MELDAL KOMMUNE Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELDAL KOMMUNE Formannskapet"

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Formannskapet Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Møtetid: kl. 09:00 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 071/16 Kommunesammenslåing - revidert 16/1295 intensjonsavtale / oppstart prosess 072/16 Finansielle omløpsmidler 2. tertial /741 rapport til Formannskapet 073/16 Søknad om støtte til kultivering av Resvatnet 16/ /16 Høring - Effektivisering av tjenesteenheter og 16/1505 tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt 075/16 Skolebruksplan 4 - Fase 3 - Høring 16/ /16 Årets entreprenør /1494 U off. Ofl. 13 Fvl /16 Refererte skriv 16/1595 Orienteringer: Team næring v/olav Dombu Mobil- og bredbåndsutbygging v/olav Dombu Drøftingssak: Eiendomsskatt - Unntatt offentlighet 14 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, 20. oktober 2016 Are Hilstad ordfører Petter Lindseth rådmann Side 1 av 2 1

2 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Saksbehandler: Lindseth, Petter Arkiv: FE Arkivsaknr: 16/ Kommunesammenslåing - revidert intensjonsavtale / oppstart prosess Rådmannens forslag til vedtak: Framlagte intensjonsavtale vedtas som grunnlag for sammenslåingsprosessen. Arbeidsoppgaver og fullmakter for Fellesnemnda fastsettes i et eget reglement (ref. inndelingslova 26), som senere vedtas av kommunestyret. 2

3 Vedlegg i saken: Intensjonsavtale xx Drøftingsnotat - Veien fram mot ny kommune Saksopplysninger: Dette er et felles saksframlegg utarbeidet av rådmannsgruppa i de fire kommunene som sammen skal bygge en ny kommune. Orkdal, Agdenes, Meldal og deler av Snillfjord skal sammen bygge en ny kommune. Dette ble vedtatt i kommunestyrene i perioden 22. juni- 30. juni. Den nye kommunen trer i funksjon fra , men erfaringer fra andre kommuner gjør at departementet anbefaler alle å komme raskt i gang med sammenslåingsprosessen. Fylkesmannen skal legge fram sin innstilling til ny kommunestruktur i oktober, og endelig struktur skal vedtas av Stortinget våren Det har, etter at vedtakene ble fattet i kommunestyret, vært flere møtepunkter mellom de fire kommunene, og det har vært god samordning av prosessen mellom de fire kommunene. På møte i forhandlingsutvalg 5. september ble rådmannsgruppa bedt om å lage et drøftingsnotat og en tilrådning på videre organisering og prosess. (se vedlegg) Formannskapene fikk notatet til drøfting før forhandlingsutvalget fattet vedtak 6. oktober. Vedtaket i forhandlingsutvalget blir i sin helhet referert under, og er innarbeidet i revidert intensjonsavtale (se vedlegg). Den reviderte intensjonsavtalen bygger på intensjonsavtalen av , men antall kommuner som inngår er justert fra seks til fire, samt at forhandlingsutvalgets vedtak er innarbeidet i kapittel 8 i avtalen. Enstemmig vedtak i forhandlingsutvalget 6. oktober: Prosessen fram mot ny kommune må bygge på råd og erfaringer fra andre kommuner som har vært igjennom tilsvarende kommunesammenslåinger. Det er viktig med en prosess som bygger på gjensidig tillit og der det brukes tid på informasjon og forankring av beslutninger. Det er ønskelig med god involvering av tillitsvalgte. Sammen skal vi bygge en ny kultur og en ny kommune. Fellesnemnda er styret for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda sammensettes av formannskapene i de fire kommunene. Det gir ei fellesnemnd med 28 representanter. Nemnda velger selv leder og nestleder (jfr. Inndelingslova 26). Det settes ned et arbeidsutvalg bestående av to fra hver kommune. Disse velges fra formannskapets medlemmer. Det skal være en mann og en dame, og det skal utnevnes personlig vara for disse. Varamedlemmer må også være formannskapsmedlemmer. Arbeidsutvalget innstiller ovenfor nemnda. Det settes ned et partssammensatt utvalg bestående av arbeidsutvalget og fire tillitsvalgte, hvorav en fra hver av de fire kommunene. Partssammensatt utvalg skal innstille ovenfor nemnda i saker som omfatter personalområdet. 3

4 Fram mot at ny kommunestruktur er vedtatt i Stortinget vil interimsstyret ha lik sammensetning som Fellesnemnda, og ha en tilsvarende funksjon som fellesnemnda. Den nye kommunen skal hete Orkland kommune. Den nye kommunen skal ha et kommunestyre på 51 medlemmer og et formannskap på 11 medlemmer. Det ansettes en prosjektleder for sammenslåingsprosessen som også blir rådmann for den nye kommunen. Interimsstyret utarbeider en beskrivelse på hvilken kompetanse og egenskaper prosjektleder/ ny rådmann skal besitte. Det er viktig at det legges opp til en ryddig prosess knyttet til tilsetting av prosjektleder/ ny rådmann. Denne prosessen bør starte så raskt som mulig. Interimsstyret får fullmakt til å ansette prosjektleder/ ny rådmann etter innstilling fra partssammensatt utvalg. Videre prosess: Kommunestyrene må gjøre likelydende vedtak i alle fire kommunene samsvar med innstillingen for at revidert intensjonsavtale skal være gjeldende. Det legges opp til signering av intensjonsavtalen Da har alle kommunestyrene behandlet avtalen i sitt kommunestyre. Etter at revidert intensjonsavtale er vedtatt i alle fire kommuner, må Fellesnemnda innkalles til et første møte. Arbeidsoppgaver og fullmakter for Fellesnemnda fastsettes i et eget reglement (ref. inndelingsloven 26). Det foreslås at det forberedes en sak fra rådmannsgruppa til Fellesnemnda på dette. Fellesnemnda enes om et forslag som skal vedtas av de fire kommunene. Dette vil komme som en egen sak i løpet av desember/ januar i kommunestyrene. Økonomi: Ingen 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 «Orkland kommune» Drøftingsnotat «Veien fram mot ny kommune» Rådmannsgruppa 19. september 2016 Bildet er fra vennskapsuka ved Orkanger Barnehage 1 15

16 Innhold 1. Rådmannsgruppas anbefaling Bakgrunn for notatet Råd og anbefalinger på veien til å bygge en ny kommune Spilleregler for vår prosess Revidering av intensjonsavtale Usikkerhet rundt antall kommuner Størrelse på kommunestyre og formannskap Politisk organisering av fellesnemd og interimsstyret Liten nemd Formannskapene som fellesnemd Klare og tydelige fullmakter til nemda Partssammensatt utvalg Organisasjonskart Administrativ organisering Skal prosjektleder være rådmann i ny kommune? Når skal prosjektleder være på plass? Ekstern eller intern utlysning av prosjektleder/ ny rådmann? Rådmannsgruppa er en referansegruppe i prosjektet Roller og oppgaver inn i organisering av prosjektet Sentrale styringsdokumenter Navn på den nye kommunen Interkommunalt samarbeid

17 1. Rådmannsgruppas anbefaling Vedrørende prosessen Prosessen fram mot ny kommune må bygge på råd og erfaringer fra andre kommuner som har vært igjennom tilsvarende kommunesammenslåinger. Det er viktig med en prosess som bygger på gjensidig tillit og der det brukes tid på informasjon og forankring av beslutninger. Det er ønskelig med god involvering av tillitsvalgte. Sammen skal vi bygge en ny kultur og en ny kommune. Fellesnemda, Arbeidsutvalg og partssammensatt utvalg Fellesnemda er styret for sammenslåingsprosessen, og må få vide og tydelige fullmakter fra kommunestyrene. Den må settes sammen slik at den får beslutningsmyndighet til å ta sentrale avgjørelser for ny kommune fram mot sammenslåingstidspunktet. Rådmannsgruppa vil anbefale at fellesnemda sammensettes av formannskapene i de fire kommunene. Det gir ei felles nemd med 28 representanter. Det vil gi god kjønnsbalanse og partimessig forankring, og det vil gi beslutningskompetanse fra de fire kommunene. Nemda velger selv leder og nestleder (jfr. Inndelingslova 26). Det anbefales å sette ned et arbeidsutvalg bestående av ordfører og en fra opposisjonen i hver av de fire kommunene. Arbeidsutvalget innstiller ovenfor nemda. Det settes ned et partssammensatt utvalg bestående av arbeidsutvalget og fire tillitsvalgte, hvorav en fra hver av de fire kommunene. Partssammensatt utvalg skal innstille ovenfor nemda i saker som omfatter personalområdet. Fram mot at ny kommunestruktur er vedtatt i Stortinget vil interimsstyret ha lik sammensetning som fellesnemda, og ha en tilsvarende funksjon som fellesnemda. Nytt kommunenavn Rådmannsgruppa anbefaler Orkland kommune. Kommunestyret og formannskapets størrelse Rådmannsgruppa anbefaler at intensjonsavtalen opprettholder kommunestyre på 51 medlemmer og et formannskap på 11 medlemmer. Prosjektleder for sammenslåingen Rådmannsgruppa vil anbefale at prosjektleder for prosessen også blir rådmann for den nye kommunen. Rådmannsgruppa anbefaler at interimsstyret utarbeider en beskrivelse på hvilken kompetanse og egenskaper prosjektleder/ ny rådmann skal besitte. Det er viktig at det legges opp til en ryddig prosess knyttet til tilsetting av prosjektleder/ ny rådmann. Denne prosessen bør starte så raskt som mulig. Interimsstyret får fullmakt til å ansette prosjektleder/ ny rådmann etter innstilling fra partssammensatt utvalg. 17 3

18 2. Bakgrunn for notatet Orkdal, Agdenes, Meldal og deler av Snillfjord skal sammen bygge en ny kommune. Dette ble vedtatt i kommunestyrene i perioden 22. juni- 30. juni. Den nye kommunen trer i funksjon fra , men erfaringer fra andre kommuner gjør at departementet anbefaler alle å komme raskt i gang med sammenslåingsprosessen. Fylkesmannen skal legge fram sin innstilling til ny kommunestruktur i oktober, og endelig struktur skal vedtas av Stortinget våren Kommunesammenslåingsprosessen kan deles inn i 3 faser, hvor vi er ferdig med første fase med innledende samtaler og vedtak i den enkelte kommune. I den andre fasen skal intensjonsavtalen revideres. Kommunene må enes om en organisering av sammenslåingsprosessen og utarbeide sentrale styringsdokumenter. Den tredje fasen er den formelle fasen etter at Stortinget har vedtatt ny struktur. Fellesnemda er ikke formelt nedsatt før etter at ny kommunestruktur er vedtatt i Stortinget, og fram til stortingsbehandling vil interimsstyret være styret for prosessen. Det har etter at vedtakene ble fattet i kommunestyret vært flere møtepunkter mellom de fire kommunene som skal gå sammen for å bygge en ny kommune sammen. Rådmannsgruppa møttes like etter ferien for å enes om en felles tilnærming og en felles presentasjon om sammenslåingen til bruk internt og eksternt i kommunene. Den har også vært et felles utgangspunkt for å få politiske innspill til videre prosess. Det har vært ei samling om sammenslåing der alle fire kommunene deltok hos fylkesmannen. Det har vært to møter med forhandlingsutvalget, og På sistnevnte møte fikk rådmannsgruppa i oppgave å lage et drøftingsnotat for revidering av intensjonsavtalen og for organisering av sammenslåingsprosessen. Det legges opp til en drøftingssak i alle formannskapene før møte i forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalgets vedtak legges fram til behandling i kommunestyrene. Formannskapene møtes i perioden 27. september-5. oktober. Forhandlingsutvalget møtes 6. oktober. 18 4

19 3. Råd og anbefalinger på veien til å bygge en ny kommune I veilederen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Å bygge en ny kommune råd fra tidligere sammenslåinger, er det sammenfattet erfaringer fra andre kommunesammenslåinger. Veilederen tar for seg erfaringene og gir råd i prosessen fra kommunene har vedtatt sammenslåing, og fram til ny kommune blir etablert. Rådmannsgruppen ønsker at disse anbefalingene blir en premiss inn i arbeidet og i organisering av prosessen. 20 råd i prosessen Kom raskt i gang med prosessen etter vedtak er fattet Tilstreb likevekt i gjennomføringsprosessen Lag tidlig en oversikt over hva som må være ferdig til sammenslåingstidspunktet Lær av andre Deleger vide og tydelige fullmakter til Fellesnemden Sørg for at prosjektleder er på plass så tidlig som mulig Ta stilling til om prosjektleder skal være rådmann for den nye kommunen Utarbeid framdriftsplan tidlig Utarbeid en informasjonsplan tidlig Sørg for kompetanse og kapasitet i prosjektorganisasjonen fra dag 1 Sørg for å ha på plass toppledelse for den nye kommunen tidlig Enhetsledere bør på plass tidlig Lag en plan for gevinstrealisering Sørg for god medvirkning av tillitsvalgte i hele prosessen Lag omstillingsplan/ prosedyre for overføring av personell til ny kommune Involverer ansatte i arbeidsgrupper på tvers for å utvikle tjenesteområdene i den nye kommunen Kartlegg behov for lønnsharmonisering og hvordan denne skal skje Samkjør økonomisystemer og budsjett det siste året før sammenslåing Ha tidlig fokus på samkjøring av IKT og arkiv Lag felles plan for kulturbygging som omfatter både egne ansatte og innbyggere. Disse 20 anbefalingene utdypes på side i veileder fra KMD Å bygge en ny kommune råd fra tidligere sammenslåinger». 4. Spilleregler for vår prosess En av bærebjelkene så langt har vært gjensidig tillit mellom kommunene både på politisk og administrativt nivå. Det er viktig å legge opp til en prosess videre som ivaretar denne tilliten. Alle fire kommunene må operere med en åpen agenda, og sammen skape en kultur der vi er rause med hverandre. Det betyr at vi må sette av tid og ressurser til informasjon, involvering og forankring. Det er ønskelig å ha en god involvering av tillitsvalgte, og åpne prosesser fram mot vedtak fattes. Samtidig blir det også viktig å skape en kultur der vi unngår omkamper, og der det er lojalitet til beslutningene når de er fattet. Sammen skal vi bygge en ny kommune med en felles kultur. Verdier vi ønsker at skal kjennetegne vår prosess: God dialog og gjensidig tillit Åpen agenda Raus og positiv 5 19

20 Samordnet og forankret Involvering og god informasjon Målrettet og fokusert Lojal når vedtak er fattet God involvering av tillitsvalgte 5. Revidering av intensjonsavtale Intensjonsavtalen ble undertegnet 13. mai 2016 av Orkdal, Meldal, Agdenes, Snillfjord, Skaun og Rindal.. Etter behandling i kommunestyrene valgte kommunestyrene i Skaun og Rindal å stå alene. Intensjonsavtalen må revideres som følge av at antall kommuner ble redusert, og i hovedsak vil revideringen være knyttet til: Antall kommuner som er med på avtalen Sammensetning av nemd og interimsstyre Antall i kommunestyret og formannskap Navn på den nye kommunen I tillegg vil det være behov for å bestemme en tydeligere struktur knyttet til administrativ organisering av sammenslåingsprosessen. Dette beskrives i kapitel 9 i notatet. 6. Usikkerhet rundt antall kommuner Fylkesmannen skal legge fram et forslag til vedtak i løpet av oktober. Dette forslaget skal endelig vedtas av Stortinget i løpet av våren Det har kommet signaler om at fylkesmannen kan foreslå at Rindal skal slås sammen med Orkdalsalternativet. Dersom fylkesmannen foreslår dette, vil det være et usikkerhetsmoment som er med i kommunesammenslåingsprosessen fram mot Stortingsbehandlingen våren Erfaringer fra andre sammenslåingsprosesser er tydelig på at det er viktig å komme tidlig i gang, og det er enighet om at denne usikkerheten i minst mulig grad skal påvirke vår prosess. Det er komplisert nok med en sammenslåingsprosess med fire kommuner involvert. Det er derfor diskutert i forhandlingsutvalget at det er behov for ei felles holdning til hvordan vi skal forholde oss til denne usikkerheten knyttet til antall kommuner: Det er de kommunene som har positivt vedtak i kommunestyret knyttet til prosessen som skal delta i interimsstyret. Det betyr Agdenes, Meldal, Snillfjord og Orkdal. Dersom fylkesmannen i oktober foreslår at Rindal blir en del av den nye kommunen, vil ikke Rindal komme inn i prosessen før etter Stortingsbehandlingen våren 2017, så fremt de ikke tar opp saken på nytt i sitt kommunestyre og fatter et positivt vedtak. 6 20

21 7. Størrelse på kommunestyre og formannskap Størrelsen på kommunestyre og formannskap i dag: Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Formannskap Kommunestyret Intensjonserklæringen sier at den nye kommunen skal ha et kommunestyre på 51 representanter og et formannskap på 11 representanter. Det bør tas stilling til om antallet skal revideres som følge av at den nye kommunen blir bestående av fire og ikke seks kommuner. Kommuneloven 7 sier følgende om størrelsen på kommunestyret: under 5000 innb. minst 11 medlemmer innb. minst 19 medlemmer innb. minst 27 medlemmer innb. minst 35 medlemmer Over innb. minst 43 medlemmer Den nye kommunen vil få opp mot innbyggere. Størrelsen på kommunestyre og formannskap ble diskutert på forhandlingsutvalgets møte 5. september. Forhandlingsutvalget ønsket å opprettholde et kommunestyre og formannskap på hhv. 51 og 11 medlemmer i den nye kommunen. Begrunnelsen var hensynet til demokrati og deltakelse, og at det var viktig med et stort kommunestyre i starten. 8. Politisk organisering av fellesnemd og interimsstyret Fellesnemnda har en særlig viktig rolle i å ta beslutninger på vegne av den nye kommunen, og legge rammer for hvordan de «gamle» kommunene skal forberede seg på en sammenslåing. En viktig betraktning i etablering og sammensetning av prosjektorganisasjonen handler om hvordan en kan sikre en hensiktsmessig sammensetning på tvers av kommuner. Fellesnemda oppnevnes etter inndelingslova 26. Nemda skal velges av og blant kommunestyremedlemmene, og sammensetningen bør avspeile innbyggerantallet i den enkelte kommune. Det må være minimum tre representanter fra hver kommune i nemda. Ett av rådene i veilederen fra KMD «Å bygge en ny kommune», er at likevekt bør tilstrebes i gjennomføringsprosessen. Dette kan innebære at små kommuner har større representasjon enn det innbyggertallet skulle tilsi. Fellesnemda kan først settes ned når Stortinget har vedtatt ny kommunestruktur. Fram mot stortingsvedtaket vil det være et interimsstyre som fyller fellesnemdas rolle. Det er i intensjonsavtalen enighet om at interimsstyret vil ha samme sammensetting og funksjon som fellesnemda. Antall medlemmer i nemda er et av punktene i intensjonsavtalen som må revideres som følge av at det ble fire og ikke seks kommuner med i sammenslåingsprosessen. Da intensjonsavtalen ble 7 21

22 utarbeidet var det sentralt å enes om ei fellesnemd som ikke ble alt for stor, og avtalen innstiller på ei nemd på 22 medlemmer: Kommune Snillfjord Rindal Agdenes Meldal Skaun Orkdal Totalt Antall nemd Erfaringer fra andre kommuner viser at fellesnemda er sentral i arbeidet, og det er viktig at kommunestyrene delegerer klare og tydelige fullmakter til nemda. Det har kommet signaler på at det viktig å gjøre en ny vurdering på om en bør ha en stor eller liten nemd Liten nemd En mindre nemd er mer fleksibel, mer ressurseffektiv, og kan gjøre at det er enklere å skaffe konsensusbeslutninger. En mindre nemd kan bidra til at vi får representasjon som oppleves likeverdig mellom kommunene. En liten nemd har vært premiss inn i arbeidet med intensjonsavtalen, og ulike modeller har vært opp i diskusjonene. Tabellen oppsummerer noen av forslagene: Mulige Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt sammensetninger av nemd Intensjonsavtale Intensjonsavtale Forhandlingsutvalget En av utfordringene med ei mindre nemd er kjønnsbalansen. De fleste kommuner vil prioritere å ha med ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. I de fleste kommunene vil dette gjøre at kommunen i hovedsak er representert av menn, og samlet sett gi skjev kjønnsbalanse. Det kan også være en utfordring med tilstrekkelig forankring, og færre politiske partier vil være representert. Dette er forhold som gjør det vanskelig å delegere tilstrekkelig avgjøringsmyndighet til nemda, og beslutningsprosessene vil ta lengre tid Formannskapene som fellesnemd I flere kommunesammenslåinger har nemda bestått av formannskapene. Fordelene med formannskapene som nemd er at det sikrer god partimessig forankring, god kjønnsbalanse og det gjør at det er beslutningsmyndighet fra de eksisterende kommunene tilstede i nemda. Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt Prosent Menn % Kvinner % Totalt % 22 8

23 Formannskapene ville gitt ei nemd på 28 medlemmer, og en kjønnsbalanse med 57 % menn og 43% kvinner. Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt Felleslista for 2 2 bygdeutvikling Arbeiderpartiet Tverrpolitisk liste 1 1 Senterpartiet Fremskrittspartiet 1 1 Orkdalslista 2 2 Pensjonistpartiet 1 1 Høyre 1 1 Venstre 1 1 Småbylista 1 1 Orkdal Totalt Fellesnemda vil få bred politisk sammensetning. Alle de politiske partiene er representert, bortsett fra SV, KRF, og Bergmannslista i Meldal. Det som kan være en kritikk mot formannskapene som nemd er at Orkdal har et betydelig større formannskap enn de andre, og således flere i nemda. Likevel er det slik at ingen kommuner vil ha flertall alene i nemda. En annen kritikk er om ei nemd på 28 blir for stor til å finne konsensusløsninger. Dette kan løses med at fellesnemnda kan gi et arbeidsutvalg delegert myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker, eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Arbeidsutvalget kan følge sammenslåingsprosessen, fatte vedtak på områder fastsatt av fellesnemnda og innstille saker til denne i samarbeid med prosjektleder. Arbeidsutvalget kan settes sammen med ordfører og opposisjonsleder fra alle kommuner. Det vil sikre full likeverdighet i utvalget, og arbeidsutvalget vil bestå av 8 personer Klare og tydelige fullmakter til nemda Det er viktig at fellesnemda blir et effektivt organ for å bygge den nye kommunen i fasen mellom sammenslåingsvedtaket og iverksettingsvedtaket. Det er viktig at nemda får vide fullmakter for å utforme den nye kommunen, og det vil være krevende og stadig skulle gå tilbake til kommunestyrene for å få fire likelydende vedtak. Det må utarbeides klare mandat for å tydeliggjøre fellesnemdas handlingsrom, og rolledelingen mellom nemd og kommunestyret. Fellesnemda kan få fullmakt til å ansette personale, herunder for eksempel ny rådmann og revisor. Fellesnemda kan også få fullmakt til å videreføre deltakelse i interkommunalt samarbeid for den nye kommunen. Funksjonsperioden for nemden går ut i det det nye kommunestyret er konstituert. Fellesnemda har ikke beslutningsmyndighet på driften i den enkelte kommune. Endelig mandat for fellesnemda fastsettes i et eget reglement (jfr. Inndelingslova 26). 23 9

24 8.4. Partssammensatt utvalg De fleste kommuner som har slått seg sammen, har etablert et partssammensatt utvalg sammensatt av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. Å involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig vil kunne bidra til gode prosesser. Partssammensatte utvalg er en måte å gjøre dette på. Partssammensatt utvalg innstiller til fellesnemda i saker som angår arbeidsforhold. Rådmannsgruppa vil anbefale at dersom det ønskes en liten nemd, så vil partssammensatt utvalg være fellesnemda pluss 4 tillitsvalgte, én fra hver av kommunene. Dersom en ønsker en større nemd, for eksempel med formannskapene, vil partssammensatt utvalg være arbeidsutvalget pluss 4 tillitsvalgte, én fra hver av kommunene. Det vil bli opp til de tillitsvalgteden enkelte kommune hvordan de bestemmer hvem som skal representere dem Organisasjonskart Under er det tegnet et organisasjonskart for de ulike måtene å organisere fellesnemden og partssammensatt utvalg på: Formannskapene som fellesnemd En mindre fellesnemd uten arbeidsutvalg 9. Administrativ organisering 9.1. Skal prosjektleder være rådmann i ny kommune? Det er hensiktsmessig å ansette en prosjektleder som kan planlegge, administrere og drive fram sammenslåingsprosessen. Prosjektleder bør ha klare fullmakter fra fellesnemnda for å kunne jobbe effektivt. Ofte har prosjektlederen også vært ansatt som den fremtidige rådmannen i den nye kommunen. Det er da viktig at det er klarhet rundt forholdet til de eksisterende rådmennene. Fordelene med at prosjektleder også er fremtidig rådmann er at vedkommende får eierskap til de 24 10

25 løsninger som velges, ulempen er at det kan skape lojalitetskonflikter mellom ansatte og rådmannen i den enkelte kommune. Dersom en ønsker at prosjektleder også skal være den nye rådmannen, må interimsstyret få fullmakt til å ansette prosjektleder/ny rådmann Når skal prosjektleder være på plass? I de fleste kommunesammenslåinger har en startet prosessen med å få på plass prosjektleder umiddelbart etter at vedtakene er fattet, og før sammenslåingen er vedtatt i Stortinget. Dersom det er et ønske om å vente til etter Stortingsvedtaket våren 2017, er det en mulighet at rådmannsgruppa i fellesskap kan fungere som prosjektleder. Utfordringer med en slik modell er klare ansvarslinjer og tydelige roller. Det er en utålmodighet i organisasjonene etter å starte dialogen i faggrupper på tvers av kommunene for å bli bedre kjent og bli kjent med hverandres styrker og svakheter. Det er viktig å få en prosjektleder på plass slik at en kan strukturere denne dialogen, og hente mest mulig av momentet Ekstern eller intern utlysning av prosjektleder/ ny rådmann? I forhold til valg av prosjektleder og ny rådmann er det viktig at det er ryddige prosesser preget av åpenhet og tillit. Det er viktig at det utarbeides en beskrivelse av hvilken kompetanse og egenskaper prosjektleder skal besitte. Interimsstyret bør avklare kvalifikasjoner for rollen som prosjektleder og ny rådmann. Dette bør gjøres før det tas stilling til en eventuell ekstern utlysning. I kommunene som har slått seg sammen, er det i tillegg foretatt juridiske vurderinger av om en eller flere rådmenn i dagens kommuner har fortrinnsrett (rettskrav) til stillingen som prosjektleder og rådmann. En slik vurdering gjøres i etterkant av at det oppstilles krav til rollen og tar dermed utgangspunkt i veiing av de krav og forventninger politikerne har til den som skal inneha rollen Rådmannsgruppa er en referansegruppe i prosjektet Det er viktig å involvere rådmannsnivået inn mot kommunesammenslåingen. Alle de fire rådmenn skal være administrasjonssjef i sin kommune fram mot sammenslåingstidspunktet, og vil være ansvarlig for at tjenesteproduksjonen opprettholdes. Alle kommunene skal ha forsvarlig drift, samtidig som det gjøres tilpassinger i drifta fram mot sammenslåingstidspunktet. Rådmannsgruppa vil være en viktig kraft i prosessen for å få gjennomført vedtak underveis, og få konstruktive prosesser fram mot sammenslåingen. Det er viktig at prosjektleder har tett og jevnlig dialog med rådmannsgruppa, og at alle saker forankres i rådmannsgruppa før behandling i fellesnemda

26 9.5. Roller og oppgaver inn i organisering av prosjektet Interimsstyret/Fellesnemd: Skal ansette prosjektleder og ny rådmann Skal vedta sentrale dokumenter: Framdriftsplan/ prosjektplan Økonomiplan for sammenslåingsprosessen Omstillingsplaner/ planer for overføring av personell Informasjonsplaner Planer for kulturbygning og sosiale aktiviteter Interimsstyret/fellesnemd følger gjennomføring og milepæler underveis gjennom rapportering fra prosjektleder Arbeidsutvalg (AU) AU innstiller i saker ovenfor interimsstyret/ fellesnemd AU får fullmakt fra fellesnemda til avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker, eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter Partssammensatt utvalg: Innstiller i saker som angår personalområdet Prosjektleder: Ansvarlig for framdrift og prosjektplan, og innstiller ovenfor AU/partssammensatt utvalg/interimsstyret/ fellesnemd. Rådmannsgruppa: Referansegruppe for prosjektleder. Alle saksframlegg skal forankres i rådmannsgruppa før behandling i interimsstyret/ fellesnemd Sentrale styringsdokumenter Det er flere styringsdokumenter som bør være på plass i en tidlig fase. En overordnet prosjektplan med klare milepæler er viktige dokument for prosjektleder og fellesnemnd. Sentrale dokument som må utarbeides så tidlig som mulig i fase 2 er: Revidert intensjonsavtale Framdriftsplan/ prosjektplan Omstillingsplaner/ planer for overføring av personell Informasjonsplaner Økonomiplan for sammenslåingsprosessen Planer for kulturbygging og sosiale aktiviteter 10. Navn på den nye kommunen I intensjonsavtalen er det enighet om at den nye kommunen skal hete Orkladal. Det har etter vedtakene om sammenslåing blitt en debatt om navnet på den nye kommunen. Kritikken mot navnet Orkladal har vært at det i hovedsak omfatter Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal, og at Snillfjord og Agdenes ikke er en del av dalen. I tillegg har en det kommet kritikk mot at Orkladal har tre stavelser, og således er tungt å uttale

27 I forhandlingsmøte 5. september ble det enighet om å innstille på Orkland kommune. Orkland er mer inkluderende som favner Orkla og omland. Navnet har to stavelser og er lett å uttale. Opprinnelsen til navnet er gamle Orkland kommune som gikk inn i Orkdal kommune i 1963, og som hadde Svorkmo som tettsted. Endelig navn fastsettes i kongelig resolusjon, og da vil det legges stor vekt på kommunenes egne ønsker (Jfr. kommuneloven 3). 11. Interkommunalt samarbeid Kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing bør tidlig skaffe seg oversikt over hvilke interkommunale samarbeid de deltar i og hvilken form disse samarbeidene har. Kommunene må ta stilling til hvilke interkommunale samarbeid det er aktuelt å videreføre i den nye kommunen. Formen samarbeidet har, blir avgjørende for hvordan prosessen for eventuell uttreden eller oppløsning av samarbeidet skal skje. Det bør gjøres en vurdering i alle de fire kommunene om følgende spørsmål: Hvilke interkommunale samarbeid bør ikke påvirkes av kommunesammenslåingsprosessen? Hvilke interkommunale samarbeid bør revurderes som en følge av kommunesammenslåingsprosessen? Er det noe tjenestesamarbeid som bør utvides/ utvikles mellom de fire kommunene før ? Påvirker kommunesammenslåingen regionsamarbeid og samarbeid i fagnettverk? Snillfjord kommune har den mest sammensatte utfordringen i forhold til strategi i forhold til interkommunalt samarbeid, da de skal deles i tre, og allerede i dag samarbeider i tre retninger

28 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Saksbehandler: Einum, Else S. Arkiv: FE Arkivsaknr: 15/741-5 Finansielle omløpsmidler 2. tertial rapport til Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering. 28

29 Saksopplysninger: Etter kommunens finansreglement skal det rapporteres på utviklingen for kommunens pengeplasseringer ( TrønderEnergi-pengene ). Ut fra månedsrapportene har kommunens pengeplassering hatt følgende utvikling: Finansielle omløpsmidler 2. tertial 2016 Aktiva Verdi Gevinst Tap Kjøp Salg Verdi KLP Obligasjonsfond (Pensjon) KLP Pengemarkedsfond KLP aksjer innland KLP aksjer utland Sum KLP Pareto Finans obligasjonsfond Pareto Finans verdip.fond (Likviditet) Pareto Finans aksjer innland Pareto Finans aksjer utland Sum Pareto Finans Sum 2. tertial Budsjettert netto avkastning for hele 2016 er , budsjett t.o.m. august er kr Etter andre tertial er netto avkastning i overkant av kroner, dette er langt under budsjett. 29

30 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Saksbehandler: Dombu, Olav Arkiv: FE - 223, FA - K62 Arkivsaknr: 16/ Søknad om støtte til kultivering av Resvatnet Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune innvilger Jøran Rindal inntil kr i tilskudd til dekning av utgifter til kultivering av Resvatnet. Tilskuddet begrenses oppad til å dekke inntil 50 % av godkjente kostnader. Tilskuddet belastes kraftfondet. 30

31 Vedlegg i saken: Søknad om støtte til kulitvering av Resvatnet Henvendelse fra: Jøran Rindal Saksopplysninger: Eier av Snoen g.nr 133 / b.nr 1 Jøran Rindal har søkt om økonomisk støtte til kultivering av Resvatnet. Rindal kjøpte i 2014 gårdsbruket med arealer og rettigheter i Resvatnet. Han har fått regulert et antall hyttetomter som han ønsker å selge. I tillegg har han fått godkjent et område ved Resvatnet hvor det planlegges opparbeidelse med gapahuk og grillplass som fritt skal kunne benyttes av alle. Nå har Rindal initiert et prosjekt for kultivering av Resvatnet, som i dag er «overbefolket» av små røyer. Til å gjennomføre kultiveringen har han fått med seg andre grunneiere og hytteeiere, til sammen 15 personer. For å kartlegge bestanden og tilstanden på fisken, og å få råd til gjennomføringen av prosjektet planlegges det å leie inn bistand fra TOFA (Trondheim og omland fiskeadministrasjon) Jøran Rindal har også søkt Meldal Grunneierlag om tilskudd til prosjektet. Budsjett Ruser og garn Kr Rogn (åte) for tre år Kr Bistand til å etablere en korrekt nåsituasjon over bestanden Kr Totalt Kr Saksbehandlers vurdering: Det er positivt at grunneierne tar initiativ til å kultivere Resvatnet. Et «friskt» vann som det er attraktivt å fiske i vil styrke kvalitetene for de som besøker Resdalen, både hytteeiere og andre besøkende. I tillegg vil det være et pluss for det lokale næringslivet med flere besøkende, og økt attraktivitet for videre hyttebygging i området. Kultivering av fiskevann er et langsiktig arbeid som vil pågå over en periode på 3 5 år. Søkeren har beregnet at det vil legges ned dugnadstimer i forbindelse med kultiveringen. Saksbehandler vurderer søknaden til å være innenfor kraftfondets vedtekter og at søknaden kvalifiserer for støtte fra fondet. 31

32 Prosjektet er i tråd med ønsket utvikling om å legge til rette for flere attraktive fritidsboliger og utvikle servicenæringer knyttet til fritidsmarkedet i kommuneplanens samfunnsdel. Økonomi: Et eventuelt tilskudd belastes kraftfondet. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Ingen 32

33 33

34 34

35 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Lindseth, Petter Arkiv: FA - X31, TI - &13 Arkivsaknr: 16/ Høring - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet Saken utdeles i møte Kommunestyret Saken ettersendes 35

36 Vedlegg i saken: Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur Trøndelag politidistrikt Tilrådning tjenestestedsstruktur v 1.0 Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur P-AP9-S1_Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur Henvendelse fra: Trøndelag politidistrikt Saksopplysninger: Saksbehandlers vurdering: Økonomi: Konsekvenser for folkehelse og miljø: 36

37 37

38 38

39 39

40 Trøndelag politidistrikt Tilrådning - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Versjon 1.0 Prosjektnummer/dokumentreferanse: <Prosjektnummer og/eller dokumentreferanse> 40

41 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 39 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Tjenesteenhetenes oppgaver Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Avgrensninger og avhengigheter Tilnærming og organisering Grunnlag Forankring Videre prosess Oppsummering Dagens situasjon Dagens organisering Faktaopplysninger Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Responstid Kriminalitetsbildet Behov og erfaringer med dagens organisering Driftsenhet Nord Driftsenhet Midt Driftsenhet Sør Region Region Region Region Vurdering av alternativer Alternative tjenestestedsstrukturer Alternativ Alternativ Analyse av de aktuelle alternativene Alternativ Alternativ Risiko- og sårbarhetsvurdering Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Oppsummering - forslag Tjenestetilbudet til innbyggerne Politikontakten Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet Geografiske driftsenheter Krav til geografiske driftsenheter Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur

42 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 3 av 39 1 Sammendrag Stortinget har vedtatt en reduksjon av antall politidistrikt. Trøndelag politidistrikt er etablert og politimesteren i Trøndelag skal utvikle et forslag til lokal tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Stortinget har lagt føringer for prosess for gjennomføring av vurderingen av lokal struktur og innholdet i politidistriktets lokale struktur. Dette dokumentet foreslår endringer i Trøndelag politidistrikts tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur og det skisseres to alternative forslag til lokal struktur. De alternative forslagene bygger på: Kunnskap og erfaringer fra dagens struktur Politiske målsettinger og føringer i Nærpolitireformen De oppgavene og det ansvaret som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Innspill fra kommuner, ansatte og ledere i Trøndelag politidistrikt. Alternativ 1 - bestående av 7 tjenesteenheter og 13 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Alternativ 2 bestående av 7 tjenesteenheter og 16 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. 42

43 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 4 av 39 Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. 2 Innledning 2.1. Bakgrunn og formål Politiske målene til Nærpolitireformen, jfr. St.prp.nr. 61 ( ) Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Mål for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Styringsgruppa for PNP Trøndelag vedtok følgende mandat for arbeidet med den lokale strukturen i Trøndelag politidistrikt: Politiets samfunnsoppdrag skal ligge til grunn for hvordan Trøndelag politidistrikt utvikles. Politiloven 1 gir politiet følgende samfunnsoppdrag: 43

44 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 5 av 39 «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig». Trøndelag politidistrikt skal utvikles slik at samfunnsoppdraget blir utført på en bedre måte enn de to tidligere politidistriktene ville klart. Vi skal utvikle et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Distriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene. Hensynet til: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" menes lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret: Ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner Det følger av Politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndeling i lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justisog beredskapsdepartementets brev av 18. februar

45 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 6 av Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenesteenhetene skal i vareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Tjenesteenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenesteenhetene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Trøndelag politidistrikts lokale struktur vil være avhengig av de oppgaver og det ansvaret som tjenesteenhetene er tillagt og innholdet og oppgavene som hvert enkelt tjenestested skal ivareta. Oppgaver, ansvar og dimensjonering av funksjonelle enheter er avhengig av hvilke oppgaver tjenestesteder og tjenesteenheter er i stand til å ivareta Tilnærming og organisering Trøndelag politidistrikt sitt hovedfokus når det gjelder gjennomføringen av strukturdelen av Nærpolitireformen er å utvikle en struktur som sikrer best mulig grunnlag for å arbeide opp mot politiets samfunnsoppdrag, og at vi når de politiske målsettingene for nærpolitireformen. Vi mener vi har valgt en strategi og en prosess som sikrer best mulig involvering og medvirkning, både internt og eksternt, innenfor de tidsrammene vi har Grunnlag Politimesteren presenterte medio juni 2016 et utkast til en framtidig geografisk struktur for Trøndelag politidistrikt. Dette er et utkast som bygger på medvirkning og utredninger i begge de to tidligere distriktene som nå utgjør Trøndelag politidistrikt. Utkastet skulle danne grunnlag for en prosess som sikrer og gir mulighet for medvirkning og påvirkning fra alle kommuner i Trøndelag, andre interesserte og alle ansatte i Trøndelag politidistrikt. 45

46 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 7 av 39 Innspill fra kommuner og andre interessenter, møter med en lang rekke kommunestyrer og formannskap og innspill fra egne ansatte via workshops, andre innspill og gjennom tillitsvalgte og vernetjenesten, danner grunnlaget for forslaget som nå legges fram Forankring Etter at Trøndelag politidistrikt ble etablert har Politimesteren hatt en omfattende prosess med lokale politiske miljøer. Hovedfokuset har vært politiets samfunnsoppdrag, de politiske målsettingene i Nærpolitireformen og hvordan Trøndelag politidistrikt i framtiden skal kunne løse samfunnsoppdraget. Det å gå ut på et tidlig tidspunkt med et utkast til framtidig struktur ble forankret hos KS-styret i både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gjennom egne møter med begge styrene. Det kan også nevnes at begge styrene i KS har oppnevnt representanter til styringsgruppen. Prosessen er også godt forankret i politidistriktets ledergruppe og i en utvidet ledergruppe der alle lokale lensmenn deltar Videre prosess Nedenfor er skissert planen for involvering av blant annet kommunene i Trøndelag når det gjelder framtidig struktur for Trøndelag politidistrikt: Start Slutt Gjennomføringsplan organisasjonsløpet on to Utkast til gjennomføringsplan presenteres i styringsgruppen PNP on on Utarbeide grunnlag tjenestestruktur for presentasjon i ledergruppa on on Presentere grunnlaget for tjenestestruktur i ledergruppen to to Informasjon og medvirkning internt i TPD fr ma Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Nord-Trøndelag on on Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Sør-Trøndelag fr fr Forslaget ut i kommunene for innspill fr fr Besøke kommuner etter invitasjon ma ma Utarbeide forslag med innspill internt og fra kommunene fr ma Styringsgruppemøte fr fr Ledermøte ma ma Møte i styringsgruppen Fr Fr Work-shop internt i politidistriktet/risiko og sårbarhetsanalyse ma fr Høringskonferanser ma ti Møte i styringsgruppen Ma Ma Høringsforslag ut på høring ma ma Endelig forslag til tjenestestruktur/gde utarbeidet ma ma Forslag behandles i ledergruppen ma ma Forslag behandles i styringsgruppen ma ma IDF- behandling av forslag ma ma Forslag sendes til POD for videre behandling to to

47 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 8 av Oppsummering Trøndelag politidistrikt ønsker å utvikle en struktur som gjør distriktet best i stand til å løse samfunnsoppdraget og nå de politiske målene for Nærpolitireformen Prosessen skal være innenfor de rammer som er vedtatt og gitt føringer for. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Trøndelag politidistrikt består av tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikter. Ved sammenslåingen av de to politidistriktene hadde de en noe forskjellig organisasjonsmodell. Nord-Trøndelag politidistrikt var organisert i tre geografiske driftsenheter med totalt 18 lensmannskontorer og en politistasjon. Sør-Trøndelag politidistrikt besto av 16 lensmannskontorer og to politistasjoner. Disse enhetene var inndelt i fire geografiske samarbeidsregioner. Etter at Fosen lensmannsdistrikt ble etablert i 2013 har distriktet bestått av tre samarbeidsregioner. 3.2 Faktaopplysninger Status Trøndelag politidistrikt Tidligere Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikter hadde ved etableringen av Trøndelag politidistrikt en noe ulik organisasjonsmodell, herunder styringsmodell, leder- og fullmaktstruktur. Nord-Trøndelag politidistrikt var inndelt i tre geografiske driftsenheter bestående av et antall lensmannskontorer og politistasjoner. I Sør-Trøndelag politidistrikt var hvert lensmannskontor og politistasjon en selvstendig driftsenhet, med en inndeling i samarbeidsregioner, som hver for seg besto av flere driftsenheter (lensmannskontor eller politistasjon). De fleste fagmiljøene hadde en organisatorisk plassering i driftsenhetene, med en faglig forankring i funksjonell enhet. Sør-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster som i all hovedsak støtter opp om Trondheim som fremvoksende storby, andre endringer er av vesentlig mindre karakter. Nord-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster med fem bysentra hvor innbyggerne i hovedsak er samlet. Dette påvirker struktur, samt plassering av kapasitet og kompetanse i Trøndelag politidistrikt. Økonomi Budsjettramme for 2016 er 754 mill. (534 og 220). En videreføring av denne rammen vil kreve betydelig effektivisering av kostnadsstruktur og arbeidsprosesser om forventede resultater skal etableres. Økningen i antall politiansatte og nye arbeidsmetoder mv. krever at investeringer gjennomføres før effektene på sikt kan høstes. EBA/Materiell/anskaffelser Trøndelag har et høyt antall leiekontrakter som understøtter tilstedeværelsen. De fleste kontraktene har lav kostnad. Begge distriktene har gjennomført store investeringer på verneutstyr og gjennomfører i henhold til forventet utskiftingstakt. 47

48 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 9 av 39 Nord-Trøndelag har ikke klart å prioritere anskaffelser av kjøretøy i tilstrekkelig grad i henhold til utskiftingstakt. Dette har hatt konsekvenser for kvaliteten på administrative kjøretøy og tjenestebiler til små lensmannskontor, kvaliteten på beredskapskjøretøy er forsøkt opprettholdt. Sør-Trøndelag har prioritert å gjennomføre anskaffelser av kjøretøy og har en høyere kvalitet på kjøretøyene. Avsetninger 2016 for anskaffelser av kjøretøy i Trøndelag er historisk lavt med 8,3 mill. For å opprettholde en bærekraftig organisasjon med tilstrekkelig årlig utskifting bør disse investeringene for Trøndelag ligge på over 20 mill. I det følgende beskrives dagens situasjonsbilde for de geografiske driftsenhetene og samarbeidsregionene hver for seg. Beskrivelsen bygger på innspill fra driftsenhetsledere og regionledere Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Nord består av lensmannsdistriktene Bindal, Bjørnør, Flatanger, Grong, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos og Fosnes, Nærøy og Vikna, Overhalla og Snåsa med lensmannen i Namsos og Fosnes som driftsenhetsleder. De tre største kontorene (Namsos, Nærøy og Grong) har åpent for publikum på hverdager kl Som utgangspunkt har de i tillegg langåpent en dag i uka. Øvrige tjenestesteder er åpnet etter ressurs og behov, alt fra to til fem dager i uka. Noe som fører til lite forutsigbarhet for publikum. Det er generelt store avstander i Namdalen. Fra Bindal og Leka har de fleste en reisetid på ca. en time til Nærøy. Fra Røyrvik til Grong er gjennomsnittlig reiseavstand ca. 100 km, med en reisetid på ca. en og en halv time. Det samme gjelder fra Osen og Flatanger til Namsos. Fra Namsos til Steinkjer er det 74 km med en reisetid på en time og ti minutter. Det er i dag en passkiosk ved henholdsvis Nærøy, Grong og Namsos. Driftsenhet Nord har helkontinuerlig beredskap med utgangspunkt fra Namsos og Fosnes lensmannskontor. På grunn av ressurssituasjonene er det kun en patrulje på vakt i driftsenheten på natt fra mandag til fredag. I tillegg er det vakt og beredskap med utgangspunkt i Nærøy som dekker dag og ettermiddag fra mandag til fredag og hele døgnet på helg i en kombinasjon av aktivtjeneste og beredskapsvakt. I Indre Namdal dekker ansatte ved Grong og Lierne noen dagsett, noen ettermiddager og ofte i kjernetid helg. I tillegg deltar ansatte fra kontorer i Indre Namdal i døgnkontinuerlig tjeneste sammen med Namsos. Ut fra innbyggernes forventninger og etatens egen oppfatning er vaktberedskapen for dårlig på de tidspunktene av døgnet det er bare en patrulje i driftsenheten. Flere distriktovergripende funksjoner for tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt er plassert ved driftsenhet Nord. Det er sivil ressurs ved samtlige lensmannskontor med unntak av Namdalseid. 48

49 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 10 av 39 Generelt er det god samhandling md de andre driftsenhetene i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt både når det gjelder innsatsledelse, IP3-bemanning (mannskaper med spesiell operativ kompetanse), arrest og forskjellige andre funksjoner. Det er etablert politiråd i samtlige kommuner i driftsenheten. I Midtre Namdal er det i tillegg felles politiråd to ganger i året for Overhalla, Høylandet, Namsos, Fosnes Namdalseid og Flatanger. I tillegg er det minst ett møte i året hvor driftsenhetsleder møter samtlige ordførere i Namdal regionråd Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Leksvik og Inderøy, Levanger, Steinkjer, Verdal og Verran med lensmannen i Levanger som driftsenhetsleder. Ved Steinkjer politistasjon og politiets lokaler på Verdal, hvor lensmannen i Verdal og lensmannen i Levanger har vært samlokalisert fra juni 2014, er det åpent for publikum på hverdager kl Det er åpnet for publikum i Verran og Leksvik og Inderøy som hovedregel en gang i uka etter avtale. Åpningstidene fremgår på politiet.no. Eksempler på kjøreavstander innenfor driftsenhet Midt: Avstand fra Langstein til Verdal: 62,3 km. 1 time kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand fra Åsen til Verdal: 51,6 km. 50 min. kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand Verdal til Steinkjer: 31,8 km. 30 min. kjøretid. Vanvikan til Steinkjer: 104, 6 km. 1 time og 37 min. kjøretid. (kortere til Fosen) Verrastranda til Steinkjer: 58,7 km. 1 time kjøretid. Gaulstad til Steinkjer: 36,5 km. 40 min. kjøretid. Avstand Levanger til Verdal: 12 km. 15 min. kjøretid. Det er i dag to passkiosker ved henholdsvis Steinkjer og Verdal. Det er base for vakt- og patruljetjenesten på Steinkjer og Verdal. Dette er et bevisst valg ut fra demografi. De tre byene Steinkjer, Levanger og Verdal har til sammen ca innbyggere. I tillegg er alle tre studentbyer med mange studenter som bor på hybel. Intensjonen er å ha to patruljer aktiv til en hver tid i uke dager og dagtid helg. I kjernetid helg er intensjonen å ha fire aktive patruljer med innsatsledelse/arbeidsledelse til en hver tid. Lav bemanning og arresttjeneste gjør at dette ikke lar seg gjøre i perioder. Med beskrevet intensjonsbemanning vil det være mulig å dekke ansvarsområdet til driftsenheten med tilfredsstillende responstid. Er for tiden alt for sårbare med hensyn til ressurs for å dekke arrestfunksjonen. Sivil ressurs i Steinkjer, Verdal/Levanger og Leksvik. Passkiosk med bookingsystem i Steinkjer og Verdal. Etterforskerressurs er samlet på Steinkjer og Verdal/Levanger. Politistasjonssjef og lensmann følger opp mange saker som utfordrer tryggheten i lokalsamfunnet, ofte sammen med etterforskere. Det er arrest i Steinkjer som brukes av norddelen av Trøndelag politidistrikt for kortvarige opphold. Sentralarresten i Trondheim brukes i de tilfeller det er snakk om langvarige opphold, og at det anses mest hensiktsmessig ut fra totalvurdering og 49

50 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 11 av 39 ressursutnyttelse. Mannskaper fra vakt- og patruljesystemet utfører arresttjenesten, på dagtid i samarbeid med etterforskere. Det er utviklet en fleksibilitet mellom funksjonene sivil og forvaltning, etterforskning og vakt- og patruljetjenesten som er en suksess. Vi har fortsatt en del å gå på i forhold til å få med hele laget på denne tenkingen. Alle medarbeidere blir utfordret på å se den totale leveransen til samfunnet under ett. Funksjonslederne kan til enhver tid disponere mannskapene ut fra de utfordringer vi har. Ansvar- og fullmakter mellom politistasjonssjef/lensmenn og funksjonsleder er svært godt innarbeidet. Tjenestekontoret er også en viktig aktør i forhold til at den totale ressursen blir best mulig utnyttet til enhver tid. Primæroppgavene ligger fast i de ulike funksjonene, men fleksibilitet mellom funksjonene gjør at det til enhver tid er rom for å ta et tak der det er behov. Et eksempel på det er at vakt- og patruljestyrken utfører forkynnelser, sivil ressurs og etterforskere samarbeider om å hjelpe sårbare personer. Alle kommuner har etablert velfungerende politiråd. Politistasjonssjef og lensmenn møter i politiråd samen med SLT-koordinator i kommunene. Vi har ukentlige møtepunkt med de viktigste samarbeidsaktørene som SLT-koordinator, barnevern, NAV, rustjenesten, ungdomskontakter med flere, og jevnlige møtepunkt med andre samarbeidsaktører. Møtepunktene med asylmottak er hyppige både på det jevne og i forhold til spesielle utfordringer. Det er et bevisst valg det at politistasjonssjef/lensmenn bruker mye tid på nettverksbygging og relasjonsbygging i forhold til samhandling for å skape trygge lokalsamfunn. I de største kommunene har politistasjonssjef/lensmenn flere aktører som samhandler med samarbeidsaktører/samfunnsaktører Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Driftsenhet Sør i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt besto av lensmannskontorene Frosta, Meråker og Stjørdal. Fra ble ansatte ved Malvik lensmannskontor innlemmet i driftsenhet Sør sin organisering og lederstruktur. I tillegg er det vaktsamarbeid med Selbu og Tydal lensmannskontor, som tilhører samarbeidsregion 1 i tidligere Sør-Trøndelag. Lensmannen i Stjørdal er driftsenhetsleder. Lensmannen i Stjørdal er også konstituert lensmann i Malvik, og Lensmannen i Selbu og Tydal er konstituert lensmann i Meråker. Ressurssituasjonen gir utfordringer med hensyn til åpningstid for publikum ved noen av tjenestestedene. Stjørdal lensmannskontor har åpent for publikum på hverdager. Frosta lensmannskontor har egen lensmann som holder kontoret åpent for publikum på hverdager. I og med at det er samme lensmann som bestyrer flere kontor, har de øvrige kontorene i Værnesregionen redusert åpningstid. Meråker har åpnet to dager i uka, mens Malvik og Selbu og Tydal har åpent tre dager i uka. Alle kontorene i Værnes regionen ligger innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Stjørdal. Politiet i Værnesregionen har siden 1995 arbeidet etter prinsippet om vaktsamarbeid mellom flere lensmannskontorer, da Stjørdal og Meråker etablerte et samarbeid med felles oppmøtested på Stjørdal. Etter hvert gikk også Frosta og Selbu og Tydal inn i dette samarbeidet, og fra 2015 ble også Malvik innlemmet i samarbeidet. Værnesregionen er 50

51 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 12 av 39 organisert i fire funksjoner: Vakt og patrulje, etterforskning, grensekontroll/trondheim lufthavn, samt sivil/forvaltningsfunksjonen. Alle operative mannskaper utfører turnusarbeid som innebærer vakt hver tredje helg. I tillegg er helgevaktene styrket opp med annet operativt mannskap/etterforskere som arbeider hver tredje helg, men som ikke deltar i operativ tjeneste. Trondheim lufthavn genererer mange arbeidsoppgaver, og til tross for at det er både politiansatte og sivile grensekontrollører som har lufthavntjeneste som sin primæroppgave, må ansatte på funksjon Vakt og patrulje dekke opp på pass- /sikkerhetskontroller når fast ansatte på grensekontroll ikke er på jobb. I helgene og på kveld/natt utgjør dette en betydelig arbeidsmengde for ansatte på vakt- og patrulje seksjonen. Driftsenheten samhandler for å gi en best mulig publikumsservice i pass-sesongen. Det settes opp en arbeidsplan hvor alle sivilt ansatte jobber en lørdag og holder lengre åpent på ukedager. De ansatte på Malvik og i Selbu møter da på Stjørdal lensmannskontor. Samarbeidet i SLT-modellen er ulik i de 6 kommunene. De siste to årene har det blitt gjennomført interkommunale politiråd for de seks kommunene i Værnesregionen. En arena som er egnet for å samkjøre lokalforebyggende tiltak på tvers av kommunegrensene, samt viktig arena i reformarbeidet. Politirådene er ulikt utviklet i de seks kommunene. Spennet går fra Stjørdal som har et bredt sammensatt politiråd med næringsliv, ungdomsråd, kommunens jurist, ordfører, rådmann, SLT-koordinator, lensmann, etatssjef oppvekst, til Malvik som får sitt første politiråd igangsatt i Stjørdal har en 3 nivå modell med politiråd som strategisk arena, SLT-fora som tiltaksarena, og STYK møter der man diskuterer konkrete personer/utfordringer. Av andre samarbeidsarenaer kan nevnes faste månedlige møter i Stjørdal kommune sin kriseledelse, systematisert samarbeid med henholdsvis barnevern, barnevernsinstitusjoner og asylmottak. Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten ved Trondheim lufthavn ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Organiseringen og ressursene til rådighet skaper utfordringer tilknyttet kompetanse i kontrollsituasjonen. Førstelinjekontroller uten mannskap med riktig kompetanse kan defineres som "ingen reell kontroll" Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 1 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Heimdal, Klæbu, Melhus og Sentrum. Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannskontorer samarbeider under benevnelsen Stasjon Sør, noe som har sammenheng med at det er igangsatt et byggeprosjekt for å samle de tre enhetene under samme tak. De tre kontorene har en kjøreavstand på minutter mellom seg. Heimdal politistasjon har åpent for publikum alle hverdager mellom 0800 og Det samme har Melhus lensmannskontor, mens Klæbu lensmannskontor har åpent for publikum tirsdag og onsdag. Det er i dag kriminalvakt både på Heimdal og Melhus. 51

52 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 13 av 39 Alle kontorene i region 1 ligger godt innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Heimdal politistasjon og tre passkiosker ved Sentrum politistasjon. I tillegg til bemanning av egne enheter avgir Stasjon Sør to personer til bemanning av kriminalvakt ved Sentrum politistasjon hver helg. Heimdal, Melhus og Klæbu har helkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste og bemanner en patrulje hele døgnet. I tillegg har de mannskaper på oppstyrkerlister helg og natt. Det samarbeides med kommuner og andre lokale aktører ved alle enhetene, men med stor grad av ulikhet. Politiråd er etablert i samtlige kommuner. Det er ingen felles mal for samarbeidet med skoler, noe som fører til at det er noe tilfeldig hva som gjøres, og innsatsen rettes inn der det har oppstått problemer. Både stasjonssjefen ved Heimdal politistasjon og stasjonssjefen ved Sentrum politistasjon møter i politiråd i Trondheim. Det kunne med fordel ha vært en representant for politiet i dette rådet. Det er viktigere med kontakt med det utøvende ledd lokalt. Det oppleves litt for ofte at patruljer utgått fra Stasjon Sør trekkes inn mot Trondheim sentrum for å dekke beredskapen der som et supplement til Sentrum sine egne patruljer. Patruljene i de geografiske enhetene må primært drive sin tjeneste innenfor sitt område. Sentrum politistasjon Faggruppe bevilling Telefontid: Førerkort / våpen: onsdager kl. 13:00 til 15:00 Hittegods: Mandag og onsdag fra kl. 08:15 til 10:00 Åpningstider skranke: mandag-tirsdag- onsdag og fredag fra 08:15 til 14:45 Torsdag fra 15:00 til 18:00 Åpningstidene på tlf. /skranke fungerer bra slik den er i dag. Bedre informasjon på internett vedrørende avhenting av hittegods. Brukervennligheten på timebestilling pass er alt for dårlig. (mange tilbakemeldinger fra passkunder om dette) Taushetsplikten blir ikke ivaretatt da det ikke er avskjerming mellom hver enkelte passskranke. Utlendingsforvaltning Det er ett stort distrikt, med lang reisevei for mange av kundene. Alle booker en timeavtale, og møter til avtalt time. Dette fungerer godt med. Søker slipper ventetid for å bli ekspedert til avtalt time. Det må være ett godt tilbud også til de som bor i distriktet. Det er mange som trenger veiledning og har spørsmål. Åpningstid på telefonvakt på faggruppe Utlending er mandag torsdag Her er det kun en person som bemanner telefonen, og det blir for dårlig tilbud til publikum. Det er ikke nok medarbeidere til å betjene telefonvakt på en tilfredsstillende måte. Det er så mange andre oppgaver som skal betjenes, og da har det blitt kuttet i telefonvakt. Tilgjengelighet og åpningstid for publikum kan bli bedre, men da trengs det flere medarbeidere. Få medarbeidere over tid har resultert i lang ventetid på timeavtaler. 52

53 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 14 av 39 Etterforsking Kriminalvakta har 24/7 tjeneste, og skal registrere alle mottatte og avgitte anmeldelser og iverksette umiddelbar etterforsking i alle saker der etterforsking besluttes. Dette begrenses pr. dags dato i all hovedsak til å gjelde for Sør-Trøndelag. Kriminalvakta skal, i samråd med jourhavende jurist, foreta de riktige grep for å sikre at hendelser blir avdekket, og at de impliserte parter og åsted blir riktig ivaretatt. Kriminalvakta har ansvaret for etterforskingen av sakene inntil saken er avgjort, eller blir besluttet overført til andre enheter. Kriminalvakta har følgende oppgaver: Vurdere iverksettelse av etterforsking på bakgrunn av kunnskap om straffbare forhold Avhøre vitner, mistenkte/siktede Gjennomføre åstedsarbeid som følge av mottatte/avgitte anmeldelser Vurdere ransaking, beslag og pågripelse Mottak av anmeldelser Ta i mot henvendelser til kriminalvakta, enten direkte eller pr. telefon Ferdigstille saker så langt råd er Vurdere bistandsanmodninger Oppfølging av arrestanter i Sentralarresten Håndtere beslag etter gjeldende instruks Kriminalvakta fungerer i dag godt, selv om det fortsatt er forbedringsmuligheter. Vi mener det er viktig å videreføre kriminalvakta i en tilsvarende form i ny organisasjon og mener bestemt at det er formålseffektivt å prioritere etterforsking i initialfasen. Vi tror at styrkingen av Kriminalvakta og endringen i arbeidsprosesser har hatt en medvirkende årsak til reduksjon av restanser, saksbehandlingstid og økt oppklaring. Å ha en sterk kriminalvakt 24/7 er ressurskrevende, og dersom den i fremtiden skal dekke hele Trøndelag vil det være nødvendig at flere driftsenheter bidrar med ressurser. Foruten Kriminalvakt har vi i tillegg 5 spesialiserte team, hvor vi på flere områder har et distriktsovergripende ansvar, bla. annet på økonomi, miljø, IKT, voldtekt, organisert kriminalitet, dyrevelferd, menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. I tillegg bistår vi andre driftsenheter på anmodning. Vakt- og beredskapsordninger Det er seks divisjoner som dekker en 24/7 beredskap. I nær 90 % av vaktsettene er det en Ekko-patrulje (UEH-mannskaper), og det er god måloppnåelse på responstid. Hundetjenesten er etablert på stasjonen, og den yter bistand ved planlagte hendelser og ved akutte behov. Tidvis er det mange avgivelser og distriktsovergripende oppgaver med bl.a. transporter, fremstillinger og vakthold ved vakt- og beredskapsseksjonen. I daglig drift avtales bruk av ressurser mellom enheter på samme nivå i nærheten av hverandre, eksempelvis arrest, vakt og beredskap, operasjonssentral, kriminalvakt og etterforskning. Det brukes en del tid på å sy sammen dette. Vi har utstrakt samarbeid med sivile partnere hva angår bredtransporter, vakthold på arrangement, etc. Dette er aktiviteter som godt kunne ha vært koordinert eksempelvis fra et tjenestekontor. Samarbeid med kommune og andre lokale aktører Sentrum politistasjon har et meget godt samarbeid med Trondheim kommune, både på politisk, administrativt og utførende nivå. Det gjennomføres to politiråd i året, og har samarbeidsprosjekter på flere områder, bl.a. 53

54 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 15 av 39 Støttesenteret for kriminalitetsoffer Gjengangerteamet Vold i midtbyen Vold i nære relasjoner SLT-koordinator SARA Rus og bolig Unge voldsgjengangere Åpne rusmiljø Lokalt beredskapsråd Trafikk Byutvikling Arrangement Barn og familietjenesten Utekontakten Ansvarlig vertskap SNOK bekjempe narkotika i utelivet I tillegg er det samarbeid med en rekke andre aktører, som Skatt, NAV, Arbeidstilsynet, Tollvesenet, Utelivsbransjen, Næringsforeningen, Natteravnene mm Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 2 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Frøya, Meldal, Orkdal og Agdenes og Skaun. Lensmannen i Skaun er også konstituert lensmann i Orkdal og Agdenes. Lensmannen i Hitra er også konstituert lensmann i Frøya. Orkdal og Agdenes og Hemne og Snillfjord har åpent for publikum på hverdager. Meldal har åpent mandag, onsdag og torsdag. Skaun har åpent tirsdag, onsdag og torsdag. Frøya lensmannskontor har åpent tirsdag og torsdag, mens Hitra lensmannskontor har åpent mandag, onsdag (til kl. 1700) og fredag. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter med noen unntak for ytre deler av Agdenes. Her nås derimot Brekstad innenfor 45 minutter. Det er i dag passkiosk ved Orkdal og Agdenes og Hitra. Det er etablert et vaktsamarbeid mellom Orkdal og Agdenes, Meldal, Skaun og Hemne og Snillfjord med en patrulje hele døgnet. Hitra og Frøya har et eget vaktsamarbeid som dekker deler av døgnet, men som i tillegg støtter seg på vaktsamarbeidet i Orkdalsregionen. Det er lensmannen i Orkdal og Agdenes som koordinerer det meste av tjenesteproduksjonen i samarbeidsregionen, og møter på vegne av de andre lensmennene i politimesterens ledergruppe. Både Meldal og Skaun har personell som ikke er operativt godkjent, og disse jobber hovedsakelig med etterforskning samtidig med at de holder eget tjenestestedåpent for publikum. Orkdal og Agdenes, Meldal og Skaun har felles etterforskningsleder. Hemne og Snillfjord har egen etterforskningsleder, mens Hitra og Frøya har en etterforskningsleder. Det meste av ressursen ved Skaun lensmannskontor er overflyttet ti Orkdal og Agdenes, og mesteparten av ressursen ved Frøya er overflyttet til Hitra. 54

55 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 16 av 39 Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Oppgaver innenfor sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver er fordelt mellom kontorene i regionen for å få utnyttet ressursen best mulig og saksbehandlingstiden så kort som mulig. Orkdal kommune er SLT-kommune og har etablert politiråd. Meldal og Skaun kommuner har ingen slik ordning, verken med SLT eller politiråd. Lensmannen i Hitra, som også er fungerende lensmann i Frøya, har tatt initiativ overfor de to kommunene med tanke på et felles politiråd, men felles politiråd er ennå ikke etablert. Hemne kommune har både politiråd og SLT-samarbeid Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 3 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Lensmannen i Røros er konstituert lensmann i Holtålen, og alt personell er overflyttet til Røros. Lensmannen i Rennebu er også konstituert lensmann i Oppdal. Region 3 har følgende åpningstider: Oppdal: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Røros: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Midtre Gauldal: Mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag Holtålen: Lensmannen har kontordag onsdag Rennebu: Sporadisk åpnet for publikum/etter avtale i hovedsak ubetjent. Det er passkiosk ved Røros, Oppdal og Midtre Gauldal. Kjøreavstander: Midtre Gauldal til Røros er ca minutter (90 km) Røros til Holtålen ca. 35 min (40 km) Midtre Gauldal til Oppdal ca. 60 minutter (70 km) Rennebu midt i mellom ca. 30 min (35 km begge veier) Røros til Oppdal ca minutter (160 km) kjører da korteste vei via Tynset i Hedmark Alle mannskaper i regionen jobber på vakt- og beredskap. Vaktlisten bemannes per i dag med 21 IP4 mannskaper, hvorav 8 Røros, 5 Midtre Gauldal og 8 Oppdal (inkl. en betjent fra Rennebu). I tillegg bistår lensmennene ved Midtre Gauldal og Oppdal på vaktlista ved behov. Regionen har ingen dedikerte etterforsker/-ere på egen liste alle er generalister på samme vakt- og beredskapsliste. Dette gir dager i uken der et lensmannsdistrikt kan være uten operative mannskaper på jobb. Region 3 har en tilnærmet 24/7 vakt- og beredskapsliste med vakt hver tredje helg for mannskapet. Gjennom ukedagene er det ikke mannskaper på vakt kl (mandag-fredag) og ingen på vakt lørdag og søndag. Da dekkes beredskapen av øvrige ressurser i politidistriktet. Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Oppdal lensmannskontor. 55

56 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 17 av 39 Det samarbeides internt på tvers av enhetene i spesielle etterforskningssaker, som for eksempel overgrepssaker mot barn. Det er også etablerte gode samarbeidsordninger innenfor sivile oppgaver. Det oppleves at det er et godt og adekvat samarbeid med de respektive kommuner, og en løpende dialog, både formelle og mindre formelle. Det er etablert politiråd i Røros og Midtre Gauldal. I Oppdal og Rennebu arbeides det med formell etablering av politiråd Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Region 4 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av Fosen lensmannsdistrikt med tjenestestedene Rissa, Ørland og Åfjord med driftsenhetsleder plassert i Ørland. Hovedkontoret på Brekstad og tjenestekontoret i Rissa har åpent for publikum hverdager mellom Tjenestekontoret i Åfjord har åpent for publikum en gang i uken mellom Det er passkiosk på Brekstad og i Rissa. Fosen har felles tjenesteliste for den operative politistyrken. Tjenestelista er satt opp med helkontinuerlig tjeneste, med unntak av tidsrommet fra kl på hverdager, hvor vakta dekkes opp med beredskapsvakt (hjemmevakt). Utrykningspolitiet har stedsplassert en egen patrulje på Fosen som bemannes av to betjenter fra Fosen lensmannsdistrikt. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter. Mellom Brekstad og Åfjord er det 58 kilometer, mens det mellom Brekstad og Rissa er 70 kilometer. Mellom Rissa og Åfjord er det 54 kilometer. Det er nylig etablert et interkommunalt politiråd som følger Fosen regionråd sine grenser. Lensmannen på Fosen har ansvaret for fire av kommunene som inngår i dette politirådet Responstid Responstid blir kun målt på hasteoppdrag hvor det er behov for øyeblikkelig politibistand. Responstiden er den tiden det tar før politiet mottar melding om en hendelse til første enhet er fremme på stedet. Målingene blir generert automatisk gjennom data fra ICCS (Telefon og sambandssentralen på Operasjonssentralene), Nødnett, PO (politiets operative logg) og GPS montert i patruljebilene. Jfr. responstidsmålingene i PAL for PO (analyseverktøy for politiets operative logg) har det i løpet av årets 8 første måneder vært 471 hasteoppdrag i Trøndelag, 331 i Sør- Trøndelag (hvorav 2 i Hedmark) og 140 i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at vi i gjennomsnitt har 2 hasteoppdrag pr. døgn i politidistriktet. Det er målt responstid på 308 av de 471 hasteoppdragene, noe som utgjør 65 % av oppdragene. Responstidsmålingene viser at vi pr 31.8 er innenfor på 5 av de 6 kravene som stilles til responstid. 56

57 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 18 av 39 Responstidsmålinger Fordeling pr. vaktregion Region Antall Med målt Responstidsintervall Median 80 % Gj.snittlig Driftsenhet hasteoppdrag responstid responstid Reg ,1 72, ,9 Reg ,5-178, ,8 Reg ,4-91,7 25,8 52,8 34,9 Reg ,7 56, ,8 28,8 Sentrum ,8 66,8 7,5 11,5 9,5 Nord ,8 87,4 19,1 37,3 27,5 Midt ,9 93,3 10,7 23,4 17,7 Sør ,1 113,1 17,5 30,8 23, Kriminalitetsbildet I Trøndelag politidistrikt bor i overkant av innbyggere. Dette utgjør i underkant av 9 prosent av Norges befolkning. Distriktet utgjør 11 prosent av landarealet. Befolkningstettheten i distriktet er lav, og 58 prosent av befolkningen bor i Trondheimsregionen (Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun og Orkdal) og 14 prosent av befolkningen bor i Innherredskommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Av distriktets 49 kommuner har 8 under 1000 innbyggere. Straffesakskjeden preges av at den registrerte kriminaliteten synker, samtidig som at kompleksiteten øker som følge av økte krav og nye metoder i straffesaksbehandlingen, økt mobilitet og at utvikling innen IKT-området gir nye muligheter til å begå kriminalitet. Antall registrerte lovbrudd i Trøndelag er redusert med 9 % prosent fra 2005 til 2015, fra i 2005 til i I Trøndelag har vi store miljøverdier og med det et ansvar for å ta vare på disse. Samtidig er mye av verdiskapningen basert på naturressurser. Dette vil kunne føre til konflikter. Alle trønderske kommuner har utfordringer med illegale rusmidler. Særlig gjelder dette cannabis og (met)amfetamin. Tilgangen til disse to stofftypene er høy i Trøndelag, mens tilgang og utbredelse av heroin og kokain er lavere. I de siste årene har utbredelsen av benzodiazepiner, NPS (nye psykoaktive stoffer) og syntetisk cannabis økt markant. Alkohol er katalysator for vold og mer enn halvparten av volden skjer natt til lørdag og natt til søndag. Trøndere under 18 år drikker seg oftere beruset enn ungdom i landet for øvrig. Mørketallene innenfor vold i nære i nære relasjoner er fortsatt for høy. Antall registrerte seksualforbrytelser har økt kraftig de siste årene. Økningen kommer av flere anmeldte overgrep mot barn, flere fildelingssaker og flere saker med krenkelser på nett. IKT-utviklingen i samfunnet i ferd med å endre seksuallovbruddsfeltet totalt. Den registrerte vinningskriminaliteten er redusert de siste årene. Grove tyverier er redusert med 24 prosent i løpet av de siste 5 år. En stadig større andel av vinningskriminalitet som rammer trøndere blir begått i utlandet eller via Internett. Knytningen mellom vinning og befolkningstetthet vil derfor reduseres de kommende år. 57

58 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 19 av 39 Vinning utgjør mer enn halvparten av all registrert kriminalitet i distriktet, men andelen er synkende. Antall saker knyttet til økonomisk kriminalitet øker. Bedragerier utgjør i 2016 nær 10 % av lovbruddene i distriktet Økt mobilitet og utvikling innen IKT vil føre til at organisert kriminalitet vil ramme stadig flere trøndere og samfunnet. Organisert kriminalitet er aktuelt innenfor alle kriminalitetsområder, fra sykkeltyveri til menneskehandel. Organisert kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet er en utfordring for lovlig virksomhet og velferdsstaten. Næringsaktører hvor den illegale og legale økonomien glir over i hverandre får et konkurransefortrinn og vil kunne presse legale aktører ut av markedet. Trøndelag politidistrikt er på mange måter et Norge i miniatyr, så også innen kriminalitetsfeltet. Vi har ingen kriminalitetsutfordringer i Trøndelag som skiller seg særskilt ut fra landet for øvrig. På miljøfeltet har vi imidlertid et stort ansvar pga. de store miljøverdiene og miljøressursene distriktet forvalter. Vi har en liten overvekt av seksuallovbrudd og sannsynligvis er Trøndelag en inngangsport for amfetamin til deler av Norge. Trøndelag skiller seg ut fra sammenlignbare regioner ved å ha et lavt antall anmeldte saker innenfor menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. Innenfor asylkjeden vil det i de nærmeste årene være stor usikkerhet med tanke på hvor stor tilstrømmingen av flyktninger vil være. Norges velstand gjør landet til et attraktivt sted for personer som ikke har lovlig opphold i Schengen. Ulovlig opphold er straffbart i seg selv og vil ofte føre til andre lovbrudd. Ulovlige innvandrer er også sårbare for å bli utnyttet eller utsatt for kriminalitet. På samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det en utfordring å dekke et stort geografisk område. I Trøndelag har vi i 2016 gjennomsnitt to hasteoppdrag i døgnet, hvorav mange av hendelser som ikke er relatert til kriminalitet. Sannsynligheten for oppdrag som krever umiddelbar respons fra politiet følger i all hovedsak befolkningsmønsteret. Økt befolkningstetthet gir økt sannsynlighet for hasteoppdrag. Men av og til skjer det usannsynlige og vi får hendelser på tid og sted hvor det er lite sannsynlig. Da har vi store utfordringer med å respondere raskt nok. Økt forekomst av ekstremvær vil føre til flere naturhendelser med alvorlige konsekvenser. Trusselsituasjonen fra hjemvendte fremmedkrigere og enkeltpersoner som kan være påvirket av oppfordringer fra terrorgrupper i utlandet vil være på samme nivå i Oppbygning av Ørlandet hovedflystasjon kan medføre øke utenlandsk etterretningsaktivitet i Trøndelag. Teknologiske endringer innen kommunikasjonsteknologi har endret kriminaliteten de siste årene. Dette gjelder særlig innen seksualforbrytelser og vinning samt den økonomiske og organiserte kriminaliteten. Denne utviklingen vil fortsette. Politiets arbeidsmetoder og ressursbruk har også endret seg, men ikke i takt med og i tilstrekkelig stor nok grad til å følge utviklingen. Strengere krav til straffesakshåndteringen og økt kompleksitet vil føre til økt behov for spesialisering og egne dedikerte miljøer for prioriterte fagfelt/lovbrudd. Innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet blir vi i stor grad målt på hvordan vi løser de mest akutte oppdragene. Kriminaliteten som rammer folk flest, f.eks. vinning, skadeverk, offentlig ro og orden, ordinær vold og trafikk er ikke blant de prioriterte 58

59 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 20 av 39 sakene innen straffesakshåndteringen. For folks trygghet og for tilliten til politiet er det imidlertid viktig at også hverdagskriminaliteten bekjempes. Innenfor både straffesakskjeden og samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det derfor viktig å finne en balanse mellom spesialisering, responstidskrav og nærpolitiet som håndterer lovbruddene som folk flest er opptatt av. Forebygging er politiets fremste oppgave. Politiet skal vie sin oppmerksomhet mot forebygging innenfor alle områder av virksomheten. Politiet er imidlertid bare en av en rekke aktører som forebygger kriminalitet og uønskede hendelser. Samarbeid og samhandling med andre aktører er derfor essensielt for å lykkes med forebyggingen og skape trygghet for befolkningen. 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering er ikke egnet til å holde tritt med endringene innen kommunikasjonsteknologi som igjen har endret kriminalitetsbildet. Dette gjelder spesielt seksualforbrytelser, vinningskriminalitet, økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Denne utviklingen sammen med strengere krav til straffesakshåndteringen og mer komplekse saker har økt behovet for spesialisering og egne kompetente fagmiljøer. Dagens organisering med mange relativt små enheter vil i stor grad være et hinder for blant annet etablering av slike spesialistmiljøer. Politidistriktet har behov for å endre seg i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. I det følgende beskrives behov og erfaringer med dagens organisering ved de forskjellige driftsenheter og samarbeidsregioner Driftsenhet Nord For at driftsenheten skal oppnå en tilfredsstillende beredskap og responstid må det gjøres noe med strukturen for frigjøre ressurs. Skal man kunne gjøre noen forbedringer på dette område med den ressursen som er tilgjengelig i dag, vil en endring i strukturen gi noen muligheter. Det er for mange små enheter i dag som krever uforholdsmessig mye ressurs for at de skal kunne holdes åpne for publikum. Færre tjenestesteder vil frigjøre ressurs som kan omsettes i økt patruljevirksomhet. Dette i en kombinasjon med at mer av den publikumsrettede virksomheten skal løses av patruljerende enheter vil kunne gi en bedre publikumstjeneste og kortere responstid Driftsenhet Midt På grunn av rekrutteringsstopp for sivil ressurs er det i dag utfordrende å ha tjenestested åpent med riktig kompetanse. Sivil ressurs er av stor betydning for hvor mange tjenestesteder det er kapasitet til å holde åpent med riktig service og kompetanse. Her vil færre enheter gi rom for å yte publikum en fullverdig tjeneste ved de fremtidige enhetene. Det vil være viktig å beholde fagmiljø ved de tjenestestedene som blir valgt i fremtiden. Lik leveranse til befolkningen er et viktig moment ved val av struktur. De siste årene har ressursen blitt samlet i Steinkjer og på Verdal. For få år siden var det fullskala tjenestetilbud både i Leksvik, Inderøy, Verran og Levanger i tillegg til Steinkjer og Verdal. Noe er mistet på vegen i forhold til daglig kontakt med lokalbefolkningen. Dette er til en viss grad kompensert med systembygging, andre arbeidsmetoder, samt styrket satsing på prioriterte områder. 59

60 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 21 av Driftsenhet Sør Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten, ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Schengenregelverket krever fullverdig 1. og 2. linjekontroll med riktig kompetanse, noe som i utgangspunktet krever minimum 4 ansatte på en hver ankomst/avgang. Kravene fra sentrale hold presiserer at kvalitet og tilstedeværelse er absolutter. Ved grensekontroll er det ikke nok å være tilstede, men man må kunne påberegne at det avdekkes uregelmessigheter. Da trengs det en 2. linje som tar hand om de utfordringer som dukker opp, mens 1. linje fortsetter kontrollen uten forsinkelser til de øvrige reisende. Dette er en stor utfordring i dagens bemanningssituasjon. Et fåtall kontroller i løpet av ett år foretas i henhold til dette kravet. Grensekontrollfunksjonen må på sikt tas ut av den planlagte vakt- og patruljetjenesten i politidistriktet. Dette vil skape tid til egenutvikling rettet mot faget grensekontroll og økt mulighet for kontrollvirksomhet. Videreutvikling av samarbeidet med toll vil også gi større grad av effekt. Kompetansen og tryggheten vil øke og dermed blir ansatte en større ressurs for distriktet i sin helhet Region 1 Det er allerede vedtatt at Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontor skal samlokaliseres i en ny enhet benevnt Stasjon Sør. Ingen av dagens tre lokasjoner er store nok til å romme alle ansatte, og derfor må alle tre lokasjoner benyttes i dag. Med så høy tilgjengelighet for publikum i tidsrommet er det krevende med tilstedeværelse og kvalitet på tilbudet til publikum. I krevende tider må det stenges og publikum blir da møtt med en lapp på døra. Videre kan publikum bli møtt en lapp om at patruljen er ute på oppdrag, og de må kjøre til en annen enhet for å få gjennomført sitt ærend. Dagens organisering gir også store utfordringer i forhold til styring og ledelse. Tilgjengelighet for publikum er et begrep som betyr mer enn det å ha et åpent kontor. Det er behov for et lokalt politi i den forstand at de må dele med andre det de kommer til kunnskap om, og videre ha evne/kapasitet til å gjøre noe med de forskjellige typer utfordringer. Tilgjengelighet er at beredskapen på alle felt fungerer 24 timer i døgnet. At vi har et politi som leverer god kvalitet hele døgnet, og at ting ikke må vente til mandag kl Tilgjengelighet er at vi kan styre patruljene mot skoler og institusjoner som vi skal samarbeide med. Patruljesammensetningen i den helkontinuerlige tjenesten er lagt opp slik at de som jobber sammen starter fra samme tjenestested. Dette betyr at sammensetningen av patruljen i noen tilfeller ikke blir optimal. IP3-mannskaper bør kjøre sammen, men i dag kan det være stedsplasseringen som vanskeliggjør dette. Videre føler de som jobber med vakt og beredskap på at de savner det operative fellesskapet. De som jobber på vakt og beredskap brukes mer til å holde kontorene åpne, og ønsker heller og være mer ute blant publikum. På Heimdal er det et større operativt fellesskap, og det savnes på de små kontorene. Lik informasjon til alle vanskeliggjøres også ved at det operative mannskapet er spredt rundt på flere enheter. Viktig utstyr til mannskapene er kostbart, og biler burde ha fast installasjon av utstyr. Nå er mange biler halvrigget, mye utstyr på tre steder og risikoen for å mangle nødvendig utstyr til å løse oppdraget er åpenbar. Store kostnader kunne vært spart om kjøretøyene hadde vært rigget til det bestemte formålet, og 60

61 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 22 av 39 vedlikehold og ivaretakelse ville blitt bedre enn det er i dag. Nå brukes ressurs på tre steder for å holde en noenlunde orden. Sentrum politistasjon savner en koordinerende enhet som kan se helhet i oppgaver som skal utføres av flere driftsenheter og tjenestesteder. Sentrum må bære en for stor bør for fellesskapet, og føler at det ikke er god nok bemanning til det. Dette gjelder tjenesteplanlegging både på kort og lang sikt, der ressursen synliggjøres og benyttes for felles oppgaver Region 2 Orkdal og Agdenes, Skaun og Meldal lensmannskontorer har samarbeidet tett over lengre tid og en del av ressursen fra både Meldal og Skaun har blitt overflyttet til Orkdal og Agdenes. Dette har skjedd med utgangspunkt i utfordringer knyttet til både vakt- og beredskapstjeneste og etterforskning. Det er ingen god løsning å ha de sivile og politifolk sittende på tre forskjellige kontor. Det er lite praktisk og medfører at samarbeidsenheten blir litt spredt og ikke samlet som en enhet. Man vil oppnå en bedre ressursutnyttelse og et bedre samarbeid og arbeidsmiljø ved å ha alle samlet i en felles enhet under samme tak. Uforholdsmessig mye ressurs går med til å holde de tre tjenestestedene åpne for publikum Region 3 Dagens organisering av regionen gir utfordringer knyttet til bemanning av samtlige tjenestesteder, noe som gjenspeiler seg i at Rennebu har åpent for publikum kun en dag i uka, mens kontoret i Holtålen i praksis ikke er åpent for publikum. Ser man på politiets operative logg, avsluttes ofte oppdrag med "ikke kapasitet", der de innmeldte forhold til operasjonssentralen ikke blir tildelt "prioritet". Her stilles det selvfølgelig spørsmål lokalt, om hvorfor det ikke ble sendt patrulje på det aktuelle oppdrag. Her har vi sannsynligvis en "skjult" mangel på kapasitet. Noen av oppdragene kunne med fordel medført respons fra en patrulje, men på grunn av avstander blir det ikke satt ressurs på oppdraget. Antall mannskaper på vakt- og beredskapslista og ikke fullt ut 24/7 beredskap er også en årsak til en slik "avskriving" av oppdrag. Det er et åpenbart et problem/utfordring med avstanden mellom Røros langs Østerdalsaksen og kontorene langs E6-aksen. Her er det ingen reell "akuttberedskap" når oppdraget skjer i motsatt ende av regionen. Fra øst i Røros til lengst sør og vest i Oppdal er det en avstand på ca. 250 km (dvs. en avstand på linje med Oppdal-Steinkjer eller Oppdal-Lillehammer). Et eventuelt vaktsamarbeid mellom Røros og tjenestesteder i Nord-Østerdal ville ha medført en styrking av beredskapen Region 4 Organiseringen med Fosen som eget lensmannsdistrikt ble vedtatt i Kgl res. av Lensmannskontorene Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord ble formelt sammenslått den Fosen lensmannsdistrikt er således en relativt fersk organisasjonsmodell. Erfaringer så langt viser at på grunn av dagens bemanningssituasjon er det tidvis krevende å holde tjenestestedet i Åfjord åpent for publikum. 61

62 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 23 av 39 4 Vurdering av alternativer Begge de tidligere politidistriktene har i de senere år gjennomført lokale OU-prosesser med stor grad av involvering, både internt og eksternt. Politimesteren i Nord-Trøndelag etablerte en ordning med "kontaktlensmenn" hvor en lensmann/stasjonssjef representerte et geografisk område ut over eget lensmannsdistrikt. Dette var en representant som møtte i ledermøter med politimesteren, og etter hvert fikk i oppdrag å utvikle driftskonseptet som vi kjenner i dag med tre geografiske driftsenheter. Møter med lensmenn ble fra dette tidspunkt begrenset til 3-4 pr år. I denne endringsprosessen ligger utvikling og etablering av felles planprosess, mål- og resultatoppnåelse. De enkelte driftsenhetene og funksjonelle enheter fikk egne rammebudsjetter, med forventning om flerårig planlegging. All ressurs innenfor den enkelte driftsenhet ble betraktet som felles. Den enkelte driftsenhet etablerte egne lederfora og medbestemmelsesarena. Det ble etablert tilsvarende ny plattform for medbestemmelse og inndeling av verneområder i politidistriktet. Etableringen la til rette for et fundament av ledelse hvor videre utvikling internt i driftsenheten og på tvers i politidistriktet var mulig. Utviklingen av tjenestekontoret som støtte for lederne i tjenesteplanlegging var en styrke i denne prosessen, spesielt med tanke på en helhetlig effektiv ressursutnyttelse. I tillegg ble virksomhetsstyringsmodell, lederstruktur og flere fagområder utredet og videreutviklet i et distriktsperspektiv med utgangspunkt i forventningene i Resultatreformens fase 2. Nord-Trøndelag ble formelt etablert ved forhandlinger i POD med tre geografiske driftsenheter, hvor driftsenhetsleder har som oppgave å "samordne administrative oppgaver på vegne av flere lensmenn". Driftsenhetslederne er rekruttert inn i rollen med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser fremforhandlet i dette møtet. Driftsenhetsleder har ansvar for ressursstyring, budsjett og personalansvar, virksomhetsplanlegging og den samlede resultatoppnåelsen i regionen. Driftsenhetslederne har ikke personalansvar for lensmennene, disse er forankret til politimesteren. I Sør-Trøndelag politidistrikt ble det i forbindelse med politireform 2000 foretatt organisatoriske endringer ved at distriktet ble inndelt i fire samarbeidsregioner, hvor hver region valgte en lensmann som representant inn i politimesterens ledergruppe. Ressursen i hver region ble sett på som en helhet og det ble etablert samarbeidsforum bestående av både ledere og tillitsvalgte. I samarbeidsregionene har det over tid blitt etablert konkrete samarbeid innenfor alle saksområder. Blant annet har dette samarbeidet vært avgjørende for overgangen til helkontinuerlig patruljetjeneste i hele politidistriktet. Også innenfor etterforskning og sivile oppgaver har det utviklet seg samarbeidsordninger. Ansvaret for å styre ressurs og økonomi har også i stor grad vært tillagt en driftsenhetsleder i samarbeidsregionen. Endringene har også utfordret ledelsesstrukturene gjennom å se samarbeidsregionen som en helhet, samtidig med behovet for samarbeid og utvikling på tvers av regionene. Som et resultat av regionsamarbeidet har også personellressursen blitt flyttet internt i regionene for å utnytte ressursen på en mest mulig effektiv måte. Allerede i 2008/2009 ble det igangsatt konkret arbeid med tanke på omorganisering av regionene. I 2010 ble 62

63 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 24 av 39 det etablert arbeidsgrupper med representanter fra berørte kommuner, arbeidstakerorganisasjonene og ledelsen i regionene 2 og 3. Mandatet for dette arbeidet var å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionene som skulle bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. I region 4 (Fosen) ble det allerede i 2005 igangsatt en prosess med tanke på en sammenslåing av Ørland og Bjugn lensmannsdistrikter, og formell sammenslåing ble gjennomført fra Arbeidet ble videreført og ved kongelig resolusjon av ble Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord lensmannsdistrikter sammenslått til Fosen lensmannsdistrikt. I de to andre regionene ble det også foreslått sammenslåing av lensmannsdistrikter, men på grunn av manglende enighet med berørte kommuner lot sammenslåingen seg ikke gjennomføre. I 2013/2014 ble på nytt etablert prosjekter i region 2 og 3 med tanke på å organisere regionene som administrative driftsenheter under ledelse av en regionlensmann med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Arbeidet ble gjennomført med involvering av egne ansatte og berørte kommuner. Ny organisasjonsmodell ble foreslått, men ikke gjennomført da man fra Politidirektoratet mottok signaler om at ny organisering måtte ses i sammenheng med nærpolitireformen. Samarbeidsformen internt i regionene har blitt utviklet over tid, og ressurs har blitt flyttet mellom driftsenhetene. Det har medført at flere driftsenheter har lite eller ingen ressurs, mens noen større enheter har blitt ytterligere styrket. Dette har gjort det mulig å etablere fagmiljøer innfor flere saksområder med de fordeler det har. I tillegg har det vært mulig å effektivisere vakt- og patruljeberedskapen ved at den operative styrken har fått færre oppmøtesteder, som igjen har medført at man har brukt mindre tid på at få samlet patruljen og tjenesten har blitt mer effektiv. I 2014 ble det også igangsatt et prosjekt som skulle se på organiseringen av region 1 sør for Trondheim. I første omgang omfattet dette arbeidet Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontorer med mandat om å vurdere en sammenslåing og etablering i en politistasjon Sør som en administrativ driftsenhet under ledelse av en lensmann/politistasjonssjef med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Midtre Gauldal lensmannskontor ble også vurdert med tanke på en eventuell innlemming i den nye stasjonen. Her ble det foreslått en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter med en samlokalisering i nye lokaler. Også dette arbeidet ble stanset som en følge av arbeidet med nærpolitireformen, men prosjektet medførte at det ble etablert et eget byggeprosjekt for en ny politistasjon Sør. Med utgangspunkt i denne beskrivelsen av interne prosesser og de utfordringer og behov knyttet til dagens struktur beskrevet under punkt 3.3 sammen med kravene i nærpolitireformen, la politimesteren i Trøndelag i midten av juni i år fram et diskusjonsgrunnlag som skulle danne utgangspunkt for en åpen prosess på veien mot en ny organisasjonsstruktur for politidistriktets geografiske enheter. Selve prosessen er nærmere beskrevet under punkt 2.3. I beskrivelsen av utfordringer knyttet til dagens organisering pekes det i stor grad på utfordringer knyttet til bemanning av det store antallet tjenestesteder. Dette er ressurskrevende, og resultatet blir ofte at publikum møter stengt dør. Hensynet til befolkningsutvikling, kriminalitetsbildet og antall hendelser registrert i politiet operative logg (PO) ble også lagt til grunn i diskusjonsgrunnlaget. Både kriminalitetsbildet og antall loggmeldinger følger i all hovedsak utviklingen i befolkningsmønsteret. 63

64 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 25 av Alternative tjenestestedsstrukturer I det følgende beskrives to alternative forslag til ny tjenesteenhetsstruktur for Trøndelag politidistrikt. Begge alternativene bygger på de kriteriene som er beskrevet i avsnitt 2 bakgrunn og formål. Alternativ 1 er identisk med politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i midten av juni Alternativ 2 er basert på innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Det handler da om innspill fra kommuner, interne workshops, driftsenheter og fra enkeltansatte Alternativ 1 Alternativ 1 er det forslaget som ble presentert i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Dette forslaget ble utarbeidet med bakgrunn i den organisering de to politidistriktene hadde før sammenslåingen og erfaringer med disse modellene. I tillegg ble det tatt hensyn til demografi, oppdragsfordeling og kriminalitetsbildet. I dette alternativet foreslås det 7 tjenesteenheter med til sammen 13 tjenestesteder. Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Muligheter for å bruke virkemidler for å få tjenestepersonell til å bosette seg i Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Om tjenestestedet skal plassers i Levanger eller Verdal må besluttes ut fra det som er mest hensiktsmessig. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Et alternativ er at det også er et tjenestested i Hemne. 64

65 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 26 av 39 Politimesteren presenterte diskusjonsgrunnlaget for representanter for kommunene i Nord-Trøndelag på Steinkjer den 15. juni og for tilsvarende for Sør-Trøndelag i Trondheim den 17. juni. Kommunene ble i disse møtene invitert til å komme med foreløpige synspunkter med frist 5. september. Samtidig ble diskusjonsgrunnlaget presentert for politidistriktets ledere med anmodning om å gjøre det kjent for ansatte ved sine respektive enheter. Diskusjonsgrunnlaget ble også meddelt arbeidstakerorganisasjonene. Flere kommuner og regionråd både i Nord- og Sør-Trøndelag har kommet med innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det samme har også enkeltansatte og tjenestesteder. Innspillene blir beskrevet i tilrådningens punkt Alternativ 2 Alternativ 2 er utarbeidet med utgangspunkt i alternativ 1 og en nærmere vurdering av dette alternativet sammenholdt med mottatte innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det har kommet mange innspill som berører Lierne, både fra kommuner i Nord-Trøndelag og etatens egne ansatte. Samtlige går for ar Lierne opprettholdes som eget tjenestested blant annet på grunn av beliggenhet med store avstander og flere grenseoverganger. Samarbeidet med svensk politi er også vurdert i denne sammenheng. Det har fremkommet flere momenter som tilsier at Lierne opprettholdes som tjenestested i ny organisasjonsstruktur. Fra Snåsa kommune har det fremkommet et sterkt ønske om å tilhøre tjenesteenhet Innherred. Dette har sammenheng med at Snåsa kommune siden 2014 har orientert seg mot Innherred, og en tilhørighet i denne tjenesteenheten vil således være naturlig. Forslaget om en endring av strukturen for Fosen har også medført mange innspill både politiske og interne. Fosen lensmannsdistrikt med hovedkontor på Brekstad og tjenestekontor i Åfjord og Rissa ble etablert i Innspill fra politisk hold anfører at dette er en organisering som fungerer godt. En sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner med i overkant av innbyggere og relativt store avstander på Fosen gjør at Rissa foreslås videreført som tjenestested. Alternativ 1 inneholdt en åpning for å vurdere Hemne og Snillfjord som eget tjenestested. Både Hemne kommune og ansatte ved Hemne og Snillfjord lensmannskontor har pekt på flere forhold som tilsier å opprettholde dagens lensmannskontor som et tjenestested under tjenesteenhet Orkdal. Hemne kommune er i likhet med flere kommuner inne i en prosess med mulig sammenslåing med andre kommuner. For Hemne gjelder dette i første omgang Halsa kommune i Møre og Romsdal. Inntil ny kommunestruktur er endelig vedtatt vil det derfor være mest hensiktsmessig å opprettholde tjenestestedet. Tjenesteenheten bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu ble i diskusjonsgrunnlaget benevnt som tjenesteenhet Gauldal. Det har blant annet kommet innspill fra enheter sør i denne tjenesteenheten om at dette er en benevnelse de har vanskelig for å identifisere seg med. Derfor er det foreslått å endre navnet til tjenesteenhet Sør. Alternativ 2 består av 7 tjenesteenheter med 16 tjenestesteder. 65

66 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 27 av 39 Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Med utgangspunkt i dagens organisering og store avstander på Fosen kan det være aktuelt å vurdere en plassering av Osen kommune i tjenesteenhet Namdal, mens Roan kommune organiseres under tjenesteenhet Fosen. Dette blant annet på grunn av avstand til nærmeste tjenestested. Avstanden mellom Osen og Brekstad er ca. 120 kilometer, mens avstanden mellom Osen og Namsos er ca. 80 kilometer. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. Nærmere beskrivelse av alternativ 2 fremkommer under pkt Det fremstår ikke som hensiktsmessig å vurdere flere alternativer. 4.2 Analyse av de aktuelle alternativene Analysen er basert på kunnskap om dagens organisasjon. Samme kunnskapsgrunnlag er benyttet for å beskrive antatte økonomiske og administrative effekter ved gjennomføring av fremlagte diskusjonsgrunnlag(forslag 1), samt et forslag hvor det i tillegg videreføres tilstedeværelse i Lierne, Rissa, samt Hemne og Snillfjord(forslag 2). Analysen vil være en enkel oppstilling over fordeler og ulemper ved de ulike strukturvalgene og tar utgangspunkt i nå-situasjonen i politidistriktet, jfr. pkt. 3. Konsekvensene vil bli beskrevet ut fra en antatt direkte effekt for virksomheten og en antatt påfølgende effekt for tjenestetilbudet. Dette med utgangspunkt i målene for nærpolitireformen og oppdragsdokumentet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonsstruktur Tilstedeværelsen i de ulike lokalene har ulikt innhold og kan for denne analysen deles mellom de to ytterlighetene forebyggende- og beredskapsressurs. Med forebyggende menes publikumsmottak og begrenset tilstedeværelse av politi, for beredskap menes tilstedeværelse av døgnkontinuerlig beredskapsressurs. Det oppleves at det er en sterk 66

67 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 28 av 39 grad av interne innbyrdes avhengigheter mellom de to ulike valgene. En økning i antall enheter hvor politiet skal være tilstede med kompetanse vil direkte svekke de desentraliserte fagmiljøene(geografisk driftsenhet) og kunne medføre at sentrale funksjonelle enheter må styrkes for å opprettholde tilstrekkelig faglig kompetanse i politidistriktet. Dette med utgangspunkt i dagens ressurstilgang og beskrevet tilførsel frem til Lederstruktur Politidistriktet har delvis etablert en regionordning med lensmenn som driftsenhetsledere hvor disse har mål- og resultatansvar for flere lensmannsdistrikter. Hensikten med dette tiltaket er å gi en tydeligere strategisk ledelse for distriktet, hvor aktørene kan fungere som støtte til politimesteren i utvikling og drift av politidistriktet. Strukturen gir et mellomnivå i organisasjonen som rydder i lederspennet for politimesteren. Dette kan igjen sikre bedre ivaretakelse av den enkelte mellomleder og ansatt. Fagledelse har betydning for kvaliteten i oppgaveutførelsen av samfunnsoppdraget. Alternativ 1 er vurdert opp mot dagens struktur Alternativ 1 Styrker: Styrket nærhet gjennom politikontaktordningen. Grunnlag for flere operative patruljer Grunnlag for styrket etterforskning Reduserte kostander til EBA (Eiendom, bygg og anlegg) ved leie av færre bygninger Redusert lederspenn og tydeligere strategisk styring og ledelse igjennom tre geografiske driftsenheter(gde) Tydeligere strategisk styring og utførelse av virksomhetsstyringen Sterkere fagmiljøer i geografiske driftsenheter En større del av oppgaven utføres nærmere der innbyggerne bor Svakheter: Risiko for å miste noe av lokalkunnskapen Store avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse omstillingskostnader Økte interne reiseavstander Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Mer robuste og kompetente patruljer og fagmiljøer i møte med innbyggerne Det utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti Svakheter: Samarbeidet mellom politiet og kommunene må etableres i ny form (Politikontakten) Fysisk avstand mellom flere av samarbeidspartnerne økes Redusert tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder 67

68 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 29 av Alternativ 2 Alternativ 2 er vurdert opp mot alternativ 1 Styrker: Reduserte avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse noe reduserte omstillingskostnader Kortere reiseavstander for innbyggerne til nærmeste publikumsmottak Sterkere tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder Svakheter: Noe redusert økonomisk handlingsrom for utvikling av polititilbudet Noe redusert effekt av EBA innsparing Etableringen krever kompetanseheving for flere ansatte i nye roller/fag Økt antall kjøretøyer Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Tettere fysisk nærhet med samarbeidspartnerne omkring i Trøndelag Innbyggernes følte trygghet vil styrkes Responsmuligheten vil forsterkes for enkelte områder, dog utfordres kapasiteten. Sterke kompetente fagmiljøer vil bli etablert sentralt i politidistriktet. Svakheter: Svakere fagmiljø i den enkelte enhet. Som igjen gir redusert kvalitet og kapasitet. Reduserer handlefriheten til utvikling av polititjenesten Konsekvenser Økonomiske konsekvenser Alternativ 1 Alternativ 2 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. 2,7 mill. som årlig kostnad. Innsparingen er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 20 uniformerte og 10 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 30 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. NOK 2,4 mill. som årlig kostnad. Enheter som omfatter beredskapsressurser har betydelig høyere årlig leiekostnad pr enhet. Innsparingspotensialet er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles til andre oppgaver i virksomheten. 68

69 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 30 av 39 kjøretøy vil være ca. 5 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på ca. 3,1 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 17 uniformerte og 8 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 25 kjøretøy vil være ca. 4 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Administrative konsekvenser Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vil bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på NOK 2,8 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vi bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet. 69

70 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 31 av 39 Administrative årsverk Det vil være opp til 22 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 7 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt. Overføring til PFT (Politiets Fellestjenester) og PIT (Politiets IKT-tjenester). Antallet sivile er redusert igjennom overføringer til PFT og PIT. Etableringen av lønns- og regnskapssentralen vil gi et overskudd av ansatte uten arbeidsoppgaver og lønnsmidler, da de sannsynligvis ikke velger å følge oppgaven til Kristiansund. Årlig distriktkostnad ca. 4 mill. Betydning for politiårsverk som kan omdisponeres. Det frigjøres 27 politiledere og enkelte mellomledere som følge av strukturendringen. Det vil være opp til 19 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 6 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt Risiko- og sårbarhetsvurdering Anbefalingen om tjenesteenheter- og tjenestesteder skal inneholde en ROS-vurdering. PNP-Trøndelag har satt sammen en gruppe av HMS-rådgiver, hovedverneombud, varahovedverneombud, to verneombud, OU-ansvarlig PNP-Trøndelag og prosjektstøtte PNP- Trøndelag. ROS-vurderingen har tatt utgangspunkt i skriftlige interne og eksterne innspill, innspill kommet gjennom høringskonferanser, samt innspill kommet fra Workshops i Trøndelag politidistrikt. 70

71 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 32 av 39 Politiets beredskapsevne Dagens struktur Alternativ 1 Alternativ 2 For mange Frigir ressurs til økt tjenestesteder som patruljevirksomhet, medfører at det kreves som på sikt gir personellressurs til å mulighet for å øke holde disse åpne for antall døgnbaserte publikum. Dette er et patruljer, som f.eks. å hinder for å ha ønsket øke antall patruljer fra patruljevirksomhet og 1 til 2 i være mer tjenesteenhetene Sør, synlig/tilgjengelig for Orkdal og Namdal. publikum i større deler av døgnet. Når antall tjenestesteder reduseres uttrykker berørte kommuner bekymring i forhold til lokal kriseberedskap. Selv om antall tjenestesteder er økt med tre, vil ikke muligheten for å øke døgnbaserte patruljer bli redusert. Beredskapen i Lierne vil bli mindre sårbar samtidig med at det gir mulighet for å videreutvikle en felles grensetjeneste med svensk politi. Politiets forebyggende evne Gir stor grad av lokalkunnskap gjennom tilstedeværelse i de fleste kommuner. Mange ansatte bor og engasjerer seg i lokalsamfunnet, noe som totalt sett har en klar forebyggende effekt. Større tjenesteenheter gir rom for spesialisering og økt kompetanse/fagmiljø innen forebyggendefeltet i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen, som en viktig faktor i det forebyggende arbeidet, blir svekket ved at tjenestesteder reduseres og ansattes bosettingsmønstre følger tjenestestedsstrukturen over tid. Strukturen vil ikke forhindre muligheten for spesialisering og økt kompetanse/ fagmiljø i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen vil bevares i noen grad ved å opprettholde flere tjenestesteder. Politiets etterforskningsevne Begrenset etterforskningskapasitet på mange små tjenestesteder. Liten eller ingen muligheter til spesialisering og Færre og større tjenestesteder gir rom for etablering av fagmiljø og spesialisering, som igjen gir økt kvalitet, Kan til en viss grad redusere muligheten til å etablere fagmiljø/ spesialisering sammenlignet med 71

72 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 33 av 39 Responstid etablering av fagmiljø, noe som kan medføre dårligere kvalitet på etterforskningsarbeidet. Saksbehandlingstiden kan bli lang fordi samme personer utfører mange ulike arbeidsoppgaver. Responstiden avhenger ikke av plassering av tjenestested, men patruljekapasitet og organisering/styring av denne. Det er vanskelig å sammenligne politiets responstid med øvrige nødetater da organisering og oppgavetilfang er vesentlig forskjellig. høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid. Økt patruljering gir økt beredskapsevne, som vil medføre at responstiden på alle typer oppdrag reduseres og responstiden vil være innen for gitte krav. alternativ 1. Vil i liten eller ingen grad innvirke på patruljekapasiteten, da det først og fremst handler om organisering av vaktsamarbeid og vil ikke påvirke responstiden negativt. I henhold til gitte krav til responstid fyller politidistriktet kravene i dag. KOMPENSERENDE TILTAK Politiets beredskapsevne Politikontakt, tjenestestedsleder og tjenesteenhetsleder vil være sentrale aktører opp mot kommunene i den lokale kriseberedskapen. Gode løsninger må utarbeides i fellesskap, i den hensikt å redusere responstiden mest mulig. Kompetansedeling i forhold til oppgaver på et skadested. Viser til alternativ 1. 72

73 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 34 av 39 Politiets forebyggende evne Politiets etterforskningsevne Responstid Politikontaktens rolle og funksjon vil ha betydning for å redusere risikoen i forhold til at bosettingsmønsteret vil endres som følge av tjenestestrukturen. Politikontakten må jobbe aktivt opp mot kommunen, lokalsamfunnet og andre samarbeidspartnere for å få oversikt over utfordringene i kommunen og initiere og iverksette forebyggende tiltak. Delprosjektene Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet skal bidra til større effektivitet og kvalitet i etterforskningsarbeidet Viser til alternativ 1. Viser til alternativ Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Begge forslagene til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt betyr en betydelig reduksjon i antall tjenestesteder i forhold til dagens modell. Dette er imidlertid en reduksjon som er nødvendig ut fra kravene til nærpolitireformen og erfaringer med dagens struktur. Mange små enheter stiller store krav til styring og ledelse samtidig med at det er meget ressurskrevende å holde tjenestestedene åpne for publikum. Utviklingen innen kriminalitetsbildet krever en annen organisering for å holde tritt med utviklingen. I begge forslagene til ny struktur vil 90 % av innbyggerne i Trøndelag politidistrikt ha maksimum 45 minutters kjøreavstand til nærmeste tjenestested. Alternativ 1 er identisk med forslaget i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Alternativet gir færrest tjenestesteder og bidrar på den måten i størst grad til frigjøring av ressurs som kan omdisponeres til andre oppgaver, og gir på den måten størst handlingsrom i forhold til å utnytte totalressursen i politidistriktet. Samtidig vil dette forslaget være sårbart for enkelte deler av politidistriktet, og da spesielt for indre deler av Namdal. 73

74 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 35 av 39 Tilgjengeligheten på Fosen vil også bli betydelig redusert i forhold til dagens struktur, og da spesielt i forhold til at Leksvik kommune legges under Fosen sitt ansvarsområde. Men også for den nordlige delen av Fosen vil tilgjengeligheten for publikum bli dårligere enn i dag. Alternativ 2 tar utgangspunkt i alternativ 1, men med noen justeringer basert på eksterne og interne innspill og nærmere vurdering av alternativet. Fortsatt vil antall tjenestesteder med publikumsekspedisjon bli betydelig redusert. Derimot vil dette alternativet imøtekomme noen av innspillene som har kommet på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Publikumstilgjengeligheten på Fosen vil fortsatt bli noe redusert i forhold til dagens situasjon, men betydelig bedre enn i alternativ 1 i og med at Rissa opprettholdes som tjenestested. Dette alternativet vil binde opp noe mer ressurs enn det andre, men fortsatt vil det bidra til at ressurs frigjøres i forhold til dagens struktur. Forslaget om å opprettholde Lierne som tjenestested ikke vil medføre betydelige endringer i forhold til dagens situasjon. At Hemne og Snillfjord foreslås opprettholdt som eget tjenestested har sammenheng med den pågående kommunereformen og Hemne kommune sin tilknytning til en eller flere kommuner i Møre og Romsdal. I dette tilfellet vil det være mest hensiktsmessig å avvente utfallet av kommunereformen før endelig tjenestestedsstruktur avgjøres Oppsummering - forslag Ut fra målene for nærpolitireformen, målene for lokal struktur og de vurderinger som fremkommer av denne tilrådningen anbefaler Politimesteren i Trøndelag følgende struktur for effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. 74

75 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 36 av 39 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Nærpolitireformen skal utvikle et nærpoliti som er lokalt tilstedeværende, har god lokalkunnskap, har en bred kontaktflate med lokalsamfunnet og befolkning og som vektlegger og balanserer kriminalitetsforebygging, patruljetjeneste, etterforskning og beredskap. Økt patruljering og beredskap i hverdagen er førts og fremst avhengig av antall patruljer og ikke avhengig av antall tjenestesteder. Noe av det viktigste i nærpolitireformen er prosjektet politiarbeid på stedet, som gir den enkelte patrulje et større ansvar for rask oppfølging og i størst mulig grad ferdigstilling av saker og forhold som politiet håndterer. Bedre etterforskning er et viktig bidrag til rettssikkerhet og for alle og et tryggere samfunn. Det store flertall av saker skal etterforskes ved tjenesteenhetene. Det krever en samling av kompetanse. Det vil også kreve spesialkompetanse som brukes på tvers i distriktet for å støtte det lokale arbeidet. Tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate utfordres når det blir færre tjenestesteder. Det er viktig å opprettholde en bred kontaktflate og ha god lokalkunnskap, både i forhold til å få bedre beredskap og bedre etterforskning. Lokalkunnskap gjennom en bred kontaktflate er viktig for at politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag. Et forpliktende samarbeid gjennom politiråd, SLT-samarbeid og politikontakt skal være med på å utvikle tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate. 5.1 Politikontakten Politikontakten skal være kontakt- og bindeleddet til kommunene. Alle kommunene i Trøndelag politidistrikt skal ha en politikontakt. En politikontakt kan få ansvaret for flere kommuner. Nedenfor er noen momenter knyttet til funksjonen som politikontakt: Politikontakt er en funksjon som skal være sterk forankret i distriktets og den enkelte enhets ledelse Politikontakten vil ha et særskilt ansvar i forhold til det kriminalitetsforebyggende arbeidet i den enkelte kommune. Dette i samarbeid med kommunen og det øvrige kriminalitetsforebyggende arbeidet som utøves i de geografiske enhetene og politidistriktet. Politikontakten skal være en pådriver for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet. Det er hensiktsmessig at politikontakten stiller i politiråd sammen med stasjonssjef eller lensmann. Politikontaktene i Trøndelag politidistrikt vil danne sin egen faggruppe. Denne gruppen vil skape et felles nettverk og en felles forståelse for rollen, dele kompetanse og bli en robust gruppe i politidistriktet. Politikontaktene skal i stor grad bidra til at Trøndelag politidistrikt når distriktets og nærpolitireformens mål. Politikontakten skal være tilstede i hver kommune en eller flere dager i uken. Dette vil sikre en tett oppfølgning og et godt samarbeid med den enkelte kommune. 75

76 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 37 av 39 Politikontakten må ha myndighet til å ta beslutninger innenfor sitt ansvarsområde på vegne av politiet. Da rollen er ny vil man måtte prøve seg frem for å se hva som fungerer best i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Utøvelse av rollen vil kontinuerlig evalueres. Lederne for de geografiske driftsenhetene vil ha et særskilt ansvar for å sikre politikontaktene gode arbeidsvilkår og rammer. Politikontakten får et særskilt ansvar i å sørge for at nærpolitiet får den effekt som man ønsker ut av reformen. En politikontakt som er tett på vil med sin lokalkunnskap og sitt nettverk i kommunen kunne sørge for at det til enhver tid settes inn ressurs der det er påkrevd. Målet er at politiet i størst mulig grad skal kunne ligge i forkant, og at man ved å være nær kan forebygge uønskede hendelser Fordelingen av politikontakter må gjøres ut fra størrelsen på tjenesteenhetenes ansvarsområde, befolkningsmengde, geografisk utstrekning og kriminalitetsbildet. Driftsenhetsledere og tjenestestedsledere vil bli ansvarlige for etablering og fordeling av ansvarsområde. 5.2 Politiarbeid på stedet Overordnet mål for Politiarbeid på stedet er bedre polititjenester til publikum. I dette ligger bl.a. å få ferdigstilt så mange saker som mulig av patruljer på stedet. For å få til dette skal det gjennomføres opplæring, men også tilpasninger i organisasjonen, slik at denne i større grad følger opp og støtter oppgaveløsningen til patruljene. Tilbakemeldingsmøter som inkluderer påtale, vaktlag og etterforskningsledelse, samt utvikling av mer effektive straffesaksinntak vil være en del av dette. Videre skal bedre og mer stabile teknologiske løsninger understøtte arbeidet. 5.3 Etterforskningsløftet Satsingen på etterforskning innebærer etablering av enhetlig og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget, årlig obligatorisk opplæring og øvelser, styrking av etterforskningsledelsen i distriktene, tydeligere roller og ansvar. Prosjektet skal gi økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen ved å styrke etterforskningsområdets posisjon, og beholde og kontinuerlig videreutvikle kompetansen og etterforskningsfaget. 6 Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografisk driftsenhet har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og beredskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. 76

77 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 38 av 39 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i politidistriktet, som har ansvar for politioppgavene innenfor det geografiske området. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) samles i politidistriktet, jfr. overordnet organisasjonsmodell. Det meste av publikumskontakten i politidistriktet ivaretas av tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. Politiråd etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. 6.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelig ressurs med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessig vakt- og beredskapsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurs Ha tilstrekkelig slagvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den 77

78 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 39 av 39 geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. 6.2 Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslaget til ny tjenesteenhetsstruktur medfører at den geografiske driftsenhetsstrukturen også må vurderes på nytt. Forslaget tar utgangspunkt i de oppgaver som er beskrevet og de krav som stilles til de geografiske driftsenhetene. Diskusjonsgrunnlag: Alternativ 1: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal, Innherred og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør og Orkdal. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør Alternativ 2: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør 6.3 Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur Det har kommet noen innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i juni Samtlige innspill har dreid seg om tjenesteenhet Fosen sin plassering i driftsenhetsstrukturen, og det anføres at Fosen naturlig hører inn under driftsenhet Sør både geografisk og kommunikasjonsmessig. En plassering i driftsenhet Nord anses ikke som naturlig. Med denne bakgrunn foreslår politimesteren følgende driftsenhetsstruktur i Trøndelag politidistrikt: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør 78

79 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Til landets Vår referanse: 16/ Kommuner Arkivkode: X30 Saksbehandler: Geir Sønstebø Deres referanse: Dato: Endring i politiets lokale tjenestestedsstruktur Politidirektøren gav i 1. juni i år politimesterne i oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. I tilknytning til politiets arbeid med lokal struktur ble KS invitert til et møte med justisministeren 12. september. På grunn av personlige årsaker så måtte justisministeren avlyse møtet. KS mente det av noen forhold ved behandlingen av lokal tjenestedsstruktur i politiet det var viktig for kommunene å ta opp i møtet med statsråden. Det er derfor sendt brev til statsråden om dette. Brevet vedlegges til orientering. Stortinget vedtok nærpolitireformen 10. juni I justiskomitéens innstilling til Stortinget er det lagt stor vekt på at kommunene som berøres av endring i lokal tjenestedsstruktur skal involveres på i de lokale prosessene. Politidirektøren har fulgt opp dette til politimesterne. Dette har vi mint om i brevet til statsråden og sagt hvor viktig en god prosess er. Justiskomiteens innstilling til Stortinget finnes her: Politidirektørens oppdragsbrev til politimesterne vedlegges også til orientering. Lykke til med de lokale prosessene. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen styreleder KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no 79 Org.nr.: Iban: NO

80 Politimestrene Kopi: Særorgansjefene, Riksadvokaten Deres referanse Vår referanse Dato 2016/ Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder 1. Innledning Det vises til arbeidspakke nr. 9. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur både tjenesteenheter og tjenestesteder 1, og geografiske driftsenheter 2. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsløp for tjenesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene. Endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. Politidirektoratet anbefaler at politidistriktene har en helhetlig tilnærming og planlegging av endringene i den lokale strukturen. Det settes en felles frist for politidistriktenes forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Det anbefales en parallell prosess for planlegging og beslutning av de geografiske driftsenhetene. Om lokale hensyn tilsier det, åpnes det for å fastsette de geografiske driftsenhetene etter at tjenesteenheter og tjenestesteder er besluttet. Dette brevet beskriver den overordnede prinsipielle tilnærmingen som legger til grunn for effektivisering av politidistriktenes lokale struktur. Ut fra denne rammen skal det utarbeides lokale gjennomføringsplaner, som innenfor denne hovedrammen skal ivareta lokale behov og særegenheter. Nedenfor konkretiseres rammen for oppdraget og tydeliggjør: Målsetting for effektivisering av lokal struktur Krav og føringer Leveranseomfang Tidsfrister Rapporteringskrav 1 Justis- og beredskapsdepartementet ; Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur tjenestestedsstrukturen. 2 Justis- og beredskapsdepartementet : Oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen del 2 politidistriktenes interne organisering. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Tlf: Faks: E-post: politidirektoratet@politiet.no 80

81 2 2. Overordnede målsettinger Målet med nærpolitireformen er: Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer 3. Nærpolitireformen skal bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen, mer effektiv ressursbruk og en frigjøring av personell til prioriterte oppgaver. Politiressursene skal slik rettes mer mot politiets kjerneoppgaver. Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved de geografiske driftsenhetene 4. Mål for lokal struktur: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger 5. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Det understrekes at endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal være i samsvar med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten, og fastsettes etter involvering av berørte kommuner 6. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Ved utarbeidelse av forslag til endringer i den lokale strukturen skal det tas utgangspunkt i hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene og hvordan. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene, jfr. beskrivelse i pkt Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, og de kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene jfr. pkt. 3 og 4. Hensynet til: tilgjengelighet og service overfor publikum 3 Prop.61 LS ( ): Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) 4 Justis- og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 5 Justis- og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur - tjenestestedsstrukturen. 6 jf. avtale mellom regjeringspartiene (FrP/H) og Venstre av om grunnlaget for et fremtidsrettet og robust nærpoliti, Stortingets behandling av Prop. 61 LS ( ), Innst. 306 S ( ) og Innst. 2 S ( ) fra finanskomiteen. 81

82 3 kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet fleksibilitet i politidistriktet 3. Utarbeide forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Politimestrene bes om å gi sin tilrådning til Politidirektoratet om forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i sine politidistrikt. Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" mener lokasjon hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret: Ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner, samt politiposter Det følger av politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns -og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndelingen i lensmannsdistrikter, namsfogd-distrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justis- og beredskapsdepartementets brev av 18. februar I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte én eller flere hele kommuner. Tjenesteenhetene med sine tjenestesteder skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. De geografiske driftsenhetene har som hovedregel ansvar for polititjenesten innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene, og de geografiske driftsenhetene skal sørge for hensiktsmessige åpningstider. Nedenfor beskrives oppgaver som skal ivaretas av tjenesteenhetene, kvalitetskrav, samt vurderingskriterier for lokal struktur. Kravene skal virke dimensjonerende for politidistriktenes inndeling i tjenesteenheter, og være retningsgivende for hvilke tjenestesteder som skal opprettholdes og hvilke som skal slås sammen. 3.1 Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenesteenhetene skal ivareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid 7 Etter 16 annet ledd tredje punktum hører inndelingen lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter under Kongen. Kongens myndighet til slik fastsetting er delegert til Justis- og beredskapsdepartementet ved kgl.res Myndigheten ble delegert videre til Politidirektoratet ved brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av

83 4 Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Politimesteren skal, innenfor rammene gitt fra Politidirektoratet, sørge for at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. 3.2 Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Tjenesteenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Mottar anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidrar til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenestestedene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Det at politifolk bor i mange lokalsamfunn bidrar til nærhet mellom politi- og lensmannsetaten og befolkningen. Det er et politisk ønske at dette videreføres. Politidirektoratet vil vurdere incentivordninger for å oppnå dette. Den lokale strukturen skal utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og den skal ta hensyn til et fremtidig risikobilde. 3.3 Krav til prosess og lokale aktiviteter tjenesteenheter og tjenestesteder Prosessen skal gi politiet og innbyggerne forutsigbarhet og sikre et best mulig sluttresultat. Politimestrene skal utarbeide forslag til effektivisering av politidistriktets lokale struktur, i tråd med krav og føringer i dette oppdragsbrevet. Politimesteren har ansvar for å ivareta lokal involvering, både med hensynet til involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjonene lokalt. Prosessen skal være transparent. Politidirektoratet beslutter inndeling i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner, etter tilrådning fra politimesteren basert på forutgående involvering av berørte lokale interesser. Konkret skal følgende aktiviteter ivaretas lokalt: Det skal etableres en styringsgruppe, som skal ledes av politiet. Styringsgruppen skal minimum bestå av representanter for politimesteren, berørte kommuner og de ansatte i politiet med arbeidstakerorganisasjonene. Styringsgruppen skal o utforme mandat for vurdering av tjenesteenheter og tjenestesteder, herunder spørsmål om organisering av arbeidet (arbeidsgrupper mv.) o godkjenne plan for involvering av lokalsamfunnene og involvering av de tillitsvalgte i prosessen o sikre at kommunenes forventninger og prioriteringer til polititjenestene kommer tydelig frem 83

84 5 o gi politimesteren råd om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur med utgangspunkt i kommunenes prioriteringer og politidistriktets risiko- og sårbarhetsvurdering for 2016 Politimesterens tilrådning skal inneholde en risiko og sårbarhetsvurdering 8 som skal benyttes som utgangspunkt for vurderingene av effektivisering av lokal struktur. Vurderingen skal inneholde en risiko- og sårbarhetsvurdering for hele distriktet, som skal vektlegge konsekvenser ved evt. endringer i lokal struktur for politiets beredskap og evne til forebygging. En ugradert versjon skal gjøres offentlig tilgjengelig. Politimesteren skal utarbeide en skriftlig orientering til kommunene 9 om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenesteenheter og tjenestesteder er etablert. Utkast til en slik orientering diskuteres i den lokale prosessen, og offentliggjøres etter at Politidirektoratet har fattet beslutning. Den skriftlige orienteringen skal vektlegge: o Hvordan det forebyggende arbeidet skal ivaretas o Hvilken beredskap man kan forvente o Hvordan politiet vil sikre tett kontakt med lokale aktører Politimesteren skal innhente synspunkter fra kommunene og arbeidstakerorganisasjonene lokalt før tilrådningen oversendes Politidirektoratet, med 6 ukers frist. Politimesterens tilrådning til effektivisering av politidistriktets lokale struktur (tjenesteenheter og tjenestesteder) skal utformes i tråd med beskrivelse av leveranseomfang, jfr. pkt Kjøretidsanalyser som beskriver kjøretid for publikum til dagens lokasjoner i politidistriktene benyttes som utgangspunkt for vurdering av kravene som stilles om publikums kjøretider jfr. pkt Kjøretidsanalysene vil bli ettersendt. Politidirektoratet vil bistå med ytterligere kjøretidsanalyser i de tilfeller det er tvil om forslagene er innenfor kjøretidskravet i pkt Klageadgang Endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder skal gjøres i tråd med krav som skal sikre høy kvalitet i polititjenesten og involvering av berørte kommuner. Dersom kvalitetskrav og prosesskrav ikke oppfylles, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. Klageordningen vil gjelde for beslutninger fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner. Klagen vil ha oppsettende virkning. Departementets avgjørelse vil være endelig. Forskrift om klageordningen er under utarbeidelse. 3.5 Evaluering Endringer i politidistriktenes lokale struktur skal evalueres etter fire år. Evalueringen skal dokumentere i hvilken grad det tilsiktede sluttresultatet er nådd. Politidirektoratet kommer tilbake til dette. 3.6 Leveranseomfang tjenesteenheter og tjenestesteder 8 Se mal for dokumentet "PMs tilrådning tjenestestedsstruktur" (P-AP9-L1) 9 Se mal for dokumentet "PMs tilrådning tjenestestedsstruktur" (P-AP9-L1) 84

85 6 Politimesterens tilrådning skal baseres på polisiære vurderinger og lokal forankring. Politimesteren skal levere sin tilrådning i form av en rapport 10. Rapporten må være utformet presist nok til at det er mulig å evaluere sluttresultatet. Rapporten skal inneholde følgende: Politimesterens tilrådning til om endringer i inndeling i tjenesteenheter og tjenestesteder i sitt politidistrikt. o Begrunnes ut fra overordnede mål, krav og vurderingskriterier o Beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvordan forslaget bidrar til gevinstrealisering Utkast til skriftlig orientering til kommunene om det tjenestetilbudet innbyggerne vil få etter at tjenestestedsstrukturen er etablert skal følge med tilrådningen. Orienteringen til kommunene skal offentliggjøres etter at Politidirektoratet har fattet sin beslutning. Det skal fremgå hvilke øvrige alternativer som har vært diskutert, og begrunnelsene for at man ikke valgte disse. Kommunenes synspunkter skal fremgå, og det skal beskrives i hvilken grad kommunenes synspunkter er ivaretatt i tilrådningen. Synspunkter fra arbeidstakerorganisasjonene lokalt skal fremgå, og det skal beskrives i hvilken grad disse synspunktene er ivaretatt i tilrådningen. 3.7 Tidsfrist forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Av hensyn til gjennomføring av et mest mulig samlet og koordinert organisasjons- og personelløp i nærpolitireformen har Politidirektoratet satt en felles frist for tilrådningene i 2016 om endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder. Frist for oversendelse av politimesterens tilrådning: Senest Fastsetting av geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og -steder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografiske driftsenheter har det overordnede ansvaret for å lede og å koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultatog personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og patruljeberedskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. 11 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i et politidistrikt, som har ansvar for politioppgavene innenfor dette geografiske området 12. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) 10 Se mal for dokumentet "PMs tilrådning tjenestestedsstruktur" (P-AP9-L1) 11 Ref. Justis- og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 12 Det geografiske området skal bestå av et eller flere tjenestesteder. Det vises for øvrig til politiloven 16, 2. ledd, 3. punkt. 85

86 7 samles i politidistriktet. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet ivaretas ved tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå. Administrative oppgaver kan også ivaretas på nasjonalt nivå. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev 13 om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: - Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. - Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. - Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. - Politiråd søkes etablert i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Rådene skal utvide sitt virkemiddelapparat, inspirert av SLT-rådenes tette samarbeid med kommunale virkemidler. - Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. - Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. 4.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: - Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område - Ha tilstrekkelig ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste - Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer - Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område - Ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet - Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov - Ha evne til fleksibel bruk av ressurser - Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid - Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse 13 Ref. Justis- og beredskapsdepartementet : Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 86

87 8 Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. 4.2 Krav til prosess for inndeling i geografiske driftsenheter Prosessen gjennomføres som følger: Politimestrene utarbeider forslag til inndeling i geografiske driftsenheter i eget politidistrikt, i tråd med overordnede krav og føringer i dette oppdragsbrevet. Politimesteren har ansvar for å ivareta lokal involvering, både med hensyn til kommunenes uttalerett og lokal medvirkning. Kommunene skal kunne uttale seg om geografiske endringer av driftsenhetenes ansvarsområder, med 6 ukers høringsfrist. Kommunene skal også kunne uttale seg om eventuelle endringer i lokaliseringen av driftsenhetene, dersom lokalisering av driftsenhetenes ledelse innebærer en vesentlig 14 omlokalisering av arbeidsplasser. Det gjennomføres lokale forhandlinger om inndeling i geografiske driftsenheter i politidistriktene. Ved evt. uenighet gjennomføres megling i henhold til Hovedavtalen. Protokoll fra lokale forhandlinger oversendes Politidirektoratet. 4.3 Tidsfrist fastsetting av geografiske driftsenheter Det bes om at politidistriktene gjennomfører lokale forhandlinger om geografiske driftsenheter innen , med mindre lokale hensyn tilsier at det er mest hensiktsmessig å fastsette de geografiske driftsenhetene etter at tjenestestedstrukturen er besluttet. 5. Rapportering Politimesteren skal umiddelbart rapportere til Politidirektoratet om avvik i fremdrift jfr. tidsfrist. Utover dette legges det opp til muntlig statusrapportering og diskusjon om arbeidet i de nasjonale ledermøtene. Med hilsen Frede Wiberg Hermansen avdelingsdirektør 14 Hva som anses som vesentlig er relativt, og avhenger av den totale sysselsettingen av ansatte i politiet i det geografiske området det er snakk om. 87

88 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Vår referanse: 16/ Justis- og beredskapsdepartementet - JD Postboks 8005 Dep OSLO Arkivkode: Saksbehandler: X30 Geir Sønstebø Deres referanse: Dato: Endringer i politiets lokale tjenestestedsstruktur Det vises til invitasjon til samhandlingsmøte 12. september - Om endring i politiets lokale tjenestestedsstruktur. Møtet ble av forståelige grunner avlyst. KS ønsker å komme med noen kommentarer til prosessen om endring i politiets lokale tjenestedsstruktur. Siden prosessen er godt i gang i de ulike politidistrikt, er det viktig for KS å komme med sine synspunkter før prosessen har kommet alt for langt. 1. Involvering av berørte kommuner Stortinget gir klar beskrivelse av prosessen hvordan berørte kommuner skal involveres. Dette følges opp av Politidirektørens oppdragsbrev til politimesterne. Det skal i det enkelte politidistrikt opprettes en styringsgruppe hvor de berørte kommuner er representert. Styringsgruppa skal lage mandat for prosessen og godkjenne plan for å involvere lokalsamfunnene. Det må også bety berørte kommuner som ikke er representert i styringsgruppen. Tilbakemeldinger fra noen av KS regionkontor etter at de har hatt kontakt med kommunene er at prosessen lokalt oppleves som en skinnprosess, kan virke rotete, at det er usikkerhet om representasjon i styringsgruppe osv. En styringsgruppe kan ikke være effektiv dersom den er for stor. En representasjon av berørte kommuner i styringsgruppen må være riktig. For å ha en god involvering av alle berørte kommuner må styringsgruppen legge det inn i sin plan for prosessen. En god involvering er mer enn at enkelte kommuner får et forslag til sammenslåing som de skal gi høringsuttalelse til. Det er viktig og nødvendig at alle berørte kommuner er involvert i prosessen fram til det konkrete forslaget. Det er også svært viktig at kommunene opplever prosessen som reell slik at synspunkt fra kommunene også hensyntas. Dersom kommunene involveres på en god måte er et godt grunnlag for at reformarbeidet lokalt lykkes og at samarbeidet politi kommune utvikles ytterligere. 2. Et løfte til innbyggerne Hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringene, og hvordan, skal legges frem skriftlig for kommunestyrene, dersom kommunen ønsker det. Politimesteren skal utarbeide dokumentet. Berørte kommuner skal gis mulighet til å komme med en uttalelse om dokumentet. Kommunenes uttalelse skal tillegges vekt ved en eventuell klage på beslutningen om sammenslåing av lensmannskontor/politistasjon. Politidirektoratet ber politimesterne om å drøfte dokumentet i den lokale prosessen. KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no 88 Org.nr.: Iban: NO

89 Politidirektoratet legger opp til at dette dokumentet offentliggjøres etter at beslutning om sammenslåing er fattet. Det er viktig at kommunene får det så tidlig som mulig etter beslutningen slik at det er realistisk å ta dette med i vurderingen av en eventuell klage over politidirektørens beslutning. 3. Høringsfrist på 6 uker er for kort Politidirektoratet legger opp til en høringsfrist for 6 uker for forslaget om ny lokalt tjenestestedsstruktur. En slik sak behandles i de fleste kommuner i kommunestyret. Kommunene har normalt ikke kommunestyremøte en gang i måneden. Videre framgår det at politidirektøren har gitt politimesterne en frist til 1. desember med å sende sitt forsalg til ny struktur. Skal kommunene standpunkt være med i denne vurderingen må kommunestyrenes vedtak foreligge medio november. Fristen på 6 uker for høringsuttalelse fra kommunene er for kort. Skal saken har en grundig og god behandling i i kommunen, og rekke behandling i kommunestyret, bør fristen være minst 8 uker. Det kan nevnes at fristen for kommunene til å påklage politidirektørens beslutning om sammenslåing er 8 uker. I kommunene er planen for høstens kommunestyremøter allerede fastlagt. En god og reell involvering av berørte kommuner betyr at kommunene tas med i prosessen på en god måte og at de gis tilstrekkelig tid til sin interne behandling av saken. Nærpolitireformen er viktig for kommunene og de enkelte lokalsamfunn. KS er opptatt av at politiet lykkes i sitt arbeid med å gjennomføre reformen og deltar gjerne i møter og bidrar når det er ønskelig. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen styreleder Kopi til : Politidirektør Odd Reidar Humlegård 89 Side 2 av 2

90 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret Saksbehandler: Brønstad, Gro Magnhild Arkiv: FA - A40, TI - &13 Arkivsaknr: 16/ Skolebruksplan 4 - Fase 3 - Høring Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet Saken utdeles i møte Kommunestyret Saken ettersendes 90

91 Vedlegg i saken: Skolebruksplan 4 - Fase 3 - Høringsnotat Henvendelse fra: Saksopplysninger: Saksbehandlers vurdering: Økonomi: Konsekvenser for folkehelse og miljø: 91

92 Skolebruksplan 4- fase 3 Høringsnotat - 3. oktober

93 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Demografi... 3 Søkermønster, kompetansebehov i arbeidsmarkedet... 4 Høyere utdanning blir viktigere og viktigere... 5 Knapphet på lærere og sykepleiere... 5 Usikkerhet i framskrivningene... 5 Lokalt kompetanse behov... 6 Ubalanse i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft... 7 Skoler og skolestørrelse... 7 Endringer i tilbudsstrukturen... 8 Konsekvenser av ny struktur for Trøndelag... 9 Utfordringer i Trondheim og omegn... 9 Lokalisering av elevplasser for minoritetsspråklige ungdommer Lokalisering av elevplasser for elever med autisme spekter lidelse Økt antall elevplasser ved Trondheim Katedralskole Økt antall elevplasser ved Tiller videregående skole Ny videregående skole i Trondheim øst Melhus og Skjetlein videregående skole og Skaun kommune Utfordringer i distriktskommunene De videregående skolene på Fosen Selbu videregående skole Oppdal videregående skole Røros videregående skole Hemne, Meldal og Orkdal videregående skoler Side 2 av 17 93

94 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Innledning Arbeidet med Skolebruksplan 4 startet i 2012 som et planarbeid for videregående opplæring orientert inn mot år Utgangspunktet for Skolebruksplan 4 var hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune skal møte forventet elevtallsvekst fram mot Utfordringen med forventet elevtallsvekst i Trondheim og omegn, må sees sammen med at elevtallet synker i mange kommuner/regioner ellers i fylket. Hensikten med Skolebruksplan 4 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, endrede krav til skolen på grunn av et arbeidsliv i endring og teknologiens inntog og å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med arbeidslivets behov for kompetanse, fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål. I Stortingsmelding 20, «På rett vei», ble behovet for evaluering av strukturen i videregående oppæring fremhevet. Dette er fulgt opp gjennom arbeid i faglige råd og arbeidsgrupper nedsatt av Utdanningsdirektoratet. Endringer i strukturen vil trolig bli fastsatt i løpet av 2017 etter omfattende høringsrunder. Arbeidet med læreplaner vil ta omtrent to år etter at strukturen er fastsatt. De første søkerne som får opplæring etter ny struktur vil begynne i videregående opplæring høsten 2019 eller For mer informasjon om Stortingsmelding 20, 0 I dette høringsnotatet drøftes ulike problemstillinger som i hovedsak dreier seg om demografisk utvikling og strukturelle og økonomiske rammebetingelser. Høringsnotatet peker på ulike strategier og veivalg for de problemstillinger som er knyttet til Fylkestingets vedtak i FT-sak 125/15. Les hele saken og vedtaket her: I dette notatet er Fylkestingets vedtakspunkter i FT-sak 125/15 angitt med kursiv skrift nedenfor. Demografi Datasett for SSB middelsvekst alternativet er lagt til grunn for beskrivelse av utviklingen av antallet ungdommer fram mot Det er data per 2012 som er benyttet og holdes som referansepunkt til utgangen av Nye datasett vil bli lagt til grunn mot avslutning av utredningsfasen for Skolebruksplan 4 i Erfaringsmessig har tallmaterialet fra SSB gitt høyere estimat på ungdomskullene enn hva faktiske forhold viser utenfor Trondheim. I Trondheim kommune viser det seg erfaringsmessig å være omvendt. For de mindre kommune er det ofte bedre å benytte tallmateriale basert på GSI når størrelsen på framtidige ungdomskull i de neste årene skal anslås. Side 3 av 17 94

95 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Folketallsutviklingen i Sør-Trøndelag er ulik i de forskjellige delene av fylket. Det er en relativt stor vekst i Trondheim og omegn fram mot I nær alle øvrige kommuner i fylket går folketallet i aldersgruppen år ned eller er stabilt. For de små skolene vil selv små endringer i antall avgangselever gi relativ store utslag i skolens mulighet for å starte opp et opplæringstilbud. Dette fordi de små skolene har flere grupper med 5-7 elever. Folketallsdataene viser at det ikke er noen trend som har oppstått nylig, med elevtallsvekst- og elevtallsnedgang i hhv. Trondheim og distriktskommunene. Dette er en utvikling som har foregått over flere år ved flere distriktskoler allerede. Befolkningstall og prognoser fra Trondheim kommune viser et stadig økende antall ungdommer i østlige deler av byen. Periode Trondheim øst Trondheim sentrum Trondheim vest Trondheim sør Trondheim omegn SUM Tabell 1: Elevtallsvekst områder i Trondheim og nabokommunene. Kilde: Asplan Viak 09/15 Den samlete kapasiteten i de videregående skolene i Trondheim er utnyttet fullt ut. Det vil dermed ikke være mulig, innenfor dagens kapasitet i Trondheim, å ta opp veksten i ungdomskullene i kommende 15-års periode. Med en utvikling i veksten som i tabell 1, vil avstanden eller «gapet» mellom dagens kapasitet og behovet for elevplasser bli vesentlig større i Trondheim øst enn i sørlig og vestlig del av byen. Beskrivelsen av utviklingen i demografiske forhold og de videregående skolenes elevkapasitet viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor en manglende dekning av elevplasskapasitet i Trondheim etter 2020, og med tiltagende økt kapasitetsbehov fram mot Et begrenset befolkningsgrunnlag medfører at det er problematisk for flere av distriktskolene å bygge opp opplæringstilbudet i både bredde og dybde. Det er ikke tilstrekkelig antall åringer til å tilby en bredde på Vg1 på de ulike skolene. Det er også en utfordring å tilfredsstille lokalt arbeidslivs behov for fagkompetanse. Det nødvendiggjør planlegging av opplæringstilbud ut fra et større, regionalt perspektiv for å dekke flest mulig utdanningsprogram og sluttkompetanser. Opplæringstilbudet ved flere av distriktskolene må derfor ses i sammenheng. Søkermønster, kompetansebehov i arbeidsmarkedet Kompetansebehovet har både en nasjonal og lokal/regional dimensjon, i tillegg til det internasjonale perspektivet. I dette høringsnotatet berøres det nasjonale og lokale/regionale perspektivet. I forhold til kompetansebehov på nasjonalt plan er Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivinger ofte benyttet for å beskrive behov i ett 20 års perspektiv. Side 4 av 17 95

96 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Rapporten sier blant annet at kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft kan utvikle seg, vil derfor være av stor nytte både for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. For studentene kan det være nyttig for valg av utdanning, mens det gir arbeidsgiverne informasjon om framtidige rekrutteringsmuligheter. For myndighetene vil informasjonen spesielt være viktig i forbindelse med planlegging av utdanningskapasitet, næringspolitikk og velferdsordninger. Høyere utdanning blir viktigere og viktigere Framskrivningene om arbeidsmarkedet viser at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå, samt fra yrkesfaglige utdanningsprogrammet på videregående skole, fortsetter i hele framskrivingsperioden. En synkende andel av etterspørselen etter arbeidskraft vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Inkludert de med ukjent utdanning vil bare 16 prosent av etterspørselen rette seg mot de som bare har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 22 prosent i Etterspørselen rettet mot personer med allmenne fag eller økonomiske og administrative fag fra videregående skole som høyeste fullførte utdanning vil også falle i perioden. Knapphet på lærere og sykepleiere Framskrivningene om arbeidsmarkedet tyder også på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. Svak gjennomføring i videregående fagutdanning er en viktig årsak til dette. Framskrivingene indikerer også at det kan oppstå knapphet på lærere og sykepleiere. Det er derfor nødvendig å øke antall utdannete personer innen disse gruppene for å møte den framtidige etterspørselen. Observert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert ettersom gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg de siste årene. Framskrivingene indikerer også at tilbudet ser ut til å øke mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag. Usikkerhet i framskrivningene Det er nødvendig å understreke at det er forbundet en god del usikkerhet med framskrivingene. Dette skyldes betydelig usikkerhet om en del av forutsetningene samtidig som framskrivningene går nesten 20 år fram i tid. Side 5 av 17 96

97 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Neste framskriving skal etter planen publiseres i Link til hele rapporten er å finne her: Det framkommer noen klare utviklingstrekk i arbeidsmarkedet, med et stort behov for yrkesfaglig opplæring på videregående nivå og mellomlang høyere utdanning som sykepleiere og lærere. Arbeidsmarkedet blir trangere for personer uten fullført videregående opplæring eller de som kun har fullført studieforberedende videregående opplæring. Dette siste betyr at søkere til videregående opplæring bør ha en karriereplan inn mot høyere utdanning om de velger et studieforberedende utdanningsløp. Framskrivingen for arbeidskraft tar bla. ikke hensyn til at utvikling i teknologien kan/vil påvirke etterspørselen etter arbeidskraft. Innenfor all produksjonsindustri foregår det en stadig økende automatisering. Næringene kan ha økt produksjon/verdiskapning men behovet for antall ansatte kan falle. Velferdsteknologien er i startgropen. Den vil ikke erstatte det framskrevne behovet for faglært arbeidskraft men vil gi flere muligheten til å bo hjemme lengre med mindre assistanse fra andre. Lokalt kompetanse behov Det lokale arbeidsmarkedet vil følge de nasjonale trendene, men vil også påvirkes av utviklingen i næringer som står spesielt sterkt i regionen. Oljenæringen har en sterk nedgang bla. fordi oljeprisene har falt mye de siste årene. I Rogaland og Hordaland, hvor denne næringen er sentral for sysselsetting og verdiskapning, har dette gitt seg utslag i høy arbeidsledighet og fallende boligpriser. I Sør-Trøndelag har ikke oljenæringen samme dominerende plass og ringvirkningene av oljeprisfallet er betydelig mindre. I Hitra og Frøya står laksenæringen sterkt. Den har opplevd en sterk vekst med tilhørende etterspørsel etter arbeidskraft. Den lokale etterspørselen etter arbeidskraft/kompetanse på kort sikt har vært avledet av endringer i etterspørsel etter lærlinger. Dette målet fanger ikke opp bedrifters behov for kompetanse. Det fanger heller ikke opp behovet for høyere utdanning av ulikt slag. Det vises til den pågående planprosessen for å fange opp det bredere kompetansebehovet i samfunnet. Den skal resultere i at fylkeskommunen utvikler en regional plan for arbeidskraft og kompetanse. Den tar bl.a. opp i seg følgende utfordringer: Diagnoserapporten OECD Skills Strategy Diagnostic Report og OECF Skill Strategy Action Report peker på viktige kompetansepolitiske utfordringer, som også har betydning for effektiviteten i økonomien: Side 6 av 17 97

98 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 For høyt frafall og for lav progresjon i gjennomføring av opplæring og utdanning. For mange voksne med svak kompetanse. Ikke god nok anvendelse av innvandrernes medbrakte kompetanse. Raske omstillinger og endring i krav til kompetanse i hele arbeidslivet. Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i nasjonale og regionale arbeidsmarkeder. Den siste oversikten over behov for lærlinger som er samlet inn viser et økt behov for læringer innenfor byggfagene, frisørfaget og enkelte av elektrofagene. I sak om opplæringstilbudet for vil tilbudet av læreplasser bli vektlagt i dimensjoneringen av opplæringstilbudet i skole. Tilgang på læreplasser bør tillegges stor vekt når sak om opplæringstilbudet fremmes for Fylkestinget i desember Ubalanse i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft Ungdom i Trondheim og utenfor Trondheim foretar markant ulike utdanningsvalg. Av ungdommene i Trondheim er andelen yrkesfaglige elever 40 prosent, mens utenfor Trondheim er andelen 60 prosent. Dette skaper en større avhengighet av lokalt arbeidsliv utenfor Trondheim for å sikre at ungdommene får fullført videregående opplæring. Det viser seg imidlertid at tilgangen på læreplasser i mange tilfeller ikke er stor nok til at elever kan få fullført opplæringsløpet i egen kommune. Tilbudsstrukturen med over 180 sluttkompetanser er med på å drive denne utviklingen i feil retning. Når flere utdanningsprogrammer fordeles inn på videre nivå i ulike fagretninger, er det vanskelig å gi tilstrekkelig bredde i tilbudet med fallende elevtall. I Trondheim er det tilstrekkelig elevgrunnlag for å kunne tilby de fleste opplæringsløp. I tillegg styrkes elevgrunnlaget med ungdommer fra regionene utenfor Trondheim som ønsker videregående opplæring som den lokale skolen ikke tilbyr. Det er i Trondheim og kommunene rundt at veksten i elevgrunnlaget skjer, og behovet for skoleplasser øker. I Trondheim opplever ungdommene konkurranse med ungdom utenfor Trondheim og fra andre fylker for å få læreplass. Skoler og skolestørrelse Tilbudsstrukturen for videregående opplæring forutsetter at det er store ungdomskull for at det skal være mulig å tilby et bredt spekter av opplæringstilbud. En innføring av nye opplæringstilbud i skole eller splitting av eksisterende opplæringstilbud vil stille enda sterkere krav til godt elevgrunnlag. Bedre offentlig kommunikasjon og veiutbygging legger til rette for at en videregående skole kan ha et større omland målt i areal da reisetiden blir redusert. Side 7 av 17 98

99 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Det pågår en kommunestrukturprosess der kommuner foreslås slått sammen for å kunne gi gode og tidsmessige løsninger for tjenesteproduksjon og administrasjon. Skoler med et stort ungdomsgrunnlag vil større grad kunne tilby bredde i opplæringstilbudet og sikre stabilitet i opplæringstilbudet. Skoler med lavt ungdomsgrunnlag står hvert år ovenfor utfordringer med å opprettholde bredden i tilbudene allerede fra videregående trinn 1 av. På videregående trinn 2 består tilbudet ofte av ett eller ingen valgmuligheter. Endringer i tilbudsstrukturen Tilbudsstrukturen skal avspeile samfunnets behov for videregående opplæring. Dette utløser et krav om at opplæringen verdsettes og anses for å være relevant for arbeidslivet og søkere til videregående opplæring. Analyser og tilbakemelding fra arbeidslivet har vist at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fungert like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ledet er omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet, yrkesfaglige utvalg, fylkeskommunen, Sametinget og ulike forskningsinstitusjoner for komme fram til forslag til en ny tilbudsstruktur. Hovedpunktene i Utdanningsdirektoratets finnes her: Resultatet av gjennomgangen av tilbudsstrukturen er anbefalinger som til sammen utgjør store endringer i samtlige av dagens åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Flere av våre endringsforslag handler om å oppnå tidlig faglig fordypning for elevene. Dette kan bidra til motiverte elever og en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker. Utdanningsdirektoratet anbefaler følgende hovedgrep: Nye Vg1 utdanningsprogram Fordypning i eller splitting av tilbud på Vg2 og Vg3 Nye veier til studiekompetanse for yrkesfagelever Nedlegging av lærefag som ikke er relevante for arbeidslivet Flytting av tilbud til andre utdanningsprogram Bevaring av små og verneverdige fag Opprettelse av nye lærefag Tilbudsstrukturen skal avspeile samfunnets behov for videregående opplæring. Dette utløser et krav om at opplæringen verdsettes og anses for å være relevant for arbeidslivet og søkere til videregående opplæring. Analyser og tilbakemelding fra arbeidslivet har vist at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fungert like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, ledet er omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet, yrkesfaglige utvalg, fylkeskommunen, Sametinget og ulike forskningsinstitusjoner for komme fram til forslag til en ny tilbudsstruktur. Forslag fra Utdanningsdirektoratet finnes her: Side 8 av 17 99

100 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Tilbudsstrukturen kan ikke i seg selv løse alle problemer med å skaffe relevant kompetanse til arbeidslivet, men den kan bidra til dette sammen med andre virkemidler. Konsekvenser av ny struktur for Trøndelag Det å få avgitt høringsuttalelse og legge til rette for innføring av ny tilbudsstruktur vil være en viktig oppgave for Trøndelag fylkeskommune i 2016 og Utdanningsdirektoratet foreslår å dele opp videregående trinn 1 og 2 ytterligere. Dette vil skape et press på tilbudsstrukturen ved distriktskolene i Trøndelag. Det kan eksemplifiseres ved at service og samferdsel går fra ett til tre videregående trinn 1. Distriktskolene har hatt utfordringer med å få 6-7 søkere til service og samferdsel når det er ett utdanningsprogram. De 6-7 søkerne skal nå deles på tre ulike utdanningsprogrammer. Det taler for at service- og samferdsel vil bli samlet til Trondheim eller andre store bysentre i Trøndelag. Ytterligere oppdeling av tilbudsstrukturen, slik det er foreslått av Utdanningsdirektoratet, vil gjøre det mer kostbart å drifte opplæringsstrukturen med større sannsynlighet for ledige plasser og tilbud som opprettholdes for lave elevtall særlig på videregående trinn 2. Utfordringer i Trondheim og omegn Fylkestinget har i FT-sak 125/15 vedtatt at: "Økning i elevplasskapasiteten i Trondheim fram mot 2030 skal primært skje der hvor elevtallsveksten kommer" Datagrunnlagene viser at veksten i ungdomskullene tilsier et behov for 900 flere elevplasser. I tillegg kommer et udekket kapasitetsbehov i dagens Trondheimskoler på omlag 200 elevplasser. Totalt er det et udekket behov elevplasser. Med basis i Fylkestingets vedtak i FT-sak 125/15 er det lagt til grunn følgende strategi for å dekke opp manglende elevplassbehov: Elevtall Kapasitetsbehov, jf SB4 fase Økt kapasitet ved Heimdal vgs Økt kapasitet ved Tiller vgs Økt kapasitet ved Trondheim Katedralskole Udekket behov (ny skole i Østbyen) 700 Tabell 2: Strategi for å dekke opp elevplassbehovet i Trondheim. Side 9 av

101 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Fra Trondheim kommune er det gitt signaler om et økt behov for elevplasser til minoritetsspråklige åringer med behov for fireårig videregående opplæring, inklusive innføringstilbud. Et anslag angir en økning på150 plasser for denne elevgruppen. I tillegg signaliserer kommunen et økt behov av elevplasser for minoritetsspråklige åringer som skal ha grunnskoleopplæring innen EVO (Enhet for voksenopplæring) på 100 plasser. Til sammen gir veksten i nevnte grupper et behov på totalt 250 nye elevplasser. Samlet behov for elevplasser fram mot 2030 vil dermed være Behovet for opplæringsplasser for ungdommer med autisme spekter lidelse øker raskere enn befolkningsveksten i Trondheim skulle tilsi. Dette skyldes tilflytning fra andre kommuner til Trondheim. Det ble i 2015 innført en rett for ungdom til å påbyggingskurs fram mot studiekompetanse etter endt læretid. Ungdommer som tar ut denne retten bør ha muligheten til å fullføre opplæringen i samme læringsmiljø som ungdommer for øvrig. Dette taler for at påbyggingskursene etter endt læretid bør være lagt inn under en videregående skole og ikke være organisert som en del av voksenopplæringen. Lokalisering av elevplasser for minoritetsspråklige ungdommer Ved Heimdal videregående skole planlegges det 120 plasser for minoritetsspråklige ungdommer som skal ha grunnskoleopplæring innen EVO, «Ungdomsgruppa». Fylkesrådmannen samarbeider med administrasjonen i Trondheim kommune om å utrede hvordan lokalisere elevplasser for «Ungdomsgruppa» og økt antall elevplasser til minoritetsspråklige ungdommer med behov for fireårig videregående opplæring, inklusive innføringstilbud. Sentralt spørsmål i denne anledning er om elevplassene skal samles på et fåtall skoler, eller om disse skal fordeles mellom videregående skoler i byen i samsvar med befolkningsgrunnlaget. Bystyret i Trondheim vil behandle sak om dette høsten Lokalisering av elevplasser for elever med autisme spekter lidelse For denne elevgruppen er det behov for spesialiserte lokaler og ansatte med spesialkompetanse for å kunne gi et godt opplæringstilbud til ungdommene. I dag er det to kompetansemiljøer i Trondheim og omegn, henholdsvis ved Byåsen videregående skole og Malvik videregående skole. Erfaringstall tilsier at det er behov for å opprette ett nytt tilbud til elevgruppen i Trondheim Syd. Et slikt tilbud vil også kunne ivareta ungdommer i kommunene Melhus og Skaun. Det arbeides med å etablere et nytt kompetansemiljø for elever med autisme spekter lidelse ved Skjetlein videregående skole til senest skolestart Egen sak om bygningsmessige konsekvenser av dette vil bli fremmet for Fylkestinget i desember Side 10 av

102 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Økt antall elevplasser ved Trondheim Katedralskole Ved Trondheim Katedralskole er det planlagt en økning i skolens kapasitet på 100 plasser. Utredningen om bygningsmessige konsekvenser skjer nær dialog med antikvariske, arkeologiske myndigheter og byplan. Det vil bli fremmet egen sak til Fylkestinget om utbygging av Trondheim Katedralskole i desember Den forventede befolkningsveksten tilsier et økt behov for flere plasser innenfor utdanningsprogrammet musikk, dans og drama i Trondheim. Det bør derfor legges til rette for stor fleksibilitet i fordeling av plassene mellom studiespesialisering og musikk, dans og drama ved Trondheim Katedralskole for å fange opp dette behovet. Økt antall elevplasser ved Tiller videregående skole Fylkestinget har i FT-sak 94/16, juni 2016, vedtatt å bygge ut Tiller videregående skole til 800 elevplasser, med mulighet til utvide anlegget senere til plasser. Planlagt ferdigstillelse er skolestart Det er kommet to nye planforutsetninger siden fylkestingsvedtaket i juni Ny struktur for yrkesfagene; Sentrale myndigheter planlegger endringer i strukturen for yrkesfagopplæringen i løpet av 2017, med iverksetting fra 2019/ Det foreligger en søknad fra Kristen videregående skole, Trøndelag (KVT) om utvidelse med 135 plasser innenfor de studieforbedrende utdanningsprogrammene, se Fylkesutvalgssak 237/16. Tiller videregående skoles tilbudsprofil kan bygges langs to hoveddimensjoner: a) Kombinert videregående skole med fordeling av elevplasser mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. b) En videregående skole hvor opplæringstilbudet rettes i hovedvekt inn mot en spesialisert yrkesfagprofil. Innenfor nevnte hoveddimensjoner skisseres fordelingen av skolens elevplasser. a) Kombinert videregående skole med kapasitet på 800 plasser. Studieforberedende utdanningsprogrammer 360 Tunge yrkesfag 150 Lette yrkesfag 150 Påbygging/innføringstiltak 135 Sum elevplasser 795 Tabell 3 Med tunge yrkesfag forstås her yrkesfag med stort behov for spesialiserte verkstedlokaler. Fagområdene byggfag, teknikk og industriell produksjon, Side 11 av

103 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 naturbruk og restaurant og matfag er eksempler på tunge yrkesfag. Med lette yrkesfag forstås her yrkesfag med mindre behov for spesialiserte verksteder og hvor verksteder kan endres uten større ombygginger til andre formål. Elektrofag og helse og oppvekst er eksempler på lette yrkesfag. I denne modellen har skole fire paralleller innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene med en profil og fordeling som bør utfylle tilbudet ved Heimdal videregående skole. Skolen kan benytte programfag fra beslektede utdanningsprogrammer til identitetsbygging og variasjon i opplæringen. Dette er i tråd med prinsippet om de videregående skolene bør ha fire til fem paralleller innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene. Skolen vil i denne hoveddimensjonen bygge videre på sitt yrkesfaglige opplæringstilbud innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I denne strategien vil det foretas en utvidelse for å dekke opp for behovet for yrkesfagplasser i bydelen. Det er også mulig å knytte utvidelsen opp mot nye lette yrkesfaglige utdanningsprogrammer som er under utarbeidelse. Strategien åpner også for en fleksibilitet til å organisere opplæring for et økt innslag av minoritetsspråklige ungdommer i Trondheim, jf drøftingen ovenfor. I denne hoveddimensjonen vil opplæringstilbudet ved andre skoler bli lite påvirket. Nærskoleprinsippet vil i hovedsak kunne videreføres i denne hoveddimensjonen. Dette betyr at ungdommene i hovedsak kommer fra skolens nærområde. Det forutsetter at det ikke skal være særlig behov for overføring av bytilbud/fylkestilbud til skolen. Skolens arbeid med identitetsbygging vil være sentralt for å bygge trygge rammer for læringsarbeidet og skolens rolle i lokalsamfunnet. Musikal, felles verdier er eksempler på tiltak som er planlagt eller på igangsatt. Skolens arbeid med kvalitet i alle ledd i opplæringen vil bidra til å øke rekrutteringen og gjennomføringen. Tiltak som bl.a. drømmeskolen, tverrfaglig samarbeid og forpliktende samarbeid med arbeidslivet inngår som tiltak her. b) Hovedvekt mot spesialisert yrkesfagprofil med kapasitet på 800 plasser. Studieforberedende utdanningsprogrammer 0 Tunge yrkesfag 250 Lette yrkesfag 400 Påbygging/innføringstiltak 145 Sum elevplasser 795 Tabell 4 Side 12 av

104 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 I dette alternativet må skolen tilføres to ny utdanningsprogrammer i tillegg til at antallet elevplasser innenfor eksisterende opplæringstilbud må økes. Med denne hovedprofilen må skolen tildeles eneansvaret for ett til to utdanningsprogrammer i Trondheim. Dette utfordrer både nærskoleprinsippet og prinsippet om at de ulike opplæringstilbudene skal finnes i flere bydeler. I en situasjon hvor Tiller videregående skole får et eneansvar for enkelte utdanningsprogrammer, vil det bli tatt inn elever fra alle områder i Trondheim. Den store fordelen med en spesialisert yrkesfagprofil for Tiller videregående skole, er at det legger til rette for å utvikle unike fagmiljøer som kan bidra til sterke bånd til arbeidslivet, raskere justering av opplæringen i tråd med signaler fra arbeidslivet. En slik hovedprofil kan også gi ungdommene gode valgmuligheter i forhold til å fullføre opplæringen ved samme skole. Det ligger godt til rette for å ta i bruk vekslingsmodeller for ungdommer som trenger å jobbe praktisk med ønsket fordypning allerede fra første årstrinn av. Det kan også legges til rette for kombinasjoner av løsninger der ungdommene får både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år. Det er naturlig å utfordre byggfagene og servicenæringen i utviklingen av disse modellene. Innenfor en slik profil bør det innledes samarbeid med NTNU om Y-veier inn i aktuelle profesjonsstudier. Med Y-veien gjelder fagbrevet som opptaksgrunnlag for videre studier. En hovedvekt på yrkesfagprofil ved Tiller videregående skole, kan gi ringvirkninger som bedre gjennomføring og økt status for yrkesfagene. Modellen vil påvirke sammensettingen av opplæringstilbudet ved andre kombinerte skoler i vesentlig grad. Større endringer i andre skolers opplæringstilbud, vil gi betydelige ombyggingskostnader ved disse skolene. I tillegg er det verd å nevne at flytting av fagmiljøer kan medføre en del uro. Også i denne modellen er det viktig å arbeide videre med identitetsbygging for å bygge trygge rammer for læringsarbeidet og se på skolens rolle i lokalsamfunnet. Det samme gjelder skolens arbeid med kvalitet i alle ledd i opplæring som virkemiddel til å øke rekrutteringen og gjennomføringen. Tverrfaglig samarbeid og forpliktende samarbeid med arbeidslivet vil være svært viktige satsningsområder om satsing på denne hovedprofilen skal lykkes. Det anbefales at Tiller videregående skole videreføres som kombinert videregående skole fram mot 2030 i tråd med gjeldende prinsipper for tilbudsplanlegging. Denne løsningen vil i mindre grad berøre tilbudet ved de øvrige videregående skolene i Trondheim. Hvordan de ytterligere 200 plassene skal fordeles avhenger av veivalget for skoletilbudet inn mot Dersom det velges en strategi med en kombinert skole er Side 13 av

105 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 det naturlig å fordele plassene jevnt mellom studieforberedende opplæring og lette yrkesfag. Tilbudstrukturen fram mot 2040 er ukjent. Det bør derfor velges løsninger som gir størst mulig fleksibilitet i tilbudet. Det vil bli fremmet egen sak for Fylkestinget i desember 2016 som angir framtidig opplæringstilbud for skolen og gjennomføring av byggeprosjektet. Ny videregående skole i Trondheim øst En framskriving av dagens søkermønster viser at det er vanskelig å finne fram til en klar profil på opplæringstilbudet for en ny videregående skole, hvis prinsippet om robusthet med minimum 100 elevplasser innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved den enkelte skole skal videreføres. Behovet for nye elevplasser ved en ny videregående skole i Trondheim øst, vil være mellom 700 og nærmere elevplasser. Naturlig lokalisering av en slik skole i samsvar med elevtallsveksten vil være i kryssingsfeltet Strindheim-Lade. Før en kan gå videre på å planlegge opplæringstilbudet ved ny fremtidig videregående skole i Trondheim øst, er det nødvendig å avklare strategi for opplæringstilbudet ved Tiller videregående skole og hvordan andre videregående skoler i Trondheim vil kunne berøres. Det tas sikte på å utrede dette nærmere i Melhus og Skjetlein videregående skole og Skaun kommune Det forventes en økning i elevplassbehovet sør for Trondheim ut fra veksten i antall åringer i Skaun kommune. Veksten er foreløpig anslått til plasser fram mot Det arbeides videre med en sammenheng i tilbudsstrukturen mellom Gauldal, Melhus og Skjetlein videregående skoler. Her legges det til grunn at Melhus videregående skole videreutvikles som en robust og bærekraftig skole før eventuell utvidelse av Skjetlein videregående skole eller ny skole etableres. Arbeidet med utviklingsplan for Melhus videregående skole ferdigstilles innen utgangen av Ved Skjetlein videregående skole arbeides det med mulighets- og volumstudie for å klargjøre begrensinger i forhold til kapasitet på infrastruktur. Konkrete vurderinger om flytting av Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og etablering av kompetansemiljø for elever med autisme spekter lidelse gjennomføres parallelt. Resultatet av sistnevnte vurderinger fremmes for Fylkestinget i desember Side 14 av

106 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Utfordringer i distriktskommunene Fylkestinget har i FT-sak 115/14 vedtatt at: I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. For å kunne drive en skole effektivt og sikre en tilfredsstillende bredde av tilbud på alle årstrinn bør det vurderes en nedre grense på hvilket elevtall en videregående skole kan ha. For å opprettholde tilbud og en desentralisert skolestruktur gis det ekstra tilskudd til tilbud med få elever. Det har ikke kunnet forhindre at mange tilbud har falt bort, fordi det ikke har vært et tilstrekkelig antall søkere. Det er naturlig å se på økt samhandling mellom skoler som ligger nært hverandre og som dekker samme inntaksområde, og skoler som dekker samme inntaksområde, men hvor det er store geografiske avstander. I fylket er det også noen enkeltstående skoler som ikke har noen nær samarbeidsskole. De videregående skolene på Fosen De videregående skolene på Fosen har samlet utgjort et planleggingsområde. Det viser seg imidlertid at de tre videregående skolene i Sør-Trøndelag ikke utveksler elever mellom årstrinnene i særlig grad, selv om det er noe utveksling mellom Fosen vidergående skole og Åfjord videregående skole. For Rissa videregånde skole er det mer naturlig å planlegge det videregående opplæringstilbudet i forhold til Leksvik videregående skole. I det videre arbeidet legges det til grunn en todelt planløsning for de videregående skolene på Fosen, med Leksvik og Rissa videregående skoler i indre del av Fosen og Fosen videregående skole sammen med Åfjord videregående skole som ytre del. Gjennom 2017 legges det opp til drøftinger med de videregående skole om tilbudsstrukturen innenfor en ramme om todelt planløsning. Fylkestinget ba i sitt vedtak i juni 2016, FT-sak 92/16, om ytterligere utredninger knyttet til spørsmålet om sammenslåing av Rissa og Leksvik videregående skoler. Dette gjelder utredninger og vurderinger om: Økonomiske konsekvenser Transport og skyss Skolestruktur og mulig tilbudsstruktur Ny sak om mulig sammenslåing av Leksvik og Rissa videregående skole fremmes for Fylkestinget og fellesnemnda for det nye Trøndelag fylke i Arbeid med utredning om kostnader til skoleskyss, tomt, infrastruktur, samt mulige inntekter ved salg av skolelokaler gjennomføres våren Spørsmål om elevtall og opplæringstilbud søkes gjennomført våren Sak om dette fremmes for Fylkestinget i juni Side 15 av

107 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 Selbu videregående skole Trøndelag fylkeskommune er nå vedtatt opprettet fra 1. januar Dette åpner for å tenke planleggingsregioner på tvers av fylkesgrensene. Ole Vig videregående skole ligger i dagpendleravstand fra Selbu. For ungdom fra Tydal kan også Røros videregående skole være et alternativ. Gjennom 2017 bør det vurderes hvordan samarbeid innenfor den nye fylkeskommunen kan utnyttes. Oppdal videregående skole Arbeidet med å ferdigstille skolens utviklingsplan er stilt i bero fram nødvendig avklaringer om idrettshall i Oppdal er nærmere avklart. Dette sikter Oppdal kommune å gjøre i høsten Utviklingsplanarbeidet for Oppdal videregående skole starter opp igjen i løpet av høsten Resultat av dette arbeidet fremmes for Fylkestinget i Røros videregående skole Fylkestinget vedtok i FT-sak 93/16 å arbeide videre med forprosjekt og anbudsgrunnlag for Røros videregående skole. Dette arbeidet ferdigstilles til årsskiftet 2016/2017. Det fremmes sak til Fylkestinget i desember 2016 om investeringsramme for byggeprosjekt. I planarbeidet er det lagt til grunn en elevkapasitet på 221 plasser fordelt på 6 utdanningsprogrammer. I FT-sak 93/16 ble det reist spørsmål om skolens samlete behov for elevplasser og bredde i opplæringstilbudet: «Fylkesrådmannen mener det bør gjennomføres en prosess i samarbeid med Hedmark fylkeskommune om det framtidige opplæringstilbudet ved skolene i Fjellregionen før endelig innhold i byggeprosjektet fastsettes. Gjennomføring av en slik prosess bør skje i løpet av høsten 2016 og da parallelt med videre planlegging av byggeprosjektet for Røros videregående skole.» Framskriving av befolkningsgrunnlaget basert på SSB, middels vekst, viser at skolen fra dagens nivå, vil miste nærmere 1/3 av elevgrunnlaget inn mot Avgangskullet fra grunnskolen er i 2016 på 98 og vil normalt ligge på mellom 70 og 80 fram mot Det er fram mot 2030 noen toppår på rundt 100 avgangselever fra ungdomsskolen og i overkant av 100 avgangselever i 2023 og Skolen kan bygges for å ha kapasitet for å takle disse toppårene, eller alternativt må flere ungdommer tilbys plass ved andre skoler disse årene. I sum viser tall fra SSB at antall ungdommer i aldersgruppen år i Holtålen og Røros kommuner, vil variere fra dagens nivå på 302 til 270 i Etter dette fram mot 2030 faller antallet ungdommer i aldersgruppen til Søkerstatistikken viser at nærmere 2/3 av åringene fra Holtålen og Røros kommuner er elever ved Røros videregående skole. Dette tilsier et kapasitetsbehov framover på elevplasser. Side 16 av

108 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 3 I kapasitetsbehovet for Røros videregående skole kommer i tillegg plasser fordelt på 3 årstrinn for ungdommer fra Os kommune. Omvelgere og ungdom som søker påbygging etter fullført læretid ligger årlig på personer. Totalt tilsier tallmaterialet at skolen bør ha en kapasitet på mellom plasser. I toppårene fram mot 2027 bør skolen ideelt kunne tåle årskull som i sum er elever. Dette fordrer store krav til fleksibilitet, noe som er vektlagt i prosjekteringsarbeidet. I de siste års byggeprosjekter er det satt et generelt krav om at elevkapasiteten kan økes med 10% over kortere tid uten vesentlige ombygginger. Det er i dag flere overlappende utdanningsprogrammer som tilbys ved skolene i Fjellregionen. Med et fallende elevtall er det nødvendig å redusere tilbudsbredden ved skolene. Likevel bør det være et mål å opprettholde tilbudsbredden samlet sett for skolene i Fjellregionen. Dette krever et samarbeid mellom fylkene om prioriteringer. I planleggingen av skolebygget legges det vekt på robusthet til å håndtere endringer i innhold og omfang av både verkstedsareal og mer generelle undervisningsrom. I forbindelse med prosjektet for Røros videregående skole søkes det løsning for å inkludere et «matakademi» innenfor rammen av fagskole. Dette vil inngå som del av fagskoletilbudet ved Byåsen videregående skole, og vil ikke kreve spesielle fysiske tilpasninger ved Røros videregående skole. Hemne, Meldal og Orkdal videregående skoler Fylkesrådmannen har startet opp en dialog med nevnte skoler som videreføres gjennom Det bør i denne dialogen reises spørsmål om dagens skolestruktur er den mest framtidsrettete med hensyn til antall skoler og elevgrunnlag i et større omland. Side 17 av

«Orkland kommune» Drøftingsnotat «Veien fram mot ny kommune» Rådmannsgruppa 19. september 2016

«Orkland kommune» Drøftingsnotat «Veien fram mot ny kommune» Rådmannsgruppa 19. september 2016 «Orkland kommune» Drøftingsnotat «Veien fram mot ny kommune» Rådmannsgruppa 19. september 2016 Bildet er fra vennskapsuka ved Orkanger Barnehage 1 Innhold 1. Rådmannsgruppas anbefaling... 3 2. Bakgrunn

Detaljer

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag Effektivisering av lokal struktur Steinkjer onsdag 15.06.16 Trondheim fredag 17.06.16 På vei mot fremtidens politi Politireformen 22.06.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter Politisk mål for Nærpolitireformen

Detaljer

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43

Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:

Detaljer

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. <Deres ref> <Var ref> Trondheim,

Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT. <Deres ref> <Var ref> Trondheim, f POLITIET Kommuner i Trøndelag politidistrikt TRØNDELAG POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato , 20.06.2017 TJENESTETILBUD TIL KOMMUNENE I TRØNDELAG POLITIDISTRIKT

Detaljer

Framtidas politi lokal struktur

Framtidas politi lokal struktur Framtidas politi lokal struktur På vei mot fremtidens politi Politireformen 16.09.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2016/7398-2 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Politireformen - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1 Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur.

Detaljer

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL

KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I NAMDAL Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 20.02.2017 KLAGE FRA FLATANGER KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA

Detaljer

Status: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda

Status: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda Status: kommunereform - etter møte i fellesnemnda 23.01.17 Fasene for prosessen 1. fase Fram mot vedtak i K- styrene Innledende samtaler Arbeid med intensjonsavtale Vedtak i den enkelte kommune 2. fase

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur

Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1 Diskusjonsgrunnlag Effektivisering av politidistriktets lokale struktur 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur.

Detaljer

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED.

KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET OM LOKAL STRUKTUR I INNHERRED. Berørte kommuner i Trøndelag politidistrikt (iht liste) NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: Vår referanse: 2016/04893 Sted, Dato Oslo, 23.02.2017 KLAGE FRA SNÅSA KOMMUNE OVER AVGJØRELSE FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. X31 Saksnr. 2016/3184-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ordfører Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll

MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 25.10.2016 Kl. 09:00-12:30 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene 20.10.2016. Møte med sakliste er kunngjort på kommunens

Detaljer

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Bindal kommune Rådhuset 7980 Terråk Deres ref. Vår ref. Dato 2015/2348-12 17/2926 24.05.2017 Klage fra Bindal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Nye Trøndelag. Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nye Trøndelag Julia Olsson GIS-koordinator Kommunal og samordningstaben Ett Trøndelag Leka Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos Overhalla Osen Namdalseid

Detaljer

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder Nærpolitireformen Ordførere og rådmenn 11.5.2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer

Detaljer

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland

Nordland politidistrikt. Nærpolitireformen Å bygge nye Nordland politidistrikt. Orientering til Alstahaug kommune. Politimester i Nordland Nærpolitireformen Å bygge nye Orientering til Alstahaug kommune Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Barnevernsreformen forsøkt i Trøndelag 3. mai 2018, Marit Moe, KS i Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS-prosjektet Kvalitets- og strukturreformen forsøk i Trøndelag Gjennom systematisk

Detaljer

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder

Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Lokal struktur Geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder Geografisk inndeling av et politidistrikt Et politidistrikt Hovedsetet i politidistriktet En geografisk driftsenhet (GDE) Lensmannsdistrikt

Detaljer

Nærpolitireformen Valdres

Nærpolitireformen Valdres Nærpolitireformen Valdres Overordnet mål for nærpolitireformen Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre

Detaljer

Overordnet prosjektplan. for nye Orkland kommune

Overordnet prosjektplan. for nye Orkland kommune Overordnet prosjektplan for nye Orkland kommune 1. Prosjektbeskrivelsen Prosjektbeskrivelsen er det samlede styringsdokument for gjennomføring av sammenslåing av Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord

Detaljer

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Deres ref. Vår ref. Dato JSGR 2015/6594 17/2926 24.05.2017 Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017

Ett Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017 Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling

Detaljer

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016

Jordbruksareal og foretak i Trøndelag 2016 Jordbruksareal og i Trøndelag 2016 Jordbruksareal i daa Antall Gjsnitt størr. daa Alt jordbruksareal logisk areal areal % Antall øko øko % Gjsnitt alle Gjsnitt økobruk daa Steinkjer 160 423 10 176 6 %

Detaljer

Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering

Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering Regional ordning for kompetanseutvikling for barnehage Prosess og plan for etablering og organisering v/ Berit Sunnset og Anne Kirsti Welde Hvordan organisere? Prosess Plan Etablering Kommunen som barnehagemyndighet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag

Detaljer

Veien mot Orkland kommune. Planleggerens fata morgana? Petter Lindseth, rådmann Meldal Ingrid Voll, plansjef Orkdal

Veien mot Orkland kommune. Planleggerens fata morgana? Petter Lindseth, rådmann Meldal Ingrid Voll, plansjef Orkdal Veien mot Orkland kommune Planleggerens fata morgana? Petter Lindseth, rådmann Meldal Ingrid Voll, plansjef Orkdal Struktur Vår nye familie Intensjonsavtalen hva vil vi oppnå? Fasene i sammenslåingsprosessen

Detaljer

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord

Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Nye Trøndelag hvordan utforme en god dialog mellom Fylkesmannen og kommunene? Alf-Petter Tenfjord Felles rådmannssamling, KSST og KSNT, 30. mai 2017 Trøndelag 2017 8 8 14 9 6 3 48 137 233 innbyggere +6,3

Detaljer

Kommunereformen i Trøndelag

Kommunereformen i Trøndelag Kommunereformen i Trøndelag Hans Brattås og Alf-Petter Tenfjord MNKRFs Nyttårskonferanse 25. januar 2017 Det vi vil si noe om 1. Fylkesmennenes tilråding i kommunereformen hva skjer nå? 2. Prosessen fram

Detaljer

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG

FYLKESMANNEN I TRØNDELAG FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Det nye embetet er operativt fra 1.1.2018 Både Steinkjer Fo Embetetshovedstet opprettholdes som lokaliseringssteder for det sammenslåtte embete. Hovedsete skal ligge i Steinkjer

Detaljer

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse

Prosess-status - møter Alternative utredningsvalg Organisering og prosjektledelse Ytre Namdal Felles prosessplan for Kystgruppen og Bindal, vedtatt av regionrådet og respektive kommunestyrer. Utvidet Kystgruppemøte avhold på Leka i høst. Bindal deltar i prosesser knyttet opp mot kommunene

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag

Hovedtall om arbeidsmarkedet - Trøndelag Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid

Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid Kommunedialog i Trøndelag Struktur og samarbeid Helseledersamling 20.november 2017 Annikken Kjær Haraldsen, seniorrådgiver KS Midt-Norge Hva gjør vi i 2017 fram mot Trøndelag? Felles styremøter for KS

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag?

Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag? Hvordan utvikle et godt samarbeid i Trøndelag? Resultat fra prosessarbeid på samlingen for oppvekstsjefer i marsinnspill til videre arbeid med struktur og samarbeid i nytt fylke Problemstillinger Hvordan

Detaljer

Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Børsa skole, i auditoriet.

Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Børsa skole, i auditoriet. Innkalling til møte i Kommunestyret 26.10.2016 kl. 17:00 på Børsa skole, i auditoriet. ORIENTERINGER: Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner v/ Torgeir Strøm

Detaljer

Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte Fylkesmann Frank Jenssen

Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte Fylkesmann Frank Jenssen Orkdalsregionen i Trøndelag Regionrådsmøte 2.3.2018 Fylkesmann Frank Jenssen Hattfjelldal Grane Bindal Lesja Dovre Sunndal Surnadal Rindal Halsa Aure Smøla Folldal Tynset Tolga Os Meråker Stjørdal Levanger

Detaljer

Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling

Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Klargjøring av kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for tiltaksutvikling Erfaringer fra arbeidet med kommunene som startet opp i 2017 Leka Bindal Vikna Nærøy Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Flatanger Namsos

Detaljer

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Kommunalt planarbeid i Trøndelag

Kommunalt planarbeid i Trøndelag Kommunalt planarbeid i Trøndelag Tor Sæther Kommunal- og justisavdelingen Stjørdal 11.04.2019 09.05.2019 Fylkesmannens rolle i planbehandlingen Sektormyndighet Oppdrag fra departement og direktorat Samordnet

Detaljer

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Deres ref. Vår ref. Dato 1218/2017/X31/4RLE 17/2926 24.05.2017 Klage fra Osen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Leka kommune Leknesveien 67 7994 Leka Deres ref. Vår ref. Dato 2013/389-0/X31 17/2926 24.05.2017 Klage fra Leka kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Lørenskog kommune post@lorenskog.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 16/3052-22 17/3061 24.05.2017 Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Værnes 7. november 2016 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bekjempe fattigdom Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

Møte med KS

Møte med KS Møte med KS 10.11.2016 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Bakgrunnen for politireformen NATIONAL POLICE DIRECTORATE RAPPORTER/ANALYSER FORVENTNINGER UTVIKLINGSTREKK politikere befolkningen Internasjonalisering

Detaljer

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Deres ref. Vår ref. Dato 2008/1267 17/3056 24.05.2017 Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Nes kommune postmottak@nes.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2012/529-15 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Nannestad kommune post@nannestad.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1865/19 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 12.04.2016 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019

Tildeling av NMSK midler til kommunene i 2019 Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen

TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE: Driftsbudsjett 5,8 mrd Investeringer ca 1,5 mrd 4700 ansatte 32 Videregående skoler 40 tannklinikker 6 000 km fylkesvei 43,4

Detaljer

HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Kommuner i Hedmark og Oppland Fagorganisasjoner i Innlandet politidistrikt Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Hedmark Oppland fylkeskommune Hedmark fylkeskommune KS Hedmark og Oppland INNLANDET POLICE

Detaljer

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket

Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Ett Trøndelag - status for sammenslåing og Melhus sin rolle i det nye fylket Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av fylkene våre Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft

Detaljer

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Deres ref. Vår ref. Dato 17/3060 24.05.2017 Klage fra Sigdal kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Detaljer

Velkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar

Velkommen til kommunesamling Selbu Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Velkommen til kommunesamling Selbu 16-17.10.18 Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Trøndelag pr 1.1.18 Grane Hattfjelldal Leka Bindal Vikna Nærøy Fosnes Høylandet Namsskogan Røyrvik Smøla Halsa Aure Frøya

Detaljer

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 12/520-13 17/3059 24.05.2017 Klage fra Birkenes kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt

Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst politidistrikt Krødsherad kommune 3536 NORESUND Deres ref. Vår ref. Dato 16/918 17/3060 24.05.2017 Klage fra Krødsherad kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Øst

Detaljer

Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt, klage fra Inderøy kommune

Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt, klage fra Inderøy kommune Vår dato Vår referanse 07.03.2017 2015/1448-20 Saksbehandler Deres referanse Peter Ardon, Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Beslutninger om endringer i lokal struktur - Trøndelag politidistrikt,

Detaljer

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.

Trøndelag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib.nr Lokasjon Bib. 58-01 +47 94 02 88 37 2165700 Skaun Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2163800 Orkdal Folkebib. 2166300 Malvik Folkebib. 1* 2165300 Melhus bib. 2162200 Agdenes Folkebib. 3166301 Malvik VGS bib. 2* 3163801

Detaljer

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 KOMMUNEREFORMEN - INTERIMSNEMND Ordførers innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett

Detaljer

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1303-0 17/3059 24.05.2017 Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts

Detaljer

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale

Detaljer

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016

Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Velkommen til seminaret «å bygge en ny kommune» Thon hotell Prinsen, Trondheim, 25. august 2016 Kl Programpost 09.30 Kaffe/te og litt å bite i 10.00 Åpning ved fylkesmann Brit Skjelbred 10.15 De nye kommunene

Detaljer

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Meråker kommune Rådhuset 7530 Meråker Deres ref. Vår ref. Dato 2013/514-25 17/2926 24.05.2017 Klage fra Meråker kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunens sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 05.07.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time kommunestyre 071/

FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS. Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time kommunestyre 071/ Time kommune Arkiv: K2 - X31, K3 - &23 Vår ref: 16/1614- - 10 Journalpostid: Iournalpostidz 16/30740 Saksbeh.: Kristin Haugstad Fernholt FORSLAG TIL EFFEKTIVISERING AV POLITIDISTRIKTETS LOKALE STRUKTUR

Detaljer

Finansiering av IKS et

Finansiering av IKS et Finansiering av IKS et Problem 42 eiere I 2017 Fra 2018 40 eiere Fra 2020?? eiere Selskapsavtalens 5 5 Eiernes betalingsforpliktelser og eiernes andel i selskapet Deltakerne betaler årlig inn midler til

Detaljer

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag.

Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: «REFDATO» Deres ref: «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Saksbehandler, innvalgstelefon Stein-Arne Andreassen, Tlf 73199212/99523935

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.11.2016 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret

Detaljer

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning

Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning Kommunereformen og arbeidet med fylkesmannens tilrådning FMs dialogkonferanse 29. august 2016 Brit Skjelbred og Alf-Petter Tenfjord Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Detaljer

Rådmenn som møtte: Navn Møtte for Representerer

Rådmenn som møtte: Navn Møtte for Representerer ORKLAND Møteprotokoll Side 1 av 9 Utvalg: Arbeidsutvalg Orkland Møtested: Formannskapssalen, Orkdal Rådhus Dato: 11.01.2017 Tid: 09:00-10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Oddbjørn

Detaljer

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av våre fylker Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft Gi bedre muligheter til å sikre en balansert

Detaljer

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen

Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland. Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Erfaringer fra prosessen hos Bjugn og Ørland Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Areal (km²), 2014 1621 Ørland 73,1 km² landareal og 0,08 km² ferskvann 1627 Bjugn 355,83 km² landareal og 27,97 km² ferskvann Bjugn

Detaljer

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Sømna kommune Kystveien 84 A 8920 SØMNA Deres ref. Vår ref. Dato 2016/60-4 17/3056 24.05.2017 Klage fra Sømna kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP Møteprotokoll Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Åfjord rådhus Dato: 23.08.2017 Tid: 12:30 13:30 fellesmøte kl. 1400-1600 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Vibeke

Detaljer

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Dyrøy kommune Dyrøytunet 1 9311 Brøstadbotn Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Dyrøy kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts

Detaljer

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Steigen kommune Rådhuset 8283 LEINESFJORD Deres ref. Vår ref. Dato 15/180 17/3056 24.05.2017 Klage fra Steigen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

Trøndelagsbildet. Status og utfordringer. 16. Mai 2019

Trøndelagsbildet. Status og utfordringer. 16. Mai 2019 Trøndelagsbildet Status og utfordringer 16. Mai 2019 Historiske gode resultater i mange år Dette har gitt økonomisk handlefrihet, men hvor stor? Hvorfor har det blitt så gode resultater? Strammere kommuneøkonomi

Detaljer

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur

Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Innlandet politidistrikts lokale struktur Engerdal kommune postmottak@engerdal.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1007-0 17/3062 24.05.2017 Klage fra Engerdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i

Detaljer

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Aremark kommune post@aremark.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 15/281-14 17/3061 24.05.2017 Klage fra Aremark kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets

Detaljer

Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt

Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt VEST POLITIDISTRIKT Mandat Arbeidsgruppe geografiske driftsenheter i Vest politidistrikt Versjon 1.0 Prosjektnummer Behandlet dato: Behandlet av: 5.9.2016 Helge Stave/Lars Morten Lothe Beslutning: Det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av

Detaljer

MELDAL KOMMUNE Kommunestyret

MELDAL KOMMUNE Kommunestyret MELDAL KOMMUNE Kommunestyret Tilleggsinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 25.10.2017 kl. 12:00 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 057/17 Vertskommunesamarbeid innen PPT 17/2312

Detaljer

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018

Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Før vi ser på kommunetrappa FRA 1/1-2018 Hvem er vi? Dag Otto Skar, Fylkesberedskapssjef Trøndelag Henning L. Irvung Kaja Korsnes Kristensen Aleksander Skogrand Pedersen Knut Bakstad Hilde Tyldum Nordahl

Detaljer

Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015

Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen. Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015 Velkommen til fjerde møtet i prosjektlederforum for kommunereformen Thon Prinsen hotell, Trondheim 25. mars 2015 25.03.2015 Program onsdag 25. mars 09.30-10.00 Kaffe/te og noe å bite i 10.00-10.15 Velkommen

Detaljer

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Folkehelse, idrett og frivillighet

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Folkehelse, idrett og frivillighet LIERNE KOMMUNE Vår dato: 10.10.2018 Vår referanse: 201866600-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ellen Jermstad Haugan Invitasjon til Ungdommens fylkesting Trøndelag 2018 Hva: Ungdommens

Detaljer

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur

Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts lokale struktur Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Deres ref. Vår ref. Dato 2016/296-26 17/3057 24.05.2017 Klage fra Halsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Møre og Romsdal politidistrikts

Detaljer

Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Frøya kommune Postboks 152 7261 Sistranda Deres ref. Vår ref. Dato 16/2867 17/2926 24.05.2017 Klage fra Frøya kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret

Detaljer