Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 83/11 11/664 BARNEHAGEPLASS FOR BARN VED SØNDRE LAND STATLIGE MOTTAK 84/11 11/445 BARNEHAGETILBUDET I LANDÅS BARNEHAGE FRA AUGUST /11 11/542 SØKNAD OM GARANTI FOR STATSSTØTTE VED OPPSTART AV NY PRIVAT MONTESSORIBARNEHAGE I LANDÅSBYGDA 86/11 09/1140 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 87/11 11/27 KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK - SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEPLANEN FOR TILBYGG/OMBYGGING AV FRITIDSBOLIG - GBNR 20/23 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 88/11 11/345 RESTAURERING OG UTVIDELSE AV BRYGGE M.M. - GBNR 7/30 - FELLESANLEGG 2860 Hov, 6. mai 2011 Reidar Eriksen Ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 83/11 BARNEHAGEPLASS FOR BARN VED SØNDRE LAND STATLIGE MOTTAK Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 11/664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/11 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar å tildele inntil 10 plasser i barnehagene barnehageåret 2011 til 2012 til Søndre Land statlige mottak. 2. Plassene fordeles med inntil 3 plasser i avdeling Trevatn, inntil 4 plasser i avdeling Grettegutua og inntil 3 plasser i avdeling Hov. 3. Bemanningen i barnehagen økes med inntil 2,5 stillinger. Utvidelsen skal inkludere språklig tilrettelegging. 4. Økte lønnsutgifter på kr finansieres av statlig tilskudd til barnehageplass for barn i asylmottak Vedlegg: Brev fra Søndre Land statlige mottak av 2. mai 2011 Bakgrunn: Søndre Land Statlige mottak har i brev av 2. mai redegjort for behovet for barnehageplass fra august 2011 for barn bosatt ved mottaket. De opplyser at det per i dag er 10 barn født i 2006 og 2007 som kan ha behov for plass fra høsten. I tillegg kan det være behov for plass for 1 3 barn under fire år. Det understrekes imidlertid at antallet barn vil variere. Mottaket ønsker derfor at det ikke tildeles plass til enkeltbarn, men at mottaket får mulighet til å disponere et antall plasser. UDI Region indre Østland har i brev av 11. januar orientert vertskommuner for statlige asylmottak om etablering av et statlig barnehagetilskudd for barn i asylmottak. I brevet står det at kommunene skal sørge for at 4- og 5- åringer i asylmottak blir tatt opp og gitt full dags barnehagetilbud. Rett til barnehageplass for barn i asylmottak er ikke nedfelt i barnehageloven eller annet lovverk. I samtale med saksbehandler fra UDI 15. mars fikk barnehagesjefen bekreftet at UDIs formulering om kommunens plikt til å gi barnehageplass til barn i asylmottak er å anse som en henstilling. Side 3 av 26

4 Sak 83/11 Vurdering: Opptaket til barnehagene for barnehageåret er gjennomført. Alle med lovmessig rett til plass(født før 1. september 2010) har fått tilbud. Det er ledig 3,8 plasser i Trevatn barnhage og flere ledige plasser i Landås barnehage innenfor den vedtatte bemanningen. Det er mulig å ta inn flere barn i Hov barnehage og i Grettegutua barnehage med en utvidelse av bemanningen. Det vil si at bemanningen blir den samme som barnehagene har hatt de to siste årene. Til sammen vil det være plass til 10 barn over tre år fra asylmottaket Søndre Land kommune vil få et tilskudd fra staten per barn fra asylmottaket. Tilskuddssatsen er foreløpig antydet til å bli kr per barn per måned (inkludert foreldrebetaling). Dette beløpet vil dekke utgiftene til utvidet grunnbemanning, og et lite beløp til språklig tilrettelegging. Midlene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å dekke utgifter til eventuelt spesialpedagogisk hjelp. Med andre ord er det mulig å tilby barna ved Søndre Land statlige mottak tilstrekkelig antall barnehageplasser. Plassene blir finansiert av tilskudd fra staten. For Trevatn barnehage sin del vil det bli noe ledig kapasitet neste barnehageår hvis det ikke tas inn barn fra mottaket. I brevet av 2. mai fra Søndre Land statlige mottak ble det antydet at asylmottaket kunne være interessert i å transportere barn til Landåsbygda hvis det ikke var tilstrekkelig antall plasser på Trevatn og i Hov. Så lenge det kan gis et tilbud i de foretrukne barnehagene ansees det ikke aktuelt å benytte Landås barnehage. Utfordringen med barna fra asylmottaket er knyttet til muligheten for språklig tilrettelegging. Det kan, for de barna som ikke kan norsk, være ønskelig å ha en assistent som behersker både norsk og barnas morsmål. De barna fra mottaket som per i dag er aktuelle for barnehageplass, og som ikke kan norsk, har følgende morsmål arabisk, aarsi, uighur og engelsk. Men morsmålene vil helt sikkert variere med utskifting av barn, og alle varianter vil ikke være mulig å dekke. Likevel bør det avsettes midler for språklig tilrettelegging så langt det lar seg gjøre. Det kan hevdes at det å gi plass til et antall barn fra asylmottaket kan begrense muligheten til å kunne tilby barnehageplass til kommunens egne barn gjennom året. Plassene som tildekes til mottaket blir imidlertid finansiert av det øremerkete tiskuddet fra staten. Uten dette ville det ikke være budsjettmessig dekning for å ta inn flere barn. Side 4 av 26

5 Sak 83/11 Søndre Land Statlige Mottak Postboks RAUFOSS Telefon Telefaks Org. nr May 2011 Søndre Land Kommune Tjenesteområde Barnehage v/ Knut Åge Berge Hovsbakken HOV Barnehageplass for barn ved Søndre Land Statlige Mottak Søndre Land Statlige Mottak drives på anbud fra UDI. Mottaket har 125 plasser, hvorav 34 av disse er desentraliserte i Hov Sentrum, og øvrige plasser på Wolla Gård på Trevatn. Stort sett har antallet barn i mottaket utgjort mellom % av beboermassen. For 4- og 5-åringer som bor i statlig mottak gjelder den samme tilgangen på barnehageplasser som befolkningen i kommunen forøvrig. Fra barnet fyller 4 år er mottaket ansvarlig for å søke plass. Per dags dato gjelder dette, fra høsten 2011, 10 barn, 5 av dem født i 2006 og 5 født i For barn født i 2008 kan det også være aktuelt å søke plass hvis det foreligger spesielle behov. Per i dag gjelder dette 1-3 barn. Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange barn vi har i mottaket fra høsten. Antallet barn i mottak varierer med asyltilstrømmingen, men vi ser at beboermassen har vært stort sett stabil det siste halvannet år. Vi ønsker derfor at plassene tilknyttes mottaket og ikke hvert enkelt barn, da vi ser at endringer gjerne skjer midt i barnehageåret. En løsning på dette må skje gjennom direkte dialog for å kvalitetssikre tilbud og utarbeide felles rutiner. Søndre Land Statlige Mottak ønsker fortrinnsvis plass ved Trevatn barnehage og barnehager i Hov. Vi ser også at barnehage i Landåsbygda kan være aktuelt, så sant vi finner en praktisk og økonomisk gjennomførbar transportmulighet. Selve transportløsningen må vi eventuelt se nærmere på, men for oss kan dette være en løsning for hele barnehageåret. Med vennlig hilsen, Side 5 av 26

6 Sak 83/11 Anita Steingrimsen Mottaksleder Søndre Land Statlige Mottak Side 6 av 26

7 Sak 84/11 BARNEHAGETILBUDET I LANDÅS BARNEHAGE FRA AUGUST 2011 Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/445 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å midlertidig innstille det kommunale barnehagetilbudet i avdeling Landås barnehage for barnehageåret Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 62/11 Behandling: Rådmannen gjorde nærmere rede for bakgrunnen for saken. Under debatten fremkom det flere spørsmål om kostnader og bemanning for nåværende barnehagedrift, samt mulige innsparinger som følge av midlertidig innstilling av det kommunale tilbudet. Det ble også reist spørsmål om tilbudet ved Odnes barnehage vurderes som et reelt tilbud for de som er berørt. Videre ble det også reist spørsmål om hvilke alternative driftsmåter som er vurdert, herunder samarbeid med andre aktører. Fung. barnehagesjef Knut Åge Berge ble tilkalt, og gjorde nærmere rede for at kostnadene ved å opprettholde det kommunale tilbudet i Landås barnehagen beløper seg til ca kr 1,16 mill. Fratrukket ekstra kostnader til å utvide tilbudet ved Odnes barnehage på ca kr , vil altså netto besparelsen for kommunen ved å midlertidig innstille driften for utgjøre ca kr som det fremgår av saksutredningen. Dersom barnehagetilbudet i Landås skal opprettholdes gjennom privat drift med kommunalt driftstilskudd vil dette utløse en nettokostnad for kommunen på om lag tilsvarende nivå. Dette spørsmålet vil en imidlertid måtte komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av egen sak vedr. søknad om kommunalt driftstilskudd til privat barnehagedrift i Landås som bebudet i saksutredningen. Side 7 av 26

8 Sak 84/11 Under voteringen var det 5 stemmeberettigede til stede. Innstillingen ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak: Kommunestyret vedtar midlertidig innstilling av det kommunale barnehagetilbud i Landås barnehage for barnehageåret Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 15/11 Behandling: Innledningsvis ble det vist til brev av fra Søndre Land Statlige Mottak vedr. behov for barnehageplass for barn ved mottaket i Søndre Land (brevet ble utdelt i møtet). Med bakgrunn i de nye opplysningene som fremkommer av det utdelte brevet fra Søndre Land Statlige Mottak, fremmet både Tom Jevnesveen (AP) og Kai Werner Evensen (SV) forslag om å utsette saken hvor det forutsettes at saken behandles på nytt i kommunestyremøtet den Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til ny behandling i kommunestyret den Vedlegg: Bakgrunn: Ved hovedopptaket ble det søkt om plass for seks barn (7 plasser siden ett av barna er under tre år) i Landås barnehage neste barnehageår. Alle barna kan få plass i Odnes barnehage. Dette gir grunn til å vurdere om det skal være et kommunalt barnehagetilbud i Landåsbygda barnehageåret Vurdering: Alternative løsninger Side 8 av 26

9 Sak 84/11 1. Opprettholde det kommunale tilbudet i Landås barnehage 2. Legge ned barnehagetilbudet i Landåsbygda barnehageåret Godkjenne søknaden fra Land Montessoriskole om opprettelse av en privat barnehage (dette alternativet er utredet i egen sak) Bakgrunnen for å fremme sak om midlertidig opphør av det kommunale barnehagetilbudet i Landåsbygda er en økonomisk vurdering av at de seks barna som etter opptaket ønsket plass i Landås barnehage i stedet kan få plass i Odnes barnehage. Tilbud i Odnes barnehage vil gi en innsparing på omkring kr i forhold til å gi tilbudet i Landås barnehage. Denne differansen er basert på et bemanningsbehov på 2,7 stillinger, som ansees å være et minimum for å ha tilstrekkelig bemanning i hele åpningstiden på 10 timer og 15 minutter. Bemanning vil være tilstrekkelig opp til et belegg på plasser, og vil således med 6 barn innebære en overkapasitet. Anslåtte utgifter og inntekter med seks barn vil være: Lønn og sosiale utgifter (inkludert anslått vikarutgift) kr Barnehagerelaterte driftsutgifter kr Bygningsrelaterte driftsutgifter (strøm og renhold) kr Utgifter kr Foreldrebetaling inkludert kost kr Nettoutgift: kr For å gi plass til de 6 barna i Odnes barnehage vil det være behov for å utvide bemanningen i Odnes med en stilling. Lønnskostnaden vil være på omkring kr Søndre Land statlige mottak har i brev av 2. mai informert om behovet for barnehageplasser til barn bosatt ved mottaket. I brevet åpner de for å transportere barn til Landås barnehage hvis det ikke er tilstrekkelig antall ledige plasser i barnehagene i Hov og på Trevatn. Det viser seg at asylmottakets behov for barnehageplasser kan dekkes i de foretrukne barnehagene. Det er derfor ikke aktuelt å transportere barn fra mottaket til Landås barnehage. Side 9 av 26

10 Sak 85/11 SØKNAD OM GARANTI FOR STATSSTØTTE VED OPPSTART AV NY PRIVAT MONTESSORIBARNEHAGE I LANDÅSBYGDA Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/542 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/11 Formannskapet Innstilling: Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om kommunalt driftstilskudd til etablering av privat barnehage i Landåsbygda fra 15. august Vedlegg: 1. Søknad av 5. april om garanti for kommunalt driftstilskudd fra Johanne Nereng, Ingeborg Husmo Vestre og Anne Heidi Tønnessen. 2. Søknad av 28. april fra Landås Montessoriskole om opprettelse av barnehage / oppvekstsenter Bakgrunn: I brev av 25. mars ble foreldrene til barn i Landås barnehage orientert om at rådmannen ville fremme en sak for politisk behandling hvor det blir reist spørsmål om kommunal barnehagedrift i Landåsbygda barnehageåret fordi det bare er seks søkere til barnehageplass. På bakgrunn av dette brevet har en gruppe foreldre søkt om opprettelse av en privat barnehage i Landåsbygda basert på Montessoripedagogikk. Disse foreldrene har inngått et samarbeid med Land Montessoriskole, og i brev av 28. april har skolen lagt fram en plan for etablering av barnehage i tilknytning til Montessoriskolen i Landåsbygda. De ønsker også å tilby skolefritidsordning sammen med skole og barnehage. Under forutsetning av vedtak om midlertidig opphør av det kommunale barnehagetilbudet (jf. annen sak) i Landåsbygda er det grunnlag for å vurdere om det skal åpnes for privat barnehagedrift. Barnehagelovens 14 gir bestemmelse om kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager. Her heter det blant annet: Side 10 av 26

11 Sak 85/11 Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd. Bestemmelsen innebærer at det er opp til kommunen å avgjøre om det skal ytes tilskudd til barnehagen det her søkes om siden den ikke var godkjent før barnehagesektoren ble rammefinansiert 1. januar Lovens krav om likeverdig behandling innebærer at tilskuddet per plass til en privat barnehage skal være på minimum 91 % (prosentandelen fra ) av gjennomsnittskostnaden for en heltidsplass i en kommunal barnehage. Regjeringen har bebudet at minimumsandelen på 91 % skal økes gradvis til 100 % i løpet av fem år. Vurdering: Tre hensyn må vektlegges i vurderingen av om kommunen skal gi driftstilskudd til en privat barnehage i Landåsbygda: 1. Hensynet til effektiv forvaltning av kommunens midler 2. Hensynet til foreldrenes behov for et kvalitativt stabilt og godt barnehagetilbud i nærområdet 3. Likebehandling med tidligere sak om etablering av privat barnehage i Odnes. Som beskrevet i saksframlegget angående kommunal barnehagedrift i Landåsbygda kan de 6 barna fra Landåsbygda få plass i Odnes barnehage uten at dette medfører ekstra kostnader for kommunen. Det kommunale tilskuddet til en privat barnehage vil utgjøre ca. kr per barn per år, det vil si til sammen kr per år. Hensynet til effektiv forvaltning av kommunens midler tilsier derfor at søknaden avslås. Hensynet til nærhet taler for fortsatt å ha et barnehagetilbud i Landåsbygda. Søknaden fra Land Montessoriskole gir indikasjoner om at de vil tilby barna et godt og variert pedagogisk tilbud. Det er framlagt et realistisk budsjett og en bemanningsplan som tyder på at bemanningen blir tilstrekkelig. Inntekter fra skolefritidsordningen er med og sikrer det økonomiske grunnlaget for barnehagedriften. Samordningen med skole og SFO medfører at Land Montessoriskole kan drive barnehagen med litt lavere grunnbemanning enn kommunen kan gjøre. Side 11 av 26

12 Sak 85/11 Når det gjelder det siste hensynet om likebehandling handler dette om at kommunestyret ved behandling av søknad om driftstilskudd til planlagt privat barnehage i Odnes vedtok å utsette denne behandlingen til juni i påvente av en utredning om det framtidige barnehagetilbudet i nordre del av kommunen. Det vil være tvilsomt å behandle søknaden fra Land Montessoriskole når en tidligere innkommet søknad om etablering av privat barnehage enda ikke er behandlet. Siden foreldrene i Landåsbygda kan få et barnehagetilbud i Odnes barnehage, at dette tilbudet vil gi lavest utgifter for kommunen, samt hensynet til likebehandling, anbefaler rådmannen å avslå søknaden fra Land Montessoriskole om etablering av privat barnehage i Landåsbygda fra august Vedlegg Johanne Nereng Landåsvegen LANDÅSBYGDA Søndre Land Kommune v/ barnehagesjef Knut Åge Berge Hovsbakken HOV Søknad om garanti for statsstøtte ved oppstart av ny privat montessoribarnehage i Landåsbygda. Grunnlaget for søknaden. Da det ble kjent at administrasjonen i Søndre Land kommune har bedt om en gjennomgang av barnehagetilbudet i Søndre Land kommune og forslag om å legge Side 12 av 26

13 Sak 85/11 ned Landås barnehage fra og med høsten 2011, ønsker vi å søke om oppstart av en privat montessoribarnehage med tilholdssted i Landåsbygda. Begrunnelsen for å starte en montessoribarnehage er at det i Søndre Land kommune allerede er en privatskole som driver etter Maria Montessoriprinsipper, og for å kunne få fullt utbytte av pedagogikken så er det en stor fordel at det også kan tilbys et barnehagetilbud som drives etter de samme prinsippene. Vi ønsker med dette å starte opp denne virksomheten høste 2011 dersom Søndre Land kommune får gjennomslag om å legge ned driften av det kommunale barnehagetilbudet i Landåsbygda. Prognosene for barnehageåret 2011/2012 tilsier at det er 7 barn som ønsker dette barnehagetilbudet. Med tilskuddet fra Søndre Land kommune og foreldrebetaling så ser det ut til at dette er tilstrekkelig for å kunne drive barnehagetilbudet med en økonomisk balanse og med en forsvarlig bemanning. Vennlig hilsen Johanne Nereng Ingeborg Husmo Vestre Anne Heidi Tønnessen Side 13 av 26

14 Sak 86/11 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M30 &41 Arkivsaksnr.: 09/1140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 174/09 Formannskapet /10 Formannskapet /11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Ny hovedplan for vann og avløp vedtas 2. Kostnadene for drift og investeringer prioriteres og søkes innarbeidet i det årlige budsjettarbeidet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 174/09 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtattmed tillegg: Formannskapet vedtar at leder i komité 3 Terje Odden oppnevnes som medlem i prosjektgruppa. Vedtak: 1. Fremlagte Planprogram for Hovedplan vann og avløp vedtas. 2. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere rådgivende ingeniørfirma for å utarbeide planen i samarbeid med prosjektgruppe som oppnevnes av Teknisk sjef. 3. Formannskapet er referansegruppe og det forutsettes 2-3 møter i løpet av planprosessen. Formannskapet vedtar at leder i komité 3 Terje Odden oppnevnes som medlem i prosjektgruppa. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 225/10 Side 14 av 26

15 Sak 86/11 Behandling: Leder for teknisk drift, Øystein Somby-Solaas, redegjorde nærmere for saken. Under debatten fremkom det ulike spørsmål og kommentarer som det ble gjort nærmere rede for. Det ble presisert at med offentlig ettersyn, menes det at planforslaget sendes ut til høring. Vedtaket bør omformuleres i tråd med denne presiseringen. Det ble reist spørsmål om hvordan behandlingen av innkomne høringsuttalelser skulle skje. Det ble fremmet omforent forslag om at komité 3 behandler eventuelle merknader/innsigelser i forbindelse med høringen før det endelige planforslaget behandles i formannskapet. Innstillingen inkl. tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlagte planforslag til Hovedplan Vann og Avløp utlegges for offentlig høring i henhold til Plan- og bygningsloven 11. Dersom det fremkommer merknader/innsigelser i forbindelse med høringsuttalelsene, forelegges disse komité 3 til vurdering før planforslaget fremmes til ordinær behandling i formannskapet og kommunestyret. Side 15 av 26

16 Sak 87/11 KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK - SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEPLANEN FOR TILBYGG/OMBYGGING AV FRITIDSBOLIG - GBNR 20/23 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 20/23 Arkivsaksnr.: 11/27 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/11 Formannskapet /11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar ikke klagen fra Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, datert , til følge. Formannskapet velger å opprettholde sitt vedtak fra møte den , sak 53/11. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/11 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og med hjemmel i pbl 20-1 gir Søndre Land kommune rammetillatelse for oppføring av tilbygg/påbygg til eksisterende hytte på eiendommen gnr. 20 bnr. 23, Dampbåtvegen 11, på Odnes på følgende vilkår: Fritidstomten skal ikke gjerdes inn eller på annen måte hindre allmennhetens ferdsel i strandsonen. Hytten skal ha en mørk og matt farge (gjelder også taktekke). Kontrastfarger tillates ikke. Side 16 av 26

17 Sak 87/11 Eksisterende hytte skal dokumenteres før byggearbeidene starter. Ta kontakt med bygningsvernrådgiver Dag Lindbråten ved Randsfjordmuseene. I henhold til saksbehandlingsforskriften (SAK10) tredje del (ansvar og kontroll) gis foretaket Byggmester Jon Frydenlund ansvarsrett som omsøkt. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt og kontrollomfang er avgjort samt eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf. pbl ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp. Det må søkes om utslippstillatelse for gråvann fra hytte. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. pbl Vedlegg: 1 oversiktskart 2 bilder av eksisterende hytte 3 tegninger av ny hytte 4 utsnitt av kommunedelplan Odnes 5 situasjonsplan/flyfoto 6 bilder fra administrasjonens befaring på tomta 7 klagebrevet fra Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten Bakgrunn: Saken var til behandling i Formannskapet den , sak 53/11. Formannskapet gikk da inn for administrasjonens innstilling om å godkjenne omsøkte tilbygg/ombygging av hytten på gnr 20 bnr 23 i Odnes til tross for at kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune hadde innvendinger mot tiltaket i sin høringsuttalelse. Kulturarvenheten har påklaget Formannskapets vedtak i saken, jf. brev av (vedlegg 7). Byggesaksbehandler har vært på befaring i forbindelse med klagebehandlingen. Vurdering: Fra klagen: Kulturarvenheten presiserer i sin klagevurdering at kommunen må ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse Side 17 av 26

18 Sak 87/11 blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges spesielt vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer skal i tillegg tillegges stor vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonen. Kulturarvenheten mener eksisterende hytte har høy lokal, og muligens også regional verdi. Derfor frarådet de at det skulle gis dispensasjon i høringsuttalelsen av 9. mars De mener omsøkte ombygging vil redusere bygningens særpreg og verneverdi knyttet til bygningens utforming, de små dimensjonene og enkle bygningsmaterialer. De mener eksisterende hytte er et viktig kulturminne fra nøysomhetens epoke etter krigen, som et symbol på folks nye fritid. Ved en eventuell dispensasjon ba de om at det ble stilt vilkår om å utarbeide en bedre arkitektonisk løsning. For å imøtekomme eiers ønske om å utvide kunne man for eksempel se på en løsning med et enkelt frittstående nybygg som underordner seg målestokken på eksisterende hytte. De to bygningene kan eventuelt knyttes sammen med et glassbygg. De kan ikke se at dette er tilstrekkelig vurdert i kommunens saksframstilling og forslag til vedtak. Kulturarvenheten mener videre at virkningen forsterkes ved den eksponerte plasseringen av bygningen i strandkanten av Randsfjorden. Jf. også uttalelsen fra Fylkesmannen i Oppland i saken som ser det som uheldig at små hytter i strandsona erstattes av langt større fritidsboliger, og mener omsøkte utbygging vil være uheldig i forhold til nasjonale føringer og kommuneplanens bestemmelser. Fylkesmannen etterlyser en vurdering av eventuell presedensfare, og en vurdering av om hytta ut fra sin utforming bør bevares. Tomten gnr 20 bnr 23 ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Administrasjonen stilte spørsmål ved riktigheten av dette ved forrige behandling i Formannskapet. I andre deler av Odnes, og ellers i kommunen, er eksisterende boliger- eller fritidsboliger lagt inn som byggeområde i arealdelen. I slike områder gjelder som sagt ikke byggeforbudssona på 50 meter, jf. bestemmelsene punkt 17. Feilen skyldes trolig at tomta ikke ble kartfestet før i 2009 (fra skylddelingsforretning). Kommunedelplan for Odnes har ingen bestemmelser eller retningslinjer om for eksempel utnyttingsgrad for bebyggelsen i strandsonen. Totalt bebygd areal for hytten på gnr 20 bnr 23 etter utvidelse blir 72,8 m 2, mens bruksarealet blir 80,5 m 2. Dersom en ser på forholdsvis nye reguleringsplaner for hyttefelt rundt Trevatn, er det ikke uvanlig med 100 m 2 bruksareal eller bebygd areal 10 % av tomtens størrelse i strandsonen. Tomtearealet på gnr 20 bnr 23 er ca m 2 avhengig av vannlinja mot fjorden, noe som ville gitt tillatt BYA lik m 2. Ny hytte vil få møneretning langs fjorden og terrengkotene. Det er et krav som ofte er stilt i nyere reguleringsplaner og byggesaker i Søndre Land. Hytten på gnr 20 bnr 23 ligger for seg selv mellom jernbanelinja og Randsfjorden. Det er langt til nærmeste hytte eller bolig, og ingen naboer som ser hytten. Den er synlig for båtfarende og fra vestsiden av Randsfjorden (ca 1 km). Hytten er altså ikke omgitt av et bygningsmiljø hvor det kunne vært aktuelt å kreve en reguleringsplan med bestemmelser om utvidelser og Side 18 av 26

19 Sak 87/11 endringer av bygningsmassen for å ivareta kulturarv-interessen. Bestemmelsene/retningslinjene i kommuneplanens arealdel sier som sagt ingenting om utnyttelsesgrad eller utforming av bebyggelsen i strandsonen. Administrasjonen mener derfor at hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det er mulig å plassere en frittstående bygningkropp vest for eksisterende hytte og oppnå det samme BYA som ved tilbygg. Men tiltakshaver synes ikke han får dekket sine behov gjennom å ta vare på eksisterende hytte, som både er trang og dårlig isolert. De fleste vinduer kan ikke åpnes lengre. De ser på hytta som utrygg da det per dags dato kun er rømningsveg gjennom døren. Hytta beveger seg med telen, noe som igjen fører til taklekkasjer. Gapet mellom hytte og pipe blir også større for hvert år. Selv om hytten har vært i familiens eie siden nåværende eiers farfar bygde den, har den ingen affeksjonsverdi for dem. De vil med glede kunne ovelate hytta til for eksempel Lands museum (v/riving og flytting) dersom det er interesse for det. Tomtearealets vesentlige begrensninger er vektlagt i administrasjonens vurdering av rimeligheten i å pålegge søkeren å ta vare på eksisterende hytte. Arealet vest for hytten opparbeidet som plen og er det fineste uteoppholdsarealet på tomten. Det må sprenges vekk noe fjell dersom det skal bygges der. På det smaleste går tomta 9-10 m opp fra vannet (HRV), ved hytten ca 16 m og på det bredeste ca 23 m. Omtrent halve tomtearealet er bratt skråning ned mot vannet. Området øst for hytten, mellom hytte og uthus, er smalt og mindre anvendelig som uteoppholdsplass. Det er derfor forståelig at tiltakshaver ønsker at det meste av tilbygget plasseres der. Side 19 av 26

20 Sak 88/11 RESTAURERING OG UTVIDELSE AV BRYGGE M.M. - GBNR 7/30 - FELLESANLEGG Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 7/30 Arkivsaksnr.: 11/345 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og 20-2 gir Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner restaurering og utvidelse av brygge, istandsetting av molo og fylling av terreng mellom brygge og molo på følgende vilkår: Anlegget er et felles anlegg for eiendommene gnr 7 bnr 10, 30, 46 og 81 samt gnr 19 bnr 12. Disse eiendommene har bruksrett over planovergang 136/578. I tillegg skal anlegget være tilgjengelig og kunne brukes av båtfarende. Det må ikke skiltes fra landsiden med Badeplass eller lignende som oppfordrer til bruk av planovergangen av andre enn de bruksberettigete. Jernbaneverket gir i brev av dispensasjon fra Jernbaneloven 10. Dispensasjonen innebærer ikke at andre tiltak kan igangsettes uten ny søknad. De omsøkte arbeidene må utføres slik at de ikke på noen måte skader jernbanen eller endrer jernbanens stabilitet. Det kan ikke påregnes at det gis erstatning fra togoperatør eller Jernbaneverket for påregnelige skader eller ulemper som skyldes nærhet til jernbanesporet. Anlegget skal ikke hindre fri ferdsel i strandsonen. Det varsles om at det vil bli gitt et overtredelsesgebyr for utførte arbeider i strandsonen uten at nødvendig tillatelse forelå, jf. SAK a). Overtredelsesgebyret fastsettes til kr ,-. Bakgrunn: Eiendom Tiltak : Gnr. 7 bnr. 30, Strandbakken 7 i Odnes : Restaurering/utvidelse av brygge og molo. Fylling/planering av Side 20 av 26

21 Sak 88/11 Søker Vedleggsliste terrenget. Fellesanlegg. : Lill Slåttsveen, Jonasflåa 2, 2879 Odnes : 1. Oversiktskart 2. Flyfoto 3. Bilder Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknaden: Eksisterende brygge er gammel og slitt. Den har sunket noe på den ene siden. Stedet hvor bryggen ligger har i veldig mange år, i hvertfall tilbake til 40-tallet da søkers besteforeldre kjøpte stedet, vært et sted hvor mange i bygda har kommet for å bade. Det er også mange som har hatt båtplass i området. Kvaliteten og størrelsen på båtene har endret seg og dermed også kravet til utforming av båtplasser. Fremkommeligheten til båtene er også viktig for mange. Dessuten ønsker de å ha et hyggelig og lett framkommelig badested. Bryggas mål i dag er ca. 5,3 m x 2,3 m. Det søkes om å utvide denne til 9,0 m x 4,5 m. Se vedlagte tegninger/bilder. Søkers far, som er nærmeste nabo, har kjøpt ny båt. Denne var såpass dyp at det måtte graves vekk masse inntil brygga. Samtidig ble det gravd ut en del masse bortover mot steinmoloen. Denne massen ble fylt opp inntil land, slik at det ble en slags jordplatting med forstøtning mot vannet. Det ble lagt matjord på toppen og anlagt plen. Tidligere kunne det være vanskelig å gå langs kanten bort til badeplassen, spesielt når vannstanden var høy. Søker mener derfor dette er et bra tiltak for områdets brukere, da fremkommeligheten er bedret. I tillegg er det nå mulig for flere større båter å legge inntil denne plattingen. Imidlertid bør moloen restaureres (legge opp igjen stein som har rast ut) slik at den skjermer båtene mot vær og vind. Ved å sette i stand moloen vil også badeplassen bli mer skjermet mot båttrafikken. Prosjektet er planlagt som et fellesanlegg. Nærmeste fellesanlegg er Meierilandet i Fluberg (2,8 km langs strandlinjen) og Sagvika i Odnes (1,8 km langs strandlinjen). Søker synes det er unødvendig langt å kjøre til et av disse anleggene når de har mulighet for eget fellesanlegg i nærheten. For de som ikke har gangavstand til fjorden finnes det parkeringsmuligheter på søkers og nærmeste nabos eiendom. I første omgang er det søker, søkers far, en hyttenabo og to boligtomter litt lenger opp som er med på fellesanlegget. I tillegg er det plass til flere mindre båter dersom noen har behov for en slik type båtplass. Krav og hensyn: Side 21 av 26

22 Sak 88/11 Kommuneplan for Søndre Land , arealdelen med tilhørende bestemmelser: Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder. Her skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Videre står det i bestemmelsene at arbeid og tiltak etter plan- og bygningsloven kun tillates i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak etter pbl krever endring av planen eller dispensasjon fra planen. I de delene av LNF-område som danner et belte på 50 meter langs større innsjøer og vassdrag er det bygge- og deleforbud. Planen har egne retningslinjer for tiltak langs vassdrag. Søndre Land kommune ønsker en streng praksis av byggeforbudet langs vassdrag i forhold til etablering av nye brygger for en enkelt eiendom. Det bør likevel kunne dispenseres for utbedring av eksisterende brygger og etablering av ny der det legges opp til felles bruk av bryggeanlegg og samling av båtplasser til et felles anlegg. Det må settes som vilkår at bryggeanlegg ikke skal være til hinder for ferdsel i strandsonen. Plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Jernbaneloven Side 22 av 26

23 Sak 88/11 10 sier blant anent at: "Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan." Saksbehandlingsgebyr. Dispensasjon fra arealplan hvor andre myndigheter er høringspart, kr ,-. Terrenginngrep og lignende kr ,-. Til sammen kr ,-. Overtredelsesgebyr. Tidligere hadde vi ekstra saksbehandlingsgebyr ved overtredelser som for eksempel igangsetting av arbeider uten nødvendig tillatelse. Nå er dette erstattet med regler om overtredelsesgebyr i saksbehandlingsforskriften. SAK10 kapittel 16 omhandler overtredelsesgebyr. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrense for forsettelige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vessentlige er i overenstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltaket ikke i det vessentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. inntil kr der tiltaket medfører uopprettelig skade eller fare for dette. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, datert : Fylkesmannen viser til kommunens vurdering. Fylkesmannen oppfatter at omsøkte tiltak er i tråd med kommuneplanens retningslinjer, og har ikke vesentlige merknader til at det gis dispensasjon med de vilkår som er foreslått. Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, regionalenheten, datert : Regionalenheten viser til kommunens vurdering og har ikke vesentlige merknader til at det gis dispensasjon i denne saken med de vilkår som er foreslått. Etter det regionalenheten kan se er omsøkt tiltak i tråd med kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonsbehandling av tiltak langs strandsona. På grunn av stor saksmengde vil kulturarvenheten ikke uttale seg til denne saken. Høringsuttalelse fra jernbaneverket, datert : Saken gjelder søknad fra Lill Slåttsveen, eier av gnr 7 bnr 30, om restaurering og utvidelse av brygge, istandsetting av molo og utfylling av terreng mellom brygge og molo. Bryggen og moloen ligger i sin helhet på Jernbaneverkets grunn. Side 23 av 26

24 Sak 88/11 Adkomst til brygge og molo er over planovergang 136/578. Denne planovergangen ble opprettet som en privat planovergang da Valdresbanen ble bygget rundt år Gnr 12 bnr 2 fikk den gang rett til bruk av planovergangen, men denne retten antas i dag å tilhøre tidligere husmannsplass Nyhus - gnr 7 bnr 30 - samt gnr 7 bnr 46 og 81 som er utskilt fra denne. Selv om det i dag ikke går trafikk på Valdresbanen, er den ikke formelt nedlagt og regelverket for baner i drift gjelder fortsatt, herunder bruk av planoverganger. Private planoverganger kan kun benyttes av eier/bruker av den/de eiendommer som er gitt bruksrett til overgangen. Søndre Land kommune setter som vilkår i sin innstilling til vedtak i saken, at anlegget skal være tilgjengelig og kunne brukes av allmennheten. Ut fra kart og flybilder, ser eneste atkomst til anlegget fra landsiden å være over planovergang 136/578. Jernbaneverket tillater ikke at det blir allmenn ferdsel over denne planovergangen. Det må ikke skiltes fra landsiden med Badeplass eller lignende som oppfordrer til bruk av planovergangen av andre enn de bruksberettigete. Jernbaneverket tillater normalt ikke endring/økning i bruken av private planoverganger. Det omsøkte anlegget er ett fellesanlegg for fem brukere (eiendommer). Per i dag har tre av eiendommene bruksrett til planovergangen. Jernbaneverket tillater at bruken utvides til også å gjelde de to andre eiendommene, gnr 7 bnr 10 og gnr 19 bnr 12. Bryggen ligger nærmere jernbanesporet enn 30 m, og omfattes dermed av reglene i Jernbanelovens 10: Det er forbudt uten etter avtale med kjørevegens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter fra nærmest sports midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Jernbaneverket godkjenner restaurering og utvidelse av brygge, istandsetting av molo og utfylling av terreng som omsøkt og gir dispensasjon fra Jernbanelovens 10. Dispensasjonen innebærer ikke at andre tiltak kan igangsettes uten ny søknad. De omsøkte arbeidene må utføres slik at de ikke på noen måte skader jernbanen eller endrer jernbanens stabilitet. Det kan ikke påregnes at det gis erstatning fra togoperatør eller Jernbaneverket for påregnelige skader eller ulemper som skyldes nærhet til jernbanesporet. Alternative løsninger: Vurdering: Side 24 av 26

25 Sak 88/11 I følge retningslinjene i kommuneplanens arealdel bør det kunne dispenseres for utbedring av eksisterende brygger og etablering av ny der det legges opp til felles bruk av bryggeanlegg og samling av båtplasser til et felles anlegg. Omsøkte tiltak er planlagt som et fellesanlegg og er en kombinasjon av utbedring og nyanlegg. Steinmoloen skal utbedres ved at steiner som opp gjennom årene har sklidd ut skal stables opp igjen. Dette vil beskytte båtene mot vær og vind samtidig som badeplassen blir mer skjermet fra båttrafikken. Eksisterende brygge er i dårlig stand og er skjev. I tillegg er den i minse laget for litt større fritidsbåter. Samtidig som bryggen settes i stand ønskes en utvidelse i både bredde- og lengderetning. Da søkers nabo kjøpte seg større båt i fjor, ble det behov for å grave ut litt masse ved siden av eksisterende brygge, slik at båten kunne ligge inntil brygga. Denne massen ble da brukt til å fylle ut området mellom brygga og moloen. Dette ble gjort for at atkomsten til badeplassen skulle bli bedre. Tidligere var det bare stein og kratt her. For at massene ikke skulle vaskes ut igjen ble det laget en forstøtning mot vannet. Området mellom jernbanelinja og vannet, både på nordsiden og sørsiden av omsøkte tiltak, er skrått og består i hovedsak av kratt, noe som gjør det uframkommelig for de fleste. (Se vedlagte bilder). Det er foreløpig fem naboer som går sammen om å bygge omsøkte fellesanlegg. Det betyr at det lages båtplass for disse fem. Det bør stilles krav om at anlegget skal være tilgjengelig for allmennheten, det vil si at hvem som helst kan besøke brygga med båt. Søndre Land kommune har tidligere gitt dispensasjon til mindre fellesanlegg for 4 6 husstander. Tiltakshaver bør ilegges overtredelsesgebyr for utførte arbeider uten at nødvendig tillatelse foreligger, jf. SAK a). Det utførte tiltaket (fylling i standsonen) er ikke i samsvar med kommuneplanens bestemmelser, da det er byggeforbud i 50 meter sonen rundt Randsfjorden, og tiltaket krever dispensasjonsbehandling. Slik sett er overtredelsen alvorlig. Samtidig er det utførte arbeidet en del av et fellesanlegg, og retningslinjene til kommuneplanens arealdel legger opp til at det skal kunne gis dispensasjon for utbedringer og nyanlegg der det legges opp til felles bruk. I tilsvarende saker, som gjelder ulovligheter i strandsonen, har det vært gitt 50 % påslag på saksbehandlingsgebyret. Totalt behandlingsgebyr har da blitt ca kroner. Gebyrregulativet er endret, og det legges nå opp til at det skal brukes overtredelsesgebyr i stedet. Dersom gebyret skal harmonere med tidligere saker, vil overtredelsesgebyret ligge i størrelsesorden kroner. Konklusjon - forslag: Det varsles om at det vil bli gitt et overtredelsesgebyr for utførte arbeider i strandsonen uten at nødvendig tillatelse forelå, jf. SAK a). Overtredelsesgebyret fastsettes til kr ,-. Administrasjonen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, da retningslinjene til kommuneplanens arealdel legger opp til at det kan dispenseres for etablering av fellesanlegg. Side 25 av 26

26 Sak 88/11 Videre mener administrasjonen at fordelene ved å gi dispensasjon samlet sett er større enn ulempene. En gammel etablert båt- og badeplass rustes opp og vil være til nytte og glede for naboer i området videre framover. Anlegget bør kunne godkjennes på følgende vilkår: Anlegget er et felles anlegg for eiendommene gnr 7 bnr 10, 30, 46 og 81 samt gnr 19 bnr 12. Disse eiendommene har bruksrett over planovergang 136/578. I tillegg skal anlegget være tilgjengelig og kunne brukes av andre som kommer båtvegen. Det må ikke skiltes fra landsiden med Badeplass eller lignende som oppfordrer til bruk av planovergangen av andre enn de bruksberettigete. Jernbaneverket gir i brev av dispensasjon fra Jernbaneloven 10. Dispensasjonen innebærer ikke at andre tiltak kan igangsettes uten ny søknad. De omsøkte arbeidene må utføres slik at de ikke på noen måte skader jernbanen eller endrer jernbanens stabilitet. Det kan ikke påregnes at det gis erstatning fra togoperatør eller Jernbaneverket for påregnelige skader eller ulemper som skyldes nærhet til jernbanesporet. Anlegget skal ikke hindre fri ferdsel i strandsonen. Side 26 av 26