Helse trygghet- selvtillit og litt om demens. Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr

Transkript

1 Helse trygghet- selvtillit og litt om demens Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr

2 Disposisjon Litt om helsebegrepet Litt om aldring og livslengde og død Litt om trygghet og det gode liv som gammel Litt om demens Forsøk på konklusjon 2

3 Helse Helse er ikke bare frihet fra sykdom og svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære (WHO) Bare 2 nordmenn kvalifisert: Nansen og Tordenskiold (P.F. Hjort) Helse = God helse Fysisk, psykisk og sosialt! 3

4 Helse Helse = Det Gode Liv? (Å ha det godt) Kan man ha god helse og være syk? Kan man ha dårlig helse og være frisk? 4

5 Helsens positive sider (P.F.H.) Trivsel -Velvære,livslyst, humør, optimisme glede, håp, vennskap, kjærlighet, lykke osv Mestring- tilpasning, coping, selvtillit, trygghet, positivt selvbilde osv. Overskudd- vitalitet, form, reserve, energi Sosial støtte- positivt livssyn, hjelpsomhet, vennlighet, trofasthet. 5

6 Mer fra P.F. Det heter at det gjelder å finne den rette. Det er feil. Poenget er at en må streve med å bli den rette for sin ektefelle.da er trofasthet en av betingelsene. For å motvirke ensomhet: En må stelle seg slik at andre vil være sammen med en. 6

7 Helse Objektiv størrelse, målbar, for eksempel Hgb, Hjertefrekvens, EEG osv, men også skalavurdert psykisk tilstand, sosialt nettverk, miljø osv. Subjektiv opplevelse av plager, velvære, gleder osv. (Evne til f.eks. å føle seg frisk eller syk) 7

8 Helsetyper God helse Dårlig helse Folkehelse Helsetjeneste Helsehjelp Helsevesen 8

9 Helsebegrepet varierer (Baxter) Unge menn: Tarzan, adrenalin-kick Unge kvinner: Energi,vitalitet, mestring Middelaldrende: Mer sammensatt, understreker mentalt og fysisk velvære Gamle: Funksjon, evne til å gjøre ting, men også tilfredshet, lykke, god følelse. Kvinner ofte flerdimensjonale begreper og inkluderer sosiale relasjoner. 9

10 Syk Den som ikke er syk er frisk (god helse) Sykdom skyldes en feil i maskinen, og det er legens oppgave å finne denne og rette den. (Det biomedisinske sykdomsbegrep) Diagnoser (minst 2 i gjennomsnitt) er ikke det samme som å være syk Disease og illness (Det å føle seg syk) 10

11 Glostrupundersøkelsen Folk friskere nå enn før, men føler seg dårligere og bruker mer alkohol og piller. De har det bedre, men tar det dårligere De skårer altså bedre på sykdom, men samtidig dårligere på positiv helse. 11

12 Det gode liv Subjektivt Forskjellig Erfaringsbasert Varierer med livsfase og alder Relativt Noen fellestrekk finnes 12

13 Noen forutsetninger: Trygghet for farer Mat, klær, hus osv Økonomi ++ 13

14 Noen betraktninger: Vi skal alle dø Spørsmålet er når og hvordan, og hvordan ha det frem til døden Er det et mål å bli gammel? Ja, antakelig, for alternativet er å være død. Hvor gammel vil vi bli? (er det noe etter døden?) 14

15 Hvem er gamle? WHO: - ung til -45 -middelaldrende eldre gammel > 75 15

16 Hva er menneskets levealder? Hva vet vi om historien? Hvordan er det med andre dyrearter? Rektangulariseringen av levetidskurven 16

17 Overlevelseskurve i USA fra 1900 til 1998: 17

18 Historien Faraoene i Egypt Adelskalendrene i Storbritannia Gamle i vår tid Det franske under 18

19 Rembrandt: Selvportrett 23, 34 og 63 år gammel. 19

20 34 år: 20

21 63 år: 21

22 Maksimal livslengde: 22

23 Den naturlige død Død pga aldringsprosessen. Arter seg som en multi-organ-svikt som går fort når tiden er inne. Denne svikt kan av og til utløses av ymse stimuli, for eksempel sykdom eller psykisk kraft. Da må man være nær kanten på stupet. 23

24 Cellesvinn Hjernen har 100 milliarder nevroner Hvert nevron har utløpere Ved aldring er det frem til ca 90 års alder 10-15% reduksjon i celletall Hva med funksjon?? 24

25 Normal Alzheimer central sulcus 25

26 Konklusjon - aldringsteori Aldring er genetisk bestemt Aldring er en indirekte følge av naturlig seleksjon Aldring skjer trolig som et biprodukt av seleksjon av noe annet som er viktigere Disposable soma teorien er den teori som kommer nærmest dette. 26

27 Risikofaktorer (for død) Ensomhet Depresjon Fattigdom Redusert mental funksjon Inaktivitet (for eksempel etter slag, brudd) Røyking Høyt BT 27

28 Hva er godt liv som gammel? Trygghet God helse Meningsfylte aktiviteter. Vite at etterkommerene har lyktes Opplevelser Sjelens ro? Oversikt og kunnskap? 28

29 M. Bondevik Fornøyd med alt Å være frisk i hodet Å få den hjelpen man trengte Trygghet Kontakt med familien Hjelpe andre Glede over naturen kunst, hus og hage Glede over å ha troen 29

30 Stikkord (flere forfattere) Tilpasning Mestring Trivselsparadokset dvs forventningene mindre enn virkeligheten Modning og oversikt Bedre problemløsere (men det går litt langsommere) 30

31 Flere stikkord Bli verdsatt Føle at man har betydning (for noe, noen) Bli rådspurt Kunne være til hjelp/nytte for andre 31

32 Hva vet vi om 100-åringene? Fornuftig levesett Lyst sinn Mye aktivitet Flaks!!! 32

33 Hvordan bevare helsa? Ta utgangspunkt i risikofaktorer Hva vet vi om livsstil? Hva vet vi om annen profylakse? 33

34 Ensomhet og fattigdom Alt er relativt. Oppfør deg slik at andre har lyst til å være sammen med deg! Samfunnet burde ha en plikt til å legge til rette for motvirkning av ensomhet. 34

35 Fysisk aktivitet og dødelighet 35

36 Endring i fysisk aktivitet 36

37 og dødelighet: middelaldrende og eldre 37

38 Medikamentell profylakse Ikke vist med sikkerhet for primærprofylakse. Diskusjon om østrogen, vitaminer, ASA. Lipidsenking, BT-senking osv hos symptomfrie. God dokumentasjon på sekundærprofylakse og tertiærprofylakse med med. (og annet) 38

39 Hvordan bevare helsa(konklusjon) Unngå en del dumme ting Unngå ensomhet! Driv regelmessig fysisk aktivitet Bruk hue også Vær blid! (Ta et lite glass rødvin eller lignende regelmessig) 39

40 Hva er det gode liv som gammel? Å ha god helse (frihet fra plager) Å kunne glede seg over noe, som for eksempel natur, kunst, familien osv, men også å være til glede for andre Å bli verdsatt Å være trygg 40

41 Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon (et annet domene) Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder 41

42 Demenssykdom er en folkesykdom Antallet personer med demens øker med økende andel av den eldre befolkningen i Norge: ca personer med middels-alvorlig demens ca nye tilfeller per år Antallet personer med demens ventes å øke med 50% frem til år 2025 (fordobles inne 2040) 42

43 Kognitive forandringer Ved normal aldring MCI Demens 43

44 Kognitive forandringer ved normal aldring Hurtigheten minsker Redusert hukommelse, ny innlæring blir vanskeligere Godt innlærte ferdigheter forandres ikke Endringene påvirker ikke dagliglivets aktiviteter 44

45 Aging memory L-G Nilsson Acta Neurol Scand

46 MCI hva er det? ikke normal, ikke dement Kognitiv svikt Selvrapportert eller fra informant og lett svikt i objektive kognitive funksjoner (hukommelse) Svikt i ett domene, eller lett i flere Bevarte funksjoner i dagliglivet, også sosialt. 46

47 A β α-sekretase reaksjonsvei β-sekretase reaksjonsvei Amyloidprecursor Protein (APP) α γ β γ A β Utskilt løselig APP Utskilt uløselig APP 47

48 Aggregert b-amyloid 48

49 Nytt om Alzheimer,mekanismer, diagnostikk, behandling Læring fra dyremodeller Billeddiagnostikk aldring eller AD? Behandling er det noe nytt?? Nytt fra media 49

50 I transgene mus: (Reidun Torp) Observert plutselig utfelling av plaques, i løpet av 24 timer. Ukjent mekanisme Oligomerer trolig det toxiske element 50

51 Sigrid Sando (Trønderbrain-08) Genetikk, hvor ApoE funn er som kjent av andre (på trøndere) : Personer med 2 ApoE epsilon 4 alleler har x økt risiko for AD. Disse har også lavere debutalder for AD Antall års skolegang betyr noe for utvikling av AD 51

52 Diagnostikk Økende erkjennelse av MR som brukbart i diagnostikk, men foreløpig likevel ikke praktisk anvendelig Interessante funn av psykologprofessor Anders Fjell som har laget metode for å kunne sammenligne hjerner med MR 52

53 Anders Fjell Finner at det er prinsipiell forskjell på atrofi ved aldringsprosessen og ved Alzheimer. Det er atrofi mest frontalt ved aldring, og hippocampalt, parahippocampalt og endorhinalt ved AD. Har gjort et stort arbeid på hjerner med AD og normale, og funnet forskjell 53

54 PET Fortsatt forskningsinstrument, som viser amyloidnedslag. Dette kan påvises med PIB, som inneholder carbon11. En annen PET-metode er å se på sukkermetabolismen, som sier noe om hjernens aktivitet Mest brukt er Fluor 18 som binder seg til fluorodeoxyglucose,(fdg) 54

55 Anatomical structure of interest in AD: Medial Temporal Lobe Atrophy in the hippocampus 55

56 56

57 Image of Ab with Pittsburg compound-b PIB Glucose metabolism Control Amyloid binding Controll AD Alzheimer patient Adopted from A. Nordberg 57

58 Behandlingsmuligheter Fortsatt Kolinesterasehemmere. Exelon er nå kommet med sitt plaster, som kan fås på blå resept. Ebixa er stadig lite brukt, men økende, og av og til i kombinasjon med KEH. Kan også fåes på blå resept. 58

59 Psykofarmaka Norsk sykehjemsstudie viser at det er uheldig (farlig) å bli sående på antipsykotika over tid (Selbæk et al) Dette er bekreftet ved utenlandske studier publisert i år. Hva gjør man?? 59

60 Eksperimentelle beh.former: Aktiv og passiv immunisering rettet mot betaamyloid. Dette er de såkalte vaksinasjonsforsøkene, med ulike resultater Hindre alfa og beta-amyloid ved hjelp av beta og gamma sekretasehemmere Redusere nevrofibrillære tangles ved hjelp av GSK -3 hemmere. 60

61 Fra media Gingko biloba. Artikkel i JAMA viser ingen nytte. Diabetes øker risiko for AD Herpesvirus kan øke risikoen for AD (munnsår) (januar -09) Høye nivåer av vitamin D beskytter mot AD (21/5-09) 61

62 Gingko biloba JAMA 3069 pas>75 år, 46% kvinner mg x 2, 1524 placebo 5 centre i USA, follow up mean 6,1 år 520 utviklet demens, 246 i placebogr. 277 i gingko bilobagruppen. Konklusjon: G.B har ingen nytteverdi Og 62

63 Mer media B12 betyr mye for utvikling av mental svikt- En artikkel i Neurology viser signifikant forskjell på personer med B12 <416 pg/ml og de > 522 mht demensutvikling fulgt over 5 år NSAID: Ingen beskyttelse (27/4-09) 2736 personer fulgt i 12 år (Washington school of medicine) 63

64 Dimebon Et russisk antihistamin, som angivelig skal bedre mitochondriefunksjonen og derved nevronenes overlevelse. Publisert studier som viser økning av MMS fra etter et halvt års behandling Resultatene betviles, og er ikke bekreftet. 64

65 Dyreforsøk Rødvin beskytter mot demens, ikke øl eller sprit (museforsøk fra i fjor vår) Marihuana har en viss beskyttende effekt (også nylig publiserte museforsøk) 65

66 66

67 67

68 Genetikk og AD Autosomalt dominant arv: amyloidprekursor protein (APP) - kromosom 21 Symptomer fra ca 46 års alder presenilin 1 (PS-1) - kromosom 14 Sykdomsdebut år presenilin 2 (PS-2) - kromosom 1 Alder for sykdomsdebut varierer 68

69 Genetikk og AD Apolipoprotein E (ApoE) protein som bærer fett sårbarhetsgen på kromosom 19 tre alleler e2, e3 och e4 e4 øker risiko for AD ( tidligere sykdomsdebut) Kromosomer 9, 10 og 12 koblet til late onset AD 69

70 Hva vet vi om beskyttelse mot Alzheimers Demens? Fysisk trening hjelper Psykisk trening? Høy utdannelse Det er sammenheng mellom høyt BT, røykevaner og fett i blodet i middelalder Vitamin D-mangel uheldig? Moderat alkohol bruk gunstig? Blåbær og annet!! 70

71 Behandling: Medikamenter hjelper noen få. Hormonbehandling (østrogen) hjelper ikke Ginko biloba hjelper ikke En rekke ulike stoffer har vært forsøkt i små vitenskaplige studier, men det er ikke noe gjennomslag for dette. Vaksinasjonsforsøkene er dessverre ikke vellykkede så langt, men undersøkelser pågår. 71

72 Konklusjon: Helse er et relativt begrep Hvis vi unngår sykdom og skade, vil vi dø av aldringsprosessen (den naturlige død) ca. 110 år gamle Ca. 40% av oss vil utvikle demens (hvis vi lever lenge nok) Vi har i dag ingen medisiner som kan hindre demens, men vi kan (trolig) utsette debut med ulike tiltak. 72