Innspill fra NorLARNet til en kunnskapsdel i regjeringens Brasil strategi. 7. Januar 2011

Transkript

1 Innspill fra NorLARNet til en kunnskapsdel i regjeringens Brasil strategi 7. Januar 2011 Norge og Brasil har i stor grad sammenfallende visjoner om en samfunnsutvikling som legger grunnlaget for bredt fordelt velferd ved hjelp av utvikling av eksisterende og nye økonomiske sektorer innenfor rammen av vedvarende reduksjon av klimautslipp og andre miljøforringelser, og respekt for grunnleggende individuelle og kollektive menneskerettigheter. Realisering av slike visjoner fordrer ny kunnskap innenfor mange felt, og utveksling og formidling av kunnskapen. Dette innebærer også behov for internasjonalt samarbeid om forskning og utdanning på høyere nivå. Både Brasil og Norge har forskingsmiljøer som ligger på den internasjonale forskningsfronten innenfor flere temaer og fagfelt. 1 Det er også allerede etablert viktige forskningssamarbeid mellom Brasil og Norge innenfor ulike temaer som kjernefysikk, matproduksjon, og olje og gass. Som det fremgår av Senter for Internasjonalisering av Høyere Utdannings (SIU) Landrapport Brasil fra samt innstillingen fra Utenriksdepartementets arbeidsgruppe om et permanent kunnskapsmiljø om Latin-Amerika 3 så har norske forskere og forskningsinstitusjoner kontakt med et betydelig antall universiteter og forskningsinstitusjoner i Brasil. Sett i forhold til Brasils størrelse, betydning for norske interesser og Brasils egen satsning på forskning kan man imidlertid betrakte samarbeidet som begrenset. Det følgende notatet skisserer først visjoner og målsetninger for et norsk-brasiliansk forsknings- og utdanningssamarbeid. Videre peker det på det som av forskere blir sett på som hovedutfordringene for styrkningen av et slikt samarbeid. Notatet går så inn på forslag til spesifikke tiltak og skisserer temaer vil stå sentralt i videre samarbeid om forskning og høyere utdanning. Visjoner og målsetninger for norsk-brasiliansk kunnskapssamarbeid Den overordnede målsetningen for et slikt samarbeid er å bidra til en positiv nasjonal og global samfunnsutvikling. Som et ledd i en nasjonal Brasil strategi har forskning og utdannings samarbeid både en egenverdi og en selvstendig rolle, 4 samt en rolle i forhold til å støtte opp under de øvrige prioriterte områdene i strategien: økonomisk samarbeid, klima/miljø/urfolk og globale spørsmål. Forskning og utdanningssamarbeid vil i denne sammenhengen kunne bidra til: økt gjensidig interesse mellom Norge og Brasil og derigjennom til styrket rekruttering til posisjoner innenfor bedrifter/organisasjoner/offentlig administrasjon som arbeider med Brasil og Norge; 1 Ifølge en oversikt fra Science Watch er det særlig innenfor landbruk, plante og dyrevitenskaper, farmakologi, toksikologi og økologi hvor brasilianske forskere har utmerket seg. Se: 2 Landrapport Brasil, Dette er også vektlagt i Intensjonsavtalen (MoU) mellom Teknologi- og Vitenskapsdepartementet I Brasil og Kunnskapsdepartementet I Norge av

2 økt gjensidig forståelse for kultur, språk, samfunnsforhold, naturgitte betingelser og økonomiske, politiske og administrative institusjoner av sentral betydning for norske aktørers suksess i Brasil og vise versa; gjensidig kunnskapsoverføring som kan styrke forskningsmiljøer i begge land; å kartlegge effekter av ulike former for norsk engasjement i Brasil (og vise versa) og sikre at ulike mål for dette engasjementet ikke kommer i konflikt med hverandre; å identifisere nye områder for norsk-brasiliansk samarbeid Slik sett har et kunnskapssamarbeid med Brasil en komplementær funksjon i forhold til strategien som ligger bak blant annet Latin-Amerika programmet i Norges Forskningsråd (NFR) 5 som først og fremst tar sikte på å øke kunnskapen om Latin-Amerika i Norge. For å sikre at forsknings-og utdanningssamarbeidet får slike resultater bør det være: Langsiktig. Både forskningssamarbeid og samarbeid om høyere utdanning (særlig PhD) krever langsiktighet i programmer og tiltak. Forankret i nøkkelinstitusjoner, men tilrettelagt for individuelle initiativer. Personlige kontakter og ildsjeler er viktig i alt forskningssamarbeid. Men for å sikre langsiktighet må det også etableres institusjonelle ordninger som forskere kan benytte seg av. Her bør nasjonale institusjoner som NFR og SIU (på norsk side) stå sentralt, men samarbeid på universitets- og forskningsinstitusjons nivå er også av stor betydning, og også næringslivet kan bidra til å sikre muligheter for etablering av samarbeid. Tematisk fokusert, men fleksibelt. Det er naturlig at man fokuserer på temaer som er i tråd med strategiens generelle prioriteringer samt temaer der Norge og/eller Brasil allerede har fortrinn i en internasjonal sammenheng, og områder der det allerede er etablert samarbeid. Satsningen bør imidlertid være fleksibel og åpen for fellesinitiativer fra forskere i de to land. Satsningen bør også endres i tråd endringer i tråd med endrede rammebetingelser og politisk/økonomiske og forskningsmessige prioriteringer. Forslag til prioriterte områder er skissert under. Utfordringer for norsk-brasiliansk kunnskapssamarbeid i dag Forskere som ønsker å etablere samarbeid med Brasilianske institusjoner og forskere møter i dag på en rekke utfordringer, fra de overordnede og generelle til de helt konkrete. De følgende er blant de mest sentrale (ikke i prioritert rekkefølge): Manglende møteplasser mellom brasilianske og norske forskere, og mellom disse og andre aktører (næringsliv, politikk, organisasjonsliv) for å sikre et bredt og integrert engasjement

3 Manglende økonomiske ressurser til forskning, samarbeid om høyere utdanning, og utveksling av forskere og studenter på høyere nivå. Dette gjelder både norsk-initierte forskningsprosjekter og opphold for norske forskere eller studenter i Brasil, og opphold for brasilianske forskere og studenter i Norge. Kostnadsnivået i Norge er generelt et hinder for at brasilianske studenter og forskere skal komme til Norge. Brasil omfattes nå av kvoteordningen for studenter samt av Yggdrasil programmet for yngre forskere, men ikke av andre etablerte programmer. Det er imidlertid nok også en manglende kunnskap om eksisterende finansieringskilder. Manglende tilbud om opplæring i Brasil relaterte emner ved kunnskapsinstitusjoner i Norge. Det tilbys Portugisisk ved Universitetet i Oslo, men det finnes ingen tilbud i brasiliansk-portugisisk eller Brasil studier slik man har ved universiteter i andre land. Dette bidrar igjen til språklige og kulturelle barrierer. Barrierer i form av forskningsbyråkrati i Brasil. For å få tillatelse til å forske i Brasil må utenlandske forskere søke om tillatelse fra det Brasilianske forskningsrådet (CNPq) i tillegg til å innhente ulike andre tillatelser avhengig av tema for forskningen. Totalt kan prosessen med å få disse tillatelsene ta over to år. Manglende gjensidig godkjennelse av formell kompetanse. Dette er en utfordring særlig innenfor naturvitenskapene, og der det kreves offentlig autorisasjon for å ivareta visse funksjoner. Deler av problemet er imidlertid forventet å bli løst i løpet av kort tid. 6 Forslag til tiltak Kunnskapsstrategien tar sikte på å bygge opp langsiktig kunnskapssamarbeid med Brasil som et ledd i å oppfylle målsetningene skissert over. Dette vil kunne gjøres ved å sette i verk følgende tiltak: 1. Kartlegging for å sikre at de foreslåtte tiltakene blir mest mulig målrettede og fokuserte. Man bør søke å: Få en oversikt over eksisterende forskingssamarbeid med Brasil, og om mulig å systematisere noen av erfaringene. Kartlegge brasilianske forskningsmiljø blant annet i forhold til internasjonale rangeringer. Kartlegge sentrale kompetansemiljøer i utlandet. Kartlegge finansieringskilder for forskingssamarbeid med Brasil, både i Brasil, Norge, og andre enheter. Det vil være særskilt viktig å se på mulige kilder i EU. 2. Etablering av nye finansieringsordninger for forsking og styrkning av de eksisterende. Med utgangspunkt i konklusjonen av kartleggingen bør det gjøres tilgjengelig forskningsmidler igjennom Norges Forskningsråd. Man har benyttet seg av ulike modeller i andre tilfeller som 6 Brasilianske studenter må ha videregående utdanning + ett års universitetsstudier for å oppnå generell studiekompetanse i Norge. Dette gjelder mange land, ikke minst USA. (se Det er meget usannsynlig at det vil kunne gjøres unntak for Brasil. Det pågår nå en bred diskusjon avinnføringen av Bologna-systemet for høyere utdanning i Brasil og når dette blir i innført, vil gjensidig godkjennelse av kompetanse forenkles. 3

4 man kan sammenlikne denne prosessen med, som India-satsningen, Norge-Sør-Afrika samarbeidet og Kina-satsningen. I noen tilfeller har man etablert egne programmer, i andre tilfeller har man øremerket midler innenfor eksisterende, tematiske og ikke områdebegrensede programmer til forskningssamarbeid med det angjeldende landet. Midler til dette bør kunne frigjøres fra ulike departement med interesser i ulike temaer som blir dekket under programmet. 3. Etablering av ordninger for støtte til samarbeid om forskerutdanning på master- og PhD-nivå, gjensidig forsker- og studentmobilitet, og spesielt kontaktfremmende tiltak. Dette kan gjøres på flere ulike måter. Man kan etablere ordninger med delte stillinger for norske og brasilianske forskere, man kan etablere et bilateralt program under SIU på modell av Nord-Amerika programmet (som omfatter Norge, Canada og USA), og man kan utvide eksisterende programmer som i dag ikke omfatter Brasil, til også å omfatte Brasil. 4. Styrkning av det forskningsadministrative samarbeidet. Det forskningsadministrative samarbeidet bør styrkes for å søke å fjerne byråkratiske hindre som beskrevet over. 5. Etablering av et kontaktpunkt i Brasil mellom norske og Brasilianske studenter og forskere. Dette kan gjøres på flere måter. Et forslag er å gi en representant ved den norske ambassaden dette ansvarsområdet. Et annet forslag er å opprette en liten organisasjon på linje med den Nederland har etablert i Brasil for å styrke informasjonsflyt mellom norske og brasilianske studenter og forskere (se Her kunne man samle informasjon om studiemuligheter i Norge/Brasil. Man kunne også samle informasjon om mulige finansieringskilder for forskning, formelle prosedyrer man må igjennom for forskningstillatelser, etc. 6. Etablering av møteplasser for forskere og brukergrupper. Slike møteplasser kunne etableres i form av et årlig evt. to årlig seminar, noe man har hatt god erfaring med innenfor samarbeidet mellom Norden og Sør-Afrika. Det burde også være mulig å knytte disse møteplassene til allerede eksisterende ordninger for informasjonsflyt og utveksling i regi, for eksempel av Innovasjon Norge. 7. Etablering av et tilbud om Brasil-studier ved en norsk utdanningsinstitusjon. Dette bør inkludere studier i Brasiliansk-portugisisk. Det minst tid- og kostnadskrevende ville være å opprette dette som en ny studieretning innenfor et allerede eksisterende relevant program (for eksempel Språk eller Områdestudier). Opprettelse av chairs og/eller sendelektorer vil kunne støtte oppstart av et slikt tilbud, og det kunne komplimenteres med opprettelse av chairs og /eller sendelektorer i norsk kultur og språk i Brasil. Det eksiterer muligheter for samfinansiering til dette fra Brasiliansk side, og næringslivet har også gitt uttrykk for mulighet for samfinansiering. Tematisk avgresning Man bør ikke avgrense kunnskapsoppbyggingen til temaer av spesifikk, aktuell politiske og økonomiske interesser, ettersom en for snever avgresning både vil kunne gå ut over kvaliteten på prosjektene og den langsiktige og helhetlige nytten av prosjektene. Det vil også være i strid med 4

5 tanken om at kunnskapssamarbeid har en egenverdi. Imidlertid er det naturlig å fokusere på temaer der norske og/eller brasilianske forskere ligger særskilt langt frem internasjonalt, der Norge og/eller Brasil har særskilt interessante erfaringer, og der man allerede har etablert samarbeid. Under følgende en liste av temaer som vil oppfylle disse kriteriene. Flere av disse temaene vil åpne for tilnærminger fra så vel naturvitenskaper/teknologifag som samfunnsfag og humaniora, mens andre naturlig vil legge til rette for spesifikke faglige tilnærminger. a. Ojle og gass. Norge er i verdenseliten når det gjelder olje og gassteknolog, særlig i forhold til utvinning på større havdyp. Det finnes allerede et betydelig samarbeid om forskning på olje og gass relaterte emner som man kan videreutvikle, både innenfor teknologi og produktutvikling, og omkring miljø,- samfunns- og forvaltningsmessige utfordringer ved petroleumsutvikling. b. Klima og mljø. Klima og miljø er et nøkkeltema i forholdet til Brasil, og her finnes også allerede betydelige kunnskapsmiljøer på begge sider og eksisterende samarbeid som kan videreutvikles. c. Landbruk og matproduksjon. Brasil er en betydelig matprodusent og ligger i forskningsfronten innen landbruk. Brasil vil derfor sitte med sentral kunnskap for å løse globale matproblemer i fremtiden. Det er sentralt at norske forskningsmiljøer kobler seg på disse, og det foreligger allerede initiativer. d. Fornybar energi og grønn økonomi. Brasil og Norge har felles interesser i utviklingen av fornybare energikilder og Brasil har viktige erfaringer i omleggingen til en grønn økonomi, og alternative energikilder. Her finnes også betydelige fagmiljøer i begge land og stort potensial for synergieffekter. e. Urfolk og urfolksrettigheter. Dette er også et tema av stor betydning for samarbeidet Norge/Brasil og har implikasjoner for en rekke av de andre temaene som er skissert. Det er interesse i Brasil for å lære om norske erfaringer med å sikre urfolksrettigheter i utbygging av infrastruktur og næringsvirksomhet. f. Samfunnsøkonomi og produktivitet. Den brasilianske økonomien er i sterk vekst, men det er fremdeles sentrale utfordringer når det gjelder produktivitet (blant annet pga. av et fremdeles relativt lavt utdanningsnivå), innenlandsk sparing, etc. Her vil norske samfunnsøkonomiske miljøer ha mye å bidra med. g. Velferd, utjevning og fattigdomsreduksjon. Brasil har oppnådd betydelig utjevning og fattigdomsreduksjon på kort tid. Norge har historiske erfaringer som Brasil er interessert i å lære av når det gjelder blant annet etablering av velferdsordninger, mens de Brasilianske erfaringene er viktige for den globale utviklingspolitikken. Her finnes også betydelige kunnskapsmiljøer i begge land som vil ha stort utbytte av økt samarbeid. h. Offentlig administrasjon og forvaltning. Norske fagmiljøer har lange tradisjoner innenfor forskning på offentlig administrasjon, et tema som er relativt underprioritert innenfor brasiliansk og latinamerikansk forsking generelt. Økt 5

6 kunnskap om dette vil være sentralt også for næringslivs- og det politiske engasjementet. Brasil på sin side er blitt et foregangsland i direkte involvering av medborgere og sivilsamfunn i offentlig politikk, og har sterke forskningsmiljøer på disse områdene. i. Helse og helsepolitikk. Brasil er en viktig global aktør innenfor helsepolitikk og er verdensledende innenfor blant annet tropisk medisin og parasittologi. Her er det allerede etablert samarbeid som vil være viktig å styrke også som et ledd i styrkningen av alliansen med Brasil som en global helseaktør. j. Næringsliv og samfunn. Norge har allerede vært engasjert i næringslivets samfunnsansvar og dialog mellom partene i arbeidslivet i Brasil. Det er lange tradisjoner for forskning på forholdet stat-næringsliv-samfunn/arbedstakere i begge land, og et samarbeid vil både kunne styrke kunnskapsutviklingen og det eksisterende politiske samarbeidet. k. Regional og global politikk. Brasil er en viktig aktør regionalt i Latin-Amerika ved sin engasjement i Mercosur og andre samarbeidsorganisasjoner, utenlandsinvesteringer og andre aktiviteter, en pådriver for sør-sør samarbeid og i økende grad en global aktør. Samarbeid med brasilianske forskere omkring regionale og globale prosesser vil kunne danne et grunnlag for videre politisk samarbeid. 6