GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTERING (Felles ytelsesbeskrivelse for prosjektering)

Transkript

1 Utbyggingsenheten GENERELLE RAV TIL PROSJETERING (Felles ytelsesbeskrivelse for prosjektering) PROSJETERINGSGRUPPE ELLER FAGVIS Prosjektnavn: Prosjektering nye barnehager Dato: Side 1 av 25

2 1 Generelt Definisjoner Innledning Omfang Prosjekteringsytelser i en totalentreprisekontrakt Ytelser i samtlige prosjektfaser Oppgavefordeling Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Rapportering Prosjektutvikling og alternativsvurderinger Avvik Endrings- og avvikslogg Behandling av prosjektmaterialet ved faseavslutning Tegninger/beskrivelser/dokumenter SHA Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø Ytre miljø (Energi, avfall, utslipp, forurensning) Universell utforming Økonomi Areal Skisseprosjekt/ programmering/ brukerprosess Programmeringsfasen: Brukerprosess / planutvikling Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Ytelser- Skisseprosjekt Forprosjekt Mål for prosjekteringen i forprosjekt Generelt onkurransegrunnlag for totalentrepriser Ytelser- Forprosjekt Detaljprosjekt Generelt Hovedframdriftsplan ostnadskalkyler onkurransegrunnlaget Ytelser detaljprosjekt Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 2 av 25

3 6 Byggefasen ontrahering av entreprenør/leverandør Bygging/produksjon Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Reklamasjonsfasen Oppfølging generelt Reklamasjonsbefaringer Henvisninger Vedlegg 1: Sjekkliste Skisseprosjekt Ytelser Dokumentasjon Vedlegg 2: Sjekklise forprosjekt Ytelser Dokumentasjon Vedlegg 3 Sjekklister Detaljprosjekt Administrative ytelser og dokumentasjon Prosjekteringsytelser og dokumentasjon Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 3 av 25

4 1 Generelt 1.1 Definisjoner Oppdragsgiver Den som skal ha utført oppdraget, kontraktspart (NS8401) Bestiller Begrep i Trondheim kommunes interne organisering. Bestiller tilhører fremtidig bruker av prosjektet, og sitter normalt med finansieringen. Byggherre Oftest synonymt med oppdragsgiver, dvs. Trondheim kommune Endring - Avvik - Mangel Endring er en ønsket eller planlagt forandring av forutsetninger, krav, løsning eller utførelse. Avvik er en fravikelse av fastlagte forutsetninger, krav, løsninger eller utførelse. Endrings- og avvikshåndtering beskrives i relevante dokumenter, eksempelvis kontrakt, PAbok. Mangel er midlertidig avvik, jfr. do., som dersom den ikke utbedres, ender opp som avvik. Formålsbygg Omfatter bygningskategoriene sykehjem, skoler, barnehager og idrettsbygg (boliger og andre bygg benvnes spesifikt) Tiltakshaver Plan- og bygningslovens benevnelse av den som skal ha prosjektet utført, mao. oftest byggherren LCC LCC : Life Cyclus Cost / Livssykluskostnader. apitalkostnader pluss årlige kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) i byggets levetid/brukstid. Levetidskostnad er nåverdien av livssykluskostnadene, også kalt byggets totaløkonomi. Årskostnad er annuiteten av levetidskostnadene (fordelt over brukstiden). Statsbygg har fritt tilgjengelig en regnearkbasert beregningsmodell for årskostander på sin hjemmeside. Miljøkrav Trondheim kommune Trondheim kommunes overordnede kravsdokument som benyttes ved alle nye prosjekter, med kvalitative og kvantitative krav hjemlet i politisk vedtatte planer og vedtak. PA-bok Prosjektadministrative bestemmelser. Beskriver målsetninger, organisering, kommunikasjon, og styring av prosjekt. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 4 av 25

5 PGL PG PGL: Prosjekteringsgruppeleder. Brukes både i fritt sammensatte prosjekteringsgrupper og ved gruppekontrakter. PG: Prosjekteringsgruppekoordinator. Tilsvarende som PGL. For begge vil normalt matriser beskrive hvilke ansvar som er definert. SHA-plan Plan for sikkerhet-, helse og arbeidsmiljø, basert på bygghereforskriftens bestemmelser (ny forskrift trådt i kraft 1.januar 2010) 1.2 Innledning Felles ytelsesbeskrivelse angir de ytelser som arkitekter (AR) og rådgivende ingeniører (RI) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt.ytelsesbeskrivelsen angir fagvis hva de enkelte skal levere, og hva gruppeleder (PGL) har ansvar for i prosjekteringsgrupper. Denne ytelsesbeskrivelsen er standardisert. Prosjektspesifikke endringer/ utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser i dokumentet, De enkelte deltageres leveranseansvar er opplistet i tabeller for de enkelte faser. Felles ytelsesbeskrivelses utdypes av funksjonsspesifikke prosjekteringsanvisninger og tekniske kravspesifikasjoner som grunnlag for prosjekteringsarbeidene, i tillegg til eventuelle øvrige dokumenter som angitt i prosjekteringskontrakten. Ytelsesbeskrivelsene er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. 1.3 Omfang Omfanget på egne ytelser må beregnes på grunnlag av: overordnet beskrivelse romprogram med evt. funksjonsprogram byggeprogram med evt. programskisser, ytelsesbeskrivelsene prosjekteringsanvisninger (PAer) fra Trondheim Eiendom som kan gi ytterligere detaljer om ytelser, f.eks. anleggsspesifikke ytelser for den aktuelle byggkategorien tekniske kravspesifikasjoner (Ser) framdriftsplaner kostnads-/investeringsrammer evt. andre prosjektspesifikke dokumenter Beskrivelser, program og anvisninger beskriver i hovedsak krav til det ferdige produkt/bygggverk Ytelsesbeskrivelsene beskriver gjennomføring og omfang av prosjekteringsarbeidet. 1.4 Prosjekteringsytelser i en totalentreprisekontrakt Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 5 av 25

6 Denne ytelsesbeskrivelsen er primært utarbeidet for å beskrive de prosjekterendes ytelser der disse har en selvstendig kontrakt mot byggherren. Denne ytelsesbeskrivelse vil likevel være styrende for totalentreprenørens prosjekteringsytelser, avhengig av gjennomføringsplan og på hvilken tidspunkt totalentreprenør blir kontrahert. Spesielt gjelder dette kap 2 Ytelser i samtlige prosjekteringsfaser som alltid vil gjelder, også for totalentreprenør. Andre kapittel i dette dokument kan gjøres gjeldende for den enkelte totalentreprisekontrakt, noe som vil være angitt som prosjektspesifikke endringer nedenfor eller i hvert enkelt kapittel. Totalentreprenøren skal inneha rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen, koordinator for sikkerhet-helse-arbeidsmiljø (SHA) gjennom hele prosjektet ihht til byggherreforskriften (med mindre annet er avtalt), samt hovedbedrift ihht til arbeidsmiljøloven 2-2. Trondheim eiendoms s prosjektleder utøver byggherrerollen etter byggherreforskriften. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 6 av 25

7 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling I ytelsesmatrisene for de ulike fasene av prosjektet er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Ytelsen kan være nærmere definert i ytelsesbeskrivelsen eller overordnet beskrivelse for den som er hovedansvarlig. H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å Utføre oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere Sette sammen egne bidrag og bidrag fra øvrige deltakere Samordne arbeidet i prosjekteringsgruppen Avklare grensesnitt knyttet til aktiviteten D = Delansvarlig i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å Selvstendig ansvar for å utarbeide oppgaven på eget område Delta i avklaringer 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Med utgangspunkt i oppdragsgiverens hovedfremdriftsplan, skal den prosjekterende skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal normalt utarbeides en framdriftsplan for skisse-/forprosjektfasen og en for detaljprosjekt/byggefasen. Planen skal også vise hvilke interne frister som styrer tegningsflyten innad i prosjekteringsgruppen. Den prosjekterende skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt Rapportering Hver måned, eller med hyppighet som angitt i overordnet beskrivelse, skal de prosjekterende rapportere framdrift og kostnader i henhold til framdriftsplan og leveranseplan, jfr eget rapporteringsskjema. Det skal rapporteres på hver enkelt bestilling/tr. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. For øvrig henvises det til prosjektets PA-Bok. 2.4 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger Den prosjekterende skal i rimelig utstrekning foreta alternativsvurderinger i de enkelte faser for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. Omfanget av alternativsvurderinger kan være nærmere angitt i bestillingen. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 7 av 25

8 2.5 Avvik For årskostnadsberegninger (LCC-analyse) vises til generell prosjekteringsanvisning PA00001, eventuelt kan Statsbyggs beregningsverktøy benyttes. Der hvor det prosjekteres med avvik i forhold til prosjektets kravsdokumenter (prosjekteringsanvisninger, kravsspesifikasjoner eller beskrivelser), skal den prosjekterende søke om oppdragsgiverens godkjenning. 2.6 Endrings- og avvikslogg Prosjekterende skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en logg. Alle avvik skal også loggføres. Loggene skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.7 Behandling av prosjektmaterialet ved faseavslutning Den prosjekterende skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved hver faseavslutning. I prosjekteringsgrupper påhviler et særskilt ansvar til PGL å sørge for dette. Fremlagt prosjektmateriale gjennomgås av oppdragsgiver. Oppdragsgivers eventuelle merknader til prosjektmaterialet skal behandles av den prosjekterende. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til oppdragsgiver om hvordan disse er behandlet. Dersom oppdragsgiver krever det, skal de prosjekterende innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.8 Tegninger/beskrivelser/dokumenter Alle tegninger utføres med databasert tegneverktøy, med mindre annet er angitt i bestilling, og utformes iht. standarder og anerkjente regler. Struktur/id på prosjektdokumenter fastsettes i PA-bok. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som oppdragsgiver skal verifisere før oppstart. Alle prosjekterende skal underveis i prosjektet ajourholde dokumentarkiv og oversiktslister. Overordnet ansvar for dette tilligger prosjekteringsleder. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 8 av 25

9 2.9 SHA Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø. Den prosjekterende skal under prosjekteringen risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen, jfr. kravsdokument SHA-plan. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske og tekniske løsninger. Prosjektets SHA-plan basert på Trondheim ommunes MAL, skal videreutvikles av den prosjekterende slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. byggherreforskriften 8, første ledd bokstav c, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i rigg og driftskapittelet eller beskrivelse. Under prosjektering skal den prosjekterende: Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges Ytre miljø (Energi, avfall, utslipp, forurensning) Trondheim ommunes miljømål og miljøkrav fremgår av kravsdokument T Miljøkrav i Byggeprosjekt. Nærmere angivelse av prosjektets mål og krav kan være angitt i øvrige kontraktsdokumenter, og gjelder da foran disse generelle krav og mål. Miljømålene skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Alle vurderinger og valg skal dokumenteres Universell utforming Trondheim kommunes prosjekteringsverktøy for universell utforming skal ligge til grunn for prosjekteringa; Nærmere angivelse av prosjektets mål og krav til universell utforming kan være angitt i øvrige kontraktsdokumenter, og gjelder da foran disse generelle krav og mål. For publikumsbygg skal generelt alle anbefalte løsninger i prosjekteringsverktøyet følges, men den prosjekterende kan søkes å fravike enkelte anbefalinger ut over forskriftens krav der det foreligger spesielle hensyn. For flerleilighetsbygg med målsetting om universell utforming skal alle anbefalte løsninger i prosjekteringsverktøyet følges. ommunen stiller krav om at 50% av boligprosjektene skal følge kravene til universell utforming, enkeltprosjekt eller deler av prosjekt kan derfor være unntatt krav om universell utforming Økonomi Prosjekterende skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 bidra til at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 9 av 25

10 2.13 Areal overskredet, plikter den prosjekterende å varsle oppdragsgiver om dette, og legge frem forslag til sparetiltak som oppfyller estimatet/rammen. Prosjekterende skal iht. NS 8401 pkt 7.4 bidra til at prosjektet holder seg innenfor nærmere angitt arealramme. Dette skal verifiseres ved faseavslutning. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, plikter den prosjekterende å varsle opdragsgiver om dette, og redegjøre for muligheter for å innfri arealrammer. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 10 av 25

11 3 Skisseprosjekt/ programmering/ brukerprosess (Tidligere omtalt som plangruppefase) 3.1 Programmeringsfasen: (Hensikten med programmeringsfasen er å etablere et rom- og funksjonsprogram. Arkitekt vil normalt fungere som sekretær for programmeringsarbeidet. Det vil ofte også være aktuelt at arkitekten utarbeider enklere illustrasjoner for å visualisere ønske om funksjonsplassering. Rom- og funksjonsprogram danner grunnlag for skisseprosjekt. Programmering og brukerprosesser ledes av Trondheim kommune gjennom etablering av en plangruppe.deltagere i plangruppa er representanter fra bestiller, prosjektutvikler Trondheim eiendom og arkitekt. Øvrige deltagere i plangruppa varierer med type bygg, men kan bestå av representanter fra enheten (for eksempel leder, verneombud og brukerrepresentanter), samt eventuelt representanter fra nærmiljøet. Plangruppa følger prosjektet i tidligfasen gjennom programmering og brukermedvirkning.) I dette tilfellet er rom og funksjonsprogram for barnehager så godt som ferdig utarbeidet. Det vil vanligvis kun væære snakk om små justeringer. Se også det Generell funksjons- og arealprogrammet for barnehager i Trondheim. 3.2 Brukerprosess / planutvikling For formålsbygg gjennomføres det i skisseprosjektfasen plangruppemøter med brukerne. Brukesprosessene ledes av Trondheim kommune ved bestiller under bistand fra prosjektutvikler og eventuelt arkitekt i prosjetkeringsgruppa. Hensikten med plangruppa i denne fasen er å gi tilbakemeldinger til arkitekt i utviklingen av skisseprosjektet. Etter etablert skisseprosjekt vil plangruppa delta i etablering av overordnede møbleringsplaner. Milepæler brukerprosess: Oppstartsmøte plangruppe Etablert romfunksjonsprogram Presentasjonsmøte skisse-/forprosjekt 3.3 Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt onseptutvikling til skisseprosjektnivå, herunder vurdering av alternative løsninger og hovedsystemløsninger i samarbeid med byggherre /og brukere. Nærmere angivelse av prosjektets mål og krav for skisseprosjektet kan være angitt bestillingen, og gjelder da foran disse generelle krav og mål i matrisen. Ved avsluttet skisseprosjekt skal løsninger det anbefales å arbeide videre med i forprosjektet, samt hvilke utredninger og offentlige saksbehandlingsprosesser som er påkrevet i denne forbindelse være avklart. 3.4 Ytelser- Skisseprosjekt Se sjekklister vedlegg 1 for krav til ytelser og dokumentasjon. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 11 av 25

12 4 Forprosjekt 4.1 Mål for prosjekteringen i forprosjekt 4.2 Generelt Omfatter videreutvikling av prosjektet tilendelig utforming som grunnlag for detaljprosjektering, og med dokumentasjon som underlag for byggesaksbehandling og byggherrens beslutning for gjennomføring. Ved avsluttet forprosjekt skal alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger for prosjektet som grunnlag for detaljprosjektering være omtalt og begrunnet Drift og vedlikehold (DV) De prosjekterende skal etter nærmere avtale delta i brukerprosesser med rehold, drift og vedlikehold Framdriftsplaner I tillegg til fremdrifts- og leveranseplaner for fasen, jfr. punkt 2.2, skal de prosjekterende utarbeide forslag til overordnet plan for resterende prosjektering og utførelse Tester og prøvedriftsperiode Prosjekterende skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides Usikkerhetsvurdering- forprosjekt Prosjekterende skal delta i usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsvurdering, etter innlevert forprosjekt. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste ostnader Prosjekterende skal utarbeide kostnadskalkyler for bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS onkurransegrunnlag for totalentrepriser Der hvor det velges totalentreprisekonkurranse skal de prosjekterende bistå oppdragsgiver med produksjon av tegninger og redegjørelser for sitt fag i konkurransegrunnlaget. omplett tegningsunderlag med redegjørelser skal leveres til oppdragsgiver iht. leveranseplan (jfr. punkt 2.2), med mindre annet avtales. 4.4 Ytelser- Forprosjekt Se sjekklister vedlegg 2 for ytelser og dokumentasjon. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 12 av 25

13 Detaljprosjekt 4.5 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. 4.6 Hovedframdriftsplan Prosjekterende skal oppdatere og eventuelt detaljere forslag til overordnet plan for utførelsesfasen. Planen for utførelsesfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. 4.7 ostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal prosjekterende utarbeide kostnadskalkyler pr entreprise. alkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. 4.8 onkurransegrunnlaget Generelt Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i generelt kapittel (konkurransegrunnlagets Del 2. Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte kapittel/fag. Den enkelte prosjekterende skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag. Prosjekterende skal redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet, iht. Trondheim eiendoms mal. Trondheim eiendom skal løpende gis tilgang til grunnlagsdokumentene for gjennomgang, iht. leveranseplan Drift og vedlikehold (DV) Prosjekterende skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking. Prosjekterende skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. rav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. rav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring Tester og prøvedriftsperiode Prosjekterende skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 13 av 25

14 hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for oppdragsgiver er en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for oppdragsgiver omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av oppdragsgiver. Hvis oppdragsgiver etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG anvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til Prosjekterende Tilbudsinnhenting PG utarbeider den tekniske delen av konkurransegrunnlaget og nødvendig innspill til den resterende delen av konkurransegrunnlaget iht. avtalte tidsfrister. Oppdragsgiver vil normalt kunngjøre konkurransen. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til oppdragsgiver for alle entrepriser. Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 4.9 Ytelser detaljprosjekt Se sjekklister vedlegg 3 for ytelser og dokumentasjon. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 14 av 25

15 5 Byggefasen 5.1 ontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter Den prosjekterende deltar etter oppdragsgivers ønske i møte(ne) og gjennomgår referatet før utsendelse Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 3 uker for kontroll av tilbudets mengder. Prosjekterende skal innen tilsvarende frist svare ut påståtte avvik.. Prosjekterende avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med oppdragsgiver 5.2 Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag Prosjekterende skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger ihht. leveranseplanen Tilleggs- og endringsarbeider Den prosjekterende skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider og innhente priser. Trondheim ommunes standardskjemaer skal benyttes, jfr. for øvrig PA-bok, punkt 5.3 Den prosjekterende skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. Trondheim ommune bestiller arbeidene med mindre annet er avtalt. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHAplanen kan oppdateres. Den prosjekterende skal fortløpende korrigere arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Hver tegningsrevisjon skal følges av skjema for tegningsliste/distribusjon. Endringer skal angis i endringsfeltet oordinering og oppfølging Den prosjekterende skal delta i byggemøter i det omfang som oppdragsgiver ønsker.de skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter, tekniske møter), når de innkalles. Den prosjekterende skal generelt følge opp egne fagområder på byggeplassen, og i nødvendig utstrekning følge opp med tilstrekkelig ressurser slik at entreprisen blir utført i samsvar med prosjektert materiell. Den prosjekterende skal gi faglige vurderinger til byggherren ved varsel og krav fra entreprenør. Rekvisisjoner fra byggeleder skal gjennomgås av den prosjekterende og kontrolleres mot kontrakt og endringslister. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 15 av 25

16 5.2.4 Utførelseskontroll Den prosjekterende som iht. ansvarstildeling skal forestå utførelseskontroll (jfr. ansvarsmatriser ved igangsettingstillatelser), skal følgende punkter omfattes: Følge opp at ansvarsområdet blir utført i samsvar med prosjektert dokumentasjon. Minimum utførelseskontroll på byggeplass hver 14. dag. Protokoll skal utarbeides. Delta ved byggeleders utførelseskontroll etter innkalling. Foreta stikkprøver av entreprenørens utførelseskontroll. Utarbeide sluttdokumentasjon av kontrollarbeidet iht. regelverk. Avvik som avdekkes under kontroll skal håndteres som angitt i styringssystemene Drift og vedlikehold (DV) Trondheim ommunes kravspesifikasjon S00002 FDV-dokumenter skal følges. Den prosjekterende skal bistå oppddragsgiver slik at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende, samt systematisere denne før overlevering til oppdragsgiver. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget. Er det gjort vesentlige endringer i prosjektet som påvirker LCC-beregningene fra detaljprosjekt, skal disse oppdateres. Den prosjekterende skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf byggherreforskriften 12. Den prosjekterende skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). Den prosjekterende skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. Det skal også utarbeides betjeningsanvisninger i nødvendig omfang. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Ferdigbefaring Den prosjekterende skal bistå fortløpende at entreprenørene avholder planlagte tester og at dette dokumenteres. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal den prosjekterende: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om tester er avholdt og akseptert delta gå ferdigbefaringer og skrive mangellister. vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre tester for hver entreprise og tverrfaglige tester sammen med entreprenørene. utarbeide testrapporter. anbefale om anleggene kan overtas og om evt. prøvedrift kan starte Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 16 av 25

17 Den prosjekterende skal, dersom det avtales, følge opp om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse Den prosjekterende skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til byggherren om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Før overtakelse skal den prosjekterende utarbeide rapport/ferdigmelding fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. Den prosjekterende skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Dersom det avtales, skal den prosjekterende følge opp retting av feil og mangler Sluttoppgjør Den prosjekterende skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres. 6 Reklamasjonsfasen 6.1 Oppfølging generelt Den prosjekterende følger opp mangler ved egen prosjektering, jfr. kontraktsbestemmelsene. 6.2 Reklamasjonsbefaringer Den prosjekterende skal delta i og påvise feil og mangler under befaringene før utgangen av hvert reklamasjonsår. 7 Henvisninger Releavante Prosjekteringsanvisninger (PA) fås ved henvendelse til Trondheim eiendom. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 17 av 25

18 8 Vedlegg 1: Sjekkliste Skisseprosjekt 8.1 Ytelser 1 TEMA PG AR LAR Rammer: Avklare tomt- og ytre rammebetingselser 2 Avklare rammer for offentlig saksbehandlling og godkjenning 3 Vurdere funksjonell og teknisk standard på eksisterende bygg Avklare prosjektets fremdrift Avklare prosjektets økonomisk ramme Prosjektering: Utvikle skisseprosjekt, arkitektonisk og funksjonell utforming Branntekniske konsept Vurdere prinsipper for en energistrategi 9 Skissere prinsippløsninger for utomhusløsninger Skissere prinsippløsninger for konstruksjon, tekniske installasjoner, infrastruktur Administrasjon: Brukerinvolvering Deltagelse på møter RIB RIBr RIV RIE RIG RIAk u Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 18 av 25

19 8.2 Dokumentasjon TEMA PG AR LAR Tomteanalyse eksisterende situasjon med hoveddisposisjon framtidig bruk av tomta Beskrivelse/ skisser/ tegning av skisseprosjekt Brannkonsept Prinsippløsninger konstruksjon Prinsippløsning energistrategi Skissemessig framdriftsplan ostnadsoverslag Arealtabeller sammenholdt med programareal RIB RIBr RIV RIE RIG RIAk u Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 19 av 25

20 9 Vedlegg 2: Sjekklise forprosjekt 9.1 Ytelser TEMA PG AR LA R RIB RIB r RIV RIE RIG RIA ku Rammer: 1 Evaluere skisseprosjekt/ prosjekteringsgrunnlag 2 Evaluere og supplere prosjekteringsgrunnlaget 3 Avklare framdriftsplan 4 Avklare økonomisk ramme 5 Avklare ansvars- og arbeidsfordeling i prosjekteringsgruppen Prosjektering: 6 Videreutvikle skisseprosjektet funksjonelt og romlig 7 Valg av branntekniskehovedløsninger 8 Energistrategi, foreta alternative systemutredninger for energibruk og inneklima. 9 Fastlegge rombehov og føringsveger for tekniske anlegg 10 Fundamentering, infrastruktur utomhus 11 Avfallsløsninger i bygg og utomhus Administrasjon: 12 Bearbeide plan for SHA ihht byggherreforskriften 13 Tverrfaglig kontroll av kostnader 14 Tverrfaglig kontroll avprosjektering 15 Avklare entrepriseform 16 Underlag for søknad byggesak, og arbeidstilsynet 17 Deltagelse på møter Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 20 av 25

21 9.2 Dokumentasjon TEMA PG AR LA R RIB RIB r RI V RIE RI G RI Ak u 1 Situasjonsplan / utomhusplan 1:200/500 2 Utomhusplan 1:200 med VVSkomponenter 3 Planer, snitt og fasader målestokk 1:200 / 1:100 4 Perspektivtegninger 5 onstruksjonssnitt målestokk 1:100/1:200 6 Detaljtegninger i egnet målestokk av viktige prinsipper 7 Brannteknisk dokumentasjon 8 Planer og snitt med VVS-komponenter og føringsveger 1:200 / 1:100 9 Oversiktstegninger/ systemskjema 10 Beskrivelse av forprosjektet arkitektoniske og funksjonelle utforming, tekniske løsning 11 Søknad til byggesak med vedlegg 12 Energistrategisk utredning med beregnet energiforbuk og inneklimavurdering Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 21 av 25

22 10 Vedlegg 3 Sjekklister Detaljprosjekt 10.1 Administrative ytelser og dokumentasjon Nr TEMA PG AR LAR RIB RIB R RIV RIE RIG RIA ku 1 Styringssystem for prosjekteringen 2 Utarbeide kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget.(statsbyggs mal for kvalitetsplan benyttes) 3 DA-manual og oppfølging av denne 4 Brukeravklaringer 5 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) 6 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) 7 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) 8 Utarbeidelse av Faktureringsplan (NS ) 9 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) 10 ID-nummerering av bygningsdel 11 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 12 Oppfølging, dokumentasjon av miljømål og krav for prosjektet 13 ontroll avenergistrategisk utredning med beregnet energiforbuk og inneklimavurdering fra forprosjekt. 14 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser (Statsbyggs mal for Bok 0 benyttes) 15 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester(mellom entrepriser) 16 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. 17 FDVU (forvaltning/drift/vedlikehold/utvikli ng) dokumentasjon og systemer. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 22 av 25

23 Nr TEMA PG AR LAR RIB RIB R RIV RIE RIG RIA ku 18 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden med sluttrapport 19 Utarbeidelse av riggplan og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 20 Endringslogg for alle faser 10.2 Prosjekteringsytelser og dokumentasjon Nr TEMA PG AR LAR RIB RIB r RIV RIE RIG RIA ku 21 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften Risikovurdering iht NS Tomteteknisk plan med hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet 27 Hensyn til tilgjengelighet og brukbarhet for alle mennesker (universell utforming) inne og ute 28 Materialvalg 29 Livssykluskostnader 30 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger 31 Utsmykkingsplan og vurderinger. 32 Branntekniske vurderinger 33 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. 34 Lydtekniske vurderinger. VVSakustikk. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 23 av 25

24 Nr TEMA PG AR LAR RIB RIB r RIV RIE RIG RIA ku 35 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. 36 Sikkerhetstekniske vurderinger og analyser. 37 Planer, snitt og fasader målestokk 1:50 38 Arealkontroll 39 Plassering, plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. 40 Avvanning av tak. 41 onstruksjonssnitt målestokk 1:50 42 Planer og snitt 1:50 med VVSkomponenter og føringsveger 43 Planer og snitt 1:50 med elkomponenter og føringsveger 44 Planer og snitt brannteknisk dokumentasjon 1:50 45 Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer og føringsveier ut fra rommene 46 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. 47 Tverrfaglig kontroll tekniske føringsveier 48 Utsparingstegninger. 49 Himlingsplaner tilpasset elektro- /VVS-føringer/installasjonerm og tilgjengelighet Skjemategninger for sterkstrøm, fordeling, jordingssystem, nødstrøm 52 Skjemategninger for signalanlegg, alarmer, spredenett IT, antenner 53 Skjemategninger for evt heisanlegg 54 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner 55 Automatiseringsvurderinger og analyser. Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 24 av 25

25 Nr TEMA PG AR LAR RIB RIB r RIV RIE RIG RIA ku 56 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. U-verdiberegninger. 57 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, mekanisk innemiljø. 58 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser. 59 Trykkfallsberegninger rør- og ventilasjonsanlegg 60 Energi- og effektbudsjett. 61 Belysningstekniske vurderinger og analyser. 62 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. 63 Detaljtegninger egnet målestokk 64 Rombehandlingsskjema 65 Spesialinnredning og installasjoner kjøkken, auditorier 66 Møbleringsplan 67 Elektromagnetisk skjermede rom. 68 Tegninger riving. Miljøsanering. 69 Tomteteknisk plan og terrengsnitt 70 Mengdebeskrivelser basert på NS Mengdebeskrivelse for tekniske anlegg Mal godkjent dato: Dokumenteier: Side 25 av 25