L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D"

Transkript

1 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 1 L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D FEBRUAR 2014 Nord Norsk vinterfjell i februar. LES OM: Uniformerte vakter - LYs nye nestleder - Har skolen spilt falitt? - Kjenner du til apper? - Vi ble med Risdal touring - Det omvendte klasserommet - Fordeler ved å studere på nett

2 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 2 Innholdsfortegnelse Leder n Lederen og innhold Redaktøren har ordet Uniformerte vakter i vgs Elev/student og gratis medlemskap i LY LYs nestleder Har skolen spilt fallitt Kjenner du til apper? Lærlingekontrakt starter tidlig.. 11 Vi ble med Risdal touring Bruk av ADAX i HMS i vgs Innstallering av apper Dårlig akustikk påvirker lærernes arbeidsmiljø Det omvendte klasserommet Interessante ting fra KS Medlemsfordeler Fordeler ved å studere på nett. 21 Nettbasert undervisning i VGS. 22 Det muntre hjørne og Viktige adresser YS master card Oppsigelse når du er syk Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 350 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Vi er godt i gang ut i det nye året, jeg benytter anledningen å ønske alle LY medlemmer et godt nytt år. LY har fått ny hjemmeside og den videreutvikles stadig. Se: ly.no På nyåret er vi klare til vårens forhandlinger. Arbeidet så langt har vært å utarbeide strategier og styringsdokumenter. De er nå oppe til behandling i YS sektorstyrene. Vårens oppgjør blir spennende. Politikerne snakker om å styrke skolene, men vet de hva de snakker om? Etter det jeg erfarer er det tre punkter som må innfris. Økt lærerlønn, slik at det igjen blir et statusyrke. Utarbeide vurderingsplaner for hvordan god undervisning kan måles. At de enkelte skoler har frie midler til å iverksette tiltak for svake elever. Det er ikke sikkert at høye karakterer alene gir et godt bilde av god læring. Elever er forskjellige og har ulik erfaring og kunnskap med seg inn i den videregående skole. De virkelig gode lærerne, finnes kanskje ofte i klasser med elever som ikke har med seg gode karaterer inn til videregående skole. Likevel klarer de gode lærerne å løfte elevene sine mer enn det man kunne forvente og de går ut med middels gode og gode karakterer. Altså elever som har stor karakterutvikling. Disse elevens læringsbragd blir som regel ikke sett ved undervisningsvurderinger, for de blir usynlige i den middels gode massen. Hadde de pedagogiske lederne på den enkelte skole hatt nok midler til å sette inn tiltak som ekstra lærere etc. kunne muligens denne elevgruppen kommet mye lengre. Dette hadde etter mitt skjønn løftet resultatene betraktelig. Disse ressursene hadde også kommet til nytte for gode elever. Når det blir satt inn mer ressurser får man et løft. Det blir enklere å differensiere for den enkelte elev og variere bedre med henblikk på metodevalg i undervisningen. Det hadde vært ønskelig om flere av våre LY-medlemmer kunne sende inn noen tanker og ideer rundt dette tema, vi er tjent med å sette fokus på «satsing i skolen» og få i gang en god debatt. Send noen ord til vår kjære redaktør Idar Andersen. Lykke til med undervisning i tiden fremover. Svein Erik Engebretsen Forbundsleder Les på LY sin hjemmeside der ligger LY-NYTT: LY.no 2 LY-NYTT Februar 20134

3 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 3 Redaktøren har ordet:. I D A R R. A N D E R S E N Julen er nå forbi og som redaktør for blad nr. 12 har jeg igjen noen synspunkter på stoff til LY-NYTT. Vi har en lærerstab i LY som ikke akkurat klør av skrivelyst. Bladet blir mye en ensidig sak fra redaktøren sin side. Jeg skulle ønske meg noen kritiske innlegg eller noen solskinns historier fra deres skolehverdag. Skjer det ikke noen gode pedagogiske opplevelser som dere kunne dele med andre? Hva skjer av tekniske nyvinninger innen pedagogikken? Hvem har opplevd et utmerket samarbeid med næringslivet der elevene er koblet opp mot matnyttige prosjekter? Har noen av dere startet på «Det omvendte klasserommet?» LY har avviklet 100 års jubileum på en fantastisk fin tur Oslo-Kiel og et nytt friskt styre har tatt over. Hvilke fine opplevelser og nyttige innspill til LY-NYTT kan det nye styret varte opp med? Hvordan er arbeidsmulighetene for det nye styret for å kunne gjøre en utmerket jobb for LY-medlemmene? Hva savner dere som medlemmer at vi tar opp i LY- NYTT? Her forventer jeg innspill fra det nye styret og deres viktige arbeidsoppgaver fastlagt på Landsmøtet. Hva skjer etter festtalene på landsmøtet? Hva har skjedd med de nye vervebrosjyrene for medlemmer og elever/studenter? Har landsmøtedelegatene startet ny verving til LY? Er det noe i veien med brosjyrene som ble utarbeidet til Landsmøtet og vedtatt tatt i bruk? Hva kan i så fall jeg som redaktør gjøre forslag? I desember utgaven av LY-NYTT er en stor del av stoffet hentet fra UiA for å synliggjøre det som vil møte de fleste lærerne i fremtiden nemlig digitale undervisningsformer og digitale eksamensformer. I 6. klasse i barneskolen er digitale hjemmeoppgaver tatt i bruk. Her vises til internett kurs i studie -strategi, slutt på papireksamen, hva er e-læring og det digitale universitet for å nevne noe som bare velter inn over lærerstaben der enkelte lærere viser vei i godt tempo. Andre lærere er helt fraværende og stritter imot en slik utvikling. Disse lærerne som går foran og viser vei er også i utlandet for å høste erfaring med slike pedagogiske undervisningsformer. Hvor langt er din skole kommet på dette området? Her kommer lærerstaben både i videregående skoler, høyskoler og universiteter til å møte store utfordringer med å legge til rette for digitale pedagogiske undervisningsformer som er tilpasset den nye generasjon av ungdommer. Nåtidens ungdommer og helt ned i 7-8 års alderen er tilpasset smarttelefoner, ipad, Nettbrett og daglig bruk av PCer både hjemme og på skolen. Vil nettbasert undervisning ramme dere som en kanonkule når elevene/studentene stiller krav om en mer fremtidsrettet undervisningsform der all undervisning i tillegg til forelesninger vil måtte legges ut på nett til fritt bruk. Det vil da ikke alene holde med Kritt og tavle eller Power Point som det eneste pedagogiske verktøy. Nei, her snakker vi om «Det omvendte klasserommet» Som dere ser av denne utgaven fra redaktørens side er det nettbasert undervisning det legges fokus på da det er dette jeg merker elevene/studentene etterspør i den norske skolen. Disse elevene/studentene er i en travel hverdag med både skole og jobb. Her er det behov for raskt å kunne tilegne seg kunnskaper, på buss, trikk og ellers på fritid. Studentene etterspør da «det digitale universitet» og elevene etterspør «Den digitale videregående skole». På enkelte skoler er det snakk om utskifting av enkelte lærere som ikke oppdaterer seg på nye pedagogiske verktøy for undervisning og læring. Hvordan er det med dere? Skal vi få et mer saksorientert LY-NYTT må flere medlemmer engasjere seg med aktuelle artikler. Tlf.nr.: LY-NYTT Februar

4 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 4 Uniformerte vakter i alle friminutter på Sam Eyde vgs. Arendal Intervju med rektor og andre ansatte: Bildet viser et Knippe uniformerte vakter i hyggelig samtale i et av friminuttene ved skolen. Foto: Idar R Andersen 1. Skolen har skriftlige avtaler med de forskjellige organisasjonene. 2. Det er inngått individuelle avtaler i de ansattes arbeidsplaner avdelingsvis. 3. Inspeksjonsvakt lister for hver enkelt avdeling, og som gjelder for fire uker på hver avdeling. Ca. 3-5 timer som inngår i arbeidsavtalene for hver enkelt lærer og andre tilsatt. Over 300 ansatte som alle går vakter etter oppsatte vaktlister. Det settes opp vaktlister for rektor, lærer, vaktmestre og andre tilsatte. Hva var bakgrunnen for disse mange tiltakene? 1. Rusutfordringer i media, Politiske innspill. Foresattes bekymringer, Versting stempel. I det store folkehavet i skolegården var det mange ungdommer som slet med angst og depresjon: 2. Hvilke erfaringer hadde vi på nåværende tidspunkt? Hvordan kunne vi som en vgs. forebygge en videre utvikling av de negative erfaringene? Hva hadde andre skoler erfart av lignende ting? Politiets erfaringer om hva som hjalp Samarbeid? Vi visste at voksenkontakt hjalp i mange sammenhenger på en mer uformell arena. Det var to gode hensikter: relevant gjengmiljøer på en stor skole skulle ikke få gro rot, og vi ønsket et overblikk for å kunne gripe inn med gode tiltak. Hvilke andre effekter var det å ta hensyn til? 1. Det var blitt en ekstra stor skole med nye utfordringer. I det store folkehavet i skolegården var det mange ungdommer som slet med angst og depresjon. Når voksne har vært ute i friminuttene hadde det vært spesielt mye lettere for disse elevene. Trykket på skole/helsetjenesten har blitt lettere i år enn forrige året p.g.a. vaktsystemet. Vaktsystemet har blitt en forbyggende/stabiliserende faktor. Hvordan har skolen fått til dette? 1. Det har vært avholdt drøftingsmøter med de tillitsvalgte og deres organisasjoner. 2. Skolen hadde ikke noen tradisjon for uniformerte inspektører i friminuttene. 3. Organisasjonene ble oppfordret på om de selv hadde andre ideer som kunne være bedre. 4. Nå var det allerede etablert vaktordninger der også ledelsen deltok i de store friminuttene med positive erfaringer. Skolen visste at dette fungerte bra så langt. a. Det kom forslag om betalt vakthold fra organisasjonene, men skolen hadde ikke penger til en slik ordning som ville koste 4-5 millioner pr år. 5. Skolen utfordret seg selv. Hvem andre kunne da ta vakthold dersom ikke skolen selv kunne ta denne utfordringen? 6. I drøftingsmøter med organisasjonene våren 4 LY-NYTT Februar 20134

5 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side ble det enighet om å etablere inspeksjonsordning ved skolen f.o.m. skolestart høsten Det ble ingen kamp om å få dette til. 7. Alle opplever dette som meningsfylt, og hver enkelt ansatt kommer tettere inn på elevene i en annen setting enn i klasserommet. Gjensidig tillit blir ofte opprettet. 8. Når også ledelsen er ute i friminuttene kommer elevene for å slå av en prat. Dette skaper tillit og nærhet i hverdagen. 9. Med over 300 ansatte og alle er ute blir det en liten belastning på hver enkelt. 10. Det har vært en ryddig, skriftlig og positiv prosess med organisasjonene og de ansatte. 11. Spørsmål fra journalistene har vært at dette må da være unikt i skolesammenheng, og det har det vært med at lærerne og andre ansatte tok et kollektivt ansvar for å kunne ha en trygg og sikker skole/arbeidssted. 12. Omtaleeffekt: alle bryr seg, og alle tar ansvar for trygghet og trivsel for hverandre. Hva gjøres? 1. Miljøpatruljering i store friminuttet med dedikerte personer (ledere, lærere og andre ansatte) 2. Inspeksjon i de andre friminuttene og før skolestart av alle øvrige ansatte. Før skolestart er det også inspeksjoner når bussene ankommer skolen med elevene. 3. Jevnlige møter med politiet. Politiet synlig tilstede på skolen hyppig og jevnlig. Dette så langt kapasitet tillater det. Forebyggende ved synlighet. 4. Politiet vurderer fortløpende patruljering med narkotikahund. 5. Foreløpig helsesøster i 100% stilling, og det arbeides med å få flere. 6. Pr skolestart høsten 2013 var det fire miljøkontakter ute i skolemiljøet på kontinuerlig basis. 7. Stående krav om at alle elever og tilsatte skal bære gyldig identifikasjon, elevkort/ansatte kort i skoletiden. 8. Kunnskapsformidling om rus/rusproblemer klassevis. 9. Samarbeid med ungdomsteamet i Arendal. I forbindelse med ovennevnte prosess er det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av fylkesrådmannen som arbeider med juridiske avklaringer i forhold til skolens rusplan, herunder rustesting og ruskontrakt. Skolen har også utarbeidet en egen midlertidig tiltaksplan mot rus. Intervju og bilder: Idar R Andersen Bildet viser rektor på toppen av bilverkstedet som viser litt av faremomenter som kan oppstå ved bruk av rusmidler i en skoletime. Foto: Idar R Andersen LY-NYTT Februar

6 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 6 Elev/student og gratis medlemskap i LY Lærernes Yrkesforbund (LY) er en politisk uavhengig organisasjon som har til formål å organisere personale innen undervisning og andre stillinger i skoleverket. LY er en av landets eldste lærerorganisasjoner, etablert i Siden navneendringen i 1987 har LY framstått som et forbund i vekst, og en lærerorganisasjon hvor faglærere og annet personell innenfor grunn-, videregående- og høgskole organiserer seg. Ta kontakt på Forbundsleder av LY Svein Erik Engebretsen, Lakkegata 3, 0187 Oslo Tlf.: Er du en av mange elever i videregående skole/eller student som har jobb ved siden av studiene, er elev/student medlemskapet i LY noe for deg. LY er en liten og oversiktlig arbeidstakerorganisasjon med jevnt stigende medlemstall. I tillegg kommer elever/studenter. LYs hovedoppgave er å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet at mange elever/studenter arbeider ved siden av studiene. LYs elevmedlemskap er et tilbud til deg. Mange elever har hatt uheldige erfaringer i arbeidslivet. For LY er det viktig at flest mulig trives på jobben og med studiene, og at ingen blir utnyttet eller dårlig behandlet. Står vi sammen, kan vi hjelpe hverandre når det trengs. Medlemskapet som elev/student i LY er gratis og du får: LYs fordeler er flere gjennom ditt medlemskap i YS gruppen med sine ca medlemmer og muligheten til å tegne rimelige forsikringer. Informasjon om rettigheter, plikter og lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet Tilbud om å bidra med artikler i LY sitt blad LY-NYTT. Som aktiv elev/student utvikle skriveerfaring i praksis. Bladet LY-NYTT Utgivelse fire ganger/ år. LY studentenes/elev organisasjon er en interesseorganisasjon for studenter på alle nivåer i utdanningssystemet og fra yrkesutdanninger i høyere utdanning. Som nyutdannet får du alle rettigheter som fullverdig medlem når du er kommer i arbeid. I etablert jobb etter studiene betales fullt medlemskap etter LY sine til en hver tid vedtekter. Gjensidige forsikring Gjensidige bank Drivstoffavtale kr 0,50 pr liter Choice Hotels YS medlemskort YS butikk. Juridisk assistanse krever fullt betalende medlemskap. DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, Gratis medlemskap i LY - INNMELDING LY tilbyr gratis medlemskap for elever i videregående skole, lærlinger og studenter - et medlemskap hvor rettighetshjelp og informasjon om arbeidslivet står sentralt. Dette skyldes dels at ungdommens kjennskap til sine rettigheter i arbeidslivet erfaringsmessig er noe mangelfull, dels at enkelte arbeidsgivere vet å utnytte dette. Det er viktig å være bevisst på dine rettigheter som ansatt, noe vi ønsker å hjelpe deg med. Vi ønsker rett og slett å forberede deg på det du vil møte i arbeidslivet. Ved å være medlem i LY har du tilgang til de gode forsikringstilbud YS som hovedorganisasjon har i Gjensidige. Fyll ut dette skjemaet så sørger vi for at du blir kontaktet av LY. Fornavn Etternavn Adresse Postnummer/-sted Fødselsdato Tlf E-post Studiested Kurs/utdanning Ferdig utdannet (mm/åå) Følgende MasterCard gir deg rabatt: DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, se her. Slik fungerer det: Du betaler med et av de MasterCard fra DNB som omfattes av rabattordningen, og får rabatten direkte fratrukket på din neste MasterCard-faktura. Enkelt og greit. Les mer om medlemsfordeler på: og Tekst: Idar R Andersen 6 LY-NYTT Februar 20134

7 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 7 Presentasjon av: LYs nye nestleder 1. Hva trigget deg med å ta valget som nestleder i LY, og hvorfor lot du deg velge inn? Landsrådet valgte meg inn da forrige nestleder trakk seg og ingen andre ville påta seg vervet 2. Hva er din formelle kompetanse i læreryrket som også kan være en styrke for LY og styret? Ledelse kan være min styrke. 3. Hvilke visjon og mål kunne du tenke deg videre for LY og kommunikasjon og samarbeid i styresammenheng? LY må sette klarere fotavtrykk i alle fora som er tilgjengelig. 4. Hvilke visjon og mål kunne du tenke deg som nestleder for et bedre LY-NYTT? Saksorientert LY Nytt 5. Hva kan du bidra med for at LY-NYTT skal fremstå som bedre og mer interessant enn i dag? (NB: Jeg som redaktør ønsker at bladet skal bli bedre, men da må jeg ha drahjelp) Konkrete saksorienterte artikler som kommer fra medlemmer på de forskjellige skolene. 6. Hvilke positive erfaringer har du gjort deg i den korte tiden du har vært nestleder? Engasjement fra medlemmer har gitt meg noen positive erfaringer. 7. Hvilke utfordringer har du møtt som nestleder så langt? Utfordringene kunne ligge i mer engasjement fra medlemmene på de forskjellige skolene. 8. Hvilke positive erfaringer har du fått i ditt samarbeid med det nye styret? Engasjement i det nye styret har vært positivt. 9. Hvilke av disse positive erfaringene i det nye styret ønsker du som nestleder skal forsterkes i tiden fremover? Engasjement i det nye styret må få videreutvikle seg i positiv betydning. 10. Hvilke konkrete tiltak vil du nå sette i gang for å øke medlemstallet, slik at det kan ansettes en fast person på LY-kontoret? Jeg vil forsøke å øke engasjement fra medlemmer, slik at medlemstallet kan øke. Bruke aktivt de brosjyrene som ble presentert på Landsmøtet, og er blitt utarbeidet til verving. 11. Hva har du konkret foretatt deg med de nye brosjyrene som ble utdelt på Landsmøte nå i høst? Disse har jeg etter hensikten delt ut til potensielle medlemmer. 12. Hva er din sterke side for å kunne sitte i styret for LY og bidra positivt i en videre utviklingsprosess for LY og dets medlemmer? Jeg kan bidra med å vise et saksorientert engasjement. 13. Hva kan du konkret bidra med i det nye styret for å avhjelpe forbundsleder? Saksorientert engasjement etter behov. 14. Andre forhold som du selv ønsker presentert av positive ting, og som jeg ikke har tenkt over? Nei, men jeg var også nestleder forrige periode. Intervju: Idar R Andersen Foto: Idar R Andersen LY-NYTT September

8 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 8 Har Skolen spilt fallitt? Debattboka «Skolen som forsvant» Kritiserer man den liberale skolepolitikken framstår man som en reaksjonær dustemikkel, sier Jon Hustad. Han vil ha de verste bråkmakerne ut av klassen. Hvorfor er det så mye bråk i den norske skolen? Og hvorfor må elevene lære så lite, spør Jon Hustad (34) i den nye debattboka «Skolen som forsvant». Det utvidete essayet vil definitivt vekke debatt. Jon Hustad, som for tiden arbeider som kulturjournalist i Klassekampen, tar utgangspunkt i det faktum at Norge er blant de landene som bruker mest penger på skolen, samtidig som vi har de mest uregjerlige elevene og stort sett oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater. Det verste er at det nesten er 100 prosent enighet om skolepolitikken i Norge. Kommer man med kritikk framstår man som en barbar og reaksjonær dustemikkel, sier Hustad, som selv en periode arbeidet som lektor. Da opplevde han hvor store endringer som har skjedd bare siden han selv gikk på skolen. Skolen er blitt byråkratisert med mange urolige elever. Basiskunnskapene er nedprioritert og det er lite sammenhengende læring. Mye av endringene startet på 1970-tallet, men prosessen ble forsinket fordi hovedtyngden av lærerne holdt igjen i forhold til den «progressive» pedagogikken. Bråkmakerne- Hva er feil med den «progressive pedagogikken? Menneskesynet i den «progressive pedagogikken» går ut på at barna er svake og sårbare, og at folkeopplysningsskolen med sin vektlegging av hardt arbeid, disiplin og lærer autoritet er skadelig. Krav kan virke traumatiserende. Man ser dette grunnsynet tydelig formulert i seksårsreformen som kom i Stortinget aksepterte da i samlet flokk denne forutsetningen. Vil du ha bråkmakerne ut av klassen? Vi har bråk i skolen fordi vi aksepterer bråk. Av 36 industriland lå Norge i en undersøkelse på 35. plass når det gjelder uro i skolen. Det er meningsløst at de som sliter mest, skal tvinges til å gå gjennom ungdomsskolen. I Norge er det bare 500 med atferdsvansker som har tilbud om alternativ skole, det er ekstremt lavt i verdensmålestokk. Det er dette valget, om de skal ut av den vanlige skolen eller ikke, vi ikke vil ta. Tas de ut av skolen står de i fare for å bli stigmatisert, forblir de i klassene ødelegger de alle muligheter for å skape et fornuftig læringsmiljø. Jeg har selv vært i klasser der det har vært fem voksne, én lærer og fire som har vært der for å passe på urolige elever med atferdsproblemer, sier Hustad. Uten tavler Jon Hustad er spesielt opptatt av det store omfanget av gruppe- og prosjektarbeid i skolen. Mange skoler har avviklet klasserommene, skrudd ned tavlene og fjernet pulter og faste plasser. En kan tenke seg hva dette gjør med et barn som har fått lite eller ingen struktur hjemme. Den elevstyrte skolehverdagen med utstrakt bruk av prosjektarbeid går ikke ut over borgerskapets barn. De har med seg arbeidsdisiplin i bagasjen hjemmefra. De som rammes er arbeiderklassens og klientenes barn. Barna til de svakeste blir gående på «selvstyre». Du er for å gjenopprette skillet mellom yrkesfag og gymnas. Hva da med drømmen om at arbeiderklassens barn skal få høyere utdanning? Det var høyere sosial mobilitet med den gamle gymnasmodellen. Den nåværende modellen sementerer klasseskiller og forskjeller mellom kjønnene, samtidig som den reduserer kunnskapsbasen for samfunnet som helhet. Hustad forteller at i Oslo i år har 3,5 prosent søkt byggfag på videregående, mens 13,5 prosent har søkt til estetiske fag som dans, drama, design, form og farge. Vi kaster blår i øynene på de unge. Vi narrer unge mennesker til å tro at de har en framtid innen sektorer de på ingen måte har evner eller forutsetninger for å arbeide i. 13 prosent av Osloungdommen kan ikke regne med å bli dansere, skuespillere eller grafiske designere, slår Hustad fast. Stol på lærerne! En 8 LY-NYTT Februar 20134

9 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 9 hovedperson i boka er Gudmund Hernes, som sto i spissen for skolereformene på 1990-tallet. Men begynte ikke endringene i skolen lenge før ham? Gudmund Hernes hadde valget mellom to strategier, og valgte den gale. I hans periode fikk lektorene sin største reallønnsnedgang noen gang. Som et svar på at standarden var blitt dårligere innførte han et byråkratisk jernbur. Han mente lærerne var så inkompetente at de måtte voktes. I stedet for denne strategien, reallønnsnedgang og byråkratisering, kunne han valgt å gjenreise læreren som autoritets- og rollemodell. Hustad mener utviklingen i dagens skole spiller ballen rett i hendene på nyliberalistene. Stadig flere foreldre vil søke private løsninger, stadig mer av det som før var et samfunnsansvar, vil bli privatisert. Men det var pedagogene og Arbeiderpartiet som la bomben under arken, sier Jon Hustad. Hvorfor er det så mye bråk i den norske skolen? Og hvorfor må elevene lære så lite, spør Jon Hustad (34) i den nye debattboka «Skolen som forsvant». Det utvidete essayet vil definitivt vekke debatt. Jon Hustad, som for tiden arbeider som kulturjournalist i Klassekampen, tar utgangspunkt i det faktum at Norge er blant de landene som bruker mest penger på skolen, samtidig som vi har de mest uregjerlige elevene og stort sett oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater. Det verste er at det nesten er 100 prosent enighet om skolepolitikken i Norge. Skolen er blitt byråkratisert med mange urolige elever. Basiskunnskapene er nedprioritert og det er lite sammenhengende læring, sier Hustad. Han mener mye av endringene startet på 1970-tallet, men prosessen ble forsinket fordi hovedtyngden av lærerne holdt igjen i forhold til den «progressive» pedagogikken. Bråkmakerne Hva er feil med den «progressive pedagogikken? Menneskesynet i den «progressive pedagogikken» går ut på at barna er svake og sårbare, og at folkeopplysningsskolen med sin vektlegging av hardt arbeid, disiplin og lærerautoritet er skadelig. Krav kan virke traumatiserende. Man ser dette grunnsynet tydelig formulert i seksårsreformen som kom i Stortinget aksepterte da i samlet flokk denne forutsetningen, sier Hustad. Uten tavler Jon Hustad er spesielt opptatt av det store omfanget av gruppe- og prosjektarbeid i skolen. Mange skoler har avviklet klasserommene, skrudd ned tavlene og fjernet pulter og faste plasser. En kan tenke seg hva dette gjør med et barn som har fått lite eller ingen struktur hjemme. Den elevstyrte skolehverdagen med utstrakt bruk av prosjektarbeid går ikke ut over borgerskapets barn. De har med seg arbeidsdisiplin i bagasjen hjemmefra. Kan vi få en debatt i LY- NYTT på denne artikkelen? Redaktøren.

10 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 10 Kjenner du til apper? APP? Dersom du har smarttelefon eller nettbrett, kan du åpne en ny verden med apper. Barn og barnebarn bruker alt dette, og mange ligger foran i kunnskaper enn det deres lærere behersker. Hvordan er det med deg som lærer i din pedagogiske hverdag? På slutten av forrige tiår begynte for alvor smarttelefonene å gjøre seg gjeldende. Nå er det blitt mer og mer snakk om apper. En mobiltelefon er ikke bare noe en ringer med lengre. Nå kan en nesten gjøre alt mulig. Nettbrettene fungerer omtrent på samme måten som smarttelefonene. På begge disse er apper en viktig del av brukeropplevelsene og mulighetene lagt til rette. Hva er så en app? På samme måten som du har programmer på PCen, har du programmer på smarttelefonen og nettbrett. Disse programmene kalles apper. Så enkelt er dette. Apper til smarttelefonene finner du i egne markedsplasser på telefonene. Disse markedsplassene kalles app butikker. Apper lages av forskjellige produsenter som lager smarttelefoner og nettbrett, og disse igjen har forskjellige operativsystemer. De mest vanlige er ios som brukes på iphone og ipad, og Android som finnes på de fleste andre. Har du ios, finner du apper i Apple App Store. Har du Android, finner du apper i Play Butikk. Eksempler på produsenter som lager Androidmobiler og nettbrett er Samsung, Sony, HTC og LG. Fremgangsmetode for installering av apper: Operativsystemet til iphone og ipad heter ios, og appene kalles derfor for ios-apper. Appene finner du i App Store. Har du Samsung må du gå inn på Samsung Apps. For å laste ned apper må du være registrert som bruker. Er du ikke registrert som bruker, vil du få spørsmål om å registrere deg som itunesbruker første gang du forsøker å installere en app. Følg i så fall instruksjonene på skjermen. Når du vil installere en app, finner du ikonet «App Store» på telefonen eller nettbrettet. Når du trykker på denne åpnes nettbutikken, og du kan se forslag til forskjellige apper du kan installere. Noen apper koster penger mens andre er gratis. Dersom du vil søke etter en spesiell app, trykker du på forstørrelsesglasset nederst på skjermen. Her kan du skrive navnet på appen eller hvilken hovedgruppe du ønsker. For eksempel. Populære underholdnings programmer, og så videre valg. Når du søker etter apper er det lurt å forvisse seg om at du faktisk installerer den du lette etter. Det er ikke klokt å installere apper i hytt og pine. Dersom appen er gratis trykker du bare på symbolet hvor det står «Gratis». Dette endrer seg til «Installer». Trykker du en gang til er neste steg å taste inn passordet til itunes-kontoen din. Nå vil appen lastes ned, og du kan trykke på tasten under skjermen for å gå tilbake til startskjermen. Nå vil appen være det siste ikonet på skjermen. For å åpne appen trykker du bare på ikonet. NB. Være oppmerksom på at noen apper koster penger, og at du enten må legge inn kredittkortinformasjon eller kjøpe itunes-kort for å betale. Du blir ikke belastet for dette på telefonregningen. ITunes-Kortene er som et slags kontantkort du fyller på i itunes-kontoen din med, og fås kjøpt i mange dagligvarebutikker og kiosker. Det er viktig å være oppmerksom på at introduksjonen gjelder nyeste versjonen av iosoperativsystemet. Dette heter ios7. For å undersøke om du har ios7, trykker du på ikonet "innstillinger", blar deg ned til valget «Generelt» og trykker på dette. Så trykker du på valget «Oppdatering». Om telefonen gir beskjed om at en oppdatering er tilgjengelig, kan du oppdatere den til ios7. Dette gjelder kun for iphone4, 4S og 5, og ipadmodellene 2,3,4 og mini. Tekst og foto: Idar R Andersen 10 LY-NYTT Februar 2013

11 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 11 Lærlingkontrakt starter tidlig Foto: Kåre Eriksen Det finnes ca 180 fag som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev, så mulighetene er mange. Den vanligste framgangsmåten i yrkesfaglig utdanning er å gå grunnkurs og VG 2 i videregående skole, for så å ha læretid i en bedrift i to år. Som lærling har du like rettigheter og plikter på linje med de andre arbeidstakerne i bedriften, samtidig har du også rett på opplæring i henhold til fagets læreplan og opplæringsloven. Krav på lærekontrakt Når du begynner som lærling har du krav på en lærekontrakt innen du har vært en måned i lære. Lærekontrakten må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda (fylkeskommunen). Forandringer som eventuelt blir gjort skal også godkjennes av y-nemnda. Opplæringa skal være godt planlagt og systematisk, og samtidig være tilpasset dine spesielle behov. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for lærlingordningen i fylket. De har også ansvaret for å arrangere fag- og svenneprøver, og utstede fagog svennebrev. For å søke lærlingplass må du søke til fylkeskommunen innen søknadsfristen som er 1.mars. Du kan også søke direkte til bedrifter og opplæringskontor, da må du huske å legge ved attester og vitnemål. Dersom du har spørsmål om fagopplæring og videreutdanning, ta kontakt med Opplæringskontoret i ditt fylke. En lærling er etter loven den som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve. Over halvparten av elevene i videregående skole velger å begynne på en yrkesfaglig utdanning. LY-NYTT Februar

12 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 12 Vi ble med Risdal Touring og Lindesnes trekkspillklubb for en opplevelsestur med mye show og dansemoro til Kiel Risdal touring hadde annonse i LY-NYTT i desember-utgaven der de ønsket medlemmer fra LY å delta. Noen av oss tok i mot tilbudet. Lindesnes trekkspillklubb med Wandel Atkins laget underholdning på fergen til Kiel og vi unte oss noe ekstra i vinterkulda? En utmerket opplevelse med mye show. Vi fra LY inkl. undertegnede ble med buss fra Harebakken i Arendal direkte til Hjortneskaia der vi gikk om bord i ferga. Ca 500 personer var påmeldt til denne turen, der også medlemmer fra LY var med på å fylle opp bussene og ekstra rutebuss. Foto og tekst: R Andersen til Kiel. Vi fikk tildelt lugarer og vi ble anbefalt å starte oppholdet om bord i Observation Lounge, helt øverst og med fantastisk utsikt under seilingen ut Oslo fjorden. Kl var det klart for show med Lindesnes Trekkspillklubb i Show Lounge Etter dette felles middag i buffè restauranten. Vi fikk med oss sho- Lørdag 11. januar 2014: Avreise ble fortatt fra de forskjellige påstigningssteder i henhold til listen. Underveis stoppet bussene selvfølgelig med jevne mellomrom, både for å strekke litt på kroppen og for at de som eventuelt røykte kunne få seg en blås. I Oslo var vi midt på dagen og vi gikk om bord i MS Color Magic som kl seilte Danseshow med Lindesnes trekkspillklubb på Hjortneskaia. 12 LY-NYTT Februar 20134

13 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 13 Morro med marsjgang ledet av Risdal touring ved bilrattet. hjemlige trakter. Ikke alt for langt utpå dagen var vi hjemme igjen - og mange minner rikere! En artig tur på en tid av året når der kanskje ikke skjedde all verdens annet av aktiviteter og sosialt felleskap Det var også satt opp egne busser fra Rogaland, Bergen og Trøndelag.. Risdal touring kjørte bl.a. fra: l Hægebostad l Eiken l Byremo l Bjelland l Hornnes l Evje l Hægeland l Vennesla l Mykland l Froland l Kristiansand l Flekkefjord l Kvinesdal l Farsund l Lyngdal l Vigeland l Mandal l Søgne l Lillesand l Grimstad l Fevik l Arendal l Tvedestrand l Risør l Vinterkjær l Brokelandsheia l Tangen + egne busser fra Stavanger/Rogaland, Bergen, Trysil, Fagernes, Valdres, Trondheim m.v. Se mer informasjon på eller ring oss på Lindesnes trekkspillklubb med Wandel Atkins wet som skipets egen besetning satte opp fra kl og kl og etterpå var det klart for dans med trekkspillklubben! Variert og meget god dansemusikk, show og moro. Oslo og etter en god frokost om bord før skipet klappet til kai allerede kl Straks etter ilandstigning fortsatte vi i våre behagelige turbusser sørover, nordover og vestover mot mer Turene med Risdal touring kan anbefales våre LY-medlemmer. Dagen startet vi med deilig frokostbuffèt Søndag 12. januar 2014: Dagen startet med deilig frokostbuffèt før ilandstigning Kiel kl Vi hadde nå 4 timer som vi kunne bruke i land. Show og underholdning ble det også om bord. På kvelden igjen, ble det mulighet for dans til toner fra Lindesnes Trekkspillklubb sammen med Wandel Atkins og andre turdeltagere som sang. Mandag 13. januar 2014: Vi våknet under innseilingen til LY-NYTT Februar

14 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 14 Bruk av LANDAX i HMS på VGS Verneleder Sigmund Båsland foran oppslått DATAX. Intervju: Idar R Andersen Foto: Idar R Andersen. 1. Hvordan bruker du som Verneleder dataprogrammet for å ha kontroll på avviket og oppfølging av de nærmeste mot elevene? Jeg som ansvarlig verneleder(vl) har kjørt flere «Kick off» innen utdanningsprogrammene. Der har jeg tatt opp hvilke roller og ansvar hvert enket verneombud i den enkelte klasse har innen Helse miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av skolens dataprogram og effektivt bruk av LANDAX. Her blir avviksregistrering en viktig oppgave, og Verneombudet(VO) har inntil nå meldt inn ca. 90 avvik. VO har alle fått opplæring i bruken av LANDAX. Erfaringen i bruken av LANDAX startet allerede på Blakstad vgs. Vår erfaring fra den gang var at elevene var dratt inn for lite i forebyggende arbeid innen HMS, mens dette var meget viktig for skolens praksisopplæring der elevene i den praktiske opplæringen var å anse som 14 LY-NYTT September 2013

15 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 15 arbeidstakere med rettigheter og plikter. Elevene ble å regne som arbeidstakere med bakgrunn i AML 1.6. Vi snakker her om sikker jobbanalyse. Vi må ta i bruk HMS-håndboken, sykemeldinger, skader og de plikter og ansvar skolen har osv. 2. Målsettingen for å lykkes? Skolen har forankret arbeidet innen HMS i formålsparagrafen i Arbeidsmiljø loven (AML) og IK forskriften. Ut fra dette iverksetter vi rutiner og foretar systematisk overvåkning med vernerunder der følgende deltar: Kontaktlærer, VO lærer, VO elev, og (Avdelingsleder). Vi planlegger systematisk vernerunder der også jeg som VL aktivt er ute i feltet og tar bilder og registrere om AML og IK forskriften følges opp. Etter avviksregistrering forberedes tiltak, datoer og ansvarlige for oppfølging. Verktøyet her er hele tiden bruk av LANDAX. 3. Eventuelle utfordringer? Utfordringene har vært kulturforskjeller mellom tre forskjellige skoler som er slått sammen til en skole. Som VL kommer jeg direkte fra næringslivet med strenge krav til ansvar for HMS og plikt til deltagelse til skolenes store frihet på godt og vondt. 4. Hva gjør Nasjonale myndigheter og ikke gjør de i forhold til rus i vgs? Skolen følger AML og de plikter og ansvar som ligger i denne, og regner elevene i praksis som arbeidstakere etter AML 9.4. Ut over dette er jeg med i en gruppe for rus i Fylket der vi skal utarbeide en Fylkesplan for behandling av rusavhengighet i alle videregående skoler(vgs). Her kommer også personvernet inn i vurderinger som vi foretar. 5. Hva skjer ved frafall i skolen og fortsatt rusing? De elevene som blir tatt og rustestet positivt blir tatt ut av undervisningen p.g.a. sikkerhetsmessige hensyn, og dette virker. Her føres det avvik og registreres i LAN- DAX med oppfølging i h.h. til lovverket. 6. Verneleder Sigmund Båsland foran oppslått DATAX. Hvilke utfordringer er det på Sam Eyde i praktiske fag med arbeidsoppgaver for elevene som krever tiltak mot rus som i arbeidslivet? Vi følger AML og de muligheter som ligger der. Vi har fire miljøkontakter for oppfølging. Skolen har søkt friske midler til to nye faste stillinger på miljø. 7. Hvilke andre vgs. foretar seg noe i en skolehverdag med et økende rusutfordring? Jeg kjenner til at Skien vgs har elever som går på ruskontrakter. Vi har hatt kontakt med 18 vgs. der vi fikk mange forskjellige innspill og svar. Det var to skoler som hadde handlingsprogram mot rus i sitt HMS regi. 8 Konsekvenser for Sam Eyde av politiets narkotikaaksjon og veien videre ved hjelp av lovverket i HMS forebyggende arbeid. Her jobber vi gjennom at vi skal ha et likt handlingsprogram for alle vgs, og så en individuell tiltaksplan som skal gjelde for hver skole. 9. Hvordan tar dere i bruk elevene selv i et rusforebyggende og holdningsskap- ende arbeid? Skolen har nå en midlertidig tiltaksplan mot rus koblet opp mot bruk av AML og IK forskriften. Dette innebærer også en «Samtykkeerklæring.» 10. Hvordan ansvarliggjøre foreldrene i et rusforebyggende arbeid? Her har skolen en jobb å gjøre. Kontaktlærer har ansvar i forbindelse med den midlertidige tiltaksplanen. Alt dette skal på plass i konkrete skriftlige prosedyrer og ansvar. 11. Hvordan lære opp lærerstaben til å avdekke rusproblemer og melde inn avvik på elever? Alle lærere har fått opplæring i LANDAX, og avvik skal meldes inn i LANDAX av ansvarlig lærer. Dette er forebyggende og virker positivt. Konklusjon: Dette krever dyktige lærere som har sosial kompetanse og som kan snakke med elevene og sammen med kollegaer og medelever imellom. Finne ut av hva som kan gjøres for å skape trivsel og samarbeid i klassen. Dyktige lærere som følger opp den midlertidige tiltaksplanen (Her har vi også skriftlig avtale med lærerstaben på vaktordning?). Fraværet tas tak i tidligere av ansvarsfulle lærere. Levering av skolearbeidet følges tett opp. Personlighetsforandringer tas tak umiddelbart. Bekymrede medelever tas på alvor. Smitteeffekten bak rus utfordringene medelever ønsker at andre også skal ruse seg samholdet?. Politiets bekymring og erfaring bruk av undervisning og erfaring. Politirassia? Rock mot narkotika (Sam Eyde). Skriftlig lokale avtaler for lærerstaben med å gå uniformerte vakter i hvert friminutt? LY-NYTT Februar

16 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 16 Innstallering av apper på smarttelefon eller nettbrett med Android. APP? Tekst & Foto: Idar R Andersen Jeg har i år kjøpt meg ny smarttelefon og nettbrett med utallige muligheter for nedlasting av apper som: Skype, yr, facebook, mailadresser musikk, Agderposten m.m. Jeg er heldig som har 5 barnebarn som jeg kan lære bruken av smarttelefon. I tillegg har jeg lest en masse litteratur på området. Med bakgrunn i denne nye kunnskapen vil jeg i LY-NYTT presentere noe faglig til leserne av bladet. Apper til Android kalles Android-enheter. Å installere apper på Android-enheter er ganske likt som på iphone og ipad. På smarttelefonen eller nettbrettet åpner du bare menyen og finner ikonet som heter «Play Butikk». På noen enheter kan de hete «Google Play» eller «Android Marked». Så kan du åpne i Play Butikk der du presenteres for forskjellige apper som du kan laste ned. Her ser du utvalget, og kan selv lese om forskjellige apper som kan installeres. Noen er gratis og noen må du betale for. Dette er viktig å være klar over. Forslag til apper: Skype Her lar de deg ringe gratis verden rundt til andre som bruker Skype. Her kan du også se den du snakker med. Ellers kan du også betale en liten sum pr mnd. og ringe spesielt billig verden rundt. Facebook Dersom du bruker Facebook på din PC, kan du også bruke Facebook på mobilen eller nettbrettet. Du kan da følge med hva som skjer når og hvor som helst. Du kan nå alle dine venner hvor som helst. Agderposten Her vil jeg kunne lese Agderposten uansett hvor jeg er i verden. Musikk Nå med smarttelefonen eller nettbrettet kan jeg høre på musikk over internett. Tjenester som Spotyfy og Wimp har millioner av sanger som vi kan høre på. Du søker selv etter den musikken du vil høre på. Et krav her er at du abonnerer på tjenesten som koster kr 99,-/måned, men første måneden er gratis. Du søker bare etter: Netfix, Viaplay. Nyheter Mange aviser har egne apper hvor du kan lese nyheter, og mange av disse kan også varsle deg om det skjer noe nytt. Du kan søke etter: Avisen du leser, f.eks. Aftenposten. Aftenposten arkiv lar deg søke i Aftenpostens arkiver helt tilbake til Video: Du kan også se film på internett. Tjenester som Netflix og Vaplay har et stort utvalg du kan se når du selv ønsker det. Dette koster kr 79 pr måned. Du søker etter: Netflix, Viaplay. TV på mobilen TV stasjoner som NRK og TV3 har egne apper hvor du kan se TV-programmer på mobilen og på nettbrettet. På NRKs app kan du f.eks. se Dagsrevyen når det passer deg best. Du søker etter: NRK, TV3. ebokbib Dersom du har lånekort på biblioteket kan du låne helt gratis e-bøker og lese dem på mobilen eller nettbrettet ditt. NRK Radio Lar deg høre NRKs radiokanaler over internett. Gule sider Gjør det lett å finne telefonnummer og adresser på mobilen. Har du Android kan den også vise deg hvem som ringer. 16 LY-NYTT Februar 20134

17 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 17 En ny, dansk undersøkelse viser at dårlig akustikk i klasserommet påvirker læreres ønske om å bli i jobben. Lærere som jobber i klasserom med dårlig akustikk opplever også det sosiale klimaet i klassen som mer konkurransepreget og konfliktfylt Bakgrunnsstøy og dårlig akustikk i et klasserom kan forstyrre kommunikasjonen og de kognitive prosessene i hjernen som foregår når vi f.eks skal konsentrere oss, tenke og løse oppgaver. Det kan også påvirke det sosiale klimaet negativt. Noe av den nyeste forskningen i skolemiljøer har vist at sosiale relasjoner mellom elever og lærere beskrives mer negativt i rom der etterklangstiden er lang, ifølge Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark. Akustikken i et lokale kan vurderes ut fra etterklangstid. Etterklangstiden er tiden det tar fra en lydkilde (f.eks et klapp) stoppes, til lydnivået er falt med 60 desibel. Akustikkproblemer gir dårligere arbeidsmiljø. De danske forskerne undersøkte 107 skolelærere fra ti skoler, som arbeidet i klasserom som akustiske eksperter klassifiserte som lokaler med korte, mellom, og lange etterklangstider. Resultatene av undersøkelsen viste at lærere som arbeidet i klasserom med lang etterklangstid oppfattet det sosiale klimaet i klassen som mer konfliktfylt og konkurransepreget, og mindre avslappende og komfortabelt, enn lærere som arbeidet i lokaler med moderat eller kort etterklangstid. Lærere som arbeidet i lokaler med lang etterklangstid var mer i tvil om de ville fortsette i jobben de neste tre årene, enn lærere som jobbet i lokaler med bedre akustiske forhold. Resultatene tyder på at selv de lærerne som generelt var tilfredse med arbeidet kunne fått et bedre arbeidsmiljø dersom akustikken i lokalet var blitt forbedret, heter det fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø. Ny rapport fra STAMI. Funnene i den danske undersøkelsen er ikke overraskende, sier Arve Lie, overlege ved STAMI. Etter nyttår kommer en ny rapport fra STAMI om arbeidsrelatert støy og helse. Hovedtemaet for rapporten er sammenhengen mellom støy i arbeidslivet og helse, og vi tar også for psykiske effekter av støy, som denne undersøkelsen er eksempel på. Vi ser flere helseeffekter av støy, og den best dokumenterte effekten er nedsatt hørsel. Mye tyder imidlertid på at dette problemet er i tilbakegang i vår del av verden. Andre helseeffekter som kan forårsakes av støy er stress, irritasjon, nedsatt funksjon, økt risiko for arbeidsulykker samt høyt blodtrykk og kanskje også hjerte- og karsykdommer. Støyreduserende tiltak i norsk arbeidsliv er derfor fortsatt viktig, sier overlege Arve Lie. Kilde: STAMI Foto: Idar R Andersen Illustrasjonsfoto fra en stor vgs LY-NYTT Februar

18 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 18 Det omvendte klasserommet (The flipped classroom) Problemet Lekser! Tradisjonell undervisning har bygget på to faktorer: Undervisningen skjer i klasserommet om vi ser på konservative metoder for undervisning har læreren vært den som presenterer og elevene har tatt i mot. Og elevene har etterpå gjort lekser hjemme, evt. med en time leksehjelp pr uke på skolen. I en tradisjonell undervisningstime isolert, har vi følgende utfordringer: Læreren må dele opp timen og presentasjonen av fagstoffet må skje på relativ kort tid, med lite tid til dialog, dybdeanalyse med elevene. Resten av timen gir mulighet for oppgaveløsing, men tross alt begrenset tid, før elevene skifter til ny lærer, ny time, nytt tema. Det blir lite tid til oppfølging av den enkelte elev Det blir lite tid til praktisk øvelse. En god del av øvelse i språkfag og matematikk blir fra mange lærere overført til lekser, noe som gjør at elevene (og foresatte) blir mer eller mindre ansvarlige for at øvingen skjer og hvilken kvalitet den har. Å løse oppgaver hjemme i form av lekser er i høyeste grad forbundet med variable faktorer som favoriserer selvstendige elever med gode evner. Om vi setter det på spissen vil barn som gjør lekser i rolige omgivelser, eget rom, rett belysning, som har gode rutiner og foresatte som har god tid til å hjelpe, løse oppgaver bedre. Dermed vil disse barna få bedre praktisk erfaring med lærestoffet enn barn som løser oppgaver i omgivelser med støy, som deler rom med søsken, som har foresatte med dårlig tid osv. I tillegg vet vi fra en stor mengde forskning at det er klar korrelasjon mellom effekten av lekser og utdanningsnivået til de foresatte. I det meste tallmateriale vi har tilgjengelig viser det seg at barn med foresatte som har høy akademisk utdannelse klarer seg best i skolen (NOVA, 07/09) Om vi sier at variabelen lekser utgjør 20% av læringen det legges til rette for i løpet av et barns skoletid, vil altså variasjonen av leksenes effekt utgjøre en like stor variabel i læringsutbytte. 20% av 10 år er 2 år! Om vi så tar med enda en faktor, at elever med innvandringsbakgrunn i all hovedsak har dår - ligere begrepsforståelse, vil variasjonen i læringseffekt bli enda større. Vi vet at innvandrerelever i stor grad har enda dårligere grunnlag for å få rettet opp i feillæring fordi mange foresatte til elever med innvandringsbakgrunn har for dårlige språkkunnskaper. Det omvendte klasserom «Det omvendte klasserommet» er en idè som kommer fra amerikanske skoler. Lærere oppdaget spesielt tre negative faktorer for at god læring skulle skje. For det første ble det for mye enveis kommunikasjon gjennom formidling, noe som gjorde at elever med konsentrasjonsproblemer eller som lærte godt visuelt, men ikke auditivt, falt av underveis og hadde store hull i grunnlagskunnskapen. For det andre ble for mye av den praktiske øvingen overlatt til eleven selv, ut fra de faktorene som er nevnt ovenfor, og dermed ble det i tillegg større sprik i ferdighetsnivået mellom elever enn det som lå til grunn i deres evner. Sist, men ikke minst, de fleste elever var ikke «på», dvs at de ikke var forberedt mentalt til undervisningen når timen begynte. De hadde for dårlige forutsetninger for å forstå konteksten for undervisningen. De fant ut at de helt måtte snu tanken om hvordan læring foregår. Elevene måtte være forberedt til undervisningen. Altså måtte innføring i et tema skje i form av leksene, og disse måtte legges 18 LY-NYTT Februar 20134

19 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 19 opp slik at det ivaretok både auditivt og visuelt sterke elever. Det måtte bli mer tid til praktisk øving under veiledning på skolen, for å kunne minske mulighetene for feillæring. Forklaring på problemer måtte ikke gjøres avhengig av foresattes akademiske nivå, men gjøres tilgjengelig for alle elever, uansett bakgrunn. Løsningen. Lærerne snudde om på prinsippet om hvor læringen skjer. Leksene skulle være et grunnlag for dybdelæring. Elevene var knyttet til læringsplattformer, som Fronter og ItsLearning, og der la lærerne ut videoer med grunnlagslæringen eller innføringen eller de la ut lenker til læremidler som hadde videosnutter som dekket lærestoffet. Når elevene så kom på skolen hadde de sett videoene, på like vilkår, og var forberedt på at læreren gikk i dybden, først og fremst gjennom problemløsing, praktiske øvinger og oppfølging av hver enkelt. Dette kalles enten for Vodcasting eller Screencast. Vodcasting er egentlig å legge videoer på nettet etter prinsippet om podcasts, mens screencasts er innspilling av det som skjer på tavla eller dataskjermen. Hvorfor ActivBoards i det omvendte klasserommet? Svaret er: av åpenbare grunner. Activinspire tillater at man tar bilder av det som er presentert på tavlen, og den har også skjermopptaker der man kan ta opp film av fullskjerm eller av et område på tavlen. Filmene man tar opp lagres som AVI-filer, et enkelt filformat som kan spilles av på alle typer mediaspillere på elevenes datamaskiner. Ikke bare kan lærer legge ut grunnlag for læring som støtter den praktiske læringen på skolen gjennom at elevene er forbe- Foto: Idar R Andersen redte. Elever som har vært syke, eller av andre grunner har fravær når viktig lærestoff blir gjennomgått praktisk, kan få tydelige instruksjoner til å øve gjennom slike videoer på læringsplattformen. Elever som sliter med å få til oppgavene kan også stoppe filmen underveis og prøve selv. Ved å bruke tavlen kan man bruke kort tid av timen til å gjenta instruksjonene med lærers forklaring underveis og stoffet er allerede kjent for elevene. Man kan også ta bilde av eller film av det som skjer i timene og dette blir grunnlag for repetisjon eller overlæring for elevene gjennom læringsplattformen. Hva tenker medlemmene i LY om «Det omvendte klasserommet» LY-NYTT Februar

20 PASTE - FEBRUAR 2014 _Layout Side 20 Interessante ting fra KS Forvaltning Dommer og avgjørelser I arbeidssrettsak 8/2013 mellom KS vs LO og SL var det spørsmål om det i hovedavtalerevisjonen i 2009 ble avtalt videreføring av bestemmelser om rett til tillitsvalgt, slik at vilkåret om minst to medlemmer på arbeidsstedet var unntatt for undervisningspersonell. Det ble slått fast at Hovedavtalen gjelder fullt ut for undervisningspersonellet fra og med inneværende hovedavtaleperiode som gjelder fra til For å kunne kreve å delta i drøftelser om tillitsvalgtordningen på arbeidsstedet, jf. HA del B 3, må den enkelte arbeidstakerorganisasjon ha minst to medlemmer på arbeidsstedet, jf. HA del B 2-2. Hovedavtalen er rammepreget og det legges opp til lokale løsninger. Dersom arbeidsgiver vil endre en gjeldende tillitsvalgtordning, må dette drøftes med organisasjonene. Arbeidsretten konkluderte med at overgangsordningen ikke er videreført i hovedavtaleperioden : KS ble frifunnet. Enkletvedtak. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b er "enkeltvedtak" definert som vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til "en eller flere bestemte personer". Det har stor betydning om en avgjørelse defineres som et enkeltvedtak (individuelle vedtak) eller forskrift (generelle vedtak), fordi det avgjør hvilke regler som gjelder for avgjørelsen. Annet veiledningsmateriale Kapittel 4.3 i Grimstad og Halvorsen Forvaltningsloven i kommunene Veiledning og kommentarer Oslo kommunes rundskriv 8/2011 (datert 24. mars 2011), gir en omfattende liste over kommunale enkeltvedtak som kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd. Tekst: Nestleder Geir Johansen LY Østfold Medlems-fordeler iys Som medlem av LY har du mulighet til å by e ut di ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler YS Medlemskort med MasterCard. På de e kortet får du 3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til meget gode betingelser. Den 23. november kan alle med YS Medlemskort med MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle varer, også kampanjevarer! Mange nyttige fordeler 3 % sparerente fra første krone Lavere kredittrente enn vanlige kredittkort, f.t. 12,25 % Gebyrfrie varekjøp i inn- og utland Kredittreserve på inntil ,- Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Kan brukes overalt 15 % rabatt på blomster] 15 % rabatt på sports- og fritidsutstyr Opptil 30 % rabatt på reiser Ordinær kredittvurdering vil bli gjort. Les mer og bestill her Har du allerede dette kortet, anbefaler vi SMS-tjenesten som gjør at du alltid har oversikt over kontoen. Denne kan du bestille her, eller kontakte kundeservice i DNB på telefon YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA Foretaksregisteret NO MVA Eff. rente 17,5 % ved , o/12 mnd. Totalt ,. Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn Etternavn Adresse Postnr./sted Fødselsdato Telefon/Mobil E-postadresse Arbeidsgiver/trekksted: Navn Adresse Postnr./sted Arbeidssted: 20 Navn på skole/bedrift Adresse Postnr./sted Telefon LY-NYTT Februar 20134

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Nedlasting av apper på Apple

Nedlasting av apper på Apple Nedlasting av apper på Apple Vi skal se på hvordan du kan laste ned apper på ditt nettbrett. Først, hva menes med uttrykkene app, apper applikasjoner. app er kortversjonen av det engelske uttrykket application,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Introduksjon til Min Sky - http://min-sky.no

Introduksjon til Min Sky - http://min-sky.no Introduksjon til Min Sky - http://min-sky.no Min Sky 1 Velkommen til Min Sky! Min Sky er en tjeneste for å lagre dine bilder og filer enkelt og trygt i nettskyen. Når disse er lagret kan du se dem på din

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3

Forord... 3. Introduksjon til studentresponssystem... 3. Hva er et studentresponssystem?... 3. Hvorfor bruke SRS?... 3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Introduksjon til studentresponssystem... 3 Hva er et studentresponssystem?... 3 Hvorfor bruke SRS?... 3 Hvordan blir undervisningen ved bruk av SRS?... 3 Hva slags enhet

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Unge arbeidstakere. Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder: Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere

Unge arbeidstakere. Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder: Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere Rettigheter og plikter for unge arbeidstakere + Informasjon om Arbeidstilsynets innsats v/jon Helge Vaeng Arbeidstilsynet Nord-Norge Arbeidstilsynet 27.10.2011 2 Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder:

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Bredbånd fra Telenor

Bredbånd fra Telenor Bredbånd fra Telenor Velkommen som bredbåndskunde hos Telenor Denne lille guiden skal hjelpe deg med å få mest mulig glede og nytte av ditt nye bredbåndsabonnement. Her finner du verdifulle tips om det

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Nedlasting av apper på Android

Nedlasting av apper på Android Nedlasting av apper på Android Vi skal se på hvordan du kan laste ned apper på ditt nettbrett. Først, hva menes med uttrykkene app, apper applikasjoner. app er kortversjonen av det engelske uttrykket application,

Detaljer

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder

Smarttelefoner og nettbrett. En veileder Smarttelefoner og nettbrett En veileder Smarttelefon En smarttelefon kan brukes til tekstmeldinger og samtaler. En smarttelefon inneholder programmer som kalles apper, og kan kobles til internett. Nettbrett

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony

Telenor epost. http://online.no/ Sunday 28th of September 2014 08:38:54 AM. Document generated by http://siteoid.com/ Enda litt bedre fra Sony MENY MINE SIDER SØK TILBUD FORBRUKER TRENDER APPER SERVICE SIKKERHET Telenor epost Brukernavn (det som er før @online.no) Passord Enda litt bedre fra Sony LOGG INN Glemt passord Herlige høstfilmer for

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Nettbrett og smarttelefoner Kristiansand folkebibliotek

Nettbrett og smarttelefoner Kristiansand folkebibliotek Nettbrett og smarttelefoner Kristiansand folkebibliotek Hva er nettbrett?... 2 ipad... 3 App er til ipad... 4 Bruk av ipad... 6 E-bøker på ipad... 8 Smarttelefoner... 9 Android...10 Bruke Androidbasert

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Tips og triks nettbrett (ios og Android) Kristiansand folkebibliotek

Tips og triks nettbrett (ios og Android) Kristiansand folkebibliotek Tips og triks nettbrett (ios og ) Kristiansand folkebibliotek Hva er nettbrett?... 2 ipad... 3... 3 App er... 4 Sikkerhet... 9 Tilpassing...10 Oppdatering...10 Praktiske ting...10 Sikkerhetskopiering...12

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

glemmen videregående skoles husregler

glemmen videregående skoles husregler glemmen videregående skoles husregler Et springbrett til fremtiden Glemmen videregående skole - framtidas skole for alle! For at du skal lykkes med å nå dine mål, har vi fokus på kunnskap og læring gjennom:

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Det er flere alternativer når det gjelder valg av nettbrett. Denne brukerveiledningen er laget med utgangspunkt i de

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Studiespesialisering. Også med realfag fra høsten 2015

Studiespesialisering. Også med realfag fra høsten 2015 Studiespesialisering Også med realfag fra høsten 2015 Fotografer: Sidsel Jørgensen, Øystein Båsland, Ann Cathrin Langfeldt, Linda Jacobsen, Synnøve Stokkeland, Tanya Birkeland, Michael Rue, Philip Andre

Detaljer