«Gode løsninger for bussvei og sykkelvei gjennom Asker og Bærum som bidrar til god stedsutvikling»

Transkript

1 E18 Vestkorridoren «Gode løsninger for bussvei og sykkelvei gjennom Asker og Bærum som bidrar til god stedsutvikling» Rapport fra workshop 31. mai 2017 Forslag til nytt veisystem Høvik Illustrasjoner av områdeplan for Vestre Billingstad 1

2 Innhold 1. Hensikt... 3 Program Innledning av Akershus fylkeskommune og Ruter Bussens rolle i dag og fremtidig. Innlegg fra Njål Nore, AFK og Øystein Grov, Ruter Gruppearbeid Oppgaver Billingstad... 6 Gruppe 1 Bussen prioriteres... 6 Gruppe Prioritere tettstedsutvikling på Vestre Billingstad... 8 Gruppe Oppgave: Egen ekspressbuss-trasé mellom Asker sentrum og Sandvika Oppgaver Høvik Oppgave 1 optimalisere gjeldende forslag Oppgave 2 samle all infrastruktur i en bygate Gruppe 4 Høvik optimalisere gjeldende forslag Gruppe 5 Høvik optimalisere gjeldende forslag Alternativ 1 «BYEN» Gruppe 5 Høvik- optimalisere gjeldende forslag Alt. 2 «ALT-I-EN-GATE» Gruppe 6 Høvik - samle all infrastruktur i en bygate Gruppeinndeling Deltakerliste Innledninger og presentasjoner Innledning til oppgaver på Vestre Billingstad Innledning til oppgaver på Høvik Presentasjon: «Bussens rolle i dag og i fremtiden», ved Akershus fylkeskommune og Ruter Presentasjon: «De som kjører buss er fotgjengere», ved Helge Hillnhütter Presentasjon: «Samspill mellom bebyggelse og vei/ gate», ved Karl Otto Ellefsen Presentasjon: Erfaringer fra Trondheim, ved Steinar Simonsen

3 1. Hensikt Asker kommune, Bærum kommune og Statens vegvesen inviterte 31. mai 2017 til workshop med temaet: Løsninger for bussvei og sykkelvei gjennom Asker og Bærum som bidrar til god stedsutvikling. Rapporten oppsummerer oppgavebesvarelsene. Workshopens hovedhensikt var å drøfte hvordan vi kan sikre at ny E18 med bussvei og sykkelvei gjennom Asker og Bærum kan bidra til å oppnå målene i «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus»: Bærekraftig bolig- og næringsvekst i knutepunktene Nullvekstmålet for personbiltrafikk Attraktive byer og tettsteder Hovedtema var bussens framtidige rolle i transportsystemet. Hvordan finne gode løsninger som ivaretar både lokalbusser, ekspressbusser og fotgjengeres behov? Det var også et ønske å drøfte design på gateutforming og stoppesteder, samt hvordan ulike løsningsprinsipper påvirker bussens attraktivitet og tilgjengelighet. I tillegg ønsket vi å drøfte buss- og sykkelveiens arealbehov og funksjon sett sammenheng med planene for boligområdene og sentrumsområdene på Vestre Billingstad og Høvik. 3

4 Program Møteleder: Sølve Jerm, Asker kommune Kl Registrering og kaffe Kl. 10 Velkommen Kl Bussens rolle i dag og fremtidig lokalbusser og ekspressbusser, samt mating til stasjoner. Innlegg fra Akershus Fylkeskommune og Ruter. Kl De som kjører buss er fotgjengere. Innlegg fra Helge Hillnhütter som er utdannet sivilarkitekt med master i Planlegging og Ph.D i urban mobilitet. Kl Samspillet mellom bebyggelse og veg/gate, og hvordan skape byliv. Innlegg fra Karl Otto Ellefsen, som er professor i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Kl Erfaringer fra Trondheim. Steinar Simonsen fra Statens vegvesen i Trondheim og miljøpakken. Kl Lunsjservering. Etter lunsj: workshop Kl Innledning til gruppeoppgavene. Kommunene presenterer samferdsels- og arealplaner for de to tettstedene, beskriver lokale utfordringer samt viser video av ny E18. Bærum kommune v/terje Hansen og Asker kommune v/ Toril Skovli 20 min totalt. Kl Workshop med to fokusområder (cases) Billingstad i Asker og Høvik i Bærum Deltakerne fordeles i grupper for å arbeide med oppgaver med ulike tema/utfordringer knyttet opp mot scenarier planene for boligområdene på Vestre Billingstad og Høvik. Det tas utgangspunkt i Regional plan for areal og transport (ATP), vedtatte planer for E18 og kommunenes arealplaner. Oppgavene blir presentert ved de enkelte bordene. Kl Presentasjon av oppgavene Kl Workshop avsluttes Illustrasjoner av områdeplan for Vestre Billingstad 4

5 2. Innledning av Akershus fylkeskommune og Ruter 2.1. Bussens rolle i dag og fremtidig. Innlegg fra Njål Nore, AFK og Øystein Grov, Ruter. Regional areal- og transportstruktur ble presentert. I tillegg til Oslo skal det satses på noen regionale byer i Akershus og langs bybåndet 1, og vi skal prioritere noen lokale byer og tettsteder. I vestkorridoren er Asker, Sandvika og Lysaker/Fornebu utpekt til å være regionale byer. Målet er å få til et kollektivsystem som gir godt tilbud for lokale reiser i Asker og Bærum, og raske forbindelse til Oslo. I vestkorridoren skal toget være grunnstammen, og bussene skal mate toget. I dag er det slik at togene stort sett har ledig kapasitet i vestkorridoren. I rushet er det behov for buss i tillegg til tog for å dekke transportbehovet. Innlederne mener framtidig mating til Sandvika er lite sannsynlig, da det tar like lang tid å kjøre inn til Sandvika stasjon som til Lysaker. 1Regional areal- og transportstruktur med strategier bør være kollektivfelt. I innlegget var det fokus på at det er et behov for en trasé for lokalt stoppende buss. I tillegg er det behov for en rask trasé for busser med knutepunktstopp. Dette er vanskelig å kombinere. Ruter mener ett av feltene på E18 1 Ihht. Regional plan for areal og transport strekker bybåndet seg fra Oslo by til Asker, Ski og Lillestrøm/Kjeller 5

6 3. Gruppearbeid 3.1. Oppgaver Billingstad Gruppe 1 Bussen prioriteres Løsninger i vedtatt kommunedelplan Slependen-Drengsrud legges til grunn. Gruppen skal ta for seg strekningen mellom Nesbru og Slependen, med spesielt fokus på utforming av samferdselsanlegget gjennom utbyggingsområdet Vestre Billingstad (1640 nye boenheter). Utformingen skal bidra til et trivelig tettsted basert på grønn mobilitet og mennesket i sentrum. 1a) Vis løsning for kjørevei, bussvei og hovedsykkelvei, tilpasset nærsenter/ møteplass og tilliggende boligområder. Vis også hvordan ganglinjer og krysningspunkt ved busstopp kan integreres med veisystemet. 1b) Redegjøre for konsekvensene (trafikksikkerhet, barrierevirkning, grønn mobilitet etc.) Notater fra gruppearbeid: Prioritering av buss: Vanskelig å løse problemstillingen uten å endre forutsetningene. Planlagt løsning er kanskje en nedtonet barriere, men fremdeles en barriere. Bussen må sannsynligvis detekteres langt unna kryssene. Det fører til at det kan bli vanskelig med holdeplass i nærheten av kryss. Todelt løsning: «Notodden bussen» o.l. (regionbusser med få stopp) går på E18 hvor høyt tempo kan opprettholdes, og lokalstoppende busser går over Billingstadsletta i løsning tilsvarende den i f. eks. Elgseter gate (midtstilt kollektivfelt). Dette sikrer at byutvikling kan komme på begge sider av fylkesvegen (Billingstadsletta). Bussene på bussvegen kan da stedvis ha 50 km/t gjennom definerte byområdet og høyere hastighet utenfor. Begrense antall busstopp, og fjerne planoverganger der det kanskje ikke er naturlig. Kryssinger i plan er å foretrekke for fotgjengere, så man bør tilstrebe en løsning med dette. Gruppen viser ett stasjonsområde lagt inn (høystandard punkt der hastigheten er lavere). Legge pengene i ett punkt. Neste holdeplass kan ligge ved IKEA. Fjerne kryss og rundkjøring i størst mulig grad. Den stive strukturen gjør at byutviklingen taper, men bussen får høy gjennomsnittsfart, samtidig som det stedvis kan legges brukbart til rette for byutvikling i prioriterte områder. Redusere "space leftover after planning». 6

7 1a) Ett stopp, T-kryss, legge bussvegen,som er en barriere for utvikling, på sørsiden tett inntil fylkesvegen. Buss: 50 km/t i bussholdeplass sonen. 80 km/t utenfor. Bil: 50 km/t på fylkevegen. Det må være tilstrekkelig avstand mellom bussvegen og fylkesvegen. 1b) Gir en god fremkommelighet på bekostning av byutviklingen. Få kryss, tvinger frem behov for parallell lokalveg, og gir dårlig distribusjon av trafikken. Gatepreget kan forsvinne, og risikerer at det fremstår som en landeveg. Krav til høy fart for ekspressbussene er vanskelig å kombinere med ønsket om byutvikling med mennesket (fotgjengerne) i fokus. Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 7

8 Gruppe 2 Prioritere tettstedsutvikling på Vestre Billingstad Oppgaven legger byutvikling langs kollektivaksen, med høye befolkningskonsentrasjoner i nærsentrene, til grunn. Gruppen skal ta for seg strekningen mellom Nesbru og Slependen, med spesielt fokus på utforming av samferdselsanlegget gjennom utbyggingsområdet Vestre Billingstad (1640 nye boenheter). Utformingen skal bidra til et trivelig tettsted basert på grønn mobilitet og mennesket i sentrum. 2a) Vis løsning for kjørevei, sykkelvei og bussvei gjennom Vestre Billingstad. Vis også hvordan ganglinjer og krysningspunkt ved busstopp og nærsenter kan integreres med veisystemet. 2b) Redegjøre for konsekvensene, blant annet; - om løsningen med bygateutforming og kryssing i plan kan styrke bussens konkurranseevne i forhold til privatbilen - om samferdselsanleggets utforming tilrettelegger for arealbruk med høy utnyttelse og bidrar til «byliv» i nærsentrene/ møteplassene - Trafikksikkerhet, barrierevirkning, grønn mobilitet etc. Notater i gruppe 2: - Lokalbussen bør forholde seg til ett felles gaterom (dette samsvarer ikke med tanken om ekspressbuss). - Bussveien bør ha en differensiert kjørehastighet tilpasset omgivelsene. - Rundkjøringer på lokalveisystemet er lite forenelig med et bybasert lokalveisystem. - For at ekspressbuss skal fungere på bussveien må den ha mulighet til å komme forbi lokalstoppende buss (busslommer) - Busslommer tar areal som kunne vært egnet til annen byutvikling. - Med midtstilt bussvei slipper man konflikter med sideveier. Det blir også enklere med avkjørsler. - Har man elektroniske systemer som kan «time» ekspressbussens mulighet til forbikjøring av lokalbuss? - Lokalveisystemet må også utformes som en gate for å sikre god byutvikling. - Rundkjøringene fjernes i konsept med midtstilt bussvei. - 2 busstopp på strekningen (Billingstadsletta) - Gruppa tror at ekspressbusser på bussveien er lite forenlig med tettstedsutvikling på Billingstadsletta - Det bør dannes et nytt «knutepunkt» mellom Vestre Billingstad og ny utvikling på Billingstadsletta «Billingstad torg» 8

9 Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidetet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 9

10 Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 10

11 Gruppe 3 Oppgave: Egen ekspressbuss-trasé mellom Asker sentrum og Sandvika Gruppen skal ikke ta for seg løsninger langs lokalvei, men finne den optimale ekspressbuss-traséen mellom Asker sentrum og Sandvika. Traséen kan følge den planlagte bussveien eller gå langs E18 (på hele eller deler av strekningen). 3a) Vis trase for ekspressbussene: - Mellom Asker sentrum og Sandvika - Langs Slemmestadveien mellom Holmen og Sandvika - Synliggjør eventuelle systemskifter og behov for kryss mellom bussvei og lokalvei/ E18 Vurdere hvor holdeplasser for ekspressbuss bør etableres mellom Asker sentrum og Sandvika (ta hensyn til fremtidig boligbebyggelse på Høn/Landås, bolig/næring i Holmen og boligbebyggelse på Vestre Billingstad) Foreslå prinsipp for hvordan buss kan mate til tog i Asker sentrum og Sandvika (vis traseene) 3b) Drøfte om/på hvilken måte prinsippet med ekspressbuss på E18 og lokalbuss på bussveien styrker bussens konkurranseevne til privatbilen generelt i Asker og Bærum 3c) Drøfte om / på hvilken måte prinsippet med ekspressbuss på E18 og lokalbuss på bussveien bidrar til trivelige tettsteder basert på grønn mobilitet og nullvekst i persontransporten Notater fra gruppe 3: Trasé for ekspressbuss utenfor tettstedene? Hvor skal ekspressbussene stoppe? Ny transportåre (E18-utbygging) må gi fordeler til begge kollektivløsningene (lokal og ekspressbusser) dersom kollektivt skal ta andeler fra bil. Ny løsning med bussterminal i Asker vil styrke knutepunktet for stopp av ekspressbuss og overgang til tog. Flere av ekspressbusstilbudene fra syd taper markeder til tog allerede i dag. På bussveien/traséen: Det er et lite volum ekspressbusser mellom Asker og Holmen i dag, men det er stort behov for lokalbuss. Det er viktig å beholde/gjennomføre bussveiplanene mellom Asker og Holmen pga. det store opplandet rundt. Slemmestadruten kommer inn fra Holmen (Syverstaddiagonalen) og skal fortsette innover mot Oslo denne bidrar til et større volum i ekspress segmentet. Kan vi ta et felt på E18 til kollektivfelt? Vanskelig trafikksikkerhetsmessig i følge Statens vegvesen. 11

12 Mange kryss kompliserer å ta et felt til kollektivfelt mellom Nesbru og Slependen. Av og påkjøringsfelt hindrer fremkommeligheten pga. veksling mellom felt. I tunellen v/ Slependen går det kun 2 felt inn for E18. Disse blir til 3 ut av tunellen etter Sandvika pga. at E16 kommer på, inne i tunellen. Bekymring for at det vil bli kø på strekningen hvis man tar en fil (av to) til kollektivt. Dagens løsning (i vedtatt KDP for E18) er at ekspressbuss skal gå på bussveien sammen med lokalbussene. Dette antas av gruppen å være greit frem til Holmen. Derfra kommer kravet til høy hastighet for ekspressbussene i konflikt med ønsket om byutvikling. Lokalbussene kan holde lavere hastighet og dette lar seg forene / er en fordel for byutvikling. Gruppen anser det uheldig å dra ekspressbussene inn via Billingstadsletta. F. eks. Slemmestadruten. Lokalbusser bør betjene passasjerene her. Det er derfor fortsatt veldig viktig med en god bussløsning/bussvei på strekningen Nesbru Slependen (Billingstadsletta). Med andre ord er det fra Nesbru og frem til Slependen/Sandvika vi har særlige utfordringer når ekspress og lokalbusser skal gå i samme spor. Gruppen besluttet å konsentrere arbeidet om denne strekningen, når vi skulle foreslå optimal løsning for ekspressbussene. 12

13 Følgende to forslag ble skissert: A. Egen bussvei langs E18 fra Nesbru til Slependen. Tunell fra Nesbru til ca. Smart Club / COOP. Kobler seg på bussveien v/ Slependen. Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Fordeler og ulemper: + Byutviklingspotensiale Holmen/Nesbru. + Luft- og støyforurensning blir redusert. + Barrierevirkningen av høyhastighetsløsning for bussveien Billingstad/Slependen fjernes. + Systemskifte for kollektiv unngås. + Fremkommelighet for ekspressbuss sikres. - Merkostnad ved tunell (kan delvis spares inn ved at lokalbussløsningen langs Billingstad blir noe billigere når i plan). 13

14 B. Fjerne Holmentunellen. Legge sammenhengende kollektivfelt (for ekspress) på E18 fra Holmen til Slependen. Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Fordeler og ulemper: + Reduserte kostnader + Barrierevirkningen av høyhastighetsløsning for bussveien Billingstad/Slependen fjernes. + Fremkommelighet for ekspressbuss blir god på E18. - Økt luft- og støyforurensning fra åpen E18 i Holmen-Nesbruområdet. - Redusert byutviklingspotensiale mellom Nesbru og Holmen (oppå tunellen). - Holmen/Fekjan/Nesbru/Billingstad får mer trafikk. - Systemskifte for kollektiv. C. Holdeplasser omstigning - Omstigning mellom ekspress- og lokalbuss i Holmenområdet. - Holdeplass for ekspressbuss mellom Asker og Sandvika på Holmen/Nesbru. 14

15 3.2. Oppgaver Høvik Oppgave 1 optimalisere gjeldende forslag Gruppen skal optimalisere forslag til områderegulering for E18-korridoren Lysaker-Ramstadssletta forbi Høvik slik at forslaget framstår som mer bymessig. Med dette menes det at: Veier skal utformes med gatepreg Samferdselsarealer skal utnyttes mer effektivt Framtidig bebyggelse i senterområdet skal kunne forholde seg til gater og byrom med tilrettelegging for arealbruk og funksjoner på gateplan som skaper byliv. Bebyggelsen bør utformes med kvartalsstruktur. Løsningene skal tydelig vektlegge denne prioriteringen av transporthierarkiet: 1. Fotgjengere 2. Syklister 3. Kollektiv 4. Varelevering/næringstransport 5. Privatbilister For alternativet skal følgende legges til grunn; tilrettelegging for en sammenhengende og sammenbindende gate- og byromsstruktur et mer finmasket nett av gangveier og forbindelser med effektive og attraktive koblinger for gående og syklende på tvers av og gjennom området, men også til og fra viktige målpunkt, som togstasjonen Premisser fotgjengere: Minst to plankryssinger på lokalvei. Tosidig fortau. Gode og trygge koblinger gjennom sentrumsområdet og mellom sentrumsområdet og viktige målpunkt som skoler, togstasjonen, stranden, kirken osv. Premisser sykkel: Det skal gå en separat hovedsykkelvei gjennom eller forbi sentrumsområdet (f. eks. sykkelvei med fortau). Denne skal brukes av alle typer syklister. Sykkelveien må tilpasses en urban situasjon, altså senket hastighet og kunne krysses i plan innordnes bygulvet. Premisser buss: Bussen skal gå i separat trasé. Det bør være færrest mulig konfliktpunkter med lokaltrafikken. Holdeplassene må ligge slik at de er enkelt tilgjengelig for fotgjengere og syklende. I traséen skal det gå både ekspressbusser og lokalbusser. Gruppen kan gjerne drøfte Sandviksveiens framtidige rolle. Premisser hovedlokalvei, dvs. nedgradert E18: Løsningen skal være en gate og skal ikke oppfattes som en bakside til tettstedet Høvik. Gruppen står fritt til å fjerne midtdelere, trerekker, sideareal/ restareal langs kjørebane for bil osv. Utformingen av bygaten skal invitere til lav fart for bilister. Utforming skal tilpasses framtidig antatt ÅDT på Videre vises løsninger for varelevering og lokalvei. 15

16 Oppgave 2 samle all infrastruktur i en bygate Gruppen skal forsøke å utarbeide et alternativ til forslag til områderegulering for E18-korridoren Lysaker-Ramstadsletta gjennom Høvik. Alternativet skal legge vekt på bymessige løsninger. Gruppen står relativt fritt til å foreslå konsept. Det skal legges til rette for løsninger som prioriterer trafikantgrupper ut i fra følgende rekkefølge: 1. Fotgjengere 2. Syklister 3. Kollektiv 4. Varelevering/næringstransport 5. Privatbilister Løsningen skal sikre gode bykvaliteter, sammenhengende og sammenbindende gate- og byromsstruktur, gode koblinger for gående og syklende på tvers av og gjennom området, men også til og fra togstasjonen. I oppgaven er ikke egen bussvei en føring, men det må legges til rette for en egen kollektivløsning (kollektivfelt, midtstilt eller lignende). I kollektivløsningen skal det går både ekspressbusser og lokalbusser. En bygate tilpasset ÅDT må ha en trasé gjennom området. Viktige momenter: attraktiv bussholdeplass, bør ligge nærmere gate/funksjoner? Komprimere samferdsel mest mulig, frigjøre mest mulig areal til byutvikling. Unngå «restarealer». 16

17 Gruppe 4 Høvik optimalisere gjeldende forslag Prinsippsnitt nord sør: Alternativ 1) sidestilt bussvei og splittet lokalvei. Åpne opp ved jernbanestasjonen ved å ta vekk bussvei og rampe. Legge alt ned på ett plan. Ikke buss opp til Høvik bro med mur, fyllinger (akvadukt) slik dagens forslag legger opp til. Dette er en lite bymessig løsning med stor fjernvirkning/ massiv konstruksjon. Heller krysse i plan ved Markalleen. Fotgjengerkryssinger ligger i strukturen/ kvartalene. Tosidig fortau langs lokalveien. Spre trafikkelementene - oppnå nytt areal for byutvikling Forutsetning; 40 km/ t. Også syklister må begrense fart gjennom sentrumsområdet. Opphøyd sykkelfelt en mulighet med ÅDT på ? Alternativ 2) Midtstilt bussvei. Bussvei foreslås trukket noe fra jernbanens areal plass til kontor/ næringsbygg mellom jernbane og lokalvei/ bussvei/ fortau. Opphøyd sykkelfelt. Ca. 33 meter snitt. Tosidig fortau. Snittet blir bredere der det er busstopp. Forutsetning; 40 km/ t. Også syklister må begrense fart gjennom sentrumsområdet. Opphøyd sykkelfelt en mulighet med ÅDT på ? Stikkord gruppens forslag til optimalisert løsning: Fotgjengere: Må være enkelt å krysse området/ lokalveien, bussveien og sykkelvei, for å komme seg til viktige målpunkt. Mindre barrierer, terrengforskjeller. Sykkel: Syklister må kunne tilpasse seg en bysituasjon på samme måte som bilister. Kan løses ved bruk av belegg osv. Buss: Tilgjengelighet for fotgjengere er avgjørende. Senke hastigheten til 50 km/ t gjennom Høvik. Hovedlokalvei: Må ha smalere snitt enn i reguleringsforslaget. Kan arealer avsatt til avvikssituasjon brukes på en mer fornuftig måte? Blir svært arealkrevende slik det er foreslått i dag. For mye grønt mellom alle trafikantgrupper. 17

18 Bystruktur/bebyggelse/kanter: Mindre restareal. Enighet om at dagens snitt er altfor bredt. Viktige momenter fra gruppediskusjonene: Utfordringer ved dagens forslag til reguleringsplan: Forskjellige problemstillinger knyttet til forskjellige områder. Boliger er løsbart på sikt med mindre trafikk og støy. Andre typer bebyggelsesformål bør kunne bygges allerede nå. Kryssinger for fotgjengere er vanskelig. Store høydeforskjeller og barriereeffekter. God busskobling til stasjon, men barrierene for andre trafikantgrupper blir ikke mindre. Balansegang mellom kollektiv og tilgjengelighet til stasjonen. Den totale kollektivløsningen i reguleringsforslaget tar mye plass, men hastighet for buss er lavere enn i dag dårligere løsning enn i dag? Konkurransefortrinnet for bil vil fortsatt være bedre enn for buss selv med egen bussvei. Ikke den beste løsning som er valgt, men er en bussvei som ikke har konflikter. Hvorfor kan ikke ekspressbussene gå på ny E18? Og la lokalbussene gå på overflaten? Ref. foredrag til Njål og Øystein. Det ligger en kapasitetsøkning for bil i reguleringsplanforslaget. Eventuelle utfordringer som må løses i videre prosess/ utfordringer gruppen ikke klarte og enes om: 18

19 Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 19

20 Gruppe 5 Høvik optimalisere gjeldende forslag Alternativ 1 «BYEN» Prinsippsnitt nord sør: Kollektivfelt i egen trasé flyttes mot jernbane Lokalvei (med normalt gatesnitt) legges mot sør (sør for Høvik senter) Sentrumsutvikling mellom jernbane/ kollektivfelt og ny lokalvei. Nye gangforbindelser mellom sentrum/ bygatestrukturen og mot nordsiden av jernbanen. Stikkord gruppens forslag til optimalisert løsning: Fotgjengere: Fortau på begge sider av lokalveien. Gå-/ strøksgater i sentrum Ny gangforbindelse på tvers Ny gangbro ved kirken Sykkel: Følger ny lokalvei Sykling i strøksgatene Buss: Kollektivfelt flyttes parallelt med jernbane Hovedlokalvei: Ny lokalvei legges sør for dagens Høvik sentrum, sør for kirken. Bystruktur/bebyggelse/kanter: Bygges ny bystruktur mellom jernbanen/ kollektivfelt og ny lokalvei. Tett bebyggelse kan utvikles mot Strand. Viktige momenter fra gruppediskusjonene: Fokus på byutvikling av Høvik som sted Gatestruktur Samle barrierer Fotgjengere trygges Sykkelvei følger lokalveien. Enkel adkomst til stasjon og sentrum Eventuelle utfordringer som må løses i videre prosess/ utfordringer gruppen ikke klarte og enes om: Spørsmål rundt om og evt. hvordan urbant jordskifte skal/ kan gjennomføres. Eiendomsforhold Terreng-/ høydeforhold Avstand til jernbane Hastighet på utbyggingsønsker 20

21 Gruppe 5 Høvik- optimalisere gjeldende forslag Alt. 2 «ALT-I-EN-GATE» Prinsippsnitt nord sør: Midt- eller sidestilt kollektivfelt i lokalveinettet smalt tverrsnitt og mindre barrierer. Sykkelveien legges langs Sandviksveien og kobles mot ny bygate. Ny gangbro ved kirke. Stikkord gruppens forslag til optimalisert løsning: Fotgjengere: Ny gangbro ved kirken Fortau langs ny bygate med fasader inn mot vei Grønne akser Sykkel: Følger Sandviksveien Ellers gatestrøk Kryssinger legges til plan Enkle påkoblingspunkter fra sideveier Buss: Samles i felles gateløp. Smalere tverrsnitt totalt. Holdeplass v/ stasjon Hovedlokalvei: Se trasé på kart Viktig for Høvik å få tosidig bebyggelse Bystruktur/bebyggelse/kanter: Tosidig bebyggelse med fortau og kvartalsstruktur Viktige momenter fra gruppediskusjonene: Eventuelle utfordringer som må løses i videre prosess/ utfordringer gruppen ikke klarte og enes om: 21

22 Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 22

23 Gruppe 6 Høvik - samle all infrastruktur i en bygate. Prinsippsnitt nord sør: Gruppen valgte følgende premisser som grunnlag for forslag til nytt konsept: 1. Sentrumsområdet ca. mellom vestre del av kirkehøyden og krysset mellom Markalleen og ny hovedlokalvei i øst skal prioriteres for etablering av et urbant og attraktiv bysentrum, arealkrevende/vanskelige koblinger av E18-ramper, lokalveier osv. bør skje i utkantene av dette området. I sentrum skal fotgjengerne og gode offentlige gater- og byrom prioriteres høyest. Gruppen fokuserte på å løse «tettstedet Høvik». 2. Dersom fotgjengere, syklister, buss og lokalvei skal samles i en felles gate vil den bli veldig bred. Det vil trolig ikke oppfattes som en gate. «En gate bør ha en bredde som gjør at man kan gjennomføre «uformelle» kryssinger». Gruppen valgte derfor å ikke ha alle funksjoner i en hovedgate. Stikkord gruppens forslag til optimalisert løsning: Fotgjengere: Fortau langs bussvei, sykkelveien og lokalveien. Tverrforbindelser i bystrukturen. Det skal være enkelt å gå i området. Sykkel: Trasé for syklister føres sør for jernbanen. Sykkelvei med fortau. Dette vil oppleves trygt og effektivt. I tillegg er det mulig å sykle på fortau langs bussvei og fortau langs lokalveien. Buss: Bussvei gjennom sentrum. Bussen senker farten gjennom Høvik sentrum. Det må være lett å nå bussholdeplassene for de gående. Hovedlokalvei: Legges lengst sør i området. Kan kjøre privatbiler/varelevering inn i «sentrum» mellom bygninger. Her bør det også legges til rette for noe gateparkering. Bystruktur/bebyggelse/kanter: Bystruktur mellom jernbane og bussvei, og mellom bussvei og lokalgate. Grøntdrag gjennom området nord-sør. Viktige momenter fra gruppediskusjonene: Høvik kirke har/får en viktig plassering. Tilstrekkelige tverrforbindelser er nødvendig. Det må etableres en bygate gjennom Høvik. «En gate er så smal at den kan krysses «uformelt». Eventuelle utfordringer som må løses i videre prosess/ utfordringer gruppen ikke klarte og enes om: 23

24 Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet Illustrasjon utarbeidet som en del av gruppearbeidet 24

25 4. Gruppeinndeling Gruppe 1 Njål Nore - ordstyrer Karl Otto Ellefsen Idar Bækken Maria Kielland Krag Jørgen Tysseland Håvard Mageli Jonas Håland (Sølve Jerm) Gruppe 4 Nils Helleland gruppeleder Terje Hansen Kristin Siem Utne-s Snorre Slapgård Åsne Fyhri Ole Falk Fredriksen Marius Wormdal Øyvind Hatvik Gruppe 2 Kristjana Kristjansdottir - ordstyrer Steinar Simonsen Alv Skogstad Aamo Alexander Mysen Øyvind Luke Marit Øhrn Langslet Arne Kolstadbråten (Toril Skovli) Gruppe 5 Gruppeleder -Marianne Rye Beck Kari Sagbakken Jannike Hovland Anne Trine Hoel-s Magnus Jørgensen Hans Håkon Ruud Jonas Haaland Arne Eriksen Gruppe 3 Gunnar Bratheim - ordstyrer Thomas Johansen Dag Olsen Lars Erik Nybø Gry Eide Tor Arne Midtbø Grete Tvedt Øystein Grov Gruppe 6 Henning Sunde - gruppeleder Nina Koren Viksjø Kjell Seberg Kirsti Stokke Burheim-s Helge Hillnhütter Tom Linderud Arne Olavsen Flothyl Linn Francis Løvik 25

26 5. Deltakerliste Navn Tittel/ funksjon Firma Epost 1 Njål Nore Foredragsholder Afk Njal.Nore@afk.no 2 Dag Olsen Planlegger Afk Dag.Olsen@afk.no 3 Thomas Johansen Planlegger Afk Thomas.Johansen@afk.no 4 Øystein Grov Foredragsholder Ruter oystein.grov@ruter.no 5 Øyvind Hatvik Ruteplanlegger Ruter oyvind.hatvik@ruter.no 6 Helge Hilmhütter Foredragsholder Multiconsult Helge.Hillnhutter@analysestrategi.no 7 Karl Otto Ellefsen Foredragsholder Arkitekt og designhøyskolen i Oslo Karl.o.ellefsen@aho.no 8 Steinar Simonsen Foredragsholder Statens vegvesen steinar.simonsen@vegvesen.no Trondheim 9 Åsne Fyhri Planlegger Bane Nor Asne.fyhri@banenor.no 10 Lars Erik Nybø Planlegger Jernbanetilsynet lars.nybo@jernbanedirektoratet. no 11 Snorre Slapgård Planlegger, vei Aas Jakobsen sjs@aaj.no 12 Gunnar Bratheim Planlegger, miljø Multiconsult gunnar.bratheim@multiconsult.no 13 Idar Bækken Planlegger, trafikk Multiconsult Idar.baekken@multiconsult.no 14 Nils Helleland Planlegger, samferdsel Norconsult Nils.Helleland@norconsult.com 15 Marianne Rye Planlegger Norconsult Marianne.Rye.Beck@norconsult.com Beck 16 Henning Sunde Arkitekt Rodeo Hs@rodeo-arkitekter.no 17 Magnus Arkitekt Rodeo mj@rodeo-arkitekter.no Jørgensen 18 Alv Aamo Arkitekt Tegn3 Alv.aamo@tegn3.no 19 Marius Wormdal Arkitekt LPO arkitekter mw@lpo.no 20 Marit Øhrn Arkitekt Civitas Marit.langslet@civitas.no Langslet 21 Arne Eriksen Centragruppen arne.eriksen@centragruppen.no 22 Ole Falk Konsulent Grunneiergruppen off@civitas.no Fredrikesen Høvik/Civitas 23 Hans Håkon Ruud Planlegger, vei Statens vegvesen hans.hakon.ruud@vegvesen.no 24 Luke Øivind Planlegger, kollektiv Statens vegvesen oivind.luke@vegvesen.no 25 Arne Olavson Landskapsarkitekt Statens vegvesen arne.flothyl@vegvesen.no Flothyl 26 Maria K Krag Statens vegvesen maria.krag@vegvesen.no 27 Arne Kolstadbråten Avd leder, plan Statens vegvesen arne.kolstadbraten@vegvesen.no 28 Grete Tvedt Prosjektleder, utbygging Statens vegvesen grete.tvedt@vegvesen.no E18 Jonas Håland Johannensen Planlegger Statens vegvesen jonas.haaland@vegvesen.no Jannike Hovland Kommunaldirektør, Plan- Bærum kommune jannike.hovland@baerum.kommune.no og bygningstjenesten Terje Hansen Leder, områdeutvikling Bærum kommune terje.hansen@baerum.kommune.no 26

27 Nina Koren Viksjø Landskapsarkitekt Bærum kommune Kristin Siem Utne Planlegger Bærum kommune Kjell Seberg Leder, Regulering Bærum kommune Kirsti S. Burheim Planlegger Bærum kommune Tom Linderud Ingeniør. Vei og trafikk Bærum kommune avd. Linn Francis Løvik Landskapsarkitekt Bærum kommune Kari Sagbakken Senioringeniør Bærum kommune Anne Trine Hoel Landskapsarkitekt Bærum kommune Kristjana Kristjansdottir Arealplanlegger Asker kommune mune.no Alexander Mysen Arealplanlegger, Landskapsingeniør Asker kommune no Jørgen Tysseland Arealplanlegger, Samferdsel Asker kommune o Gry Eide Arealplanlegger, Arkitekt Asker kommune Håvard Mageli Ingeniør. Vei og trafikk avd. Asker kommune ne.no Tor Arne Midtbø Kommuneplansjef Asker kommune o Sølve Jerm Samferdselsplanlegger Asker kommune no Toril Skovli Samferdselsplanlegger Asker kommune 27

28 6. Innledninger og presentasjoner 6.1 Innledning til oppgaver på Vestre Billingstad 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 6.2 Innledning til oppgaver på Høvik 36

37 37

38 38

39 39

40 6.3 Presentasjon: «Bussens rolle i dag og i fremtiden», ved Akershus fylkeskommune og Ruter 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 6.4 Presentasjon: «De som kjører buss er fotgjengere», ved Helge Hillnhütter 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 6.5 Presentasjon: «Samspill mellom bebyggelse og vei/ gate», ved Karl Otto Ellefsen 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 6.6 Presentasjon: Erfaringer fra Trondheim, ved Steinar Simonsen Miljøpakken Veger, sykkel, gåing, trafikksikkerhet, miljø og kollektiv (investering og drift) 50 % veg 50 % KSSM Minst 20 % til kollektiv + Belønningsmidler Mrd kr 5,2 Trinn ,9 Trinn ,7 HP Invest-tilskudd Belønning NTP-midler Lokale midler Bompenger Workshop Asker kommune 31. mai Miljøpakken Trondheim- Steinar Simonsen 62

63 Viktige hovedvegstrukturer: E6 langs Omkjøringsvegen, 3 hovedinnfartsårer til sentrum, «Kollektivbuen» Sentrale Byområdet; Kollektivbuen E6 E6 E6 Workshop Asker kommune 31. mai Miljøpakken Trondheim- Steinar Simonsen 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69