Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:00. Side 1 av 66

Transkript

1 Side 1 av 66 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røssvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: SV Bjørnar Hansen (varaordfører) SP Terje Daleng (representant) SP Harald Lie (representant) Forfall: AP Asgeir Almås (Ordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Vara: SV Ingjerd Hagen (vararepresentant) AP Helen Slettbakk(vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 035/15 Referatsaker 036/15 Finansrapporter nr /15 Sluttrapport klatrejungel - Hattfjelldal aktivitetspark 038/15 Eierstrategier 039/15 Klagebehandling av vedtak FS - 019/15 040/15 Eierstrategi overfor Helgeland Kraft AS - oppnevning av arbeidsgruppe. 041/15 Økonomiplan /15 Budsjettregulering/regnskapsrapport /15 Regnskap og årsmelding /15 Utvidelse av kirkegård 045/15 Søknad om utvidelse av fritidseiendom Gnr 49 bnr /15 Søknad om fradeling av bebygd areal til boligformål

2 Side 2 av /15 Fradeling av hyttetomt ved Aven i Varntresk 048/15 Kommunale retningslinjer for startlån - revisjon 049/15 Prosjekt standardheving og kommersialisering av løypenettet for snøscooter, sluttrapport og avslutning 050/15 Sluttrapport prosjekt overbygg scene 051/15 Hattfjelldalsprisen /15 Produksjonstilskudd i jordbruket klage 053/15 Behov for videre tiltak - elev med særlige behov Underskrifter:

3 Side 3 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/557 15/4238 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. FS-035/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 15. juni 2015 Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/3182 U Nærings- og fiskeridepartementet 2 15/3087 I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Høring - Forslag om endringer i reglene om offentlige anskaffelser Tilskudd -Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom /3020 I Husbanken Avslag på søknad om tilskudd til tilpasning for videretildeling /3211 S Dispensasjon fra aksellastbegrensningene 5 15/3390 I Husbanken Vedr. videreføring av ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem 6 15/3526 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra HK Fjordspenn demonteres 7 15/3535 I Helgeland Kraft Pressemelding fra Helgeland Kraft AS - Samarbeid med SKS

4 Side 4 av 66 om kraftutbygging. 8 15/3712 I Fylkesmannen i Godkjenning låneopptak 2015 Nordland 9 15/3753 I Helgeland Kraft AS Pressemelding fra HK 11. mai Åpning av kraftverk i Leirfjord /3013 I Husbanken Bevilgning av tilskudd til etablering 11 15/3935 I Nordland Fylkeskommune Transportplan Nordland Informasjon om prosessen med rullering /4273 I Tom-Erik Blix NVD - Nyhetsbrev mai 2015

5 Side 5 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /452 15/3719 Lise Bråten Finansrapporter nr Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr » Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-036/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar «Finansrapport pr ».

6 Side 6 av 66 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Finansrapport doc Oppsummering av saken: Finansrapport nr 1 i 2015 fremlegges her til politisk behandling. Saksopplysninger: Det vises til vedtatt finansreglement (k.sak 059/10, den ), sist revidert i k.sak 007/14, den I hht. reglementet skal rådmannen pr , og ved årsskiftet fremlegge rapport til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Reglementet beskriver, i samsvar med finansforskriftens 7, hva slags innhold rapporten skal ha. Det vises også til Rutiner til finansreglement hvor rutinene for oppfølgingen av reglementet beskrives. Selve finansrapporten lages som vedlegg til saken, og status kommenteres mer detaljert i rapporten enn i saksfremlegget. Finansrapporten er i hht. reglementet delt i tre deler: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer For hvert av områdene er det i reglementet synliggjort en tabell for rapportering. Rådmannen har i finansrapporten brukt disse tabellene men med litt tilpassing. Hovedfokus har vært å få frem tilstrekkelig og så nøyaktig informasjon som mulig om status i hver av delene. I hht. finansforskriften 7 skal følgende kommenteres: Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne renter. Vurdering: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Av disse midlene står ca. kr 3,5 mill. på rentebærende konti hos Coop Hattfjelldal. Ca kr 22,2 mill står på innskuddskonto hos Dnb, ca 11,8 mill hos Sparebanken Nord Norge og ca kr 10,1 mill hos KLP banken. Resten av innskuddsmidlene står på rentebærende konti hos Helgeland Sparebank. Av innskuddsmidlene som står i Helgeland Sparebank, står ca 50 mill kr på konto med 31 dagers binding. Totalt innskuddsbeløp er på kr 149,1 mill.

7 Side 7 av 66 Avkastningen på denne kapitalen er på ca kr 1 mill pr Sammenlignet med benchmark (sammenligningsgrunnlaget som er 3 mnd. statsobligasjon) er det en meravkastning. For innskuddene i COOP, Sparebanken Nord-Norge og KLP er ikke renteavkastningen lagt til saldo pr , men er i beregnet samlet avkastning. Vefsnafondet inngår her som del av den totale kapitalen. I fht. risiko må plasseringen i hovedbanken vurderes opp mot bankens garantisikring for innskudd, samt bankens soliditet. Det er verdt å merke seg at kommunens innskudd i bank kun er sikret med 2 mill kr pr. innskudd. Spredningen av innskuddskapitalen minker derfor kommunenes risiko. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Hattfjelldal kommunen hadde en samlet langsiktig gjeld på 77,57 mill kr pr Pr er samlet langsiktig gjeld på 76,49 mill.kr. En renteøkning på 1% tilsvarer ca. kr ,- i økte rentekostnader pr. år. Langsiktige finansielle aktiva og overordnete investeringsrammer Hattfjelldal kommune har i tråd med kommunestyrets vedtak plassert kr 15.mill i Sparebanken Nord-Norge Sec. (SNN) i strategi benevnt som Nord-Norge Forsiktig. I tillegg kommer avkastningen på plasseringen, som pr er på kr 8,94 mill. En langsiktig plassert portefølje vil over tid svinge i verdi. Det innebærer at man må være forberedt på at porteføljens verdi vil tidvis synke i verdi og tidvis vokse. Målet er at porteføljen likevel skal ha en netto vekst som er høyere enn for alternativ sparing i bank. Som det er vist i finansrapporten har avkastningen fra til vært på 2,02 %. Dette er høyere enn benchmark (sammenligningsgrunnlaget), og kommunens rentevilkår på bankinnskudd. Totalt sett har plasseringen siden oppstart i okt og frem til , hatt en meravkastning på kr ,-, sammenlignet med 3 mnd Nibor. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at finansrapporten vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

8 Side 8 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-C10 09/21 15/3621 Steinar Lund Sluttrapport klatrejungel - Hattfjelldal aktivitetspark Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Sluttrapport for klatrejungel datert godkjennes og prosjektet avsluttes Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-037/15 Innstilling: Sluttrapport for klatrejungel datert godkjennes og prosjektet avsluttes.

9 Side 9 av 66 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Sluttrapportering.PDF Oppsummering av saken: Med bakgrunn i KS-048/10 ble deltiltak klatrejungel prioritert i Tiltaket Klatrejungel ble i 2011 gitt tilsagn om nærmiljøanleggsmidler på kr ,- og er innarbeidet i investeringsbudsjettet for Dette tiltaket var planlagt bygd sensommer På grunn av bemanningssituasjonen ved NT-avdelingen ble ikke tiltaket bygd før høsten Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i KS-048/10 følgende: 1. Plan for uteområdet godkjennes for videre arbeid med uteområdet rundt Hattfjelldal skole. Det utarbeides forprosjekt i samsvar med økonomireglementets bestemmelser, hvor deltiltak prioriteres og kostnadsoverslag og finansiering innarbeides. Det legges til grunn en gjennomføringsperiode på inntil 5 år. 2. Det utarbeides forprosjekt for renovering og oppgradering av fasade på Hattfjelldal skoles hovedbygg. Tiltak for denne investeringen fremmes gjennom behandlingen av budsjett og økonomiplan for Med bakgrunn vedtatt plan ble det i 2011 søkt om nærmiljøanleggsmidler til tiltaket klatrejungel. Hattfjelldal kommune fikk tilsagn og har fått utsettelse på fristen for ferdigstillelse flere ganger på grunn av bemanningssituasjonen ved NT-avdelingen. Utførelse av anlegget: Høsten 2014 startet arbeidene og monteringen av utstyret er gjennomført av NT-avdelingen. Klatrejungelen er oppført av impregnerte stolper som er presset ned i bakken. Mellom disse stolpene er det montert stolper i forskjellige høyder og retninger. Dette gir grunnlag for forskjellige vanskelighetsgrader på klatringen. Under og mellom stolpene er det lagt ut et tykt flislag som demper eventuelle fall. Økonomi: Kostnadsoverslaget for tiltaket var på kr ,-. Budsjettet var totalt på kr ,- fordelt på følgende måte: kr ,- i kommunale midler, kr ,- i kompensasjon merverdiavgift og kr ,- i nærmiljøanleggsmidler. Regnskapet viser en totalkostnad på kr ,-. Av dette har kommunen mottatt kr ,- i nærmiljøanleggsmidler. Reduksjonen i nærmiljøanleggsmidler i forhold til tilsagnet, kommer av at regnskapets totalkostnad er lavere enn kostnadsoverslaget. Viser til vedlagte sluttrapport. Regnskapet viser et mindreforbruk for kommunen på kr ,- Vurdering: Klatrejungelen har blitt flittig brukt etter at tiltaket ble ferdigstilt. Dersom det er ønskelig kan klatrejungelen utvides ved en senere anledning. Det er fortsatt noen stolper igjen som kan monteres og lage flere utfordringer i klatrejungelen. Det er ikke avklart om det skal bygges ballbinge på deler av grusbanen som ligger ved klatrejungelen. Usikkerhet om størrelsen på en eventuell ballbinge gjorde at man valgte å ikke montere alle stolpene i Det må være rikelig med plass mellom en eventuell ballbinge og klatrejungelen på grunn av sikkerheten til brukerne av anleggene. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen

10 Side 10 av 66 Konklusjon/anbefaling: Sluttrapporten tas til etterretning og tiltaket klatrejungel ved Hattfjelldal aktivitetspark avsluttes. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

11 Side 11 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE / /3724 Steinar Lund Eierstrategier Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar eierstrategi for Hattfjelldal Vekst AS, SHMIL IKS og HaG Vekst AS, datert , som grunnlag for utøvelse av kommunens eierskap i disse selskapene Formannskapet Møtebehandling: Terje Daleng ba om å få vurdert sin habilitet, da han er styrerepresentant i Hattfjelldal Vekst. Han ble erklært habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-038/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar eierstrategi for Hattfjelldal Vekst AS, SHMIL IKS og HaG Vekst AS, datert , som grunnlag for utøvelse av kommunens eierskap i disse selskapene.

12 Side 12 av 66 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Eierstrategi H vekst.docx Eierstrategi SHMIL IKS.docx Eierstrategi HaG vekst.docx Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 8 I Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretar iat Rådmannens effektuering av kommunestyresak 54/08. Oppsummering av saken: Formannskapet, som er vedtatt å være Hattfjelldal kommunes eierskapsutvalg, har fått utarbeidet eierstrategi for Hattfjelldal Vekst AS, SHMIL IKS og HaG Vekst AS. I tillegg arbeider eierkommunene med eierstrategi for Helgeland Kraft AS. Dette arbeidet ledes av Rana kommune. Når forslag til eierstrategi for Helgeland Kraft er ferdig, fremmes denne i egen sak. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok følgende i sak 040/14: 1. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen for Hattfjelldal Kommune , datert Kommunestyret vedtar Prinsipper og retningslinjer for Hattfjelldal Kommunes eierskap, jfr. kapittel 5 i meldingen, som kommunens eierskapspolitikk. 3. Formannskapet utpekes som kommunens faste eierskapsutvalg og gjennomfører nødvendige prosesser for å utarbeide forslag til strategier for eierstyring, jfr. kapittel 6 i meldingen. 4. Eierskapsmeldingen skal revideres minimum en gang pr. valgperiode. Formannskapet vedtok følgende i sak 068 /14: «Formannskapet utarbeider eierstrategi for de selskaper de velger ut. Følgende gjennomførings-/tidsplan vedtas: Formannskapet utarbeider forslag til eierstrategi for de utvalgte selskapene. Dette arbeidet ferdigstilles innen Formannskapet behandler eierstrategi i mars 2015 og kommunestyret vedtar eierstrategien i april 2015.» I etterkant av dette vedtaket vedtok formannskapet en prosessplan som ble vedtatt i FS 009/15. Arbeidet med å utarbeide eierstrategier har tatt noe lengere tid enn tidsplanen forutsa i FS 068/14. Det er nå laget eierstrategier for Hattfjelldal Vekst AS, SHMIL IKS og HaG Vekst AS. Når det gjelder eierstrategi for Helgeland Kraft AS, arbeider eierkommunene med felles eierstrategi. Arbeidet ledes av største eier som er Rana kommune. Eierstrategien for Helgeland Kraft AS vil bli framlagt til politisk behandling senere. Se for øvrig egen sak om dette. Eierstrategiene er utarbeidet etter mal fra Stavanger kommunes eierstrategi overfor Lyse Energi AS. Vurdering: Eierstrategiene er bygd opp med en kort innledning med fakta om selskapet og hva som er hensikten med strategien. Videre er det punkter som viser hvordan Hattfjelldal kommune skal være en aktiv, tydelig, forutsigbar og langsiktig eier. Tilslutt i hver strategi er det vedlegg som

13 Side 13 av 66 viser eieroversikt og dokumenter som regulerer kommunens eierstyring og selskapets virksomhet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen utover saksbehandling ved eventuell revidering eller nye eierstrategier. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler at eierstrategi for Hattfjelldal Vekst AS, SHMIL IKS og HaG Vekst AS vedtas. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

14 Side 14 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-50/17 14/393 15/3253 Stian Skjærvik Klagebehandling av vedtak FS - 019/15 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Formannskapet Rådmannens innstilling Klage på vedtak i formannskapssak 019/15 av tas ikke til følge. Vedtaket opprettholdes. Saken sendes for endelig behandling hos klageinstans som er Fylkesmannen i Nordland Formannskapet Møtebehandling: Saken utsatt FS-039/15 Vedtak: Saken utsatt

15 Side 15 av 66 Habilitet i forvaltningen: Politikere som deltok i 1. gangs behandling vil være inhabile til å behandle klagesaken. Videre er tidligere saksbehandler, Ragnhild Haugen, inhabil. Likeså avdelingsleder Bjarne Haugen pga. slektskap til tidligere saksbehandler. Derfor behandles klagesaken av rådmannen. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Ruth.PDF Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel kap Søknad om dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven Kart Kulturminnefaglig uttalelse_ Søknad om fradeling av parsell, gnr 50 bnr. 17, Hattfjelldal kommune.pdf Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.pdf G50 B22 Målebrev, Elvebakk.pdf Bilde 1.pdf Bilder 2.pdf Bilder 3.pdf Kartskisse.pdf Hjemmelsgrunnlag: Forvaltningsloven fvl. Plan- og bygningsloven - pbl. Kommuneplanens arealdel vedtatt LOV LOV KS-041/2013 Vedtak FS-019/15 av : Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kap om fradeling av parsell på 0,6 dekar avslås. Dette fordi arealet ligger nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga, og hensynet i planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt, jf. pbl Behandling av klager: Både innvilgelse og avslag på søknad om dispensasjon kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse etter Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. pbl. 1-9 og fvl. 28. Når kommunens vedtak blir påklaget, skal formannskapet i Hattfjelldal vurdere om klagen tas til følge eller om vedtaket opprettholdes, jf. fvl. 33. Dersom vedtaket opprettholdes, skal saken sendes over til klageinstansen, Fylkesmannen, for endelig klagebehandling. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal Fylkesmannen avvise saken, jfr. dog fvl. 31. Fylkesmannen er ikke bundet av at underinstansen (her formannskapet) har ansett vilkårene for å foreligge, jf. fvl. 34 første ledd. Kommunens vedtak kan stadfestes, omgjøres eller vedtaket kan oppheves slik at saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling, jf. fvl. 34 siste ledd. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Bakgrunn for klagen: Ruth Pfeifer fremmet den søknad om fradeling av et areal fra sin eiendom Elvestad gnr 50 bnr 17 i Hattfjelldal, som skulle tillegges en fritidseiendom som eies av Per Fjellstad. Det søkes samtidig om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

16 Side 16 av 66 Bakgrunnen for søknaden er at eier (heretter Pfeifer) ønsker omtalte areal overført/solgt til erverver (heretter Fjellstad) fordi han, ifølge Pfeifer, har rasert hele skråningen mot elva og hugget alle trærne. Pfeifer ønsker ikke å politianmelde for naboskapets skyld, men ønsker heller ikke å være eier av skrenten, da hun mener det nå er større fare for utgraving fra elva eller ras. Det beskrives også konflikter mellom partene på grunn av en platt som er satt opp utenfor eiendomsgrensen til gnr 50 bnr 22, av Fjellstad. Dette var også gjort uten tillatelse fra Pfeifer. Når det gjelder omtalte hogst, anslo saksbehandler, etter befaring, at det dreier seg om mellom fire og fem trær som ble hogd i nevnte skrent. Antall meter elvebredd som er hogd ut er ca. 30 meter. Skråning kan være en gammel elvebakke, og en naturlig flomvei for Krutåga ved eventuell storflom. Nåværende grense mot Krutåga går noen få meter sør for nevnte skrent. Det er snakk om et areal på ca. 240m² som blir aktivt brukt av Fjellstad. Ved fradeling av parsell på ca. 240m² vil eiendomsgrensen for gnr 50 bnr 22 mot Krutåga bli mer naturlig ut fra de faktiske forhold i terrenget. Saken ble sendt på høring Det opplyses at parsellen ligger i LNFR-område sone 2, nærmere enn 60 meter fra vassdrag. Eiendommen Elvestad deles av RV 73 hvor det på den nordre delen er fradelt fem fritidseiendommer og ett feste. Det ble ikke gitt høringsuttalelser av betydning for saken. I møte den i sak FS-019/15 ble søknaden avslått. Kommunen viser til at arealet er nærmere enn 60 meter fra elva Krutåga og hensynet til planens formålsbestemmelser vil bli vesentlig tilsidesatt. I brev av ble vedtaket påklaget av søker. Her redegjøres det for konfrontasjonen mellom Pfeifer og Fjellstad, samt om avtalen de har seg imellom angående kjøp av areal istedenfor politianmeldelse. Det klages på at Pfeifer ikke ble varslet i forkant av befaringen og at tidspunktet for befaringer var ugunstig med tanke på snøforhold. Saksbehandler har også tatt med grenseforhold mellom gnr 50 bnr 22 og 23 i befatningen, som klager mener overhodet ikke angår saken. Etter klagers syn omhandler del i kommuneplanens arealdel kun om tillatelse til byggeaktivitet, samt fradeling av områder til dette formål. Det er ikke søkt om byggetillatelse og søker mener at dette aldri vil bli aktuelt. Følgelig mener klager at fradelingen ikke vil være et avvik fra kommuneplanens arealdel: «Skulle hensynet til «kommunens ansvar for å ta vare på og sikre allmenhetens tilgjengelighet og ferdsel i strandsonen» ha forankring i virkeligheten, savnes henvisning til dokumenterbare ringvirkninger av dette iht til sakens kjerne; et rent juridisk eierskifte mellom to parter.» Sitat fra klagers brev. Klager mener også at dannelsen av presedens for senere disposisjoner ikke er opplagt. Vurdering Klagen har kommet innen fristen. Det foreligger ingen nye opplysninger som anses å ha betydning for sakens utfall. Klager har kritisert saksbehandlers manglende varsling i forkant av befaringen og henviser til forvaltningslovens 15. Tidligere saksbehandler viser til gjentatte forsøk på å opprette kontakt uten hell. Saksbehandler anser at fravær av snø eller grunneiers tilstedeværelse under befaringen ikke ville endret bilde av hogstarealet i vesentlig grad. Viser til 17 i forvaltningsloven om plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Når det gjelder grenseforholdet mellom gnr 50 bnr 22 og 23 ble det kommentert under møtebehandlingen at dette ikke hadde noe med saken å gjøre. Forholdet er ikke tatt med i den politiske vurderingen. Pfeifer sier i telefonsamtale med tidligere saksbehandler at skrenten ble hugget ut våren 2013 og at saken derfor bør behandles etter den arealplanen som forelå på dette tidspunkt. Saksbehandler anser at søknaden skal behandles etter den plan som foreligger ved

17 søknadstidspunktet, den , altså etter kommuneplanens arealdel vedtatt , KS-041/13. Side 17 av 66 Når det gjelder bestemmelsen i kommuneplanens arealdel kap påpeker klager at teksten kan tolkes som forbud mot fradeling til oppføring av fritidsbebyggelse. Planen inneholder henvisninger som skal brukes som grunnlag for tolking: I lov om plan- og byggesaksbehandling 1-8 står det om forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Her står det at andre tiltak etter 1-6 enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere enn 100 meter fra strandlinjen. Med tiltak etter PBL 1-6 menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Det har i klagen ikke framkommet ny relevant informasjon som tilsier at søknaden burde innvilges. Det anses som en ikke-sak for kommunen når bakgrunn for søknad er privatrettslige konflikter, og saken burde egentlig vært avvist. Administrative og økonomiske konsekvenser: Innvilgelse vil føre til dannelse av presedens ved lignende saker. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Stian Skjærvik rådmann

18 Side 18 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-S01 15/416 15/4211 Stian Skjærvik Eierstrategi overfor Helgeland Kraft AS - oppnevning av arbeidsgruppe. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det skal utarbeides en eierstrategi som alle eierne i Helgeland Kraft AS kan slutte seg til. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at utkast til strategi utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av rådmennene i de fire største eierkommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Det forutsettes at øvrige eierkommuner involveres aktivt i dette arbeidet. 3. Felles eierstrategi skal være klar til behandling i første kommunestyremøte i Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-040/15 Innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det skal utarbeides en eierstrategi som alle eierne i Helgeland Kraft AS kan slutte seg til. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at utkast til strategi utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av rådmennene i de fire største eierkommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Det forutsettes at øvrige eierkommuner involveres aktivt i dette arbeidet. 3. Felles eierstrategi skal være klar til behandling i første kommunestyremøte i 2016.

19 Side 19 av 66 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Det iverksettes et arbeid med felles eierstrategi overfor Helgeland Kraft AS. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av rådmennene i de fire største eierkommunen Alstahaug, Rana, Vefsn og Brønnøy. Øvrige eierkommuner forutsettes å bli involvert i arbeidet. Forslag til eierstrategi skal forelegges kommunestyrene primo Saksopplysninger: Indre Helgeland kommunerevisjon utførte i 2008 en selskapskontroll i Helgeland Kraft AS og kom med følgende anbefaling til eierkommunene: Kommunen bør vurdere å utarbeide en skriftlig eierstrategi i form av en eierskapsmelding. Dette er ikke noe lovkrav, men vil være et nyttig dokument for både administrasjonen og politikere for å synliggjøre kommunens eierinteresser i selskaper. Kommunestyret i Hattfjelldal behandlet eierskapsmeldingen i juni 2014 og fattet da følgende vedtak: 5. Kommunestyret vedtar eierskapsmeldingen for Hattfjelldal Kommune , datert Kommunestyret vedtar Prinsipper og retningslinjer for Hattfjelldal Kommunes eierskap, jfr. kapittel 5 i meldingen, som kommunens eierskapspolitikk. 7. Formannskapet utpekes som kommunens faste eierskapsutvalg og gjennomfører nødvendige prosesser for å utarbeide forslag til strategier for eierstyring, jfr. kapittel 6 i meldingen. 8. Eierskapsmeldingen skal revideres minimum en gang pr. valgperiode. I eierskapsmeldingens kap. 6 står det at en bør prioritere å utvikle slike strategier for de eierskap hvor det kan ha størst betydning ut fra eierandel, størrelse, kompleksitet, økonomi etc. Fire selskaper er nevnt i eierskapsmeldingen. Dette er: Hattfjelldal Vekst AS SHMIL IKS Hag Vekst AS Helgeland Kraft AS Formannskapet har nå fremmet egen sak på eierskap til Hattfjelldal Vekst AS, HaG Vekst AS og Shmil IKS. Se egen sak på disse. Når det gjelder Helgeland Kraft AS har en ønsket å få til en felles eierstrategi for selskapet. Rana kommunestyre behandlet også sak i 2014 om eierskapsmelding og fattet da følgende vedtak: «Eierskapsmelding II forutsettes lagt fram for kommunestyret årlig, neste gang 1.kvartal Her vil kommunens eierskapsstrategier i Helgeland Kraft AS og Mo i Rana Havn KF ha hovedfokus». Med bakgrunn i Rana kommunes vedtak ble temaet tatt opp i rådmannsmøtet den , i Indre Helgeland regionråd hvor også Vefsn kommune deltok dvs. at 6 av de 14 eierkommunene var til stede. Rådmennene konkluderte slik: - Det vurderes som viktig at eierkommunene nå prioriterer arbeidet med felles eierstrategier overfor Helgeland Kraft AS. - Rana og Vefsn kommune bes om å informere øvrige eiere og selskapet om initiativet og i samarbeid med Brønnøy og Alstahaug fremme forslag til organisering og framdrift for den videre prosess. Følgende forhold bør konkretiseres:

20 Side 20 av 66 Forslag til mandat og sammensetning av eierskapsgruppe viktig med god koordinering i forhold til øvrige eierkommuner. Prosess for å sikre forankring av arbeidet i de styrende organ i selskapet og involvering av administrasjonen. Framdriftsplan med milepæler. Uttalelsen ble fremlagt for regionrådet i møte den den hvor på regionrådet besluttet følgende: - Indre Helgeland regionråd ser positivt på initiativet som er tatt blant eierkommunene i Helgeland Kraft AS og mener det er viktig at det utvikles eierstrategier overfor selskapet. På bakgrunn av de ovennevnte behandlinger ble det den avholdt et møte mellom kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana som konkluderte med: Kommunene er positive til initiativet som er tatt blant eierkommunene i Helgeland Kraft AS og mener det er viktig at det utvikles felles eierstrategier overfor selskapet. Vefsn og Rana kommune følger opp saken på vegne av eierkommunene i møte med administrativ ledelse i Helgeland Kraft AS ved første anledning og holder øvrige eierkommuner løpende orientert. Møtedeltakerne ønsker kopi av svarbrevet som rådmannen i Rana sender til kontrollutvalget i Rana i anledning K.sak 42/2008. Det har også vært et møte med ledelsen i Helgeland Kraft AS 13.april 2015 hvor saken var tema. Fra Helgeland Kraft AS møtte styreleder Tom Eilertsen og adm. dir. Ove Brattbakk, fra Vefsn kommune møtte rådmann Magne Pettersen og økonomisjef Asle Gammelli og fra Rana kommune møtte rådmann Robert Pettersen og ass. rådmann Ole Petter Rundhaug. Konklusjoner fra møtet: - Selskapet ser positivt på at eierne ønsker å engasjere seg sterkere i den strategiske utviklingen av selskapet. - Arbeidet med eierstrategier bør samkjøres med den forestående prosess rundt konsernorganisering av Helgeland Kraft AS. Det betyr vedtak i kommunestyrene i løpet av 1.kvartal Generalforsamlingen i Helgeland Kraft AS 30.april 2015 orienteres om eierkommunenes initiativ. - Eierkommunene orienteres om status i prosessen og inviteres i neste omgang via forslag til felles saksframlegg til å ta stilling til hvordan arbeidet med felles eierstrategier skal organiseres. - Eierskapsgruppe bestående av de største eierkommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana bør koordinere prosessen. - Aktuelt med nytt møte i løpet av høsten der utkast til strategier drøftes og hvor de 4 kommunene deltar. Saken har også vært presentert på generalforsamlingen i Helgeland Kraft AS 30. april Vurdering: Som det er redegjort for over har denne saken versert i flere organer siden den ble tatt opp som anbefaling av Indre Helgeland kommunerevisjon i 2008 og etter rådmannens vurdering bør en nå starte et arbeid for å få vedtatt en eierskapsstrategi for Helgeland Kraft AS som alle eierkommunene stiller seg bak. Helgeland Kraft AS er et stort selskap som representerer store verdier for eierkommunene og som har gitt god avkastning for eierne over mange år. Det vil nok selskapet også gjøre i overskuelig fremtid og i den forbindelse er det viktig at selskapet har tydelige og aktive eiere som har en felles oppfatning av hvordan selskapets verdier skal forvaltes og utvikles.

21 Side 21 av 66 Denne saken dreier seg om organiseringen av utarbeidelsen av et forslag til en felles eierstrategi og det legges ikke opp til at det i denne omgang gis spesielle føringer for arbeidet utover at det skal munne ut i et forslag som kan fremmes for alle kommunestyrene i eierkommunene. Helgeland Kraft AS eies i dag av i alt 14 kommuner på Helgeland og det blir etter rådmannens syn en for stor arbeidsgruppe dersom alle skal delta. Det bør derfor nedsettes en arbeidsgruppe som består av rådmennene fra de fire største eierkommunene Alstahaug kommune, Rana kommune, Vefsn kommune og Brønnøy kommune. Det er imidlertid viktig at de øvrige eierne trekkes inn i arbeidet underveis og arbeidsgruppen må derfor involvere de øvrige kommunene i arbeidet på en egnet måte. Helgeland Kraft AS skal i 2016 gjennomføre en større endring i selskapets organisering og har signalisert at det er viktig at kommunene har på plass en eierstrategi før dette arbeidet er sluttført. På den bakgrunn bør arbeidet med en felle strategi starte så fort som mulig slik at man kan ha vedtak på plass i eierkommunen i starten av Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Se innstilling. Stian Skjærvik rådmann

22 Side 22 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /546 15/4116 Lise Bråten Økonomiplan Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Arbeidsmiljøutvalget /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-041/15 Innstilling: Økonomiplan vedtas på rammenivå som vist i kapittel 6 i økonomiplandokumentet. Økonomiplanen legges til grunn for utarbeidelse av budsjett 2016.

23 Side 23 av 66 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Økonomiplan doc Oppsummering av saken: Økonomiplan for perioden legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Til og med økonomiplanen for ble økonomiplanen vedtatt sammen med årsbudsjettet i kommunestyrets desembermøte. Fra og med økonomiplanen for ble økonomiplanen splittet fra årsbudsjettet, etter ønske fra politisk nivå. Økonomiplanen blir nå behandlet på våren, og årsbudsjettet blir behandlet i kommunestyrets desembermøte. I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte, og gå i balanse. Formannskapets forslag til vedtak skal legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles av kommunestyret. Vurdering: 26. Mai ble det arrangert en budsjettkonferanse. Her deltok kommunestyremedlemmene og medlemmene i hovedutvalgene. I tillegg deltok kommunens ledere og tillitsvalgte. Her ble utfordringene for de neste fire årene diskutert. I budsjettkonferansen ble konklusjonen at den prosentvise fordelingen av tilgjengelige midler, skal i økonomiplanperioden være den samme som i budsjettet for Administrative og økonomiske konsekvenser: Den vedtatte økonomiplanen legger føringer for utarbeidelse av årsbudsjett for Kontering: Ingen kontering. Konklusjon/anbefaling: Det foreslås at økonomiplanen vedtas. Lise Bråten økonomikonsulent

24 Side 24 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-153, FE /237 15/4118 Lise Bråten Budsjettregulering/regnskapsrapport Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-042/15 Innstilling: Budsjettregulering vedtas i henhold til vedlagte tabell datert Budsjettreguleringen har en total ramme på kr ,- for driftsbudsjettet. Regnskapsrapport pr tas til orientering.

25 Side 25 av 66 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Budsjettregulering xls Regnskapsrapport drift rtf Regnskapsrapport investering rtf Oppsummering av saken: Budsjettregulering/regnskapsrapport nr 2 i Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 06/02 den , revidert , økonomireglement for Hattfjelldal kommune. I kap. 6 er det bestemt at det skal rapporteres til kommunestyret. Til grunn for dette ligger bestemmelser i regnskapsforskriften hvor rådmannen forpliktes til å rapportere til kommunestyret minimum 2 ganger pr. år. Her fremlegges regnskapsrapport pr i samme sak som budsjettreguleringer. Med bakgrunn i endringer i budsjettforutsetninger er det behov for å korrigere noen budsjettall for Vedlagte tabeller viser i detalj de endringer som pr er nødvendig å foreta. Hvert av punktene kommenteres nedenfor. Vurdering: Drift: Budsjettreguleringer: 1. Bundne driftsfond for entreprenørskapssatsing grunnskole (kr 1.500,-) og studiesenter (kr ,-). Disse prosjektene er avsluttet, og restbeløp overføres til generelt driftsfond. I tillegg ligger her finansiering av pkt 3,4 og I KS 005/15 er det vedtatt å starte opp med kommunalt øyeblikkelig døgntilbud. Budsjettreguleringen tas med her. 3. I KS 012/15 er det vedtatt at Hattfjelldal kommune dekker utgifter til samiske språksamlinger for elever med rett til samisk opplæring. Budsjettreguleringen tas med her. 4. I FS 007/15 er det vedtatt kjøp av opplæringstilbud for en elev hos Frikult. Budsjettreguleringen tas med her. 5. I KS 027/15 er det vedtatt at tiltaksfondet legges ned fra vedtaksdato. Midler stående på fondet tilbakeføres til Næringsfondet. Det er hittil i år utbetalt tilskudd fra fondet på kr ,-. Budsjettert beløp på utbetaling av tilskudd fra fondet, og bruk av fondet reduseres fra kr ,- til kr ,-. I tillegg budsjetteres det at restbeløpet på tiltaksfondet føres i bruk på tiltaksfondet, og avsetning på næringsfondet. 6. I KS 036/13 er det vedtatt at Hattfjelldal kommune yter et betinget tilskudd oppad begrenset til kr ,- til TV produksjon i regi av IEC in Sports fra VM i fluefiske Tilskuddet finansieres av næringsfondet. Budsjettet reguleres i henhold til vedtaket. 7. I henhold til regnskapsreglene, og etter krav fra revisor, skal tilskudd utgiftsføres i regnskapet det året det gis tilsagn. Dette praktiserer vi når det gjelder Vefsnafondet. De fleste tilsagnene gis som et %-vis tilskudd av investeringer, og utbetales etter at prosjektet er fullført og regnskapsrapport er levert. I noen tilfeller blir ikke tiltakene gjennomført slik som beskrevet i søknaden, eller de blir billigere enn forutsatt. Da blir ikke hele tilskuddet utbetalt innen den tidsfristen tilskuddsmottakeren har fått for å gjennomføre prosjektet. Tilskudd som det tidligere er gitt tilsagn på, og er utgiftsført fra Vefsnafondet, og som ikke er utbetalt i henhold tilsagnet, innen fristen, skal nå tilbakeføres til fondet. I år gjelder dette prosjektene: Kompetanse transport og Hattfjelldal maskin.

26 Side 26 av Arbor har i 2014 fått utbetalt et lån fra Vefsnafondet. Renter og avdrag på dette lånet skal tilbakeføres til fondet. Her budsjetteres årets avdrag og renter på nedbetaling av nevnte lån, samt tilbakeføring av beløpet til Vefsnafondet. 9. Det er budsjettert med midler til næringskonsulent. Det er nå ansatt daglig leder i Hattfjelldal vekst som skal utføre næringsarbeidet. Det skal ikke ansettes ny næringskonsulent. Det har i budsjett 2015 vært budsjettert med lønnsmidler til kommunalt ansatt næringskonsulent. Budsjettet for disse lønnsmidlene, med bruk av Vefsnafondet tilbakeføres. Tilskudd til Hattfjelldal Vekst behandles i egen sak. Regnskapsrapport: Skatteinngangen var ved utgangen av april ca ,- høyere enn i samme periode i fjor. Regnskapsrapporten viser ved utgangen av april en forventet situasjon. Det er for øvrig en del usikkerheter knyttet til driften ved noen avdelinger enda. Situasjonen i avdelingene følges nøye, og nødvendige tiltak igangsettes ved behov. De fleste avdelingene har noen inntekter og utgifter som ikke fordeler seg jevnt utover året. De kan derfor ligge bedre eller dårligere an enn det regnskapsrapporten viser. Dette er detaljer som avdelingslederne skal ha kontroll over. De kan derfor anslå hvordan økonomien er på avdelingen ved å sammenligne med samme periode tidligere år, og med å bruke sin detaljkunnskap om hvordan inntekter og utgifter på avdelingen fordeler seg over året. Politiske styringsorganer. Regnskapsrapporten viser en overskridelse pr. i dag. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Sentraladministrasjonen. Regnskapsrapporten viser en overskridelse pr. i dag. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. PRO-avdelingen. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Men avdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Helseavdelingen forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Sosial/barnevern forventes å gå i balanse ved utgangen av året. NAV. Hittil i år er det en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Dette skyldes at vi har fått noen bruker med store behov nå ved starten av året. Dette er lovpålagte tjenester og vanskelig å regulere. Det er også flere personer inne i kvalifiseringsprogrammet enn det var budsjettert med. Dette er en lovpålagt tjeneste, og det er vanskelig å forutse hvor mange søkere en vil få. Situasjonen på avdelingen følges nøye. Hvis utbetalingene av sosialhjelp holder seg på samme nivå resten av året, vil avdelingen gå i underskudd hvis den ikke får tilført midler. Oppvekst og kultur. Det er foreslått budsjettendring til å dekke økte tiltak på avdelingen. Med denne budsjettendringen forventes avdelingen å gå i balanse ved utgangen av året. Næring og teknisk. Pr. i dag er det en overskridelse på avdelingen. Når det gjelder utgifter til brøyting og forsikringer, er store deler av årets kostnader allerede påløpt. Dette vil jevne seg ut i løpet av året. Situasjonen følges nøye. Forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Asylmottaket forventes å gå i balanse ved utgangen av året. Investering: Budsjettreguleringer: Det er ingen budsjettreguleringer på investeringsbudsjettet i denne runden. Regnskapsrapport: Når det gjelder investeringstiltak, foregår de fleste fra sommeren og utover. Derfor er det pr. i dag ikke noe spesielt å kommentere når det gjelder disse. Utviklingen av prosjektene vil følges nøye utover året.

27 Side 27 av 66 Administrative og økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat viser hvor store midler kommunen benytter til avsetning (til fond), investeringer (overført til investeringsregnskapet) og dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Pr er budsjettert netto driftsresultat for 2015 på kr ,-. Konsekvensen av denne reguleringen blir en økning av netto driftsresultat på kr ,- til kr ,-. Kontering: Budsjettreguleringen har kontering i henhold til vedlagte tabell. Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

28 Side 28 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /345 15/4117 Lise Bråten Regnskap og årsmelding 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2014 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,52. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 012/15 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr , : kr , Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-043/15 Innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar, i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert , Regnskap 2014 og Årsmelding Regnskapsmessig overskudd er på kr ,52. Overskuddet disponeres til inndekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd. Revisors beretning datert tas til orientering. Uttalelse fra Kontrollutvalget i KU-sak 012/15 tas til orientering. Følgende budsjettregulering foretas: : kr , : kr ,-

29 Side 29 av 66 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel HATTFJELLDAL KOMMUNE - REGNSKAP 2014.pdf Årsmelding 2014.pdf Revisjonsberetning.pdf KU's uttalelse om R2014, Hattfj.dal komm.pdf Rapportering om bruk av næringsfondet for Hattfjelldal i (L)( ).pdf Oppsummering av saken: Regnskap og årsmelding 2014 legges fram til politisk behandling. Saksopplysninger: Regnskap 2014 og årsmelding for 2014 er avlagt i henhold til kommunelovens 48 nr. 6 og Forskrift om årsregnskap og årsberetning, datert Årsmelding og regnskap har i henhold til ovennevnte forskrift vært forelagt revisjon og blitt behandlet i Kontrollutvalget. Vedlagt følger Revisors beretning datert , og vedtak/uttalelse fra kontrollutvalget i KU-sak 012/15. Årsmelding og regnskap for 2014 fremlegges til politisk behandling ut fra bestemmelser gitt i Kommunelov og forskrifter. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til årsregnskapet før regnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal forelegges formannskapet før innstilling gis. Revisjonsberetning og uttalelse fra Kontrollutvalget følger saken. Regnskapet for 2014 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,52. Vurdering: Det vises til vurderinger og kommentarer i årsmeldingen for Kontrollutvalgets punkt 4 kommenteres nærmere: Punktet gjelder bruk av Vefsnafondet til finansiering av prosjekt 9650 Asylmottak. I punktet står det at kontrollutvalget ikke har lyktes i å få endelig avklaring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Rådmannen har orientert Kontrollutvalget om at bruken av Vefsnafondet er godkjent av departementet. Vedlagt saken ligger skrivet fra Nærings- og fiskeridepartementet der de sier at departementet ikke har merknader til rapporteringen fra Hattfjelldal kommune om bruken av fondets midler i Administrative og økonomiske konsekvenser: Tidligere års regnskapsmessige underskudd reduseres. Kontering: : kr , : kr ,- Konklusjon/anbefaling: Se forslag til innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

30 Side 30 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-L12 14/569 15/4099 Steinar Lund Utvidelse av kirkegård Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling Fase 1 med drenering av eksisterende kirkegård gjennomføres i henhold til skisseforslag. Stier/gangveier utvides til 2,5 meter og påføres et toppdekke av knust grus. Det bevilges kr ,- til arbeidene som finansieres med bruk av generelt driftsfond. Arbeidene gjennomføres i kommunal regi og utføres i Følgende budsjettendring vedtas: kr , kr , kr , kr ,- Gjennomføring av fase 2, fase 3 og fase 4 avklares gjennom kommende års budsjett og økonomiplaner Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-044/15 Innstilling: Fase 1 med drenering av eksisterende kirkegård gjennomføres i henhold til skisseforslag. Stier/gangveier utvides til 2,5 meter og påføres et toppdekke av knust grus. Det bevilges kr ,- til arbeidene som finansieres med bruk av generelt driftsfond. Arbeidene gjennomføres i kommunal regi og utføres i Følgende budsjettendring vedtas: kr , kr , kr , kr ,- Gjennomføring av fase 2, fase 3 og fase 4 avklares gjennom kommende års budsjett og økonomiplaner.

31 Side 31 av 66 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Hattfjelldal kirkegård beskrivelse skisseprosjekt.pdf Hattfjelldal kirkegård kostnadsoverslag.pdf Hattfjelldal kirkegård teikningsliste01.pdf EL001.pdf HB 001.pdf HB 002.pdf LO 001.pdf LO 002.pdf LO 003.pdf Oppsummering av saken: Det er behov for en del investeringer på kirkegården. Skisseforslag er utarbeidet med tanke på disse investeringene og eventuell utvidelse av kirkegården. Alternativet til utvidelse av kirkegården er gjenbruk av den eldste delen av kirkegården. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 038/14 følgende: «Formannskapet vedtar at det med bakgrunn i kommunestyrets bevilgning av midler til utarbeidelse av helhetlig plan for kirkegården, så skal utvidelse av kirkegården prioriteres. Øvrig planlegging av området med evt. nytt bårehus, trafikal utforming mv., bør innarbeides i økonomiplan » Det ble med bakgrunn i vedtaket sendt ut tilbudsforespørsel til 4 firma for utarbeidelse av skisse/forprosjekt for Hattfjelldal kirkegård. Asplan Viak ble antatt og utarbeidet to skisseforslag som ble forelagt menighetsrådet. Menighetsrådet valgte ett forslag som det er utarbeidet beskrivelse for med belysningsplan, vann, drens og avløpsplan, landskapsplan og kostnadskalkyle. I detalj inneholder forslaget ny drenering på gammel og ny kirkegård, ny lyssetting langs stier og annet, ny steinmur rundt kirkegården med to nye porter, flytting av bårehus/redskapshus, utvidelse av selve kirkegården, nye parkeringsplasser, nye stier/gangveier, ny vannposter, beplantningsplan og et vannspeil. Kostnadsanslaget for alle foreslåtte endringer er på kr ,- eksklusiv merverdiavgift. Kirkegården og kirken eies formelt fortsatt av opplysningsvesenets fond (prestegårdsgrunn). Vurdering: Eierskap: Kirkegården med kirke må snarest overføres Hattfjelldal sokn. Det foreslås nå å investere betydelige midler på kirkegården og derfor er det svært viktig at grunnen eies av Hattfjelldal kommune eller Hattfjelldal sokn. Prosessen med å overføre grunnen til soknet er startet opp. Skisseforslag: Skisseforslaget med beskrivelse og tegninger er et godt utgangspunkt for arbeidet med eventuell utvidelse av kirkegården i Hattfjelldal. Totalt viser skisseforslaget behov for store investeringer dersom alle tiltakene som er beskrevet skal gjennomføres. Saksbehandler har i vurderingen valgt å gå inn på de enkelte element i forslaget. Drenering: Det som haster mest er drenering av eksisterende kirkegård. Det viser seg at ved graving av nye graver kommer man i konflikt med dreneringen og den graves av. Det foreslås å anlegge ny drenering i eksisterende stier/gangveier med kummer for inspeksjon og spyling i alle rørender og forgreninger. Stier/gangveier bør utvides til 2.5 meter slik at bredde på stiene/gangveiene blir lik på gammel og ny del av kirkegården.

32 Side 32 av 66 Nye gravfelt: Det må innen kort tid avklares hvor nytt gravfelt skal anlegges. Dagens kirkegård har kapasitet i 2-3 år med samme antall gravferder som nå. Dersom bårehus skal flyttes/bygges nytt, må det settes av plass til det i henhold til skisseforslaget. Kirkegården foreslås utvidet østover mot omsorgsboligene. Når man har tilgang på egnede masser startes oppfylling fra eksisterende kirkegård mot øst. Før oppfylling må området dreneres i henhold til beskrivelse i skisseforslaget. I nærheten av gravfeltene plasseres det ut benker. Mur/gjerde: Ved eventuell utvidelse av kirkegården må området omrammes med mur eller gjerde. Det anbefales at det settes opp en steinmur med skiferstein fra området, dersom dette ikke blir vesentlig dyrere enn annen stein. I tillegg rettes eksisterende steinmur opp. Det skal i følge skisseforslaget etableres to nye porter: en ved ny gangadkomst i øst og en ved adkomst til ny driftsavdeling i nord. Stier/gangveier: Nye stier/gangveier anlegges i henhold til skisse. Stiene/gangveiene bygges opp med godkjente materialer (pukk,singel,grus) og påføres et toppdekke med knust grus eventuelt asfalt. Bårehus: Det er behov for et bårehus med livssynsnøytralt rom. Dagens bårehus har en dårlig plassering med innsyn til sentrum. Ved visning er ikke dette ønskelig for pårørende. Det er kirkens ansvar å tilrettelegge begravelser for personer med ulike livssyn. Bårehuset kan flyttes til foreslått ny plassering eller omdisponeres til lagerbygg, da det er behov for mer lagerplass for benker/annet utstyr. Dersom man velger å omdisponere dagens bårehus til lager, må det oppføres et nytt bårehus. Bårehuset må oppfylle dagens krav til tilgjengelighet og livssynsnøytralitet. Plassering foreslås i henhold til skisseforslaget. Redskapshus: Dagens redskapshus er plassert ved gjerde mot Rv 73. Denne plasseringen er ugunstig for innsyn og drift av kirkegården. Bygget er ikke ferdigstilt. Foreslår at redskapshuset flyttes til mur/gjerde ved O.T.Olsens vei. Dette i henhold til skisseforslag fra Asplan Viak. Ved behov kan redskapshuset tilbygges for å få plass til mer utstyr. Parkeringsplasser: Det er i skisseforslaget anlagt 22 nye parkeringsplasser ved kirka. Dette forutsetter flytting av bårehus. Dersom bårehuset skal omdisponeres til lager og ikke flyttes, reduseres antall nye parkeringsplasser til ca. 18. Vannposter: Det er foreslått å samle vannuttak og annen teknisk infrastruktur ved en vannpost. Her blir det tinekontakt, avfallsbeholder, vannuttak for gjester, vannuttak for drift og oppbevaring av vannkanner. Den nye vannposten er foreslått lagt til den nye utvidede kirkegården. Lys: Hovedveier og sitteplasser får belysning med parkarmatur, parkeringsplassen får mastarmaturer og i tillegg foreslås effektbelysning under trekroner og ved dammen.. Beplantningsplan: Beplantningsplanen foreslår nye planter og vekster. Kirkegården skal omrammes av tre for å skille mellom den rolige gravplassen og det offentlige rom utenfor. I tillegg til overordnet trevegetasjon er det tenkt bruk av felt med busker/prydgress/stauder som følger samme linjeføring som veiene på kirkegården. Disse har en romlig effekt, blir oppfattet som retningsgivende og danner avskjerming ved sitteplasser. Vegetasjonen skal også brukes til å skjerme mot element som en ønsker ikke skal være så synlig. Det vil si at man planter tett vegetasjon rundt hjørnet på driftsavdelingen der det lagres avfall med mer.

33 Side 33 av 66 Vannspeil/dam: Skisseforslaget foreslår en sitteplass ved et vannarrangement. Dammen er tenkt anlagt der dagens betongkum ligger. Dammen bygges ved at det graves ut ønsket form og dybde. Maks dybde på 30 cm og sidene må ikke helle mer en maks 45 grader. Det legges underlagsduk og damduk som fylles med natursingel og elvestein. Dette arrangementet bidrar til at den utvidede kirkegården får et parkmessig preg som inviterer til opphold. Det skal plasseres gode benker med rygg og armlene ved dammen. Alternativ løsning: Alternativ til å utvide kirkegården østover mot omsorgsboliger er gjenbruk av den eldste delen av kirkegården. Her er det mange graver som er over hundre år og kan tas i bruk på nytt. Det er ikke kartlagt eksakt hvor mange graver som kan gjenbrukes, men det er flere titalls totalt. Dersom deler av kirkegården skal gjenbrukes bør arealet oppfylles før det tas i bruk. Dette for å unngå å komme i konflikt med tidligere graver. Drenering og utvidelse av veier som anbefalt i konklusjonen må uansett gjennomføres. Gjennomføring: Det forslås at skisseforslaget fra Aplan Viak gjennomføres i 4 faser. Fase 1: Drenering av eksisterende kirkegård med utvidelse av stier/gangveier. Utføres i Fase 2: Mur/gjerde rundt kirkegården. Oppretting av eksisterende steinmur prioriteres samt erstatte eksisterende nettinggjerde med steinmur. Nytt bårehus/flytting av eksisterende bårehus gjennomføres. Fase 3: Utvidelse av kirkegård med nye stier/gangveier, flytting av redskapshus, opprette nye parkeringsplasser, vannpost og lys. Alternativ til utvidelse er gjenbruk av den eldste delen av kirkegården. Fase 4: Gjennomføre forslått beplantningsplan og vannspeil/dam. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det må avklares om det er kommunen eller menighetsrådet som skal være ansvarlig for investeringen og gjennomføringen av prosjektet. Dersom kommunen skal gjennomføre dette må det føres i driftsregnskapet som tjenesteyting. Alternativet er å overføre et investeringstilskudd til menighetsrådet, slik at de selv gjennomfører prosjektet. Dette tilskuddet skal i så fall føres i kommunens driftsregnskap. Det foreslås at prosjektet gjennomføres i kommunal regi og føres som tjenesteyting. Hattfjelldal kommune har begrensede driftsmidler til rådighet i årene framover og det er ikke sannsynlig at investeringer på over 7.2 millioner kan belastes driftsbudsjettet. Kontering: Internkjøp menighet: kr ,- Utgift prosjekt: kr ,- Internsalg menighet: kr ,- Finansiering bruk generelt driftsfond: kr ,-

34 Side 34 av 66 Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at fase1 med drenering av eksisterende kirkegård gjennomføres i henhold til skisseforslag. Kostnad (anslag) kr ,-. Stier/gangveier utvides til 2.5 meter og påføres toppdekke av knust grus. Anslag veiarbeid kr ,-. Totalkostnad kr ,-. Arbeidene gjennomføres i Prosjektet gjennomføres i kommunal regi i henhold til prosjekthåndboka. Det anbefales at arbeidene deles opp i de ulike fasene som er foreslått i saksbehandlers vurderinger og avklares gjennom økonomiplan/budsjett for kommende år. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

35 Side 35 av 66 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-49/29 14/964 14/8321 Ragnhild Haugen Søknad om utvidelse av fritidseiendom Gnr 49 bnr 29 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Alternativ 1: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting. Alternativ 2: Øystein Vetleseter sin søknad for fradeling av inntil 5 dekar dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, innvilges. Søknaden innvilges fordi Sørflaten gård ikke anses drivverdig som en selvstendig enhet og fradeling av dyrka mark vil derfor ikke å føre til driftsulemper for grunneiendommen, jf. jordloven Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling, alt.1 enstemmig vedtatt som innstilling til formannskapet. NNM-019/15 Innstilling: NNM gir følgende innstilling til formannskapet: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting Formannskapet Møtebehandling: NNM`s innstilling enstemmig vedtatt.

36 Side 36 av 66 FS-045/15 Vedtak: Øystein Vetleseter sin søknad om fradeling av dyrket mark fra gnr 49 bnr 7, som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, avslås. Avslaget begrunnes med at hensynet bak jordlovens formålsbestemmelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved at tiltaket vil ikke ivareta framtidige generasjoners behov, ei heller ivareta hensynet til bosetting, jf. jordloven 1 og 12. Kommunen har i vurderingen også lagt vekt på at landbrukseiendommen ved fradeling vil kunne benyttes som fritidseiendom, og eiendommen vil ved overdragelse/erverv ikke være underlagt konsesjonsplikten. Jf. konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4, 5 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd. Kommunen vil da ikke kunne sette vilkår om boplikt og dermed ikke ivareta hensynet til bosetting. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 15. juni 2015 Marit Hatten formannskapssekretær

37 Side 37 av 66 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel _49_7Alternativ 1 og 2.pdf Søknad om utvidelse av fritidseiendommen gnr. 49 bnr. 29 i Hattfjelldal Kart Ad min søknad om utvidelse av eiendommen gnr.49 bnr Tilleggssøknad alternativ til utvidelse av fritidseiendom.pdf Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven LOV Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den Jordloven LOV Eier: Øystein Vetleseter, Postboks 236, 8651 Mosjøen Søknaden gjelder fradeling tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, fra landbrukseiendom gnr 49 bnr 7 i Grubben, Hattfjelldal kommune. Saksopplysninger: Søker Øystein Vetleseter ønsker å utvide eksisterende fritidseiendom gnr 49 bnr 29 med ca. 5 dekar. Fritidseiendommen vil da til sammen bli 6.5 dekar. Ønsket areal består av fulldyrka jord, 2.7 dekar, og dyrkbar skogsmark. Deler av denne åkeren brukes i dag til dyrking av potet. Øvrig fulldyrka mark på eiendom gnr 49 bnr 7 leies ut og driftes av nabo. Søker har i brev anno kommet med et alternativ 2 til fradeling. Her ønsker han fradelt ca. 2,5 dekar hvorav ca. ett dekar er dyrka mark. Vedlagte kart (1826_49_7Alternativ 1 og 2) viser ønsket tilleggsareal samt dyrka og dyrkbar mark, alternativ 1 rødt, alternativ 2 blått. Fritidseiendom gnr 49 bnr 29 er pr. i dag på ca. 1.5 dekar. Sørflaten gård gnr 49 bnr 7 er på til sammen dekar og har 26.3 dekar fylldyrka jord. Søkers særskilte grunner: «Bakgrunnen for søknaden er at eier av landbrukseiendom gnr 49 bnr 7 og fritidseiendom gnr 49 bnr 29 av bl.a. aldersmessige hensyn ser seg nødt til å selge landbrukseiendommen. De har et sterkt ønske om at gården fortsatt skal holdes i familien, da de er sterkt knyttet til stedet. Området nedenfor fritidseiendom, åker, ønsker søker fortsatt å ha råderett over ved salg av landbrukseiendom. Åkeren er en viktig del av fritidseiendommen da den gir grunnlag for utsikten som er så spesiell Det er også ønskelig å ha så stor tomt at familien kan få tomt til fritidsbolig hvis ønskelig. Det totale areal innenfor eiendommen Sørflaten er for lite til å kunne leve av gårdsdriften og det er ikke enkelt å få en naturlig utvidelse av gården, verken på oversiden av RV 73 eller sørvest for eiendommen. Dyrka mark innenfor ønsket tilleggsareal skal fortsatt leies bort og driftes. Søker mener at antall dekar dyrka mark i kartet er feil. I ønsket tilleggsareal er det noe skog som kan brukes til ved, og det påstås at området er lite egnet til dyrking og skogsdrift pga. berg-grunn og lavspentlinje». Det er mottatt svar fra høringsinstans Fylkesmannen i Nordland; ingen innsigelser. Det er opplyst i høringsbrevet at saken behandles fortløpende etter utløpt frist.

38 Side 38 av 66 Saksbehandler anser imidlertid at søknaden skal behandles som delingssøknad etter jordloven, og ikke som dispensasjon, jf. Vurdering av behandlingsmåte side 6 i dette dokument. Lovgrunnlag: Pbl 11-1 Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Planstatus: Parsellen ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor V hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden LANDBRUKS-, NATUR, FRILUFTS- OG REINDRIFTSOMRÅDER. (PBL 11-7, nr. 5) LNFR-areal, Spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse (SONE 2) - HVOR DET KAN TILLATES BYGGEAKTIVITET (PBL 11-8, c) I disse områdene kan det tillates spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse og fradeling til slike formål i henhold til bestemmelser og retningslinjer i kapittel 5.1. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn 3 boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Gruppebebyggelse defineres som hytter/boliger som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. For fritidsbebyggelse tillates det maks tre bygninger pr. tomt. Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere enn 60 meter for innsjøer/vann og elvene Susna, Vefsna, Unkerelva, Krutåga, Ørjedalsbekken, Fisklausbekken, Skarmodalselva, Elsvasselva, Bjørkåselva og Stillelva (jfr. PBL 1-8). Bestemmelser Retningslinjer LNFR Definisjon 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner.

39 vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Side 39 av 66 b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at avvik fra planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. Utstrakt bruk av dispensasjoner vil uthule arealplanene og være uheldig. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt og avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. Viser til Ot.prp nr. 32 ( ): «De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omfatter dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra gjeldende plan.» Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset, og pbl. 19-2, annet ledd, inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1) Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2) I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Jordloven 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 2.Virkeområde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende

40 Side 40 av 66 bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. Forbodet i 9 gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf vannressurslova 8. Når energi- eller vassdragsmyndigheita har gitt endeleg samtykke til tiltaket, gjeld 12 ikkje for anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nemnt i energiloven 3-1 tredje ledd eller for anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.

41 Side 41 av 66 Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Konsesjonsloven 4. 1 (unntak på grunnlag av eiendommens karakter) 2 Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: 1. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven 3 og jordloven ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven 5 er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. 3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord 7 ikke er mer enn 25 dekar. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen 5 år. 8 Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. 9 I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter 7 første ledd. 5. (unntak på grunnlag av erververens stilling) Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er: 1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av 7 annet ledd. 2. odelsberettiget til eiendommen.

42 Side 42 av staten. 4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomteselskap der vedkommende kommune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder konsesjonsfrihet etter dette nummer. 5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av auksjonsbudet og kan forlenges av departementet. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden. Vurdering av behandlingsmåte: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. Jordlovens 2 fastslår at jordloven gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR-formål. Den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke jf. 12. Kommunene har fra overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle delingssøknader etter jordloven. I ny arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor II og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Omsøkt fradeling er mer enn 60 meter fra Røssvatnet. Det foreligger ikke reguleringsplan for området og det oppstår heller ikke gruppebebyggelse som innbyrdes ligger innenfor en radius på 75 meter. Derfor anser saksbehandler at saken skal behandles etter jordloven, jfr 12, første ledd. Landbruksmessig vurdering: Formålet med bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel angående at det ikke er tillatt å fradele eller bygge på dyrka mark er for å ivareta jordloven. Kommunen har ansvar for å ta vare på og sikre jordbruksareal. Fradeling av nevnte areal vil være i strid med arealplanens formålsbestemmelser ved at det ikke vil bli tatt rimelig hensyn til jordbruksinteressene. Dyrka mark vil bli fratatt grunneiendommen og denne vil dermed bli mindre attraktiv for videre drift i framtiden.

43 Side 43 av 66 Ved fradeling vil arealet fremdeles være underlagt driveplikten, uavhengig av hvilken eiendom det tilhører. Det er ikke søkt om omdisponering av arealet og heller ikke søkt eller anslått i søknad at det planlegges å bygge på dette arealet. Det er ifølge søker en viktig del av utsikten til fritidseiendommen og det er derfor i søkers interesse at arealet blir vedlikeholdt slik det blir i dag. Dette er forenelig med jordlovens 8. Ifølge jordlovens 12 femte ledd kan det tillates deling med vilkår som er nødvendige for at delinga skal ivareta jordlovens formålsbestemmelse. Det vil si at arealressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov, med hovedvekt på bosetning, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Ingen av partene ønsker å bosette seg på verken fritidseiendommen eller landbrukseiendommen, men mulig erverver av landbrukseiendom (søkers nevø) har planer om å regulere området som grenser mot Statskog i vest for fritidsbebyggelse. Hvis dette blir en realitet kan nevøen regulere området slik at søker får den tomten han ønsker. Eiendom gnr 49 bnr 7 kan erverves konsesjonsfritt ved overdragelse innenfor nær familie, men fordi eiendommen har mer enn 25 dekar dyrket mark vil det ved overdragelse utløses automatisk boplikt. Ved fradeling av dyrket mark som tilleggsareal til fritidseiendom gnr 49 bnr 29, vil landbrukseiendommen komme under grensen for hva som regnes som odlingsjord etter odelslovens 2. Da vil det mest sannsynlig ikke settes vilkår om boplikt, noe som vil være praktisk med tanke på overdragelse innen familien, siden de ikke ønsker å bosette seg på eiendommen, men bruke den som fritidseiendom. Tiltaket vil berøre statlige rammer og mål, jf. LMD Prop. 1 S ( ) del 3: 3 Nærmare om dei ulike måla: I samband med handsaminga av Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken gav Stortinget støtte til ein ny målstruktur for landbruks- og matpolitikken. Departementet legg til grunn at dei same fire hovudmåla i meldinga matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk står fast, men legg opp til ein betydeleg reduksjon i talet på delmål for å forenkle målstrukturen. Arbeidet under dei ulike hovudmåla skal no prioriterast inn mot totalt 12 delmål, mot tidlegare 39. Det er vidare lagt opp til tverrgåande mål for forvaltning, forsking og internasjonalt arbeid, som er føresetnader for at dei andre måla skal bli nådde. Figur 3.1 Målstruktur for Landbruks- og matdepartementet Del 5: Hovedmål: Landbruk over hele landet: "For å sikre at befolkninga i dag og framtidige generasjonar har tilgang til nok og trygg mat, tømmer og treprodukt, energi og andre varer og