Kundebladet. Nr Les bl.a. om: Toppfotografer skal profilere Klæbu. Forsidebildet. dem. Noen vil gjerne ha identiteten din.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kundebladet. Nr. 1 2013. Les bl.a. om: Toppfotografer skal profilere Klæbu. Forsidebildet. dem. Noen vil gjerne ha identiteten din."

Transkript

1 Kundebladet Nr Les bl.a. om: Toppfotografer skal profilere Klæbu. Forsidebildet er tatt av dem. Noen vil gjerne ha identiteten din. Nye Tanemsbrua 10 år.

2 Kundebladet Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: Faks: Avd. Heimdal: Tlf.: Faks: Epost: Hjemmeside: Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS Innhold Nr Aldri for tidlig å tenke på pensjonen 7 Noen vil gjerne ha identiteten din 10 Webdesignere vokste ut av næringshagen 12 Klæbus egen advokat 13 Mer plass på Agdenes fyrstasjon 14 Nå blir vi en Eika-bank 16 Toppfotografer skal portrettere Klæbu 20 Kort er ikke bare kort 22 Skålgropene på Stabben 23 Enda mer synlig eiendomsmegling 24 Banken slik du møter den. Møt Christian M. Andersen 26 Nye Tanemsbrua 10 år 28 Man må sammenligne rett sier Terras sjefsøkonom Jan L. Andreassen 29 Ny påloggingsside for NettBanken 29 Sats på app 30 Hjelp kvinanda med bolig 32 Neslesommerfuglen et tidlig vårtegn 2

3 Banksjefens Mars er ankommet, og våren lurer i det fjerne. Godt er det, siden vi så langt knapt har hatt ordentlig vinter i år, med et ekstremt vær på flere måter. Og i troen på bedre tider ligger noe av det beste i menneskenaturen, at uansett hvor ille det er så vet vi at det før eller senere blir bedre igjen. Og økonomisk, så kan det synes som om store deler av de vestlige økonomier har gått fra ille til verre eller i hvert fall står fast i en meget vanskelig situasjon. I Italia ble en klovn og en banditt 2 av de 3 med mest stemmer etter nyvalget. Siden Italia har verdens 3. største statsgjeld, så kan man nøkternt konkludere med at situasjonen kunne vært bedre. Og i USA er 2. akt av finansstupet godt i gang, med et mediesirkus uten like og folket som ufrivillige deltagere i noe som kan beskrives som et styringsmessig Muppet-Show. En ting er sikkert, det er lenge til flertallet av de vestlige økonomier og de som bor i de landene vil oppleve vesentlig økonomisk fremgang. Til det er for mye gjort feil i mange år, helt siden slutten av 90-tallet i hvert fall. På den hjemlige arena, så ser det ut som om norsk økonomi skal flate ut. Det er begrenset hvor mye annerledes man kan være uten å pådra seg risiko for alt for stor fallhøyde. Men det trenger ikke å være negativt i det lange løp, vi er fortsatt på økonomisk førsteplass i verden, og bør nok sette mer pris på alle de goder vi har. Og forstå at det ikke er mer penger å bruke samlet sett, vi må heller begynne å prioritere. hjørne I banken opplevde vi nok et år med meget godt salg av økonomiske tilleggsprodukter til våre kunder. Og våre kunders portefølje av personforsikringer, skadeforsikringer, boligkreditter, kredittkort og spareprodukter har aldri vært større. Det er også interessant å se at vi opplevde en vekst på mellom 10 og 11 % i innskudd fra kunder i fjor. Det skyldes nok en kombinasjon av at våre kunder har hatt noen gode år både privatøkonomisk og bedriftsmessig, samt en økende forståelse for at det er store økonomiske utfordringer i de fleste vestlige land. Da er det greit å sette av noe ekstra på kistebunnen. Det har aldri skadet å ha litt ekstra i reserve. Og det styringsmessige er antakeligvis både problemet, årsaken og løsningen. Den politiske eliten synes å være totalt overbefolket av broilere uten vesentlig erfaring fra det virkelige liv, men som er flinke til å prate og si de riktige tingene. Støttet opp av byråkrater med masse fine, teoretiske modeller, og PR-rådgivere som behersker kunsten å ikke si noe som helst med reell mening. Ting kan bli bedre, det er sikkert. Men da må velgerne begynne å stemme på de som ikke bare sier det som er mest behagelig å høre, og så spørs det om det er mange slike politikere å stemme på? Avslutningsvis vil jeg ønske alle kunder og forretningsforbindelser en fortsatt god dag og en god vår ;-) Bjørn Riise Banksjef 3

4 Aldri for tidlig å Pensjonssystemet er fortsatt under omlegging. Tidligere i vinter la Banklovkommisjonen frem et nytt forslag omkring innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon, som kommer i tillegg til de endringer det allerede har vært i pensjonssystemene gjennom de siste årene. Uansett hvordan man har fulgt denne debatten, er det noe de fleste vil være enig om: Pensjon er komplisert, og det er slett ikke enkelt å skaffe seg en god oversikt over hva som blir den økonomiske situasjonen den dagen man velger å forlate arbeidslivet. Flere lever langer Det har lenge vært klart at med flere som lever lenger blir det også flere som etter hvert skal gå ut av arbeidslivet og bli pensjonister. Samtidig har det også vært en tendens til at det blir relativt færre i arbeidslivet som skal betale for dette. Noen beregninger forteller at mens det til nå har vært fire yrkesaktive (som betaler skatt) for hver pensjonist, vil dette tallet om ikke så veldig lenge være endret til to yrkesaktive for hver pensjonist. Og selv om det er mange som har betalt inn sin andel til fremtidig pensjon opp gjennom årene, og selv om fedrelandet er i den lykkelige posisjon at mye av inntektene fra den store petroleumsaktiviteten er satt av i store, felles pensjonsfond, legger allerede pensjonsutbetalinger til ulike pensjons- og trygdeytelser beslag på en stor del av statens årlige utgifter. På bakgrunn av dette har politikerne sett at det har vært nødvendig å gjøre noe med dette for fremtiden, og gjennom de siste årene har det vært flere pensjonsreformer. Slutt på «gullalderen» Uten å gå i detalj omkring de ulike forslagene, er noe helt klart: Fremtidens pensjonister, dvs. først og fremst de som er født utover på 60-tallett og senere, kan neppe regne med så gunstige pensjoner som de som finnes i dag. Dagens pensjonistgenerasjon, og de som kommer de nærmeste årene har gjennomgående fått «gullpensjoner» som de kommende generasjoner neppe kan regne med å se maken til. Så fremt man ikke er oppmerksom på dette, og gjør noe med det i tide, vil et realistisk scenario være at man kan stå som fersk pensjonist med en inntekt som muligens er under halvparten av det man har vært vant til fra før. Og for de fleste vil det være et enkelt regnestykke å se at det kan få store konsekvenser for livssituasjonen. Slutt på ytelsespensjon En av konsekvensene fra det relativt ferske forslaget fra Bank- 4

5 tenke på pensjonen lovkommisjonen vil være at for privat ansatte vil det etter hvert bli slutt på ytelsespensjon, dvs. en pensjonsordning som gir en garantert størrelse på pensjonen. Riktignok er dette fortsatt bare et forslag, men det er neppe noen grunn til å tro at det blir store endringer i den videre behandlingen. Det legges opp til at alle skal få det som kalles innskuddspensjon. Meget kort forklart vil det si at arbeidsgiveren hver måned må sette av et «sparebeløp», og den pensjonen du vil få når den dagen er der vil bestå av det som er spart opp gjennom årene og den avkastning som er oppnådd på disse pengene. Større ansvar selv Og det innebærer også et større ansvar for den enkelte. Plasseringen av disse «sparepengene» kan nemlig gjøres ut fra ulike risikoprofiler, som først og fremst varierer med hvor stor del som kan plasseres i aksjer. Profilene er «forsiktig», med prosent i aksjer, «moderat» med 50 prosent i aksjer og «offensiv» med prosent i aksjer. Når det gjelder sparing i (eller satsning) på aksjer regnes det som «barnelærdom» at dette er en spareform som kan gi større avkastning enn for eksempel banksparing, samtidig som risikoen for tap også er større. Og her er det den enkelte som selv må velge hvilken risikoprofil man ønsker, og på den måten selv ta ansvar for hvordan man skal komme ut økonomisk som pensjonist. Banken eller en pensjonsrådgiver hjelper gjerne med å regne ut hva forskjellen på de ulike risikoprofilene kan bli i kroner, men det som uansett er klart, er at det kan være snakk om svært store beløp gjennom en hel yrkeskarriere. Gjør noe i tillegg I tillegg til at den enkelte selv må ta ansvar for hvor stor opptjening det kan være mulig å få gjennom risikoprofil etc., er det likevel klart at for svært mange vil det være vanskelig å nå opp i samme pensjonsutbetaling som man ville fått med en garantert ytelsespensjon. Det gjelder blant annet de som har høy inntekt, spesielt om de ikke har klart å forhandle seg til gunstige tilleggspensjoner gjennom arbeidsavtale. Derfor vil det være stadig viktigere å tenke på egen pensjon, gjerne så tidlig som mulig. Og det først og fremst gjennom å starte egen sparing, slik at dette gir grunnlag for en anstendig pensjonisttilværelse. Mange velger AFP Med nye regler for AFP (avtalefestet pensjon) er det mange som har valgt å ta ut pensjon fra fylte 62 år, eller i årene mellom 62 og 67 år. trygden. AFP kan ikke tas ut delvis, men folketrygden kan tas ut gradert. Dersom du tar ut AFP, må du minimum ta ut 20 prosent av folketrygden. Det finnes en rekke detaljerte regler for hvordan AFP beregnes. Det er ingen inntektsavkortning; du kan tjene så mye du vil mens du mottar AFP. Avtalefestet pensjon er en tariffestet pensjonsordning i privat sektor. Fra 2011 er AFP-ordningen en livsvarig ytelse som kan tas ut fra fylte 62 år eller senere, og for de som omfattes av dette er det også gunstige regler for hvor mye man kan arbeide (og tjene) ved siden av pensjonen. Hvis man vil ta ut AFP, må den tas ut sammen med alderspensjon fra folke- Det vil variere hvor mye man vil få utbetalt gjennom AFP-ordningen, og i likhet med alderspensjon i folketrygden blir din månedlige AFP utbetaling større dersom du venter med å ta ut AFP. Denne effekten opphører for AFP ved fylte 70 år. Størrelsen på AFP-utbetalingen vil avhenge av lønnen (pensjonsgivende inntekt) du har hatt mellom 13 og 61 år. Det er NAV som beregner størrelsen på AFP-pensjonen. Ønsker du å undersøke størrelsen på pensjonen, kan logge inn på NAVs pensjonskalkulator eller kontakte NAVs kontaktsenter for ny pensjon på telefon. Også banken har kvalifiserte rådgivere som du kan diskutere spørsmål omkring AFP og andre pensjonsspørsmål med. 5

6 Ordene Når man snakker om pensjon, dukker det opp mange begrep som kanskje ikke er så lett å forstå umiddelbart. Her er en liste over noen av de sentrale ordene: Ytelsespensjon En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder 67 år er avtalt på forhånd. I mange bransjer har det vært vanlig med en alderspensjon (inklusiv alderspensjon fra folketrygden) på mellom 66 og 70 prosent av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjonen er livsvarig. Det er ikke uvanlig at ytelsesordningen også omfatter ektefelle-, barne- og uførepensjon. Ytelsespensjonen er forutsigbar for den ansatte. Ordningen baserer seg på en «beregnet» folketrygd. Det legges til grunn full opptjening (40 år) i folketrygden og full opptjening i bedriften (30 år). Bedriften betaler inn den årlige premien til pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer fra år til år. Innskuddspensjon I en innskuddspensjonsordning er bedriftens innbetaling til pensjonsordningen fastsatt som en prosentsats av den/de ansattes lønn. I motsetning til ytelsespensjon, er nivået på en innskuddspensjon ved oppnådd pensjonsalder ikke fastsatt. Nivået på pensjonen vil avhenge av størrelsen på innbetalingene (pensjonskapitalen), avkastningen på kapitalen og hvor lang utbetalingstid den ansatte velger. Kostnadene ved ordningen er forutsigbar for bedriften med hensyn til innskuddet til enhver tid. Den ansatte selv er ansvarlig for forvaltningen av pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonen er helt uavhengig av folketrygd og opptjeningstid. Det er pensjonskapitalens størrelse som avgjør hvor stor pensjon du kan ta ut fra utbetalingstidspunktet og perioden du ønsker denne utbetalt over. Utbetaling over minimum 10 år, men minst til fylte 77 år. Maksimum utbetalingstid er 25 år. Risikoprofil eller spareprofil Ved innskuddspensjon blir de beløpene som spares opp plassert i fond med ulike investeringsprofiler. For innskuddspensjon velger bedriften hvilken spareprofil som i utgangspunktet skal gjelde for pensjonssparingen. Den enkelte ansatt har mulighet for å endre mellom fire standard spareprofiler, og i tillegg tilbys mulighet for kun plassering i pengemarkedsfond. Spareprofilene har ulik grad av aksjeinvesteringer, noe som dermed gjenspeiler avkastningsmulighetene og tilhørende risiko. En tommelfingerregel er at med en høy risikoprofil kan det bli høy avkasting, men risikoen for tap er også høyere. Levealderjustering Levealdersjusteringen innføres for folketrygden, og er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge har økt, dvs. vi lever lenger. Det innebærer at din opptjente pensjon fra folketrygden skal justeres i forhold til antall leveår det er forventet at ditt årskull har igjen på det tidspunkt du tar ut alderspensjonen. Begrepet brukes også om den reduksjon eller økning i pensjon som følger av tidspunktet for når du tar ut alderspensjon. Grunnbeløp Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp (vanligvis beskrevet som 1G), som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Det justeres av Stortinget i takt med lønnsveksten i samfunnet. Dette skal sikre at folketrygdens pensjonister får en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Alle ytelser som beregnes ut fra grunnbeløpet, justeres hver gang dette blir endret. 1. mai 2012 var grunnbeløpet på kroner

7 Nedbetaling av lån er god sparing Syv av ti sier at de ser på nedbetaling av lån som den mest gunstige spareformen i Det er en husholdningsundersøkelse som Norstat har gjennomført for Finans Norge. På fire år har andelen som sier de sparer kroner eller mer i året økt fra 18 til 33 prosent og innskudd i bank er fremdeles den mest foretrukne spareformen. Selv om rentene er rekordlave, ser folk flest på nedbetaling av lån og ordinær banksparing som attraktive spareformer. Nedbetaling av lån gir en avkastning lik lånerenten, og er særlig aktuelt for folk med en høy gjeldsgrad i forhold til boligverdi og inntekt. Knallhard konkurranse om innskuddskundene gjør at også tradisjonell banksparing gir en positiv avkastning for de fleste, sier ass. fagdirektør Rolf Mæhle i Finans Norge. Nordmenn er sterk i troen på at boligprisen vil fortsette oppover, men det er grunn til å minne om at også boligprisene svinger. For eksempel falt boligprisen 14 prosent i perioden august 2007 til desember Så heller ikke boligmarkedet er risikofritt som plasseringsalternativ, fremholder Mæhle. Noen vil gjerne ha identiteten din Kjeltringer finnes overalt og av og til der du minst venter det. Om det er ute på gata, eller på internett kan det alltid finnes noen som ønsker å berike seg på bekostning av deg. Derfor gjelder det å være på vakt og ta de nødvendige forholdsregler enten du skal gå hjem i mørke en sein kveld, eller når du beveger deg omkring på internett. Det som kalles identitetstyveri er en form for kriminalitet som ser ut til å øke kraftig, og det dukker stadig opp nye, utspekulerte metoder for å forsøke å lokke folk til å gi fra seg viktig informasjon. uuu Husholdningsundersøkelsen viser også at antallet som sier de sparer i bank har økt fra På spørsmålet «Hvilke spareprodukter har du/dere plassert penger i det siste året?» svarer 84 prosent «innskudd i bank», mot 75 prosent året før. På andreplass kommer fondssparing. En av tre sier de har plassert sparemidler i fond. 7

8 uuu De som står bak dette, er vanligvis ute etter opplysninger om for eksempel navn, fødselsnummer, organisasjonsnummer, e-postadresse og andre opplysninger som alene eller sammen med annen informasjon kan identifisere en person eller et selskap. Dette kan i neste omgang brukes til å kjøpe tjenester, bestille varer, ta ut penger eller få tilgang til et møte som man ellers ikke hadde hatt tilgang til. Dette er et økende problem som skaper stor usikkerhet og store problemer for ofrene, som ofte står igjen for å betale regningene. For ikke å snakke om hvor mye tid og arbeid som går med til å rydde opp i ettertid. Også passord Identitetstyvene er også spesielt ute etter passord, og også her dukker det opp stadig mer utspekulerte metoder. Og dessverre, for ekspertene er det ofte ganske enkelt å finne frem til passord. Ofte skjer dette gjennom at en tilsynelatende uskyldig epost som du i vanvare eller av nysgjerrighet åpner inneholder en eller annen form for ondsinnet programvare, som gir utenforstående tilgang til din datamaskin uten at du har det minste anelse om dette. Ta noen grep Det er mulig å gjøre ganske mye for å unngå identitetstyveri på internett. Det elementære burde være å ha et godt anti-virusprogram (som også kontrollerer eposten og helst kontakt med forskjellige sosiale medier). Dessuten er det helt avgjørende å oppdatere programvare jevnlig, det gjelder både virusprogrammet og også andre programmer som finnes på datamaskinen. Dessuten er passord viktig. Både når det gjelder å finne gode passord som ikke er enkle å gjette seg frem til (tidligere var «pils» et av de mest brukte passord), og også å unngå å bruke samme passord flere steder. På den annen side er det en utfordring man ikke skal undervurdere å huske mange passord, for ikke å snakke om å huske hvilket passord du brukte hvor. Men viktig er det, uansett. Pass på nettbanken Nettbanken blir stadig viktigere, ikke minst fordi flere og flere tjenester (bank, sparing, forsikring osv.) etter hvert samles der. Mange eksperter er klar på at det passordet man velger for nettbanken, bør brukes bare der. Likevel er nettbanken blant de steder på nettet som fortsatt er blant de tryggeste, selv om noen skulle ha fått fatt i passordet ditt. Det skyldes at nettbanken er bygget opp med lag etter lag med sikkerhet og overvåking. I tillegg til passord er det blant annet nødvendig med en unik identifikasjonskode som varierer hele tiden, enten du bruker BankID eller en mobiltelefonløsning til å logge deg inn. Nye tjenester bekymrer Det er kanskje mer grunn til å være på vakt når man ser stadig nye tjenester som nå blir flyttet ut av «den virkelige verden» og over i internettets kyberunivers. Det gjelder for eksempel helse- En slik mail bør få alarmklokka til å ringe høyt. Dårlig språk er et tegn på at du bør være på vakt. Dessuten er det også fare at dersom du følger slike linker, risikerer du at datamaskinen din blir infisert med ondsinnet programvare. og trygdeinformasjon, informasjon fra selvangivelse osv. som det nå er mange som henter fra internett i stedet for å få dem i posten. I årene som kommer vil flere og flere opplysninger bli flyttet over til internettet, og i takt med dette blir det også vanskeligere og vanskeligere å klare seg uten dette hjelpemiddelet. Naturligvis legges det stor vekt på sikkerhet i flere lag og nivåer når dette bygges opp, men det vil alltid være mulighet for svake ledd og at noen klarer å skaffe seg opplysninger de ikke bør ha. Ikke minst brukerne selv vil ofte være det svakeste leddet, enten av vanvare eller fordi man mangler den kunnskapen som er nødvendig. Ikke like lett bestandig Misbruk av kort, enten ved at det er blitt stjålet, du har mistet det eller noen har sikret seg en ulovlig kopi kan også være et problem. Også her er det enkelte forholdsregler som hjelper med å unngå problemer: Når du får et nytt kort: Signer i signaturfeltet umiddelbart Lær PIN-koden utenat skriv den aldri ned Oppbevar aldri PIN-koden sammen med kortet Hvis du velger PIN-kode selv eller endrer den PIN-koden du er tildelt, bør du unngå opplagte koder som for eksempel fødselsdatoen din Oppgi aldri PIN-koden din til noen Når du er hjemme: Ta vare på kvitteringer fra butikker og minibanker, og kontroller dem mot kontoutskriften Ring kortutstederen umiddelbart hvis du finner uriktige beløp eller transaksjoner som du ikke husker Lag en oversikt over alle kortnumrene dine og de telefonnumrene du må ringe hvis du mister eller blir frastjålet kortene Meld fra umiddelbart til din kort- 8

9 utsteder dersom kortet ditt kommer på avveie eller blir stjålet Når du handler i butikken: Kontroller at beløpet på kvitteringen eller terminalen er korrekt, før du autoriserer transaksjonen ved å signere eller taste inn PIN-koden Sørg for å få tilbake kortet sammen med din kopi av kvitteringen Oppbevar kortet forsvarlig se opp for lommetyver Postordre og handel via telefon: Oppgi kortnummeret ditt kun til forhandlere som du vet har et godt rykte og er pålitelige Du kan bli bedt om å oppgi sikkerhetskoden (CVV2) til kortet, dvs. de tre tallene på baksiden av kortet, enten i eller til høyre for signaturfeltet. Gi forhandleren sikkerhetskoden, men du må aldri oppgi PIN-koden Skriv ned detaljene for alle transaksjoner, inkludert forhandlerens adresse og telefonnummer Etter hvert er mange på Facebook. Slike meldinger som dette om kontoen din bør du imidleretid bare slette med en gang. Hvorfor sender for eksempel Facebook mail fra en avsenderadresse som dette? Denne mailen ble sendt til mange kunder i Skandiabanken. Banken fikk heldigvis mange spørsmål fra kundene sine, og kunne fortelle at dette var et svindelforsøk. Unngå kortmisbruk Selv om man er aldri så mye på vakt, dukker det stadig opp nye svindelforsøk som ikke er like lett å avsløre. Om for eksempel noen utgir seg for å være fra bank eller kort-selskap, forteller deg at du har vært utsatt for svindelforsøk og ber om opplysninger for å forhindre dette. De siste månedene har det vært registrert flere forsøk på nettopp dette. En epost, der det er gjort anstrengelser for at de skal ha et utseende som ligner på bankens eller kortselskapets, ber deg klikke på en lenke som bringer deg til et skjema. Her skal du så skrive inn en del informasjon. Og, «trusselen» er klar: Om du ikke oppgir denne informasjonen, vil kortet ditt eller kontoen din bli sperret. Lett å avsløre Slike svindelforsøk burde være lett å avsløre. Først og fremst fordi ingen seriøse aktører, verken banken eller de store kortselskapene, noensinne vil be deg gi fra deg slik informasjon. Ikke via telefon, ikke via internett eller epost, og heller ikke over skranken i banken. Passordet ditt, for eksempel, skal du ALDRI gi fra deg eller fortelle til noen andre. I tillegg til dette er det flere andre kjennetegn på at det er svindel, og som er lett å avsløre: Nettadressen. Er det overhode noen grunn til at et stort, seriøst selskap som Visa skulle sende mail til deg fra en gmail-, yahoo- eller annen adresse? Språket: Mange av de mailene vi har sett, er helt tydelig maskinoversatt for eksempel ved hjelp av Googles oversetter eller lignende. Og vanligvis er de kjennetegnet av et usedvanlig dårlig norsk språk. De store, seriøse har i det minste råd til å bruke skikkelige oversettere når de skal kommunisere med kundene sine. Om du blir sendt til en nettside for å skrive inn i et skjema, er det også greit å se på nettsidens adresse. Hvis den begynner med er den ganske sikkert useriøs. Seriøse nettaktører bruker krypterte nettsider, og da begynner adressen alltid med https:// Dette må du gjøre med en gang Dersom du oppdager at du er utsatt for identitetstyveri og svindel, eller har mistanke om noe slikt, er det viktigste av alt å handle raskt. Dette er noe av det du må gjøre: Anmelde forholdet til Politiet. Meld fra til alle de tre kredittsjekkselskapene, for eksempel Lindorff, Experian og Dun&Bradstreet. Dette forhindrer at det opprettes ytterligere kredittsjekker på deg. Legg inn sperre på adresseendring hos Posten, slik at du har kontroll med posten din. Ta kontakt med kjente kreditorer, og si fra om at du har vært utsatt for misbruk og id-tyveri. Og ta kontakt med banken blant annet for å sperre kontoer og få annen hjelp. 9

10 Webdesignere vokste Bedriften H3 ikt as, som ble etablert i 2005, har hatt en god utvikling. Og det betyr også at den har «vokst ut» av lokalene i næringshagen der det startet, og er nå på plass i andre etasje i bankens lokaler i Klæbu sentrum. Og her er vi blitt godt mottatt, sier Robert Haugan, som sammen med Wolfgang Born har bygd opp bedriften fra den forsiktige starten som nærmest var en tilleggsaktivitet til andre jobber frem til dagens virksomhet. Mange tjenester Fra starten var det først og fremst webdesign som var forretningsområdet, men etter hvert har man fått en rekke tjenester som tilbys kundene: Vi jobber med både webdesign, utvikling av nettsider og grafisk design, og tanken er å tilby kundene kvalitetsløsninger, der vi hele tiden følger opp og legger til rette for kundene. I tillegg til dette hjelper vi med også andre publiseringsløsninger, bygger opp intranett og tilbyr tjenester innen alle typer førtrykk, forteller Haugan, og sier de faste kundene er små og mellomstore firmaer lokalisert i Midt Norge. Vi ønsker å gi kundene ett enkelt kontaktpunkt for både webtjenester og grafiske tjenester, sier han, og forteller at firmaet har kompetanse også innen desktop publishing, foto og teknisk drift. Noe som betyr at man kan lage skreddersydde løsninger og ta hånd om hele prosessen for eksempel når det gjelder firmaprofilering: Vi kan følge kunden gjennom hele prosessen, og om det er behov kan vi også bistå med tekstarbeid og illustrasjoner. Beskjeden start Det startet forsiktig. Mens Haugan, som har sin ingeniørutdannelse fra HiST, Robert Haugan og Wolfgang Born står baj bedriften H3 IKT AS, som nå er på plass i 2. etasje i bankbygget. fortsatt arbeidet innen Telenor-konsernet, blant annet med nettverk, servere etc. H3 ikt as var i starten et samarbeid mellom Robert og hans onkel Ivar Haugan, sammen med Roald Hammer. I 2005 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Samtidig trakk Roald Hammer seg ut på grunn av en ny jobb, men både han og Ivar Haugan er fortsatt med i styret. Men nesten ved en tilfeldighet kom Wolfgang med for et par år siden, forteller Robert Haugan. Bakgrunnen var at de hadde barn i samme barnehage, og de fant ganske fort ut at de gjerne kunne arbeide sammen. Wolfgang Born er opprinnelig fra Sveits, kom til Norge «på grunn av kjærligheten» og bosatte seg i Klæbu i Før dette hadde han jobbet som lydtekniker i Berlin i 16 år, men hadde også startet med webutvikling og lært seg forskjellige programmeringsspråk. Han er nå utdannet som bachelor og e-business manager. Komplette løsninger Konkurransen i denne delen av markedet er hard, men Robert mener man har funnet et opplegg som klarer seg, blant annet fordi man som et lite selskap kan legge vekt på tett kontakt med kundene og på å levere komplette løsninger ut fra kundenes ønsker. Og kundene er alt fra små håndverksbedrifter og oppover. Synlighet er en 10

11 ut av næringshagen viktig faktor for den som vil lykkes i dag, og på dette området bidrar vi både under utforming av websider og på andre måter. Blant annet hjelper vi kundene til å bli synlige på nettet, for eksempel gjennom å bistå til at de lettere blir funnet på forskjellige søkemotorer osv. Vi har også et stort spekter av tilleggstjenester vi kan tilby, og gjerne utvikle ut fra kundenes ønsker, sier han. For øvrig er omkring 90 prosent av kundene det Robert Haugan karakteriserer som faste kunder. En viktig kundegruppe er reklamebyrå og bedriftenes markedsavdelinger, som gjerne trekker inn H3 ikt når de selv har kunder som skal ha nye nettløsninger. Her har vi en utfyllende jobb og tar hånd om den delen av jobben som byråene ikke har egen kompetanse til å ta seg av. Godt å være i Klæbu Verken Robert eller Wolfgang hadde i utgangspunktet noen tilknytning til Klæbu, begge flyttet hit med familien. Og er enige om at Klæbu er et godt sted å bo både for barn og voksne. Men det var et bevisst valg både å etablere bedriften i Klæbu i sin tid, og også å bli værende i kommunen etter at man flyttet ut av næringshagen. Henrik W Møllegård (22) har jobbet i selskapet en periode i vinter. TIl daglig studerer han Digital Medieproduksjon på Høgskolen i Hedmark avdeling Rena. Svært mye av arbeidet foregår på nettet, og dermed er det nesten likegyldig hvor vi holder til. Svært mange av kundene våre holder til i Trondheim, men vi har ikke fått noen negative reaksjoner på at de må komme til Klæbu om de skal besøke oss. Det er kort vei, og parkeringsproblemer er helt ukjent her. Jeg vil også si at vi har fått en god husvert i Klæbu Sparebank. Lokalene her passer meget godt for oss, og banken har også vært svært behjelpelig med å legge alt til rette for oss, sier Robert Haugan. 11

12 Klæbus egen advokat Banken har fått flere nye leieboere, og den ene er advokatfullmektig Maria B. Tanemsmo som hver torsdag vil være på plass og ta seg av de som måtte ha behov for juridiske tjenester. Og foreløpig har jeg fått en fin mottakelse, både her i huset, og også når det gjelder interesse for å søke hjelp fra oss, sier Maria, som representerer advokatfirmaet Codex Advokat. Stor organisasjon Advokatfirmaet Codex Advokat er et landsdekkende selskap, og beskriver seg selv som spesialisert og produktorientert med sterkt fokus på kvalitet og service. Totalt er det omkring 50 medarbeidere i selskapet, og man arbeider både nasjo- nalt og internasjonalt. I tillegg til alminnelige advokattjenester tilbyr man også bistand til forretningsutvikling og strategi. Også Klæbu Hvorfor har man valgt å åpne kontor her i Klæbu? Det kan jo være mange grunner til det, men det er jo ikke umulig at også klæbyggen har behov for hjelp fra en advokat fra tid til annen, sier hun. Og legger til at selv om mange kanskje oppfatter det som noe ganske alvorlig å oppsøke en advokat, er det en rekke anledninger der det kan være behov for juridisk bistand, rådgiving og advokathjelp. Det kan for eksempel være spørsmål omkring arv, erstatningsrett, problemer etter et huskjøp osv. Og vi er jo også et tilbud til næringslivet i Klæbu, sier hun. God løsning Maria B. Tanemsmo, som opprinnelig er fra Lundamo, men flyttet til Klæbu som 16-åring, legger for øvrig ikke skjul på at kontor i Klæbu er en god løsning for henne personlig. Gift og bosatt i Klæbu, med to barn, forteller hun at det har vært viktig å kunne bruke tid på familien: Det var vel min ide at vi skulle etablere et slikt kontor, og etter en grundig vurdering fant Codex ut at det var vel verdt å prøve dette. Og så langt har det vist seg å være vellykket, sier hun. Og føyer til at selv om det er torsdag som er den faste kontordagen her, er det fullt mulig å avtale møter også andre dager i uka. Nyttig fellesskap «Samboerskapet» med banken er også en god erfaring, selv om Maria legger vekt at det selvsagt er viktig for begge parter å holde klare linjer og drive sin virksomhet uavhengig av hverandre. Det er en grei plass å ha kontor. Jeg er blitt godt mottatt, har fått fine lokaler og jeg glir godt inn i miljøet, både når det gjelder bankens folk og de øvrige bedriftene som etter hvert kommer på plass her. Studerte i Trondheim Maria forteller også at selv om hun formelt har sin utdannelse fra universitetene i Tromsø og Oslo, med eksamen fra det sistnevnte, kunne hun bo i Klæbu under hele studietiden. Vi var 120 som startet på studiet her i Trondheim, og ettersom det ikke er obligatorisk undervisning var det ikke noe problem å bo her og ha familie, sier hun. Og forteller også at det bare er et halvt års tid til hun kan stryke «fullmektig» fra tittelen sin. PS: Om noen ønsker kontakt med Maria, kan det gjerne skje via epost til 12

13 Mer plass på Agdenes fyrstasjon I løpet av vinteren har banken utvidet tilbudet på Agdenes fyrstasjon, og først og fremst har man utvidet overnattingstilbudet med flere sengeplasser. Banken har gjort et stort arbeid gjennom flere år med å ta vare på de gamle bygningene ved Agdenes fyrstasjon, tidligere er både fyrmesterboligen og de to fyrbetjentleilighetene pusset opp for å ta imot gjester. Men vi har sett at det var vært behov for større kapasitet, og derfor har vi bygd om og pusset opp det gamle uthuset også, forteller banksjef Bjørn Riise. Han sier at fyret etter hvert et blitt et populært sted både for strategisamlinger, styremøter, «runddag» osv., eller bare for avslapping. Men særlig når det er bedrifter som leier anlegger er det ofte ønske om enkeltrom, ut over det vi har kunnet tilby. Nå har vi fått fem nye rom med ti sengeplasser. Fra før hadde vi åtte rom og 16 sengeplasser, og med den utvidede kapasiteten regner vi med at dette tilbudet skal bli enda bedre, sier banksjefen. Gunstig tilbud Klæbu Sparebank kjøpte Agdenes fyrstasjon for flere år siden. Banken har lagt ned betydelige ressurser både for å ta vare på de mange bygningene, selve fyret og det fine naturområdet. Beliggenheten, midt i Trondheimsleia og med en og en halv times kjøretid fra Trondheim skulle ligge flott til, både for de som vil ta en dagstur og for de som vil overnatte. I samarbeid med lokale drivere kan stedet leies av både offentlige instanser, firma eller private. Nytt innvendig Mens det ytre er underlagt strenge regler for hva som kan gjøres der, har det indre av bygningene blitt oppgradert. Den tidligere fyrbetjentboligen inneholder 2 leiligheter med til sammen 6 doble soverom, wc på soveromsgangen, kjøkken, stuer, møterom, dusjer/bad i kjeller samt badstue. Det er mulig å leie leilighetene enkeltvis eller slå sammen til en enhet. Fyrmesterboligen ligger på det samme tunet som betjentboligen og inneholder 2 doble soverom, bad, kjøkken, stue og spisestue. Denne boligen kan leies som en enhet i seg selv, eller sammen med betjentboligen. Uthuset, som tidligere ble brukt for eksempel til avløsere, ferievikarer osv. er det siste som er blitt pusset opp. I tillegg er det også flere bygninger på området, ikke minst selv fyret som i seg selv er verd et besøk. 13

14 Etter en omfattende prosess skifter Terra, samarbeidsgruppen der Klæbu Sparebank er med, navn til Eika. På sett og vis kan man si at dette er «tilbake til røttene», ettersom både det gamle eiketreet har vært et symbol for sparebanksystemet, og også fordi Eika var navnet den gang samarbeidet ble etablert på slutten av 90-tallet. Det har vært en grundig prosess, sier konsernsjefen i Terra, Hege Toft Karlsen om navneendringen. Og føyer med en gang til at det er snakk om noe mer enn bare et navneskifte: Det er en del av en større opprydningsjobb vi har vært gjennom i Terra. Vi staker ut en ny strategisk retning, og navneendringen er bare en del av dette. Vi kan kanskje si at vi prøver å skrive historien på nytt, gjøre noen nye veivalg, og være tydelig på retningen. Målet er å prøve å fortelle hva vi skal være, og hvem vi skal være til for, sier hun. Og holder kortene tett til brystet når det gjelder hvordan den nye logoen og den grafiske profilen skal bli. (Det skal «avsløres» 21. mars, og på grunn av trykketid etc. kan vi ikke vise den her i bladet. Men på nettsidene vil det være mulig å se den). Ville ikke vært nok Det er ikke til å legge skjul på at Terranavnet fikk en del uheldig belastning under det som ble kalt «Terra-saken» for noen år siden, men Hege Toft Karlsen sier at selv om dette har vært en medvirkende årsak er det ikke den avgjørende årsaken til det som skjer nå: Om et navneskifte hadde vært tilstrekkelig, ville det kanskje vært gjort mye tidligere, sier hun, og gjentar et det er en mye mer dyptgripende prosess: Vi har en ny og mye tydeligere visjon som vi skal jobbe med nå: «Vi styrker lokalbanken» er det sentrale slagordet, og målet er å bli tydeligere på hvem vi skal være til for, og hva som blir våre sentrale arbeidsområder fremover. Og i den forbindelsen er vi også klar på at det er den enkelte banks merkenavn som er styrken i fellesskapet. Det vi fra sentralt hold skal bidra med, er å gi en styrket konkurransedimensjon til bankene. De er små, men selvstendige, og det er ikke alltid de klarer å ha den nødvendige spisskompetansen på alle områder selv. Felles støttenavn Dermed blir Eika et navn på en del støttefunksjoner for de enkelte bankene. Det vi så gjennom den prosessen som ledet frem til navneendringen var at kundene av og til stiller spørsmål ved om en mindre, lokal bank klarer å utvikle seg i takt med tiden på samme måte som de større. Behovet for å signalisere at man er del av en større sammenheng er derfor blitt bare tydeligere og viktigere. Vår oppgave blir å hjelpe de enkelte bankene å beholde og utvikle den posisjonen de har hatt i lokalsamfunnene. Hun sier også at en av årsakene til den store omleggingen man nå gjør i profil og strategi, også er et ledd i arbeidet for å skape stolthet, først og fremst i eget hus, men også omkring de produktene og tjenestene man leverer til lokalbankene. Tøff konkurranse videre fremover At man har gått gjennom en slik prosess signaliserer også at man venter at det fortsatt blir en hard konkurransesituasjon, men Hege Toft Karlsen er overbevist om at det finnes en god fremtid også for banker av den type man har i Klæbu og de øvrige stedene der man har lokale, selvstendige sparebanker: Det blir mer og mer krevende å være en liten bank. Men med en sterk allianse, som kan bidra med kompetanse og tjenester av den type det vil være krevende å bygge opp i egen bank, er jeg sikker på at de selvstendige, mindre bankene har en fremtid. Og jeg tror også det er nødvendig for at vi skal ha en velfungerende banknæring. Og om vi ser tilbake på de siste ti årene, har norske sparebanker opprettholdt markedsandelen sin til tross for finanskrise, realøkonomikriser og til og med statsgjeldskriser som ikke nødvendigvis har rammet oss i samme grad. Min mening er at de mindre sparebankene har styrket posisjonen sin, vi er godt kapitaliserte og har høy innskuddsdekning. Vi ser også at de bankene som tilhører vår allianse er de som har høyest kundetilfredshet blant de filialbetjente bankene. Det er en klar styrke at vi er til stede lokalt. Kjenner Midt-Norge Vi møtte Hege Toft Karlsen under en stor konferanse for de lokale Terra-bankene i Midt-Norge, og hun forteller at hun er relativt ny i Terra-systemet. Ett år som konsernsjef, og før det ti måneder som konserndirektør. Året som konserndirektør karakteriserer hun som krevende og Terra-Gruppen AS Terra-Gruppen AS som nå skifter navn til Eika er et omfattende samarbeid mellom omkring 80 sparebanker over hele landet. Gruppen skal være en fullskala-leverandør av finansielle produkter og tjenester gjennom de enkelte banker. Selskapet skal styrke de samarbeidende bankenes konkurransekraft gjennom målrettet og kostnadseffektiv innkjøpskraft. Hovedtrekk fra historien: 1997 Eika Gruppen AS blir etablert som et innkjøps- og interessesamarbeid. Sparebankenes Investeringsselskap etableres og Terra Fondsforvaltning og Terra Securities opprettes som datterselskaper 1999 Terra Forsikring AS etableres. Fusjon av Eika-Gruppen AS og Sparebankenes Investeringsselskap 2000 Eika-Gruppen AS endrer navn til Terra-Gruppen AS 2001 Terra Eiendomsmegling Norge AS etableres som franchisekjede 14

15 hektisk, men også et år hun ser tilbake på med mye stolthet over at man har fått til mye. Opprinnelig kommer hun fra Bergen, men har bodd i Oslo de siste ti årene. Men jeg føler jo at jeg kjenner finanssystemet i Midt-Norge ganske godt, etter å ha vært leder for Gjensidiges virksomhet i landsdelen i en årrekke. Sånn sett er det nesten som å komme hjem når jeg får være med på slike arrangement som dette, sier hun. Eika enkelt valg Når det ble Eika som ble valgt blant en rekke alternativer fra starten omkring mener hun at det ikke var et så veldig vanskelig valg. For mitt vedkommende var det et naturlig valg, vi går tilbake til det som har vært symbolet på gode norske sparebanker. Alliansen vår er et talerør for de sparebankene vi skal jobbe for også i fremtiden, og jeg tror Eika vil gi en samlende effekt for oss. Det er tilbake til røttene, men med en mer moderne og sterkere kompetanseprofil. Nå blir vi en Eika-bank 2003 Terra-Gruppen AS kjøper Sparebank 1 Finans AS som endrer navn til Terra Finans AS. Terra BoligKreditt AS etableres 2004 Terra-Gruppen AS kjøper Postbanken Eiendomsmegling og har nå to kjeder; Aktiv Eiendomsmegling og Terra Eiendomsmegling 2007 Terra Kort AS etableres Terra Aktiv Eiendomsoppgjør AS etableres. Terra Securities ASA begjærer oppbud etter den såkalte «Terraskandalen» Terra Fondsforvaltning AS og WarrenWicklund Fondsforvaltning AS fusjonerer og blir til Terra Forvaltning AS. Terra Driftspartner AS etableres 2009 Terra-Gruppen AS kjøper verdipapirforetaket Orion Securities AS, nå Terra Markets AS. OBOS blir aksjonær i Terra-Gruppen AS første aksjonær som ikke er en sparebank 2010 Terra-Gruppen inngår en fireårig sponsoravtale med Norges Skiforbund og langrennslandslaget 2011 Voss Veksel- og Landmandsbank ASA inngår intensjonsavtale med Terra-Gruppen, og blir fullverdig alliansebank vinteren Terra Finans og Terra Kortbank fusjonerer og danner Terra Finans og Kredittbank. 15

16 Toppfotografer skal Klæbu Sparebank har engasjert naturfotografene Orsolya og Erlend Haarberg til å presentere Klæbu fotografisk på en ny måte. Bildene skal brukes til å profilere Klæbu i ulike sammenhenger. portrettere Klæbu Bakgrunnen for initiativet er at Klæbu etter banksjef Bjørn Riises mening er kraftig underprofilert i trondheimsregionen. - Mitt inntrykk er at store deler av befolkningen i Trondheim og nabokommunene Melhus og Malvik vet lite om Klæbu. Selv om Klæbu sentrum bare ligger en liten halvtime med bil fra Torvet i Trondheim, er det forbausende mange som aldri har vært her. Dette må vi gjøre noe med, sier Riise. Han peker på at kommunen har mye flott natur og mange muligheter for friluftsliv å tilby. - Dette er en vare som etterspørres og som vi har rikelig av. Det eneste alpinanlegget i trondheimsregionen ligger i Klæbu. Ikke langt unna sør for Selbusjøen ligger regionens eneste villmarksområde, og i Nordmarka, hvor skihytta Gjenvollhytta ligger, har vi en perle av et skiterreng som alle som har vært der skryter av. Samtidig er det altså kort vei inn til storbyen Trondheim med alle dens tilbud. Det handler om å få folk gjennom Skjøla, slik at de kan oppdage hva Klæbu egentlig er og har å by på, og bildene skal være lokkemat i så måte fremholder banksjefen. Profilering nødvendig Han innser at det ikke er gjort i en håndvending å endre på dette. En langsiktig profileringskampanje er nødvendig, og banken har altså valgt å starte med å få tatt helt nye bilder fra Klæbu bilder som kan brukes på nett, i sosiale medier, i artikler om og fra Klæbu, i bankens kundeblad og kan hende i en (foto)utstilling om Klæbu. - Mulighetene er mange, vi må bare komme i gang et sted, påpeker Riise. Han tok derfor i vinter kontakt med naturfotografene Orsolya og Erlend Haarberg for å få tatt en serie vinterbilder fra kommunen. Valget av fotografer er gjort på absolutt øverste hylle, samtidig som de to også har en sterk og langvarig tilknytning til Klæbu. Fotografparet bor 16

17 i Trondheim, men har hytte i Bjørklia, med utsikt utover den vestlige delen av Selbusjøen og over mot Brungmarka. Der tilbringer de mye tid. Tar de bena fatt oppover lia bak hytta, kommer de rett opp i Nordmarka, som er et annet av Klæbus fine naturområder. Storparten av året er de imidlertid på reise, til natur- og villmarksområder i inn- og utland. I verdenstoppen Når vi sier at banken har valgt fotografer fra øverste hylle, er det ingen overdrivelse. Orsolya og Erlend er i verdenstoppen innen naturfoto. De hadde ikke sluppet til med bilder fra Island i National Geographic Magazine (mai 2012) hvis det ikke var tilfelle. Bildene illustrerte en artikkel om islandske landskap, skrevet av journalisten Robert Kunzig. Tallrike internasjonale priser, deriblant BBC Wildlife Photographer of the Year, understreker også kvaliteten på det Orsolya og Erlend holder på med. Erlend Haarberg er født og oppvokst i Trondheim, og har drevet med fotografering siden han var år gammel. Han begynte å studere biologi, men hoppet av studiene for å satse på naturfotografering i stedet. Bedømt ut fra det han har prestert med kameraet, ser det ut til å ha vært et riktig valg. Landskapsarkitekt Orsolya Haarberg er som man kanskje forstår av fornavnet ikke norsk av fødsel. Hun kommer fra en landsby sør i Ungarn og er utdannet landskapsarkitekt. Men omtrent samtidig som hun tok fatt på studiene, begynte hun også å fotografere natur og landskap. Etter hvert forsto hun at dette var i ferd med å utvikle seg til noe mer enn en hobby. Det var rett og uu 17

18 uu slett fotografering hun ønsket å arbeide med. På slutten av 1990-tallet ble hun engasjert av WWF (World Wildlife Fund) i forbindelse med et beverprosjekt, og dette bragte henne noen år senere (2004) til Norge, nærmere bestemt Telemark, hvor hun jobbet med en doktorgradstudie på bever. Hun møtte Erlend i denne perioden, på en naturfotofestival i Vennesla. Senere hjalp Erlend henne i beverforskningen, og fikk dermed tilgang til å fotografere en beverfamilie som viste en helt unik atferd. Et av resultatene ble en 25 minutter lang beverfilm for NRK. Resten er, som det heter, historie de fant hverandre og har siden levet og jobbet sammen på heltid med foto, film, artikler og bøker. Mottakere av artikler og bilder er blant annet forlag, frilufts-, natur- og jaktmagasiner og kalenderprodusenter. En del bilder selges også til forskjellig slags bruk gjennom et større bildebyrå. Foredrag har det derimot ikke blitt så mange av, selv om de kunne ha fylt mang en villmarkskveld rundt om med fremragende bilder. - Årsaken er, sier Erlend, at dette er en rolle jeg føler meg lite bekvem i jeg liker meg langt bedre bak kameraet ute i naturen enn med en projektor foran en tallrik forsamling. Deler på oppgavene Selv om begge kan ta alle typer bilder, er det Erlend som først og fremst tar dyreog fuglebildene mens Orsolya i større grad konsentrerer seg om landskap. - Vårt første prosjekt sammen resulterte i boken Lapland the Alaska of Europa, forteller Orsolya. Det neste prosjektet var Island, hvor vi fordelt over fire turer oppholdt oss i til sammen ti måneder for å dekke alle årstider. Resultatet ble, foruten bilder til artikkelen i National Geographic Magazine, to bøker Iceland land of contrasts og Iceland in all it s splendour. Teksten i begge er skrevet av Unnur Jökulsdottir, en kvinnelig islandsk forfatter som også blant annet har skrevet en bestselger om en jordomseiling, forteller de to, som i midten av januar var invitert til Russland for å vise frem sine bilder fra Island på en utstilling og gjennom foredrag som Orsolya tok seg av. Uvanlig oppdrag - Og når begynner fotograferingen i Klæbu? - Vi har allerede så smått begynt. Men ettersom vi jo både har vært og fortsatt er mye i Klæbu, har vi jo over tid tatt en god del bilder i kommunen som kanskje kan brukes. Vi har fått en ønskeliste fra banken og skal så godt vi kan forsøke å oppfylle den. - Og hva skal det tas bilder av? - Landskap, bomiljø, naturen langs Nidelva, fugle- og dyreliv, forskjellige typer aktiviteter idrettslaget, hestesport, barn som leker, folk på skitur ved Gjenvollhytta, Vassfjellet, kirken både inn- og utvendig og mye mer. Vi får prøve oss litt frem, og noe kommer vel til nærmest av seg selv når vi er i gang for fullt. For oss er dette et litt uvanlig oppdrag, så vi er spente vi også på hva utfallet blir, sier Orsolya og Erlend Haarberg. 18

19 19

20 Kort er ikke bare kort skal være. Legg også merke til nettadressen, og at nettsiden er kryptert. Den krypterte nettside har adresse som begynner med https:// i stedet for og den har normalt et hengelåssymbol. Da vet du at informasjonen du overfører via internett er sikret. De fleste har etter hvert et rikelig utvalg av plastkort i lommeboka, enten det er bankkort, kredittkort, lojalitetskort eller annet. Men det viser seg at mange ikke har helt klart for seg forskjellen på de forskjellige betalingskortene man måtte ha, og spesielt kan det være viktig å ha klart for seg forskjellen mellom et debetkort og et kredittkort. Meget forenklet kan forskjellen beskrives slik: Når du bruker et debetkort, er dette koblet til en bankkonto der det må være dekning for det du skal betale med kortet. Når du betaler noe med et slikt kort, blir beløpet trukket fra kontoen din med en gang. Et kredittkort er, som navnet tilsier, et kort der du trekker på en kreditt, og får en regning i ettertid for å betale beløpet du har brukt. Da skal du også ha klart for deg at når du bruker en slik kreditt, må du (vanligvis) også betale rente for dette. Ulike system Et typisk debetkort vil for eksempel være det «vanlige» bankkortet ditt, som du bruker til å betale i butikker, ta ut penger fra minibanker osv. Et kredittkort er vanligvis knyttet til en av de internasjonale kjedene (Visa, Mastercard, American Express osv.). Vær oppmerksom på at også det vanlige bankkortet kan ha en egen del knyttet til et slikt kortselskap. Bankkortet du får fra Klæbu Sparebank har for eksempel et Visa-symbol på forsiden. Men det er fortsatt et debetkort, og Visa-delen gjør det først og fremst enklere å bruke kortet i utlandet, på brukersteder som er knyttet til det verdensomspennende nettverket. Fortsatt er det nødvendig å ha dekning på bankkontoen for å kunne ta ut penger eller betale. Ja takk, begge deler Hvilke kort er det behov for å ha i lommeboka, enten du er hjemme i Norge eller om du beveger det utenlands? Normalt vil vel de fleste foretrekke å kunne betale for det man bruker etter hvert, og slippe å få regningen i ettertid etter å ha brukt kredittkortet. Likevel anbefaler både vi og andre at man har begge typer kort, men at man tenker nøye over når man bruker det ene eller andre. For eksempel kan det være greit å ha et kredittkort som reserve, blant annet om det skulle oppstå uforutsette utgifter, kanskje når du er på reise. Bedre sikkerhet Det er også fordelaktig å bruke kredittkort når du handler på nett, særlig om du kjøper fra en nettbutikk du ikke kjenner og som kanskje ligger i en annen verdensdel. Fra tid til annen opplever man at varene som er kjøpt og betalt på nettet rett og slett ikke kommer. Enten er man utsatt for regulær svindel, eller kanskje nettbutikken er gått konkurs. Om man da har betalt med et vanlig debetkort, er det stor sannsynlighet for at pengene er tapt. Men om betalingen skjedde med et av de «store» kredittkortene, er det kredittkortselskapet som må ta tapet, og du slipper å betale. Dette forutsetter naturligvis at du har brukt vanlig sunn fornuft og tatt de nødvendige forholdsreglene når du har handlet, og du må også følge prosedyrene de ulike kortselskapene har får å bli dekket mot tap. I den sammenhengen er det viktig å kontrollere at nettbutikken du bruker er seriøs. Dette kan naturligvis være vanskelig. Men du bør i det minste sjekke at nettbutikken er verifisert av VISA eller MasterCard, slik alle seriøse nettbutikker Reiser og billetter Når du kjøper reiser og billetter, blant annet flybilletter, over internett, er det også tryggest å betale med kredittkort. De siste årene har flere flyselskapet gått konkurs, og mange frykter at flere kan følge etter. Om man da sitter med en flybillett til et fly som ikke går mer, vil pengene normalt være tapt dersom du har betalt kontant eller med debetkortet. Er billetten derimot betalt med kredittkort, vil du kunne få tilbake pengene fra kredittkortselskapet. Men om du ikke har gjort dette, er det naturligvis mulig å ta opp saken med banken. Og naturligvis er det også viktig å ha en god reiseforsikring (for eksempel fra Terra, som du får fra banken) da har du også større muligheter, både til å unngå tap og ikke minst å komme deg hjem dersom du blir stående fast på en fremmed flyplass. Mange muligheter Det er mange måter å skaffe seg kredittkort, men vi anbefaler at du tar kontakt med banken om dette, eventuelt for at vi skal hjelpe deg med å finne frem til hvilke kort som passer best for ditt behov. Vi har en rekke gode kort, tilpasset ulike behov. I mange tilfeller kan det for eksempel være fordelaktig å ha forskjellige kort for privatbruk og bruk i jobbsammenheng. Vi har også gode lojalitetsprogram knyttet til flere av våre kort, slik at du blant annet kan tjene opp poeng og få en rekke fordeler gjennom kortet. Du vil finne utførlig informasjon om de forskjellige tilbudene på våre nettsider eller ved å kontakte banken direkte. Du kan også bestille kort direkte i nettbanken. 20

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon Informasjon til bedrifter Sandnes Sparebank Innskuddspensjon fordi alle fortjener en bedre pensjon Dette er utgangspunktet Stortinget vedtok 26. mai 2005 hovedprinsippene i ny pensjonsreform. Loven trer

Detaljer

ya Shopping: 21 tips for smart og sikker shopping på nett

ya Shopping: 21 tips for smart og sikker shopping på nett ya Shopping: 21 tips for smart og sikker shopping på nett Hvordan vet du egentlig at du gjør den beste og tryggeste handelen på nett? Det finnes enormt mange nettbutikker, og det er ikke alltid like lett

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon Informasjon til ansatte Sandnes Sparebank Innskuddspensjon Din egen, fleksible tjenestepensjon Du er verdifull Du og dine kollegaer er den mest verdifulle ressurs din arbeidsgiver har. Din innsats og din

Detaljer

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker?

1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? Gratulerer! Du er nå klar for å komme i gang med mcash KIOSK. Denne produktguiden gir en enkel innføring. 1. Hvordan kommer jeg i gang som mcash-bruker? I denne delen skal vi ta deg gjennom kundereisen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Enklere bank. snn.no/bruk

Enklere bank. snn.no/bruk Enklere bank Internett, telefon eller mobil er i praksis din nærmeste bank. Her finner du en oversikt over hvordan du enkelt kan logge inn i nettbank og mobilbank, sjekke saldo, betale regninger og avtale

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken Trenger du hjelp? Se sb1telemark.no eller ring 02610 1 Med nettbank får du banken inn i din egen stue Nettbanken gir deg tilgang til de fleste tjenestene vi kan tilby.

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken For nybegynnere 1 Enklere hverdag med nettbank Innledning I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester når som helst i døgnet. Fordeler med nettbank Full

Detaljer

BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball

BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball BRUKERVEILEDNING: Registrering av spillere på www.deltager.no for Asker Skiklubb Fotball 23/04/2007 Innhold I. Innledning...1 I.1. I.2. Krav for å kunne foreta påmelding...1 Sikkerhet...1 I.3. Oversikt...1

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Enkel brukerveiledning myweblog

Enkel brukerveiledning myweblog Enkel brukerveiledning myweblog Sist oppdatert 4.4.2011 (betalingsrutiner). Introduksjon myweblog er et web-basert system som skal brukes i forbindelse med booking av fly, registrering av flyturen etterpå

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand

NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand Februar 2016 NAV Pensjon Informasjonsmøter Filippinene og Thailand Lisbeth Bergan og Pia-Suzann Skulevold NAV Pensjon hvem er vi? NAV Pensjon forvalter disse ytelsene fra folketrygden; - Alderspensjon

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ønsker du hjelp vedrørende utfyllingen, så kan du ringe oss på 31 42 02 00 og avtale et møte. Vi utvikler for å begeistre. post@siteman.

Ønsker du hjelp vedrørende utfyllingen, så kan du ringe oss på 31 42 02 00 og avtale et møte. Vi utvikler for å begeistre. post@siteman. Prosjektplanlegger Skap størst mulig grunnlag for suksess. Fyll ut vår prosjektplanlegger så nøye du kan! I Siteman har vi spesialisert oss på å bygge gode nettsteder, med god synlighet i søkemotorene,

Detaljer

Endringer i Nettpensjon

Endringer i Nettpensjon Endringer i Nettpensjon Det er foretatt noen små endringer i Nettpensjon i forbindelse med nye innmeldingsregler. Det er foretatt endringer på skjemaene for innmelding og endring. Skjemaene har fått en

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Slik tar du nettbanken i bruk

Slik tar du nettbanken i bruk Nettbank Slik tar du nettbanken i bruk Bank. Forsikring. Og deg. BANK. Forsikring. OG DEG. 2 Nettbank Med nettbank får du banken inn i din egen stue I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester

Detaljer

KLAR OVER NÅR DET GJELDER PENSJON, OG HVORDAN SIKRE AT DE VET DET?

KLAR OVER NÅR DET GJELDER PENSJON, OG HVORDAN SIKRE AT DE VET DET? Forbrukerrådet og Finansforbundet HVA MÅ DAGENS UNGE VÆRE KLAR OVER NÅR DET GJELDER PENSJON, OG HVORDAN SIKRE AT DE VET DET? agnes.bergo@pengedoktoren.no 20.10.2015 P 1 PENSJON? HÆ??? PASSE INN JOBB PENGER

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

Når kunden betaler med kort

Når kunden betaler med kort 5201749. 2010.011. Kampen Grafi sk. 3.000 Når kunden betaler med kort Nordea Bank Norge ASA Middelthunsgate 17 Postboks 1166 Sentrum 0107 Oslo Dette er en kort veiledning for deg som tar i mot kort som

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm

Hva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm Hva skjer i NTLs organisasjonsområde mht ytelsespensjon, hybrid mm Pensjonsseminar 4. mai 2015 Forsvar offentlig pensjon Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Hva gir mest pensjon for pengene? Finansbransjens

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Boligkurs for studenter

Boligkurs for studenter Boligkurs for studenter Litt om meg Endre Jo Reite, sivilingeniør fra NTNU Jobber som privatøkonom i SpareBank 1 SMN Telefon 92229997 Mail: endre.jo.reite@smn.no Twitter: privatokonom1 Hva skal jeg gå

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

SPV SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN

SPV SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN 1. Slik logger du inn første gang 2. Se liste over kontoer 3. Se siste bevegelser på kontoen (kontoutskrift) 4. Overføre mellom egne kontoer 5. Betale

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Info nr.: 1/2015 30.januar 2015. JANUAR 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer.

Info nr.: 1/2015 30.januar 2015. JANUAR 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer. Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2015 30.januar 2015 JANUAR 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer. Streik! Takk til alle som stilte opp på en markeringene 28.1. Arbeidsminister

Detaljer

Brukermanual for Norwex Norge AS nettbutikk

Brukermanual for Norwex Norge AS nettbutikk Brukermanual for nettbutikk Innhold 1. Innledning 2. Hvordan handler du som ekstern kunde? 3. Hvordan går du frem for å komme i gang med din nettbutikk? 4. Hva skjer når tilfeldige kunder handler tilknyttet

Detaljer

Hva må vi gjøre for at unge forstår og engasjerer seg i pensjon? Er systemet og produktene bra nok?

Hva må vi gjøre for at unge forstår og engasjerer seg i pensjon? Er systemet og produktene bra nok? dag.j.hveem@bi.no Hva må vi gjøre for at unge forstår og engasjerer seg i pensjon? Er systemet og produktene bra nok? Forstår? Sikkert at (de fleste) unge ikke forstår? Nytt opptjeningssystem relativt

Detaljer