Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Tilbakemelding snarest mulig. Eventuelt forfall må meldes snarest til forvalter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 10/2017 ST 11/2017 ST 12/2017 ST 13/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling Grimsdalen landskapsvernområde - Avslag - Inngjerding Elven sæter Grimsdalsvegen 1141 gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas Rondane og Dovre nasjonalpark - Motorferdsel i forbindelse med skadefelling ulv Nord- Fron kommune m.fl. Rondane nasjonalpark - Etablering av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta 2017/ / /7527

4 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 11/ Grimsdalen landskapsvernområde - Avslag - Inngjerding Elven sæter Grimsdalsvegen 1141 gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas Vedlegg: 1 Søknad fra Stig Tallerås 2 Regler for gjerding i statsalmenningene i Dovre kommune Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i e-postmøte 2. mai 2017 gitt Stig Tallerås avslag på søknad om oppsetting av gjerde rundt fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen landskapsvernområde. Avslaget er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.1 i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Stig Tallerås, videresendt fra Dovre kommune (vedlegg). Uttalelse fra Statskog, datert (tillegg til uttalelse som vedlegg) Saksopplysninger Om søknaden (hele søknaden ligger vedlagt) Det søkes om inngjerding av et areal på 1111 m 2 rundt bygningene på fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen. Søknaden begrunnes med at det er ønskelig å holde beitedyrene unna bygningene samt parkerte biler ved siden av. Det vises også til vedtak gjort i Dovre kommune i forbindelse med deling av eiendommen i 2014, hvor det i vedtaket står at nytt gjerde kan settes opp rundt det omsøkte fradelte arealet, ca 1 dekar (etter at gammelt gjerde rundt tidligere eiendom er tatt bort). Uttalelse fra Statskog Uttalelsen er her gjengitt:

5 Søknaden har vært til høring hos Dovre fjellstyre. Med bakgrunn i denne og andre lignende søknader er det i samarbeid med Statskog utarbeidet regler for gjerding rundt fritidsfester i statsallmenningene i Dovre, se vedlegg. Ut fra disse reglene er det skisserte tiltaket for omfattende, i tillegg ligger dette fritidsfestet innenfor Grimsdalen landskapsvernområde hvor gjerding rundt fritidsfester etter det vi kjenner til ikke er tillatt. Vernemyndigheten vil her kunne gi nærmere opplysninger. Dette innebærer at en ev. søknad om inngjerding må omarbeides slik at den faller innenfor våre regler samt at det må søkes om disp. fra verneforskriften om det er mulig. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77 Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens 3 punkt 1.1 angir at området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. I punkt 1.2.a står det at bestemmelsene i 1.1 ikke er til hinder for drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet. I punkt 1.3.j står det at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane gir retningslinjer for hvordan ulike saker skal vurderes og det står her at generelt for hytteområder og fritidshus gjelder følgende: Oppsetting av flaggstenger, skinnende takrenner, store vindusflater har ikke tradisjon i området og skal derfor ikke tillates. Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates Vurdering Eiendommen som her søkes inngjerdet, er en fritidseiendom. Verneforskriftens åpning for gjerding i landskapsvernområde er kun knyttet til landbruk, og forvaltningsplanen er tydelig på at inngjerding av fritidseiendommer ikke skal tillates. Nasjonalparkforvalter mener derfor at søknaden må avslås med bakgrunn i retningslinjene i forvaltningsplanen. Nasjonalparkforvalter mener det er uheldig at kommunen i sin behandling av delingssaken i 2014 uttalte at den utskilte eiendommen kunne gjerdes inn på nytt, men at dette ikke kan få betydning for behandlingen etter verneforskriften for landskapsvernområde. Saken vil derfor ikke bli vurdert etter naturmangfoldlovens Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener på bakgrunn av dette at tiltaket må avslås.

6

7 Stig Talleraas Gamlevegen MOLDE Molde, den 3. oktober 2016 Dovre Kommune v/plan- og næring og utvikling (sendt pr. epost til: Grimsdalsvegen 1141 inngjerding Undertegnede har nettopp tatt over eiendommen Grimsdalsvegen 1141 (gnr. 86, bnr. 1, fnr. 81), og ser behov for å sette opp et gjerde rundt bygningene. Etter telefonsamtale med kommunens saksbehandlere, forstår jeg det slik at det ikke eksisterer formkrav til søknaden, men at det bør foreligge begrunnelse, beskrivelse av utforming og situasjonskart. Bakgrunn Det vises også til saksfremlegg i Plan-, nærings- og utviklingsstyret den , med saksnr 31/14, som gjelder deling av eiendommen 46/10, hvor det i vedtaket forutsettes at eksisterende gjerde rundt Elven Seter må fjernes. Ved min overtakelse av eiendommen var dette gjerdet tatt ned i samsvar med vedtaket. Det fremgår imidlertid av Rådmannens innstilling punkt 2 b at: «Nytt gjerde kan settast opp rundt det omsøkte frådelte arealet, om lag 1 dekar». Rådmannen har begrunnet dette med at «Ein stor del av seterhusa har eit avgrensa inngjerda areal der beitedyra ikke kjem til. Rådmannen er av den oppfatning at om inngjerda areal ikkje er «urimeleg stort», er det i både eigarens og beitebrukeranes interesse at dyra ikkje kjem heilt inn på husveggen, då dette i høgste grad er med på å dempe/forhindre ei eventuell konflikt» Begrunnelse Beitedyr rundt setra er svært velkomment både for å hindre «attgroing», og på grunn av stemningen husdyr skaper. Likevel er det ikke ønskelig med dyr rett ved husveggene med de ulempene det medfører og som Rådmannen ser risikoen for. Viktigst er likevel å forhindre at kyr med bjeller gnir seg mot biler som lett kan medføre kostbare lakk- og karosseriskader. Med bakgrunn i dette ønsker vi å sette opp et gjerde som omfatter alle husene, samt gir tilstrekkelig rom for 2-3 biler. Innenfor dette området består vegetasjonen i hovedsak av mose, gress og kjerr. Dog er det noen busker og trær i øst og vest (se bilde i vedlegg 2). Trasé/kartutsnitt Vi har illustrert planlagt tiltak i vedlagte kartutsnitt (vedlegg 1) hvor både tidligere inngjerding og omsøkt inngjerding fremgår (sistnevnte med sterkest rødfarge). Som det fremgår av situasjonskartet,

8 ønsker vi å bruke gamle stolpehull mot sør. Mot nord ønskes gjerdet satt opp i kanten av en liten skråning og i en avstand på 4 meter fra hovedhuset. I vest ønskes plass til biler. I øst ønskes noe avstand mellom utedo og gjerde (3 meter). Vi har målt areal innenfor nytt gjerde til å være kvm. Beskrivelse av utforming For oss er det viktig å bevare preget av seter i størst mulig grad, og vi er derfor mottakelige for råd og veiledning med hensyn til utforming. Likevel har vi som utgangspunkt ønsket størst mulig gjenbruk av tidligere benyttet Nasjonalgjerde som ligger på eiendommen etter forrige eier og som synes å være i god stand. Mulig unntak er i øst og vest hvor et alternativ kan være stående «plankegjerde». Dette vil uansett bli svært lite synlig da det i stor grad vil bli dekket av busker og kratt. Ved inngjerdingens østre ende planlegges en grind fra vegen for innkjøring av biler. Det er ikke innlagt vann i seterhuset så det er ønskelig med to små grinder mot øst og mot sør for enkel tilgang til hhv. bekk og tjern. Avslutning Omsøkt område utgjør i overkant av 1 dekar, og vi tror neppe noen vil mene at dette reduserte beitearealet har negativ effekt av betydning for beitebrukerne. Vi har en egeninteresse av å hindre at arealet på innsiden av gjerdet gror igjen. Vi vil også sørge for at gjerdet utformes slik at det ikke medfører risiko for beitende dyr. Slik sett kan vi ikke se negative konsekvenser av nytt gjerde. Heller er det vel slik at et gjerde vil forsterke «seterpreget»? For oss er det viktigst å unngå kostbare skader på biler og vi håper derfor på godkjennelse. Når det gjelder omfang og utseende, er vi mottakelige for både råd, veiledning og krav. Skulle det være spørsmål eller kommentarer til noe av dette, kan jeg kontaktes på enten: Telefon: Epost: stig@molderevisjon.no Med ønske om snarlig og positiv konklusjon Stig Talleraas Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Bilder

9 Vedlegg 1 situasjonskart

10 Vedlegg 2: Bilder

11 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 12/ Rondane og Dovre nasjonalpark, Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområde - Motorferdsel i forbindelse med skadefelling av ulv 2017 Sel kommune og Nord-Fron kommune m.fl. Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har gitt Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner dispensasjon for motorferdsel med snøskuter i deler av Rondane nasjonalpark, Dovre nasjonalpark, Grimsdalen landskapsvernområde og Frydalen landskapsvernområde i forbindelse med skadefelling av ulv. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Dispensasjonen gjelder for godkjent fellingsområde jf. Fylkesmannen i Oppland sitt fellingsvedtak datert 28. april Ved eventuell utvidelse av fellingsområdet skal forvaltningsmyndigheten for verneområdene i Rondane kontaktes snarest. I forbindelse med hensynet til villreinen er det opprettet to områder med motorferdselsforbud innenfor fellingsområdet. Disse områdene er synliggjort i kart nedenfor. Dersom det er tvil om grensene for disse områdene må det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten. Dispensasjonen gjelder for det samme tidsrommet som er angitt i fellingstillatelsen fra Fylkesmannen i Oppland. Dersom tidsrommet for fellingstillatelsen utvides, vil dispensasjonen for motorferdsel i verneområdene utvides tilsvarende. Dispensasjonen gjelder for bruk av en snøskuter. Dispensasjonen gjelder bare for motorferdsel i forbindelse med bruk av en snøscooter for grovlokalisering av ulv (innringing for utsjekk av inn- og utspor). Det er ikke tillatt å bruke snøscooter til å forfølge/jage, direkte jakte på eller avlive ulv. All kjøring i verneområdene skal loggføres med GPS og loggen skal sendes inn til forvaltningsmyndigheten i etterkant. Dispensasjonen gjelder også for eventuell utkjøring av mannskap i forbindelse med skadefelling av ulv. All kjøring i verneområdene skal loggføres med GPS og loggen skal sendes inn til forvaltningsmyndigheten i etterkant. Det skal tas særlig hensyn til villrein i området! Om villrein påtreffes under kjøring skal transporten stoppe opp og vente til reinen har gått ut av området. Alternativt kan villreinen omkjøres på le side i en avstand på minimum 500 meter. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det absolutt mest nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. Kjøretøy som deltar skal ha med kopi av dispensasjonen for eventuell kontroll. Før og etter at kjøringen er gjennomført skal Statens naturoppsyn Rondane ved Finn Bjormyr ha beskjed om når kjøring skal skje og når den er avsluttet. Bjormyr treffes på telefon

12 I etterkant skal Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ha tilsendt en kortfattet rapport på hvordan gjennomføringen av skadefellingen har blitt utført innenfor verneområdene GPS-logg for all motorisert ferdsel skal leveres samtidig med rapporten. Frist for innlevering er satt til 20. mai Rød skravering markerer område med kjøreforbud i Dovre kommune (Dovre nasjonalpark og Grimsdalen landskapsvernområde). Rød skravering markerer område med kjøreforbud i Sel, Nord-Fron og Sør-Fron kommune (Rondane nasjonalpark).

13 Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskrift og naturmangfoldlov for Rondane og Dovre nasjonalparker, Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad om motorferdsel i forbindelse med skadefelling fra Nord-Fron kommune m.fl. datert 28. april Vedtak om skadefelling av ulv i Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner fra Fylkesmannen i Oppland datert 28. april Saksopplysninger Om søknaden Søknad på e-post fra Sel kommune og Nord-Fron kommune m.fl. er gjengitt nedenfor. Det vises også til telefonsamtale med Geir Johan Groven. Viser til skadefellingstillatelse på ulv gitt av Fylkesmannen i Oppland, gjeldende for Dovre, Sel, Nord-Fron og Sør-Fron. Det søkes om tillatelse til bruk av snøscooter innen verneområdene, jf. tillatelse fra Fylkesmannen. Vi må ha rask godkjenning. Nasjonalparkforvalter ble kontaktet av Fylkesmannen i Oppland pr. telefon den 28. april 2017 der det ble varslet utstedelse av skadefellingstillatelse på ulv i Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner. Nedenfor gjengis vedtaket til fylkesmannen som kom på e-post samme dag: Tillatelse - Skadefelling av ulv Viser til søknad fra Sel kommune v/anna Bilstad fredag 28. april kl. 08:23, om skadefellingsløyve på ulv. Fylkesmannen ga muntlig fellingstillatelse på én ulv i Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner øst for E6 fra kl. 08:50 den 28. april. Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Oppland Sel, Dovre, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner skadefellingsløyve på én ulv fra 28. april kl. 08:50 til 2. mai kl. 12:00. Sel kommune får ansvaret for å lede gjennomføringen av fellingsforsøket. Nærmere vilkår følger av dette brevet. Bakgrunn Det ble sett ulv ved Høvringen i Sel onsdag 27. april. Torsdag 28. april konkluderte Statens naturoppsyn at observasjonen, med spor, fikk status dokumentert ulv. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens Mangfold (naturmangfoldloven) 18 bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3.

14 Naturmangfoldloven 1 (formål): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): «Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk a) for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer, b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, d) ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( )» Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Rovviltforskriften 9 (Fylkesmannen sin myndighet til å iverksette betinget skadefelling): Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a. områdets betydning som beitemark b. skadenes omfang og utvikling c. potensialet for fremtidige skader d. muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, metoder for felling og utbetaling av fellingsvederlag og/eller dekning av påløpte utgifter med unntak av lønn mv. i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35. I perioden 16. februar til 31. mai er myndigheten til å fatte vedtak om skadefelling tillagt Miljødirektoratet jf. rovviltforskriftens 7 jf. 13. Miljødirektoratet har i vedtak av 25. april 2017 delegert denne myndigheten til fylkesmennene for perioden 25. april til 31. mai for områdene utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv og et nærmere avgrenset område i Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal kommuner i Hedmark. Samlet kvote for hele landet er 5 dyr. Fylkesmannens vurdering Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene opptrer i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter

15 naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf 14. En slik avveiing skal ikke føre til at målet i 5 blir fraveket, men at tiltaket vil kunne føre til at målet i 5 blir nådd på annen måte eller i annet tempo enn om naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf også prinsippet om geografisk differensiert rovviltforvaltning. Dette er konkretisert nærmere gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom forvaltningsplanen for rovvilt i region 3. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesmannen har benyttet eksisterende kunnskap om ulv i behandlingen av saken, jf. 8. Vinterens ulvesporinger og DNA-analyser har dokumentert at det ble født fire ulvekull i helnorske revir i I tillegg er det født ulvevalper i seks revir med utstrekning på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Så langt er det for perioden fra 1. oktober til 7. april dokumentert ulver innenfor Norges grenser. Av disse er dyr så langt påvist kun på norsk side av riksgrensen mens minst 25 dyr holder til i grenserevir på tvers av riksgrensen. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) er det betydelig kunnskap om den samlede belastningen som ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang ved påkjørsler. I tillegg blir bestanden påvirket av den høye graden av innavl i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Det er ikke mål om å ha ynglende ulv i Oppland. Ut fra punkt i rovviltforliket skal soneinndelingen forvaltes tydelig. Dette betyr at det skal være en lav terskel for å gi fellingstillatelse på ulv her dersom det oppstår akutte skadesituasjoner. Terskelen for å gi tillatelse til felling av genetisk verdfulle dyr skal være høyere enn for andre individ. Det er samtidig ikke en null-toleranse for ulv utenfor ulvesonen. Dette er også presisert i brev av 25. august 2011 fra Miljøverndepartementet til rovviltnemndene, Fylkesmennene og direktoratet, der det går fram at punkt i rovviltforliket ikke kan forståes slik at ethvert rovdyr som er i et prioritert beiteområde for husdyr eller kalvingsområde for tamrein omgående skal felles. Det må i hvert enkelt tilfelle gjøres en konkret vurdering av potensialet for skade, og dette vil variere ut fra tid på året og om rovdyret er fast etablert eller på vandring. I forhold til rovviltforskriften 9 annet ledd bokstav a fil vylkesmannen karakterisere det aktuelle området som et viktig beiteområde for sau, jf. også forvaltningsplanen for rovvilt i Oppland/region 3. Det foreligger ikke noe skadeomfang i forhold til 9 annet ledd b og c. I løpet av få uker vil det imidlertid slippes et stort antall dyr på beite i området, og skadepotensialet vil være svært stort om en ulv fortsatt har tilhold i området. Det er erfaringsmessig også svært vanskelig å felle ulv på barmark. Fylkesmannen anser det ikke hensiktsmessig eller praktisk mulig å gjennomføre andre forebyggende tiltak som i tilstrekkelig grad kan forhindre skade, jf. rovviltforskriften 9 annet ledd bokstav d. Fylkesmannen har vurdert den samlede belastninga som ulvebestanden er og vil bli utsatt for, og mener at vedtaket ikke er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Ut fra ovennevnte vurderer vi at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Vi har pr. i dag ikke kunnskap om den genetiske verdien til denne ulven. Vi kan derfor ikke legge avgjørende vekt på risikoen for å felle en ulv med verdifullt arvemateriale sett i forhold til risikoen for skade på sau på innmark i dette tilfellet. Vi har således lagt liten vekt på føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9. Etter vår vurdering er 11 ikke relevant her, og vi legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har tatt de hensyn som senere er nedfelt i naturmangfoldloven 12.

16 Konklusjon Med hjemmel i naturmangfoldloven 18 bokstav b og 77, jf. forskrift om forvaltning av rovvilt 9, jf. 1 og 3, gir Fylkesmannen i Oppland Sel, Dovre, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu kommuner skadefellingsløyve på én ulv fra 28. april kl. 08:50 til 2. mai kl. 12:00. Sel kommune får ansvaret for å lede gjennomføringen av fellingsforsøket. Det knyttes følgende vilkår til skadefellingstillatelsen: 1. Tillatt område for skadefelling er Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner øst for E6. 2. Fellingstillatelsen gjelder felling av én 1 ulv i tidsrommet 28. april kl. 08: 50 til 2. mai kl. 12: Tillatelsen gis til Sel kommune, som er ansvarlig for administrasjon av skadefellingsinnsatsen. De kommunale fellingslederne i de fem kommunene skal ha nær kontakt seg imellom dersom det er behov for et samarbeid. 4. Det skal kun benyttes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til jakt på ulv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. Av denne følger at hagle ikke er tillatt brukt. 5. Kun personer som er oppnevnt til kommunale skadefellingslag kan delta i skadefellingsforsøket. Kommunene skal sende en oversikt over deltakerne i skadefellingslaget til Fylkesmannen, dersom dette ikke er gjort tidligere i år. Dersom det blir endringer, må Fylkesmannen ha skriftlig beskjed om dette. Alle medlemmer av fellingslaget som deltar i fellingsforsøket skal ha kopi av dette brevet og være kjent med vilkårene for fellingstillatelsen, samt de generelle gjeldende bestemmelsene i rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. 6. Deltakere i fellingslaget skal ha avlagt skyteprøve for bruk av rifle senest i Deltakerne i fellingslaget skal være registrert som lisensjegere, jf. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, av nr. 313, 13 og 14. Deltakerne på fellingsforsøket jegere og hundeførere skal ikke være siktet eller under etterforskning, dømt eller ilagt forelegg for brudd på naturmangfoldloven, viltloven eller våpenloven, eller forskrifter hjemlet i disse. 7. Fylkesmannen og Statens naturoppsyn skal umiddelbart underrettes om alle tilfeller hvor dyr påskytes, såres eller felles. Dersom dyr blir skadeskutt plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på skadefelling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 8. Ansvarlig fellingsleder kan, dersom det vurderes som aktuelt, selv ta kontakt med SNO for eventuell bistand. Slik bistand kan bestå av for eksempel kompetanseoppbygging/ opplæringstiltak. SNO vil vurdere eventuelle henvendelser bl.a. med bakgrunn i egen kapasitet. 9. Ansvarlig fellingsleder skal rapportere en gang pr. døgn om fellingsforsøket til Fylkesmannen i Oppland, på telefon eller Dersom det blir gjort observasjoner av ulv eller avdekkes skader, skal Fylkesmannen varsles oftere så vidt det er praktisk

17 gjennomførtbart. 10. Felling og forsøk på felling i henhold til denne tillatelse gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven Ulv felt i medhold av denne tillatelsen er viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr eller deler av dyret (inkl. hår og blod) uten nærmere samtykke fra Miljødirektoratet. Etter 16 i Forskrift om forvaltning av rovvilt, skal jeger fremvise felt dyr for SNO for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra SNO, politi eller Fylkesmannen. 12. I henhold til rovviltforskriften 9a kan deltakere fra kommunale fellingslag få godtgjøring knyttet til fellingsforsøket. Fylkesmannen legger til grunn at fellingsforsøket skal gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Fylkesmannen setter en økonomisk ramme på kr ,- til dette skadefellingsforsøket. Rammen skal dekke innsats i alle de omfattede kommunene, og vi ber kommunene koordinere dette seg i mellom. Det gis tilsagn om kr ,- til dokumenterte utgifter i samband med fellingsforsøket (kjøring/bompenger etc., ikke lønn). I tillegg til fastsatt maksimale døgnsats (1 400,- pr døgn), skal kommunene også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette skal kommunen dekke innenfor den nevnte rammen fra Fylkesmannen. Rammen er å betrakte som endelig for den perioden tillatelsen varer. Dersom ulven fortsetter å bli værende i områdene tillatelsen er gitt for, kan Fylkesmannen øke rammen, forutsatt at innsatsen skjer på en hensiktsmessig og mest mulig kostnadseffektiv måte. Kommunen må ta kontakt med Fylkesmannen i forkant av økt innsats dersom de mener det er ekstraordinære omstendigheter som gjør at rammen bør økes. Kommunen må sørge for at deltakerne i fellingslaget fører bl.a. timelister og oversikt over antall kjørte kilometer. Kommunene skal sende sin fellingslogg, med detaljert oversikt over utgifter knyttet til fellingsforsøket til Fylkesmannen i Oppland innen tre dager etter endt fellingsforsøk. 13. Fylkesmannen kan til enhver tid endre ett eller flere av vilkårene, eller inndra fellingstillatelsen. 14. Fylkesmannen gir etter 9 i rovviltforskriften tillatelse til bruk av snøscooter for utkjøring av mannskap og grovlokalisering av ulv (innringing for utsjekk av inn- og utspor). Det er ikke tillatt å benytte snøscooter til forfølgelse/jaging, direkte jakt på og avliving av ulv. Bruk av snøscooter i utmark og snødekt mark krever også egen tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven, og områdestyret i verneområder. Deltakere i fellingslaget må rette seg etter de vilkår som blir stilt fra forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret) for berørte verneområder. Klagerett Fylkesmannen viser til at vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, av 10.februar 1967, kapittel VI. Klagefristen er tre 3 uker fra mottakelsen av dette brev. Eventuell klage på vedtaket skal adresseres til Miljødirektoratet, men sendes via Fylkesmannen.

18 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er i følge verneforskriftens 2 å:: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med opprettelsen av Dovre nasjonalpark er i følge verneforskriftens 2 å: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde er i følge verneforskriftens 2 å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Formålet med Grimsdalen landskapsvernområde er i følge verneforskriftens 2 å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftene for Rondane og Dovre nasjonalparker og Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområder er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker det omsøkte formålet. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

19 Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering De nasjonale målsettingene er at motorisert ferdsel i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Denne type motorisert ferdsel kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe, men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Tiltaket må vurderes ut fra prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 jfr. 7. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i disse områdene er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel ( 8). Fylkesmannen i Oppland har gitt tillatelse til skadefelling av en ulv bl.a. med bakgrunn i at det i løpet av få uker blir sluppet et stort antall dyr på beite i området, og skadepotensialet vil være svært stort om en ulv fortsatt har tilhold i området. Fylkesmannen mener at det erfaringsmessig også er svært vanskelig å felle ulv på barmark. Fylkesmannen anser det ikke hensiktsmessig eller praktisk mulig å gjennomføre andre forebyggende tiltak som i tilstrekkelig grad kan forhindre skade. I den forbindelse gir fylkesmannen dispensasjon etter bl.a. rovviltforskriftens 9: Fylkesmannen gir etter 9 i rovviltforskriften tillatelse til bruk av snøscooter for utkjøring av mannskap og grovlokalisering av ulv (innringing for utsjekk av inn- og utspor). Det er ikke tillatt å benytte snøscooter til forfølgelse/jaging, direkte jakt på og avliving av ulv. Bruk av snøscooter i utmark og snødekt mark krever også egen tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven, og områdestyret i verneområder. Deltakere i fellingslaget må rette seg etter de vilkår som blir stilt fra forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret) for berørte verneområder. Nasjonalparkforvalter mener at det er nødvendig at det gjennomføres skadefelling på store rovdyr etter nasjonale retningslinjer for bl.a. å redusere antall skader på bufe. I denne sammenhengen er det viktig at det legges til rette for en effektiv jakt for de kommunale jaktlagene. Sett fra forvaltningen sin side er det ikke ønskelig med mer motorisert ferdsel med snøskuter inn verneområdene enn høyst nødvendig. Dette vil bl.a. ha en negativ innvirkning på dyrelivet i området, og i dette tilfellet spesielt villreinen i Rondane. Forstyrrelser av villreinen på våren når reinen er mest sårbar kan være uheldig. Det er ingen tvil om at kjøring med snøskuter for å lokalisere ulv i dette området kan medføre forstyrrelser for villreinen. Rammevilkårene for regjeringens gjeldende rovviltpolitikk gjelder også innenfor verneområdene. Nasjonalparkforvalter vurderer med bakgrunn i at skadefellingen er fattet med hjemmel i annet lovverk (naturmangfoldloven og rovviltforskriften) bør forvaltningsmyndigheten for verneområdene strekke seg langt for å legge til rette for at skadefellingen av ulv kan skje på en så smidig måte som mulig. Nasjonalparkforvalter vurderer skadefelling av store rovdyr som et nødvendig tiltak i forbindelse med nasjonal forvaltning av arten. I perioden fra nå og framover er det kalvingstid for villreinen i Rondane. Dette betyr at villreinen er inne i den mest sårbare perioden i året, og alle typer forstyrrelser vil kunne være negative for villreinen. Det er derfor viktig at de mest sentrale områdene som villreinen bruker i dag skjermes for eventuell kjøring i forbindelse med lokalisering av ulv. Det er innhentet informasjon fra de lokale fjellstyrene som har god kunnskap om villreinens bruk av områdene i denne perioden. Nedenfor er det kart over de områdene hvor det ikke skal foregå motorisert ferdsel (skravert med rød farge).

20 Rød skravering markerer område med kjøreforbud i Dovre kommune (Dovre nasjonalpark og Grimsdalen landskapsvernområde). Rød skravering markerer område med kjøreforbud i Sel, Nord-Fron og Sør-Fron kommune (Rondane nasjonalpark).

21 Det blir vurdert at en begrenset kjøring med snøskuter for lokalisering av ulv og eventuelt utkjøring av mannskap utenfor de sonene med motorferdselsforbud vil være akseptabelt i denne sammenhengen. Påvirkning på verneverdiene eller verneformålet i dette området vil derfor være begrenset dersom kjøringen blir gjort på en hensynsfull måte. Omfanget av kjøringen vil ved oppfølging av vilkårene i saken ikke ha nevneverdig betydning for den samlede belastningen i området, men forutsetningen for dette er at det tas særlig hensyn til eventuell villrein i området. Føre-var-prinsippet vil derfor ikke bli tatt i bruk i denne saken. Sjansene for at villrein kan påtreffes utenfor sonene med motorferdselsforbud er også til stede og kjøring skal derfor begrenses til det som er absolutt mest nødvendig ( 9-10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet, og i dette tilfellet spesielt villreinen, ikke skal bli skadelidende ved gjennomføring av kjøringen. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å gjøre tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). For å sikre en rask avklaring for de involverte i saken er det gjort avtale med styreleder om at saken blir utsendt fra sekretariatet med godkjenning av styreleder så snart den er klar, og at arbeidsutvalget i nasjonalparkstyret etterbehandler saken påfølgende uke. Konklusjon Nasjonalparkforvalter konkluderer med at det i en begrenset periode kan gis dispensasjon for bruk av snøskuter for grovlokalisering av ulv (innringing for utsjekk av inn- og utspor) og eventuelt utkjøring av mannskap. Det er ikke tillatt å benytte snøskuter til forfølgelse/jaging, direkte jakt på og avliving av ulv. Det må tas særlig hensyn til villrein med bakgrunn i at våren er den mest sårbare tiden for villreinen. Det vises ellers til vilkårene i saken og spesielt sonene med motorferdselsforbud.

22 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 13/ Rondane nasjonalpark - Etablering av ny bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i e-post behandling den 2. mai 2017 gitt DNT Oslo og Omegn dispensasjon til oppføring av ny bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Sekretariatet får med dette myndighet til å avgjøre endelig plassering og utforming av brua etter en befaring med berørte parter til våren. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: DNT Oslo og Omegn skal stå som eier og er ansvarlig for framtidig vedlikehold av brua. DNT Oslo og Omegn er også ansvarlig for å innhente kommunens og grunneiers tillatelse før oppføring av brua. Brua skal være utformet på en slik måte at den kan tas inn etter sesongen. Brua skal legges ut senest den 20. juni og tas inn senest den 20. september hvert år. Ansvarlig for dette er DNT Oslo og Omegn. Høvringen aktivitetsselskap skal varsles når brua er lagt ut og tatt inn. For å unngå ulykker skal brua over Vesleula være utformet på en slik måte at det ikke er mulig å klatre/balansere på wire/stokker når brudekket er tatt inn i perioden høst-vår. Dispensasjonen gjelder også motorisert ferdsel på barmark langs kjøresporet fra Kampen og inn til Peer Gynt hytta, samt fra kjøresporet og ned til stedet der brua skal bygges over Vesleula (gravemaskin, traktor for transport osv). Transportbehovet skal avklares med sekretariatet før gjennomføring. Dokumenter i saken Uttale fra Sel Fjellstyre datert Uttale fra Oppland fylkeskommune datert

23 Uttale fra Fylkesmannen i Oppland datert Uttale fra Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten datert Uttale fra DNT Oslo og Omegn datert Uttale fra Statskog datert Uttale fra Peer Gynt hytta datert Høringsbrev fra Rondane-Dovre nasjonalparkstyre datert Saksopplysninger Om saken I forbindelse med bestillingsdialogen mellom kommunene og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i 2014, meldte Sel kommune inn at det var ønske om å få en mer ordnet bruløsning over Vesleula ved Peer Gynt hytta. Plasseringen av ny bru var tenkt i området der det tidligere har vært bru i forbindelse med eksisterende T-merka sti. Denne brua skulle erstatte nåværende bru som er dårlig og som ligger utsatt til ved endring av vannstanden i elva. Med bakgrunn i ønsket om å få etablert en ny bruløsning og at det foreligger flere forvaltningsmessige utfordringer i dette området, laget nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn Rondane et dokument der ulike løsninger ble skissert og sendt ut på høring til aktuelle aktører i området. Tiltaket ble også diskutert i arbeidsgruppene som ble opprettet i forbindelse med besøksstrategiens fokusområde i Sel høsten Høringsuttalelsene er vedlagt i sin helhet i tillegg til at de viktigste momentene er gjengitt nedenfor. Sel Fjellstyre: Fjellstyret har ingen bestemte mening om plassering av ei ny bru innenfor det foreslåtte området. Fjellstyret forutsetter samme praksis som i dag, med utleggsbru som legges ut 20.6 og tas inn en bestemt dato i slutten på september. Ansvarsforhold både når det gjelder eierskap og utlegging/innlegging må klargjøres. Oppland fylkeskommune: Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner ved stier som evt. ny bro kanaliserer til, og etter samtale med Grevrusten forrige uke har vi ikke grunn til å tro at det ligger kulturminner, som fangstgroper, som ikke er registrert, inntil stier eller i området der bro blir plassert. Oppland fylkeskommune har ikke merknader til oppføring av ny bro. Fylkesmannen i Oppland: Å bytte ut en midlertidig bru til en permanent helårsbru, som åpner opp for ferdsel seinhøstes inn mot de mer sentrale delene i nasjonalparken, mener vi vil motvirke intensjonene i forvaltningsplan, regional plan og den pågående besøksstrategien som nasjonalparkstyret jobber med. Høsten er kanskje den periode med størst potensiale for å få re-etablert villreintrekket. Fylkesmannen tilrår derfor at dagens bru erstattes med en bru som kun kan brukes i den samme perioden som dagens bru fungerer, f eks. den skisserte hengebrua (alt. C i høringsbrevet). Vi har ingen synspunkter på hvilke av de tre mulige plasseringene som velges da samtlige ligger innen kort avstand fra dagens bru. Når det gjelder ansvar mener vi at forvaltningsmyndigheten selv bør påse at brua åpnes og stenges i den fastsatte perioden og dermed gir ansvaret til Statens naturoppsyn, alternativt at oppsynet får en rolle i å føre tilsyn med de ansvarlige. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten: Området rundt Peer Gynt-hytta er sentralt i forhold til å reetablere villreintrekket på vestsida av Rondanemassivet. Ei permanent bru vil kunne øke ferdselen i området på høsten, både til selve Peer Gynt-hytta og videre østover til Bråkdalsbelgen/Rondvassbu/Mysusæter. Villreinnemnda vil derfor

24 sterkt frarå at det etableres ei permanent bru på stien mellom Høvringen/Putten og Peer Gynt-hytta. Nemnda har imidlertid ikke innvendinger til at det etableres ei ny bru her, dersom den tas inn i perioden 20. september til 20. juni. DNT Oslo og Omegn: Dagens løsning ble til som en midlertidig løsning sommeren 2011, etter mange problemer. Den gamle aluminiumsbrua ble for kort da fjellet raste ut og dannet et hull midt i stien. Brua ble fjernet og ny løsning diskutert. Det ble gitt tillatelse til hengebru, men dette viste seg som en dårlig løsning da fjellet på nordsiden ikke er godt nok å sette bolter i. Hengebrua ble derfor gitt opp. Løse klopper nede på flaten skulle være en fleksibel løsning, men den krever ettersyn i store nedbørsperioder. Vi har også erfart at brua legges ut for tidlig på våren, og blir tatt når smeltingen kommer skikkelig i gang høyere oppe. Bru på flaten har den fordelen at om noe skjer blir det verken alvorlig personskade, eller større materielle ødeleggelser. Ulempene er imidlertid mange. Bru i løsmasser er utfordrende og flaten gjør at elva sprer seg utover i flom. Det kreves dermed kontinuerlig ettersyn gjennom sesongen. En mer robust løsning er å foretrekke. Bruken av Peer Gynt gjør at valget av bruløsning blir viktig. Det er kort vei inn, særlig fra Kampesetrin, men også fra Smuksjøseter og Mysuseter. Dette gjør stedet til et velegnet og mye brukt dagsturmål for barnefamilier, også utover høsten når dagens bru er dratt på land. Permanent, eller ta inn og legge ut. Peer Gynt hytta er et mye brukt dagsturmål med en lang sommersesong. Uavhengig av åpningstiden for hytta. Bru som skal legges ut, må ikke legges ut for tidlig, med fare for å bli tatt av flom som kommer med snøsmelting høyere oppe i fjellet. Det oppleves hvert år at brua blir lagt ut for sent. En permanent løsning vil bedre turtilbudet gjennom en lengre sesong, og eliminere usikkerheten om hvorvidt brua er lagt ut. Hvilken type bru. Hengebru. Vår erfaring fra 2011 er at fjellet på nordsiden av juvet (brusted 3 der tidligere hengebru og bru av lettmetall har vært) er for dårlig å feste bolter i for aktuelle hengebrutyper. Forklaring. Den gamle hengebrua med brubanen helt nede på bærekablene belaster ikke boltene med annet enn skjærkrefter. Dette er sannsynlig årsak til at dette gikk bra i mange år. Aktuelle brutyper i dag har tårn under bærekablene som gir en vinkel med vertikalkrefter inn på bolten. Belastningen blir dermed delvis oppover. Hengebruer med tårn har mulighet til bedre rekkverk og evne til å komme høyere i terrenget. Det finnes imidlertid en type hengebru uten tårn, men med tilstrekkelig rekkverk i netting, men den kommer lavt ned og vil være problematisk i denne situasjonen. Utleggsbru. Den ideelle situasjonen for utleggsbruer er med stigende terreng på begge landsider. Den aktuelle situasjonen er motsatt med sva som heller ned i juvet fra begges sider. Når fjellet på sørsiden i tillegg er i bevegelse vil dette være sårbart. For å hindre at vårflom og ismasser får tak i fundamentene må disse trekkes så langt opp at spennet blir ca 12 meter. (Ved Rondvassbu er spennet på utleggsbrua 10) Konstruksjonen med landåser bakover fra fundamentene gjør at hele brukonstruksjonen nærmer seg 30 meter. Stokkbru. Dette er den enkleste av de foreslåtte brutypene. Brua i Illmannsdalen har spenn på ca 9 meter med 2 stk rundstokk. Ved Peer Gynt blir spennet ca 12. Det foreslås 2 stk limtrebjelker. Fundamenter av armert betong på hver landside. Rekkverkskonstruksjonen må vurderes nøye. Smale bruer av denne typen med kraftig rekkverk har en tendens til å vrenge seg ved skjev snølast som skyldes opphopning av snø på ene rekkverksiden. Et forslag er å konstruere rekkverket med stolper av stål og wire spent imellom. Da er det ikke så mye å feste seg i, og brua holdes snøfri. Vi mener at stokkbru er den mest egnede typen til dette formålet. Den er enkel i konstruksjonen, gjør fremtidig vedlikehold overkommelig, den er sannsynligvis den billigste, og er lettes og tilpasse situasjonen.

25 Bruplass. Vi støtter forvaltningsmyndigheten i nasjonalparken i synet på valg av brusted av samme grunner. Fremtidig ansvar og finansiering. Vi tilbyr oss ansvaret som eier med fremtidig vedlikeholdsansvar. Vårt bidrag er spillemidler, søknader og oppfølging i byggeperioden. Spillemidlene dekker halvparten av kostnadene. Resten må dekkes av andre bidragsytere. For at brua skal bygges neste år må spillemidlene forskutteres. Da er vi avhengig av at bidrag fra andre kommer inn før avtale med entreprenør og oppstart. Statskog: Statskog har i utgangspunktet ingen innvendinger til at det etableres ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta. Når det gjelder hvilken type bru som velges og nøyaktig plassering har vi ingen bestemt oppfatning om dette. Vi vil imidlertid stille krav om at det skal være en ansvarlig for brua og at det etableres egen avtale med oss som grunneier der vilkår og ansvarsforhold går fram. Peer Gynt Hytta: Driveren på Per Gynt hytta mener at det bør ligge en permanent bru over Ula der det tidligere har ligget en bru over gjelet. Av de alternative bruene som ble skissert i høringsbrevet mener driveren at det bør vurderes en stokkebru over elva, og at DNT bør stå som ansvarlige for brua i framtiden. Konklusjon fra arbeidsgruppe i forbindelse med besøksstrategien i fokusområde Sel kommune: Bedre tilrettelegging på sti mot Peer Gynt hytta. Bro over Vesle Ula Bro og bedre tilrettelegging av stien kan føre til litt økning i antall personer i området, men økningen vil ikke være avgjørende. Kryssing av elva kan skje i hele barmarksesongen ved oppføring av ny bro. En mulighet er å lage en hengebro som kan tas inn (dekket) eller en permanent bro som kun brukes i barmarksesongen. Det er ulike syn på når broa bør tas inn, men det er stor enighet om at det er viktig at det er en dato som reiselivsbedriftene vet om og kan forholde seg til (perioden juni-september). Reiselivet mener at det bør fjernes stein i selve stien slik at den skal bli bedre å gå på. Grunneiers tillatelse trengs. Sannsynlige konsekvenser Positive: Kombinert med omlegging av stien over Randen vil dette kunne ha positiv innvirkning på villreinens mulighet til å reetablere nord-sør trekket. Negative: En helårsbro kan ha en negativ påvirkning på villreinen. Mulig avbøtende tiltak Tiltaket må ses i sammenheng med eventuell omlegging av sti over Randen. Broa bør være oppe kun i bestemt periode i hovedsesongen for reiselivet. Markedsføring av stien mot Formokampen og Kampen vil kunne avlaste ferdselen til de områdene der villreintrekket potensielt kan skje. Kostnader ved gjennomføring av tiltaket Kostnadene er forbundet med en eventuell bygging av ny bro. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf i verneforskriften for Rondane nasjonalpark angir følgende formål med opprettelsen av nasjonalparken: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,

26 ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftene for Rondane nasjonalpark er alle tekniske inngrep i utgangspunktet forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til bl.a. oppføring av bruer og klopper langs godkjente stier jf. 3 pkt. 1.3.c i verneforskriften. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Tidligere har det vært flere bruløsninger over Vesleula ved Peer Gynt hytta. Før 80-tallet har det vært 2 klopper over elva. Fra 80-tallet og fram til rundt år 2000 var det en hengebru over. Denne ble tatt ned på grunn av at det ene festet løsnet fra berget. På grunn av løst fjell i området ble hengebrua erstattet med en enkel bru i aluminium. Denne ble fjernet for en del år siden fordi deler av fjellet raste ut på den ene siden og ble erstattet med 2 klopper som nå ligger lenger ned i Vesleula (se bilde nr. 2 nedenfor). Dagens bruløsning er svært utfordrende i forhold til flom ved kraftig nedbør, eller i forbindelse med snøsmelting som fører til at elva raskt blir større (se bilde nr. 1 nedenfor). Bilde 1: Dagens bru over Vesleula ved Peer Gynt hytta. I følge opplysninger på informasjonsplakat på Peer Gynt hytta legges brua på plass rundt 20. juni og tas inn i slutten av september. Brua ligger langs en etablert T-merket sti og DNT har i utgangspunktet ansvaret for å legge ut, etterse og ta inn brua. Hvem som har gjort dette i praksis gjennom tidene kan nok ha variert. Peer Gynt hytta er et mye brukt turmål både fra Høvringen og Smuksjøseter. Noen av de gående har problemer med å krysse nåværende bru etter eksempelvis kraftig regnvær. I tillegg har turistnæringen på Høvringen gjester i skuldersesongene når brua ikke er satt opp/tatt ned, og dette fører til at folk ikke får krysset elva. Tall fra ferdselsteller på stien ut fra Smuksjøseter turisthytte viser kryssinger ut og inn på den T-merka stien mot Peer Gynt hytta i løpet av sommerperioden. Det er ikke tall på hvor mange

27 som faktisk kysser brua over Vesleula, men det antas at en betydelig andel av de som starter fra Smuksjøseter har Peer Gynt hytta som mål for turen. Dagens bruløsning har ført til at flere går opp og ned langs elva for å finne egnet sted å passere når brua er tatt ned eller det er høy vannstand. Dette har ført til flere stier på begge sider av elva, med begynnende erosjonsproblem som ses tydelig på flybildet nedenfor. Bilde 2: Flybilde over området som viser en over plasseringen av bruene gjennom de siste årene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er god. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). I høringsbrevet som ble sendt ut ble det luftet ulike permanente bruløsninger i tillegg til ny plassering av bru. Når man oppsummerer høringsuttalelsene er det tydelig at det er en overvekt for å beholde dagens løsning med en bru som blir tatt inn og lagt ut på bestemte tidspunkter i hovedsesongen på sommerstid. Dette er også en løsning som har fungert i området i mange år. Sekretariatet er av den oppfatning at denne løsningen bør videreføres. Etablering av en helårsbru i området vil kunne åpne for mer ferdsel øst for Vesleula tidlig om våren og sent på høsten da det nå er forholdsvis rolig i dette området. Området øst for Vesleula er et viktig område for villreinens mulighet til trekk nord-sør i Rondane. Det er viktig at det legges til rette for at dette området har mest mulig ro i skuldersesongene når muligheten for trekk er størst. Nasjonalparkstyret har også gjennom besøksstrategien en klar målsetning om å legge til rette for at villreinens trekkmulighet i dette området bedres. Sekretariatet mener at det må etableres en bruløsning som er mer stabil enn det som er der pr. i dag i hovedsesongen. Dette med bakgrunn i at det er mange som går turen mellom Høvringen og Peer Gynt hytta hvert år. Dagens bru er ustabil og utsatt ved større nedbørsmengder som fører til at elva stiger. Sekretariatet mener at det må etableres en enkel bru som har større klaring fra vannoverflaten slik at den tåler høyere vannstand gjennom sommersesongen. En eventuell ny bru over Vesleula må være utformet på en slik måte at det ikke er mulig å klatre/balansere på wire/stokker når brudekket er tatt inn i perioden høst-vår. Dette for å unngå ulykker i forbindelse med at personer eventuelt prøver å krysse elva. Dette er spesielt viktig dersom det vurderes å legge brua over gjelet. I tillegg må det etableres et regime for når brua blir lagt ut og tatt inn som er forutsigbart for reiselivsnæringen, spesielt på Høvringen. I dag legges brua ut rundt den 20. juni og tas inn i slutten av september. For reiselivet har det vært viktig at det settes en fast dato for når brua blir lagt ut og tatt inn slik at bedriftene kan informere gjestene sine om når Peer Gynt hytta er tilgjengelig. Dette gjenspeiles i

28 sluttnotatet fra den bredt sammensatte gruppen som høsten jobbet med ulike spørsmål og problemstillinger i besøksstrategiens fokusområde i Sel kommune: Det er ulike syn på når broa bør tas inn, men det er stor enighet om at det er viktig at det er en dato som reiselivsbedriftene vet om og kan forholde seg til (perioden juni-september). Det har vært en bru i dette område i lang tid og de siste årene har brua ligget ute i perioden fra ca. 20. juni til ca. 20. september hvert år. Brua er spesielt viktig i forhold til reiselivsnæringens bruk av Peer Gynt hytta som et turmål i området. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i området er godt og det er ikke nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet i saken ( 9). Oppføring av en ny bru over Vesleula i en avgrenset periode av sesongen vil ikke påvirke verneverdiene og verneformålet nevneverdig utover det som allerede er i dag. Brua ligger langs et stinett som er godkjent i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane, men nasjonalparkstyret vil vurdere omlegging eller nedlegging av stien over Randen som et av flere tiltak for å bedre villreinens trekkmulighet på vestsiden av Rondanemassivet. I den forbindelse er det også vesentlig at brua ikke ligger ute hele året, og slik sett kan genere mer ferdsel inn i området ved Randen. Det legges til grunn at tidsperioden for når brua ligger ute videreføres som tidligere, men ut- og innlegging av brua må skje ved at Høvringen aktivitetsselskap varsles umiddelbart når dette er gjort. I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate etableringen av bru i dette tilfellet. Sekretariatet mener at DNT må involveres i arbeidet med oppføring av ny bru i dette området. DNT har stor kompetanse på denne type prosjekter og har erfaring med mange ulike brutyper i fjellet. DNT har gjennom sin høringsuttalelse og telefonsamtaler senere tilbyd seg å ta ansvaret for brua og stå som eier med fremtidig vedlikeholdsansvar. DNT vil også følge opp og stå for alt av søknader til kommune, grunneier og oppfølging i byggeperioden, i tillegg til å bidra noe økonomisk via spillemidler dersom dette er nødvendig. I denne sammenhengen vises det til bestillingsdialogen for 2016 der nasjonalparkstyret har bevilget midler til tiltaket som i stor grad vil dekke kostnadene til etablering av en enkel bru. Det er mellom sekretariatet og DNT avtalt en befaring så snart det er farbart i området for å se på endelig plassering og bruløsning. Tiltaket må gjennomføres på en slik måte at man unngår unødvendig forstyrrelser av dyreliv og skader på vegetasjon ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Sekretariatet mener at det kan oppføres en ny bru over Vesleula langs den godkjente stien ved Peer Gynt hytta mot at vilkårene i saken oppfylles.

29 Rondane - Dovre nasjonalparkstyre Att. Sørensen, Raymond Deres referanse Dato Vår referanse 2016/ AAB Saksbehandler Alexandra Abrahamson, tlf Avdeling Miljøvernavdelingen Rondane nasjonalpark - Etablering av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta - Uttalelse fra Fylkesmannen Vi viser til deres brev av 3. oktober i år gjeldende høring av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Sel kommune meldte i 2014 inn til nasjonalparkstyret at det var behov for en ny bru over Vesle Ula på strekningen mellom Høvringen og Peer Gynt hytta. Dagens bruløsning oppgis å være svært utfordrende i forhold til flom ved kraftig nedbør, eller i forbindelse med snøsmelting som fører til at elva raskt blir større. Brua legges på plass rundt 20. juni og tas inn i slutten av september, og følger åpningsperioden til Peer Gynt hytta. Det er også et ønske fra turistnæringen på Høvringen å ha en permanent bru slik at turgåere får bedre turmuligheter i en lenger sesong enn per i dag. Det er skissert tre ulike bruløsninger og tre mulige plasseringer. Det bes om synspunkter på dagens bruløsning, permanent/ikke permanent bru, type bru, plassering og hvem som skal ha ansvaret for brua. Hva som skjer i området rundt Peer-Gynt hytta er sentralt i forhold til muligheten for å få tilbake et fungerende villreintrekk vest for Rondanemassivet. Dette er en av de største utfordringene for å ivareta ett av de mest sentrale verneverdiene i Rondane nasjonalpark. Å bytte ut en midlertidig bru til en permanent helårsbru, som åpner opp for ferdsel seinhøstes inn mot de mer sentrale delene i nasjonalparken, mener vi vil motvirke intensjonene i forvaltningsplan, regional plan og den pågående besøksstrategien som nasjonalparkstyret jobber med. Høsten er kanskje den periode med størst potensiale for å få re-etablert villreintrekket. I tillegg er det er i senere tid tilrettelagt godt rundt Formokampen for å få tilfredsstilt behovet for turstier til turistnæringen, og for å kanalisere ferdsel mest mulig bort fra leveområder og mulig trekk-korridor til villreinen. Fylkesmannen tilrår derfor at dagens bru erstattes med en bru som kun kan brukes i den samme perioden som dagens bru fungerer, f eks. den skisserte hengebrua (alt. C i høringsbrevet). Vi har ingen synspunkter på hvilke av de tre mulige plasseringene som velges da samtlige ligger innen kort avstand fra dagens bru. Når det gjelder ansvar mener vi at forvaltningsmyndigheten selv bør påse at brua åpnes og stenges i den fastsatte perioden og dermed gir ansvaret til Statens naturoppsyn, alternativt at oppsynet får en rolle i å føre tilsyn med de ansvarlige. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

30 Med hilsen Ola Hegge e.f. fung. avdelingsdirektør Alexandra Abrahamson overingeniør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 2

31 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/670166_fix.html Side 1 av Fra: Olstad, Knut[knut.olstad@sel.kommune.no] Dato: :01:12 Til: Sørensen, Raymond Tittel: SV: Høring ang ny bru over Vesle Ula i Rondane nasjonalpark God ettermiddag! Takk for brev vedr. høring. - Først en liten korrigering ang. den gamle hengebrua: Det var nok ikke snølast som forårsaket at festet løsnet. Brua har uten unntak blitt tatt inn om høsten. Så synspunkter: 1. Nei. 2. Permanent bru. 3. Stokkebru. Den er pen, enkel og krever etter vår forstand minst fundamentering. Bygges det i tillegg fagverk på sidene (rekkverk), vil bæreevnen økes vesentlig. Skulle det mot formodning vise seg at konstruksjonen ikke holder mål, har kostnadene vært relativt lave, og man får en god indikasjon på hva som i neste omgang må til for å hanskes med naturkreftene. 4. Punkt 2 i flybilde. 5. DNT. Med hilsen Peer Gynt Fra: Sørensen, Raymond [FMOPRSN@fylkesmannen.no] Sendt: 5. oktober :11 Til: Postmottak Sel kommune; Trond Berger (trond.berger@statskog.no); Sel Fjellstyre (sel@fjellstyrene.no); Vorkinn, Marit; Kari Svendsgard; Jan Erik Reiten; Olstad, Knut; Rondane Haukliseter Fjellhotell; postmottak@oppland.org; Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: Grevrusten, Stein Magne; Finn Bjormyr (finn.bjormyr@miljodir.no); Espen Rusten Emne: Høring ang ny bru over Vesle Ula i Rondane nasjonalpark Hei! Se vedlagte høring angående etablering av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Vi ber om at uttalelser stiles til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, men sendes til fmoppost@fylkesmannen.no innen 3 uker fra i dag. Med vennlig hilsen Raymond Sørensen Nasjonalparkforvalter Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Mobil: Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Epost: fmoprsn@fylkesmannen.no Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

32 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Landskapsvernområder: Grimsdalen, Dørålen, Frydalen, Vesle Hjerkinn Naturreservater: Myldingi, Mesætermyre, Flakkstjønna, Veslehjerkinntjønnin, Kattuglehøi, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen Se adresseliste Att: SAKSBEHANDLER: STEIN MAGNE GREVRUSTEN ARKIVKODE: 2016/ DATO: HØRING - ETABLERING AV NY BRU OVER VESLE ULA VED PEER GYNT HYTTA I RONDANE NASJONALPARK. Bakgrunn: I forbindelse med bestillingsdialogen mellom Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og Miljødirektoratet, meldte Sel kommune i 2014 inn at det var ønske om en mer permanent bru i barmarkssesongen inne ved Peer Gynt hytta. Plasseringen av ny bru var tenkt i området der det tidligere har vært bru i forbindelse med eksisterende T-merka sti. (punkt 3 i flybildet nedenfor). Denne brua vil erstatte nåværende bru som ligger 140 meter lengre nede i Vesle Ula. Dagens bruløsning: Dagens bruløsning er svært utfordrende i forhold til flom ved kraftig nedbør, eller i forbindelse med snøsmelting som fører til at elva raskt blir større (se bildet nedenfor). I følge opplysninger på informasjonsplakat på Peer Gynt hytta legges brua på plass rundt 20. juni og tas inn i slutten av september. Brua ligger langs en etablert T-merket sti og DNT har i utgangspunktet ansvaret for å legge ut, etterse og ta inn brua. Hvem som har gjort dette i praksis gjennom tidene kan nok ha variert. Peer Gynt hytta er et mye brukt turmål både fra Høvringen og Smuksjøseter. Noen av de gående har problemer med å krysse nåværende bru etter eksempelvis kraftig regnvær. I tillegg har turistnæringen på Høvringen gjester i skuldersesongene når brua ikke er satt opp/tatt ned, og dette fører til at folk ikke får krysset elva. Tall fra ferdselsteller på stien ut fra Smuksjøseter turisthytte viser kryssinger ut og inn på den T-merka stien mot Peer Gynt hytta i løpet av sommerperioden. Det er ikke tall på hvor mange som faktisk kysser brua over Vesle Ula, men det antas at en betydelig andel av de som starter fra Smuksjøseter har Peer Gynt hytta som mål for turen. Dagens bruløsning har ført til at flere går opp og ned langs elva for å finne egnet sted å passere når brua er tatt ned eller det er høy vannstand. Dette har ført til flere stier på begge sider av elva, med begynnende erosjonsproblem som ses tydelig på flybildet nedenfor. Tidligere har det vært flere bruløsninger over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta. Før 80-tallet har det vært 2 klopper over elva (se punkt 1 i flybildet nedenfor). Fra 80-tallet og fram til rundt år 2000 var det en hengebru over juvet (se punkt 3 i flybildet nedenfor). Denne ble etter det vi kjenner til tatt ned på grunn av at det ene festet løsnet fra berget. Bakgrunnen for at festet løsnet var trolig trykket fra snømengdene på brua. Hengebrua ble erstattet med en enkel bru i aluminium. Denne ble fjernet for en del år siden og ble erstattet med 2 klopper som ligger lengre ned i Vesle Ula (se punkt 4 i flybildet nedenfor). POSTADRESSE: POSTBOKS LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: HJERKINNHUSVEGEN HJERKINN TELEFON: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR:

33 Bilde av dagens bruløsning over Vesle Ula sommeren Forslag til bruløsning: Dagens og tidligere praktisering har vært at brua over Vesle Ula har blir lagt ut i slutten av juni og tatt inn i månedsskifte september/oktober. Bakgrunnen for dette er at det samler seg mye snø i juvet i løpet av vinteren og snømengden kan bli så tung at brua blir ødelagt. I tillegg kan elva bli svært stor i vårflommen som kan føre til at brua blir ødelagt. Fra reiselivet har det vært ønskelig å få en forutsigbarhet i forhold til at brua er tilgjengelig i de periodene reiselivet har gjester i området. Plassering av bru: Forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark mener at den mest aktuelle plasseringen av en ny bru er ved punkt 2 i flybildet nedenfor. Her er fjellet fast på begge sider av elva slik at fundamentene på brua blir liggende stabilt, samtidig som at brua fortsatt vil ligge riktig i forhold til eksisterende stinett mellom Peer Gynt hytta og Høvringen/Smuksjøen. Fjellet på østsiden av elva ved tidligere bru (punkt 3) består av en steinblokk som er ustabil og det vil bli betydelig mer krevende å etablere en god og sikker løsning her. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

34 Flybilde av området for bru ved Peer Gynt hytta. Snøforhold i elvejuvet den 30. mars RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

35 Bilde av område for tidligere bru og eventuell ny plassering. Bilde av ny aktuell plassering av bru over Vesle Ula. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

36 Valg av type bru: Dersom det etableres en ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta må den være tilpasset terrenget på en god måte. Hensynet til det spesielle bygningsmiljøet på Peer Gynt hytta og verneverdiene i nasjonalparken vil tillegges større vekt enn å finne den økonomisk billigste løsningen. Løsningen må også tåle snømengden i juvet dersom det skal etableres en helårsbru. Bruene skal fungere som bru for gående og skal ikke dimensjoneres for motorisert ferdsel. Alle de 3 alternativene til bru som er omtalt nedenfor blir i utgangspunktet vurdert som aktuelle. Alternativene er utarbeidet av Statens naturoppsyn Rondane. A. Utleggsbru Ved valg av en utleggsbru må denne heves ca. 1 meter fra kanten av juvet for å være sikker på at vårflommen ikke kommer i berøring med brua. I tillegg vil snøbelastningen bli redusert. Brua vil fortsatt ligge lavere enn terrenget på begge siden av elva, og kan de aller fleste vintrene bli dekket av snø. Brua skal ikke brukes vinterstid og blir heller ikke dimensjonert i forhold til motorferdsel. Selve juvet er 10 meter bredt og toppstokken på ei eventuell utleggsbru vil være ca. 6,5 meter. Det må settes opp et rekkverk på begge sider av juvet for å hindre ulykker. Minimumshøyde på rekkverket er 90 cm. Trolig er det fornuftig å velge 100 cm høyt rekkverk på denne brua. Prinsippskisse utleggsbru. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

37 B. Stokkebru En stokkebru må bygges etter samme prinsippene som utleggsbrua. Brua må heves ca. 1 meter fra kanten av juvet for å være sikker på at vårflommen ikke kommer i berøring med brua. I tillegg vil snøbelastningen bli redusert. Brua vil fortsatt ligge lavere enn terrenget på begge siden av elva, og kan de aller fleste vintrene bli dekket av snø. Brua skal ikke brukes vinterstid og blir heller ikke dimensjonert i forhold til motorferdsel. Selve juvet er 10 meter bredt og en stokkebru må være minimum 12 meter lang. Med bakgrunn i det lange spennet vil brua sannsynligvis gynge noe når den benyttes. Det må settes opp et rekkverk på begge sider av juvet for å hindre ulykker. Minimumshøyde på rekkverket er 90 cm. Trolig er det fornuftig å velge 100 cm høyt rekkverk på denne brua. Stokkebru over Illmannåe ved Rondvassbu C. Hengebru. En hengebru i dette området må være ca meter i hovedspennet. Bredden på brodekket kan være inntil 80 cm. Maksimal vekt på brua kan være 400 kg/m². Fundamenteringen må være i fast fjell, noe som gjør at man må minimum 2 meter inn på begge sider. Høyde fra fjell til brodekke vil bli ca. 1-2 meter. Ordinær rekkverkshøyde på 90 cm. For en hengebru kan man bruke lemmer på gangbanen som blir tatt av eksempelvis etter høstferien, og lagt på igjen i slutten av juni dersom man ønsker en bru som bare er i bruk i bestemte perioder. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

38 Prinsipp for hengebru. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 7

39 Høring: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ønsker å be om synspunkter på ny bru i forhold til dette fokusområdet i gjeldende besøksstrategi for Rondane nasjonalpark. Nasjonalparkstyret vil spesielt be om synspunkter på følgende: 1. Er dagens bruløsning tilstrekkelig ut i fra dagens bruk? 2. Skal det velges en løsning med permanent bru, eller en bru som må legges ut og tas inn vår/høst? 3. Hvilken type bru bør velges? 4. Hvor bør en ny bru plasseres? 5. Hvem bør ha det framtidige ansvaret for en eventuell ny bru? Nasjonalparkstyret vil etter at det er innhentet synspunkter på bruløsning vurdere den videre prosessen. Det vil da eventuelt bli fremmet en søknad om etablering av ny bru med tekniske spesifikasjoner til nasjonalparkstyret, Sel kommune og Statskog som grunneier. Denne høringen erstatter ikke denne formelle prosessen. NB! Frist for innspill til saken er satt til tre uker etter dato for utsending. Ta kontakt ved spørsmål til saken. Med hilsen Stein Magne Grevrusten Nasjonalparkforvalter Hjerkinn 4. oktober I henhold til interne rutiner er dette dokumentet sendt ut uten signatur. Uttalen går til følgende aktører: Sel kommune Statskog Sel Fjellstyre Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Villreinutvalget Rondane Nord DNT Oslo og Omegn Peer Gynt hytta v/ Knut Olstad Høvringen aktivitetsselskap Oppland Fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 8

40 file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/663049_fix.html Side 1 av Fra: Berger Trond[tbe@statskog.no] Dato: :48:05 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: 'sel@fjellstyrene.no' Tittel: Vedr. etablering av ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta Viser til epost av med vedlegg. Statskog har i utgangspunktet ingen innvendinger til at det etableres ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt hytta. Når det gjelder hvilken type bru som velges og nøyaktig plassering har vi ingen bestemt oppfatning om dette. Vi vil imidlertid stille krav om at det skal være en ansvarlig for brua og at det etableres egen avtale med oss som grunneier der vilkår og ansvarsforhold går fram. Med vennlig hilsen Trond Berger Eiendomskonsulent telf

41 Dato Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Sendt elektronisk kopi HØRINGSUTTALLELSE ETABLERING AV NY BRU OVER VESLE ULA VED PEER GYNT HYTTA I RONDANE NASJONALPARK Vi viser til brev i saken datert fra Nasjonalparkstyre v/stein Magne Grevrusten. Det inviteres til å komme med innspill i saken innen tre uker, med synspunkter på følgende: Er dagens bruløsning tilstrekkelig ut fra dagens bruk? Skal det velges en bruløsning med permanent bru, eller en bru som legges ut og tas inn vår/høst? Hvilke type bru bør velges? Hvor bør ny bru plasseres? Hvem bør ha det framtidige ansvaret for en eventuell ny bru? Dagens bruløsning. Dagens løsning ble til som en midlertidig løsning sommeren 2011, etter mange problemer. Den gamle aluminiumsbrua ble for kort da fjellet raste ut og dannet et hull midt i stien. Brua ble fjernet og ny løsning diskutert. Det ble gitt tillatelse til hengebru, men dette viste seg som en dårlig løsning da fjellet på nordsiden ikke er godt nok å sette bolter i. Hengebrua ble derfor gitt opp. Løse klopper nede på flaten skulle være en fleksibel løsning, men den krever ettersyn i store nedbørsperioder. Vi har også erfart at brua legges ut for tidlig på våren, og blir tatt når smeltingen kommer skikkelig i gang høyere oppe. Bru på flaten har den fordelen at om noe skjer blir det verken alvorlig personskade, eller større materielle ødeleggelser. Ulempene er imidlertid mange. Bru i løsmasser er utfordrende og flaten gjør at elva sprer seg utover i flom. Det kreves dermed kontinuerlig ettersyn gjennom sesongen. En mer robust løsning er å foretrekke. Bruken av Peer Gynt gjør at valget av bruløsning blir viktig. Det er kort vei inn, særlig fra Kampesetrin, men også fra Smuksjøseter og Mysuseter. Dette gjør stedet til et velegnet og mye brukt dagsturmål for barnefamilier, også utover høsten når dagens bru er dratt på land.

42 Permanent, eller ta inn og legge ut. Peer Gynt hytta er et mye brukt dagsturmål med en lang sommersesong. Uavhengig av åpningstiden for hytta. Bru som skal legges ut, må ikke legges ut for tidlig, med fare for å bli tatt av flom som kommer med snøsmelting høyere oppe i fjellet. Det oppleves hvert år at brua blir lagt ut for sent. En permanent løsning vil bedre turtilbudet gjennom en lengre sesong, og eliminere usikkerheten om hvorvidt brua er lagt ut. Hvilken type bru. Hengebru. Vår erfaring fra 2011 er at fjellet på nordsiden av juvet (brusted 3 der tidligere hengebru og bru av lettmetall har vært) er for dårlig å feste bolter i for aktuelle hengebrutyper. Forklaring. Den gamle hengebrua med brubanen helt nede på bærekablene belaster ikke boltene med annet enn skjærkrefter. Dette er sannsynlig årsak til at dette gikk bra i mange år. Aktuelle brutyper i dag har tårn under bærekablene som gir en vinkel med vertikalkrefter inn på bolten. Belastningen blir dermed delvis oppover. Hengebruer med tårn har mulighet til bedre rekkverk og evne til å komme høyere i terrenget. Det finnes imidlertid en type hengebru uten tårn, men med tilstrekkelig rekkverk i netting, men den kommer lavt ned og vil være problematisk i denne situasjonen. Utleggsbru. Den ideelle situasjonen for utleggsbruer er med stigende terreng på begge landsider. Den aktuelle situasjonen er motsatt med sva som heller ned i juvet fra begges sider. Når fjellet på sørsiden i tillegg er i bevegelse vil dette være sårbart. For å hindre at vårflom og ismasser får tak i fundamentene må disse trekkes så langt opp at spennet blir ca 12 meter. (Ved Rondvassbu er spennet på utleggsbrua 10) Konstruksjonen med landåser bakover fra fundamentene gjør at hele brukonstruksjonen nærmer seg 30 meter. Stokkbru. Dette er den enkleste av de foreslåtte brutypene. Brua i Illmannsdalen har spenn på ca 9 meter med 2 stk rundstokk. Ved Peer Gynt blir spennet ca 12. Det foreslås 2 stk limtrebjelker. Fundamenter av armert betong på hver landside. Rekkverkskonstruksjonen må vurderes nøye. Smale bruer av denne typen med kraftig rekkverk har en tendens til å vrenge seg ved skjev snølast som skyldes opphopning av snø på ene rekkverksiden. Et forslag er å konstruere rekkverket med stolper av stål og wire spent imellom. Da er det ikke så mye å feste seg i, og brua holdes snøfri. Vi mener at stokkbru er den mest egnede typen til dette formålet. Den er enkel i konstruksjonen, gjør fremtidig vedlikehold overkommelig, den er sannsynligvis den billigste, og er lettes og tilpasse situasjonen. Bruplass. Vi støtter forvaltningsmyndigheten i nasjonalparken i synet på valg av brusted av samme grunner. Fremtidig ansvar og finansiering. Vi tilbyr oss ansvaret som eier med fremtidig vedlikeholdsansvar. Vårt bidrag er spillemidler, søknader og oppfølging i byggeperioden. Spillemidlene dekker halvparten av kostnadene. Resten må dekkes av andre bidragsytere. For at brua skal bygges neste år må spillemidlene forskutteres. Da er vi avhengig av at bidrag fra andre kommer inn før avtale med entreprenør og oppstart. Mvh Thomas With

43 VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN PROTOKOLL FRA MØTE 7/2016 Arbeidsutvalget mailbehandling Deltakere: Jørund Båtstad, Torstein Storaas Marit Vorkinn (sekretær) SAKER: 2016/35 ETABLERING AV NY BRU OVER VESLE ULA VED PEER GYNT I RONDANE NASJONALPARK FORELØPIG HØRING 2016/35 ETABLERING AV NY BRU OVER VESLE ULA VED PEER GYNT I RONDANE NASJONALPARK FORELØPIG HØRING SAKSOPPLYSNINGER Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har bedt om synspunkter på ny bru over Vesle Ula ved Peer Gynt i Sel kommune. Dette er en foreløpig høring før en formell søknad eventuelt fremmes. Sel kommune har meldt inn behov for en mer permanent bru i barmarksesongen inne ved Peer Gynthytta. Peer Gynt-hytta er et mye brukt turmål både fra Høvringen og Smuksjøseter, og brua ligger langs T-merket sti herfra (se figur 1). Brua legges på plass rundt 20. juni og tas inn i slutten av september. Dagens bruløsning betegnes som svært utfordrende i forhold til flom ved kraftig nedbør eller i forbindelse med snøsmelting (se figur 2). Noen av de gående har problemer med å krysse nåværende bru etter eksempelvis kraftig regnvær. I tillegg har turistnæringen på Høvringen gjester i skuldersesongene når brua ikke er satt opp/tatt ned, og dette fører til at folk ikke får krysset elva. Tall fra ferdselsteller på stien ut fra Smuksjøseter turisthytte viser kryssinger ut og inn på den T- merka stien mot Peer Gynt hytta i løpet av sommerperioden. Det er ikke tall på hvor mange som faktisk krysser brua over Vesle Ula, men det antas at en betydelig andel av de som starter fra Smuksjøseter har Peer Gynt hytta som mål for turen. Dagens bruløsning har ført til at flere går opp og ned langs elva for å finne egnet sted å passere når brua er tatt ned eller det er høy vannstand. Dette har ført til flere stier på begge sider av elva, med begynnende erosjonsproblem. I oversendelsen er det vist til flere ulike bruplasseringer, men alle i nærhet til Peer-Gynt-hytta. Det er også forslag til tre ulike brutyper; to permanente (utleggsbru og stokkebru) og ei hengebru med lemmer på gangbanen som kan fjernes på tider brua ikke skal være i bruk (figur 3). Nasjonalparkstyret ber spesielt om synspunkter på følgende: 1. Er dagens bruløsning tilstrekkelig ut i fra dagens bruk? 2. Skal det velges en løsning med permanent bru, eller en bru som må legges ut og tas inn vår/høst? 3. Hvilken type bru bør velges? 4. Hvor bør en ny bru plasseres? 5. Hvem bør ha det framtidige ansvaret for en eventuell ny bru?

44 Høvringen Figur 1 Oversiktskart Figur 2. Bilde av dagens bruløsning over Vesle Ula sommeren 2015 Figur 3. Eksempler på utleggsbru, stokkebru og hengebru 2

45 Villreinens arealbruk Fra 2009 til 2014 har Norsk institutt for naturforskning gjennomført et stort forskningsprosjekt i Rondane. Dette er oppsummert i NINA Rapport 1013 (2014); Villrein og ferdsel i Rondane. Her vises det til at «ferdsel i områdene mellom Høvringen og Peer Gynt-hytta og Spranget er så stor at den utgjør en stor barriere for reinens trekk og arealbruk». GPS-dataene viser at trekket mellom Rondane nord og sør ser ut til å ha opphørt, slik at Rondane-stammen er delt i tre. Dette medfører både utfordringer med forvaltningen av stammen og at stammen blir mindre robust i et langsiktig perspektiv når trekkmulighetene mellom delområdene blir borte. Området mellom Spranget og Rondvassbu lengre sør framstår som en total barriere for utveksling mellom nord- og sør-området. Men GPS-dataene viser at det også er lite rein framover mot Peer Gynt-hytta, der trekket vest for Rondane-massivet tidligere gikk. Figur 4. Kart generert fra NINA Dyreposisjoner (dyreposisjoner.no). Registreringer av villrein i perioden 1. januar 2010 til 1. august Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Peer Gynt-hytta og området der brua ønskes etablert ligger i Sone 1 Nasjonalt villreinområde i Regionalplanen for Rondane Sølnkletten, som er definert som spesielt viktige områder for villrein. I retningslinjene for nasjonalt villreinområde heter det bl.a. at «Ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås.type ferdsel og omfang av ferdselen må vurderes konkret i forhold til villreinens bruk av områdene til ulike tider av året» Nasjonalparkstyrets arbeid med besøksforvaltning Det siste året har Rondane-Dovre nasjonalparkstyre jobbet med en besøksstrategi. Det er utpekt seks fokusområder for arbeidet, der aksen Høvringen-Rondvassbu-Mysusæter er ett. Målsettingen for dette området er bl.a. å bedre muligheten for villrein til å trekke nord-sør på vestsida av Rondanemassivet. Nasjonalparkstyret gjennomfører nå en lokal prosess hvor det diskuteres konkrete tiltak i dette fokusområdet. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe der villreinnemnda deltar. 3