HELSE MIDT-NORGE RHF. STYRET Sak 50/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mai 2013

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 50/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mai 2013 Saksbehandler Marianne Støre Ansvarlig direktør Reidun Martine Rømo Saksmappe 12/561 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. 2. Styret ber administrerende direktør påse at det settes i verk nødvendige tiltak som reduserer ventetidene til under 65 dager og fjerner fristbruddene. 3. Styret i Helse Midt-Norge vedtar at rammen til Ambulanse Midt-Norge HF for 2013 økes med 50 mill kr, med en tilsvarende reduksjon i rammen for Helse Midt-Norge RHF. 4. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar risikovurderingen av oppfølgingspunkter i forhold til eiers styringsbudskap per 1. tertial 2012 til etterretning, og ber om at det legges fram en ny risikovurdering og rapport etter 2. tertial. Stjørdal Konstituert administrerende direktør Daniel Haga 1

2 VEDLEGG 1. Resultat pr mai 2013 fra ØBAK 2. Risikovurdering oppdrag pr 1.tertial 2013 INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge. I tillegg rapporteres innkjøp pr tertial og andre rapporteringskrav gitt i styringsdokument eller foretaksprotokoll når det er aktuelt. 1. Helsefag 1. Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer, bruken av bevilgning til Raskere tilbake og pasientsikkerhetskampanjen. I tillegg vil oversikt over pasienttilfredshet presenteres en gang i året når resultatene fra den nasjonale målingen utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foreligger. 1.2 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presenteres tertialvis Somatikk Sørge-for-aktivitet og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng og DRGpoeng helseforetakene har produsert. Tabell 1.1, som viser sørge-for- DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten det enkelte HF har produsert for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabellen viser at aktiviteten per mai 2013 er noe høyere enn budsjettert i sørge-for-rommet sett under ett. Helse Nord-Trøndelag HF har en meraktivitet som er 7 % høyere enn budsjett, og prognosen for året er 6 %. St. Olavs Hospital ligger svakt lavere enn budsjettert aktivitet. Nedgangen på St. Olav skyldes at Helsedirektoratet ikke lenger godtar aktiviteten ved Betania Malvik ikke skal rapporteres som en del av St. Olavs aktivitet, fordi Betania er en privat stiftelse. Dette utgjør 336 DRG-poeng per mai. På årsbasis utgjør dette 760 poeng, som betyr at St. Olav ville vært helt på budsjett uten denne endringen. Helse Midt-Norge RHF vil søke HOD om kompensasjon for denne beslutningen. Det er i tillegg fortsatt høyere aktivitet enn budsjettert ved de private sykehusene, og det er behov for å oppjustere denne prognosen. Dette skyldes at det er inngått avtaler om økt aktivitet for å avlaste noen områder ved St. Olavs Hospital HF. For regionen samlet, blir den høye aktiviteten hos private og Helse Nord-Trøndelag HF motvirket av en lavere vekst enn forutsatt i Helse Møre og Romsdal HF. Oppsummert ser det ut til at den samlede aktiviteten i løpet av 2013 er omtrent som forventet, slik at den samlede årsprognosen for Helse Midt-Norge er i tråd med budsjett. 2

3 Tabell 1.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital (199) 0 % (761) -1 % Helse Møre og Romsdal (301) -1 % (1 372) -2 % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private % % Sum aktivitet "Sørge for" % (75) 0 % Tabell 1.2, viser HF enes produksjon, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har produsert for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også DRG - produksjonen ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2013 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2013 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Også her presenteres eventuelle avvik. Avvikene kan knyttes til forklaringene for tabell 1.1. Tabell 1.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Hittil i år Andre pasienter Samlet aktivitet HMN Egne pasienter behandlet i HMN Totalt DRG-poeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (108) 0 % Helse Møre og Romsdal HF (111) 0 % Helse Nord-Trøndelag HF % Rusbehandling MN HF % Kjøpt fra private % Totalt HMN % 1.3 Kvalitetsindikatorer Ventetider I dette avsnittet presenteres figurer som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt- Norge. Ventetidsoversiktene viser tall fra 2010 til 2013, mens fristbruddsoversiktene er fra årene 2011 til Siden utviklingskurvene er presentert år for år er tallene for desember året før lagt inn først i figurene, for å få en tydeligere overgang mellom årene De siste 3 årene har det vært en gjennomgående reduksjon i ventetidene, men reduksjonen ser nå ut til å ha stagnert. Figur 1.1 viser gjennomsnittlig ventetid for pasienter som er avviklet fra venteliste. Dette betyr at behandlingen har startet eller at pasientenes tilstand er avklart. Ventetiden er uendret fra april til mai, og er 72 dager. Dette er 3 dager lengre ventetid enn på samme tidspunkt i Det rapporteres fortsatt om sterkt fokus på reduksjon av ventetidene ved alle helseforetakene, og det må gjøres aktive grep å forbedre resultatene. Helse Nord- Trøndelag HF og Rusbehandling Midt-Norge HF ligger nær målet om en gjennomsnittlig ventetid på under 65 dager. St. Olavs Hospital HF har en reduksjon fra 74 til 71 dager. Helse Møre og Romsdal HF har en økning i ventetiden fra 70 til 75 dager, som kan forklares med lavere kapasitet enn normalt ved enkelte poliklinikker i mai. 3

4 Figur 1.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 120 Gjennomsnittlig ventetid, avviklede pasienter 100 Antall dager Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Mål Figur 1.2 viser gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter for samme tidsperiode som over. Dette er statistikk over pasienter som ikke er tatt til behandling. Når ventetiden for ventende pasienter blir lang, vil dette trekke opp ventetiden for avviklede pasienter etter hvert som pasientene mottar behandling. Det er derfor et mål at også ventende pasienter bør ha lavest mulig ventetid. Fra april til mai 2013 har ventetiden gått opp fra 83 til 85 dager. Figur 1.2: Gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 120 Gjennomsnittlig ventetid, ventende pasienter 100 Antall dager Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Mål

5 Figurene 1.3 og 1.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. De siste årene har det vært en svært positiv utvikling på disse indikatorene, og utfordringen nå er å ta bort de siste fristbruddene slik at målet om null fristbrudd nås. Andelen fristbrudd har imidlertid økt siden mars, og er nå på 5.4 prosent. Nivået er lavere enn for samme periode i fjor, men det er en utfordring at fristbruddene ikke går ned ytterligere Figur 1.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Helse Midt Norge, andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste Prosent Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,6 14,4 13,1 9,6 10,7 9,8 12,9 18,2 16,0 14,7 9,0 7, ,4 7,3 6,2 5,6 7,8 7,3 4,5 4,3 7,0 6,8 5,3 3,5 3, ,2 4,5 3,8 3,5 4,8 5,4 Antall fristbrudd varierer fra måned til måned, men nivået er omtrent det samme i april og mai.. Nivået ligger lavere enn for samme periode i fjor, og det kreves fortsatt innsats for at målet skal nås. Det er svært få fagområder som har mange fristbrudd, men det bør gjøres en målrettet innsats for å ta bort de siste. Hvis kapasitetsproblemer, bør man inngå avtaler med private aktører eller andre HF, som kan avlaste kapasitetsmessig. I styringsdokumentene til helseforetakene for 2013 er foretakene gjort ansvarlig med tanke på å skaffe et adekvat helsetilbud til pasienter som er utsatt for fristbrudd eller der man på forhånd kan si at det vil bli brudd på behandlingsfristen. Det må forventes at helseforetakene tar dette ansvaret og at fristbruddene vil elimineres i løpet av nærmeste fremtid. Reduksjon i ventetid og eliminering av fristbrudd skal skje innenfor tildelt aktivitetsramme. 5

6 Figur 1.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Helse Midt Norge, antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste Org.nr Antall Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Samhandling Utskrivningsklare pasienter somatikk Antall utskrivningsklare pasienter og antall døgn utskrivningsklare pasienter er noe høyere i mai 2013 sammenlignet med samme tidspunkt i 2012, unntatt for Helse Møre og Romsdal. Det er fortsatt byene i Sør Trøndelag og Møre og Romsdal som strever med å gi tilbud til utskrivningsklare pasienter. Tabell 1.5: Antall døgn utskrivningsklare pasienter i HMN Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMN jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

7 Figur 1.9: Uskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter 250 Antall utskrivningsklare pasienter pr HF jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des STO 2013 HNT 2013 HMR 2013 Figur 1.10: Uskrivningsklare pasienter somatikk antall døgn 1200 Antall døgn utskrivningsklare pasienter pr HF STO 2013 HNT 2013 HMR 2013 STO 2012 HNT 2012 HMR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 1.5 Raskere tilbake Helse Midt-Norge RHF har i 2013 mottatt kr. 110,9 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 39,7 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort, 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 67,2 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 39,7 mill kr til tiltak i helseforetakene, 21,2 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner, mens 6,3 mill kr er foreløpig holdt igjen som en reserve. Som vist i tabell under, er det samlet benyttet 38 % av bevilgningen pr mai

8 Tabell 1.8: Bruk av bevilgning Raskere tilbake hittil i år Hittil denne Bruk av bevilgningen pr HF periode St Olavs Hospital HF 59 % Helse Møre og Romsdal HF 38 % Helse Nord-Trøndelag HF 49 % Rusbehandling Midt-Norge HF 41 % Regionforetaket HMN 32 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 32 % Samlet bruk av bevilgningen 38 % 1.6 Pasientsikkerhetskampanjen Helse Midt-Norge deltar i alle innsatsområdene i kampanjen. Alle HF følger føringene for GLOBAL TRIGGER TOOL (GTT), og oppfølging av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen. Det arbeides videre for spredning av innsatsområdene i det enkelte HF, og det er laget planer for dette. 2. Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 og sak 3/13 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er det i tråd med Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at pensjonskostnader for 2013 ville bli om lag på samme nivå som i Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2013 ble lagt frem i februar, og er beregnet til å gi Helse Midt-Norge (eksklusive Ambulanse) 88,7 mill kr lavere pensjonskostnader for 2013 enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. For Ambulanse Midt-Norge er det nylig fremlagt aktuarberegning fra KLP med pensjonskostnader for 2013, og som viser at pensjonskostnadene for foretaket er 13,2 mill kr høyere enn budsjettert. I foretaksprotokoll av 30. januar 2013 er det presisert at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S ( ) vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. Økt pensjonskostnad som en følge av insourcing av ambulansevirksomheten er en utfordring som foretaksgruppen må håndtere innenfor sine ordinære økonomiske rammer. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 er det ikke lagt inn forslag om trekk i rammene til de regionale helseforetakene knyttet til lavere pensjonskostnader. Helse Midt-Norge RHF må imidlertid være forberedt på at det kan komme en korrigering av rammen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonene som vedtas i desember. Foreløpige beregninger kan tyde på at HMN vil få et trekk i rammen som er omtrent på samme nivå som de reduserte kostnadene. Samtidig må foretaksgruppen være forberedt på å få et trekk som kan være høyere. 2.2 Resultat Foretaksgruppen har i mai 2013 et samlet resultat på 49 mill kr. Budsjettert resultat for samme periode er 63 mill kr. Det er i perioden regnskapsført om lag 6 mill kr i lavere pensjonskostnader enn budsjettert, og avvik fra budsjett korrigert for lavere pensjonskostnader er på om lag -20 mill kr. Periodens negative resultat skyldes i hovedsak høye lønns- og varekostnader. 8

9 Tabell 2.1: Resultat mot budsjett denne periode Resultat 2013 HMN Denne periode Tall i tusen Regnskap- Denne periode Budsjett - Denne periode Avvik - Denne periode Herav pensjonskostn under budsjett Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Akkumulert pr mai har foretaksgruppen et resultat på 235 mill kr, mot 250 mill kr i budsjett, jf. tabell 2.2 under. Dette gir et negativt resultatavvik hittil i år, justert for lavere pensjonskostnader, på om lag 46 mill kr. Avviket kan blant annet forklares av høy aktivitet, høyere bemanning og bruk av overtid, samt forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter. Foretaksgruppen har pr mai et negativ avvik på varekostnadene på omtrent 69 mill kr. Lønnskostnadene er også 43 mill kr høyere enn budsjett. Andre driftskostnader er lavere enn budsjett. Samtidig gir den høye aktiviteten positivt avvik på aktivitetsbaserte inntekter. Foretaksgruppen har likevel et negativt driftsresultat som ligger om lag 50 mill kr bak budsjett. Negativt avvik fra drift bedres noe av positivt avvik på finans på om lag 4 mill kr. Dersom RHF holdes utenom har underliggende foretak pr mai et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på om lag 75 mill kr. Tabell 2.2: Resultat mot budsjett hittil i år Resultat 2013 HMN Hittil i år Tall i tusen Regnskap Hittil Budsjett Hittil Avvik Hittil Herav pensjonskostn under budsjett Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Resultatet vil pr foretak bli kommentert korrigert for pensjonskostnader under budsjett da dette gir et riktig bilde av reelle driftsavvik. St Olavs Hospital HF har pr mai et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på om lag 5 mill kr. Foretaket har fortsatt merforbruk på lønn og varekostnader. Merforbruk av varekostnader er knyttet til medikamenter, medisinske forbruksvarer og innleie. I tillegg har foretaket høyere kostnader knyttet til kjøp fra private for å unngå fristbrudd. Avvik på lønn er blant annet relatert til at foretaket har høyere bemanning enn budsjettert. I tillegg er det et forholdsvis høyt avvik knyttet til overtid. Foretaket har et positivt avvik på inntekt og andre driftskostnader. Samlet er det likevel et negativt driftsresultat pr mai. Positivt avvik på finans bedrer negativt resultat fra drift noe. 9

10 Helse Møre og Romsdal HF har pr mai et negativt avvik korrigert for pensjon på om lag 21 mill kr. Foretaket har et positivt avvik på inntekt som blant annet skyldes etterregistrering av DRG-koding for 1.tertial. Dette kompenserer for inntektssvikten knyttet til aktiviteten som ligger under budsjett. Videre har foretaket fortsatt betydelig høyere varekostnader, og som er knyttet til medisinske forbruksvarer og kostnader til innleie. Godt over halvparten av avviket på varekostnadene er imidlertid knyttet til uspesifiserte tiltak som ligger i budsjettet. I budsjettet ligger det uspesifiserte tiltak tilsvarende 60 mill kr - fordelt mellom varekostnader og lønn. Lønnskostnadene er også høyere enn budsjett, hovedsakelig knyttet til overtid og vikarer. I tillegg har foretaket et mindre negativt avvik på andre driftskostnader. Avviket hittil i år er spesielt stort ved de kirurgiske klinikkene ved alle sykehusene. Det jobbes med å nå tiltak lagt til grunn i budsjettet men det tar litt tid før effekten blir synlig i økonomirapporteringen. Helse Nord-Trøndelag HF har pr mai et negativt avvik korrigert for pensjon på om lag 17 mill kr. Dette er i hovedsak knyttet til merforbruk på lønn, og som blant annet skyldes et høyere aktivitetsnivå generelt samt prosjektbaserte aktiviteter som har tilhørende avvik på inntekt/refusjoner. Tiltak for å redusere foretakets driftskostnader ved blant annet redusert bemanning har ikke fått tilstrekkelig effekt pr mai. Det er også innført tilsettingsstopp på administrative stillinger, samt at klinikkene er pålagt å vurdere evt. utlysninger nøye, begrense overtid og innleie samt ha fokus på forestående sommerdrift. Høyere aktivitetsbaserte inntekter veier noe opp negativt avvik på kostnadssiden. Rusbehandling Midt-Norge HF har pr mai et positivt avvik korrigert for pensjon i underkant av 1 mill kr. Avviket er i hovedsak relatert til noe lavere aktivitet i prosjekt og vedlikehold en forutsatt i budsjett. Sykehusapotekene Midt-Norge HF har pr mai et resultat i balanse. Foretaket har et negativt avvik på varekostnadene som veies opp av høyere omsetning og lavere lønnskostnader enn forutsatt i budsjett. Ambulanse Midt-Norge HF har pr mai et negativt avvik korrigert for pensjon på 19 mill, som i hovedsak fremdels skyldes lønnskostnader, og spesielt overtid. Overtidsbruken forklares med høy aktivitet i forbindelse med oppstartsaktiviteter og opplæring, samt at det er lav tilgang på vikarer. Foretaket har iverksatt tiltak for å redusere avviket, noe som følges opp med hver enkelt stasjonsleder. For øvrig har foretaket negativt avvik på andre driftskostnader, som også er relatert til oppstartskostnader. I tillegg har foretaket en uløst utfordring på 15 mill kr i budsjettet som bidrar til den negative utviklingen. Resultatavvik hos Ambulanse Midt-Norge HF må ses i lys av at 2013 er første driftsår, og at mangel på erfaringstall er en utfordring i forhold til periodiseringen av budsjettet. Resultatavvik pr periode gir da ikke nødvendigvis riktig bilde av drift. Fokus gjennom året bør derfor ligge på prognosen. Helse Midt-Norge IT har pr mai et resultat om lag i balanse Regionforetaket i HMN har pr mai et positivt resultat korrigert for pensjon på 29 mill kr. Dette kan i hovedsak forklares av forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter som gir lavere kostnader enn budsjettert. Samtidig har foretaket høyere kostnader knyttet til kjøp fra private, samt et negativt finansresultat pga konsernrenter som ikke er tatt høyde for i budsjett. 10

11 2.3 Prognose Prognosen for foretaksgruppen samlet ligger pr mai 142 mill kr bak budsjett, og er en forverring på om lag 8 mill kr i forhold til prognose fra mars. Prognosen er da korrigert for effekten av reduserte pensjonskostnader. Tabell 2.3: Prognose pr denne periode og hittil mot budsjett Prognose 2013 HMN - Ekskl pensjonskost under budsjett Tall i tusen Prognose ekskl pensjon Vedtatt budsjett Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge * Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum * Prognose inkl. økte pensjonskostnader St. Olavs Hospital HF rapporterer ingen endring i sin prognose pr april, men poengterer at forutsetter fortsatt høy aktivitet samt at det ikke skjer noe uforutsett i forhold til sommerferieavviklingen. Foretaket er en prognose som ligger på budsjett. Helse Møre- og Romsdal HF rapporterer ingen endring i sin prognose, og som i januar ble satt til 60 mill bak budsjett. Foretaket arbeider fortsatt med å finne tiltak for å redusere kostnadsnivået for Foretaket jobber blant annet prosjekt reduksjon av overtid som tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen. Utover dette jobber klinikkene videre med å nå tiltak lagt til grunn i budsjettet. Helse Nord Trøndelag HF rapporterte en forverring av prognosen med 25 mill kr pr april. Denne er pr mai holdt uendret. Endringen i april skyldes i hovedsak høyere lønn- og varekostnader, som delvis lignes ut ved at foretaket løser opp reserven i budsjettet. Foretaket poengterer at det er noe usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i aktivitets- og kostnadsnivå, og at fokus ligger på å holde kostnadsnivået så lavt som mulig. Foretaket har fokus på at budsjetterte effektiviseringstiltak får effekt som planlagt, samt at det arbeides med tiltak for ytterligere effektivisering av drift på kort og lang sikt. Det er blant annet innført delvis tilsettingsstopp og lagt begrensninger i bruk av overtid og innleie samt reiser, kurs og forbruksmateriell. I tillegg arbeides det med å finne tiltak av strukturell karakter som vil kunne ha effekt på lang sikt. Ambulanse Midt-Norge HF endrer sin prognose til 126 mill kr pr mai. Dette er en forverring på 17 mill kr i forhold til prognose pr april. Prognosen er endret med bakgrunn i kvalitetssikring av nivå på lønnskostnadene på stasjonsnivå, og som viser seg å være høyere enn antatt i april. I tillegg er det også noe økning på varekostnader og andre driftskostnader i forhold til prognose pr april. Prognosen til Ambulanse Midt-Norge HF må for øvrig ses i sammenheng med prognose på RHF og viser derfor til omtale av Helse Midt-Norge RHF nedenfor. Prognosen i april ble satt med bakgrunn i de erfaringstall som forelå pr 1.tertial og den foreventede utviklingen videre i Endringen i prognosen pr 1.tertial er i hovedsak knyttet til lønn og overtidskostnader. Foretaket har utfordringer knyttet til at tidligere drivere ikke hadde samme overtidsbruk da mange ansatte var i arbeid hos flere drivere med forholdsvis store 11

12 stillingsandeler. Når alle ansatte får samme arbeidsgiver utløser dette, sammen med manglende tilgang på vikarer, stort overtidsbruk, noe som ikke er tatt høyde for i budsjett. I tillegg har foretaket noe større kostnader knyttet til opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som fokuserer på vikartilgang og bemanning for å finne en optimal løsning på bemanningssituasjonen på lang sikt, samt hvordan foretaket på kort sikt kan utnytte ressursene best mulig i lys av økonomi og arbeidsmiljøloven. Prognosen pr april ble også endret noe på andre driftskostnader, og er i hovedsak relatert til større kostnader til ambulansebåter og IKT enn forutsatt i budsjett. Som nevnt under punkt 2.1 Resultat viser regnskapstall hittil at det blir utfordrende for foretaket å overholde budsjettet innenfor gitte rammebetingelser og med de oppgaver som foretaket skal løse. Foretaket rapporter at det vil være behov for strukturelle tiltak, som foretaket ikke kan iverksette uten en omfattende prosess, for å oppnå økonomisk balanse. Store deler av kostnadene er knyttet til ambulansestruktur, biler, husleie, bemanning og fag som er vanskelig å påvirke på kort sikt. Samtidig understreker foretaket at arbeidet med standardisering er kostnadsdrivene. Overtagelse av ambulansen har medført flere pukkelkostnader samt at noen kostnadsdrivere vil øke på permanent basis. Foretaket vil redegjøre for denne type kostnader i sitt styremøte i august. Sykehusapotekene i Midt-Norge rapporterer pr mai en negativ prognose på om lag 2 mill kr. Foretaket rapporter i sin prognose en forventet høyere omsetning og lavere kostnader på lønn og andre driftskostnader, samtidig som bruttofortjenesten er lavere enn budsjettert. Samlet gir dette en negativ prognose for foretaket. Helse Midt-Norge RHF forbedrer sin prognose med 11 mill kr pr mai. Forbedringen skyldes en omprioritering fra drift til investering i forbindelse med et kapitalinnskudd i Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO). Som omtalt i statusrapport pr april er tidligere forbedring på 50 mill kr knyttet til oppløsning av en risikoavsetning i budsjett i forbindelse med første driftsår i nytt ambulanseforetak. Det vises i den forbindelse til sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet Prognoseendringen på RHF må derfor ses i sammenheng med negativ prognose på 127 mill kr ved Ambulanse Midt-Norge HF. Endring av ramme med overføring fra RHF til Ambulanseforetaket blir beskrevet under pkt Likviditet Helse Midt-Norge er tildelt en driftskredittramme i Norges Bank som pr er på mill kr. Dette innebærer en reduksjon i driftskredittrammen på 293 mill kr i forhold til Reduksjonen er i hovedsak knyttet til en endring i fordelingen av driftskredittrammene mellom de regionale helseforetakene. Foretaksmøte har besluttet at driftskredittrammens skal fordeles i henhold til ordinær inntektsfordeling, med en innfasingsperiode over tre år. Av reduksjonen på 293 mill kr er 53 mill kr knyttet til en anslagsvis lavere pensjonspremie enn pensjonskostnad i Driftskredittrammen justeres månedlig iht. vedtatt reduksjon. Foretaksgruppen har en netto innskuddsposisjon, noe som er sammensatt av samlet innestående i DnB Bank minus driftskreditt i Norges Bank. Netto innskudd pr mai ligger på omtrent 526 mill kr. Budsjett pr er satt til et netto trekk på minus 290 mill kr, og prognose pr mai ligger på om lag minus 420 mill kr. Dette er 130 mill kr under budsjett med bakgrunn i gjeldende resultatprognose. 12

13 Figur 2.1: Likviditet hittil i år mot budsjett, forrige år og prognose Likviditet Helse Midt Norge Likviditet resultat Likviditet prognose Likviditet 2012 Likviditet budsjett Driftskredittramme Norges Bank 2.5 Endringer budsjett 2013 Endring i ramme for budsjett 2013 er også omtalt i statusrapport pr april/ 1.tertial. Dette er også omtalt i statusrapport pr mai i forbindelse med vedtakspunkt Endring i ramme Ambulanseforetaket Det vises til sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 i Helse Midt-Norge RHF hvor det fremgår at det i 2013 er gjort en risikoavsetning på 50 mill kr i budsjettet til Helse Midt-Norge RHF knyttet til første driftsår i nytt ambulanseforetak. Bakgrunnen var en erkjennelse av at en bare i begrenset grad hadde tilgjengelige historiske data som grunnlag for å fastsette en nøyaktig driftsramme. Med bakgrunn i status per mai 2013, foreslås det å utløse denne risikoavsetningen ved at Ambulanse Midt-Norge HF sin ramme for 2013 økes med 50 mill kr, med en tilsvarende reduksjon i rammen på RHF-et. Det forutsettes, og Ambulanse Midt-Norge HF skriver selv i sin statusrapport, at de arbeider aktivt med utfordringen knyttet til bemanningssituasjonen i Det bør også snarest vurderes å iverksettes tiltak på andre områder for å handtere de økonomiske utfordringene i 2013 og dermed sikre en god inngangsfart mot

14 3. HR 3.2 Bemanning I mai 2013 har foretaksgruppen brukt 331 brutto månedsverk mer enn budsjettert. Alle de store sykehusforetakene har avvik i forhold til planlagt bemanning. Det største avviket har St. Olav Hospital og Helse Nord-Trøndelag med 2 %, Helse Nord-Trøndelag med 1,9 % mens avviket for Helse Møre og Romsdal er 1,2 %. Det er også slik at aktiviteten er høyere en planlagt for Helse Nord-Trøndelag og St. Olav Hospital, og for HNT er aktivitetsveksten høyere enn bemanningsveksten. Helse Møre og Romsdal har redusert sin bemanning med 1,5 %, sammenlignet med mai i fjor, men dette skyldes i hovedsak overføring av personell til Ambulanse Midt-Norge, samt nedlegging av BUP akutt i Molde og Nevrohjemmet i Ålesund. Figur 3.1: Brutto månedsverk Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett I tillegg til sykehusforetakene har Ambulanse Midt-Norge et merforbruk i forhold til planlagt bemanning for mai på 15 %. Her har det vært stor usikkerhet knyttet til budsjettering av personalforbruk. Vikartilgangen har vært betydelig mindre enn forutsatt, noe som har gitt seg utslag i stort forbruk av overtid, spesielt knyttet til driften i Møre og Romsdal. Risikoen knyttet til personalforbruk og mangel på vikarer har vært kjent i god tid før etableringen, og foretaket har aktivt arbeidet med risikoreduserende tiltak, bl.a. ved å lære opp vikarer. Til tross for dette har det vist seg vanskelig å få tilgang på disse slik at behovene dekkes. Tabell 3.1: Endring i bemanning i sykehusforetakene Bemanningsutvikling HMN - Brutto Jan Feb Mars April Mai Personalforbruk Budsjett St.Olavs Personalforbruk Hospital Avvik Endring Personalforbruk Budsjett Helse Møre og Personalforbruk Romsdal Avvik Endring Personalforbruk Budsjett Helse Nord- Personalforbruk Trøndelag Avvik Endring

15 3.3 Innleie Innleie er mai 2013 på samme nivå som mai Figur 3.2: Innleie fra vikarbyrå Innleie av helsepersonell Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Deltid For Helse Midt-Norge samlet er det marginale endringer knyttet til heltid/deltid fra mars til mai. Etter en gjennomgang, kan det synes som om Helse Midt-Norge har en strengere fortolkning av indikatoren gjennomsnittlig stillingsstørrelse enn øvrige regioner. Dette gjelder spesielt i forhold til hva som er den juridiske stillingsprosenten som er utgangspunktet for reduksjon i stillinger og kombinertstillinger med universitet/høgskoler som vi stimulerer til. Dette gjennomgås nå, og eventuelle korrigeringer tas neste rapportering. Figur 3.3: Gjennomsnittlig stilingsandel ,0 % Endring i gjennomsnittlig stillingstørrelse 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sykefravær Sykefraværet fortsetter å utvikle seg på en positiv måte, og i mai ligger det på 6,8 % for hele foretaksgruppen. Det samlede fravær hittil i år er 7,2 % lavere enn for samme periode i fjor og hele 11,5 % lavere enn for samme periode i Kravet i IA-avtalen er en reduksjon med 20 %, målt i forhold til 1. tertial Sykefraværet lå da på 9,4 %. Dette innebærer en reduksjon på 18 %, og hvis denne utviklingen fortsetter utover året, bør mulighetene være gode for å nå IAavtalens mål på dette området for foretaksgruppen samlet. Det gjøres oppmerksom på at en av 15

16 årsakene til at det gjennomsnittlige sykefraværet reduseres er innlemmingen av AMN, som siste måned hadde et sykefravær på 4,5 %. Virkningen av dette er likevel marginal for foretaksgruppen som helhet. Det laveste fraværet av sykehusforetakene hadde Helse Nord-Trøndelag i mai med 6,5 %, men både Helse Møre og Romsdal og St. Olav Hospital hadde en større reduksjon, sammenlignet med fjoråret, på hhv 1,1 og 0,9 prosentpoeng. Det totale fraværet for kvinner er 7,7 % mens det for menn er 3,9 %. Det legemeldte fraværet utgjør 5,1 %. Det foregår et målrettet og systematisk arbeid med å redusere sykefraværet ved alle foretak og dette gir resultater. Reduksjonen fra i fjor utgjør rundt dagsverk hittil i år. Dette skal i prinsippet bidra til å redusere den budsjetterte veksten i personalforbruk, noe som ikke er tilfelle. Dette må forstås slik at aktivitetsveksten har vært større enn reduksjonen i fravær. En annen forklaring er at antall permisjonsdagsverk har økt med rundt 25 %. Registrerte utdanningspermisjoner har økt med bortimot 30 %, noe som er en riktig utvikling i forhold til økte krav til kompetanse og kvalitet. Figur 3.4: Sykefraværsprosent 10,0 % Helse Midt Norge Netto sykefraværsprosent 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,5 % 9,3 % 9,1 % 8,1 % 7,8 % 7,5 % 7,6 % 7,0 % 7,6 % 7,7 % 8,0 % 8,6 % ,6 % 8,9 % 8,7 % 7,5 % 7,7 % 8,1 % 8,3 % 7,4 % 7,6 % 7,7 % 8,2 % 8,5 % ,5 % 8,1 % 7,7 % 7,4 % 6,8 % 3.6 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Antall avvik reduseres fortsatt, men betydelig mindre enn vi så siste halvår 2012, hvor det ble redusert 62 %. Fra januar dette år er avviket redusert med over 14 %. Så fort tallgrunnlaget i kuben er robust nok, vil vi gå nærmere inn og analysere årsaksforholdene med tanke på ytterligere forbedring. Figur 3.5. Antall avvik Antall avvik AML fordelt på type Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Daglig arbeidstid Hviletid Overtid 4 uker ihht AML Overtid pr. år ihht AML Sammenhengende arbeidstid Ukentlig arbeidstid Totalt antall avvik

17 4. Oppfølging av eiers samlede styringsbudskap risikovurdering per 1. tertial Risiko knyttet til å nå målene satt i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokument og foretaksprotokoller baserer seg på metodikk i metodedokument utarbeidet av Senter for statlig økonomistyring: Risikostyring i staten. Helse Midt-Norge har i fremstillingen slått sammen risikogruppen høy og moderat og viser denne som gul. Risikokartet får følgende oppbygging: Sannsynlighet for at mål ikke nås 5 Svært stor 4 Stor 3 Moderat 2 Liten Risiko Kritisk Høy / moderat Lav 1 Meget liten 1 Ubetydelig 2 Lav 3 Moderat 4 Alvorlig Konsekvens av at mål ikke nås 5 Svært alvorlig Flere av oppdragene krever oppfølging ute i helseforetakene, og disse er gitt dem gjennom oppdrag i styringsdokument og foretaksprotokoller. Helseforetakene har i mai rapportert til sine styrer. Oppsummering fra styresaker i helseforetakene: Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag HF har identifisert 2 områder med kritisk risiko: 1. Korridorpasienter Mål: Ingen korridorpasienter En bevissthet på å sikre tilstrekkelig fleksibilitet innad og mellom avdelinger, et tilstrekkelig sengetall og bemanning som "basis" og en god pasientlogistikk, er de tiltak vi må ha fokus på for å nå målet. Forsvarligheten i det enkelte pasientforløp må uansett være styrende for behandlingsnivået pasienten tilbys. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling Mål: Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette kan ikke gjennomføres i HNT innenfor de eksisterende bygninger. Videre er 64 oppgaver identifisert med høy/moderat risiko. 17

18 Disse følges særskilt opp og tiltak settes inn for å redusere risikoen og øke sannsynligheten for å nå målene. Administrerende direktør mener at det er meget krevende å skulle følge opp og rapportere på så mange store og små oppgaver slik det legges opp til. Oppfølging på risikoutsatte områder er beskrevet og vil bli fulgt opp. St. Olavs Hospital HF For 2013 er det til sammen 140 oppgaver som er gitt i styringsdokument og foretaksprotokoll. Alle oppgavene er fordelt til ansvarlige ledere og påbegynt. For mange av oppgavene er det gjort risikovurdering, rapportert status og satt i gang tiltak. 43 av oppgavene er til nå vurdert med lav risiko (grønn). Frem til rapportering 2. tertial vil det bli gjort risikovurdering og utarbeidet tiltaksplaner for alle oppgaver. Administrerende direktør ser at på noen områder er det krevende å nå de oppsatte mål, og eksempler på dette kan være: Fristbrudd skal ikke forekomme 100 % av epikriser er sendt ut innen sju dager Innføring av ny registreringsløsning for psykiatri for rapportering til NPR Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal HF er en stor organisasjon og framdeles relativt ungt, noe som gjør at det er krevende å få frem en felles rapportering. Dette er en prosess en har kontinuerlig fokus på, men det vil ta tid. Likevel er Helse Møre og Romsdal godt i gang med arbeidet med å svare for styringskravene gitt av eier. Vi er på rett veg innen mange område, og flere av styringsmålene vil trolig kunne kategoriseres som grønne og oppnådde mot slutten av året. Noen positive resultat etter 1. tertial: Aktivitetskravet innen somatikk er oppfylt. De refunderte polikliniske inntektene innen somatikk er i samsvar med budsjett. Gode rutiner for pasientforløp. Gode resultat innen fødselsomsorg med den laveste andel dødfødte av alle fylker i landet Vi rapporterer ventelister til nettsida Fritt sykehusvalg innen gitt frist. En er godt i gang med de ulike områdene innenfor pasientsikkerhet mtp. gjennomførte journalundersøkinger, opplæring i bruk av pasientadministrative system, system for synliggjøring og læring rundt uheldige hendinger, samstemming av legemiddellister mm. Foretaket har gjort et omfattende arbeid rundt oppfølging av Strategi 2020, og vil videreføre dette gjennom arbeidet med utviklingsplan. Noen utfordringer etter 1. tertial: Prognosen ligg 60 millioner koner under resultatkravet for Tverrfaglig spesialisert behandling: En mangler tilbud om brukerstyrte plasser og ser behov for en gjennomgang av samlet kapasitet. Dette er ellers en diskusjon som vil komme opp ved fusjonering av rusforetaket inn i de andre helseforetakene. Planer for desentralisering av spesialisthelsetjenesten i samarbeid med kommunene. Her er en i ferd med å tilsette praksiskonsulenter og vil i samarbeid med disse starte en dialog med kommunene. Overordnede målsettinger for psykiatrien: En er i gang med en omfattende strategiprosess som er en del av utviklingsplanen og som en håper er på plass til høsten. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Det er identifisert 13 røde punkt fra oppgaver i styringsdokument og foretaksprotokoll av i alt 67. Det er iverksatt tiltak på alle de røde områdene. 18

19 De områdene som per 1. tertial har størst risiko for at foretaket ikke når er: 1. Klinisk farmasi leveranse av 11,5 farmasøytårsverk vil ikke nås på grunn av mangler på farmasøyter i Ålesund og Kristiansund. 2. Økonomi det er usikkert om resultatet nås. Dette på grunn av høyere variable kostnader knyttet til drift, service og veldikehold av FarmaPro enn budsjettert. Fortsatt usikkerhet knyttet til vareforbruk. 3. Sykefraværsmål på 7,9 % vil ikke være mulig å nå, til tross for høyt fokus og iverksettelse av tiltak i henhold til IA-avtalen. 4. Reduksjon i andel deltid vil ikke nås, da deltiden i hovedsak er rettighetsbasert. Rusbehandling Midt-Norge HF Av i alt 112 oppgaver er 11 vurdert med kritisk risiko og 45 med høy/moderat risiko. Oppgavene med høyeste risiko ift måloppnåelse 2013 er: Aktivitetsbestillingen I aktivitetskravet for 2013 skal økningen i TSB-aktivitet i hovedsak være knyttet til poliklinisk aktivitet. Ved tilførsel av ressurser til polikliniske tjenester, vil det ta tid før tjenestene er stabile og effektive. De polikliniske tjenestene er fortsatt i en utviklingsfase. Totalt for TSB-aktivitet ligger RMN pr april 2,8 % foran målkravet. Bortfall av inntekter fra salg Helseregionenes kjøp av gjestepasientplasser har avtatt over de siste årene. Det forventes at trenden fortsetter, men det er usikkert i hvilket tempo dette skjer. Fristbrudd Revidert prioriteringsveileder for TSB gyldig fra desember 2012 tydeliggjør kriterier for pasientutsatt behandling og legger føringer for kortere frister for en rekke tilstandsbilder enn dagens praksis. Dette øker risiko for fristbrudd. I tillegg kan foreslåtte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven bli gjort gjeldende. Flere pasienter vil da bli rettighetspasienter. Det er også foreslått kortere vurderingsfrist for alle pasienter. Ambulanse Midt-Norge HF Av 51 oppgaver er 4 identifisert med kritisk risiko, og 19 med høy/moderat risiko. Oppgavene med høyeste risiko i forhold til måloppnåelse 2013 er: Resultatkrav for er AMNs første driftsår og mangel på erfaringstall er en utfordring. Pr. april er det akkumulerte underskuddet på 32,2 MNOK, et resultatavvik på -23,3 MNOK. Avvik i forhold til budsjett skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader, lønnskostnader (spesielt overtid) og et utfordringsbilde på 15 MNK fra budsjettprosessen i I tillegg er det kostnader som gjelder oppstart og derved ikke avspeiler ordinær drift. Det er fokus på kostnadskontroll i alle ledd i tillegg til at det er satt i gang tiltak for å få ned overtid. I henhold til krav fra styret, forskyves alle kostnadsutløsende tiltak så langt som mulig til siste del av 2013 inntil risikobildet er redusert. Driftskredittrammen. Likviditet må ses i sammenheng med resultatprognosen. Oppfølging av arbeidsmiljøloven Ved planlegging og godkjenning av turnuser har sikring av at hviletidsbestemmelser og øvrige arbeidstidsbestemmelser overholdes veiet tungt. På grunn av mangel på vikarer er det imidlertid stor bekymring for arbeidsbelastningen på personell på enkelte stasjoner i foretaket. 19

20 Det elektroniske systemet for melding om uønskede hendelser på plass innen 1. juli Elektronisk system vil ikke implementeres før tidligst i 4. kvartal. Årsak er primært kapasitet. Vi legger til grunn papirbaserte rutiner, og har startet arbeidet med å etablere en tydeligere rapporterings- og sikkerhetskultur. Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF har registrert 151 oppdrag fra oppdragsdokument og foretaksprotokoller. Av disse er 4 kategorisert som kritiske per 1. tertial, 101 med høy eller moderat risiko og 46 med lav risiko. Av de 4 som er kategorisert som kritiske, er 1 oppdrag fra foretaksprotokoll av 24.mai, og denne er ikke fordelt til saksbehandler pt. Selve oppgaven trenger ikke være kritisk, men så lenge saksbehandler ikke er tildelt, vil den ikke være risikovurdert og default før risikovurdering er rødt. De 3 mest kritiske oppgavene er: 1. Kvalitetsforbedring registrering lovgrunnlag psykisk helsevern Helse Midt-Norge holder på å ta i bruk nyutviklet programvare som skal dekke dette. Utrullingen er forsinket i forhold til plan og derfor vurderes punktet som kritisk. Det vurderes som at det liten risiko knyttet til pasientbehandlingen, da dataene registreres og rapporteres til kontrollkommisjonen. Men Helse Midt-Norge RHF har ingen mulighet til å overvåke utvikling og rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Psykisk helsevern andel tvangsinnleggelser Helse Midt-Norge har ligget lavt i bruk av tvang over flere år, og helseforetak har utarbeidet plan for redusert og riktig bruk av tvang. Det rapporteres like fullt om stor pågang av akutte tvangsinnleggelser. 3. Tiltak for å utvide sykehusenes åpningstid for planlagt virksomhet til åpningstid mellom 06:00 og 21:00. Dette er en oppgave som kom i foretaksprotokoll 24.mai, og skal drøftes med arbeidstakerorganisasjonene ved hovedtarifforhandlingene våren Oppgaven oppfattes som krevende og innebærer endringer i forhold til dagens tariffavtaler. Det er stort fokus på ventetider og fristbrudd. Selv om ventetidene i Helse Midt-Norge er på vei ned, er det fortsatt fagområder hvor det går sent. En gjennomsnittlig ventetid på under 65 dager ses som vanskelig å nå. Videre har det vært jobbet godt for å få ned fristbruddene i Helse Midt-Norge, men det er utfordrende å komme ned i null. Disse styringsparametrene vil derfor fortsatt få fokus i dialog med helseforetakene og følges opp jevnlig. Utskrift av risikovurderingen for Helse Midt-Norge RHF er vedlagt 20

21 5. Administrerende direktørs vurdering 5.2 Helsefag Samlet sett antyder aktiviteten så langt at Helse Midt-Norge vil være på nivå med bestillingen ved utgangen av Helse Nord-Trøndelag HF har en aktivitet som ligger 7 % over budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har en noe lavere aktivitet enn forutsatt og prognosene er justert i henhold til dette Det arbeides målrettet for å nå målene for fristbrudd og ventetider, samtidig som det blir mer og mer krevende å få til reduksjoner. Ventetidene i første tertial 2013 er noe lavere enn i samme periode i 2012, men det kreves ekstra fokus og innsats for å hente ut de siste gevinsten som gir måloppnåelse. Antall og andel fristbrudd er betydelig lavere, men det samme fokus gjelder her. Det vil kreve ekstra innsats for å ta bort de siste fristbruddene. Helseforetakene skal vurdere kjøp av kapasitet fra andre helseforetak eller private aktører dersom de ikke kan eliminere fristbrudd og redusere ventetidene selv. Dette er tydelig beskrevet i styringsdokumentet og vil bli fulgt opp tett gjennom Helse Midt-Norge har gode resultater på mange indikatorer, men det er også et potensial for forbedring. Særlig vil det være behov for å forbedre ventetider for kreftbehandling, og her er det satt i verk en rekke tiltak ved helseforetakene som skal gi fremtidige forbedringer. Eksempelvis nevnes standardisering av pasientforløp for de store kreftgruppene, økt kapasitet på billeddiagnostikk og etablering av PET- senter ved St. Olavs Hospital HF. 5.3 Økonomi Foretaksgruppen har pr mai et negativt resultatavvik korrigert for reduserte pensjonskostnader på om lag 46 mill kr. Avviket kan blant annet forklares av høy aktivitet, høyere bemanning og større bruk av overtid, samt forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter. Dersom positivt resultatavvik på RHF holdes utenom har underliggende foretak har pr april et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på om lag 75 mill kr. Dette forklares av høye kostnader på varer og lønn. Foretaksgruppen rapporterer en prognose pr mai på 2229 mill kr, noe som innebærer en forverring på 142 mill kr i forhold til budsjett. Flere foretak endrer sin prognose som en følge av høy aktivitet og høye lønnskostnader. Dersom det regionale foretaket holdes utenom har underliggende foretak en prognose som samlet ligger 213 mill kr fra budsjett. RHF-et bedrer den totale prognosen noe ved å løse opp risikoavsetning på 50 mill kr avsatt til første driftsår for ambulansen, samt med 10 mill kr knyttet til finans og 10 mill kr knyttet til omprioritering fra drift til investering. I lys av resultatutviklingen pr mai og rapportert prognose fra foretakene vil administrasjonen fortsatt ha tett fokus på kostnadskontroll og arbeidet med tiltak i foretakene. Foretaksgruppen må ha som mål å finne og iverksette tiltak for lukke gapet i 2013 samt sikre en god inngangsfart mot HR Bemanningsutvikling gir fortsatt grunn til bekymring. Selv om denne for en stor del kan tilskrives økt aktivitet, indikerer resultatutviklingen og utviklingen av lønnskostnader at det dette vil by på økonomiske utfordringer utover året, avhengig av variasjoner i aktiviteten. Sykefraværet har fortsatt en meget gledelig utvikling, noe som indikerer at det arbeides godt med sykefraværsreduserende tiltak i alle foretak. Muligheten for å nå IA-målsettingen for foretaksgruppen som helhet er absolutt tilstede. 21