6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg

Transkript

1 6.0 Adkomst plattform og stasjonsbygg 6.1 Plattformer Hensikt/mål En plattform skal være et funksjonelt og sikkerhetsmessig forsvarlig oppholds- og venteareal for publikum. Dimensjonering av oppholds- og venteareal skal bidra til rask av- og påstiging. Funksjon og utforming Utforming av plattform (høyde, lengder, mv.) fastsettes i Teknisk regelverk.

2 Krav Adkomst til plattform inngår i hinderfri gangvei og skal knyttes til stasjonens ledelinjesystem. Veiledning Ansamling av passasjerer kan motvirkes ved å spre leskur, benker og informasjonselementer langs plattformens lengde. Plattformarealet er i Teknisk regelverk delt inn i en Sikkerhetssone og en Oppholdssone. I planløsningssammenheng kan Oppholdssonen med fordel deles inn i en Hinderfrisone og et Serviceområde. Benker, stedsnavn, avfallsbeholdere, reklamestativer, blomsteroppsatser osv. plasseres i Serviceområdet. 6.2 Trapper Trapper omtales i Teknisk regelverk 6.3 Gangramper Gangramper omtales i Teknisk regelverk 6.4 Underganger Underganger omtales i Teknisk regelverk 6.5 Overgangsbroer Overgangsbroer omtales i Teknisk regelverk 6.6 Heis

3 Hensikt/mål Heis kan inngå som element i hinderfri gangvei. Eksterne kilder Teknisk regelverk Funksjon og utforming har utarbeidet kravspesifikasjon for publikumsheiser. Kravspesifikasjon framgår i Teknisk regelverk, tekniske spesifikasjoner, stasjonsobjekter. Her omtales plassering og valg av heis. Krav Heis skal plasseres så sentralt i gangforbindelsene som mulig. Løfteplattform skal ikke anvendes som alternativ til publikumsheis. Anbefaling Det anbefales å installere heis av type båreheis med 2 dører som gjør det mulig å kjøre igjennom.

4 Veiledning Heis vil inngå som et viktig element i gangforbindelsen. Sentral plassering bidrar til at heis framstår som likestilt med en alternativ trappeadkomst og understøtte universell utforming. Innvendig høydeforskjell over 2 m. bør vurderes løst med heis eller som supplement til rampe. Ved bruk av heis kan unngås plasskrevende og lang rampe. Det er i tidligere heisutredning blitt frarådet bruk av løfteplattform som alternativ til heis. Løfteplattformer har vist seg ustabile og dyre i drift. 6.7 Rulletrapp og rullebånd Hensikt/mål Rulletrapp og rullebånd kan inngå som element i gangadkomst. Eksterne kilder Teknisk regelverk Funksjon og utforming har utarbeidet kravspesifikasjon for rulletrapp og rullebånd. Kravspesifikasjon framgår i Teknisk regelverk, Tekniske spesifikasjoner, Stasjonsobjekter. Her gis en kort veiledning om bruk av rulletrapp og rullebånd. Krav Ingen Veiledning Rulletrapp og rullebånd tilfredsstiller ikke alene krav til universell utforming, men er å anse som en supplerende løsning i gangadkomst. Velges rulletrapp og rullebånd krever hensynet til universell utforming at gangrampe eller heis ivaretar hovedløsningen for gangadkomst.

5 6.8 Belysning Hensikt/mål Belysning inngår som element på en stasjons publikumsareal. Eksterne kilder Teknisk regelverk Funksjon og utforming Belysningskrav utendørs og innendørs omtales i Teknisk regelverk. Krav og anbefalinger der legger til grunn et belysningsnivå og bruk av belysning som tar hensyn til synssvekkelse som omtalt i denne veiledningen. Krav Ingen Veiledning belysning og syn Øyet oppfatter lys, kontrast og farger. Belysningsstyrke (lux) angir hvor mye lys som treffer en flate. Det angis gjerne ulike krav til lysstyrke utfra den funksjon belysningen har. Luminans angir hvor lys en flate er. Luminansen påvirkes av belysningsstyrke, belysningsvinkel og hvor godt flaten reflekterer lys. En svart flate reflekter ikke lys. Luminanskontrast gjør det mulig å se at en flate «stikker ut» i forhold til bakgrunn og omgivelse. Luminanskontrast er helt nødvendig for å kunne se. Å sikre nødvendig luminanskontrast gjør det enklere og sikrere å orientere seg. Kontrast mellom golv og vegg gir bedre romfølelse. Dører med kontrast til omkringliggende vegg gjør det lettere å forstå hvor inn- og utgang er. Kontrastmerking av trappeneser bidrar til tryggere bruk av trapp. Belysning er også et informasjonselement. Det er viktig å sikre jevn belysning som ikke blender. Øyet er følsomt for blending. Sterkt naturlig lys kan også gi blending og kan reduseres ved solskjerming. Blending gir ubehag og kan forsterke synssvekkelse. Såkalte uplights kan være blendende. Ved å differensiere lysstyrke kan belysning benyttes for å understøtte veifinning og markere farelementer. Differensiering kan gjøres utendørs og innendørs. Plasseres belysning i linje med gangveien blir det lettere å oppfatte gangretning. Sterkere belysning i trapp bidrar til tryggere bruk. Ekstra belysning i skilt bidrar til å markere skilt og bedre lesbarhet.

6 Veiledning belysning og syn Det er ulike grader av svaksynthet, fra begrenset synssvekkelse til nesten blind. Type synssvekkelse varierer mye. En utbredt synssvekkelse kommer gjerne med økende alder. Da svekkes øyets evne til å oppfatte lys. En person opplever f.eks. å trenge mer lys enn tidligere for å lese en tekst. Om lag 5 % av befolkningen har slik synssvekkelse. Sikres behovet for å se kontraster og farger for denne del av befolkningen, så har en løst et generelt behov for mange svaksynte. NS har utfyllende veiledning om synstap og belysning. Videre finnes publikasjoner fra Lyskultur. 6.9 Kameraovervåkning Hensikt/mål Kameraovervåkning skal bidra til at reisende kan ferdes trygt på stasjonen, samt forebygge skadeverk og uønskede hendelser. Juridisk grunnlag for kameraovervåkning Kameraovervåkning er i utgangspunktet forbudt ved lov, med mindre handlingen omfattes av personopplysningslovens regler om tillatt overvåkning. Krav I saker som vedrører kameraovervåkning skal s juridiske enhet kontaktes for vurdering av om tiltaket er lovlig. Iverksettelse av eventuell kameraovervåkning skal klareres slik at kameraovervåkning oppfyller lovgitte krav. Det kreves melding til Datatilsynet før iverksetting av kameraovervåkning.

7 Funksjon og utforming Kameraovervåkning kan knyttes opp til automatisert stenging og lukking av stasjonsområdet. Dimensjonering Antall kamera og hvilke arealer som ønskes overvåket, vurderes i hvert enkelt tilfelle Ledesystem Hensikt/mål Alle stasjoner skal ha et helhetlig ledesystem som en del av hinderfri gangvei. Dette for å hjelpe blinde og svaksynte, samt personer som har vanskelig for å orientere seg når de skal finne veien. Funksjon og utforming Et ledesystem kan utformes med bruk av naturlige ledelinjer, kunstige ledelinjer og gangsoner. Ledelinjer er både et fysisk utformingselement og et informasjonselement ved å være et standardisert taktilt språk. Taktil informasjon er viktig for blinde. For svaksynte er visuell kontrast/informasjon viktig sammen med taktil kontrast. Ledesystemet skal være helhetlig, enkelt og sammenhengende for at personer skal kunne ledes trygt fra start til stopp. Krav Prinsipp for ledelinjer på plattform i s tekniske regelverk skal følges. Ledesystem legges i hovedsak kun i hovedadkomst.

8 Krav Så fremt det finnes, skal det være ledesystem på stasjonen i forbindelse med - Av- og påstiging - Taxiholdeplass - Buss (innenfor stasjonsområdet) - Inngangsparti stasjonsbygning/venterom - Informasjonspunkt - inkluderer en lavtsittende monitor på stasjonen - Plattformer - Venteområder - ventefelt på plattform, ikke nødvendigvis til leskur - Toalett - føres til HC toalett - Billettutsalg - billettautomater skal ledes til om det ikke skaper omvei og kompliserer ledesystemet. - Kundeservice På stasjoner med flere av samme element skal det kun ledes til ett av hver. Ved bruk av kunstige ledelinjer skal krav til utforming og det taktile språket i veiledningen nedenfor følges. Ledelinjer skal legges til heis. Ledelinjer skal legges til trapp der hvor dette ikke skaper omvei og kompliserer ledesystemet. Ledelinjer skal aldri legges til rulletrapp. Ledelinjer skal aldri legges til rondelldør, her skal sidedør benyttes. Ledelinjer skal aldri legges til validator. Ledelinje på plattform skal være kunstige grunnet sikkerhet: Ledelinje skal ligge godt utenfor sikkerhetssonen. På hver side langs ledelinje skal det være min. 0,5m område uten hindringer. Det anbefales en plassering på min cm fra sikkerhetssonen. Ved kumlokk og drenering som ligger på plattform skal ledelinje avsluttes og starte igjen på andre siden. Det skal ikke legges en omvei. Plassering av ledelinje bør ligge slik at kumlokk og drenering minst mulig forstyrrer/bryter opp ledelinjen. Ledelinje skal ikke brytes av ved sektormerker i dekket (A, B, C ). Ved evt. konflikt må sektormerket flyttes eller lages mindre. Veiledning Planlegge ledesystem: s stasjonsenhet kan gi råd ved utforming, detaljering og plassering

9 Veiledning Type ledelinjer: - Naturlige ledelinjer: elementer som er naturlige i miljøet. Det kan være kantstein, husvegger, håndlist, kulvertvegger, rekkverk, gjerder o.l. Naturlige ledelinjer anbefales så langt det lar seg gjøre. Naturlige ledelinjer benyttes aldri på plattform grunnet sikkerhetshensyn. - Kunstige ledelinjer: ledelinjer av material utformet som standardisert ledelinjeelemet som f.eks. fliser/heller/stein med knaster og riller. - Gangsoner: soner som er hinderfri og tydelig skiller seg ut fra omkringliggende dekke; f.eks. kontrastfarget, taktilt annerledes eller adskilt med kantmarkering. Ledesystem: - Det anbefales å bruke naturlige ledelinjer både innendørs og utendørs så langt det lar seg gjøre. Ledesystemet kan veksle mellom naturlige og kunstige ledelinjer, men de må lenkes sammen og overta for hverandre på en logisk og trygg måte. På åpne plasser/rom bør kunstige ledelinjer benyttes. - Belysning kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer. - Kontraster/fargebruk kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer. - Taktile skilt kan brukes for å understøtte/supplere ledelinjer Krav til taktilt språk ved kunstige ledelinjer: Retningsindikator: gir retningsinformasjon, f.eks. en gangrute fra et målpunkt til et annet. Retningsindikator skal legges med ribber i fartsretningen. Retningsindikator/ledelinje bør være minimum 30 cm bred utendørs og 15 cm bred innendørs. Varselindikator/felt (også kalt fareindikator/felt): varsler om fare som f.eks. usikrede kanter. Varselindikator skal legges med kuler/knaster i parallelle eller rader. Farefelt skal være 60 cm dyp. Dette er for at personer som følger ledelinje ikke skal kunne gå forbi/tråkke over. Farefelt benyttes ved planoverganger, trinn og trapper. Oppmerksomhetsindikator/felt: felt som varsler at man skal være oppmerksom og gir opplysning om viktige funksjoner, som f.eks. kryss mellom flere veivalg eller ved infopunkt. Oppmerksomhetsindikator skal legges med ribber på tvers av fartsretningen, og legges normalt i enden av eller i tilknytning til retningsindikator. Oppmerksomhetsfelt skal være 60 cm dyp. Dette er for at personer som følger ledelinje ikke skal kunne gå forbi/tråkke over. Oppmerksomhetsfelt benyttes ved informasjonspunkt (monitor og evt. rutetabell og billettautomat), taxi, buss, av- og påstigning og ved overgang til naturlig ledelinje. Kryss: Ved retningsendring skal kryss utformes på standardisert måte som vist på skisse.

10 Krav til taktilt språk ved kunstige ledelinjer: Ventefelt: oppmerksomhetsfelt på plattform som indikerer at man kan få hjelp til ombordstigning. Feltet skal plasseres der toget alltid stopper, gjerne i nærheten av informasjonspunkt og klimabeskyttelse. Ventefelt kan kombineres med kryss om dette er mest hensiktsmessig plassering. Endefelt: oppmerksomhetsfelt som indikerer slutten på ledelinje i enden av plattform og skal utformes som vist på skisse. Kontrast: Luminanskontrast mellom ledelinjeelementer og omkringliggende dekke skal være 0,4. For fareindikator skal luminanskontrasten være 0,8. Betongheller eller lys granitt mot asfalt utvendig gir ofte god kontrast., Byggteknisk forskrift (TEK10, gjelder farefelt ved trapp innvendig). På stasjoner uten kiss & ride for bil, buss eller taxi skal start på ledelinje plasseres slik at reisende «fanges opp» av ledesystemet. Materialvalg: - Ledelinjer i støpejern skal ikke benyttes på plattform da dette utvider slyngfelt for kontaktledning og øker behov for jording. Disse utvider seg i varmt vær og vil forskyve seg og bli snublefeller. - Ledelinjer som keramiske fliser e.l. bør ikke benyttes utvendig da de ikke er bestandig for maskinelt vedlikehold og værendringer. - Vedlikehold: materiale utvendig bør tåle brøyting og feiing med maskin. Innvendig skal de tåle vaskemaskiner. - Ettermonterte og pålimte ledelinjer anbefales ikke og bør unngås.

11 T-kryss Retningsendring i ledelinje. Markering B = 60 cm. Markering D = 150 cm. L-kryss Retningsendring i ledelinje. Markering B =60 cm. Markering C = 90 cm.

12 Kryss Retningsendring i ledelinje. Markering B = 60 cm. Markering C = 90 cm. Ventefelt for påstigning Ventefelt plasseres i nærheten av informasjon og klimabeskyttelse om mulig. Ventefelt skal ligge der det alltid stopper tog. Markering B = 60 cm. Markering E = cm.

13 Endefelt på plattform Ledelinje på plattform avsluttes med oppmerksomhetsfelt i hver ende. Markering B = 60 cm. Markering E = cm. Oppmerksomhetsfelt ved viktige funksjoner Oppmerksomhetsfelt foran monitor, billettautomat og fortauskant legges 30 cm fra element. Markering A = 30 cm. Markering B = 60 cm.

14 Ankomst på stasjoner uten av- og påstigning for bil, buss eller taxi Oppmerksomhetsfelt i adkomst skal fange opp personer inn på plattform og er ledesystemets start/slutt. Oppmerksomhetsfeltet legges i hele adkomstveien bredde om mulig. Markering B = 60 cm. Planorvergang med naturlig ledelinje Naturlig ledelinje via kantstein eller lignende føres til varsel/farefelt foran planovergang. Varsel/farefelt legges 30 cm fra bom. Varsel/farefelt legges i hele planovergangens bredde (gangsone).

15 Markering A = 30 cm. Markering B = 60 cm. Planovergang med kunstig ledelinje Kunstig ledelinje føres til varsel/farefelt foran planovergang. Varsel/farefelt legges 30 cm fra bom. Varsel/farefelt legges i hele planovergangens bredde (gangsone). Markering A = 30 cm. Markering B = 60 cm.

16 Trapp Varsel/farefelt legges med ett trinns dybde før første trinn på topp av trapp. Oppmerksomhetsfelt legges inntil siste trinn i bunn av trapp. Markering A = 30 cm. Markering B = 60 cm Stasjonsbyggets inneareal Hensikt/mål Utforming av inneareal skal bidra til at alle kan reise effektivt, trygt og bekvemt samt ivareta krav til hinderfrie gangveier. Funksjon og utforming Anbefaling Stasjoner med inneareal bør gjennomgås for å definere arealer til ulik bruk. Dette er særlig aktuelt for større stasjoner og stasjoner med stasjonsbygning. De aktuelle arealene avgrenses i bredde, lengde og høyde, og avmerkes på skilt- og møbleringsplaner for stasjonen.

17 Veiledning A Publikumsareal Er primært trafikk-, vrimle- og servicearealer. Kan møbleres til dette formålet, med benker, montre for informasjon, billettautomater, avfallsbeholdere, bagasjeoppbevaring o.l. B Areal for tidsbegrensede tiltak/kampanjeområder Det kan være behov for tilrettelagt plass til kampanjer, markedsføring av reisetilbud, utstillinger og liknende, primært til bruk for togselskap og reiserelatert virksomhet. Det er viktig at avsatt areal ikke begrenser hinderfrie gangveier. C Arealer for togselskap Arealer brukt til billettsalg/ekspedisjon, trafikantinformasjon. Prioriteres mht. beliggenhet og tilgjengelighet. D Utleiearealer til kommersiell virksomhet Eventuelle arealer brukt til kiosk, butikker, servering o.l. plasseres inntil mer passive soner av stasjons- og publikumsarealet Møtepunkt for assistansetjeneste Hensikt/mål Møtepunkt for assistansetjeneste inngår som element ved utføring av assistansetjeneste for forflytningshemmede. Funksjon og utforming Assistansetjeneste kan inngå i stasjonens tilleggsstandard. Krav Ingen Anbefaling Møtepunkt for assistansetjeneste bør være skiltet. Dimensjonering Dimensjonering og plassering av møtepunkt inngår i skilt- og møbleringsplan for stasjonen og gjøres med utgangspunkt i retningslinjer i kapittel 10. Plasseringsveileder.

18 Krav Plassering av møtepunkt for assistansetjeneste fastsettes i samråd med aktuell interesseorganisasjon. Veiledning Møtepunkt for assistansetjeneste og taktilt stasjonskart kan plasseres i samme område.