Årsrapport 2010 Norsk Sykepleierforbund

Transkript

1 Årsrapport 2010 Norsk Sykepleierforbund

2 Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund er Norges fjerde største fagforbund med rundt medlemmer fra hele landet. NSF har til sammen ca. 230 ansatte fordelt på 19 fylkeskontor og hovedkontoret i Oslo. I tillegg har forbundet over 650 hoved tillitsvalgte og omtrent 3000 tillitsvalgte fordelt på 33 faggrupper og 22 arbeidssteder. Norsk Sykepleierforbunds formål er flerfoldig, med samfunns politisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Samfunns politisk skal Norsk Sykepleier forbund Påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkning og helse Påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolkningens helseproblemer Påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet Arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkelig gjøres på alle områder Fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd Fagpolitisk skal Norsk Sykepleier forbund Påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleiertjenestens behov Utvikle sykepleiertjenesten og sykepleierfaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie Tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse Videreutvikle en høy etisk sykepleie faglig standard blant sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2 Forbundslederen Status quo og Pirat sektor 4 Fagpolitisk avdeling Sterkt fokus på utdanning, fagutvikling og forskning 7 Forhandlingsavdelingen Med blankpusset streikevåpen 10 Samfunnspolitisk avdeling Aktivt påvirkningsarbeid gir resultater 12 NSF Student Lokale aktiviteter og kunnskapsformidling 15 Forsikringskontoret Stadig bedre forsikringssummer 16 AKRIBE Styrket posisjon 18 Sykepleien Sykepleien på papir og nett 21 Sentralt fagforum Faggruppeblader i ny form 22 Rådet for sykepleieetikk Hverdagsmoral og etisk kompetanse 24 HR HR = Human Resources 26 Fylker 28 Årsregnskap 42 Interesse politisk skal Norsk Sykepleierforbund Ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, kompetanseutviklende, lønns- og arbeidssosiale interesser 2/3 Forbundsledelsen Forbundsstyret Ellers møtte også Utgiver Lisbeth Normann, forbundsleder Unni Hembre, nestleder Jan-Erik Nilsen, 2. nestleder Rigmor Føske Johnsen Kirsti Jacobsen Solveig Kopperstad Bratseth Marit Waag Inger Marie Aasheim Inger Skjæveland Inga Lill Rønning Birgit Reisch, 1. vara medlem Frank Oterholdt, leder Sentralt Fagforum Bård Nylund, leder NSF Student (2008) Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig: Forbundsleder Lisbeth Normann Redaksjon: Kommunikasjonsavdelingen Design og layout: Circus Trykk: Nr1 Trykk Opplag: 450

3 4/5 Status quo og Pirat sektor Forbundslederen har ordet Vi hadde ikke kommet langt inn i det nye året 2010 før vi møtte den første utfordringen; NHO Service som ikke ville gi våre rundt 300 medlemmer ansatt i private bedrifter organisert i NHO Service, en egen tariffavtale. Det hele endte i streik en streik som fikk parolen «Nei til pirat sektor». Vårt utgangspunkt for denne konflikten var at sykepleierne skulle få samme rettigheter i NHO-bedrifter som ellers i det private og i det offentlige. Men NHO Service ville gi sykepleiere dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn de har i andre private bedrifter (slik som HSH) eller i offentlig sektor, blant annet mindre i minstelønn enn i øvrig privat sektor og i det offentlige. De ville ikke gi ansiennitetsstige, og nektet å garantere full lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon. De ville heller ikke tariffeste sykepleiernes pensjonsrettigheter, og de ville svekke verne bestemmelsene knyttet til arbeidstid. På sykepleiernes bekostning ville dette gitt NHO helt urimelige konkurransefordeler i forhold til øvrige virksomheter både i offentlig og privat sektor dersom NHO Service sitt tilbud skulle bli gjeldende tariffavtale. Konflikten ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd. Vi mente det var uhørt at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd i en lovlig streik som handler om å gi sykepleiere rettigheter på linje med det vi har i det øvrige private og i det offentlige, og vi visste da vi avsluttet at denne kampen ville fortsette. Kamp ble det også for likelønn. Den ble tatt i vårens store tariffoppgjør som resulterte i streik både i KS og Spekter. I dette oppgjøret misbrukte regjeringen sin historiske sjanse for et likelønnsoppgjør. Vi hadde på forhånd videreført vår «bartekampanje» med en «status quo-kampanje» og vi fikk rett i at det ble på stedet hvil. Konflikt til tross; det ble ikke et likelønnsoppgjør selv om enkelte forsøkte å fremstille det slik. Om resultatet ikke ble hva forbundet og alle våre medlemmer håpet på, ga streiken likevel resultater. Vi streiket for et bedre resultat enn det arbeidsgiverne la frem, og det fikk vi. Både i Spekter og KS. Det er første gang vi i offentlig sektor har oppnådd bedre resultat etter en streik. Vi fikk bedre ramme enn frontfaget. Mens industrien havnet på 3 prosent, oppnådde vi 3,5 prosent i den totale rammen for sykepleierne i Spekter og KS. Uten regjeringsdeltakelse, og med KS og Spekter som ikke ønsket ekstra midler i form av likelønnspott, sier det seg selv at noe stort løft var umulig. Vi fikk også på plass skift/turnus-reformen. Jeg er hellig overbevist om at vi ikke ville oppnådd dette uten streik. For politikerne kom oss ikke i møte, og vår motpart ville at de ansatte selv skulle betale for denne arbeidstidsforkortelsen. En ting er uansett helt klart etter dette tariffoppgjøret: arbeidslivets parter er ikke i stand til å løse likelønnsutfordringene alene. Takket være NSFs utrettelige innsats lokalt som sentralt var vi også i 2010 vaktbikkja som sørget for å holde likelønn på den politiske dagsorden. Den innsatsen er det all grunn til å være stolt av! I juni 2009 la regjeringen fram stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid. Stortingsmeldingen ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen og lagt frem for Stortinget i slutten av april. Vi ønsket Samhandlingsreformen velkommen. Vi synes at intensjonene om bedre koordinering mellom aktørene, flere helsetjenester ut i kommunene og økt satsning på forebygging framfor reparasjon av sykdom er gode var dermed et år preget av mye politisk påvirkning for å få inn politikk som vi mener vil sikre sykepleie faget og pasientene. For sykepleierne er tilskrevet en nøkkelrolle i reformen. Vi vet at vår kompetanse kan hjelpe mange til å leve et godt liv, til tross for sykdom, funksjonshemming eller alderdomssvekkelse. Samhandlingsreformen har et sterkt fokus på helsetjenesten i kommunene, men den vil også i stor grad påvirke spesialisthelse tjenesten og arbeidsdagen til sykepleierne i sykehusene. Det forventes at de ansatte i større grad medvirker i utvikling av forløp som går på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivå. I tillegg skal spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning. Da må de ansatte ha riktig kompetanse og muligheter for å tilegne seg ny kunnskap. Det vil kreve en kontinuerlig spesialisering av helse personellet i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Året har selvsagt bestått i langt flere tema og engasjement, så jeg håper du tar deg tid til å lese gjennom hele årsrapporten slik at du kan danne deg et helhetlig bilde av hva som opptar NSF. Lisbeth Normann

4 Sterkt fokus på utdanning, fagutvikling og forskning Fagpolitisk avdeling 6/7 Samhandlingsreformen forutsetter en kraftig økning i kompetansenivået i helsetjenesten, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mer avansert behandling og komplekse, akutte og kritiske pasientsituasjoner, gjør behovet for høyt kompetent helsepersonell stort. Forholdet mellom profilering av faget og utdanningen vil her være vesentlig. NSF har derfor i 2010 hatt et sterkt fokus på utfordringene rundt utdanning, fagutvikling og forskning. I NSFs høringsinnspill til Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP), ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov, har kompetanse og utdanning vært sentrale elementer. Utvikling av bedre strukturer og styringsverktøy for utdanningene er vesentlig for å sikre best mulige læringsmiljøer for sykepleierstudentene. NSF har derfor i 2010 utarbeidet et forslag til modernisering av sykepleierutdanningen, både på bachelor- og videreutdanningsnivå. Kunnskapsdepartementet startet i år arbeid med en Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenesten, og NSF er deltager i den sentrale referansegruppen for meldingsarbeidet. Stortingsmeldingen vil legge føringer for fremtidens utdanninger innen helse- og sosialfag og legges frem høsten NSF har også vært sentral i etableringen av mastergradsprogram i avansert geriatrisk sykepleie, noe som kan danne grunnlag for nye roller og funksjoner for sykepleiere i fremtidens helsetjeneste. Master i jordmorfag ved høgskolen i Vestfold fikk sin godkjenning i desember. NSF har to pågående prosjekter for spesialist godkjenning: 1) PASTA - pasientsikkerhet og trygg anestesi, - samarbeidsprosjekt med sykehuset Østfold og ALNSF. 2) pilot Helsestasjon og skolehelsetjeneste. Forskning, spesielt innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste, er avgjørende for at Samhandlingsreformen skal lykkes. Derfor har NSF et kontinuerlig fokus på god tilrettelegging for forskning i kommunehelsetjenesten, gjennom regionale sentre for omsorgsforskning og bruk av undervisningshjemmetjenesten og -sykehjem i forskningsøyemed. NSF finansierer også forskning, ved bestilling av forskningsrapporter og gjennom ulike stipendordninger. NSF har utarbeidet en presentasjon med faglig fokus: Ny tid nytt ansvar. Presentasjonen har vært holdt i forbindelse med 12 temakurs for tillitsvalgte høsten Intensjonen har vært å starte en faglig mobilisering ved å synliggjøre sykepleieres: Kompetanse Utfordringer nå og fremover Tydeliggjøre funksjoner som klinikere, fagutviklere, samarbeidspartnere og ledere. Forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge NSF har et kontinuerlig fokus på forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. I 2010 har NSF bidratt med innspill i arbeidsgrupper knyttet opp til jordmortjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er et pågående arbeid etter Stortingets behandling av St.meld.nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet utarbeidet veilederen Et trygt fødetilbud Kvalitetskrav til fødselsomsorgen, og har igangsatt arbeid med retningslinjer for barselomsorgen. NSF har fulgt opp med innspill til de føringer som ligger i Samhandlingsreformen - St.meld.nr.47 ( ) Rett behandling på rettsted til rett tid. Dette gjelder bl.a. kommentarer til Statsbudsjettet for 2011 og Helse- og omsorgsdepartementets invitasjon til høring på Nasjonal Helse- og omsorgsplan.

5 ehelse NSF arrangerte ehelsekonferansen i Bergen i samarbeid med NSFID (IKT og dokumentasjon) i mars, med over 200 personer tilstede og hvor helse og omsorgsministeren hadde innlegg. Deltakerne ga gode tilbakemeldninger på konferansens faglige program. SSN (Sykepleiernes Samarbeid i Norden) arrangerte en vellykket konferanse i Stockholm, hvor fagpolitisk avdeling ledet programkomitearbeidet nordisk. Konferansen handlet om kvalitetsindikatorer og terminologi: Sett ord på sykepleie. Det har vært fokus på utvikling av sykepleieterminologi i elektronisk pasientjournal (EPJ). Arbeidet har vært rettet mot myndig hetene, leverandører av EPJsystemer og kunnskapsutvikling om dette tema. ELIN -h-prosjektet: NSF har ledet prosjektet i samarbeid med Helsedirektoratet og Stavanger kommune om utvikling av løsninger for elektronisk informasjonsutveksling mellom helsestasjoner og sykehus. ELIN-k prosjektet: prosjektet består av utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Prosjektet ledes av NSF, og er et samarbeid med KS hvor 9 kommuner, 16 legekontorer og 5 sykehus har vært med på å pilotere løsningene. 8/9 Innovasjon og velferdsteknologi NSF har deltatt aktivt i Innovasjonsalliansen i regi av KS siden oppstarten i mars I den forbindelse presenterte vi i november NSFs perspektiver på sentrale utfordringer rundt innovasjon og omsorg, med etiske refleksjoner, finansiering/ organisering, involvering og kompetanseutvikling. I 2010 har NSF presisert vår politikk på velferdsteknologi. NSF er positive til å ta i bruk brukervennlig og -tilpasset teknologi, relatert til den enkelte pasients egne behov og ønsker. Det er avgjørende at det utvikles kompetanse, både på valg av teknologi, og på implementering og bruk. Samtidig må nødvendige organisatoriske og personellmessige tilpasninger som følge av implementeringen av teknologi inkluderes i planene. I planleggingen er det vesentlig at både pasienter, pårørende og fagpersonell er aktivt involvert, for å sikre en best mulig faglig forankring av implementering av teknologien. Psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus har vært førende for det fagpolitiske arbeidet i Plattformen er utviklet i samarbeid med aktuelle faggrupper og vedtatt av forbundsstyret høsten Dokumentet har en overordnet målsetting om en kompetent og pasientnær sykepleietjeneste innenfor fagfeltene psykisk helse og rus. Dokumentet aktualiserer tematikk som tvang, menneskerettigheter, samhandling, forebyggende arbeid, psykisk helsetilbud i kommunen og lavterskel helsetjenester til rusavhengige. Plattformen er siste år oversatt til engelsk og gjort tilgjengelig på nett. Fagpolitisk avdeling har hatt et samarbeid med aktuelle faggrupper og særskilt LPS (Landgruppen for psykiatriske sykepleiere) om temaer som bruk av tvang, menneskerettigheter og psykiatriske sykepleiere sin rolle og funksjon i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Videre har det vært et samarbeid knyttet til integrering av sykepleiere innen rusfeltet som aktuelle medlemmer for faggruppen. Det er planlagt en ruspolitisk fagkonferanse i Trondheim vinteren 2011 som er støttet økonomisk av Helsedirektoratet. Fra fagområdet psykisk helse og rus har det vært fremmet innspill til ny omsorgs- og helseplan, og modernisering av sykepleierutdanningen. Videre er det innledet et samarbeid med Helsedirektoratet knyttet til tidlig intervenering til rus. Blant annet er notatblokken Er det rus bildet utviklet og den er sendt ut til samtlige medlemmer med bladet Sykepleien. Øvrig har NSF bidratt med prosjektledelse i samarbeid med Legeforeningen vedrørende gjennombruddsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose. Prosjektperioden er avsluttet, samtidig som det vil gjennomføres en oppfølgingskonferanse neste år. Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika vakte debatt i året som gikk. Høringen har vært til behandling i NSFs forbundsstyre. NSF fikk nasjonale medieoppslag da vi gikk i mot heroinassistert behandling. Stipendordninger Fagpolitisk avdeling administrerer tildeling av NSFs ulike stipend på over 5 mill. kroner. Pengene går til forskning, formidling, kurs og konferanse, fagutvikling, videreutdanning og mastergradsarbeid. Det er gjort en vurdering av endringer i stipendordningen i sak til forbundsstyret. Endringene vil tre i kraft i NSFs godkjenningsordninger I 2010 var det 135 søknader for å bli NSF-godkjent klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie. Mer enn to tredjedeler av søkerne har en videreutdanning i tillegg og tre av søkerne hadde også masterutdanning. Søkerne jobber i hovedsak innen spesialisthelsetjenesten, fra kommunehelsetjenesten er det særlig helsesøstre som søker om godkjenning. Kun 13 søkte om å bli NSF-godkjent faglig veileder i sykepleie. Godkjenningsordningen er planlagt å ha en gjennomgang i Ledelse og organisering for faglig kvalitet i helsetjenesten Flere av kjerneelementene på NSFs innsatsområde Ledelse og organisering har sitt utgangspunkt i tema som i stor grad også er knyttet til innsatsområdet Bemanning og kvalitet. Godt arbeidsmiljø, kvalitet og pasientsikkerhet henger nøye sammen med en ledelse og organisering som bidrar til en trygg, samordnet og effektiv helsetjeneste. NSF har deltatt i Helse- og omsorgsdepartementets Pilotsykehusprosjekt med fokus på partssamarbeid og lærende organisasjoner. I 2010 har FPA på dette området lagt vekt på å understøtte fylkenes arbeid overfor sykepleiere med lederansvar med dialog og innspill, og deltatt med innlegg både med ledere, medlemmer og tillitsvalgte som målgruppe. På tilsvarende måte har vi hatt dialog og bidratt med foredrag på konferanser og seminarer i regi av NSFs faggrupper, på sentralt fagpolitisk forum, på fagdager for NSFs rådgivere og på felles ansattesamling. NSF var også i 2010 medarrangør i Nasjonal pasientsikkerhetskonferanse, og deltok i den forbindelse i plan og program arbeidet. I forlengelsen av SSNs prosjektet om kvalitets indikatorer ble fagpolitisk avdeling i 2010 med i NSFprosjektet Pasientforløp Verdiskaping Kvalitetsindikatorer (PVK). Særskilt fokusområde er målgruppen NSFs organisasjon og praksisfelt. Deltakelse i prosjekt og styringsgruppe til Magnet-prosjektet, sekretærfunksjon for NSF dialogmøter med konserntillitsvalgte, samt ansvar for kurs for NSF tillitsvalgte med styreverv i helseforetakene var andre aktiviteter knyttet til disse innsatsområdene i For øvrig er det besvart rundt 30 ulike høringer i 2010, det er utarbeidet et stort antall presentasjoner på vegne av organisasjonen, og det er oversatt og besvart en rekke undersøkelser og kartlegginger i EFN-sammenheng.

6 10/11 Med blankpusset streikevåpen Forhandlingsavdelingen Med tre streiker fikk Norsk Sykepleierforbund satt seg i respekt hos arbeidsgiverne, både i KS, Spekter og NHO Service. Kamp for egen tariffavtale for sykepleiere, likelønn og gjennomføring av skift/turnus-reformen var utgangspunkt for et begivenhetsrikt første halvår Vinteren 2010 var NSF for første gang i streik i privat sektor for å få på plass en tariffavtale for våre medlemmer. I perioden ble det gjennomført forhandlinger mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service med sikte på å opprette tariffavtale innenfor helse og omsorg, attføring og bedriftshelsetjeneste. Forhandlingene førte ikke fram, og etter resultatløs tvungen mekling gikk NSF til streik ved flere konkurranseutsatte sykehjem i Oslo, Rogaland, Hordaland og Akershus. Bakgrunnen for konflikten var enkel: NHO Service ville gi sykepleiere dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn de hadde i andre private bedrifter (som var organisert i HSH) eller i offentlig sektor, blant annet mindre i minstelønn. De ville ikke gi lønnsuttelling for ansiennitet, og de nektet å garantere full lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon. De ville ikke tariffeste sykepleiernes pensjonsrettigheter, og de ville svekke vernebestemmelsene knyttet til arbeidstid. Slik kunne NHO-bedriftene spare penger og utkonkurrere andre private og offentlige aktører på bekostning av sykepleierne. Dette var helt uakseptabelt for NSF. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd og den uløste tvisten overlatt til Rikslønnsnemnda. Flertallet i Rikslønnsnemnda falt som sedvanlig ned på arbeidsgivers syn, slik vi har sett altfor mange eksempler på tidligere. Dette til tross for at vi hadde dokumentert at mange sykepleiere var lønnet langt under den minstelønn som eksisterte i de offentlige avtalene, og at vi hadde flere eksempler på grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Flertallet i Rikslønnsnemnda, inklusive LOs representant, gikk så langt at de i kjennelsen valgte å legge NHO Service sine påstander og tall til grunn for å usannsynliggjøre NSFs anførsler om at det foregikk sosial dumping. Det vi oppnådde var en tariffavtale for våre medlemmer innenfor pleie- og omsorgsvirksomheter, NSF fikk selvstendig partsforhold i hovedavtalen med NHO og en egen minstelønnssats for sykepleiere. NSF opplevde at vi fikk satt sosial dumping i helse- og omsorgssektoren på dagsorden gjennom streiken men at 2010 bare var en oppstart. Streik for likelønn og skift/turnus For Norsk Sykepleierforbund skulle hovedtariffoppgjøret 2010 ha hovedfokus på disse to viktige likestillingsprinsippene: likelønn og iverksetting av skift/turnus-reformen. Valgkampløfter og regjeringserklæring hadde bidratt til svært høye forventninger på disse områdene. Henholdsvis fire og 13 dager i streik måtte til for å komme i havn i Spekter og KS. Vi fikk gjennom vårt krav om at skift / turnus-reformen skulle finansieres utenom rammen for lønnsoppgjøret. Dette var et ufravikelig krav fra vår side, og vi ville ikke oppnådd det uten streik. I Spekter oppnådde vi en ramme på rundt 3,5 prosent. Denne skulle brukes utelukkende til sentralt avtalte og varige tiltak: heving av minstelønna og generelle tillegg. I KS-området førte streiken til mer penger å fordele, og mer penger skulle fordeles sentralt. Vi fikk klare likelønnsføringer innenfor rammen av et vanlig lønnsoppgjør. Det er høyst uvanlig at streik i kommunene har ført partene tilbake til forhandlingsbordet og gitt bedre uttelling. Vi skulle selvsagt ønsket atskillig mer likelønnspenger, men det var ikke mulig å få til da regjeringen ikke var villig til å bidra med penger. At verken Spekter eller KS ville bidra til å løse likelønnsutfordringene, var også en grunn til at vi gikk til streik. Vi var svært forundret over at offentlige arbeidsgiverorganisasjoner, som i alle andre sammenhenger beklager seg over stramme budsjettrammer, sa nei takk til ekstra midler for å bidra til likelønn. Spekter har helt siden Likelønnskommisjonen la fram sin rapport i 2008 benektet at det er noen likelønnsutfordringer i Norge. Ved avslutningen av streiken i 2008, skrev KS sammen med Unio til statsminister Jens Stoltenberg og ba om at regjeringen måtte bidra til et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Vi var særlig skuffet over at KS ikke fulgte opp dette i tariffoppgjøret. Det er dokumentert at det største likelønnsproblemet er den systematisk lavere verdsettingen av det arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner. Likelønnsgapet - målt i kvinners andel av menns timelønn - følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og er størst for utdanningsgruppene med til og med fire år på høgskole/universitet. Det er som kjent her vi finner de store kvinnegruppene i offentlig sektor. Likelønnskommisjonen slo fast at det norske lønnsforhandlingssystemet i beste fall bidrar til å opprettholde eksisterende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Til tross for at arbeidslivets parter har hatt likelønn på dagsorden i mer enn 20 år, er likelønnsgapet uforandret. Det har hele tiden vært klart at et likelønnsløft ikke har vært mulig innenfor ordinære rammer og at regjeringen måtte bidra med særskilte midler. Den rødgrønne regjeringen skapte selv forventninger om et likelønnsløft gjennom valgkampen og Soria Moria II-erklæringen. Vi kan slå fast at regjeringen ikke har holdt det den har lovet. Skiftturnus Arbeidsmiljøloven ble endret fra 1. januar Men fordi tariffavtalene har bedre arbeidstidsbestemmelser enn loven, fikk lovendringen ingen praktisk virkning. Vår arbeidsgivermotpart sto steilt på at reformen måtte tas i forbindelse med tariffoppgjøret 2010, som en del av rammen for oppgjøret. For NSF og Unio var det helt uaktuelt å la medlemmene betale for denne reformen. Vi hevdet at dette, i likhet med andre arbeidstidsreformer i offentlig sektor, måtte belastes statsbudsjettet ved at virksomhetene får mer penger. Dette har vi hevdet både overfor Spekter, overfor regjeringen, og overfor det politiske miljø på Stortinget - uten å få gjennomslag. At vi fikk gjennomslag for at dette ikke belastes lønnsoppgjøret, må derfor betegnes som en stor og viktig seier, som vi ikke ville oppnådd uten streiken. Arbeidstidsreformen innebærer at hver nattetime en sykepleier jobber, vil gi 15 minutter redusert arbeidstid per time. Hver søndagstime som jobbes, gir 10 minutter i redusert arbeidstid per time. Reformen omfatter ikke rene nattevaktstillinger. NSF vil fortsette arbeidet for å få nattevaktstillinger omfattet. Ullevålsaken Arbeidstid og turnus er daglige utfordringer for våre tillitsvalgte. Ved Oslo universitetssykehus-ullevål sykehus oppsto det sommeren 2006 uenighet ved en avdeling om godkjenning av sommerturnus. Turnusen som var basert på gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og kortere daglig fritid, ble ikke godkjent av tillitsvalgte på grunn av ubesatte vakter/ huller i turnusen. Til tross for dette iverksatte arbeidsgiver turnusen. 23 sykepleiere ved avdelingen fremmet som følge av dette krav om overtidsbetaling for de timer de hadde arbeidet ut over 35,5 timer pr uke. NSF vant fram med kravet både i Tingretten og i Lagmannsretten. Oslo Universitetssykehus anket saken inn for Høyesterett, men saken slapp ikke inn til realitetsbehandling, følgelig ble Lagmannsrettens dom rettskraftig. Det prinsipielle som kan utledes av dommen er følgende: Arbeidsmiljøloven stiller krav om skriftlig avtale for å kunne gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Det er nødvendig med avtale med tillitsvalgte når turnusen inneholder vakter over ni timer og daglig hviletid er kortere enn 11 timer. Lagmannsretten slår fast at arbeidsmiljøloven ikke stiller krav om at tillitsvalgte må påberope seg nærmere angitte grunner for å motsette seg et avtaleforslag. Uansett mente retten at det i denne saken var gitt en tilstrekkelig saklig begrunnelse. Retten slo videre fast at overtidsbetaling er ny timelønn pluss prosenttillegg.

7 Aktivt påvirkningsarbeid gir resultater Samfunnspolitisk avdeling NSF har arbeidet aktivt overfor myndighetene og politikerne med innspill til utformingen av Samhandlingsreformen og med forslag til riktig virkemiddelbruk. Stortingsmelding nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted til rett tid, iverksettes fra Reformen vil føre til store endringer i helsetjenesten og påvirke sykepleiernes arbeidsdag, både i kommunene og sykehusene. NSF har arbeidet aktivt overfor myndighetene og politikerne med innspill til utformingen av meldingen og med forslag til riktig virkemiddelbruk. Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), som er et viktig strategisk styringsdokument for helse- og omsorgstjenesten, legges frem som en stortingsmelding i april NSF leverte 66 innspill til Helse- og omsorgsdepartementets åpne netthøring. Utskrivningsklare pasienter NSF engasjerte våren 2010 Analysesenteret AS for å gjennomføre en undersøkelse om hvem de utskrivningsklare pasientene er og hvorfor de blir liggende i sykehusene. Pasientgruppen var hovedsakelig mennesker over 70 år. 95 prosent kom til sykehuset som øyeblikkelig hjelp. Størstedelen ble lagt inn på grunn av brukket lårhals, hjerneslag, eller lungebetennelse og hadde i tillegg et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. De kunne ikke reise fra sykehuset fordi kommunene ikke hadde sykehjemsplass eller nok kompetent personell. Resultatene av undersøkelsen bidro til at NSF argumenterte mot at det innføres betalingsplikt fra første dag en pasient er definert som utskrivningsklar fra ISF-refusjon for sykepleierkonsultasjoner Etter flere års arbeid fra NSF ble det fra innført ISFrefusjon for poliklinikk-konsultasjoner, utført av sykepleiere. Det ble samtidig besluttet hvilke DRG som skulle være åpne for refusjon for de ulike kategorier utøvende helsepersonell. Forskriften om utgifter til poliklinisk legehjelp var imidlertid ikke endret parallelt, noe som medførte at sykehusene ikke kunne ta egenandel fra pasientene dersom andre helsepersonellgrupper enn leger utførte konsultasjonen. Dette ble etter press fra NSF endret fra slik at det er lik egenandel for sykepleierkonsultasjoner og konsultasjoner utført av legespesialist. NSF har i 2010 fått gjennomslag for følgende: Fra gis det refusjon for vesentlig flere polikliniske konsultasjoner som utføres av sykepleiere. Alle DRGer godkjent for sykepleiere godkjennes også for jordmor. Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge Tilstrekkelige investeringer har vist seg å være en utfordring innenfor dagens regime for finansiering av spesialisthelsetjenesten i Norge. Manglende investeringer innen kategoriene bygg, IKT, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og kompetanse har konsekvenser for kvalitet, arbeidsmiljø og politiske ambisjoner for helsesektoren. Med dette bakteppet fikk McKinsey & Company Inc. i oppdrag av Norsk Sykepleierforbund og Den norske Legeforening å gjennomføre en analyse vedrørende investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 2010, og resultatene vil offentliggjøres i Prosjektet: Personell og pasientsikkerhet I 2010 har det vært arbeidet med å få tillatelse til å sende pasientdata ut av landet da det ikke foreligger noen gode rutiner på hvordan dette skal gjøres. Året har også vært brukt til å fremstille deskriptive data fra spørreundersøkelsen blant sykepleiere. To stipendiater er nå med utgangspunkt i data fra prosjektet i arbeid med sine doktorgrader. Den internasjonale del av prosjektet er forventet avsluttet høsten Kvalitetsindikatorer Befolkningen og fagmiljøene trenger informasjon om kvaliteten på helsetjenestene. Det gjelder både tilgjengelighet, selve tjenesteytingen i møtet med pasienter og brukere, og hvilke resultater som oppnås. Pasientsikkerhet har fått et sterkt nasjonalt fokus. Vi har i Norge og i Norden store muligheter for å over våke kvaliteten på mange helsetjenester, men det kreves en satsning for å få fram et pålitelig og oppdatert datagrunnlag. Norsk Sykepleierforbund bidrar til denne utviklingen med et prosjekt for perioden Indikatorprosjektet stimulerer til bruk av kvalitetsindikatorer i kommune- og spesialist helsetjenesten, og til kunnskapsutvikling om kvalitetsindikatorer som er særlig aktuelle for sykepleiefaget. I første omgang er det lagt vekt på å ta i bruk trykksår og fall som felles kvalitets indikatorer. Les mer om indikatorarbeidet i Tidsskriftet Sykepleien nr 1/ /13 Inspirasjonstreff I oktober 2010 lanserte Samfunnspolitisk avdeling frokostseminaret Inspirasjonstreff. Målet med seminaret er blant annet å etablere en arena for helsepolitiske fordrag og diskusjoner, med både eksterne og interne deltakere, og muligheten for videokonferanseoverføring til NSFs 19 fylkeskontor. Konseptet er en suksess og videreføres som et medlemstilbud i 2011 med fire årlige treff på Sykepleiernes hus. Påmelding til frokost seminaret annonseres på NSFs hjemmesider, Mer informasjon finner du på

8 Lokale aktiviteter og kunnskapsformidling NSF Student Stadig bedre forsikringssummer Forsikringskontoret NSF Student har i året som gikk hatt fokus på lokale aktiviteter og formidling av kunnskap til våre studenttillitsvalgte i NSF Student, men også til studentene som er tillitsvalgte ved ulike utdanningsinstitusjoner. Lokale aktiviteter som fagkonferanser og fagkvelder har gitt studenter muligheten til å dyrke fag og lage en unik opplevelse for medstudenter. Studentene får hjelp og veiledning fra hovedkontoret i planleggingsprosessen og velger selv aktuelle forelesere av høy kvalitet. De gjennomfører konferansene på flott vis og slik får vi opprettholdt kontakten med flere tusen av våre medlemmer, gitt de en flott medlemsfordel og rekruttert nye medlemmer. Fagkonferansene er et viktig medlemstilbud for å styrke sykepleieridentiteten til studentene, samt å gi dem kunnskap på andre måter enn de får til vanlig på utdanningsinstitusjonen. Høstens fagkonferanse i Oslo startet med storfint besøk av H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit. Dette besøket ga sykepleierstudentene anerkjennelse, da det flere ganger ble stadfestet av H.K.H hvor viktig utdannelsen de tar er. Det er i 2010 brukt mye ressurser på kunnskapsformidlingen til sykepleierstudentene. Studentene etterspør kurs for å lære mer om rammeplanen og det å være tillitsvalgt på sykepleierutdanningen. Rammeplanen er styrende for sykepleierutdanningen, og studentenes ønske om å lære mer om denne viser at mange er opptatt av regelverket og at de ønsker å vite rettighetene og rammene, slik at de skal få en riktig utdannelse. De blir gjennom dette bedre rustet til å følge opp rammeplansbrudd. I arbeidet som er lagt i forkant av den nye stortingsmeldingen som skal komme om velferdsstatens yrker, har NSF Student vært en aktiv del. Både innad i organisasjonen og utad i andre fora. Dette arbeidet er viktig og prioriteres høyt. 14/15 Forsikringskontoret brukte året 2010 til å forhandle frem enda gunstigere forsikringsavtaler for NSFs medlemmer. Og det uten at kostnadene for medlemmene har økt. Uten store prisendringer er forsikringsdekningene for flere av NSFs forsikringsavtaler blitt høyere i Best ut kommer den obligatoriske livsforsikringspakken som har fått økt forsikringssummene ved død og uførhet med over 40 prosent, samtidig som prisen er beholdt uendret. Nye forsikringssummer for livsforsikringspakke Ny forsikringssum ved død er kroner, endret fra kroner Maksimal forsikringssum ved arbeidsuførhet utgjør 80 prosent av forsikringssummen ved død. Ny forsikringssum er kroner, endret fra kroner Forsikringssummene for familieulykke er uforandret. Konkurransedyktig barneforsikring NSFs barneforsikring er satt sammen av mange ulike forsikringsdekninger. Fra fikk de fleste av dem høyere forsikringssummer: kroner (tidligere kroner) ved varig medisinsk invaliditet ved ulykke og sykdom. I tillegg er det mulighet for å utvide forsikringssummen med eller kroner kroner (tidligere kroner) ved alvorlige sykdommer kroner (tidligere kroner) er maksimal årlig utbetaling ved merutgifter til nødvendig pleie og tilsyn kroner (tidligere kroner) ved dødsfall 400 kroner per dag ved sykehusopphold (tidligere 350 kroner). I tillegg er dekningen utvidet til også å omfatte dagpenger ved langvarig sykdom når det er medisinsk nødvendig at forsikrede har tilsyn av en forelder i mer enn ni dager. Andre fordeler Behandlingsforsikring eller utvidelse av forsikringssum på medisinsk invaliditet er nye forsikringstilbud som kan kjøpes via Tryg Forsikring. Boliglån Ung (BLU) er DnB NORs beste lånetilbud for unge mellom 18 og 33 år. Medlemmer i NSF får 0,5 prosent lavere rente enn det som gis til den private kundemassen. Per mars var den nominelle renten på 3,10 prosent for NSF-medlemmer i denne aldersgruppen. NSFs samarbeidsavtale med DnB NOR-konsernet gir medlemmene flere økonomiske fordeler. Gunstig rente på forbrukslån, og lån til bolig og bil er noen av dem. Uniqe konto som har et av markedets beste spare- og kredittkonto og kredittkortet Europay, inngår også i avtalen. Gjennom NSFs nye avtale med kraftleverandøren LOS kan NSF medlemmer benytte seg av en gunstig strømavtale. En samarbeidsavtale med Avis Bilutleie gir NSF-medlemmer gunstige priser i Norge. Gratis MasterCard som kan brukes i butikker, restauranter, bensinstasjoner mm. over hele verden. Det gis rabatter på en rekke privattjenester til alle medlemmer som er, eller blir Telenor-kunder. Det gis rabatter for medlemmer hos hotellkjedene Rica Hotels, Britannia Hotel, Choice Hotels Scandinavia og DFDS Seaways (Unio). Du finner mer informasjon om medlemsfordelene på nettsidene

9 Styrket posisjon Sykepleien på papir og nett Akribe Sykepleien Akribe avsluttet 2010 med et positivt resultat og en styrket markedssituasjon for både bøker og PPS. Akribe er i gang med en spennende utprøving av PPS i Danmark og følger opp interessen fra utlandet etter presentasjonen under ICN-kongressen i Durban i I 2010 ble PPS også valgt ut som suksessprosjektet i Innovasjon Norge i en undersøkelse av innovasjon i Norden i regi av Nordisk Ministerråd. Over 200 kommuner bruker PPS I 2010 gikk 53 nye kommuner til anskaffelse av PPS. Det betyr at 206 kommuner bruker PPS og nærmere 3,5 millioner nordmenn bor i en kommune som benytter PPS. Kommunene er spredt over hele landet med en liten overvekt i Midt-Norge og på Østlandet. Det har vært stor interesse for opplæring og presentasjon av PPS i Til sammen har Akribe gjennomført 38 presentasjoner og opplæringsdager og deltatt på 12 konferanser og seminarer. I Danmark har sykepleierhøgskolene i Silkeborg og Århus startet et prøveprosjekt med intensjonsavtale om å kjøpe PPS til bruk i undervisningen. I tillegg er PPS til uttesting i Århus kommune. Utprøvingen og avklaringene rundt en dansk versjon avsluttes våren I 2010 ble det gitt klarsignal fra styret for en full teknisk og innholdsmessig oppgradering av PPS. Det betyr at PPS blir oppdatert og fornyet ut fra de tilbakemeldingene vi har fått fra brukerne, sykehus, kommuner og høgskoler. Oppgraderingen betyr ny funksjonalitet, ny design, ny teknologisk plattform og ikke minst en utvidelse av prosedyretilfanget til også å omfatte spesialprosedyrer, samt mobile løsninger. Den nye løsningen, også kalt 2. generasjon PPS, forenkler arbeidet med nye språkversjoner. Valg av teknologisk løsning legger også grunnlaget for en elektronisk, arbeidsbesparende samhandlingsarena internt i Akribe og mot eksterne samarbeidspartnere, som forfattere, konsulenter og andre i utviklingen av nye prosjekter. Mange nye bøker 2010 var et år med mange bokutgivelser. Vi er stolte over å stå bak oversettelsen av Patricia Benners et al s bok Educating Nurses A Call for Radical Transformation. Grunnbøkene i sykepleie er viktige for Akribe. I 2010 kom Sykepleieboken 2 i revidert utgave med hovedtittel Sentrale begreper i klinisk sykepleie. Den reviderte utgaven har vært en stor suksess og salget i 2010 doblet seg fra året før. Sykepleieboken 1 vil komme i revidert utgave i 2011 under tittelen Grunnleggende kunnskaper i klinisk sykepleie. Det ble også igangsatt utvikling av nettressurs til Det syke mennesket. Den vil bli fullført i 2011 og gjør at studentene kan teste seg med eksamensrelevante oppgaver både til Det friske og Det syke mennesket. Herdis Alvsvågs bok På sporet av et dannet helsevesen har fått strålende kritikker både i Norge og Danmark og er en viktig bok for alle som jobber i helsevesenet. I tillegg til dette utga forlaget i 2010 bøkene Møtet med den andre av Jannike Engelstad Snoek om psykisk helsearbeid i kommunen og Å være pasient En innføring i pasientologi. Boken er oversatt fra dansk og setter søkelys på hvordan det er å bli og å være pasient. To bøker i spesialsykepleie, Kreftsykepleie og Intensivsykepleie, kom i reviderte utgaver. Tidsskriftet Sykepleien når ut til alle medlemmene i NSF og er blant organisasjonens viktigste medlemstilbud. Sykepleien er prisbelønnet for god journalistikk og solid fag- og forskningsstoff. Sykepleien tar sikte på å være førstevalg for alle sykepleiere i Norge som ønsker å være oppdatert. I 2010 kom Sykepleien ut med 15 utgaver på sider. I følge tall fra Synovate ble bladet lest av over mennesker. De bruker i gjennomsnitt mer enn én time på bladet. Sykepleien Forskning er Norges største vitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet publiserer fagfellevurderte originalartikler, forskningssammendrag og kommentarer. Sykepleien Forskning utgis fire ganger i året som bilag til Sykepleien. Leserne bruker i gjennomsnitt ca 40 minutter på bilaget. publiserer løpende nyheter, men inneholder også det største elektroniske arkivet med fag- og forsknings artikler for sykepleiere i Norge. Nettsidene hadde i 2010 cirka ca unike brukere i måneden. 16/17

10 Faggruppeblader i ny form Sentralt fagforum 18/19 I 2010 startet Sentralt Fagforum sammen med Sykepleien et arbeid med utforming av magasinene for faggruppene. Det ble satt i gang et pilotprosjekt med noen av faggruppene der målet er å gi disse magasinene en ensartet og gjenkjennelig layout/ utseende, basert på faste maler. Dette har vært et vellykket prosjekt på alle måter! Pilotprosjektet er gjennomført i nært samarbeid med de berørte faggruppene (innhold) og Sykepleien (produksjon/redaksjonelt miljø). Følgende faggrupper deltar i prosjektet som løper videre i 2011: Faggruppe for Kreftsykepleie, Jordmorforbundet, Landsgruppen av Psykiatriske Sykepleiere og Landsgruppen for Helsesøstre. Synligere i mediene Sentralt fagforum har også i året som har gått fulgt opp målsetningen om å bli mer synlige i media. Det har blant annet ført til at flere faggrupper har fått akseptert kronikker og debattinnlegg. Opplæring av ledere Seks faggrupper har i 2010 fått nye ledere i løpet av året. Det totale antall faggrupper er uforandret. Nye faggruppeledere har vært fulgt opp med intern opplæring. I tilegg har flere styrer fått tilbud om grunnleggende opplæring om organisasjonens oppbygging og funksjon. Det er startet et arbeid med å lage en elektronisk håndbok for nye ledere og styremedlemmer som i større grad sikrer informasjonsflyten. Lokale fagforum og lokale fagpolitiske forum De ulike fylkene har hatt ulikt fokus på gjennomføring av lokale fagforum og lokale fagpolitiske forum. Leder av Sentralt Fag forum har deltatt på fire samlinger i ulike fylker i året som har gått. Integrasjon av faggruppene i NSF Høsten 2007 startet arbeidet med å avklare spørsmål knyttet til ansvarsforhold for faggrupper, lokale faggrupper og NSF vedrørende juridiske forpliktelser til regnskap, inn beretninger til offentlige myndigheter m.v. Til landsmøtet 2007 var det allerede fremsendt sak om presiseringer av faggruppenes integrering i NSF, men saken ble ikke realitetsbehandlet den gang. Forbundsstyret nedsatte så et utvalg som skulle se på ulike sider ved integreringen. Det har vært et stort engasjement i SF rundt saken. Arbeidsgruppen har hatt flere møter og saken er også informert om underveis i Forbundsstyret. De juridiske forhold er ferdigstilt og det arbeides videre med hvordan en kan lage en konstruksjon der faggruppenes kompe tanse i større grad blir integrert i organisasjonen. Vi opplever å ha en god dialog og framdrift i saken. Høringer Det er gitt mange innspill og kommentarer til høringsuttalelser innenfor ulike felt gjennom hele året. Sentralt fagforum har hatt bidratt aktivt med innspill til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan I tillegg til høringssvar på forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og høringssvar på forslag til ny folkehelselov. Faglige konferanser Alle faggrupper arrangerer hvert år et ikke ubetydelig antall faglige konferanser og møter. Mange har etablert nordiske og andre internasjonale samarbeidsarenaer hvor medlemmer kan delta. Noen faggrupper har i 2010 arrangert faglige møter sammen med NSFs avdelinger. Stipender De fleste faggrupper tilbyr sine medlemmer en eller annen form for stipend knyttet til faglige prosjekter, deltakelse på faglige konferanser og utdanning. Representasjon i nasjonale råd og utvalg Flere faggrupper er representert i ulike nasjonale råd og utvalg. Internasjonalt arbeid Norsk Sykepleierforbund har i en årrekke støttet det nasjonale sykepleierforbundet i Zambia (ZUNO), blant annet med støtte til hiv-positive sykepleiere. Leder og nestleder av Sentralt Fagforum fikk se dette imponerende arbeidet på nært hold da de deltok på en studietur i november 2010.

11 Hverdagsmoral og etisk kompetanse Rådet for sykepleieetikk Etikk er både et fag og en praktisk disiplin. Rådets visjon de siste syv år har vært «Klokskap i sykepleiepraksis». I alt vårt arbeid søker vi å bidra til etisk kompetanseheving som fremmer moralsk praksis. Faget etikk defineres som moralens teori, vi sier at vi tenker etisk og handler moralsk. Anvendt etikk handler egentlig om å fremme god moral. Moral er det som foregår i praksis, og det umoralske er det vi ikke bør gjøre. Hva står vi egentlig for, og hva gjør vi for å sikre at vi overholder dette? Mennesker som arbeider med mennesker bør kontinuerlig stå i en personlig dannelsesprosess for å kunne forvalte sitt fag og sin posisjonsmakt på en ansvarlig måte. Profesjonsmoral handler om evnen til å treffe beslutninger under handlingspress. Den profesjonelle må både kunne reflektere og beslutte. Bevissthet om egen og andres innflytelse og hvilke hensyn som styrer våre hverdagsvalg hører naturlig til profesjonalitet i yrkesutøvelsen. Det er den enkeltes praktiske klokskap eller dømmekraft som setter oss i stand til å fremme det gode, det rette og det rettferdige i travle hverdager. Kunnskapsbasert praksis I den førvitenskapelige verden forsto man livet ved å oppleve det, erfare det og fortelle om det uten å kunne forklare det. Erfaringer var livets skole. I vår tid har forklaringen makten. Vi får stadig ny tilgang til faktakunnskap, etterprøvbar forståelse og troverdige forklaringer. De fleste av oss har både faktakunnskap og spredte betraktninger, gode fortellinger, ettertanker, intuisjon, sansning og følelser som fundament for vår yrkes utøvelse, og vi øver oss på å forvalte både den teoretiske kunnskap og erfaringsklokskap som er tilgjengelig og nødvendig for god sykepleiepraksis. I etisk kompetanseutvikling arbeides det særlig med den kommunikative etikk. Aristoteles peker på de tre intellek tuelle dyder; Episteme som er den vitenskapelige kunnskap, det som er konstant Techne som noe foranderlig, produksjon og handling, håndtverk og kunst, kunstnerens kunnen, ferdighetsviten, perfeksjonert erfaring Phronesis, den moralske praxis, den praktiske klokskap, den kunnskap vi har om praksis, hvilke handlingsvalg som er passende å gjøre, den klokskap som finner det rette å gjøre i situasjonen Kunnskapsbasert praksis i helse- og omsorgstjenester er avhengig av alle disse tre intellektuelle dydene. I anvendt etikk settes fokus på møtets etikk. For å styrke techne oppøves den enkeltes relasjonelle kompetanse i veiledet trening. Relasjonsmot oppøves i modige møter, tydelige tilbakemeldinger og nødvendige samtaler. Erfarings klokskap styrkes gjennom læringsprosesser basert på fortellinger fra praksis for å styrke den perfeksjonerte relasjonelle erfaring. Fronesis er opptatt av våre handlingsvalg, av vår evne til å analysere verdier (verdirasjonalitet) før vi velger hvordan vi handler. Mye av det som skjer i møtet med andre kan ikke forutbestemmes eller sikres av regler, prosedyrer og standarder. I møte med mennesker kreves det stadig spesielle overveielser, skjønnsutøvelse og gode valg her og nå. Fronesis kan ikke læres på annen måte enn å leves ut, erfares, reflekteres og modnes gjennom et langt liv. Vi blir stadig klokere hvis vi reflekterer over våre erfaringer. Rådets mandat gir føringer for et aktivt og mangfoldig arbeid. Vi skal: Overvåke og fremme etisk standard i sykepleiepraksis og utdanning Behandle saker og avgi uttalelser om etiske spørsmål som bringes inn for Rådet eller som Rådet selv tar initiativ til Være høringsinstans og påvirke saker av etisk karakter internt i NSF Fremme etisk refleksjon og diskusjon internt i NSF Bidra til å styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet Påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter Etikk-kommuner Rådet har i 2010 deltatt på ca 70 seminarer og temadager. Mye av dette er knyttet til den landsomfattende satsningen i etikk-kommunene der vi deltar som NSFs representant i styringsgruppen, ved alle oppstartskonferanser, ved grunnkurs i etisk refleksjon og grunnkurs i refleksjonsledelse, grunnkurs i etiske dilemma, samlinger med veiledning på veiledning for refleksjonsledere og enhetsledere, foredragsholdere ved temadager i den enkelte etikk-kommunene, lederseminarer om verdibasert og verdibevisst lederskap. Flere av oss har også deltatt på seminarer gjennom fylkeskontor, og på landskonferanser for ulike faggrupper. Rådet har deltatt i flere drøftingsseminarer som Etisk rekruttering, omsorgsteknologi, Verdighet og rus, Hospice ved gatehospitalet. Vi har gitt høringsuttalelser til Stoltenbergutvalgets rapport, papirløse immigranters rett og helsehjelp, verdighetsgarantien i eldreomsorgen, nytt lovverk og ny helse- og omsorgsplan. Medlemshenvendelser Rådet har mottatt ca 50 saker fra medlemmene. Noen saker er forholdsvis enkle etiske spørsmål, andre beskriver komplekse etiske dilemma for sykepleiere, ledere, studenter og pårørende der det kreves grundige etiske diskurser og oppfølging over tid. Vi har også vært involvert i alvorlige varslingssaker og har gitt uttalelser til saker som er til behandling i Helsetilsynet. Vi har stadig tilbakemeldinger om at både høgskolene og praksisfelt bruker de yrkesetiske retningslinjene (YER) mer aktivt. I oktober startet arbeidet med ny revisjon av YER, som skal presenteres på Landsmøtet Nye refleksjonskalendere har stimulert refleksjonen og bidratt til å gjøre YER kjent. Spalten Dilemma i Sykepleien er en viktig synliggjøring av Rådet og gir oss mange muligheter for kontakt og vi får positive tilbakemeldinger på de innspill vi skriver. Rådet samhandler med andre tillitsvalgte og ledere i NSF ved behov. Vi har i 2010 hatt 10 rådsmøter og var vertskap for Nordisk treff i sykepleieetikk i Trondheim i september der representanter for etikkråd fra fem nordiske land deltok. Hovedtema var menneskets uerstattelighet og omsorgsteknologi, og papirløse immigranters rett til helsehjelp. Vi har i flere saker samarbeidet med rådet for legeetikk, seksjon for medisinsk etikk og noen kliniske etikk-komiteer ved sykehus. Regnskapstall for rådets virksomhet var i 2010 på ca kr 1.4 mill. 20/21

12 HR = Human Resources HR Human resources handler om å ivareta både arbeidstakers og arbeidsgivers perspektiver i form av fokus på samarbeid, kultur, HMS og kompetanse. HR-funksjonen i Norsk Sykepleierforbund har fokus på ivare takelse og utviklingen av de menneskelige ressursene i organisasjonen. Avdelingen skal understøtte primærfunksjonene og hovedmål for organisasjonen og har ansvar for strategier på områdene arbeidsgiverpolitikk, personalpolitikk og kompetanseutvikling. I tillegg har avdelingen ansvar for å følge opp retningslinjer og lover som utgjør rammene på arbeidsgiverområdet og knyttet til ledernes personaloppfølging. Kompetanse Norsk Sykepleierforbund har i 2010 gjennomført en elektronisk kompetansekartlegging av alle ansatte, som et ledd i vår strategiske kompetanseutvikling. 22/23 Sentrale opplæringsmidler er i 2010 benyttet til å avvikle i alt 21 opplæringstiltak for ulike grupper av ansatte og politisk valgte, med totalt 400 deltagere. Blant annet er det avviklet to Basisopplæringskurs for nyansatte og organisasjonsvalgte, to fagsamlinger for rådgiverne på fylkeskontorene og opplæring i IT-verktøy. Fase 2 i NSF kompetanse, en rolletilpasset opplæring for alle fylkesledere, er for første gang gjennomført i løpet av Organisasjon og arbeidsmiljø Organisasjonen har et pågående prosjekt som innebærer en oppussing av lokalene og et fokus på våre arbeidsformer og arbeidsprosesser. Nye etiske retningslinjer for ansatte og politisk valgte er behandlet i organisasjonen og vedtatt av forbundsstyret i NSF har en internkontroll for helse, miljø og sikkerhet, basert på organisasjonens risikovurderinger, og et sentralt Arbeidsmiljøutvalg, med representanter fra fylkeskontorene og hovedkontoret. NSF er en mer inkluderende arbeidsliv (IA)- virksomhet med egne mål. AKAN avtale er inngått, og AKAN utvalg er etablert. Arbeidstiden i NSF er røykfri. Klima Organisasjonens oppgaver og funksjon medfører en relativt høy reiseaktivitet med fly og bil. HR avdelingen får hvert år utarbeidet et klimaregnskap for NSF som viser organisasjonens CO2 utslipp. Utslipp forbundet med organisasjonens flyreiser er redusert med 15% fra 2009 til Videokonferanseutstyr er nå tilgjengelig i alle NSFs avdelinger, og flere møter og kurs/undervisning avvikles som videokonferanser, med redusert flyaktivitet som resultat. Det er også fokus på å redusere energiforbruket ved strømsparing i kontorene, og tiltak er satt i gang for å minske bruk av papir. Hovedkontoret er Miljøfyrtårn sertifisert i Likestilling Det er ansatt 53 menn og 131 kvinner i NSF. I tillegg er det 27 politisk valgte, hvorav 5 er menn og 22 kvinner. Av 11 administrativt ansatte ledere er andelen 36 % kvinner. I kategoriene mellomleder og spesialiststillinger er kvinneandelen 48 %. Stillinger i Norsk Sykepleierforbund er i all hovedsak opprettet som 100 % stillinger. Deltidsstillinger er derfor i stor grad en konsekvens av delvis uførhet eller egne valg. Tariffavtalen og personalpolitiske retningslinjer benyttes som viktige virkemidler i arbeid for likestilling. Likestillingstiltak vurderes fortløpende og implementeres i forbindelse med rekruttering og årlige forhandlinger. NSF har 184 ansatte som totalt dekker 171 årsverk. Sykefraværet i 2010 var 2373 dager, som tilsvarer 5,45 % av ordinær arbeidstid. Av dette er korttidsfraværet 1,05 %, og langtidsfravær 4,40 %. Dette er tilnærmet samme tall som i 2009.

13 Fylkene 24/25 Endring i sykehusstrukturen Nyoppussede lokaler Aust-Agder Etableringen av Vestre Viken HF Himmel og helvete for sykepleierne i Finnmark Akershus I løpet av året skjedde det store endringer i sykehusstrukturen. Dette medførte stort engasjement og mye arbeid på flere plan i fylket. Sykehuset Asker og Bærum HF er ikke lenger en del av Akershus, mens Ski sykehus igjen er en del av fylket sammen med deler av Aker sykehus. Det vi i Akershus har hatt fokus på i omstillingsprosessen er medlemmenes rettigheter og at kvaliteten på sykepleien til pasientene ikke skulle forringes. Tidlig på året hadde vi for første gang i historien streik i NHO-området. Kravet om tariffavtale skapte begeistring blant medlemmene i denne delen av privat sektor og oppslutningen om streiken var stor. De streikende gjorde en flott innsats i den bitende kulden. Det ble også mer streik i Akershus. I forbindelse med vårens hovedtariffoppgjør, var medlemmene på Ahus og i Ullensaker kommune tatt ut i streik. Igjen erfarer vi at streik skaper engasjement og aktiviteter også utover selve streikesituasjonen. Bevisstheten rundt NSF øker og det fører mye positivt med seg når det gjelder sykepleiefaget og sykepleiernes rettigheter. Takk til alle som har bidratt til at streikene ble vellykket. Forbundsstyret har fattet vedtak om å legge ut noen prosjekter til fylkene. Sammen med Rogaland, Vestfold og Oslo, er Akershus delaktig i Magnet-prosjektet. Prosjektet tar utgangspunkt i et amerikansk akkrediteringssystem som bl.a. skal sikre god standard på sykepleien, øke pasientsikkerheten og bedre arbeidsmiljøet for sykepleiere. Det er ansatt en prosjektleder, som skal administrere prosjektet i 2 år. Det første halvåret i prosjektet har gått med til å etablere kontakt og kontrakt med American Nurses Accredential Center, skaffe oss oversikt over mulighetene i det norske helsevesenet og til å danne nettverk. Også dette året har vi arrangert to fagkonferanser i samarbeid med NSF Oslo. Temaene denne gangen var kvalitets- og kompetanseglidning i helsetjenesten og helsefremmende og forebyggende arbeid. Det var svært god oppslutning om kvalitets- og kompetanseglidning, men noe mindre når det gjaldt forebyggende helsearbeid. Fylkesleder: Ragnhild Hegg 2010 sto i oppussingens tegn på NSF-kontoret i Aust-Agder. Planlegging, befaringer og rydding i første halvår. Da fikk vi sortert, arkivert og kastet. Ikke minst kastet! Andre halvår levde og jobbet vi mellom snekkere, støv og litt dårlig koordinering mellom de ulike yrkesgruppene. Hadde ikke rørleggeren gjort sitt, så gikk elektrikeren og når elektrikeren ikke var ferdig med sitt, så gikk snekkeren. Vi holdt på i ti måneder, og i sju uker var vi uten vann og avløp. Vi kunne gå på toalettet og hente vann hos våre naboer, Jernbaneverket. Det var utrolig tungvint og jeg berømmer mine rådgivere som holdt mot, motivasjon og arbeidsglede oppe. Nå er lokalene så godt som ferdige og det er blitt kjempelekkert og funksjonelt. I fjor høst arrangerte vi fagdag for sykepleiere, gratis for medlemmer, i Setesdalen, tema diabetes. Lokalt Fagforum har hatt fagdag med tema, Sjef i eget liv, over 100 deltagere. Vi merker en tendens til at arbeidsgiver er mer restriktiv enn tidligere når det gjelder å tolke Hovedavtalen og gi tillitsvalgte fri til tillitsvalgtarbeid. Vi har hatt saker der vi må slåss for å få godtgjort F1 dager. Jeg var så heldig å få være med på en studietur til Zambia i fjor høst for å observere NSFs bistandsarbeid i landet. Hensikten var å se om bistand og tiltak til Zambia Union of Nurses Organisation, ZUNO, virket etter intensjonen og om hjelpen kom frem. Det ble en nyttig og minnerik opplevelse. Med støtte fra NSF og Norad hadde ZUNO bygd sitt eget hus, satt i gang lederutviklingsprogram, stipend til sykepleierstudenter, mobilt fagbibliotek og Hiv/Aids prosjekt som var organisert av støttegrupper. Vi møtte sykepleiergrupper, som på fritiden engasjerte seg i å hjelpe og støtte Aidssyke sykepleierkollegaer. Støtten besto i praktisk hjelp under sykdom, organisering av begravelse og noe økonomisk hjelp til enkelte barn av døde sykepleiere. Det som imponerte mest var solidaritetstanken, et engasjement uten sidestykke og hva de fikk ut av pengene. Her gikk ikke en krone bort i administrasjon. De investerte i virksomheter som fikk pengene til å forrente seg. På spørsmål om hvorfor denne gløden i hjelpearbeidet, svarte de at utdan ningen var tuftet på solidaritet og kanskje ville det være dem som trengte hjelp i neste omgang. Det var bistand på høyt nivå. Fylkesleder: Kirsten Stensrud Buskerud 2010 i Buskerud startet med at vi plutselig havnet først i oppussingskøen. I samarbeid med huseier og 4rom ble det fram mot våren nye farger og mye nytt inventar, slik at våre sjarmerende lokaler fikk en tiltrengt ansiktsløftning. Og alle som har vært innom siden, og husker hvordan det så ut før, er imponert over resultatet. Det skal dog ikke skyves under en stol at oppussing parallelt med full drift ikke alltid er like lett på en arbeidsplass, men det gikk rimelig greit. En annen ting som også har preget året 2010 er etableringen av Vestre Viken helseforetak. Det å slå sammen fire selvstendige sykehus til ett har vært en krevende prosess, ikke minst for tillitsvalgtsapparatet som samtidig med at de skal etablere seg som en ny og større gruppe, skal følge opp alle prosesser som preger en omorganisering. I løpet av året kom mye på plass, men situasjonen ved årsskiftet er fortsatt den at det er flere ting som ennå ikke helt har landet. Vi har erfart at det å etablere en ny organisasjon med mer enn 9000 ansatte, og over 2200 NSFmedlemmer tar sin tid, og Vestre Viken vil nok sette sitt preg på hverdagen i NSF Buskerud også i I denne forbindelse er det også naturlig å nevne at NSF Buskerud vokste med nesten 20 prosent når vi som en følge av Vestre Viken overtok medlemmene fra Bærum sykehus På kommunefronten har året vært preget av en gryende forberedelse til samhandlingsreformen, bl.a. er det etablert et prosjekt på tvers av 26 kommuner slik at de har en felles organisasjon Vestre Viken kan forholde seg til. Dette er et spennende arbeid som vi ser fram til å følge videre. Det var også lokale forhandlinger i kommunesektoren i 2010, og etter en stor jobb fra våre HTV og TV er kom vi i land i samtlige kommuner med et resultat i overkant av 1,75 ganger pro rata i snitt. Fylkesleder: Einar Vik Andersen Finnmark Vi har i løpet av 2010 arrangert fagdager for våre medlemmer, i både Kirkenes, Hammerfest, Nordkyn og Nordkapp for å nå flest mulig av våre medlemmer i løpet av året med faglig påfyll. I forbindelse med seminarene i Kirkenes og Hammerfest, ble vi et noe ufrivillig sentrum i media. Einar Gelius var vår foredragsholder med tema Himmel og helvete til sykepleierne i Finnmark, dagen etter at brevet fra biskop Kvarme til Oslo bispedømmeråd sprakk i media, med oppslag i lokalpresse som Her er Norges mest jagede prest! der han var avbildet i en sal fullsatt av sykepleiere. Men på tross av kraftig mediepress leverte Gelius seminarene til begeistring og suksess for de frammøtte og ga våre sykepleiere god inspirasjon og faglig påfyll. Og vi håper han ble godt ivaretatt av våre sykepleiere i den spesielle situasjonen. I tillegg til fagdager, tillitsvalgt- og arbeidstidopplæring, gjennomførte vi lederkonferanse for sykepleieledere i NSF, med fokus på kvalitet, forskning og teknologi i samarbeid med Troms i Tromsø. I 2010 gjestet også fylkestyret i NSF Finnmark Russland og vår søsterorganisasjon i Nikel og Zapoinjarny i Petsjenga kommune. Besøket skjedde i forbindelse med at Norge og Russland inngikk en avtale om grenseboerbevis, som letter innreise og opphold for de grensenære fastboende på begge sider. Sykepleiertjenestene i Russland og Norge er organisert ulikt, men vi kunne se at vi hadde mange felles utfordringer. Likelønn, turnusutfordringer og ukentlig arbeidstid er felles utfordringer russiske sykepleiere også er opptatt av. Det var spesielt interessant å få ett innblikk i hverdagen til de russiske sykepleierne. De hadde blant annet en mer selvstendig og større rolle i behandling av pasienter enn de norske sykepleierne har. I Petsjenga kommune er hjemmesykepleietjenester fraværende, og vår søsterorganisasjon ønsker å komme til oss i Finnmark på en gjenvisitt i 2011, slik at de kan se hvordan kommuner i Finnmark organiserer og leverer hjemmesykepleietjenester. Vi gjennomførte en felles HTV-konferanse i løpet av NSF Finnmark har fortsatt tilvekst og engasjerte tillitsvalgte rundt om i fylket, våre tillitsvalgte gjør en kjempeinnsats hver dag innenfor sitt område og på arbeidsplassene for å føre oss nærmere våre felles mål, styrke sykepleiefaget og sykepleieidentitet. Fylkesleder: Trond Einar Olaussen

14 26/27 8. mars-markering Hedmark Likelønnskampen sto også i 2010 i fokus i Hedmark, og var vårt hovedtema på 8. mars-markeringen, hvor fylkesleder Bente I. Aaland holdt hovedappellen. I tillegg hadde vi fokus på deltidsproblematikken. Vi arrangerte to store konferanser. En for ledere og en medlemskonferanse. På lederkonferansen hadde vi invitert Inger Margrete Holter som snakket om sykepleieledelse i endring. Marit Breivik snakket om lederens betydning for samhandling og resultat. Til medlemskonferansen hadde vi invitert Johnny Johnsen som snakket om å holde seg Langtidsfrisk. Fylkesleder: Bente I. Aaland Utfordring om arbeidstid Hordaland 2010 var preget av høy aktivitet i Hordaland. Utfordringene omkring arbeidstid har tatt mye tid, og det har vært økt press på tillitsvalgte og NSF som organisasjon når det gjelder arbeidstidsordninger. Våre tillitsvalgte blir direkte ansvarliggjort når vi mener det er uforsvarlig å si nei til arbeidsgivers forslag til fleksibilitet. Dette gjelder både i Spekter og KS. Streik i område Spekter ble travle døgn, og møtet med en arbeidsgiver som ikke ville samarbeide verken med dispensasjoner eller andre forhold i forbindelse med konflikten, var en tankevekker. I område KS forløp streiken gjennom mange uker og samarbeidsklimaet der var preget av respekt for hverandre som motparter og ryddige forhold til tross for konflikt. To faste daglige møter mellom partene. Utmerket samarbeid med Unio lokalt i forbindelse med streiken både i Spekter og KS. Stort engasjement i forbindelse med 8. mars-arrangementet, og kampklare sykepleiere i Hordaland når det gjalt likelønnsfokus. Resultatet av lønnsoppgjøret var man ikke fornøyd med, forventningene til dette lønnsoppgjøret var store nå var det vår tur! Gjennomført lokale forhandlinger område KS ift. Kap 3,4 og 5 pluss kompetanse. Mye arbeid for tillitsvalgte i forbindelse med kompetansekartlegging fordi arbeidsgiver ikke hadde gjennomført kompetansekartlegging. NSF var invitert på møte og ga innspill til Ap til deres prioriteringer før budsjettbehandling i Hordaland. Stabile tillitsvalgte i område Spekter og KS. Konkurranseutsetting og fritt brukervalg i Bergen Kommune ble bestemt i Politisk vedtatt at det skal settes ut 150 senger, dvs 2-3 sykehjem, ikke effektuert ved utgangen av Fritt brukervalg gjennomført i Bergen Kommune, rundt 5-6 % velger private aktører. Det har vist seg at noen går tilbake til kommunale tjenester etter en stund. Natt-tjenesten i hjemmesykepleien er fortsatt kommunens ansvar. Bergen Kommune har gjennomført etatsmodellen dvs. etablert fire stillinger for etatsjefer i PU, sykehjem, åpen omsorg og forvaltning rapportering til disse istedenfor til kommunaldirektør, dette letter arbeidet for HTV i Bergen Kommune. Fylkesleder: Mary-Anne Golten Fokus på lokale forhandlinger i kommunene Møre og Romsdal Forventningene til at tariffoppgjøret 2010 skulle bli det store likelønnsoppgjøret var store. Skuffelsen over det en oppnådde i det sentrale oppgjøret var stor. KS sentralt hevder at likelønn og 16 års stige for våre medlemmer kan løses gjennom lokale forhandlinger. Dette legger et stort press på våre lokale tillitsvalgte som de trenger veiledning, kunnskap og oppbacking for å gå inn i. I tillegg til den opplæringen som forhandlingsavdelingen gjennomførte, innkalte vi alle HTV i kommunesektoren til en opplæringsdag straks ferieavviklingen var unnagjort. Vi hadde en gjennomgang av resultat og føringer i oppgjøret. I tillegg hadde vi en oppfrisking av tema i forhandlingskursene, med spesielt fokus på innholdet i drøftingsmøtet. Vi hadde også gjennomgang av forhandlingsmøtet og eventuell bruddsituasjon. Tillitsvalgte har gitt tilbakemelding om at dette var nyttig forberedelse som trygget dem i å gå inn i forhandlingssituasjonen. Under forhandlingene hadde fylkeskontoret beredskap for kontakt med HTV. Fylkeskontoret hadde kontakt med de fleste HTV-områder under forhandlingene. Tillitsvalgte opplever presset på egen rolle spesielt ansvarsfullt i forhandlingssituasjonen og framholder denne kontakten med fylkeskontoret som vesentlig for å stå i situasjonen. Dessverre er ikke motparten i den enkelte kommune like innstilt på å imøtekomme verken kravet om likelønn eller 16 års stige som KS sentralt hevder. Vi gleder oss også over en stadig bedre oppslutning om arrange mentet vårt 12. mai. I år var ca 80 sykepleiere påmeldt til fagdag på Aker stadion i Molde. Møre og Romsdal var ikke uttaksområde i streiken i 2010, men vi hadde et flott støttearrangement i Molde 26. mai. Selv om sykepleierne burde vært flere, klarte vi å bli synlige i toget og sendte ballonger med bønn om likelønn over fjellene til Oslo. Fylkesleder: Guri Måseide Fylkesstyret møter Nordlandsbenken på Stortinget Nordland Vi ville møre våre valgte på tinget for å informere om ståa i helsetjenesten i Nordland og om positive ting som var på gang. For kommunehelsetjenesten hadde fylkesstyret fått i stand en undersøkelse over 17 dager ved tre sykehjem rundt om i fylket ved hjelp av de plasstillitsvalgte. Vi sjekket hvilken kompetanse som etter arbeidsplan skulle vært på jobb disse dagene og hvilken som ble leid inn ved fravær. Vi var ikke helt uvitende om hva som ville fremkomme, men det så kritisk ut når tallene kom for en dag. Ved det ene sykehjemmet var det fem ganger så mange ufaglærte som det etter arbeidsplanen skulle vært, og disse var da istedenfor mange av sykepleierne, hjelpepleierne og vernepleierne. Ved de to andre var det ca dobbelt så mange ufaglærte som det skulle vært. Vi nevnte Pre Obs. sengene i Steigen, Saltdal og Meløy kommune hvor nettopp sykepleiere utgjør en forskjell for pasientene. Denne ordningen gjør at pasientene får adekvat behandling og observasjon i nærmiljøet og man unngår til sammen for disse tre kommunene flere hundre langdistanseambulanseturer i året til sykehus. Helseparken, som er et

15 samarbeidsprosjekt mellom Helgelandssykehuset avdeling Rana og Rana kommune ble i første omgang etablert som et tilbud til utskrivingsklare pasienter og pasienter med behov for rehabilitering og opptrening og hvor sykepleiere har en fremtredende rolle. Fødestua i Brønnøysund var truet med nedleggelse. I et samarbeid mellom Helgelandssykehuset og Brønnøy kommune ble jordmødre og sykepleiere videreutdannet i dialyse behandling og kunne utføre dialyse i de samme lokalene. Pasientene slipper lange og strabasiøse ambulanseturer til sykehus og er storfornøyd med tilbudet. For spesialisthelsetjenesten tok vi opp utfordringen i å rekruttere spesialsykepleiere da de økonomiske incentiver for utdanningen blir stadig dårligere. Vi poengterte at Lokalsykehusstrategien kun fremmer legekompetansen. Kompetanse, bemanning og deltid var gjennomgangstema i møtet og våre folkevalgte syntes de fikk nyttige innspill fra NSF. Ellers hadde vi streik både i KS og Spekter her i Bodø, med store opptog, paroler og ropert. Godt samarbeid og samhold i Uniofamilien. Jan Erik Nilsen var hos oss og holdt appell under en happening med tog som endte opp med appeller, sang og ræpp på torget. Fylkesleder: Laila Wilhelmsen Stabilt tillitsvalgtkorps Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag har et stabilt tillitsvalgtkorps (TV) i alle våre HTV-områder, 24 kommuner, HSH virksomheter og Helseforetaket med to sykehus. Vi hadde i 2010 ca 4,5 prosent utskifte av tillitsvalgte. Stabiliteten i tillitsvalgkorpset, med engasjerte, skolerte og dyktige tillitsvalgte bidrar til måloppnåelse av NSFs politikk og å sikre medlemmenes rettigheter lokalt. I KS-området med lokale forhandlinger ser vi tydelige resultat i flere TVområder som bekrefter langsiktig og strategisk jobbing med lønn, kompetanse og lederavlønning. I en av våre største kommuner er nå enhetsledere lønnet høyere enn lederne for andre enheter pga større budsjett og personalansvar. Lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning gir utelling i KS med spesialsykepleier kode og lønn når det gjelder studiepoeng. Vi ser at stabiliteten og kontinuitet blant tillitsvalgte er med på å bygge nettverk tillitsvalgte i mellom, og gode relasjoner mellom NSF og arbeidsgiver. Kompetente, trygge og skolerte TV gjør en kjempejobb for et aktivt og trygt NSF. Fylkesleder: Tove Sagnes 28/29 Rekruttere og beholde medlemmer Oppland 2010 var preget av høy aktivitet. Kontoret har fungert godt og stabilt gjennom hele året. En rådgiver påbegynte kompetanseheving innen helserett. Dette tilfører kontoret en kompetanse som etterspørres av tillitsvalgte og medlemmer som henvender seg. Tillitsvalgtsapparatet har vært preget av kontinuitet, og vi har hatt hovedtillitsvalgte i alle områder foruten ett område. I februar ble det arrangert tillitsvalgtkonferanse sammen med Hedmark. Konferansen ble lagt til samme tid og sted som KS sin strategikonferanse, masse bra påvirkningsarbeid frå våre tillitsvalgte i disse to dagene. I tillegg til denne hadde vi tre hovedtillitsvalgtskonferanser. Vi har i samarbeid med Hedmark fylkeskontor arrangert to fagdager for medlemmer. Den ene fagdagen var spesielt for ledere. Begge dagene var svært godt besøkte. Det er også gjennomført opplæring av tillitsvalgte. Det er alltid spennende og utfordrende å møte nye tillitsvalgte. Modul 1 og 2 på til sammen syv dager gir de tillitsvalgte et godt fundament til videre arbeid for medlemmene. I tillegg får de tilbud om et arbeidstidskurs over tre dager. Ett av fokusområdene har vært å rekruttere og beholde medlemmer. Målsettingen om at NSF skal ha medlemmer til jubileet i 2012 ønsker vi bidra til. Vi har hatt vervestands på Sykehusene i Gjøvik og Lillehammer, Haugtun undervisningssykehjem, lederkonferansen på Fagernes og undervisningssykehjemmets nettverkskonferanse. Det er etablert et godt og stabilt samarbeid med lokalt fag forum. Leder for lokalt fagforum deltar på styremøtene, og sikrer faggruppenes innflytelse på en svært tilfredstillende. Sykehuset Innlandet har overtatt driften fra fire private ambulansedrivere i Hedmark og Oppland. Fylkeskontoret har ivaretatt ca. 10 medlemmer i denne prosessen. Lokale forhandlinger i KS-området, og flere reforhandlinger av tariffavtaler i mindre private bedrifter tok mye tid utover høsten. Fylkeskontoret utga tre lokale medlemsaviser som medlemmene gir gode tilbakemeldinger på. Medlemmene har bidratt med mye godt innhold i avisen i tillegg til at rådgiver ved kontoret har utarbeidet mye stoff. Fylkesleder: Jette Stuck Privatansatte streiket for tariffavtale med NHO Service Oslo Privatansatte medlemmer streiket i 10 dager i månedsskiftet januar, februar 2010 for å få en tariffavtale. Oslo hadde over 60 medlemmer ute i streik, fordelt på sykehjemmene Lambertseter, Madserud, Midtåsenhjemmet, Oppsalhjemmet, Paulus og St.Hanshaugen. Streikeviljen var på topp og de streikende gjorde en kjempeinnsats under streiken. Tariffavtaler sikrer ansatte et minimum av rettigheter i lønn og arbeidsvilkår. Uten tariffavtale kan ansatte lettere bli utnyttet. I offentlig sektor er alle omfattet av tariffavtale, i privat sektor gjelder dette knappe 60 prosent av de ansatte. I snart tre år har vi forsøkt å få på plass en tariffavtale med NHO Service, som organiserer en rekke private sykehjem, attføringsbedrifter og bedriftshelsetjenester, uten å komme til enighet. NHO Service ville gi sykepleierne dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn de har i andre private bedrifter eller i offentlig sektor, blant annet mindre i minstelønn, ingen ansiennitetsstige, ikke garanti om full lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, ikke tariffestede pensjonsrettigheter og for dårlige arbeidstidsbestemmelser. Slik kan NHO Service spare penger og utkonkurrere andre private og offentlige aktører - på bekostning av sykepleierne. Denne piratvirksomheten er helt uakseptabel. NSF krevde enkelt og greit de samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for sykepleiere i øvrig privat sektor, og i offentlig sektor. Det er det eneste rettferdige. Vi krevde at konkurransen mellom bedrifter skal foregå gjennom effektiv og smart drift og organisering, ikke ved at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår svekkes. Rikslønnsnemnda avsa en kjennelse som innebærer at NSF har fått et partsforhold med NHO gjennom en hovedavtale tilsvarende hovedavtalen mellom NHO/YS samt en tariffavtale tilsvarende pleie- og omsorgsoverenskomsten til Fagforbundet. Ved at NSF er blitt part i en hovedavtale, har NSF sine tillitsvalgte formaliserte rettigheter til medbestemmelse gjennom informasjon, drøftinger og forhandlinger. Det betyr

16 Fra vervekampanjen på Oslo universitetssykehus. Fra venstre Veronica Kollevåg, Kirsten Hagen, Anett Skjellet og Øistein Sørnes (alle HTV). blant annet at NSF sine tillitsvalgte skal delta i eventuelle lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Punktdemonstrasjon utenfor NHO-bygget Takket være en stor innsats fra våre tillitsvalgte og medlemmer har vi vervet mange nye medlemmer i Det har blitt kjørt flere vervekampanjer i Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Uorganiserte har sett at det lønner seg å være fagorganisert, spesielt i forbindelse med store omorganiseringer i Oslo universitetssykehus den senere tiden og lønnsoppgjøret i Oslo kommune. NSF har som målsetning å ha medlemmer på landsbasis når vi feirer 100 års jubileum 24. september Sett i lys av resultatene hittil i år er dette målet oppnåelig. Fylkesleder: Eli Gunhild By 30/31 Streik! Rogaland 2010 var preget av mange streiker i Rogaland. Vi var med på NSFs første streik i privat sektor når Boganes sykehjem ble tatt ut i konflikten mellom NHO service og NSF. I hovedoppgjøret endte det med streik både i sykehus og kommunesektoren. Dog ble streiken i kommunal sektor 10 dager lengre enn streiken i sykehus. Det er ikke tvil om at Rogaland er et fylke som tar på seg ansvar når det kommer til konflikt. Vi takker alle medlemmer for innsatsen, uavhengig om de var i streik eller ikke. Norsk Sykepleierforbund Rogaland har over mange år satset på å bygge opp et tillitsvalgtapparat som kan jobbe med de tre pilarene i vår formålsparagraf. I år var turen kommet til den samfunnspolitiske pilaren. I vår formålsparagraf sies det følgende om det samfunnspolitiske: Påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse Påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolkningens helseproblemer Påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet Arbeide for at målet om likestilling mellom kvinner og menn virkeliggjøres på alle områder Fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd. I den forbindelse reiste 30 hovedtillitsvalgte og fylkesstyremedlemmer på studietur til Oslo, hovedformålet med turen var besøk på Stortinget og Rogalandsbenken. Av totalt 13 representanter så klarte åtte stykker å møte oss. På møtet hadde vi stort fokus på våre hjertesaker: god grunnbemanning, verdsetting av kompetanse, motvirke sosial dumping og helsefremmende arbeidstidsordninger. Vi utfordret politikerne til diskusjon, og fikk mange spørsmål og kommentarer tilbake. En omvisning i Stortinget inkludert Stortingssalen ble det også tid til. Leder av Rogalandsbenken Ketil Solvik-Olsen var en hyggelig og imøtekommende vert, vi takker for den tiden han og benken hadde til rådighet. Resten av studieturen ble brukt til å oppdatere våre kunnskapen rundt samhandlingsreformen, forhandlinger og faglig mobilisering. Arbeidsrettsak Sogn og Fjordane Helse Førde inngjekk forlik med NSF i saka vedrørande arbeidstidsordningane for spesialsjukepleiarane ved anestesi og operasjonsavdelinga på Nordfjord sjukehus. Alle sjukepleiarane fekk tilbakebetalt trekk i lønn som dei fekk frå hausten 2009 på grunn av arbeidstidsordning Helse Førde innførde utan arbeidstidsavtale med NSF tillitsvalde. Saka var sett opp i to rettsinstansar, Fjordane tingrett og i Arbeidsretten. Saka vart avslutta med forlik og tilbakebetaling av lønn til våre medlemmar. NSF hadde ei stor markering i Førde sentrum vedrørande manglande likelønn i Norge i samband med Hovudtariffoppgjeret I tillegg hadde NSF ilag med utdanningsforbundet eit stor markering med om lag 400 deltakarar frå heile fylket då KS tariffområde var i streik. Helse Førde markerte i heile 2010 at dei er ein krevjande arbeidsgjevar. Dette merka både medlemmar, tillitsvalde og fylkeskontor. Usemje om forståinga av lov og avtaleverk prega Tema som arbeidstid, lønn, ferietrekk, turnusavtalar, kalenderplan og debatten om sjukehusstruktur med akutt, fødetilbod og innhald i eit lokalsjukehus har vore intens. Mange stillingar i kommunehelsetenesta er framleis bemanna med ufaglærte/assistentar. Kommunane si drift er prega av høg lånegjeld og økonomi som driftsfokus. Sjukepleiarar etterspør eit større fagleg kollegium av sjukepleiarar. Norsk Sykepleierforbund markerte 12. mai med fagdag for sjukepleiarar/leiarar på Høgskulen i Sogn og Fjordane og med lokale arrangement både i Naustdal og Gloppen kommune. I tillegg arrangerte NSF gratis fagdag på Skei Hotell i Jølster 1. desember Norsk Sykepleierforbund Sogn og Fjordane flytta i januar som første fylkeskontor i landet inn i nye lokale etter NSF sin profil. Den offisielle opninga var i mars Tillitsvalde på ulike nivå har gjort ein fantastisk jobb for medlemmar og NSF i Tusen takk. Fylkesleder: Oddgeir Lunde Yes we can! I Trøndelag. Sør-Trøndelag Ved årsskifte rapporterte som sedvanlig media og også Adresseavisa i Trondheim fra året Dette året var oppslaget preget av streiken i Trondheim. Bildet var fra scenen på torget, foran scenen står min kollega fylkesleder Tove fra Nord-Trøndelag sammen med hundrevis av Unio medlemmer fra hele fylket og nabofylket. Trondheim fikk mye oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt i forbindelse med Unio streikene. Vi klarte også å samle hele fagbevegelsen til et felles arrangement. Offentlig sektor var i opprør og kampvilje, entusiasme, pågangsmot og kreativitet preget medlemmer og tillitsvalgte. Alle snakket om likelønn, kampen var nødvendig og riktig. Yes, we can! i Trøndelag. Av andre større saker dette året er konkurranseutsetting av Klæbu sykehjem den saken som i stor grad har preget lokale media. Avisa KlæbuPosten har hatt en rekke oppslag i sammenheng med Adeccos overtagelse av driften ved sykehjemmet. Fylkeskontoret, tillitsvalgte og medlemmer har vært sterkt engasjert i ansatte sine arbeidssosiale forhold, bevaring og tap av tariffavtale og pasientenes rett til forsvarlig og god pleie. Fagdagen i forbindelse med den internasjonale sykepleierdagen bidro til at medlemmer og tillitsvalgte fikk rettet oppmerksomheten mot global helse og spesielt forholdene for en økende gruppe pasienter med kroniske lidelser. I september hadde vi besøk fra vår søsterorganisasjon i Malawi ved Dorothy Ngoma og Harriet Kapyepye. MedHum inviterte alle til å høre foredraget deres om utfordringer, muligheter og ikke minst vilje til å bedre helsetjenesten i Malawi. I tillegg fikk våre sykepleierledere et eksklusivt foredrag på deres medlemsmøte. Slutten av året preges av planlegging, pakking og flytting til fylkeskontorets nye lokaler på Solsiden, Beddingen 8, i Trondheim. Offisiell åpning blir en gang i løpet av mars Gratulerer til alle medlemmer med flotte lokaler. Jeg ønsker dere alle lykke til videre. Fylkesleder: Bjørg Fenstad Fylkesleder: Nina Horpestad

17 Sykepleiernes kompetanse verdsetting og lønn Telemark Før de lokale forhandlinger i KS området startet 15.oktober, hadde 11 av 18 kommuner kompetansekartlagt og forhandlet lønn for sykepleiernes formalkompetanse. NSF Telemark hadde vært en tydelig aktør ved å etterspørre og ansvarliggjøre arbeidsgiver iht. forpliktelsene i hovedtariffavtalen for tariffperioden Virkningstidspunktene for den økte lønnen varierte fra 30. april 2009, 1. januar 2010, 1. februar 2010, 1. april 2010 og 15. april Ved at så mange av kommunene hadde ferdigforhandlet og verdsatt kompetansen til sykepleierne allerede før de lokale forhandlingene startet, var konsekvensen at den lokale potten i kommunene ikke bare gikk til verdsetting av kompetanse. I de lokale forhandlingene fikk vi i 4 av 18 kommuner gjennomslag for 16 års ansiennitetsstige for sykepleierne, og i 3 av 18 kommuner for spesialsykepleierne. Dette var et viktig krav for NSF Telemark, nettopp for å verdsette syke pleierne og deres erfaringskompetanse. Likelønn var også i 2010 et viktig mål, spesielt for våre ledere. Fokuseringen på likelønn gjennom media, opplæring av tillitsvalgte og utarbeidelse av et likelønnshefte har hatt effekt. Vi ser helt klart at det gir resultater i form av å skape press på høyere lederlønn. Samtidig har vi hatt ringvirkninger etter lederlønnsharmoniseringen i Porsgrunn som påvirker lønnsnivået i andre kommuner i fylket. Erfaringen har vist at likelønn ikke blir løst i et lokalt oppgjør. Det krever stor innsats spesielt lokalt, men også på fylkesnivå. I Telemark var det tre brudd i to kommuner i lokale forhandlinger. Resultatet av det ene bruddet var noe økt lønn, det andre var at arbeidsgiver måtte korrigere lønn for en sykepleier og opp rydding i stillingskoder. I det tredje bruddet påpekte nemda at like tillegg på ledernivåer ikke muliggjør ivaretakelse av den sentrale føringen om at kvinner i lederstillinger skulle prioriteres. Fylkeskontoret har hatt opplæring, råd- og veiledning og tett oppfølging av hovedtillitsvalgte og deres forhandlingsutvalg før og underveis i de lokale forhandlingene. Forhandlingene er blitt prioritert, tidsbruken har vært stor, men når vi ser resultatene, har det vært en riktig strategi. Arbeidet med verdsetting av sykepleiernes kompetanse er utfordrende innenfor all offentlig og privat virksomhet og er fortsatt i fokus. Fylkesleder: Sigrunn Ø. Gundersen Det er aldri et kjedelig år i Troms Troms Det jeg husker aller best er Aske-skyen. Å oppleve at en vulkan har så stor aktivitet at luftrommet for flytrafikk stenges over hele Europa, er heldigvis ikke hvert års hendelser. Som dere husker, skapte det ekstra utfordringer for helsetjenesten i nord. Troms er avhengig av både helikopter og ambulansefly i akutte og kritiske situasjoner. NSF Troms hadde planlagt en to dagers konferanse for alle tillitsvalgte i hele Troms i denne tiden. Men vi avlyste hele konferansen av sikkerhet og beredskaps messige grunner. Vi ville ikke bidra til at sykepleierdekningen ute i kommunene og på sykehusene ble presset. Hvis det oppstod en kritisk situasjon ute i en kommune og det ikke var mulig å komme til sykehus hurtig via fly, så må det være kompetente sykepleiere ute i alle deler av Troms. Slik må det bare være i kritiske situasjoner, her fikk vårt tillitsvalgtarbeide vikeplikt for faget og når sykepleie virkelig gjør en forskjell. Det hører med til historia at konferansen fikk vi holdt på høst parten, men da bare for hovedtillitsvalgte. Likestilling og likelønn var tillagt mye arbeid. Vi hadde flere tog og stand i Tromsø enn vi har hatt noe år tidligere. Og medlemmene deltok i snø, kuling eller oppholdsvær. Vårt eminente og nystarta Trommekorps fikk mye å gjøre. Men nettopp på grunn av dem fikk vi mye mediefokus og ble veldig synlige. Selv med så mye arbeide som var lagt før tariffoppgjøret fikk vi ikke gjennomslag for likelønn, og streikevåpenet måtte fram. I KS-området var Tromsø kommune med i streiken fra dag én. Også i Spekter (sykehusene) ble UNN med i streiken. Streikevilje og engasjementet var det ikke noe å utsette på, og våre tillitsvalgte gjorde en formidabel innsats. Å være i streik er ei påkjenning for alle. Jeg vil likevel skryte av hver og en som deltar på vegne av alle oss sykepleiere for å få på plass en så selvfølgelig sak som likelønn. Det er ikke lett å forstå, og vi skal heller aldri forstå dette fordi vi fortsetter vår rettmessige kamp. NSF i region nord ble tildelt prosjektet med fornying og modernisering av NSF som organisasjon. Forbundsstyret valgte å plassere dette prosjektet utenfor hovedkontoret og så langt nord fordi vi ønsket dette selv. I februar hadde vi på plass en prosjektleder som ble lokalisert til Troms. Å gjøre nye oppgaver er givende og inspirerende. Det har selvsagt tatt noe tid, men har også gitt mye ny lærdom. Vi er stolte over prosjektet vårt og gleder oss til fortsettelsen. Troms fikk også arbeidstidsprosjekt sammen med fire andre fylker og hovedkontoret. I 2011 vil det bli intensiv jobbing på dette prosjektet. Fylkesleder: Anne Marit Bergsland Forhandlingsutvalgene på opplæring 24. august. 32/33

18 34/35 Nok Status Quo, Likelønn Nå Vest-Agder 2010 har vært et spennende og innholdsrikt år. Det har vært mange høydepunkter. Ett av dem var vår markering av Kvinnedagen 8. mars. Nok Status Quo, Likelønn Nå var temaet. Vi kledde oss ut i 80-talls tøy, spilte Status Quo-musikk i gågata og delte ut løpesedler. Vi fikk god respons av både små og store. Et annet stort høydepunkt var vår markering på Torvet under streiken 31. mai i Kristiansand. Ca streikevillige UNIOmedlemmer samlet seg for å støtte opp om arrangementet. Møtet ble ledet av fylkesleder i Utdanningsforbundet, Åse Løvdal, og fylkesleder Anne Britt Jansen holdt appell. Fra UNIO sentralt holdt Kolbjørg Ødegård et flammende innlegg til stor begeistring for alle frammøtte. Jens Olai Justvik fikk opp stemningen med operaperler og humørfylte kommentarer. Avslutningsvis gikk alle i tog, ledet an av Kristiansand Janitsjar. Det blir gjennom året delt ut mange sølv og gullnåler på ulike arrangementer. 20 og 30 års medlemskap skal markeres med nål, diplom, blomster og gratulasjon. Her et bilde fra vårt årlige seniortreff. Det har vært et spennende og utfordrende år der kampen om Likelønn har vært frontet høyt. Vi fortsetter kampen som tydelige, modige og stolte tillitsvalgte og sykepleiere! Fylkesleder: Anne Britt Jansen Likelønnsmarkering Vestfold 13. mai 2010 gikk et brev ut til alle medlemmene i NSF Vestfold. Det innehold bl.a.: Dette er et brev til deg, som en av mer enn 3600 sykepleiere, jordmødre og sykepleierstudenter i Vestfold! Det er brudd i forhandlinger vedr. sykepleieres lønnsog arbeidsbetingelser, så vel i Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold, kommunene og staten! Bruddene var et faktum før fristen for forhandlingene gikk ut, vesentlig på grunn av manglende likelønnsprofil. Det pågår nå mekling og fristen går ut 26. mai kl Jeg ønsker å samle så mange som mulig av sykepleierne i Vestfold til en likelønnsmarkering torsdag 20. mai kl , på Farmandstorget i Tønsberg. Jeg har fått tilbakemeldinger fra sterkt misfornøyde medlemmer og vi er nødt til å vise omverdenen og politikere at vi ikke aksepterer likelønnsgapet vi er et offer for lenger, dette må vi stå samlet om! Er dere opptatt av deres lønns- og arbeidsbetingelser, så møt opp! Vi møtes kl , hvis alle tar på seg en refleksvest hjemmefra, så ser vi hvem som er sykepleiere. Det blir laget paroler, delt ut blå likelønnsballonger og vi skal gå i et laaaaangt tog ned til brygga. Fylkesstyret i Vestfold hadde møte den aktuelle dagen, og avsluttet med å lage opprop og plakater til demonstrasjonstoget. Det er alltid spenning knyttet til å samle sykepleiere, hvor mange kommer? Det ble god oppslutning og tydelige meningsytringer rundt appellen holdt av fylkesleder. Etter hvert ble vi nærmere 150 stk, og det var et flott skue når alle sykepleierne i gule vester og med blå ballonger toget gjennom byen, og kampropet runget! Likelønn det er vårt krav! Grunnlønna er altfor lav! KS, spekter, staten med Mangler vilje alle tre! Ks har vært frekke nå Spekter tuller likeså Staten ha kke hørt vårt drønn! Nsf krever likelønn!! Med den flotte fanen vår i front, toget vi langs hele brygga bort til Jahn Teigens plass, hvor vi smalt alle ballongene på en gang i et likelønnsdrønn! Til de som ikke hadde anledning til å være med denne gang har jeg lovet at dette skal vi garantert gjøre mer, bare anledningen byr seg, det var vi enige om da vi gikk hvert til vårt. Fylkesleder: Lisbeth Rundlang

19 Fokus på ufaglærte Østfold Likelønn, bemanning og kvalitet i helsetjenesten samt gode arbeidstidsordninger for NSFs medlemmer. Det er de viktigste stikkordene, når 2010 skal oppsummeres i Østfold startet med en spennende likestillingskonferanse for Unios medlemmer i Østfold. Det nye likestillingsombudet, Sunniva Ørstavik, og fylkesmann og tidligere leder for Likelønnskommisjonen, Anne Enger, var noen av foreleserne på konferansen, som var en fin start før årets hovedtariffoppgjør. Noen måneder senere var Unio i streik for likelønn. Både Sykehuset Østfold og Fredrikstad kommune var tatt ut. Stor aktivitet og godt samhold preget streiken. 31. mai dro en del streikende til Strømstad, der fylkesmannen holdt konferanse for kommunetoppene. Her møtte vi også finansminister Sigbjørn Johnsen, som ble utfordret på Regjeringens ansvar for å sørge for likelønn. (Se bildet). Utfordringer knyttet til arbeidstid, bemanning og kompetanse preget også Økning i andelen ufaglærte i Østfolds pleie- og omsorgstjeneste samt NSFs undersøkelse som viste at nyutdannede sykepleiere fortsatt først og fremst vil jobbe på sykehus, fikk mye oppmerksomhet, også i media. I Fredrikstad ble NSF utfordret av bystyret som vedtok at deler av kommunens sykehjemsdrift skal konkurranseutsettes. På Høgskolen i Østfold (HiØ) ble det mye debatt blant studenter og ansatte før høgskolestyret vedtok at HiØ skal utrede fusjon med høgskolene i Buskerud og Vestfold. Sammen med NSFs tillitsvalgte i Sykehuset Østfold har fylkesleder besøkt de fleste avdelingene i somatikken i Fredrikstad og Moss og møtt mange engasjerte og dyktige sykepleiere og ledere. Årets gladmelding kom med statsbudsjettet; endelig ble det bevilget penger til byggestart i 2011 for det nye Østfolds ykehuset en sak NSF har jobbet for i mange år og som vil bety mye for medlemmene. I oktober startet de lokale lønnsforhandlingene i Østfolds kommuner. NSFs tillitsvalgte var godt forberedt. I mange kommuner ble også NSFs medlemmer prioritert. Det holdt likevel ikke i fht å innfri våre likelønnskrav. Mens KS hevder at likelønn løses lokalt, fikk vi nok en bekreftelse på at det ikke er tilfelle ble avsluttet med nær 200 medlemmer på fagkurs, der sykepleie og sykepleiernes bidrag i helsetjenesten stod i fokus. Fylkesleder: Karen Brasetvik Unios krav om likelønn var noe av det første som møtte finansminister Sigbjørn Johnsen (t.h.) da han ankom Fylkesmannens konferanse i Strømstad. Her er finansministeren i dialog med Unios Heidi Sørli (t.v.) og Fylkesmann og tidligere leder for Regjeringens likelønnskommisjon Anne Enger.

20 38/39 Balanse Pr Note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Informasjonssystem Varige driftsmidler Tomter og bygninger Maskiner, inventar og utstyr Sum varige driftsmidler Resultatregnskap Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Lån til datterselskap Netto pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Utestående fordringer medlemmer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer Aksjer og andeler Obligasjons- og pengemarkedsfond Sum investeringer Kontanter og bank Pr Note Driftsinntekter Kontingentinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad 3, Planmessig endring i AFP-forpliktelsen Ordinære avskrivninger Konfliktkostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Annen finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital Fondskapital Sum opptjent egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Bundne fonds- og legatmidler Sum avsetninger for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig skattetrekk og offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Garantiforpliktelser Årsresultat Overføringer Overført til konfliktfond Overført fra konfliktfond Overført til reservefond Oslo, Lisbeth Normann Unni Hembre Jan Erik Nilsen forbundsleder nestleder 2. nestleder Birgit Reisch Solveig K. Bratseth Rigmor F. Johnsen forbundsstyremedlem forbundsstyremedlem forbundsstyremedlem Karen L. K. Bjøro Birgitte L. Ekeberg Marit Waag Kristine Katrud forbundsstyremedlem forbundsstyremedlem forbundsstyremedlem leder av NSF Student