Resultater og fakta om integreringsarbeid i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold

Transkript

1 IMDi Øst Resultater og fakta om integreringsarbeid i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold

2 Innhold Bosettingssituasjonen i IMDis strategiske prioriteringer... 4 Bosetting... 5 Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting i region Øst i Antall bosatte flyktninger i Akershus i Antall bosatte flyktninger i Oslo i Antall bosatte flyktninger i Østfold i Antall bosatte flyktninger i Vestfold i Bosetting av enslige mindreårige Tilskudd til kommunene Integreringstilskudd Fylkesvis oversikt over integreringstilskudd, norsktilskudd og særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Østfold Akershus Vestfold Oslo Tilskudd til bosetting av personer med funksjonshemminger Kommunale utviklingsmidler (KUM) Kvalifisering og arbeid Introduksjonsprogrammet Overgang til arbeid og utdanning Norsk og samfunnskunnskap Gjennomføring og oppstart Jobbsjansen Arbeidsledighet blant innvandrere Områdesatsing Partnerskapskommuner Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Minoritetsrådgivere Frivillighet IMDis samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn Tilskudd til informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere i Ordningens del 2 - Aktiviteter knyttet til intensjonsavtaler mellom IMDi og frivillige organisasjoner Tilskudd til organisasjoners holdningsskapende/forebyggende arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Tilskudd til innsats for særlig utsatte grupper i

3 Faktapublikasjonen for gir kommunene i Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo en oversikt over status og resultater på en del av de områdene hvor IMDi samarbeider med kommunene. Gjennom å samle data på kommune og fylkesnivå, ønsker vi å gi et mer helhetlig bilde av integreringsarbeidet lokalt. I dag venter 5300 flyktninger, hvorav 700 barn, i norske asylmottak. Gjennomsnittlig ventetid er 9 måneder. Både ventetiden og køene vil øke hvis ikke kommunene bosetter flere. Det forutsetter at alle kommuner tar imot det antallet flyktninger IMDi anmoder om, og som er utarbeidet i samarbeid med KS. God bosetting fordrer gode boligløsninger, god norskopplæringen og tilpassede kvalifiseringstilbud. Oppgavene må løses som en permanent oppgave gjennom et planmessig, målrettet og langsiktig arbeid. I 2015 har fylkesmannen i Østfold på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) startet et prosjekt for å øke bosettingen i alle kommuner i Østfold. IMDi deltar i dette prosjektet der både KS, statlige aktører og frivillige organisasjoner deltar. Målet er at kommunene i Østfold skal imøtekomme IMDis anmodningstall. IMDi har store forventninger til dette arbeidet. Vi håper kommunene i regionen kan bruke denne publikasjonen både til å finne forbedringsområder i eget integreringsarbeidet og til å hente inspirasjon fra andre kommuner. IMDi arbeider med flere digitaliseringstiltak for å forbedre våre tjenester og tilgjengelighet. Denne faktapublikasjonen vil fra neste år bli erstattet av en nettløsning. Nettløsningen vil gi kommunene flere integreringsrelaterte indikatorer, tall og bedre styringsinformasjon. Det skal bli enkelt å sammenlikne geografiske enheter som kommuner og fylker. Nye nettløsninger krever tilpasninger, og for tiden foregår det tilpasninger mellom kommunenes fagsystemer og ny versjon av NIR (nasjonalt introduksjonsregister). Vi vil fortløpende melde om status på våre nettsider. Vi oppfordrer alle som er opptatt av integrering til å følge med på våre nettsider, imdi.no. Der finnes mer informasjon om aktiviteter, seminarer, tilskuddsordninger, regelverk og alt som inngår i IMDis oppgaveportefølje. Randi Kleven regiondirektør IMDi Øst 2

4 Bosettingssituasjonen i 2014 Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Gjennom avtalen inngått mellom regjeringen og Kommunesektorens organisasjon (KS) skal kommunene tilby plasser til flyktningene i For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. I 2014 gjorde kommunene en veldig god jobb med bosetting av flyktninger. Bare fra utgangen av 2013 til utgangen av 2014 økte bosettingen fra 6550 til Det er bosatt personer fra til sammen 54 ulike nasjoner. De tre største gruppene er eritreere, syrere og somaliere. Antall bosettingsklare flyktninger ved mottak har økt kraftig de siste årene. Ved utgangen av 2014 ventet personer med innvilget opphold på mottak på å flytte til en kommune. I gjennomsnitt ventet flyktningene i 8,3 måneder på å bli bosatt etter at de hadde fått innvilget opphold. Enslige mindreårige flyktninger ble bosatt raskest (2,9 måneder), mens enslige voksne ventet lengst (11 måneder). Figur 1 Antall bosettingsklare som ventet på mottak Begynnelsen av 2014 Utgangen av 2014 En gjensidig, forpliktende samarbeidsavtale mellom staten og kommunesektoren satte som mål å bosette flyktninger både i 2014 og i Selv om kommunene bosatte mange flyktninger i fjor, ble ikke målet nådd. Etterslepet gjør at flere må bli bosatt i år. I tillegg skal Norge ta imot flere overføringsflyktninger enn tidligere, og flere asylsøkere som kommer til Norge har krav på beskyttelse. Behovet i år er derfor økt til om lag personer. 3

5 IMDis strategiske prioriteringer IMDi har tre strategiske prioriteringer: Samarbeid med kommunene Samarbeid med sektormyndighetene Utvikling av IMDi som kompetansesenter IMDi skal utvikle seg videre som et kompetent, profesjonelt fagorgan og en etterspurt samarbeidspartner for kommunene og statlige sektormyndigheter. Kommunene Kommunene er IMDis viktigste samarbeidspartnere. Det er i kommunene innvandrerne bor, går på skole, arbeider og deltar i samfunnslivet for øvrig. IMDi skal styrke kommunenes arbeid med bosetting og kvalifisering av flyktninger og familiegjenforente, samt utvikling av tjenester for en mangfoldig befolkning. Sektormyndighetene IMDi skal bidra til at andre statlige sektormyndigheter oppnår sine mål. IMDi skal også bidra til å fremme samarbeidet mellom ulike statlige sektormyndigheter, slik at innsatsen overfor kommunene i arbeidet med integrering og mangfold blir mer koordinert. Kompetansesenter Som kompetansesenter skal IMDi arbeide helhetlig og systematisk for å øke kunnskapen om integrering og mangfold. Gjennom systematisk kunnskapsinnhenting om innvandrere skal IMDi gi faglige innspill og være premissleverandør for regjeringens utvikling av integrerings- og mangfoldspolitikk. IMDi skal formidle kunnskap om integrering og mangfold og gjøre den kjent og lett tilgjengelig for direktoratets viktigste samarbeidspartnere og befolkningen for øvrig. 4

6 Bosetting Anmodninger, vedtak og faktisk bosetting i region Øst i 2014 Bosettingsbehovet for region øst i 2014 var 2077 personer. Kommunene vedtok å bosette til sammen 1695 flyktninger. Det faktiske antallet flyktninger som ble bosatt i vår region var imidlertid Tabell 1 Anmodning Vedtak Bosatte* Akershus Oslo Østfold Vestfold Diagrammet under viser forholdet mellom antall anmodninger, antall vedtak og antall bosatte flyktninger for de fire fylkene: Figur Anmodning Vedtak Bosatte Akershus Oslo Østfold Vestfold *Tallene er hentet fra dataregisteret for utlendingsforvaltningen (DUF). Tallene viser personer bosatt i kalenderåret 2014 uavhengig av hvilket års kvote de ble bosatt på. Tallene inkluderer eventuelle familiegjenforente bosatt sammen med herboende fra mottak. Tallene inkluderer ikke personer som bodde privat før vedtak om bosetting ble fattet. Tallene kan derfor avvike noe fra fylkenes egne data. 5

7 Antall bosatte flyktninger i Akershus i 2014 Ved utgangen av 2014 bodde det personer i Akershus. I 2014 ble det bosatt 590 flyktninger i fylket. Oversikten viser hvor mange flyktninger som ble bosatt i Akershuskommunene i 2014, samt antall bosatte flyktninger per 1000 innbygger. Figur 3 Antall bosatte Bosatte pr 1000 innbygger 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0, ,40 0,20 0,00 Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger 6

8 Antall bosatte flyktninger i Oslo i 2014 Ved utgangen av 2014 bodde det personer i Oslo. I 2014 ble det bosatt 500 flyktninger i kommunen. Oversikten viser hvor mange flyktninger som ble bosatt i Oslos bydeler i 2014, samt antall bosatte flyktninger per 1000 innbygger. Figur 4 Antall bosatte Bosatte pr 1000 innbygger ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0, ,10 0,00 Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger 7

9 Antall bosatte flyktninger i Østfold i 2014 Ved utgangen av 2014 bodde det personer i Østfold. I 2014 ble det bosatt 229 flyktninger fordelt på 14 kommuner i fylket. Oversikten viser hvor mange flyktninger som ble bosatt i Østfold i 2014, samt antall bosatte flyktninger per 1000 innbygger. Figur 5 Antall bosatte Bosatte pr 1000 innbygger 70 2,80 2, ,40 2, ,00 1, ,60 1, ,20 1, ,80 0, , ,20 0 0,00 Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger 8

10 Antall bosatte flyktninger i Vestfold i 2014 Ved utgangen av 2014 bodde det personer i Vestfold. I 2014 ble det bosatt 282 flyktninger i fordelt på 13 kommuner i fylket. Oversikten viser hvor mange flyktninger som ble bosatt i Vestfold i 2014, samt antall bosatte flyktninger per 1000 innbygger. Figur 6 Antall bosatte Bosatte pr 1000 innbygger ,20 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger 9

11 Bosetting av enslige mindreårige I 2014 ble det bosatt 536 enslige mindreårige i Norge. Av disse ble 83 bosatt av Bufetat (var under 15 år ved ankomst Norge) og 453 av IMDi (over 15 år ankomst Norge). Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting var 2,9 måneder for de som ble bosatt av IMDi og på 3,0 måneder for de som ble bosatt av Bufetat. 114 enslige mindreårige ble bosatt i vår region. Disse fordelte seg slik: Figur 7 Fylke: Akershus Antall bosatte: 58 Bosettingskommuner Vestby, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Lørenskog, Skedsmo, Nes Oslo Antall bosatte: 22 Oslo Østfold Antall bosatte: 16 Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Halden Vestfold Antall bosatte: 18 Andebu, Holmestrand, Stokke, Horten, Tønsberg, Larvik, Sandefjord og Nøtterøy Det er behov for å bosette flere enslige mindreårige flyktninger i 2015 enn i Behovet for 2015 innebærer å bosette 700 enslige mindreårige flyktninger, noe som medfører økt behov for kommuneplasser og omsorgstiltak til denne gruppa i regionen. Vis ser nå noe økt ventetid fra vedtak til bosetting for denne gruppa. 10

12 Innvandrerbefolkningen Det er ganske stor variasjon i innvandrerbefolkningen i kommunene i regionen. Gjennomgående bor det flere innvandrere i bykommunene og i randkommunene rundt Oslo. Tallene er hentet fra SSB. Tabell 2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo og i Akershuskommunene per 1. januar 2015 i absolutte tall og prosent. Kommune Folketall Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Alle EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av folketallet Alle EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Oslo ,9 10,2 21,7 Hele Akershus ,9 8,2 9,7 Vestby ,5 7,1 7,5 Ski ,1 6,5 9,5 Ås ,6 9,6 10,9 Frogn ,2 6,7 4,5 Nesodden ,4 8,4 4,9 Oppegård ,5 6,7 7,7 Bærum ,5 9,5 10,0 Asker ,8 9,6 9,2 Aurskog- Høland ,4 8,1 3,3 Sørum ,2 9,2 7,0 Fet ,8 8,7 6,1 Rælingen ,4 7,6 13,8 Enebakk ,2 7,5 6,7 Lørenskog ,7 7,5 17,2 Skedsmo ,7 6,9 16,8 Nittedal ,0 7,4 7,6 Gjerdrum ,5 9,8 3,7 Ullensaker ,5 8,9 11,6 Nes ,0 6,3 4,7 Eidsvoll ,8 6,7 6,2 Nannestad ,7 9,5 7,1 Hurdal ,0 5,8 3,2 Hele landet ,6 6,9 8,7 11

13 Tabell 3 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Østfoldkommunene per 1. januar 2015 i absolutte tall og prosent Kommune Folketall Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Alle EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av folketallet Alle EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Hele Østfold ,2 6,0 9,1 Halden ,9 5,4 7,5 Moss ,3 6,8 12,5 Sarpsborg ,6 5,5 11,0 Fredrikstad ,4 5,4 10,1 Hvaler ,1 3,4 2,7 Aremark ,0 2,4 1,6 Marker ,7 5,2 3,6 Rømskog ,5 7,7 0,7 Trøgstad ,2 7,1 3,1 Spydeberg ,8 5,5 6,3 Askim ,0 6,8 13,2 Eidsberg ,7 7,7 8,0 Skiptvet ,1 6,8 3,3 Rakkestad ,2 6,5 6,7 Råde ,8 6,9 3,9 Rygge ,9 6,3 6,6 Våler ,2 8,8 3,4 Hobøl ,8 10,0 5,7 Hele landet ,6 6,9 8,7 12

14 Tabell 4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Vestfoldkommunene per 1. januar 2015 i absolutte tall og prosent. Kommune Folketall Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Alle EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av folketallet Alle EU/EØS,USA, Canada, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS Hele Vestfold ,9 6,4 6,5 Horten ,1 5,9 8,2 Holmestrand ,6 5,9 4,7 Tønsberg ,2 6,4 6,8 Sandefjord ,5 6,9 8,5 Larvik ,5 5,6 6,9 Svelvik ,6 8,3 3,3 Sande ,6 7,6 4,0 Hof ,2 6,2 1,9 Re ,2 6,1 4,1 Andebu ,0 7,4 3,6 Stokke ,6 7,2 5,4 Nøtterøy ,3 5,6 5,7 Tjøme ,3 7,6 3,6 Lardal ,5 4,7 2,8 Hele landet ,6 6,9 8,7 13

15 Tilskudd til kommunene Integreringstilskudd IMDi forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9 milliarder kroner. Over 99 prosent av midlene går til kommunene. Det viktigste tilskuddet er integreringstilskuddet. Tilskuddet omfatter ordinært integreringstilskudd år 1-5, barnehagetilskudd, skoletilskudd, eldretilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, ekstratilskudd for personer med funksjonshemminger 1 og 2. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Sats År-1 (2015) kr (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr (enslig voksen) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. 14

16 Fylkesvis oversikt over integreringstilskudd, norsktilskudd og særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger I 2014 det gitt kroner i integreringstilskudd til kommunene i region Øst. Videre mottok kommunene i regionen i alt kroner i norsktilskudd 1 og kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Østfold Østfoldkommunene mottok i alt kr i integreringstilskudd i Videre mottok kommunene i alt kroner i norsktilskudd og kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tabell 5 Kommune Integreringstilskudd Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Østfold Grunntilskudd, persontilskudd, resultattilskudd og tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak. 15

17 Akershus Akershuskommunene mottok i alt kr i integreringstilskudd i Videre mottok kommunene i alt kroner i norsktilskudd og kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tabell 6 Kommune Integreringstilskudd Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus

18 Vestfold Vestfoldkommunene mottok i alt kr i integreringstilskudd i Videre mottok kommunene i alt kroner i norsktilskudd og kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tabell 7 Kommune Integreringstilskudd Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Særskilt kommunalt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold Oslo Oslo kommune mottok Kr i integreringstilskudd i Videre mottok kommune kroner i norsktilskudd og kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger 17

19 Tilskudd til bosetting av personer med funksjonshemminger Det ble gitt kroner i tilskudd til bosetting av personer med funksjonshemminger i vår region. Dette tilskuddet, som er en del av integreringstilskuddsordningen, dekker ekstraordinære kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, personer med voldelig adferd og rusproblemer, alvorlige atferdsproblemer og liknende. Her er en oversikt over fordelingen av dette tilskuddet: Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Tabell 8 Kommune/Fylke Antall tilskudd 1 Sum tilskudd 1 Antall tilskudd 2 Sum tilskudd 2 Totalsum Oslo Akershus Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Lørenskog Nesodden Nittedal Oppegård Skedsmo Sum Akershus Vestfold Holmestrand Horten Larvik Sandefjord Nøtterøy Sum Vestfold Østfold Askim Halden Hvaler Moss Rygge Sarpsborg Sum Østfold Totalsum

20 Kommunale utviklingsmidler (KUM) Formålet med ordningen er å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid, med vekt på opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke nyankomnes innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet samt deres økonomiske selvstendighet. Prosjektene skal bidra til kunnskaps- og metodeutvikling som har overføringsverdi til øvrige kommuner. Følgende prosjekter er gitt støtte i 2015: Tabell 9 Bydel/ Kommune Bjerke Grorud Stovner Alna Tilskuddssum Alna Grünerløkka Gamle Oslo Frogner Skullerud Rosenhof VO Bærum Bærum Ski Lørenskog Ullensaker Larvik Larvik Prosjekt Videreføring av norskopplæring i bedrift gjennom aktivt markedsarbeid som styrker sammenheng mellom praksis og norskopplæring. Videreføring av program for økt sysselsetting, kvalifisering og bedrede levekår i Groruddalen. Utvidelse og implementering av Grünerløkka modellen, som styrker motivasjonsarbeid, arbeidsrettet norsk, og ulike tiltak for å øke overgang til arbeid. Videreføring av prosjektet som bedrer progresjon og måloppnåelse blant kvinner som har fødselspermisjon fra introduksjonsprogrammet samt bedrer overgang til arbeid blant deltagere med lavere utdanning. Videreføring av arbeidsrettet norskopplæring i Oslo Vest (Frogner, Nordre Aker, St. Hanshaugen, Ullern og Vestre Aker). Utvikling av et norsk- og yrkesrettet opplæringstilbud innenfor renholdsfag for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Utvikling av jobbsøker kurs for akademikere parallelt med norskopplæring i samarbeid med Søndre Nordstrand, Østensjø og Nordstrand (tiltak 3). Utvikling av et opplæringsløp mot fagbrev innen restaurantog matfag. Videreutvikling av et opplæringsløp tilpasset innvandrere med høy utdanning (tiltak 3). Utvikling av et opplæringsløp som styrker introduksjonsprogrammets deltagere til å fullføre og bestå grunnskole samt bidra til økonomisk selvstendighet. Videreutvikling av funn og resultater fra utarbeidelse av en håndbok om oppfølging og opplæring i praksisplass. Videreutvikling av prosjektet for Øvre Romerike som styrker samarbeid mellom VO, NAV og lokal næringsliv. Videreutvikling av metoder for å øke arbeidsretting blant deltagere med lavere utdanning og å styrke samarbeid med NAV og VO. Videreutvikling av prosjekt som tilpasser og effektiviserer norskopplæring for deltakere med høyere utdanning (tiltak 3). 19

21 Horten Sandefjord Sarpsborg Moss Fredrikstad SUM TOTAL Videreutvikling av målrettet kvalifisering av deltagere med lavere utdanning til arbeidslivet i samarbeid med NAV og VO. Videreutvikling for å styrke sammenhengen mellom norskopplæring og andre opplærings- og kvalifiseringstilbud. Videreutvikling av prosjektet som styrker arbeidsretting blant deltagere med lavere utdanning. Utvikling av et opplæringsløp som styrker norskopplæring blant deltagere med lavere utdanning. Videreutvikling av økt arbeidsrettet fokus for deltakere med lavere utdanning. Kvalifisering og arbeid Introduksjonsprogrammet Kommunenes introduksjonsprogram skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent av deltakerne skal gå over i arbeid eller utdanning på nivå videregående skole eller høyere, direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2014 var 44 prosent. Figuren på neste side viser andel deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram i den enkelte kommune i Resultater i kommunene med 4 eller færre deltakere som avsluttet, er unntatt offentlighet av hensyn til personvern, og derfor ikke med i oversikten. Resultatene som oppgis er for personer med rett og plikt til introduksjonsprogram. Deltakere som er i kategorien at kommunen kan velge å tilby introduksjonsprogram inngår ikke i resultatgrunnlaget. 20

22 Figur 8 Rælingen Nes (Akeshus) Spydeberg Stokke Sandefjord Asker Horten Larvik Ås Grunerløkka Lørenskog Nøtterøy Stovner Moss Grorud Ullern Sarpsborg Søndre Nordstrand Gamle Oslo Ski Bærum Skedsmo Bjerke Oslo samlet Østensjø Sagene Sande (Vestfold) Vestby St. Hanshaugen Alna Oppegård Fredrikstad Vestre Aker Nordre Aker Nesodden Frogner Nordstrand Tønsberg Andel over i arbeid/ utdanning direkte etter avsluttet program 14% 83% 80% 80% 80% 74% 73% 72% 67% 63% 59% 57% 56% 56% 55% 53% 52% 50% 50% 50% 49% 45% 45% 44% 43% 43% 40% 40% 38% 38% 35% 34% 31% 30% 29% 28% 24% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 100% I følge rapporter fra Rambøll og FAFO henger gode resultater i introduksjonsordningen sammen med at kommunen setter konkrete mål for ordningen, arbeidsretting av tiltakene, og godt samarbeid mellom de aktørene i kommunen som jobber med deltakerne i introduksjonsprogrammet. 21

23 Overgang til arbeid og utdanning Det er store variasjoner mellom fylkene i andelen som går over til arbeid og utdanning. Målet er at 55 prosent av deltakerne er i arbeid rett etter avsluttet introduksjonsprogram, og 70 prosent er i eller utdanning ett år etter avsluttet program. Oversikten under viser hvor mange prosent av deltakerne i fylket som oppnådde målsetningen om overgang til arbeid eller utdanning på nivå videregående skole eller høyere, direkte etter avsluttet introduksjonsprogram i Oversikten viser også andelen som gikk over til NAV-tiltak eller grunnskole direkte etter avsluttet program. Figur 9 Oslo 33% 10% 27% 4% Akershus 34% 19% 11% 7% Østfold 22% 26% 12% 8% Vestfold 23% 33% 19% 7% Nasjonalt 24% 18% 22% 11% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% % oppnådd målsetning om overgang til arbeid direkte etter avsluttet program % oppnådd målsetning om overgang til utdanning direkte etter avsluttet program % andel med overgang til NAV-tiltak, inkl. lønnstilskudd, etter avsluttet program % andel med overgang til grunnskole etter avsluttet program 22

24 Norsk og samfunnskunnskap - Gjennomføring og oppstart I 2014 var det om lag personer som deltok i opplæring og samfunnskunnskap. Siste måling viser at av menn som fikk opphold i 2011 med rett og plikt til norskopplæring, oppfylte 90 prosent plikten sin innen tre år. For kvinner som fikk opphold samme halvår, var resultatet 87 prosenten. En av forutsetning for å klare å gjennomføre norskopplæringen innen tre år er å komme raskt i gang. IMDi måler hvor raskt kommunenes nye innbyggere begynner i norskopplæringen. 78 prosent av kvinnene og 89 prosent av mennene som fikk opphold i 2013 hadde startet med opplæringen det første halvåret etter at de fikk oppholdstillatelse som ga rett og plikt. Jobbsjansen Formålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere. Programmene skal legge grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvhjulpenhet. Det er bevilget 87 millioner kroner over statsbudsjettet til Jobbsjansen i 2015, der 52 millioner går til prosjekter i vår region. Målgrupper for Jobbsjansen er alle innvandrere mellom år som er uten tilknytning til arbeidslivet, de som har behov for grunnleggende kvalifisering, og de som ikke omfattes av eksisterende ordninger. Prioritert målgruppe er ungdom og hjemmeværende kvinner som ikke er avhengige av sosialhjelp, men som blir forsørget av andre. IMDi samarbeider med de enkelte kommunene som har mottatt tilskudd. I 2015 er det 25 Jobbsjanseprosjekter i IMDi Øst, fordelt på 25 følgende kommuner/bydeler: Tabell 10 Prosjektittel Kommune/- bydel Innvilget tilskudd IMDi Øst Kvalifisering av innvandrere (kvinner og ungdom) Oslo bydel Sagene Ungdom ut i arbeid og utdanning (ungdom) Oslo bydel Gamle Oslo Jobbsjansen Søndre Nordstrand (Kvinner og ungdom) Oslo bydel Søndre Nordstrand Kvinner i fokus (kvinner) Oslo bydel Nordstrand

25 Jobbsjansen ungdom Oslo bydel St. Hanshaugen Jobbsjansen for ungdom Oslo bydel Alna Hjemmeværende kvinner fra husmor til arbeid Oslo bydel Alna Jobbsjansen Bydel Bjerke (kvinner) Oslo bydel Bjerke Ungdom i Jobbsjansen Oslo bydel Grorud Jobbsjansen for innvandrerkvinner - ESIS / NAV Grorud Oslo bydel Grorud Jobbsjansen Stovner (kvinner og ungdom) Oslo bydel Stovner Jobbsjansen Nav Grünerløkka (kvinner og ungdom) Oslo - Grünerløkka Jobbsjansen kvinner "Quo Vadis» Oslo - Grünerløkka Arbeidskvalifiserende norskkurs for innvandrerkvinner Bærum Kvinner i Lørenskog Lørenskog Jobbsjansen Ski kommune (kvinner og ungdom) Ski Jobbsjansen i Rælingen og Skedsmo kommune (kvinner Skedsmo og Rælingen (felles søknad) Jobbsjanse ungdom i Moss (Ungdom og langtids mottakere av sosialhjelp) Moss Jobbsjansen Fredrikstad (kvinner) Fredrikstad Jobbsjansen Sarpsborg (kvinner) Sarpsborg Ett skritt videre for alle (kvinner) Halden Kvinner ut i jobb - Nav Vestfold (kvinner) Sandefjord "Veien tilbake" - Nav Vestfold (ungdom) Sandefjord Jobbsjansen Nøtterøy Kommune (kvinner og ungdom) Nøtterøy Sum

26 Arbeidsledighet blant innvandrere Den registrerte ledigheten blant innvandrere var 6,7 prosent i november 2014, Dette er samme nivå som november året før. For resten av befolkningen var ledigheten uendret på 1,9 prosent. Endringene fra november 2013 til november 2014 i prosentandelen ledige i de forskjellige gruppene, var ganske små. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania, den minste av innvandrergruppene, hadde sterkest økning med 0,4 prosentpoeng. Samtidig gikk ledigheten blant innvandrere fra EU-landene både i øst og vest opp med 0,2 prosentpoeng. Det var ellers en redusert ledighet på 0,2 prosentpoeng blant innvandrere fra Asia og Afrika. I de øvrige gruppene var endringene helt marginale. Det er som tidligere, store forskjeller i ledighetsprosenten mellom de forskjellige innvandrergruppene. Innvandrere i den afrikanske gruppen hadde i likhet med tidligere år høyest registrert ledighet, med 12,9 prosent i 4. kvartal. Dernest kom innvandrere fra Asia, med 7,7 prosent helt ledige. Innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa hadde en ledighetsprosent på 7,3 prosent, mens gruppene fra Øst-Europa utenom EU og Latin-Amerika lå ganske likt med henholdsvis 6,7 og 6,8 prosent ledige. Som tidligere er det stor avstand mellom de nevnte og de øvrige innvandrergruppene. Blant innvandrere fra Vest-Europa lå ledigheten på 3,4 prosent og i gruppen fra Nord-Amerika og Oseania, 3,2 prosent. Innvandrere fra Norden hadde som vanlig lavest registrert ledighet med 2,8 prosent. Innvandrermenn hadde i alt en ledighet på 6,5 prosent i 4. kvartal Andelen for innvandrerkvinnene lå litt høyere, på 7,0 prosent. I befolkningen ellers var kjønnsforskjellen motsatt, det vil si en ledighet på 2,1 prosent blant menn og 1,7 prosent blant kvinner. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fortsatt en liten gruppe arbeidsledige, selv om den øker noe. I 4. kvartal 2014 bestod gruppen av litt over 1000 registrerte helt ledige. I denne befolkningsgruppen er majoriteten mellom 15 og 29 år, og blant dem var ledigheten på 4,9 prosent. Dette er 1,7 prosentpoeng høyere enn de jevnaldrende i den øvrige befolkningen, der 3,2 prosent var helt ledige. Samtidig er det 2,5 prosentpoeng lavere enn i innvandrergruppen i samme alder, hvor ledigheten var 7,4 prosent. For øvrig gikk ledigheten blant norskfødte med innvandrerforeldre ned med 0,4 prosentpoeng, mens det var en marginal nedgang på 0,1 prosentpoeng i befolkningen for øvrig og blant innvandrere i alderen år. I vår region er det Østfold som hadde høyest registrert ledighet blant innvandrere med 9,8 prosent av arbeidsstyrken i 4. kvartal Det var en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra 4. kvartal For Vestfold og Oslo har 25

27 arbeidsledigheten sunket med henholdsvis 0,3 og 0,5 prosentpoeng. Arbeidsledigheten blant innvandrere i Akershus steg med 0,1 prosentpoeng fra 4. kvartal Tabell 11: Registrerte helt arbeidsledige, etter innvandringsbakgrunn, to-delt landbakgrunn og bostedsfylke i prosent av arbeidsstyrken i hver gruppe. Totalt Befolkningen eksklusive innvandrere Innvandrere i alt Landgruppe 1 Landgruppe 2 Hele 2,6% 1,9% 6,7% 5,4% 8,4% landet Østfold 3,3% 2,3% 9,8% 6,3% 13,5% Akershus 2,4% 1,7% 5,8% 5,0% 6,8% Oslo 3,3% 2,0% 7,0% 5,2% 8,5% Vestfold 3,0% 2,3% 7,5% 5,8% 9,9% Landgruppe 1: EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl.tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Kilde: SSB 26

28 Områdesatsing I noen områder med store og sammensatte levekårsutfordringer går stat og kommune sammen om en ekstra innsats. Målet med områdesatsing er å utjevne levekårsforskjeller og stimulere til sosial inkludering i lokalsamfunnet og deltakelse i samfunnet for øvrig. Det foregår tre områdesatsinger i vår region: 1. Groruddalssatsingen er det største byløftet i nyere norsk historie. Målet er bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for Groruddalens befolkning. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside. IMDi har samordningsansvar for statlige aktører i programområde fire i Groruddalssatsingen, som omfatter tiltak innen oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering 2. Områdesatsing i indre Oslo øst: Satsingen ble igangsatt i 2014 hvor hovedmålet er å bedre levekår for befolkningen i området. Satsingen omfatter blant annet nærmiljøtiltak, tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, tilskudd til helsetjenester, sosiale tjenester og integreringstiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer arbeidet på statlig side. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside. IMDi ansvaret for forvaltningen av midler til integreringstiltak som er avsatt på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. 3. Handlingsprogram Oslo Sør skal bedre oppvekst- og levekår i Søndre Nordstrand. Målet er å forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og løse bomiljøutfordringer. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside. Noen resultater så langt fra Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør: Gjennom tiltaket Gratis kjernetid i barnehagen har deltagelse i barnehage for 4- og 5-åringer bosatt i Groruddalen og Søndre Nordstrand har økt med om lag 15 prosent. En evaluering av tiltaket som ble foretatt av FAFO og SSB i 2014, viser at tiltaket har hatt en positiv effekt på skoleprestasjonene til barn med innvandrerbakgrunn. Gjennom skoletiltaket obligatorisk forlenget skoledag i Groruddalssatsingen gis det 2 timer ekstra undervisning i uken i norsk og matematikk på utvalgte skoler. Det er dessuten igangsatt et flerårig skoleutviklingsprosjekt i 13 skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand for å bedre læringsresultatene. Ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand er det blitt igangsatt et forsøkstiltak med gratis deltids aktivitetsskole. Gjennom etablering av ulike folkehelsetiltak er det utviklet et lavterskeltilbud for risikogrupper i befolkningen generelt og i innvandrerbefolkningen spesielt. 27

29 Bydelene i Groruddalen har arbeidet med flere fysiske og sosiale tiltak for å bedre bo- og oppvekstmiljøer i utvalgte områder med levekårsutfordringer. Dette har blant annet ført til nye lekeplasser og parker, bibliotekstreff, felles julegrantenning, gatefester og kulturparade samt kurs i språk, lederutvikling for ungdom og kurs i hvordan bo sammen i borettslag. Det har det vært arbeidet med å bygge en bydelspark i hver bydel, utvikle sammenhengende grønne områder og turveier samt å ruste opp kulturmiljøet på Akergårdene for å skape nye møteplasser og fremme kulturaktiviteter. Gjennom tiltaket Ungdomsfyrtårn har alle bydelene i Groruddalen etablert et godt og variert ungdomstilbud. Det gis både statlig og kommunalt støtte til frivillig virksomhet i Groruddalsbydelene og bydel Søndre Nordstrand. Midlene har bidratt til økt aktivitet i regi av lokale lag og foreninger. 28

30 Partnerskapskommuner Som et ledd i satsingen på et helhetlig kommunalt integrerings- og mangfoldsarbeid inngikk IMDi i 2011 partnerskapsavtaler med 7 kommuner og 5 bydeler i Oslo. Gjennom partnerskapsavtalene ønsker IMDi Øst å: bidra til kommunenes utvikling og gjennomføring av en god og helhetlig integrerings- og mangfoldspolitikk. styrke kommunenes eierskap til arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering. fremme systematisk arbeid med kunnskapsutvikling og læring IMDis partnerskapskommuner/bydeler i region Øst er: Kommuner: Larvik Sandefjord Skedsmo Bærum Fredrikstad Ski Sarpsborg Bydeler i Oslo Stovner Alna Bjerke Søndre Nordstrand Grorud I tillegg inngikk IMDi en intensjonsavtale med Tønsberg kommune i Det er valgt ut fire hovedområder for samarbeidet: God måloppnåelse i bosettingsarbeidet God måloppnåelse i introduksjons- og kvalifiseringsarbeidet og økt sysselsetting blant innvandrerbefolkningen Gode og tilpassede tjenester til hele befolkningen Helhetlig arbeid med integrering i kommunene, der konkrete områder spesifiseres i aktivitetsplanen for det enkelte år IMDi Øst forplikter seg til å støtte opp om kommunens aktiviteter med kunnskap og kompetanse, formidle gode grep og bistå med sin kompetanse. Dette gjøres særlig gjennom møter og samlinger. Kommuner som har inngått partnerskapsavtale med IMDi Øst forplikter seg til å samarbeide om aktiviteter som nevnes i aktivitetsplanen samt å sette mål og utarbeide planer. Gjennom avtalene legges det opp til samarbeid med andre statlige aktører som NAV, Husbanken, BUF etat og Fylkesmannen. 29

31 Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet I Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (TVE/KLL) har IMDi ansvar for ti av tiltakene. IMDi Øst har blant annet ansvar for faglig oppfølging av integreringsrådgivere, minoritetsrådgivere og regionale koordinatorer ved IMDis regionskontor. I tillegg er koordinator for Kompetanseteamet ansatt i IMDi Øst. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet er en nasjonal rådgivende instans for hjelpeapparatet som gir veiledning i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Kompetanseteamet består av representanter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. E-post: kompetanseteamet@imdi.no Telefon: (kontortid). Integreringsrådgivere ved ambassadene Integreringsrådgiverne er IMDis spesialutsendinger ved utvalgte norske ambassader, og har spesialkompetanse på TVE/KLL-problematikk. De er en del av den konsulære bistanden som tilbys norske borgere i utlandet. De tilbyr også råd og veiledning til hjelpeapparatet i Norge, og aller helst før personen reiser ut av landet. Generelt er det begrenset hva norske myndigheter kan bistå med. Ved frykt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller for å bli etterlatt i utlandet, bør personen frarådes fra å reise. Liste over kontaktpersoner ved ambassadene Pakistan/ Afghanistan Jordan/Irak Kenya/Somalia Tyrkia/Iran Nina Karstensen Bjørlo Spesialutsending integreringssaker ved ambassaden i Islamabad E-post: Nina.Bjorlo@mfa.no Resepsjon: Mobiltlf Norsk tlf.linje: Merete Munch Spesialutsending integreringssaker ved ambassaden i Amman E-post: memu@mfa.no Resepsjon: +962 (0) Mobiltlf: Farrah Ghazanfar Spesialutsending integreringssaker ved ambassaden i Nairobi E-post: Farrah.Ghazanfar@mfa.no Resepsjon: Mobiltlf:+254 (0) Norsk tlf.linje: Farahnaz Bahrami Spesialutsending integreringssaker ved ambassaden i Ankara E-post: Farahnaz.Bahrami@mfa.no Resepsjon: Mobiltlf: Norsk tlf.linje:

32 Minoritetsrådgivere Ordningen med minoritetsrådgivere ble igangsatt i 2008 og vil videreføres ut 2016, i henhold til handlingsplanen for IMDis minoritetsrådgivere tjenestegjør ved ungdoms- og videregående skoler med en stor andel elever med minoritetsbakgrunn. Minoritetsrådgiverne inngår som en del av rådgivningstjenesten i skolen, men med en spesialfunksjon. De skal bidra med konkret rådgivning og oppfølging av enkeltelever i saker som gjelder tvangsekteskap og relatert problematikk, drive forebyggende arbeid bl.a. gjennom foreldresamarbeid, og sørge for kompetanseheving i skolen og andre aktuelle samarbeidspartnere. IMDi har minoritetsrådgiverne ved følgende skoler og institusjoner i Oslo, Akershus og Østfold: Oslo Akershus Østfold Bjørnholt vgs Etterstad vgs Hellerud vgs Holtet vgs Oslo Handelsgymnasium Kuben Sogn vgs Ulsrud vgs Rommen skole Nydalen vgs Fyrstikkaleén(8-13 skole) Frydenberg ungdomsskole Holmlia ungdomsskole Rud vgs, Bærum Bråtejordet ungdomsskole, Strømmen Romerike Veiledningssenter, Lillestrøm Askim ungdomsskole Mysen vgs Greåker vgs, Sarpsborg Regional koordinator IMDis seks regionale koordinatorer skal bidra til å styrke, samordne og forankre den regionale og lokale innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom tverrfaglige regionale kompetansenettverk. I 2014 ble Østlandsnettverket etablert i region Øst, bestående av representanter fra RVTS Øst, Bufetat Øst, UDi, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og regionalkoordinatorene i IMDi Indre Øst og IMDi Øst. Nettverket dekker fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hamar og Oppland. 31

33 Frivillighet IMDis samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner For å bidra til bedre integrering av personer med minoritetsbakgrunn, har IMDi inngått samarbeidsavtaler med syv landsdekkende frivillige organisasjoner. Avtalene skal bidra til integrering av minoritetsbefolkningen gjennom å informere om lokale aktiviteter, frivillig sektor, fremme sosialt fellesskap og bidra til å utvikle demokratisk kompetanse og deltakelse. Lokallagenes samarbeid med kommunale aktører er en svært viktig faktor for gjennomføring og opprettholdelse av tiltakene, ikke minst når det gjelder kontakt mellom de frivillige og målgruppen. IMDis samarbeidsavtaler: Prosjekt og mål: Frivillighet Norge Norges Fotballforbund Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Redd Barna Norges Røde Kors Den Norske Turistforening Inkludering i frivillig sektor: Bidra til et større etnisk mangfold blant medlemmer og aktive i frivillige organisasjoner. Inkludere minoritetsorganisasjoner i organisasjonsfellesskapet i Norge. En inkluderende fotballhverdag: Inkludering, og rekruttering med fokus på personer med innvandrerbakgrunn og samarbeid mellom klubb og kommuner. Folkevenn: Lavere terskel i kommunene for å bosette flyktninger gjennom praktisk inkluderingsarbeid lokalt. Flyktningeprosjektet: Egne tilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn for at de skal kunne bli integrert og delta i det norske samfunnet. Frivillig aktivitet for bosatte flyktningbarn og familier: Nylig bosatte flyktningbarn og familier blir inkludert i allerede eksisterende fritidsaktiviteter i nærmiljøet og nettverksbygging. Integrerings- og inkluderingstiltak: Norsktrening for voksne flyktninger og innvandrere, arbeidskvalifiserende aktiviteter og støtte til Stella Røde Kors Kvinnesenter i Oslo og Tønsberg Integrerings- og inkluderingstiltak: Stimulere lokalt aktivitetsnivå og engasjement for flyktninger og innvandrere. Bidra til at flere med minoritetsbakgrunn blir medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i DNT. Fremme toleranse mellom ulike grupper i befolkningen og motarbeide rasisme. 32

34 Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn Et variert organisasjonsliv er en viktig del av et mangfoldig samfunn, og innvandrerorganisasjoner er en naturlig del av frivilligheten i Norge. De er en ressurs for dem som deltar i organisasjonene og de er viktige som samarbeidspartnere for offentlige etater og myndigheter og for andre frivillige organisasjoner. I statsbudsjettet for 2015 er det foretatt en omlegging av tilskuddet til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. De 20 kommunene med størst befolkning med innvandrerbakgrunn, skal tildele midler til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet. Tilskuddet har frem til nå vært forvaltet av fylkeskommunene. I 2015 skal følgende kommuner forvalte tilskuddet: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Skedsmo, Fredrikstad, Sarpsborg, Tromsø, Skien, Sandefjord, Arendal, Tønsberg, Ålesund, Bodø, Gjøvik og Hamar. Endringen skal styrke lokal forankring og samarbeid mellom kommunene og innvandrerorganisasjoner. Det vil også medvirke til å styrke kommunenes ansvar i integreringsarbeidet, samt medvirke til å bygge opp enda mer kompetanse på integrering i kommunene. I 2015 er det satt av 10,05 mill. kroner til tilskuddsordningen. Det gis tilskudd til: 1) drift av lokale innvandrerorganisasjoner og 2) frivillig aktivitet i lokalsamfunnet. Støtte i 2014 I 2014 ble det tildelt i alt kroner gjennom denne ordningen. Av disse gikk kroner til driftsstøtte til lokale innvandrerorganisasjoner i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold. Det ble gitt driftsstøtte til 85 organisasjoner i de samme fylkene. Tilskuddene fordelte seg slik: Tabell 12 Driftsstøtte antall søknader antall tilskudd søknadssum tilskuddssum Oslo * Kr Akershus Kr Kr Vestfold Kr Kr Østfold Kr Kr *Oslo opererer ikke med søknadssum, men faste satser 2 Fem søkere oppga ikke søknadssum. 33

35 Det ble gitt aktivitetsstøtte til ulike aktiviteter i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold i regi av organisasjoner og andre lokale aktører. I de samme fylkene ble det tildelt kroner til formålet i Tilskuddene fordelte seg slik: Tabell 13 Aktivitetsstøtte antall søknader antall tilskudd søknadssum tilskuddssum Oslo Kr Akershus Kr Vestfold Kr Østfold Kr Noen søkte om flere tiltak i samme søknad. 34

36 Tilskudd til informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere i 2015 Ordningens del 1-8 organisasjoner i regionen har i år fått innvilget støtte til prosjekter for informasjon om det norske samfunnet rettet mot arbeidsinnvandrere og personer som ikke omfattes av introduksjonsordningen. Tabell 14 Organisasjon Tilskudd Prosjektet Mål/aktiviteter Sted Caritas Norge Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere Chinese Professionals In Norway Juridisk Rådgivning For Kvinner Kristent Interkulturelt Arbeid (Kia) NY LIN Likestilling Inkludering Og Nettverk Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Oslo PAWA Kompetansesent er for Innvandrere Jussambassadørprosjektet Informasjon og veiledning for arbeidsinnvandre re i Oslo Sentrum og Oslo Øst! Informasjons- og veiledningssenter. Bosatte arbeidsinnvandrere fra EØS land får individuell veiledning og samfunnsinfo gjennom møter, foredrag og kurs. Faglig støtte til sentrene i Bergen og Drammen. Videre bygging og forbedring av senteret. Bosatte arbeidsinnvandrere i Osloområdet får individuell veiledning og samfunnsinfo gjennom seminarer og samlinger. Videreføre train the trainers - modellen med jusambassadører som formidler rettighets-informasjon. Oppfølging og skolering av nye jusambassadører. Utvide samfunnsorienteringen i eksisterende norskkurs Ny i Norge Gir veiledning og informasjon om det norske samfunn til innvandrerkvinner gjennom kurs og foredrag Stella Røde Kors Kvinnesenter Arbeidsmarkedso rientering til arbeidsinnvandre re Informasjon og veiledning til afrikanske kvinner i Norge Stella Kvinnesenter gir veiledning, samfunnsinformasjon og kompetanseheving for kvinner gjennom blant annet praktikant- og mentorprogram. Orientere arbeidsinnvandrere om arbeidsforhold, regler i arbeidslivet, skatt, tilsyn mm Veiledning og informasjon til familiegjenforente om norske samfunnsforhold. Oslo, Drammen, Bergen, Porsgrunn, Ålesund, Stavanger Osloområdet Oslo Oslo Oslo, Groruddal en Oslo, Tønsberg og Skedsmo Oslo Oslo, Drammen, Lørenskog 35