til kundene kan være medvirkende årsaker til at den svenske finansnæringen synes å ha en betydelig lavere produktivitet enn den norske og danske. Yen (2007) rangerer 50 finansielle sentra rundt om i verden, basert på både strukturelle/instrumentelle faktorer og respondentundersøkelser, og rangerer Oslo på 37. plass av de 50. København havner på plassen bak Oslo, mens Stockholm rangeres på 8
11 26. plass. Av de nordiske hovedstedene gis Oslo imidlertid det største potensialet for å bedre plasseringen. Svenske myndigheter og den svenske finansnæringen samarbeider for å videreutvikle Stockholm som et nordisk og nord-europeisk finanssenter, blant annet gjennom prosjektet «Finansplats Stockholm». Norge og Danmark kan ikke vise til tilsvarende satsing. Betingelser for utvikling av finansnæringen Aktører både innenfor og utenfor finansnæringen, det vil si representanter fra ulike finansinstitusjoner, organisasjoner og offentlige myndigheter, er intervjuet om ulike forhold knyttet til status og framtidsbilde for finansnæringen i Norge, og ut fra en vurdering av disse beskrives veien videre for den finansnæringen på noen områder: Selv om næringen har visse behov for endringer i regelverket, særlig knyttet til kapitaldeknings- og solvenskrav og mulighet for etablering og markedsføring av hedgefond, synes ikke næringen å være særlig misfornøyd med selve rammeverket. Næringen er imidlertid ikke fornøyd med regelverkshåndteringen og måten myndighetene kommuniserer med næringen på, og den ønsker en mer åpen og forpliktende dialog mellom næring og myndighetene, med vekt på å få til en bedre kobling mellom næringsutvikling og regulator- og tilsynsfunksjonen og hvordan den norske finansnæringen kan videreutvikles innenfor et samspill mellom myndighet og næring. En kontinuerlig satsing på og vektlegging av å ivareta og øke næringens omdømme og tillit er nødvendig for næringens videre vekst og utvikling. Terra-saken illustrerer hvor dramatiske konsekvenser avvik fra hva man definerer som et godt samfunnsansvar, kan føre til, ikke bare for den enkelte institusjon, men for hele finansnæringen. Denne rapporten dokumenterer finansnæringens betydning i det norske samfunnet, både direkte og indirekte. Denne betydningen er i høy grad underkommunisert, noe som illustreres av det faktum at næringen i liten grad, sett i et historisk perspektiv, ikke har vært betraktet som en næring som skaper verdier, men snarere som en «støttenæring» for andre næringer. Næringen må derfor bli flinkere til å få fram et slikt budskap. Flere norske finansinstitusjoner har særlige kunnskaper om og satser spesielt innenfor spesifikke næringsområder. Dette gjelder i særlig grad områder som shipping, havbruk og energi, samt forsikring av skip. En slik nisjesatsing bør kunne videreutvikles med sikte på i større grad å oppnå et komparativt fortrinn internasjonalt. Norske kapitalforvaltningsmiljøer er i verdenstoppen når det gjelder SRI-investeringer og 9
12 kan videreutvikles. Oslo Børs har potensiale til å bli en attraktiv børs når det gjelder rekruttering av selskaper for notering på den norske børsen. Finansnæringen har to hovedorganisasjoner: Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen. Førstnevnte representerer forretningsbanker, forsikringsselskaper og andre institusjoner, mens sistnevnte representerer sparebankene i Norge. Med tanke på at begge organisasjonene skal representere næringsinteresser og blant annet skal arbeide for gode rammebetingelser for næringens aktører, anses det ikke for å være en optimal organisering av næringsinteressene. Finansnæringen vil oppnå større slagkraft og utgjøre en større tyngde om de to organisasjonene slås sammen. 10
13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Finansnæringen er en viktig brikke i samfunnsøkonomien, både som kapitalformidler, kapitalforvalter og risikoavlaster. Effektive betalingsformidlingsløsninger og andre produkter og tjenester utviklet gjennom nye teknologiske framskritt kan bidra til et mer effektiv næringsliv generelt. I tillegg bidrar finansnæringen til samfunnets verdiskaping og sysselsetting, både direkte og indirekte. Dette prosjektet skal gi nærmere dokumentasjon på finansnæringens omfang, betydning og posisjon i Norge. For næringen selv vil en slik dokumentasjon bidra til å skape et grunnlag for en bedre synliggjøring av næringens rolle i norsk økonomi og samfunn og skape et grunnlag for å drøfte utviklingsmuligheter i næringen. Enkeltnæringers betydning i samfunnet framheves ofte i den offentlige debatt, men slik kunnskap er i liten grad dokumentert. For både finansnæringen og andre næringer kan det derfor være strategisk viktig å framskaffe en slik dokumentasjon. Hovedmålsettingen med prosjektet har derfor vært å utvikle tilnærmingsmåter for å forstå finansnæringens samfunnsmessige rolle og i så stor grad som mulig kvantifisere (tallfeste) næringens betydning og bidrag som et grunnlag for å skissere forutsetninger for en videreutvikling av næringens posisjon i Norge. 1.2 Problemstillinger og metode Vi skal i prosjektet legge til grunn en type næringsanalyse som skal gi kunnskap om finansnæringens omfang og betydning, etter modellen vist i figur 2.1. (se neste side). 11
14 Figur 1.1 Skjematisk framstilling av analysemodell Med utgangspunkt i denne modellen skisserer vi følgende problemstillinger: 1. Finansnæringens direkte virkninger De direkte virkningene er typiske parametre som sysselsetting verdiskaping skattevirkninger Dette er størrelser som vil vise hvor «stor» næringen er i forhold til totaltall for landet samlet og bidrag til den samlede verdiskapingen, samt bidrag til det offentliges skatteinntekter. Rapporten presenterer også data som viser og sammenligner finansnæringen med et utvalg andre næringer og totalt for privat sektor, når det gjelder hvor store verdier som genereres i forhold til sysselsetting og utførte timeverk. Slike sammenligninger viser om finansnæringen skiller seg ut sammenlignet med andre næringer i Norge, og hvilken verdiskaping næringen bidrar med. Rapporten har også et nordisk perspektiv, ved å se om det er forskjeller mellom nordiske land (Norge, Sverige og Danmark) i sysselsetting og ulike verdiskapingsfaktorer. I tilknytning til presentasjonen av tallstørrelser som skal uttrykke produktivitets- eller verdiskapingsrelasjoner, drøftes enkelte problemstillinger knyttet til hvordan slike «produktivitetstall» kan og bør brukes. I dette prosjektet har vi sett bort fra kvantifisering av skattevirkninger. 2. Kjennetegn ved finansnæringen I forlengelsen av en beskrivelse av næringens sysselsetting og verdiskaping har vi sett nærmere på ulike kjennetegn ved finansnæringens samfunnsmessige rolle: Hvem jobber der, hvilken utdanning har de, hvordan er kjønnssammensetningen, hvordan 12
15 er avtale- og organisasjonsforholdene, og hvordan utøver næringen samfunnsansvar. Denne analysen omfatter: Kompetanse - utdanningsnivå Kjønn- og alderssammensetning Organisasjonsforhold Lønns- og avtaleforhold Corporate Social Responsibility (CSR) og utøvelse av samfunnsansvar Ambisjonen er at problemstillingen skal gi en relativt bred beskrivelse av forhold knyttet til den «interne» strukturen i finansnæringen, med andre ord et bilde av den norske finansnæringen. Utover de direkte virkningene beskrevet i punkt 1, har enhver næringsaktivitet betydning for andre næringer eller virksomheter og for samfunnet som helhet. Dette har vi valgt å kalle: 3. Finansnæringens indirekte virkninger De indirekte virkningene er det knyttet større metodiske utfordringer til med hensyn til dokumentasjon og kvantifisering. Slike effekter inkluderer på den ene siden de virkningene finansnæringen skaper overfor «sekundære» virksomheter som ikke har finans som kjerneaktivitet, i form av kjøp av varer og tjenester, og på den annen side virkninger av at ansatte i finansnæringen (samt i virksomheter som leverer varer og tjenester til finansnæringen) kjøper varer og tjenester. I tillegg, og kanskje viktigst, bidrar næringen også gjennom eksempelvis lån og finansiering til sysselsetting og verdiskaping i andre næringer. Videre har finansnæringen i forhold til andre næringer samfunnsmessig virkning gjennom forvaltning av kapital og dermed som en betydelig institusjonell eier. Næringens rolle som forvalter av pensjonsfond og de institusjonelle eiernes betydning i forhold til et samlet norsk eierskap er dermed viktig, herunder hvordan dette utøves. I vår «modell» vil eierskap og utøvelse av denne være en direkte virkning, men vi har valgt å omtale og drøfte denne problemstillingen som en indirekte virkning. I rapporten forsøker vi ikke å kvantifisere de indirekte virkningene og den betydning finansnæringen har overfor andre næringer og for samfunnet generelt. Vi vil presentere og drøfte de mest sentrale problemstillingene. 13
16 Betingelser for utvikling av finansnæringen Det er mange aktører som har betydning for finansnæringen, enten som påvirker eller beslutningstaker knyttet til de rammebetingelser som næringens skal drive virksomheten etter, eller som meningsytrere eller høringsinstanser i viktige finanspolitiske saker. En viktig del av dette prosjektet har vært å kartlegge sentrale forutsetninger for en videre utvikling av finansnæringens rolle i samfunnet. Dette er gjort ved å intervjue sentrale aktører i og rundt finansnæringen i Norge. I intervjuene har vi forsøkt å få fram de viktigste driverne for utvikling av finansnæringen slik disse aktørene ser det. Aktører som er intervjuet, spenner fra storingspolitikere, tilsynsmyndighet, virksomheter i næringen (innenfor bank, forsikring og kapitalforvaltning), interesseorganisasjoner, til arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner utenfor finansnæringen. 14
17 2 Finansnæringen i Norge kjennetegn og betydning 2.1 Om finansnæringen Finansnæringen består av institusjoner som driver finansiell tjenesteyting (banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og annen finansiell tjenesteyting), forsikringsselskaper (livsforsikring og skadeforsikring) og pensjonskasser og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting (administrasjon av finansmarkeder/forsikringsmarkeder, fonds- og aksjemekling, forsikringsmekling, assurandørvirksomhet m.m). I henhold til Standard for næringsgruppering (SN2002) utgjør finanssektoren næringskodene 65, 66 og 67. Finansnæringen har flere viktige oppgaver eller roller. Bankene fungerer som kapitalformidler og formuesforvalter og tilbyr produkter og tjenester i denne forbindelse, samt økonomiske transaksjoner (betalingsformidling). Forsikringsselskapene er risikoavlastere, det vil si at de overtar risiko ved å tilby forsikring mot en premie. Forsikringsselskapene tilbyr også ulike spareprodukter, slik som pensjonssparing. Investeringsselskaper, som i hovedsak forvalter egenkapital, investerer og går aktivt inn på eiersiden i selskaper, ofte med høy risiko, i motsetning til banker og forsikringsselskaper. Forsikringsselskaper, banker og fondsselskaper utøver kapitalforvaltning i tilknytning til ulik type sparing, herunder pensjons- og aksjesparing. Finansmarkedene kan sies å ha to hovedfunksjoner i økonomien: 1 På den ene siden skal kapitalmarkedene bidra til at de ulike aktørene kan allokere ressurser over tid, og på den annen side skal de gjøre det mulig for aktørene å omfordele risiko seg imellom. I prinsippet foregår slik allokering og omfordeling gjennom handel med gjelds- og fordringsinstrumenter. Finansmarkedenes tilbudsside, det vil si verdipapirforetak, banker eller forsikringsselskaper opptrer som mellommenn i slike transaksjoner og har således en viktig rolle i verdiskapingen i økonomien. Det er derfor ikke bare de «synlige» effektene av finansnæringens virksomhet som viser hvor sentral næringen er for samfunnsøkonomien i et land. De «synlige» effektene er næringens egen sysselsetting og verdiskaping med mer, som gjenspeiles blant annet i den offentlige statistikken. De «usynlige» effektene av finansnæringens virksomhet, det vil si den betydning den har for blant annet andre næringers sysselsetting og verdiskaping, er faktorer som er 1 NOU 2000:9 15
18 vanskelige å kvantifisere, men like fullt av stor betydning. Denne problemstillingen skal vi komme tilbake til i kapittel 3. Finansnæringens vekst og utvikling er i betydelig grad avhengig av konjunktursituasjonen. Både bank og forsikring har bak seg noen gode år med solide økonomiske resultater. Dette skyldes i stor grad de gode konjunkturene og at finansbedriftenes kunder gjør det bra. Samspillet mellom finansbedriftene og deres kunder (og dermed hele samfunnsøkonomien) er av en slik karakter at når kundene gjør det bra og oppnår gode resultater, når sysselsettingen øker og husholdningenes inntekter vokser, så går det også godt for finansbedriftene. 2 Gode resultater for finansnæringen gir et godt grunnlag for å bygge opp solide buffere for å møte nedgangskonjunkturer. Samhandlingen mellom finansbedrifter og deres kunder er av svært stor betydning, ikke bare for enkeltbedrifter eller næringer, men for hele økonomien. Dermed er finansnæringen av avgjørende betydning for samfunnets utvikling. Samfunnets utvikling er på den annen side også avgjørende for finansnæringens muligheter. I forhold til mange andre eksportorienterte virksomheter er finansnæringen vevet inn i en nasjonal samfunnsøkonomisk og politisk sammenheng. Finansnæringen har vært gjennom en rivende utvikling siden bankkrisen tidlig på 90-tallet, med betydelige strukturelle endringer og tilpasninger (blant annet betydelig innslag av statlig eierskap), produktutvikling, teknologiutvikling, kostnadskutt og effektivisering og så videre. Næringen spiller også en sentral rolle når det gjelder samfunnsøkonomiske begreper og relasjoner, slik som lønnsdannelse, eierskap og samspill med offentlige myndigheter. Vi har intervjuet sentrale aktører i og utenfor finansnæringen om hvordan de vurderer finansnæringens rolle i samfunnet, og i det etterfølgende redegjør vi for hva som særlig framheves når næringens rolle beskrives, og som det er en felles forståelse av hos de som er intervjuet. Utover at finansnæringen er en viktig næring som bidrar med betydelig verdiskaping, og at denne er undervurdert, er det særlig to forhold næringen selv trekker fram. Dette gjelder for det første forståelsen av finansnæringen som en av de viktigste kompetansenæringene i Norge, fordi den bidrar til en generell kompetanseutvikling og kunnskapsbygging i landet. For det andre den betydningen finansnæringen har som en viktig del av andre deler av næringslivets og privatpersoners organisering av sin økonomiske hverdag og trygghet. Finansnæringen betraktes som selve blodomløpet i økonomien, som ikke kan fungere uten muligheter for omfordeling av risiko og sparing. Videre er det i næringen utviklet effektive og trygge betalingsløsninger. På dette området har det vært en enorm utvikling de siste årene, og det er ingen penger som blir borte i betalingssystemet. 2 Etter Gunn Wærsteds tale til FNHs årsmøte
19 Kredittformidling er en viktig funksjon. Mye av sparekapitalen allokeres gjennom kredittfunksjonen, og næringen er sentral når det gjelder å ivareta denne rollen på en god måte. En viktig oppgave i denne forbindelse er å sørge for at kreditten kommer de beste prosjektene til gode. De krav som næringens aktører stiller til sine låntakere, bidrar til at disse lettere håndterer kapitalen og investeringene profesjonelt og rasjonelt. Finansnæringen er derfor en viktig forutsetning for andre næringers vekst gjennom kredittfunksjonen og rådgivningsfunksjonen og dermed også for kompetanse- og kunnskapsutvikling, både i næringslivet og hos privatpersoner og husholdninger. Politikerne peker på finansnæringen som en viktig næring som har stor betydning ved at den sysselsetter mange personer. Næringens anses for å være en premissleverandør for økonomisk vekst både i egen og andre næringer, også offentlig sektor. Muligheten for lånefinansiering av nye prosjekter i næringslivet og tilbudet og kvaliteten på lån er av største viktighet. Tilbudet av og kvaliteten på alle typer produkter og tjenester er viktig og har betydning blant annet for hvordan næringen framstår. Oppfatningen er at næringen er rimelig profesjonelle på dette. Finansnæringen har et viktig samfunnsansvar gjennom å sikre kundene tilgang til produkter de selger uansett hvor i landet kundene bor. Produktene skal være trygge, kostnadene lette å få oversikt over og risikoen skal være synlig. Næringens aktører har også et ansvar for at kundene ikke ender opp med produkter de ikke har mulighet til å betale for, for eksempel ved at det gis for store lån, ved at kundene kjøper produkter de ikke har behov for, eller overforsikrer seg fordi de ikke får adekvat informasjon. Det gis samtidig mange eksempler på at næringen er gode til dette, men det finnes også eksempler på at noe av baksiden av produktene er underkommunisert, og at dette kan lede svake personer opp i problemer. Næringen har et betydelig samfunnsansvar, er i stor grad bevisst på dette og gjør en god jobb, men man ser også eksempler på det motsatte. 2.2 Finansnæringens direkte virkninger Innledning Finansnæringen består av tre «hovedbransjer», slik de er definert i standard for næringsgruppering: finansiell tjenesteyting, forsikringsselskaper og pensjonskasser og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting. I dette avsnittet presenterer vi datamateriale som viser nivå og utvikling i sysselsetting og verdiskaping i finansnæringen i perioden Tallmaterialet skal dokumentere den direkte virkningen finansnæringen har i Norge. I modellen vist i figur 2.1 er dette markert med uthevet tekst. 17
20 Figur 2.1 Skjematisk framstilling av analysemodell Sysselsetting Per utgangen av 2006 hadde i finansnæringen i Norge totalt sysselsatte (tabell 2.1). Dette er en nedgang fra sysselsatte i 2000, det vil si en nedgang på 0,9 prosent. Som i andre næringer økte sysselsettingen fra 2005 til 2006, og for finansnæringen er denne økningen på 2,4 prosent. Som vi ser av tabell 2.1, økte sysselsettingen for menn i perioden (3,7 prosent), mens den gikk ned for kvinner (5,1 prosent). Av byene i Norge er det klart flest sysselsatte i finansnæringen i Oslo, med sine sysselsatte i 2006, dernest følger Bergen med sysselsatte, Trondheim med og Stavanger med sysselsatte. Ser vi på sysselsettingsfordelingen mellom de fire største byene i Norge, er nedgangen i Oslo på 5,7 prosent samlet, omtrent uendret for menn og nesten 12 prosent for kvinner. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen i finansnæringen i Oslo med hele 5,8 prosent (noe over personer). Økningen er størst for menn, med 7,2 prosent. I de tre andre byene har sysselsettingen økt de siste fem årene. I prosent er økningen betydelig, fra 11,6 til 32,2 prosent, men økningen er fra et relativt lavt sysselsettingsnivå. Bergen har omtrent dobbelt så mange sysselsatte innen finanssektoren som Trondheim og mer enn tre ganger så mange som Stavanger. Sysselsettingsveksten er imidlertid klart sterkest i Stavanger og har i perioden økt med 32,2 prosent. Målt i forhold til antall sysselsatte er finansnæringen en liten næring sammenlignet med antall sysselsatte i privat sektor. Sysselsettingen i finansnæringen utgjorde i ,06 prosent av den samlede sysselsettingen i privat sektor (tabell 2.2). I 2006 var denne andelen redusert med 2,9 prosent til 2,97 prosent. Nedgangen er størst for kvinner. Mens det i 2000 var en overvekt av kvinner i finansnæringen i forhold til menn, 52,3 mot 47,7 prosent, er det per 2006 omtrent like mange menn som kvinner. Forskjellen er i disse årene redusert med 4,6 prosentpoeng til omtrent 0. Det er interessant å merke seg at andelen eldre arbeidstakere øker, både for kvinner og menn. Fra 2000 til 2006 økte sysselsettingsandelen til aldersgruppen år fra 8,2 til 10,7 prosent for menn og fra 8,1 til 9,8 prosent for kvinner. 18
21 Tabell 2.1 Sysselsetting i finansnæringen i perioden Per 4. kvartal Endring Endring Totalt ,4-0,9 Menn ,3 3,7 Kvinner ,6-5,1 Oslo ,8-5,7 Menn ,2 0,0 Kvinner ,3-11,6 Bergen ,8 11,6 Menn ,3 11,4 Kvinner ,2 11,7 Stavanger ,2 32,2 Menn ,8 40,4 Kvinner ,5 25,4 Trondheim ,6 17,4 Menn ,9 24,8 Kvinner ,4 10,4 Kilde: SSB Tabell 2.2 Sysselsetting i finansnæringen i prosent av samlet sysselsetting i privat sektor* Endring Totalt 3,06 3,06 3,05 3,03 3,02 2,99 2,97-2,9 *Inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende Sysselsettingen i finansnæringen har vært, og er, klart størst innen sektoren finansiell tjenesteyting, det vil si banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og annen finansiell tjenesteyting. Av de personene som var sysselsatt i næringen i 2006, arbeidet vel innen finansiell tjenesteyting. Sett i forhold til 2000 er dette en nedgang på nesten 5 prosent. Nedgang i sysselsettingen har det også vært innen forsikring og pensjonsfond. I prosent er nedgangen hele 14,3 prosent, fra i 2000 til i Vi ser imidlertid en markert økning i sysselsettingen innen hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, som inkluderer administrasjon av finansmarkeder/forsikringsmarkeder, fonds- og aksjemekling, forsikringsmekling, assurandørvirksomhet med mer. Mens personer arbeidet innen denne sektoren i 2000, økte dette tallet til personer i 2006, det vil si en økning på mer enn 55 prosent. 19
VERDISKAPINGSANALYSE
NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerVERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout
VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer
DetaljerJoachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping
Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli
DetaljerStø kurs i urolig marked
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerPRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999
PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
Detaljer3. Kvinners og menns lønn
3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerFortsatt solid utvikling for Fokus Bank
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerHvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?
Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende
DetaljerFra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå.
1 2 Det er mer enn 1600 foretak registrert på næringskoder knyttet til finanssektoren Sysselsettingen i sektoren skjer i de 165 foretakene De fleste ansatte jobber i storbyene. Finanssektoren utgjør 2.4%
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerSterk vekst gir tidenes resultat
FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE
DetaljerSolid utvikling for Fokus Bank
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerSolid vekst og økte avsetninger
Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerVerdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011
Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE
DetaljerVERDISKAPNINGSANALYSE
VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerKvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK
Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerTEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene
ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerSolid drift og styrket innskuddsdekning
F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene
DetaljerJoachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital
Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerFINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO
FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerARGENTUM. kraftfullt eierskap
ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerAKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD
AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
DetaljerIT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge
IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i
DetaljerFORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO
FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018
ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. kvartal 2018 1 Nøkkeltall 1. kvartal * Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2018 2017 2018 2017 2018 2017 Netto renteinntekter ** 1,67 % 1,56 % 1,60 % 1,65 % 1,70
DetaljerRegnskapsanalyse Bransjer og Geografi
Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerPresentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013
Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013 Egil Meland, adm. banksjef Kristin M Skinstad, banksjef økonomi og finans Hensikt Modum Sparebank skal Skape verdier i sitt markedsområdet Visjon Modum
DetaljerOppsummering første halvår 2012. Utmerkelser
Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Oppsummering første halvår 2012 Driftsresultat 106 millioner NOK Positiv inntektsutvikling Økt satsning på utlån til bil og bolig : Porteføljevekst på 1,4
Detaljer«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen
«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og
Detaljer1. KVARTALSRAPPORT 2003
1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.
DetaljerRESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015
Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerFINANSIELL STABILITET 2016
FINANSIELL STABILITET 16 KATRINE GODDING BOYE PROSJEKTDIREKTØR FINANSIELL STABILITET. JANUAR 17 FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE Rammeverk for risikovurderinger Skille mellom trigger(e) og sårbarhet Trigger:
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerTrender og forventninger til distribusjon av bankprodukter
Trender og forventninger til distribusjon av bankprodukter Cicero seminar, 4. februar 203 Direktør Jan Digranes, Finans Norge 4.02.203 Disposisjon Finansnæringen i samfunnet Trender Forventninger Utfordringer
DetaljerSykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder
40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015
ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).
DetaljerMarkedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerKvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal
Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.
DetaljerSkiftende skydekke på Vestlandet
RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017
ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. halvår 2017 1 Nøkkeltall 1. halvår i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2017 2016 2017 2016 2017 2016 Netto renteinntekter
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerRegionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner
Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017
ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 3. kvartal 2017 1 Nøkkeltall 3. kvartal i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2017 2016 2017 2016 2017 2016 Netto renteinntekter
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerØkt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012
Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerRESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans
Q4 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Året Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner 28,7 (24,7) Kostnadsgrad
DetaljerDine penger. Våre hoder.
Dine penger. Våre hoder. R e s u ltat r a p p o r t F ø r s t e k va r ta l 2 0 0 6 Fokus Bank består i denne sammenheng av de akt iv iteter som inngår i Danske Banks bankakt iv iteter i Norge. Hoveddelen
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerNorsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010
2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerFINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015
FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 En høyproduktiv næring Finansbedriftene har
Detaljer1. Beskrivelse av totalpopulasjonen
20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole
DetaljerFakta om norsk byggevarehandel
HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral
DetaljerKundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013
Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerKvartalsrapport
31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.
DetaljerAksjestatistikk Andre kvartal Året 2017 Privatpersoner som eier aksjer ÅRET 2017 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER
Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 ÅRET 2017 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER Nordmenn eier aksjer for mer enn 100 milliarder kroner på Oslo Børs. Vi har aldri eid større verdier. Ved utgangen av 2017 eide
DetaljerEt godt underliggende resultat for bankdriften
F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen
Detaljerrapport 1. kvartal BN Boligkreditt
rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning
Detaljer