Refleksjonsnotat fra Neptun for mars.

Transkript

1 Refleksjonsnotat fra Neptun for mars. Denne måneden har vi reflektert over hvordan vi jobber opp mot rammeplanen mest rettet mot prosjekt, men også mot hvordan vi jobber ellers i hverdagen. Kropp, bevegelse og helse: «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder.» Rammeplanen, 3.2 Kropp, bevegelse og helse. Vi bruker kroppen i alt vi gjør, vi ønsker og gjøre barna bevisste på akkurat hvor mye vi bruker kroppen, og at det også omhandler tanker, følelser, sanser osv. Vi setter mye ord på det vi gjør med barna, vi snakker om hva kroppen er og hva vi bruker den til. I prosjekt får snakker vi om forskjellige kroppsdeler, «Jeg vil at dere skal ta en finger på den store formen, eller, beinet, nesa, hodet eller magen. Og når barna får komme med det de vil kommer det enda flere forslag; ryggen, hjertet, øret o.l. Etter terningslek har vi fått disse svarene: «-Vi beveger oss», «-Vi beveger kroppen», «-Jeg ble svett for jeg har løpt og snurret». Vi har bevegelsessanger, både i samling og som lydspor som vi setter på, som barna gjerne vil høre og danse til flere ganger etter hverandre. Vi er også innom følelser; Hva gjør deg glad? Hva gjør deg lei deg? Kan man få vondt i magen fordi man er lei seg f.eks.? På helsestasjonen er vi inne på forskjellige sykdommer, og andre «tilstander» bl. annet brukne bein, barna trekker med seg egen erfaring inn i leken.vi jobber bevisst med å følge opp ting barna kommer med for videre refleksjon. F.eks. når vi har vært ute og hvis et barn har kommet bort og sagt at det fryser, kan vi stille spørsmål som: «-Tror du at du trenger mer klær?» «-Har du lekt eller har du sittet stille?» «-Hvorfor tror du at du blir kald når du sitter stille?» «-Hva kan vi gjøre for å bli varme igjen?» Barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv hver torsdag når vi går på tur. Ulendt terreng, mer å klatre i, klatre over og krype under. Vi ser at barna fort sprer seg når vi kommer til plassen, mange har sine «faste» steder hvor de går til og starter leken umiddelbart. Vi oppmuntrer barna til å prøve selv når det gjelder å kle av og på seg, brette over dress over støvler/sko osv. Barna får da en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Veien videre: Vi har kjøpt inn noe som heter «mini-røris», som er en cd med sanger som vi skal gjøre bevegelser til. Vi har allerede fått prøvd ut denne med noen barn, og det virket som at dette var gøy. Dette er noe vi også kan ta med ut når det er vær til det. For å få inn mer helse, ønsker vi å tilføre helsestasjonen litt mer. Vi snakket om den «klassiske» mat-sirkelen, og få inn litt om sunn og usunn mat. Barna er allerede litt kjent med dette, da vi har «matpakke-spillet» der barna må legge tilbake en brikke hvis de trekker et kort med bilde av noe som er usunt. Vi tenker også og ha bilder av personer man ser at er syke, et ansikt med røde prikker, et som har et termometer i munnen o.l. som kan hjelpe de i leken når de leker der inne.

2 Kommunikasjon, språk og tekst: «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.» Rammeplanen, 3.1. Kommunikasjon, språk og tekst. Vi har samlinger, både «vanlige» og samlinger med tanke på prosjektet. Da har vi gjerne med sanger og vi har klovne-kortene våre. Vi snakker om kroppen og vi lytter på hva slags tanker andre har om kroppen. Ofte er barna med som «hjelpere» i samling, de får rope opp hvem som er der, hva slags årstid og vær er det? Og hvilken dag/dato/måned/år er det? Vi snakker sammen, lytter til hverandre, viser respekt for hverandre når vi snakker sammen. Vi øver på å ta imot beskjeder og på å gi beskjeder. Vi sitter og samtaler rundt bordet både til lunsj og til frukt-måltidet. Og barna er veldig glade for å bli lest for. Vi gjør barna kjent med symboler som tallsiffer og bokstaver. Vi har lagt til rette for rim, i lesekroken. Rim har vi allerede sett at blir tatt med «ut» fra lesekroken, da barn kan komme bort til oss i ulike sammenhenger og fortelle om noen nye ord de har funnet ut at rimer på hverandre. Vi bruker gjerne konkreter da vi forteller eventyr i samling, det gjør det lettere for barna og skjønne hva vi snakker og spør om: Hvem er den største bjørnen? Hvem sin seng var mykest? Veien videre: Vi vil «utvide» lesekroken, vi vil ha dikt, rim og annet tilgjengelig. Vi har lagd en slags tavle, som vi har laminerte bokstaver til, så barna kan leke seg med bokstaver og noen vil kanskje også sette sammen de ordene/navnene de kan. Vi ønsker og gjøre barna mere kjent med vår skriftlige kultur med bøker som Knerten, Kardemommeby, o.l. og som vi skal knytte opp mot prosjekt etter hvert. Kunst, kultur og kreativitet: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk». «Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.» Rammeplanen, 3.3 Kunst, kultur og kreativitet. Vi har hatt en gruppe som har drevet med et maleri/bilde, da vi hadde om sanser. Og nå en gruppe som tegner det de føler av følelser. Barna har tilgang på rikelig med utkledningstøy og rekvisitter på helsestasjonen for å ha en kreativ lek der inne. Og etter at vi har tatt ut de «gamle» utkledningsklærne og lagt det i «kjøkkenkroken» ser vi at leken har fått utviklet seg der også. Barna har også tilgang på bøker og annet de kan utfolde seg kreativt. På «bygge/legorommet» er det også mye kreativt som blir skapt, alt fra racerbiler til flyvende campingvogner. De er veldig flinke til å komme på kreative ting å lage og gjøre. Bare et teppe tilgjengelig kan sette i gang de utroligste fantasier. I skogen opplever vi at kreativiteten blomstrer, vi har buss/tog, skuta til Sabeltann og en rekke små «hus» som barna har laget. Vi smaker også på mange godsaker som pinnesuppe og pølser. Veien videre: Vi ønsker og ha mer og tilby barna når det kommer til materiell de kan skape noe med. Så ved tegnebordet ønsker vi å få inn mer variert materiell som barna kan bruke. Vi ønsker å inspirere barna med bilder/malerier/skulpturer fra lokale/nasjonale og internasjonale kunstnere.

3 Natur, miljø og teknikk: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» Rammeplanen, 3.4 Natur, miljø og teknikk. Vi gjør barna bevisste på sansene vi kan bruke i skogen, hva ser vi? Hva kan vi høre? Hvordan kjennes det ut? Hva kan vi lukte o.l. Når det har vært kaldt har vi snakket om det å fryse, «-Hvis du fryser, hva kan du gjøre for å bli varm igjen?» «-Vi kan gå og leke» «-Hvorfor blir man varm da?» «-Da beveger kroppen seg og da blir jeg varm». Vi har også varmet votter oppå bålrista for å varme kalde votter, da ble det også snakket om at vi ikke kan legge regnvotter der, for de kom til å smelte. Neste gang vi var på tur var det flere av barna som husket dette da et barn ville varme regnvottene. Med på tur har vi også en liten bok om insekter som de liker å se i. Flere av barna har lært seg ulike typer insekter ved å finne de igjen i boka. Denne boka kommer også gjerne frem når vi er i barnehagen. Veien videre: Vi vil gjøre barna mer oppmerksomme på forandringene som skjer i naturen. Vi snakker en del om hva som skjer de i de ulike årstidene når vi har samling og går i gjennom dagstavla, men for at barna skal bli enda mer bevisste og få mer kunnskaper, vil vi at vi finner et område i skogen som vi skal «følge». Det må være et tre der, som vi ønsker å fotografere, så vi kan lage dokumentasjon sammen med barna om treets syklus. Vi kommer også til å snakke litt mer rundt de forskjellige årstidene med barna. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.» Rammeplanen, 3.5 Etikk, religion og filosofi Vi gir rom for samtaler med barna gjennom hele dagen, når vi leker med dem, når de spiser lunsj, i påkledningssituasjonen og ved fruktmåltidet. De forteller gjerne historier om ting de har gjort og ting de skal. Vi voksne lytter og stiller gjerne spørsmål rundt det de har sagt. Vi understreker viktigheten ved en samtale, ved å fortelle barna rundt som også har noe å si akkurat der og da, at nå hører jeg på «Morten», så du må vente til jeg er ferdig å høre hva «Morten» har og si. Vi øver på å vente, det er ikke alltid den samme som skal bli først hørt hele tiden. Den gruppen som har hatt om følelser har fått utdype seg enda mer i det. De har samtaler rundt hver følelse, det er lagt til rette for å komme med både tanker og spørsmål. Vi prøver også å være flinke på og ikke si «fasiten» når barna kommer og sier noe, f.eks. kortversjonen kunne ha vært: «-Jeg er tørst» «- Da får du gå og drikke litt». Måten der barna må stoppe opp og tenke litt: «-Jeg er tørst», «-Hva må du gjøre hvis du er tørst?» «- Gå å drikke?» «-Hva skjer hvis du går og drikker?» «-Jeg blir ikke tørst lenger». I barnehagen har vi faste juletradisjoner som barna får være med på hvert år. Vi øver også på å gi barna de riktige «verktøyene» til å løse konflikter seg imellom, det handler om å klare og kommunisere og komme frem til en løsning på problemet.

4 Nærmiljø og samfunn: «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» Rammeplanen, 3.6 Nærmiljø og samfunn. Vårt lille nærmiljø får vi erfart gjerne gjennom turer. Torsdager går vi til turplassen vår, men vi har også vært og sett på f.eks. «Da-Vinci broen». Skolen bruker vi også, ikke er vi bare der og leker ute, men vi får være med på arrangementer de har, som Lys-fest. Vi har mange tradisjoner i barnehagen som barna blir kjent med fra de begynner i barnehagen. Vi har julebord, vi går i Lucia-tog, nissefest, juletrefest, sommerfest, fellessamlinger og andre felles opplevelser. Veien videre: Barnekonvensjonen, i kortversjon, ønsker vi å gjøre tilgjengelig for dem, slik at de kan begynne å få litt kjennskap til den. Vi ønsker også og «utforske» lenger ut, som Ski sentrum f.eks. Antall, rom og form: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» Rammeplanen 3.7 Antall, rom og form. Matematiske begreper er noe vi bruker gjennom hele dagen. Over, under, bak, foran osv. Vi eksponerer barna for tallsymbolene, det vil ikke si at de vet betydningen, men at de blir kjent med tallet som symbol, bildeminnet er sterkere enn noe annet. Vi fokuserer mest på de 4 «basis» formene: sirkel, trekant, kvadrat og rektangel, men vi setter også ord på de andre formene vi har, blant annet pentagon og hexagon som vi har som former i JOVO. I prosjektet vi hadde om romforståelse fikk vi masse lek og læring med ikke bare formene, men også romforståelse og plassering. Terningsleken er også et bra eksempel på hva vi har gjort innen dette fagområdet, antall, matematiske begreper og plassering. Ved «matte-bordet» vårt, får vi inn mye med sortering, størrelse, form og mønster. Mønster og sammenligning får de mye trening på, ved perlebordet, det er ikke bare, bare og lage en helt lik perle som kompisen. Her er det mye «telling», sammenligning og tankeprosesser som setter i gang. Vi bruker bevisst telling og tall i hverdagssituasjoner. Noe som er populært er å legge gruppe-symbolene på bordene før fruktmåltidet. Da må de samtidig gå og telle hvor mange barn det er på den gruppen i dag, så de får funnet frem riktig antall stoler til de som skal sitte der. Når vi forteller eventyr med konkreter får vi inn masse mattebegreper: liten/mellom/størst, myk/passe/hard, kald/akkurat passe/for varm.

5 Annet: Vi har reflektert litt rundt fruktmåltidet, nå når det begynner å bli varmere i lufta. Vi ønsker å fortsette med det vi har gjort før, nemlig å gå inn for å spise. Vi ser barna har mer ro, de har samtaler med hverandre rundt bordet og om sommeren er det veldig greit å få en liten pause fra sola. Vet vi at vi skal ut etter frukt, kler barna av seg og legger klærne slik at de bare er å ta på seg etter vi har spist. På denne måten vet vi også at alle har vært på do, da vi gjør det før vi spiser, fint for de som kan holde seg akkurat litt for lenge når de er i en morsom lek ute. Vår-hilsen fra Neptun.