Geir Veland og Bjørn Andersen. Finansnæringen i Norge. Betydning, omfang og utviklingsmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geir Veland og Bjørn Andersen. Finansnæringen i Norge. Betydning, omfang og utviklingsmuligheter"

Transkript

1 Geir Veland og Bjørn Andersen Finansnæringen i Norge Betydning, omfang og utviklingsmuligheter

2

3 Geir Veland og Bjørn Andersen Finansnæringen i Norge Betydning, omfang og utviklingsmuligheter Fafo-rapport 2008:01

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Problemstillinger og metode Finansnæringen i Norge kjennetegn og betydning Om finansnæringen Finansnæringens direkte virkninger Kjennetegn ved finansnæringens samfunnsrolle Finansnæringens indirekte virkninger Innledning Finansnæringens betydning for andre næringer Andre ringvirkninger Finansnæringen som institusjonell eier Finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv Innledning Finansnæringen i Sverige, Danmark og Norge strukturelle kjennetegn Verdiskaping og sysselsetting Globalisering og internasjonalisering finansielle sentra Den nordiske finansnæringen hva gjøres? Betingelser for utvikling av finansnæringen Innledning Rammevilkår Innovasjon og kundebehandling Finansnæringen i tiden framover Oppsummering av aktørintervjuene

6 6 Hva nå? En oppsummering og sentrale parametre for utvikling av finansnæringen Den norske finansnæringen en oppsummering Hva nå? Litteratur Vedlegg 1 Nærmere om trender og utfordringer i norsk kapitalforvaltning Vedlegg

7 Forord Finansnæringen har en viktig og sentral funksjon som kapitalformidler, risikoavlaster og kapitalforvalter i samfunnet. Den ivaretar oppgaver og funksjoner som er nødvendige for at samfunnsmaskineriet skal fungere best mulig effektivt. Finansnæringen har derigjennom en viss betydning for både sysselsetting og verdiskaping i økonomien, både direkte og indirekte. Hvor stor er finansnæringen i Norge, hvor mange sysselsetter den, og hvor stor er den direkte verdiskapingen som følge av næringens virksomhet? Hva betyr den for andre næringer? Hvor produktiv er næringen i et nordisk perspektiv, hvor stor er konkurransekraften til den norske finansnæringen, og hvordan ser næringens framtid ut? Dette er noen av de sentrale problemstillingene Storebrand ønsker at Fafo skal belyse nærmere. Utgangspunktet er at finansnæringens rolle og betydning er lite dokumentert og dermed underkommunisert. En slik dokumentasjon og deravfølgende bevisstgjøring av næringens betydning og utviklingsmuligheter kan være av betydning for næringens videre vekst og utvikling. Denne rapporten har fire hoveddeler: beskrivelse av finansnæringens kjennetegn, betydning og samfunnsrolle, næringens indirekte virkninger i forhold til den betydning finansnæringen har for andre næringer og rollen som institusjonell eier, finansnæringen i et globalt perspektiv og betingelser for videre utvikling av næringen. Prosjektet er utført på oppdrag fra Storebrand ASA. Det er gjennomført 2 prosjektmøter med oppdragsgiver, og vi vil takke for konstruktive innspill i prosjektet fra Jan Otto Risebrobakken i Storebrand og tidligere børsdirektør Sven Arild Andersen. Prosjektet har vært ledet av forsker Geir Veland, som har forfattet rapporten sammen med forsker Bjørn Andersen. Vi takker Jon M. Hippe fra Fafo for gode bidrag i hele prosjektperioden. En takk rettes også til vår publikasjonsavdeling som har ferdiggjort manuskriptet på en utmerket måte. Forfatterne er helt og holdent ansvarlige for innholdet i rapporten, og for de feil og mangler som måtte forekomme. Oslo, januar 2008 Geir Veland, prosjektleder 5

8 6

9 Sammendrag Denne rapporten handler om finansnæringens rolle og betydning i Norge. Rapporten baserer seg på kvantitative data om finansnæringen og dens samfunnsmessige betydning og samtaleintervjuer med informanter både i og utenfor finansnæringen. Følgende temaer behandles i rapporten: kjennetegn ved og betydningen av finansnæringen, herunder næringens samfunnsrolle og direkte virkninger på sysselsetting og verdiskaping, næringens indirekte virkninger, herunder betydning for andre næringer og som institusjonell eier, finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv og betingelser for en videre utvikling av finansnæringen i framtiden. Kjennetegn, sysselsetting, verdiskaping og produktivitet Finansnæringen ivaretar og utøver viktige funksjoner i samfunnet, der næringens hovedfunksjoner omfatter kapitalformidling, kapitalforvaltning og risikoavlastning. Ved utgangen av 2006 sysselsatte finansnæringen cirka arbeidstakere. Sysselsettingen har siden 2000 vært relativt stabil, mens verdiskapingen i løpende priser har vist en vekst på nesten 80 prosent i denne 6-årsperioden og utgjorde i 2006 litt over 71 milliarder kroner. Produktiviteten, målt som verdiskaping per utførte timeverk, økte i samme periode med 80 prosent, fra 510 kroner per time i 2000 til 918 kroner i Gjennomsnittlig for fastlands-norge ligger verdiskapingen på 410 kroner per timeverk. Dette vil si at finansnæringen i forhold til gjennomsnittet i privat sektor (fastlands-norge) har en verdiskaping per timeverk som er ca. 124 prosent høyere i I forhold til privat sektor samlet, dvs. inkludert oljesektoren, er verdiskapingen per timeverk 62 prosent høyere i finansnæringen. Verdiskaping per normalårsverk, som også er et produktivitetsmål, men målt etter volumendring, viser også en betydelig vekst i finansnæringen, cirka 53 prosent i seks-årsperioden, mens gjennomsnittet for fastlands-norge i samme periode er cirka 15 prosent. Finansnæringens samfunnsansvar Corporate Social Responsibility (CSR), eller bedriftenes samfunnsansvar, har fått økende betydning i den norske finansnæringen de senere år. Næringen har vært katalysator og viktigste drivkraft for utviklingen av CSR i Norge, og av enkeltinstitusjoner er det KLP, DnB NOR og særlig Storebrand som er ledende innen CSR og samfunns- 7

10 ansvarlige investeringer (SRI) både nasjonalt og internasjonalt, som kan trekkes fram. Også innen sparebanknæringen er CSR gitt økende oppmerksomhet. Den såkalte «Terra-saken» har vist at omdømmerisiko i sin ytterste konsekvens kan bety liv eller død for enkeltinstitusjoner og kan samtidig skade en hel nærings omdømme og tillit. Finansnæringens indirekte virkninger Finansnæringen har en betydelig indirekte virkning på sysselsetting og verdiskaping i andre næringer, primært gjennom næringens kjerneaktivitet (kapitaltilførsel, lånevirksomhet, rådgivning, betaingsformidling osv.), men også gjennom kjøp av varer og tjenester. I tillegg får det offentlige skatteinntekter både fra virksomhetene og fra de ansatte. McKinsey (2007) har beregnet at én arbeidsplass i finansnæringen skaper ytterligere to arbeidsplasser i andre næringer. Dersom dette legges til grunn, innebærer det at den norske finansnæringen samlet skaper om lag arbeidsplasser i Norge. Finansnæringen har gjennom sin kjernevirksomhet også en viktig funksjon som kunnskaps- og kompetanseoverfører til andre næringer. Finansnæringen som institusjonell eier Finansnæringen har utviklet seg til å bli en betydelig institusjonell eier i norske og utenlandske selskaper, og den har også på dette området vært den avgjørende drivkraften bak introduksjon og utøvelse av nye normer for Corporate Governance eller eierstyring i Norge. Mens samfunnsansvar mer er å oppfatte som en selvpålagt begrensning av moralsk forpliktende handlinger, er eierstyring neppe lenger noe som kan oppfattes som en frivillig sak for de store børsnoterte selskapene. Finansnæringen i et nordisk og internasjonalt perspektiv Den norske finansnæringen har en noe lavere verdiskaping per timeverk (produktivitet) enn den danske finansnæringen, men betydelig høyere enn den svenske. Produktivitetsveksten er imidlertid sterkest i Norge og svakest i Sverige. Både strukturelle forskjeller, effektivitetsforskjeller og forskjeller i grad av overveltning av verdiskaping til kundene kan være medvirkende årsaker til at den svenske finansnæringen synes å ha en betydelig lavere produktivitet enn den norske og danske. Yen (2007) rangerer 50 finansielle sentra rundt om i verden, basert på både strukturelle/instrumentelle faktorer og respondentundersøkelser, og rangerer Oslo på 37. plass av de 50. København havner på plassen bak Oslo, mens Stockholm rangeres på 8

11 26. plass. Av de nordiske hovedstedene gis Oslo imidlertid det største potensialet for å bedre plasseringen. Svenske myndigheter og den svenske finansnæringen samarbeider for å videreutvikle Stockholm som et nordisk og nord-europeisk finanssenter, blant annet gjennom prosjektet «Finansplats Stockholm». Norge og Danmark kan ikke vise til tilsvarende satsing. Betingelser for utvikling av finansnæringen Aktører både innenfor og utenfor finansnæringen, det vil si representanter fra ulike finansinstitusjoner, organisasjoner og offentlige myndigheter, er intervjuet om ulike forhold knyttet til status og framtidsbilde for finansnæringen i Norge, og ut fra en vurdering av disse beskrives veien videre for den finansnæringen på noen områder: Selv om næringen har visse behov for endringer i regelverket, særlig knyttet til kapitaldeknings- og solvenskrav og mulighet for etablering og markedsføring av hedgefond, synes ikke næringen å være særlig misfornøyd med selve rammeverket. Næringen er imidlertid ikke fornøyd med regelverkshåndteringen og måten myndighetene kommuniserer med næringen på, og den ønsker en mer åpen og forpliktende dialog mellom næring og myndighetene, med vekt på å få til en bedre kobling mellom næringsutvikling og regulator- og tilsynsfunksjonen og hvordan den norske finansnæringen kan videreutvikles innenfor et samspill mellom myndighet og næring. En kontinuerlig satsing på og vektlegging av å ivareta og øke næringens omdømme og tillit er nødvendig for næringens videre vekst og utvikling. Terra-saken illustrerer hvor dramatiske konsekvenser avvik fra hva man definerer som et godt samfunnsansvar, kan føre til, ikke bare for den enkelte institusjon, men for hele finansnæringen. Denne rapporten dokumenterer finansnæringens betydning i det norske samfunnet, både direkte og indirekte. Denne betydningen er i høy grad underkommunisert, noe som illustreres av det faktum at næringen i liten grad, sett i et historisk perspektiv, ikke har vært betraktet som en næring som skaper verdier, men snarere som en «støttenæring» for andre næringer. Næringen må derfor bli flinkere til å få fram et slikt budskap. Flere norske finansinstitusjoner har særlige kunnskaper om og satser spesielt innenfor spesifikke næringsområder. Dette gjelder i særlig grad områder som shipping, havbruk og energi, samt forsikring av skip. En slik nisjesatsing bør kunne videreutvikles med sikte på i større grad å oppnå et komparativt fortrinn internasjonalt. Norske kapitalforvaltningsmiljøer er i verdenstoppen når det gjelder SRI-investeringer og 9

12 kan videreutvikles. Oslo Børs har potensiale til å bli en attraktiv børs når det gjelder rekruttering av selskaper for notering på den norske børsen. Finansnæringen har to hovedorganisasjoner: Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen. Førstnevnte representerer forretningsbanker, forsikringsselskaper og andre institusjoner, mens sistnevnte representerer sparebankene i Norge. Med tanke på at begge organisasjonene skal representere næringsinteresser og blant annet skal arbeide for gode rammebetingelser for næringens aktører, anses det ikke for å være en optimal organisering av næringsinteressene. Finansnæringen vil oppnå større slagkraft og utgjøre en større tyngde om de to organisasjonene slås sammen. 10

13 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Finansnæringen er en viktig brikke i samfunnsøkonomien, både som kapitalformidler, kapitalforvalter og risikoavlaster. Effektive betalingsformidlingsløsninger og andre produkter og tjenester utviklet gjennom nye teknologiske framskritt kan bidra til et mer effektiv næringsliv generelt. I tillegg bidrar finansnæringen til samfunnets verdiskaping og sysselsetting, både direkte og indirekte. Dette prosjektet skal gi nærmere dokumentasjon på finansnæringens omfang, betydning og posisjon i Norge. For næringen selv vil en slik dokumentasjon bidra til å skape et grunnlag for en bedre synliggjøring av næringens rolle i norsk økonomi og samfunn og skape et grunnlag for å drøfte utviklingsmuligheter i næringen. Enkeltnæringers betydning i samfunnet framheves ofte i den offentlige debatt, men slik kunnskap er i liten grad dokumentert. For både finansnæringen og andre næringer kan det derfor være strategisk viktig å framskaffe en slik dokumentasjon. Hovedmålsettingen med prosjektet har derfor vært å utvikle tilnærmingsmåter for å forstå finansnæringens samfunnsmessige rolle og i så stor grad som mulig kvantifisere (tallfeste) næringens betydning og bidrag som et grunnlag for å skissere forutsetninger for en videreutvikling av næringens posisjon i Norge. 1.2 Problemstillinger og metode Vi skal i prosjektet legge til grunn en type næringsanalyse som skal gi kunnskap om finansnæringens omfang og betydning, etter modellen vist i figur 2.1. (se neste side). 11

14 Figur 1.1 Skjematisk framstilling av analysemodell Med utgangspunkt i denne modellen skisserer vi følgende problemstillinger: 1. Finansnæringens direkte virkninger De direkte virkningene er typiske parametre som sysselsetting verdiskaping skattevirkninger Dette er størrelser som vil vise hvor «stor» næringen er i forhold til totaltall for landet samlet og bidrag til den samlede verdiskapingen, samt bidrag til det offentliges skatteinntekter. Rapporten presenterer også data som viser og sammenligner finansnæringen med et utvalg andre næringer og totalt for privat sektor, når det gjelder hvor store verdier som genereres i forhold til sysselsetting og utførte timeverk. Slike sammenligninger viser om finansnæringen skiller seg ut sammenlignet med andre næringer i Norge, og hvilken verdiskaping næringen bidrar med. Rapporten har også et nordisk perspektiv, ved å se om det er forskjeller mellom nordiske land (Norge, Sverige og Danmark) i sysselsetting og ulike verdiskapingsfaktorer. I tilknytning til presentasjonen av tallstørrelser som skal uttrykke produktivitets- eller verdiskapingsrelasjoner, drøftes enkelte problemstillinger knyttet til hvordan slike «produktivitetstall» kan og bør brukes. I dette prosjektet har vi sett bort fra kvantifisering av skattevirkninger. 2. Kjennetegn ved finansnæringen I forlengelsen av en beskrivelse av næringens sysselsetting og verdiskaping har vi sett nærmere på ulike kjennetegn ved finansnæringens samfunnsmessige rolle: Hvem jobber der, hvilken utdanning har de, hvordan er kjønnssammensetningen, hvordan 12

15 er avtale- og organisasjonsforholdene, og hvordan utøver næringen samfunnsansvar. Denne analysen omfatter: Kompetanse - utdanningsnivå Kjønn- og alderssammensetning Organisasjonsforhold Lønns- og avtaleforhold Corporate Social Responsibility (CSR) og utøvelse av samfunnsansvar Ambisjonen er at problemstillingen skal gi en relativt bred beskrivelse av forhold knyttet til den «interne» strukturen i finansnæringen, med andre ord et bilde av den norske finansnæringen. Utover de direkte virkningene beskrevet i punkt 1, har enhver næringsaktivitet betydning for andre næringer eller virksomheter og for samfunnet som helhet. Dette har vi valgt å kalle: 3. Finansnæringens indirekte virkninger De indirekte virkningene er det knyttet større metodiske utfordringer til med hensyn til dokumentasjon og kvantifisering. Slike effekter inkluderer på den ene siden de virkningene finansnæringen skaper overfor «sekundære» virksomheter som ikke har finans som kjerneaktivitet, i form av kjøp av varer og tjenester, og på den annen side virkninger av at ansatte i finansnæringen (samt i virksomheter som leverer varer og tjenester til finansnæringen) kjøper varer og tjenester. I tillegg, og kanskje viktigst, bidrar næringen også gjennom eksempelvis lån og finansiering til sysselsetting og verdiskaping i andre næringer. Videre har finansnæringen i forhold til andre næringer samfunnsmessig virkning gjennom forvaltning av kapital og dermed som en betydelig institusjonell eier. Næringens rolle som forvalter av pensjonsfond og de institusjonelle eiernes betydning i forhold til et samlet norsk eierskap er dermed viktig, herunder hvordan dette utøves. I vår «modell» vil eierskap og utøvelse av denne være en direkte virkning, men vi har valgt å omtale og drøfte denne problemstillingen som en indirekte virkning. I rapporten forsøker vi ikke å kvantifisere de indirekte virkningene og den betydning finansnæringen har overfor andre næringer og for samfunnet generelt. Vi vil presentere og drøfte de mest sentrale problemstillingene. 13

16 Betingelser for utvikling av finansnæringen Det er mange aktører som har betydning for finansnæringen, enten som påvirker eller beslutningstaker knyttet til de rammebetingelser som næringens skal drive virksomheten etter, eller som meningsytrere eller høringsinstanser i viktige finanspolitiske saker. En viktig del av dette prosjektet har vært å kartlegge sentrale forutsetninger for en videre utvikling av finansnæringens rolle i samfunnet. Dette er gjort ved å intervjue sentrale aktører i og rundt finansnæringen i Norge. I intervjuene har vi forsøkt å få fram de viktigste driverne for utvikling av finansnæringen slik disse aktørene ser det. Aktører som er intervjuet, spenner fra storingspolitikere, tilsynsmyndighet, virksomheter i næringen (innenfor bank, forsikring og kapitalforvaltning), interesseorganisasjoner, til arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner utenfor finansnæringen. 14

17 2 Finansnæringen i Norge kjennetegn og betydning 2.1 Om finansnæringen Finansnæringen består av institusjoner som driver finansiell tjenesteyting (banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og annen finansiell tjenesteyting), forsikringsselskaper (livsforsikring og skadeforsikring) og pensjonskasser og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting (administrasjon av finansmarkeder/forsikringsmarkeder, fonds- og aksjemekling, forsikringsmekling, assurandørvirksomhet m.m). I henhold til Standard for næringsgruppering (SN2002) utgjør finanssektoren næringskodene 65, 66 og 67. Finansnæringen har flere viktige oppgaver eller roller. Bankene fungerer som kapitalformidler og formuesforvalter og tilbyr produkter og tjenester i denne forbindelse, samt økonomiske transaksjoner (betalingsformidling). Forsikringsselskapene er risikoavlastere, det vil si at de overtar risiko ved å tilby forsikring mot en premie. Forsikringsselskapene tilbyr også ulike spareprodukter, slik som pensjonssparing. Investeringsselskaper, som i hovedsak forvalter egenkapital, investerer og går aktivt inn på eiersiden i selskaper, ofte med høy risiko, i motsetning til banker og forsikringsselskaper. Forsikringsselskaper, banker og fondsselskaper utøver kapitalforvaltning i tilknytning til ulik type sparing, herunder pensjons- og aksjesparing. Finansmarkedene kan sies å ha to hovedfunksjoner i økonomien: 1 På den ene siden skal kapitalmarkedene bidra til at de ulike aktørene kan allokere ressurser over tid, og på den annen side skal de gjøre det mulig for aktørene å omfordele risiko seg imellom. I prinsippet foregår slik allokering og omfordeling gjennom handel med gjelds- og fordringsinstrumenter. Finansmarkedenes tilbudsside, det vil si verdipapirforetak, banker eller forsikringsselskaper opptrer som mellommenn i slike transaksjoner og har således en viktig rolle i verdiskapingen i økonomien. Det er derfor ikke bare de «synlige» effektene av finansnæringens virksomhet som viser hvor sentral næringen er for samfunnsøkonomien i et land. De «synlige» effektene er næringens egen sysselsetting og verdiskaping med mer, som gjenspeiles blant annet i den offentlige statistikken. De «usynlige» effektene av finansnæringens virksomhet, det vil si den betydning den har for blant annet andre næringers sysselsetting og verdiskaping, er faktorer som er 1 NOU 2000:9 15

18 vanskelige å kvantifisere, men like fullt av stor betydning. Denne problemstillingen skal vi komme tilbake til i kapittel 3. Finansnæringens vekst og utvikling er i betydelig grad avhengig av konjunktursituasjonen. Både bank og forsikring har bak seg noen gode år med solide økonomiske resultater. Dette skyldes i stor grad de gode konjunkturene og at finansbedriftenes kunder gjør det bra. Samspillet mellom finansbedriftene og deres kunder (og dermed hele samfunnsøkonomien) er av en slik karakter at når kundene gjør det bra og oppnår gode resultater, når sysselsettingen øker og husholdningenes inntekter vokser, så går det også godt for finansbedriftene. 2 Gode resultater for finansnæringen gir et godt grunnlag for å bygge opp solide buffere for å møte nedgangskonjunkturer. Samhandlingen mellom finansbedrifter og deres kunder er av svært stor betydning, ikke bare for enkeltbedrifter eller næringer, men for hele økonomien. Dermed er finansnæringen av avgjørende betydning for samfunnets utvikling. Samfunnets utvikling er på den annen side også avgjørende for finansnæringens muligheter. I forhold til mange andre eksportorienterte virksomheter er finansnæringen vevet inn i en nasjonal samfunnsøkonomisk og politisk sammenheng. Finansnæringen har vært gjennom en rivende utvikling siden bankkrisen tidlig på 90-tallet, med betydelige strukturelle endringer og tilpasninger (blant annet betydelig innslag av statlig eierskap), produktutvikling, teknologiutvikling, kostnadskutt og effektivisering og så videre. Næringen spiller også en sentral rolle når det gjelder samfunnsøkonomiske begreper og relasjoner, slik som lønnsdannelse, eierskap og samspill med offentlige myndigheter. Vi har intervjuet sentrale aktører i og utenfor finansnæringen om hvordan de vurderer finansnæringens rolle i samfunnet, og i det etterfølgende redegjør vi for hva som særlig framheves når næringens rolle beskrives, og som det er en felles forståelse av hos de som er intervjuet. Utover at finansnæringen er en viktig næring som bidrar med betydelig verdiskaping, og at denne er undervurdert, er det særlig to forhold næringen selv trekker fram. Dette gjelder for det første forståelsen av finansnæringen som en av de viktigste kompetansenæringene i Norge, fordi den bidrar til en generell kompetanseutvikling og kunnskapsbygging i landet. For det andre den betydningen finansnæringen har som en viktig del av andre deler av næringslivets og privatpersoners organisering av sin økonomiske hverdag og trygghet. Finansnæringen betraktes som selve blodomløpet i økonomien, som ikke kan fungere uten muligheter for omfordeling av risiko og sparing. Videre er det i næringen utviklet effektive og trygge betalingsløsninger. På dette området har det vært en enorm utvikling de siste årene, og det er ingen penger som blir borte i betalingssystemet. 2 Etter Gunn Wærsteds tale til FNHs årsmøte

19 Kredittformidling er en viktig funksjon. Mye av sparekapitalen allokeres gjennom kredittfunksjonen, og næringen er sentral når det gjelder å ivareta denne rollen på en god måte. En viktig oppgave i denne forbindelse er å sørge for at kreditten kommer de beste prosjektene til gode. De krav som næringens aktører stiller til sine låntakere, bidrar til at disse lettere håndterer kapitalen og investeringene profesjonelt og rasjonelt. Finansnæringen er derfor en viktig forutsetning for andre næringers vekst gjennom kredittfunksjonen og rådgivningsfunksjonen og dermed også for kompetanse- og kunnskapsutvikling, både i næringslivet og hos privatpersoner og husholdninger. Politikerne peker på finansnæringen som en viktig næring som har stor betydning ved at den sysselsetter mange personer. Næringens anses for å være en premissleverandør for økonomisk vekst både i egen og andre næringer, også offentlig sektor. Muligheten for lånefinansiering av nye prosjekter i næringslivet og tilbudet og kvaliteten på lån er av største viktighet. Tilbudet av og kvaliteten på alle typer produkter og tjenester er viktig og har betydning blant annet for hvordan næringen framstår. Oppfatningen er at næringen er rimelig profesjonelle på dette. Finansnæringen har et viktig samfunnsansvar gjennom å sikre kundene tilgang til produkter de selger uansett hvor i landet kundene bor. Produktene skal være trygge, kostnadene lette å få oversikt over og risikoen skal være synlig. Næringens aktører har også et ansvar for at kundene ikke ender opp med produkter de ikke har mulighet til å betale for, for eksempel ved at det gis for store lån, ved at kundene kjøper produkter de ikke har behov for, eller overforsikrer seg fordi de ikke får adekvat informasjon. Det gis samtidig mange eksempler på at næringen er gode til dette, men det finnes også eksempler på at noe av baksiden av produktene er underkommunisert, og at dette kan lede svake personer opp i problemer. Næringen har et betydelig samfunnsansvar, er i stor grad bevisst på dette og gjør en god jobb, men man ser også eksempler på det motsatte. 2.2 Finansnæringens direkte virkninger Innledning Finansnæringen består av tre «hovedbransjer», slik de er definert i standard for næringsgruppering: finansiell tjenesteyting, forsikringsselskaper og pensjonskasser og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting. I dette avsnittet presenterer vi datamateriale som viser nivå og utvikling i sysselsetting og verdiskaping i finansnæringen i perioden Tallmaterialet skal dokumentere den direkte virkningen finansnæringen har i Norge. I modellen vist i figur 2.1 er dette markert med uthevet tekst. 17

20 Figur 2.1 Skjematisk framstilling av analysemodell Sysselsetting Per utgangen av 2006 hadde i finansnæringen i Norge totalt sysselsatte (tabell 2.1). Dette er en nedgang fra sysselsatte i 2000, det vil si en nedgang på 0,9 prosent. Som i andre næringer økte sysselsettingen fra 2005 til 2006, og for finansnæringen er denne økningen på 2,4 prosent. Som vi ser av tabell 2.1, økte sysselsettingen for menn i perioden (3,7 prosent), mens den gikk ned for kvinner (5,1 prosent). Av byene i Norge er det klart flest sysselsatte i finansnæringen i Oslo, med sine sysselsatte i 2006, dernest følger Bergen med sysselsatte, Trondheim med og Stavanger med sysselsatte. Ser vi på sysselsettingsfordelingen mellom de fire største byene i Norge, er nedgangen i Oslo på 5,7 prosent samlet, omtrent uendret for menn og nesten 12 prosent for kvinner. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen i finansnæringen i Oslo med hele 5,8 prosent (noe over personer). Økningen er størst for menn, med 7,2 prosent. I de tre andre byene har sysselsettingen økt de siste fem årene. I prosent er økningen betydelig, fra 11,6 til 32,2 prosent, men økningen er fra et relativt lavt sysselsettingsnivå. Bergen har omtrent dobbelt så mange sysselsatte innen finanssektoren som Trondheim og mer enn tre ganger så mange som Stavanger. Sysselsettingsveksten er imidlertid klart sterkest i Stavanger og har i perioden økt med 32,2 prosent. Målt i forhold til antall sysselsatte er finansnæringen en liten næring sammenlignet med antall sysselsatte i privat sektor. Sysselsettingen i finansnæringen utgjorde i ,06 prosent av den samlede sysselsettingen i privat sektor (tabell 2.2). I 2006 var denne andelen redusert med 2,9 prosent til 2,97 prosent. Nedgangen er størst for kvinner. Mens det i 2000 var en overvekt av kvinner i finansnæringen i forhold til menn, 52,3 mot 47,7 prosent, er det per 2006 omtrent like mange menn som kvinner. Forskjellen er i disse årene redusert med 4,6 prosentpoeng til omtrent 0. Det er interessant å merke seg at andelen eldre arbeidstakere øker, både for kvinner og menn. Fra 2000 til 2006 økte sysselsettingsandelen til aldersgruppen år fra 8,2 til 10,7 prosent for menn og fra 8,1 til 9,8 prosent for kvinner. 18

21 Tabell 2.1 Sysselsetting i finansnæringen i perioden Per 4. kvartal Endring Endring Totalt ,4-0,9 Menn ,3 3,7 Kvinner ,6-5,1 Oslo ,8-5,7 Menn ,2 0,0 Kvinner ,3-11,6 Bergen ,8 11,6 Menn ,3 11,4 Kvinner ,2 11,7 Stavanger ,2 32,2 Menn ,8 40,4 Kvinner ,5 25,4 Trondheim ,6 17,4 Menn ,9 24,8 Kvinner ,4 10,4 Kilde: SSB Tabell 2.2 Sysselsetting i finansnæringen i prosent av samlet sysselsetting i privat sektor* Endring Totalt 3,06 3,06 3,05 3,03 3,02 2,99 2,97-2,9 *Inkluderer både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende Sysselsettingen i finansnæringen har vært, og er, klart størst innen sektoren finansiell tjenesteyting, det vil si banker, finansieringsselskaper, kredittforetak og annen finansiell tjenesteyting. Av de personene som var sysselsatt i næringen i 2006, arbeidet vel innen finansiell tjenesteyting. Sett i forhold til 2000 er dette en nedgang på nesten 5 prosent. Nedgang i sysselsettingen har det også vært innen forsikring og pensjonsfond. I prosent er nedgangen hele 14,3 prosent, fra i 2000 til i Vi ser imidlertid en markert økning i sysselsettingen innen hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, som inkluderer administrasjon av finansmarkeder/forsikringsmarkeder, fonds- og aksjemekling, forsikringsmekling, assurandørvirksomhet med mer. Mens personer arbeidet innen denne sektoren i 2000, økte dette tallet til personer i 2006, det vil si en økning på mer enn 55 prosent. 19

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout

VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout VERDISKAPINGSANALYSE FOR DE AKTIVE EIERSKAPSFONDENE I NORGE 2016 Såkorn, Venture og Buyout MENON-PUBLIKASJON NR. 62/2016 Av Gjermund Grimsby og Ragnhild Sjoner Syrstad Innledning I denne analysen studerer

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå.

Fra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå. 1 2 Det er mer enn 1600 foretak registrert på næringskoder knyttet til finanssektoren Sysselsettingen i sektoren skjer i de 165 foretakene De fleste ansatte jobber i storbyene. Finanssektoren utgjør 2.4%

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Solid utvikling for Fokus Bank

Solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGSKAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet

Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011 Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge En høyproduktiv næring Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i

Detaljer

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2018 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. kvartal 2018 1 Nøkkeltall 1. kvartal * Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2018 2017 2018 2017 2018 2017 Netto renteinntekter ** 1,67 % 1,56 % 1,60 % 1,65 % 1,70

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013

Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013 Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013 Egil Meland, adm. banksjef Kristin M Skinstad, banksjef økonomi og finans Hensikt Modum Sparebank skal Skape verdier i sitt markedsområdet Visjon Modum

Detaljer

Oppsummering første halvår 2012. Utmerkelser

Oppsummering første halvår 2012. Utmerkelser Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Oppsummering første halvår 2012 Driftsresultat 106 millioner NOK Positiv inntektsutvikling Økt satsning på utlån til bil og bolig : Porteføljevekst på 1,4

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

FINANSIELL STABILITET 2016

FINANSIELL STABILITET 2016 FINANSIELL STABILITET 16 KATRINE GODDING BOYE PROSJEKTDIREKTØR FINANSIELL STABILITET. JANUAR 17 FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE Rammeverk for risikovurderinger Skille mellom trigger(e) og sårbarhet Trigger:

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Trender og forventninger til distribusjon av bankprodukter

Trender og forventninger til distribusjon av bankprodukter Trender og forventninger til distribusjon av bankprodukter Cicero seminar, 4. februar 203 Direktør Jan Digranes, Finans Norge 4.02.203 Disposisjon Finansnæringen i samfunnet Trender Forventninger Utfordringer

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...

INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet... Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. halvår 2017 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. halvår 2017 1 Nøkkeltall 1. halvår i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2017 2016 2017 2016 2017 2016 Netto renteinntekter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 3. kvartal 2017 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 3. kvartal 2017 1 Nøkkeltall 3. kvartal i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2017 2016 2017 2016 2017 2016 Netto renteinntekter

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Q4 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 4. KVARTAL Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Året Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner 28,7 (24,7) Kostnadsgrad

Detaljer

Dine penger. Våre hoder.

Dine penger. Våre hoder. Dine penger. Våre hoder. R e s u ltat r a p p o r t F ø r s t e k va r ta l 2 0 0 6 Fokus Bank består i denne sammenheng av de akt iv iteter som inngår i Danske Banks bankakt iv iteter i Norge. Hoveddelen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015

FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON. Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 En høyproduktiv næring Finansbedriftene har

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2017 Privatpersoner som eier aksjer ÅRET 2017 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2017 Privatpersoner som eier aksjer ÅRET 2017 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 ÅRET 2017 STATISTIKK NORDMENN OG AKSJER Nordmenn eier aksjer for mer enn 100 milliarder kroner på Oslo Børs. Vi har aldri eid større verdier. Ved utgangen av 2017 eide

Detaljer

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Et godt underliggende resultat for bankdriften F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer