LOs egen organisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOs egen organisasjon"

Transkript

1 dagsorden pkt. 5 LOs egen organisasjon LOs organisasjonsprogram Forslag og innstillinger LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, mai 2013

2 Forslagsnr: 5000 Sekretariatet 1. LOs organisasjonsprogram godkjennes 2. Forslag 5009 og 6012 fra Fellesforbundet sees i sammenheng og oversendes Sekretariatet til oppfølging og utredning. Det er ønskelig med jevne mellomrom å ha grundige gjennomganger av LOs organisasjon og ressursbruk i lys av LOs vedtatte formål. En slik gjennomgang bør omfatte den sentrale, regionale og lokale organisering av LO. Man bør se på rolle og ansvarsfordelingen mellom LO og fagforbundene. En slik gjennomgang er et betydelig prosjekt i seg selv og må forankres i det enkelte forbund. Det er viktig å kunne få en grundig og helhetlig gjennomgang, hvor økonomiske konsekvenser av forslagene analyseres og hensyntas. Kongress 2017 behandler nødvendige endringer i organisasjonsprogram og vedtekter. 2

3 LOs organisasjonsprogram Innhold 1. Hvorfor organisasjonsprogram? s Arbeidsmarked og fagbevegelse. Internasjonale tendenser s. 5 Europa s. 5 Norden s. 6 Norge s Organisatorisk status s. 9 Positiv medlemsutvikling, men svekket organisasjonsgrad s Rekrutteringsutfordringer og prioriteringer s. 10 Offentlig sektor s. 11 Staten s. 11 Kommunene s. 12 Spekter s. 12 Privat tjenesteytende sektor s. 12 Industri, bygg og anlegg s. 14 Arbeidstakere med høyere utdanning s. 14 Framvoksende yrkesgrupper og yrkesidentitet s. 15 Arbeid er nøkkelen til integrering s. 15 Innleie s. 16 Medlemsbevegelser, gjennomstrømning og medlemsservice s. 16 LOs ungdomsarbeid s. 18 Lærlinger s. 18 Elever s. 19 Studenter s. 19 Samarbeid med arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner s. 19 Tillitsvalgtes utfordringer s. 20 Tillitsvalgtskolering s. 20 AOF s. 21 Kompetansetillitsvalgte s. 22 Sørmarka s. 22 Pensjonister s. 22 LOfavør. Trygghet i privatlivet s LOs lokale og regionale arbeid s. 23 LOs distriktskontorer s. 23 Lokalorganisasjonene s. 23 Fylkeskonferansene s Framtida skaper vi nå. Organisasjonsutvikling s. 24 3

4 Hvorfor organisasjonsprogram? Landsorganisasjonen i Norges (LOs) organisasjonsprogram er et overordnet og retningsgivende dokument med fokus på tverrfaglige utfordringer og prioriteringer i rekrutterings- og organisasjonsarbeidet i LO og forbundene i kommende kongressperiode. LOs organisatoriske hovedmål er å styrke vår posisjon som den ledende arbeidstakerorganisasjonen i Norge. Dette er en forutsetning for at brede lønnstakergrupper kan oppnå en rimelig andel av verdiskapningen og at det føres en politikk for utjevning mellom gruppene i samfunnet. LO er bygget opp av landsomfattende fagforbund. LO skal arbeide for at forbundene blir ledet etter felles retningslinjer. I dette ligger det også et ansvar for samordning av felles prioriteringer og tiltak på det organisatoriske området. Forbundenes størrelse og struktur varierer. Men hovedgrunnlaget for forbundenes og LOs arbeid er tusener av lokale fagforeninger, klubber, avdelinger og ca tillitsvalgte. LO er også en del av den faglige og politiske arbeiderbevegelsen, sammen med en rekke andre organisasjoner. LO har et aktivt engasjement og eieransvar i Sørmarka Studie- og konferansesenter, Norsk Folkehjelp, Framfylkingen, Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole Ringsaker, Folkets Hus Landsforbund, Forskningsstiftelsen FAFO, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF). LO har også strategiske eierinteresser i Amedia, Sparebank1-gruppen og Sparebank1-Oslo og Akershus. LO har et formalisert fagligpolitisk samarbeid med Arbeiderpartiet. LO samarbeider også med AUF og har ulike former for kontakt og samarbeid med arbeiderbevegelsen for øvrig samt andre faglige hovedorganisasjoner. I noen sammenhenger samarbeider vi med alliansepartnere utenfor arbeiderbevegelsen, når det er hensiktsmessig. Det er summen av vårt arbeid med forhandlinger, vårt samfunnspolitiske engasjement og vårt organisasjonsarbeid som gjør LO i stand til å øve innflytelse for medlemmene. LO ønsker likestilling mellom kjønnene og vil ha dette perspektivet som en grunnleggende premiss i alt vårt arbeid. Med bakgrunn i organisasjonsprogrammet utarbeider LO årlige handlingsplaner og budsjett som konkretiserer prioriteringer og tiltak for det enkelte år. Tilsvarende gir programmet et grunnlag det enkelte forbund for sine organisatoriske prioriteringer. 4

5 2. Arbeidsmarked og fagbevegelse. Internasjonale tendenser Europa Arbeidsmarkedet i Europa preges av økonomisk stagnasjon, massearbeidsløshet og at verdiskapningen mest kommer eierne til gode. Den økonomiske krisen gjør situasjonen for europeisk fagbevegelse svært krevende. Lønnsmottakere flest opplever press mot lønninger og nedskjæring på sosiale ytelser. Dette bidrar til en voksende underklasse av arbeidere i Europa. I ganske mange europeiske land er arbeiderne dekket av tariffavtale. Men organisasjonsgraden 1 er gjennomgående mye svakere. Dermed får man ikke den brede legitimitet som fagbevegelsen, særlig i Norden, har opparbeidet. Organisasjonsgraden i Europa har i gjennomsnitt gått ned ca. 5 prosentenheter fra 2000 til Dette er tankevekkende for europeisk fagbevegelse. For vår del er dette en spore til innsats for å videreutvikle den posisjon vi har bygget opp ved ytterligere å styrke organisasjonsgraden.. Organisasjonsgrader i pst 2010 Utvikling i pst (2010) Finland Sverige Danmark Kypros Norge Belgia Malta Luxemburg Italia Irland Romania 33 Slovenia Østerrike UK Hellas Andelen fagorganiserte i prosent av totalt antall sysselsatte. Overenskomstdekning i pst

6 Nederland Bulgaria Tyskland Portugal Tsjekkia Ungarn Slovakia Spania Polen Latvia Estland Litauen 9 12 Frankrike EU i snitt 23-5 Kilder: ETUI 2012 OECD 2012 Rapport fra utvalget om Social dumping. Dansk LO februar 2011 Norden De nordiske landene klarer seg gjennomgående noe bedre i den internasjonale økonomiske krisa enn hva tilfellet er i Europa for øvrig, men arbeidsløsheten har tiltatt hos våre naboer. I alle nordiske land har antall industriarbeidsplasser sunket, mens det er jobbtilvekst for personell med lav formell kompetanse i områder hvor det er en lav grad av fagorganisering. Disse jobbene besettes i stor grad av arbeidsinnvandrere. I Norden har organisasjonsgraden på arbeidstakersiden lenge vært høyest i verden. Dette er fortsatt tilfellet selv om organisasjonsgraden har sunket merkbart i Danmark, Finland og Sverige i perioden Norge har tradisjonelt ligget lavere enn de øvrige nordiske, men har hatt en mer stabil grad av fagorganisering på 2000-tallet. Forskjellen mellom Norge og de øvrige nordiske landene, med hensyn til organisasjonsgrad, har med spesielle forhold å gjøre. I Finland, Sverige og Danmark har fagbevegelsen ansvar for driften av arbeidsledighetskasser (a-kasser) 3. Dette har medført økt organisasjonsgrad. I Sverige har myndighetene forverret vilkårene for medlemskap i a-kassen. Konsekvensen har blitt at de som tjener mye har fått mindre i avgift og de som tjener 2 OECD En slik ordning finnes også i Belgia, hvor organisasjonsgraden også er høy. 6

7 minst har fått størst avgiftsøkning. Mange arbeidstakere har derfor valgt medlemskap i a-kassen på bekostning av medlemskap i fagbevegelsen. I Finland og Danmark er det utviklet nye typer a-kasser som konkurrerer på pris. Dette har bidratt til at organisasjonsgraden har gått ned også i disse landene. I Norge har ikke fagbevegelsen ansvar for a-kasser og blir dermed ikke organisatorisk berørt av slike forhold. En annen faktor har med organisasjonsstrategi og utdanningsnivå å gjøre. I de øvrige nordiske land spiller utdanningsnivå en rolle for fordelingen mellom hovedorganisasjonene. Det eksisterer en form for fordeling av medlemmer mellom hovedorganisasjonene om hvilke grupper som hører til i den enkelte hovedorganisasjon. I praksis innebærer dette at arbeidstakere med høyere utdanning blir organisert utenfor LO-områdene i våre naboland. I Norge betyr ikke utdanningsnivå så mye, fordi vi ikke har noen slik fordeling. Felles for LOene i de nordiske land er at de har tapt terreng i forhold til konkurrerende hovedorganisasjoner. I Finland og Sverige har særlig akademikerne vunnet terreng. I Danmark har alle tapt noe, men LO mest. I Norge har utviklingen vært ganske stabil. Tross dette er våre nordiske naboland og søsterorganisasjoner fortsatt verdensledende. Norge og norsk LO er en like suveren ener blant fagbevegelser som ikke har ansvar for a-kasser. 4 Yrkesaktive medlemmer i 1000, unntatt selvstendig næringsdrivende, studenter og pensjonister. For Danmark, Finland og Sverige er arbeidsledige medlemmer inkludert Danmark1 LO (1.1 året etter) FTF AC Ideologisk alternative Frittstående forøvrig Totalt Lønnstakere og arbeidsledige Finland2 SAK AKAVA STTK Lønnstakere og arbeidsledige Norge LO Med et unntak for Kypros, hvor den samlede befolkningen er mindre en norsk LO s medlemstall og således ikke naturlig å sammenligne med

8 AF YS Unio Akademikerne Frittstående Lønnstakere Sverige LO TCO SACO Frittstående Lønnstakere og arbeidsledige og 1994 i stedet for 1985 og i stedet for 1995 Kilde: Nergaard, Kristine (2010), Fagorganisering i Norden. Status og utviklingstrekk. Fafonotat 2010:25Danmark 2011:FAOS Norge Det norske arbeidsmarkedet skiller seg fra det europeiske, dels også fra det nordiske. Vi har høyere yrkesdeltakelse, sterkere lønnsvekst og bedre fordeling enn praktisk talt alle andre land. Det er mye mer vanlig at folk trives på jobb enn at de mistrives. Vi har et velfungerende trepartssamarbeid og LOs innflytelse er betydelig. Dette gir oss et meget godt utgangspunkt. Samtidig har vi også klare utfordringer. I deler av arbeidsmarkedet finner vi underbetaling, sosial dumping, midlertidige arbeidsavtaler og innleid arbeidskraft. Innvandrere er mye utsatt for slike forhold. Vi opplever en økende grad av langtidssykefravær og utstøting i flere sektorer. Mange ønsker full jobb, men får bare deltid. Slike forhold undergraver det organiserte arbeidsliv, som betyr så mye for å kunne leve trygge og verdige liv. Det pågår også en endring i samfunnet, hvor etterspørselen etter tjenester øker i takt med økende materiell velstand. Slike forhold gjør det mer krevende å organisere. Forskning 5 underbygger at et velorganisert arbeidsliv ikke bare bidrar til utjevning, men også til omstilling og produktivitet. Derfor er det så viktig at norsk fagbevegelse klarer å styrke sin stilling i arbeidsmarkedet. 5 NOU 2009:10 Fordelingsutvalget, vedlegg 3, Bjørnstad. R (2005) Institutions. Markets and unemployment- understanding unemployment in the modern economy. Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. 8

9 3. Organisatorisk status Positiv medlemsutvikling, men svekket organisasjonsgrad LOs 22 medlemsforbund hadde ved utgangen av 2012, totalt medlemmer 6. Av disse er 51,5 prosent kvinner og 48,5 prosent menn. I kongressperioden har vi hatt en netto økning i medlemstallet på Tabell 1 viser medlemsutviklingen i LO og de andre hovedorganisasjonene LO YS Unio AF Akademikerne Frittstående SUM Tabell 1. Hovedorganisasjonenes samlede medlemstall Kilde: Fafo/SSB Det beste uttrykket for stillingen i arbeidsmarkedet får vi ved å se på utviklingen blant de som er yrkesaktive. Utviklingen har her vært relativt stabil over lengre tid. Når sysselsettingen øker sterkt innebærer dette at organisasjonsgraden (antall organiserte i prosent av antall yrkesaktive) svekkes. Andelen organiserte falt sterkt etter Fra 2000 har fallet bremset opp, men det er fortsatt en viss svekkelse. Når medlemstallene går markant oppover og vi fortsatt registrerer en liten nedgang i organisasjonsgraden, har det åpenbart sammenheng med den sterke sysselsettingsveksten. Fra 2004 til 2011 har vi fått over flere arbeidsplasser i Norge. Med åpningen av et større europeisk arbeidsmarked i 2004, fikk vi en kraftig økning i arbeidsinnvandringen. Innvandrerne står for om lag 60 prosent av sysselsettingsveksten etter den tid. 6 Disse tallene viser samlet medlemsmengde, og omfatter både yrkesaktive, pensjonister og studenter. 7 Fra 2 kvartal 2009 til per 4 kvartal

10 Samlet LO Andre ,2 28,6 24, ,9 27,7 25, ,4 26,7 24, ,0 26,6 25, ,1 26,5 25, ,8 26,2 25,6 LO-forbundene har vel halvdelen av de organiserte yrkesaktive (50,7 prosent per 2011) Kilde: Nergård. K Rekrutteringsutfordringer og prioriteringer Det finnes uorganiserte i alle bransjer og yrker, selv om omfanget varierer. Det er forskjellige grunner til at folk ikke er organisert. Det er viktig å ha bevissthet om dette, slik at rekrutteringsarbeidet stadig kan forbedres. LO vil understøtte forbundenes rekrutteringsstrategier og sammen med forbundene videreutvikle det tverrfaglige rekrutteringsarbeidet. Spesiell fokus må rettes inn på områder med lav organisasjonsgrad og der hvor LO står svakt. Uorganiserte i bedrifter med tariffavtale og tillitsvalgte representerer et stort potensial. Koordineringsutvalget for verving og medlemsservice, organisasjonskonferanser med mer, er fora for erfaringsutveksling og felles planlegging mellom forbundene og LO. 10

11 Fast ansatte arbeidstakere som er uorganiserte per Heltid Deltid Forretningsmessig og finansiell tjenesteyting ca (17 000) Industri, olje og primærnæringer ca (17 000) Detaljhandel, bensinstasjoner ca (34 000) Bygg, anlegg, kraft (alle) ca (nesten ingen) Helse og sosial ca (36 000) Engroshandel ca (6 000) Transport ca (7 000) Annen privat/personlig tjenesteyting ca (5 000) Hotell og restaurantvirksomhet ca (5 000) Undervisning ca (7 000) Offentlig administrasjon og forvaltning ca (5 000) Kilde: AKU/FAFO 2008 LO og forbundene må møte denne utfordringen, både med konkret informasjon og med å videreutvikle og tydeliggjøre forskjellene på det å være organisert og ikke være det. Forskjellene er store, både for den enkelte arbeidstaker og ikke minst når vi ser på konsekvenser av et velorganisert arbeidsmarked opp mot et uorganisert arbeidsmarked. LOs utfordring knytter seg kanskje særlig til profilering av de enkelte yrkene forbundene organiserer. (Tabell for organisasjonsgrad fordelt på sektorer og hovedorganisasjoner ventes i april 2013.) Offentlig sektor Offentlig sektor representerer ca. 30 prosent av sysselsettingen i Norge. Offentlig sektor ivaretar viktige samfunnsoppgaver og bidrar til verdiskapningen som velferdsprodusent. Innenfor offentlig sektor er organisasjonsgraden høy og LO organiserer flest, men de øvrige hovedorganisasjonene vokser litt raskere enn LO, samlet sett. I offentlig sektor er organisasjonsgraden hos arbeidstakere med høyere utdanning markant større enn arbeidstakere med lavere formell kompetanse. 9 Flere LO-forbund har medlemmer både i stat, kommune og Spekterområdet. Staten Det statlige tariffområdet kjennetegnes av høyt utdanningsnivå. Få stillinger blir utlyst uten krav til 3-årig høyskole eller universitetsutdanning. Organisasjonsgraden i staten er høy, det er få uorganiserte arbeidstakere. LO gir den beste garantien for solidariske løsninger og har bred tillit fordi vi tar helhetsansvar og har samfunnspolitisk innflytelse. De yrkesfaglige aktiviteter er styrket de senere årene. Samtidig har vi utfordringer knyttet til rekruttering, siden en del våre konkurrenter hovedsakelig satser på å være rendyrkede profesjonsforbund. Det skaper identitet, men ikke nødvendigvis avgjørende innflytelse. Norges Offisersforbund, Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund, Fellesorganisasjonen med flere viser at det er mulig å lykkes med begge deler, selv om det krever mer. Det er viktig å jobbe bevisst for å styrke posisjonen i staten ved å bygge videre på gode tillitsvalgte, bred innflytelse og evne til å løfte mange grupper, slik Norsk Tjenestemannslag (NTL) gjør. Nøkkelen til framgang, både for profesjonsforbund og forbund som organiserer vertikalt, er å verve flere under utdanning og som nytilsatte. 8 AKU FAFO rapport: 2010:

12 Jernbanesektoren er inne i en periode med gjenopprusting etter at den hadde fått et betydelig etterslep på vedlikehold med videre. Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund har tett opp mot 100 prosent organisering og framstår meget godt rustet til å bidra i den utvikling som skal skje framover. Kommunene I kommunesektoren står LO og forbundene sterkt. Noe av forklaringen skyldes utbyggingen av velferd, med økt sysselsetting i kommunene. Men det er bare en del av forklaringen Fellesorganisasjonen (FO) har mangedoblet sitt medlemstall de siste 20 årene. Det har også å gjøre med en svært bevisst politikk for rekruttering av studenter. Fagforbundet har hatt en kraftig vekst de senere år og er LOs klart største forbund. I skolesektoren har vi ikke den ledende posisjonen, men Skolenes Landsforbund (SL) er i framgang. Dessuten har vi samhandlingsmuligheter mellom LO-forbundene i sektoren, som kan gi innflytelse. Høy prioritet på rekruttering og evnen til å kombinere felleskapsstyrke og yrkesidentitet har bidratt til framgangen. På lik linje med staten opplever kommunene økt bruk av private tjenester og virksomhetsoverdragelser til det private. Viktigheten av innflytelse og å kunne være en del av den medarbeiderinitierte omstilling i kommunene, gir et godt rekrutteringsgrunnlag. En utfordring i rekrutteringsarbeidet er utbredelsen av deltid, spesielt blant kvinner. Spekter Spekter har utgangspunkt i virksomheter som er blitt skilt ut fra staten og etablert som selskap, og organiserer hovedsakelig store og mellomstore virksomheter. Mange LOforbund har medlemmer i Spekterområdet. LO står sterkt i flere av disse virksomhetene, men vi har, for eksempel i helseforetakene som er et tungt område, ikke en dominerende forhandlingsposisjon. Dette har også konsekvenser for vår innflytelse. LO må understøtte forbundenes strategier og sammen må vi jobbe langsiktig for å styrke vår posisjon. I dette området handler det både om å profilere vår satsing overfor arbeidstakere med høyere utdanning, slik Fagforbundet har demonstrert med sin verving av sykepleiere, og rekruttere flere av våre tradisjonelle medlemsgrupper, som renholdere med flere. Det er flere medlemsgrupper i Spekterområdet som kan komme bedre ut med LO-medlemskap. Privat tjenesteytende sektor Privat tjenesteytende sektor sto i 2007 for 46 prosent av sysselsettingen og omlag 40 prosent av verdiskapningen. Sektoren favner mange og forskjellige bransjer og yrkesgrupper. Sektoren kan deles inn i tre hovedområder: Varehandel (detalj- og engroshandel) Reiseliv (hotell, restaurant og opplevelsesnæringer) Andre tjenester, herunder renhold, reiseliv, transport, IKT, kultur, idrett, velvære med flere. I det følgende omtales noen av disse områdene. Varehandelen sysselsetter personer. Kjønnsfordelingen er jevn selv om menn dominerer i engroshandelen og kvinner i detaljhandelen. Åpningstid, sikkerhet, lovgivning og kompetanse er sentrale tema. Endrede kundepreferanser, nye og avanserte logistikkløsninger, nye betalingsløsninger, sentralisering, kjededannelser økende grad av franchiseorganisering preger bransjen. Arbeidstakernes utfordring i varehandelen knytter seg til åpningstider og arbeidstid (nattarbeid), utstrakt deltidsarbeid, garantilønnsordninger, formalkompetanse versus realkompetanse og ulike driftsformer. Disse utfordringene blir særlig krevende når 12

13 organisasjonsgraden er svak. Handel og Kontor har maktet å løfte lavtlønte grupper til nivåer som er utenkelig i andre land. Likevel er utfordringene så store at hele fagbevegelsen må stille seg bak et arbeid for å bedre organiseringen i servicesektoren. Reiselivssektoren sysselsetter ca personer. Sektoren omfatter blant annet overnatting, servering, reisearrangører, opplevelser, kultur og persontransport. I enkelte kommuner kan så mye som over 30 prosent arbeide innenfor reiseliv. Sektoren er preget av et stort innslag av deltid og sesongarbeid. Arbeid for å øke helårs arbeidsplasser vil være en sentral satsning. Organiseringen av sektoren medfører også tydelige utfordringer i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer og ivareta eksisterende medlemmer. Renhold omfatter ca renholdere i Norge, de fleste i privat sektor. Her er organisasjonsgraden lav. Mange i renholdsbransjen har lav formell kompetanse. Mange har minoritetsbakgrunn. I tillegg finnes det en del useriøse arbeidsgivere som benytter seg av sosial dumping, svart arbeid og papirløse for å utføre arbeidet. Bransjen preges av høy turnover, mangel på tillitsvalgte og klubber. Den nye ordningen med regionale verneombud innen renhold kan bli et godt bidrag til å skape ryddigere forhold for bransjen. Å organisere innen renholdsbransjen er i mange tilfelle som å starte fagbevegelse fra grunnen av. Det er et viktig og ressurskrevende arbeid som særlig Norsk Arbeidsmannsforbund utfører her. Men også dette området må forstås som en felles oppgave for fagbevegelsen. Vaktsektoren er et voksende arbeidsmarked både i offentlig og privat sektor. Sektoren er kjennetegnet av høy organisasjonsgrad. Mye positivt har skjedd etter at man fikk innført fagbrev med eget lønnstillegg, egen vekterskole og godkjenningsordning for vektere. Det må imidlertid arbeides videre for å øke statusen til vekteryrket. Transportsektoren har også vært preget av store endringer gjennom mange år. Innenfor persontransport har anbud og liberalisering ført til færre og større selskap, konserndannelse, men en mer oppsplittet lokal struktur ved at flere selskap har anbud innenfor samme region. Innen godstransport er det i dag noen få store nasjonale selskaper og flere store og små internasjonale aktører som dominerer innenfor terminal- og lagervirksomhet. I de største virksomhetene i transportsektoren er organisasjonsgraden høy. Den største utfordringen er at det innenfor veitransportsektoren finnes svært mange små, både nasjonale og internasjonale, virksomheter som opererer uten hensyn til etablerte standarder i Norge. Østeuropeiske vogntog med sommerdekk på norske vinterveier, illustrerer problemene. En annen utfordring er knyttet til at ansatte ofte arbeider alene og er svært mobile. Det gjør arbeidet med rekruttering krevende for Norsk Transportarbeiderforbund, som ofte må rekruttere på utradisjonelle arenaer som veikroer, ferger og så videre. Også i taxinæringen er organisasjonsgraden lav. IKT-bransjen har liten tradisjon for fagorganisering. En kartlegging fra EL & IT Forbundet viser at det er ca sysselsatte i bransjen, mens kun 10 prosent av disse er organisert. Potensialet er altså stort. Også i denne bransjen er spørsmål knyttet til identitet viktig. Trolig er det på dette punkt noe av nøkkelen til bredere organisering ligger. Kultur og idrett er også en voksende og mangfoldig sektor. Musikernes Fellesorganisasjon og Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon bidrar til den profesjonalisering man ser i disse områdene og forbundene vokser jevnt og trutt

14 Industri, bygg og anlegg Industrien og anleggssektoren har historisk vært preget av store virksomheter hvor LO- forbundene har hatt et godt fotfeste. På 1980 tallet kom en kraftig nedgang i industrien, med tap av arbeidsplasser. Utviklingen har siden vært preget av store omstillingsprosesser og fornyelse. Vi har en meget effektiv og i stor grad høyteknologibasert industri med mange små og mellomstore virksomheter. Det har vært mye utskilling av virksomhet og utfordringene med sosial dumping har blitt stadig større. Forbundene har maktet å omstille seg uten å tape posisjon i forhold til konkurrentene. I dag har for eksempel Fellesforbundet tariffavtaler i over virksomheter med fem eller færre ansatte. Den økende andelen mindre virksomheter gir utfordringer i forhold til organisering og skolering. Det er et reelt problem at mange av virkemidlene som forbundene og LO har fått politisk gjennomslag for, for eksempel i kampen mot sosial dumping, i liten grad blir brukt av tillitsvalgte lokalt. Dette er en utfordring som gjelder alle bransjer. Bygg- og anleggsbransjen er sårbar for konjunktursvingninger. I de siste årene har det vært høy aktivitet. Med unntak av en kort nedgangsperiode etter finanskrisa høsten 2008, har aktiviteten i byggebransjen vært jevnt voksende de siste 15 årene. De fleste bedriftene er enfaglige og innrettet mot et lokalt marked. 90 prosent av bedriftene har under 10 ansatte, men til sammen arbeider bare 40 prosent i disse bedriftene. Faktisk arbeider det flere i bedrifter med over 20 ansatte (43 prosent). Selv om mange bedrifter tilhører riksdekkende konsern eller kjeder, er rekruttering og organisasjonsutvikling utfordrende i en slik fragmentert bransje. Alt for mange små bedrifter er uten tariffavtale. For å løse ut det store rekrutteringspotensialet trengs systematisk oppfølging av klubbene samt at tillitsvalgtsamarbeidet innen konsernene styrkes. Det er en generell utfordring i industri, bygg og anlegg å styrke rekrutteringen på funksjonærsiden. I deler av industrien og bygg- og anleggsbransjen er det en sterk tilstrømning av arbeidsinnvandrere og utstrakt bruk av innleid arbeidskraft. Dette gir en utfordrende situasjon med tanke på organisering og rekruttering. Arbeidstakere med høyere utdanning Arbeidstakere med høyere utdanning er en voksende gruppe. Over tid har det blitt langt flere med høyere utdanning i arbeidslivet. Antall lønnstakere med høyere utdanning har økt med fra 1978 til i dag. 37 prosent av alle lønnstakere har fullført en form for høyere utdanning. 10 Nærmere arbeidstakere i Norge har høyere utdanning og ifølge framskrivninger vil dette tallet fortsette å stige. Arbeidsstyrken med utdanning fra universitet og høyskole er anslått å vokse med ca personer fra 2004 til Kort høyere utdanning er utdanning med inntil fire års varighet på universitets- og høgskolenivå. Lang høyere utdanning er utdanning med en varighet på mer enn fire år. Organisasjonsgraden er tradisjonelt høyere blant disse gruppene og de organiserer seg tidlig, mange i studietiden og i sin første jobb. LO når ut til disse gruppene i en viss grad men har stort potensial til å være et synligere og tydeligere alternativ. LO må ha en langsiktig intensjon om å bli størst innen alle bransjer og sektorer og være det naturlige førstevalget for unge på vei ut i arbeidslivet. LO og forbundene har et eget utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning. Her sitter representanter fra de forbund som har medlemmer i målgruppen. Det utarbeides en egen handlingsplan som evalueres årlig. (Tabell for organisering etter utdanning og hovedorganisasjon ventes april 2013) 14

15 Framvoksende yrkesgrupper og yrkesidentitet Innenfor alle sektorer finner vi enkeltgrupper av arbeidstakere som har en sterk og klar yrkesidentitet. Yrkestilhørighet og yrkesfellesskap er ofte mer avgjørende for arbeidstakernes valg av organisasjon, enn konkrete lønns- og arbeidsforhold. Dette forteller oss noe vesentlig om identitet, som vi må legge vekt på i vår egen organisasjonsutvikling og vårt rekrutteringsarbeidet. LO Finans 12, som er en samarbeidsplattform for LO-forbund med medlemmer i finansbransjen, ble etablert for å gi forbundene en tydeligere identitetsmarkør og et bedre fotfeste i finanssektoren. LO Finans samarbeider om et felles blad for medlemmene, samarbeider i lønnsforhandlinger og arrangerer felles konferanser. Initiativet har bidratt bedre synliggjøring av de LO-organiserte i finansbransjen. Sju forbund 13 har gjort et utredningsarbeid som har som mål å etablere LO Ingeniør. Dette for å nå ut til en voksende yrkesgruppe og danne en plattform for samarbeid på tvers av forbund. LO Ingeniør gjennomføres som et 2-3-årig prøveprosjekt og evalueres i løpet av kongressperioden Enkelte grupper finner ikke umiddelbart en naturlig plass i dagens organisasjonsmønster i LO-familien. Det gjelder for eksempel ca selvstendig næringsdrivende som jobber for egen regning og risiko. Det er ulike motivasjoner for å velge en karriere som selvstendig. En del jobber selvstendig mesteparten av yrkeskarrieren, mens mange også går tilbake til faste stillinger, eller veksler mellom disse posisjonene. Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er ikke så tydelig som før. LO kan ikke tilby selvstendige tariffavtale og spesielt ikke i tilfeller hvor de har egne ansatte. 14 Derimot viser erfaring fra de forbundene i LO som allerede har en del selvstendige som medlemmer, at ulike typer medlemsbistand er verdifull for dem, selv om innholdet er mer begrenset enn hva som er vanlig i fagbevegelsen. I dag er det særlig Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) og Norsk Manuellterapeutforening (NMF) som har erfaring med selvstendig næringsdrivende som medlemmer. Denne erfaringen man kan man bygge videre på. Det skjer kontinuerlig endringer i organisasjonsmarkedet. Generelt har vi et godt utgangspunkt for å møte alle disse endringene. Ingen kan konkurrere med LOs innflytelse. LO har en åpen og fleksibel holdning til spørsmålet om organisering, også profesjonsorganisering. LO og forbundene blir vurdert som trygge og profesjonelle både for personer, grupper og forbund som ser etter nye organisatoriske løsninger. Arbeid er nøkkelen til integrering Selv om mer etablerte innvandrergrupper, som tyrkere, iranere og pakistanere, har bedret sin situasjon på arbeidsmarkedet, vedvarer forskjellene i yrkesdeltakelse for flere minoritetsgrupper. Gjennomgående har innvandrere en klart svakere posisjon i arbeidsmarkedet enn nordmenn. Å få arbeid er en avgjørende start, men utfordringene for innvandrere er ikke løst bare ved det. Innvandrere opplever oftere utestengning fra fellesskap med kollegaer, mobbing og usynliggjøring. De er tre ganger så ofte utsatt for ulykker. 15 Høyt utdannede innvandrere arbeider i yrker som ikke krever utdanning. 10 LO-Aktuelt nr Fafo 2010 Det er godt å ha noen i ryggen 12 Schmidt og Mitukiewicz, Fagforbundet, Industri og Energi (IE), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Norsk Tjenestemannslag (NTL), Norsk Jernbaneforbund (NJF) og EL&IT Forbundet. 14 ca. 30 prosent av de selvstendige har ansatte, mens 70 prosent jobber alene, Fafo

16 Diskrimineringen 16 av utenlandske arbeidssøkere er reell, og bunner i stor grad i usikkerhet og ensporede oppfatninger av hva og hvem innvandrere kan være. Å velge innvandrere som tillitsvalgte kan være et bidrag til bedre integrering. Innvandrere kan bidra til å styrke og vitalisere vårt organisatoriske arbeid. Våre rekrutteringsstrategier må ta høyde for at innvandrere er de som best kjenner innvandreres situasjon og derved har best forutsetning for å trekke flere innvandrere med i det faglige arbeidet. Det må derfor legges vekt på variert og strukturert jobbing med rekruttering av innvandrere. Organisasjonsgraden blant innvandrere er om lag 15 prosent lavere, enn for arbeidstakerne generelt. 17 Dette kan blant annet forklares ved at de har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet, som for eksempel mer midlertidig ansettelser. Organisasjonsgraden blant minoritetskvinner fra ikke-vestlige land steg fra 36 prosent i 1996 til 41 prosent i Mange innvandrere organiserer seg, men få er aktive eller har tillitsverv. Fagbevegelsen har en stor utfordring både i forhold til å styrke innvandrernes posisjon på arbeidsmarkedet og å inkludere innvandrere i organisasjonsarbeidet. Samtidig er dette også en utfordring for innvandrerne selv. LO vil i samarbeid med forbundene legge til rette for rekruttering og skolering for fagorganiserte innvandrere både som arbeidstakere og tillitsvalgte og delta på aktuelle arenaer hvor innvandrere møtes Innleie Innenfor en rekke bransjer har det vært en rask vekst i bemanningsbransjen og bruken av innleid arbeidskraft. LO er opptatt av å bremse og reversere denne utviklingen for å sikre at hovedregelen forblir faste ansettelser. Gjennom de nye tariffbestemmelsene som kom inn i overenskomstene i privat sektor i 2012, kan innleide nå omfattes av samme overenskomst som er gjeldende i innleiebedriften. Det kan gi et bedre grunnlag for at tillitsvalgte i innleiebedriften kan drive et rekrutteringsarbeid. Bemanningsforetak kan bli bundet av flere overenskomster. For å bygge fungerende organisasjoner bør det legges til rette for LO-klubber i de bedriftene der dette er aktuelt. Fellesforbundet, som først fikk gjennomslag for det viktige prinsippet om likebehandling, spiller også en sentral rolle i arbeidet med å informere og skolere LOfellesskapet i vårt felles utfordring knyttet til innleie. LO sentralt og i fylkene vil bidra til å samordne forbundenes arbeid med organisering i innleiebedriftene og tilrettelegge møter og konferanser for å utveksle erfaringer, slik at oppgaven med å sikre innleide vikarer samme lønn og arbeidsvilkår som de ansatte i disse bedriftene blir mest mulig effektiv. Medlemsbevegelser, gjennomstrømning og medlemsservice En felles utfordring for alle forbund er arbeidet med medlemsbevegelser. Dette handler i stor grad om medlemskapsendringer som frafall som følge av jobbskifte. Mange er ikke oppmerksomme på at de mister rettigheter og forsikringer i slike sammenhenger. 15 STAMI-rapport Årg. 10. nr. 6 (2009) Fafo-rapport 2010:39 16 Se Rogstad/Midtbøen Institutt for Samfunnsforskning 1: Nergård.K og Stokke.T: 2008/ SSB 16

17 Arbeidet med å begrense medlemslekkasje må ha høy prioritet. Tabellen kan illustrere denne utfordringen: LO pr Medlemmer inn medlemmer ut 2011 Byttet forbund Medlemmer ut medlemmer ut 2011 Av de utmeldte er: 9282 døde tapt/slettet LO pr Vi har et høyt antall tapte/slettede, som hovedsakelig er medlemskap som opphører i forbindelse med jobbskifte. Erfaring fra prosjekter i flere forbund viser at systematisk oppfølging av disse fører til at prosent av de tapte/slettede gjenoppretter sitt medlemskap. Arbeidet med service ovenfor medlemmene, som de opplever som enkle relevante og gode løsninger, vil bli vektlagt i perioden. Førstelinjetjenesten, det vil si medlemsavdelinger, servicetorg, resepsjoner og sentralbord som daglig tar imot henvendelser fra medlemmene har nøkkelposisjoner i denne sammenheng. LOs organisasjonsavdeling får mellom 7000 og slike henvendelser årlig. I tillegg kommer Sommerpatruljen og sommerpatruljetelefonen. Hvor mange henvendelser som kommer til fagbevegelsen totalt sett finnes det ingen samlet oversikt over, men det er åpenbart store mengder. Disse henvendelsene viser at en betydelig del av rekrutteringen til fagbevegelsen er personer som selv tar initiativ til medlemskap. Å møte alle disse på en god måte, er et viktig bidrag til medlemsvekst. De som jobber med medlemsservice og medlemskartotek innehar mye realkompetanse. Det er av stor betydning at denne gruppen medarbeidere er godt skolert, trygge i jobben og har fullmakter. Det samme gjelder alle som utvikler medlemsportalene til forbundenes hjemmesider. Her kan medlemmene selv foreta endringer i medlemsstatus, som navn- og adresseendringer, kontingenttrekk, medlemsinformasjon, oppdatering av forsikringsstatus med mer. I dag løses dette på forskjellige måter og erfaringsutveksling mellom forbundene vil være en sentral oppgave for LO. Sammen med LOfavør vil en utvikle medlemsservicen slik at forbundene etter avtale kan få bistand til ringe medlemmer som har kommet på restanselisten for ubetalt kontingent. Enkle overføringsskjemaer for medlemskap mellom forbundene må videreutvikles. Kvaliteten på servicen påvirker medlemmer og potensielle medlemmers valg av organisasjon. Dette er bakgrunnen for at alle tiltak må innrettes slik at medlemmer ikke faller ut eller går til andre organisasjoner. Å intensivere samhandlingen mellom forbundene om medlemsbevegelse og medlemsservice vil være en vinn-vinn situasjon

18 for alle. I tillegg vet vi at fornøyde medlemmer også rekrutterer nye til organisasjonen. LO vil koordinere og tilrettelegge for møter for erfaringsutveksling, og bedre systemene for overføring av medlemmer mellom forbundene. LO vil også arbeide sammen med forbundene om utvikling av et enklere innmeldingssystem som knyttes opp mot forbundenes egne hjemmesider. LOs ungdomsarbeid LOs ungdomsarbeid har tre formål: Å ivareta unge medlemmers interesser i arbeidslivet ved å løfte saker som bidrar til bedre vilkår for ungdom, gjennomføre tiltak som rekrutterer og skolerer ungdom til engasjement i fagbevegelsen og gi unge grunnlag for å ta verv i egen organisasjon. Forbundenes ungdomsarbeid koordineres i LOs sentrale ungdomsutvalg og LOs ungdomsutvalg i hvert fylke. LOs ungdomsutvalg arbeider ut fra mandat og retningslinjer fastsatt av LOs sekretariat. Ungdomsarbeidsløsheten er skremmende høy i mange land. LO aksepterer ikke ungdomsarbeidsløshet og vil bidra til stor yrkesdeltakelse blant unge ved å jobbe fagligpolitisk for å sikre arbeidsplasser, styrke NAV og føre en politikk for god utdanning. Skal LO og forbundene lykkes i dette arbeidet, må vi samtidig arbeide aktivt med rekruttering av ungdom og styrke den samlete innsatsen for arbeid til ungdom. En sterk fagbevegelse i framtida forutsetter seriøs og langsiktig satsing på organisering, skolering og gi ungdom muligheten til å bli valgt i egen organisasjon. Felles ungdomsskolering er vesentlig for rekruttering og skolering av medlemmer og framtidige tillitsvalgte og står derfor sentralt i LOs ungdomsarbeid. LO utvikler i samarbeid med forbundene og AOF en firetrinns felles ungdomsskolering. Ungdomsarbeidet vil i kongressperioden gjennom aktive tiltak fremme rekruttering av unge medlemmer og skape grunnlag for framtidige tillitsvalgte. Vi vil bidra til rekruttering som gjenspeiler Norges befolkning. LO er en flerkulturell organisasjon og det er viktig at aktiviteter og informasjonsmateriell i ungdomsarbeidet appellerer til alle unge medlemmer. Hovedavtalen LO NHO åpner for at det kan velges ungdomstillitsvalgte på arbeidsplassene. Dette bidrar til vitalisering av det lokale tillitsvalgtarbeidet og er kilde til framtidig rekruttering av tillitsvalgte til andre oppgaver i organisasjonen. Det er viktig at både rekrutteringen til ungdomstillitsvalgtrollen og oppfølging og skolering av de ungdomstillitsvalgte, prioriteres av forbundene. LO og forbundene vil derfor jobbe for at ungdomstillitsvalgte får plass i alle hovedavtaler LO er part i. LOs sommerpatrulje er LO og forbundenes årlige profilerings- og rekrutteringsaksjon. Patruljen er samtidig en viktig skoleringsarena for unge fagorganiserte og framtidige tillitsvalgte. Formålet er å øke oppslutningen om fagbevegelsen blant ungdom og bidra til at ungdom får en positiv opplevelse av arbeidslivet og kunnskap om av arbeidslivets regler. Det oppdages stadig lovbrudd hos mange arbeidsgivere. LOs sommerpatrulje har en viktig rolle å spille for å ivareta unge arbeidstakeres interesser. LO vil videreutvikle profilerings- og rekrutteringspotensialet til Sommerpatruljen. Forbundene har et særlig ansvar for å prioritere ressurser slik at patruljen sikres bred og solid deltakelse. Lærlinger Lærlingene er framtidens fagarbeidere. Det er til en hver tid ca lærlinger i arbeidslivet innenfor ca. 220 fag og yrker. Det er viktig å skape forståelse for at 18

19 lærlinger er en del av det ordinære arbeidslivet og har behov for beskyttelse og det sosiale fellesskap medlemskapet gir. Både skoleinformasjon, lærlingpatruljer, kurs og konferanser gjennomføres i mange fylker. LO vil legge tilrette for satsning på rekruttering av lærlinger. Det skal videreutvikles informasjonsmateriell rettet mot både lærlinger og tillitsvalgte med informasjon om fagopplæring og viktigheten av å rekruttere lærlinger. Elever En viktig aktivitet i LOs ungdomsarbeid er skolebesøk på videregående skoler, hvor ungdom blir kjent med fagbevegelsens rolle og oppgaver. Dette kan i mange tilfelle være det eneste møte med fagbevegelsen som elever får i sin skoletid. Skolebesøk bidrar til økt rekruttering av framtidige lærlinger og ordinære medlemmer. LO og forbundene samarbeider lokalt om gjennomføring av besøk på videregående skoler. Studenter Formålet med LOs student- og elevmedlemskap er å gi faglig bistand når de er i deltidsarbeid, og skape en tilhørighet til forbundet deres utdanning er rettet mot. Samtidig skal medlemskapet tilrettelegge for faglig skolering, slik at LO og forbundene kan rekruttere dyktige tillitsvalgte. Søkerandelen til høyere utdanning økte med 6.6 prosent mellom 2011 og 2012, og ¾ av arbeidstakere med høyere utdanning valgte sin arbeidstakerorganisasjon i studietiden 19. Studenter har ofte flere jobber samtidig, og mange arbeidsplasser er uten tillitsvalgte eller klubb. Samtidig er de den gruppen som oftest får jobb gjennom vikarbyrå 20. Disse forholdene sett i sammenheng med at studenter selv, vurderer terskelen for organisering som høy i sin deltidsjobb 21, gjør rekrutteringsarbeidet krevende for forbundene og LO. Dette tilsier en strategi der vi oppsøker utdanningsinstitusjonene, og arbeider solidarisk med rekruttering. LOs studentservice på fagskoler, høyskoler og universiteter gjør det mulig å samkjøre forbundenes aktiviteter. Både rekruttering, medlemsservice og informasjon må gjenspeile hovedårsakene til hvorfor studenter organiserer seg. Satsningen mot høyere utdanning bør reflekteres i den generelle tillitsvalgtskoleringen, og LOs og forbundenes ansatte bør ha gode kunnskaper om medlemskapets funksjon og innhold. For de forbundene som har en egen studentorganisering, er det naturlig at denne profileres gjennom studentmedlemskapet og LOs aktivitet. LO skal den neste kongressperioden fortsette å være en tydelig politisk aktør i samfunnsdebatten, hvor studenters generelle livssituasjon og faglige utfordringer skal være sentrale. Å bygge videre på den troverdigheten LO har opparbeidet seg blant organiserte, så vel som potensielle studentmedlemmer 22 er viktig. LO vil derfor tilrettelegge for møteplasser hvor man setter studentpolitikk på dagsorden, for eksempel LOs studentpolitiske konferanse. Samtidig må det legges til rette for samarbeid og felles aktiviteter mellom LO og forbundene og studentorganisasjoner som Norsk Studentorganisasjon (NSO), Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) og Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) Samarbeid med arbeiderbevegelsens ungdomsorganisasjoner LOs ungdomsarbeid har tradisjonelt omfattet deltakelse på leirer, skoleringer og andre arrangementer i arbeiderbevegelsen. På denne måten bidrar en til å utvikle 19 Fafo: 2008 Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning 20 LO-Aktuelt nr LO-Aktuelt nr

20 arbeiderbevegelsens kultur og politikk. LOs ungdomsarbeid vil i kongressperioden jobbe for et mer systematisk samarbeid med Norsk Folkehjelp, Framfylkingen, AOF, AUF, Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og FAFO for å styrke arbeiderbevegelsens ungdomsarbeid. Tillitsvalgtes utfordringer Tillitsvalgte i alle bransjer kan oppleve tøffe utfordringer. Samtidig har tillitsvalgte i noen sektorer knapphet på tid i forhold til å utføre oppgavene. Vår linje er at hovedavtalens bestemmelse om nødvendig tid til tillitsvalgtarbeid må etterleves. Det er viktig å ha mulighet til å få mange med, slik at klubbene er sterke og representative. Dette er også et pluss for samarbeidsforholdene i arbeidslivet og dermed virksomhetenes resultater. Vi må skape større forståelse og aksept i arbeidslivet for at tid til tillitsvalgtarbeid respekteres både som en avtalefestet rett og som en positiv produktivitetsfaktor i et moderne arbeidsliv. I dag har LO og forbundene totalt sett ca tillitsvalgte. Dette er en reell oppgang sammenliknet med år tilbake. Tillitsvalgte bruker mest tid på saker som angår arbeidsmiljø og lite tid på verving av nye medlemmer. Det siste representerer en positiv utfordring som må vies mye oppmerksomhet framover. Kilde: Fafo-rapport 2012: 40 Tillitsvalgtes hverdag Tillitsvalgtskolering Kurs og skolering skal gi tillitsvalgte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og trygghet til å utføre oppgavene sine. De tillitsvalgte gjør en jobb for medlemmene og mange sier at de lærer mye av vervet. Samtidig nøler mange med å ta verv fordi de er engstelige for at de ikke kan nok. Tilbud om tillitsvalgtskolering hjelper nye tillitsvalgte i deres arbeid og gir mer erfarne tillitsvalgte faglig videreutvikling. Hovedregelen er at forbundene tar hånd om den forbundsvise skolering, mens AOF og LO tilrettelegger felles kurs som for eksempel toppskolering og felles ungdomskurs på regionalt og nasjonalt nivå. 22 Fafo 2010 Det er godt å ha noen i ryggen 20

LOs organisasjonsprogram 2013-2017

LOs organisasjonsprogram 2013-2017 LOs organisasjonsprogram 2013-2017 LOs organisasjonsprogram 2013-2017 Innhold 1. Hvorfor organisasjonsprogram? 2. Arbeidsmarked og fagbevegelse. Internasjonale tendenser Europa Norden Norge 3. Organisatorisk

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

(Intro mørk sal FILMSNUTT med Monica Okbe 1 min) Kort kommentar til filmen

(Intro mørk sal FILMSNUTT med Monica Okbe 1 min) Kort kommentar til filmen LOs 33. ordinære kongress Gerd Kristiansen LOs egen organisasjon Kontrolleres mot framføring (Intro mørk sal FILMSNUTT med Monica Okbe 1 min) Kort kommentar til filmen 1. Innledning Møteledere, Kongress.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet

Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Velkommen til Fase 1 kurs for tillitsvalgte i Fagforbundet Bli kjent Verv i dag Første møte med forbundet Hva brakte deg inn i verv? Formålsparagrafen 2 Når du blir valgt som tillitsvalgt har medlemmene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring

Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring Sak 8.5: Rekruttering og medlemsbevaring 1 Sak 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring Forslag 8.51 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Lokalt organisasjonsarbeid. Egil Kristiansen, LO Notodden Sørmarka 11. desember 2006

Lokalt organisasjonsarbeid. Egil Kristiansen, LO Notodden Sørmarka 11. desember 2006 Lokalt organisasjonsarbeid Egil Kristiansen, LO Notodden Sørmarka 11. desember 2006 LO Notodden 31 fagforeninger Over 90 års erfaring som politisk og faglig kraftsenter Aktiviteter Verve- og organisasjonsprosjekter

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 1 Forord På bakgrunn av utviklingen innen tariffområdet Landsoverenskomsten for elektrofagene tok installasjonsutvalget initiativet til en

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Sak 8.2.9 FO-Studentene

Sak 8.2.9 FO-Studentene Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Kamerater! Kameratslig hilsen, Bjørn Sigurd Svingen, avtroppende leder i det sentrale ungdomsutvalget

Kamerater! Kameratslig hilsen, Bjørn Sigurd Svingen, avtroppende leder i det sentrale ungdomsutvalget ORGANISERT ARBEIDER Debattskisse 2014 Kamerater! Hvert år arrangerer vi en nasjonal ungdomskonferanse, der vi samler unge medlemmer fra hele landet fordelt på et bredt utvalg bransjer, for å møtes og diskutere

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2014 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap

Kristine Nergaard og Bård Jordfald. Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap Kristine Nergaard og Bård Jordfald Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Kristine Nergaard og Jørgen Svalund. Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Kristine Nergaard og Jørgen Svalund Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Fafo-rapport 2009:22

Detaljer

4.0 LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO)

4.0 LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO) KAPITTEL 4.0 4.0 LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO) 4.0 a) Hva er LO? Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakerorganisasjoner. LO ble stiftet 1. april 1899. Nærmere

Detaljer