MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl. 12:15. Faste medlemer til stades:

Transkript

1 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato Kl. 12:15 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralf Distad, H Frank Willy Djuvik, Frp Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, Krf Norvall Nøringset, SV Nils P. Støyva, Karen Marie Hjelmeseter, Frank Willy Juvik Varamedlemer til stades: Karianne Torvanger, Anita Nybø, Olin Johanne Henden Til stades med møte- og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Plan og samfunnsavd elinga Ingen merknader til innkalling og sakliste. Følgjande skriv vart lagde fram til orientering:

2 Møtebok Planutvalet SAK 1/15 Arbeidsdokument 4 - Regional plan for folkehelse Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1 Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 Planutvalet tek oppsummeringa frå arbeidsdokument 3 til vitande. Endringsframlegg: Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. Endringsframlegg: Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. Endringsframlegg: Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Side 2 av 5

3 Møtebok Planutvalet Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø - Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid - Helsefremjande arbeidsliv Endringsframlegg: Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 5 Handlingsprogram Side 3 av 5

4 Møtebok Planutvalet Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. Endringsframlegg: Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 6 Prosessen vidare Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT 16. Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Endringsframlegg: Planutvalet sette fram følgjande framlegg til endring når det gjeld prosessen vidare: - Alle hovudutvala skal involverast i prosessen. Avrøysting: frå fylkesrådmannen inkl. endringsforslaget vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande VEDTAK: 1 Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 Planutvalet tek oppsummeringa frå arbeidsdokument 3 til vitande. 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø Side 4 av 5

5 Møtebok Planutvalet Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid - Helsefremjande arbeidsliv 5 Handlingsprogram Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. 6 Prosessen vidare Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN, KU, OU og SA for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Side 5 av 5

6 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato Kl. 12:15 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, Frp Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, Krf Norvall Nøringset SV Forfall til møtet: Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmester, Sp og Frank Willy Djuvik, Frp Varamedlemer til stades: Karianne Torvanger, Ap Anita Nybø, Sp Olin Johanne Henden, H Til stades med møte- og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Plan og samfunnsavdelinga Ingen merknader til innkalling og sakliste.

7 Møtebok Planutvalet SAK 1/15 Arbeidsdokument 4 - Regional plan for folkehelse Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø - Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid - Helsefremjande arbeidsliv Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 5 Handlingsprogram Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. Avrøysting: frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 6 Prosessen vidare Side 2 av 4

8 Møtebok Planutvalet Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT 16. Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Endringsframlegg: Planutvalet sette fram følgjande framlegg til endring når det gjeld prosessen vidare: - Alle hovudutvala skal involverast i prosessen. Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN; HK, for utlegging på høyring HO, HS Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT 16. Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Avrøysting: frå fylkesrådmannen inkl. endringsforslaget vart samrøystes vedteken. Dette gir følgjande VEDTAK: 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø - Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid Side 3 av 4

9 Møtebok Planutvalet Helsefremjande arbeidsliv 5 Handlingsprogram Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. 6 Prosessen vidare Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN, HK, HO og HS for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Side 4 av 4

10 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte Sakshandsamar: Joar Helgheim E-post: joar.helgheim@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1572/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Arbeidsdokument 4 - Regional plan for folkehelse Arbeidsdokumentet handlar om desse tema 1. Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 2. Tema for planarbeidet vedteke planprogram 3. Status for planarbeidet involvering og prosess 4. Oppbygging og innhald i plandokumentet 5. Handlingsprogram 6. Prosessen vidare 1 Planutvalet sine konklusjonar i arbeidsdokument 3 Ved handsaminga av arbeidsdokument nr. 3, , konkluderte planutvalet slik: Planutvalet sluttar seg til at følgjande tema vert lagt til grunn for det vidare arbeid med folkehelseplanen: * Integrere folkehelse i alle politikkområde * Forbetre og auke samordning og samhandling * Betre kunnskap og forståing om eiga helse blant innbyggjarane * Strategiar for korleis møte endra demografi * Auka toleranse, aksept, inkludering av kvarandre * Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande. Planutvalet tek informasjon om disposisjonen til vitande. 2 Tema for planarbeidet vedteke planprogram Gjennom høyring og dialog med aktørane vart det gjort nokre tilpassingar i høve tema for planarbeidet. I vedteke planprogram er tema formulert slik: Integrere folkehelse i alle politikkområde Forbetre og auke samordning og samhandling Utvikle strategiar for korleis møte endra demografi Styrkje toleranse og inkludering Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

11 Side 2 av 6 Betre kunnskap og forståing om eiga helse Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Planutvalet tek informasjon om planprogrammet til vitande. 3 Status for planarbeidet involvering og prosess I arbeidsdokument 3 peika vi på viktige premiss for kva planarbeidet skulle medverke til: Etablere forankring og eigarskap til innhald og prosess blant partnarar og brukarar som planen skal gjelde for. Skape reelle effektar som møter viktige og relevante utfordringar og behov i samfunnet. Utvikle betre kunnskap i samarbeid med partnarskapen om årsak/verknad i høve helseovervakinga. Utvikle betre kunnskap om kva for tiltak og løysingar som møter dei definerte utfordringar og behov, og korleis vi skapar dei. Oppgåver er den viktige nøkkelen i koplinga mellom utfordringar/behov og effektar/mål. Fokus på handling og oppgåver i gjennomføringa av planen som ein avgjerande faktor, og at partnarar og brukarar har eit ansvar og eigarskap til desse. Planarbeidet vart starta opp parallelt med at planprogrammet var ute på høyring. Dette vart gjort både for å korte ned tida på planarbeidet og for å gje aktørane som deltok meir forståing for kva for konsekvensar tema i planprogrammet kunne ha på den ferdige planen. Planprosessen har i liten grad brukt tid og krefter på å definere overordna mål og visjonar. Desse er i stor grad henta frå tidlegare strategidokument for fylkeskommunen, og føringar som ligg i lov og forskriftsverk. Samanhengane vil bli konkretisert i plandokumentet. Planprosessen har sikra omfattande deltaking. Dette har bidrege til å forankre tankegodset i planen hjå mange aktørar. Prosessen har og sikra at dei ulike aktørane vil kjenne seg att i strategiane og handlingane i planen. Det er gjennomført totalt 7 arbeidsverkstadar. Tre i arbeidet med planprogram og fire i arbeidet med sjølve planen og handlingsprogrammet. Til desse verkstadane har det delteke aktørar frå alle samfunnssektorar og forvaltingsnivå. Det er gjennomført to arbeidsmøte med Forum for helse, omsorg og folkehelse (HOF), for å gje innspel til planarbeidet. Forumet er eit samarbeidsforum som vart etablert våren 2012 gjennom eit initiativ frå KS. Kommunane, fylkesmannen, fylkeskommunen, Helse Førde, høgskulen, NAV og brukarorganisasjon deltek. Det er og mogleg å knyte andre organisasjonar til forumet. Føremålet med HOF er å være eit «drøftings- og samordningsforum for utviklingssaker på folkehelse og helseog omsorgsområdet». Gjennom drøftingane er rolla til HOF drøfta i lys av at det er behov for å ha eit felles forum som kan koordinere oppfølginga av folkehelseplanen etter vedtak i FT. HOF er under utvikling når det gjeld innhald og rolle, og er så langt positiv til å ta ei slik rolle. Det er og gjennomført 2 rundar med separate dialogmøte med regionale aktørar. Føremålet har vore å forankre tenkinga, kvalitetssikre innhaldet og drøfte moglege tiltak for å møte utfordringane omtala i planprogrammet. Det er gjennomført slike dialogmøte med Høgskulen, NAV, fylkesmannen, KS rådmannsutvalet og Helse Førde. I tillegg er det gjennomført dialogmøte med UPU, Fylkesrådet for eldre og Fylkesrådet for funksjonshemma, og representantar frå friviljuge organisasjonar. Vi har og gjennomført møte med dei ulike avdelingane i fylkeskommunen for å få innspel til kva dei ser som viktige område å prioritere tid og ressursar på innan folkehelsearbeidet. Vår vurdering er at involveringa stort sett har fungert godt, og at vi har sett mange døme på positive effektar, i samsvar med premissane som har vore lagt for planarbeidet. Planutvalet tek informasjon om prosessen til vitande.

12 Side 3 av 6 4 Oppbygging og innhald i plandokumentet Utkast til plandokument ligg i eige vedlegg. Det er ikkje ferdig, men gjev eit godt bilete av kor langt vi har kome i prosessen og kva som no vil kome ut av arbeidet med ein regional plan for folkehelse. Frå plantema til satsingar Planutvalet vil raskt sjå at «fagtema»(ernæring, fysisk aktivitet, fedme og liknande) i liten grad er tenkt omtala i folkehelseplanen. Planarbeidet har følgt opp det som vart gitt av føringar i planprogrammet, at vi skulle identifisere samfunnsmessige utfordringar for ei god helse i befolkninga generelt og i høve utvikling av sosial ulikskap i helse spesielt. I plandokumentet vil vi gje ei omtale av status, utfordringar og behova knytt til kvart av temaområda i planen. Det vil og bli gitt ei oppsummering av alle innspel om tiltak, strategiar og moglege satsingar for kvart tema. Ei logisk vidareføring av dette ville vere at det for kvart plantema vart konkretisert 1 3 satsingsområde basert på innspela. Ei slik tilnærming ville gitt oss eit sluttdokument på kanskje satsingsområde. Fylkesrådmannen meiner det ikkje ville være tenleg med så mange satsingsområde, i høve oppfølging og bruk av planen som eit styringsverkty. I tillegg viste det seg at vi ved å gå gjennom alle temaområda samla, fann ut at same tiltak og satsingar kom att i fleire plantema. Plandokumentet enda difor opp med å konkretisere eit sett av felles satsingar, eller det som i verdiskapingsplanen er kalla programområde. Figuren nedanfor illustrerer prosessen frå 6 plantema til 5 satsingar med tiltak. Bruk av helseovervakinga Folkehelseplanen skal vise kva aktørane i fylket vil gjere av grep for å bidra til betre folkehelse og redusere sosial ulikskap i helse. Helseovervakinga for Sogn og Fjordane vert difor knytt spesifikt til dei einskilde satsingane, ved å konkretisere kva for helseindikatorar vi ynskjer å påverke gjennom dei ulike tiltaka og strategiane i satsingane. I tillegg vert helseovervakinga nytta som grunnlag for å utforme eit framlegg til visjon og overordna mål i planen.

13 Side 4 av 6 Planutvalet sluttar seg til at følgjande visjon og hovudmål vert nytta i høyringsdokumentet for planen: Visjon Rike og meiningsfulle liv for alle Hovudmål - Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. - Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Planutvalet sluttar seg til at plandokumentet omtalar følgjande satsingar som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket: Satsingar - Lærande organisasjonar i plan og utviklingsarbeid - Gode bu- og nærmiljø - Helsefremjande barnehagar og skule - Trivselsfremjande fritid - Helsefremjande arbeidsliv 5 Handlingsprogram I arbeidet med handlingsprogrammet, har vi vore opptekne av å finne ein struktur som viser tydeleg kva samanheng dei ulike tiltaka inngår i. Dei elementa vi meiner det er viktig å ha med i eit handlingsprogram er: Kven som er koordinator. Kven som har det overordna ansvaret for å følgje opp dette satsingsområdet. Omtale av kva for utfordringar og behov som er konkretisert og som vi kan relatere direkte til dette satsingsområde. Omtale av kva effektar dei ulike tiltaka skal bidra til å skape. Med effektar tenkjer vi både på samfunnsmessige effektar og meir direkte helserelaterte effektar. Dette siste er viktig for å sikre at vi set i verk tiltak som kan motverke helseproblem som er avdekka gjennom helseovervakinga. Omtale av tiltak og delstrategiar. Sidan dette er ein regional plan vil mange tiltak kunne vere å utvikle målretta strategiar innafor satsinga. Dette er med på å synleggjere prosessane som er satt i gang, men der ein ikkje er i mål med å finne dei gode einskildtiltaka må vi fullføre. Ressursar og erfaringar som satsinga kan byggje på. Andre aktivitetar som satsingane kan byggje opp under, forsterke eller bør sjåast i samanheng med. Måleindikatorar som kan brukast til å evaluere satsingane. Vi ser for oss at innhaldet i dei tre fyrste punkta ligg fast gjennom planperioden og vert omtalt i plandokumentet, medan innhaldet i dei andre punkta kan endrast ved den årlege rulleringa av handlingsprogrammet. Det er fylkestinget som har vedtaksmynde. Rullering vert samordna med budsjetthandsaminga i fylkeskommunen. Vi har drøfta med Forum for helse, omsorg og folkehelse (HOF) om å ta eit administrativt ansvar for koordinering og iverksetting av tiltak mellom dei regionale aktørane. Kvar einskild aktør må syte for at handlingsprogrammets strategiar og tiltak vert innarbeid i aktuelle verksemdsplanar. I regionalt planarbeid vert det ofte stilt spørsmål ved om dei vert nytta aktivt som styringsdokument og bidreg til konkrete handlingar ute. Måleindikatorane skal bidra til at vi kan følgje aktivitetane og sjekke ut kor langt vi har kome i å sette tiltaka ut i livet. Dette vil være nyttig i samband med dei årlege rulleringane.

14 Nedanfor har vi klipt inn eit døme korleis vi har nytta denne strukturen for å omtale dei ulike satsingsområda. Side 5 av 6

15 Side 6 av 6 Planutvalet sluttar seg til utforminga av handlingsprogrammet. 6 Prosessen vidare Det er lagt følgjande framdriftsplan fram mot endeleg vedtak: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Planutvalet sluttar seg til følgjande framdriftsplan: Dato Aktivitet Merknad Handsaming PU Handsame arbeidsdokument Handsaming HPN for utlegging på høyring Handsaming FU Utlegging av plan og handlingsprogram på høyring Høyringsfrist Frist for tilbakemelding på plan og handlingsprogram Handsaming i FU Innstilling til FT Handsaming i Fylkestinget Vedtak av plan og handlingsprogram Tore Eriksen fylkesrådmann Svein Arne Skuggen Hoff fylkesdirektør Vedlegg: Utkast til plandokument

16 Regional plan for folkehelse Rike og meiningsfulle liv for alle Innhald 1 Framtidsbilde kva ynskjer fylket å oppnå? [1/2 s.] Satsingsområde Lærande organisasjonar i plan og samfunnsutvikling Gode bu- og nærmiljø Helsefremjande barnehagar og skular Trivselsfremjande fritid Helsefremjande arbeidsliv Bakgrunn [2 s.] Forklaring av omgrep Aktørar og roller i folkehelsearbeidet [1 s.] Planarbeidet - gjennomføring og prioriteringar [3 s.] Metode, modellar, prosess og deltaking Tema i planarbeidet Iverksetjing og evaluering [1 s.]... 9

17 1 Framtidsbilde kva ynskjer fylket å oppnå? [1/2 s.] Visjon: «Rike og meiningsfulle liv for alle» Hovudmål: 1. Fremje trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve og bidra til å førebygge sjukdom, skade eller liding. 2. Bidra til jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Framtidsbilete Alle sektorar og forvaltingsnivå medverkar til at Sogn og Fjordane er eit helsefremjande samfunn. Dei legg vekt på å styrke evna folk har til å meistre påkjenningar. Fylket står saman i arbeidet mot ei framtid der: Bu- og nærmiljø er naturlege arenaer for fysisk aktivitet og mellommenneskeleg kontakt Alle barn opplever meistring i barnehage og skule Alle finn meiningsfulle fritidsaktivitetar Alle som ynskjer å jobbe er sysselsette 2 Satsingsområde Det skal arbeidast etter fem overordna strategiar/satsingsområde for å utvikle folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane. Satsingane skal byggje oppunder framtidsbildet og svare på utfordringar og behov det er peika på i planprogrammet. Satsingsområda skal gje retning til dei ulike aktørane sitt daglege virke i fylket. Det inneber at dei jamt bør stille spørsmål ved om deira avgjerder/handlingar byggjer opp under eller undergrev dei effektane vi ynskjer å sjå av satsingane. 2.1 Lærande organisasjonar i plan og samfunnsutvikling Innan helsefremmende arbeid nyttar ein omgrepet empowerment mellom anna om individ og lokalmiljøa si makt til å påverke avgjerder som gjeld helsa deira. Folkehelse skal vere ein integrert del av det lokaldemokratiske arbeidet. Folkehelsa er ein grunnleggande ressurs for å sikre bærekrafta i samfunnet. Planlegging og lokalsamfunnsutvikling er berebjelkar i det breie folkehelsearbeidet. Det er gjennom planlegging og lokalsamfunnsutvikling vi kan - byggje helsefremjande samfunn som reduserer påkjenningane som folk møter og - leggje til rette for førebyggjande tiltak som betrar folks evne til å meistre påkjenningar dei møter. Omsynet til helse må ivaretakast når tiltak og strategiar vert utforma i alle sektorer. Det inneber at betre helse, også utjamning av sosiale helseskilnader, vert etablert som eit omsyn på tvers av sektorgrenser, og at sektorane arbeider etter strategiar som er samordna Behov og utfordringar som satsinga skal medverke til å løyse a. Implementere folkehelseperspektiv i alt planarbeid (areal-, samfunns- og økonomiplanar, jamfør plan- og bygningslova og folkehelselova) b. Formidling av kunnskap om samanhengar mellom helse og påverknadsfaktorar til bruk i samband med tiltak innan alle politikkområde (helseovervaking) c. Utvikle strategiar for å utjamne sosiale skilnader i helse Effektar som satsinga skal fremje Folkehelsearbeidet er systematisk og kunnskapsbasert Samordna sett av virkemiddel på tvers av (samfunns-) sektorar og forvaltingsnivå Planverk som vert vidareutvikla gjennom evaluering og korrigering Lokalsamfunna blir mobilisert gjennom planarbeid

18 2.2 Gode bu- og nærmiljø Kvalitetane i bu- og nærmiljø påverkar innbyggjarane si helse. Dei er avgjerande for i kva grad ulike grupper meistrar sin kvardag og kjenner seg inkludert som del av samfunnet. Tettstader og byar må vere tilrettelagt for heile breidda av innbyggjarar. Alle må kunne «kjenne seg heime» der, på tvers av alder, funksjonsnivå, økonomisk status, religiøs og kulturelle bakgrunn, osv. Einsemd, psykiske utfordringar og mangel på fysisk aktivitet vert forsterka når nærmiljøet ikkje er ein naturleg arena for fysisk aktivitet og mellommenneskeleg kontakt. Fysisk aktivitet er i liten grad del av dei kvardagsleg gjeremåla til folk. Mosjon er i stor grad vorte ein fritidsaktivitet som folk lyt planlegge. Dette krev tid, viljestyrke og økonomisk handlerom Behov og utfordringar som satsinga skal medverke til å løyse a. Bygde-, by- og tettstadutvikling som fremjar helse for alle b. Førebyggje sjukdom og skade c. Offentleg, privat og sivil sektor har felles mål for lokalsamfunnsutvikling d. Tilrettelegging som tek omsyn til menneske med forskjellig kulturell bakgrunn, funksjonsnivå og alder e. Attraktive og integrerande lokalsamfunn f. Arealbruk/-disponering som legg til rette for aktiv transport Effektar som satsinga skal fremje Bu- og nærmiljø der alle (på tvers av alder, funksjonsnivå og bakgrunn) kan delta Kompakte tettstadar, med korte avstandar mellom bustad og daglege gjeremål. Gode transportordningar/kollektivtilbod for spreidd-bygde område der avstand mellom bustad og daglege gjeremål er stor Eit universelt utforma og livsløpstilpassa bu- og nærmiljø, som er trygt å ferdast i Bu- og nærmiljø med gode estetiske kvalitetar God livskvalitet Færre alvorlege ulykker/skader Færre sjølvmord 2.3 Helsefremjande barnehagar og skular Barn og unge er ei særskilt viktig målgruppe i folkehelsearbeidet. Alle barn har eit tilhøve til barnehagar og skular. På desse arenaene vert faglege og sosiale evner utvikla som ei førebuing til det å kunne «klare seg» i vaksenlivet. Motivasjon for læring er i barndomen gjerne knytt til kjensla av meistring; tilfredsstillinga i det å bli betre i eit fag eller ein aktivitet. Kjenner du ikkje meistring i barnehage og skule kan du utvikle dårleg sjølvbilde, ei kjensle av å stå utanfor samfunnet og ikkje vere i stand til å påverke din eigen situasjon. Skule- og barnehagekvardagane (og rammene rundt desse) påverkar også kva levevanar vi tileignar oss og tek med oss inn i vaksenlivet Behov og utfordringar som satsinga skal medverke til å løyse a. Auke deltaking og hindre fråfall og isolasjon, fleire deltek i fellesskapet b. Førebygge psykiske lidingar/auke kunnskap hjå ungdom om korleis dei kan meistre psykiske plagar c. Utvikle strategiar som gjer at fleire tileignar seg kunnskap om helsefremjande livsstil (tobakk, rus, kost, fysisk aktivitet, haldningar) d. Skape medvit om foreldrerolla og gode levevanar for barn og unge e. Fremje tidleg intervensjon og tverrfagleg samarbeid Effektar som satsinga skal fremje Betre trivsel, meistring og læringsutbytte for elevane

19 Hjelpetenestene er tilgjengelege og kjende for barnehagen og skulen Styrka foreldredeltaking God integrering av framandkulturelle Gode levevanar og toleranse God kunnskap om helsefremjing hjå barn og foreldre Styrka kompetanse hjå tilsette i skule og barnehage Lite mobbing Redusere sosiale skilnader i helse God fysisk og psykisk helse hjå barn og unge 2.4 Trivselsfremjande fritid Fritidsaktivitetar er viktig for det einskilde menneskets sjølvbilde. Det å ha ei «meiningsfull» fritid styrkjer gjerne kjensla av kontroll i eige liv, meistring og deltaking i samfunnet. Dette behovet for ei meiningsfull fritid gjeld alle innbyggjarar; på tvers av alder, funksjonsnivå, økonomisk status, religiøs og kulturelle bakgrunn, osv. Kommunane må legge til rette for at alle finn meiningsfulle fritidsaktivitetar. Det kan skje i regi av kommunen sjølv (for eksempel skulefritidsordningar, kulturskule, aktiv på dagtid o.l.) eller saman med frivillige organisasjonar. Frivillige organisasjonar har tradisjonelt vore ein viktig del av fritida til innbyggjarane. Breidda i, og oppslutnaden om, organisasjonslivet er ein styrkje for fylket. Eit variert «tilbod» av frivillige organisasjonar medverkar til utvikling av den sosiale kapitalen og fungerer som opplæring i demokrati. Organisasjonane styrkjer samfunnets (og medlemanes) evne til å møte påkjenningar og handtere interessekonfliktar Behov og utfordringar som satsinga skal medverke til å løyse a. Fleire deltek i fellesskapet b. Fleire deltek i frivillige organisasjonar, kultur- og fritidsaktivitetar c. Skape større omstillings- og endringsevne i samfunnet d. Auka evne og vilje til å ta ansvar for andre menneske i sitt nærmiljø e. Ta vare på og fremje uavhengige organisasjonar og sosiale entreprenørar som skapar positive effektar Effektar som satsinga skal fremje Trivsel, tryggleik og stabilitet Utjamne sosiale helseskilnader Alle finn og kan nyttiggjere seg kultur- og fritidstilbod (på tvers av alder, funksjonsnivå og bakgrunn) Sunne val er lett tilgjengelege i samband med fritidstilbod (fremje sunn aktivitet) Demokratiopplæring Styrking av den sosiale kapitalen og det sosiale miljø Aksept for einskildindivida Mindre psykiske lidingar Mindre muskel- og skjelettplagar Færre overvektige og få med diabetes 2 Færre rus og røykerelaterte skader/sjukdomar 2.5 Helsefremjande arbeidsliv Det å stå ufrivillig utan arbeid fører jamt over til dårleg helse. Personar som er arbeidslause over lengre tid vil ofte kjenne seg makteslaus i eige liv og på utsida av samfunnet. Det vil seie at vi har

20 behov for eit arbeidsliv som tek i bruk evnene til alle som ynskjer å jobbe. Folk har ulike evner og då treng vi eit arbeidsliv med variasjon, der alle kan finne stillingar som høver til evnene sine. God helse er viktig for arbeidstakarane si yteevne. Samfunnet og arbeidsgjevarane har såleis felles interesse i at folkehelsa er god. Arbeidsgjevarar bør legge til rette for gode levevanar hjå sine tilsette. Helseovervakinga viser at nokre yrkesgrupper har større helseutfordringar enn andre (for eksempel reinhaldar og helsepersonell m.o.t. til muskel- og skjelettlidingar). Det er i tillegg slik at personar med låg sosioøkonomisk status (låg inntekt) jamt over har dårlegare helse enn personar med høgare sosioøkonomisk status. Arbeidsgjevarar bør då rette særleg merksemd mot slike grupper, m.o.t. til tilrettelegging for sunne levevanar. Det å ha eit arbeid og være i eit arbeidsmiljø er svært sentralt i forhold til utjamning av sosiale helseskilnader. Dei som ikkje har arbeid har dårlegare helse enn sysselsette. Dette gjev seg utslag i langvarig sjukdom, psykiske plager og dobbelt så høg dødelegheit hjå ikkje-sysselsette samanlikna med sysselsette. Låg inntekt betyr jamt over dårlegare butilhøve, sosial isolasjon med manglande sosiale relasjonar og nettverk og låg deltaking i fritidsaktivitetar Behov og utfordringar som satsinga skal medverke til å løyse a. Inkluderande arbeidsliv b. Fleire deltek i yrkeslivet c. Bu- arbeids- og serviceområde med stor variasjon når det gjeld typar av arbeidsplassar d. Styrkje integrering og trivsel for dei som har flytta til fylket Effektar som satsinga skal fremje Arbeidstakarar som står lenger i arbeidslivet Auka deltaking/nærvær (av unge) Innvandrar som er godt integrert i arbeidslivet Auka deltaking for personar med nedsett arbeidsevne Arbeidsplassar som fremjar god helse Samarbeid mellom arbeidsliv, det offentlege/kommunen og frivillig sektor Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonane Stabil arbeidskraft Lågt sjukefråvær Få sosialstønadstilfelle Mindre psykiske lidingar Mindre muskel- og skjelettplager Mindre livsstilssjukdom 3 Bakgrunn [2 s.] Whitehead og Dahlgren (1991) har på vegne av WHO laga ein modell som visualiserer kva faktorar som påverkar helse (determinantar), sjå figur 1 nedanfor. Faktorane i modellen vekslar mellom individ og samfunn. Han viser ein årsakssamanheng som strekkjer seg frå generelle samfunnstilhøve til eigenskapar ved enkeltmennesket. Dei ulike laga i modellen påverkar kvarande gjensidig. P Folkehelsesituasjonen i ein kommune eller eit fylke er ikkje berre summen av individuelle val og genetiske føresetnader. Samfunnsmessige tilhøve har ført til store geografiske skilnader i folkehelsa. Dei samfunnsmessige tilhøva kan vi påverke gjennom planlegging, forvaltning og målretta handlingar.

21 Figur 1.: Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991) Satsingsområda i planen er knytt til dei tre midtre banda i figuren. Det gjeld mellom anna fysiske omgjevnader, skule, utdanning, arbeidsliv, fritidsaktivitetar, levevanar og offentlege tenester. 3.1 Forklaring av omgrep Alle som brukar planen bør i størst mogleg grad ha felles forståing av omgrep som vert nytta i folkehelsearbeidet. Dei mest sentrale omgrepa vert difor gjort greie for her Helse Helse er den kroppslege (somatiske) og mentale (psykiske) evna til å meistre daglegdagse påkjenningar. Jo betre denne evna er, jo betre er helsa Folkehelse Definisjon frå folkehelselova ( 3): Folkehelse er folks helsetilstand og korleis helsa fordelar seg i ein folkesetnad. Omgrepet vert brukt når ein skal skildre i kva grad ulike grupper av folk meistrar kvardagen (utan å verte skada, sjuk eller misstrivast) Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid (i følgje folkehelselova 3): Er samfunnets innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar helse og trivsel i folkesetnaden, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade eller lidingar, eller som beskyttar mot helsetruslar, samt arbeid for ei jamnare fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa. Det handlar om å styrke verdiar som gjer det mogeleg for einskildindivid (eller grupper av individ) å delta i samfunnet og meistre og ta ansvar for eigen livssituasjon Sosiale skilnader i helse Helsa i befolkninga er gjennomgåande god, men fordeler seg ulikt avhengig av sosioøkonomisk status. Dette viser seg for alle helsemål. Dei med høgast sosial status har betre helse enn dei som er lågast på den sosiale rangstigen. Dette viser seg som ein gradient gjennom heile befolkninga slik at kvart steg opp på den sosiale rangstigen betyr betre helse. Sosiale skilnader i helse er difor ikkje noko som gjeld berre dei svakaste stilte, men gjeld oss alle og er eit gjennomgåande samfunnsproblem. Sosiale skilnader i helse heng altså saman med utdanningsnivå, arbeidstilknyting, inntektsnivå og sosial status Universell utforming Universell utforming vil seie å utforme produkt og omgjevnader slik at dei kan brukast av flest muleg på ein likeverdig måte utan at det er trong for tilrettelegging eller en spesiell tilpassing Førebygging og helsefremjande samfunn Det er i alle fall tre innfallsvinklar til korleis vi som samfunn kan påverke folkehelsa: Byggje helsefremjande samfunn som reduserer påkjenningane som folk møter

22 Setje i verk førebyggjande tiltak som betrar folks evne til å meistre påkjenningar dei møter Reparere skadar og sjukdomar som følgjer av dei påkjenningane folk møter Dei to fyrste punkta høyrer med til det som vert kalla folkehelsearbeid (jamfør definisjonen ovanfor). Det siste punktet vert å rekne som ordinære helsetenester. Når det gjeld førebyggjande tiltak skil ein gjerne mellom tre typar: 1) Primærførebygging, som inneber å styrke helsa og hindre at det oppstår sjukdom, skade eller lyte. 2) Sekundærførebygging, som handlar om å stanse sjukdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall. 3) Tertiærførebygging, som inneber å hindre forverring og sikre best mogeleg liv med den helsesvikten som føreligg. Dette samsvarar med habilitering og rehabilitering, og fell utanfor folkehelseomgrepet. 3.2 Aktørar og roller i folkehelsearbeidet [1 s.] Vi finn det tenleg dele samfunnet inn i tre sektorar: Privat sektor, offentleg sektor og sivil sektor, sjå figur nedanfor. Dette mellom anna for lettare kunne drøfte og fordele roller og ansvar i folkehelsearbeidet. Figur 2.: Tre samfunnssektorar Privat sektor næringsliv Sivil sektor frivillig arbeid og organisasjonar Offentleg sektor offentlege tenester og forvalting Fylkeskommunen, som regional utviklingaktør, skal syte for at relevante aktørar samordnar seg, ved behov. Fylkeskommunen skal ivareta folkehelse i styring, drift og planlegging av eiga verksemd. Det vil seie den offentlege tannhelsetenesta, vidaregåande opplæring, miljø og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikktryggleik. Vidaregåande opplæring er ein sentral arena i folkehelsearbeidet. Utdanning er i seg sjølv ein faktor for god helse. Fylkeskommunen skal støtte kommunane i deira folkehelsearbeid. Fylkeskommunen skal ha oversikt over regionale utfordringar slik som sosiale helseskilnadar i fylket, levekårs-utfordringar, ulykkesstatistikk, levevanar m.m. Fylkeskommunen skal vere ein pådrivar og samordnar av folkehelsearbeidet i fylket. Dette gjeld både i høve til kommunar, næringsliv, friviljug sektor og innbyggjarane generelt.

23 4 Planarbeidet - gjennomføring og prioriteringar [3 s.] 4.1 Metode, modellar, prosess og deltaking Helseutfordringar/ -overvaking Arbeidsverkstader Møter med aktørane Rådgjevande prosjektgruppe Forum for helse, omsorg og folkehelse 4.2 Tema i planarbeidet I planprogrammet omtala vi dei utfordringar og behov planarbeidet skulle handle om. Utfordringane og behova vart kategorisert under seks hovudtema. Vi vil i det følgjande gjere greie for vurderingar vi har gjort under kvart av desse tema Integrere folkehelse i alle politikkområde Ei sentral og viktig utfordring for folkehelsearbeidet er å betre heilskapstenkinga hjå politikarar og leiarar, og sjå samanhengar mellom ulike sektorar, fag og organisasjonar. Folkehelse er eit tema som femnar dei fleste fag- og interesseområde. Det synest å vere semje om at fylket og kommunar gjennom planar og lokalsamfunnsutvikling bør bli betre på å utvikle det breie folkehelsearbeidet. Vi har også registrert ei klar forventing til at alle sektorar tek grep for å fremje helse og trivsel i fylket. Planens satsingsområde reflekterer kva politikkområde og sektorar som skal ha særleg merksemd i folkehelsearbeidet Forbetre og auke samordning og samhandling Samfunnet er samansett av ulike sektorar, nivå og verksemder; sivil, privat og offentleg. For å skape god helse og trivsel, er samhandling og samordning heilt avgjerande. Fylket skal forbetre og auke samordning kring planens satsingsområde. Det gjeld både innanfor sektorane og på tvers av sektorane Utvikle strategiar for korleis møte endra demografi Talet på personar over 60 år aukar. Det same gjer talet innvandrar/tilflyttarar. Det er trong for at vi tilpassar vårt samfunn til desse endringane. Dersom vi ikkje lukkast med dette risikerer vi at store grupper menneske får kjensle av å stå utanfor samfunnet og at dei vert ei byrde heller enn ein ressurs for fylket. Kostnadane til offentlege helse-, sosial- og omsorgstenester kan då potensielt bli uoverkomelege for kommunane. Det må difor takast omsyn til desse demografiske endringane ved utforming av framtidas bu- og nærmiljø, fritidstilbod, arbeidsliv, barnehagar og skular Styrkje toleranse og inkludering Dei ressursar som innbyggarane sjølv representerer er heilt avgjerande i arbeidet for betre folkehelse. Dersom vi skal mobilisere ressursane til den einskilde innbyggjar er det avgjerande at han kjenner seg inkludert i samfunnet og i stand til å påverke eigen situasjon. Dei fem satsingane skal medverke til at vi oppnår dette Betre kunnskap og forståing om eiga helse Folkehelsa er i monaleg grad påverka av dei val kvar einskild av oss gjer. Det at fylket stort sett har dei same problema knytt til livsstilssjukdomar som resten av landet tilseier at det ligg eit forbetringspotensial her. Barnehagar, skular og frivillige organisasjonar har særskilt stor gjennomslagskraft når det gjeld å fremje gode levevanar og samfunnsmedvit hjå innbyggjarane. Satsingane «Helsefremjande barnehagar og skular» og «Trivselsfremjande fritid» skal difor svare på denne utfordringane Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Det er behov for at både det offentlege, næringslivet og det sivile samfunnet kan forstå når det er behov for å støtte den einskilde. Samfunnet må legge til grunn at tidleg intervensjon er den beste strategien for å hindre utanforskap og dårleg helse.

24 Barnehagar og skular er den viktigaste fellesarenaen for barn. Då er det viktig at barn som treng det får (eller vert vist vidare til hjelp) her, enten gjennom barnehagane og skulane sitt ordinære tilbod eller gjennom samarbeid med andre tenester (primært offentlege, som helsestasjon PPT mfl., men kanskje også frivillige og private). barnet Privat og sivil sektor vil vere dei viktigaste fellesarenaene for vaksne. Dei som møter individ som synest å ha behov for hjelp på desse arenaen bør også syte for at hjelp vert gjeve enten direkte i deira eigen regi eller gjennom samarbeid med andre. 5 Iverksetjing og evaluering [1 s.]