Det vises også til innkalling og drøftingsdokumenter sendt

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo DRØFTINGSPROTOKOLL Sentralbord: Det er avholdt drøftingsmøte i henhold til Hovedavtalens 31, jf arbeidsmiljølovens kapittel 8 mellom Oslo universitetssykehus og foretakstillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus. Dato: 22. april 2015 Sted: Oslo universitetssykehus Sak: Sak 1 ØLP (2035) Tilstede fra arbeidsgiver: Tilstede fra arbeidstaker: Bjørn Erikstein (adm.dir), Morten Reymert (Øk.dir), Øyvind Wøllo (Dir. Øk-stab), Rolv Økland (HR-dir.), Morten Meyer (Komm.-dir.) Referent: Mari Torset (Dir. HR-stab) Karin Solfeldt (NSF), Svein Erik Urstrømmen (NSF), Bjørn Watsend (Presteforeningen), Dag Kristiansen (Samfunnsviterne), Oliver Geier (Tekna), Bård Eirik Ruud (NSF), Elizabeth Holtebekk (NFF), Per Oddvar Synnes (Foretaksverneombud), Grunde Beisland (Delta), Knut Sandli (Fagforbundet), Marie-Therese S. Larsen (NITO), Julie Dybvik (NITO), Eli Skorpen (NRF), Aasmund Bredeli(Dnlf), Birgit Aanderaa (NPF), Bjørn Wølstad-Knudsen (Fagforbundet) 1. Bakgrunn I henhold til Hovedavtalen kap. VIII, jf. aml kap. 8, ble det avholdt drøftingsmøte vedr. Økonomisk langtidsplan (2035) 2015 ved Oslo universitetssykehus. Det vises også til innkalling og drøftingsdokumenter sendt Morten Reymert innledet med å redegjøre for prosessen og forestående styrebehandling og behandling i Helse Sør-Øst. Øyvind Wøllo presenterte oppdatert tallgrunnlag for økonomisk langtidsplan med endringer som er skjedd etter at drøftingsdokumenter ble sendt. rbeidsgruppen 2. Partenes syn Arbeidstakersidens kommentarer Det knyttes usikkerhet til forutsetningene for økonomisk langtidsplan hva gjelder - produktivitetsvekst - reduksjon av lønnskostnader - finansieringsplaner (lånefinansiering) - sammenhengen mellom bygningsmasse, utdatert utstyr og bemanning Arbeidstakersiden presiserer at det er en sammenheng mellom bygningsmasse, utdatert utstyr og høy bemanning. Det utrykkes bekymring for om forutsetningene i økonomisk langtidsplan kan være til fare for en sikker pasientbehandling og sykehusets leveranser av helsetjenester. Det vises for øvrig til detaljerte protokolltilførsler fra arbeidstakersiden. 1

2 Arbeidsgiversidens kommentarer Det presiseres at Oslo universtitetssykehus må optimalisere innenfor gitte rammer gitt av Helse Sør-Øst og i styrets bestilling. Krav til aktivitetsvekst kommer blant annet på bakgrunn av fremskrivinger av befolkningsveksten i opptaksområdet. Investeringskostnader som er lagt inn er ikke vesentlig endret enn hva som er lagt inn tidligere. Alternativer til denne planen kan først presenteres dersom det skjer endringer i forutsetningene. 4. Konklusjon Styret i Oslo universitetssykehus HF behandler sak 27/2015 Økonomisk langtidsplan den 30. april. Dersom styret vedtar endringer oversendes enten ny plan, eller eget notat med presiseringer i forhold til innsendt plan. Oversendelse vil foreligge innen den 5. mai. Arbeidsgivers signatur (godkjent per epost) Arbeidstakers signatur (godkjent per epost) Vedlegg til drøftingsprotokoll Protokolltilførsler fra 1) Den norske legeforening, Norsk sykepleieforbund og Fagforbundet med tilslutning fra NRF, Psykologforeningen, NFF, NITO, Samfunnsviterne 2) Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund med tilslutning fra NRF, Dnlf, Presteforeninge, Delta, Psykologforeningen, Forskerforbundet, Parat 3) Norsk radiografforbund 2

3 Protokoll til Økonomisk langtidsplan (2035) for 2015 Oslo universitetssykehus Undertegnede organisasjoner er svært bekymret for om Økonomisk langtidsplan for (2035) er realistisk og gjennomførbar med henvisning til underliggende premisser i sakfremlegget. Det er positivt at investeringsbudsjettene plan for medisinsk teknisk utstyr (MTU), arealutvidende tiltak og IKT-planene langt på vei opprettholdes, men de økonomiske forutsetningene for å nå disse målene i planperioden synes dels å være uavklarte, dels urealistiske og ikke gjennomførbare. Her nevnes uavklarte lånesøknader og svært ambisiøse økonomiske resultatmål i planperioden. Det siste innebærer en årlig produktivitetsvekst på 2-3 % i planperioden. Det mangler konkrete planer for å nå dette målet. Erfaringen de siste årene viser at sykehuset klarer å gjennomføre knapt 2/3 av planlagte innsparingstiltak. I planperioden forutsettes det aktivitetsvekst og samtidig reduksjon av lønnskostnader/årsverk. Undertegnede er bekymret for at underfinansieringen i planperioden vil medføre et svekket pasienttilbudet, økt arbeidspress og dermed arbeidsmiljømessige problemer. Overnevnte sviktende forutsetninger for effektivisering danner også grunnlag for egenkapital til lånefinansiering til utvikling av bygningsmassen jfr OUS-idefase og en evt første etappe ( ). Undertegnede ser derfor ikke at dette er realistiske finansieringsplaner. Etter undertegnedes syn er fremlagte ØLP lite realistisk og planene har høy risiko for ikke å kunne gjennomføres. Undertegnede organisasjoner viser for øvrig til drøftingsprotokollene fra budsjett Den norske legeforening Norsk Sykepleieforbund Fagforbundet Aasmund M. Bredeli Svein Erik Urstrømmen Bjørn Wølstad-Knudsen Sign Sign Sign 3

4 Drøftemøte ØLP Protokoll Fagforbundet Fagforbundet er bekymret over bruk av finansielle leieavtaler. Disse vil på sikt svekke sykehusets økonomi. Vi har forståelse for at sykehuset ikke disponerer nødvendige investeringsmidler, og derfor ser seg tvunget til å gå til dette skritt. Vi ber derfor om at sykehusledelsen kontakter Helse Sør-Øst om sykehusets vanskelige MTU - situasjon. Felles protokoll fra Fagforbundet og NSF Undertegnede organisasjoner ser med bekymring på at man i foreliggende langtidsplan tar sikte på redusere lønnsutgiftene. Det foreligger ikke noen analyse over hvilke lønnsutgifter som kan reduseres uten å svekke tilbudet til pasientene. Etter vår mening er det allerede nedbemannet i en slik grad at man ikke klarer å gjennomføre de plantall som er satt. Vi kan ikke se at det kan gjennomføres en slik effektivisering det her blir lagt opp til uten en kraftig modernisering av bygningsmasse og utstyr. Undertegnede organisasjoner ser det som viktig at arbeidet med innføring av et pleiekategoriseringssystem fremskyndes. Dette er et viktig verktøy for å kunne synliggjøre pleieaktivitet og pleietyngde, og derigjennom sikre riktig ressursfordeling og bemanning. Undertegnede organisasjoner ser det som positivt av utdanningsstillinger videreføres i planperioden, men ønsker et sterkere fokus på nødvendig økning i antall stillinger per budsjettår for å dekke fremtidig behov og sikre sykehuset nødvendig kompetanse. Med vennlig hilsen Bjørn Wølstad-Knudsen /Sign./ Foretakstillitsvalgt Fagforbundet Svein Erik Urstrømmen /Sign./ Foretakstillitsvalgt NSF 4

5 OUS Protokolltilførsel drøfting økonomisk langtidsplan Tillat oss å komme med noen betraktninger rundt dokumentet Kommentarer til økonomiske langtidsplan (2035) for Oslo universitetssykehus. Saksfremlegget er godt, og det beskriver i noen grad utfordringene sykehuset vil stå overfor i nær tid og på lengre sikt. Som i tidligere budsjettbehandlinger må det påpekes at den økonomiske rammen i utgangspunktet ikke gir handlingsrom for sykehuset til å drifte verken effektivt, eller til det beste for pasientene, slik strategien for HSØ og Ous er formulert. De historiske grunnene til at den økonomiske rammen er som den er kan man påstå ikke er i samsvar med hva som er den reelle kostnader ved drift av Ous når det gjelder pasientbehandling, bygg, MTU og IKT. Det at det bevilges en økonomisk ramme som ikke står i samsvar med de virkelige kostnadene, skaper ikke tillit. Utover det noen kommentarer til saksdokumentet. Det blir oppgitt en statistikk fra SSB der befolkningsøkningen i HSØ i perioden er på 4,7 prosent. Vi kan ikke finne disse tallene. Det vi finner er en statistikk fra SSB for perioden som oppgir en befolkningsøkning på 7 prosent. Dette tallet er hva SSB hevder er et middelsalternativ av forventet vekst, de har også et tal for hva som er lavalternativ og høyalternativ. Det blir heller ikke oppgitt om 4,7 prosent vekst er lav-, middels-, eller høyalternativ. Det som videre er interessant er hvor stor økningen er for befolkningen over 70 år er, noe som forventes å øke mer enn befolkningsveksten. De representerer hoveddelen av aktiviteten på sykehuset. I dokumentet er det tatt sikte på en økning i aktivitet på 1,5 prosent hvert år. Vi er usikre på om dette er tilstrekkelig med henblikk på den forventede befolkningsveksten. Dette gir også en stor usikkerhet på om det blir mulig å gå med i lønnskostnadene i årene som kommer. Videre er DRG poeng brukt som indikator på økt aktivitet/økt inntekter. Vi vil påstå dette er en unøyaktig parameter å bruke for å måle aktivitet. DRG poeng varierer uavhengig av de reelle kostnadene. Om vi for eksempel ser på økning i antall radiologiske undersøkelser, har det steget med 1,1 prosent for inneliggende mens aktiviteten i målt DRG poeng går ned. Så kan man stille spørsmålet om det er slik at de pasientene som er inneliggende er mer komplekse i sin utredning og behandling enn det som har vært tidligere. En bedre utnyttelse av 5

6 sengekapasiteten kan man si. Dette vil ikke gi grunnlag for å forvente en lavere bemanning i årene som kommer, siden det kan se ut som de pasientene som blir innlagt har større behov for personell. Det bør komme et bedre vurderingsgrunnlag for å ha et mer kritisk blikk denne problemstillingen. Når det gjelder medisinskteknisk utstyr er det en av faktorene som viser hvor urealistisk de økonomiske rammene for sykehuset er. De midlene som er skissert i budsjettet de kommende år er, om en er heldig, kanskje nok til å takle havari. Bare på radiologisk er det pr i dag innmeldt 12 havarisøknader, kostnad 75 mill, 13 maskiner i kritisk tilstand, kostnad 120 millioner, det er 195 mill. 13 maskiner utdatert pga alder, kostnad 80 millioner. Det betyr at man ikke kan gi den diagnostikken som man vet er tilgjengelig med bedre maskiner. En annen faktor med hensyn til pasientomsorgen er at man med nyere utstyr vil få lavere stråledose til pasientene. Et eksempel på havari er en nevroangiolab på Rikshospitalet som man bruker til å behandle med kateter pasienter som har sykdomstilstander i hodet (svulst, slag (øyeblikkelig hjelp) og liknende). Der er bare et laboratorium som kan brukes til dette, siden det andre har havarert. Det har selvsagt stor risiko. Det betyr at dette ene laboratorium alltid må være i stand. Det er pr i dag ikke noen planer om hvordan man skal kunne få erstattet det havarerte laboratoriet. Man kan også nevne barne-mren på Ullevål som er fra Den gamle medisinsktekniske maskinparken er etter vårt syn et uttrykk for å ikke sette pasienten i sentrum. Det at man i Ous har gammelt utstyr betyr at man ikke leverer optimalt på diagnostisering og behandling. Man leverer ikke tilnærmelsesvis optimalt engang. I budsjettene i årene ser det ikke ut til at det er et mål for Ous å komme i en situasjon der man vil sette pasientene i sentrum, nemlig å ha en maskinpark som gir en tilfredsstillende sikkerhet i diagnostisering og behandling innen for det som vi i dag har kunnskap om. I 2020 vil man etter SSB sin middelsalternativ for befolkningsvekst har ansvar for å levere spesialistsykehustjenester til et pasientgrunnlag på over 3 millioner mennesker. Vi kan ikke se at ØLP er realistisk. Det at det ikke finns noe rom for å ha en maskinpark som er innenfor anbefalt alder, sier noe om hvor stramme rammene er. Ugifter til MTU utgjør jo ikke de aller største utgiftene i Ous-budsjettet totalt sett. Mvh Eli Benedikte Skorpen Foretakstillitsvalgt Norsk Radiografforbund Oslo universitetssykehus 6