September 2014 Anno 1974 nr Redaktør: L-J. ALBRECHTSEN

Transkript

1 September 2014 Anno 1974 nr Redaktør: L-J. ALBRECHTSEN POLLEPOSTEN GÅR PÅ «LUFTEN» Polleposten har vært Bergens Seilforenings medlemsblad gjennom 40 år, og Lasse Albrechtsen har vært ansvarlig redaktør de siste 10 årene. Mye kvalitetstid og et fantastisk arbeid er nedlagt av Lasse og redaktører og medlemmer gjennom disse alle disse årene. Tiden er nå moden for å slutte med papirutgaver av Polleposten, men vi vil gjerne beholde dette gode mediet for deling av historier og informasjon blant oss medlemmer, men vi vil gjøre jobben og organiseringen enklere. Fra nå av kommer derfor Polleposten på Web dvs

2 på BS sin hjemmeside. Så herved markeres dette med et jubileumsnummer: Vi er ved en milepæl og en ny æra for foreningen. Når Polleposten forsvinner i papirformat, går den i stedet på «luften», og vil igjen oppstå under en egen fane på hjemmesiden. Her vil der ligge kortere og lengre artikler med bilder og illustrasjoner som kommer fra medlemmene. Det kan være fra opplevelser og seilturer i nære og i eksotiske strøk, eller andre tema som medlemmene ønsker å dele. Når man sender noe til Polleposten skal man bare tenke at det også må kunne være greit å lese om for eksempel et år. Det vil si at det ikke skal være nyhetsoppslag eller kort-informasjon som kun har aktualitet i dag, den type informasjon skal ligge på forsiden på WEBen til BS eller på Facebook siden «Seiling er gøy». Dette er litt vanskelig å forstå for noen som kanskje ikke har vokst opp med PC n på fanget. men vi tror dette skal bli veldig tydelig og bra etter hvert! Nå må veien få bli litt til mens vi går! Ina Schjøtt Brackman og Ranveig Strømsnes fra styret har påtatt seg oppgaven å organisere og koordinere disse oppgavene (bl.a i samarbeid med Lasse Altbrechten) slik at Polleposten kommer på «luften». Polleposten har vært et viktig medium for Bergens Seilforeningen gjennom alle disse 40 årene, og vi håper den nye elektroniske utgaven skal bli like populær. Det er som tidligere opp til medlemmene å sende inn stoff og ta aktiv deltakelse i utformingen av Nye Polleposten. Hjemmesiden eller «weben» vil bli det viktigste medium for BS som informasjon og kommunikasjonskilde for medlemmene. Styret vil styrke dette arbeide, og sørge for at blir et levende og friskt medlemsorgan, sammen med foreningens facebooksider. Barn og Ungdomsgruppen er svært aktive på sin egen facebook side «seiling er gøy». Verd å følge med all aktiviteten der. Til slutt vil jeg på vegne av alle Bergens Seilforenings medlemmer få takke redaktør Lasse for vel utført redaktøroppdrag gjennom de siste 10 årene, og spesielt til lykke med dette avsluttende jubileumsnummer som vil bli historisk. En stor takk også til tidligere redaktører og medlemmer som har bidratt med stoff til bladet. Seilerhilsen Harald Thomsen Styreleder BS

3 EN REDAKTØRS SORTIE Bøyen har nok ligget å ventet en stund. Siden forrige utgave av PP er det gått 2 år, det var den 9 utgave siden den først juni 2008, med denne redaktør. Men det ble tungre etter hvert, fornyende ideer uteble, vanskelig å skape noe til PollePosten. Stoff fra medlemmer har altid vært en redaktørs mangel vare. Derfor et langt opphold. Men nå går redaktøren i bøyen, med et tiende og siste nummer vel i havn. For, PollePosten er i år 40 år! Måtte markeres. Videre, det er 85år siden Jr.avd. ble etablert! Den ble vist vakt til live igjen i vinter men redaksjoen har ikke fått livstegn fra de. Og, vi fått nytt Klubbhus! Mao mange god grunner til å få PollePosten. Men, det blir på en ny måte. Styret har besluttet at bladet skal legges ut på nett, på forenings web-side. Gir stor besparelse, trykk og ikke minst porto ga etter hvert et dyrt blad. Men et blad vil sikkert blir savnet av mange medlemmer. Så, ny kreativitet, nye ideer må overta og føre PP's tradisjon videre. Og dagens redaktør går i bøyen, sier takk for seg. Det skulle bli ett, kanskje to numre i utgangspunktet i Det blir 10 med dette. Utfordrende og interessant har det vært, og morsomt. Men fortsatt må der vel være en redaktør skal PP leve videre, på nettet? Min utfordring som redaktør blir den siste i en rekke posisjoner i BS i over 60 år. Det begynte selvfølgelig med seiling, mye regattaseiling. Senere i styret fra 1972, som styremedlem, viseformann og formann. Innom Seilforbundet's jr. kommite. En rekke år som revisor, medlem av Ordensrådet, Pokalkomiteen og pokalanskaffer, ca. 100 stk. er det blitt siden jubileet i Sponsorengasjert for flere av våre unge seiler som deltok internasjonalt på 80 og 90 tallet. Men regattaseiling lokalt og flere steder i ulandet har vært det mest spennende, siden begynnelsen av femtiårene. I mange forskjellige båttyper, møte med mange flott og hyggelige mennesker, og store rormenn. Seiling og medlemskap i Bergens Seilforening har vært, som de sier på Sørlandet, en berigelse. LjA

4 NYTT KLUBBHUS Det nye klubbhuset ble offisiellt åpnet søndag 4. mai med vaiende flagg og musikk, og stor oppsluttning. Det er 53 år etter at det forrige klubbhuset ble åpnet, i Betegnende nok har det nye fått navn etter hvor det det første lå, og som ble åpnet i 1904, på Dokken. For 104 år siden! Det nye huset er et praktbygg, tegnet av foreningens medlem, ark. Forland. Han har hatt god bistand fra ekspertise fra fagfolk i B.S. Dette har spart prosjektet for store summer. Mye praktisk ekspertise fra aktive medlemmer er også lagt inn da planene ble lagt. Grunnlaget for bygget er salget av Garvik-tomtene som ble tilført foreningen midt på 70- tallet. Resultatet er at det nye klubbhus er reist uten langsiktig lån, det som er, skal slettes når m.v.a. blir refundert. Det første klubbhus lå altså i Dokken, med havnen utenfor vinduene. Herfra ble foreningen fordrevet etter krigen pga utvidelese av havnen. Fremsynte medlemmer hadde imidlertid kjøpt eiendom i Kviturspollen i Denne ble overført til B.S. ved foreningens 75 års jubileum i Hytten på nordsiden med 2 mål og ca. 50m strandlinje, ble ble kjøpt i Dette skulle bli B.S. andre klubbhus. For, i 1955 ble eiendommen i Dokken solgt og foreningens aktiviteter ble formellt etablert i Kviturspollen i Her ble over tid flere eiendommer anskaffet og et nytt klubbhuset sto ferdig i 1961, og revet i Men, de med

5 god husk og langt medlemskap vil kanskje erindre et prosjekt med navn»kronprinsen» da foreningen fremdeles var i Dokken.»Kronprinsen» skulle representere fremtiden for B.S, et nytt moderne klubbhus i funkisstil, tiltenkt beliggenhet ukjendt, likeså arkitekt. Redaktøren husker det fra sine første år i Dokken der det hang pent innrammet. Har ikke sett det siden, ikke funnet det noen sted, hverken på Byarkivet eller i Klubbhuset. Var det Bergens svar på»kongen»og»dronningne» i Oslo, henholdsvis Christiania Roklubb og KNS klubbhus. Kronprinsen kom ikke til Bergen, men vi er tilbake i»dokken». Dersom det er noen som kan noe om»kronprinsen» hadde det vært interessant å høre. Red. KLUBBHUSET DOKKEN HARDE FAKTA Byggets Brutto areal er på 762m2 rom areal 686m2 Storsalene i 2.etasje kan deles ved foldevegger, her er totalt plass til ca. 250 personer. I tilknytning til disse er der storkjøkken utstyrt med steamer oppvaskmaskin, kombidamper og kokeplater. 2. etasje huser også rom for redningsselskapet og stollager.

6 I første etasje er hovedparten garderobe- og dusjanlegg. Her er også tilrettelagt for gjestende båter med vaskemaskin og toalettfasiliteter. Garderobeanlegget har egen inngang fra nord øst. Våre ansatte i administrasjonen, Randi og Kjell-Ove, har fått kontorer her samt egne garderobefasiliteter. Treneren vår deler kontor med regattamannskapene. I loungen ved hovedinngangen er det sittegrupper og kaffe/sjokolade automat. Bygget har Varmepumpe basert på luft/vann som oppvarmingskilde, varmefordeling ved vannboren gulvvarme. Også ventilasjonsluften får varme fra varmepumpen. Det elektriske anlegget er utbygget med kapasiteter også for kaianleggene. Her er sentral driftskontroll som styrer de tekniske anleggene, Byget har Energimerket klasse A det vil si bygget bruker 76 kwh/m2 under lokale forhold. Der er lagt fram varmt og kaldt vann utvendig ved byggets nord østre hjørne. Der er lagt til rette for grillplass og kiosk servering i syd ved kjøkken. Med tiden vil vi også bygge et amfi ved byggets syd side slik at her blir bedre kommunikasjon i området Budsjett godkjent av Ekstra ordinær Generalforsamling kr ,- Sum utført klubbhus ved sluttoppgjør kr ,- BS er tildelt spillemiddler på kr. 1,40mill Det er søkt om mva. kompensasjon for 5,65mill Hvorfor : Vårt gamle klubbhus fra 1961 inneholdt i utgangspunktet en peisestue, og en vaktmesterbolig samt birom, den ble senere utvide med administrasjonsdel og garderober. Aktivitetsnivået og antall medlemmer øker stadig, og det var de siste årene stadig behov for større og flere aktivitetsrom. Samtidig har eiendomsutvalget utarbeidet reguleringsplan for bolig utbygging på tomteområdet ved Eikeneset nord øst for Kviturspollen, noe som til sist førte til salg av tomtene. Eiendomsutvalget har også fulgt gjennom ti år Bergen Kommunes planer om utvidelse av Hjellestadveien. Vi fikk etter mange og lange runder tillatelse til å bygge i den planlagte nye veigrensen. Hvem:

7 Eiendomsutvalget har planlagt bygget, økonomistyring, søkt tillatelser, og laget rammer for tilbudsinnhenting. Eiendomsutvalget består av Jon Faaland, Kjell-Ove Bruås, Svein Arne Sveen, Tore Smidt, og Trond Wickman (Leder) Brukerutvalg Brukerutvalget mandat har vært å beskrive de behov et nytt klubbhus skal dekke og beskrive hvilke romfunksjoner som skal til for å dekke behovene. Brukerutvalget har bestått av Gry Enger Bjerkås, Gjert Dahl, Jan Hjellestad, Johan G. Hvide, Karianne Fonn Jårvik, Marit Schjøtt i tillegg til eiendomsutvalget. Bygge komité Komiteen har behandlet bygningsmessige og byggetekniske løsninger og detaljer i byggeprosessen i forhold til kravspesifikasjon, kvalitet og økonomi. Bygge komité har bestått av : Jon Faaland ansv.arkitektur, Svein Arne Sveen ansv.sekretær, Tore Smidt ansvar grunn- og beton samt statikk, Kjell-Ove Bruås ansv. brukere og Trond Wickman ansv. elektroteknikk. Interiør og innredningsgruppe Sørget for fargevalg, inventar og møblering, skilt og dekor. Bestått av Anne Platou, Bente Lind, Marit Schøtt og Trude Bjørnestad Vi har innleid tjeneste for Prosjektleder fra Hegren Holding AS ved Oddmund Hamre Det er Backe Entreprenør AS som har utført byggearbeidene som total entreprise. Trond Wickman Leder Eiendomsutvalget

8 POLLEPOSTENS HISTORIE Tekst: Bjørn Bratten, redaktør /88 Utkom første gang i 1974, dvs det er 40årsjubileum i år! Formålet var å lage et miljøskapende bindeledd og aktiv informasjonskanal mellom foreningen og medlemmene. Ide-eier og grûnder var Thorvald Haarberg, den gang bare 20 år gammel! Han måtte dessverre gi fra seg roret etter kun ett år, pga av utenlandstudier, og undertegnede overtok da både skuta og mannskap, som besto av noen få men entusiastiske juniorer. Disse bidro til det praktiske arbeidet rundt selve ferdigstillelsen og utgivelsene. Det var mye tid, arbeid og ressurser som lå bak hvert nummer. Dette var før dataalderen, dvs alt foregikk ved godt håndverk: skrivemaskin m/kulehode og rettetast, Lettrasett, klipp og lim. I tillegg til det viktigste: innsamling og redigering av informasjonsstoff, kildegransking (kunne ikke risikere feilinfo), finne frem til interessante intervjuobjekt, purre på alle som hadde lovet artikler til neste nummer etc etc.

9 Ja, det var mye å stå i for en redaktør/journalist/fotograf på 1970 og 80-tallet! Og det er heller ikke å stikke under en stol at det tok mye av fritiden min, men det ble nå likevel litt tid til egen familie- og regattaseiling For gøy var det, og ca 4 numre kom ut pr år i de årene undertegnede var redaktør! I løpet av disse årene fant Polleposten etter hvert sin form og innhold: Påmelding til kurs, seilerleire, cup`er og medlemsarrangement (eskadreseilas, klasseklubbfester oa) Terminlister, påmelding og resultater fra regattaer Informasjon om/fra dugnader, medlemsmøter, klasseklubbmøter, årsmøte og generalforsamling Tips om seiltrim, taktikk, regatta- og sjøveisregler Oversikter over nye medlemmer, tillitsvalgte og andre nøkkelpersoner Gratis småannonser om kjøp/salg/bytte, mannskapsbank mm Bilder fra ulike treff og aktiviteter Info og referater fra eksterne møter i NSF, Hordaland Seilkrets, Seiltinget og andre organer og selvsagt: formannen har ordet og dto for redaktør Det var ikke alltid like enkelt å få medlemmene selv til å bidra med stoff, men etter hvert gled dette også lettere særlig stafettene medlemmene imellom under overskrifter som: Min Yndlingshavn, Reisebrev og faste spalter som Regelnøtten, Dommerhjørnet og Har du hørt at De ulike reportasjene viste at foreningens medlemmer virkelig var aktive seilere, kvinner som menn. Ja, jenter bak roret er slett ikke noe nytt: allerede tidlig på 1990tallet startet jenteseilasene til Kvalvåg, og i 1994 stilte ren jentebåt ( Raak ) i Shetland Race. Likeledes er heller ikke langfarende seilere noe nytt i vår forening, det viser reisebrevene fra Hellas, Tyrkia, Karibien, England/Skottland, transatlantic og jorden rundt samt Skandinavia for øvrig. Et av de mest lesverdige brevene er historien om da det ble seilt hjem 5 nye plastknarrer fra Danmark! De 10 første årene utkom Polleposten i hendig A-5 format, men etter hvert som innholdets omfang økte både mht artikler, bilder og annonser, fant man det mest hensiktsmessig å gå over til et mer leservennlig A-4 format. Etter hvert har dessuten farger kommet til! Men ikke bare format og layout har skiftet opp gjennom årene det har også redaktørene! Etter meg overtok Marit Schjøtt, så Hilmar Stavang, deretter hadde Elna-Nini von Erpecom

10 Dahl jobben i 6 år og overlot så ansvaret til Toril Storebø og Gry Enger Bjerkås, før nåværende redaktør Lars-Jacob Albrechtsen overtok. Ja, mangt og mye har forandret seg og slik må det også være. Nå har dataalderen tatt over, og kanskje betyr dette et farvel til Polleposten slik vi kjenner den i dag. En 40-årig historie vil derved være over. Trist, kan man si men med ny tid følger nye muligheter. Nettbasert informasjon og egne foreningssider gjør at man alltid kan være aktuell og oppdatert, og nå ut til medlemmene på en bedre og raskere måte. Det gir også utrolige muligheter for å dele både innlegg, artikler og bilder medlemmene imellom, og ordet kommunikasjon får derved en ny betydning. Dette er en mulighet vi må gripe! Har så Polleposten utspilt sin rolle? Svaret er nei, medlemsbladet vårt slik vi kjenner det frem til i dag, kan nå få en ny rolle og betydning: disse 40 års utgivelser representerer samlet et unikt arkiv og kildemateriale som forteller mye om utviklingen av BS gjennom nesten et halvt århundre! Jeg håper derfor at foreningen vil ta vare på dette arbeidet som er lagt ned her, til glede og nytte for våre seilere og vår felles historie.

11 BERGENS SEILFORENINGS JUNIORAVDELING Redaksjonen har i hende et jubileums skrift fra 1969 med tittel: BERGENS SEILFORENING Junioravdeling Rørende lesning, et møte med en fordums storhet. For Jr.avd. var en stor og meget aktiv forening i sin tid. Den har dessverre ligget i dvale lenge, det sies i lange år. Skal nå være gjennopplivet etter mange år på glemselens hav. Er således 85år i jy2014! Redaktør for skriftet var Elna-Ninni von Erpecom Dahl. Jr.formann var Alice Kjellevold. Der er innlegg fra alle jr.klassene; Småjolle-klubben ved Christian Egge, Bergen Snipeklubb ved Lasse Pihl- Johannessen, 12.1/2kvm. klassen ved Bjørn Nygaard, Gazellen ved Atle Grung og Grimstadjolleklubben ved Sigurd Holst. En seniors syn på Jr.avd. kom ved Arne Garvik. Videre en artig artikkel av Egill W. Aarø (jr.formann ) om forholdene i jr. avd. på 30tallet. Han skriver bl.a:» Årets store vinterbegivenhet var seiler-ballet, da var altid kampen hård med vaktmester Berentsen. Jeg måtte avlegge han både to og tre besøk i hans leilighet (i annen etg. i Dokken). Vaktmesteren gjorde altid som han ikke kunne forstå hvorfor jr.avd. skulle holde seilerball, han hevdet flere ganger at vi kunne vell snakke seiling og muligens bli gode seilere uten å holde seilerball og uten å trekke jenter inn i lokalene i Dokken. Jeg hadde inntrykk av at vaktmester Berentsen var urokkelig i sin mening:»seilsporten den var kun for det mannlige kjønn». Iflg. reglene for tillatelse for jr.avd. til å holde seilerball, var pkt. 1., Senioravd. skulle være representert med et av sine medlemmer. Pussig nok var det i peioden altid seniorformannen som kom selv. Jeg inviterte altid senior med frue, men seniorfor-mannen kom altid alene. Vi blev snart klar over at seniorene likte opdraget å være anstand på seilerballet. Ja, de likte det så godt at de ikke ville ha konen med. Enkelte av seniormennene danset hele tid med de unge damer. En av seniorformennene, som var en meget hyggelig mann, hadde den uvane å danse 5 a 6 danser og gjerne flere med en og samme dame. Junioren som hadde invitert damen med blev rasende over å miste sin dame på denne måten, og jeg fikk altid den ubehagelige jobb å meddele seniorformannen om forholdet og på en pen måte be han finne seg en ny dame og be ham ikke danse mer enn 2 danser med samme dame.

12 »Seilerballet kostet kr.5 p.p altså kr. 10 pr.par. Alle skulle ha dame med for ellers ble det bråk. Ballet var en stor belastning for styret. For kr.10 pr.par skulle vi holde 3 manns orkester, servere 2 bløtekaker p.p. med tilhørende 2 glass fruktvin. Senere på aftenen skulle der serveres nok 2 glass fruktvin p.p. Styret som også hadde damer med,skulle selge mineralvann til inntekt for avdelingen. Bløtekakene ble kjøpt hos konditor Berge i Kong Oscarsgt. for 10øre. Styret hentet kakene og bar dem gjennom byen til Dokken. Fruktvinen var Høies Fruktvin og kostet kr.2 pr. flaske. Medlemstallet var før krigen vel 50 og var vel høiest i 1938 med 65 medlemmer.blandt medlemmene hadde vi kun en pike, nemlig Sigrid Konow. På møtene var der vanligvis 20 til 30 personer» Her noen klipp fra jr. avd. s referatbok: Møte på sjøfartsmuset 27/1-66 Kl Møtet ble satt kl i nærvær av ca. 20 medlemmer. Dette var ekstra tynt fremmøte, og det er ufattelig hvor de resterende 280 gjør av seg. En eller annen Skarstein (min glimrende hukommelse har glemt tittelen) fortalte om båtførerbeviset og loddet stemningen i å ta dette. Det var ca. 20 og han mente det var et tilstrekkelig antall for å sette det i gang. Det ble deretter vist noen idiotiske filmer. Møtet ble hevet kl Fest i masteskuet lørdag 13/8-66 Festen skulle begynne kl , men på dette tidspunkt hadde svært få innfunnet seg. Da klokken var hadde som imidlertid var langt under «krimmen» funnet å beære oss med sitt nærvær. Litt senere på kvelden kom det flere som var i en litt mer anstendig alder og festen begynte så smått å bli livlig. Den alltid så gavmilde Ellingsen hadde gitt oss pølser som vi delte ut. Der var 10 engelske seilere på besøk, men de var ingen danseløver og konsentrerte seg heller fullt ut om ølet. Dansen gikk livlig til tross for at vi bare hadde platespiller, men plateutvalget var godt. Kl ble det satt punktum for junioravdelingens «store barneselskap». Det hadde samlet ca. 50 deltakere og viste seg å være litt av en kassasuksess.

13 Nyttårsaften 1930 Nyttårsaften skulle juniorene feire med gran galla jævli fest tegnestifter, 1273,3681 meter crepp-papir, 5,23 liter svette (som forøvrig av gjestene ble tatt for å være Pommac) gikk med til arbeidet, som forøvrig ble accompagneret (landsmål: tonefylgd) av pikante uttrykk som fa en, hæælvete og lign. i utallige variasjoner. Alt ble vellykket. Lassen gikk grasat på alle damenen. Grimnes svingte dama si all round, og sekretæren forsøkte forgjeves å gå bent, men måtte as usual gå krokveier. Klumpen klunka ivei på lirekassen (forøvrig til alles fortvilelse). Klokken slo 12 og 1930 est fini. Branum tok ordet og sa «Mine damer og herrer! Fortsettelse i neste års beretning». Red SMILET I POLLEN I august i fjor fikk foreningen ny kontordame, med titel: Administrasjons-sekretær. Navn; Randi Bjøvad»Smilet i pollen». For hun smiler lett og pent.pynter pent opp i det nye flotte kontoret hun deler med sjefen, Kjell Ove. Hun er der hver dag, mandag til fredag, deltar på styremøter og andre arrangement når påkrevd. Holder orden både på forening og medlemmer. Hun har ikke lang vei til»dokken» som det nye klubbhuset heter, bor på Hjellestad et sted. Men seiler er hun ikke. Det hun derimot kan er å spille, på trombone, også kalt trekkbasun. Når Jan Gullaksen innfinner seg blir det mye snakk om musikk. Han har bare spillt i 80år, på trompet, og spiller fremdeles i et korps eller hva det nå heter. Rusken

14 SOMMERSIRKUSET SETT FRA MANESJEKANTEN Et klipp fra BT for lenge siden:

15 SYKKELTUR TIL SEILSPORTENS MEKKA ANNO 1958 Tekst/bilder: Finn og Kjell Totland I forbindelse med at Bergens seilforening den 4.mai i år kunne innvie et nytt og moderne Klubbhus, som til og med fikk det historiske navnet «Dokken», så opplevde jeg, at denne fine stunden i seilforeningen brakte tankene tilbake til hvordan min tvillingbror Kjell, vår søster Liv og jeg for aller første gang stiftet bekjentskap med seilforeningens båthavn i Kviturspollen. Vi hadde en far som fra vi var ganske små tok oss med på turer i skog og mark, slik alle foreldre gjorde. Og utfarten fikk mål etter årstidenes varierte tilbud. Da vi ble store nok til å lære sykkelkunsten ble Kjellandsgate stedet vi fikk tilegnet oss ferdighetene og med tiden ble det lengre og lengre sykkelturer. En av disse sykkelturene fikk nok, sett i ettertid, en langt større betydning og konsekvenser, enn vi i øyeblikket ante. Engang i mai / juni 1958 gikk turen bl.a til Hjellestad og Milde og da vi passerte Kviturspollen og stod oppe i veien rett ovenfor der det nye klubbhuset «Dokken» nå ligger, møtte vi et ektepar som far kjente, Herr og Fru Omdal. Etter en lengre prat ble det fotografisk oppstilling, der seilforeningens båter skulle danne et bakteppe for et bilde av barna og bekjentskapet. Sammenlignet med dagens «instant»- fotografering med mobiltelefoner etc, ble det å vente på bildene fra Fotobutikken, ofte bli en uventet utilsiktet overraskelse.

16 Iveren og nyskjerrigheten hadde nok tatt overhånd hos undetregnede, På sløyden samme året hadde vi laget modelbåter av seilbåter, men her lå det store fine helt virkelige seilbåter. Der og da bestemte jeg meg for at her, ville jeg en gang, ha min seilbåt liggende. Og da bildet kom fra fotografen, hadde Finn snudd seg og stod og betraktet båtene. Mens alle de andre så på fotografen. Tanken var blitt avbildet. Bestemmelsen var tatt. Sommeren Men det skulle gå ennå en hel del år før «bestemmelsen» kunne settes ut i livet. I mellomtiden ble konsekvensen at vi også var innom på Milde og hadde det veldig kjekt nede i Mildevågen og en tur innover i Grønneviken. Året etter kom far og sa. «Nå skal vi ta en tur ut dit dere likte dere så godt i fjor», og dermed la vi avsted. Det vi ikke fikk vite med en gang var at vi skulle på visitt hos Hermann Milde, som var blitt pakter hos skipsreder Jebsen, og nå ville leie ut huset sitt på åremål. Denne turen ble en våt afære og vi ankom familien Milde som en flokk våte kråker. Men det ble ordnet med tørre klær, mens vi ventet på at været skulle bli bedre og de våte klærne skulle tørke. Dette ble et møte med folkene på Milde og Hjellestad halvøen og deres gjestfrihet, som var med på å knytte oss til stedet for resten av livet. Ute på Milde ble vi kjent med stedets ungdommer og vi fikk være med og se på regattaer både på Milde og Hjellestad. Og huset til Herman Milde ble vårt annet hjem i tillegg til huset i Edv. Griegs vei i årene 1959, 60 og 61. I løpet av disse årene fikk vi venner ute på milde og på Hjellestad, som vi har hatt hele tiden siden og med tiden skiftet vi over fra sykkel og buss til bil som fremkomstmiddel. I august 1962 ble vi invitert med på Juniorregattaer med oselvere og fra sommeren 1964, fikk vi med støtte og anbefaling fra Johannes Møllerup, låne Finn Knags bermudariggede K5 «Jøss» og vi fikk kjøpt oss et brukt 8 kvadrat bermudaseil med nr. L21. I år er det 50 år siden Kjell og jeg debuterte som rormenn på kappseilaser med «Jøss» på Milde og på Hjellestad, senere på Tysnes og i Angleviken hos Ran. Siden kom Kjell med i styret for Milde Båtlag og ble også med i det første Seilkretsstyret. Gjennom den gradvise tilvenningen til et hektisk liv i «flomålet», som oppholdet på Milde førte med seg, ble også interessen for kappseiling vakt til live. Gjennom leken med modellbåtene i den lune viken ute hos Helge Milde, hvor vi badet og far svømte om kapp med modellbåten, kunne vi se tvers over Seløysundet og betrakte 8-meteren Quinta, som lå der som en majestetisk hvit Svane. Og den var jo nærmest virkeliggjøringen av hva modellbåtene kunne være i fullskala. Der vaktes interessen for seilsporten og seilsportsutviklingen både gjennom bruken av oselveren som fremkomstmiddel for årer og seil, og som sommerhygge for oss ungene. Våre læremestre ble seilerne på Milde og Hjellestad og med tiden ble

17 bekjentskapet utvidet både på Tysnes og i Angleviken. Og etter at vi begge hadde fått oss Oselvere, Kjell i 1970 og jeg i 1973, ble det knyttet enda sterkere bånd og kontakter med seilmiljøet i Bergen og Hordaland, og senere også med Norges Seilforbund og Kongelig norsk Seilforening. Med introduksjonen til verden utenfor «våres Gate» fikk vi gjennom tilfeldigheten, at vi ble sommerferiegjester og helgegjester på Mildehalvøen, oppleve og lære gjennom egne iaktakelser og kyndig korreksjon av våre mentorer til lands og ti vanns, etter hvert knyttet til en samværsform der interessen for seilsport og dens aktiviteter, både med aktiv taktisk seiling, stell og vedlikehold og sosialt samvær, bli kjent med en idrett der egenskaper både fra dans, turn, skigåing og orientering, samt kappseilingsreglenes «kampreglement2, setter utøverne inn i et livslangt forhold til juss og natur. Når vi denne våren har kunnet iakta optimister og seilbrett og modellbåter, som kappseiler utenfor det nye klubbhuset og vi kan se den ene båten etter den andre bli rigget og kommer i gang, så er det faktisk mulig å se båter liggende i BS sitt anlegg, som er representanter for nesten alle båttypene som har vært representert i Bergensområdet siden Når vi nå i 2014 kan se frem til Sommerregattaen som BS og Milde Båtlag skal arrangere sammen 14. og 15. juni. Så synes jeg dette er en gledelig utvikling. Ser en på kartet over Milde & Hjellestad Halvøen, og tenker på at Hjellestad & Milde historielag har sitt tidsskrift «Nytt I neset», ( eller noe i den mening), så ser en at de tre seilforeningene Milde Båtlag inne i Fanafjorden, Hjellestad seilforening, ved Hjellestadbukten og Bergens seilforening i sin havn i Kviturspollen, samlet gir et seilsportstilbud av sportslig og sosial karakter, som opplandet rundt bør kunne glede seg over. Med all den tilflytting som har funnet sted de siste årene, bør disse tre seilforeningene kunne samarbeide til glede både for barn og voksne. Her er i alle fall tilbud som en, om en vil, kan følge fra en som er liten og uerfaren, kan omsette sine sløydkunskaper og skaffe seg læremestre både blant jevnaldrede og eldre læremestre. Kjell og jeg er i hvert fall veldig glade og takknemlige for disse 55 årene vi har fått dele med våre seilervenner ute på Milde & Hjellestadhalvøen. Ikke minst er det å ferdes på Fanafjorden, Korsfjorden, Lerøysjøen og Raunefjorden, både på dagsturer med utgangspunktet i hjemmehavnen eller på seilportsbsanen, og i slep til og fra regattaer, disse aktivitetene med sin samværsform ble med årene også et engasjerende liv, der vi med våre venner og likesinnede har ført videre en utgave av den norske folklore. Den edle seilsporten. Inngangsbilletten ble en sykkeltur til Milde og Hjellestad og to modellseilbåter, og foreldre og andre mentorer som gav oss tillit og ansvar fra barnsben av. Det er derfor med glede og stolthet vi ser at det var tre unge jenter som fikk klippe snoren til «Dokken» og la Harald Thomsen æreklære «Dokken» for åpnet.

18 Måtte disse tre også om 50 år kunne føle den samme gjensynsgleden og ha like stor glede av seilsporten, både til lands i komiteer og lagsarbeide og til vanns som konkurrenter og seilsportsarrangører. Til Lykke med anlegget. KNARR EN KLASSISK SEILGLEDE Tekst: Carl-Fredrik Joys, Formann Norsk Knarrklubb Knarren er en klassisk og robust båt med enkel seilføring. Det enkle utstyret understreker frihetsfølelsen og nærheten til sjøen Riktige strategiske veivalg på fjorden, trim og taktikk, samt følsom håndtering av båten må til for å lykkes i Knarrklassen. Båtene seiles med en besetning på 2-4 personer om bord, Samarbeid, vennskap og tøff konkurranse på sjøen setter sitt preg på miljøet. Klasse og skjønnhet Seilbåten ble konstruert av Erling L. Kristofersen i 1943 og produksjonen av den vakre trebåten startet i Norge etter krigen. De senere år har Knarren vært laget i glassfiber hos Bootswerft Schneidereit verft i Tyskland. For at konkurransevilkårene skal være like bygges glassfiberbåten etter originale tegninger og med samme vekt som de gamle trebåtene. I løpet av årene er det foretatt små endringer uten at det griper inn i båtens sjel eller bidrar til at eksisterende båter blir akterutseilt. Internasjonal flåte Knarren ble godkjent som éntypebåt i 1954 og er en av Norges største klasseklubber registrert i Norges Seilforbund. Internasjonalt seiler omtrent 290 Knarrer. Båtene er lokalisert i aktive regattamiljøer i USA, Danmark og Norge samt et mindre klassemiljø i Tyskland. I Norge er det omtrent 100 båter, hvorav 35 er samlet i Bergen. Den øvrige norske flåten befinner seg i området rundt Oslofjorden. Den varige interessen for Knarren kan tilskrives gleden ved å eie og seile denne tidløse skjønnheten. Knarrflåten i Bergen IKC 2014

19 Vi er så heldige i Bergen at nesten hele knarrflåten er samlet i en seilforening, BS, på en brygge, B-bryggen. Dette er en viktig drivkraft for det aktive miljøet klassen og for at Knarren gjennom lang tid har vært det største og mest aktive entypemiljøet i vår region. På generalforsamlingen i Norsk Knarrklubb i 2013 ble det vedtatt å åpne for å erstatte tremasten med aluminiumsmast slik de allerede har gjort i Danmark og USA. Erfaringene fra USA og Danmark er svært gode, men viser også båten seiler hurtigere med en lettere alumast. I Norge har vi derfor i 2013 sesongen gjort forsøk med alumast med vektkompensasjon slik at det ikke skal være forskjell på seilegenskaper med de to mastene. Konklusjonen fra disse forsøkene er at almastene må ha en vektkompensasjon på 26 kg for at seilegenskapene skal være de samme. 9 knarrseilere fra Bergen har gått til anskaffelse av alumast for 2014 sesongen, og tanken er at vekstkompensasjonen fjernes når et tilstrekkelig antall av de aktive regattaseilerne i klassen har fått alumast. I 2014 arrangeres International Knarr Championship i Bergen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom BS og Knarrklubben i Bergen. Arrangementet går av stabelen august og det skal seiles 14 seilaser på Raunefjorden/Korsfjorden. Etter tøff konkurranse og harde uttakningsseilaser stiller det 22 lag; 6 fra Danmark, 5 fra USA, 5 fra Oslo, 5 fra Bergen og 1 fra Tyskland. Knarreierne i Bergen stiller sine båter til disposisjon for deltagerne. Alle de tilreisende blir innkvartert privat i Bergen hos knarrseilende medlemmer av BS. Vi har fortsatt behov for sengeplasser til våre gjester, så vennligst ta kontakt om noen kan innlosjere hyggelige seilere i IKC-uken. Til slutt vil jeg nevne at det er flere gode knarrer til salgs i Bergen, både i tre og plast, og vi ønsker aktive seilere velkommen i klubben.

20 SEILENDE GROSSIST Johan Hvide Han ser ut som en guttunge, men har rundet middagshøydens bøye. Og seile kan han Han har med seg sine 2 sønner når det skal konkurreres om førsteplasser i knarrklassen. Men han hadde lang fartstid før han kom inn i denne BS»parade-klasse», som konkurrerer ikke bare lokalt, men i Oslo, København og San Francisco. I år skal det kappseiles om klassens champion-titel i Bergen, på Raunefjorden. Med deltagere fra alle disse steder med knarrflåte. IKC heter det og roterer mellom disse 4 prominente byer på verdenskartet. Johan Hvide vokste opp på Hop, ikke langt fra Nordåsvannet, hvor flere prominente seilere i BS hadde sine vordene år under seil. På 60-tallet naturlig nok i en A-jolle, forløperen til Optimist-jollen. Siden ble det Yngling, han var med i et VM på Genfersjøen i Så ble det studier, i Trondheim,»bare» avbrutt av seilas halvveis rundt jorden, i farens båt,»anna Christine». Gjennom Panama Canalen til paradis øyene i Sydhavet. Her overtok broren, Wollert, som seilte båten hjem via New Zeland og rundt Cape Horn. Så ble det knarr, i 1998.»Carpe Diem» O 143, Børresen båt i glassfiber som nå har fått alumast. 16 år i klassen har resultert i 7 norske mesterskap i klassen, på hjemmebane og i Oslo. Må være det beste en seiler fra BS har prestert, uannsett klasse! Har også 2 sølv og 1 bronse i knarr NM. Utfordrinegn må nå være å vinne IKC som kun en seiler fra BS har klart opp gjennnom tidene: Lars Solberg i Oslo midt på 70tallet. Johan og hans mannskap har mange starter i IKC på de 4 forskjellige regattabaner. For de norske knarrseilerne er nok

21 utfordringene store både i København for ikke å si i San Francisco, med mye vind og strøm. I SF har Johan vunnet 2 seilaser, bra! Klarer en seiler fra BS å vinne IKC i San Francisco en gang frem i tid må han i hvertfall få foreningens hederstegn! Det vil være en stor prestasjon. Det er bare å ønske lykke til og god seilas. Carpe Diem. P.S: Johan ble nr. 4 i årets NM og nr 5 i IKC på Raunefjorden, som best av de norske seilerne. EN DRAKE ER EN DRAKE ER EN DRAKE EN HISTORIE

22 En augustdag ifjor gikk 2 forhenværende drakeseilere forbi en halvt nedsunken drake i havnen i Kviturspollen. Uten mast og forøvrig et bedrøvelig syn der hun så vidt fløt, noe medtatt og full av vann. Kjell Ove grep anledning og sa;»hvis ingen tar hånd om denne båten havner hun i Rådalen!» Han hadde fått nok av å se en en gang så stolt båt i sørgelig forfattning, den skulle ikke inn i skuret igjen! Det rørte et drakehjerte eller to og den yngste av de eldste sa,»vi kjøper den for en krone».»skal ta det opp med eieren, en franskmann som er flyttet tilbake til Frankrike», sa Kjell Ove. Eieren hadde ikke fått solgt båten før han reiste. Noen dager senere ringter Kjell Ove den ene kjøper i.e. redaktøren, og sa;»det er i orden»! Splitte mine bramseil, vi var vist blitt redere, igjen! Gode råd var dyre, hva nå? Det ble møte med»megler» Kjell Ove og de nye eierne, Jan Gullaksen og Lasse Albrechtsen. Vi måtte være formelle, en enkel avtale med den franske selger måtte trekkes opp. Men hvem skulle stå som ny eier? Kjøpesummen skulle erlegges, 50øre på hver. Det var til å bli svimmel av med tanke på alt som måtte gjøres med båten, det var ikke bare å sette seil!»jeg tar den» sa Jan med glød i stemmen. Han har drømt om å seile drake igjen siden han solgte sin store kjærlighet,»jannicken II» for over 50 år siden! Dette skulle bli et nytt liv for den gamle mester som fylte 93 samme høst! I vinter og vår har han kravlet opp og ned stiger og jobbet på båten, fra kjølsvin til hyttetak, fra baug til akter. Snekkret og limt, lakket og malt. Samlet samme alt utstyret som lå spredt rundt om i skuret, båten var strippet for det meste. Men alt kom for en dag i.e ombord. Skroget var sunt og i bra stand, likeså rigg. Og sjøsatt ble hun, i slutten av april. Tidligere drakeseilere sto i kø for å være med å rigge! Båt og skipper er vel 161år til sammen. En sensasjon, ikke bare i BS historie! Redaktøren kjenner denne gamle dame som nå heter»jannicken VII». Hadde noe fine turer sammen med eieren, Andr.H. Olsen, på slutten av 60tallet. Han gikk dessverre bort så alt for tidlig. Bygget i 1946 hos Br. Roland i Hanevika like vest for Kr.sand, fikk seilnr. D 144, kom til Bergen i 1963 ved Andreas H. Olsen og fikk navnet»avanti». Det førte til en fornyelse av drakeklassen i BS etter at flåten var ned til en håndfull båter rundt Flere båter kom da til Bergen i 1963, som»bonanza» ex berømte»cis VI» til L-J. Albrechtsen og»sea Cub» til Carsten Andersen jr. Klassen ble således ganske så aktiv utover på 60 tallet med lagseilaser mot skottene, og om trofeer som Bergenspokalen og Bypokalen. Men mot slutten av 60tallet var det over, draken forsvant fra regattabanen her. Bare et par båter har vært å se i foreningen siden den gang.»jannicken VI»s Jomfrutur fant sted lørdag 24. mai. Ut av havnen til en fin nordlig bris på Raunefjorden. Først kryss, så lens tilbake i havnen. Både båt og mannskap hadde en fiin tur! Good old days are here again.

23 Sist vi seilte drake var under Bypokalen i Ålesund på 80 tallet. Rusken P.S: Gullaksen, du skyller meg 50 øre. BLIA I all stillhet har B.S fått et nytt flagg, bare se på disse 2 bildene; Gamle»Blia» med det nye flagg i baugen! nye»blia», som ble døpt ved åpningen av det nye klubbhus, med det gamle flagg! Er det mulig?

24 LIFE BEGINS AT 40 Life begins at 40 heter det så fint på engelsk. Men gjør det det.middagshøydens bøye rundes ubønnhørlig, men livets seilas kan fortsette både på slør og lens- for ikke å si en utfordrende kryss. Polleposten har i sine 40 år seilt alle disse legger. I desember utgaven av Polleposten skrev Thorvald Haarberg en artikkel om bladets tilblivelse. Han hadde ideen og var bladets unge redaktør i ett år. Bjørn Bratten overtok og var mange-årig redaktør. Han beretter om dette i en artikkel i denne utgave. Etter disse 2 har der vært 6 redaktører. Og alle har de etterlyst stoff til bladet. Og alle har de utvist oppfinnsomhet for å fylle sidene. Bidrag fra medlemmene har ikke akkurat fyllt PP s postkasse opp gjennom årene. En del seilerbrev fra eventyrlystne medlemmer har fra tid til annen løst redaktørens problem for stoff og fylt sidene i bladet. PP har hatt»konkurranse» med forenings web-side som har overtatt det pulserende behov for kommunikasjon med medlemmene. Og nå tar webutgaven over selve Polleposten. Noen år var der også»konkurranse» fra SeilMagasinet, er dyr fornøyelse. Mange vil kanskje savne en papir-utgave, men nettsidene kan trykkes ut om enn en mager trøst. De første årene kom PP ut 4 ganger i året, så hvert kvartal, de senere år 2 ganger p.a. Siste utgave var for 2 år siden, til 140 års jubileet. Bladet har på lang vei vært en»one man s jobb», det meste om ikke alt arbeidet med bladet har falt på en redaktør. Det kan skape problemer for en regelmessig utgivelse og kvaliteten på innhodet. Så, blir det et nytt liv for PP etter 40 år? Blir det en behagelig lens, en dorsk slør eller en krevende kryss? GOD SEILAS. Til slutt et lite OPPROP. Foreningens historiske materiale ligger vel forvart i Byarkivet. Kanskje noe fremdeles ligger igjen i klubbhuset? PP bør betraktes som historisk materiale men intet tyder på at alle utgavene av bladet er blitt oppbevart av foreningen. Det burde vært gjordt. DERFOR, har noe PP de vil kvitte seg med ta kontakt med kontoret, alt. den avgående redaktør slik at vi kanskje kan få PP komplett i vårt arkiv. Hvor mange utgaver som er kommet ut i 40 år vet vi antagelig ikke. LjA Redaksjonen avsluttet begynnelsen av juni.