magasinet Vannprøve på timeplanen Slik sikres vannkvaliteten Legger nye rør uten graving Overfladiske utfordringer

Transkript

1 Vannprøve på timeplanen 8-11 VANN magasinet Utgis dann og vann denne gang i 2011 Slik sikres vannkvaliteten Legger nye rør uten graving Overfladiske utfordringer 32-33

2 vannkuriosa Hva er ege Vann H 2 O er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen. Det fargeløse stoffet er en forutsetning for alt liv. Årsaken er at vann har en evne til å løse opp mange andre stoffer, og er derfor nødvendig i de fleste prosesser i levende organismer. Menneskekroppen består for det meste av vann rundt 70 prosent og vi kan ikke forestille oss liv uten vann. Nettopp derfor er vann det første vi leter etter når vi søker etter liv på andre planeter. Vann dannes når oksygen og hydrogen, begge usynlige og luktfrie gasser, blir «venner» i luften. Ett oksygenatom pluss to hydrogenatomer er lik et vannmolekyl. Denne koblingen skjer enkelt forklart fordi motsetninger tiltrekker hverandre: oksygenatomet er negativt ladet, mens hydrogenatomet er positivt ladet. Sammensetningen er svært sterk selv om vi «herjer» mye med den ved å kjøle den ned eller varme den opp, vil atomene likevel ordne seg som H2O-molekyler. En liten vanndråpe består av tre hundre trillioner ( ) vannmolekyler. Vann er is du går på skøyter på, en snøball du kaster, et hav du svømmer i, regn du hører dryppe, en fuktig vind du kjenner i ansiktet, store skyer du ser på himmelen. Temperaturen bestemmer hvilken form vann opptrer i: fast, flytende eller som gass. Det fryser ved 0 C, og fordamper ved 100 C. Vannet er på sitt tyngste ved 4 C dersom temperaturen er lavere eller høyere, utvides vannmassen. Dette gjør at bunnen i innsjøer ikke fryser vinterstid noe som er viktig for planter og dyr som lever der og for vår tilgang til vann. [2] VANNmagasinet

3 ntlig vann? Vann er «universalløsemiddelet», og har blant annet en viktig oppgave som transportmiddel av næringsstoffer. For eksempel løser vann opp og frakter næringsstoffer fra berg og havbunn som planktonalger, tang og tare og alger trenger. I kroppene våre er også vannets funksjon som løsemiddel sentral. Blodet, som består av mye vann, står for transport av næringsstoffer til musklene, og renser i tillegg kroppen for avfallsstoffer. Evnen til å forandre form ved 0 C og 100 C, et «temperaturområde» som planter og dyr trives i, gjør at vannet har en varmeregulerende effekt på jorda. Uten vann ville det vært svært mye varmere i sola og mye kaldere i skyggen. I tillegg er vann viktig for fordelingen av varme. De store verdenshavene lagrer solvarme som brukes til å varme opp fastlandet om natten. Dette bidrar til å stabilisere klimaet. Vannet har et evig kretsløp. Kanskje drikker du av og til de samme vannmolekylene som en dinosaur drakk for en evighet siden! Når vannet fordamper, stiger dampen opp, avkjøles og blir til skyer. Blir skyene mer nedkjølt når de beveger seg over land, klarer de ikke å holde på fuktigheten. Vanndråper eller snø faller ned og fyller innsjøer, elver og bekker. Etter hvert strømmer vannet ut i havet hvor fordampningsprosessen gjentar seg. Plantene inngår også i vannets syklus. Via sine røtter, suger plantene opp vann som har trukket ned i jorda. Vannet fraktes ut til bladene hvor det fordamper. Kilder: Bjørn Faafeng, seniorrådgiver kommunikasjon i NIVA, Skoletorget.no og ESPERE VANNmagasinet [3]

4 VANN magasinet UTGIVER: Vann og avløp Tromsø kommune ANSVARLIG REDAKTØR: Geir Helø VA-sjef ADRESSE: Tromsø kommune Vann og avløp Postboks 2513, 9272 Tromsø TELEFON: VAKTTELEFON: E-POST: tromso.kommune.no NETTADRESSE: REDAKSJONELL OG GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress i samarbeid med ansatte i Vann og Avløp. PROSJEKTLEDER: Oddny J. Johnsen TRYKK: Utgis dann og vann Lundblad Media AS leder Ta vare på ferskvannsressursene Tilgangen på rent og nok ferskvann er allerede i dag et utfordrende globalt problem. Store deler av verden har på langt nær nok ferskvann mens andre deler av verden har overflod på ferskvann. I tillegg brukes store ressurser for å rense og frakte drikkevann fram til forbrukere. URBANISERING Jordas folketall øker kraftig og globalt skjer en massiv urbanisering. I 1950 bodde om lag 20 % av jordas befolkning i byer. I 2030 forventes det at så mye som 60 % av jordas befolkning bor i byer. Mange storbyer sliter allerede i dag med kildekapasitet og dekningsgrad for hvor stor andel av byens befolkning som er tilknyttet et VA-system. I India og Sør-Asia er det storbyer der bare 50 % av befolkningen er tilkoblet vannforsyningen mens så lite som 5-20 % av befolkningen er tilkoblet et 40 avløpssystem. Selv storbyer i vestlige samfunn sliter med manglende kildekapasitet og må derfor bygge lange overføringssystemer til vannkilder som ligger langt unna. Mange plasser i verden er gjenbruk av avløpsvann allerede iverksatt. Både i Tokyo og i Singapore er fullrensing av kloakkvann for gjenbruk til drikkevann en realitet. Renset avløp føres ut i kunstige innsjøer hvor det deretter tas inn i fullrenseanlegg for drikkevann. Andre steder har man regionale eller lokale todelte vannforsyningssystemer et for drikkevann og et for annet forbruksvann eksempelvis til toalettspyling og gatevask. World Bank forventer investeringer innen vannforsyning bare for verdens megabyer på milliarder dollar de neste 10 år. VANNFORSYNINGSSITUASJONEN I SKANDINAVIA Skandinavia har ferskvannsressurser som selv på verdensbasis er enorme. Vi har 8 Vannprøve på timeplanen 8-11 VANN magasinet Utgis dann og vann denne gang i 2011 Slik sikres vannkvaliteten Legger nye rør uten graving Overfladiske utfordringer Tidenes septiksjekk 40 Vann og avløp har undersøkt alle små septikanlegg i kommunen. Resultatet? Bare skjit. 8 Viten om vann Sjuendeklassinger ved Slettaelva skole hadde høsten 2010 vann som tema i naturfagstimene, og de tok selv prøver av drikkevannet på skolen. 16 Rå rørrenser Drikkevannet som kommer i springen kan av og til ha en merkelig farge. Ved å kjøre en plugg gjennom vannrørene blir de grundig renset. [4] VANNmagasinet

5 nok ferskvann til oss selv og resten av verden. For oss er tilgang på ferskvann så vanlig at vi ikke engang tenker på dette til daglig heller ikke på hvor avløpet blir av. Den som hadde funnet ut hvordan man kan «overføre vann trådløst» hadde blitt verdens mektigste ganske fort. Både Norge, Sverige og Finland har lave kostnader for vann og avløp i forhold til de fleste europeiske land når man tar hensyn til det generelle kostnadsnivået. Danmark som er et lite flatt land med få ferskvannkilder utenom grunnvann, har nesten tre ganger så høye kostnader som for eksempel Norge. Selv om vi har nok ferskvann i Skandinavia har vi fortsatt utfordringer for å kunne levere drikkevann som oppfyller kravene i drikkevannsforskriften. De fleste byene i Norge oppfyller kravene, men det er fortsatt mange små vannverk som fortsatt må investere betydelige beløp i nye kilder og vannbehandlingsanlegg. På avløpssiden gjenstår fortsatt mange utfordringer. behov for godt utdannede nye medarbeidere innen VA-sektoren. Etter en down-periode er interessen for vann og avløpsfagene nå sterkt økende blant norsk ungdom. Etter at bransjen selv satte fokus på manglende rekruttering for noen år siden, rapporterer høgskolene nå at flere og flere tar utdanningen innen vann og avløp. Også her i Nord-Norge ser vi denne tendensen. På Høgskolen i Narvik (HIN) tar stadig flere VA-fag og etter endt utdanning velger langt flere enn før å jobbe innen VAindustrien enn for få år siden. Dette viser at selv enkle virkemidler gir resultater. Flere kommuner, deriblant Tromsø, stiller opp med gjesteforelesere på skolen, tilbyr sommerjobber og hovedoppgaver til studentene. HIN er blitt et møtested for VA-industrien i Nord-Norge gjennom arrangementet VAnndammen som avholdes en gang i året. Det er «lys i rekrutteringstunnelen» og det er rett og slett blitt kult å jobbe med vann og avløp igjen. De to forrige utgavene er blitt lagt merke til. Tromsø kommune Vann og avløp fikk Viten om vannprisen for 2010, utdelt av Norsk Hydrologiråd for god videreformidling av vannkunnskap. KOMPETENTE HODER TRENGS! Både nasjonalt og globalt er det et stort Sett deg ned og kos deg med årets utgave av Vannmagasinet. Her forteller vi deg videre om vår spennende arbeidsdag. Geir Helø VA-sjef Jakter i jorda Vann og avløp ønsker å finne nye grunnvannskilder for å sikre god kvalitet og tilgang til vann. Men det er lettere sagt enn gjort. 30 Æsj, myrsmak Hvis drikkevannet kommer fra en privat brønn, kan det smake myr. Brannmann Roy-Inge Johnsen trenger hjelp til å rense vannet på hytta. 32 Mye overflatevann Rent regnvann blir unødvendig renset. Huseiere kan selv tjene på å hjelpe Vann og avløp med denne utfordringen. 38 Renseanlegget Renseanlegget på Tomasjord hadde en trøblete oppstart, men sørger nå for at avløpsvannet blir skikkelig renset. Skolevennlige sider 2-3 Hva er vann? 24 Verdens vannpriser Fagstoff Skal endevende Mortensnes og Sjømannsbyen Skifter tre kilometer vannledninger hvert år Nyttig benchmarking VANNmagasinet [5] 5

6 kontakt Vakttelefon: Skjer det endringer med enten vannet eller avløpet i nærområdet ditt, kan du kontakte beredskapsvakta ved akutte hendelser. F.v. leder for beredskapsvakta Ann-May Berg, fagarbeider/rørlegger Bjørn Johansen, fagleder avløp og ledningenett Evind Dalsbø og fagarbeider prosess/avløp Geir Johannessen. Vi ønsker mer pu Opplever du uregelmessigheter med enten vann eller avløp hos deg selv eller i nærområdet, er det første du bør gjøre å kontakte Vann og avløp. Vi er naturligvis veldig interessert i at ALLE ENDRINGER publikum tar kontakt med oss så sant Hører du susing i rørene dine, eller at henvendelsen gjelder vann og avløp. Skjer det lukter stramt fra kloakken din, hvis det noe, så nytter det ikke å holde det hemmelig. Si fra til oss som kan gjøre noe med har vært vann, eller det er merkelig farge du oppdager vann hvor det ikke tidligere det, før en kontakter lokalavisene, oppfordrer driftssjef vann, Tor Inge Kjeldsen. med Vann og avløp. Kort sagt, på vannet i springen din, så tar du kontakt endringer av alle typer bør meddeles de som har kompetanse på området. Når vi mottar klager eller observasjoner så gir det oss mulighet til å bli bedre. Det er innbyggerne i kommunen som er den beste kilden til tips, mener Kjeldsen. MANGE HENVENDELSER Vann og avløp mottar i snitt mellom 10 og 15 henvendelser om enten vann eller avløp hver dag. Henvendelsene kommer fra rørleggere og entreprenører, mens andre igjen er fra privatpersoner. [6] VANNmagasinet

7 Publikumstelefon: Har du andre ting du vil spørre eller opplyse om, kan du ringe sentralbordet. Da vil Jon Hermansen sette deg over til rett person. blikumskontakt Enkelte henvendelser kan løses per telefon. Hvis noen tar kontakt og forteller at springvannet har samme farge som melk, så vet vi kanskje at det har vært utført graving i området. Dette fører til luft i rørene som kan skape luftbobler og endre fargen på vannet men det går over av seg selv. Andre ting må kanskje undersøkes nærmere, og tar derfor lengre tid, forteller Tor Inge Kjeldsen. Du kan også sende mail til va.kundeservice@tromso.kommune.no VANNmagasinet [7]

8 vannkvalitet Vannprøve Vannprøve på timeplanen Elever ved Slettaelva skole har vært med på å sjekke om kvaliteten på vannet de tapper fra springen på skolen ja, holder vann. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Sjuendeklassingene Espen Heggelund, Petter Østvik og Audun Jensaas (alle 12 år gamle) er på sitt andre besøk ved Vann og avløps vannbehandlingsanlegg på Kvaløya. I september fikk de sammen med klassen omvisning på anlegget. Nå har snøen lagt seg, og de er her for å ta vannprøver. Siv W. Olsen i Vann og avløp hjelper til med prøvetakingen. Hun varmer opp «kranmunnen» med en lighter for å fjerne mulige bakterier. Guttene får beskjed om forsiktig å åpne de sterile prøveflaskene. Årsaken er at vannprøven er lite verdt dersom bakterier fra fingrene kommer på innsiden av selve flasken eller lokket. Med tunga rett i munnen tapper de godt med både råvann og renset vann. Framgangsmåten er den samme når guttene tar vannprøve i vasken utenfor klasserommet. VANNKUNNSKAP I høst har vann vært pensum i naturfag. Sjuendeklassingene husker at vannet på Kvaløya renses med UV-stråling. (F.v.) Espen Heggelund og klassekameratene Petter Østvik og Audun Jensaas har fulgt streng prosedyre ved prøvetakingen. Neste steg er drikkevannsanalyse hos laboratoriet TosLab. Vi har også lært om hvordan vannet fraktes fra sted til sted, forteller Audun. På ferden fra vannbehandlingsanlegget og til springen, vet guttene at vannkvaliteten kan endres. Bakterier kan komme inn gjennom sprekker i vannrørene. Det kan føre til sykdom, sier Espen. Det skjedde i Bergen for en tid siden. Da var det kommet kloakkvann inn i drikkevannet, minnes han. Selv er guttene trygge på at vannet de drikker mye av både på skolen og hjemme er rent. [8] VANNmagasinet

9 Guttene tar prøve av springvannet på skolen. ANALYSE Vannprøvene leveres til analyse hos TosLab, et akkreditert laboratorium i Tromsø som følger retningslinjer gitt av Mattilsynet. Espen, Petter og Audun tror ikke analysene vil vise stor forskjell på råvannet, det behandlede vannet og kranvannet på skolen. Da de tok prøvene så de heller ingen forskjell med det blotte øye vannet så rent og klart ut ved alle uttakene. Drikkevannsprøvene analyseres for skadelige mikroorganismer og andre stoffer som kan gjøre vannet helsefarlig. I tillegg undersøkes phverdi, ledningsevne, farge og hvor klart vannet er. TOPP KVALITET Med prøveresultatene i hånden kommer driftssjef vann Tor Inge Kjeldsen og driftsingeniør Hakan Emrah Karagøz fra Vann og avløp på besøk på Slettaelva skole. Medelevene Emma Hansdatter Olsen, Kristin Dahl og Celina Johansen er også med når resultatene legges fram. Dere har supervann her på skolen! sier Kjeldsen. Og det viser seg at guttene hadde rett: prøvene viser ingen store forskjeller på vannet fra de tre ulike stadiene. Det skyldes i hovedsak at råvannet er av god kvalitet noe som driftslederen understreker er viktig. Vi kan rense vannet på mange måter, men det viktigste er å finne en god vannkilde. Råvannet i Tromsø er fantastisk godt! OMFATTENDE UNDERSØKELSER Drikkevannets kvalitet måles vanligvis etter ni ulike parametre: kimtall, koliforme bakterier, E.coli, intestinale entero- VANNmagasinet [9]

10 vannkvalitet kokker, clostridum perfringens, ph (surhetsgrad), konduktivitet, turbiditet og fargetall. Så lenge resultatene for disse er under grenseverdiene fastsatt i Drikkevannsforskriften, er vannet trygt å drikke. E.coli og ph har elevene og de fleste andre hørt om, men hva i all verden er alt det andre for eksempel kimtall og intestinale enterokokker? Hakan forklarer: Kimtall er snille bakterier som ikke skader kroppen. Disse er i vannet fordi vann tiltrekker seg liv. Forskriften sier at det må være under 100 kimtall per milliliter vann, sier han. Prøvene viser at kimtallene for råvannet, det behandlede vannet og springvannet er henholdsvis 28, én og fem. Et lavt kimtall i springvannet er kjempebra! Dersom dette hadde vært høyt, kunne det være et tegn på at det har festet seg partikler i vannledningen og at den må rengjøres, forteller Hakan. TARMBAKTERIER De neste fire parametrene sier noe om vannets innhold av helseskadelige organismer. Koliforme bakterier, E.coli, intestinale enterokokker og clostridium perfringens er bakterier som i de fleste tilfeller stammer fra avføring, men de kan også forekomme i naturen. Bakteriene lever naturlig i tarmen til mennesker og varmblodige dyr. E.coli har for eksempel også svært viktige oppgaver i tarmen, forklarer Hakan. E.coli hjelper til i fordøyelsen og lager vitaminer vi trenger, sier han. De nevnte bakteriene gjør ikke ugagn der de opprinnelig virker, men er farlige dersom de blir tilført utenfra. Derfor må vannet være helt fritt for denne type Råvann: Siv W. Olsen i Vann og avløp bistår sjuendeklassingene med prøve taking av råvann. bakterier noe det også er, ifølge prøveresultatene. skal drikkevannet helst være syrenøy- prøver «bestås». I tillegg til å være rent, tralt, «fattig» på ulike salter, klart og uten SURT VANN? fremtredende lukt, smak eller farge. Vannet elevene har tatt prøver av, har Har dere lært om ph på skolen? spør vist seg å være ufarlig å drikke. Men skal Hakan og Tor Inge. vannkvaliteten anses som god, må flere Sjuendeklassingene rister på hodet. Vannet ved Slettaelva skole på Kvaløya er av høy kvalitet. Prøveresultatene viser at vannet er godt innenfor grense verdiene for de ulike måleparametrene. Veiledende verdi: <100 Grenseverdi: 0 Grenseverdi: 0 Grenseverdi: 0 Grenseverdi: 0 Grenseverdi: 6,5 9,5 Grenseverdi: <250 Grenseverdi: <4 Grenseverdi: < ,4 3,55 0,2 1 Kimtall Koliforme bakterier E.coli Intestinale enterokokker Clostridium perfringens ph, surhetsgrad Konduktivitet Turbiditet Fargetall [10] VANNmagasinet

11 ph sier noe om vannets surhetsgrad. Den måles på en skala fra null til 14. Fra null til sju, er vannet surt. Vann med en ph-verdi på sju er nøytralt og det ideelle. Og fra sju og til 14 er vannet basisk. Her på skolen har vannet en fin ph på 7,4, forklarer Hakan. Tor Inge forteller hvorfor vannets ph måles: Vannrørene ruster dersom vannet er surt. Er dere sure og har en ph på tre, ruster kanskje foreldrene deres? spøker han. Fordi råvannet på Kvaløya er noe surt (6,6), tilsettes det et stoff for gjøre det mer balansert og vannet som går ut av behandlingsanlegget har en ph på 7. evne til å lede strøm. Har vannet høy konduktivitet, skyldes det at vannet er rik på mineralsalter. Vi ønsker ikke at vannet skal ha mange salter fordi det gjør at ledninger og annet utstyr ruster. For eksempel kan mye kalk i vannet skade vaskemaskiner, sier Hakan. Skolevannets konduktivitet er 3,55 godt under grenseverdien på 250. Vannets turbiditet, det vil si klarhet, på 0,2 er også innenfor det tillatte (under fire). Klarheten påvirkes av innholdet av oppløste partikler. Disse partiklene virke ødeleggende på vannsystemet. HUMUSINNHOLD Til sist er fargetall som forteller om humusinnholdet i vannet. Vet dere hva humus er? spør Hakan. Nei, svarer elvene. Når planter dør, brytes de ned til små partikler som kalles humus. Vi ønsker å fjerne disse fordi de gir vannet gulbrun farge, forteller driftsingeniøren. Vannet ser rett og slett ikke godt ut. Fargetallet skal være under 20. Her har vannet et fargetall på én noe som betyr at det er veldig klart. Råvannet og det behandlede vannet ligger i samme sjikt, sier Tor Inge. FORNØYDE Da var en «enkel» drikkevannsundersøkelse gjennomgått. Sjuendeklassingene har fått konstatert at de daglig drikker FAKTA Krav til kvaliteten på drikkevannet er fastsatt i Drikkevannsforskriften. Mattilsynet godkjenner kommunens plan om hvor ofte og hvor det skal tas vannprøver. Vann og avløp bruker årlig kroner på vannprøver av råvann, behandlet vann og nettvann. På vannbehandlingsstasjonene på Kvaløya og i Simavika tas det prøver ukentlig. Vannet analyseres for skadelige mikroorganismer og andre stoffer som kan gjøre det helseskadelig. I tillegg undersøkes ph-verdi, ledningsevne, farge og klarhet. Analysen foregår på TosLab, et akkreditert laboratorium som følger mikrobiologiske retningslinjer gitt av Mattilsynet. «supervann». De hadde ingen anelse om at vannet må undersøkes så grundig (og noen ganger enda mer omhyggelig, ifølge Tor Inge, men finner det betryggende. Det er bra at vi har så godt vann! mener Espen og medelevene nikker. HELT KLART Nå gjenstår tre parametrene: konduktivitet, turbiditet og fargetall. Å gjette seg til hva de to første betyr er ikke lett, men det er mulig å ane hva det siste parameteret sier noe om. Konduktivitet sier noe om vannets Driftsingeniør Hakan Emrah Karagøz og driftssjef vann Tor Inge Kjeldsen fra Vann og avløp gjennomgår resultatene på vannprøvene med elevene. Konklusjonen er klar: vannet på Kvaløya er av super kvalitet! VANNmagasinet [11]

12 vannkvalitet [12] VANNmagasinet

13 Ville du gjort dette? Du heller ikke rent vann på en skitten flaske. For å sikre at vannet som kommer ut i springen din er rent, skifter Vann og avløp ut flere kilometer vannrør hvert år.» VANNmagasinet [13]

14 » vannkvalitet Vann og avløp skifter ut 3000 meter vannledning hvert år for å sikre rent og godt vann. Men de understreker at huseierne har et ansvar for sin del av ledningenettet. Tekst: Sverre Bottenvann bare byer. Dette henger sammen med at Foto: Rune Stoltz Bertinussen Tromsø by har vokst veldig mye de siste årene, og at det i denne perioden Vann og avløp har som mål å skifte ut har blitt lagt ned en mengde nye rør. cirka en prosent av vannledningene i Vi ser hele tiden an behovet for å Tromsø hvert år. Ei vannledning har en skifte vannrørene, og tilstanden på rørene estimert levetid på 100 år, og de eldste varierer fra område til område. Noen steder holder det å rense rørene ved plugg- rørene blir fortrinnsvis prioritert når utskiftninger foretas. kjøring (se egen sak), mens andre steder Hovedledningene er vannverkets må vi stenge av vannet for å skifte ut ansvar. Disse ledningene ligger i hovedsak i gatene i kommunen, mens huseierne melt mot nytt, blir rørene desinfisert i deler av nettet. Der vi faktisk skifter gam- selv har ansvar for rørene som ligger inn etterkant, og det blir tatt vannprøver som til husene, sier Geir Berntsen, som er skal analyseres og godkjennes av Mattilsynet før vi åpner vannforsyningen igjen. plan- og utbyggingssjef i Vann og avløp. BYTTER OG RENSER JERNRØR RUSTER Med dagens utskiftingstakt på vannledningene tilser det at en ny vannledning stort problem. I de fleste husene som er Skitne vannrør i private hjem er ikke noe må ligge i opp til 120 år før den blir pensjonert. I snitt har Tromsø kommune et kopper- eller plastrør, som er relativt ved- bygd de siste 30 årene er det brukt enten ledningsnett som er rundt 30 år gammelt. likeholdsfrie. I eldre bebyggelse kan det Det høres ikke mye ut og ledningenettet er faktisk yngre enn i sammenlign- for å frakte likevel være rør som ikke er helt optimale vann. Enkelte eldre hus er utstyrt med galvaniserte vannrør. Disse har en tendens til å gro igjen og såkalte rustknoller kan forekomme, som kan føre til at rørene rett og slett ruster igjen. I slike tilfeller bør man få fagfolk til å gjøre en vurdering av tilstanden, og eventuelt bytte ut de galvaniserte rørene med nye rør, sier Berntsen. OMFATTENDE LEKKASJER Hører man susing i rørene uten at det tappes vann noe sted i huset, er det en indikasjon på en mulig lekkasje. Hører man slik susing bør man ta kontakt med en rørlegger. Lekkasjen kan godt stamme fra et sted utenfor huset, og man vet aldri om det kan være et brudd på den private stikkledningen, eller på hovedledningen. Lekkasjer er et vanlig fenomen, og vi anslår at mellom 25 og 30 prosent av alt vannet som går fra demninga i Simavika og inn til forbrukerne, forsvinner i lekkasjer på veien. Vi har ansatte på Vann og avløp som vier nesten hele sin arbeidsdag til å lytte i ledningene for å lokalisere lekkasjer. Men med så mange kilometer rør, er det naturligvis en tidkrevende jobb, sier Berntsen. Er den private stikkledningen din til huset gammel? I så fall kan den se slik ut. Dette jernrøret er tydelig merket av tidens tann, og rust og korrosjon har satt sitt preg på det. Men også de kommunale ledningene forringes med tiden. Denne vannledningen er i så måte et skrekkeksempel, og er nærmest totalt rustet igjen. [14] VANNmagasinet

15 Vann og avløp bytter ut gamle rør med nye, eller renser de eksisterende rørene slik at du som innbygger får rent og godt vann i springen. VANNmagasinet [15]

16 vannkvalitet Kanonbra rørplugg Når vannet i Tromsø blir brunt, må Vann og avløp lade kanonen. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vann og avløp får ofte henvendelser fra byens innbyggere om at vannet i springen er misfarget. Da beroliger de bekymrede innringere om at farget vann er helt ufarlig å drikke, men at de skal se nærmere på saken. Sagt på en annen måte; de skal lade kanonen. PLUGGER INN Eller kanon og kanon. Pluggkjøring er teknikken som brukes for å rense vannrørene innvendig, uten at man trenger å grave opp rørene for å vaske dem for hånd. Det er spesielt i de områdene av byen hvor det er gamle vannledninger at vi får henvendelser om misfarget vann. Da drar vi ut med utstyr som er spesialisert for oppgaven; en bil med slanger og en skumgummiplugg eller kanonkule som man kan kalle den, forteller rørlegger Bjørn Johansen i Vann og avløp. Så finner vi en kum i det aktuelle området, åpner vannledningen og presser pluggen gjennom røret ved hjelp av vannkraft. Pluggen har som regel samme dimensjon som vannrøret, er utført i mykt materiale og kan derfor presses gjennom og opp ved nærmeste kum, sier Johansen. HELT NATURLIG Siden pluggen har samme dimensjon som vannledningen den skal gjennom og derfor fyller hele ledningen, kan man være sikker på at røret får seg en skikkelig rens innvendig. Misfarget vann er helt ufarlig og ikke minst helt naturlig. Avleiringer setter seg i røret over tid, og dette får vi effektivt fjernet ved å kjøre en plugg gjennom, sier Johansen. Pluggkjøring er en aktivitet som av naturlige årsaker begrenser seg til sommerhalvåret. Vi fikk utstyret for rundt 10 år siden, og det var kun den første året vi prøvde å gjennomføre prosessen også på vinteren. Men det blir veldig mye vann rundt utstyret når vi jobber med dette, og vi opplevde at både utstyr og ansatte nærmest frøs fast der vi holdt på. Etter disse erfaringene har vi besluttet å bare utføre pluggkjøring i sommerhalvåret. Men Vann og avløp kan likevel gjøre noe med misfarget vann også på vinteren. Hvis vi får henvendelser om dette på vinteren, spyler vi rørene med høyt trykk slik at avleiringene og misfargingen forsvinner. Men det er klart vi foretrekker å gjøre det ved hjelp av en plugg på sommeren. VELDIG EFFEKTIV På vinteren planlegges det hvor i kommunen det skal gjennomføres pluggkjøring den kommende sesongen. Til nå har vannledningene på store deler av fastlandet og Kvaløya fått seg en god rens, samt enkelte deler av Tromsøya. Noe planlegger vi på forhånd, men vi er naturligvis interessert i å ivareta innbyggernes ønske om klart vann, så derfor prøver vi å ta innspill fra innbyggerne med i prioriteringsprosessen. Selve arbeidet tar ikke nødvendigvis så lang tid, og siden pluggene vi bruker er sterile, kan vannforsyningen åpnes igjen med en gang vi er ferdig. Når vi arbeider med dette har vi alltid med oss en tank på 1000 liter der hvor pluggen kommer ut. Noen ganger må vi kjøre gjennom flere plugger før vannet blir klart, og vi kan stå og se at vannet blir klarere og klarere oppe i tanken. Og da hører vi ikke noe mer fra innbyggerne i det aktuelle området, dette er en veldig effektiv metode, sier Bjørn Johansen. Opplever du at det er en pussig farge på vannet ditt, kan du ta kontakt med Vann og avløp. [16] VANNmagasinet

17 Rørlegger Arnulf Holm legger en plugg i løpet. Pluggen kjøres gjennom vannledningene, slik at de får seg en skikkelig rens. Klart vann uten misfarging blir resultatet. Rørlegger Bjørn Johansen forteller at de tar i mot innspill fra innbyggerne når de skal prioritere hvilke vannledninger som skal renses. VANNmagasinet [17]

18 vannkvalitet Nye rør uten gr Å få nye avløpsrør uten å grave høres nesten for godt ut til å være sant. Teknikken er flere tiår gammel, men det er først de siste årene den har begynt å bli kjent i Tromsø. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Når vi er ute på oppdrag er det flere kunder som blir overrasket over at vi kan hjelpe dem med å bytte det gamle avløpsrøret deres uten å grave, sier Michael Dalan i Rørfornying Nord- Norge. HELT NYTT RØR Strømpeforing er en prosess hvor man mater en strømpe inn i det aktuelle avløpsrøret, som gjennom en kjemisk prosess legger seg som et nytt plastrør i avløpet. Ei strømpeforing fylles med kjemikalier og valses slik at kjemikaliene fordeles riktig. Dette føres så inn i avløpsrøret ved hjelp av trykkluft eller vann, og strømpen vrenges i denne prosessen. Når man har fått inn hele lengden kjører vi varmt vann eller stim inn i strømpen, og etter et par timer har den herdet. [18] VANNmagasinet

19 Fra kontrollrommet i bilen kan Dalan følge med på hva som skjer under bakken. Per Willy Melsbøe og Michael Dalan holder på å fornye et rørstrekk i Planet veien. Den grønne strømpeforingen ledes ned gjennom kummen, og skal etter en herdingsprosess fungere like godt som et nytt rør. aving Resultatet er et nytt rør, helt fri for skjøter, forklarer Dalan. RIMELIGERE OG TIDSBESPARENDE Har man problemer med avløpet kan man ta kontakt med Rørfornying Nord- Norge, som i første omgang kommer ut med kamerautstyr for å ta rede på hva problemene skyldes. Er det lekkasjer i avløpsrøret, eller at det rett og slett er ødelagt, så er NoDig-metoder rimeligere og mer tidseffektive alternativer enn å grave og legge nytt. Enkelte ganger er man uheldig og avløpsrørene kan bli ødelagt. I de aller fleste tilfellene blir det rimeligere å bruke NoDig-metoder enn å begynne å hakke og grave i og utenfor huset, sier Dalan. LANG LEVETID Rørfornying Nord-Norge ble etablert i 2009, og de har allerede rukket å utføre 35 oppdrag med strømpeforing. Teknikken har vært på markedet i mange år, men det er først den senere tiden at innbyggerne i Tromsø så smått har begynt å få øynene opp for dette alternativet. Jeg tror at NoDig som metode har vært brukt i 30 år i Norge, men det tar sin tid å gjøre nye teknikker kjent i markedet her hjemme, sier daglig leder Toril Nilsen. Den eneste forutsetningen for å nyttiggjøre seg av metoden, er at man har ei åpen rørgate. For å kunne kjøre strømpeforingen inn i avløpet, er vi avhengig av at det ligger i ei åpen rørgate. Hvis deler av røret er kollapset så spiller det egentlig ingen rolle, men da må vi grave litt akkurat rundt det aktuelle bruddet. Når strømpeforingen har herdet, har den ei forventet levetid på 50 år, opplyser Dalan. ALLE TYPER OPPDRAG Etter ekstremvinteren 2010 fikk Rørfornying Nord-Norge mange henvendelser fra forsikringsselskap på vegne av forsikringstagere med ødelagte avløpsrør. Men nå kommer det altså flere og flere forespørsler både fra huseiere selv som har hørt om NoDig, og fra Tromsø kommune. Nå fremover har vi flere oppdrag for kommunen, blant annet i Planetveien og ved Tverrforbindelsen. Strømpeforet kommer i mange dimensjoner, og vi gjør individuelle tilpasninger for hver jobb. Det spiller heller ingen rolle hvor langt avløpsrøret er i utgangspunktet. Vi kan bruke NoDig på en liten halvmeter, eller i rørgater på 300 meter, sier Dalan, og legger til at de i tillegg til NoDig utfører alle andre typer oppdrag på vann- og avløpssiden. VANNmagasinet [19]

20 vannkvalitet Makeover for Mortensnes og Sjømannsbyen Håpet er allerede forvandlet. Når Mortensnes skal få den samme makeoveren, går Vann og avløp til verket med en plan om å redefinere hele vann- og avløpssystemet, i tett dialog med beboerne. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Bydelene Håpet, Sjømannsbyen og Mortensnes ble utbygd på og 70-tallet. Hele området ble bygd med et fellessystem på avløpssiden, altså at overvann og avløpsvann går i samme rør. Dette skal vi separere, og få byttet ut de gamle ledningene, sier plan- og utbyggingssjef Geir Berntsen. NY INFRASTRUKTUR På Håpet har Vann og avløp skiftet ut og lagt om ledningenettet for 100 millioner kroner totalt. Nå er det straks duket for å bevege seg oppover øya. En analyse er nå under behandling, for å belyse hvordan vi på en best mulig måte kan legge hovedledningene på både vann- og avløpssiden i området. Dette krever at vi på sett og vis ser bort fra den infrastrukturen som er der i dag, og ser hele området under ett med friske øyne. Spørsmålene om hvordan og når vi skal legge hovedstrukturene og hva vi skal prioritere først er blant de tingene vi skal få svar på, opplyser Berntsen. SAMARBEID MED BEBOERNE Andre som sikkert har mange spørsmål om det som skal skje, er beboerne i området. Erfaringene fra utbyggingene på Håpet skal videreføres, og det vil bli arrangert folkemøter, gå ut informasjonsbrev i posten og det vil bli opprettet samarbeid med velforeninger, Cominor og kabeletatene. Vi vil være ute i god tid med informasjon til alle berørte i området. Erfaringene fra Håpet er positive, beboerne der var stort sett fornøyd både med informasjonen de fikk i forkant og under arbeidet, og med selve gjennomføringen, sier Berntsen, og forteller at utbedringene på Håpet på mange måter var et nybrottsarbeid for Vann og avløp. Under arbeidet på Håpet tenkte vi veldig helhetlig. Tidligere har malen vært å gå langs en bestemt vei og utbedre vann og avløp der, før vi har begynt på neste vei. På Håpet arbeidet vi frem en helhetlig struktur fra Giæverbukta, flyplassen og opp til W.C-veien, på både vann og avløpssiden. Vi opplever helt klart effekter av å se større områder under ett. Nå skal vi forhåpentligvis ikke grave mer på Håpet de neste 50 årene! MIDLERTIDIGE LØSNINGER Formelen skal gjentas når de går i gang med arbeidet på Mortensnes og Sjømannsbyen, selv om rammebetingelsene er endret. På Håpet er bebyggelsen dominert av Hele vann- og avløpssystemet på Mortensnes og Sjø ikke grave mer i området de neste 50 årene. Vi vil være ute i god tid med informasjon til alle berørte i området, sier plan- og utbyggingssjef Geir Berntsen. blokker, rekkehus og borettslag. Det innebærer mange berørte beboere, men vi har forholdt oss til noen få nøkkelpersoner, for eksempel styreledere i borettslag og formenn i velforeninger. Mortensnes og Sjømannsbyen er annerledes, med flere eneboliger og flere mennesker å forholde [20] VANNmagasinet

21 mannsbyen skal legges på nytt, på samme måte som nedre Håpet og Langnes. Når arbeidet er sluttført, skal Vann og avløp sannsynligvis seg til. Men informasjonen skal ut, og når vi går i gang med arbeidet skal beboerne merke minst mulig til arbeidet, sier Berntsen, og utdyper dette. Vi vil lage midlertidige løsninger for vann og kloakk, så det blir ingen restriksjoner på verken dusjing eller toalettbesøk. Det eneste som kan bli forandret, er trafikksituasjonen. På Håpet allierte vi oss med Cominor for å endre busstraseene midlertidig, og det samme må vi gjøre på Mortensnes. Under arbeidet trenger vi en trase som er mellom åtte og ti meter bred. Når arbeidet er ferdigstilt, skal vi sette det tilbake i minst like god stand som det var i utgangspunktet, sier Geir Berntsen. Er stolt av gata vår Styreleder i Håpet 1 borettslag sier informert, og kunne bringe videre den de er stolt over gata si etter Vann og informasjonen jeg hadde til beboerne. avløps jobb på Håpet. Guttene fra Vann og avløp var i tillegg Vi er veldig fornøyd med den jobben Vann og avløp gjorde her i W.C- de var og jobbet her. Alt ble ordnet slik veldig hyggelige og forekommende da veien, og er skikkelig stolt over resultatet, sier styreleder Jorunn Nilsen. tomta her, men de planerte og sådde i vi ville ha det. De gravde grøfter på Styrelederen trekker frem at beboerne fikk god informasjon om hvilket tat. Et par ganger forsvant vannet under etterpå, så det ble et utrolig bra resul- arbeid som skulle utføres, og at det ble arbeidet, men det ble ordnet i løpet av hengt opp beskjeder på tavla i fellesområdet i borettslaget dersom det ble gulvene i blokka, men det er sånt man en time eller to. Så ble det litt støv på forsinkelser av noe slag. må regne med, sier en fornøyd styreleder. Jeg som styreleder var ekstra godt VANNmagasinet [21]

22 vannkvalitet Spar penger på privat graving Vann og avløp bruker kroner på hver eneste husstand når et område saneres. Som huseier kan man spare på å utføre privat arbeid parallelt med dette. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Når Vann og avløp ruster opp ledningenettet i kommunen, sørger de alltid for å legge mellom tre og fem meter nye stikkledninger ut til husstandene. Dette representerer både en besparelse for deg som huseier og en invitasjon til å ruste opp resten av den private stikkledningen. SLIPPER RIGGKOSTNADER Vi anbefaler at innbyggerne benytter seg av denne muligheten, såfremt de har økonomi til å skifte stikkledning. Beboerne kan også inngå private avtaler med for eksempel maskinentreprenørene som er i området. På den måten kan de få en privat jobb unnagjort, uten å måtte betale for rigg, som er en ekstrakostnad entreprenørene setter på det å faktisk komme seg på plass og rigge seg til i et arbeidsområde, sier plan- og utbyggingssjef Geir Berntsen. Han kjenner til mange tilfeller hvor private har nyttet høvet til å inngå avtaler med entreprenører som uansett er i området. MED LOVEN I HÅND Det skjer stadig vekk at noen benytter anledningen til å få gjort arbeid på egen tomt. I de fleste tilfellene er dette avtaler om å grave opp resten av stikkledningen, selv om huseier eller grunneier også kan inngå andre avtaler. Berntsen opplyser at huseiere på sikt [22] VANNmagasinet

23 Åge Olsen i Gravetjenesten AS opplever fra tid til annen at privatpersoner vil ha utført graving når gravemaskinen allerede er i nabolaget. kan bli pålagt å separere overvann og avløpsvann på de private stikkene. Slik det er de fleste steder i Tromsø i dag, går overvann og avløpsvann i samme rør. Dette medfører en stor belastning for renseanleggene, som vil bli driftet på en langt mer fornuftig måte hvis de bare må behandle faktisk avløpsvann, og ikke overvann i tillegg. Det vi kaller overvann er overflatevann som ikke er forurenset. Regnvann som går i dreneringen på et hus og i avløpsledningen, er eksempel på overvann, som det er unødvendig å transportere til renseanleggene. TUSENLAPPER SPART Gravetjenesten AS er en av entreprenørene som har rammeavtale om gravetjenester med kommunen. Daglig leder Åge Olsen forteller at de fra tid til annen utfører private oppdrag i områdene de graver for Vann og avløp. Vann og avløp har jo en policy på at man skal legge stikkledninger et par meter inn på tomtene til huseierne, men enkelte ønsker at vi skal grave enda noen meter inn på tomta. Dette er noe vi gjerne gjør, og huseieren kan da spare noen tusenlapper på at de slipper riggkostnader. Men dette avhenger av at det ikke hindrer fremdriften i det egentlige prosjektet. Hvis huseieren skal legge ny drenering eller få gravd ut ei garasjetomt, må vi naturligvis komme tilbake og gjøre det ved en senere anledning, sier Olsen, og understreker at han snakker om praksisen de opererer med, og ikke generelt for entreprenørene i byen. VANNmagasinet [23]

24 vannavgift Vannpriser i verden Gunstige naturgitte forutsetninger gjør vannet i Norge billigere enn i mange andre land Både andre fjelland og land som er flate som pannekaker har høyere vannpriser enn Norge. Dette til tross for at Norge har blant verdens høyeste lønninger og levekostnader. Nabolandene våre Finland og Danmark må betale mer for vannet sitt enn det vi gjør i Norge. Danmark er ifølge denne oversikten det dyreste landet i verden. En av årsakene til at Danmark har så dyrt vann, er at de må hente alt vannet sitt fra underjordiske kilder. Dette vannet har høye verdier av mineraler, som må renses bort før man kan drikke det. Men det er også verdt å merke seg at et land som Sveits, som har et landskap som kan minne om det vi har i Norge, med høye fjell og masse snø, også har høyere vannpriser enn Norge. Utformingen av landskapet i Norge, med mange fjell og bekker, gjør at vi har relativt enkel tilgang til vannet. Andre land må bruke mye mer penger på å pumpe og rense vannet enn det vi må gjøre. Vi er rett og slett heldige, sier økonomirådgiver Jørn Fjellsaune UNGARN SVERIGE NORGE SKOTTLAND FINLAND NEDERLAND ENGLAND OG WALES FRANKRIKE SVEITS TYSKLAND DANMARK Tabellen viser hvor mye innbyggere i forskjellige land må betale for 200 kubikk meter rent vann ( liter), samt håndtering av avløpsvannet. I Norge regner man med at gjennomsnittlig forbruk per person er 180 liter per dag. En familie på tre bruker da liter vann i året. [24] VANNmagasinet

25 Vet mye om vann: Rørlegger Stian Stenvold, rådgiver Tor-Egil Sommer, rørlegger Stig Hansen og kartmedarbeider Randi Wasmuth med «Viten om vann»-prisen for Vet mye om vann Vann og avløp har fått utmerkelse for god formidling av vannkunnskap. regionalt og lokalt for å informere om VA-bransjen. Om Vannmagasinet heter det følgende i juryens begrunnelse: «Magasinet presenterer vannfaget med kortere og lengre artikler med morsomme vinklinger og illustrasjoner. Dette gjør magasinet interessant for både liten og stor». Juryen ser også at god informasjon om faget fører til bedre rekruttering. «Juryen har forstått det slik at arbeidet har begynt å høste frukter ved at grunnskolen har vist interesse for sektoren og studenter henvender seg til etaten. Det er et sterkt behov for rekruttering og markedsføring av vannfag, ikke bare innenfor vann- og avløpssektoren, men for alt vannrelatert arbeid som pågår i Norge». Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vannmagasinet har truffet bredt, og traff også blink hos Norsk hydrologiråd. Vann og avløp ble i 2010 hedret med prisen «Viten om vann», blant annet for formidlingsarbeidet som ligger i Vannmagasinet. HØSTER FRUKTER Norsk hydrologiråd deler årlig ut en pris for god populærvitenskap. I 2010 ble prisen delt ut for åttende gang, og juryen la vekt på at VA jobber både nasjonalt, HELE VA SIN PRIS VA-sjef Geir Helø er naturligvis fornøyd med utmerkelsen, som han deler med alle sine ansatte. Dette er hele VA sin pris. Vi har hatt et godt samarbeid med publiseringsbyrået Krysspress AS, og har sammen laget et produkt som har truffet bredt og blitt lagt merke til. Både utdanningsinstitusjoner og andre VA-etater har fått øynene opp for denne type formidling, og har begynt med lignende publikasjoner selv. Dette skal alle på VA i Tromsø kommune ha æren for, understreker Helø. VANNmagasinet [25]

26 vannkvalitet Tekst: Espen Andreassen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vi forsøker å se fremover. I denne kartleggingen er det distriktene som er tatt hensyn til, områder som ikke er dekt av byvannverket. Vår erfaring er at det flere steder ikke finnes gode nok overflatekilder, forteller prosjektleder Cato Lind Eriksen. VANNKVALITET I FOKUS Resultatene av kartleggingen er variable. De foreløpige resultatene viser at tilgangen på grunnvann generelt er god, men at kvaliteten kan variere noe. Eriksen understreker at dette er snakk om en innledende undersøkelse. Det gjenstår fortsatt lange prosesser før vi utreder om vi skal gå videre med prøvepumping og uttak av vann, sier han. Bakgrunnen for at vi gikk i gang med denne kartleggingen er tredelt. Det ene er at vi ønsker å se om noen av de eksisterende bekkanleggene kunne erstattes med grunnvann av bedre kvalitet, forteller rådgiver Rune Lejon og legger til: Vi ønsket også å se på utnyttelsen av grunnvann der det enn så lenge ikke finnes kommunal vannforsyning. Den tredje grunnen er at vi ønsker å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for private som ønsker å utvikle egne vannverk. GEOLOGISK KARTLEGGING Ved bruk av elvevann er det stor variasjon i både kvalitet og kapasitet avhengig av årstid. Enkelte steder kan fargetallet i vannet, det vil si urenheten, bli for høyt. Enkelte lokale vannverk i kommunen har for høye verdier, og fargefjerning gjør driften av anlegget mer kostbart. Per i dag finnes det grunnvannverk i Kvaløyvågen, Vengsøy, Skogvik og Trondjord. Disse har god kvalitet på vannet, og å kunne erstatte sårbare vannverk med [26] VANNmagasinet

27 Jakten på grunnvannet Vann og avløp har nylig avsluttet en omfattende kartlegging av potensialet for grunnbrønner i Tromsø kommune. Bakgrunnen for prosjektet er en økt satsing på vannkvaliteten. FAKTA grunnvann ville vært svært positivt, sier Lejon. I realiteten er det ikke vannforekomster som er kartlagt i undersøkelsene, men heller løsmasser og sprekksoner i fjellet. Det er i slike områder det er mest sannsynlig at vannet finnes. GRUNNVANN RENERE Problemet med slike kartlegginger av grunnvannsforekomster er at man aldri kan vite med sikkerhet hvor mye, og hvilken kvalitet, det er på vannet før det faktisk er gjort boringer. Det må pumpes i minimum tre måneder før man kan fastslå noe sikkert om kvaliteten og kvantiteten. Det gjør at man må bruke mye mer penger på forstadiet. Man bruker i tillegg lengre tid og det er også større usikkerhet rundt resultatet, forteller Lejon. Men finner man grunnvann i store nok mengder så slipper man unna med mindre behandling av vannet. Som hovedregel er grunnvannet renere enn overflatevannet, legger han til. Grunnvannet kan være noe surere enn overflatevannet, men ifølge Lejon og Eriksen er dette lettere å gjøre noe med. Siden sedimentene renser vannet slipper man i stor grad unna biologiske forurensninger, sier Eriksen. Følgende områder har i kartleggingen vist seg som interessante: Skulsfjord, forekomster av løsmasser Trondjord, sprekksoner i grunnfjellet Oldervik, forekomster av løsmasser Sjøtun, både løsmasser og sprekksoner Breivikeidet, sprekksoner i grunnfjellet Vågnes, sprekksoner i grunnfjellet VANNmagasinet [27]

28 vannkvalitet Byvannverket utvider Store deler av Kvaløya får vannet sitt fra private brønner og overflatevannverk med høyt fargetall. I løpet av 2011 skal både Kaldfjord og Ersfjord bli knyttet opp mot byvannverket. Tekst: Espen Andreassen elv fullføres samt ny sjøledningstrase for Foto: Rune Stoltz Bertinussen vanntilknytning til Ersfjordbotn etableres. Det første byggetrinnet er etablert Bakgrunnen for prosjektet er nedfelt i på sørsiden av Kaldfjorden i samarbeid Hovedplan vannforsyning, som er en med Statens Vegvesen. del av Tromsø kommunes kommuneplan. Grunnen til at vi valgte denne traseen Utredning av framtidig vannforsyningsløsning konkluderer med at tilknytning til å bygge gang- og sykkelsti langs veien. er at veivesenet hadde bestemt seg for Tromsø vannverk er det beste alternativet Ved å legge ledningsnett samtidig sparer for vannforsyning i Ersfjordbotn. Tilknytningen vil erstatte en drikkevannskilde gravearbeid, forteller prosjektleder Unn vi lokalbefolkningen for mye unødvendig med dårlig råvannskvalitet og vil redusere behovet for driftsinnsats betydelig. Tove Alvarstein. Det er installert nytt UV-desinfeksjonsanlegg ved Ersfjordbotn vannverk som et Ifølge Alvarstein skal prosjektet ferdigstil- PRIS: 7 MILL tiltak for å sikre vannkvaliteten til abonnentene frem til tilknytningen finner sted. på land avhenger litt av når veivesenet les i løpet av Tidsplanen for delen Dette er et tiltak som er iverksatt i nært går i gang med forlengelsen av gang- og samarbeid med Mattilsynet. sykkelstien, men sjøledningen vil bli lagt etter Vann og Avløps skjema. SAMARBEID Vi vil utlyse anbudet på arbeidet når I desember 2010 ble byggetrinn én av det nærmer seg påske, og vi håper å ha den nye overføringsledningen unnagjort. vannledningen ferdig på høsten, sier hun. I løpet av 2011 skal trinn to frem til Sjur- Budsjettet for det som gjenstår er ifølge prosjektlederen på syv millioner kroner og inkluderer både prosjektering og selve graveentreprisen. KVALITETSFORBEDRING Dette prosjektet handler kort og godt om å sikre vannkvaliteten for kundene våre. Randbebyggelsen i Kaldfjorden har i hovedsak private løsninger for vanntilførsel. Flere er plaget med hardt vann, og i fjor vinter mistet ganske mange vannet sitt da det frøs, forteller prosjektlederen. Boligene på strekningen ut til Sjurelv får nå muligheten til å knytte seg til offentlig ledningsnett. Vann og avløp håper at dette blir en god løsning for alle. Vannuttaket fra Ersfjord vannverk har i tillegg sett en jevn økning det siste tiåret etter at bygda fikk et nytt byggefelt. I 1997 var det årlige uttaket beregnet til i overkant av kubikk, mens det i 2009 var på nesten Området er også veldig populært blant turgåere, men det er uansett det høye fargetallet i vannet som er hovedbekymringen. Tilknytning til Tromsø vannverk fjerner interessekonflikt i forhold til bruk av nedbørsfelt til rekreasjon. Det er den beste løsningen både praktisk og økonomisk samt at vannet har god kvalitet, legger hun til. [28] VANNmagasinet

29 Prosjektleder Unn Tove Alvarstein. VANNmagasinet [29]

30 vannkvalitet Tar ikke vann Brannmann Roy-Inge Johnsen har rikelig med vann på jobb. På privaten er ikke situasjonen like god. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Jeg ville betalt store beløp for å få tilgang til rent og godt vann i springen på hytta, sier Johnsen. Han og kona bruker nesten like mye tid på hytta deres på Tussøya, som i leiligheta i Tromsø sentrum. Hytta er tilkoblet en privat brønn, som gir rikelig med vann. Men vannet er misfarget og neppe fritt for bakterier. PRIVAT BRØNN Derfor ser Roy-Inge seg nødt til å ta med seg kagge på kagge med vann hver gang de drar på hytta. Det er mye humus i vannet, og det smaker rett og slett som myrvann. Det er naturlig, siden vannet går gjennom myr før det kommer frem til den åpne brønnen vi disponerer sammen med et hus og to andre hytter. Anlegget er privat, og vi betaler vi ikke noe for vannet, men jeg skulle gladelig betalt store summer for å få like bra vannkvalitet der som i leiligheta i Tromsø, mener Johnsen. TAR IKKE FOR GITT Vannkvaliteten har vært like ille så lenge Johnsen kan huske. Når vi dusjer, setter det seg veldig raskt avleiringer i bunnen av kabinettet, og å vaske hvite klær på hytta er uaktuelt. For meg gjør det ikke så mye at vannet smaker myr, men kona nekter å drikke det. Men når det er sagt, så må jeg innrømme at jeg drikker mer vann når jeg kommer tilbake til byen. Jeg tar det ikke lengre for gitt, og setter mer pris på rent vann når jeg kjenner alternativet, sier brannmannen. MANGE HAR PROBLEMER Og Johnsen er slett ikke alene når det gjelder problemer med farge og smak på vannet sitt, skal vi tro firmaet KM Dahl i Tromsø. De er eksperter på rensing av vann, og forteller at å fjerne misfarging humus i vann, kan være utfordrende. Veldig mange både i Tromsø og resten av Norge som har privat brønn, har problemer med farge og smak på vannet sitt. I enkelte tilfeller kan det være en relativt kostbar affære å gjøre noe med dette, sier Frode Bjørklund, avdelingsleder for vann og avløp i KM Dahl. PUMPEHUS Humus alene trenger ikke å være årsak til farge på vannet. Kalk, jern og mangan er de vanligste mineralene man finner i vann fra private brønner, særlig der hvor det er boret etter vann. Jern og mangan kan felle ut ved kontakt med luft og gi misfarging av sanitærporselen, fliser og dusjvegger. Vannet får ubehagelig metallsmak, og det dannes sjenerende flekker på klesvask og oppvask. For å fjerne jern og mangan kan man benytte et trykkfilter med et filtermedie kalt grønnsand. Slike filtre oksiderer jern og mangan, som dermed kan avsettes i filtermassen. Samme prosess gjelder for fjerning av kalk, men her benyttes et annet filtermedie, såkalt ionebyttemasse. Disse prosessene krever ofte en egen installasjon, et pumpehus, så det er nok mest aktuelt hvis problemet er omfattende, eller at flere husstander er tilkoblet brønnen, forteller Bjørklund. [30] VANNmagasinet