Minner fra Voldsminde. Erindringsglimt fra Fritt gjengitt etter hukommelsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minner fra Voldsminde. Erindringsglimt fra 1940 1950 Fritt gjengitt etter hukommelsen"

Transkript

1 Minner fra Voldsminde Erindringsglimt fra Fritt gjengitt etter hukommelsen 1

2 Forord Disse små erindringsglimt fra mine oppvekstår på Voldsminde, er skrevet på bakgrunn av at jeg svarte ja til en utfordring. Ideen, eller rettere utfordringen kom under en kaffeprat med Tore Eid, Sognepresten i Lademoen kirke. Vi satt og mimret litt over oppvekstårene, dvs. årene mellom 1940 og 1960, og samtalen dreide seg om miljøet samt de mange små og store hendelser vi husket fra denne tiden. Tore mente at noen burde fortelle fra denne tiden, da våre opplevelser ville være både historisk interessante og ikke minst et viktig bidrag når historien om Voldsminde en gang skal skrives. Slik ble jeg utfordret til å skrive det jeg husket fra denne tiden. For å få frem bredde og nyanser, er det en fordel at flere deltar. Det ligger derfor en åpen invitasjon til å bidra med selvopplevde eller andres glimt fra denne tiden. Bidragene kan sendes til e-postadresse: tore.eid@live.no eller efurune@loqal.no Ønsker du å fortelle istedenfor å skrive selv er det bare ta kontakt så finner vi en løsning. PS. Blir historiene mange og gode, kan det bli aktuelt og publisere dem i en eller annen form Egil Furunes 2

3 Forandringer og flytting. Med utbruddet av krigen i 1940, ble det for mange familier store forandringer. Mange evakuerte fra byen, til slekt og venner ute på landsbygda. Var de blant de relativt få som eide en hytte eller landssted, så dro de dit. Dette er et minne som har festet seg til tross for at jeg bare så vidt var fylt fem år. Jeg husker at jeg fra stuevinduet så tyske tropper som kom marsjerende på rekke og rad mens andre satt bak på lastebiler som kjørte i full fart, noen inn mot byen, andre ut Osloveien eller mot andre mål. Dette skjedde samtidig som folk i byen begynte å flykte ut av byen. Offentlige transporter som ikke var stoppet, var fulle av folk som ville ut av byen. Det virket som om alle mulige transportmidler ble tatt i bruk. Noen på sykkel med oppakningen både foran bak, enkelte hadde en handkjerre de dro på, også hestevogner var stuet fulle av folk på tur ut av byen. Ryktene og skrekken for at byen ville bli bombet hadde spredd seg som ild i tørt gress og folk flyktet i panikk, ja, det fortelles at enkelte dro fra hjemmet uten å låse dører eller ta med seg annet enn det de stod og gikk i. Utover sommeren og høsten roet stemningen seg noe, og flesteparten flyttet tilbake, det gjorde vi også etter å ha tilbrakt noen uker hos familie som bodde på Selsbakk. Det ble en merkbar forandring, offentlige bygninger var beslaglagt og satt under tysk administrasjon, tyske vaktposter så du overalt og fra flaggstengene vaiet hakekorset. Det skjedde også forandringer i folket ved at de som sympatiserte med tyskerne ble synliggjort, nazismens ideologi fikk nå også i Norge et ansikt. På den annen side vokste den norske patriotisme og samlet folket til samhold og motstand. På hver sin side møtte de krigens realiteter, noen som frontkjempere eller i annen tjeneste for tyskerne, samtidig som den norske motstandsstyrken gjorde sine første erfaringer enten i direkte eller indirekte kamp mot angriperne. Etter at den norske militære motstanden var slått ned, trodde vel tyskerne at også kampviljen var slått. Der tok de grundig feil, den nasjonale patriotismen var tvert i mot styrket, og sakte kom den skjulte motstanden i gang, en motstand som vokste både i bredde og styrke. Mange dro over til Sverige i håp om å få organisert motstanden derfra, andre dro til England for delta aktivt derfra. Slik førte også krigen til at familier ble splittet. Vi bodde den gang på Ilevollen 16, hvor mor i tilknytning til leiligheten, også drev sin frisersalong. Huset grenset på baksiden opp mot Ila folkeskole, og da tyskerne hadde okkupert skolen, følte vi en økende uro for naboskapet. Det å ha fienden tett på seg føltes ubehagelig samtidig som at det var uro og støy til alle døgnets tider. Da ryktene begynte å fortelle at tyskerne aktet å okkupere også omkringliggende hus, spesielt de med større leiligheter, da var også tiden inne for vår familie å søke etter annet husvære. Tidlig på våren 1941 flyttet vi inn i Lademoen kirkeallé 8, og en ny og annerledes tilværelse var begynt. 3

4 Den første tiden Voldsminde var et relativt nytt boligområde, de siste byggene ble innflytningsklare i slutten av 1940 og vi var blant dem som fikk flytte inn her i en helt ny leilighet. I hver oppgang var det seks leiligheter på to rom og kjøkken, hver leilighet var ca 45-50m2. Det var familier av ulik sammensetting som flyttet inn, alt fra barnløse til familier med 5 6 unger. Det var mennesker med både sosial og yrkesmessig forskjellig bakgrunn som nå skulle bo seg til som naboer. Å være det en kan kalle fattig var den gang ikke noe uvanlig, og slett ikke noen skam. I den tiden var gjenbruk også ganske alminnelig og som vistes ved at de fleste hadde en blanding av både nyere og eldre møbler, de eldste var ofte arv etter besteforeldre, og var av uslitelig kvalitet. Også klær og andre ting kunne bære preg å ha gått i arv flere ganger. Vi ungene brydde oss ikke om den sosiale statusen, vi verdsatte de personlige egenskapene, bl.a. kameratskap og dyktighet, enten det var i sport eller andre ferdigheter. Samholdet var godt, og det var heller ikke uvanlig at den ene familien hjalp den andre når det trengtes. Det sosiale fellesskap ble sterkt på grunn av at vi bodde tett på hverandre, men også fordi krigen manet til felles front. Ett var sikkert, det var et barnerikt område med stadig tilvekst og økende kameratflokker, eller gjenger som det ble kalt. Disse grupperingene (gjengene) oppstod fort innenfor de forskjellige blokkområder. Det var trolig et behov for trygghet, samt på en måte å vise samhold på som skapte gjengene. Hvor du bodde var avgjørende, men du måtte også bli akseptert ved å vise at du var dem likeverdig, det var den sosiale likheten som knyttet oss sammen. Det var derfor ikke så enkelt for en ny innflyttet Ila-gutt, da han i pene klær ble sendt ut på gata for å møte hverdagen. Et nytt fjes betydde automatisk både spørsmål og konfrontasjon, både språk og klesdrakt ble vurdert, og provoserte til litt knuffing for å avklare nykommerens karakter. Etter å ha blitt provosert til å måle krefter med et par utfordrere, fått revet skjorte og slått hull på både strømpe og kne, men også forsvart meg såpass at også utfordrerne var preget, skjedde forandringen. Jeg husker at før jeg selv ble lagt i bakken, så hadde den ene fått seg en nesestyver slik at han blødde. Så plutselig var mottagelsen over, jeg hadde tydeligvis vist såpass motstand at jeg ble godtatt. Duellantene forentes i ettertid over en pose med drops og var senere de beste venner. Når en var akseptert som en i flokken, og stilt under dens kollektive beskyttelse, så betydde det også at en måtte tute med de ulver en var sammen med. Enten det var å stille opp for en kamerat som trengte hjelp eller det var å delta på slang eller annet fanteri, så ble det forventet av deg at du var med. Skolegang Det året jeg begynte på skolen var både Lademoen og Lilleby skole okkupert av tyskerne. Jeg som tilhørte Lilleby krets, fikk beskjed om å møte på Finnes barnehjem, som nå skulle fungere som skole. Bygningen var en herskapelig grå murgård med preg av opprinnelig å ha vært en privat bolig og den lå riktig så idyllisk til ned mot Ladebekken. Der møtte jeg for første gang vår lærerinne, frk. Setsaas, som kom til å herske over oss i fem lange år. Frk. Setsaas var en streng og myndig dame som ikke 4

5 tålte noe tull, men hun kunne også samtidig være både mild og elskelig, ja direkte moderlig enkelte ganger. Det jeg husker best var den daglige utdelingen av tran, en for meg uforglemmelig seanse, og som resulterte i at jeg fikk en evigvarende avsky for dette stoffet. Vi ble stilt opp i en rekke og med medbrakt skje gikk vi imot det uunngåelige, en spiseskje breddfull av en heslig gul veske som ble skjenket fra en grønnaktig flaske. Konsistensen og lukt minnet mye om det jeg hadde sett fiskerne på Frøya brukte sammen med tjære til å impregnere alt fra lærstøvler til seil samt til erstatning for linolje, jeg syntes den var forferdelig. Det ble å lukke øynene, klype for nesen og svelge unna og håpe på at en ikke spydde, jeg kan enda i dag fornemme smaken. Å forsøke og snike seg unna ved og glemme å ta med skje var ingen god løsning, hun hadde alltid en eller flere i beredskap. Tran skulle vi ha og jeg har lurt litt på om denne tvangsforingen kom av omtanke eller av en bakenforliggende årsak. Jeg så aldri at hun selv drakk dette stoffet. Vi startet dagen med stående å synge fedrelandssangen, men den ble etter kort tid byttet ut med Alle fugler små og lignende nøytrale sanger. Også sang var det nå restriksjoner på. Før vi fikk spise den medbrakte matpakken, sang vi bordbønn I Jesu navn går vi om bord--- vi lærte tidlig den forvrengte versjonen, men nåde oss om frøken hørte oss. Ellers så var Finnes barnehjem et greit sted å være, spesielt den høsten vi var der, for rett utenfor gjerdet vokste det flere sorter grønnsaker, både gulrot, neper og kålrabi samt at det også var noen bærbusker og epletrær. Det forsvant nok en del under friminuttene, men på den annen side så vi heller ingen andre som høstet inn avlingen før snøen kom og dekket over. Klassebilde fra tiden på Finnes barnehjem Etter nyttår ble vi sendt til et nytt sted for å holde skole. Vi var til stadighet på flyttefot, fra lokale til lokale, Jeg husker vi var innom både Gråmølna og Trondheim Husmorskole, samt flere andre lokaler som fortsatt var tilgjengelig. Jeg husker ikke alle stedene, men vi endte til sist opp på Strindheim skole hvor vi ble værende til krigen sluttet. Toalettforholdene på disse tilfeldige stedene som ble brukt som skole var ikke av de beste. De var oftest ikke beregnet for mer enn til noen få, og ikke til en flokk unger, og hygienen ble da også deretter. Utedo var ikke uvanlig, heller ikke at det var overfylte stamper, og slik var det også på Finnes barnehjem. Jeg husker at doet var et rødmalt hus i en etasje og med en fem seks dører som førte inn til hver sitt do. Stampene var som regel fulle og benken med et 5

6 hull i innbød ikke til å sette seg, det var ordentlig grisete. Når stampen en gang i blant ble tømt, dvs. skiftet ut med en ny, kom dokjørerne. Den fulle stampen ble med et grep om den ene hanken svingt opp på ryggen og så båret ut og plassert på lastebilplatten. Nå var det sjelden at det var lokk på stampene så det skulle ikke så mye til før innholdet skvulpet over, resultatet behøver ingen beskrivelse. Skolegangen og undervisningen ble preget av all flyttingen, men også av at det etter hvert ble mangel på det meste av undervisningsmateriell. Bøker ble lappet og reparert etter beste evne, pennesplitter var rasjonert, og de blyanter vi fikk var av så dårlig kvalitet at de brakk eller delte seg for et godt ord. I ettertid er det all grunn til å berømme frøkna vår som klarte å administrere en stor klasse med gutter, stadig på flyttefot og allikevel i stand til å gi oss noe lærdom i alle de fag vi skulle ha. Jeg minnes henne både i respekt og i takknemmelighet, hun må ha hatt en utrolig energi kombinert med en god porsjon yrkesstolthet og vilje av jern. Fritid og lek Som unger flest gikk fritiden med til ulike aktiviteter som fotball og annen sport, samt, ikke minst, litt rampestreker. Området mellom blokkene i Hans Nielsen Hauges gate var en yndet lekeplass. Det var store lerketrær til å klatre i og en åpen plass til både fotball, kappløp og basse. For ikke å glemme og kast land som foregikk ved at vi tegnet opp en sirkel som ble delt inn i like mange felt som deltagere. Etter tur kastet vi en kniv fast i bakken inne i en av de andres felt for å røve land fra ham. Falt kniven eller bommet du, da var det nestemann sin tur. På den åpne plassen vi spilte fotball var målene i begynnelsen markert med to steiner, men etter en tid lånte vi materiale til ordentlige mål. Her ble det utkjempet fotballdueller og her skaptes lovende talenter som senere, etter krigen, ble fremtredende spillere på lagene til bl.a. Idrettslaget Nid ar. Glade gutter Løkkefotballen var uten tvil det som engasjerte mest, og spilte i mange sammenhenger en viktig rolle, ikke minst etter at alle sportsklubber var stengt av tyskerne. Her fikk de gamle samlet ungdommen og her fikk de som tilskuere anledning til å møtes og vedlikeholde interessen for bl.a. fotball, men det vedlikeholdt også gammelt vennskap. Ved de uformelle kampene ble lagene tatt ut ved at to utvalgte, annen hver gang fikk rope til seg en spiller og prosessen med å velge lag gikk både på trynefaktor og dyktighet. Reglene for spillet ble bestemt før hvert oppgjør, og varierte litt etter hvor viktig kampen var. Jeg husker bl.a. at en av de mest brukte var at tre cornere resulterte i straffespark. Under kampen var alle dommere og enkelte ganger ble avgjørelsene vel harde, som den gang jeg sto i mål og ikke klarte å berge en ball med skru i. Takken for denne tabben var grov kjeft samt at en eller annen understreket sin vrede ved å kaste en solid stein. Den traff meg midt i pannen og jeg gikk ned for telling. Jeg hadde fått et 6

7 kraftig sår som nå silblødde. Støttet av to spillere ble jeg avlevert hjemme uten at noen forklaring ble gitt. Etter plastring og ansiktsvask stilte jeg igjen på banen, men nå som tilskuer. Familiene som bodde i første etasjen bak det ene målet, trakk seg av erfaring bort fra kjøkkenvinduene når fotballen begynte å rulle. Det var ikke direkte sjelden at en ball tok knekken på ei rute eller to, og det var av naturlige årsaker heller ingen fornøyelse og måtte gå og be om å få igjen ballen som nå befant seg innendørs. En kan si det slik, vi lærte å ta imot grov kjeft og enkelte ganger lærte vi også noen nye ord. Med hjelp av tomflasker, tigging hjemme og litt til, ble ny rute som regel ordnet i løpet ev en dag eller to. Foruten å delta som aktiv spiller, tok jeg frivillig på meg jobben med å lappe sammen fotballen når den revnet i en søm. Med ei spesialnål og beket tråd ble revnene sydd sammen. Ballen vi hadde var godt brukt og det var ikke uvanlig at den revnet i en søm, det skjedde nesten daglig og det er vel synd å si at ballen hadde sin opprinnelige form etter en del gangers lapping, Ufasongen gjorde at spretten ble helt uberegnelig og det kunne på sin side skape komiske situasjoner. Ballen spratt ofte dit du ikke ventet den, og da kunne det bli både bom og sleivspark. I sine perioder tok basse over for fotballen, og her var det spillerens kombinasjon av både taktikk og god teknikk som var avgjørende, men i visse spill var det også rå makt som gjaldt. I de harde og groveste spillene var enkelte av deltagerne utstyrt med støvler eller solide beksømsko, og da kunne det gå hardt for seg. Stamp og sleivspark mot legger og føtter resulterte i mange oppskrapete og såre legger, og hinkende exspillere. Den outrerte basse var ikke et spill for pyser, da var det både ære og prestisje som ble lagt i spillet, det var nesten på nivå med seire eller dø. I det vanlige spillet gikk det stort sett pent for seg, og hvor de dyktigste kunne gå med bassen og holde den i luften lenge før de med et velrettet skudd ble plassert i motparten ring. Det var både et morsomt og spennende spill som da foregikk. Den leken som var mest utfordrende foregikk i de tre store lerketrærne som stod i den øvre delen av plassen. Bare det og komme seg opp i de digre trærne var nærmest umulig hvis du ikke kjente til hvor festene for fot og hender var. Oppe blant de svære grenene ble det bl.a. lekt tatt n ; en ikke ufarlig lek som foregikk mellom grenene og hvor kunsten var å bevege seg opp og ned mellom grenene på en slik måte at den som jaget ikke fikk fatt i deg. I det midterste treet var det festet et solid tau, og var du så heldig å ha Konfirmanter fra 50 årene fått tak i dette, kunne du nå svinge deg over til det borteste treet og sitte der. Med et godt grep om tauet, var det nå ingen som fikk tak i deg. En annen yndet lek var kappkjøring rundt kirka, en var hest og en var kusk. Den som var hest fikk et tau tredd bak nakken og under armene og kusken hadde tampene til å styre med. Her gjaldt det ikke at bare hesten var rask til bens, men kusken måtte også kunne løpe like fort. Det var som på travbanen, fellesstart hvor starteren med lange lyder ropte: klaarr eeeen toooo kjøøør, også bar det avsted. Vi løp runde på 7

8 runde så fort vi kunne og den seirende fikk sin ros og heder. Jeg kan ikke huske at det var noen form for premier, men det var moro og stor stas å vinne. Kirken med sin spesielle byggestil, murt opp av grove rektangulære steinblokker, var som skapt til å klatre i. De grove fugene mellom steinen ga godt feste både for føtter og fingrene. I begynnelsen var målet å klatre rundt kirken på den lave gesimsen uten å falle ned, senere ble det å klatre oppover som ble utfordringen. Å komme høyest opp var målet, og det er rart at ingen falt ned. Enkelte var fryktesløs for høyde, og det var ikke sjelden at noen kom seg helt opp på taket. Sporten fikk imidlertid sin ende etter at kirketjeneren en gang til sin store forskrekkelse så en yndling helt oppe ved klokken. Han ble kommandert ned, og fikk sin lekse opplest at neste gang ble det både politi, prest og brannvesen han måtte svare for (Vår Herre ble visst ikke nevnt). Leksen ble visst både lang og varm for synderen holdt seg i ettertiden langt bort fra både kirke og kirketjener. En yndet vintersport var å henge bak på trikken, oftest var det god gli på snøen mellom trikkeskinnene og da ble det en artig og spennende tur. Fullt så artig var det ikke når vi ble knepet av konduktøren, som avkrevde oss både navn, adresse og hvilken skole vi gikk på. Den som her ikke var kjapp til å bløffe, risikerte brev fra politiet og etterfølgende konsekvenser, men som regel gikk det bra. Skøytebilen, som gikk under navnet uvelta, var en enkel konstruksjon, to planker i kryss som en T. På den bakre og tversgående planken var det i hver ende en fastspikret treklosse med en skøyte på. På den planken som vendte fremover, var skøyten montert helt fremst og slik at den kunne styres med. De gjevest hadde panserskøyter både fordi de hadde best gli, men også var sikrere i svingene. Enkelte hadde flottet opp skøytebilen med flere lag med strisekker slik at den ble behagelig å ligge på. Skøytebiler hvor det var montert en kasse til å sitte i var bare skøytebil, ikke uvelta. På uvelta lå vi på magen og kjørte, det ga god stødighet og også større fart og fort kunne det gå. Enkelte ganger så fort at fremskøyta ikke fikk feste i svingene og det gikk rett frem isteden. Æss Æss an dvs. Veimester Krohgs gt, var både bratt og krevende med sine svinger, og med hornskøyter under bilen gikk det ikke alltid helt bra. Min bil var utstyrt med skruskøyter bak og en gammel hornskøyte foran. Ned den siste bakken gikk det fort, alt for fort og der veien møter Gamle Kongevei, der gikk det galt. Den gamle hornskøyte fikk ikke tak og isteden for å svinge gikk det rett frem. Et gammelt gjerde med morkne sprosser stoppet ferden. Hodet mitt stakk ut på baksiden av gjerde etter å ha knekt et par sprosser. Jeg lå der, fortsatt delvis på skøytebilen, kroppen på ene siden og med hodet tredd gjennom gjerdet. Et komisk syn, men jeg var for ør i toppen til å reagere på latteren og spørsmålet; åssen greide du dette? Du må da skjønn at du mått sving. Jeg ble dratt frem og plassert på en sparkstøtting og deretter fraktet hjem for plastring og litt skjenn. En stor kul i hodet og litt hodepine ble resultatet av for stor fart, men største skylden hadde fremskøyte som ikke fikk feste i svinge. At det ikke gikk verre, skyldes trolig at toppluen min var dobbel strikket og hadde en stor dusk på toppen og at sprossen var morken. 8

9 Stadsingeniør Dahls gate var en annen av de populære gatene for aking. Det var én ulempe, tyskernes store lastebiler kjørte ofte denne veien til og fra festningen, og var det glatt ble det sakte fart både oppover og spesielt nedover. Den krappe svingen nederst var lei på glatt føre og det hendte at enkelte tyskere fikk besøke grøfta på tur ned. Som sagt, vi akte skøytebil og tyskerne kjørte forsiktig nedover engstelig for å gli ut i grøften. Det ble da heller ikke bedre for sjåføren når en skøytebil suste frem mellom forhjulene på bilen. Det gikk sport i å utføre dette og det var like populært hver gang vi hørte forskrekkete tyskere rope etter oss. Var forholdene de rette, tok vi også akebakken på Kuhaugen i bruk og det gikk like bra med uvelta der også. En vinter, det var i en periode med litt mildvær, hadde aking på baken og på pappesker eller akebakken forandret bakken til en sklie av is. Noen prøvde skøytebilen, men jeg hadde lånt en skikkelig kjelke av en nabo. Det var en flott sportskjelke av tre med stålmeier, med polstret setertrekk i plysj, og med snorstyring. Nå var det ikke slik at kjelken ble vridd til den siden når du trakk i snorene for å styre, den hadde isteden en lang styrestang bak, det var omtrent som en hale til å styre med. En kamerat og jeg hadde dratt kjelken helt opp på toppen av bakken, og vi så nå for oss det rittet ned bakken samt at vi etter en liten sving suste ut på veien. Vi regnet med at vi kom til å ha slik fart at vi kom helt frem til Innherredsveien. Vi satte utfor - kompisen fremst, han skulle styre, og jeg bak. Ned bakken gikk det forrykende fort og vi nærmet oss slutten på bakken og det stakittgjerde som vi måtte svinge unna for å komme gjennom åpningen og ut på veien. Da jeg syntes at han ventet vel lenge med å svinge, ropte jeg sving, sving, dra alt du orker. Resultatet ble at snora røyk og styrehalen falt av. Jeg så at dette ikke ville gå bra, vi kom til å kjøre rett inn i gjerdet selv om vi nå bremset med begge beina. Jeg hadde reist meg og stod på beina samtidig som jeg hold fast i kjelken. De siste meterne før kjelken braste inn i gjerdet, slapp jeg taket og kjelken for frem og dundret inn i gjerdet. Kompisen som nå lå bakover med spenntak i kjelken, braste med kjelken inn i gjerdet hvorpå han ble slengt fremmover og fikk seg en real trøkk i sammenstøtet med gjerdet. Jeg som nå kom seilende på baken etter kjelken, møtte nå vraket av kjelken som kom i retur. Jeg kjente den traff meg i låret, og det ble skikkelig vondt. Den ene spilen i setet hadde slått hull på buksen og hang fast og buksen ble nå ytterligere revet i stykker da jeg frigjorde meg fra kjelken. Min første tanke var; nå ble det skjenn å få for nok en ødelagt bukse. Oppe og 9

10 stående på en fot konstaterte jeg at jeg blødde fra et stort gapende sår bak på låret. Igjen ble transporten til heimen en sparkstøtting, og med restene av kjelken på slep. Hjemme ble det stor oppstandelse og etter et kjapt besøk hos dr. Schmidt, bar det direkte til Røde Kors. Denne gangen var ikke plaster løsningen, såret krevde både litt «fiksering» og et dusin korssting samt at jeg fikk en diger bandasje over såret. Hjemme ble det frivillig husarrest en ukes tid, og senere flere besøk på sykehuset for stell og kontroll. Stingene ble nappet ut da såret hadde grodd som det skulle. Far, som hadde bakgrunn som snekker og hadde et godt håndlag, reparerte kjelken og den ble som ny igjen, men å låne den igjen, kom aldri mer på tale. Det er rart med unger og leker, det går liksom i perioder og det ene går over i det andre uten at noen egentlig har lagt noe plan, den bare er der. I en periode var det sprettert som fenget, men her var vi avhengig av å ha tilgang til strikk og det var det ikke alltid vi hadde. Strikken som ble brukt til tetting av syltetøyglassene, syltestrikk, var kraftige og derfor populære. Ulempen var at når det minket i mors lager av syltestrikk så var de lett og spore, men ikke like lett å komme unna at du hadde forsynt deg av noe du ikke hadde lov til. Vanlig strikk var mangelvare, men kom vi over en kassert sykkelslange hadde vi strikk i massevis. Å blåse rognebær var en populær aktivitet på høsten, forutsatt at vi fant egnede rør av hundekjeks eller lignende. Det kunne svi ganske bra om du ble truffet på bar hud av en eller flere bær. Den store lidenskapen var imidlertid pil og bue. Å spikke rette piler av oppstrimlet kassebord, var et spørsmål om teknikk og en kvass kniv. Å finne passe emne som dugde til bue var ikke alltid like enkelt. De fleste emnene vi fant av rettvokste greiner i passe tykkelse var enten for myke eller så knektes de når de ble spent. Redningen ble bromlagret til Kuløy, der fant vi stålspiler som opprinnelig hadde vært brukt når de røkte sild. De var ca 60 cm lange, tykk som en strikkepinne og hadde en utmerket spenst. Vi laget langbuer ved at et antall spiler ble lagt i riktig forhold, tykkest på midten og tettsurret med hyssing, da ble det en bue som var hard, men samtidig hadde en fantastisk spenst. Det var ikke noe problem å skyte pilen et par hundre meter av sted. Med dette redskapet gikk vi på jakt etter, - nei, jeg skal ikke si mer om det. Rottefangeren Ett år var vi spesielt plaget av rotter og en populær aktivitet var å redusere bestanden mest mulig. Uten å nevne navn, husker jeg at det var en som var spesielt aktiv. Det var nesten som han hadde en egen glede av å fange disse beistene og det etterfølgende ritual. Jeg husker spesielt en episode, det var mens han hadde en kortvarig karrière som visergutt for en av strøkets kolonialforretninger. Historien var som følger; vi var noen stykker som, i en av småttene mellom blokkene, kastet mynt på strek. Disse rommene mellom blokkene var vel tenkt som brannsikring, men det var også her søppelspannene var plassert samt at det ofte var lagret favner med ved der. Overfylte søppelspann, dårlig renhold og vedstabler var et ideelt sted for rotter og i perioder vrimlet det av dem. Vi var som sagt opptatt med å kaste på strek da vi plutselig ble var en diger og feit rotte som snuste etter godbiter rundt et av søppelspannene. Vi var ikke et øyeblikk i tvil, den skulle vi ta. Å steine dem var den vanligst måten for avliving og mens vi lette etter passende ammunisjon, kom Klaus (la oss kalle ham det) forbi, han 10

11 var på vei for å levere kolonialvarer. Varene bar han på ryggen i en stor og rund bastkurv og hvor innpakkingen av varene var som vanlig på den tid, papirposer eller enkle papiromslag. Han oppfattet kjapt vårt forestående, og grep inn i jakten nei, nei, vi tar den levende, sa han og dermed vrengte han kurven av seg og tømte alle varene på bakken. Jakten var i gang og kolonialkurven var nå omgjort til et fangstredskap. Rutinert kommanderte han oss til å skremme rotten frem fra gjemmestedet den nå hadde under ett av spannene samtidig som vi skulle jage den mot han. Rotten kom frem og sprang frem og tilbake for å finne skjul, men Klaus var som et lyn og plasserte kurven over rotta. Med en fantastisk teknikk brukte han kurven i en roterende bevegelse slik at rotta ble kastet rundt og rundt inne i kurven. Da den endelig slapp fri fra kurven var den slått i halvsvime og Klaus grep den straks i halen hvoretter han i trumf veivet den rundt i luften. Fortsatt svingene med rotta småløp han opp mot Innherredsveien, rotta som sannsynligvis nå var død eller helt utslått ble nå plassert på trikkeskinnen, rett ut for Voldsminde fargehandel, samtidig som trikken startet fra holdeplassen nedenfor Rosendal Kino. Det ble en spesiell lyd da trikken kjørte over rotta, men den var ingen ting mot det som kom fra butikksjefen på fargehandelen da han kom farende ut og fikk øye på oss. Det ene utstillingsvinduet var oversprøytet med blod og fastklistrede tarmer, og reaksjonen fra butikksjefen var ikke til å ta feil av. Hans opphisselse glødet i luften, og vi skjønte årsaken til det, resultatet hadde blitt et helt annet enn det vi hadde regnet med. Vi trakk oss skyndsomt tilbake mens truslene om represalier fortsatt haglet etter oss, vi tilbake til myntkastingen og Kurt til kurven og varene. Kundene fikk da varene sine, noe forsinket og ikke helt lytefrie etter håndteringen. Kurt fikk derimot sparken samme dag, men pytt, hva var vel det mot en slik opplevelse? Senere måtte jeg be pent om unnskyld til butikksjefen, mitt nærvær til historien var rapportert, og mor var ikke nådig selv om hovedpersonen var en annen. Mobbing og rampestreker Mobbing og rampestreker var heller ikke den gang noe ukjent fenomen. Det var alltid et eller annet offer som fikk gjennomgå, enten så hadde vedkommende brutt en av de mange og uskrevne lovene innen gjengen eller noe annet som krevde straff. På vinters tid var det oftest en hardhendt døping i snø gjerne i kombinasjon med at det ble dyttet store snøklumper innenfor skjortehalsen, den tapende var ikke bare ydmyket, men ble også ganske våt når snøen på innsiden smeltet. Ble du i tillegg satt i fotlås rundt en lyktestolpe, ja da satt du der inntil du fikk hjelp til å komme deg løs. Om sommeren kunne avstraffelsen bestå i å bli tvangsforet med stor og sur rabarbra, valget var mellom å spise eller å få den gnidd inn i ansiktet. Å fylle en boks med vann og plassere den på dørklinka eller stille en flaske vann på skrå mot ytterdøra før vi ringte på, var ustyrtelig moro. Jo da, vi var ikke Guds beste barn, for mye verre ting foregikk også uten at jeg skal røpe det her. En av de mer uskyldige rampestreker vi gjorde, var å feste et tau med litt slakke i mellom ytterdøren på to leiligheter i samme etasje og så ringe på dørklokka til begge. Da dørene gikk innover var det ingen som kom seg ut da begge dro for å få åpnet døra og slik stod de og slamret med dørene inntil de forstod at bare en kunne løse problemet. Å spille på vindusruta med sugekopp, sytråd og harpiks, var moro i en periode, og så lenge vi ikke ble oppdaget. 11

12 Flaskesamlere og skjærsliperne som ofte var på farten, fikk til sine tider også gjennomgå. En strisekk med flasker, hvor noen flasker var fylt med vann eller det som verre var, ga alltid resultat når den ble slengt over skulderen. En stakkars skjærsliper gikk også lenge og lette etter slipeutstyret sitt, som ble borte mens han leverte nyslipte kniver til en kunde i en av oppgangene. Han var en omstreifer, tater kan hende, i alle fall var språket han brukte ukjent, men gløden og faktene tilsa at det var langt i fra noen aftenbønn han messet på. Når ofrene for vår sprett prøvde å fakke oss, berget vi oss som regel ved å flykte inn på Jernbeton sin lagerplass som lå midt mellom byggene. Når sant skal sies så var lageret til Jernbeton både lekeplass og en viktig kilde til gratis materiale når det var hyttebygging på gang. Klubbhuset ble reist i løpet av et par dager, levde en kort stund, for så å møte sin skjebne ved at de opprinnelige eierne av materialet eller engstelige naboer fikk det revet og restene tilbakeført til dit det kom fra. Vi slapp som regel unna med kjeft og en lusing, i verste fall husarrest i et par dager. Det var da ikke vår feil at materialene lå så lagelig til og fristet unge sjeler til litt kreativ innsatts. Jentene Forholdet mellom kjønnene var ikke den gang som i dag. Det var et klart skille hvor jentene hadde sitt med mor og barn lek, eller hoppe paradis eller tau, mens guttene spilte fotball, klatre i trær eller bedrev med fantestreker. Jeg tror at dette skillet ikke bare kom av ulik lek, men også ble forsterket ved at skolen delte elevene i rene jente- og gutteklasser. Dette kjønnsskille skapte en slags frykt eller sjenerthet som sikkert preget guttene langt mer enn jentene. For eksempel å bli plassert i en jenteklasse når du skulle straffes for en forseelse på skolen, var ikke bare straff, det var ydmykende og en fornærmelse av verste slag. Den allmenne oppfatning var at jenter var noe herk og burde vært sendt dit pepperen gror, og motsatt, gutter var ramp som du aldri kunne stole på og som det burde være forbud mot. Disse holdningene varte til de plutselig en dag sto og kikket på hverandre og fant ut at de var ikke så verst allikevel, i alle fall så lenge ingen andre så dem, og derfra utviklet livet seg. Puberteten og hormonene danset like hett den gang som nå, men som sagt bare når ingen så det. Senere ble det naturlig både å lose en utvalgt rundt på skøytebanen eller gå hånd-i-håndturer og i en mørk krok kline litt. Oppdagelsesferdene var begynt, og naturen avslørte etter hvert sine pirrende hemmeligheter. Det var en samling flotte jenter, populære og omsvermet til enhver tid, og det hendte vel at hos enkelte så ble strikken tøyd så langt den gikk. Akk ja, det var en tid full av dampende spenning hvor hormoner jobbet på spreng og feromonene brøt ned all motstand. Vi måtte alle gjennom vårens brytninger før vi nådde sommerens lyse og harmoniske dager. Det var en tid som for mange står som den sommeren en ble voksen, i alle fall noen erfaringer rikere. 12

13 Nå var det også slik at enkelte (helt feilaktig) mente at gresset var grønnere andre steder. Bl.a. så vi under krigen at enkelte jenter, tydelig var blendet av uniformen, og derved mente at de tyske soldatene var et bedre parti. Vi ikke bare mislikte det, men foraktet dem som åpenlyst gikk arm i arm med fienden, og dette ble da også oppfattet som et svik som skulle huskes. I den første tiden etter krigen ble de da også husket og fikk gjennomgå for dette. Reaksjonen med å skjære håret av dem med kniv, mens andre ble snauklippet med saks, føltes den gang som en rimelig og rettferdig straff. I dag, mange år etter, virker vel avstraffelsen både primitiv og overdrevet brutal, de var da stort sett bare jentunger som vanskelig kunne forstå konsekvensen av sine handlinger. Om det var denne bitre opplevelsen, økonomisk nød eller en naturlig legning vet jeg ikke, men det fortelles at enkelte senere ble ganske så aktiv innenfor verdens eldste yrke. Merket som de var, hadde de det sikkert ikke så lett og de hadde kanskje ikke noe annet valg, men det var jo en godt betalt stilling de gikk til. Kundekretsen brydde seg ikke om fortiden, de var mer interessert i varene, og det var også jentene tydelig vis godt fornøyd med. Krigen og vår hverdag Som barn flest barn, hadde vi et ambivalent forhold til herrefolket. Vi utnyttet dem gjerne, men var både litt redd, samtidig som vi også foraktet og avskydde dem. Noe av det først jeg lærte i utnyttelsens ånd var, has do bong. Sagt med den rette holdningen resulterte det ofte i en tildeling av drops eller sjokolade, men like ofte også, Verschwind, Senere plukket jeg opp raus mensch og du bist ein teufel. Vi klarte oss lenge med dette uten at vi forstod verken betydning eller hva virkningen av å bruke dem kunne bli. På vinters tid og jeg tror det var i en periode hvor soldatene hadde fått beskjed om innynde seg, hendte det at de lekte med oss i skliene. Mange av de vanlige soldatene var ganske omgjengelig, og det hendte at de viste frem foto av familien og ga uttrykk for at de var her mye mot sin vilje. Vi begynte etter hvert å bli vant til å se dem enten det var enkeltvis eller i marsjerende tropper. Det kom stadig nye krav og restriksjoner, bl.a. ble den alminnelige frihet til å ferdes hvor du ville, sterkt begrenset. Det ble innført sonebevis som regulerte friheten til å gjelde bare for det område hvor du bodde og skulle du utenfor din sone måtte du søke om grensepass. Vi lærte oss å leve med fienden, men aksepterte dem aldri. Patriotisme og nazister Som i så mange andre sammenhenger, var det også her noen som av en eller annen grunn gikk over til fienden. Flere ble da også medlem av Nasjonal Samling eller NS som det het til daglig, i utgangspunktet et politisk parti som ble ledet av Vidkun Quisling. I grunnen er det rart at NS som var et nasjonalsosialistisk parti med tydelige rasistiske trekk, klarte å verve over registrerte medlemmer. Jeg tror det var partiets antikommunistiske holdning som var begrunnelsen, og håper at det ikke var NS sin akselererende utøvelse av rå vold og rasistiske holdninger mot sine landsmenn som trakk. At folk flest trakk seg unna dem var naturlig fordi omgang og fraternisering med fienden var utilgivelig, men også fordi mange fryktet nazistenes ivrige angiveri. De verste var imidlertid dem som i det skjulte jobbet for tyskerne som angivere. Det var nok av dem som på alle måter forsøkte å infiltrere seg i det samhold som var grodd frem 13

14 mellom likesinnede venner og naboer. I sitt falske spill, utga de seg for å være glødende patrioter, i håp om å kunne avsløre en jøssing. Bak nedtrukne rullegardiner møttes små grupper av kvinner til sine syforeninger og mennene til kortspill eller andre aktiviteter. Slik grodde vennskap og patriotisme frem samtidig som disse lukkede kretsene gjorde det vanskelig for angiverne å få innpass. Det tok da heller ikke lang tid før tyskerne la ned forbud mot sammenkomster i lag og forbund som ikke var godkjent og kontrollert av dem. Det de ikke klarte eller ikke våget var å stenge kirken, og husker jeg ikke feil så ble søndagens gudstjenester godt besøkt, spesielt der hvor presten hadde for vane Syforeninga å formulere prekenens tekst til en patriotisk tale. Slike holdninger hadde sin pris, og flere ble da også fengslet eller fjernet fra stillingen. Så tett som vi bodde var det ikke noe stort problem med å følge med på naboenes aktiviteter, tynne vegger og felles luftekanaler avslørte mye. Til tross for dette fortsatte de små syforeninger og kortlagene å møtes, og her ble de siste nyheter utvekslet og diskutert og videreformidlet, ofte rett foran nesen på fienden. For å spe på inntektene hadde mor så smått begynt å praktisere sitt håndverk igjen. På formiddagen og om ettermiddagen ble kjøkkenet omgjort til frisørsalong, dvs. en stor hårtørrer og annet utstyr ble trillet frem, også kom kjerringene i tur og orden til avtalt tid. Gjerne kom de et par stykker i lag og da gikk praten, det ble både litt alminnelig sladder, men også dem sei og har hørt -nyheter, som var betegnelsen for siste nytt om krigen. Slik ble kjøkkenet vårt også en nyhetssentral, helt til vi fikk et tips om at vi var under overvåking, da ble det brått slutt på friseringa og utstyret ble pakket bort. Det eneste minnet jeg har er en av mors sakser, en Biedermeier nr 11 extra quality. En utmerket saks, som selv etter over 70 år er skarp nok til håret. Isfronten mot nazistene ble etter hvert bastant, men gikk dessverre også ut over deres barn. De ble isolert, og fikk bl.a. problemer med å skaffe seg venner og de ble også utlukket fra nesten all lek. I utgangspunktet var det jo ikke deres feil at foreldrene deres hadde valgt den andre siden, men for barna ble det et valg som de fikk lide for i mange år fremover. En annen virkning var at mange av dem derfor søkte kontakt bland andre barn med tyskervennlige foreldre, resultatet endte ofte med medlemskap i unghirden. I uniform og flere i lag, kunne de da fritt ta igjen overfor enkeltpersoner eller familier som falt i unåde. Med vold, hærverk, tyveri og spinkle anklager gjorde de livet surt for mange, og iveren vokste med suksessen. Å ta til motmæle eller anmelde slike forhold var nytteløst, og resulterte ofte i represalier, i uniform og i flokk var de uangripelige. Nå hendte det at de enkeltvis og helst i sivilt antrekk, gikk seg på et par stykker iført finnlandshette som ga dem, det vi kalte, skikkelig rundjuling. Knyttnever gjorde jobben sammen med tamp eller en solid trekjepp. Da vanket det både blåveis, rennende neseblod, og en gang i blant ei utslått tann eller to. 14

15 Våpen og radio Ganske tidlig under krigen ble det kunngjort at alle våpen skulle leveres til nærmeste politistasjon. Trusselen var at det ville gjennomføres husundersøkelser og fant de ulovig oppbevart radio eller våpen, ville den skyldige bli satt i fengsel eller skutt. Fengsling betydde enten Vollan Kretsfengsel i Klostergata eller Falstad utenfor Levanger. Begge stedene ble beryktet for sin brutale behandling av fangene, og det skulle lite til før fangene ble skutt. Vi var etter hvert blitt vant til oppslag hvor teksten begynte med; Skutt blir den som ----, og av frykt eller også av respekt for offentlige pålegg, etterkom de fleste påbudene. Far var lite lysten til å levere fra seg hagla, ivrig jeger som han var, og det var en tung avgjørelse som ble tatt etter hardt press fra mor. Først gikk våpenet, et belgisk Bayard haglegevær, som i følge far var unikt og uerstattelig, noe jeg etter hvert forstod for hver gang han snakket om det fulgte det gjerne en jakthistorie med på kjøpet. Dernest ble den ene av to radioer levert, den andre ble sendt på landet hvor det i største hemmelighet ble lyttet til Nytt fra London. Oppfinnsomheten og viljen til å skjule radio eller et våpen var stor, selv med de alvorlige konsekvenser det ville få hvis det ble oppdaget. Gjemt inne i eller bak falske vegger i skuffer og skap, og i mange andre fantasifulle gjemmesteder, ble radioen, enten i original utgave eller strippet for plasskrevende materiale, oppbevart og lyttet til. Det ble meg fortalt at en i slekten, under hele krigen hadde både våpen og radio skjult inne i et stort gulvur som sto inne i stua. De som hadde en skjult radio. var ofte viktige informanter om krigens utvikling, og selv om de visste at de løp en stor risiko fortsatte de virksomheten. Røyklegging og overvåking Rundt omkring i byen og på strategiske steder hadde tyskerne satt ut fat med kjemikalier som når de ble blandet med luft utviklet røyk. Ved flyangrep, dvs. når fly- alarmen gikk, kom det en eller to tyskere på sykkel og åpnet kranen slik at kjemikalene som stod under trykk sprøytet ut. Røken var på samme måte som den flytende væskes, etsende, og tyskerne som åpnet bar derfor gassmaske til beskyttelse. Når signalet faren over hørtes stengte de og forlot stedet. Røykteppet og den litt sure lukten som lå over byen, kunne i stille vær vare i flere timer før den ble borte. Det hendte at nøkkelen de brukte til å åpne fatet med, ble stående igjen på fatet og det ble enkelte gangeren en for stor fristelse. Et kjapt lite spark på den, var nok til å åpne kranen litt slik at røyksyren sivet ut, men uten forstøvning ble det ingen røyk, bare en stor dam etter hvert som beholderen tømtes. Dagens gode gjerning var utført. Tyskerne hadde etter hvert blitt både mistenksomme og litt nervøse, og SS-soldatenes aktivitet sørget for at konfrontasjonene ble både hyppigere og utført med enn sjeldent rå brutalitet. Brutale avhør og tortur av råeste slag var deres varemerke, og bare å vite at den kunne ramme hvem som helst, basert på falske rykter eller et tips fra en av overløperne, skapte en frykt som alle følte. 15

16 Blendingspåbud ble innført tidlig (høsten 1940) og sorte rullgardiner prydet alle vinduer. I begynnelsen var en ikke så nøye med tildekkingen, en rettet bare på det hvis politiet varslet. Gjentagelser og grove tilfeller, kunne imidlertid føre til bøter opp til et par hundre kroner. Etter at SS-soldatene kom inn i bildet, ble en ekstra nøye med tildekkingen, ingen ønsket besøk av SS-soldater og deres harde represalier på grunn av dårlig blending. Etter mørkes frembrudd og uten et eneste lys ble det bekmørkt i gatene, og lite trivelig hvis du måtte ut. Var det innført portforbud var det ingen som uten grunn våget seg ut. Visitasjon og passkontroll var obligatorisk, og var en uheldig og møtte en tysk patrulje og ikke kunne dokumentere hvor en kom fra eller skulle, ble det trøbbel. Var det nødvendig å bruke lys, så skulle det være blendet slik at det ikke lyste oppover, bare nedover. Sykler og de få bilene som var i bruk, hadde nedblendete lykter slik at bare en smal stripe lys vistes. Nervøse tyskere og gatekrig På grunn av flere sabotasjehandlinger samt likvidering av et par tyske agenter, begynte tyskerne og spesielt de yngste som var nylig utkommandert å vise trekk av anspent nervøsitet. Når de stod på vakt skulle det derfor ikke så mye til før de, spesielt på mørke kvelder og netter, så både sabotører og kommandosoldater i alt og alle. Det skulle lite til før skuddsalvene gikk hvis ikke et anrop ble besvart som ventet. Hva som utløste det jeg nå forteller, er jeg ikke sikker på, men noen mente at det måtte være en full tysker eller nazist som hadde fyrt av et skudd eller flere. Andre mente at det var en hjemlaget rakett, laget av avispapir dyppet i ugressalt, som var avfyrt mot Lademoen skole. Det var både mørk og litt skodde denne kvelden det skjedde, så ingen hadde vel egentlig sett hva som var årsaken. Imidlertid så ble det full utrykning fra vakta på skolen, og de må ha vært særdeles nervøse og sikre på at det var noen som angrep dem. Etter at fortroppen hadde avfyrt noen skudd mot noe de trodde var fiender, utviklet det seg fort. Skuddene ble sikkert hørt på skolen og utløste alarm, og nå ble en hel tropp utkommandert og på full fart inn i krigen. Maskingevær ble plassert i stilling bl.a. på hjørnet ved Kirkealleen 2, samt at andre soldater snek seg i stilling. Det må ha vært vaktlaget som fortsatt jakten og satte fart i krigen ved å fortsette og skyte på skygger, vi hørte av skuddene at de var ganske nære og at noen salver trolig kom fra hushjørnet på andre siden av gaten. Noen med maskingeværet eller maskinpistol besvarte denne skytingen i den tro at det sikkert var fienden. Det ble avfyrt flere salver inntil tyske rop fikk stoppet denne interne krigen. Det roet seg etter hvert, men tyskerne holdt vakt til dagslyset kom, da pakket de sammen og tuslet tilbake. Ute på gaten plukket vi tomme hylser og pekte og snakket om merkene i husveggene etter kulene. En av leilighetene i 1. etg i Hans Nielsen Hauges gate hadde fått den største medfarten, der var stuevinduet knust og inne på stueveggen var det flere hull etter kuler. Jeg husker ikke om tyskerne hadde skutt noen av sine egne eller andre, men jeg mener det var lite kommentarer etter hendelsen, i alle fall ikke offentlig. Tilfluktsrom 16

17 I kjelleren var det i tilegg til at hver familie hadde hver sin vedbod og matbod også et stort felles vaskerom og et tilsvarende stort rom for etterbehandling av tøyet. Det ble nå bestemt at kjelleren skulle utstyres slik at den kunne fungere som tilfluktsrom. Beboere utstyrte rommene med madrasser, bord og stoler samt annet utstyr som kunne gjøre et opphold behagelig. Av myndighetene fikk vi brannslukkingsutstyr, det var to-tre bøtter samt en liten håndrevet pumpe med en meterlang gummislange på. Pumpen skulle settes ned i en bøtte med vann og så var det bare å pumpe i vei så kom det en liten vannstråle som i beste fall nådde et par meter frem. Til beskyttelse mot gass, skulle vi fukte tepper og dekke vinduene med. Foran hvert vindu ble det på utsiden satt opp kasser fylt med sand til vern mot splinter. Når alarmen gikk skulle vi omgående trekke ned i kjelleren medbringende nødvendige klær, sengetepper og mat. Så satt vi da der, litt nervøse og samtalen var lavmælt som om vi var engstelig for å bli hørt av noen utenfor. Enkelte ganger var faren over før vi var kommet ordenlig på plass, andre ganger ble vi sittende i flere timer. Verst var det når alarmen gikk om natten, da var det ekstra uhyggelig, samtidig som det også kunne være spennende. Våget du å dra opp rullegardinen, kunne du stå i mørket å se lysstrålene fra lyskasterne som feide over himmelen på jakt etter eventuelle fly. I tillegg til kjellere som tilfluktsrom, var det enkelte steder også gravd ut tilfluktsrom i bakken. Det vi hadde på Voldsminde var nærmest å regne som en jordkjeller. Det var et langt rom med inngang fra to sider, rommet var innvendig kledd med planker direkte mot sand og jord og støttet opp av grovt tømmerverk. Når det regnet sivet det vann inn som ble til dammer på gulvet. I hver ende av rommet var det et rom med en åpen dostamp, samt plass til spade og brannbøtte. Midtpartiet var på begge sider, og langs veggene utstyrt med benker til å sitte på. Det var anslagsvis plass til personer. Det var verken lys eller mulighet for oppvarming slik at talglys eller parafinlamper var eneste lyskilde. Det var et klamt og lite trivelig sted, hvor lukten av fuktig jord blandet seg med lukten av do-stampene som ikke ble tømt. Jeg var der en gang under flyalarm, og minnes den nevnte lukten samt nå også lukten av svette og av at noen hadde kastet opp, det var ubeskrivelig og jeg snek meg ut og sprang hjem. Alle tilfluktsrom var som naturlig var, ulåst, både den i jordhaugen og i kjellerne. Jordkjelleren var ikke noe sted å være, det eneste den var brukbar til var når du ble pissetrengende. Kjellerlokalene var derimot ofte i bruk, men da vi stort sett ikke fikk lov til å være der, måtte vi snike oss ned uten en lyd. Hva vi gjorde der? Noen fikk brukte det til godkjente formål, mens andre bare gjorde det de gikk dit for, hva det nu kunne være, i all stillhet. Bombing av Dora Både tyskerne og vi var engstelige for flyangrep og bombing, spesielt etter at tyskerne var begynt å bygge Dora. Dora er som kjent navnet på de store ubåtbunkerne som ble bygget nede på Nyhavna, og skal i følge historien være blant de største havneanlegg tyskerne bygget for ubåter. Det er ikke i tvil om at dette var viktige mål for de allierte da de tyske ubåtene utgjorde den største trusselen mot bl.a. konvoiene til Murmansk. Den sommeren det store angrepet kom, var jeg på ferie ute på Frøya. Jeg husker det var middagshvile (det var middag kl 1300), og vi lå og halvsov ute på bakken da vi ble var en uvanlig dur. Etter hvert og i retning av duren, dukket det opp som en sverm av små prikker og som etter hvert ble til fly. De fløy rett over oss og antallet 17

18 syntes uendelig, duren ga ekko mellom bergveggene og synes og aldri ta slutt. Rett opp for oss og en meter unna hadde tyskerne et observasjonstårn og en kanonstilling, Synet må ha lammet tyskerne fullstendig for det ble ikke løsnet et eneste skudd fra dem, og det skjønner jeg godt. I Trondheim gikk flyalarmen og tåkeleggingen skjulte snart store deler av byen, Luftskytsen begynte å dundre etter hvert som flyene fløy inn over byen samtidig som tyske kampfly gikk på vingene, bl.a. fra Lade. De allierte bombeflyene slapp til sammen 316 bomber, hver på 250 kilo. Alle de seks verkstedene på Ladehammerkaia ble ødelagt samt et par båter som lå der ble truffet, men i relasjon til antall bomber var ikke treffene på de militære anleggene store. De traff alt annet enn ubåtanlegget, og om de hadde truffet dette, så var det fire meter tykke og armerte betongtaket bombesikkert. Derimot traff de bebyggelsen på Lade, Rønningssletta og Charlottenlund. Både Gassverket og Krigsmarinearsenalets hovedkvarter inne på Vinmonopolet i Strandveien ble truffet. På Vinmonopolet hadde et pengeskap eller hvelv hadde fått en fulltreffer, og i følge øyenvitner så hadde det regnet med sedler over strøket. Det var vissnok flere som fikk et uventet lønnstillegg den dagen. Da jeg noen dager senere kom tilbake til byen var det spennende å kikke i bombekratrene vi fant, vi lette etter og samlet på splinter, og dem var det mange av. Matkuponger og matauk Det var knapphet på nesten alt, mest fordi tyskerne beslagla det, men også fordi vareimporten og det meste av råvarer var stoppet opp. Det lille vi kunne skaffe oss ble styrt av tildelte rasjoneringsmerker, men det var ingen garanti for at vi fikk kjøpt varene. Du måtte være til stede når kjøpmannen fikk sin tildeling, for beholdningen han hadde fått forsvant i løpet av kort tid. Ja, enkelte ganger så var han utsolgt før varene kom inn i butikken. Børsing og under-disken-salg hørte med til dagens orden, og ofte var det de med god råd og som med overpris hadde sikret seg godene. Svartebørshaiene ble rike av sitt ulovlige salg av rasjonerte varer, og ga grunnlag for flere bedrifter som også ble vel ansett etter krigen. Enkelte var så godt organisert at de var i stand til å skaffe det meste, da selvsagt til skyhøye prise. Jeg husker det bl.a. ble laget sko av både papir og fiskeskinn, pene å se på, helt til de ble våte av regn. Det heter at når nøden er stor så spiser også fanden fluer. Riktig så langt gikk det ikke, men det må ha vært nære på for mange og mange nye produkter dukket opp. Det var flere erstatningsprodukter bl.a. av både kaffe, te, tobakk og matprodukter. Å reparere klær og sko eller gjenbruke ble vanlig. Selv lærte jeg å reparere skoene mine enten det var en søm som var gått opp eller halvsåling. Det siste var avhengig av om en hadde sålelær, og det var det ikke så helt lett å skaffe. To av mine onkler drev hver sitt skomakerverksted og jeg tror det kom noen lærsåler derfra. Å sy ny snipp til skjorta av skjorteflaket, eller vrengsy ei kåpe var også alminnelig. Jeg husker en onkel av meg hadde en skjorte som det bare var brystet igjen på, resten hadde gått til snipper. Det var heller ikke alle som hadde brød på bordet eller noe til middag hver dag. Sulten plaget de fleste. Andre var derimot både oppfinnsomme og hadde evnen til å skaffe seg mat av ett eller annet slag. De sies at bestanden av bl.a. katter sank dramatisk under krigen samt at begrep som villaggris og burhøne stammer fra den tiden. 18

19 I verandakasser og potter og kar dyrket vi både tomater, agurk og sukkererter. Ut over det som ble spist ferskt, ble tomater og agurker syltet og noe av ertene ble brent og malt som erstatning for kaffe. På en liten åkerlapp vi hadde tilgang til, ble det dyrket grønnsaker og nær sagt alt som kunne gro og var spiselig. I en periode var kaninhold også en del av matauken. Vi hadde dem i bur laget av trekasser og med en nettingdør i front. Flere bur stod side ved side og gjerne stablet flere i høyden. Å sanke løvetann og gress til mat for dem ble en jobb som tok sin tid. De skulle ha mat og vann hver dag, men vi skulle også sørge for vinterfôr til dem, tørke og lagre dette i sekker. Burene sto i bakgården og det hendte at en og annen kanin ble borte for oss, kanskje noen hadde åpnet døren til buret og kaninen hadde rømt, men det var sikkert andre som også satte pris på en kaninsteik. For oss sluttet kaninholdet etter at vi måtte ta hånd om et kull med kaninunger, moren til de ungene var søkk borte. For å berge dem tok vi dem opp på badet hvor de tilbrakte noen dager i badekaret. De fikk godt stell og ingen av dem led noe nød, men etter hvert gjorde vi det. Selv om vi skiftet papirunderlag så ble det en stram lukt av avføringen deres. Men det verste var at da badekaret var omgjort til kaninbinge, ikke bare savnet vi det, men vi følte at det luktet kanin av oss også. Deres neste oppholdssted ble en romslig pappkasse plassert ute på verandaen. Det var skåret små luftehull i kassen og den var lukket på toppen. Hva som hadde skjedd vet jeg ikke, men en dag var kassen bikket og kaninene løse. Det ble oppdaget da noen nesten hadde fått en kaninunge i hodet og ble vitne til at nummer to tok spranget fra tredjeetasje. Da vi ble gjort oppmerksom på tragedien, ble nå den reduserte flokken samlet inn igjen til et kort og midlertidig innendørs opphold, i esken. Vi ga opp kaninholdet etter dette, og jeg var ikke lei for det, jeg likte kaniner best levende. Hver høst syklet vi ut til Byneset, hvor vi plukket både nyper, blåbær og villbringebær, som det ble laget både syltetøy og saft av. Sukker var det lite av så det meste ble kokt og lagret uten sukker for senere å bli brukt bl.a. som syltetøy og da ofte også uten sukker. Far hadde en robåt liggende ute på Byneset, og i helgene brukte han den ofte til sjøfisket. Ferieturen til Frøya, betydde også matauk, og vi hadde alltid med oss en liten tønne med saltet sild og fisk samt hvalkjøtt og spekk tilbake. Spekesild eller sildsuppe av spekesild var og er ikke min livrett, og er forsatt ikke det jeg velger først, jeg ganske enkelt avstår. Spekket ble i mangel av flesk, stekt som erstatning og det smakte i grunnen ikke så verst sammen med fisken. Å skaffe det daglige brød var en kamp og ikke minst bød det på utfordringer når det var snakk om rasjonerte varer. Vi hadde slekt på Stjørdal. En av fars brødre og hans familie bodde i et hus som lå så nære flyplassen at tyskerne tok huset deres. Onkel og tante fikk tre dager på seg til å flytte ut og fikk bare med seg det aller nødvendigste. De fikk i all hast leid et gammelt og slitt kårhus på en gård oppe i bygda. Jeg minnes jeg en gang skulle besøke onkel og tante, både for å få et par dager på landet, men også for å prøve å få kjøpt noe egg eller flesk. Muligheten til litt matauk lå alltid langt fremme i tankene og hvor var ikke mulighetene større enn på en bondegård, trodde vi. Oppholdet og detaljene var avtalt med tante og onkel pr brev. Utstyrt med ryggsekk, med litt klær og ei 2 liters spann og en masse formaninger, ble jeg sendt med toget til Hell. Det var som regel kontroll på toget, men tyskerne var mest interessert i å sjekke de voksne og slik slapp jeg gjennom. Fremme på Hell var det bare å ta bena fatt 19

20 de to-tre kilometerne som var igjen. Jeg ble møtt av mitt søskenbarn, og med han på sykkel og jeg til bens gikk turen oppover bygda. Oppholdet ble trivelig, men noe matauke ble det ikke. Da tante spurte for meg ble svaret, nei, flesk det hadde de så lite av at det rakk ikke til dem selv engang og hønene hadde verpepause akkurat da. Sannhet var at bonden både børste og solgte til tyskerne. Etter mye om og men skulle jeg få kjøpe to egg og en liter melk, eggene kostet 5 kroner stykke og melken tror jeg de forlangte tre kroner for. Det ble med melken for eggene hadde vi ikke råd til. Skuffelsen var stor, men beskjedenhet har aldri vært bøndenes sterke side. Det var første og siste gangen vi forøkte å skaffe oss noe fra bønder. Vår reaksjon var forståelig, og vi håpet at dette var et særtilfelle, noe ettertiden viste at vi dessverre tok fullstendig feil i. En gang i blant var det kjøtt på middagsbordet, ikke kanin eller den sjeldne og lille biten vi fikk kjøpt av vår rasjonerte kvote, nei, det var vilt. Med utgangspunkt fra onkels hytte på Byneset, drev far og onkel med bl.a. snarefanget av både fugl og hare. Fangsten foregikk langs de nærmest kornåkrene og i skogsområdet opp mot Bymarka. Skogsfugl var sjelden, derimot gikk det mye på duer, kråke og måse, samt at ei og annen åkerrikse gikk i nettet, det samme gjorde ærfugl. Fangstmetodene var både utspekulerte og mange, en var ikke så nøye på det, bare den virket. Hensikten helliger midlet, og et godt måltid av fugl eller hare ble spist med andakt. Røykesugen, og tobakksplanter m.m. Blant rasjonerte varer var selvsagt også tobakk og sprit, og når suget ble for stort var det utrolig hvor oppfinnsom enkelte ble. I vinduskarmen vokste tobakksplanter side ved side med vanlige stueplanter, de ivrigste dyrkerne hadde små drivhus og drev i stor stil med heimavla. Det var en omstendelig prosess før tobakksbladene omsider kunne brukes i snadda eller som rullings. Først skulle bladene tørkes, og så modnes med en eller annen marinade for å få den rette smaken. Det ble eksperimentert med ulike tilsetninger for få frem god smak. Noen sverget til en selvkomponert blanding av syltetøy bestående av bær, frukt og litt hemmeligheter, andre hadde spesialkomponerte oppskrifter med urter og mye annet rart. Etter modningsprosessen ble bladene skåret i tynne strimler og pakket i poser før de ble omsatt. Om det smakte vet jeg ikke, men lukten var noe spesiell for å si det pent. Flere varianter av ulike planter ble også brukt som erstatning for tobakk, deriblant både parkslirekne, ryllikblader og hestehov, samt roten av kvann. Den siste gikk også som erstatning for skråtobakk. Alt det gikk an å røyke ble brukt. Bestefar kjøpte bestandig skråtobakk på den lille kvoten han fikk og etter en runde med tygging ble restene tørket og stappet i pipa. Når han fyrte opp dette stoffet så spredde det seg en eim av en intens sur røyk i rommet. Jeg kan enda se ham for meg der han satt i stua med pipa og fyrstikkesken i handa, klar til å fyre opp igjen når innholdet i snadda sluknet, og det gjorde det ofte. Etter den sure røyken å dømme, tror jeg at heimavla av alle slag ble forsøkt. En nabo av oss gikk vissnok lengre, foruten at han prøvde restene som ble igjen i pipa som snus, ble det påstått at han også tørket hestskit og blandet i tobakken for å drøye den. Ellers så ble også bladene av bjørk eller også granskjegg brukt til å drøye tobakken med. Alt ble prøvd for 20

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Minner fra Voldsminde

Minner fra Voldsminde Minner fra Voldsminde Erindringsglimt fra 1940 1950 Fritt gjengitt etter hukommelsen 1 Forord Disse små erindringsglimt fra mine oppvekstår på Voldsminde, er skrevet på bakgrunn av at jeg svarte ja til

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Ferieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO

Ferieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO Ferieparadiset Jeff Kinney Oversatt fra engelsk av Jan Chr. Næss, MNO til ANNIE DEsEMBER Søndag Det verste når folk skal fortelle om ferien sin, er å måtte late som om man er GLAD på deres vegne. Ingen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO Mats Strandberg Illustrert av Sofia Falkenhem Oversatt av Nina Aspen, MNO Omnipax, Oslo 2017 1 Jeg ble et monster den dagen jeg fylte ni. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg heter Frank Sten, og da det skjedde,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

SVINGENS DA FRODE. Arne Svingen. Illustrert av Henry Bronken

SVINGENS DA FRODE. Arne Svingen. Illustrert av Henry Bronken SVINGENS GALE VERDEN Arne Svingen DA FRODE MISTET HODET Illustrert av Henry Bronken EN HODELØS VENN Det var en tirsdag så vanlig som bare tirsdager kan være. Ulrik hadde vært på skolen. Etterpå hadde

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.

Det hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer. Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Mannen som ikke var en morder

Mannen som ikke var en morder Hjorth/Rosenfeldt Mannen som ikke var en morder Oversatt av Håvard Syvertsen 1 Mannen var ikke noen morder. Han holdt fast ved det mens han slepte den døde gutten nedover skrenten: Jeg er ikke noen morder.

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Fortelling 2 UNDER DYNEN Fortelling 2 UNDER DYNEN Da Leela skulle på skolen neste dag, greide hun ikke å bestemme seg for hva hun skulle ta med seg. Skulle hun vise læreren, Sam, og de andre i klassen det store rosa skjellet som

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Januar 2014 Hei og godt nytt år! Da var vi tilbake og på an igjen etter høytiden, og vi finner stadig på masse morsomme ting å gjøre. I høst har vi drevet mye med formingsaktiviteter,

Detaljer

GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet. Fjellhamar kirke 17. juli Lukas 6, PREKEN

GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet. Fjellhamar kirke 17. juli Lukas 6, PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE MED NATTVERD 9. søndag i treenighet Fjellhamar kirke 17. juli 2016 Lukas 6, 36-42 LUKAS 6,36-42 Teksten vår i dag fra Lukas 6, er fra Jesu største og mest kjente tale, bergpreken, eller

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer