Rapport fra Erfaringsseminar. Hov Nordre bofellesskap for brukere med samtidig rus- og psykoselidelse

Transkript

1 Rapport fra Erfaringsseminar Hov Nordre bofellesskap for brukere med samtidig rus- og psykoselidelse Seminar april 2013 på Spåtind i Nord-Torpa med deltakelse fra ansatte i bofellesskap, spesialisthelsetjeneste, ledere, brukerrepresentanter, politikere og fagutviklere. Mona Hauger Kjelsberg

2 Rapport fra Erfaringsseminaret på Spåtind Sport Hotell, Torpa april 2013 Sammendrag Våren 2010 ble to pasienter fra ulike hjemkommuner skrevet ut fra Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll til døgnbemannet bofellesskap i Søndre Land Kommune. Tiltaket er i utgangspunktet organisert som treårig interkommunalt samarbeidsprosjekt med navnet Hov Nordre. Hov Nordre er nå under evaluering. Samtidig er Gjøvik Kommune i startfasten på liknende boligetablering. I den forbindelse ble det i april 2013 arrangert erfaringsseminar over to dager for ansatte i bofellesskapene og andre som bl. a. har leder- eller fagansvar i prosjektene (deltakerliste følger vedlagt). Gjennom tett samhandling mellom Hov Nordre på kommunalt nivå og sikkerhetspost på spesialisthelsetjenestenivå løses situasjoner i hverdagen på Hov Nordre på en smidig og hensiktsmessig måte. Eksempler på dette er lav terskel for telefonkontakt, praksisnær veiledning, ansatte som jobber deltid i prosjektet og reinnleggelser ved behov. På seminaret ble ulike forventninger, erfaringer og faglige perspektiver presentert. Forventninger og erfaringer fra ansatte, pårørende, ledere og politikere ble lagt fram i plenum og senere drøftet og satt i sammenheng med fagutvikling, nye retningslinjer for behandling av pasienter med samtidig rus- og psykoselidelse og andre føringer fra sentralt hold. Deltakere fra ulike institusjoner og posisjoner brukte anledningen til å bli kjent og til å utveksle synspunkter. I presentasjoner og gruppearbeid kom det fram at modellen prosjekt Hov Nordre driftes etter, fungerer på en verdig og faglig god måte for beboerne, for pårørende, for ansatte, for lokalsamfunnet og for behandlingsansvarlige. Fra flere ble det gitt uttrykk for at Hov Nordre har fungert etter de nye ROP-retningslinjene allerede før de nye retningslinjene kom. En utfordring i prosjektet kan være at en blir avhengig av enkeltpersoner noe som igjen kan stå i kontrast med at pasienter med samtidig rus- og psykoselidelse oppnår mer bedring når de har et fåtall kjente ansatte å forholde seg til En annen utfordring som kom tydelig fram, er kommunenes vanskelige situasjon i forhold til svært stram økonomi og krav på seg til å ta imot pasienter med store omsorgsbehov fra spesialisthelsetjeneste. En stor takk til Spåtind Sport Hotell i Nord-Torpa for gjestfrihet og god service. 2

3 Kun en telefon unna! Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll, KoRus-Øst og Hov Nordre inviterte ansatte og politikere med funksjon/interesse for Hov Nordre eller prosjekt Opsahlveien 10 i Gjøvik til erfaringsseminar. Seminaret var finansiert av KoRus-Øst, Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering og Fylkesmannen i Oppland. Det er søkt Helsedirektoratet om midler til seminaret. Det vil også bli søkt om samhandlingsmidler til seminaret fra Administrativt samarbeidsutvalg i SI. Hov Nordre ble etablert som 3-årig boligprosjekt med døgnkontinuerlig behandling i juni To pasienter ble utskrevet dit etter langvarig behandling i Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering. Prosjektet drives med støtte fra Helsedirektoratet under Tilskudd til kommunalt rusarbeid. Søndre Land Kommune er søkerkommune, men prosjektet benevnes som Boligsosialt arbeid interkommunalt og inkluderer også Nordre Land Kommune og enhet 3A v/avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering ved Sykehuset Innlandet Reinsvoll. Det er Fylkesmannen i Oppland som administrerer tilskuddet. Prosjektet er i stadig utvikling og høsten 2012 flyttet en tredje beboer inn i boligen. Personalet i Hov Nordre og personalet ved 3A har gjennom prosjektperioden høstet viktige erfaringer som bør dokumenteres og komme flere til gode. Det er interessant for fag- og forskningsmiljøer som for eksempel KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst) og FoUavdelingen (Forsknings- og utviklingsavdelingen) ved SI Reinsvoll å se nærmere på prosjektet. I løpet av 2013 skal Gjøvik Kommune etablere tilsvarende boligprosjekt. Et felles erfaringsseminar gjorde etablert kompetanse tilgjengelig for nyansatte i Gjøvik. Seminaret hadde også et mål om å ivareta rekruttering og stabilitet i ansattegruppene. Prosjektgruppe og styringsgruppe for Hov Nordre, avdelingsledelse ved SI Reinsvoll og kommuneledelse kunne ved deltakelse få økt innsikt og forståelse for fagområdet og omfang. Inviterte til seminaret var: Ansatte i Hov Nordre Nyansatte i Opsahlveien 10 i Gjøvik Ansatte v/3a SI Reinsvoll Korus Øst FoU Reinsvoll Prosjektgruppa Hov Nordre Styringsgruppa Hov Nordre Politisk ledelse i Søndre Land Styringsgruppa samhandling i GLT-regionen Avdelingsledelsen v/avd. psykose/rehab. Reinsvoll Politiet Brukerrepresentanter Fylkesmannen Samhandlingsavdelingen i Sykehuset Innlandet Leder for seminaret var spesialrådgiver Atle Holstad fra KoRus-Øst. Holstad innledet seminaret med forelesningen My home is my castle som var bygget på betydningen av å ha en god bolig for å få 3

4 utbytte av behandling og andre tjenestetilbud selv med rusmisbruk. Boligen blir ofte en slags grunnmur for bedring. Beboerne i Hov Nordre har et omfattende omsorgs- og trygghetsbehov, men greier faktisk å bo i denne boligen. Holstad forankret Hov Nordre-prosjektet i opptrappingsplanen for rusfeltet som har et overordnet mål om å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Opptrappingsplanen har fem hovedmål, hvorav ett av dem er å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og øke sosial inkludering gjennom bl.a. å styrke boligtilbudet til målgruppen. Samhandlingen og kontinuitet i tjenestene må bli mer forpliktende, og modellen med Søndre Land, Nordre Land og Reinsvoll her er tuftet på, kan gi suksesshistorie. Alte Holstad pekte også på føringer som Samhandlingsreformen gir, bl.a. at pasienter og brukere skal ha rett behandling på rett sted til rett tid. Spesialisthelsetjenesten skal i større grad spisse sine tjenester og kommunene vil få en annen rolle mer forebygging og større fokus på å hindre (re-)innleggelser. Det blir et større behov for forsterkede bo- og helsetilbud i kommunen og kommunene har fått en plikt på seg til å følge opp brukere der de oppholder seg. Det blir viktig for kommunene å se på interkommunale løsninger for å ivareta oppgaver og for å bruke kompetanse og andre ressurser på en mer effektiv måte. Det blir viktig å definere målgruppene. Videre forankret Holstad Hov Nordre i Stortingsmelding nr. 30, Se meg! som er føringer for en mer helhetlig rusmiddelpolitikk. Som et innspill til videre satsing, kom Holstad med forslag om avlastningsbolig der flere kommuner kan søke inn pasienter som trenger forsterket bolig en periode og der kommune, DPS og sykehus samarbeider om drift. Holstad fortsatte med å lese opp et brev fra pårørende. Brevet er anonymisert, og gjengis her med tillatelse. I brevet beskrives en svært tung og vanskelig tid før familien fikk hjelp og før pasienten fikk behandling. En vanskelig tid på videregående skole, med jobbutprøving og forsøk på å bo for seg selv. Symptomene på psykoselidelse er ikke allmennkunnskap. Den som rammes, vet ofte lite om hvordan andre tenker om andre også har stemmer i hodet, er mistenksomme, svært urolige osv. Mange pasienter med psykoselidelse, velger å bruke rusmidler for å dempe symptomer. I slike situasjoner rammes ikke bare den som har psykose- og ruslidelse, men også hele familien. I brevet beskrives hvordan pårørende til alle døgnets tider tenkte på hvordan pasienten hadde det. Imens ventet de på at telefonen skulle ringe. Enten for å hente ham hjem eller for at det kanskje hadde skjedd noe alvorlig. Ofte ble pasientens leilighet samlingssted for flere. Å leve med et slikt press er en stor belastning. Det kan bli vanskelig å ivareta et normalt familieliv og jobb. En kan bli utslitt av å leve slik. Pårørende beskriver det som en kjempelettelse da de fikk hjelp fra ansatt i kommunen da fikk de noen å dele ansvar, relasjon og oppgaver med. Pårørende beskriver ofte innelggelsesperiodene som bra da kan familien slappe av. Pasienten får behandling og blir tatt vare på og en kan slippe ansvar og engstelse for en periode. Det å oppleve hvordan ens barn som du vet er snill og omsorgsfull, kan endre atferd til noe du slettes ikke gjenkjenner, kan være skremmende og svært belastende. Når utskrivelse fra institusjon nærmer seg, kommer de vanskelige følelsene tilbake. Da Hov Nordre ble presentert, var pårørende svært skeptisk. Enda et forsøk på å bo i leilighet kunne det gå bra denne gangen? Enda godt det var med døgnbemanning. Samtidig med at Hov Nordre ble innredet og satt i stand sammen med de som skulle bo der, opplevde pårørende verdighet og hjelpsomhet også i forhold til seg selv. Det at personalet uttrykker trygghet smitter over på pårørende. Dialog og samarbeid rundt permisjoner er med på å gi livet tilbake til familien. Å se at beboerne i Hov Nordre også får opplevelser og turer som de aldri har hatt mulighet til tidligere, 4

5 hjelper litt på en fastgrodd dårlig samvittighet hos pårørende. Skyldfølelse er ofte belastende en spør seg selv: Hva kunne jeg gjort annerledes? En klar mening hos pårørende er at denne pasientgruppa trenger miniinstitusjoner å bo i ute i kommunen og de trenger innleggelse i institusjon når det er nødvendig. Men det er stor forskjell på å ha hjemmet sitt i Hov i forhold til å ha det i en institusjon. Det er et håp hos pårørende om at deres barn fortsatt kan bo i Hov Nordre og komme på besøk hjem til foreldre slik som andre voksne barn gjør. Trusselen om nedleggelse må en vel leve med.. Overlege ved 3A, Arne Raknerud, orienterte om psykoselidelse/alvorlig psykisk sykdom med spesiell vekt på paranoide forfølgelsesvrangforestillinger, imperative hallusinasjoner, høy TCO (sterk angst) og samtidig ruslidelse. Det spesielle med noen pasienter i denne kategorien er den latente farligheten som kan komme til uttrykk med rusbruk og om rammene ikke er trygge og forutsigbare nok. For videre lesning vises det til Olsenrapporten (NOU 2010:3). Assisterende enhetsleder Morten Pettersen og prosjektleder Anne Elisabeth (Vesla) H. Veseth ga så en beskrivelse av erfaringer og arbeidsmetode i prosjektet. Utgangspunktet for samarbeidet var store kulturforskjeller og fordommer fra begge sider. Det ble lagt stor vekt på at beboerne skulle få et eiendomsforhold til prosjektet. Samhandling og selve samarbeidet mellom ansatte i Hov Nordre, pasientene og ansatte ved enhet 3A er verktøyet for å lykkes. Det å se at det lille ekstra en yter ved for eksempel handlekraft og fleksibilitet i nåsituasjon bidrar til å lykkes en vilje til å få det til det er en viktig suksessfaktor. Kompetanseoverføring ble i begynnelsen ivaretatt gjennom at personale som var ansatt i Hov Nordre, hospiterte ved 3A og ved at en kjernegruppe av personalet fra 3A jobbet deltid i boligen i Hov. Det var viktig å tenke likt. Det ble holdt tett og ofte kontakt på telefon, og det ble holdt gruppemøter ofte. Å være tilgjengelig for hverandre har vært viktig. Også tilgjengelig psykiater, slik at en kunne trygge avgjørelser ved å være flere og ha flere å dele ansvaret med. Kun en telefon unna og høy grad av fleksibilitet. Styringsgruppa for prosjektet har vært den formelle beslutningstaker, men styringsgruppa er naturlig nok vanskelig tilgjengelig for prosjektets daglige drift. Beslutninger må tas raskt, da impulsive idéer og forslag må ha raske svar. Bl.a. beskrives aktiviteter som helt essensielt som behandlingsmetode for mennesker med samtidig psykose- og ruslidelse. Det er ofte på biltur eller på fisketur relasjoner styrkes og en får til de gode samtalene om psykose-innhold osv. Rus-sug må håndteres og det er utfordrende når rusmidler er tilgjengelig med et tastetrykk på nettet. Det har vært helt nødvendig å bruke aktivitet mot russug. Aktiviteter eller turer gir mulighet for åpne samtaler om rus. Husregler som beboerne selv har vært med å utvikle er viktig når rammer skal holdes. Prosjektleder og andre ansatte oppholder seg i boligen hele tiden, og de må tilpasse seg til beboerne og deres sykdomsbilde. Det er kontinuerlig gjort risikovurderinger. 5

6 Målet var hele veien å få til et verdig liv for to pasienter etter utskrivelse. Et annet viktig mål er å få til mer selvstendighet i forhold til medisinering dette må følges nøye! Det har vært et mål å få til Individuell Plan, men beboerne vil ikke ha det. Økonomi har hele tiden vært en utfordring lønnsforskjeller og ulike muligheter mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, varighet av prosjektet, deltidsstillinger osv. Det har også vært en utfordring at partene manglet kompetanse om hverandre institusjonskunnskap og kommunalkunnskap. Økonomi: Prosjektet koster ,- på hver kommune pr. år. Viktig spin-off: Pårørende får det bedre, ansattegrupper opparbeider seg kompetanse om målgruppa, som kan komme flere brukergrupper til gode. De ansatte ønsker å jobbe mer, bl.a. med LAR-brukere. Ønsker å bygge opp et lokaltilpasset oppsøkende team. Kommunalsjef Randi Marta Berg beskrev forventninger til prosjektet og erfaringer sett fra kommunens side. Prosjekt Hov Nordre er forankret i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Søndre Land Kommune og til føringer i Samhandlingsreformen. Berg orienterte om prosessen mot beslutning om boligetablering erfaringer med tidligere prosjekter, samarbeidsmøter med Reinsvoll, samarbeid med Nordre Land Kommune og søknad om tilskudd til boligsosialt arbeid. Tilskuddet skulle bl.a. redusere bruken av midlertidige botilbud, tilrettelegge for helhetlig boligsosialt arbeid lokalt og oppmuntre til samarbeid for voksne og ungdom i etableringsfasen. Prosjektet ble forankret politisk og i samarbeidsavtaler i tråd med føringer i Samhandlingsreformen. Via fylkesmannen fikk prosjektet tilskudd til Kommunalt Rusarbeid, Sykehuset Innlandet ga tilskudd tilsvarende 1,5 årsverk og Søndre Land og Nordre Land bidro med hver sin egenandel. Som prosjekteier hadde Søndre Land Kommune forventninger om å oppfylle krav som lovverket stiller samt å dekke brukernes tjenestebehov. Det var en intensjon om at boligen kunne være en overgangsbolig mellom sykehus og egen bolig. Kommunen hadde også en forventning om kompetanseoverføring. Det var en forventning om at tilbudet skulle bedre levekår for flere i kommunen spesielt innen rusarbeidet. Og en håper at samarbeidet internt i kommunen kunne bedres. På en annen side var en skeptisk ikke minst med tanke på hvordan nabolaget ville se på dette. Erfaringer så langt tilsier at en fyller intensjonen i samhandlingsreformen. Samarbeidet internt og eksternt har blitt bedre. Men forventningen om at Hov Nordre skulle være overgangsbolig, er ikke innfridd så langt. Vi har også en utfordring med at prosjektet kanskje er litt avhengig av enkeltpersoner. På en annen side har Søndre Land fått tilført betydelig kompetanse innen ruspsykose-feltet og kommunen har sørget for økt kommunekunnskap til spesialistnivå. Vi har også oppnådd større kapasitet innen rusarbeid. Vi har økt kapasiteten på beboere fra to til tre i Hov Nordre. Tålmodighet og mot har brakt oss dit vi er i dag. Modellen og organisering av prosjektet har fungert godt. 6

7 Avdelingssjef Alf Skar ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering la i sitt innlegg til grunn den omfattende omstillingen som foregår i psykisk helsevern. DPS skal ha hovedansvar og spesialisthelsetjeneste skal utrede og starte behandlingen. Ingen skal bo på sykehus lenger, og det vil bli færre døgnplasser. Sentralsykehusavdelingen har større press på seg til å få til raskere forløp og til å ta imot flere. Kommunene får større ansvar og flere oppgaver. Sammen har vi viktige utfordringer med å bli bevisst egne holdninger og bidra til tjenestenivåenes felles ansvar for pasienter med psykoselidelse. Enhet 3A på Reinsvoll har fokus på sikkerhet og farlighet i tillegg til psykose og psykose/ruslidelse. Kompetansen og psykoseforståelsen her kan være vanskelig å overføre til andre tjenestenivåer. Skar understreket at vi skal være forsiktige med å definere pasienter som farlige - det er de farlige situasjonene vi må forebygge situasjoner kan bli farlige. Gjensidig tillit og samarbeidsvilje hjelper oss å få til et fleksibelt system på tvers av nivåer det er Hov Nordre et bevis på. Avdelingen på Reinsvoll må være bevisst egne holdninger lytte til kommunene vi må øke egen kompetanse på kommunesamarbeid utvikle tillit til hverandre og være fleksible. Vi må følge pasienten ut, og bidra til at de får hjelp på egne premisser. Spesialisthelsetjenesten bør bli mer tilgjengelig, og vi må få til kompetanseoverføring og større forståelse begge veier. Vi må forenkle rutiner som hindrer rask kontakt. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen. Erfaringer fra dette prosjektet viser også at interkommunalt samarbeid lønner seg og er godt mulig. Pasientene bor mesteparten av tiden utenfor institusjon og er de er fornøyd - i dette prosjektet er både pasienter og pårørende fornøyd dette er et eksempel på samarbeid som bør videreutvikles. Modellen gjør spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig, og det oppnås større forståelse/kompetanse på politisk, administrativt og på faglig nivå. Lensmann Ole Bjerke fra Søndre Land orienterte om erfaringer og forventinger fra før prosjektet kom i gang og erfaringer nå. Han forteller om vanskelige situasjoner og tilfeller hvor politiet har måttet rykke ut i lokalsamfunnet. Da han hørte om boligprosjektet i Hov sentrum var lensmannsetaten skeptisk. Boligen ligger svært sentralt til i kommunen. Nå i ettertid er etaten veldig fornøyd politiet har fått mindre å gjøre enn forventet. Det er tryggere i lokalsamfunnet generelt. Forskningsleder og faglig rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Anne Landheim, gikk gjennom de nye ROP-retningslinjene som er førende anbefalinger for arbeid med pasienter med samtidig rus- og psykoselidelse. Landheim åpnet sitt innlegg med å ønske velkommen prosjektet som ser ut til å ha fungert etter de nye retningslinjene - før retningslinjene var ferdige og utgitt. De nye ROP-retningslinjene består av 93 anbefalinger og beskriver innhold og utfordringer i tjenesten. Når det gjelder Hov Nordre spesifikt, foreslo Landheim å se på definerte arbeidsmetoder som for eksempel motiverende intervju (MI), IPS (arbeid med støtte), psykoedukativ opplæring, familiebehandling, kognitiv terapi, atferdsterapi og ulike kartleggingsverktøy som ligger tilgjengelig på internett. Dette er metoder som kan være til hjelp i behandling og omsorg. Integrert dobbeltdiagnosebehandling må tilpasses den formen pasienten er i der og da dette ser det ut til at 7

8 en får til i Hov Nordre en driver riktig i Hov Nordre. Landheim ga som føringer til veien videre forslag om å se på om det er mulig å få til mer systematikk og å videreutvikle prosjektet til å ivareta ACT- eller FACT-funksjon (fleksibelt oppsøkende team for pasienter med rus- og/eller psykoselidelse). Det viktigste er likevel å styrke de allerede eksisterende tjenestene og få til varige boliger framfor midlertidige boliger for målgruppa. Spesialrådgiver og fastlege Knut Boe Kielland var invitert til å oppsummere dag 1 og til å se på prosjektet med ekspert-briller. I tillegg til å oppsummere første seminardag, pekte Kielland på noen av anbefalingene fra den nye ROP-retningslinjen, bl.a. at pårørende bør involveres når bruker ønsker det. Pårørende må også selv få tilbud om støtte hvis det er behov. Det viktigste for pårørende er likevel god oppfølging av pasientene. Kielland viste så til en undersøkelse i regi av Helsedirektoratet, hvor det kommer fram at pasienter ved innleggelse i hovedsak har boliger med betydelig mindre hjelp og støtte enn de reelt har behov for. Pasienter med schizofrenilignende psykoser har som regel behov for bemannede boliger. Kielland minnet om symptomene ved alvorlig psykisk sykdom, bl.a. endret persepsjon, forståelse, affekt og opplevelse sammen med angst og vansker med tilknyting. Ofte er dette i sammenheng med hjerneorganisk endring. Mye av de samme symptomene finner en hos alvorlig rusmiddelavhengighet endret persepsjon, forståelse, affekt sammen med angst og vansker med tilknytning. Benektning er kjent ved begge lidelser det samme er endrede forutsetninger for å velge. Ofte synliggjøres pasientenes problemer gjennom vanskeligheter med å skaffe og beholde bolig over tid. Pasienter med begge lidelser oppholder seg ofte i rus- eller psykiatriske institusjoner eller fengsler eller kollektive boliger, individuelle boliger eller bemannede boliger. I vår kultur verdsettes frihet knyttet til egen selvstendig bolig meget høyt, mens for mange med psykisk lidelse kan egen bolig medføre mer isolering og ensomhet. For noen mennesker med psykose og rusmisbruk vil bolig med fast bemanning være beste løsning. Kielland påpekte at bedring skjer innenfor en sosial kontekst, og en bør være forsiktig med å endre konteksten der bedring faktisk skjer. Boliger som Hov Nordre kan være så langt vi kommer mot en normal botilværelse som bør være varig til pasienten selv velger å flytte. Det er mangel på bemannede boliger for pasienter med psykoser/alvorlig rusmisbruk. Kielland avsluttet med at det bør legges hovedvekt på å få til stabil bolig med oppfølging og støtte. Hov Nordre er i tråd med tanker ved kompetansesentra og i tråd med Samhandlingsreformen. Modellen er bærekraftig den ivaretar relasjoner og har en tilnærming som fungerer. Besøksbegrensing og begrensing av rusbruk i boligen er blant faktorene som er løst elegant i med bl.a. husregler i Hov Nordre her kan andre ha mye å lære! 8

9 Gruppearbeidet Mot slutten av dag en på Spåtind ble deltakerne delt inn i 6 grupper som skulle jobbe med hvert sitt tema på dag 2. Gruppene var sammensatt av folk fra ulike arbeidssted noen fra bolig, institusjon politikk, ledelse eller fagutvikling. Som bli-kjent-øvelse deltok gruppene med stor glede og iver i 5- kamp før middag. 5-kampen foregikk i slalombakken og området like ved. Med bl.a. melkespannkasting, kjelkeaking quiz og blind-gang og ikke minst sjarmering av personalet ved hotellet gikk gruppe fire av med seieren. Vel fortjent etter framføring av egenkomponert sang under middagen Gruppearbeidet dag 2: Gruppe 1 tok for seg Fagutvikling og overførbarhet i Hov Nordre Prosjektet bidrar til: 1. Kunnskap hos kommuneledelsen og hos institusjonsledelsen. 2. Kunnskap hos de som skal lede et prosjekt/prosess. 3. Kunnskap hos de som skal jobbe i prosjektet 4. Kunnskap hos brukeren. Her ble det understreket at prosjekt Hov Nordre gir kompetanseheving på individnivå og på systemnivå. Kunnskapen omhandler både ruslidelse og psykisk lidelse - medisiner, rus, relasjon osv og gis gjennom ærlig dialog, hospitering, veiledning, rådgiving og tips. Kunnskapen kan gi felles forståelse felles mål og retning. Suksessfaktorene (bl.a. rammer, trygghet, tilgjengelighet og vifølelse) gir faglighet og mestringsfølelse hos ansatte og bør dokumenteres skriftlig. Gruppe 2 tok for seg Økonomi, samfunnsøkonomi og samhandling: 1. Spin-off, gevinster kontra konsekvenser ved avslutning av prosjektet: Mindre kriminalitet i nærmiljøet, verdig bosituasjon for beboerne, betydelig bedre livssituasjon for pårørende, økt kompetanse til kommunene bl.a. gjennom praksisnær veiledning, endret holdning til pasientgruppa, god ressursutnyttelse - personalgruppe i kommunen som kan ta utfordrende arbeidsoppgaver (LAR, oppsøkende team). Personalgruppe som trives med å jobbe med denne brukergruppa. Det kunne være et problem for kommunen å få folk til å ta seg av oppgaver for denne brukergruppa tidligere. Samhandlingen i prosjektet har gitt betydelige gevinster og økt kunnskap. 2. Betydelig dyrere med innleggelse i spesialisthelsetjeneste enn å bo i bemannet bofellesskap. Og det skaper arbeidsplasser til kommunen. 3. Utfordring at brukere har bedre økonomi mens de er innlagt enn når de kommer ut. Institusjonen må forberede pasienter bedre på dette. Institusjonen ser ofte på aktivitet som nødvendig og virksom behandling mens kommunene ser aktivitet som noe folk kan gjøre hvis de selv kan betale for det ulike kulturer må nærme seg en felles forståelse for nødvendighet av aktivitet. 4. Kommunepolitikerne ser det slik at det er vanskelig å finne områder å skjære ned på viktig med melding til myndighetene om at det må følge penger med når kommunene får økt ansvar for krevende pasientgrupper. Det bør komme innspill fra Korus-Øst og fra Søndre Land Kommune. 5. Prosjektet bør videreføres gjør hverandre gode med framsnakking! 9

10 Gruppe 3 tok for seg hvordan Hov Nordre har påvirket behandlingsmiljøet på Reinsvoll 1. SI Reinsvoll har fått bedre innblikk i at kommunene har stram økonomi. 2. Enhet 3A har brukt betydelige personalressurser i Hov Nordre ikke alltid forståelse i enheten for å bruke så mye tid ute i kommunen. Viktig å bruke tid på overføring. To av personalet ved 3A har hatt deltidsansettelser i Hov Nordre. Dette er gradvis redusert, men har vært svært viktig. 3. SI Reinsvoll ser nødvendigheten av styrket bemanning rundt denne pasientgruppa, og ga støtte (mobile innsatsmidler) til miljøarbeiderstilling og halv prosjektlederstilling til prosjektet første driftsår. 4. SI Reinsvoll ser behandlingsgevinsten når pasienter har gode opplevelser sammen med andre, og sørget for aktivitetspenger til prosjektet. 5. SI Reinsvoll viderefører erfaringer fra Nordre Land og Søndre Land til andre kommuner. 6. Anerkjenne re-innleggelser ha ledig seng hvis nødvendig. Gruppe 4 tok for seg hvordan Hov Nordre har påvirket kommunen: 1. Vinn-vinn-situasjon. Tilbudet til beboerne har blitt bedre økt livskvalitet også for pårørende og nærmiljø. Kompetanseoverføring. 2. Alt til sin tid. I perioder trenger de tettere oppfølging. Fleksibilitet fra begge tjenesteområder. Hospitering, veiledning. 3. Økonomi: Har vært et gjentagende tema. Hva skal aktivitetspengene brukes til- hva skal beboerne dekke selv. 4. Forventninger fra prosjekt og institusjon om midler fra kommunene og kommunenes fortvilelse over prosjektets forventninger. 5. Informasjon for å øke forståelsen blant kommunens innbyggere, ansatte og politikere. 6. Kompetansebygging viktig med mulighet for hospitering. 7. Møtearenaer, alliansebygging. Gruppe 5 og 6 tok for seg Brukerperspektivet: 1. Åpen kommunikasjon kommunisere om felles ønsker med brukerne. Husregler som brukerne laget selv. 2. Være med på å skape et eierforhold til egen bolig helt fra starten i prosessen. Viktig at bruker føler seg deltakende. 3. Mindre strenghet ikke tre regler nedover hodet på brukerne. Fokus på respekt, verdighet og mestring. 4. Felles forståelse i forhold til situasjoner hvor det kan ligge uenighet om behov/ønsker ha åpen kommunikasjon. Gi alternativer når aktiviteter ikke kan gjennomføres. Dialog om hva de skal gjøre. 5. Brukermedvirkning blir påvirket av type sykdom/lidelse og graden av sykelighet og med å ivareta verdighet og mestringsfølelse. 6. Stadig vurdere og evaluere brukerperspektivet. Gode relasjoner likeverd. 7. Bygge selvtillitt bygge på det friske. Individuelle mål. Mål: Verdige god liv god livskvalitet. 8. Et faglig og forståelig perspektiv til å formidle årsak/konsekvenser. 10

11 Avslutning av seminaret v/brukerrepresentantene Morten Donstedt, fylkesleder i Oppland Mental Helse og Tone Meisdal fra RIO og Mental Helse. 1. Brukermedvirkning er viktig fordi det gir medansvar og inkludering. Morten og Tone likte godt det de hørte og var enige om at det er god brukermedvirkning og gode holdninger i Hov Nordre. Brukerne oppfordres til å uttale seg om aktiviteter og personalet er fleksible og prøver å imøtekomme. Rammer må settes på forhånd! Dette løses godt. 2. Gode relasjoner og åpen kommunikasjon er grunnlag for brukermedvirkning. Motiverer for deltakelse. 3. Brukerne kan lære oss mye. Hov Nordre fokuserer på mestring og det friske i mennesket. Personalet viser ekte engasjement og strekker seg langt for brukerne. 4. Bra individuelt fokus hvilke interesser har den enkelte. Individuelle mål ivaretas. 5. Gir tid slik at den enkelte kan finne sin måte å leve på. 6. Brevet fra mor minnet oss på å ta godt vare på de pårørende. SPRE BUDSKAPET! Flere må få innsikt i vellykket brukermedvirkning. Vi må bli flinkere til å dele gode erfaringer og lære av hverandre. Så til slutt en oppfordring fra en av kommunelederne: Evaluering av Hov Nordre april 2013: På Spåtind i sus og i dus har vi evaluert psykiatri og rus fagfolk i fleng har sagt at vi tilbudet treng Og Hov Nordre er det rette hus. Vedlegg: Deltakerliste Program Reinsvoll, 24. mai 2013 Mona Hauger Kjelsberg 11