I dette kapitlet skal vi bli kjent med Paulus som brevskriver og med ett av hans viktige brev som han skrev til menigheten i Galatia.

Transkript

1 I dette kapitlet skal vi bli kjent med Paulus som brevskriver og med ett av hans viktige brev som han skrev til menigheten i Galatia.» Elevene skal ha kunnskap om Paulus som brevskriver.» Elevene skal kunne redegjøre for særpreg og hovedtanker i Galaterbrevet.

2 Da Paulus reiste rundt, brukte han båt når det var mulig; ellers gikk han fra sted til sted. Reisene hans tok derfor lang tid, og det hendte at han var på reise han hadde startet. Det kunne oppstå uenighet om hva som var den rette lære og levemåte. Noen skrev brev til Paulus for å få rettledning, andre ganger kom det utsendinger der han var, for å få med råd tilbake. Derfor ble brevskriving en viktig del av Paulus virksomhet. Han skrev for å oppmuntre og veilede folk i menighetene. Paulus regnes som kristendommens viktigste misjonær, strateg og menighetsbygger. Han var med på å legge grunnlaget for at kristendommen ble en verdensreligion. Paulus brev er ikke bare de viktigste kildene til vår kunnskap om livet hans, men inneholder også alt vi vet om hans teologi. Paulus sine brev er blant de best bevarte brev fra antikken. De er viktige både i kristen og kulturhistorisk forstand. Deres kildeverdi er, sammen med Apostlenes gjerninger, uvurderlig for å få innsikt i Paulus eget liv og hans teologi. De gir også et vindu inn i urkirkens liv og praksis, samt religiøse forhold på Paulus tid. De 13 brevene som er knyttet til Paulus i Det nye testamentet, kan deles inn slik: Brevet til romerne Første brevet til korinterne Andre brevet til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til kolosserne Første brevet til tessalonikerne Andre brevet til tessalonikerne Første brevet til Timoteus

3 Andre brevet til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Hele 21 av de 27 bøkene i Det nye testamentet er brev. Evangeliene forteller om hva Jesus sa og gjorde, og brevene forklarer hvordan de første kristne tolket dette. 13 av brevene har fått navnet sitt knyttet til Paulus. Det er et av disse brevene vi har valgt å arbeide med i dette kapitlet. Brevene til Paulus er skrevet mellom år 50 og 60, det vil si på den tiden han var på sine misjonsreiser. Paulus skrev lite selv, trolig hadde han en medarbeider som fungerte som sekretær. Brevene er stort sett bygd opp etter et mønster som var vanlig når en skrev brev i antikken. Her er noen hovedtrekk: Inngangshilsen. Brevene begynner med en hilsen der det blir fortalt hvem som skriver. I Romerbrevet er denne hilsenen slik: «Paulus, Jesu Kristi trell, kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, hilser de kristne i Roma» (Rom 1,1). Takkeavsnitt. Etter innledningen kommer det ofte et takkeavsnitt. Der nevner Paulus i positive ordelag hva som skjer i menighetene. I Filipperbrevet er det formulert slik: «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på Formaninger. Etter takken går Paulus over til formaningene. Han underviser mottakerne om den rette lære, refser og rettleder. I Efeserbrevet begynner skyld, at dere må leve et liv som er verdig det kallet dere har fått. Vær ydmyke,

4 ta dere ikke til rette, men vær tålmodige, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1). Avslutning. Paulus avslutter brevene med en hilsen fra seg selv og medarbeiderne sine. I det andre brevet til menigheten i Korint står det: «Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser dere» (2 Kor 13,12). Til slutt velsigner er blant annet et ledd i gudstjenesten og er kalt den apostoliske velsignelse. Den lyder slik: «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!» (2. Kor 13,13). Brevene til Paulus tar opp de ulike problem og utfordringer som oppstod i de ulike menighetene, og slik gir brevene innsyn i tema som Paulus mente var viktige for dem han skrev til. Romerbrevet skiller seg noe ut fra de andre brevene. Paulus hadde ikke vært i denne menigheten da han skrev til den. I brevet presenterer han seg selv og viktige sider ved den kristne tro. Her er noen sentrale tema i Paulus-brevene. De oppsummerer viktige kristne begrep. Synd. I brevene understreker Paulus at synd er det som skiller menneskene fra lønn synden gir, er døden,» framhever han (Rom 6,23). Døden står for motsetningen til evig liv. Frelse. Fordi synden skiller menneskene fra Gud, trenger de å komme i kontakt med han og bli frelst. Jesus døde for syndene til alle mennesker og gjorde en ny pakt (Rom 11,27). Nåde. Viser til Guds barmhjertighet og kjærlighet mot menneskene. Hos Paulus er det slik at Guds nåde viser seg framfor alt gjennom Jesus og det han gjorde for at menneskene skulle bli frelst. På grunn av Jesus, hans liv og gjerning, kan menneskene bli frelst uten at Gud krever noe tilbake. I Romerbrevet står dette slik: «For den lønn synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23). Den som har fått nåde, vil i etterkant gi ære og takk til Han som har gitt nåde. Tro. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, det er Guds mellom frelse, nåde og tro. Troen er ikke en prestasjon. Troen er en Guds gave - mer da troen av budskapet en hører» (Rom 10,17).

5 Dette er en overskrift vi kan sette over hele brevet. I det følgende skal vi se hva Paulus skriver om dette evangeliet og hvordan han måtte kjempe for at menigheten skulle ta vare på det. (Kapittel 1-2). a) Hvorfor ble brevet skrevet? I den første kristne menighet var det mange jøder som gikk over til «den nye tro». Den aller største utfordring var å få de nye menighetene til å kunne skille mellom kristendom og jødedom. Ellers kunne man risikere at kristendommen endte opp som en jødisk sekt. Mange predikanter reiste rundt og forkynte en blanding av kristendom og jødedom, disse ble kalt «judaister» (Apg 15,1). De var en stor og alvorlig fare for de første kristne. Paulus så det som et kall fra Gud å redde menigheten fra denne faren. Galaterbrevet kalles gjerne «hele kristenhetens frihetsbrev». Det er et kampskrift mot en form for religiøsitet hvor kristendom og jødedom ble blandet sammen.

6 b) Historiske fakta Galatia var et område i dagens Tyrkia hvor Paulus hadde reist i alle fall to ganger grupper av «gallere» som kom fra dagens Frankrike og de britiske øyer befolket sine reiser i Galatia og om sitt besøk i menigheten i dette området? Brevet er mest sannsynlig skrevet i år e. Kr. og det er mye som tyder på at Romerbrevet ble skrevet parallelt med Galaterbrevet. c) Brevets særpreg Galaterbrevet er først og fremst et kampskrift. Det er skrevet i hast og inneholder glødende formuleringer av en apostel som kjemper for galaternes åndelige liv (se neste avsnitt). Brevet er sjeldent skarpt i tonen. Det mangler også den vennlige omtalen av mottakerne som Paulus gjerne innleder sine brev med (Gal 1, 1-6). Ellers er brevet ensidig i sin behandling av Guds lov (særlig kap. 3-4). Lovens oppgave som retningslinjer for samfunnsliv, er lite nevnt i brevet. Her behandles i hovedsak lovens forhold til frelsen; om det var nødvendig med gode gjerninger for å bli frelst. Galaterbrevet kan derfor ikke gi en fullstendig undervisning om alle sider ved Guds lov. Paulus måtte hele livet kjempe for sin autoritet som en ekte apostel (likestilt med de 12 apostlene, se gjennomgangen av Lukasevangeliet). Få steder gir Paulus oss en så grundig orientering om sitt kall og sitt liv i årene etter sin omvendelse som i Galaterbrevet. a) 17 år med opplæring av Herren selv (1, 11-24) Paulus var ikke opplært av de «eldre kristne» (de øvrige apostlene). Etter sin omvendelse tilbringer Paulus en tid i ensomhet i Arabia. Vi vet ikke nøyaktig hvor det var. Deretter kom han tilbake til Damaskus. Etter at det var gått 3 år, reiste han på et 15 dagers besøk til Jerusalem hvor han besøker Peter og Jakob (Jesu

7 bror). Paulus får med andre ord sin opplæring av Jesus selv og dette er et viktig grunnlag for hans apostoliske myndighet. b) Anerkjennelsen av de andre apostlene (2,1-11) det såkalte «apostelmøtet» i Jerusalem i år 49 e. Kr. I dette møtet blir Paulus sin lære anerkjent som sann kristen lære, mens judaistenes lære blir stemplet som vranglære. Du kan lese mer om det som skjedde på «apostelmøtet» i Apg 15. Hvorfor var det så viktig for Paulus å bli akseptert som apostel? Judaistenes lære virker ikke så avskrekkende ved første øyekast. De aksepterte at Jesus var Messias og fornektet ikke det som ble fortalt om Jesu liv, død og oppstandelse. De lærte også i tråd med Paulus når det gjaldt etiske spørsmål. Det som særpreget judaistene var kravet om at alle kristne måtte la seg omskjære: en jødisk skikk som bare angikk menn. I tillegg skulle de holde fast på feiringen av enkelte av de jødiske høytidene (den såkalte «festkalenderen»). Når Moselovens forskrifter og krav som en kristen måtte overholde som grunnlag for å kunne være en kristen. a) Et annet evangelium Les Gal 1,6-7 og Gal 5,2-4 Paulus går her til kraftig angrep mot judaistenes forkynnelsen. Den kan ikke forenes med sann kristen tro. Det er et «annet evangelium» som skiller dem fra Jesus Kristus. Det de forkynte var et falskt evangelium. Gjennom hele kirkehistorien har det vært ulike varianter av «et annet evangelium». b) Oppgjør med vranglæreren Galaterbrevet er ikke bare et voldsomt oppgjør med vranglæren. Det er også et oppgjør med vranglæreren. Personer som forkynner «et annet evangelium», skal den kristne menighet ikke ha kontakt med. Paulus er hard mot dem som krever omskjærelse av de kristne. (Gal 5,12). Det var viktig at de kristne levde slik at livet ikke skygger for evangeliet.

8 1. Hvordan vil du oppsummere første hovedtanke i Galaterbrevet kap. 1-2? 2. Hva tenker du og de andre i klassen din om Paulus sitt voldsomme oppgjør med vranglærerne? 3. Hva tror du hadde skjedd om vi i dag hadde brukt slike ord og uttrykk om andre menneskers tro og tanke? den livreddende førstehjelp som gis ved en ambulanseutrykning. Paulus er nærmest i sjokk. Han har vanskelig for å tro det som har skjedd med galaterne bare kort tid etter at han var på besøk hos dem (Gal 1,6). Vi skal begrense oss til å se litt på noen avsnitt i kap. 3 og 4. Les Gal 3,1-6: Galaternes erfaring.

9 Få hadde fått Jesu frelsesverk og den kristne tro så detaljert utlagt, forkynt og undervist som galaterne. Det var som om Paulus hadde stått med malerpenselen og malt trekk for trekk av Jesus og hans frelse. Grundigere kunne det ikke gjøres, og nå er galaterne altså i ferd med å vende dette evangeliet ryggen. Paugalatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede!» (Gal 3,1) Galaterne hadde mange erfaringer fra sin korte tid som kristne. De hadde kommet til tro og de hadde fått Den Hellige Ånd. De hadde også fått nådegaver som var kommet i bruk og de hadde opplevd mange store ting (3,4). Paulus sin argu- skjærelse, høytidsfeiringer m.m.) i tillegg til å tro (Gal 3,5). - Les Gal 4,4-7 a) Guds sønn har kjøpt oss fri tross av alle våre feil og nederlag. Jesus har kjøpt oss fri fra lovens krav og lovens forbannelse. b) Gud har gjort oss til sine barn Gud valgte å gjøre oss til sine barn. Han «adopterte oss» (slik står det egentlig i v 5) ikke fordi vi var snille og fortjente det, men fordi han ville det slik. Vi har en Far i himmelen som elsker oss selv om vi ikke makter å leve opp til hans vilje (1 c) Vi har fått Den Hellige Ånd våre hjerter og gir oss del i alle Guds velsignelser.

10 d) Vi har fått bønnerett tillit til Gud kan vi komme med alle våre rop og tanker til ham. e) Vi er arvinger Alt det Gud eier er vårt. Derfor har en kristen noe han eier også i døden da vi må gi slipp på alt annet. Han eier Jesus og alle Guds skatter for evig. Kap. 5, 1-13 er en overgang fra Galaterbrevets «dogmatiske del» til brevets «etiske del». De to siste kapitlene har fokus på konsekvensene av å være frikjøpt fra lovens krav og et hverdagsliv i frihet. a) Paulus har ikke fjernet loven Paulus sin sterke kamp mot loven som grunnlag for frelsen førte til at han ble anklaget for å ville fjerne loven og slik åpne for at de kristne kunne leve umoralsk eller etter sin egen vilje. Men Paulus har ikke fjernet loven som hjelp og veiledning til hvordan vi skal leve. En levende tro på Jesus vil og må vises igjen i måten vi lever på. Et slikt liv er i tråd med lovens gode intensjon. b) Misbruk av loven er å tro at man er fri til alt Den kristne frihet er ikke en frihet til å gjøre alt hva man vil, men en frihet til å leve med og for Jesus og for våre medmennesker. Våre gode gjerninger holder ikke som frelsesgrunnlag, men de er likevel til nytte for andre mennesker. Les Gal 5,13. Diskuter dette utsagnet:

11 a) Les Gal 5, 19-22: Lastenes katalog Det var ikke uvanlig i Paulus sin samtid å operere med «lastekataloger» som beskriver en livsførsel som ble forkastet. Paulus bruker sannsynligvis en oppramsing som var godt kjent og brukt av alle som ville leve et rett og godt liv. Alt det som listes opp i Gal 5,19-22 er i strid med det nye livet som er preget av Den hellige Ånd. Lastekatalogen avsluttes med å påpeke konsekvensene av å leve etter begjæret i menneskets syndige natur. De som lever slik, kan ikke «arve Guds rike» Gal 5,21. b) Les Gal 5,22-23: Åndens frukter til at Paulus bare tar med det som har med våre holdninger og vårt sinnelag å gjøre og ikke en eneste konkret gjerning. Når Den Hellige Ånd får formet våre tanker og våre holdninger, så skapes disse fruktene som vises igjen i våre liv og våre gjerninger net, i en vennekrets eller i en familie om slike holdninger og handlinger blir framtredende? 2. Lag en liste over Åndens frukter. Hva tror du vil skje i samfunnet, i en vennekrets eller i en familie om alle viste slike holdninger og et slikt sinnelag? I dette avsnittet gir apostelen veiledning i hvordan menigheten i Galatia skal opptre i forhold til medkristne som blir grepet i feiltrinn. Ingen kunne makte å leve slik at de var «ufeilbarlige». Ansvaret for hverandre uttrykkes på en sterk og lesere til å være ydmyke på egne vegne. Han avslutter avsnittet med sterke oppfordringer til å gjøre «det gode» og ikke bli trøtte i det godes tjeneste. særlig to ting: -

12 Judaistene forkynner et falskt budskap fordi dette er mer komfortabelt. De slipper ubehag og de blir ikke forfulgt på grunn av troen på Jesus og hans død på korset. De kan også skryte av at de har fått hedninger til å bli jøder ved å la seg omskjære, se Gal 6, har mange skarpe ord, så bruker Paulus dette inkluderende uttrykket. Enda er det håp, enda er galaterne Paulus sine kristne brødre, og han ber og håper at de fortsatt vil være det. 1. Hvorfor skrev Paulus brev til de nye menighetene? Hva var hensikten med disse brevene? Oppsummer for deg selv hovedpunktene i det evangeliet Paulus forkynte