Innkalling til møte i Studiestyret

Transkript

1 STUDIESTYRET MØTE 28. MAI 2014 Universitetet i Bergen Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Onsdag 28. mai 2014 kl Rom 1C6a, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetets styrerom) I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 2. APRIL 2014 SAK 14/9 PLAN FOR PROGRAMEVALUERINGER Vedtakssak (Saksnr. 2014/1420) SAK 14/10 NYE MALER FOR STUDIEPROGRAM Vedtakssak (Saksnr. 2013/9703) Sak 14/11 EVENTUELT III ORIENTERINGER og noen påminnelser 1. Utvidelse av lærerutdanningsutvalget to skolerepresentanter 2. Undervisningsspråk og språkpolitikk ved UiB Undervisningsspråk iht forskriften, Vedtak til språkpolitikk ved UiB, Rapport om språkpolitikk "I pose og sekk" 3. Masterseremoni 4. Litteraturlister/pensumlister frist 1. juni 5. Emneevalueringer i studiekvalitetsbasen 6. Fagseminar om fusk og plagiat 19. juni (kl til 15.00, rom: Pi i fjerde) 7. Orientering fra studiekvalitetskonferansen 20. mai 8. Informatikk: Orientering om evt omlegging av bachelorprogrammene 9. Samordna opptak høsten 2014: Orientering om søkertall og prosessen videre 10. Masteropptak høsten 2014: Orientering om søkertall 11. Orientering fra Utdanningsutvalget 12. Studietilbud med færre enn 20 studenter (artikkel i PåHøyden) 13. Overgang til nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver i MNTfag Fakultetets infoside 1

2 STUDIESTYRET MØTE 28. MAI 2014 Universitetet i Bergen Det matematisknaturvitenskapelige fakultet 14. Sensorveiledninger for mastereksamen: Institutt for biologi, Institutt for fysikk og teknologi, Geofysisk institutt: Energi, Meteorologi/oseanografi, MARECLIM 15. Rapport fra programsensor for BA fysikk Harald Walderhaug leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen, Kommende saker: MNF201 Oppfølging av Læringsutbyttebeskrivelser Utdanningsstrategi Reglement og utfyllende regler Programsensoroppnevning EVUarbeidet Kvalitetsbasen og emneevalueringer BORA og retningslinjer for masterinnlevering 2

3 STUDIESTYRET MØTE 2. APRIL 2014 Universitetet i Bergen Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Referat fra møte i Studiestyret (under forutsetning av godkjenning i Studiestyret) Onsdag 2. april 2014 kl Rom 1C6a (tidligere 1005), Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjon) Tilstede: Helge Drange (Geofysisk institutt), Øyvind Fiksen (Institutt for biologi), Berit Hjelstuen (Institutt for geovitenskap), Eli Neshavn Høie (studiesjef), Henrik Kalisch (Matematisk institutt), Kjartan Olafsson (Institutt for fysikk og teknologi), John Georg Seland (Kjemisk institutt), HeeChan Seo (Molekylærbiologisk institutt), Harald Walderhaug (prodekan) Meldt frafall: Institutt for informatikk Fra administrasjonen: Kristine EnganSkei, Ingrid Solhøy I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE VEDTAK: En sak ble meldt inn under eventuelt. Innkalling og saksliste ble godkjent. II PROTOKOLL FRA MØTE 5. MARS 2014 VEDTAK: Protokollen ble godkjent. SAK 14/3 PLANER FOR OG ØNSKER OM STØRRE ENDRINGER I STUDIEPROGRAM, SAMT MINDRE STUDIEPLANENDRINGER FOR HØSTEN 2014 (Saksnr. 2013/9703) VEDTAK: Studiestyret tar forslagene til mindre endringer i emnebeskrivelser og studieplaner, som programstyrene har fremmet, til etterretning. Følgende delvedtak inngår: 1. Studiestyret godkjenner ikke forslaget om å splitte opp BIO211 Marin flora og fauna i to 5 studiepoengsenheter på 200tallsnivå. Dersom emnet skal deles opp må delemnene få en ny kode på 300tallsnivå. 2. Studiestyret godkjenner å opprette seminaremnet KJBIOREF Biorefinery technology and applications for høsten Fullstendig emnebeskrivelse må fylles ut og sendes til fakultetet innen 5. mai SAK 14/4 NY STUDIEPLAN FOR LEKTORUTDANNING (Saksnr. 2013/11253) VEDTAK: Studiestyret godkjenner ny studieplan for lektorprogrammet. Fakultetet vil i samarbeid med lærerutdanningsutvalget følge opp de gjenstående problemstillingene rundt kravet om bacheloroppgave, utvekslingsmuligheter, nye fagdidaktikkemner, ansvarsforhold rundt det tverrfaglige emnet MNF201 og utfordringer knyttet til utvidet praksis. 1

4 STUDIESTYRET MØTE 2. APRIL 2014 Universitetet i Bergen Det matematisknaturvitenskapelige fakultet SAK 14/5 PLAN FOR PROGRAMEVALUERINGER (Saksnr. 2014/1420) VEDTAK: Studieadministrasjonen ved fakultetet skal utarbeide en tidsplan for programevaluering i dialog med instituttene. Planen for programevaluering vedtas i neste studiestyremøte. Instituttene som har meldt inn planer eller ønsker om programevalueringer blir bedt om å følge planen som den er skissert. SAK 14/6 GJENNOMGANG AV AVTALER FOR DELSTUDIER I UTLANDET (Saksnr. 2014/3458) VEDTAK: Studiestyret vedtar den fremlagte fremgangs og tidsplanen for gjennomgang og kvalitetssikring av avtaleporteføljen for delstudier i utlandet. SAK 14/7 UTDANNINGSMELDING SAMMENDRAG FRA INSTITUTTENE Drøftingssak (Saksnr. 2014/462) VEDTAK: Studiestyret har drøftet sammendraget av instituttenes utdanningsmeldinger for 2013 og diskutert eventuelt videre oppfølging av saker som er av spesiell interesse. Sammendraget blir lagt i studiekvalitetsbasen. SAK 14/8 EVENTUELT Under sak 14/3 ble det reist spørsmål om omfang og retningslinjer for bruk av engelsk i undervisningen. Administrasjonen skal forberede et notat og studiestyret kan komme tilbake til dette i en egen sak. I forbindelse med en høringssak om en samordnet nasjonalt søknadsportal for det internasjonale masteropptaket, reiste Matematisk institutt spørsmål om felles retningslinjer, erfaringer og hjelp til vurdering av kvalifikasjoner knyttet til det internasjonale masteropptaket. Det ble gitt en kort redegjørelse om høringssaken og hvilke muligheter som ligger i en eventuell samordning. 2

5 STUDIESTYRET MØTE 2. APRIL 2014 Universitetet i Bergen Det matematisknaturvitenskapelige fakultet III ORIENTERINGER Visedekan og studiesjef orienterte. 1. Lektorutdanning: Samarbeid med videregående skoler og tilrettelegging 2. Nye studentlokaler til sosiale aktiviteter 3. Masterseremoni: markering i juni etter innleveringsfristen? 4. Orientering fra Utdanningsutvalget Harald Walderhaug leder Eli N. Høie MN/INSO/ELIHØ sekretær Bergen,

6 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 14/9 Saksnr.: 2014/1420 Møte: PLAN FOR PROGRAMEVALUERINGER Den siste større evaluering av alle studieprogram ved MNfakultetet ble gjennomført i 2008/ Hvert 5. år skal det gjennomføres en mer omfattende evaluering av studietilbudet (se vedlegg Utdrag fra kvalitetshåndboken). Alle evalueringsrapporter fra 2008/2009 er lagt ut i studiekvalitetsbasen under årstallet Etter en kartlegging av gjennomførte, pågående og planlagte programevalueringer de siste fem årene har studieadministrasjonen nå utarbeidet en tidsplan for evaluering av alle studieprogram ved fakultetet. Tidsplanen strekker seg fra 2014 til De fleste institutter har valgt å gjennomføre programevalueringene i år og i Instituttene kan selv velge om programevalueringen skal være en ren egenevaluering eller om de ønsker å kombinere egenevalueringen med en ekstern evaluering ved å involvere programsensor eller en ekstern fagfellekomité. Kvalitetshåndboken gir føringer på hva evaluering av et studieprogram bør inneholde. I tillegg står instituttene fritt for å inkludere aktuelle og programspesifikke spørsmål og problemstillinger. Evalueringsrapportene skal være ferdigstilt innen 1. mars i året etter evalueringen ble gjennomført. Det er også fristen for å melde inn mindre studieplanendringer for høstsemesteret hvor instituttene blant annet blir bedt om å gi en orientering om planer for endringer i studieprogrammene. Eventuelle planer om endringer som har kommet opp som en konsekvens av programevalueringene, kan dermed varsles om i samsvar med det studieadministrative årshjulet. Rapportene fremlegges studiestyret, og blir deretter lagt inn i studiekvalitetsbasen. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret vedtok den fremlagte planen for programevaluering. Instituttene skal levere evalueringsrapportene innen 1. mars i året etter at evalueringen er gjennomført. Evalueringsplanen legges ut på fakultetets nettsider. Bergen 21. mai 2014 MN/INSO Vedlegg Utdrag fra kvalitetshåndboken: Programevaluering Tidsplan for programevalueringer ved MatNat fra Saksnr. 2008/3984 Kvalitetssikring av studiene ved MN egenevaluering av utdanningsprogram 2 P:\studie\Styreutvalgdialogsamtaler\Studiestyret\2014\ \Sak_14_9_plan_programevalueringer.docx

7 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Utdrag fra kvalitetshåndboken: Programevaluering Meir omfattande evalueringar av studietilboda skal verte gjennomført minst kvart 5. år, medan nye tilbod bør evaluerast etter kortare tid. Fakulteta avgjer sjølve om evalueringa t.d. skal knytast opp til dekanperiodar eller oppnemningsperiodar for programsensor, jf. retningslinjer for programsensor. Studietilbod kan i denne samanhengen vere studieprogram på bachelor eller masternivå, avslutta delar av profesjonsutdanningar, eller dei utdanningstilboda som fag eller disiplinstudium representerer. Det er fakulteta som fastset kva for studieprogram som skal verte evaluerte, medan programansvarleg/styret i samarbeid med studieadministrasjonen står for planlegging og gjennomføring av evalueringa. Programevalueringar av utdanningstilbod skal normalt vere ei sjølvevaluering. Programstyret/fakultetet kan også nytte ekstern evaluering ved ein fagfellekomité eller slik at programsensor i sensorperioden får i oppgåve å evaluere ulike sider ved studieprogrammet. Fagfelleeller programsensorevaluering kan kome som tillegg til eller i staden for ei sjølvevaluering. Evaluering av studieprogram bør omfatte vurderingar av: studieprogrammet sin profil og struktur, førekomst av felles undervisning og emne spesielt utvikla for studieprogrammet, høve til studieopphald i utlandet, faglege og sosiale aktivitetar om val av undervisnings og vurderingsformer er i tråd med fastsett læringsutbyte for studieprogrammet praktisk gjennomføring søkjartal/studieplassar, gjennomføring, strykprosent og fråfall karakterfordeling ressurstilgang kommentarar til studentevalueringane studieinformasjon og dokumentasjon tilgang til digitale ressursar/hjelpemiddel institutt/programleiar si vurdering og forslag til forbetringar Sjå elles mandat for programsensor og krav til fakulteta sine utdanningsmeldingar. Fakulteta kan sjølve lage nærare retningsliner for evaluering av studietilboda sine. Det skal liggje føre ein plan for gjennomføringa, og denne skal vere tilgjengeleg på nett. P:\studie\Styreutvalgdialogsamtaler\Studiestyret\2014\ \Sak_14_9_plan_programevalueringer.docx

8 Plan for programevalueringer ved MatNat Evalueringsrapporter leveres fakultetet/studiestyret innen 1. mars året etter gjennomført evaluering, i forbindelse med fristen for studieplanendringer. Geofysisk institutt BA Meteor/osean MA Meteor/osean MA Energi Institutt for biologi BA Biologi BA Berekraftig havbruk BA Miljø og ressursfag MA Biologi MA Fiskehelse Institutt for fysikk og teknologi BA Fysikk BA PTEK MA Fysikk MA Petroleum MA Prosess Institutt for geovitenskap BA Geovitenskap MA Geovitenskap Institutt for informatikk BA Datavitenskap BA Datateknologi BA IMØ Våren 2014 Evaluering av MA Våren 2015 Evaluering av MA Våren 2016 Evaluering av Våren 2017 Evaluering av de energi per kull som blir energi per kull som blir bachelorprogrammet og av andre masterretningene. ferdig. ferdig. masterretning meteorologi Intern evaluering av BA Biologi BA Berekraftig havbruk MA Fiskehelse 2014 Intern arbeidsgruppe lager rapport om studieprogrammene struktur, portefølje, studenttall, tverrfaglig samarbeid. Programsensorpanel vurderer rapporten 2014 Intern evaluering: BA Datavitenskap og BA Datateknologi ble evaluert i forbindelse med 2015 Intern evaluering av nye masterretninger i MA Biologi 2015 Ekstern evaluering av BA Miljø og ressursfag 2015 Programevaluering av tverrfaglig BA IMØ og intern evaluering av masterprogrammene Programevaluering av BA Fysikk og BA PTEK 2017 Programevaluering av MA Fysikk MA Petroleum MA Prosess INSO

9 MA Informatikk MA Programutvikling Kjemisk institutt BA Kjemi BA Nanoteknologi MA Kjemi MA Nanovitenskap Matematisk institutt BA Matematikk BA Matem. for teknologi BA Statistikk MA Aktuar MA Anvendt og beregning MA Matematikk MA Statistikk Erfaringsbasert master Lærerutdanning Lektor med matematikk Molekylærbiologisk institutt BA Molekylærbiologi MA Molekylærbiologi gjennomgang og evt revisjon av programmene Større evaluering av studietilbudet i kjemi, både på bachelor og masternivå 2014 Programevaluering av MA Nanovitenskap 2015 Programevaluering av BA Nanoteknologi 2015 Intern evaluering av erfaringsbasert master i undervisning 2015 Intern evaluering 2015 Intern evaluering 2016 Intern evaluering av alle andre studieprogram MA Kvalitet i analytisk lab (EMQAL): Programmet følger EUs strenge rapporteringskrav og er evaluert av en internasjonal ekspertkomité i forbindelse med søknad om ny finansieringsperiode ( ). MA Basins and Lithosphere: Institutt for geovitenskap skal undersøke hvorvidt konsortiet har planer for en programevaluering og følge opp saken. INSO

10 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 14/10 Saksnr.: 2013/9703 Møte: NYE MALER FOR STUDIEPROGRAM VED FAKULTETET BAKGRUNN: Utdanningsutvalget (UU) vedtok på møtet 16. september ny mal for studieplaner for UiB 1. Studieplanen består av mange kategorier og i den nye malen er flere kategorier fjernet og nye er lagt til. Dermed må gjeldende mal for studieprogram på MNfakultetet oppdateres. En studieplan består av kategorier med faglige tekster, som innhold og læringsutbytte for programmet, og av kategorier med tekster som beskriver rammene for programmet og følger ordlyd i forskrifter og reglement. Tekstene som beskriver rammene kan ofte formuleres som standardtekster. Fakultetsadministrasjonen sendte brev til instituttene den 8. mai og gjorde oppmerksom på at vi har startet en prosess for å endre vår mal for studieprogram. Den samlede studieadministrasjonen hadde møte den 14. mai og gikk igjennom forslaget til nye standardtekster i malen. Standardtekster i studieprogram på MNfakultetet Store deler av studieplanen beskriver rammene for studiene som; Karakterskala, Vitnemål, og Grunnlag for videre studier. Det er en fordel for søkerne om disse tekstene er standardiserte innenfor fakultetet. Det er utarbeidet forslag til to maler med standardtekster, en for bachelorprogram og en for masterprogram (vedlagt). Faglige tekster til studieplanen og vitnemålet Det er behov for en gjennomgang av noen av de faglige tekstene som beskriver studieprogrammene. Mange studieprogram har gode tekster, men de må omstruktureres noe for å passe til den nye malen. Når studentene har oppnådd bachelor og mastergrad får de utstedt et vitnemål på norsk og et Diploma Supplement på engelsk. Fra høsten 2014 vil det i disse to diplomene inngå mer informasjon om studieprogrammet, og noen tekster vil bli hentet fra studieplanen. Fakultetet venter på nærmere avklaring om ordlyd i disse tekstene fra Studieadministrativ avdeling. Læringsutbyttebeskrivelsene, på henholdsvis norsk og engelsk, skal inngå i diplomene. Det stilles nå krav til at læringsutbyttet skal deles inn i tre underkategorier: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det er gjennomført blant annet på masterprogrammet i molekylærbiologi. 1 Mer informasjon om vedtaket og diskusjonen i UU fins i ephorte på sak: 2013/3185. P:\studie\Styreutvalgdialogsamtaler\Studiestyret\2014\ \SAk_14_10_Ny_mal_for_studieplaner.docx

11 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisknaturvitenskapelige fakultet FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret vedtok nye maler for fakultetet med standardtekster for bachelorprogram og masterprogram. Studieadministrasjonen gis fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i malene dersom det er behov for egne kategorier/tekster til vitnemål eller Diploma supplement. Alle studieprogram ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultetet skal beskrives i ny mal for studieprogram. De oppdaterte beskrivelsene av studieprogrammene oversendes til studiestyret for godkjenning innen fristen for store studieplanendringer 1. oktober Bergen 23. mai 2014 MN/KRE Vedlegg: Mal for bachelorprogram Mal for masterprogram P:\studie\Styreutvalgdialogsamtaler\Studiestyret\2014\ \SAk_14_10_Ny_mal_for_studieplaner.docx

12 Studieplan for. (Namn på bachelorprogrammet, nynorsk) Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisknaturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

13 Mal for bachelorprogram ved MNfakultet Malen inneheld både tilrådde og faste (standard) formuleringar. Malen fyllast ut på norsk og omsetjast til engelsk. All hjelpetekst, inkludert dessa linja, skal slettast før programbeskrivinga sendas til studiestyret. FSrader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet bokmål nynorsk Name of the programme of study Bachelorprogram i [..] Bachelorprogram i [..] Norsk English Bachelor s programme in [..] SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Bachelor i naturvitskap Bachelor of Science SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Bachelorprogrammet i [..] har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Three years of fulltime study, where the normal workload for a fulltime student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Fulltime/parttime i Fulltid Fulltime SP_SPRAK Undervisningsspråk Language of instruction Norsk Norwegian SP_START Studiestart semester Semester Haust Autumn SP_INNHOLD Mål og innhald Objectives and content Mål:... skal formidle forståing for.... Studiet har som mål å... Innhald: Objectives: Content:

14 SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Studiet tar opp tema som. Gi ei kort oversikt over faginnhaldet. Ein skal ikkje beskrive organisering og oppbygging av alle emna i programmet. Dette gjer ein under følgjande kategoriar nedanfor: Innføringsemne, Obligatoriske emne, Spesialisering og Tilrådde valemne. Etter fullført bachelorgrad i [..] skal kandidaten kunne: Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse Døme: Læringsutbyte i studieplanen for master i molekylærbiologi On completion of the study programme the candidate will have the following learning outcomes: Knowledge Skills General competence SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Generell studiekompetanse [og krav om realfag (REALFA)] Higher Education Entrance Qualification SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Fylles ut ved behov. Døme: Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremonn. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. To be filled in if necessary SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses Ex.phil ii Ex.phil SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units iii Følgjande emne er obligatoriske i studieprogrammet: Ex.phil., MAT101/MAT111 [..] These courses are compulsory: Ex.phil., MAT101/MAT111 [..]

15 SP_SPESIAL Spesialisering Specialisation Spesialiseringa i bachelorprogrammet i [..] er på til saman 90 studiepoeng som består av følgjande emne: [..] The specialization in the study programme totals 90 ECTS, and consists of the following courses: [..] Tilrådd studieplan: 6. semester 5. semester 4. semester 3. semester 2. semester 1. semester Tabell: sett inn dei emna som er obligatoriske og ev. tilrådde valemne. Valemne vert angitt slik: INF237/valemne. SP_VALGFRI SP_REKKEFO Tilrådde valgemne Recommended electives Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Følgjande emne er tilrådde valemne i studieprogrammet: [..] Studentane står fritt til å gjere andre val av emne. Rekkefølje for emna er oppgitt under Spesialisering. The following courses are recommended electives in the programme: [..] The students may choose other courses.. Sequential requirements of the courses are given in the specialization. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period Abroad Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet. The programme committee has made adaption for students who want to take parts of the study abroad. SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Teaching methods Undervisninga skjer i hovudsak i form av [førelesningar, A combination of teaching methods is used in

16 laboratoriearbeid, seminar]. Undervisningsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. the various courses, mainly [lectures, handson laboratory, workshops]. You may find more information in the course description. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Vurderinga skjer i hovudsak i form av [skriftleg og munnleg eksamen]. Vurderingsformer for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. The most common assessment methods are [written and oral examination]. The assessment methods for each course are described in the course description.? Litteraturliste Reading list Litteraturliste for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt saman med emnebeskrivinga på uib.no og Mi side. Lista vil vere klar innan / for det komande semesteret. SP_KSKALA Karakterskala Grading Scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: bestått/ikkje bestått og bokstavkarakterar på skalaen AF. Karakterskala for kvart emne som inngår i bachelorprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan relevant fagområde. For å vere kvalifisert for opptak til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden. Bachelor s degrees within relevant discipline give admission to a master s programme. To qualify for a master s programme at UiB the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C. SP_YRKESE Relevans for arbeidsliv Employability Oversikt over ulike, moglege yrkesvegar. Give examples of employability

17 Døme: Med utdanning innan nanoteknologi/nanovitskap vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar: Forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein bachelorgrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i nanovitskap. Dersom du avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn. SP_EVALUER Evaluering Evaluation Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization Fylles ut ved behov To be filled in if necessary SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the programme. SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisknaturvitskaplege fakultet ved [..] institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of [..], holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@xx.uib.no Tlf xx xx Please contact the academic adviser for the programme if you have any questions: Studierettleiar@xx.uib.no Phone: xx xx

18 i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon. ii Termen innføringsemne er problematisk og fakultetet tilrår å ikkje liste opp andre emne enn ex.phil. I studieforskriften for UiB heiter det at 3.4 «Alle varianter av examen facultatum/innføringsemner ved Universitetet i Bergen er likestilte og skal oppfylle dette kravet til gradens oppbygging og innhold.» iii Obligatoriske emne: Alle obligatoriske emne i graden skal listas opp, inkludert ex.phil og matematikkemna. Studiestyret har vedtatt at alle bachelorprogram ved fakultetet skal ha eit minimum av matematikk i graden (studiestyret november 2003)

19 Studieplan for. (Namn på masterprogrammet, nynorsk) Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: Universitetsstyret:.(dd.mm.år) Programstyret:.(dd.mm.år) Det matematisknaturvitskaplege fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år)

20 Mal for Masterprogram ved MNfakultet Malen inneheld både tilrådde og faste (standard) formuleringar. Malen fyllast ut på norsk og omsetjast til engelsk. All hjelpetekst, inkludert dessa linja, skal slettast før programbeskrivinga sendas til studiestyret. Når det er oppretta studieretningar på eit program, så skal det meste av informasjonen vere på studieretningane. Felt som er markert med turkis fyllast ut på programnivået. FSrader Overskrift Standardsetningar og rettleiing Namn på studieprogrammet bokmål nynorsk Name of the programme of study Masterprogram i [..] Masterprogram i [..] Norsk English Master s programme in [..] Namn på studieretningar bokmål nynorsk Name of the specializations SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification Master i [..namn på masterprogrammet..] Master of Science in [..name of the program..] SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits Masterprogrammet i [..] har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år. Two years of fulltime study, where the normal workload for a fulltime student is 60 credits for one academic year. SP_FULLDEL Fulltid/deltid Fulltime/parttime i Fulltid Fulltime SP_SPRAK Undervisningsspråk Language of instruction Norsk og engelsk English SP_START Studiestart semester Semester Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Autumn

21 SP_INNHOLD Mål og innhald Objectives and content Mål:... skal formidle forståing for.... Studiet har som mål å... Innhald: Studiet tar opp tema som. Objectives: Content: Gi ei kort oversikt over faginnhaldet. Ein skal ikkje beskrive organisering og oppbygging av alle emna i programmet. Dette gjer ein under følgjande kategoriar nedanfor: Innføringsemne, Obligatoriske emne, Spesialisering og Tilrådde valemne. Studieplanar er ikkje rekrutteringsinformasjon. Ein nyttar derfor ikkje duform. SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes Etter fullført Mastergrad i [..] skal kandidaten kunne: On completion of the programme the candidate will have the following learning outcomes: NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement. Kunnskapar Ferdigheiter Generell kompetanse Døme: Læringsutbyte i studieplanen for master i molekylærbiologi Knowledge Skills General competence SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements Bachelorgrad i x eller tilsvarande utdanning. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i A bachelor s degree (3years) within relevant discipline.

22 opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. To qualify for admission to the master s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C. SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Ta med både fagkunnskapar og ferdigheiter Remember to list both knowledge and skills Example: You will need to have a completed bachelor s degree in chemistry. You need competence in basic chemistry, inorganic chemistry, organic chemistry and physical chemistry corresponding to at least 60 ECTS credits (one year study). Furthermore, you need basic laboratory skills in analytical chemistry and general spectroscopy. Basic knowledge of the natural sciences, specifically basic courses in mathematics and physics, are strongly recommended. SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emne: Emna X og X er obligatoriske. I tillegg kjem X studiepoeng med valfrie emne. The master s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master s thesis) of 60 credits. Courses: The courses X and X are compulsory. In addition, there are X credits of elective courses, chosen in agreement with the supervisor. 4. semester 3. semester 2. semester 1. semester Masteroppgåva: XXX399 Masteroppgåve i X er på 60 studiepoeng. [Studenten kan i samrå med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande]. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni.

23 The master s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master s thesis) of 60 credits. Master s thesis: XXX399 Master s thesis in X of 60 credits [the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly]. The Master s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June. SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives X studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samrå med rettleiar. X course credits in the Master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the supervisor. (Eller sett ei liste med tilrådde emne.) (Or give a list of specific recommended subjects) SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses Rekkefølje for emna ser du i tilrådd studieplan. Sequential requirements of the courses are given in the Specialization. SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period Abroad Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen. You can plan study periods abroad in consultation with the supervisor as a part of the master agreement. SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Teaching methods Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av [..førelesningar, laboratoriearbeid, seminar..]. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga. The Master s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor. A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly [lectures, handson laboratory, workshops]. You may find more information in the course description. SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Then final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master s thesis is submitted, evaluated and approved. Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i The most common assessment methods in the courses

24 ? Litteraturliste Reading list hovudsak i form av [..skriftleg og munnleg eksamen..]. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. Litteraturliste for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt saman med emnebeskrivinga på uib.no og Mi side. Lista vil vere klar innan / for det komande semesteret. are [written and oral examination]. The assessment methods for each course are described in the course description. SP_KSKALA Karakterskala Grading Scale Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen AF. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga. At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description. SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte. The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed. SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak. To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master s degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C. In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training.

25 SP_YRKESE SP_EVALUER Relevans for arbeidsliv Employability Evaluering Evaluation Oversikt over ulike, moglege yrkesvegar. Døme: Med utdanning innan nanoteknologi/nanovitskap vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar: Forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein Mastergrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i nanovitskap. Dersom du avsluttar studiane etter fullført Mastergrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn. Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no Give examples of employability The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen. SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization Fylles ut ved behov To be filled in if necessary SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet. The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the program SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Det matematisknaturvitskaplege fakultet ved [..] institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Department of [..], holds the administrative responsibility for the programme. SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@xx.uib.no Tlf xx xx Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: Studierettleiar@xx.uib.no Phone: xx xx

26 Følgjande kategoriar er ikkje i bruk i malen for masterprogram på MNfakultetet: SP_SPESIAL SP_INNFORI Spesialisering Specialisation Innføringsemne Introductory courses i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon.

27 Utdrag fra FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER, VURDERING OG GRADER VED UNIVERSITETET I BERGEN UNDERVISNING 5.7 Undervisningsspråk (1) Som hovedregel skal undervisningen på begynneremner (emner med 100nummer) være på norsk. Fakultetet kan vedta en språkplan for undervisningen, og kan herunder fastsette kriterier for når hovedregelen her kan fravikes. (2) Det skal for hvert emne, på alle nivåer, fastsettes om undervisningen skal foregå på norsk eller engelsk. Denne bestemmelsen kan fravikes dersom alle studentene som deltar på emnet er registrert med norsk eller engelsk som morsmål eller førstespråk eller dersom det av faglige grunner er mest tilrådelig å bruke undervisere som ikke behersker norsk. (3) For emner i fremmedspråk eller i nordisk språk kan det fastsettes i studieplanen og/eller emnebeskrivelsen at undervisningen skal holdes på norsk, engelsk eller et annet språk. VURDERING 6.4 Målform og språk i oppgavetekster og besvarelser Målform og språk i oppgavetekster (1) Oppgaver utformes etter behov på norsk og/eller engelsk, eller på andre språk i samsvar med emnebeskrivelsen. (2) Oppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen studenten har valgt ved oppmelding til vurdering. Unntak kan forekomme i overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver. (3) Dersom undervisningen er gitt på engelsk, skal også oppgaven foreligge på engelsk.

28 Språk i besvarelser (1) Besvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk. Dersom ikke noe annet er særskilt fastsatt, kan besvarelsen skrives på engelsk. 6.5 Bruk av hjelpemidler og kilder Særskilt om hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen (2) Dersom det angis i emnebeskrivelsen, kan studenter benytte ikkeleksikalske ordbøker. Ordbøkene må være kontrollerbare, dvs på engelsk eller skandinavisk språk. Ordbøkene skal leveres inn på forhånd og godkjennes av fakultetet. Fakultetet kan gi utfyllende regler. VITNEMÅL 8.1 Vitnemål (9) Vitnemål utstedes på bokmål, nynorsk og for engelskspråklige studieprogrammer på engelsk. Universitetet i Bergen oversetter ikke vitnemål. 8.2 Diploma Supplement (1) Et eget vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement) gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgere norsk utdanningssystem. Tillegget følger vitnemålet og er kun gyldig sammen med dette.

29 Søkertall april 2014 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt Fakultetet har nå hatt en økning i primærsøkertallene på 80 % fra 2008 til Denne gangen fordeler også søkerne seg mer jevnt på studieprogrammene, selv om det fortsatt er teknologiutdanningene og geovitenskap som har størst søkning. Også matematikk har fått god uttelling for å dele opp studiet, selv om det nok er overraskende at disiplinutdanningen opprettholder søkertallet med et langt lavere antall studieplasser. De mer yrkesrettede variantene i matematikk hadde mindre popularitet enn forventet. Også kjemi opplever en kraftig søkervekst helt uten å ha gjort noe med studiestrukturen. Fakultetet har nå 1,83 søkere pr studieplass opp fra 1,61 i 2012 og 1,55 i Dette på tross av at antallet studieplasser også har økt i perioden. Søkertallsutviklingen ved fakultetet Fakultetet opplevde like etter tusenårsskiftet en samlet vekst i søkertallene samtidig som søkertallene til realfag og teknologi gikk kraftig ned nasjonalt. Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003 ble det opptak til en rekke studieprogram istedenfor til fakultetet. Tendensen den gang var at mange studieprogram ved et lærested økte antall førsteprioritetssøkere, noe vi også ser nå ved oppsplittingen av studieprogrammet i matematikk. Da kravene til fordypning i matematikk og naturfag ble innført i 2005 ble det en reduksjon i søkertallene på 16 % en reduksjon som ble opprettholdt frem til og med Veksten etter 2008 har stort sett vært en del av en nasjonal trend. Primærsøkere MN UIB Merknader Kvalitetsreformen Opptakskrav Finanskrise

30 De enkelte fagene Geologi og Geofysikk (faste jord) Geologi har i år igjen en vekst i søkertallet etter rekordsøkningen i Denne veksten er en del av en trend som har vart siden 2005 hvor søkertallet var bekymringsfullt lavt med 28 førsteprioritetssøkere. Nå i 2014 er søkertallet på 170. Geofysikk (faste jord) har stabilisert seg etter en kraftig vekst i 2012, søkertallet ble da tredoble fra det som var normalt før Nasjonalt ser man samme vekst som ved Universitetet i Bergen. Biologi, Havbruksbiologi og Fiskehelse Biologi har stabilisert søkertallet etter dippen i 2012, mens havbruksbiologi nå er nede i sitt laveste antall førsteprioritetssøkere etter en markert reduksjon siden Det positive er at fiskehelse opprettholder det rekordhøye søkertallet fra Nasjonalt: For biologi er det noenlunde samme søkertall nasjonalt som i 2013 litt ned ved UiO og NMBU, noe opp ved NTNU og UiT. Fiskeri og havbruk har god vekst ved UiT. Innen Fiskehelse har fortsatt Tromsø lave søkertall i forhold til den gode søknaden i Bergen. Molekylærbiologi Molekylærbiologi har nå i flere år stabilisert seg med søkertall over 50. I 2011 valgte Molekylærbiologi å lukke studiet, og det er verdt å merke seg at en slik lukking ikke nødvendigvis medførte økt søkning året etter! Nasjonalt opplever UiO over 50 % vekst etter en større nedgang i 2013, også NTNU har en vekst da på 20 %. NMBU har stabile tall. Kjemi En klar vekst i søkertallene til kjemi er blant de mest positive trekkene ved årets søkertall og antall søkere nærmer seg det antall plasser studiet disponerer. Nasjonalt er det også vekst ved NTNU, nedgang i søkertallene til UiO og NMBU. Totalt er det fortsatt relativt lave søkertall. Nanoteknologi Studiet har opprettholdt et relativt høyt søkertall etter en markert nedgang i Nanostudier ved NTNU har også fått en vekst og har fortsatt over fire ganger så mange førsteprioritetssøkere som Universitetet i Bergen. Også UiO opplever en kraftig vekst av søkere til sitt studium i Materialer, energi og nanoteknologi. Fysikk Søkning til fysikk har igjen økt litt etter en markert vekst i 2012 etter da å ha vært stabile siden Nasjonalt har UiO en markert økning, men om det er fysikk eller geofysikk som trekker er usikkert. Ved NTNU er det i enda større grad en vridning til siv.ing. utdanningen i fysikk på bekostning av den ordinære realfagsutdanningen i fysikk. Matematikk Matematisk institutt har totalt 90 førsteprioritetssøkere mot 49 i Dette fordeler seg slik at disiplinutdanningen i matematikk nærmest opprettholder antall søkere og tilveksten kommer på de nye studieprogrammene. Det kan bety at instituttet har nådd ut til en ny gruppe søkere med den oppdelingen de har gjort. Kanskje kan det medføre økt søkning til disse programmene etter hvert som de blir enda bedre kjent. 2

31 Nasjonalt opplever NTNU også en kraftig vekst i søkere til matematiske fag, mens UiS opplever en nedgang i søkningen til sine matematikkprogram. Ved UiO og UiT er det bare mindre endringer. Meteorologi og oseanografi Studiet har noenlunde samme søkertall som i 2013 og Tall som ligger markert lavere enn tallene fra 2010 og Ved UiO har de en klar vekst i sitt blandingsstudium med fysikk for andre året på rad. Informatikk De 2 informatikkutdanningene hadde en større vekst enn noe annet studieprogram ved fakultetet i perioden fra 50 til 153. I 2014 er det derimot en markert nedgang på datavitenskap, et studium som krever mer forkunnskaper i matematikk. Nasjonalt er det en generell vekst til informatikkutdanninger. Ved NTNU og UiO er veksten markert. IMØ En mindre oppgang fra 2013, men relativt stabile søkertall siste 5årene. Petroleumsteknologi og Prosessteknologi Selv med en kraftig nedgang i antall førsteprioritetssøkere fra 266 i 2013 til 173 opprettholder studiet i Petroleumsteknologi og Prosessteknologi sin posisjon som et av de mest søkte ved fakultetet med 2,88 søkere for hver studieplass. Nedgangen i søkningen er en del av en nasjonal trend. Miljø og ressursfag Igjen er det klart større søkning til SV varianten enn MN varianten, etter en utjevning i Samlet er det for mange søkere, men det tydeligvis for få med forutsetninger i realfag. Nasjonalt er det en vekst i tallene ved UMB sitt Miljø og naturressurser, men mer stabile tall for økologi og naturforvaltning. Lærerutdanningen Nesten en dobling av søkere til lektorprogrammet i realfag fra 36 til 62 førsteprioritetssøkere. Nasjonalt opplever mange av de andre lærestedene tilsvarende tall som i 2013 eller til og med en viss nedgang. Årsstudium I 2014 har fakultetet sitt høyeste søkertall til årsstudiet siden studieprogrammene ble innført i Et søkertall på 165 er imidlertid ikke så mye høyere enn det har vært siden Denne studentgruppen er veldig sammensatt. Det er først og fremst studenter som supplerer tidligere utdanning og bare tar noen få emner ved fakultetet. Mange av disse søkerne er lite seriøse og møter ikke ved semesterstart i august. Andre søker seg inn på årsstudiet fordi de er usikre på hvilket studieprogram de skal velge, og de søker så overgang til et studieprogram ved en seinere anledning. Uansett er dette relativt rimelige studenter selv om de i statistikken trekker ned studiepoengproduksjonen pr. student. Bergen 21. mai 2014 Has 3

32 Primærsøkere Endring Endring Plasser Søkere tall 1314 % pr. plass Program med kjemi i første semester Geologi % 75 2,27 Anvendt geofysikk utg Havbruksbiologi % 15 0,93 Biologi % 85 1,32 Fiskehelse % 10 3,40 Molekylærbiologi % 40 1,38 Kjemi % 40 0,88 Nanoteknologi % 20 2, % 285 1,63 Program med behov for tyngre matematikk i førstesemester Fysikk? % 45 1,27 Matem./statistikk? utg ,00 Aktuar ,30 Matemat ind og tekn ,53 Matematikk? % 10 4,40 Meteorologi og oseanogra? % 30 1,03 Geofysikk (faste jord) % 20 2, % 140 1,59 Program med informatikk i første semester Infomatemøkonomi % 20 1,00 Datateknologi % 50 2,44 Datavitenskap % 20 0,90 Informatikk % 90 1,78 Program med PTEK 100 i første semester Petroleumsteknologi Prosessteknologi Petroleums og Prosessteknologi % 60 2, % 60 2,88 Program som kan velge bort matematikk i første semester Miljø og ressursfag (MN) % 15 0,87 Miljø og ressursfag (SV) % 9 3,11 Kystsoneforvaltning utgått % 24 1,71 Lærerutdanning Lærer matm./nat Lærer naturvitenskap % 30 2, % 30 2,07 Arstudiumstudenter Mat.nat. årsstudium % 75 2,20 Totalt for MNfak ,94 % 704 1,83 Program som konkurrerer om realfagsstudentene men ikke ligger under MNfak Ernæring % 34 2,26 Farmasi % 24 2,71 IKT % 20 1,90 Kognitiv vitenskap nytt % 22 2,55 4

33 Masteropptak høsten 2014 Søkertall (Førsteprioritetssøkere per program) Lokalt opptak i Søknadsweb med frist 15. april Studieprogram: Studieretning H2014 H2013 H2012 H2011 BIOLOGI: Biologi biodiversitet, evolusjon og økologi BIOLOGI: Biologi Geobiologi nedlagt BIOLOGI: Biologi mikrobiologi BIOLOGI: Biologi Miljøtoksikologi BIOLOGI: Biologi Utviklingsbiologi og fysiologi NY! 3 BIOLOGI: Ernæring hos akvatiske organismer nedlagt BIOLOGI: Fiskeribiologi og forvaltning BIOLOGI: Havbruksbiologi BIOLOGI: Marinbiologi akvatisk økologi nedlagt BIOLOGI: Marinbiologi fiskebiologi nedlagt BIOLOGI: Marinbiologi marin biodiversitet nedlagt BIOLOGI: Marinbiologi NY! 19 SUM BIOLOGI ENERGI: Energi CO2håndtering ENERGI: Energi Energiteknologi ENERGI: Energi Fornybar energi ENERGI: Kjernekraft SUM ENERGI FYSIKK: Akustikk FYSIKK: Kjernefysikk FYSIKK: Medisinsk fysikk og teknologi FYSIKK: Mikroelektronikk FYSIKK: Målevitenskap og instrumentering FYSIKK: Optikk og atomfysikk FYSIKK: Partikkelfysikk FYSIKK: Romfysikk FYSIKK: Teoretisk fysikk og energifysikk SUM FYSIKK PETROLEUMSTEKNOLOGI: Reservoarfysikk PETROLEUMSTEKNOLOGI: Reservoargeofysikk PETROLEUMSTEKNOLOGI: Reservoargeologi PETROLEUMSTEKNOLOGI: Reservoarkjemi PETROLEUMSTEKNOLOGI: Reservoarmekanikk SUM PETROLEUMSTEKNOLOGI PROSESSTEKNOLOGI: Flerfasesystem Prosessteknologi kjemometri PROSESSTEKNOLOGI: Separasjon PROSESSTEKNOLOGI: Sikkerhetsteknologi SUM PROSESSTEKNOLOGI

34 Studieprogram: Studieretning H2014 H2013 H2012 H2011 METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI: Fysisk oseanografi METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI: Kjemisk oseanografi METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI: Klimadynamikk METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI: Meteorologi Joint Nordic Master's in Marine Ecosystems and Climate nedlagt SUM METEOROLOGI OG OSEANOGRAFI GEOVITENSKAP: Geobiologi og geokjemi GEOVITENSKAP: Geodynamikk GEOVITENSKAP: Kvartærgeologi og paleoklima GEOVITENSKAP: Marin geologi og geofysikk GEOVITENSKAP: Petroleumsgeofag Master in Geoscience of Basins and Lithosphere SUM GEOVITENSKAP INFORMATIKK: Algoritmer INFORMATIKK: Bioinformatikk INFORMATIKK: Optimering INFORMATIKK: Sikker og pålitelig kommunikasjon INFORMATIKK: Visualisering PROGRAMUTVIKLING: Programutvikling SUM INFORMATIKK KJEMI: Kjemi NANOVITENSKAP: Nanovitenskap MATEMATIKK: Algebra/algebraisk geometri MATEMATIKK: Anvendt og beregningsorientert matem MATEMATIKK: Matematisk analyse MATEMATIKK: Skolerettet matematikk MATEMATIKK: Statistikk dataanalyse MATEMATIKK: Statistikk finansteori og forsikringsmatem MATEMATIKK: Statistikk matematisk statistikk MATEMATIKK: Topologi SUM MATEMATIKK Erfaringsbasert master i undervisning (matematikk) MOLEKYLÆRBIOLOGI: Molekylærbiologi Totalt Søkere med BA fra UiB (37 %)

35 700 Masteropptak Søkertall MatNat (lokalt opptak) /08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 Høst Vår Mastersøkere høst 2009 høst 2014 (lokalt opptak) Høst 09 Høst 10 Høst 11 Høst 12 Høst 13 Høst 14 Geofysisk og energi Biologi Fysikk og teknologi Geovitenskap Informatikk Kjemi og nanovit. Matematikk m/undervisn. Molekylærbiologi