MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 98/13 12/1155 Revidering av økonomireglement 99/13 13/311 Næringshage Trondheim Sør AS Finansiering av drift /13 13/1009 Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass 101/13 13/1040 Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk 102/13 13/428 Flyktningeboliger 103/13 12/261 Omsorgsboliger/avlastningsboliger /13 13/468 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Klæbu, ordfører

2 Sak 98/13 Revidering av økonomireglement Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 98/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å endre gjeldende økonomireglementet, pkt , slik at det sammenfaller med gjeldende organisering. SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomireglement vedtatt av kommunestyret , sak 38/10 Saksopplysninger Kommunens økonomireglement ble vedtatt av kommunestyret , sak 38/10, og har et eget kapitel om oppdatering / endring, kapitel 13. Det står i kapitel 13 : Økonomireglementet skal inntil videre revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Gjennomgangen av reglementet for 2013 viser at det er behov for revidering. Det er punkt Oppstilling og fordeling som har behov for revisjon. Under punkt er det opplistet det som ved vedtakstidspunktet var organiseringen av kommunen med tjenesteområder fra 1 til Kommunens felles inntekter og utgifter 2. Rådmann og fellesutgifter 3. Kultur 4. Barnehage 5. Skole 6. Pleie- og omsorgssenter 7. Kjøkken og kantine 8. Helse 9. Barne- og familietjenester 10. Drift og vedlikehold 11. Næringsutvikling Side 2 av 26

3 Sak 98/13 I dag er organiseringen endret fra 11 tjenesteområder til 5 tjensteområder og området for kommunens felles inntekter og utgifter, slik : 0. Kommunens felles inntekter og utgifter 1. Rådmannen og fellesutgiftene 2. Kultur og oppvekst 3. Helse og omsorg 4. Eiendom og kommunalteknikk Videre er kommunen organisert med enheter under disse fire tjenesteområdene : 0) Kommunens felles inntekter og utgifter Ansvar Enhetsnavn 100 Felles inntekter og utgifter 1) Rådmannen og fellesutgiftene Ansvar Enhetsnavn 110 Rådmannen 120 Rådmannens stab 140 Politiskledelse 160 Eiendomskontoret 180 VVA 2) Kultur og oppvekst Ansvar Enhetsnavn 210 Sletten barnehage 212 Sentrum barnehage 213 Hesteskoen barnehage 220 Sørborgen skole 221 Tanem oppvekstsenter 222 Klæbu Ungdomskole 299 Oppvekstområdene felles 410 Kultur 3) Helse og omsorg Ansvar Enhetsnavn 320 Hjemmetjenesten 327 Klæbu sykehjem 330 Helse og familietjenesten 340 NAV 399 Helse og omsorg felles 400 Kjøkken og kantine 4) Eiendom og kommunalteknikk Ansvar Enhetsnavn 420 Byggesak, eiendom og arealbruk 460 Vedlikeholds bygg 475 Vedlikehold VVA Side 3 av 26

4 Sak 98/ Renhold 499 Eiendom og kommunalteknikk felles ØKONOMISKE KONSEKVENSER Ingen Side 4 av 26

5 Sak 99/13 Næringshage Trondheim Sør AS Finansiering av drift Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 99/13 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret har tro på at selskapet Næringshage Trondheim Sør AS kan bidra til næringsutvikling i de tre eierkommunene, herunder i Klæbu kommune. 2. Kommunestyret tar til etterretning at kommunestyrene i Melhus og i Midtre Gauldal har vedtatt å bidra til finansiering av driften i selskapet, samt bevilget midler i tråd med finansieringsplanen som er beskrevet her. Kommunestyret merker seg at Melhus kommune forutsetter en evaluering av resultatene fra selskapets virksomhet forut for videre finansiering etter Kommunestyret er enig i at en slik evaluering er nødvendig før finansiering av driften fra og med 2015 kan vedtas. 3. Kommunestyret vedtar å avsette kr i budsjettet for 2014 til driftstilskudd til selskapet. Finansiering skjer dels ved bidrag fra Klæbu kommunes næringsfond med kr , og dels ved omfordeling av midler med kr fra interkommunalt samarbeidsprosjekt om velferdsteknologi, som nedlegges fra Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til, etter innstilling fra rådmannen, og bevilge midler innenfor rammen på til driften av Næringshage Trondheim Sør AS i SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Protokoll fra styremøte i Næringshage Trondheim Sør AS av Kopi av søknad til Sør-Trøndelag Fylkeskommune vedr utviklingsmidler. 3. Forslag til strategier for selskapet, under behandling i styret. 4. Tiltaksplan for selskapet vedtatt i styremøte Saksopplysninger Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre-Gauldal har i januar 2013 stiftet Næringshage Trondheim Sør AS. Hovedformålet med selskapet er å bidra til regional næringsutvikling. Spesielt å øke synligheten overfor kunnskapsmiljøene i Trondheim. Siden oppstarten har Side 5 av 26

6 Sak 99/13 styret i selskapet behandlet utkast til strategier for selskapet ( Se vedlegg 3 ). Dessuten ble det etablert en hjemmeside for bedriften og flere prosjekter for å koble næringslivet mot forsknings- og utviklingsmiljøet i Trondheim er satt i gang. Det er under forhandling en strategisk samarbeidsavtale med SINTEF. Selskapet ønsker å utvide aktiviteten angående påbegynte og nye konkrete utviklingstiltak. For en detaljert oversikt vises det til vedlagt tiltaksplan. ( Vedlegg 4 ) En liten oppsummering av tiltaksplanen følger: Aktuelle prosjekter Forskere i bedrift: I regi av Trondheimsregionen ble det i mai 2013 startet et prosjekt som koblet lokale bedrifter opp imot SINTEF kompetansemegling. 3 bedrifter i regionen ble koblet opp i mot kompetansemiljø og er godt i gang med å utvikle sine nye produktideer. Trondheimsregionen overtok kostnadene for dette prosjektet. Næringshage Trondheim Sør (NTS) ønsker å videreføre prosjektet i og stille pengene for førstekontakt og en del rådgivningstimer til rådighet for interesserte bedrifter. Kostnader innebærer: honorar til eksterne rådgivere, reisekostnader og oppstartsmøter. Studenter i bedrift- ENØK/Lean: Etter initiativ fra Enova har NTS koblet studenter fra elektrofaget i Trondheim opp imot bedrifter i regionen. Prosjektet skal hjelpe bedrifter å redusere energiforbruket sitt. Studentene ble betalt av Enova. NTS ønsker å legge opp et eget prosjekt som kan frikjøpe studenter for lokale bedrifter som ellers ikke hadde tatt inn studenter. Kostnader innebærer: deler av lønn til studenter, reisekostnader, oppstartsmøter med mer. Prosjektet skal organiseres som sommerjobb eller studentjobb og skal ikke begrenses til et bestemt fagområdet. Det som er viktig er at bedriftene har et konkret prosjekt og kapasitet til å veilede studentene i prosjektet. Nye prosjekter Etablererkurs: Selskapet ønsker å tilbyr etablererkurs i regionen i samarbeid med lokale aktører. Per dags dato må etablerere/oppstartbedrifter reise til Trondheim for å delta i et slikt kurs. Reiselivsutvikling i regionen: Det er interessant for alle kommuner (og næringslivet) med et sted der kundene til næringsaktørene kan overnatte. Selskapet ønsker å få utarbeidet en behovs/lønnsomhetsanalyse på overnatting i regionen sør for Trondheim. Side 6 av 26

7 Sak 99/13 Fremdriftsplan: : Forskere i bedrift - oppfølging allerede aktive bedrifter - involvering av 6-9 nye bedrifter : Studenter i bedrift - etablere en ordning for å får studenter ut i bedriftene i regionen (spesiell mindre bedrifter som ellers ikke har kontakt med studenter) : Etablererkurs i samarbeid med lokale aktører 2014: Analyse for overnatting i regionen Kostnadsplan: Tittel SUM Analyse for overnatting i regionen Diverse administrative utgifter Etablererkurs Forskere i bedrift (ca per bedrift) Studenter i bedrift Aandre kostnader (tiltaksplan) Sum kostnad Finansieringsplan: For å oppnå den nødvendige handlefrihet, både overfor offentlige utviklingsaktører, forskningsmiljøer og næringsaktørene er selskapet avhengig av en grunnfinansiering. Denne er av styret tenkt slik: Tittel SUM Annen ekstern finansierng Klæbu kommune Melhus kommune Midtre Gauldal Kommune Regionale bedrifter Tidligere finansiering Sum finansiering Som det fremgår av vedlegg 2 har selakspet søkt Sør-Trøndelag Fylkeskommune om næringsutviklingsmidler. Selskapet har mottatt fått positivt tilsagn om i driftsstøtte fra fylkeskommunen, slik at «Annen ekstern finansiering» i finansieringsplanen er på plass ut 2015 og delvis Vurdering Tanken bak stiftelsen og aktiviteten i Næringshage Trondheim Sør AS er å gjøre bedriftene i regionen bedre rustet for fremtiden gjennom bruk av kompetansemiljøet i Trondheim. Videre Side 7 av 26

8 Sak 99/13 skal en jevnlig kommunikasjon mellom kommuneledelsen føre til at arealspørsmål i regionen kan avgjøres i en felles plan. Gjennom et samarbeid mellom kommunene innen næringsrettete spørsmål oppnår man synergieffekter og sparer ressurser. Næringslivet ser ikke kommunegrensene, noe som gjør det viktig at også kommunen tenker næringsutvikling utover kommunegrensen. Alle tre kommunene har innsett at det at næringslivet i regionen utvikler seg også bidrar til at næringslivet i den egne kommunen videreutvikler seg. I felleskap kan kommunene sette seg på kartet overfor Trondheimsregionen som region Sør for Trondheim. Dette som motvekt til næringsaksen Trondheim-Værnes og Trondheim-Orkdal. Det har vist seg i lignende prosjekter at disse har ført til stor verdiskapning i kommunene og at kommunene ofte får tilbakebetalt sine investeringer mangedobbelt ved ny bedriftsetablering, eller vekst av bestående bedrifter. Finansieringsplanen er behandlet i kommunestyrene i Melhus og i Midtre Gauldal. Melhus kommune har bevilget sin andel, kr ,- for inneværende og kommende tre år, dog med det forbehold at resultatene av selskapets arbeid skal evalueres i oktober Også Midtre Gauldal har bevilget sin andel, kr , for inneværende og kommende tre år. Klæbu kommune er i en annen finansiell stilling enn de to øvrige kommunene. Rådmannen vil likevel tilrå at kommunen opprettholder eierskapet i selskapet, og avgir en forpliktelse mht sin andel av finansieringen. På den annen side tilrår rådmannen at kommunens finansiering av selskapet gis med det forbehold at penger kun tilføres etter en konkret vurdering av de prosjekter som krever særskilt finansiering, samt en løpende evaluering av de resultater som oppnås. Det er hensiktsmessig at kommunestyret bemyndiger formannskapet til å fatte konkrete vedtak om finansiering av selskapet. Rammen for formannskapets vedtak settes til kr , og utbetaling skjer mot vedtak i formannskapet i løpet av Beløøet må inndekkes i budsjettet for Rådmannen foreslår at kr av beløpet inndekkes ved overføring fra kommunens næringsfond, som da vil ha tilsvarende mindre beløp til direkte bevilgning via Klæbu Næringsforum til bedrifter i Klæbu. Øvrig kr overføres fra det interkommunale prosjektet for utvikling av velferdsteknologi, da dette prosjektet avvikles fra årsskiftet. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at handlefriheten til formannskapet mht bruk av næringsfondet i Klæbu begrenses i Saken har ingen administrative konsekvenser utover at rådmannen må fremlegge for formannskapet egne saker om bevilging til selskapet i løpet av Side 8 av 26

9 Sak 100/13 Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 100/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret tar til orientering at AMU har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Protokoll fra Partssammensatt utvalg Protokoll fra AMU Referat fra drøftingsmøte Side 9 av 26

10 Sak 100/13 Saksopplysninger Røyking er fortsatt den viktigste risikofaktoren for både tidlig død og tap av friske leveår som kan forebygges. En kraftig reduksjon av andelen røykere er derfor den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen. Å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk er hovedfokus i departementenes arbeid med tobakksforebygging. Det er det flere nye bestemmelser i tobakksskadeloven som gjelder fra 1. juli Endringene har i hovedsak som formål å forebygge at barn og unge begynner med tobakk og styrke vernet mot passiv røyking. Selve formålsbestemmelsen i loven endres til å inneholde en visjon om et tobakksfritt samfunn på sikt. En av de nye bestemmelsene handler om at barn har en lovfestet rett til et røykfritt miljø. Det er den som er ansvarlig for barn som skal medvirke til at denne retten blir oppfylt. Det er også forbud mot salg av pakninger med færre enn 20 sigaretter fra 1. juli Røyking medfører enorme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt. Det kan neppe være tvilsomt at dette bidrar til å legitimere røykeforbud og andre restriksjoner i forhold til den enkelte arbeidstager. I Norge blir røykekostnadene for arbeidslivet, i løpet av ett år, i samme størrelsesorden som de norske bedrifter i fjor betalte sine ansatte i sykelønn; 18 milliarder kroner årlig. Sammenlignet med trygdebudsjettet er røykekostnadene en snau milliard høyere enn den summen Nav utbetalte i sykepenger til alle landets arbeidstagere i første halvår 2009: 17,2 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år dør av sykdommer som skyldes tobakk. I Norge dør årlig 6700 mennesker på grunn av røykerelaterte sykdommer. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Arbeidsgiver kan i medhold av bl.a. styringsretten i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Imidlertid gir ikke arbeidsgivers styringsrett etter gjeldende rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for kommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Det vil antakelig være uforholdsmessig og i strid med saklighetsprinsippet å nedlegge et totalforbud mot tobakksrøyking på tjenestereiser der for eksempel arbeidstakeren i jobbsammenheng oppholder seg utenfor tjenestestedet, i ubetalte spisepauser der røykingen skjer utenfor arbeidsgivers eiendom og i de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Et generelt forbud som retter seg mot all tobakksbruk i arbeidstiden kan neppe alene hjemles i arbeidsgivers styringsrett. Det over 50 kommuner som har innført restriksjoner eller forbud mot røyking for sine medarbeidere og 10 av disse har utvidet ordningen til også å omfatte snus. Sju fylker har allerede forbudt tobakk på videregående skoler. Nå kan det altså bli forbudt ved lov i den videregående skole. I Sverige har 19 av 21 fylker innført forbud. Fire av fylkene har også innført forbud mot å bruke snus. Allerede i 2004 innførte kommunene Levanger, Stjørdal og Trondheim Røykefrie kommuner. Levanger ville forby røyking ikke bare i kommunens lokaler, men også på kommunens tomtearealer og overalt ellers hvor de medarbeidere måtte befinne seg i arbeidstiden. Totalforbudet ble vedtatt av kommunestyret, men tre representanter fra Frp klaget saken inn for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen konkluderte med at EMK (Europeiske menneskerettskommisjonen) gir grunnlag for å nekte kommuneansatte å røyke hvis hensikten med forbudet er å hindre passiv røyking. Men hvis årsaken til et forbud Side 10 av 26

11 Sak 100/13 er at ansatte skal få bedre helse, er det i strid med artikkel 8 i EMK, som handler om retten til privatliv og familieliv. Saken endte med at Levanger i stedet innførte et forbud mot å røyke «i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer og i den kommunale bil- og maskinparken». Oppsummering av erfaringene fra disse kommunene viser at det er svært viktig med god informasjon ved innføring av røykfri kommune. Videre har de erfaring for at det kan oppstå utfordringer med hensyn til tolkning av regelverket og håndheving av ordningen, hvordan brudd på regelverket for ordningen skal håndteres, og at ikke alle eventualiteter knyttet til ordningen lar seg beskrive fullt ut ved iverksetting. Kommunene hevder imidlertid at disse utfordringene var av forbigående karakter, og at ordningen etter en tid har tilslutning og blir respektert. Klæbu kommune er med sine ca 500 medarbeidere kommunens største enkeltarbeidsplass, og virkningen og signaleffekten ved røykfrie arbeidsplasser er derfor betydelig. Rådmannen konkluderer med at det er behov for å utvide tobakksfrie arenaer og styrke vernet mot passiv røyking. Rådmannen har forståelse for at det å slutte å røyke er vanskelig for enkelte. Likeså kan det være krevende å endre rutiner. Det er imidlertid nødvendig at røykeforbudet håndheves. AMU har nedsatt et utvalg bestående av rådmannen selv, kommunalsjef Johnny Nilssen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Ingvar Sund, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Ingvild Estenstad, hovedvernombud Thor Eivik samt en representant fra bedriftshelsetjenesten for å organisere et godt røykeavvenningstilbud, samt avklare hvordan røykeforbudet kan innarbeides i kommunens personalpolitiske retningslinhjer. Utvalget fremlegger sin anbefaling for AMU i løpet av februar Vurdering: Rådmannen har som mål å integrere helsefremmende tiltak i den samlede virksomhet. Innføring av røykfri arbeidsplass vil være ett virkemiddel i denne retning. I tillegg til disse overordnede momentene vil det for Klæbu kommune som arbeidsgiver være særlig seks hovedhensyn som taler for at arbeidsplassene våre skal være røykfrie: Arbeidstakernes helse Hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Hensynet til tjenestemottakerne Hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet Redusere utgifter til ventilasjon, renovasjon og renhold Ønsket om å framstå som et godt eksempel for barn og unge Innføring av ordning hvor kommunen er røykfri har som hovedmålsetting å være helsefremmende for den enkelte og gi positive gevinster for arbeidsmiljøet totalt. Erfaring viser at endringer av holdninger og vaner tar tid. Det vil derfor være lite formålstjenlig å opprette ordninger for varsling av overtredelse av ordningen eller strenge reaksjoner med umiddelbar virkning før 1. august Innføring av Klæbu kommune som røykfri kommune må skje over tid, men innenfor en akseptabel tidshorisont, og uten å miste hovedmålet i form av helse- og arbeidsmiljøgevinst. Side 11 av 26

12 Sak 100/13 På bakgrunn av erfaring innhentet fra andre kommuner må det sørges for god informasjon ved innføring av røykfri kommune. Arbeidet med retningslinjer for gjennomføring av ordningen bør tillegges vekt samtidig som det må aksepteres at ikke alle eventualiteter kan forutsees. Det må dermed påregnes oppfølgingsarbeidet før ordningen setter seg. Det er naturlig å nytte andre kommuners retningslinjer og erfaring som grunnlag for utarbeidelsen av våre retningslinjer for ordningen. I reglementet som opprettes i forbindelse med innføring av ordningen vil det fremgå at brudd på reglementet blir å betrakte på samme måte som brudd på andre reglement. Rådmannen forventer både helsegevinst og styrket arbeidsmiljø ved at det innføres røykfri arbeidstid. Derfor er helseaspektet og miljøet i fokus når saken nå fremmes for politisk behandling. Klæbu kommune har fokus på helseforebyggende arbeidet, og det vil bli arbeidet for å integrere dette i daglig arbeid og planer. Klæbu kommune som røykfri kommune vil være et viktig moment for arbeidstakernes helse, hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, hensynet til tjenestemottakerne, hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet og ønsket om å framstå som et godt eksempel, vil være sentrale motiv for dette. Rådmannen har i sin vurdering av saken også lagt vekt på at sentrale myndigheter siden midten av 1970-tallet har vedtatt stadig mer restriktiv lovgivning for å begrense skadene ved røyking. Vi vet også at røyking medfører enorme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt, og at omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakk, og mange rammes av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Konklusjon: Mange medarbeidere i Klæbu kommune har i utøvelsen av sitt arbeid kontakt med barn, eldre, syke, hjelpetrengende og publikum generelt. Disse vil således fremstå som holdningsbærende og som rollemodeller i sitt daglige virke. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere er det rådmannens oppfatning at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra Med dette menes at det ikke er anledning å røyke i eller rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer eller i den kommunale bil-/maskinpark for øvrig. Rådmannen har ingen styringsrett overfor kommunens politikere. Siden Klæbu kommune ønsker å være en kommune i forkant er det naturlig at kommunens politikere går foran med et godt eksempel. Rådmannen anbefaler derfor at røykeforbudet også omfatter politikerne når de utover verv på kommunens eiendom. Økonomiske og administrative konsekvenser Røykeavvenningskurs dekkes av kommunen. I henhold til prisinformasjon fra bedriftshelsetjenesten vil dette komme på i underkant av kr pr deltager. Side 12 av 26

13 Sak 101/13 Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 101/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å endre «Reglement for seniorpolitikk» som ble vedtatt av kommunestyret , siste gang revidert , slik fra : For medarbeidere fra og med 62 år til og med 66 år gjelder en av følgende tre ordninger, når skriftlig avtale er inngått med arbeidsgiver om dette: 1. Redusert arbeidstid. Innebærer ekstra fri inntil 10 % av fast stillingsprosent uten reduksjon i lønn. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 80 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 90 % fast stilling 2. Seniorbonus kr for hvert år arbeidstakeren arbeider i sin opprinnelige stillingsstørrelse i 100 % stilling. Ved lavere stillingsprosent reduseres bonus tilsvarende. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 60 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 80 % fast stilling 3. For ledere med personalansvar kan annen ordning kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, innenfor de økonomiske rammene som er angitt under punkt 1 og 2 over. Medarbeidere under henholdsvis 60 % i turnus og 80 % andre stillinger kan ikke være deltagere i noen av ordningene. Arbeidsgivers styringsrett presiseres: o I seniorsamtalene skal arbeidsgiver og arbeidstaker drøfte hvilken av ordningene som skal gjelde. Valgt ordning skal begrunnes i skriftlig avtale på fastsatt skjema for seniortiltak. Ved uenighet om hvilken ordning som skal Side 13 av 26

14 Sak 101/13 o o o gjelde gjelder arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakers valg skal dog ikke kunne overstyres uten etter saklig grunn. Det skal avtales med nærmeste leder når fridager med lønn skal kunne tas ut. Undervisningspersonale kan etter fylte 62 år velge om de vil benytte seg av ordningen som følger av SFS 2213, eller kommunens seniorpolitiske avtale. Avtalen inngås for ett år av gangen. Ordningen evalueres i seniorsamtalen senest en måned før eventuelt ny avtale kan inngås. Nytt reglement for seniorpolitikk gjøres gjeldende for alle som ikke er fyllt 62 år pr For de som er fyllt 62 år før gjelder dagens ordning frem til den dato de fyller 67 år. Dagens ordning med fridager, alternativt bonus, for aldersgruppen 59 til 61 år tas ut av ordningen fra For denne aldersgruppen er tilbud om seniorsamtale eneste tiltak etter Løpende avtaler inngått i 2013 er gyldige i ett år fra avtaledato. Det presiseres i retningslinjene og i avtalen med den enkelte at avtalene som inngås gjelder for ett år av gangen, og at nye avtaler vil kunne ha endret innhold som følge av endret arbeidssituasjon, eller fordi kommunestyret endrer retningslinjene for kommunens seniorpolitikk. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Dagens reglement for seniorpolitiske tiltak 2. Dom fra Søre Sunnmøre Tingrett Ørstadommen. 3. Protokoll fra Partssammensatt utvalg fra Protokoll fra AMU Referat fra drøftingsmøte Saksopplysninger: Reglementet for seniorpolitikk ble siste gang revidert desember 2010, og gjort gjeldende fra og med 1. januar Tiltakene i gjeldende reglementet fra 2011 er gjengitt under: «FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/lønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR TIL OG MED 66 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstørrelsen ved gjennomføringstidspunktet: Side 14 av 26

15 Sak 101/13 Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdsmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling) FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: 1. Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger,som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene. Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP) Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS 2213.» Klæbu kommune har innført seniortiltak som flere andre kommuner, med fridager uten reduksjon av lønn, alternativt bonus. I Sør-Trøndelag er det bare Frøya og Hitra kommuner som har bedre ordninger enn Klæbu. De fleste kommunene har seniorpolitikk hvor det vanligste tiltaket er tilrettelegging, og det er uansett viktig uavhengig av alder. Siden handlingsplanen , vedtatt av kommunestyret den , har en del forutsetninger for seniorpolitikken endret seg. I 2005 var problemstillingen at en mente at AFP ville øke betraktelig i årene framover, og at den reelle aldersgrensen var 57 år i offentlig sektor. KS har gjennomført en studie i arbeidsgiverpolitikk hvor den gjennomsnittlige avgangsalder i kommunene har økt de siste årene og i 2012 var den på 63,2 år. Undersøkelse utført for KS i 2011 viser at ni av ti kommuner og fylkeskommuner har en fungerende seniorpolitikk. To av tre kommuner har konkrete seniorpolitiske mål, 60 prosent svarer at de har en seniorpolitisk plan som er forankret i kommunestyret og 50 prosent sier at seniorpolitikken er meget godt administrativt forankret. Opplæring av ledere om seniorpolitikken er et viktig tiltak. Over halvparten av kommunene mener det viktigste tiltaket er tilrettelegging, da forstått som alt fra praktisk tilrettelegging, avlastning og forhold på arbeidsplassen (lys, bord, hjelpemidler og så videre). Et annet virkemiddel er «seniorsamtalen» med medarbeidere fra for eksempel 55 år, hvor leder og medarbeider har dialog om seniorkarrieren i stedet for at arbeidstaker begynner å planlegge pensjoneringen eller en AFP-avgang ved 62 år. Tre av fire kommuner har seniorpolitiske tiltak for å øke pensjonsalderen: Tilrettelegging ca. 55 %: Eksempel på tiltak er tilrettelegging ut i fra arbeidets krav og medarbeiderens situasjon. Kurstilbud i bevegelse og forflytningsteknikk. Kurstilbud i grunnleggende PC-bruk hvor det har stor nytte for å komme i gang med å bruke PC i arbeidssituasjonen. Side 15 av 26

16 Sak 101/13 Klepp kommune gir studiepermisjoner med lønn for medarbeidere over 55 år. Felles samlinger for seniorer er et annet godt tiltak. Seniorsamtaler ca. 50 %: Seniorsamtaler tilbys i kommunene i aldersspenn mellom 55 og 60 år. Det er et viktig verktøy for planlegging av en jobbfremtid som er realistisk innenfor enhetens rammer og den enkeltes muligheter for faglig utvikling, med rom for fleksibilitet og arbeidsglede. Viktig å legge gode planer over tid for å kunne stå lengst mulig i arbeid. Bonus ca. 53 prosent (alder 62 +): Bonusbeløpene varierer fra kr Redusert arbeidstid ca. 42 prosent (alder 62+): Antall fridager varierer ved at noen har fra 5 dager i året til en dag i uken. Kommunene har strammet inn på muligheten til å ta ut i fridagene, slik at de medarbeidere ikke skulle kunne spare opp fri og bruke det på lengre ferie. Tilknytningsformen til pensjonsselskapet KLP kan ha betydning for hvor mye kommunen skal legge økonomisk i seniorpolitiske tiltak. Undervisningspersonalet har sine avtaler i Statens pensjonskasse, mens resten har pensjonsavtale med KLP. KLP er fleksibel på hvilken tilknytningsform kommunen kan ha fra full egenrisiko til full utjevning av kostnader som påløper ved uttak av AFP. Dess større egenrisiko kommunen velger, dess større vil gevinsten være når færrest mulig velger å gå av med AFP. Klæbu kommune har valgt 50 % egenrisiko og for 2013 er det bare 3 medarbeidere som har valgt AFP-ordning, men det kunne hypotetisk ha blitt 31. De gode ordningene i aldersgruppen år mener vi er årsaken til at det ikke er flere på AFP i Klæbu. For rådmannen er tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver i tråd med den enkelte medarbeiders livssituasjon viktig. Med livsfaseorientert personalpolitikk vil vi kunne motvirke at medarbeidere avslutter sitt yrkesaktive liv før pensjonsalderen. Oversikten over viser at tiltakene kommunen har iverksatt har virket mot for tidlig avslutning av yrkeskarrieren av seniorer. Tross tilknytningsform og eventuelt økning av egenrisiko er det i undersøkelsen fra KS mange kommuner som planlegger å gjennomføre evalueringer av sine tiltaksordninger. Det betyr også at det er økende fokus på kostnadene ved seniortiltakene. En oversikt over dagens seniorpolitiske tiltak viser at vi har uttak i alle ordninger. Oppstillingen nedenfor viser kostnadene inklusive sosiale utgifter med dagens ordning for inneværende år, og hvis samme ordning fortsetter som nå i 2014 og Det gjøres oppmerksom på at kostnadene er beregnet basert på verdi av redusert arbeidstid. Utgiftene er betydelig mindre, da det ikke skjer vikartilsetting i alle tilfellene der arbeidstiden reduseres år: 15 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i Side 16 av 26

17 Sak 101/13 sin opprinnelige stilling medarbeider med 5 fridager i stedet for 20 % år: 21 medarbeidere med 5 fridager år: 6 medarbeidere med 4 fridager Sum år: 11 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i sin opprinnelige stilling medarbeider med 5 fridager i stedet for 20 % år: 37 medarbeidere med 5 fridager år: 7 medarbeidere med 4 fridager Sum Medarbeidere mellom år: 11 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i sin opprinnelige stilling Medarbeidere år: 31 medarbeidere med 5 fridager Medarbeidere 59 år: 7 medarbeidere med 4 fridager Sum Undervisningspersonalet kan ha redusert leseplikt fra fylte 62 år, og kan i stedet utføre andre oppgaver, men dette gir ikke totalt redusert stillingsandel. Fra 1. januar 2011 ble reglene endret slik at det var mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Det vil si at en kan velge å ta ut pensjon mellom år, og velge størrelsen på andelen en tar ut. En kan kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden, uten avkortning. Et viktig moment i dette er at dess lenger en venter med å ta ut pensjon dess større blir den årlige utbetalingen. AFP-ordningen fungerer som tidligere, men det er fortsatt ikke mulig å gå av med AFP fra offentlig tjenestepensjon, og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. I og med at medarbeidere i offentlig sektor har mulighet for å arbeide fullt og samtidig ta ut full alderspensjon fra folketrygden fra , er dette sammen med seniortiltakene med på å heve aldersgrensen for avgang. Dvs. medarbeidere i Klæbu kommune fra 62 år kan fortsatt beholde sin stillingskontrakt og ta ut seniortiltak med fri, og samtidig ta ut full alderspensjon Side 17 av 26

18 Sak 101/13 fra folketrygden. Hvor mange medarbeidere fra 62 år som har valgt en slik ordning har vi ikke oversikt over. Ørsta kommune vedtok i november 2011 at alle inngåtte avtaler om seniorpolitiske tiltak skulle sies opp med virkning fra juni Kommunen hadde tilsvarende ordning som det Klæbu kommune har. Noen av de ansatte som hadde slik avtale, og derved mistet ordningen saksøkte kommune, fordi de mente at ordningen ikke kunne reverseres for de som hadde inngått avtale. Kommunen tapte saken, og dommen er rettskraftig. I sin begrunnelse legger Søre Sunnmørte Tingrett vekt på at ordningen for de som har rett til AFP er en balansert avtale, som ikke kan sies opp av bare den ene part. Retten påpeker at de ansatte har bidratt med en vesentlig del for sin part ved ikke å benytte AFP, og da kan kommunen ikke fri seg fra avtalen uten at det er enighet om det. Dommen ligger vedlagt. Denne saken har vært drøftet i Partssammensatt utvalg 31.10, AMU 4.11, samt at det har vært avholdt drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Protokoller fra utvalgene, samt referat fra drøftingsmøtet ligger vedlagt. Vurdering: Det er på det rene at nåværende ordning har bidratt til å holde uttaket av AFP på et lavere nivå i Klæbu enn om vi ikke hadde hatt seniorpolitiske tiltak. Slik sett har kommunen hatt igjen for ordningen. Endring i reglementet for tidlig uttak av alderspensjon gjør AFP mindre attraktiv enn tidligere. Samtidig skjer det en gradvis utvikling der mange tradisjonelt tyngre arbeidsoppgaver løses ved hjelp av automatisering. Selv om vi fortsatt har medarbeidere som opplever at de er fysisk utslitt ved fylte 62 år er det også mange som gjerne står lengre i jobben. Jo lavere stilling en medarbeider har, jo mindre grunn er det til at stillingsandelen skal reduseres ytterligere med uendret lønn. Rådmannen ønsker defor å heve grensen for hvor høy stillingsandelen bør være for å omfattes av ordningen fra 60 % i dag til 80 % for turnusarbeidere og 90 % for øvrige ansatte. Reduksjon i arbeidsmengde i nåværende ordning er på 20 % av opprinnelig stillingsandel. Dette er en omfattende reduksjon, som innebærer for store økonomiske kostnader for kommunen. Rådmannen vil derfor foreslå en reduksjon på 10 % av gjeldende stillingsprosent. Alternativet til reduksjon i arbeidstid er i dag bonus på kr , redusert prorata etter stillingsandel. For bedre å harmonere med alternativet til stillingsreduksjonen på 10 % foreslås seniorbonus redusert til kr Slik den økonomiske situasjonen i kommunen er, kan det etter rådmannens syn ikke forsvares å beholde seniorpolitiske tiltak for medarbeidere under 62 år. Ny ordning foreslås innført fra Rådmannen velger å legge rettsprinsippene anvist i Ørsta-dommen til grunn, og foreslår at ordningen for aldersgruppen år for de som allerede er fyllt 62 år pr fortsetter å løpe som før. Side 18 av 26

19 Sak 101/13 For aldersgruppen år foreligger ingen slik gjenytelse som det tingretten har påpekt i Østa-dommen, og denne ordningen foreslås avviklet pr Dog slik at ettårsavtaler som er inngått løper ut avtaleperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er påregnelig at noen flere vil ta AFP etter at seniortiltakene endres. Rådmannen mener likevel at totaleffekten på kommunens utgifter vil bli positiv. Det er i budsjettet innkalkulert en innsparing av tiltaket på kr En evaluering av om dette målet nås gjennomføres høsten 2014 før budsjett for 2015 utarbeides. Side 19 av 26

20 Sak 102/13 Flyktningeboliger Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tor Loraas Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å innhente anbud på ombygging av 2. etasje i Åsveien 1, til flyktningeboliger. SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over rominndeling Saksopplysninger Formannskapet besluttet, den 2. mai 2013, følgende vedtak i sak FSK 34/13: 1. Rådmannen får fullmakt til å innhente en totalentreprise på ombyggingen av Åsveien 1, inklusiv prosjektering, på bakgrunn av forprosjektet. 2. Kommunestyret fatter beslutning om realisering av planene når entreprisekostnadene er klarlagt, samt Rådmannens forslag til finansiering foreligger På bakgrunn av dette fikk Optiman AS fikk i oppdrag å fullføre forprosjektet, og er nå kommet frem til et forslag med totalt 7 leiligheter i forskjellige størrelser. 3 stk 1 roms, 2 stk 2 roms og 2 stk 3 roms Det er også foretatt en vurdering av stikkledninger og bunnledning på huset for å avdekke om økt antall beboere vil skape problemer med avløpet. Rapporten foreligger ikke pr dags dato, men muntlig tilbakemelding har avdekt at ledningene er i god nok forfatning. Et brudd på stikkledningen må imidlertid utbedres. Prosjektet er ikke lagt ut på anbud ennå, men et kostnadsoverslag fra Optiman foreligger. Basert på erfaringsdata, antar man at en realistisk prosjektkostnad vil ligger mellom 4,5 og 6 MNOK inkl mva Side 20 av 26

21 Sak 102/13 Vurdering Ombygging av Åsveien 1 til flyktningeboliger vurderes som teknisk og kostnadsmessig mulig. Prisen for disse leilighetene ligger innenfor tidligere anslått pris på ,- pr m2, med en justering fra 6 til 7 leiligheter. Nytt prisestimat ligger på en maks pris på ,- pr M2, noe som da gir en total prosjektkostnad på 6 MNOK. Økonomiske og administrative konsekvenser Investeringskostnad: 6 MNOK minus eventuell støtte fra Husbanken Driftskostnad: ,- (Vedlikehold, kom.avg. og forsikring. Renteutgifter kommer i tillegg.) Husleie: ,- pr år Prosjektet har ingen administrative konsekvenser. Side 21 av 26

22 Sak 103/13 Omsorgsboliger/avlastningsboliger Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 103/13 Formannskapet /13 Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorgs innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til forslaget om prosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, med forutsatt byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 2016, i samsvar med prosjektrapport av Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kr ,-, innarbeides i budsjettet for Utvalg for helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget om prosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, med forutsatt byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 2016, i samsvar med prosjektrapport av ) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kr ,-, innarbeides i budsjettet for SAKSUTREDNING Vedlegg Prosjektrapport av Saksopplysninger Handlingsprogrammet , pkt forutsatte bygd 12 omsorgsboliger, 6 i 2013 og 6 i 2015, og hvor målgruppen var funksjonshemmede og personer som trenger avlastning. Boligene var forutsatt bygd med personalbaser. Rådmannen satte i januar 2012 ned en egen prosjektgruppe for å vurdere ulike alternativer og komme med en innstilling/anbefaling av valg av alternativ. Prosjektgruppen vurderte 4 ulike Side 22 av 26

23 Sak 103/13 alternativer, hvorav av to var basert på å kjøpe andeler i prosjektene til henholdsvis Trondos SA og Build Group AS. Ut fra en totalvurdering anbefalte prosjektgruppen at det ble utarbeidet et forprosjekt for et bygg i egen regi med 12 enheter, realisert i ett byggetrinn, og lokalisert til området på vestsiden av rådhuset og nord for Vikingveien 16. Kommunestyret behandlet saken i møte , sak 74/12, og gjorde enstemmig slikt vedtak: 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget til forprosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, basert på alternativ 4 i prosjektrapport av ) Utgifter til forprosjektering, kr ,-, innarbeides i budsjettet for På bakgrunn av vedtaket ble prosjektgruppen av rådmannen gitt i oppdrag å utarbeide et forprosjekt med sikte på å få dette politisk behandlet og godkjent i forkant av behandlingen av budsjett 2014 og handlingsprogrammet for perioden I tilknytning til arbeidet med kvikkleireprosjektet i sentrums- og Hallsetområdet, ble det i april 2013 avklart at en mulig konsekvens av dette prosjektet kunne bli at en del av kommunens utleieboliger i Skarpsnovegen ville måtte rives. Gitt en slik utgang ble prosjektgruppens mandat utvidet til å vurdere et alternativt bygg med 22 boenheter for i noen grad å kompensere for et eventuelt bortfall av utleieboligene i Skarpsnovegen. Prosjektgruppen har utredet begge alternativer. Utredningen er på skissenivå og har følgende kostnadsestimat: Bygg med 12 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Bygg med 22 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Valg av alternativ er avhengig av hva som skjer med boligene i Skarpsnovegen. Når dette er avklart vil arbeidet med forprosjektet kunne starte. Prosjektgruppen har skissert følgende framdriftsplan for prosjektet: Innen utgangen av februar 2014 forutsettes situasjonen med hensyn til nåværende boliger i Skarpsnovegen avklart. Forprosjekt, detaljplaner og anbudsgrunnlag utarbeides og legges fram til politisk behandling og godkjenning innen utgangen av Anbudsprosessen gjennomføres 1. halvår 2015 med forutsatt byggestart etter ferien. Ferdigstillelse av bygget i løpet av Vurdering Rådmannen slutter seg til prosjektgruppens anbefalinger. Rådmannen vil likevel understreke at det fortsatt hefter usikkerhet med hensyn til når avklaringene rundt boligene i Skarpsnovegen kan foreligge. Dette vil kunne påvirke den skisserte framdriftsplanen for prosjektet. Økonomiske og administrative konsekvenser Utgifter til detaljprosjektering er beregnet til kr ,-, mens kostnadsestimatene er kr ,- for alternativ A og kr ,- for alternativ B. Økte driftsutgifter er beregnet Side 23 av 26

24 Sak 103/13 til kr ,- pr. år regnet fra bygget tas i bruk. Utgiftene til bygging og drift er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 24 av 26

25 Sak 104/13 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 104/13 Formannskapet /13 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid /13 Utvalg for helse og omsorg /13 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2014 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2013, gis fritak også for 2014 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2014 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2014, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. Side 25 av 26

26 Sak 104/13 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2014 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2014 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 21. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 24. oktober 2013 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 14. november NB! Ny oppdatert versjon ettersendes. Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2014 for formannskapet den 24. oktober. Formannskapet har avholdt budsjettsamling den 14. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter. Side 26 av 26

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Revidering av økonomireglement ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å endre gjeldende økonomireglementet, pkt , slik at det sammenfaller med gjeldende organisering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomireglement vedtatt kommunestyret , sak 38/10 Saksopplysninger Kommunens økonomireglement ble vedtatt av kommunestyret , sak 38/10, og har et eget kapitel om oppdatering / endring, kapitel 13. Det står i kapitel 13 : Økonomireglementet skal inntil videre revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Gjennomgangen av reglementet for 2013 viser at det er behov for revidering. Det er punkt Oppstilling og fordeling som har behov for revisjon. Under punkt er det opplistet det som ved vedtakstidspunktet var organiseringen av kommunen med tjenesteområder fra 1 til Kommunens felles inntekter og utgifter 2. Rådmann og fellesutgifter 3. Kultur 4. Barnehage 5. Skole 6. Pleie- og omsorgssenter 7. Kjøkken og kantine 8. Helse 9. Barne- og familietjenester 10. Drift og vedlikehold 11. Næringsutvikling I dag er organiseringen endret fra 11 tjenesteområder til 5 tjensteområder og området for kommunens felles inntekter og utgifter, slik : 0. Kommunens felles inntekter og utgifter 1. Rådmannen og fellesutgiftene

28 2. Kultur og oppvekst 3. Helse og omsorg 4. Eiendom og kommunalteknikk Videre er kommunen organisert med enheter under disse fire tjenesteområdene : 0. Kommunens felles inntekter og utgifter Ansvar Enhetsnavn 100 Felles inntekter og utgifter 1. Rådmannen og fellesutgiftene Ansvar Enhetsnavn 110 Rådmannen 120 Rådmannens stab 140 Politiskledelse 160 Eiendomskontoret 180 VVA 2. Kultur og oppvekst Ansvar Enhetsnavn 210 Sletten barnehage 212 Sentrum barnehage 213 Hesteskoen barnehage 220 Sørborgen skole 221 Tanem oppvekstsenter 222 Klæbu Ungdomskole 299 Oppvekstområdene felles 410 Kultur 3. Helse og omsorg Ansvar Enhetsnavn 320 Hjemmetjenesten 327 Klæbu sykehjem 330 Helse og familietjenesten 340 NAV 399 Helse og omsorg felles 400 Kjøkken og kantine 4. Eiendom og kommunalteknikk Ansvar Enhetsnavn 420 Byggesak, eiendom og arealbruk 460 Vedlikeholds bygg 475 Vedlikehold VVA 480 Renhold 499 Eiendom og kommunalteknikk felles ØKONOMISKE KONSEKVENSER Ingen... Sett inn saksutredningen over denne linja

29

30 KLÆBU KOMMUNE Økonomireglement Vedtatt av kommunestyret , sak 38/10

31 Økonomireglement for Klæbu kommune side 2 av 46

32 Økonomireglement for Klæbu kommune 1. GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET Bakgrunn Lov om kommuner og fylkeskommuner av med tilhørende forskrifter av desember 2000 bærer preg av at staten oppfordrer kommunene til å drive mål- og rammestyring. Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000, og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet: Forskrift om årsbudsjett - jfr kommuneloven 46 Forskrift om årsregnskap og årsberetning - jfr kommuneloven 48 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jfr kommuneloven 49 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier - jfr kommuneloven 51 De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement. Formål Formålet med økonomireglementet er: Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Å bidra til en bedre økonomistyring Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Å dokumentere noen viktige økonomirutiner Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning. Økonomireglementet er bygget opp med NKKs normalreglement som grunnlag og tilpasset vår kommunes spesielle behov. side 3 av 46

33 Økonomireglement for Klæbu kommune 2. UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2.1 Kommunens plan- og økonomisystem Det kommunale økonomisystemet består av 5 hovedelementer: 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 3. Årsbudsjettet 4. Økonomirapporter 5. Årsregnskap, årsberetning, årsmelding og nasjonal rapportering Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp langsiktige utfordringer, mål og strategier. Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Samfunnsdelen og arealdelen har et 12 års perspektiv, og revideres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel har et 4 års perspektiv og rulleres hvert år. Økonomiplanen utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene til handlingsprogram og disse dokumentene blir dermed identiske. Dokumentet betegnes heretter som økonomiplan. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del konkretiseres i økonomiplanen og årsbudsjettet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles parallelt med vedtak i kommunestyret i desember. I løpet av året er det tre hovedrapporteringer til kommunestyret, per 31. mars, 31. mai og 31.august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Rapportene legges først fram i formannskapet før behandling i kommunestyret. I bestemmelsene om fullmakter i budsjettsaker fremgår formannskapets og rådmannens fullmakter til å regulere budsjettet i løpet av året. I forbindelse med økonomirapportene foretas det budsjettreguleringer etter behov både i de folkevalgte organer og administrativt. Kommunen er pålagt å avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering. For videre prosedyre se kapittel 6.4. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet innen 1 juli det påfølgende år, jfr kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. For videre prosedyre se kapittel 5. Rådmannen skal utarbeide årsberetning i hht kommuneloven 48. For videre prosedyre se kapittel 6.2. side 4 av 46

34 Økonomireglement for Klæbu kommune 2.2 Årsbudsjett og økonomiplan FORMÅL Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. ANVENDELSESOMRÅDE I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. ANSVAR Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økononomiplan- og årsbudsjettsakene Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: Sektorplaner Konsekvensjustert budsjett Årsregnskap Årsmelding Evaluering av drift og vedtatte mål Nasjonal rapportering Kommuneøkonomiproposisjonen Forslag til Statsbudsjett Øvrige statlige styringssignaler Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner, politiske vedtak gjennom året og de side 5 av 46

35 Økonomireglement for Klæbu kommune investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. På grunnlag av ovenstående bestemmer rådmannen resultatenhetens foreløpige netto rammer Økonomiplanen og årsbudsjettet Rådmannen sender i juni ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember. Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik: Rundskriv fra rådmannen Administrativ behandling i enheter og rådmannens stab Frist enheter og rådmannens stab Forslag til statsbudsjett legges fram Rådmannens forslag presenteres Politisk behandling Utvalgenes uttalelse til formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyre Kommunestyrets vedtak ca. 15. juni august - september ca 20. september ca 10. oktober ca 31. oktober november ca. 22. november ca 1. desember ca 15.desember Økonomiplanen skal gjelde for fire år angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden danne grunnlaget for årsbudsjettet følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort Enhetene utarbeider sine forslag til økonomiplan og årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester. Forslag til øknomiplanens år 2 til 4 skal imidlertid utformes som en netto ramme. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Årsbudsjettet skal utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens tjenesteområder det kommende året. Netto rammene er bindende i budsjettåret inntil kommunestyret vedtar eventuelle endringer. Enhetene utarbeider sine forslag til årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester etter gjeldende budsjettforskrifter. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. side 6 av 46

36 Økonomireglement for Klæbu kommune Oppstilling og fordeling Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på regnskap for det foregående året som korrigeres for: - Forventede endringer i perioden (ny virksomhet o.l.) - Målsettinger for enhetenes virksomhet - Resultater som forventes nådd i planperioden - Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner) Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet på tjenesteområder og investeringsbudsjettet pr. prosjekt, med unntak av investeringer innen vann og avløp som vedtas som rammeinvesteringer. I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto tjenesteområde på lik linje med budsjettet. Kommunen opererer med følgende tjenesteområder: 1. Kommunens felles inntekter og utgifter 2. Rådmann og fellesutgifter 3. Kultur 4. Barnehage 5. Skole 6. Pleie- og omsorgstjenester 7. Kjøkken og kantine 8. Helse 9. Barne- og familietjenester 10. Drift og vedlikehold 11. Næringsutvikling Innenfor hvert tjenesteområde sorterer flere ansvar og tjenester fastsatt i den interne kontoplanen. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for et tjenesteområde, skal denne så langt mulig spesifiseres Behandling Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og 15. side 7 av 46

37 Økonomireglement for Klæbu kommune 2.3 Disposisjonsfullmakter i budsjettsaker (budsjettreglement) Kommunestyret vedtar nettorammer pr tjenesteområde (jf ). Dette medfører at man gjennom budsjettrapportene gjennom året må periodisere budsjettet for å kunne vurdere om nettorammen på et gitt tidspunkt er overskredet eller om man er innenfor de vedtatte bevilgninger. Dersom det periodiserte budsjettet på tjenestenivå viser en overskridelse i forhold til vedtatt budsjett, må rådmannen vurdere om overskridelsene er av en slik art at det er fare for at kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Kan ikke overskridelsen, etter rådmannens vurdering, pr dato dekkes inn i løpet av året legger rådmannen fram sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret med tilhørende inndekning. ANVENDELSESOMRÅDE Prosedyren for disposisjonsfullmakter i budsjettsaker skal benyttes når Nettorammen fra kommunestyret skal fordeles Det skal foretas budsjettendringer i løpet av året ANSVAR Rådmannen har overfor kommunestyret og formannskapet ansvar for at budsjettreglementet følges. Enhetsledere har tilsvarende ansvar overfor rådmannen at reglementet blir fulgt i egen enhet. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Budsjettreglementet kommer til anvendelse når det er nødvendig å endre kommunestyrets vedtatte årsbudsjett. Rådmannen legger fram for formannskapet sak om budsjettendringer på alle tjenesteområder. Formannskapet innstiller deretter overfor kommunestyret Kommunestyrets kompetanse Drift: Kommunestyret skal fatte vedtak i årsbudsjettsaken iht kommuneloven 45 og budsjettforskriften 4. Kommunestyret skal selv vedta et budsjett satt opp iht gjeldende mal for tjenesteområdene. Av budsjettvedtaket skal nettobevilgning pr tjenesteområde fremgå og tjenesteområdene er sammensatt av flere ansvar og tjenester ihht den interne kontoplanen. Kommunestyret skal i tilknytning til den økonomiske rammen gi mål og premisser for tildelingen, jfr kommuneloven 45, nr 4. Mål og premisser skal utarbeides i den grad de er nødvendige for å klargjøre hva kommunestyret ønsker å oppnå med bevilgningen. Kommunestyret selv skal foreta budsjettjusteringer dersom bevilgningen til et tjenesteområde er overskredet. Investering: Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet pr. prosjekt med unntak av investeringer innen vann og avløp som vedtas som rammeinvesteringer. side 8 av 46

38 Økonomireglement for Klæbu kommune Kommunestyret selv skal foreta endringer i investeringsbudsjettet på samme nivå som dette ble vedtatt på budsjettstadiet Begrensinger i fullmaktsbestemmelsene Fullmakten etter dette reglement er begrenset til budsjettsaker som ikke omfatter: Tiltak som antas å påføre kommunen økonomiske forpliktelser utover økonomiplanens rammer Tiltak som strider mot de mål, premisser og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak Fullmakter til formannskapet Med de begrensninger som følger av ovenstående samt budsjettforskriftene, gjelder følgende fullmakter: A. Formannskapet gis fullmakt til i driftsbudsjettet innenfor tjenesteområde 2-11 å endre netto bevilgning mellom enhetene innenfor samme tjenesteområde. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt B. Formannskapet gis fullmakt til å foreta endringer i investeringsbudsjettet når slik endring gjelder økning i bevilgning til et prosjekt og dekning skjer ved at bevilgning til et annet prosjekt reduseres tilsvarende. Beløpsgrense for slik omprioritering er kr ,-. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt Fullmakter til utvalgene Det legges ikke opp til at utvalgene skal ha økonomiske fullmakter, hvilket begrunnes i at formannskapet sammen med kommunestyret skal ha et helhetlig ansvar for økonomistyringen. Eventuelle fullmakter til å disponere konkrete driftsmidler til utredninger fastsettes av kommunestyret Fullmakter til rådmannen Rådmannen skal, på bakgrunn av kommunestyrets budsjettvedtak, sette opp et endelig budsjett på driftssiden fordelt på ansvar, tjenester og art med tilhørende hovedoversikter. Tilsvarende gjøres for investeringsbudsjettet. Dette skal gjøres innen 15. januar i budsjettåret. Rådmannen gis fullmakt til å flytte ressurser mellom enheter innfor samme tjenesteområde dersom dette ikke endrer tjenesteområdets netto ramme vedtatt av kommunestyre, og side 9 av 46

39 Økonomireglement for Klæbu kommune dersom dette ikke strider med de mål kommunestyre har fastsatt for hvert tjenesteområde i både budsjett og økonomiplan. Rådmannen gis fullmakt til å overføre ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet til neste budsjettår, såfremt prosjektet ikke er avsluttet eller at forutsetningene for budsjettet er vesentlig endret. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret, og foreta nødvendige budsjettendringer etter at virkningene av årets lønnsoppgjør er kjent Oppfølging av budsjett Det kan ikke foretas endring av inneværende års budsjett etter 31.12, jfr budsjettforskriften 15. side 10 av 46

40 Økonomireglement for Klæbu kommune 3. ØKONOMIMODELLEN/-SYSTEMET OG KONTOPLANEN 3.1 ØKONOMIMODELLEN OG ØKONOMISYSTEMET Økonomisystemet Økonomistyring er bl.a å ha kontroll over verdiskapningen og pengestrømmene slik at ressursene utnyttes så effektivt som mulig. For å bedre økonomistyringen har kommunen utarbeidet hensiktsmessige økonomimodeller som benyttes i et økonomisystem. Et økonomisystem består hovedsakelig av følgende moduler: Hovedregnskap/budsjett Lønns og personalsystem Fakturering I tillegg er det en rekke fagsystemer som benyttes av kommunens ulike enheter. Disse systemene avgir data til en eller flere av de tre hovedmodulene som utgjør økonomisystemet. I den løpende økonomistyring er spesialsystemene et viktig supplement for effektiv håndtering av data til økonomisystemet. Økonomimodellen (kontostrengen) styrer "input" i økonomisystemet. Klæbu kommune bruker Visma Unique som økonomi- og faktureringssystem, og NLP lønn som lønnssystem. Det er hovedsakelig tjenestene (hva som gjøres/skal gjøres) og ansvar (måten tingene gjøres på) som påvirker ressursinnsatsen (utgifts- og inntektstyper) og dermed også muligheten for å skape resultater og realisere målene. Det er derfor logisk å bygge opp økonomimodellen med basis i: Konto (ressursbruk - inntekts og utgiftstyper) Ansvar (hvem som har budsjettansvar) Tjeneste (hva som gjøres/hvilke typer tjenester som utføres) Prosjekt (benyttes av enheter blant annet ved kontroll av øremerkede tilskudd, og i investeringsregnskapet ved behov for en ytterligere inndeling) Prosjektart (kan benyttes i samband med prosjekt hvis behov for en detaljert spesifikasjon) Konto ansvar tjeneste er obligatorisk ved alle disposisjoner i drifts- og investeringsregnskapet. Prosjekt og prosjektart er frivillig å bruke. side 11 av 46

41 Økonomireglement for Klæbu kommune Hovedinndelingen av regnskap og budsjett En kommune må inndele regnskap og budsjett i følgende deler: ÅRSREGNSKAP/-BUDSJETT Driftsregnskap/budsjett + Investeringsregnskap/budsjett = Bevilgningsregnskap/budsjett Balanseregnskap Bevilgningsregnskap/budsjett (drifts og investeringsregnskapet) vil benytte flere dimensjoner - f.eks. konto-ansvar-tjeneste-prosjekt. Balansen benytter kun kontodimensjonen. Skille mellom drift og investering på kontonivå skjer gjennom første siffer (3=investeringsdelen og 1=driftsdelen). Eksempel på byggeklosser i en økonomimodell ANSVAR Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes (hvem har ansvar for ressursbruk/inntekter-måten tingene gjøres på). Ansvarsdimensjonen viser organiseringen av virksomheten og dermed hvem som har ansvaret for de enkelte ledd i ansvarskjeden. KONTO -Ressurs/inntektstype (hva slags utgift/inntekt - lønn, utstyr, salgsinntekter mv) -Beløp, kvantum -Budsjett pr måned, år, flere år tilbake/fremover (HP) -Regnskap pr måned, år, flere år tilbake TJENESTE Tjeneste skal vise hvorfor vi har disse utgiftene/inntektene og hva som gjøres/skal gjøres (hvilke tjenester inntekter/utgifter kan henføres til). Tjenestestrukturen viser de ting som er aktuelle å utføre for å realisere målene. Innenfor de ulike dimensjoner er det egne kontoplaner, dvs f.eks. en kontoplan for ansvar, konto, tjeneste og prosjekt, som i spørring og rapportering kobles sammen for lettere å presentere økonomisk informasjon. I økonomisystemet kan det legges opp til konteringsregler som effektiviserer input og kontrollfunksjonene i det daglige bruk. Administrativ styring og oppfølgning vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. Eksempel på registreringsnivå for drift og investering: Med registreringsnivå forstås den kontospesifikasjon (kontostreng) som benyttes ved anvisning av regninger og lønn for registrering i datasystemene. side 12 av 46

42 Økonomireglement for Klæbu kommune DRIFT Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto (inkl. Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart kontoklasse) (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Siffer 2-4 er Kostra-art. 5. siffer er ytterligere spesifisering i forhold til Kostra. Eks Lønn faste stillinger ( Drift under Kostra-art 010) ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Eks. 110 Rådmannen TJENESTE Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter til innbyggerne. Eks Grunnskole INVESTERING Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto (inkl. Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart kontoklasse) (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Første siffer er kontoklasse (0 for investeringer). ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Rådmannen har alltid budsjettansvaret innenfor investeringsregnskapet. Eks. 110 Rådmannen side 13 av 46

43 Økonomireglement for Klæbu kommune TJENESTE Tjeneste beskriver hvilket investeringsprosjekt som gjennomføres. Alle investeringsprosjekter får et eget tjenestenummer i regnskapet, unntatt rammebevilgningen til vann og avløp. Eks Hesteskoen barnehage Forholdet til Nasjonal rapportering (KOSTRA) Målet med KOSTRA er å koble sammen tjenesteproduksjonsdata (type tjenester, antall produserte enheter, personellinnsats-årsverk/timer, brukere mv.) med økonomidata (utgifter og inntekter p.r. funksjon). Sammenstillingen vil gi informasjon om prioritet, produktivitet og dekningsgrader i forhold til kommunens ulike brukergrupper. Gjennom denne rapporteringen produseres nøkkeltall i tre nivåer. Nøkkeltallene er relevante for kommunens egen styring. Rapporteringen av økonomidata baseres på arter og funksjoner iht. en egen rapporteringsforskrift. Kommunens økonomimodell må ta hensyn til rapporteringskravene i KOSTRA. Klæbu kommune henter rapporteringsdata direkte ut fra kontodimensjonen og tjenestedimensjonen i økonomisystemet, som er koblet opp i mot riktige arts- og funksjonsnummer i Kostra Intern rapportering Det er utarbeidet egne maler for økonomirapporter i web-modulen til Visma Unique. Enhetene bruker disse og gir månedlig tilbakemelding til rådmannen på status. Rapportene danner grunnlaget for rådmannens økonomirapportering til formannskap og kommunestyre. I tillegg er det laget egen tiltaksliste, basert på sist vedtatte handlingsprogram/økonomiplan. Det rapporteres på status per tiltak, parallelt med økonomirapporten Endringer i kontoplanen Når behov for endringer i kontoplanen oppstår skal endringene sendes regnskapsleder for godkjenning og utføring. Endringer kan gjelde endring/sletting av eksisterende konti eller opprettelse av nye i både driftsbudsjett/regnskap, investeringsbudsjett/regnskap og balanse. side 14 av 46

44 Økonomireglement for Klæbu kommune 4. SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER. Alle kommunale innkjøp skal skje i henhold til gjeldende lover og regler samt inngåtte samarbeidsavtaler. En oversikt over disse får man ved å henvende seg til økonomikontoret. Alt kommunalt salg og fakturering av dette skal skje i henhold til gjeldende lover og regler på området samt interne rutiner som er utarbeidet. En oversikt over de interne rutinene får man ved å henvende seg til økonomikontoret. 4.1 Kontroll ved varemottak attestasjon - anvisning Regelverket omhandler varemottak, attestasjon og anvisning uavhengig av om varen er innkjøpt gjennom tradisjonelle kanaler eller via E-handelsløsninger Varemottak Ved varemottak skal følgende kontrolleres: signatur på ordreseddel/faktura at kravspesifikasjon er fulgt kvantitet (at leveringen stemmer med bestillingen) faktura (levert til rett tid og rett sted, pris stemmer med avtale, rabatt er korrekt, betalingsdato, faktura dato, betalingsbetingelser) Dersom leveransen lider av vesentlige mangler eller feil, skal leverandøren umiddelbart gis skriftlig beskjed om dette Utregningskontroll Bare originalfakturaer skal brukes som regnskapsbilag. Dersom det er umulig å bruke originalfaktura, kan kopi benyttes med påskrift om at denne erstatter originalen - og påført årsaken til at kopi må benyttes. Faktura kontrolleres mot følgeseddel eller rekvisisjonsblankett, når slik foreligger. Dersom faktura mangler spesifikasjon må ordreseddel alltid heftes ved fakturaen. I de tilfeller hvor det foreligger avtale om kjøp, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og kontrolleres at rabatter og forfallsdato er i henhold til avtale. I tilfeller hvor særskilt avtale om kjøp ikke foreligger, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og vurderes om pris, rabatt, betalingstid m.v. synes rimelige og innenfor de vanlige betingelser kommunen stiller ved kjøp av varer. Ved feil i fakturaen skal det uten opphold tas kontakt med leverandør slik at feilen rettes gjennom kreditnota eller ny korrigert faktura Attestasjon Den som attesterer har ansvar for at pris er riktig, at eventuell rabatt og forfallsdato er i henhold til avtale, og at utregningskontroll i tråd med pkt er foretatt. Attestasjon innebærer også en bekreftelse av at fakturaen/varen ikke er betalt/behandlet tidligere. Den side 15 av 46

45 Økonomireglement for Klæbu kommune som attesterer, må forsikre seg om at det er budsjettmessig dekning for beløpet, og at det for øvrig er sikkert grunnlag for å anbefale utbetaling. Feilaktige innkjøp og utbetalinger som skyldes grov uaktsomhet fra den som attesterer, vil kunne medføre økonomisk ansvar Anvisning Generelt om anvisning Før utbetaling skjer skal det foreligge anvisning. Anvisningen skal vise utbetaling av et bestemt beløp, og angi riktig kontostreng samt korrekt momskode og momskompensasjonskode. Anvisningen gis til økonomikontoret for hvert beløp som skal utbetales. Faste lønninger, andre uforanderlige årsutgifter og renter og avdrag på kommunens gjeld kan utbetales etter såkalte «stående anvisninger», dvs. anvisninger som gjelder til annen ordre gis. Rådmannens anvisningsmyndighet Rådmannen er av kommunestyret gitt anvisningsmyndighet for hele den kommunale forvaltning. Rådmannen kan foreta intern delegering av sin anvisningsmyndighet. Det vises her til eget reglement for delegasjon. Anvisningsmyndigheten skal gis skriftlig med kopi til økonomisjef og revisor. Det skal fremgå hvem som har anvisningsmyndighet, på hvilke ansvar og tjenester samt signaturprøve. Utøvelse av anvisningsmyndighet Anvisningsmyndighet og budsjettansvar følger samme stilling. Anvisningsmyndighet kan trekkes tilbake av den som har delegert myndigheten. Ordfører anviser utbetalinger til rådmannen. Rådmannen anviser utbetalinger til ordføreren. Den som har anvisningsmyndighet kan ikke anvise egne regninger, eller for familiemedlemmer. Anvisningsmyndighet kan ikke overdras eller delegeres til økonomisjef og/eller regnskapsansvarlig. Feilaktige anvisninger kan medføre økonomisk ansvar for anviseren. Det skal alltid være kjent hvem som kan opptre som stedfortreder i ferie og ved fravær med rett til anvisning i henhold til delegert fullmakt. Bruk av anvisningsmyndighet Før utbetaling utføres skal følgende betingelser påses: at det foreligger gyldig vedtak om bevilgning at det finnes dekning for beløpet at den fakturerte vare eller tjeneste er mottatt i henhold til bestillingen at forskriftene for regnskapsføring følges at anvisningen skjer uten unødig opphold side 16 av 46

46 Økonomireglement for Klæbu kommune 4.2 Utgående fakturaer Generelt om fakturering. Fakturering skal så langt mulig skje maskinelt via økonomisystemet. Dersom krav likevel av ulike årsaker må faktureres manuelt skal kopi av kravet sendes økonomikontoret for å sikre videre oppfølging av kravet. Maskinell fakturering All maskinell fakturering skal skje via økonomisystemet. Vi har følgende arbeidsdeling mellom enhetene og økonomikontoret: Enhetene: - Alle grunnlag/meldinger som ligger til grunn for fakturering behandles og oppbevares på den enkelte enhet. Det skal arkiveres systematisk og oppbevares i 10 år. Grunnlagene arkiveres hos de enheter som fakturerer. - Dersom kravet faller bort grunnet feil ved regningen (navn, adresse, beløp, osv) skal skriftlig melding om dette sendes økonomikontoret. Meldingen skal grunngis samt anvises av den som har anvisningsmyndighet. Kontering skal angis ansvar, art, tjeneste, osv. - Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. Økonomikontoret: - Det faktureres fra økonomikontoret når grunnlagene fra enhetene foreligger. - Fakturajournal tas ut og arkiveres. - OCR-innbetalinger blir innhentet og bokført daglig. Manuelle innbetalinger bokføres løpende etter hvert som vi mottar bilag fra banken/kassen. - Alle inntekter blir bokført i det fakturaene sendes ut til kunden. Resultatenhetene sine inntektsposter er derfor oppdatert til enhver tid. - Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. side 17 av 46

47 Økonomireglement for Klæbu kommune 5 REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING 5.1 Årsregnskapet Kommunene er pålagt å utarbeide årsregnskap og årsberetning for sin virksomhet ihht kommuneloven 48. Årsregnskapet består av flere dokumenter som benevnes slik: 1. Bevilgningsregnskap som består av drift- og investeringsregnskap 2. Balanseregnskap 3. Økonomiske oversikter, jfr regnskapsforskriften 4. Noter 5. Årsberetning 6. Nasjonal rapportering (KOSTRA) Regnskapsleder har ansvar for dokumentene som inngår i punkt 1-4 og 6. Rådmannen har ansvar for årsberetningen. 5.2 Grunnleggende regnskapsprinsipp Anordningsprinsippet Definisjon ifølge regnskapsforskriften 7: "Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes." Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter skal henføres og bokføres på riktig år, uavhengig av om inn eller utbetaling er foretatt. Sentralt i periodiseringen av utgifter er om varer/tjenester er mottatt av kommunen og for inntekter om varer/tjenester er levert fra kommunen til kundene. For vurdering av om varen/tjenesten er levert/mottatt er det av betydning om det har funnet sted en overgang av risiko og kontroll til mottager (kommunen eller kunden) Finansielt orientert regnskap Inntekter og utgifter i kommunal sammenheng er finansielt orientert, dvs det er anskaffelsen av varer, tjenester og produksjonsmidler, samt finansieringen av dette, som er det sentrale Bruttoføring Regnskapet skal føres brutto. Det skal ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene. I praksis vil dette innebære at alle utgifter/utbetalinger må vises med sine fulle beløp. Tilsvarende for inntekter/innbetalinger. side 18 av 46

48 Økonomireglement for Klæbu kommune Eksempel: Refusjon av sykepenger inntektsføres i kommunene som en egen inntektsart og kan ikke redusere lønnsutgiftene All tilgang og bruk av midler All tilgang av og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsbudsjettet/regnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt God kommunal regnskapsskikk Regnskapsføringen skal innrettes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. God kommunal regnskapsskikk vil være i kontinuerlig utvikling i regi av foreningen for god kommunal regnskapssikk, som vil utvikle standarder/normer innenfor regnskapsområdet. Kommunale regnskapsstandarder gitt av foreningen har rettslig virkning for kommunens regnskapsføring Vurderingsregler i balansen Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost og skal gjøres til gjenstand for avskrivninger som følge av slit og elde. Avskrivningene gis ikke resultateffekt i driftsregnskapet. Nedskrivning gjennomføres ved varig verdifall Regnskapsloven og løsbladforskriftene Løsbladforskriftene gjelder for kommunene jfr regnskapsforskriftens 2. Kommunene er unntatt bestemmelsene om regnskapsperioder, jfr 4-3 og ansvar jfr 6-1. Den nye regnskapslovens kapitel 2 vedrørende registrering og dokumentasjon mv., gjelder også for kommunene fra 1. januar 2002 for den delen av kommunen som leverer mva-oppgave med hjemmel i mva-loven og næringsoppgave med hjemmel i ligningsloven Merverdiavgift Lov om merverdiavgift gjelder i prinsippet også for kommunene. Imidlertid er det spesialbestemmelser for kommunene i lov om merverdiavgift 11. Kommunene ses på som en avgiftsmessig enhet, unntatt de virksomheter som er avgiftspliktig etter MVAL Disse skal behandles som andre i forhold til resten av kommunen, dvs skal håndteres som eksterne enheter i forhold til kommunen (rettssubjektet), til tross for at de juridisk sett er en del av kommunen. Dette utløser beregning av merverdiavgift ved omsetning mellom virksomheter i samme kommune (og eventuelt fradragsrett for de som har det). Merverdiavgift på omsetning av alle varer unntatt fast eiendom. Merverdiavgift på omsetning av de tjenester som loven anviser. Kommunen kan ha fradrag for inngående mva. for enheter/tjenesteområder som driver avgiftspliktig virksomhet. side 19 av 46

49 Økonomireglement for Klæbu kommune Merverdiavgiftskompensasjon Fra og med 2004 ble det vedtatt en ny lov om momskompensasjon for kommuner. Kommunen får nå tilbake tilnærmet all moms som blir betalt. Unntak er områder innenfor kommunen som faller inn under den ordinære loven om merverdiavgift, samt moms knyttet til utgifter som ikke defineres som til eget bruk (f.eks ved utleie av kommunale eiendommer til andre). Momskompensasjonen blir inntektsført på den enheten som har utgiftsført momsen ved betaling av faktura. 5.3 Regnskapsavslutningen, strykninger og tidsfrister Regnskapsavslutningen Forberedelsene til regnskapsavslutningen starter med at økonomikontoret sender ut en tidsplan til enhetene i slutten av november. I denne arbeidsplanen fastsettes bestemte datoer med utgangspunkt i de ulike fristene som er omtalt nedenfor. Det fastsettes frister for følgende aktiviteter: Innlevering av anviste fakturaer/regninger Refusjonskrav Omposteringsbilag Overføring av ubrukte midler til neste år Budsjettkorrigeringer Lønn 13. kjøring Kostra-rapportering Fristene tilpasses interne frister hvert år. Revisjonsberetning fra forrige års regnskap gjennomgås for å sikre at alle merknader er tatt hensyn til. Løpende revisjonsmerknader kontrolleres og sjekkes mot årets regnskap. Det må foretas en kontroll på at alle budsjettkorrigeringer vedtatt i året er ført Rådmannens fullmakter i forbindelse med regnskapsavslutningen I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med side 20 av 46

50 Økonomireglement for Klæbu kommune regnskapsavslutningen. Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. Ved delvis strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) side 21 av 46

51 Økonomireglement for Klæbu kommune 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Er investeringsregnskapet fremdeles i ubalanse skal merutgiften føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. En netto merinntekt skal føres opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram Regnskapsavleggelse Regnskapsleder leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jf. Regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og regnskapsleder. Rådmannen har ansvaret for å utarbeide årsberetningen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret før 1. juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal også behandle regnskapet og utarbeide desisjonsforslag til kommunestyret. Kopi av desisjonsforslaget skal sendes formannskapet slik at dette er kjent med deres behandling av regnskapet Forslag til aktiviteter ved avslutning av årsregnskapet Økonomikontoret utarbeider en detaljert liste (interne rutiner) over hvilke aktiviteter som inngår ved avslutningen av årsregnskapet. side 22 av 46

52 Økonomireglement for Klæbu kommune 6 RAPPORTERING 6.1 Periodisk rapportering I løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Økonomirapport per 31. mars 2. Økonomirapport per 31. mai 3. Økonomirapport per 31. august 4. Årsregnskapet behandles innen 1. juli. I økonomirapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Dersom det ikke er tilfelle, må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen. Ansvar: Økonomisjef 6.2 Årsberetning Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Årsberetningen utarbeides av rådmannen. Hovedvekten i årsberetningen legges på økonomiske analyser og vesentlige økonomiske forhold. Årsberetningen skal i tillegg inneholde: Opplysninger om forhold som ikke fremgår av regnskapet Informasjon om kommunens tjenesteyting Forhold som er viktig for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten Forhold vedrørende usikkerhet om regnskapet Ekstraordinære forhold Viktige begivenheter inntrådt etter regnskapsårets utløp Andre forhold av vesentlig betydning Likestillingsarbeid i kommunen Diskriminering Tiltak for å sikre en høy etisk standard Ansvar: Rådmannen 6.3 Årsmelding Årsmeldingen skal utarbeides av rådmannen i nært samarbeid med enhetene. Årsmeldingen skal behandles sammen med årsregnskapet og årsberetningen innen 1. juli året etter. Hovedvekten legges på å sammenligne oppnådde resultater med målene i økonomiplanen. I tillegg legges det vekt på å vurdere utviklingen i kommunen over tid (tidsserieanalyser, bruk av Kostra-nøkkeltall der disse er tilgjengelige). Ansvar: Rådmannen side 23 av 46

53 Økonomireglement for Klæbu kommune 6.4 Nasjonal rapportering Nasjonal rapportering (Kostra-rapportering) omfatter elektronisk rapportering til SSB av 1. Regnskap 2. Data fra fagsystemene Sosial og Barnevern 3. Tjenesterapportering (elektroniske skjemaer/fra fagsystemer) Rapporteringsfrist er 15. januar og 15. februar. Regnskapsleder skal ha oversikt over de verktøy som SSB stiller til disposisjon for kommunene og sørge for riktig bruk av siste versjon av kvalitetskontrollene. I tillegg til den årlige rapporteringen skal regnskapstall rapporteres til SSB per kvartal, med frist 20. i måneden etter kvartalets utløp. Ansvar: Regnskapsleder side 24 av 46

54 Økonomireglement for Klæbu kommune 7 DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET 7.1 Retningslinjer for avskriving av fordringer Reglement for avsetning til og avskrivning av konstaterte tap på krav, sletting av krav samt endring av låne- og betalingsbetingelser. FORMÅL Forskriftene innehar ingen bestemmelser om fordringer. Fordringene bør imidlertid være gjenstand for vurdering som en naturlig del av den løpende økonomiforvaltningen. De gamle forskriftene hadde følgende bestemmelser om fordringene: " For at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal denne gjennomgås årlig. Fordringer kan avskrives i bevilgningsregnskapet uten at det er gjennomført tvangsinnfordring for å kunne konstatere om fordringen er erholdelig. Det må utarbeides retningslinjer for når fordringen skal kunne avskrives i balanseregnskapet. Det må derfor i budsjettet føres opp en anslagsbevilgning for kortsiktige fordringer som gjennom året forventes avskrevet." ANVENDELSESOMRÅDE Dette reglement omfatter retningslinjer for når det skal foretas avsetninger til tap på krav, når krav skal avskrives fordi de antas å være uerholdelige/konstaterte tap, og når krav skal avskrives fordi de kan eller må slettes. I tillegg omfatter reglementet retningslinjer for endring av betalings- og lånebetingelser. Reglementet omfatter ikke skattekrav. ANSVAR Rådmannen har overfor formannskap og kommunestyre ansvar for at prosedyren følges. Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Defininsjoner: Fordring (krav) En kortsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling innen 1 år. Eksempel på kortsiktig fordring er eiendomsavgifter, renter og avdrag på utlån, husleie og opphold i barnehage. En langsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling etter 1 år eller mer. Eksempel på langsiktig fordring er hovedstol på lån. side 25 av 46

55 Økonomireglement for Klæbu kommune Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet. Dette innebærer at de kommunale krav føres som inntekt i resultatregnskapet og som fordring i balanseregnskapet inntil kravet er betalt. Misligholdte fordringer En fordring anses som misligholdt når den ikke betales som avtalt. Et grovt mislighold oppstår når perioden "forfall + 60 dager" er overskredet. Tapsavsetning Dette er en avsetning som gjøres for å dekke forventede tap på krav slik at fordringsmassen blir mest mulig reell. Endring av låne- og betalingsbetingelser Når debitor ikke er i stand til å betale et krav i henhold til avtale, kan det avtales endringer i låne- og betalingsbetingelser. Endring av betalingsbetingelser omfatter endring av låneform, betalingstidspunkt og hvordan betaling skal skje. Endring av lånebetingelser omfatter i tillegg også endring av sikkerhet, rente samt tilbakebetalingstid. Konstaterte tap på krav Et krav vil være konstatert som tapt eksempelvis når utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller ved at kommunen har gitt avkall på hele eller deler av kravet. Sletting skal foretas på konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, eksempelvis etter avsluttet konkursbehandling (ikke privatpersoner), ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse Saksgang og ansvarfordeling i innfordringsarbeidet Innledning De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper: 1. De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov. Eksempler på offentligrettslige krav er vann- og kloakkavgifter og renovasjonsgebyr. 2. De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privatrettslig krav er oppholdsavgift, husleier, foreldrebetaling i barnehager, egenbetaling for hjemmetjenester og utlån Saksgang ved innfordring av kommunale krav Rådmannens delegasjonsmyndighet forutsetter at innfordringen er utført i henhold til retningslinjer i dette reglement. Rådmannen legger opp til at saksgangen ved innfordringen av kommunale krav skal følge retningslinjer og bestemmelser i Inkassoforskriften av med senere endringer. Innfordringen vil variere noe avhengig av type krav og tvangsgrunnlag. Kommunens innfordring av krav kan skje ved bruk av ekstern inkassator. side 26 av 46

56 Økonomireglement for Klæbu kommune Ansvars- og arbeidsdeling i innfordringsarbeidet Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. Det legges opp til følgende administrative ansvarsdeling: Fakturerende enhet har ansvaret for: korrekt fakturagrunnlag rapportering til økonomikontoret Økonomikontoret har ansvaret for: en effektiv innfordring av alle misligholdte krav å endre betalingsbetingelser når innfordring er iverksatt å foreta tapsavsetninger og avskrivninger av konstaterte tap inngå avtaler om delvis sletting av gjeld etter avtale med fakturerende enhet rapportering til fakturerende enhet Retningslinjer for tapsavsetning, avskrivning av konstaterte tap og sletting Retningslinjer for tapsavsetninger Tapsavsetning skal foretas når et krav er grovt misligholdt og skal gjenspeile den del av kravet som er tapsutsatt. Størrelsen på tapsavsetningen vil således avhenge av antatt verdi av kravets sikkerhet. Når det gjelder utlån, skal også antatt verdi av debitor sin tilbakebetalingsevne tas med i vurderingen. I tillegg skal det budsjetteres med en skjønnsmessig tapsavsetning til dekning av fremtidige tap på krav på den del av fordringsmassen som ennå ikke er identifisert som tapsutsatt. Avsetningens størrelse baseres på erfaringstall for de ulike typer krav, antatt verdi av sikkerhet og evt. tilbakebetalingsevne Retningslinjer for avskrivning av konstaterte tap Forutsatt at inkasso er forsøkt, skal krav konstateres som tapt og avskrives når: konkurs-/dødsbobehandling er avsluttet akkord er stadfestet foreldelse er inntrådt utleggsforretning ikke har ført fram ved tapt rettsavgjørelse/dom er rettskraftig gjeld ettergis (utenomrettslig gjeldsordning eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven) adresse er ukjent/utvandret (utskrift fra folkeregisteret evt. returpost) side 27 av 46

57 Økonomireglement for Klæbu kommune eventuelle sikkerheter er realisert og debitor ikke har økonomisk evne til å betjene restkravet For krav som ikke behandles som inkassosak, men hvor det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, kan beløp inntil kr 5 000,- per krav avskrives som konstatert tap. Avskrivning av konstaterte tap innebærer ikke nødvendigvis at videre innfordring av kravet avsluttes. Avskrivning innebærer at man i regnskapet anser kravet som tapt, ved at tapet utgiftsføres i resultatregnskapet og at balanseposten kortsiktige fordringer reduseres tilsvarende. Som hovedregel skal tapet føres på den tjenesten inntekten tidligere er ført. Eventuelle senere innbetalinger på konstaterte tap, føres som inntekt i resultatregnskapet på den tjeneste tapet tidligere er ført. Den videre innfordring av kravet avhenger av tvangsgrunnlaget, og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen. Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen fremdeles har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking etter nærmere retningslinjer. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid. Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, skal og må slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette Retningslinjer for endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting av deler av krav. Som hovedregel skal normal inkassoprosedyre iverksettes. Når debitor har kortvarige eller mer omfattende økonomiske problemer, kan det inngås avtale om endring av låne- og betalingsbetingelser. Forutsetningen er at avtalen ikke skal være bedre for debitor enn det som vurderes som nødvendig for å inndrive kravet. Hvis avtale om endring av låne- eller betalingsbetingelser ikke overholdes eller kontakt med debitor ikke oppnås, skal inkassoprosedyre iverksettes dersom ikke særskilte grunner taler imot. Det forutsettes skriftlig søknad og svar. Søkeren skal som hovedregel, levere dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue, gjeld og utskrift av ligning. Det kan inngås følgende avtaler om endring av betalings- og lånebetingelser og delvis sletting av krav: For fordringer eksklusive utlån: 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. side 28 av 46

58 Økonomireglement for Klæbu kommune 2. For krav oversendt inkasso, kan det inngås akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , forutsatt at dette forventes å gi en bedre dekning av kravet enn man ellers kunne oppnå. For boliglån og sosiallån 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 2 år. 2. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). 3. Betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. 4. Innvilge avdragsfrihet i inntil 3 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt 1 over. 5. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån Delegasjon Fordringer eksklusive utlån Rådmannen gis fullmakt til å: I. Avskrive konstaterte tap på krav når: a. inkasso er forsøkt uten resultat b. akkord er stadfestet c. kravet er foreldet d. utleggsforretning ikke har ført fram e. debitor har fått en gjeldsordning utenfor eller innenfor gjeldsordningsloven f. debitor er konkurs, død eller utvandret g. debitors adresse er ukjent i mer enn 2 år h. inkasso ikke er forsøkt, men det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, begrenset til kr ,- pr. krav. II. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. III. For krav som behandles som inkassosak, inngå akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , Boliglån og sosiallån Rådmannen gis fullmakt til å: I. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 2 år. II. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). III. Gi betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. IV. Innvilge avdragsfrihet i inntil 5 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt I over. V. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån. side 29 av 46

59 Økonomireglement for Klæbu kommune Avskrivning av konstaterte tap på krav, endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting utover det som er nevnt over, avgjøres av formannskapet. 7.2 Retninglinjer for aktivering av eiendeler I følge regnskapsforskriften 3 skal visse type inntekter og disponeringen av disse bokføres i investeringsregnskapet. Utgifter til anskaffelse av varige driftsmidler, som er ført i investeringsregnskapet, skal aktiveres under kapittel i balanseregnskapet. Hensikten med aktivering er: å gi et riktigst mulig uttrykk for verdien av kommunens eiendeler i balansen og dermed et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital, og å danne grunnlag for ordinære avskrivninger i balansen Eiendeler, til eget bruk, med en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum kr ,- føres i investeringsregnskapet og aktiveres. Varige driftsmidler skal aktiveres til anskaffelseskost, herunder utgifter til forbedringer. Aktivering av investeringsprosjektene foretas når i forbindelse med regnskapsavslutningen. 7.3 Retningslinjer for avskrivning av eiendeler De aktiverte verdiene av varige driftsmidler skal være gjenstand for ordinære avskrivninger i balansen. I tillegg foretas kalkulatoriske avskrivninger (uten resultateffekt) i driftsregnskapet. Hensikten med avskrivninger er å redusere verdien av driftsmidlene som følge av slitasje, elde o.l., for dermed å få et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital. Avskrivningene gjøres med like beløp årlig, fordelt over eiendommens forventede økonomiske levetid. I følge regnskapsforskriften skal følgende avskrivningstider legges til grunn: EDB-utstyr Maskiner, transportmidler Inventar og utstyr VAR, pumpeanlegg, renseanlegg Parkeringsplasser,trafikklys, brannbil Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller Veger, ledningsnett (VA) Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg, aldershjem, institusjoner, kulturbygg Kirker, brannstasjoner 5 år 10 år 10 år 20 år 20 år 40 år 40 år 50 år 50 år side 30 av 46

60 Økonomireglement for Klæbu kommune Dersom verdien åpenbart forringes raskere en angitt i tabellen over skal virkelig levetid brukes. Når det skjer skal dette kommenteres særskilt i note til regnskapet. Tomter, boligfelt, industriområder og jordbruks- og skogbruksområder er ikke gjenstand for avskrivninger. Den aktiverte verdien reduseres etterhvert som salg skjer. 7.4 Regler for innbetalinger Alle innbetalinger til kommunen skal skje til bankkonto. Innbetalingene skjer i hovedsak på betalingsdokument (faktura/bankgiro) utstedt av kommunen. Elektroniske innbetalinger må kunne identifiseres, dvs KID felt må benyttes. Det skal foreligge instruks for alle kontantkasser (se pkt. 7.6), godkjent av økonomisjefen. Alle som mottar kontant betaling har ansvar for at betalingen behandles etter gjeldende instruks. Utbetalingsanvisninger og sjekker som kommer i posten skal uten opphold leveres økonomikontoret. Økonomikontoret fører verdipostjournal for slike innbetalinger. Utbetalingsanvisninger og sjekker til kommunen skal ikke kunne utbetales kontant, men godskrives bankkonto. 7.5 Regler for utbetalinger Utbetalinger foretas av økonomikontoret. Før utbetaling skjer skal det foreligge en anvisning, dvs. en utbetalingsordre fra den som har anvisningsmyndighet, jf.kap. 4.1 i økonomireglementet. Utbetaling av lønn skjer èn gang pr. måned. Frist for levering av lønnsbilag er 20. i måneden før utbetaling, dersom ikke særskilt frist er meldt på forhånd. Ved avslutning av regnskapsåret gjelder egen frist, jf. kap. 5.3 i økonomireglementet. Utbetaling av forskudd på lønn skal skje unntaksvis, jf. kommunens personalhåndbok. Hovedregelen er at reiseregninger utbetales sammen med ordinær lønn. Ved utbetaling av reiseforskudd skal anviste reiseregninger i ettertid leveres personalkontoret. Dersom dette ikke skjer blir det foretatt trekk i lønn. Mangelfullt utfylte reiseregninger skal returneres til vedkommende ansatt, eller anvisende enhet. Ved gjentatte feil utfylte reiseregninger vil utbetalingen føres som trekkpliktig ytelse. Utlegg som ikke går over lønningssystemet, refunderes over bank på grunnlag av anvist bilag. side 31 av 46

61 Økonomireglement for Klæbu kommune 7.6 Regler for kontantkasse Økonomisjefen kan i særlige tilfeller innvilge rett til kontantkasse. Kontantkasse skal bare brukes til mindre innkjøp når kredittkjøp ikke er mulig eller naturlig, eller som vekslepenger på steder med småoppdrag og småtjenester som det kreves vederlag for. Følgende skal ivaretas særskilt: Det utpekes ansvarlig person for hver kontantkasse. Det skal foreligge kvitterte bilag for hvert beløp som er utbetalt fra kontantkassen. Kvitterte bilag oversendes for attestering og anvisning før utbetalt beløp blir refundert kontantkassen. Kassen skal til enhver tid være ajourført og kontanter og bilag skal til sammen utgjøre tildelt beløp i kontantkasse. Kassen skal til enhver tid være til gjengelig for kontroll fra økonomikontoret og revisjonen. side 32 av 46

62 Økonomireglement for Klæbu kommune 8 REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER 8.1 Formål Reglementet gir retningslinjer for enhetlig behandling og styring av investeringsprosjekter i kommunen. Rådmannen skal legge reglementet til grunn for kommunens investerings - og anleggsprosjekter uansett organisering av det politiske og administrative apparat opprettet for å håndtere prosjektet. Instruksens beskrivelse av saksutredningen angår først og fremst byggesaker, men skal også benyttes så langt det er praktisk også for alle andre typer investeringer. Det henvises i denne forbindelse spesielt til bestemmelsene om hva som skal foreligge av økonomiske data før bygging/investering iverksettes. 8.2 Definisjoner Regnskapsstandard KRS nr 4 legges til grunn for avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Investeringer gjelder anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie og bruk og som er av vesentlig verdi. Videre er påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi, definert som investering. Med varig menes en økonomisk levetid på minst tre (3) år. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kroner. Vanligvis vil investeringene ligge innenfor kategoriene: Bygg Inventar og utstyr inkl. IKT -investeringer, maskiner og kjøretøy Anlegg - herunder også park- og idrettsanlegg Investeringer innenfor vei, vann og avløp Kjøp og salg av finansielle anleggsmidler Alle investeringer budsjetteres og regnskapsføres i investeringsbudsjettet/regnskapet. 8.3 Forholdet til kommunens plansystem Investeringer fremmes gjennom rådmannen i forbindelse med den årlige rullering av handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett. Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering skal følge utviklingen i handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett. Bevilgning til forprosjekt skal være inntatt i årsbudsjett før planlegging igangsettes. Endelig investeringsramme inntas i årsbudsjettet når forprosjektet er avsluttet og klart for anbudsinnhenting. Bygging igangsettes i budsjettåret. side 33 av 46

63 Økonomireglement for Klæbu kommune Bare i rene unntakstilfelle skal investeringsprosjekter kunne fremmes utenom denne rutinen. I så fall gjelder egen rutine for saksgang - se nedenfor. 8.4 Investeringsprosjekter utenom handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett Dersom det viser seg nødvendig å fremme forslag om investeringer utenom den vanlige planleggingsprosess, skal behovsutredningen fremmes gjennom rådmannen, som avgjør om saken skal fremmes for formannskap og kommunestyre. I de tilfeller hvor kostnader til forprosjekt påløper før bevilgning til forprosjekteringen foreligger (hastesak), føres kostnadene i driftsregnskapet. For investeringsforslag som realiseres foretas det regnskapsmessig ompostering til investeringsregnskapet når bevilgning foreligger. Ansvarlig for ompostering er den samme som er ansvarlig for kostnadsføring av forprosjekt. 8.5 Initiativ Den enkelte enhet har ansvaret for å ta initiativ og redegjøre for behov, lokalisering og prioritering, og utarbeider i den forbindelse en samlet behovsutredning. Behovsutredningen skal, i den utstrekning den er relevant; inneholde: Behovsanalyse/statistisk materiale. Funksjonsbeskrivelser og romprogram med antatt netto arealbehov. Forslag til lokalisering Kostnadsramme. Driftskonsekvenser. Eventuelle andre rammebetingelser. I samarbeid med kommunens fagkompetanse vurderer enheten om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større byggeprosjekt. 8.6 Forslag til bevilgning Alle investeringer må vedtas av kommunestyret. Bevilgningsforslaget skal inneholde: 1. Totalbevilgning for hele prosjektet basert på et realistisk kostnadsoverslag. Netto bevilgning aksepteres ikke- dvs. at eventuelle tilskudd og gaver også skal innarbeides. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. 2. Fullstendig finansiering. side 34 av 46

64 Økonomireglement for Klæbu kommune 3. Ved lånefinansiering utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett (enkeltsaker) må løpetid angis samt eventuell avdragsfri periode. 4. I bevilgningssaken skal det skilles mellom bygninger/tomtekostnader/fast utstyr etc. og inventar/maskiner/transportmidler etc. Summen av disser postene utgjør investeringens totalbevilgning. 5. Fremdriftsplan og likviditet. For alle enkeltinvesteringer skal det i bevilgningsvedtaket oppgis antatt fremdriftsplan med anslag for periodiserte utbetalinger. 6. Ved alle bevilgningssaker må driftsmessige konsekvenser oppgis. For bevilgningssaker utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett må også finansiering, herunder økte renter og avdrag oppgis. 8.7 Vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett Når kommunestyret har vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett kan arbeidet med forprosjekt settes i gang for de investeringer som har fått bevilgning. Investeringer som bare er oppført i handlingsprogram m/økonomiplan har ikke bevilgning. Bevilgning har kun investeringer som inngår i vedtatt årsbudsjett. For investeringer som går over flere budsjettår er det bare gitt bevilgning i forbindelse med de enkelte årsbudsjetter. Dersom fremdrift skulle gå raskere enn planlagt må det søkes tilleggsbevilgning i det angjeldende år. 8.8 Administrasjon Den enhet i kommunen som er byggherre/eier av investeringen (driftsansvar) har ansvaret for at den økonomiske styring og finansiering er i orden. I den grad det er nødvendig innhentes faglig bistand. Eier av investeringen er ansvarlig for fremdrift, rapportering og utarbeidelse av sluttregnskap. Også for spesielle byggeutvalg gjelder instruksen, samt for inventar og utstyr, maskiner, transportmidler og anleggsmessige investeringer, så langt det er praktisk mulig. Avvik fra budsjett, framdriftsplan på prosjekt osv. rapporteres omgående til rådmannen. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. side 35 av 46

65 Økonomireglement for Klæbu kommune 8.9 Større byggeprosjekter Forprosjekt Når bevilgning til forprosjekt foreligger utarbeides forslag til spesifisert byggeprogram (byggeprosjekt) og kostnadsoverslag. På bakgrunn av spesifisert byggeprogram og kostnadsoverslag skal det (eventuelt): Engasjeres arkitekt og konsulenter Alternativt tas stilling til andre prosjekteringsmåter (arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse.m.v.) Opprettes prosjektgruppe. Gruppen skal bestå av representanter fra rådmannen, den berørte enhet, representanter for de tillitsvalgte og brukere. Det endelige materialet til forprosjektet skal omfatte: Saksfremstilling Forprosjekttegninger, vanligvis i målestokk 1:100 Beskrivelse av bygningsmessige standard og tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag på grunnlag av erfaringstall, fremlagt i henhold til gjeldende kontoplan. Kostnadsoverslag skal omfatte eventuelle tomtekostnader/gebyrer, inventar, utomhusanlegg, antatt prisstigning i planleggings-/byggeperioden, byggelånsrenter, samt beløp til kunstnerisk utsmykking. Budsjett for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV -budsjett) etter ferdigstillelse Fremdriftsplan for den videre prosjektering og bygging Godkjenning av forprosjekt Forprosjekt fremmes for politisk godkjenning. Rådmannen har ansvar for å utrede valg av entrepriseform. Denne utredningen skal ligge som en del av saksutredningen til politisk godkjenning. Når forprosjekt er vedtatt og hele prosjektet ligger innenfor kostnadsrammen vedtatt av kommunestyret kan detaljprosjekteringen igangsettes. Dersom kommunestyrets vedtatte bevilgningsramme er for lav, må saken igjen forelegges kommunestyret fortrinnsvis gjennom oppdatering ved neste rullering av økonomiplan/årsbudsjett. Før saken da fremmes for kommunestyret skal prosjektet søkes realisert innenfor opprinnelig kostnadsramme ved tilpasninger Detaljprosjektering Detaljprosjektering kan igangsettes når forprosjekt og kostnadsramme er godkjent. Det må påses at: Byggetillatelse innhentes, herunder alle nødvendige godkjennelser fra offentlige myndigheter. side 36 av 46

66 Økonomireglement for Klæbu kommune Nødvendige anbud, i henhold til lov om offentlige anskaffelser, på de planlagte arbeider innhentes, og på dette grunnlag justere kostnadsoverslag og fremdriftsplan. Ved avvik mellom vedtatt kostnadsramme i forprosjekt og etter anbud fremmes saken til kommunestyret for ny behandling Byggestart Når investeringsprosjektet er vedtatt i årsbudsjett og kostnadsoverslaget ligger innenfor vedtatt ramme, kan arbeidet settes i gang og byggeleder eventuelt engasjeres. De enkelte deler av arbeidet skal heller ikke igangsettes før kontrakter med entreprenører og leverandører er inngått. Egen utbetalingsplan oversendes til økonomikontoret, som kommunens sentrale regnskapsenhet Oppfølging i byggetiden Det skal påses at byggearbeidene utføres innenfor bevilgningsrammen, samt at byggeregnskapet til enhver tid gir full oversikt Prosjektregnskap Det skal utarbeides prosjektregnskap for alle større investeringer. Bevilgning som skal dekke flere investeringer med eget prosjektnummer bør budsjetteres på det enkelte prosjekt, slik at samsvar mellom budsjett og regnskap oppnås. Prosjektregnskap skal jevnlig fremlegges for aktuelt politisk organ. Alle investeringsprosjekter gjennomgås i forbindelse med den løpende rapportering jfr. kravene til rapportering i regnskapsforskriften. For fullførte investeringer skal det foretas en regnskapsmessig avslutning - se ellers under sluttregnskap Tilleggsbevilgning Utvidelsen av kostnadsrammen må forelegges kommunestyret før totalbevilgningen overskrides. Dersom overskridelse av vedtatt kostnadsramme kan forventes, utarbeider rådmannen sak om dette, med finansieringsforslag, til politisk behandling. Rådmannen kan stoppe investeringen om nødvendig inntil politisk behandling er sluttført Overtakelse/Overlevering Investeringsprosjektet skal først overleveres i bruksferdig stand. Det må utarbeiders byggdokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekter Sluttregnskap Det skal utarbeides sluttregnskap som behandles av kommunestyret. side 37 av 46

67 Økonomireglement for Klæbu kommune For byggeprosjekter fremmes sluttregnskapet for politisk behandling senest ett år etter at overtakelsesforretningen har funnet sted. Det er rådmannen som har ansvaret for at sluttregnskap utarbeides og fremlegges for kommunestyret. Sluttregnskapet skal inneholde forslag til vedtak mht. å dekke inn overskridelse eller å disponere eventuell overfinansiering. Finansiering av eventuelle overskridelser må vedtas av kommunestyret. side 38 av 46

68 Økonomireglement for Klæbu kommune 9 RETNINGSLINJER INVENTARPROTOKOLL 9.1 Generelle bestemmelser Følgende forhold skal vektlegges ved vurderingen om en gjenstand skal registreres eller ikke: Gjenstanden kan ha en vesentlig verdi (enten i kroner eller egen affeksjonsverdi) Gjenstanden kan være lett omsettelig Gjenstanden kan være kritisk for enhetens/den ansattes daglige drift Gjenstanden kan være kritisk for kommunens drift Massevare eller eksklusiv gjenstand (dvs om kommunen har mange tilsvarende gjenstander eller utelukkende en eller noen få eksemplarer) Gulv- og veggfaste gjenstander skal ikke registreres. Alt som kan defineres som forbruksvarer skal ikke registreres. Det bør samtidig vurderes om gjenstanden skal forsikres som et eget objekt (verdigjenstandsforsikring). Det er den enkelte enhet som disponerer lokalene som har ansvar for å gjøre disse vurderingene og gjennomføre registreringen. Registrering og forvaltning av inventar/utstyr skal skje i henhold til nedenstående retningslinjer. 9.2 Registrering Registreringsmåter Registreringen skal foregå ved utfylling av registreringsskjema, eller med tilsvarende dokumentasjon (f.eks foto, video) Gjenstand for registrering Inventar og utstyr som skal registreres deles inn i følgende grupper: Gruppe 1: Tekniske apparater, inkl. medisinske apparater, verktøy, maskiner Gruppe 2: Kontormaskiner (PC, skriver, kopimaskin, makuleringsmaskin osv.) Gruppe 3: Kunstverk, gaver eller andre verdifulle gjenstander som eies av kommunen. Gruppe 4: Kontormøbler Innholdet i registreringen Ved nyanskaffelser skal følgende opplysninger registreres: type gjenstand dato for anskaffelse side 39 av 46

69 Økonomireglement for Klæbu kommune anskaffelsesbeløp bilag-/fakturanr. hvem som har ansvaret for gjenstanden(enhet/stilling/person) Registrering av tidligere anskaffelser tilpasses punktene over så langt det er hensiktsmessig. For kunstverk må verkets art, kunstnerens navn, verkets tittel, mål og eventuelt registreringsnummer fremgå. I tillegg skal alle kunstverk dokumenteres gjennom fotografering. Fortegnelsen må i alle tilfelle innrettes slik at oppfølging og kontroll kan skje raskt og effektivt Ansvarlig for registreringen Det formelle ansvar tilligger leder for den enkelte enhet. Ansvaret for utstyret tilligger den enkelte medarbeider hvor utstyret forefinnes Spesielle tiltak ved flytting og salg av utstyr Ved flytting skal det treffes tiltak for å hindre at noe kommer bort, samt at overflødig utstyr blir oppbevart betryggende Kassasjon Den enkelte enhet har ansvaret for kassasjon av utstyr som ikke kan benyttes, jf. også reglementets kapittel 12 om salg og avhending av kommunale eiendeler Kontroll Det skal legges til rette for at kontroll kan gjennomføres på en enkel og smidig måte. side 40 av 46

70 Økonomireglement for Klæbu kommune 10 Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune 10.1 Formål Startlån kan benyttes til finansiering av bolig ved: Nyetablering Reetablering etter samlivsbrudd, sykdom eller lignende Utbedring Refinansiering Høy prioritet under tildeling gis unge som skal etablere seg for første gang, barnefamilier, funksjonshemmede og andre økonomisk vanskeligstilte husstander, med liten eller ingen egenkapital Krav til bolig Boligen skal være nøktern og ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Boliger med standard som vesentlig overstiger husbankstandard finansieres ikke/gjelder også refinansiering Krav til inntekt Startlån er behovsprøvd, og det er derfor satt øvre retningsgivende brutto inntektsgrenser for å komme i betraktning, som følger: Kr i brutto inntekt per 1-persons husstand Kr i brutto inntekt per øvrige husstander Husstanden må ha en fast inntekt som etter skjønn/vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn. Søkere som har leilighet eller bolig å selge, som gir stor egenkapital, vil ikke bli prioritert Låneutmåling Låneutmålingen vil variere avhengig av behov. Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. For særlig vanskeligstilte kan kommunen i spesielle tilfeller innvilge boligtilskudd i tillegg til startlån. side 41 av 46

71 Økonomireglement for Klæbu kommune 10.5 Lånebetingelser Samme vilkår som for Husbankens lån til kommunen med tillegg av 0,25 prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader. Rente- og avdragssatsene kan endres hva tid som helst, etter vedtak i Stortinget. Låntaker betaler et etableringsgebyr på 1 % av lånebeløpet, minimum kr 500, maks kr Månedlige termingebyr etter gjeldende sats. Selges boligen må lånet innfris Vilkår for refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen Sikkerhet for lånet Som sikkerhet krever kommunen pant i låntakerens eiendom, innenfor kjøpesum/lånetakst Klageadgang Kommunalt vedtak om tildeling/utmåling/avslag, kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. side 42 av 46

72 Økonomireglement for Klæbu kommune 11 Retningslinjer for tildeling av boligtilskudd i Klæbu kommune 11.1 Hvem kan få boligtilskudd Boligtilskudd kan innvilges til: Funksjonshemmede uten nødvendige økonomiske midler Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav inntekt og uten nødvendige økonomiske midler 11.2 Hva kan det gis boligtilskudd til Boligtilskudd kan gis til: Kjøp av ny/brukt bolig Spesialtilpasning i ny bolig Utbedring/tilpasning i brukt bolig Oppføring av garasje for funksjonshemmede 11.3 Behovsprøving Tilskudd kan gis etter en vurdering både av søkers behov for bolig eller tilpasning/utbedring av bolig, og husstandens samlede økonomi. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt/formue til å kunne betjene alternativ finansiering, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller redusert Tilskuddsutmåling Størrelsen på tilskuddet vurderes i hver enkelt sak, avhengig av inntektsnivå, alternative finansieringsmuligheter og boligbehov. Hovedregel ved kjøp: Tilskuddet kan utgjøre inntil kr Hovedregel ved tilpasning/utbedring av bolig: Størrelsen på tilskuddet gis ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger Krav til sikkerhet Boligtilskudd til kjøp av ny/brukt bolig skal sikres ved pant i bolig. Tilskuddsbeløpet blir nedskrevet med 10 % per fullført år etter utbetalingen Betingelser Tilskuddsmottaker bærer alle omkostninger forbundet med tilskuddsavtalen. side 43 av 46

73 Økonomireglement for Klæbu kommune 11.7 Klageadgang Vedtak om boligtilskudd kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. side 44 av 46

74 Økonomireglement for Klæbu kommune 12 Retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer som skal gjelde for alt salg og avhending av kommunale anleggsmidler: Omfang Disse retningslinjene gjelder for alt salg og avhending av kommunale bygg, boliger, anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller, biler, aksjer, diverse inventar og utstyr. Formål Forutsigbarhet høy troverdighet sikre like vilkår for aktuelle interessenter. Bygg og boliger Formannskapet vedtar hvilke bygg og boliger som skal selges iht. årsplan fra kommunestyret. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget innenfor rammen av formannskapets vedtak. Takst utført av offentlig godkjent takstmann Megler Konkurranse Eventuell eierskifteforsikring Anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller Rådmannen får fullmakt til å selge/bortfeste areal som følge av vedtatte planer for anleggsog utbyggingsvirksomhet., jf. kommunens delegasjonsreglement. Salg av arealer til næringsformål og boligfelt skal vedtas av formannskapet. Takst/verdivurdering/refusjonskostnader (selvkost) Megler vurderes i hvert tilfelle Hensyn til nabointeresser Konkurranse Biler, diverse inventar og utstyr Rådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre salg Annonsering av biler Intern annonsering av inventar og utstyr Aksjer Formannskapet får fullmakt til å vedta salg av aksjer. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salg av aksjer innenfor rammen av formannskapets vedtak. Salg etter forhandlinger Ved vesentlige aksjeposter skal det foretas en verdivurdering Unntaksregler Retningslinjene ovenfor kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. side 45 av 46

75 Økonomireglement for Klæbu kommune 13 Oppdatering/endring av økonomireglementet Kommunens økonomireglement revideres inntil videre årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Mellom hver hovedrevidering, kan det enkelte delreglementet endres dersom forutsetningene for det enkelte reglement endres vesentlig. Rådmannen får fullmakt til å foreta endringer i økonomiregelverket av administrativ art, teknisk karakter, og mindre endringer som en følge av statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. Endringer av prinsippiell karakter skal behandles politisk. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse vedtatt økonomireglement til gjeldende politiske delegasjonsreglement. Formannskapet får fullmakt til å foreta endringer av mindre vesentlig karakter, basert på statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. Kommunestyret skal vedta endringer av prinsippiell karakter. side 46 av 46

76 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/311-4 Næringshage Trondheim Sør AS Finansiering av drift ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret har tro på at selskapet Næringshage Trondheim Sør AS kan bidra til næringsutvikling i de tre eierkommunene, herunder i Klæbu kommune. 2. Kommunestyret tar til etterretning at kommunestyrene i Melhus og i Midtre Gauldal har vedtatt å bidra til finansiering av driften i selskapet, samt bevilget midler i tråd med finansieringsplanen som er beskrevet her. Kommunestyret merker seg at Melhus kommune forutsetter en evaluering av resultatene fra selskapets virksomhet forut for videre finansiering etter Kommunestyret er enig i at en slik evaluering er nødvendig før finansiering av driften fra og med 2015 kan vedtas. 3. Kommunestyret vedtar å avsette kr i budsjettet for 2014 til driftstilskudd til selskapet. Finansiering skjer dels ved bidrag fra Klæbu kommunes næringsfond med kr , og dels ved omfordeling av midler med kr fra interkommunalt samarbeidsprosjekt om velferdsteknologi, som nedlegges fra Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til, etter innstilling fra rådmannen, og bevilge midler innenfor rammen på til driften av Næringshage Trondheim Sør AS i ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Protokoll fra styremøte i Næringshage Trondheim Sør AS av Kopi av søknad til Sør-Trøndelag Fylkeskommune vedr utviklingsmidler. 3. Forslag til strategier for selskapet, under behandling i styret. 4. Tiltaksplan for selskapet vedtatt i styremøte Saksopplysninger Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre-Gauldal har i januar 2013 stiftet Næringshage Trondheim Sør AS. Hovedformålet med selskapet er å bidra til regional næringsutvikling. Spesielt å øke synligheten overfor kunnskapsmiljøene i Trondheim. Siden oppstarten har styret i selskapet behandlet utkast til strategier for selskapet ( Se vedlegg 3 ). Dessuten ble det etablert en hjemmeside for bedriften og flere prosjekter for å koble næringslivet mot forsknings- og utviklingsmiljøet i Trondheim er satt i gang. Det er under forhandling en strategisk samarbeidsavtale med SINTEF.

77 Selskapet ønsker å utvide aktiviteten angående påbegynte og nye konkrete utviklingstiltak. For en detaljert oversikt vises det til vedlagt tiltaksplan. ( Vedlegg 4 ) En liten oppsummering av tiltaksplanen følger: Aktuelle prosjekter Forskere i bedrift: I regi av Trondheimsregionen ble det i mai 2013 startet et prosjekt som koblet lokale bedrifter opp imot SINTEF kompetansemegling. 3 bedrifter i regionen ble koblet opp i mot kompetansemiljø og er godt i gang med å utvikle sine nye produktideer. Trondheimsregionen overtok kostnadene for dette prosjektet. Næringshage Trondheim Sør (NTS) ønsker å videreføre prosjektet i og stille pengene for førstekontakt og en del rådgivningstimer til rådighet for interesserte bedrifter. Kostnader innebærer: honorar til eksterne rådgivere, reisekostnader og oppstartsmøter. Studenter i bedrift- ENØK/Lean: Etter initiativ fra Enova har NTS koblet studenter fra elektrofaget i Trondheim opp imot bedrifter i regionen. Prosjektet skal hjelpe bedrifter å redusere energiforbruket sitt. Studentene ble betalt av Enova. NTS ønsker å legge opp et eget prosjekt som kan frikjøpe studenter for lokale bedrifter som ellers ikke hadde tatt inn studenter. Kostnader innebærer: deler av lønn til studenter, reisekostnader, oppstartsmøter med mer. Prosjektet skal organiseres som sommerjobb eller studentjobb og skal ikke begrenses til et bestemt fagområdet. Det som er viktig er at bedriftene har et konkret prosjekt og kapasitet til å veilede studentene i prosjektet. Nye prosjekter Etablererkurs: Selskapet ønsker å tilbyr etablererkurs i regionen i samarbeid med lokale aktører. Per dags dato må etablerere/oppstartbedrifter reise til Trondheim for å delta i et slikt kurs. Reiselivsutvikling i regionen: Det er interessant for alle kommuner (og næringslivet) med et sted der kundene til næringsaktørene kan overnatte. Selskapet ønsker å få utarbeidet en behovs/lønnsomhetsanalyse på overnatting i regionen sør for Trondheim. Fremdriftsplan: : Forskere i bedrift - oppfølging allerede aktive bedrifter - involvering av 6-9 nye bedrifter

78 : Studenter i bedrift - etablere en ordning for å får studenter ut i bedriftene i regionen (spesiell mindre bedrifter som ellers ikke har kontakt med studenter) : Etablererkurs i samarbeid med lokale aktører 2014: Analyse for overnatting i regionen Kostnadsplan: Tittel SUM Analyse for overnatting i regionen Diverse administrative utgifter Etablererkurs Forskere i bedrift (ca per bedrift) Studenter i bedrift Aandre kostnader (tiltaksplan) Sum kostnad Finansieringsplan: For å oppnå den nødvendige handlefrihet, både overfor offentlige utviklingsaktører, forskningsmiljøer og næringsaktørene er selskapet avhengig av en grunnfinansiering. Denne er av styret tenkt slik: Tittel SUM Annen ekstern finansierng Klæbu kommune Melhus kommune Midtre Gauldal Kommune Regionale bedrifter Tidligere finansiering Sum finansiering Som det fremgår av vedlegg 2 har selakspet søkt Sør-Trøndelag Fylkeskommune om næringsutviklingsmidler. Selskapet har mottatt fått positivt tilsagn om i driftsstøtte fra fylkeskommunen, slik at «Annen ekstern finansiering» i finansieringsplanen er på plass ut 2015 og delvis Vurdering Tanken bak stiftelsen og aktiviteten i Næringshage Trondheim Sør AS er å gjøre bedriftene i regionen bedre rustet for fremtiden gjennom bruk av kompetansemiljøet i Trondheim. Videre skal en jevnlig kommunikasjon mellom kommuneledelsen føre til at arealspørsmål i regionen kan avgjøres i en felles plan. Gjennom et samarbeid mellom kommunene innen næringsrettete spørsmål oppnår man synergieffekter og sparer ressurser. Næringslivet ser ikke kommunegrensene, noe som gjør det viktig at også kommunen tenker næringsutvikling utover kommunegrensen. Alle tre

79 kommunene har innsett at det at næringslivet i regionen utvikler seg også bidrar til at næringslivet i den egne kommunen videreutvikler seg. I felleskap kan kommunene sette seg på kartet overfor Trondheimsregionen som region Sør for Trondheim. Dette som motvekt til næringsaksen Trondheim-Værnes og Trondheim-Orkdal. Det har vist seg i lignende prosjekter at disse har ført til stor verdiskapning i kommunene og at kommunene ofte får tilbakebetalt sine investeringer mangedobbelt ved ny bedriftsetablering, eller vekst av bestående bedrifter. Finansieringsplanen er behandlet i kommunestyrene i Melhus og i Midtre Gauldal. Melhus kommune har bevilget sin andel, kr ,- for inneværende og kommende tre år, dog med det forbehold at resultatene av selskapets arbeid skal evalueres i oktober Også Midtre Gauldal har bevilget sin andel, kr , for inneværende og kommende tre år. Klæbu kommune er i en annen finansiell stilling enn de to øvrige kommunene. Rådmannen vil likevel tilrå at kommunen opprettholder eierskapet i selskapet, og avgir en forpliktelse mht sin andel av finansieringen. På den annen side tilrår rådmannen at kommunens finansiering av selskapet gis med det forbehold at penger kun tilføres etter en konkret vurdering av de prosjekter som krever særskilt finansiering, samt en løpende evaluering av de resultater som oppnås. Det er hensiktsmessig at kommunestyret bemyndiger formannskapet til å fatte konkrete vedtak om finansiering av selskapet. Rammen for formannskapets vedtak settes til kr , og utbetaling skjer mot vedtak i formannskapet i løpet av Beløøet må inndekkes i budsjettet for Rådmannen foreslår at kr av beløpet inndekkes ved overføring fra kommunens næringsfond, som da vil ha tilsvarende mindre beløp til direkte bevilgning via Klæbu Næringsforum til bedrifter i Klæbu. Øvrig kr overføres fra det interkommunale prosjektet for utvikling av velferdsteknologi, da dette prosjektet avvikles fra årsskiftet. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser er at handlefriheten til formannskapet mht bruk av næringsfondet i Klæbu begrenses i Saken har ingen administrative konsekvenser utover at rådmannen må fremlegge for formannskapet egne saker om bevilging til selskapet i løpet av Sett inn saksutredningen over denne linja

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Arkiv: 440 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret tar til orientering at AMU har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Protokoll fra Partssammensatt utvalg Protokoll fra AMU Referat fra drøftingsmøte Saksopplysninger Røyking er fortsatt den viktigste risikofaktoren for både tidlig død og tap av friske leveår som kan forebygges. En kraftig reduksjon av andelen røykere er derfor den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen. Å hindre at barn og unge begynner å

94 bruke tobakk er hovedfokus i departementenes arbeid med tobakksforebygging. Det er det flere nye bestemmelser i tobakksskadeloven som gjelder fra 1. juli Endringene har i hovedsak som formål å forebygge at barn og unge begynner med tobakk og styrke vernet mot passiv røyking. Selve formålsbestemmelsen i loven endres til å inneholde en visjon om et tobakksfritt samfunn på sikt. En av de nye bestemmelsene handler om at barn har en lovfestet rett til et røykfritt miljø. Det er den som er ansvarlig for barn som skal medvirke til at denne retten blir oppfylt. Det er også forbud mot salg av pakninger med færre enn 20 sigaretter fra 1. juli Røyking medfører enorme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt. Det kan neppe være tvilsomt at dette bidrar til å legitimere røykeforbud og andre restriksjoner i forhold til den enkelte arbeidstager. I Norge blir røykekostnadene for arbeidslivet, i løpet av ett år, i samme størrelsesorden som de norske bedrifter i fjor betalte sine ansatte i sykelønn; 18 milliarder kroner årlig. Sammenlignet med trygdebudsjettet er røykekostnadene en snau milliard høyere enn den summen Nav utbetalte i sykepenger til alle landets arbeidstagere i første halvår 2009: 17,2 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år dør av sykdommer som skyldes tobakk. I Norge dør årlig 6700 mennesker på grunn av røykerelaterte sykdommer. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Arbeidsgiver kan i medhold av bl.a. styringsretten i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Imidlertid gir ikke arbeidsgivers styringsrett etter gjeldende rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for kommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Det vil antakelig være uforholdsmessig og i strid med saklighetsprinsippet å nedlegge et totalforbud mot tobakksrøyking på tjenestereiser der for eksempel arbeidstakeren i jobbsammenheng oppholder seg utenfor tjenestestedet, i ubetalte spisepauser der røykingen skjer utenfor arbeidsgivers eiendom og i de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Et generelt forbud som retter seg mot all tobakksbruk i arbeidstiden kan neppe alene hjemles i arbeidsgivers styringsrett. Det over 50 kommuner som har innført restriksjoner eller forbud mot røyking for sine medarbeidere og 10 av disse har utvidet ordningen til også å omfatte snus. Sju fylker har allerede forbudt tobakk på videregående skoler. Nå kan det altså bli forbudt ved lov i den videregående skole. I Sverige har 19 av 21 fylker innført forbud. Fire av fylkene har også innført forbud mot å bruke snus. Allerede i 2004 innførte kommunene Levanger, Stjørdal og Trondheim Røykefrie kommuner. Levanger ville forby røyking ikke bare i kommunens lokaler, men også på kommunens tomtearealer og overalt ellers hvor de medarbeidere måtte befinne seg i arbeidstiden. Totalforbudet ble vedtatt av kommunestyret, men tre representanter fra Frp klaget saken inn for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen konkluderte med at EMK (Europeiske menneskerettskommisjonen) gir grunnlag for å nekte kommuneansatte å røyke hvis hensikten med forbudet er å hindre passiv røyking. Men hvis årsaken til et forbud er at ansatte skal få bedre helse, er det i strid med artikkel 8 i EMK, som handler om retten til privatliv og familieliv. Saken endte med at Levanger i stedet innførte et forbud mot å røyke «i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer og i den kommunale bil- og maskinparken».

95 Oppsummering av erfaringene fra disse kommunene viser at det er svært viktig med god informasjon ved innføring av røykfri kommune. Videre har de erfaring for at det kan oppstå utfordringer med hensyn til tolkning av regelverket og håndheving av ordningen, hvordan brudd på regelverket for ordningen skal håndteres, og at ikke alle eventualiteter knyttet til ordningen lar seg beskrive fullt ut ved iverksetting. Kommunene hevder imidlertid at disse utfordringene var av forbigående karakter, og at ordningen etter en tid har tilslutning og blir respektert. Klæbu kommune er med sine ca 500 medarbeidere kommunens største enkeltarbeidsplass, og virkningen og signaleffekten ved røykfrie arbeidsplasser er derfor betydelig. Rådmannen konkluderer med at det er behov for å utvide tobakksfrie arenaer og styrke vernet mot passiv røyking. Rådmannen har forståelse for at det å slutte å røyke er vanskelig for enkelte. Likeså kan det være krevende å endre rutiner. Det er imidlertid nødvendig at røykeforbudet håndheves. AMU har nedsatt et utvalg bestående av rådmannen selv, kommunalsjef Johnny Nilssen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Ingvar Sund, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Ingvild Estenstad, hovedvernombud Thor Eivik samt en representant fra bedriftshelsetjenesten for å organisere et godt røykeavvenningstilbud, samt avklare hvordan røykeforbudet kan innarbeides i kommunens personalpolitiske retningslinhjer. Utvalget fremlegger sin anbefaling for AMU i løpet av februar Vurdering: Rådmannen har som mål å integrere helsefremmende tiltak i den samlede virksomhet. Innføring av røykfri arbeidsplass vil være ett virkemiddel i denne retning. I tillegg til disse overordnede momentene vil det for Klæbu kommune som arbeidsgiver være særlig seks hovedhensyn som taler for at arbeidsplassene våre skal være røykfrie: Arbeidstakernes helse Hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Hensynet til tjenestemottakerne Hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet Redusere utgifter til ventilasjon, renovasjon og renhold Ønsket om å framstå som et godt eksempel for barn og unge Innføring av ordning hvor kommunen er røykfri har som hovedmålsetting å være helsefremmende for den enkelte og gi positive gevinster for arbeidsmiljøet totalt. Erfaring viser at endringer av holdninger og vaner tar tid. Det vil derfor være lite formålstjenlig å opprette ordninger for varsling av overtredelse av ordningen eller strenge reaksjoner med umiddelbar virkning før 1. august Innføring av Klæbu kommune som røykfri kommune må skje over tid, men innenfor en akseptabel tidshorisont, og uten å miste hovedmålet i form av helse- og arbeidsmiljøgevinst. På bakgrunn av erfaring innhentet fra andre kommuner må det sørges for god informasjon ved innføring av røykfri kommune. Arbeidet med retningslinjer for gjennomføring av ordningen bør tillegges vekt samtidig som det må aksepteres at ikke alle eventualiteter kan forutsees. Det må dermed påregnes

96 oppfølgingsarbeidet før ordningen setter seg. Det er naturlig å nytte andre kommuners retningslinjer og erfaring som grunnlag for utarbeidelsen av våre retningslinjer for ordningen. I reglementet som opprettes i forbindelse med innføring av ordningen vil det fremgå at brudd på reglementet blir å betrakte på samme måte som brudd på andre reglement. Rådmannen forventer både helsegevinst og styrket arbeidsmiljø ved at det innføres røykfri arbeidstid. Derfor er helseaspektet og miljøet i fokus når saken nå fremmes for politisk behandling. Klæbu kommune har fokus på helseforebyggende arbeidet, og det vil bli arbeidet for å integrere dette i daglig arbeid og planer. Klæbu kommune som røykfri kommune vil være et viktig moment for arbeidstakernes helse, hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, hensynet til tjenestemottakerne, hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet og ønsket om å framstå som et godt eksempel, vil være sentrale motiv for dette. Rådmannen har i sin vurdering av saken også lagt vekt på at sentrale myndigheter siden midten av 1970-tallet har vedtatt stadig mer restriktiv lovgivning for å begrense skadene ved røyking. Vi vet også at røyking medfører enorme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt, og at omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakk, og mange rammes av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Konklusjon: Mange medarbeidere i Klæbu kommune har i utøvelsen av sitt arbeid kontakt med barn, eldre, syke, hjelpetrengende og publikum generelt. Disse vil således fremstå som holdningsbærende og som rollemodeller i sitt daglige virke. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere er det rådmannens oppfatning at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra Med dette menes at det ikke er anledning å røyke i eller rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer eller i den kommunale bil-/maskinpark for øvrig. Rådmannen har ingen styringsrett overfor kommunens politikere. Siden Klæbu kommune ønsker å være en kommune i forkant er det naturlig at kommunens politikere går foran med et godt eksempel. Rådmannen anbefaler derfor at røykeforbudet også omfatter politikerne når de utover verv på kommunens eiendom. Økonomiske og administrative konsekvenser Røykeavvenningskurs dekkes av kommunen. I henhold til prisinformasjon fra bedriftshelsetjenesten vil dette komme på i underkant av kr pr deltager.... Sett inn saksutredningen over denne linja

97 Saksprotokoll Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtedato: Sak: 8/13 Arkivsak: 13/1009 Tittel: Saksprotokoll - Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass Behandling: Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar at dagens praksis i Klæbu ivaretar tobakksskadelovens formål i tilstrekkelig grad. Ytterligere innskjerpingstiltak anses unødvendig. Rådmannen endret innstillingen i møtet: Overskrift til kulepunkt endres til: For øvrig gjelder følgende føringer: Ved votering ble rådmannens endrede forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme (AP). Partssammensatt utvalgs innstilling Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: 1. Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. 1. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. 2. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. 3. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret ber AMU nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar && Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

98 Saksprotokoll Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: Sak: 17/13 Arkivsak: 13/1009 Tittel: Saksprotokoll - Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: 1. Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. 1. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. 2. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. 3. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret ber Arbeidsmiljøutvalget å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for Arbeidsmiljøutvalget i februar Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Arbeidsmiljøutvalget foreslår følgende deltagere i arbeidsgruppen: Rådmann Olaf Løberg Kommunalsjef Johnny Nilssen Økonomi og personalsjef Daniel Kvisten Hovedverneombud Thor Eivik Bedriftshelsetjenesten To hovedtillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

99 Klæbu kommune Rådmannen Møtereferat Tidspunkt: , Sted: formannskapssalen Til stede: Kopi til: Referent: Olaf Løberg Ole Folland Johnny Nilssen Daniel Kvisten fra kl Ingvar Sund HTV Fagforbundet Ingvild Estenstad HTV Utdanningsforbundet Heidi Edvardsen HTV Delta Roald Klausen Akademikerne fra kl Møtedeltakerne Kirste Øyås Berg Steinar Lianes Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 13/ Drøftingsmøte Klæbu kommune - røykfri arbeidsplass, Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniortiltak Klæbu kommune røykfri arbeidsplass Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs.

100 Kommunestyret ber AMU nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar Arbeidsgruppe nedsatt og består av: Olaf Løberg, Johnny Nilssen, Daniel Kvisten, Ingvild Estenstad, Ingvar Sund, Thor Eivik Saken behandles politisk høsten Omforent mellom partene: Tiltaksplan og retningslinjer legges fram for AMU i første møte i Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniortiltak Omforent mellom partene: - De mellom 59 61år tas ut av avtalen. - Pkt ,- for medarbeidere i 100% stilling. Bonus reduseres tilsvarende ved lavere stillingsprosent. - Pkt.3. For ledere med personalansvar kan annen ordning avtales. - I seniorsamtalene skal arbeidsgiver og ansatt drøfte hvilke ordning som skal gjelde. Valgt ordning skal begrunnes i skriftlig avtale på fastsatt skjema for seniortiltak. Ved uenighet gjelder arbeidsgivers styringsrett. - Pkt.2. Nytt reglement for seniorpolitikk gjøres gjeldende fra og med 1.januar Ordningen evalueres i seniorsamtalen. Drøftingsinnspill: Pkt. 1. Redusert arbeidstid. Innebærer ekstra fri tilsvarende 10 % poeng av fast stillings prosent uten reduksjon i lønn. Innspill fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta, Akademikerne: Arbeidstakerorganisasjonene er innforstått med at ordningen for aldersgruppen år kuttes. Vi mener at 20 % stillingsreduksjon bør beholdes hvis det er rom for det i kommuneøkonomien. Hvis reduksjonen i frikjøp blir vedtatt ønsker vi at stillingen reduseres med 10% poeng innen avtalens rammer. Forslag fra Akademikerne: Punkt 3 blir punkt 4. Nytt punkt 3. Hjemmekontor ½ dag kan kombineres med halv bonus for personer som kan ha en sånn ordning. Gjelder for personer i 100% administrativ stilling.

101

102 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Arkiv: 403 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniorpolitikk ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å endre «Reglement for seniorpolitikk» som ble vedtatt av kommunestyret , siste gang revidert , slik fra : For medarbeidere fra og med 62 år til og med 66 år gjelder en av følgende tre ordninger, når skriftlig avtale er inngått med arbeidsgiver om dette: 1. Redusert arbeidstid. Innebærer ekstra fri inntil 10 % av fast stillingsprosent uten reduksjon i lønn. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 80 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 90 % fast stilling 2. Seniorbonus kr for hvert år arbeidstakeren arbeider i sin opprinnelige stillingsstørrelse i 100 % stilling. Ved lavere stillingsprosent reduseres bonus tilsvarende. Gjelder for: - Medarbeidere i turnus fra og med 60 % fast stilling - Medarbeidere i alle andre stillinger fra og med 80 % fast stilling 3. For ledere med personalansvar kan annen ordning kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, innenfor de økonomiske rammene som er angitt under punkt 1 og 2 over. Medarbeidere under henholdsvis 60 % i turnus og 80 % andre stillinger kan ikke være deltagere i noen av ordningene. Arbeidsgivers styringsrett presiseres: - I seniorsamtalene skal arbeidsgiver og arbeidstaker drøfte hvilken av ordningene som skal gjelde. Valgt ordning skal begrunnes i skriftlig avtale på fastsatt skjema for seniortiltak. Ved uenighet om hvilken ordning som skal gjelde gjelder arbeidsgivers styringsrett. Arbeidstakers valg skal dog ikke kunne overstyres uten etter saklig grunn. - Det skal avtales med nærmeste leder når fridager med lønn skal kunne tas ut. - Undervisningspersonale kan etter fylte 62 år velge om de vil benytte seg av ordningen som følger av SFS 2213, eller kommunens seniorpolitiske avtale. - Avtalen inngås for ett år av gangen. Ordningen evalueres i seniorsamtalen senest en måned før eventuelt ny avtale kan inngås.

103 Nytt reglement for seniorpolitikk gjøres gjeldende for alle som ikke er fyllt 62 år pr For de som er fyllt 62 år før gjelder dagens ordning frem til den dato de fyller 67 år. Dagens ordning med fridager, alternativt bonus, for aldersgruppen 59 til 61 år tas ut av ordningen fra For denne aldersgruppen er tilbud om seniorsamtale eneste tiltak etter Løpende avtaler inngått i 2013 er gyldige i ett år fra avtaledato. Det presiseres i retningslinjene og i avtalen med den enkelte at avtalene som inngås gjelder for ett år av gangen, og at nye avtaler vil kunne ha endret innhold som følge av endret arbeidssituasjon, eller fordi kommunestyret endrer retningslinjene for kommunens seniorpolitikk. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Dagens reglement for seniorpolitiske tiltak 2. Dom fra Søre Sunnmøre Tingrett Ørstadommen. 3. Protokoll fra Partssammensatt utvalg fra Protokoll fra AMU Referat fra drøftingsmøte Saksopplysninger: Reglementet for seniorpolitikk ble siste gang revidert desember 2010, og gjort gjeldende fra og med 1. januar Tiltakene i gjeldende reglementet fra 2011 er gjengitt under: «FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/lønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR TIL OG MED 66 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstørrelsen ved gjennomføringstidspunktet: Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdsmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling)

104 FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger,som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene. Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP) Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS 2213.» Klæbu kommune har innført seniortiltak som flere andre kommuner, med fridager uten reduksjon av lønn, alternativt bonus. I Sør-Trøndelag er det bare Frøya og Hitra kommuner som har bedre ordninger enn Klæbu. De fleste kommunene har seniorpolitikk hvor det vanligste tiltaket er tilrettelegging, og det er uansett viktig uavhengig av alder. Siden handlingsplanen , vedtatt av kommunestyret den , har en del forutsetninger for seniorpolitikken endret seg. I 2005 var problemstillingen at en mente at AFP ville øke betraktelig i årene framover, og at den reelle aldersgrensen var 57 år i offentlig sektor. KS har gjennomført en studie i arbeidsgiverpolitikk hvor den gjennomsnittlige avgangsalder i kommunene har økt de siste årene og i 2012 var den på 63,2 år. Undersøkelse utført for KS i 2011 viser at ni av ti kommuner og fylkeskommuner har en fungerende seniorpolitikk. To av tre kommuner har konkrete seniorpolitiske mål, 60 prosent svarer at de har en seniorpolitisk plan som er forankret i kommunestyret og 50 prosent sier at seniorpolitikken er meget godt administrativt forankret. Opplæring av ledere om seniorpolitikken er et viktig tiltak. Over halvparten av kommunene mener det viktigste tiltaket er tilrettelegging, da forstått som alt fra praktisk tilrettelegging, avlastning og forhold på arbeidsplassen (lys, bord, hjelpemidler og så videre). Et annet virkemiddel er «seniorsamtalen» med medarbeidere fra for eksempel 55 år, hvor leder og medarbeider har dialog om seniorkarrieren i stedet for at arbeidstaker begynner å planlegge pensjoneringen eller en AFP-avgang ved 62 år. Tre av fire kommuner har seniorpolitiske tiltak for å øke pensjonsalderen: Tilrettelegging ca. 55 %: Eksempel på tiltak er tilrettelegging ut i fra arbeidets krav og medarbeiderens situasjon. Kurstilbud i bevegelse og forflytningsteknikk. Kurstilbud i grunnleggende PC-bruk hvor det har stor nytte for å komme i gang med å bruke PC i arbeidssituasjonen. Klepp kommune gir studiepermisjoner med lønn for medarbeidere over 55 år. Felles samlinger for seniorer er et annet godt tiltak.

105 Seniorsamtaler ca. 50 %: Seniorsamtaler tilbys i kommunene i aldersspenn mellom 55 og 60 år. Det er et viktig verktøy for planlegging av en jobbfremtid som er realistisk innenfor enhetens rammer og den enkeltes muligheter for faglig utvikling, med rom for fleksibilitet og arbeidsglede. Viktig å legge gode planer over tid for å kunne stå lengst mulig i arbeid. Bonus ca. 53 prosent (alder 62 +): Bonusbeløpene varierer fra kr Redusert arbeidstid ca. 42 prosent (alder 62+): Antall fridager varierer ved at noen har fra 5 dager i året til en dag i uken. Kommunene har strammet inn på muligheten til å ta ut i fridagene, slik at de medarbeidere ikke skulle kunne spare opp fri og bruke det på lengre ferie. Tilknytningsformen til pensjonsselskapet KLP kan ha betydning for hvor mye kommunen skal legge økonomisk i seniorpolitiske tiltak. Undervisningspersonalet har sine avtaler i Statens pensjonskasse, mens resten har pensjonsavtale med KLP. KLP er fleksibel på hvilken tilknytningsform kommunen kan ha fra full egenrisiko til full utjevning av kostnader som påløper ved uttak av AFP. Dess større egenrisiko kommunen velger, dess større vil gevinsten være når færrest mulig velger å gå av med AFP. Klæbu kommune har valgt 50 % egenrisiko og for 2013 er det bare 3 medarbeidere som har valgt AFP-ordning, men det kunne hypotetisk ha blitt 31. De gode ordningene i aldersgruppen år mener vi er årsaken til at det ikke er flere på AFP i Klæbu. For rådmannen er tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver i tråd med den enkelte medarbeiders livssituasjon viktig. Med livsfaseorientert personalpolitikk vil vi kunne motvirke at medarbeidere avslutter sitt yrkesaktive liv før pensjonsalderen. Oversikten over viser at tiltakene kommunen har iverksatt har virket mot for tidlig avslutning av yrkeskarrieren av seniorer. Tross tilknytningsform og eventuelt økning av egenrisiko er det i undersøkelsen fra KS mange kommuner som planlegger å gjennomføre evalueringer av sine tiltaksordninger. Det betyr også at det er økende fokus på kostnadene ved seniortiltakene. En oversikt over dagens seniorpolitiske tiltak viser at vi har uttak i alle ordninger. Oppstillingen nedenfor viser kostnadene inklusive sosiale utgifter med dagens ordning for inneværende år, og hvis samme ordning fortsetter som nå i 2014 og Det gjøres oppmerksom på at kostnadene er beregnet basert på verdi av redusert arbeidstid. Utgiftene er betydelig mindre, da det ikke skjer vikartilsetting i alle tilfellene der arbeidstiden reduseres år: 15 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i sin opprinnelige stilling medarbeider med 5 fridager i stedet for 20 %

106 60 61 år: 21 medarbeidere med 5 fridager år: 6 medarbeidere med 4 fridager Sum år: 11 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i sin opprinnelige stilling medarbeider med 5 fridager i stedet for 20 % år: 37 medarbeidere med 5 fridager år: 7 medarbeidere med 4 fridager Sum Medarbeidere mellom år: 11 medarbeidere har bonusavtale medarbeidere har redusert stilling med 20 % med opprettholdelse av lønn i sin opprinnelige stilling Medarbeidere år: 31 medarbeidere med 5 fridager Medarbeidere 59 år: 7 medarbeidere med 4 fridager Sum Undervisningspersonalet kan ha redusert leseplikt fra fylte 62 år, og kan i stedet utføre andre oppgaver, men dette gir ikke totalt redusert stillingsandel. Fra 1. januar 2011 ble reglene endret slik at det var mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Det vil si at en kan velge å ta ut pensjon mellom år, og velge størrelsen på andelen en tar ut. En kan kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden, uten avkortning. Et viktig moment i dette er at dess lenger en venter med å ta ut pensjon dess større blir den årlige utbetalingen. AFP-ordningen fungerer som tidligere, men det er fortsatt ikke mulig å gå av med AFP fra offentlig tjenestepensjon, og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. I og med at medarbeidere i offentlig sektor har mulighet for å arbeide fullt og samtidig ta ut full alderspensjon fra folketrygden fra , er dette sammen med seniortiltakene med på å heve aldersgrensen for avgang. Dvs. medarbeidere i Klæbu kommune fra 62 år kan fortsatt beholde sin stillingskontrakt og ta ut seniortiltak med fri, og samtidig ta ut full alderspensjon fra folketrygden. Hvor mange medarbeidere fra 62 år som har valgt en slik ordning har vi ikke oversikt over.

107 Ørsta kommune vedtok i november 2011 at alle inngåtte avtaler om seniorpolitiske tiltak skulle sies opp med virkning fra juni Kommunen hadde tilsvarende ordning som det Klæbu kommune har. Noen av de ansatte som hadde slik avtale, og derved mistet ordningen saksøkte kommune, fordi de mente at ordningen ikke kunne reverseres for de som hadde inngått avtale. Kommunen tapte saken, og dommen er rettskraftig. I sin begrunnelse legger Søre Sunnmørte Tingrett vekt på at ordningen for de som har rett til AFP er en balansert avtale, som ikke kan sies opp av bare den ene part. Retten påpeker at de ansatte har bidratt med en vesentlig del for sin part ved ikke å benytte AFP, og da kan kommunen ikke fri seg fra avtalen uten at det er enighet om det. Dommen ligger vedlagt. Denne saken har vært drøftet i Partssammensatt utvalg 31.10, AMU 4.11, samt at det har vært avholdt drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte Protokoller fra utvalgene, samt referat fra drøftingsmøtet ligger vedlagt. Vurdering: Det er på det rene at nåværende ordning har bidratt til å holde uttaket av AFP på et lavere nivå i Klæbu enn om vi ikke hadde hatt seniorpolitiske tiltak. Slik sett har kommunen hatt igjen for ordningen. Endring i reglementet for tidlig uttak av alderspensjon gjør AFP mindre attraktiv enn tidligere. Samtidig skjer det en gradvis utvikling der mange tradisjonelt tyngre arbeidsoppgaver løses ved hjelp av automatisering. Selv om vi fortsatt har medarbeidere som opplever at de er fysisk utslitt ved fylte 62 år er det også mange som gjerne står lengre i jobben. Jo lavere stilling en medarbeider har, jo mindre grunn er det til at stillingsandelen skal reduseres ytterligere med uendret lønn. Rådmannen ønsker defor å heve grensen for hvor høy stillingsandelen bør være for å omfattes av ordningen fra 60 % i dag til 80 % for turnusarbeidere og 90 % for øvrige ansatte. Reduksjon i arbeidsmengde i nåværende ordning er på 20 % av opprinnelig stillingsandel. Dette er en omfattende reduksjon, som innebærer for store økonomiske kostnader for kommunen. Rådmannen vil derfor foreslå en reduksjon på 10 % av gjeldende stillingsprosent. Alternativet til reduksjon i arbeidstid er i dag bonus på kr , redusert prorata etter stillingsandel. For bedre å harmonere med alternativet til stillingsreduksjonen på 10 % foreslås seniorbonus redusert til kr Slik den økonomiske situasjonen i kommunen er, kan det etter rådmannens syn ikke forsvares å beholde seniorpolitiske tiltak for medarbeidere under 62 år. Ny ordning foreslås innført fra Rådmannen velger å legge rettsprinsippene anvist i Ørsta-dommen til grunn, og foreslår at ordningen for aldersgruppen år for de som allerede er fyllt 62 år pr fortsetter å løpe som før.

108 For aldersgruppen år foreligger ingen slik gjenytelse som det tingretten har påpekt i Østa-dommen, og denne ordningen foreslås avviklet pr Dog slik at ettårsavtaler som er inngått løper ut avtaleperioden. Økonomiske og administrative konsekvenser: Det er påregnelig at noen flere vil ta AFP etter at seniortiltakene endres. Rådmannen mener likevel at totaleffekten på kommunens utgifter vil bli positiv. Det er i budsjettet innkalkulert en innsparing av tiltaket på kr En evaluering av om dette målet nås gjennomføres høsten 2014 før budsjett for 2015 utarbeides.... Sett inn saksutredningen over denne linja

109 REGLEMENT FOR SENIORPOLITIKK FOR ARBEIDSTAKERE FRA ÅR (UTGANGSPUNKT 100 % STILLING) Alternativ I 59 år: 4 ekstra fridager m/lønn 60 og 61 år: 5 ekstra fridager m/lønn Alternativ II Bonus tilsvarende lønn for henholdsvis 4 og 5 arbeidsdager for hvert år arbeidstakeren står i opprinnelig stillingsstørrelse. FOR ARBEIDSTAKERE FRA OG MED 62 ÅR TIL OG MED 66 ÅR Alternativ I Redusert arbeidstid, fast redusert stillingsstørrelse eller fridager etter avtale med arbeidsgiver, med opprettholdelse av lønn i stillingsstørrelsen ved gjennomføringstidspunktet: Fra og med 62 år: 20 % Alternativ II Bonus for hvert år arbeidstakeren arbeider i opprinnelig stillingsstørrelse: Fra og med 62 år: kr (forholdmessig beløp mellom 60 og 100 % stilling) FOR ALLE AKTUELLE ARBEIDSTAKERE Tiltakene gjelder for: Medarbeidere som fyller kravene for å kunne gå av med AFP, men velger å arbeide lenger, som har mer enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune, og arbeider i 60 % stilling eller mer. Når det gjelder ledere, vil eventuelle tiltak kunne avtales med den enkelte i de individuelle lederavtalene.

110 Tiltakene gjelder ikke for: Arbeidstakere som har mindre enn 5 års tjenesteansiennitet i Klæbu kommune. Arbeidstakere tilsatt i mindre enn 60 % stilling. Arbeidstakere som tar ut hel eller delvis avtalefestet pensjon (AFP) Undervisningspersonale som etter fylte 62 år benytter seg av ordningen som følger av SFS Praktisk gjennomføring Det kan velges blant de tiltak som er aktuelle. Det inngås skriftlig avtale på fastsatt skjema mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste overordnede om hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte, og for hvilket tidsrom. Ledige stillingsbrøker tilbys de medarbeidere som i dag innehar en deltidsstilling, og som har meldt ønske om utvidelse av denne, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen, og til verdiskapningsdelen i lærlingeordningen. Økonomi Utgifter til avtalefestet pensjon belastes den enkelte enhet. Driftsutgifter til gjennomføring av tiltakene skal føres på den enhet den enkelte arbeidstaker til enhver tid har sitt virke. Dagens stillingsbudsjett økes ikke. Øvrige tiltak Arbeidstakere skal, etter fylte 58 år, inviteres til senior-/medarbeidersamtale hvert år. Dersom arbeidstakeren ønsker det, skal slik samtale gjennomføres fra fylte 55 år. Det gis informasjon om tiltakene i denne planen, om trygde- og pensjonsrettigheter, og om muligheter for kombinasjon av arbeid og trygd. Enhetsleder er ansvarlig for løpende informasjon. Rådmannen arrangerer informasjonsmøter med pensjonsleverandør. Ikrafttreden, varighet og endringer Revidert reglement for seniorpolitikk gjelder fra Ordningen kan ikke reverseres for tilsatte som er kommet inn på ordningen fra fylte 62 år. Tiltakene gjelder så lenge dagens avtalefestede pensjon (AFP) består. Tiltakene må til en hver tid være i samsvar med hovedtariffavtalens bestemmelser. Tilpasninger av reglementet foretas av partssammensatt utvalg. Vedtatt av kommunestyret Revidert av kommunestyret , formannskapet og kommunestyret

111 Utskrift fra Lovdata :22 Søre Sunnmøre tingrett - TSOSU Instans Søre Sunnmøre tingrett - Dom. Dato Publisert TSOSU Stikkord Sivilrett. Avtalerett. Oppsigelse. Gyldighet. Sammendrag Saken gjelder gyldigheten av en kommunes oppsigelse av tilleggsytelser til ansatte over 62 år. Retten ga medhold til 18 av saksøkerne. (Sammendraget er delvis hentet fra sakens innledning.) Saksgang Søre Sunnmøre tingrett TSOSU ( TVI-SOSU). Parter 1. Brit Berstad, 2. Kirsten Elin Brusdal, 3. Anne Elise Holen Lid, 4. Torill Årseth, 5. Marie Nedrelid Ryste, 6. Helga Margrete Mo Riise, 7. Anne Lise Nedreberg, 8. Perdis Marie Sætre, 9. Erik Myklebust, 10. Kari Reidun Årsnes, 11. Toril Langlo, 12. Signe Turid Standal Barstad, 13. Torill Eli Strand, 14. Lindor Knut Myklebust, 15. Alf Kjell Mo, 16. Else Marie Rikardsen, 17. Svein Øye, 18. Terje Olsen, 19. Grete Randine Eiksund, 20. Målfrid Ingebrigtsen og 21. Jofrid Dagny Moe (alle v/fagforbundet v/advokat Hans Christian Monsen) mot Ørsta kommune (advokat Elisabeth Jordan Ramstad). Forfatter Dommerfullmektig med alminnelig fullmakt Krister Øie Braute. Saken gjelder gyldigheten av en kommunes oppsigelse av tilleggsytelser til ansatte over 62 år. Framstilling av saken Den 22. april 2008 ble seniorpolitisk plan vedtatt i Ørsta kommune. Formålet med planen var blant annet å sørge for at færre tok ut avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Arbeidstakerne ble presentert for to alternativer til AFP. De kunne enten motta kr i ekstra lønn per år eller få permisjon med lønn en dag hver annen uke. Fra fylte 63 år kunne de ansatte dessuten velge å ta permisjon med lønn en dag per uke. Ordningen ble innført i 2009 og det var mellom 50 og 60 som benyttet seg av den. Ordningen ble presentert for de ansatte ved at en ble forevist et skjema med overskriften «Ørsta kommune Avtale for tilsette som har fylt 62 år». I skjemaet kunne de(n) ansatte krysse av for hvilken av de ovennevnte løsninger en ønsket. Den 17. november 2011 vedtok kommunestyret at samtlige avtaler om seniorpolitiske tiltak ble sagt opp med virkning fra den 1. juni Ordningen opphørte denne datoen ved at kommunen stanset utbetalingene. Det er avslutningen av ordningen som er tema for denne tvisten som ble reist for Søre Sunnmøre tingrett ved stevning den 6. august Til sammen var det 25 arbeidstakere som tok ut søksmål mot kommunen. Medlemmene i Nito og Delta har forlikt saken før hovedforhandling. Gjenstående er Fagforbundets medlemmer som utgjør total 21 saksøkere. 9

112 av disse hadde valgt utbetaling av kr ekstra per år og 11 av disse hadde valgt en av de to alternativene med fri med lønn. Hovedforhandling ble avholdt i Volda den 26. og 27. februar Saksøkerne har i det vesentlige anført Det er inngått gjensidige bebyrdende avtaler som er uoppsigelige etter to likestilte prinsipale grunnlag. For det første er det ikke avtalerettslig adgang til å si opp avtalene da de skal løpe til oppnådd pensjonsalder. For det andre er avtalene uoppsigelige fordi de må anses inkorporerte i arbeidsavtalene slik at en eventuell oppsigelse også vil innebære en oppsigelse av denne. Uansett er oppsigelsen av avtalene ugyldig. Avviklingen av ordningene er ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det kreves etterbetaling/erstatning for de 11 saksøkerne som etter 1. juni 2012 ikke har mottatt de ytelsene de har krav på etter avtalen om permisjon med lønn. For de 9 saksøkerne som ikke har fått utbetalt den ekstra ytelse med kr kreves dette erstattet med kr 1250,- per måned. Saksøker har anført at det ikke er fremsatt et rimelig forlikstilbud fra saksøkte som skal ha betydning for spørsmålet om sakskostnader. Det er nedlagt slik påstand: 1. Ørsta kommunes oppsigelser av avtalene med saksøkerne om seniorpolitiske tiltak er ugyldige. 2. a. Ørsta kommune betaler erstatning, eventuelt foretar etterbetaling, til saksøkte for arbeidet tid utover stipulert arbeidstidsreduksjon i den enkeltes seniorpolitiske avtale i tiden etter 1. juni 2012, med tillegg av rente etter forsinkelsesrentelovens 3, regnet suksessivt fra månedlig forfall for lønnsutbetaling til betaling skjer. b. Ørsta kommune betaler erstatning eventuelt foretar etterbetaling, til saksøkerne for uteblitt lønnstillegg på kroner , dvs per måned, fra og med juni 2012, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3, regnet suksessivt fra månedlig forfall for lønnsutbetaling til betaling skjer. 3. Ørsta kommune betaler saksøkerens sakskostnader. Saksøkte har i det vesentligste anført De såkalte «avtalenes» ordlyd, lest i sammenheng med ytelsens karakter og formål, gir arbeidstaker rett til å avvikle ordningen med en rimelig frist. Avtalene er ensidig bebyrdende. Dersom retten skulle komme til at avtalene er gjensidig bebyrdende anføres at de inneholder et sterkt gavepreg som medfører at særlige tolkningskriterier skal legges til grunn, som igjen gjør at det var anledning til å si opp avtalene med rimelig frist. Dessuten medfører en naturlig språklig forståelse av avtaleteksten at ordningen med arbeidstakerne løper for et år av gangen. Avtalene er ikke en del av arbeidsavtalen. I den grad retten skulle komme til at forholdene reguleres av arbeidsrettslige regler anføres at avviklingen lå innenfor arbeidsgivers styringsrett.

113 Ørsta kommune har fremsatt et rimelig forlikstilbud. Dette skal ha betydning for sakskostnadsavgjørelsen. Det er nedlagt slik påstand: 1. Ørsta kommune frifinnes 2. Ørsta kommune tilkjennes sakskostnader for tingretten Rettens vurdering Saken reiser i første rekke spørsmål om det er inngått en avtale mellom Ørsta kommune og saksøkerne. Deretter om avtalene var gjensidige bebyrdende. Til slutt om avtalene kunne sies opp av kommunen. Som grunnlag for at det er inngått en bindende gjensidig forpliktende avtale har saksøkerne påberopt et dokument med overskriften «Ørsta kommune avtale for tilsette som har fylt 62 år.» Dokumentet er sentralt i rettens vurdering og i mangel av felles partsforståelse av innholdet må utgangspunktet for rettens avgjørelse være en naturlig forståelse av dokumentets ordlyd. Resultatet må bero på en konkret vurdering hvor relevante kriterier vil kunne være partenes opptreden før under og etter avtaleslutningen. Dokumentets ordlyd er imidlertid sentralt idet vi her har å gjøre med en standardavtale utarbeidet av Ørsta kommune. Det skal derfor mye til å fravike det som fremgår klart av ordlyden. Det er enighet om at dokumentet er blitt benyttet i forbindelse med innføring av seniortiltak overfor den enkelte ansatte. Det er fremlagt avtaler for samtlige saksøkere med unntak av en. Det er imidlertid ikke bestridt at det er inngått tilsvarende avtale for denne da dette var tema i retten. Det er imidlertid ikke enighet om hvordan dette er blitt praktisert hverken ved avtaleinngåelsen eller senere. Dette vil retten komme tilbake til. Etter en naturlig språklig forståelse av ordlyden er retten ikke tvil om at det her er tale om bindende avtaler. Det at dokumentet har overskriften avtale er ikke avgjørende i denne vurderingen. Det avgjørende er innholdet i andre til fjerde avsnitt: «Du som er 62 år eller eldre har fått fleire val som alternativ til avtalefesta pensjon (AFP). Dersom du skriv under på at du ikke vil gå ut i AFP eit år fram i tid kan du velje mellom alternativa som står under. Vi bed om at fyller ut avtalen nedanfor og leverer den til næraste leiar. Eg..., f.dato skriv med dette under på at eg ikkje vil gå ut i AFP eit år fram i tid. Dersom eg etter denne tid vel å gå ut i AFP aksepterer eg at avtalen opphøyrer. Eg vel følgande alternativ: Alternativ 1: Eg ønsker et tillegg på årslønna på kr 15000,- Alternativ 2: Eg er 62 år eller eldre og ønsker 20% permisjon med lønn per veke (=1 dag permisjon med lønn per veke i 100% stilling)» For saksøkerne 1-9 er det inngått avtale om tilleggsbetaling og for de resterende, med unntak for en som har inngått avtale om fri annen hver uke med lønn (saksøker Barstad), er det inngått avtale om fri en dag per uke med lønn. Innenfor dette bildet er det noen små variasjoner på grunn av stillingsprosent, men i det vesentligste er avtalene ensartede. Retten vil først og fremst peke på at avtalen er utformet som et sett med disposisjoner hvor arbeidstakeren avstår fra å gå ut i AFP i et år, mot enten å få et tillegg på kr i lønn per

114 år, eller en dag fri med lønn annenhver, eller hver uke. Deretter løper avtalen til arbeidstaker går ut i AFP. Avtalene er således klart gjensidig bebyrdende. Videre må retten foreta en vurdering av avtalens rekkevidde. Spørsmålet er hvor lenge avtalene løper. Ørsta kommune har anført at avtalene etter en naturlig språklig forståelse løper for et år av gangen. Det er dessuten vist til at dette er fast praksis i kommunen. Dette er bestridt av saksøkerne. Retten kan ikke finne støtte for kommunens synspunkt. Ordlyden må etter en naturlig tolkning forstås slik at arbeidstakerne forplikter seg til å stå i stillingen i et år. Deretter varer ordningen til arbeidstakeren velger å gå ut i AFP. Når det gjelder kommunens anførsel om at det har vært en gjennomført fast praksis ved håndtering av avtalene, kan ikke retten se grunnlag for etter bevisførselen. Snarere fremstår det som om måten avtaleverket er blitt håndtert på har hatt store variasjoner, også innenfor den enkelte avdeling i kommunen. På den andre siden har saksøkerne anført at avtalene løper for evig - også etter fylte 67 år. I stevningen har saksøkerne anført at avtalene har en begrenset løpetid med oppnådd pensjonsalder. I retten har saksøkerne derimot anført at det ikke kan innfortolkes en forutsetning om at avtalene kun kan vare så lenge arbeidstakerne har anledning til å gå ut i AFP. I utgangspunktet er ordlyden klar. Det som Ørsta kommune har forpliktet seg til er å betale ekstraytelser så lenge arbeidstakeren ikke går ut med AFP. Når arbeidstaker oppnår den lovbestemte pensjonsalder kan arbeidstakeren ikke lengre gå av med AFP. Etter fylte 67år vil en eventuell videreføring av avtalen tilsi at arbeidstaker ikke har noen forpliktelser mens kommunen fremdeles må betale. En kunne tenkt seg en situasjon der avtalen var ment som en avtale om ikke å ta ut alderspensjon mot kommunens ytelse. Dette ligger imidlertid langt utenfor det en naturlig forståelse av ordlyden. I tillegg er det klart at tiltakene i den seniorpolitiske planen som ledet frem til denne avtalen var for å oppmuntre til at arbeidstakere ikke skulle gå ut i AFP. Når det gjelder praktiseringen av avtalen på dette punkt, er det heller ikke her grunnlag etter bevisførselen for å konstatere en praksis som gir grunn til å fravike ordlyden i avtalen. Det reiser seg imidlertid en særlig problemstilling omkring dette fordi tre av saksøkerne var fylt 67 år på tidspunktet for oppsigelsen. Avtalene for saksøker nr. 2, nr. 17, og nr. 18 er videreført også etter oppnådd pensjonsalder. Når det gjelder avtalen mellom kommunen og saksøker nr. 17 (Øye) er denne spesiell. Saksøker Øye er født den og avtalen med kommunen er inngått den 2. februar Avtalen har dessuten påført med penn: «Avtalen gjeld f.o.m 28. mars 2011». Øye var altså over pensjonsalderen da avtalen trådte i kraft. Saksøker nr. 18 (Olsen), forklarte i retten at han hadde tatt opp problemstillingen om videreføring av avtalen med nærmeste leder da han passerte 67 år. Han forklarte videre at avtalen ble videreført for hans del. Som vist til over er det ikke mulig utfra vitneforklaringene å trekke slutninger i retning av at det foreligger en entydig praksis som gjør at en naturlig forståelse av avtalens ordlyd kan fravikes. Dette gjelder også hvorvidt ordningene er blitt videreført. Det at to av saksøkerne har mottatt ytelser etter fylte 67 år, endrer ikke på dette bildet. Det vises særlig til forklaring fra Våge og Muren. Det er derfor rettens konklusjon at avtalene løper fra de er inngått frem til arbeidstakerne kan gå av med lovbestemt alderspensjon. Når det gjelder betydningen av dette for de tre arbeidstakerne som har fått rettigheter etter fylte 67 år, skal retten bemerke at forholdet i disse tilfellene ikke er gjensidig bebyrdende. De

115 tre har ingen forpliktelse utover det å møte på arbeid. Retten kommer tilbake til dette nedenfor. Retten er kommet til at det er inngått bindende avtale mellom Ørsta kommune og saksøkerne. Avtalen er gjensidig bebyrdende fra avtaleinngåelsen og frem til de ansatte kunne gå av med lovbestemt alderspensjon. Oppsigelsen Det neste spørsmålet retten må ta stilling til er om avtalene kunne sies opp med virkning fra 1. juni Saksøkerne har anført at oppsigelsen av avtalene er ugyldig. Det er anført to grunnlag. For det første er det ikke hjemlet noe oppsigelse i avtalene. For det andre utgjør avtalene en del av partenes arbeidsavtale og er ugyldige etter arbeidsmiljøloven. Ørsta kommune har anført at oppsigelsene i virkeligheten er avvikling av en særytelse som kommunen kan avvikle med rimelig frist. Videre er det anført at avtalenes innhold minner om et gaveløfte som gir åpning for særlige tolkningskriterier. Dessuten er det anført at det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å avvikle slike særordninger. Retten er som nevnt kommet til at det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale. En løpende avtale kan normalt sies opp med rimelig frist, jf. Hagstrøm 2. utgave s. 241 flg. I vår sak er det imidlertid ikke tale om en løpende ytelse. Det vesentlige av ytelsen fra saksøkerne var å garantere at de ikke skulle gå ut i AFP det første året etter avtaleinngåelsen. For dette har kommunen garantert en rett til ytelsene så lenge arbeidstakerne ikke går ut i AFP. En oppsigelse vil innebære at Ørsta kommune ensidig frir seg fra en vesentlig del av avtalen etter at arbeidstakeren har ytt det vesentligste av sitt bidrag. En oppsigelsesadgang måtte derfor være særlig hjemlet i avtalen. Det er det ikke. Ørsta kommune har anført at avtalen har et sterkt gavepreg og at kommunen derfor skal innrømmes en oppsigelsesadgang henvist til kommunens dårlige økonomi. Retten kan ikke se at det er anført noe som skulle tilsi at avtalen har så sterke gaveelementer at det har betydning for dette spørsmålet. Det kan nok hevdes at avtalen er svært god for arbeidstakerne slik blant andre vitnet Olsen forklarte. Dette er ikke det samme som at avtalen har sterkt gavepreg. Kommunen har inngått en ugunstig avtale og det må den stå ved. Like fullt vil forholdet for de tre som avtalen har fått virkning for utover oppnådd lovbestemt pensjonsalder, være noe annerledes. For to av tilfellene har kommunen oppfylt sin del av forpliktelsen etter avtalen idet de har mottatt tilleggsytelser til oppnådd pensjonsalder. Hvorfor ytelsene er blitt videreført, eller hvilke forpliktelser som etter dette påhviler partene er uklart. Etter rettens skjønn kan det ikke utledes forpliktelser for noen av partene etter skjæringstidspunktet ved oppnådd pensjonsalder. Når det gjelder det tredje tilfellet har det aldri vært noe avtale som har vært gjensidig bebyrdende etter ordlyden. For alle tilfeller har kommunen ensidig betalt disse tre godtgjøring som avtalen ikke gir henvisning på. Kommunen må kunne stå fritt til å gå fra disse avtalene og gjorde det den måten kommunen gjorde. Ørsta kommunes oppsigelser av avtalene med saksøkerne om seniorpolitiske tiltak, med unntak av saksøker nr. 2, nr. 17, og nr. 18, er ugyldige. Det er etter dette ikke foranledning for retten til å drøfte partenes anførsler vedrørende arbeidsmiljøloven og arbeidsgivers styringsrett.

116 Erstatning 18 av saksøkerne har etter dette fått medhold i at oppsigelsen var ugyldig. De har dermed krav på å stilles som om oppsigelsen ikke hadde funnet sted. Det er nedlagt påstand om fastsettelsesdom for erstatning for det tilfellet at oppsigelsen er ugyldig. Når det gjelder 9 av saksøkerne er dette uproblematisk idet de vil ha krav på erstatning for den utbetaling etter avtalen som skulle ha vært gjort. Når det gjelder de resterende som har krav etter avtalen - stiller det seg noe annerledes. I stevningen har saksøkerne gjort gjeldende at erstatningen må beregnes etter reglene om overtid i hovedtariffavtalen. Denne anførselen er ikke så langt retten kan se, gjentatt, ei heller i retten. Den er for øvrig heller ikke bestridt. Da det er bedt om fastsettelsesdom nøyer retten seg med å bemerke at det er det tap som de ansatte er påført ved å måtte arbeide en dag de skulle hatt fri som skal erstattes. Så langt retten har oppfattet partene er det betalt lønn for denne dagen. Hvordan dette tapet skal utmåles er ikke en problemstilling partene har bedt retten om å ta stilling til, og retten går derfor ikke nærmere inn på dette. Sakskostnader Ørsta kommune har for atten av saksøkernes tilfelle tapt saken fullstendig og skal dermed i utgangspunktet erstatte saksomkostninger fullt ut for disse, jf. tvisteloven 20-2 (1). Imidlertid er det anført fra kommunens prosessfullmektig at det er fremsatt et rimelig forlikstilbud som skal ha betydning for sakskostnadsspørsmålet tvisteloven 20-2 (3) b. Sakskostnadsspørsmålet skal løses særskilt for hver saksøker jf. tvisteloven Når det gjelder de tre saksøkerne som ikke har fått medhold skal disse i utgangspunktet erstatte en forholdsmessig del av Ørsta kommunes sakskostnader fullt ut. Retten har etter en konkret vurdering med henblikk på rimelighet kommet frem til at det var god grunn for disse til å få saken prøvd. De fritas dermed helt for erstatningsansvar, jf. tvisteloven 20-2 (3) a. Når det gjelder saksøkerne som har fått medhold er det på det rene at det har vært forliksforhandlinger mellom partene både før og under rettsaken. Før hovedforhandling, den 7. februar 2013 fremsatt følgende tilbud fra kommunen: «1. De som har valgt å ta ut 20% fri, søker 20% AFP med fri en dag i uken. Ørsta kommune vil dekke differansen mellom AFP og vanlig lønn. 2. De som har valgt å ta ut ,- årlig, opprettholder dette.» Tilbudet ble avvist fra saksøkerne med henvisning til at åtte av de saksøkerne ikke har full opptjening i pensjonsordningen og derfor vil oppleve betydelige tap i videre opptjening av pensjon dersom tilbudet skulle aksepteres. Under forhandlingene ble følgende forlikstilbud bedt protokollert: ««kommunen tilbyr at: 1. De som har fått kr etter avtalen per år beholder dette. 2. De øvrige, med unntak av Moe, Ingebrigtsen, Eiksund og Myklebust søker 20% AFP og kommunen dekker differansen til full lønn. 3. Moe, Ingebrigtsen Eiksund og Myklebust opprettholder en ukentlig fridag med lønn.

117 For samtlige gjelder en aldersbegrensning på 67 år.»» Dette ble også avvist med samme begrunnelse for de resterende fire. Forlikstilbudet av 7. februar 2013, ligger tett oppimot det resultat tingretten har kommet frem til. Tilbudet fremstår som rimelig, særlig for 13 av saksøkerne som etter forlikstilbudet ville blitt stilt som om avtalen ikke hadde blitt oppsagt. Det er imidlertid et krav at forlikstilbudet ble fremsatt på et tidspunkt som medfører at det vesentligste av kostandene ved saken kunne vært unngått, jf. Ot.prp.nr.51 s. 445 med videre henvisninger. Forlikstilbudet ble fremsatt elleve dager før hovedforhandling. Dette var etter at saksforberedelsen var avsluttet og sluttinnlegg innlevert. Det må derfor legges til grunn at det vesentligste av saksforberedelsen var avsluttet. Advokat Monsen har fremlagt omkostningsoppgave på totalt kr ,-, hvorav kr er utgifter i forbindelse med hovedforhandling og kr ,- i saksforberedelse. Selv om en legger til grunn at halvparten av tiden til forberedelse er påført saken etter at forlikstilbudet ble fremsatt, ville ikke en aksept av forlikstilbudet på det gitte tidspunkt medført en vesentlig besparelse. Dette gjelder naturligvis også for det forlikstilbudet som ble fremsatt under hovedforhandling. Samlet medfører dette at Ørsta kommune skal erstatte sakskostnadene til de atten saksøkerne som har vunnet saken men ikke overfor de tre som har tapt saken. Disse må bære sine egne omkostninger. Advokat Monsen har på vegne av sine klienter bedt om dekning av kr ,-. Av dette skal andelen til de tre forannevnte trekkes ut slik at det totale kostnadsansvaret for Ørsta kommune utgjør kr ,-. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist grunnet arbeidsmengde. Slutning: 1. Ørsta kommunes oppsigelser av avtalene med saksøkerne 1, 3-16, om seniorpolitiske tiltak er ugyldige. 2. a. Ørsta kommune betaler erstatning, eventuelt foretar etterbetaling til saksøker 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 21 for arbeidet tid utover stipulert arbeidstidsreduksjon i den enkeltes seniorpolitiske avtale i tiden etter 1. juni 2012, med tillegg av rente etter forsinkelsesrentelovens 3, regnet suksessivt fra månedlig forfall for lønnsutbetaling til betaling skjer. b. Ørsta kommune betaler erstatning eventuelt foretar etterbetaling til saksøker 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 for uteblitt lønnstillegg på kroner , dvs per måned, fra og med juni 2012, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3, regnet suksessivt fra månedlig forfall for lønnsutbetaling til betaling skjer. 3. Ørsta kommune dømmes til å erstatte saksøkernes sakskostnader med kr kroneretthundreogtotusenåttehundreogførti -.

118 Saksprotokoll Utvalg: Partssammensatt utvalg Møtedato: Sak: 8/13 Arkivsak: 13/1009 Tittel: Saksprotokoll - Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass Behandling: Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Kommunestyret vedtar at dagens praksis i Klæbu ivaretar tobakksskadelovens formål i tilstrekkelig grad. Ytterligere innskjerpingstiltak anses unødvendig. Rådmannen endret innstillingen i møtet: Overskrift til kulepunkt endres til: For øvrig gjelder følgende føringer: Ved votering ble rådmannens endrede forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme (AP). Partssammensatt utvalgs innstilling Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: 1. Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. 1. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. 2. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. 3. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret ber AMU nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar && Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

119 Saksprotokoll Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: Sak: 17/13 Arkivsak: 13/1009 Tittel: Saksprotokoll - Klæbu kommune - Røykfri arbeidsplass Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: 1. Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. 1. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. 2. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. 3. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs. Kommunestyret ber Arbeidsmiljøutvalget å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for Arbeidsmiljøutvalget i februar Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Arbeidsmiljøutvalget foreslår følgende deltagere i arbeidsgruppen: Rådmann Olaf Løberg Kommunalsjef Johnny Nilssen Økonomi og personalsjef Daniel Kvisten Hovedverneombud Thor Eivik Bedriftshelsetjenesten To hovedtillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjonene Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

120 Klæbu kommune Rådmannen Møtereferat Tidspunkt: , Sted: formannskapssalen Til stede: Kopi til: Referent: Olaf Løberg Ole Folland Johnny Nilssen Daniel Kvisten fra kl Ingvar Sund HTV Fagforbundet Ingvild Estenstad HTV Utdanningsforbundet Heidi Edvardsen HTV Delta Roald Klausen Akademikerne fra kl Møtedeltakerne Kirste Øyås Berg Steinar Lianes Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 13/ Drøftingsmøte Klæbu kommune - røykfri arbeidsplass, Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniortiltak Klæbu kommune røykfri arbeidsplass Kommunestyret vedtar av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere at Klæbu kommune som arbeidsplass skal være røykfri fra 1.august Det innebærer at det fra denne dato ikke blir tillatt for kommunale medarbeidere og politikere å røyke i arbeidstiden eller på møter i kommunale bygg med tilhørende tomteareal. Det samme vil gjelde i kommunale biler, så vel eide som leide. For øvrig gjelder følgende føringer: Røykeforbudet vil gjelde i arbeidstiden og på møter utenfor arbeidstiden der den enkelte utfører arbeid/møter på vegne av Klæbu kommune. Røyking i hvilepauser/spisepauser må gjøres utenom arbeidsplassens definerte tomteareal. Vedtaket innarbeides som ny paragraf i reglementet for personalpolitiske retningslinjer. Klæbu kommune tilbyr medarbeidere og politikere å dekke et røykavvenningskurs.

121 Kommunestyret ber AMU nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide tiltaksplan og retningslinjer for den praktiske gjennomføringen. Tiltaksplanen og retningslinjene legges fram for AMU i februar Arbeidsgruppe nedsatt og består av: Olaf Løberg, Johnny Nilssen, Daniel Kvisten, Ingvild Estenstad, Ingvar Sund, Thor Eivik Saken behandles politisk høsten Omforent mellom partene: Tiltaksplan og retningslinjer legges fram for AMU i første møte i Livsfaseorientert personalpolitikk - Seniortiltak Omforent mellom partene: - De mellom 59 61år tas ut av avtalen. - Pkt ,- for medarbeidere i 100% stilling. Bonus reduseres tilsvarende ved lavere stillingsprosent. - Pkt.3. For ledere med personalansvar kan annen ordning avtales. - I seniorsamtalene skal arbeidsgiver og ansatt drøfte hvilke ordning som skal gjelde. Valgt ordning skal begrunnes i skriftlig avtale på fastsatt skjema for seniortiltak. Ved uenighet gjelder arbeidsgivers styringsrett. - Pkt.2. Nytt reglement for seniorpolitikk gjøres gjeldende fra og med 1.januar Ordningen evalueres i seniorsamtalen. Drøftingsinnspill: Pkt. 1. Redusert arbeidstid. Innebærer ekstra fri tilsvarende 10 % poeng av fast stillings prosent uten reduksjon i lønn. Innspill fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta, Akademikerne: Arbeidstakerorganisasjonene er innforstått med at ordningen for aldersgruppen år kuttes. Vi mener at 20 % stillingsreduksjon bør beholdes hvis det er rom for det i kommuneøkonomien. Hvis reduksjonen i frikjøp blir vedtatt ønsker vi at stillingen reduseres med 10% poeng innen avtalens rammer. Forslag fra Akademikerne: Punkt 3 blir punkt 4. Nytt punkt 3. Hjemmekontor ½ dag kan kombineres med halv bonus for personer som kan ha en sånn ordning. Gjelder for personer i 100% administrativ stilling.

122

123 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Loraas Arkiv: 613 F30 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/428-3 Flyktningeboliger ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å innhente anbud på ombygging av 2. etasje i Åsveien 1, til flykningeboliger. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversikt over rominndeling Saksopplysninger Formannskapet besluttet, den 2. mai 2013, følgende vedtak i sak FSK 34/13: 1. Rådmannen får fullmakt til å innhente en totalentreprise på ombyggingen av Åsveien 1, inklusiv prosjektering, på bakgrunn av forprosjektet. 2. Kommunestyret fatter beslutning om realisering av planene når entreprisekostnadene er klarlagt, samt Rådmannens forslag til finansiering foreligger På bakgrunn av dette fikk Optiman AS fikk i oppdrag å fullføre forprosjektet, og er nå kommet frem til et forslag med totalt 7 leiligheter i forskjellige størrelser. 3 stk 1 roms, 2 stk 2 roms og 2 stk 3 roms Det er også foretatt en vurdering av stikkledninger og bunnledning på huset for å avdekke om økt antall beboere vil skape problemer med avløpet. Rapporten foreligger ikke pr dags dato, men muntlig tilbakemelding har avdekt at ledningene er i god nok forfatning. Et brudd på stikkledningen må imidlertid utbedres. Prosjektet er ikke lagt ut på anbud ennå, men et kostnadsoverslag fra Optiman foreligger. Basert på erfaringsdata, antar man at en realistisk prosjektkostnad vil ligger mellom 4,5 og 6 MNOK inkl mva Vurdering Ombygging av Åsveien 1 til flyktningeboliger vurderes som teknisk og kostnadsmessig mulig. Prisen for disse leilighetene ligger innenfor tidligere anslått pris på ,- pr m2, med en justering fra 6 til 7 leiligheter. Nytt prisestimat ligger på en maks pris på ,- pr M2, noe som da gir en total prosjektkostnad på 6 MNOK.

124 Økonomiske og administrative konsekvenser Investeringskostnad: 6 MNOK minus eventuell støtte fra Husbanken Driftskostnad: ,- (Vedlikehold, kom.avg. og forsikring. Renteutgifter kommer i tillegg.) Husleie: ,- pr år Prosjektet har ingen administrative koneskvenser.... Sett inn saksutredningen over denne linja

125 N LEILIGHET NR.1 LEILIGHET NR.3 LEILIGHET NR.5 LEILIGHET NR.6 LEILIGHET NR.2 13 x 193 = LEILIGHET NR.4 13 x 202 = LEILIGHET NR.7 REV. A:. B:. C:. D:. E:. F:. G:. H:. I:. J:. K:. L:. KLÆBU KOMMUNE ÅSVEIEN 1 - FLYKTNINGEBOLIGER ORS KE N LAND S A F R L KT B OR E KTE A ND U RS ØYSTEIN THOMMESEN AS SIVILARKITEKT MNAL KJØPMANNSGATA 17, 7013 TRONDHEIM TLF , FAX Ny plan: Oversikt leiligheter: typologi : 100 (A3) FILNAVN:. TEGN.NR.: DATO: MÅL: PROSJ.NR.: TEGNET AV: Ø.T. KONTROLLERT AV:

126 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: H41 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Omsorgsboliger/avlastningsboliger ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget om prosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, med forutsatt byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 2016, i samsvar med prosjektrapport av ) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag, kr ,-, innarbeides i budsjettet for ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Prosjektrapport av Saksopplysninger Handlingsprogrammet , pkt forutsatte bygd 12 omsorgsboliger, 6 i 2013 og 6 i 2015, og hvor målgruppen var funksjonshemmede og personer som trenger avlastning. Boligene var forutsatt bygd med personalbaser. Rådmannen satte i januar 2012 ned en egen prosjektgruppe for å vurdere ulike alternativer og komme med en innstilling/anbefaling av valg av alternativ. Prosjektgruppen vurderte 4 ulike alternativer, hvorav av to var basert på å kjøpe andeler i prosjektene til henholdsvis Trondos SA og Build Group AS. Ut fra en totalvurdering anbefalte prosjektgruppen at det ble utarbeidet et forprosjekt for et bygg i egen regi med 12 enheter, realisert i ett byggetrinn, og lokalisert til området på vestsiden av rådhuset og nord for Vikingveien 16. Kommunestyret behandlet saken i møte , sak 74/12, og gjorde enstemmig slikt vedtak: 1) Kommunestyret slutter seg til forslaget til forprosjektering av omsorgsboliger og avlastningsboliger, basert på alternativ 4 i prosjektrapport av ) Utgifter til forprosjektering, kr ,-, innarbeides i budsjettet for På bakgrunn av vedtaket ble prosjektgruppen av rådmannen gitt i oppdrag å utarbeide et forprosjekt med sikte på å få dette politisk behandlet og godkjent i forkant av behandlingen av budsjett 2014 og handlingsprogrammet for perioden I tilknytning til arbeidet med kvikkleireprosjektet i sentrums- og Hallsetområdet, ble det i april 2013 avklart at en mulig konsekvens av dette prosjektet kunne bli at en del av

127 kommunens utleieboliger i Skarpsnovegen ville måtte rives. Gitt en slik utgang ble prosjektgruppens mandat utvidet til å vurdere et alternativt bygg med 22 boenheter for i noen grad å kompensere for et eventuelt bortfall av utleieboligene i Skarpsnovegen. Prosjektgruppen har utredet begge alternativer. Utredningen er på skissenivå og har følgende kostnadsestimat: Bygg med 12 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Bygg med 22 boenheter i to etasjer med baseleilighet: kr ,- inkl. mva. Valg av alternativ er avhengig av hva som skjer med boligene i Skarpsnovegen. Når dette er avklart vil arbeidet med forprosjektet kunne starte. Prosjektgruppen har skissert følgende framdriftsplan for prosjektet: Innen utgangen av februar 2014 forutsettes situasjonen med hensyn til nåværende boliger i Skarpsnovegen avklart. Forprosjekt, detaljplaner og anbudsgrunnlag utarbeides og legges fram til politisk behandling og godkjenning innen utgangen av Anbudsprosessen gjennomføres 1. halvår 2015 med forutsatt byggestart etter ferien. Ferdigstillelse av bygget i løpet av Vurdering Rådmannen slutter seg til prosjektgruppens anbefalinger. Rådmannen vil likevel understreke at det fortsatt hefter usikkerhet med hensyn til når avklaringene rundt boligene i Skarpsnovegen kan foreligge. Dette vil kunne påvirke den skisserte framdriftsplanen for prosjektet. Økonomiske og administrative konsekvenser Utgifter til detaljprosjektering er beregnet til kr ,-, mens kostnadsestimatene er kr ,- for alternativ A og kr ,- for alternativ B. Økte driftsutgifter er beregnet til kr ,- pr. år regnet fra bygget tas i bruk. Utgiftene til bygging og drift er innarbeidet i rådmannens forslag til handlingsprogram for perioden Saken har ingen administrative konsekvenser.... Sett inn saksutredningen over denne linja

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2014 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2013, gis fritak også for 2014 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2014 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2014, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2014 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2014 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 21. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. ::: Sett inn innstillingen over denne linja

154 ... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 24. oktober 2013 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 14. november 2013 Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2014 for formannskapet den 24. oktober. Formannskapet har avholdt budsjettsamling den 14. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter.... Sett inn saksutredningen over denne linja

155 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 Rådmannens forslag

156 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III Budsjettsammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine... 45

157 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet Budsjettskjema... 64

158 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2014 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2014 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2014 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at det økonomiske handlingsrommet er redusert. Finanskrisen medførte myndighetskrav til oppbygging av egenkapital i bankene og pensjonsforsikringsselskapene. Samtidig har disse institusjoners avkastning på egen og kundeeid kapital blitt redusert. Krav til økte fortjenestemarginer på lån gir kommunen økte rentekostnader, og lavere finansavkastning økte pensjonsforsikringskostnader. Dette kommer i tillegg til at kommunale sentralt forhandlede lønnsoppgjør har vært for gode. Summen av økte kapitalkostnader, økte pensjonskostnader og økte lønnskostnader tilsier behov for nøkternhet mht å øke kommunens utgifter ytterligere. Rådmannen skal likevel ta hensyn til politiske vedtak når hans forslag til budsjett utarbeides. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Kommunestyret har tidligere forutsatt ekstraordinært økte inntekter som en forutsetning for å unngå innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra og med Slike inntekter ligger ikke i statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg, og rådmannen har derfor innarbeidet eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. På tross av innført eiendomsskatt gir økonomiplanen ikke åpning for en styrking av disposisjonsfondet med 3 % av inntektene slik det anbefales. Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 rådmannens om å utrede et alternativ til bygging av Sletten skole, ved at Sørborgen skole i stedet opprustes. Utredningen ble behandlet av formannskapet i sak 76/13 den 26.9 slik at dette kan hensyntas i den politiske bearbeidelse av budsjettforslaget. Kommunen vil i årene fremover ha beskjeden vekst i antall barn og unge i skolepliktig alder, mens antall eldre pleietrengende vil øke. Det er rådmannens klare syn at forutsetningene

159 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 som lå til grunn for vedtaket om bygging av Sletten skole er endret, og at kommunen heller bør foreta utvidelser og forbedringer på Sørborgen skole og i omsorgssektoren. Dette er kommentert nærmere i investeringsbudsjettet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til den 24 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 12 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr.

160 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

161 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

162 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Nytt punkt 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

163 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

164 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune Nytt punkt

165 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer Alle tall pr Utvikling Total tall Årlig endring Total endring 0-5 år år år år år år år Totalt I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2013 til utgangen av 2017 vil vokse med 368 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middel prognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Utviklingen vises i disse grafene: Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling - bevegelse Totalt Økning Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring

166 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) er negativ fra 2011 til Dette betyr at flere flytter ut av kommunen enn inn til kommunen. Når nettoinnflyttingen ( - 43 personer ) er mindre enn fødselsoverskuddet ( 52 personer ) gir dette kun en lav vekst mellom 2011 og Det har vært en nedadgående trend i befolkningsøkningen fra Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

167 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Oppvekst fram til år 6-15 år år Grafen for oppvekst viser at det er relativt liten vekst i disse gruppene fram mot 2023, barnehager og skole under ett. Etter dette kan det komme en vekst i barnehagealdersgruppen og en økning i skolene fra Omsorg fram til år 90+ år år Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen, eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr, øker mest i den lange prognosen. Gruppene øker mye i perioden fra 2017 til 2029, noe som vil medføre vil være et økt press på kapasiteten i omsorgstjenestene i kommunen. Grafen viser klart at det vil komme en eldre -bølge i kommunen fra 2018 og utover mot Deretter vil antall brukere av omsorgstjenester stabilisere seg.

168 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Dette er det ikke tatt høyde for i noen av årene i planperioden. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2013, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2013, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen en total inntekt på kr. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes grunnet at det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. Dernest fordi kommunen abbonnerer på verktøyet i den hensikt å bruke dette som sammenlignings- og vurderingsverktøy. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 84 av 428 kommuner i Norge i 2013, den 9 beste av 25 i fylket og nummer 4 av 15 blant sammenlignings kommunene.

169 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser plasseringsmessig at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå 84 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutgjevning Utgjevning grunnet sammensettning av befolkningen Ovegangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Nord Norge / Namdalstilskudd Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutgjevning Utgjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2013 og 2014 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

170 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2014 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Ugiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 2014 enn for 2013 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. 3. Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutgjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skattinngang til kommuner som Klæbu. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskattningen Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkningen: 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny idrettshall på Tanem, ekstra barnehage på Tanem, nye omsorgsboliger i sentrum, flyktningeboliger og bygging av Sletten skole. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette et tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst, men det også tiltak som etter rådmannens syn samlet sett legger et for

171 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 høyt press på kommunens driftsbudsjett. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen foretar en grundig vurdering av om investeringsnivået kan reduseres, ved at vedtatte prosjekter reduseres i omfang eller skyves ut i tid. Dette gjelder selv om kommunens inntekter øker ekstraordinært, eksempelvis gjennom innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. 2. Ny inntekt - eiendomsskatt I forslaget til statsbudsjett fremlagt av regjeringen Stoltenberg ligger det ingen ekstraordinære inntekter som setter Klæbu kommune i stand til å gjennomføre de kommende investeringer, slik kommunestyret forutsatte ved budsjettbehandlingen for Rådmannen har derfor i dette budsjettet forutsatt innføring av eiendomsskatt fra og med 2015 med skattesats på samme nivå som Trondheim. Reduseres ikke ambisjonene i investeringsplanen vil eiendomsskattesatsen måtte økes til 7 promille fra Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2017: Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale

172 18 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 11,9 mill. kr i Veksten i premieavvik er bekymringsfull og det har vokst konstant mer enn disposisjonsfondsavsetningene i hele grafens tidsrom. Dette er penger som skal betales inn i løpet av 10 år, men som kan bli endret til 5 eller 7 år avhengig av hva pensjonsordningsendringen som vedtas i 2015 sier. 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 368,0 mill. kr, hvorav 290,6 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader basert på rentebanen i økonomiplanperioden. Budsjett Avdrag Rente Totalt Endring %-vis endring 0,69 % 24,43 % 32,69 % 11,72 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2017 på kr, en økning på 126,5%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2012 lå omtrent på gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2014 og ut perioden ligger kommunen over både Norge eks Oslo og snittet av kommunene i Sør Trøndelag.

173 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag Grønn stolpe : Antatt netto lånegjeld i kroner per innbygger I respekt for kommunestyrets vedtak av økonomiplan har rådmannen innarbeidet bygging av Sletten skole i økonomiplanen, med oppstart i 2016 og ferdigstillelse i Formannskapet ba på sin strategikonferanse i juni 2013 om at rådmannen som et alternativ utredet mulighetene for utvidelse og tilpassing av bygningsmassen på Sørborgen skole. De muligheter som ligger i dette er fremlagt for formannskapet i møte den Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Tilfredsstillende lokaler for ansatte og elever vil da kunne oppnås innenfor en kostnadsramme på mill, og investeringene kan tas over flere byggetrinn. En forutsetning er imidlertid at den rehabiliterte paviljongbygningen brukes i planperioden. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 70 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av arkitektfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum gitt at Halsetplatået må nedplaneres som ledd i kvikkleiresikringsarbeidene NVE planlegger i området. Kostnadsoverslaget reduseres med 25 mill dersom nedplanering av Halsetplatået ikke gjøres, og boligene der ikke rives. Kvalitetssikringen av NVE s geotekniske data for området er pt ikke klar, og rådmannen har derfor valgt å ta høyde for nedplaneringsalternativet i budsjettet. Investeringsrammen for ny barnehage på Tanem er i budsjettet oppjustert fra 30 mill til 35 mill basert på mottatt tilbud etter anbudskonkurranse og pågående prosjekteringsarbeid.

174 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Ny idrettshall på Tanem er fortsatt budsjettert med en totalkostnad på 24 mill. hvorav spillemidler forutsettes å dekke 10 mill. Det er innlagt mellomfinansiering ved lån på 10 mill fra 2014 til spillemidlene forventes utbetalt i Kommunen har ikke konkrete eiendommer for salg ved inngangen til 2014, men kontraktsfestede salg vil gi noe inntekt også i Det er derfor inntatt salg av eiendom for 2 mill i planperioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole-/fleridretthalls fond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Fra 2013 til 2014 overføres hele 44.1 mill. Dette skyldes senere igangsetting av bygging av nye barnehage på Tanem, ny idrettshall på Tanem og forsinket oppstart av VVA-prosjekter. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

175 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 1 : Investeringsbudsjett Prosjekt Total sum Overført fra 2013 Budsjett Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Momskomp Tilsk./ fond Lån Budsjett Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsboliger Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger Tabell 1: Investeringsprosjekt (alle tall i 1000 kroner) Momskomp Tilsk./ fond Lån

176 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 TABELL 2 : Økte kostnader som følger av investeringsplan : Prosjekt Lån Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Rentek ostnad Avdragskos tnad Drifts kost Total årlig kost Lån Rente kostn ad Avdragskos tnad Driftsko st Total årlig kost Lån Rente kostna d Avdragsko stnad Driftsko st Total årlig kost Lån Renteko stnad Avdragskostn ad Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Sletten skole Hall Tanem Tanem barnehage Rehabilitering Kulturhus Asfalteringsprogram (150) (101) (300) (249) (300) (231) (300) (227) Trafikksikring Sørborgen Veglys Torvmarkvegen Sentrumstiltak/Klæbu torg Miljøgate sentrum Veiskilting Prestegårdskrysset Utvidelse kirkegård Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Vann Reservevannsløsning Trondheim Avløp Avløp Trondheim Standardheving bygg Omsorgsboliger/avlastningsboli ger Hallsetområdet Salg av eiendom Standardheving helse og omsorgstj Standardheving kultur og oppvekst Standardheving teknisk Flyktningeboliger (150) (300 ) Driftskost Total årlig kost

177 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2013 til 2014, med unntak av avløpsavgiften som økes med 6% og vannavgiften som holdes på 2013-nivå. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr 2013 betyr at de i tråd med framlagte statsbudsjett. Sosialtjeneste satsene holdes på 2013 nivå og økes ikke i budsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2013 til Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført.

178 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Økonomi Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med mest økonomisk handlefrihet. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge høyere enn snittet. Det er primært pleie og omsorgstjenestene som påvirker resultatet for kommunen negativt, mens vi innen kultur og oppvekst er blant de 100 billigste i landet.

179 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Økonomiplanperioden Budsjett Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Økt vekst voksne - (1 000) (3 000) (5 000) Vertskommunetilskudd (17 100) (16 700) (16 700) (16 700) (16 700) Eiendomsskatt (7 315) (7 164) (18 364) (18 364) (18 135) Ny inntekt (7 000) Konsesjonskraft (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) (4 700) Kompensasjonstilskudd (2 297) (2 298) (2 285) (2 285) (2 285) Flyktningetilskudd (1 372) (1 330) (728) (400) (400) Momskompensasjon (12 058) (12 720) (8 220) (9 180) (9 180) Øremerkede statstilskudd (6 931) (8 800) (8 800) (8 800) (8 800) Effekt avskrivninger internt (1 097) (1 097) (1 097) (1 097) (2 097) Premieavvik pensjon (7 555) Netto renteutgifter Avdragsutgifter Avsatt lønnsoppgjør Overført investeringer Avsatt disposisjonsfond Avsatt pensjonsfond Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Skatteinntektene er lagt inn med vekst utover det som ligger i statsbudsjettet. Dette gjøres etter en vurdering av befolkningsveksten i kommunen. Det er vekst i gruppene som gir skatteinntekter som gjør at det det i planperioden er lagt inn større skatteinntekt enn det som statsbudsjett legger til grunn. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått ny inntekt på 11,2 millioner for årene 2015 og I 2017 trappes denne inntekten opp med ytterligere 2,8 millioner. Hvis denne inntekten ikke framkommer igjennom økte rammetilskudd eller annet, vil eiendomsskatt på boliger bli innført fra Dette er et tiltak for å gi muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen dramatisk Antall boliger ( ca ) Promille 5,600 7,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT

180 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det 2303 skatteobjekter i kommunen, en nærmere takstering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10 som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved bygging av ny skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Moms knyttet til investeringsprosjekter skal fra 2014 i sin helhet tilbakeføres til investeringsprosjektene. Dette har vært gjort i Klæbu også i Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 77 % av netto lønnsutgifter mot 80% i Dette er en økning av egenandelen og en reduksjon i refusjonsbeløpet fra 2013 som framkommer igjennom Stoltenberg regjeringens forslag til budsjett. Konsesjonskraften er budsjettert uendret. I 2014 blir salg av denne konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av inntil 10 flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Det er lagt inn 6 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene skal opp i løpet av planperioden, og det er priset inn en rente på 5 % mot For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Budsjettforslaget gir ikke rom for en avsetning til disposisjonsfondet i Derimot vil det settes av penger til disposisjonsfond i 2015, 7,2 mill. kr.,2016, 3,2 mill. kr. og 2017, 2,9 mill. kr. Ingen av årene med avsetning er innenfor de 3% som er stilt krav om. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner

181 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune vil jobbe aktivt for å redusere andelen av ansatte som røyker. Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

182 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 28,10 28,10 26,60-1,50-5 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannensstab Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom outsourcing av EDB-drift og help-desk En røykfri kommune fra Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse Økonomiplan

183 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående budsjett Pris og lønnsvekst 948 Lønns-/ bemanningsendring -149 Tiltak Valg Kjør for livet -140 Kommunalsjef Teknisk sektor 999 Seniorordning -400 Justering Byggforsikring 47 Justering Kommunale utgifter -71 Innsparing lønn-/økonomi -300 Økt betaling Kontrollutvalg og Revisjon 45 Korrigering Vergemålsforskriften -70 Styrket spesped oppvekst 1200 Økt antall barn i andre kommuner 200 Flyktningkonsulent 50% Økning i introduksjonsordningen 144 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - inntektsøkning -100 Sekretariat Samhandlingsreformen 18 Økte medfinansieringskostnader 550 Eiendom og kommunalteknikk - kostnadsreduksjon -300 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Implementering av endrede seniorpolitiske virkemidler. Justere kommunens seniorpolitikk slik at den er kalibrert etter kommunens økonomiske rammer. Kommunen ønsker å framstå som røykefri kommune pr Dette for å bidra til et lavere sykefravær og en generelt friskere ansattegruppe. Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det kommer til IKT sikkerhet. Igjennom omorganisering i Rådmannens stab vil det kunne bli spart inntil 50% årsverk. Dette skjer gjennom sammenslåing av økonomi og lønn/personal samt sammen fasing av fagsystemene til disse. Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,0 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet reduseres tilsvarende beløpet som framkommer gjennom bortfall av vergemålsfunksjonen.

184 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. For 2013 kan det også se ut som om det budsjetterte nivået er for lavt og dermed er det behov for å styrke denne posten i regnskapet med ytterligere kr Det ble avsatt kr årlig til 50 % diakonstilling i Klæbu i 2013 og dette blir videreført i planperioden. I forbindelse med at kommunestyret vedtok at kommunen skal ta imot inntil 10 flyktninger er det satt av midler til 50% flyktningkonsulent fra høsten Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2014 foretas det en ekstra investering i ny programvare for skanning av kart og oppgradering av kommunestyre- og formannskapssal. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

185 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2014 da både sykepleierne og fellesordningen inngår. Prosjekt 2 Egenkapital innskudd KLP Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitaltilskudd KLP Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler. Prosjekt 3 Egenkapitaltilskudd Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

186 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i 2013 og Prosjekt 18 Utvidelse kirkegård Overført Investering: 450 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Flyktningeboliger Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal motta inntil 10 flyktninger i Prosjekt 34 Flyktningeboliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

187 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Standardhevning maskiner, løsøre og fast inventar tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene også i Prosjekt 29 Standardheving helse og omsorg Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 30 Standardheving Kultur og oppvekst Overført Investering: 300 Finansiering: Lån 240 Tilskudd/moms 60 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 31 Standardheving teknisk Overført Investering: 100 Finansiering: Lån 80 Tilskudd/moms 20 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

188 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Kultur Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Det er andelen av budsjettet som går til kulturaktivitet som er den viktigste pådriver til denne faktoren. Kommunen er plassert omtrent midt på treet i forhold til alle kommuner. Av de områdene som trekker i positiv retning er spesielt andel på venteliste til kulturskolen. I negativ retning netto utgifter til bibliotek per innbygger, bruk av biblioteket og bruk av fritidssentret per barn. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 9,64 10,28 10,65 0,37 4 % Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Klæbu kommune arbeider sammen med frivillige lag og organisasjoner etter vedtatt frivillighetspolitikk

189 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 70 Lønns-/ bemanningsendring 135 Tiltak Reduksjon tilskudd lag og foreninger -50 Redusert åpningstid svømmehall -100 Korrigering kommunale avgifter 57 Redusert energiforbruk - salg av Herredshus -40 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon -40 Drift hall Tanem 300 Korrigert inntekt Kulturskole 165 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Ungdomsklubben ble i 2012 styrket med 24 %, dette ble videreført i 2013 og i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. Kulturmidler lag- og organisasjoner ble styrket med kroner. Disse er redusert med tilsvarende beløp i Kulturmidlene til lag og organisasjoner videreføres derfor på 2012 nivå. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen videreføres også i Åpningstiden i svømmehallen reduseres med bakgrunn i reduksjon i budsjettet på kroner. Hallen vil i 2013 være åpen fra til

190 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Idrettshall Tanem I 2014 gjennomføres byggeprosessen knyttet til ny innendørs idrettsflate på Tanem. Prosjekt 7 Hall Tanem Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Driftsutgifter Låneutgifter Sum drift: Rehabilitering av kulturhuset Kulturhusets ytre flater skal rehabiliteres, samt at deler av invendige lokaler oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 og Prosjekt 9 Rehabilitering Kulturhuset Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

191 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Barnehage Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt De viktigste faktorene som påvirker plasseringen her er andelen ledere med pedagogisk utdanning og antall voksne per barn. På det første området er vi blant de beste i landet, mens vi scorer lavt på antall voksne per barn. Kommunen kommer på 180. plass nasjonalt og 12. plass i fylket. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 51,79 49,90 50,90 1,00 2 % Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter mens Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte

192 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns-/ bemanningsendring 1077 Tiltak Drift ny barnehage -250 Korrigering kommunaleavgifter -24 Oppvekstområdene - kostnadsreduksjon -140 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. Dette kommer som følger av at det på barnehagene skal være sammenheng imellom antall barn og antall voksne. I 2013 ble det lagt inn en pott på kroner til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Rammen til formålet er beholdt i Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er de reelle kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Dette skyldes erfaringstall ved denne ordningen. Reduksjon av antall barn i kommunale barnehager i 2014 som en følge av bebudet økning av barn i ikke kommunale barnehager, kan medfører redusert bemanning i kommunale barnehager. Dette tas i revidert budsjett 2014.

193 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Bygging av ny barnehage på Tanem gjennomføres i Barnehagen er planlagt ferdig desember samme år. Prosjekt 8 Tanem barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Skole Grunnskole Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Klæbu kommune er blant de beste i landet når det gjelder andel lærere som ikke har godkjent utdanning og resultater nasjonale prøver spesielt på barnetrinnet. Kommunen scorer derimot lavt på grunnskolepoeng og trivsel 7. trinn. Kommunen er her plassert på en 184. plass nasjonalt og 21. plass i fylket. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 110,00 122,60 123,80 1,20 1 %

194 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i tråd med kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 69 Lønns-/ bemanningsendring 1388 Tiltak Utleie inntekt Tanem -15 Korrigering kommunaleavgifter -26 Oppvekstområdene - Kostnadsreduksjon -400 Oppvekstområdene - Inntektsvekst -100 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Elevtallet ved skolene har tilnærmet vært det samme fra 2012 til I 2013 har det vært en økning av elevtallet på Sørborgen, en nedgang på Klæbu ungdomsskole og stabilt ved Tanem. Dette vil også være tendensen for Bemanning i 2013 er tilnærmet den samme som i Denne videreføres i Med bakgrunn i økt antall barn med store hjelpebehov i skolen er budsjettet økt med 1, 2 mill kroner, i tillegg er det også en inndekning av kostnadsøkningen til andre kommuner. Dette er budsjettert under fellesutgifter.

195 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Valgfagordningen på ungdomsskolen styrkes i 2014 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet, kr. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. Det er fra høsten 2013 innført søskenmoderasjon i SFO. Denne videreføres i Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Forprosjekt og igangsetting av byggearbeidet på Sletten skole starter i Skolen vil stå ferdig 1. halvår 2018 Prosjekt 6 Sletteskole Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: IKT Skole / barnehage Oppgradering av IKT - materiell videreføres i 2014, samtidig som den også styrkes innenfor avsatte beløp til personalet i barnehagen. Dette for å realisere ny arbeidsavtale for barnehagepersonell. Prosjekt 5 IKT skole / barnehage Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

196 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Pleie og omsorg Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Den viktigste faktoren her er andelen med fagutdanning. Vi får en dårlig plassering på denne indikatoren grunnet at vi ikke innrapporterer alle faktorer som inngår til KOSTRA og dermed blir vanskelig å sammenligne med andre som gjør dette. Dette skal bli bedre i Hele omsorgsområdet: Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 99,81 101,24 103,21 1,97 2 % Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Utarbeide egen kommunal demensplan i løpet av Utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester.

197 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ta i bruk og videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet, samt brukere av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen. Styrking av områder som etisk kompetanse, brukermedvirkning, informasjon om rettigheter og plikter, ansvar for egen helse og samarbeid med pårørende og frivillige. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling. Utarbeide rekrutteringsplan i løpet av Iverksette Omsorgsplan Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebasert omsorg Økonomiplan Hjemmetjenesten Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 101 Lønns-/ bemanningsendring 2111 Korrigering Hjemmesykepleien Tiltak Nye omsorgsboliger 4600 Gruppeleder reduksjon -18 Sum budsjett Klæbu sykehjem Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 82 Lønns-/ bemanningsendring 2051 Korrigering hjemmesykepleien 5352 Korrigering pensjon Tiltak Gruppeleder reduksjon -18 Reduksjon vakt VV Korrigering kommunaleavgifter 126 Sum budsjett

198 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmesykepleien ble tilbakeført fra hjemmetjenesten til Klæbu sykehjem fra (se tabellene over om korrigering hjemmesykepleien ). Hjemmetjenestens driftsbudsjett for øvrig øker noe fra 2013 som følge av større utgifter til ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Enheten må være forberedt på å ta sin andel av en generell innsparing i tjenesteområdet helse/omsorg på kr, samt en inntektsøkning på kr knyttet til egenandeler. Nye driftsutgifter som følge av innflytting i planlagte omsorgs- og avlastningsboliger inntreffer etter dette budsjettet ikke før i Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene ble et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser, som i 2013 har økt til om lag 35, et gjennomsnittlig overbelegg på 2. De første månedene av 2013 resulterte det i at utskrivningsklare pasienter ble liggende på sykehus, samt kjøp av plasser ved Selli Rehabiliteringssenter. Fra i mars 2013 har situasjonen vært løst ved å etablere ytterligere 2 enkeltrom, og ved å ta i bruk andre rom til dobbeltrom for pasienter på korttidsopphold (på det meste har det vært 38 pasienter samtidig ved institusjonen). Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det ikke er realistisk å regne med at gjennomsnittlig belegg på 35 vil avta i Det har likevel ikke vært rom for å øke grunnbemanningen i dette budsjettet. (Reduksjonen på kr i tabellen over er knyttet til bemanning på dag- og kveldsvakt enkelt dager utenom helg ved Vikingveien 18). Egenbetalingen kan heller ikke økes, da den er fastsatt i forskrift. Når det er press på institusjonsomsorgen er hjemmesykepleien normalt også under press. Det er for tiden situasjonen også i Klæbu kommune. Det er ikke budsjettert med økt bemanning her heller. Den fleksibiliteten samorganisering og -lokalisering av hjemmesykepleie og sykehjem gir, ikke minst når det gjelder nattevaktressurser, bidrar til å kunne overholde svært stramme budsjetter i I samme retning trekker slakk som tas inn (Vikingveien 18), mer korrekt budsjettering av pensjon pensjonsleverandørene imellom, samt oppretting av en feilbudsjettering på vel kr ved hjemmesykepleien. Det tas også sikte på mest mulig å unngå innleie av personell fra vikarbyrå, noe som er en uforholdsmessig kostbart, men noen ganger nødvendig i krisesituasjoner. Omlegging av intern organisering av ledelsen ved enheten bør gi seg gunstige utslag både på kvalitet på tjenesten og på økonomistyringen Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem, og dreier seg blant annet om utslitte skyvedører til bad, baderomsgulv som må avrettes, og vinduer og bekkenspyler som må skiftes. Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ytterligere ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og 2016 og drift fra

199 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prosjekt 26 Omsorgs-/boliger Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgift Sum drift: Kjøkken og kantine Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 3,56 3,54 3,99 0,45 0,13 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -10 Lønns-/ bemanningsendring 27 Tiltak Styrkning av kantinedrift 40 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet

200 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. Til tross for styrking av budsjettet med kr er det ikke mulig å drive rådhuskaféen uten tilførsel av ytterligere kr. Det samsvarer med den subsidiering av kantina som faktisk finner sted, men som det ikke er budsjettert med. Tiltak for å sikre at driften av kantina styrer innenfor budsjett identifiseres før Helt eller delvis avvikling av kantinevirksomheten og / eller rådhuskafeen kan ikke utelukkes. Før tiltak gjennomføres skal disse vedtas av kommunestyret. 6.3 Helse- og familietjenester og NAV Helse Barnevern Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Sosial Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune er i den nedre sikt plasseringsmessig innenfor barnevern. Denne faktoren tar utgangspunkt i andelen fristbrudd og saksbehandlingstid. Innenfor Helse er kommunen godt plassert. Her måles lededekning og antall innleggelser på sykehus som de viktigste faktorene.

201 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Grafen med sosialtjenestene er positiv for kommunen. Vi er godt plassert på 17. plass blant kommunene i Norge. Det er gjennomsnittlig stønadsperiode som er hovedfaktoren bak denne målingen. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 27,49 27,15 26,89-0,26-1 % Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester. Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud. Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste. Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats. Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler. Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne. Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres. Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne. Enheten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag. Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med politisk behandling tidlig i Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling.

202 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 308 Lønns-/ bemanningsendring -46 Tiltak Rammetilpassning Sum budsjett NAV Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 6 Lønns-/ bemanningsendring 30 Tiltak Reduksjon sosialnorm. -40 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten får med dette budsjettet redusert sin ramme med 1 million kroner, men forutsettes å opprettholde dagens drift. Dersom dette ikke viser seg mulig, vil reduksjonen medføre deloppsigelse og/eller oppsigelse. Regnskap for 2013 vil bli utslagsgivende for avgjørelsen. Behovet for styrking av PPT kan imøtekommes ved intern rokering. I tillegg må enheten ta en del av budsjettert inntektsøkning i form av egenandeler. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres etter dette ikke fra 2013 til 2014, som et ledd i den generelle innsparingen som finner sted i kommunen..

203 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden og økes til 10 mill. kr i 2014, det dobbelte av tidligere år. Hensikten er å ta igjen noe av etterslepet i form av et uforholdsmessig og økende antall avslag. Det er ikke funnet midler til kommunens eventuelle andel av ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Prosjekt 1 Startlån Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Det skal arbeides for etablering av hestesportsenter for Midt-Norge i Klæbu Forutsigbarhet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen

204 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Drift og vedlikehold Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 25,27 25,77 25,55-0,22-1 % I tjenesten inngår alt renhold og vedlikehold av kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg Handlingsprogrammets delmål Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngåenderamme Pris og lønnsvekst 177 Lønns-/ bemanningsendring -71 Tiltak Drift hall Tanem 100 Drift Tanem barnehage 200 Reduksjon renhold -200 Korrigering kommunaleavgifter -40 Korrigering forbruksmatriell 200 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar.

205 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 0,30 0,30 0,30-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst 30 Lønns-/ bemanningsendring 3 Tiltak 2012 med virkning 2013 Økt husleie inntekt -40 Korrigering kommunale avgifter 40 Bortfall av festeavgift Flatheim -20 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende kommunal deflator. Det forventes stabile husleieinntekter i 2014.

206 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig sum på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering. Prosjekt 25 Standardheving Bygg Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Salg av kommunale eiendommer Det legges ikke opp til salg av nye eiendommer i planperioden. Allerede kontraktsfestede salg forventes å gi inntekter også i Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Prosjekt 28 Salg av eiendom Overført Salgsinntekt: Finansiering: Avsatt til fond Driftskonsekvenser: Reduserte driftsutg Sum drift:

207 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Veg-, vann- og avløpskontoret Vann og avløp Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Kommunens avgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 1,00 1,00 1,00-0 % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -189 Lønns-/ bemanningsendring 55 Tiltak Trafikklys tiltak Redusert inntekt vannavgift 174 Økt avgift avløp -146 Sum budsjett

208 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Redusert inntekt vannavgift og økt avgift avløp er endringer utover det som framkommer igjennom deflator justeringen av inntektene Tiltak i driftsbudsjettet Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. Kommunen har ved utgangen av 2012 bygget opp et fond til bruk på investeringer på vannsektoren på kr 2,9 mill. kr., mens det på avløpssektoren er et negativt fond på kr. -0,7 mill. kr I forslaget til budsjett for 2014 foreslås det å ikke øke vannavgiften, mens avløpsgebyrene økes med 6 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften fremover kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon. Likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet. Prosjekt 23 Avløp generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

209 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Prosjekt 24 Avløp Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Prosjekt 21 Vann generelt Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

210 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Reservevannsløsning Trondheim I forbindelse med avløpsløsning mot Trondheim legges også reservevannsledning til Jonsvatnet. Planlegging av dette er medtatt. Prosjekt 22 Reservevannsløsning Trondheim Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Prosjekt 10 Asfalteringsprogram Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift:

211 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2014, forutsatt fremdrift i byggeprosjektet og fylkeskommunal medfinansiering av rundkjøring. Prosjekt 27 Hallsetområdet Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene Prosjekt 11 Trafikksikring Sørborgen Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

212 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det er derfor satt av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler. Prosjekt 12 Veglys Overført Investering: Finansiering: Lån 880 Tilskudd/moms 220 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prosjekt 13 Torvmarkvegen Overført Investering: Finansiering: Lån 400 Tilskudd/moms 100 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

213 59 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden. Prosjekt 17 Prestegårdskrysset Overført Investering: Finansiering: Lån 960 Tilskudd/moms 240 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Prosjekt 14 Sentrumstiltak / Klæbu Torg Overført Investering: 1600 Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

214 60 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med fremdriften på byggeprosjektene tilo Trondos, Holthe 2 AS og HAV Eiendom AS. att av 11 mill i perioden. Prosjekt 15 Miljøgate sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser. Prosjekt 16 Veiskilting Overført Investering: 200 Finansiering: Lån 160 Tilskudd/moms 40 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

215 61 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Sakbehandlingstid Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Denne indiktoren viser plassering for nå saksbehandlingstiden for teknisketjenester måles. Kommunen en blant de raskeste i Norge til å behandle søknader knyttet til kart, byggesak eller annen oppmåling. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Endring %-vis Netto driftsresultat % Årsverk 6,10 5,70 5,50-0,20-4 % Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. De senere år er byggeaktiviteten i Klæbu redusert, slik at enheten har fokusert mer på ulovlighetsoppfølging. Inntektene er redusert, men forventer å ta seg opp når byggeaktiviteten øker utover Gebyrnivået i Klæbu har ligget på tilsvarende som nivået i Trondheim. For 2014 budsjetteres med uendret gebyrnivå. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim også i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende.

216 62 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inngående ramme Pris og lønnsvekst -28 Lønns-/ bemanningsendring 99 Tiltak Inntektsvekst Plan -100 Inntektsvekst Kart -100 Inntekstvekst Byggesak -500 Kostnads reduksjoner -280 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig

217 63 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 4,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år. Prosjekt 19 Kvikkleire Litjugla Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 20 Kvikkleire Sentrum Overført Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

218 64 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2014 Budsjettskjema

219 BETALINGSREGULATIV 2014

220 BETALINGSREGULATIV 2014 BARNEHAGE... 2 SKOLEFRITIDSORDNING... 2 KULTURSKOLEN... 3 HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM... 3 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP)... 4 KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT FESTEAVGIFT GRAV ENVINA IKS RENOVASJONSGEBYR

221 BARNEHAGE Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring 100% pl. inntil 9,5 t pr dag % 80% pl. inntil 9,5 t pr dag % 60% pl. inntil 9,5 t pr dag % Søskenmoderasjon: I henhold til forskriften. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Prisene forholdsberegnes. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. SKOLEFRITIDSORDNING Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring Heldagstilbud ,3 % Halvdagstilbud ,3 % Selvkost for sfo-plass 3 uker i løpet av sommeren. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Søskenmoderasjon gis etter fra barn nr. 2 med 30% moderasjon. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. 2

222 KULTURSKOLEN Betalingssatser for foreldrebetaling pr år: Endring Kulturverksted ,3 % Øvrige instrumenter ,3 % Eksterne oppdrag Fra 500 kr pr oppdrag Skolekorpset ,3 % Eksterne oppdrag per gang Se kurs oversikt Prisendringene gjelder høsten 2013 Ingen moderasjonsordninger. HJEMMETJENESTEN / KLÆBU SYKEHJEM Egenandeler pr måned: 1) Endring Inntil 2 G 2) ,0 % 2-3 G ,3 % 3-4 G ,3 % 4-5 G ,3 % Over 5 G ,3 % Middagsmat fra Klæbu sykehjem (pr porsjon) ,3 % Leie av trygghetsalarm (per måned) ,3 % Maksimal sats for vederlag på sykehjem per måned (begrenset oppad til selvkost p.t) ) Egenbetalingen skal ikke overstige selvkost. 2) G= Folketrygdens grunnbeløp til enhver tid (fra kr ,- pr år). 3

223 KOMMUNALE AVGIFTER (VANN OG AVLØP) Rammer for gebyrberegning: Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle satser eks.mva I. ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNAL VANN OG KLOAKK Vannavgiftene holdes på 2013 nivå. Kloakk og avløpsavgiftene øker med 6% Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser. A. BOLIGHUS, BORETTSLAG OG LEILIGHETER VANN Eks. mva KLOAKK Eks. mva Engangsgebyr for tilknytning for boenhet (se pkt. E) 9.220, ,- B BYGNINGER BEREGNET TIL OFF.VIRKSOMHET / NÆRING (herunder driftsbygning i landbruket) B1: Næringsbygg/off.virksomhet: Tilknytningsavgift per m 2 bygningsareal 31,- 31,- B2: Kombinert bygg : bolig/næring/off.virksomhet betaler tilknytningsavgift ihht B1 med tillegg av tilknytningsavgift per boenhet (se pkt A.). B3: Driftsbygning landbruk: Engangsgebyr for tilknytning pr. bygg , ,- 4

224 C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Engangsgebyr for tilknytning 9.220, ,- D TILBYGG Det betales engangsgebyr for tilknytningsavgift hvis tilbygget er en ny enhet Bolig Næring/offentlig virksomhet 9.220, , , ,- E GENERELT Ved påbygg/tilbygg av ny boenhet, skal det betales engangsgebyr per ny boenhet. Hvor det legges fram kommunal kloakk og/eller vannledning, kan i tillegg til vanlig tilknytningsavgift også pålegges anleggsbidrag for å dekke kommunes utgifter. 5

225 II. ÅRSAVGIFT FOR VANN OG KLOAKK - BETALING ETTER VANNMÅLER Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva. A ABONNEMENTSGEBYR Næring, offentlig virksomhet (pr. registrert foretak) Borettslag (pr. boenhet) Bolig, fritidsbolig, per boenhet 1.854, , , , , ,- Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abonnementsgebyr for næring og offentlig virksomhet betaler pr. registrert foretak på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus + driftsbygning)regnes som et foretak og betaler 1 abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler abonnement for denne boligen. Forbruksgebyret betales på grunnlag av faktisk målt forbruk etter vannmåler, Enhetspris kr/m3 19,- 20,- Årsgebyr etter stipulert forbruk boenhetens størrelse 6

226 Se pkt. III Målt forbruk: Forbruk baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengden regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk Avløp: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk III. BETALING AV ÅRSGEBYR ETTER STIPULERT FORBRUK A. BOLIGEIENDOM: Det betales avgift ut i fra antall boenheter og respektive boenheters størrelse. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva Boenhet t.o.m. 70 m2 bruksareal Boenhet over 70 m2 bruksareal ,- B ANNEN BEBYGGELSE: VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva 1. For hytte/fritidshus Fast eiendom med bebyggelse regulert godkjent til fritidsbolig/hytte betales halv årsavgift i forhold til høyeste sats 7

227 for boenhet under pkt A.(betaling etter stipulert forbruk) , Likt med fritidsbolig regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. 2. Svømmebasseng: 1-20 m m2 41 m3 og større 890, , ,- 975, , ,- 3. Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet som ikke har montert vannmåler Med dokumentert lite vannforbruk 4.463, , , ,- C ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Abonnentene må selv anskaffe og betale vannmålerne. D MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg, skal betale abonnements- og forbruksgebyr etter gjeldende regler. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2 år. TILLEGGSAVGIFTER For kommunalt oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale en avgift på kr 3.145,- Krever disse arbeider andre påløpne utgifter til graving, montering og lignende, skal slike arbeidsutgifter dekkes fullt ut av abonnenten. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens 8

228 vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger og renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og avløpsgebyret på 2g årsgebyret. ANNET For helt spesielle tilfeller fastsettes tilknytningsavgiften og årsavgiften etter nærmere vurdering. Fra kan alle eiendommer i kommunen, tilknyttet kommunalt vann og/eller kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Vannmåler må installeres i løpet av perioden fram mot TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER TØMMING AV SLAMAVSKILLERE A. For tømming av slamavskillere inntil 7 m3 betales kr 3.187,- pr. tømming pr. slamavskiller B. For tømming av slamavskillere større enn 7 m3 betales for volum ut over 7 m3 kr 444,- pr. m3 pr. tømming pr. slamavskiller. C. Abonnenter som er tilknyttet kommunal kloakk, betaler ½ avgift i forhold til pkt. A og B D. Eiendommer som deler slamavskiller/tett tank betaler hver minimum ½ avgift av A TØMMING AV TETTE TANKER For tømming av oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, betales det samme som for slamavskillere. 9

229 KART- OG DELINGSFORRETNINGER, OPPMÅLING, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.905,- pr. time og for kontorarbeid kr 1.032,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter 10

230 etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. 11

231 A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-1 Behandling av søknad om dispensasjon fra plan/arealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: A14-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling , ,- A15 SAMORDNING AV SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det innføres samordning av saksbehandlingsgebyr der flere formål søkes samtidig. Kvantumsrabatt for samordning følger følgende fordeling: Største gebyr Nest største gebyr Påfølgende gebyr 100 % av gebyr 80 % av gebyr 50 % av gebyr B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². Søknad som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fulldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon. 12

232 B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.430, m2: kr 4.430, m2: kr 6.200, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 67,- pr. m2 (i tillegg) over 1000 m2: kr 57,- pr. m2 (i tillegg) Søknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnflate kr ,-. Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) Gjelder ikke bruksendring til èn ny boenhet i eksisterende bygg B2-3 TO-TRINNS BEHANDLING. 70% Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 Igangsettingstillatelse: For hver søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40% 13

233 B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 885,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak etter pbl. 20-2, betales et gebyr på kr 2.220,-. B2-8 REHABILITERING AV SKORSTEIN Rehabilitering av skorstein : kr 1000,- B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 2.220,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.650,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 8.880,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr ,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke 14

234 gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.438,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.555,- - over m2: kr 9.121,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr ,-. For enkelttomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 8.880,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4.410,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.766,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. 15

235 B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 5.010,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.385,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 600,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. 16

236 B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-1 For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 5,- pr. m² bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 18,- pr m² bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m² betales et gebyr på kr.795,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 795,-. B15 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 950,- 2845,- 4762,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B15-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av x anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) B15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B15-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B15-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C C1 PLANSAKER PRIVATE PLANER Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver. C2 KVALITETSKRAV For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av kommunen. 17

237 C3 FRITAK FOR OG REDUKSJON AV GEBYR Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: Grav- og urnelunder, grønnstruktur for den del som ikke skal bebygges Offentlige samferdselsanlegg for den del som ikke skal bebygges Offentlig bebyggelse Landbruksområder, natur- og friluftsområder Gebyrfastsettelse for arealer som søker blir anmodet fra kommunen om å ta med i planen ut fra en helhetlig vurdering av området skal vurderes spesielt. C3 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er arealet av planområdet som fremmes som delegasjonssak eller til 1. gangs behandling. Offentlige etater betaler 50% av vanlig gebyr, men minimum kommunens annonsekostnader.. C4 C5 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal fra 0 til 250 m 2 Areal fra 250 til m 2 Areal fra til m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 TILLEGG FOR BEBYGGELSE Hvor bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m 2 tillatt utnytting ( i hht. planens TU) betales.. Hvis planens TU er over m 2 betales for hver 100 m 2 tillatt utnytting (ihht planens TU) For bebyggelsesplaner hvor m2 bruksareal (NS 3940) framgår av planforslaget beregnes areal ut fra dette.. For områderegulerte / flateregulerte arealer bortfaller tilleggsgebyret for bebyggelsens areal dersom det i bestemmelsene til planforslaget er satt krav om detaljregulering

238 C6 ENDRET GEBYRBEREGNING Innenfor regulert område Mindre endring av område-/ flate- og detaljert regulerings Detaljregulering i hht. Område-/ flateplan Endring av reguleringsbestemmelser Ny eller flytting av eksisterende atkomst For ordinær reguleringsendring betales vanlig sats i hht. C4 og C5 60 % 50 % C7 REGULERINGSFORESPØRSLER Ved politisk behandling av reguleringsforespørsler, beregnes et gebyr på C8 AVVISNING AV PLANFORSLAGET Dersom formannskapet avviser planforslaget, vil forslagstiller få redusert gebyret. Avvisning ved 1. gangs behandling 2. gangs behandling Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker kommunens annonsekostnader. Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, kan gebyret ikke tilbakebetales. 50 % 25 % C8 TILBAKETREKKING AV PLAN Ved skriftlig tilbaketrekking av en plan, før den tas opp til 1.gangs behandling betales av fullt gebyr. Trekkes planen tilbake etter 1. gangs behandling i planutvalget betales av fullt gebyr. Trekkes planen etter 2. gangs behandling, betales Av fullt gebyr. 50 % 75 % 100 % 19

239 C9 KONSEKVENSUTREDNINGER I de tilfeller der kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jf. forskrift om konsekvensutredning etter pbl. Kap. VII-a), skal det for kommunens arbeider betales et gebyr som tilsvarer satsene for reguleringsplaner av samme areal. 30 % C10 TILLEGG FOR DIGITALISERING Som hovedregel kreves planer levert i digitalt SOSIformat. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å levere planen i analog form, kreves i tillegg et gebyr tilsvarende kommunens utgifter til å utarbeide planen i digitalt format. Gebyret beregnes etter medgått tid, jfr. pkt. A3, og/eller ut fra utgiftene til bruk av konsulent. For planer utarbeidet i DWG-format etter norm i Autocad/Novapoint, kreves et tilsvarende gebyr på heving til SOSI-format som en andel av sats for plan. 15% D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 2.016,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 7.799,- D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 3.899,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.7.799,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.7.799,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 3.288,- 20

240 E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3 975,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 21

241 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 4 107,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 22

242 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 4.107,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 585,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. Dette gjelder der gebyr pr pkt vil overskride kr E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 7.025,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.341,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 200,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 400,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk 23

243 E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18første ledd er unntatt i perioden 1.november til 15.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. F F1 EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i Lov om Eierseksjoner av nr. 31, jf. 7. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering skal det betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr (R) slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3R For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5R Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegjæring. F2 For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning: (Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg.) F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min

244 F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. G UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURFØRING AV KARTVERK G1 UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Pris inntil 4 pkt Pris per punkt mer enn 4 pkt 558 G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og private foretar utstikking, betales etter medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3. min. 1/2 G1 Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting min. 1/2 G1 G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr.areal: m 2, ihht. timesatser i pkt. A3. min m 2 ihht. timesatser i pkt. A3. min over m 2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m

245 H SALG AV DIGITALE KARTDATA H1 Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale kartleverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 790 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. I LANDBRUKSFORVALTNING I 1 I 2 Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13. Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 3 Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 5 Jordprøvetaking i kommunen: Pris pr. besøk. Gjelder kun prøvetaking. Bruker må i tillegg påregne kostnader knyttet til analyse og forsendelse

246 I 6 Gjødselplan: PRIS pr.gjødselplan. 878 I 7 Tekniske planer. Tegninger knyttet til driftsbygg herunder kapasitets-, styrkeberegninger osv. som grunnlag for søknader til LUF, SND, BU e.a. for bruksutbygging, f.eks. gjødselporter. PRIS: Her gjelder priser ved Fylkesmannens landbruksavdeling jf.rundskriv 3/2001, arkiv sak 00/ (Fra 2002 var ordinær timesats kr.420/time + mva.). I 8 Div. landbruksfaglig arbeid. Dette omfatter grøfteplaner med kartanvisning, planer for grusuttak, fylling/planering, ulike tiltaksplaner, driftsplanlegging, reguleringsplaner, leplantingsplaner, hageplaner med mer, spesielle rådgivingstiltak. PRIS: Se timepris i regulativets generelle bestemmelser. I 9 I 10 Behandling av Søknad om Produksjonstillegg i jordbruket: Søknadsskjema forutsettes korrekt utfylt og innsendt av søker innenfor angitte tidsrammer, og skal formalkontrolleres av landbrukskontoret uten gebyrlegging. PRIS: Normalt ingen gebyr. Dersom mangler medfører at opplysninger må innhentes av landbrukskontoret, gebyrlegges dette timepris i hht. regulativets generelle bestemmelser. Etablererveiledning: Ved søknader om etablering av virksomhet i Klæbu, vil det være behov for næringsfaglig veiledning og vurdering av prosjektet. For slik veiledning og vurdering gjelder vilkår gitt ved Klæbu Næringshage, Etablerersentret og andre veiledningstjenester. J J 1 JAKT OG VILTFORVALTNING Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars

247 J 2 Fellingsavgift jaktsesongen 2014 Satser satt i parentes er MD s forslag i statsbudsjettet og gjelder dersom dette blir vedtatt sentralt. Dersom det skjer endringer vedtas at de øvre rammene kommunene kan kreve (maksimalsatser) og som fastsettes sentralt av MD/DN skal gjelde for Klæbu. per elg, kalv 295 per elg, voksen 500 per hjort, kalv 230 per hjort, voksen 380 per rådyr 0 28

248 KOMMUNALE BOLIGER / KULTUR- OG NÆRINGSBYGG A. KOMMUNALE BOLIGER Satsene for leie av kommunale boliger økes med 0,33 % fra 1. januar B. Kultur- og næringsbygg Satsene for leie av kultur- og næringsbygg fås oppgitt ved kontakt med utleier TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGSTJENESTE IKS FEIEAVGIFT Feieavgift Endring Bolighus t.o.m 2 etasjer, per pipe per år ,3 % Større byggverk med pipeløp av spesiell konstruksjon og størrelse, pr time ,3 % FESTEAVGIFT GRAV Endring Festeavgift pr grav ,3 % ENVINA IKS RENOVASJONSGEBYR Priser på renovasjonsgebyr endres ihht. priser oppgitt av Envina på : Gebyrsatsen for et normalabonnement (140 liters abonnement) settes til kr eksklusiv mva. Gebyrsatsen for fritidsabonnement settes til 1/3-del av et normalbonnement, kr 868 eksklusiv mva. Hytte- og fritidseiendommer som bebos mindre enn 6 måneder pr. år, betaler 1/3 avgift av et normalhusholdningsabonnement. 29

249 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan , økonomiplan og budsjett oktober 2013

250 Agenda Grunnlaget Befolkning Inntektene Inntektsutvikling Skatt Finans Investeringsplan Virksomhetsoversiktene

251 Befolkningsutvikling Grunnlag SSB MMMM Korrigert for KRD

252 Befolkningsutvikling Klæbu Totalt Økning

253 Oppvekst i kommunen 1400 Oppvekst fram til år 6-15 år år

254 Helse og omsorg 1200 Omsorg fram til år 90+ år år

255 I tall i økonomiperioden

256 Oppsummert befolkningsutvikling Vekst = boligbygging Uten boligbygging Ingen unormalt stor vekst i oppvekst områdene Eldrebølgen kommer og den kommer om ikke alt for lenge Med boligbygging Hva skjer innenfor oppvekstområdene Eldrebølgen kommer uansett

257 Inntekter

258 Inntektene - Rammetilskudd

259 Inntektene - skatt Skatt på inntekt og formue Vekst i voksengruppen ( år ) Øker skatteinntektene Eiendomsskatt

260 Inntektene Pensjon og disposisjonsfond Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik

261 Inntektene finans

262 Lån og lånegjeld Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag

263 Inntektene oppsummert Bedret skatteinngang Eiendomsskatt Økte finansielle kostnader

264 Investeringsbudsjettet For økonomiplan perioden 2014 Startlån 10 mill Idrettshall Tanem Barnehage Tanem VAR Flyktningboliger Miljøgate sentrum Halsetområdet 2015 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/Avlastingsboliger Trafikksikring Sørborgen Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim Kvikkleire Sentrum VAR

265 Investeringsbudsjett 2016 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/ Avlastingsboliger Sletten skole Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim VAR 2017 Sletten skole Avløp Trondheim Reservevannsløsning Trondheim

266 Investeringsplan oppsummert Mange tunge investeringer 2016 det mest intensive året Investeringer i alle sektorer Det finnes alternativer.. eks Sletten skole Finansielle kostnader 5,2 mill kr Alternativ Sørborgen 35 mill Finansielle kostnader 2,1 mill. kr

267 Virksomhetene - malen Kommunebarometeret Bevegelser regnskap / budsjett Bevegelser årsverk Endringsspesifisering av rammen Investeringstabeller

268 Virksomhetene - årsverk Årsverk Budsjett 2012 Årsverk budsjett 2013 Årsverk budsjett 2014 Endring Endring i % Rådmann 28,1 28,1 20,6-7,5-36 % Eieindomskontoret 0,3 0,3 0,3 0 0 % VVA % Sletten 25,45 24,8 24,79-0,01 0 % Sentrum 13,15 11,9 12,9 1 8 % Hesteskoen 13,19 13,19 13, % Sørborgen 48,56 49,41 50,56 1,15 2 % Tanem Oppvekstsenter 36,08 37,26 37,43 0,17 0 % Klæbu Ungdomskole 36,8 35,93 35,83-0,1 0 % Oppvekstområdene Felles % Hjemmetjenesten 67,63 68,86 60,16-8,7-14 % Sykehjemmet 32,38 34,38 43,05 8,67 20 % Helse og familietjenesten 25,59 25,25 24,99-0,26-1 % NAV 1,9 1,9 1,9 0 0 % Omsorg fellesområde 0 0 1,7 1,7 100 % Kjøkken 3,56 3,54 3,99 0,45 11 % Kultur 9,64 10,48 10,65 0,17 2 % BEA 6,1 5,7 5,5-0,2-4 % DOV 25,25 25,77 25,55-0,22-1 % Teknisksektor felles % Totalt kommune 374,68 377,77 377,09-0,68 0 %

269 Rådmann og fellesområdene

270 Kultur

271 Barnehagene

272 Grunnskole og oppvekstsenter

273 Hjemmetjenesten

274 Sykehjemmet

275 Helse- og familietjenesten

276 NAV

277 Kjøkken og kantine

278 Eiendomskontoret