Forvaltningsrevisjon. "Pleie og omsorg" Balestrand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon. "Pleie og omsorg" Balestrand kommune"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon "Pleie og omsorg" Balestrand kommune 2014

2

3 Hovudbodskap I denne forvaltningsrevisjonen har formålet vore å sjå på kva kommunen herunder pleie og omsorg har av system og rutinar innanfor tildeling av tenester, internkontroll, HMS og økonomistyring. KPMG har og gått igjennom sentrale nøkkeltal frå KOSTRA og sett på kva nivå kommunen ligg på samanlikna med andre. Det har vidare vore eit føremål å konkludere på dei viktigaste årsaksforklaringane og å ha hovudfokus på forbetringstiltak ved avdekking alvorlege avvik/ manglar. Våre vurderingar baserar seg hovudsakleg på innhenta dokumentasjon samt intervju med utvalde personar i kommunen. Under fylgjer eit kort samandrag av KPMG sine funn, vurderingar og tilråding, med utgangspunkt i fylgjande problemstillingar: 1. I kva grad har kommunen tildelingsrutinar som sikrar at brukarar/pasientar får dekka sine behov? 2. Korleis er kostnadsnivået samanlikna med andre kommunar? 3. Er alle obligatoriske planar oppdatert? 4. Korleis er internkontrollen i pleie- og omsorg? 5. Kva rutinar har kommunen for økonomistyring? 6. I kva grad har kommunen system og rutinar som er tilfredsstillande for å sikre at overtid er innanfor arbeidsmiljølova? 7. I kva grad vert HMT-arbeidet utført i samsvar med regelverket? Vurdering Kort oppsummert er vår vurdering at kommunen har tatt fleire riktige grep dei siste åra. Dette er grep som har vore tett knytt til det sentrale utfordringsbiletet; organisering og styring av eininga. Samstundes er det viktig å streke under at tenestene som har vore, og som vert, ytt til brukarane er etter vår vurdering tilfredsstillande. Framleis er det tilhøve i organiseringa som bør forbetrast, noko kommunen sjølv er bevisst. Etter vår vurdering vil utfordingane i stor grad kunne bli handtert når kommunen ferdigstiller internkontrollsystemet og får på plass ein pleie- og omsorgsplan. Meir konkret er utfordringane primært knytt til økonomistyring (avvikshandtering) og internkontroll: Økonomistyring, avvikshandtering Generelt er rammene rundt økonomistyringa tilfredsstillande; ein har økonomireglement, delegasjonsreglement og etablerte rapporteringsrutinar. Ein rapporterer månadleg til kommuneleiinga, i tillegg til tertial- og årsmelding. Imidlertid er det ikkje fullgod avviksrapportering knytt til økonomi. Etter vår vurdering ville grunnlaget for styring ha vore betre om einingsleiar i større grad hadde sytt for meir detaljerte skildringar til oppståtte avvik; til dømes årsaksvurdering, vurdering av tiltak, vurdering av verknad for resten av året. Kommunen har ikkje periodisert budsjett og ein justerer budsjett ut i frå oppståtte avvik. Også dette er ein praksis som etter vår vurdering fordrar god avvikshandtering. 2

4 Internkontroll God internkontroll handlar om i stor grad om tydelege rolle- og ansvarsliner, god risikohandtering og kontinuerlig oppfylging av etablerte rutinar og tiltak. Kommunen si innføring av TQM vil kunne systematisere internkontrollen, noko som er positivt. TQM vil og krevje at rutinar vert samordna og formalisert. Etter vår vurdering bør dette bli gjort innanfor tildeling av tenester; dette vil gje ytterligare klarleik i organisasjonen og det vil gje tryggleik for at tenester til brukarar vert tildelt etter sams prinsipp og sakshandsaming. I tillegg er det det etter vår vurdering naudsynt å skjerpe internkontrollrutinane knytt til bruk av overtid. Som skildra i rapporten er overtidsbelastninga i periodar svært høg, særleg i ferietider / ved fråvær av leiar. Då kommunen i stor grad kjenner årsakene til overtidsbruk, vil det være mogleg å finne tiltak for å redusere overtidsbruken. Når det gjeld oppdatering av planar, vert det påpeikt frå kommunen at det er naudsynt å rullere plan for psykisk helse, samt ferdigstille pleie- og omsorgsplanen. Etter vår vurdering er det vesentleg å få rullert / ferdigstilt planane. Desse fagplanane vil utgjere sentrale premiss for styring av organisasjonen og innhaldet i tenestene og utan at desse er på plass vil "dag til dag arbeidet" kunne bli for fragmentert og ad-hoc prega. Tilråding Basert på våre vurderingar tilrår vi føljande tiltak: Økonomistyring, avvikshanderting For å forbetre grunnlaget for styring, bør det innførast krav til meir detaljerte skildringar av oppståtte økonomiske avvik; til dømes årsaksvurdering, vurdering av tiltak, vurdering av verknad for resten av året. Einingsleiar bør ha ansvar for at dette vert ivaretatt. Internkontroll, utarbeide og samordne rutinar For å etablere større tryggleik for at "rett" tenester vert tilbydt både i omfang og innhald bør rutinane kring tildeling av tenester formaliserast. Etablere tiltak for å kunne redusere overtidsbruk. Tiltaka bør ta omsyn til kjent årsaksproblematikk; ferieavvikling og fråvær av leiar/ godkjennar. Prioritere arbeidet med å rullere/sluttstile planverk då dette er vesentleg for organiseringa og innhaldet i tenestene. For alle tilrådingane bør det bli etablert ein tidsplan, samt ein plan for korleis ein skal følgje endringar som vert sett i verk. 3

5 Innhald Forord 1 Hovudbodskap 2 1 Innleiing Bakgrunn Føremål og avgrensing Problemstillingar Metode Revisjonskriterium 7 2 Pleie- og omsorgstenestene Organisering Kostnadsnivå samanlikna med andre kommunen 8 3 System og rutinar Tildelingsrutinar Oppdatering av planar Internkontroll Økonomistyring Overtid og HMT 17 4 Vurdering og tilrådingar Vurderingar Tilrådingar 21 5 Uttale frå rådmannen 22 Vedlegg 1: Utdjupa revisjonskriteria 23 4

6 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Den 22. mai 2014 valte kommunestyret KPMG som forvaltningsrevisor for forvaltningsrevisjonsprosjekt knytt til Pleie og omsorg i Balestrand kommune. Forvaltningsrevisjon av Pleie og omsorg er eit prioritert område i gjeldande plan for forvaltningsrevisjon, som vart vedteke av kommunestyret i Det går mellom anna fram av planen at netto kostnadar til Pleie og omsorg ligg høgt i Balestrand kommune samanlikna med andre kommunar, og at det vil vere interessant å forsøke å kartlegge bakanforliggande årsaker. Det går og fram at kommunen har hatt utfordringar knytt til økonomistyring, mellom anna knytt til attestasjon og tilvising, og viser i den samanheng til eit brev frå revisor frå 2012, der dette blei påpeika. Det vert elles vist til utfordringar knytt til arbeidsmiljø samt avvik i tilsynsrapportar frå Fylkesmannen. 1.2 Føremål og avgrensing I denne forvaltningsrevisjonen er to av problemstillingane reine kartleggingar, der føremålet vil vere å sjå kva kommunen herunder Pleie og omsorg har, eventuelt ikkje har, av system og rutinar. Dei andre problemstillingane går djupare i form av å finne årsaksforklaringar til kvifor ting ikkje fungerer etter hensikta. Det er vidare eit føremål å konkludere på dei viktigaste årsaksforklaringane og å ha hovudfokus på forbetringstiltak. Dersom det vert avdekka alvorlege avvik/manglar vil vi, basert på våre funn, kome med tilrådingar i rapporten. 1.3 Problemstillingar I forvaltningsrevisjonen er det svart på fylgjande problemstillingar: 1. I kva grad har kommunen tildelingsrutinar som sikrar at brukarar/pasientar får dekka sine behov? a) I kva grad er tildeling av tenester basert på behov? b) I kva grad har kommunen eit pleie og omsorgstilbod som er tilpassa behovet? 2. Korleis er kostnadsnivået samanlikna med andre kommunar? 3. Er alle obligatoriske planar oppdaterte? 4. Korleis er internkontrollen i pleie- og omsorg? a) Kva for nokre rapporteringsrutinar har kommunen? b) Korleis blir avvik rapportert? c) I kva grad blir det satt i verk tiltak ved avvik? d) Blir avvik lukka? 5. Kva rutinar har kommunen for økonomistyring? a) I kva grad føreligg det rutinar for attestasjon av løn? 5

7 b) I kva grad føreligg det rapporteringsrutinar for økonomi? c) I kva grad blir budsjettavvik rapportert? d) I kva grad blir det satt i verk tiltak ved budsjettavvik? 6. I kva grad har kommunen system og rutinar som er tilfredsstillande for å sikre at overtid er innanfor arbeidsmiljølova? 7. I kva grad vert HMT-arbeidet utført i samsvar med regelverket? Herunder vil vi undersøke om: a) Eininga har gjort ei kartlegging av farar og problem/vernerunde b) Eininga har ein HMT-plan c) Tiltak blir gjennomført i samsvar med HMT-planen 1.4 Metode Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i samsvar med krav i RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon. I prosjektet har fylgjande teknikkar blitt brukt for å samle inn data: Dokumentanalyse Til grunn for rapporten ligg gjennomgang og analyse av sentrale dokument. Mottatt skriftleg dokumentasjon inkluderer mellom anna: Rutine knytt til handsaming av søknad om pleie- og omsorgstenester. Døme på obligatoriske planar Økonomireglement Døme på økonomirapportar Politisk og administrativt (utkast) delegasjonsreglement Rutinar for HMT-gjennomgong og døme på tiltaksplan Intervju I samband med denne forvaltningsrevisjon er det gjennomført fem intervju, der to av dei var gruppeintervju. Vi har snakka med høvesvis rådmann, økonomisjef, kommunalsjef, leiar for inntaksnemnd, avdelingsleiar for høvesvis institusjon og PU samt assisterande avdelingsleiar institusjon. Intervju har vore ei sentral informasjonskjelde, og utval av personar er basert på forventa informasjonsverdi, personar si erfaring og formelt ansvar i høve til definert føremål og problemstillingar. Formålet med intervjua har vore å få utfyllande og supplerande informasjon til dokumentasjonen vi har mottatt frå kommunen. Data frå intervjua er verifisert av respondentane, dvs. at respondentane har fått høve til å lese igjennom referata og gjere eventuelle korrigeringar. Datainnsamlinga vart avslutta Rapport er sendt rådmannen til uttale. 6

8 KOSTRA-analyse KOSTRA-tal for pleie og omsorg er samla inn for Balestrand kommune og samanliknbare kommunar, det vil sei gjennomsnittet til den KOSTRA-gruppa som Balestrand høyrer til, samt lands- og fylkesgjennomsnittet. I tillegg er det samanlikna med Kvæfjord kommune som og ein vertskommune for psykisk utviklingshemma (Kvæfjord høyrer til og sama KOSTRA-gruppe som Balestrand). Tala er samanstilt og tala for Balestrand kommune er samanlikna med dei andre kommunane. 1.5 Revisjonskriterium Revisjonskriteria er dei krav og forventningar som kommunen vert revidert i høve til 1. I denne forvaltningsrevisjonen har fylgjande kjelder vore nytta for å utlede revisjonskriteria: Sentrale lover og forskrifter: o Helse- og omsorgstenestelova, o Forvaltningslova, o Kommunelova, o Arbeidsmiljølova, o Internkontrollforskrifta Interne rutinar HMS-regelement Revisjonskriteria vil bli referert til undervegs i rapporten, og er lista i vedlegg 1. 1 RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon, Noregs kommunerevisorforbund. 7

9 2 Pleie- og omsorgstenestene 2.1 Organisering Som fylgje av Samhandlingsreforma vart helse og omsorg omorganisert i 2013, og består i dag av to avdelingar: 1. Helsetunet, heimeteneste og psykiatri 2. PU-tenester. Balestrand helsetun/sjukeheim er ein institusjon med døgnkontinuerlig pleie og omsorg som består av tre pleieavdelingar avdelingar med til saman 18 langtidsplassar og sju kortids/ rehabiliteringsplassar. Fire-fem korttidsplassar/rehabiliteringsplassar er reservert heimetenesta som avlastning. Dei andre plassane er til akuttrom og rehabiliteringsrom. Underlagt same avdeling som helsetunet finn ein og heimetenestene i kommunen. Balestrand kommune blei vertskommune for mange psykisk utviklingshemma etter nedlegging av Granlia distriktsheim i For å utføre denne oppgåva får kommunen årleg eit eige vertskommunetilskot frå staten. I 2014 utgjorde dette tilskotet om lag 20 MNOK. Tenestene er organisert i avdelinga spesialomsorg PU og avdelinga har tre bustadkompleks for personar med nedsett funksjonsevne (psykisk utviklingshemming). Bustadane består totalt av 16 omsorgsbustadar som tilbyr tilsyn heile døgnet. Ei utfordring for kommunen er at fleire av brukarane som er psykisk utviklingshemma byrjar å nærme seg pensjonsalder, og dei har fylgjeleg behov for andre omsorgstenester, samstundes som det vil redusere refusjonane frå staten. I ein slik overgangsfase er det viktig med eit godt samarbeid mellom PU og helsetunet, og derfor har avdelingsleiaren ved helsetunet fått ein assisterande leiar som mellom anna skal ha ansvaret for koordineringa. Vedkommande jobba tidlegare i PU. Frå intervjurespondentar vert det opplyst at pleie- og omsorgstenestene har hatt organisatoriske utfordringar. Det skuldast mellom anna at ansvarslinjer og roller ikkje blei fylgt i tilstrekkelig grad. Under intervjua vert det understreka at utfordringane ikkje gjekk ut over tenestetilbodet til brukarane, men at det heller førte til ei drift som ikkje var tilstrekkelig kostnadseffektiv. Desse utfordringane har kommunen tatt tak i, og den administrative leiinga har gjort fleire grep for å betre drifta. Meir om dette vil vi kome nærare inn på i neste kapittel. 2.2 Kostnadsnivå samanlikna med andre kommunen Korleis er kostnadsnivået samanlikna med andre kommunar? Denne KOSTRA-analysen baserar seg på detaljerte nøkkeltal for pleie og omsorg frå I presentasjonen av tala nedanfor har vi tatt utgangspunkt i år 2013, og der det er aktuelt viser vi til utvikling og trendar frå føregåande år i teksten. Vi har samanlikna Balestrand kommune med gjennomsnittet til høvesvis KOSTRA-gruppe 6, Sogn og Fjordane og landet. Vi har og tatt med Kvæfjord kommune i Troms fylke, som i likskap med Balestrand kommune høyrer til KOSTRA-gruppe 6 og er ein vertskapskommune for psykisk utviklingshemma. 8

10 2.2.1 Pleie- og omsorgstenestene samla Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunen sine totale netto driftsutgifter Balestrand Kvæfjord KOSTRAgruppe 06 Sogn og Fjordane Landet 47,9 54, ,8 Institusjonar del av netto driftsutgifter til PLO 39,2 19,5 53,4 42,8 45,7 Tenester til heimebuande - del av netto driftsutgifter til PLO 59,2 75,3 43,9 52,1 49 Netto driftsutgifter pr. innbyggar i kroner, PLO Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av kommunale pleie og omsorgstenester Lønnsutgifter per kommunalt årsverk ekskl. fråvær, PLO Årsverk ekskl. fråvær i brukarretta tenester pr. mottakar ,83 1,01 0,54 0,53 0,48 Tabellen over viser at Balestrand kommune bruker ein større del av totale netto driftsutgifter på pleie og omsorg. Kommunen brukar nesten halvparten av netto driftsutgifter på pleie- og omsorg, medan snittet til dei andre ligg lågare, sett vekk i frå Kvæfjord som ligg på 54 %. Av dei ulike ansvarsområda er det tenester til heimebuande som utgjer den største utgiftsposten, nær 60 %. Dernest kjem tenester til institusjon. Også her skil både Balestrand og Kvæfjord seg ut frå dei andre. Av tabellen ser vi at dei andre brukar meir på institusjon ein til heimebuande. Denne ulikskapen kjem av at kommunane som nemnt er vertskommune for psykisk utviklingshemma. På grunn av at mange desse brukarane krev høg ressursbruk får Balestrand kommunen årleg tilskotsmidlar på omlag 20 MNOK, men desse vert ikkje inntektsført på pleie og omsorg. Derfor vert KOSTRA-talet tilsynelatande høgare per innbyggar/brukar enn dei reelt sett er. Sidan kommunen får ei anna fordeling enn det ein ser hos dei fleste som kommunen normalt sett vert samanlikna med, vil det vere fornuftig å samanlikne utviklinga i kommunen over år: Prosent Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Ein ser av figuren over at både del driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunen sine totale netto driftsutgifter samt tenester til heimebuande som del av netto driftsutgifter til pleie og omsorg har gått ned frå 2012 til Netto driftsutgifter til institusjon som del av netto til driftsutgifter totalt for pleie og omsorg har derimot gått noko opp. Ser vi på netto driftsutgifter per innbyggar ligg Balestrand over gjennomsnittet til høvesvis KOSTRAgruppe 6, fylket og landet. Det same gjeld korrigerte brutto driftsutgifter per mottakar av kommunale 9

11 pleie- og omsorgstenester, lønnsutgifter per kommunalt årsverk og til slutt årsverk per mottakar/ brukar. At kommunen skil seg frå dei andre også her må i likskap med over sjåast i samanheng med at kommunen er vertskommune. Ein høg del brukarar som krev auka ressursbruk, og i fleire tilfelle ein-tilein dekning, inneber ein høg pleiefaktor. Høg pleiefaktor inneber høgt utgiftsnivå Heimetenester Balestrand Kvæfjord KOSTRAgruppe 06 Sogn og Fjordane Mottakarar av heimetenester, pr innb år Mottakarar av heimetenester, pr innb år Mottakarar av heimetenester, pr innb. 80 år og over Del heimebuande med høg timeinnsats 14,3 23,7 6,6 7,4 6,5 Del bebuarar i bustad til pleie- og omsorgsføremål 80 år ,4 47,4 57,3 40,7 Del bebuarar i bustad m/heildøgns bemanning 35 22, ,5 48,8 Del innbyggarar 80 år og over i bustad med heildøgns bemanning 4,7 1,2 4,5 5,1 3,5 Landet Talet på mottakarar av heimetenester, pr innbyggjarar skil seg ikkje ut frå dei andre, anna enn at det er færre av innbyggjarar over 80 år som mottar tenester i heimen. Balestrand har fleire over 80 år på institusjon samanlikna med dei andre (nærare skildring nedanfor), noko som det kan vere fleire årsaker til. Ein av årsakene kan vere at dei eldre i kommunen er meir pleietrengande enn gjennomsnittet. Alternativt kan det vere at kommunen sine kriteria som skal oppfyllast når ein får innvilga søknad om institusjonsplass er mildare enn hos dei andre. 14,3 % av innbyggjarane i kommunen som mottar tenester i heimen krev høg timeinnsats. Dette er spesielt ressurskrevjande heimetenestemottakarar, definert som mottakarar som krev meir enn 35,5 timar/veke. Talet er dobbelt så mange som snittet til KOSTRA-gruppe 6, fylket og landet, men vi ser at talet er høgare i Kvæfjord kommune Institusjon for eldre og funksjonshemma Balestrand Kvæfjord KOSTRAgruppe 06 Sogn og Fjordane Landet Del bebuarar på institusjon under 67 år 32,6-6,2 7,7 11,1 Del innbyggarar år som er bebuarar på institusjon 4,9-2,2 1,6 1,6 Del innbyggarar 80 år og over som er bebuarar på institusjon 25, ,5 13,8 13,8 Del plasser avsett til tidsavgrensa opphald 32 19,5 16,7 16,7 18,1 Del plasser avsett til rehabilitering/habilitering 8 9 6,6 8 7,4 Utgifter per opphaldsdøgn i institusjon I 2013 var nesten 1/3 av bebuarane på institusjon under 67 år, og vidare ser vi at høvesvis 4,9 % og 25,6 % av innbyggarane i kommunen er bebuarar på institusjon i aldersgruppene år og 80 år og over. Tala samsvarer med tala frå førre tabell om at kommunen har færre mottakarar av heimtenester, men fleire bebuarar på institusjon. Alle dei ovannemnde nøkkeltala frå Balestrand kommunen ligg over snittet til KOSTRA-gruppa, fylkesog landsgjennomsnittet. I intervju vert det peikt på at kommunen var litt meir storsinna før enn det dei er i dag når institusjonsplassar er blitt tildelt. No har kommunen som nemnt kutta ned talet på 10

12 langtidsplassar - og dei ynskjer i større grad å legge til rette for at eldre kan ta i mot tenester i heimen så lenge som mogleg. Kommunen tilbyr allereie fleire plassar til tidavgrensa opphald og rehabilitering/habilitering enn dei vi samanliknar kommunen med. Ifylgje KOSTRA er 40 % av alle plassane i kommunen satt av til desse føremåla. Balestrand skil seg positivt ut også når vi ser på utgifter per opphaldsdøgn i institusjon. Kommunen sine kostnadar er over 40 % lågare enn både snittet til KOSTRA-gruppa, fylket og landet. 11

13 3 System og rutinar 3.1 Tildelingsrutinar Her vil vi gjennomføre ei kvalitativ undersøking/kartlegging for å undersøke om rutinar og kriteria for tildeling er basert på at det er behovet til brukaren/pasienten som skal vere førande for kva tenester som vert gitt. Vi vil og sjå på om kommunen har eit tenestetilbod som er dimensjonert ut frå behovet i dag, dvs. om kommunen har eit tilbod som dekker langtidsplassar, korttidsplassar/rulleringsplassar, heimesjukepleie og heimehjelp mv. Vi vil identifisere avvik og kartlegge oppfatningar om årsak hos nøkkelpersonell. I kommunen er det ei inntaksnemnd (koordinerande eining) som handsamar søknadar som kjem frå innbyggarar i kommunen som ynskjer tenester innanfor pleie og omsorg. Tiltaksnemnda består av avdelingsleiar, assisterande leiar, lege og fysioterapeut, og ved behov psykisk rettleiar, PU avdelingsleiar og vernepleiar - avhengig av kven som er ansvarleg for den eininga pasient/brukar høyrer til. Nemnda vert leia av kommunen sin ergoterapeut. Organiseringa med inntaksnemnd har kommunen hatt i nokre år, men ordninga har endå ikkje blitt evaluert. Nemnda har likevel hatt diskusjonar fortløpande og dei jobbar stadig med forbetringar av verksemda. I samband med revisjonen fekk vi kommunen si tildelingsrutine tilsendt. Den inneheld sju punkt som kort fortel korleis søknadane skal handsamast, og er fylgjande: Alle søknader som kjem inn blir registrert inn i journalsystem, får då automatisk saksnummer. ( dette gjer sekretær ved Helsetunet inntil vidare ) Lagt inn i perm til sakshandsamar og kopi til leiar. Sakshandsamar og leiar diskuterer sakene og planlegger kartlegging Sakshandsamar lagar saksliste og innkalling til inntaksmøte. Inntaksnemnd består av: Lege, fysioterapeut, ergoterapeut/sakshandsamar, leiar sjukeheim og heimesjukepleie, dersom det er behov for psykiatrisk sjukepleiar og fagansvarlig innan PU blir dei kalla inn. På inntaksmøte blir alle vedtak diskutert og bestemmelser tatt ut i frå tverrfaglig vurdering og kartlegging. Sakshandsamar skriv vedtak ut i frå tverrfaglig vurdering og kartlegging, og det som er bestemt på inntaksmøte. Inntaksnemnda har møte annankvar veke, og det vert haldt eit førebuingsmøte to dagar før det faste møte. I førebuingsmøtet deltek avdelingsleiar, eventuelt assisterande leiar. Alle søknadar som omhandlar tenester innanfor helse og omsorg vert handsama av inntaksnemnda. Unntaket er søknadar som kjem frå sjukehus. Desse søknadane vet sendt direkte til den eininga som sjukehuset ynskjer å sende ein av sine pasientar til. Det er ynskjeleg med betre kommunikasjon med sjukepleiar som handsamar slike søknadar, særleg når det gjeld søknad om sjukeheimsplass eller liknande. Vedtak vert fatta så raskt som mogleg og innan 3 veker etter at søknad er motteke. Inntaksnemnda forsøker å halde denne tidsfristen og klarer i stor grad det. Kundetorget registrerar søknadar og sender dei vidare til leiaren. Det blir ikkje sendt brev om at søknad er motteken Opplevde utfordringar I intervju vert det sagt at sakshandsamingsprosessen ikkje er heilt optimal i kommunen. Det vert mellom anna peikt på at roller og ansvar mellom inntaksnemnd og avdelingane innanfor pleie og omsorg ikkje er tydelig nok definert. 12

14 Kommunikasjonen og samarbeid vert peikt på som to område tilsette innanfor helse og omsorg kan bli betre på. Fleire respondentar peiker i intervju på at dei ynskjer seg betre internt samarbeid og tverrfagleg koordinering, særleg blant andre leiarar. Ein av grunnane er fordi det er viktig med gode løysingar og tiltaksplanar for brukarar, som sikrar at tilboda er riktig dimensjonert i forhold til behovet og ressursane til brukarane. Det ikkje alltid er like lett å kome opp med heilskaplege tiltak som tek i vare tverrfaglege tenester. Sakshandsamingsprosessen er ikkje heilt optimal i kommunen vert det sag i intervju. Det vart i den forlenging mellom anna peikt på at det er ein risiko for at overlappande sakshandsaming kan oppstå. Dette på grunn av at kopi av søknaden blir levert til avdelingsleiar, samstundes som inntaksnemnda får søknaden inn. Sjølv om det er ingen nemnde tilfelle der overlappande sakshandsaming har skjedd, syns intervjurespondenten det er urovekkande at dobbel sakshandsaming kan skje. Inntaksnemnda har fokus på brukarane sine behov for tenester, og det er ynskjeleg at kvaliteten på desse vert tverrfagleg vurdert. Det er ikkje alltid lett å få fram fleire synsvinklar i tiltaksplan. Det er heller ikkje lett å få fram heilskaplege tiltak som tek i vare tverrfaglege tenester. Det skuldast mellom anna turnusordninga som gjer det utfordrande å få det til å passe for nøkkelpersonell. Kommunen har fått på plass ein pleieplan, men det er vel så viktig med fokus på konkrete tiltak som er tverrfaglege i tillegg, til dømes å inkludere synspunkt frå ergo- og fysioterapeut i vurderingane. Eit tverrfagleg møteforum på korttids-/rehabiliteringsavdelinga er i ferd med å bli etablert. Kommunen har per i dag ingen formaliserte rutinar om korleis søknadar skal handsamast og vurderast, men etablert praksis er - ifylgje medlemmar av inntaksnemnda som revisor har snakka med - at lovverk/lovkrav samt helsefaglege grunngjevingar alltid vert nytta når eit vedtak skal fattast. Sakshandsaming som er basert på eit heilskapleg grunnlag vert vektlagt, og ein vektlegg diskusjonar i forkant av vedtak. Inntaksnemnda fokuserer på diagnose, men forsøker i tillegg å fokusere på ressursar hjå brukarar. Det vert i intervju peikt på at det er viktig med vedtak som er forståelege for brukar og pårørande, og at kommunen kan gje støtte til pårørande slik at desse ikkje skal stå aleine. Eit tiltak som kommunen har gjort er at fleire av plassane ved sjukeheimen er dedikert til brukarar som tek i mot hjelp i heimen, og som med jamne mellomrom kan ha eit korttidsopphald ved sjukeheimen, mellom anna for å avlaste pårørande. Leiar for koordinerande eining nyttar mykje tid på retting av vedtaksmalar (knytt til dei ulike tenestene). Grunnen er at det er mange skrivefeil, eller at teksten ikkje er blitt oppdatert. Dette må rettast på for kvar gong vedtaket skal skrivast og sendast ut, og er fylgjeleg svært tidkrevjande. I vedtaksmalen ligg og informasjon om klagemogleik til søkjar. Kommunen har ikkje mottatt mange klagar dei siste åra, men ved eitt tilfelle fekk ikkje brukar svar på søknad før det hadde gått 6 månader. Dette skuldast at søknaden ved eit uhell vart forlagt blant nokre gamle papir, og var eit enkelttilfelle. Kommunen bad om orsaking til søkar på dette, saman med vedtak. I vedtak om tilsyn/kvardagsrehabilitering er det ynskjeleg å ha med tilvisning til forskrift knytt til helsetenesta som blir gitt, som m.a. seier noko om at det er eit tidsavgrensa rehabiliteringstiltak. Dette er ikkje blitt gjort endå. Økonomiske konsekvensar av søknadar vert diskutert før eit vedtak vert fatta. Leiar for inntaksnemnda har ikkje eit budsjettansvar, men har tett dialog med dei som er ansvarleg for dei tenestene det gjeld. Økonomiske forhold er ein del av heilskapleg rammevilkår for helsetenesta, og inntaksnemnda er innforstått med at dette er tverrfaglege vurderingar som må diskuterast og avgjerast i fellesskap. 13

15 3.2 Oppdatering av planar Er alle obligatoriske planar oppdaterte? Kommunen har per i dag ein ruspolitisk plan og det vert jobba med å utarbeide ein pleie- og omsorgsplan, som etter planen skal vere ferdig i oktober. Plan for psykisk helse burde og vore rullert, men her er kommunen på etterskot. Kommunen erkjenner at dei fram til no ikkje har hatt tilstrekkeleg innarbeida rutinar i høve til jamleg oppdatering/ rullering av planar. Kommunen jobbar for tida med å få plass eit elektronisk kvalitetssystem i kommunen, TQM. Planen er at obligatoriske planar skal bli lagt inn i dette systemet, og at kommunen skal verta varsla når det er på tide å rullere nokre av planane. I intervju kom det og innspel om at opplæringsplanen som vert gitt til nye tilsette er gamal, og at den med fordel kan verte fornya. 3.3 Internkontroll Kartlegging av kommunen / pleie og omsorg sine rapporteringsrutinar. Og kva rutinar som fins for avviksrapportering og lukking av avvik. Frå intervju går det fram at tidlegare var ikkje rutinane for styring innanfor pleie- og omsorgssektoren gode nok, og dei var heller ikkje godt nok formidla. Dette har kommuneleiinga grepe fatt i, men det vert uttrykt at ein framleis har ein veg å gå. Eit av dei tiltaka som er blitt gjort er at internkontrollen har blitt styrka. Kommunen har fått ein tydeleg struktur på linja frå rådmann og nedover. Det vert for tida jobba med eit administrativt delegeringsreglement, som skal vere ferdig til jul. Tidlegare har ikkje ansvarslinjene vore tydlege nok, og fleire har i intervju peikt på at ein ikkje har vore konsekvente nok på roller, leiarskap og ansvarsdeling. Dette førte mellom anna til at dei tilsette i stor grad styrte sin eigen kvardag og turnus - noko som var lite kostnadseffektivt. Ved utarbeiding av ny turnus vert det oppdaga at det var to heile årsverk til overs. Dette hang saman med at ressursane ikkje var godt nok utnytta i den førre turnusen, som la meir til rette for dei tilsette og deira preferansar i forhold til kva som gjerne var mest hensiktsmessig med tanke på tenestetilbodet. I dei enkelte avdelingane blir det per i dag halde jamlege møte, der ein er innom ulike delar av drifta, eksempelvis avvikshandtering, overtid og HMS. Avdelingsleiarane har og jamlege møte med kommunalsjefen, men dette skjer individuelt. I intervju vert det peikt på at det i større grad burde vert halde fellesmøte mellom leiarane. I forlenging av dette blei det og sagt at rutinar og praksis burde ha blitt utarbeida for heile eininga samla i staden for at dei enkelte avdelingane utarbeidar sine eigne rutinar, slik som praksis innanfor visse område av drifta er per i dag. I kommunen vert det nytta eit skriftleg avvikssystem. Avdelingsleiarane får eit fysisk ark med avvik på kontoret og deretter snakkar dei med vedkommande om avviket. Vidare vert tiltak sett i gong og avviket vert lukka. Når avvik går igjen eller er av alvorleg grad vert kommunalsjef konsultert. Eit døme er feilmedisinering, som det har vore fleire avvik på. Pr. i dag er det stort fokus på læring knytt til avvik, men dagens system fungerer likevel ikkje heilt optimalt, samstundes med at det er forskjellar i organisasjonen knytt til kultur og praksis for å registrere avvik. Kommunen skal etter planen etablere TQM sin avviksmodul. Dette vil gjere det lettare for alle å melde frå om avvik. Når eit avvik vert meldt inn, vil det gå automatisk vidare til næraste leiar som må setje i verk tiltak og deretter lukke avviket. Til dømes vil avvik innanfor medikamenthandtering gå til næraste leiar for behandling. Vert det ikkje behandla der innan frist, vil det gå vidare til neste overordna. I 14

16 samband med det nye avvikssystemet ynskjer kommunen å utarbeide formelle rutinar og praksisar. Etablerte praksisar skal ikkje lenger være førande. 3.4 Økonomistyring Undersøke i kva grad det føreligg rutinar og system som sikrar god økonomistyring ved Pleie- og omsorg, herunder rutinar og praksis knytt til økonomirapportering, avvikshandtering ved meirforbruk, iverksetting av tiltak. Kartlegge kommunen sine rutinar knytt til attestasjon og tilvising Status I samband med revisjonen har vi sett på budsjett- og rekneskapstal for pleie- og omsorgssektoren frå (sjå tabell under 2 ), og oversikten viser at sektoren hadde eit meirforbruk i 2011 og 2012 på høvesvis 2,2 MNOK og 1,3 MNOK, medan det var eit mindreforbruk i 2013 på 0,978 MNOK. Dette er når vi samanliknar med justert budsjett. Avvika er noko høgare når vi samanliknar med opphavleg budsjett, som det går fram av tabellen Pleie og Spesialomsorg Heimeteneste/ Avvik frå Omsorg Total omsorg PU Rehabilitering 3 budsjett Rekneskap Budsjett (endr.) Budsjett (opph.) Rekneskap Budsjett (endr.) Budsjett (opph.) Rekneskap Budsjett (endr.) Budsjett (opph.) Den økonomisk ramma i pleie og omsorg har gått ned dei siste åra. I 2014 er det ei utfordring at kommunen har fått to nye krevjande brukarar, samt eit tilhøve i Eit tilhøve vil verta avslutta i siste kvartal Staten har ei refusjonsordning som gjer at kommunen får refundert om lag 80 % av lønnsutgiftene for kostnadar over 1,01 MNOK som dei har knytt til ressurskrevjande brukarar. Sjølv om dei tre ansvarsområda innanfor pleie- og omsorgstenestane i kommunen samla sett klarer seg greitt økonomisk i alle fall når ein inkluderer refusjonane som kjem frå staten - så vert det stadig jobba med å få til ei meir kostnadseffektiv drift. Alternative måtar å gi tilsyn til krevjande brukarar samt å redusere vikarbruken ( som har vore høg ) er innspel som har kome knytt til det å forsøke å effektivisere drifta. 2 Tal i heile tusen 3 Heimetenester/ rehabilitering blei eit eige kostnadssted fyrst i Tidlegare var dei underlagt "omsorg". 15

17 3.4.2 Attestasjonar av løn Når det gjeld attestasjon av løn så har kommunen rutinar for dette som ligg i Visma, økonomisystemet. Rutinen er at billag skal verte attestert og tilvist av to ulike personar, og i Visma ligg det inne kven som har fullmakter. Dette hindrar at andre enn dei med fullmakt har moglegheit til å gå inn i økonomisystemet og attestere løn. I Visma kan ein ta ut rapportar som summert opp viser attesteringar og tilvisingar som er blitt gjort. Kommunen nyttar Notus som arbeidstids- og turnusplanleggingsverktøy. Her vert det registrert kor mykje den enkelte jobbar og det er på bakgrunn av denne informasjonen lønna vert utrekna. Omvelting av data/variable lønstransaksjonar frå Notus til Visma må vere godkjent av vaktleiar Rapportering Kommunen har administrative månadsrapportar - i tillegg til tertialrapportering og årsmelding som går til politisk nivå/kommunestyre. Frå 2014 vert vesentlege tilhøve som dukkar opp i månadsrapportane meldt til formannskapen som orienteringssak. Revisor har sett døme på både administrative og politiske rapportar. Kommunen har ikkje eit periodisert budsjett. I staden for baserer kommunen seg på forbruk som vert framskriven ut året, og alle einingar leverer månadlig inn status på rekneskapen. Der det vert avdekka moglege avvik kan det vere grunnlag for budsjettjustering. Av økonomireglementet går det fram at dersom prognosane i den økonomiske rapporteringa syner at nettoramma for eit ansvarsområde er overskriden, må rådmannen først vurdera om beløpet kan dekkast innanfor ansvarsområdet i løpet av året. Er ikkje dette etter rådmannen si vurdering mogleg, må rådmannen leggja fram sak om tilleggsløyving til kommunestyret. Når det gjeld kvaliteten på rapporteringa vert det av fleire peikt på at den kunne vore betre. Det vert herunder trekt fram at rapportane, i tillegg til numerisk framskriving, kunne innehaldt meir utfyllande, skriftlege omtale. Dette gjeld særleg når det vert avdekka avvik, der det føreligg eit forbetringspotensiale i det å skrive meir om avviket, og vurdere om avviket medfører behov for budsjettjustering. Rapporteringa fylgjer linjestrukturen i kommunen. Avdelingsleiarane, som har fått delegert økonomiansvar, rapporterer til kommunalsjefen innanfor pleie og omsorg. Kommunalsjefen lager deretter ein felles rapport som går til kommuneleiinga/rådmann. Når det gjeld avvikshandtering så er det innanfor pleie og omsorg avdelingsleiarane som er tettast på eventuelle avvik, men sidan det er kommunalsjef som har det overordna ansvaret for eininga, er det kommunalsjef som set i verk/godkjenn tiltak i avdelinga. I intervju vert det gitt uttrykk for at tiltak i avdelingane vert fylgt opp og det vert i etterkant vurdert om tiltaka fungerte etter hensikta. Verknaden av tiltak skal i prinsippet kome fram av påfølgande månadsrapportering. Kommunalsjef har møte kvar 14. dag med avdelingsleiarane kor avvik vert diskutert. Generelt er det eit ynskje om å få på plass ei formalisert rutine med utfyllande skriftleggjering om korleis avvik skal handterast og rapporterast, og at rapportane ikkje berre skal baserer seg på talmessig framskriving. 16

18 3.5 Overtid og HMT I kva grad kommunen har system og rutinar som er tilfredsstillande for å sikre at overtid er innanfor arbeidsmiljølova. HMT, om krav til kartlegging (vernerunde) av farar og problem vert utført og dokumentert, og om det på bakgrunn av kartlegginga er laga ein HMT plan med tiltak Overtid I kommunen vert overtidsbruken vist i - og fanga opp av - økonomisystemet. I tillegg skal ein kunne fange opp overtid i Notus, som er eit system for arbeidstids- og turnusplanlegging. Notus er felles for alle avdelingane innanfor Pleie og omsorg, og det skal vere mogleg å kontrollere overtidsbruken til tilsette som jobbar i ulike avdelingar. Det er vel og merke ikkje mogleg å fange opp overtidsbruken til tilsette som jobbar i ulike einingar i kommunen, som til dømes viss ein personar jobbar både i heimetenesta og i barnehage. Det har vore eit par tilfelle der dette har skjedd, men det har ikkje vore eit utprega problem i det siste. Overtid skal vere godkjent av overordna leiar (avdelingsleiarane), og dette vert gjort i Notus. Data frå Notus vert deretter overført til rekneskapssystemet Visma. Kommunen har rydda i rutinane når det gjeld ansvar og attestasjon for godkjenning av overtid. Her mangla det tidlegare rutinar. I 2014 har det vore ei auke i overtidsbruk innanfor helse og omsorg. Det starta i 2014 i april då ein fekk inn eit nytt tiltak/tung brukar med behov for døgnkontinuerlig tilsyn. Overtida auka ytterlegare i sommar, og det skuldast ein kombinasjon av tunge brukarar, ferieavvikling og ikkje tilstrekkeleg tett nok oppfølging. Av akkumulerte overtidslister for pleie og omsorg går fram at ansvarsområda totalt sett har hatt dobbelt så høge utgifter knytt til overtid enn budsjettert (sjå tabell under). Per september 2014 var forbruket på om lag kroner medan budsjettet var på kroner. Blant dei tre ansvarsområda er det heimtenesta som har hatt høgast overtidsbruk så langt i år. I 1. tertialrapport 2014 går fram at heimetenester/rehabilitering har hatt eit meirforbruk i løpet av årets fyrste månadar. Dette skuldast ifylgje rapporten langtidsjukemeldingar som har gitt ekstra vikarkostnader og overtid, samt ekstra kostnader på grunn av nye krevjande brukarar og forskyving av personale, som har ført til auke i forskyve arbeidstid, overtid og fleire årsverk. År 2014 ALLE OMSORG SPESIAL- OMSORG PU HEIMETENESTE/ REHABILITERING Februar Mars April Mai Juni Juli August September Rekneskap totalt Budsjett inkl. endring Forbruk % 196,54 210,4 157,4 232,87 17

19 Vidare ser vi av tabellen under at det er spesialomsorg PU som har hatt høgast forbruk i løpet av ein månad. I løpet av august månad brukte avdeling over halvparten av budsjettet sitt. Elles samsvarer tabellen med informasjon frå intervju, der det vart sagt at overtidsbruken har auka utover året. Vi ser at det toppa seg i august. Den månaden kosta overtidsbruken pleie og omsorg kroner ,-. I intervju kjem det fram at det ved nokre tilfelle har vore brot på Arbeidsmiljøloven. Det er ikkje opplyst kor mange dette gjeld og kor stort avvik det er snakk om, men det blir opplyst at det ikkje er snakk om alvorlege avvik. Arbeidsmiljøloven tillater fylgjande overtidsarbeid per tilsett: Lovens grenser: I løpet av 24 timer: 5 timer I løpet av 7 dagar: 10 timer I løpet av 4 veker: 25 timer I løpet av 8 veker: 64 timer I løpet av 26 veker: - I løpet av 1 år: 200 timer Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlege tilfelle tillate samla overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dagar og 200 timer i løpet av ein periode på 26 veker. Revisor er ikkje kjend med at Balestrand kommune har fått innvilga ein sånn søknad HMT Kommunen har eit skjema for HMT-gjennomgang, og av det skjemaet går det mellom anna fram at vernerundar er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet, og at det skal gjennomførast vernerundar innan 1. april kvart år. Det er leiarane for dei enkelte avdelingane i kommunen som er ansvarleg for vernerunden, og den skal gjennomførast saman med verneombodet. I tillegg til vernerundar skal det gjennomførast ei risikovurdering ved alle avdelingane kvart 4. år. Under vernerunden skal det nyttast eit avkryssingsskjema. Skjemaet inneheld 11 ulike område som skal undersøkast, til dømes reinhald, inneklima og ergonomi. Vernerundane skal deretter resultere i ein handlingsplan som skal innehalde tiltak basert på funna som er blitt gjort. Til kvart tiltak skal det verta oppført kva som var årsaka/problemet; kven som er ansvarleg for at tiltaket vert utført, og frist for gjennomføring. Revisjonen har fått sett døme på ein slik tiltaksplan. I kommunen er personalleiar delegert det overordna ansvaret for HMT-arbeidet. Kommunen har og etablert eit arbeidsmiljøutval, der både hovudverneombod og hovudtillitsvalte frå fagforbundet og utdanningsforbundet deltar. I intervju vert det sagt at dei formaliserte rutinane kommunen har knytt til HMT vert fylgt i praksis. Både PU og Helsetunet har eige verneombod, og disse utfører vernerundar med sine respektive leiarar. Tiltak vert fylgt opp. 18

20 4 Vurdering og tilrådingar 4.1 Vurderingar Kostnadsnivå I kapittel 2 presenterte vi sentrale kostnadstal frå KOSTRA for pleie og omsorg. Der såg vi mellom anna at kommunen ligg høgare enn dei fleste på ei rekke nøkkeltal, mellom anna netto driftsutgifter per innbyggar og korrigerte lønnsutgifter pr. mottakar av kommunale pleie og omsorgstenester. Kommunen sin kommentar til desse tala er at kommunen, som vertskommune innan PU, har høge utgifter som fylgje av mange brukarar. Ein del av desse er og tunge brukarar som har behov for ein-til-ein bemanning. Samanliknar vi Balestrand kommune med Kvæfjord, som og er ein vertskommune, ser vi at begge desse ligg noko høgt på netto driftsutgifter per innbyggar, samanlikna med dei andre. Etter vår vurdering er det at kommunen er ein vertskommune ei naturleg forklaring på kvifor kommunen ligg så høgt som dei gjer. Kommunen fekk om lag 20 MNOK i refusjonar frå staten i fjor for å dekke dei høge kostnadane, men disse vert ikkje inntektsført på pleie og omsorg, og er fylgjeleg ikkje med blant dei KOSTRA-tala som vi har sett på. Dersom vi tar netto driftsutgifter per innbyggar frå KOSTRA og gongar med talet på innbyggarar får vi: = Viss vi deretter trekker frå 20 MNOK (som er om lag det kommunen fekk i tilskot) og dividerer summen vi får på innbyggartalet, vert det nye talet: = => = Dette betyr at netto driftsutgifter per innbyggar er kroner - når vi inkluderer refusjonane frå staten. Dette talet er om lag det same som snittet til KOSTRA-gruppe 6, som var på kroner. Denne rekneoperasjonen kan ikkje direkte overførast til verkelegheita, men den gir oss ei forståing av at kommunen i realiteten ikkje ligg så høgt, samanlikna med andre kommunar, som ein fyrst kan få inntrykk av ved å studere KOSTRA-tala. Elles såg vi at kommunen har fleire mottakarar av tenester på institusjon enn snittet hjå dei andre. Det same gjeld del av netto driftsutgifter til institusjon. Dette kan som nemnt indikere at omsorgsnivået i kommunen har lege over behovet blant brukarane. I fylgje kommunen er dette i ferd med å snu og kommunen har allereie tatt nokre grep, ved å redusere talet på langtidsplassar. Desse grepa ser vi på som positive, og det er truleg noko kommunen vil sjå økonomiske verknadar av etter kvart. Kommunen scorar allereie positivt når det gjeld talet på korttidsplassar, og er i så måte på rett veg Tildelingsrutiner Av lov om kommunale helse- og omsorgstenester: 3-1 går det fram at: "Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester (...) Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift." Kommunen har ei inntaksnemnd som har ansvaret for å handtere søknadar som kjem frå personar med behov for pleie- og omsorgstenester. Vårt inntrykk er at nemnda tek i vare oppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte. Nemnda har faste møter, og dei bruker gjerne to møter på å handtere ei sak, der 19

21 dei i mellom møta har heimebesøk hos søkjaren for kartlegge behova nærare. Og det tar omlag 3 veker frå søknad kjem inn til det vert fatta vedtak. I tildelingsrutinen til kommunen går det fram at vedtak vert gjort på bakgrunn av tverrfagleg vurdering og kartlegging. Fleire av intervjurespondentane har sagt at kommunen har eit forbetringspotensial når det gjeld tverrfagleg samarbeid. I intervju vert det mellom anna sagt at det kan vere utfordrande å få nøkkelpersonell til å møtast for å diskutere heilskaplege tiltak, mellom anna på grunn av turnusordninga. Kommunen har, så langt revisor er gjort kjend, ingen konkrete rutinar/tiltak knytt til tverrfagleg handsaming per i dag. Tverrfagleg samarbeid er eit etter vår vurdering noko kommunen burde forsøke å prioritere i større grad. Det gjeld ikkje berre innanfor tildeling av tenester, men og samarbeid om drifta generelt. Vi opplever og at kommunen sine skriftlege rutinar om korleis søknadar skal handsamast og vurderast er noko mangelfulle. Sjølv om kommunen har ei rutine som rapporten fortel på ein enkel og grei måte korleis ein skal handsame søknadar, kan det vere hensiktsmessig med ei tildelingsrutine som inneheld ei meir detaljert framstilling av sakshandsaminga, og som mellom anna inneheld tildelingskriteria. Dette vil i større grad gi meir lik sakshandsaming. Ei anna vurdering er at ansvarstilhøva med fordel kunne blitt formaliserte i større grad, slik at det er tydeleg for alle kven som skal gjere kva, og ein slepp risikoen for overlappande sakshandsaming, som i teorien kan oppstå i dag. Vedtaksmalen står også fram som utdatert ut i frå dagens behov/praksis. Sakshandsaminga ville truleg vore meir effektiv viss ein slapp å gjere manuelle endringar i malen kvar gong eit vedtak skal fattast Internkontroll Enkelte av dei vi har snakka med har vore tydelege på at rutinane for styring innanfor pleie- og omsorgssektoren ikkje har vore gode nok, eller godt nok formidla. Sjølv om det er blitt gjort ein del grep så er vår vurdering at eininga framleis har ein veg å gå. I både eininga og kommunen elles er det ein del formaliserte rutinar som endå ikkje er på plass. Kommunen jobbar pr. dags dato med å utarbeide eit administrativt delegeringsreglement og ein pleie- og omsorgsplan. Kommunen har planlagt å innføre eit internkontrollsystem, noko som vil gjere det lettare å samla alle rutinar på ein plass. I systemet vil ein og kunne legge inn alle obligatoriske planar, og då kan ein få varsel kvar gong ein plan skal rullerast, slik at kommunen lettare vil kunne halde planane oppdatert. Pr. i dag har kommunen fleire planar som burde ha vore oppdaterte. I internkontrollsystem vil det og vere mogleg å etablere ein eigen avviksmodul. Dette vil gjere det lettare for alle å melde i frå om og fylgje opp avvik. Per i dag vert det nytta eit skriftleg avvikssystem, og det er delte meiningar om kor vidt dagen system fungerer eller ikkje. Dette kan henge saman med at det er skilnadar i avdelinga knytt til kultur og praksis for å registrere avvik. Ved å innføre eit elektronisk avvikssystem vil ein større grad få ein lik praksis ute i avdelingane. Truleg vil det og verte lettare å melde i frå om avvik når ein slepp å vende seg til avdelingsleiar sitt kontor. Revisor stiller seg svært positiv til innføring av eit internkontrollsystem. Dagens internkontroll ser ut til å vere noko varierande mellom dei enkelte avdelingane. Kommunen har som nemnt kome eit godt stykke på veg når det gjeld styring og internkontroll, men det er framleis nokre viktige element som vi vonar vil fungere betre viss dei vert satt i system. Ein vil mellom anna kunne få meir sameinte rutinar og prosedyrar på plass. Tidlegare har ikkje ansvarslinjene vore tydlege nok, og fleire har i intervju peikt på at ein ikkje har vore konsekvente nok på roller, leiarskap og ansvarsdeling. Også her er vår vurdering at kommunen har gjort ein del rette grep, som til døms å rydde i turnusen og etablere klarare ansvarslinjer, men vi skulle gjerne sett at kommunikasjonen på tvers av avdelingane var betre. Dette vart og peikt på i intervju, der ein felles møtearena for leiarane innanfor pleie og omsorg vart etterlyst. Viss eininga ynskjer at rutinar og praksis skal vere lik, vil truleg eit tettare samarbeid på tvers vere hensiktsmessig. 20

22 4.1.4 Økonomistyring Når det gjeld kommunen si økonomistyring så vurderer vi den som tilfredsstillande. Kommunen har både økonomireglement, delegasjonsreglement og etablerte rapporteringsrutinar. Kommunen har i tillegg til tertialrapportane og årsmeldinga månadleg økonomirapportering til kommuneleiinga. Kommunen har ikkje periodisert budsjett, då dei heller baserer seg på forbruk som vert framskriven ut året. Basert på dei økonomirapportane vi har sett, framstår rapportane som veldig talfokuserte. Vi saknar meir detaljert beskriving av årsaker til avvik. Kommentarane er stikkordsprega, og skulle gjerne vore meir utdjupande med årsak og tiltak. Dette er viktig for at ein i ettertid lettare skal kunne fylgje opp kor vidt tiltak vert sett i verk og det gir generelt sett betre økonomistryring. Oppgåve- og rollefordelinga i høve kven som skal setje i gong og fylgje opp avvik framstår som tydelige. Kommunen har og ein god praksis knytt til attestasjon av løn. Det ligg i fylgje kommunen ei rutine inne i økonomisystemet, og dei har tilgangskontroll, sånn at det berre er dei med fullmakt som kan attestere Overtid og HMT Når vi ser på overtidsbruken til kommunen inneverande år er det tydelig at kommunen har hatt eit overforbruk samanlikna med budsjett så langt i år. Ifylgje enkelte intervjurespondentar skuldast overtida krevjande brukarar med behov for døgnkontinuerlig bemanning. Slik vi forstår det så finn vi desse brukarane hovudsakleg i PU, men tabellen over viser at alle tre avdelingane i enkelte månadar har hatt høg overtidsbruk. Etter vår vurdering er dårleg styring ei medverkande årsak til at avdelinga totalt sett har hatt meirforbruk på overtid. Også her kunne ei felles rutine vore nyttig. Spesielt på grunn av ferieavvikling og vikarierande leiarar som gjerne ikkje har dei innarbeida rutinane som dei faste leiarane har med tanke på bruk av overtid. Vår vurdering av HMT-arbeidet innan pleie og omsorg er at det fungerer godt i høve til lovkrav. Kommunen har verneombod i begge avdelingar. Desse gjennomfører jamlege vernerundar med sine respektive leiarar, og det vert utarbeida ein tiltaksplan. Revisor har fått sett døme på sistnemnte, og basert på det vi har blitt informert om i intervjua, så vert tiltaksplanen fylgt. Vi har med andre ord ingenting å utsetje på dette arbeidet. 4.2 Tilrådingar Basert på våre vurderingar tilrår vi føljande tiltak: Økonomistyring, avvikshanderting For å forbetre grunnlaget for styring, bør det innførast krav til meir detaljerte skildringar av oppståtte økonomiske avvik; til dømes årsaksvurdering, vurdering av tiltak, vurdering av verknad for resten av året. Einingsleiar bør ha ansvar for at dette vert ivaretatt. Internkontroll, utarbeide og samordne rutinar For å etablere større tryggleik for at "rett" tenester vert tilbydt både i omfang og innhald bør rutinane kring tildeling av tenester formaliserast. Etablere tiltak for å kunne redusere overtidsbruk. Tiltaka bør ta omsyn til kjent årsaksproblematikk; ferieavvikling og fråvær av leiar/ godkjennar. Prioritere arbeidet med å rullere/sluttstile planverk då dette er vesentleg for organiseringa og innhaldet i tenestene. For alle tilrådingane bør det bli etablert ein tidsplan, samt ein plan for korleis ein skal følgje endringar som vert sett i verk. 21

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER Naustdal kommune TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING VED SØKNAD OM PLEIE OG OMSORGSTENESTER - 2 - INNHALD: SAKSHANDSAMING Side 3 1. Grunnlag for tildeling av tenester 2. Sakshandsaming / saksgang 3. Klage

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/2046-26014/2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: 24.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Høyringsuttale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE Steinar Hole. Arkiv: FE-030

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE Steinar Hole. Arkiv: FE-030 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utval Møtedato Sakshandsamar 140/11 KOMMUNESTYRE 08.11.2011 Steinar Hole Arkivsaknr. 11/313 Arkiv: FE-030 Rapport etter forvaltningsrevisjon vedk. internkontroll i Austevoll kommune

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Budsjett- og økonomistyring i pleieog omsorgseininga. Sveio kommune

Forvaltningsrevisjon. Budsjett- og økonomistyring i pleieog omsorgseininga. Sveio kommune Forvaltningsrevisjon Budsjett- og økonomistyring i pleieog omsorgseininga Sveio kommune 2013 Forord Etter vedtak i kontrollutvalet i Sveio kommune den 16. april 2013 har KPMG gjennomført ein forvaltningsrevisjon

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. "Pleie og omsorg" Aurland kommune 2014/15

Forvaltningsrevisjon. Pleie og omsorg Aurland kommune 2014/15 Forvaltningsrevisjon "Pleie og omsorg" Aurland kommune 2014/15 2 Aurland kommune, Forvaltningsrevisjon "Pleie og omsorg" Hovudbodskap I denne forvaltningsrevisjonen har KPMG sitt formål vore å kartlegge

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Lærdal kommune Møtedato: 24.09.2014 Møtetid: Kl. 13:00 15.30. Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 14/14 17/14 Møtebok Følgjande medlem møtte Olav Grøttebø Siv Rysjedal Guri Olsen Kari Blåflat

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stord kommune Revidert 2010 Member of Deloitte Touche Tohmatsu Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko- og vesentleganalyse 3 2.

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Møtedato: Møtetid: Kl. 10: Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Møtedato: Møtetid: Kl. 10: Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Kontrollutvalet i Balestrand kommune Møtedato: 17.06.2013 Møtetid: Kl. 10:00 12.15 Møtestad: Rådhuset Saksnr.: 10/13 13/13 Møtebok Følgjande medlem møtte Einar Målsnes Tor Sværen Mariann Meel Parti Forfall

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Resultat brukarundersøkingar

Resultat brukarundersøkingar Resultat brukarundersøkingar Etne Hausten 2010 Kommuneplanen slår fast at Etne skal vera ein heilskapleg og målstyrt organisasjon. Kommunestyret vedtok i K-sak 048/07 eit målstyringssystem for n og at

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 22.06.2017 nr. 1295 Forskrift

Detaljer

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune.

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21. juni 2017] med heimel i lov 24. juni 2011

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE VEDTAK I AMU 2/13 13/240 ÅRSRAPPORT FRÅ BEDRIFTSHELSETENESTA MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 29. august 2017 22.06.2017 nr. 1259 Forskrift

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A. Lærdal kommune

Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A. Lærdal kommune Rapport frå tilsyn med tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A Lærdal kommune Adressa til verksemda: Postboks 83, 6886 Lærdal Tidsrom for tilsynet: 12.06.2015 til 19.10.2015

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune Nedbemanning/ omstilling Stranda kommune Status ved utgangen av rekneskapsåret 2012 Lånegjeld inkl. KF: 888 mill. Lånegjeld pr. innbyggar: 193.000. Akkumulert meirforbruk på totalt 50.650.000,- (Skjerpa

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2016/40 Løpenr.: 242/2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2016/40 Løpenr.: 242/2016 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2016/40 Løpenr.: 242/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: AUKE GRUNNBEMANNINGA

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i

Høyanger kommune. solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no. Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune eld kraft vatn solveig.berstad.sande@hoyanger.kommune.no Plan for tilsyn med barnehagane i Høyanger kommune etter Barnehagelova Våren 2015 Innhald 1 Kommunen som tilsynsmynde 2 Målet med

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport. Internrevisjon Brannvern Helse Førde HF Revisjonsrapport frå Helse Vest Oppfølging av brannvern i Helse Førde HF, august 2011.10.31 Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. "NAV Sosiale tenester" Luster kommune

Forvaltningsrevisjon. NAV Sosiale tenester Luster kommune Forvaltningsrevisjon "NAV Sosiale tenester" Luster kommune 2014 Hovudbodskap I denne forvaltningsrevisjonen har KPMG kartlagt korleis oppgåver og ansvar knytt til sosiale tenester er organisert i kommunen.

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp psykisk helse og rus Forløpskoordinator-rolla Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell Pakkeforløp Pakkeforløpa er ein måte å organisere tenestane på, som skal sikre at alle har lik rett til

Detaljer

2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 003/14 14/122 Faste saker 004/14 13/849 Oppfølging rapport barnevern

2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 003/14 14/122 Faste saker 004/14 13/849 Oppfølging rapport barnevern SAMNANGER KOMMUNE 1 av 6 MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtetid: 15:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval 3692 Sauland Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutval Møtedato: 23.05.2012 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er

Detaljer

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar,

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, Vinje kommune Forskrift om tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, kriterier og venteliste. 1 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 19.06.2017 nr. 1013 Forskrift om tildeling

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL, KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE Tid: Tirsdag 15. mars 2016 kl. 13:00-15.30 Stad: Fjell Rådhus, møterom 107 Møteleiar: Medlem som møtte: Svein Lie, Helene

Detaljer

Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim

Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim 2 0 1 8 Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim i R F o t o : E li n R a s m u s s e n S id e 1 a v 6 Innleiing Kommunestyret har det øvste ansvaret for kontroll og tilsyn i kommunen. Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland.

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. MØTESTAD: Suldal kommunehus, kommunestyresalen MØTESTART-MØTESLUTT:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 15. og 17. september 2015 tilsyn med Nav Austrheim kommune.

Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte 15. og 17. september 2015 tilsyn med Nav Austrheim kommune. Sakshandsamar, innvalstelefon Vibeke Herskedal, 55 57 22 44 Vår dato 23.9.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/10742 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Nav Austrheim kommune Adressa til verksemda:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim

Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim 2 0 1 7 Å rs pl a n f o r kontrollutvalet Bjerkreim i R F o t o : E li n R a s m u s s e n Rogaland Kontrollutvalgssekretariat S id e 1 a v 6 Innleiing Kommunestyret har det øvste ansvaret for kontroll

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalet

MØTEPROTOKOLL. Arbeidsmiljøutvalet MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalet Møtestad: rådhuset Møtedato: 16.06.2010 Kl: 09.00 10.45 Medlemar: Forfall: Varamedlemar: Frå adm. (evt. andre): Dato for innkalling: 09.06.10 Merknader: Saker som vart

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Masfjorden kommune KONTROLLUTVALET FOR MASFJORDEN KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato, 23.09.2013 Stad: Masfjorden kommunehuset Kl.: 09.15 13.15 Tilstades: Vigdis Søvik (leiar), Jan Otto Daae (nestleiar) og

Detaljer

Avvik 1: Kommunen sikrer ikkje forsvarleg vurdering av alle meldingar

Avvik 1: Kommunen sikrer ikkje forsvarleg vurdering av alle meldingar Avvik 1: Kommunen sikrer ikkje forsvarleg vurdering av alle meldingar Observasjonar: Tiltak Dato for lukking av avvik 1) Ved dokumentasjonsgjennomgang og ved intervju har det kome fram at kontorrutinar

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer